NO341896B1

NO341896B1 - Intermediater for fremstilling av toverdige Smac mimetiske midler

Info

Publication number: NO341896B1
Application number: NO20085074A
Authority: NO
Inventors: Shaomeng Wang; Coleska Zaneta Nikolovska; Su Qiu; Dongguang Qin; Haiying Sun; Jianfeng Lu; Yuefeng Peng; Qian Cai
Original assignee: Univ Michigan Regents
Priority date: 2006-05-05
Filing date: 2008-12-04
Publication date: 2018-02-12
Also published as: BRPI0711326B8; DK2019671T3; KR20090009307A; JP2009536204A; ES2525585T3; US7960372B2; NZ572531A; AU2007248473A1; SI2019671T1; ZA200809496B; CA2651206C; KR101071516B1; CA2651206A1; WO2007130626A3; MX2008014140A; PT2019671E; CY1115808T1; PL2019671T3; IL195075A0; NO20085074L

Abstract

Oppfinnelsen vedrører toverdige Smac-mimetika som virker som inhibitorer av apoptoseproteiner. Oppfinnelsen vedrører også anvendelsen av disse mimetikaene til induksjon av apoptotisk celledød, og til sensitivisering av celler overfor induksjonsmidler for apoptose.

Description

Oppfinnelsens område

Denne oppfinnelsen er innen feltet medisinsk kjemi. Særlig vedrører oppfinnelsen intermediater for fremstilling av toverdige Smac mimetiske midler. De siste virker som inhibitorer av apoptoseproteiner. Beskrevet er også anvendelsen av disse mimetiske midler til å indusere eller sensibilisere celler for induksjonen av apoptotisk celledød.

Teknikkens stand

Den aggressive kreftcellefenotypen er resultatet av mange forskjellige genetiske og epigenetiske endringer som fører til deregulering av intracellulære signalveier (Ponder, Nature, 411:336 (2001)). Det som er felles for alle kreftceller, er imidlertid deres manglende evne til å utføre et apoptotisk program, og mangelen på passende apoptose på grunn av defekter i det normale apoptosemaskineriet som et kjennemerke for kreft (Lowe et al., Carcinogenesis, 21:485 (2000)). De fleste nyere kreftterapier, inkludert kjemoterapeutiske midler, bestråling og immunterapi, virker ved indirekte å indusere apoptose i kreftceller. Kreftcellers manglende evne til å utføre et apoptotisk program på grunn av defekter i det normale apoptotiske maskineriet, ledsages således ofte av en økning i resistens overfor kjemoterapi, stråling eller immunterapiindusert apoptose. Primær eller ervervet resistens hos humankreft av forskjellige opprinnelser overfor nåværende behandlingsfremgangsmåter som skyldes apoptosedefekter, er et stort problem innen nåværende kreftterapi (Lowe et al., Carcinogenesis, 21:485 (2000). Nåværende og fremtidige anstrengelser for å utforme og utvikle nye molekylmålspesifikke antikreftterapier for å forbedre overlevelse og livskvalitet til kreftpasienter, må følgelig omfatte strategier som spesifikt retter seg mot kreftcelleresistens overfor apoptose. I dette henseende utgjør det å sikte seg inn mot avgjørende negative regulatorer som spiller en sentral rolle i å inhibere direkte apoptose i kreftceller, en svært lovende terapeutisk strategi for ny antikreft-legemiddelutforming.

To klasser av sentrale negative regulatorer for apoptose er blitt identifisert. Den første klassen av regulatorer er Bcl-2-familien av proteiner, som eksemplifisert ved to sterke antiapoptotiske molekyler, Bcl-2- og Bcl-XL-proteiner (Adams et al., Science, 281:1322 (1998); Reed, Adv. Pharmacol., 41:501 (1997); Reed et al., J. Cell. Biochem., 60:23 (1996)). Terapeutiske strategier for å sikte seg inn mot Bcl-2- og Bcl-XL i kreft for å gjenopprette kreftcellesensitivitet og overvinne resistens hos kreftceller mot apoptose er blitt grundig gjennomgått (Adams et al., Science, 281:1322 (1998); Reed, Adv. Pharmacol., 41:501 (1997); Reed et al., J. Cell. Biochem., 60:23 (1996)). Flere laboratorier er interessert i å utforme småmolekylinhibitorer av Bcl-2 og Bcl-XL.

Den andre klassen av sentrale negative regulatorer for apoptose er inhibitoren av apoptoseproteiner (IAP-er) (Deveraux et al., Genes Dev., 13:239 (1999); Salvesen et al., Nat. Rev. Mol. Cell. Biol., 3:401 (2002)). Denne klassen omfatter slike proteiner som XIAP, cIAP-1, cIAP-2, ML-IAP, HIAP, KIAP, TSIAP, NAIP, survivin, livin, ILP-2, apollon og BRUCE.

IAP-proteiner undertrykker sterkt apoptose indusert av mange forskjellige apoptotiske stimuli, inkludert kjemoterapeutiske midler, stråling og immunterapi i kreftceller.

X-bundet IAP (XIAP) er den sterkeste inhibitoren ved undertrykking av apoptose blant alle IAP-medlemmene (Holcik et al., Apoptosis, 6:253 (2001); LaCasse et al., Oncogene, 17:3247 (1998); Takahashi et al., J. Biol., Chem., 273:7787 (1998); Deveraux et al., Nature, 388:300 (1997); Sun et al., Nature, 401:818 (1999); Deveraux et al., EMBO J., 18:5242 (1999); Asselin et al., Cancer Res., 61:1862 (2001)). XIAP spiller en nøkkelrolle i den negative reguleringen av apoptose både i dødsreseptormedierte og mitokondriemedierte Reaksjonsvei. XIAP virker som en sterk endogen apoptoseinhibitor ved direkte å binde og sterkt inhibere tre medlemmer av kaspasefamilien av enzymer, kaspase-3, -7, og -9 (Takahashi et al., J. Biol., Chem., 273:7787 (1998); Deveraux et al., Nature, 388:300 (1997); Sun et al., Nature, 401:818 (1999); Deveraux et al., EMBO J., 18:5242 (1999); Asselin et al., Cancer Res., 61:1862 (2001); Riedl et al., Cell, 104:791 (2001); Chai et al., Cell, 104:769 (2001); Huang et al., Cell, 104:781 (2001)). XIAP inneholder tre domener for baculovirusinhibitor av apoptosegjentakelse (BIR), samt en C-terminal RING-finger. Det tredje BIR-domenet (BIR3) retter seg selektivt mot kaspase-9, initiatorkaspasen i det mitokondriske Reaksjonsvei, mens linkerregionen mellom BIR1 og BIR2 inhiberer både kaspase-3 og kaspase-7 (Salvesen et al., Nat. Rev. Mol. Cell. Biol., 3:401 (2002)). Mens binding til XIAP forhindrer aktiveringen av alle tre kaspasene, er det åpenbart at interaksjonen med kaspase-9 er det kritiske for dens inhibering av apoptose (Ekert et al., J. Cell Biol., 152:483 (2001); Srinivasula et al., Nature, 410:112 (2001)). Ettersom XIAP blokkerer apoptose i nedstrømseffektorfasen, kan et punkt hvor flere signalveier nærmer seg hverandre, strategier rettet mot XIAP, vise seg å være spesielt effektivt for å overvinne resistens hos kreftceller mot apoptose (Fulda et al., Nature Med., 8:808 (2002); Arnt et al., J. Biol.

Chem., 277:44236 (2002)).

Selv om den nøyaktige rollen til XIAP i hver krefttype er langt fra fullstendig forstått, bygger det seg opp bevismateriale som indikerer at XIAP i stor grad overuttrykkes i mange typer kreft, og kan spille en viktig rolle i resistensen til kreftceller mot mange forskjellige nåværende terapeutiske midler (Holcik et al., Apoptosis, 6:253 (2001); LaCasse et al., Oncogene, 17:3247 (1998)).

XIAP-protein ble funnet å bli uttrykt i de fleste av NCI 60-humane kreftcellelinjene (Tamm et al., Clin. Cancer Res., 6:1796 (2000)). Analyse av tumorprøver hos 78 tidligere ubehandlede pasienter viste at de med lavere nivåer av XIAP hadde betydelig lengre overlevelsestid (Tamm et al., Clin. Cancer Res., 6:1796 (2000)). XIAP ble funnet å bli uttrykt i humant malignt gliom (Wagenknecht et al., Cell Death Differ., 6:370 (1999); Fulda et al., Nature Med., 8:808 (2002)). XIAP ble funnet å bli uttrykt i humane prostatakreftceller og å blokkere Apo2-ligand-/tumornekrosefaktorrelatert apoptose som induserer ligandmediert apoptose i prostatakreftceller i nærvær av mitokondriell aktivering (McEleny et al., Prostate, 51:133 (2002); Ng et al., Mol. Cancer Ther., 1:1051 (2002)). XIAP overuttrykkes i ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) hos pasienter og har vært implisert i patogenese av NSCLC (Hofmann et al., J. Cancer Res. Clin. Oncol., 128:554 (2002)). Ekspresjon av XIAP og mangel på nedregulering av XIAP etter behandling med cisplatin har vært implisert i cisplatinresistens ved human ovariekreft (Li et al., Endocrinology, 142:370 (2001); Cheng et al., Drug Resist. Update, 5:131 (2002)). Til sammen tyder disse dataene på at XIAP kan spille en viktig rolle for resistens til flere humankreftformer overfor nåværende terapeutiske midler.

Apoptose er ikke en enkeltprosess, snarere er den involvert i en rekke forskjellige, noen ganger sammenkoblede, signalveier som fører til cellenedbrytning.

Reaksjonsveiene involvert i en bestemt form for apoptose, avhenger av mange faktorer, slik som krenkelsen eller krenkelsene som initierer prosessen. Andre faktorer omfatter aktiveringen eller overaktiveringen av bestemte reseptorer, slik som aktiveringen av "død"-reseptorer ved hjelp av tumornekrosefaktor-alfa (TNFα), tumornekrosefaktorrelatert, apoptoseinduserende ligand (TRAIL eller Apo2L), eller FAS-ligand. En annen bestemmende faktor er celletypen som er involvert, ettersom forskjellige signalveier er påvist for såkalte type I- og type II-celler etter Fas- eller TNFα-reseptoraktivering.

TRAIL (Apo2L) er blitt påvist å være et selektivt og sterkt induksjonsmiddel for apoptose i kreftceller (men ikke normale celler) etter binding til enten den ene eller andre av to proapoptotiske TRAIL-reseptorer, TRAIL-R1 (eller DR4) (Pan et al., Science, 276:111 (1997)) eller TRAIL-R2 (KILLER eller DR5) (Wu et al., Nat. Genet., 17:141-143 (1997); Pan et al., Science, 277:815 (1997); Walczak et al., EMBO J., 16:5386 (1997)). Aktivering av de proapoptotiske dødsreseptorene ved hjelp av TRAIL induserer dannelsen av dødsinduserende signaliseringskompleks (DISC), som består av reseptor-FADD som en adaptor (Kischkel et al., Immunity, 12:611 (2000); Kuang et al., J. Biol. Chem., 275:25065 (2000)), og kaspase-8 som en initiatorkaspase. Så snart DISC er dannet, autoprosesseres kaspase-8 og aktiveres ved indusert proksimitet (Medema et al., EMBO J., 16:2794 (1997); Muzio et al., J. Biol., Chem., 273:2926 (1998)).

TRAIL har generert betydelig interesse som et potensielt kreftterapeutikum (French et al., Nat. Med., 5:146 (1999)) på grunn av selektiv målretting mot kreftceller, mens de fleste normale celler synes å være resistente overfor TRAIL (Ashkenazi et al., Science, 281:1305 (1998); Walczak et al., Nat. Med., 5:157 (1999)). Systemisk administrering av TRAIL har vist seg å være sikker og effektiv ved dreping av bryst- og tykktarmsxenotransplanterte tumorer og forlengelse av overlevelse hos mus (Walczak et al., Nat. Med., 5:157 (1999)). Selv om TRAIL kan drepe mange typer kreftceller spesifikt, oppviser mange andre TRAIL-resistens (Kim et al., Clin. Cancer Res., 6:335 (2000); Zhang et al., Cancer Res., 59:2747 (1999)). I tillegg er kreftceller blitt drept ved anvendelse av antistoffer (monoklonale eller polyklonale) som spesifikt gjenkjenner enten TRAIL-R1 eller TRAIL-R2.

Et stort antall mekanismer er blitt identifisert som potensielle faktorer som er ansvarlige for TRAIL-resistens. Slike mekanismer foreligger på en rekke nivåer, inkludert på reseptornivået, mitokondrienivået, postmitokondrienivået og DISC-nivået. For eksempel gjør tap av kaspase-8-ekspresjon (Teitz et al., Nat. Med., 6:529 (2000); Griffith et al., J.

Immunol., 161:2833 (1998)) eller høy ekspresjon av det cellulære FLICE-inhibitorproteinet (cFLIP) (Kim et al., Clin. Cancer Res., 6:335 (2000); Zhang et al., Cancer Res., 59:2747 (1999); Kataoka et al., J. Immunol. 161:3936 (1998)) kreftceller resistente overfor TRAIL. Yeh et al. har vist at cFLIP-manglende embryoniske musefibroblaster er særlig sensitive overfor reseptormediert apoptose (Yeh et al., Immunity, 12:533 (2000)). Flere spleisevarianter av cFLIP er kjent, inkludert en kort spleisevariant, cFLIP-S, og en lengre spleisevariant, cFLIP-L. Det er blitt påvist at cFLIP-manglende embryoniske musefibroblaster blir resistente overfor TRAIL-indusert apoptose som et resultat av retrovirus-mediert omforming av cFLIP-S (Bin et al., FEBS Lett., 510:37 (2002)).

Selv om TRAIL utgjør en potensielt lovende kandidat for tumorselektiv dødsreseptoraktivering (det vil si induserer apoptose fortrinnsvis i tumorceller, men ikke i normale vev), er mange kreftceller resistente overfor apoptoseinduserende legemidler, som omtalt ovenfor. Som et resultat av dette krever behandling med slike legemidler ofte sambehandling med bestråling og/eller cytotoksiske kjemikalier for å oppnå en terapeutisk effekt. Både stråling og kjemoterapi har imidlertid betydelige bivirkninger, og unngås vanligvis om mulig.

Det foreligger således et behov for et middel som selektivt og effektivt kan sensibilisere tumorceller overfor selektive apoptoseinduserende legemidler, slik som TRAIL eller TRAIL-reseptorantistoffer, uten også å sensibilisere omgivende normale celler. Et slikt middel ville også være anvendbart for å redusere eller forebygge legemiddelresistensen som vanligvis er forbundet med bruken av reseptormedierte apoptotiske kreftlegemidler, og ville således forbedre deres effektivitet og eliminere behovet for kombinasjonsterapier.

Nylig ble Smac/DIABLO (andre mitokondrieavledet aktivator av kaspaser) identifisert som et protein frigjort fra mitokondrier i cytosolen som respons på apoptotiske stimuli (Budihardjo et al., Annu. Rev. Cell Dev. Biol., 15:269 (1999); Du et al., Cell, 102:33 (2000)). Smac syntetiseres med en N-terminal, mitokondriell målrettingssekvens som fjernes proteolytisk under modning til det modne polypeptid. Smac ble påvist å interagere direkte med XIAP og andre IAP-er, og å ødelegge deres binding til kaspaser og lette kaspaseaktivering. Smac er en sterk endogen inhibitor av XIAP.

Eksperimentelle tredimensjonale (3D) strukturer med høy oppløsning av BIR3-domenet i XIAP i kompleks med Smac-protein og -peptid er nylig blitt bestemt (Sun et al., J. Biol. Chem., 275:36152 (2000); Wu et al., Nature, 408:1008 (2000)) (figur 1). Det N-terminale tetrapeptid Smac (Ala-Val-Pro-Ile eller AVPI (SEQ ID NO: 1)) gjenkjenner en overflatesprekk på BIR3-domenet til XIAP gjennom flere hydrogenbindingsinteraksjoner og van der Waals-kontakter. Interaksjonen mellom BIR3 og kaspase-9 er også blitt påvist å involvere fire rester (Ala-Thr-Pro-Phe, eller ATPF (SEQ ID NO: 2)) på aminoenden av den lille underenheten til kaspase-9 til den samme overflatesprekken på BIR3-domenet. Flere nyere studier har overbevisende vist at Smac fremmer den katalytiske aktiviteten til kaspase-9 ved å konkurrere med kaspase-9 om den samme bindingssprekken på overflaten til BIR3-domenet (Ekert et al., J. Cell Biol., 152:483 (2001); Srinivasula et al., Nature, 410:112 (2001)).

I motsetning til de fleste protein-proteininteraksjoner medieres Smac-XIAP-interaksjonen bare ved fire aminosyrerester på Smac-proteinet og en godt definert overflatesprekk på BIR3-domenet til XIAP. Kd-verdien for Smac-peptid AVPI (SEQ ID NO: 1) til XIAP (Kd = 0,4 µM) er hovedsakelig den samme som for det modne Smac-protein (Kd = 0,42 µM). Dette veldefinerte interaksjonssetet er ideelt for utforming av ikke-peptid, legemiddellignende småmolekyler som etterligner bindingen av Smac til XIAP.

Et cellepermeabelt Smac-peptid bestående av de første fire aminosyrerestene (AVPI (SEQ ID NO: 1)) i N-enden av Smac tetret til et bærerpeptid for å lette intracellulær avlevering, ble nylig påvist å sensibilisere forskjellige tumorceller in vitro og ondartede gliomceller in vivo overfor apoptose indusert ved hjelp av dødsreseptorligering eller cytotoksiske legemidler (Fulda et al., Nature Med., 8:808 (2002)). Det er viktig at dette Smacpeptidet sterkt økte antitumoraktiviteten til Apo2L/TRAIL i en intrakranial ondartet gliomxenotransplantatmodell in vivo. Fullstendig bekjempelse av etablerte tumorer og overlevelse for mus ble bare oppnådd etter kombinert behandling med Smac-peptider og Apo2L/TRAIL. Av betydning er det at Smac-peptid ikke har påvisbar toksisitet overfor normalt hjernevev.

En andre, nyere uavhengig studie viste også at peptider bestående av de første 4-8 aminosyrerestene i N-enden av Smac tetret til et annet bærerpeptid, økte induksjonen av apoptose og de langvarige antiproliferative effektene av forskjellige kjemoterapeutiske legemidler, inkludert paklitaxel, etoposid, SN-38 og doksorubicin, i MCF-7 og andre humanbrystkreftcellelinjer (Arnt et al., J. Biol. Chem., 277:44236 (2002). Denne studien viste overbevisende at XIAP og cIAP-1 er de primære molekylære mål for disse peptider i celler.

En tredje studie viste at et Smac-peptid av de første sju N-terminale restene tetret til polyarginin, gjenopprettet apoptosomaktiviteten og reverserte apoptoseresistensen i ikke-småcellelungekreft-H460-celler (Yang et al., Cancer Res., 63:831 (2003)). XIAP ble påvist å være ansvarlig for defekten i apoptosomaktivitet og undertrykkelse av kaspaseaktivitet hos H460-celler. Når det ble brukt i kombinasjon med kjemoterapi, fikk det cellepermeable Smac-peptidet tumorvekst til å gå tilbake in vivo med liten murin toksisitet. Til sammen tyder disse nyere uavhengige studiene sterkt på at et sterkt, stabilt, cellepermeabelt Smac-mimetisk middel kan ha stort terapeutisk potensial for behandlingen av human brystkreft og andre krefttyper.

Peptidbaserte inhibitorer er anvendbare redskaper for å belyse den antiapoptotiske funksjonen til IAP-er i kreftcellers respons på kjemoterapeutiske midler.

Peptidbaserte inhibitorer har imidlertid generelt iboende begrensinger som potensielt anvendbare terapeutiske midler. Disse begrensningene omfatter deres dårlige cellepermeabilitet og dårlige stabilitet in vivo. Faktisk måtte i disse tre publiserte studiene ved anvendelse av Smac-baserte peptidinhibitorer peptidene kondenseres til bærerpeptider for å gjøre dem forholdsvis cellepermeable.

I US publisert patentsøknad nr. 2005/0197403 beskrives dimere Smacmimetiske forbindelser med formel I:

hvor R<1>og R<1'>er valgt blant hydrogen, eventuelt substituert metyl og hydroksyl;

R<2>og R<2'>er valgt blant eventuelt substituert metyl og eventuelt substituert etyl;

R<3>og R<3'>er valgt blant CH2, NH, O og S;

R<4>og R<4'>er valgt blant CH og N;

R<5>-R<8>og R<5'>-R<8'>er valgt blant hydrogen, eventuelt hetero-, eventuelt substituert alkyl, eventuelt hetero-, eventuelt substituert alkenyl, eventuelt hetero-, eventuelt substituert alkynyl, eventuelt hetero-, eventuelt substituert aryl; og

L er en linker kovalent bundet til R<2>, R<5>, R<6>eller R<7>, med R<2'>, R<5'>, R<6'>eller R<7'>; eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Ovennevnte US 2005/0197403 beskriver mono- og dimeriske forbindelser som tydeligvis ikke er relatert til oppfinnelsen som definert i kravene.

Problemet som ligger til grunn for kravene er behovet for forbindelser som er nyttige mellomprodukter for fremstilling av IAP-inhibitorer som skisseres i avsnitt [0058] på side 21 i beskrivelsen. Løsningen som er tilveiebrakt er en forbindelse med formel XIII som definert i krav 1, hvor R<5c>er NCOR<8>eller NCO2R<8>. En fagmann på området ville ikke hatt noen grunn til å modifisere en forbindelse ifølge WO-A-2005/069894, WO-A-2006/010118 eller Sun et al., "Structure-Based Design of Potent, Conformationally Constrained Smac Mimetics ", Journal of The American Chemical Society, vol. 126, nr. 51, sider 16686-16687 og SI-S20 inneholdende en CH2-gruppe ved R<5c>for å komme frem til en forbindelse ifølge kravene, uten fordelen av etterpåklokskap fra foreliggende søknad.

For å overvinne de iboende begrensninger til peptidbaserte inhibitorer involverer den foreliggende oppfinnelse utformingen av toverdige, konformasjonsbegrensede Smac-mimetiske midler.

Oppsummering av oppfinnelsen

Oppfinnelsen er angitt i de vedlagte krav. Utførelsene av beskrivelsen som ikke faller innenfor rammen av de nevnte krav, er bare gitt for illustrerende formål og inngår ikke i den foreliggende oppfinnelse.

Det er generelt akseptert at den manglende evne hos kreftceller eller deres supporterceller til å gjennomgå apoptose som respons på genetiske lesjoner eller eksponering for apoptose induserende midler (slik som antikreftmidler og stråling), er en hovedfaktor ved utbrudd og progresjon av kreft. Induksjonen av apoptose i kreftceller eller deres supporterceller (f.eks. neovaskulære celler i tumorvaskulaturen) menes å være en universell virkningsmekanisme for praktisk talt alle de effektive kreftterapeutiske legemidlene eller strålingsterapiene på markedet eller som er i praktisk bruk i dag. Én grunn til en celles manglende evne når det gjelder å gjennomgå apoptose, er forøkt ekspresjon og akkumulering av IAP-er.

Den foreliggende beskrivelsen forutser at eksponering av dyr som lider av kreft eller andre hyperproliferative forstyrrelser eller sykdommer forbundet med dysregulering av apoptose for terapeutisk effektive mengder av legemiddel/dler (f.eks. små molekyler) som inhibere funksjonen(e) til IAP-er, vil drepe de sykdomsrammede cellene eller supportercellene fullstendig (de cellene hvis fortsatt overlevelse er avhengig av overaktiviteten til eller overekspresjonen av IAP-er) og/eller gjøre slike celler som en populasjon mer mottakelige for den celledødsinduserende aktivitet til terapeutiske kreftlegemidler eller strålingsterapier. Den foreliggende beskrivelse forutser at inhibitorer av IAP-er tilfredsstiller et ikke i møtekommet behov for behandlingen av flere krefttyper, enten når de administreres som monoterapi for å indusere apoptose i kreftceller som er avhengige av IAP-funksjon eller administreres i et tidsbestemt forhold sammen med andre celledødsinduserende terapeutiske kreftlegemidler eller strålingsterapier for å gjøre en større andel av kreftcellene eller de understøttende celler mottakelige for å utøve apoptoseprogrammet, sammenlignet med den tilsvarende andel av celler hos et dyr behandlet bare med det terapeutiske kreftlegemidlet eller strålingsterapien alene.

Kombinasjonsbehandling av dyr med en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse ifølge den foreliggende beskrivelsen og en kur med et antikreftmiddel eller stråling kan gi en større tumorrespons og klinisk fordel hos slike dyr sammenlignet med dem som behandles med forbindelsen eller antikreftlegemidler/stråling alene. Sagt på en annen måte ettersom forbindelsene senker den apoptotiske terskelen til alle celler som uttrykker IAP-er økes andelen av celler som med hell utøver apoptoseprogrammet som respons på den apoptose-induserende aktivitet til antikreftlegemidler/stråling. Alternativt kan forbindelsene ifølge den foreliggende beskrivelsen anvendes til å la administrering av en lavere, og derfor mindre toksisk, og mer tolererbar dose av et antikreftmiddel og/eller stråling gi den samme tumorrespons/kliniske fordel som den vanlige dosen av antikreftmidlet/strålingen alene. Ettersom dosene for alle godkjente antikreftlegemidler og strålingsbehandlinger er kjent, forutser den foreliggende beskrivelsen de forskjellige kombinasjoner av dem sammen med forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse. Ettersom forbindelsene ifølge den foreliggende beskrivelsen virker i det minste delvis ved å inhibere IAP-er, kan dessuten eksponeringen av kreftceller og supporterceller overfor terapeutisk effektive mengder av forbindelsene forbindes tidsmessig for å falle sammen med cellers forsøk på å utøve apoptoseprogrammet som respons på antikreftmidlet eller strålingsterapien. På det vis gir således administrering av sammensetningene ifølge den foreliggende beskrivelsen i forbindelse med visse tidsmessige forhold spesielt virkningsfulle terapeutiske praktiseringer.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører Smac-mimetiske midler som er anvendbare til å inhibere aktiviteten av IAP-proteiner og øke sensitiviteten til celler overfor induserende midler for apoptose. For eksempel er Smac-mimetiske midler forbindelser med formel II:

II hvor:

A1 og A1' er uavhengig valgt fra gruppen bestående av hydrogen, eventuelt substituert alkyl og Z;

A2 og A2' er uavhengig valgt fra gruppen bestående av hydrogen, eventuelt substituert alkyl og COR<1>, hvor A2 er fraværende når V er O, og A2' er fraværende når V' er O;

V og V' er uavhengig valgt fra gruppen bestående av N, CH og O;

W og W' er uavhengig valgt fra gruppen bestående av CH og N;

X og X' er uavhengig av hverandre eventuelt substituert C1-3-alkyl;

Y og Y' er uavhengig valgt fra gruppen bestående av CONR<1>, C(O)O, (CR<1>R<2>)1-3, hvor én eller flere CH2-grupper kan være erstattet med O, S eller NR<1>, eventuelt substituert aryl og eventuelt substituert heteroaryl;

D og D' er uavhengig valgt fra gruppen bestående av eventuelt substituert alkylenyl og (CR<1>R<2>)n-R<5a>-(CR<3>R<4>)m;

J og J' er uavhengig valgt fra gruppen bestående av eventuelt substituert alkylenyl og (CR<1>R<2>)p-R<5b>-(CR<3>R<4>)q;

T og T' er uavhengig valgt fra gruppen bestående av C=O, C=S, C=NR<1>, S, O, NR<1>, CR<1>R<2>, eventuelt substituert karbosyklisk ring, eventuelt substituert heterosyklisk ring, eventuelt substituert aryl og eventuelt substituert heteroaryl;

U og U' er uavhengig valgt fra gruppen bestående av hydrogen, NR<1>R<2>, OR<1>, SR<1>, eventuelt substituert alkyl og eventuelt substituert aryl;

n, m, p og q er uavhengig av hverandre 0-5;

hver R<1>er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, eventuelt substituert alkyl, eventuelt substituert karbosyklisk ring, eventuelt substituert heterosyklisk ring, eventuelt substituert aryl, eventuelt substituert heteroaryl og Z;

hver R<2>, R<3>og R<4>er uavhengig valgt fra gruppen bestående av hydrogen, eventuelt substituert alkyl, eventuelt substituert karbosyklisk ring, eventuelt substituert heterosyklisk ring, eventuelt substituert aryl og eventuelt substituert heteroaryl;

R<5a>og R<5b>er uavhengig valgt fra gruppen bestående av C=O, C=S, C=NR<1>, S, O, NR<1>og CR<1>R<2>; og

Z er en linker som kovalent forbinder én av A1, Y, D, J, T og U med én av A1', Y', D', J', T' og U';

eller farmasøytisk akseptable salter eller prodroger derav.

Beskrivelsen vedrører forbindelser representert ved formel II, som er inhibitorer av IAP-proteiner. Beskrivelsen vedrører anvendelsen av forbindelsene ifølge oppfinnelsen for å indusere apoptose i celler. Beskrivelsen vedrører også anvendelsen av forbindelsene for sensibilisering av celler overfor induserende midler for apoptose.

Forbindelsene er anvendbare til behandling, forbedring eller forebyggelse av forstyrrelser som gir respons på induksjon av apoptotisk celledød, f.eks. forstyrrelser kjennetegnet ved dysregulering av apoptose, inkludert hyperproliferative sykdommer, slik som kreft. Forbindelsene kan anvendes til å behandle, forbedre eller forebygge kreft som er kjennetegnet ved resistens overfor kreftterapier (f.eks. de som er kjemoresistente, strålingsresistente, hormonresistente og lignende). Forbindelsene kan anvendes til å behandle hyperproliferative sykdommer som er kjennetegnet ved overekspresjon av IAP-er.

Den foreliggende beskrivelsen tilveiebringer farmasøytiske preparater som omfatter en forbindelse med formel II i en terapeutisk effektiv mengde til å indusere apoptose i celler eller til å sensibilisere celler overfor induserende midler for apoptose.

Beskrivelsen tilveiebringer videre sett som omfatter en forbindelse med formel II og instruksjoner for administrering av forbindelsen til et dyr. Settene kan eventuelt inneholde andre terapeutiske midler, f.eks. antikreftmidler eller apoptose-modulerende midler.

Kort beskrivelse av tegningene

Figur 1 viser den kompetitive binding av Smac-mimetiske midler til XIAP BIR3-protein.

Figur 2 viser inhiberingen av cellevekst i MDA-MB-231-, MAMLE-3M-, SK-OV-3-og OVCAR-4-celler ved SH-164.

Figur 3 viser induksjonen av celledød i MDA-MB-231-, MAMLE-3M- og OVCAR-4-celler ved SH-164.

Figurene 4A-4C viser inhiberingen av cellevekst i MDA-MB-231-celler (A), MDA-MB-453-celler (B) og PC-3-celler (C) ved SH-164 i kombinasjon med TRAIL.

Figur 5 viser inhiberingen av cellevekst i MDA-MB-231-celler ved SH-164 i kombinasjon med cisplatin eller mitoksantron.

Figur 6 viser induksjon av apoptose ved SH-164 i MDA-MB-231-brystkreftcellelinje.

Nærmere beskrivelse av oppfinnelsen

Oppfinnelsen er angitt i de vedlagte krav. Utførelsene av beskrivelsen som ikke faller innenfor rammen av de nevnte krav, er kun gitt for illustrerende formål og inngår ikke i den foreliggende oppfinnelse. Den foreliggende beskrivelsen vedrører toverdige, konformasjonsbegrensede forbindelser representert ved formel II, som er mimetiske midler av Smac og virker som inhibitorer av IAP-er. Disse forbindelsene sensibiliserer celler overfor induserende midler for apoptose, og i noen tilfeller induserer de selv apoptose ved inhibering av IAP-er. Beskrivelsen vedrører derfor fremgangsmåter for sensibilisering av celler overfor induserende midler for apoptose, og fremgangsmåter for å indusere apoptose i celler, som omfatter å bringe cellene i kontakt med en forbindelse med formel II, alene eller i kombinasjon med et induksjonsmiddel for apoptose. Beskrivelsen vedrører videre fremgangsmåter for å behandle, forbedre eller forebygge forstyrrelser hos et dyr som gir respons på induksjon av apoptose, som omfatter å administrere til dyret en forbindelse med formel II og et induksjonsmiddel for apoptose. Slike forstyrrelser omfatter slike som er kjennetegnet ved en feilregulering av apoptose, og slike som er kjennetegnet ved overekspresjon av IAP-er.

Uttrykket "IAP-proteiner" henviser, slik det er brukt her, til hvilket som helst kjent medlem av inhibitor av apoptose-proteinfamilien, inkludert XIAP, cIAP-1, cIAP-2, ML-IAP, HIAP, TSIAP, KIAP, NAIP, survivin, livin, ILP-2, apollon og BRUCE.

Uttrykket "overekspresjon av IAP-er" henviser, slik det er brukt her, til et forhøyet nivå (f.eks. abnormt nivå) av mRNA-er som koder for et IAP-protein eller IAP-proteiner, og/eller til forhøyede nivåer av IAP-protein(er) i celler, sammenlignet med lignende tilsvarende ikke-patologiske celler som uttrykker grunnivåer av mRNA-er som koder IAP-proteiner, eller som har grunnivåer av IAP-proteiner. Fremgangsmåter for å påvise nivåene av mRNA-er som koder IAP-proteiner eller nivåer av IAP-proteiner i en celle, omfatter Western-blotting under anvendelse av IAP-proteinantistoffer, immunhistokjemiske fremgangsmåter og fremgangsmåter for nukleinsyreamplifikasjon eller direkte RNA-påvisning. Like så viktig som det absolutte nivået til IAP-proteiner i celler er for å bestemme at de overuttrykker IAP-proteiner, er også det relative nivået til IAP-proteiner i forhold til andre pro-apoptotiske signalmolekyler (f.eks. pro-apoptotiske Bcl-2-familieproteiner) i slike celler. Når likevekten mellom disse to er slik at de pro-apoptotiske signalmolekylene ville være tilstrekkelige til å få cellene til å utøve apoptoseprogrammet og dø, hvis det ikke hadde vært for nivåene til IAP-proteinene, ville cellene være avhengige av IAP-proteinene for deres overlevelse. I slike celler vil eksponering overfor en inhiberende effektiv mengde av en IAP-proteininhibitor være tilstrekkelig til å få cellene til å utføre apoptoseprogrammet og dø. Uttrykket "overekspresjon av et IAP-protein" henviser således også til celler som på grunn av de relative nivåer til proapoptotiske signaler og antiapoptotiske signaler gjennomgår apoptose som respons på inhiberende effektive mengder av forbindelser som inhiberer funksjonen til IAP-proteiner.

Uttrykkene "antikreftmiddel" og "antikreftlegemiddel" henviser, slik de er brukt her, til hvilke som helst terapeutiske midler (f.eks. kjemoterapeutiske forbindelser og/eller molekylære terapeutiske forbindelser), strålingsterapier eller kirurgiske intervensjoner som anvendes ved behandlingen av hyperproliferative sykdommer, slik som kreft (f.eks. hos pattedyr).

Uttrykket "prodroge" henviser, slik det er brukt her, til et farmakologisk inaktivt derivat av et moder-"legemiddel"-molekyl som krever biologisk omdannelse (f.eks. enten spontant eller enzymatisk) i det fysiologiske målsystemet for å frigi eller for å omdanne (f.eks. enzymatisk, fysiologisk, mekanisk, elektromagnetisk) prodrogen til det aktive legemidlet. Prodroger utformes for å overvinne problemer forbundet med stabilitet, toksisitet, mangel på spesifisitet eller begrenset biotilgjengelighet. Eksempelvise prodroger omfatter et aktivt legemiddelmolekyl i seg selv og en kjemisk maskeringsgruppe (f.eks. en gruppe som reversibelt undertrykker aktiviteten til legemidlet). Noen foretrukne prodroger er variasjoner eller derivater av forbindelser som har grupper som er avspaltbare under metabolske betingelser. Eksempelvise prodroger blir farmasøytisk aktive in vivo eller in vitro når de gjennomgår solvolyse under fysiologiske betingelser, eller gjennomgår enzymatisk nedbrytning eller annen biokjemisk omdannelse (f.eks. fosforylering, hydrogenering, dehydrogenering, glykosylering). Prodroger byr ofte på fordeler med løselighet, vevskompatibilitet eller forsinket frigivelse i pattedyrorganismer (se f.eks. Bundgard, Design of Prodrugs, s. 7-9, 21-24, Elsevier, Amsterdam (1985); og Silverman, The Organic Chemistry of Drug Design and Drug Action, s. 352-401, Academic Press, San Diego, CA (1992)).

Vanlige prodroger omfatter slike syrederivater som estere fremstilt ved omsetning av modersyrer med en egnet alkohol (f.eks. en lavere alkanol), amider fremstilt ved omsetning av modersyreforbindelsen med et amin, eller basiske grupper omsatt for å danne et acylert basederivat (f.eks. et lavere alkylamid).

Uttrykket "farmasøytisk akseptabelt salt" henviser, slik det er brukt her, til hvilket som helst salt (f.eks. erholdt ved omsetning med en syre eller base) av en forbindelse ifølge den foreliggende oppfinnelse som tolereres fysiologisk i måldyret (f.eks. et pattedyr). Salter av forbindelsene ifølge den foreliggende beskrivelse kan avledes fra uorganiske eller organiske syrer og baser. Eksempler på syrer omfatter saltsyre, hydrobromsyre, svovelsyre, salpetersyre, perklorsyre, fumarsyre, maleinsyre, fosforsyre, glykolsyre, melkesyre, salisylsyre, ravsyre, toluen-p-sulfonsyre, vinsyre, eddiksyre, sitronsyre, metansulfonsyre, etansulfonsyre, maursyre, benzosyre, malonsyre, sulfonsyre, naftalen-2-sulfonsyre, benzensulfonsyre og lignende. Andre syrer, slik som oksalsyre, kan anvendes selv om de ikke i seg selv er farmasøytisk akseptable, ved fremstillingen av salter som kan anvendes som mellomprodukter for å oppnå forbindelsene ifølge beskrivelsen og deres farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter.

Eksempler på baser omfatter hydroksider av alkalimetall (f.eks. natrium), hydroksider av jordalkalimetall (f.eks. magnesium), ammoniakk og forbindelser med formel NW4<+>, hvor W er C1-4-alkyl, og lignende.

Eksempler på salter omfatter acetat, adipat, alginat, aspartat, benzoat, benzensulfonat, bisulfat, butyrat, sitrat, kamferat, kamfersulfonat, syklopentanpropionat, diglukonat, dodekylsulfat, etansulfonat, fumarat, flukoheptanoat, glyserofosfat, hemisulfat, heptanoat, heksanoat, klorid, bromid, jodid, 2-hydroksyetansulfonat, laktat, maleat, mesylat, metansulfonat, 2-naftalensulfonat, nikotinat, oksalat, palmoat, pektinat, persulfat, fenylpropionat, pikrat, pivalat, propionat, suksinat, tartrat, tiocyanat, tosylat, undekanoat og lignende. Andre eksempler på salter omfatter anioner av forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse kompoundert med et egnet kation, slik som Na<+>, NH4<+>og NW4<+>(hvor W er en C1-4-alkylgruppe), og lignende. For terapeutisk anvendelse er salter av forbindelsene ifølge den foreliggende beskrivelse ansett som å være farmasøytisk akseptable. Salter av syrer og baser som er ikke-farmasøytisk akseptable, kan imidlertid også finne anvendelse, f.eks. ved fremstillingen eller rensingen av en farmasøytisk akseptabel forbindelse.

Uttrykket "terapeutisk effektiv mengde" henviser, slik det er brukt her, til den mengden av det terapeutiske midlet som er tilstrekkelig til å gi en forbedring av ett eller flere symptomer på en forstyrrelse, eller forebygge videreutvikling av en forstyrrelse, eller forårsake regresjon av forstyrrelsen. For eksempel henviser en terapeutisk effektiv mengde når det gjelder behandlingen av kreft, fortrinnsvis til den mengden terapeutisk middel som reduserer tumorveksthastigheten, reduserer tumormasse, reduserer antallet metastaser, øker tiden inntil tumorprogresjon eller øker overlevelsestiden med minst 5 %, fortrinnsvis minst 10 %, minst 15 %, minst 20 %, minst 25 %, minst 30 %, minst 35 %, minst 40 %, minst 45 %, minst 50 %, minst 55 %, minst 60 %, minst 65 %, minst 70 %, minst 75 %, minst 80 %, minst 85 %, minst 90 %, minst 95 % eller minst 100 %.

Uttrykkene "sensibilisere" og "sensibilisering" henviser, slik de er brukt her, til gjennom administreringen av et første middel (f.eks. en forbindelse med formel II), å gjøre et dyr eller en celle i et dyr mer mottakelig eller mer responsgivende for de biologiske effektene (f.eks. fremming eller retardasjon av et aspekt av cellulær funksjon, inkludert, celledeling, cellevekst, proliferasjon, invasjon, angiogenese eller apoptose) av et andre middel. Den sensibiliserende effekt av et første middel på en målcelle kan måles som forskjellen i den påtenkte biologiske effekt (f.eks. fremming eller retardasjon av et aspekt av cellulær funksjon inkludert cellevekst, proliferasjon, invasjon, angiogenese eller apoptose) som observeres etter administreringen av et andre middel sammen med eller uten administrering av det første midlet. Responsen til den sensitiviserte celle kan økes med minst 10 %, minst 20 %, minst 30 %, minst 40 %, minst 50 %, minst 60 %, minst 70 %, minst 80 %, minst 90 %, minst 100 %, minst 150 %, minst 200 %, minst 350 %, minst 300 %, minst 350 %, minst 400 %, minst 450 % eller minst 500 % i forhold til responsen i fravær av det første midlet.

Uttrykket "feilregulering av apoptose" henviser, slik det er brukt her, til en hvilken som helst forstyrrelse i evnen (f.eks. predisponering) til en celle når det gjelder å gjennomgå celledød via apoptose. Feilregulering av apoptose er forbundet med eller indusert av mange forskjellige tilstander, inkludert f.eks. autoimmune forstyrrelser (f.eks. systemisk lupus erythematosus, reumatoid artritt, implantat versus vert-sykdom, myasthenia gravis eller Sjøgrens syndrom), kroniske inflammatoriske tilstander (f.eks. psoriasis, astma eller Crohns sykdom), hyperproliferative forstyrrelser (f.eks. tumorer, B-celle lymfomer eller T-celle lymfomer), virusinfeksjoner (f.eks. herpes, papillom eller HIV) og andre tilstander, slik som osteoartritt og aterosklerose. Det bør legges merke til at når feilreguleringen induseres av eller er forbundet med en virusinfeksjon, kan virusinfeksjonen eventuelt være påvisbar på det tidspunktet feilreguleringen inntrer eller observeres. Det vil si at virusindusert feilregulering kan inntre selv etter at symptomer på virusinfeksjonen har forsvunnet.

Uttrykket "hyperproliferativ sykdom" henviser, slik det er brukt her, til hvilken som helst tilstand hvor en lokalisert populasjon av prolifererende celler hos et dyr ikke styres av de vanlige begrensningene for normal vekst. Eksempler på hyperproliferative forstyrrelser omfatter tumorer, neoplasmer, lymfomer og lignende. Et neoplasme sies å være godartet dersom det ikke gjennomgår invasjon eller metastase, og ondartet dersom det gjør enten det ene eller det andre av disse. En "metastatisk" celle betyr at cellen kan invadere og ødelegge kroppsstrukturer i nærheten. Hyperplasi er en form for celleproliferasjon som involverer en økning i celleantall i et vev eller organ uten betydelig endring i struktur eller funksjon. Metaplasi er en form for regulert cellevekst hvor én type fullstendig differensiert celle erstatter en annen type differensiert celle.

Den patologiske veksten av aktiverte lymfoidceller resulterer ofte i en autoimmun forstyrrelse eller en kronisk inflammatorisk tilstand. Slik det er brukt her, henviser uttrykket "autoimmun forstyrrelse" til hvilken som helst tilstand hvor en organisme produserer antistoffer eller immunceller som gjenkjenner organismens egne molekyler, celler eller vev. Eksempler på autoimmun forstyrrelser omfatter autoimmun hemolytisk anemi, autoimmun hepatitt, Bergers sykdom eller IgA-nefropati, cøliaki, kronisk utmattelsessyndrom, Crohns sykdom, dermatomyositt, fibromyalgi, implantat versus vert-sykdom, Graves sykdom, Hashimotos tyreoiditt, idiopatisk trombocytopenisk purpura, lichen planus, multippel sklerose, myasthenia gravis, psoriasis, reumatisk feber, reumatoid artritt, sklerodermi, Sjøgrens syndrom, systemisk lupus erythematosus, type 1 diabetes, ulcerøs kolitt, vitiligo og lignende.

Uttrykket "neoplastisk sykdom" henviser, slik det er brukt her, til hvilken som helst unormal vekst av celler som enten er godartet (ikke kreft) eller ondartet (kreft).

Uttrykket "antineoplastisk middel" henviser, slik det er brukt her, til hvilken som helst forbindelse som retarderer proliferasjonen, veksten eller spredningen av et målneoplasme (f.eks. ondartet).

Uttrykkene "forebygge", "forebyggende" og "forebyggelse" henviser, slik de er brukt her, til en reduksjon i forekomsten av patologiske celler (f.eks. hyperproliferative eller neoplastiske celler) hos et dyr. Forebyggelsen kan være fullstendig, f.eks. det totale fravær av patologiske celler hos et individ. Forebyggelsen kan også være delvis, slik at forekomsten av patologiske celler hos et individ er mindre enn det som ville ha forekommet uten den foreliggende oppfinnelse.

Uttrykket "apoptose-modulerende midler" henviser, slik det er brukt her, til midler som er involvert i modulering (f.eks. inhibering, reduksjon, økning, fremming) av apoptose. Eksempler på apoptose-modulerende midler omfatter proteiner som omfatter et dødt domene, slik som Fas/CD95, TRAMP, TNF RI, DR1, DR2, DR3, DR4, DR5, DR6, FADD og RIP. Andre eksempler på apoptose-modulerende midler omfatter TNF α, Fas-ligand, antistoffer mot Fas/CD95 og andre TNF-familiereseptorer, TRAIL (også kjent som Apo2-ligand eller Apo2L/TRAIL), agonister (f.eks. monoklonale eller polyklonale agonistiske antistoffer) for TRAIL-R1 eller TRAIL-R2, Bcl-2, p53, BAX, BAD, Akt, CAD, PI3-kinase, PP1 og kaspaseproteiner. Modulerende midler omfatter generelt agonister for og antagonister mot TNF-familiereseptorer og TNF-familieligander. Apoptose-modulerende midler kan være løselige eller membranbundne (f.eks. ligand eller reseptor). Foretrukne apoptose-modulerende midler er induserende midler for apoptose, slik som TNF eller en TNF-beslektet ligand, særlig en TRAMP-ligand, en Fas/CD95-ligand, en TNFR-1-ligand eller TRAIL.

Inhibitorene av IAP-er ifølge den foreliggende beskrivelse er forbindelser som har den generelle formel II:

II

hvor:

V og V' er uavhengig valgt fra gruppen bestående av N, CH og O;

W og W' er uavhengig valgt fra gruppen bestående av CH og N;

X og X' er uavhengig av hverandre eventuelt substituert C1-3-alkyl;

n, m, p og q er uavhengig av hverandre 0-5;

eller farmasøytisk akseptable salter eller prodroger derav.

I ett eksempel forbinder Z D med U'. I et ytterligere eksempel forbinder Z D med D'. I et ytterligere eksempel forbinder Z U med U'. I et ytterligere eksempel er n og m uavhengig valgt blant 0-4, slik at n m er 3 eller 4. I et ytterligere eksempel er p og q uavhengig valgt blant 0 og 1, slik at p q er 1. I et ytterligere eksempel er n og m uavhengig valgt blant 0-4, slik at n m er 3 eller 4, og p og q er uavhengig valgt blant 0 og 1, slik at p q er 1. I et ytterligere eksempel er T C=O. Ved I et ytterligere eksempel er U NR<1>R<2>. I et ytterligere eksempel er R<5b>CH2. I et ytterligere eksempel er Y CONH, W er CH, og V er N. I et ytterligere eksempel er A2 og A2' uavhengig valgt fra gruppen bestående av hydrogen og eventuelt substituert alkyl.

Inhibitorene av IAP-er kan være forbindelser med formel III:

hvor A1, A2, V, W, X, Y, D, J, Z, A1', A2', V', W', X', Y', D', J' og R<2>har betydningene som ovenfor, eller farmasøytisk akseptable salter eller prodroger derav.

I et annet bestemt eksempel er inhibitorene av IAP-er forbindelser med formel IV:

hvor A1, A2, V, W, X, Y, D, J, Z, T, U, A1', A2', V', W', X', Y', D', J', T' og U' har betydningene som ovenfor, eller farmasøytisk akseptable salter eller prodroger derav.

I et annet bestemt eksempel er inhibitorene av IAP-er forbindelser med formel V:

V

hvor A1, A2, V, W, X, Y, D, J, Z, A1', A2', V', W', X', Y', D', J', T', U' og R<2>har betydningene som ovenfor, eller farmasøytisk akseptable salter eller prodroger derav.

I et annet bestemt eksempel er mellomprodukter anvendbare for å lage IAP-er forbindelser med formel XIII:

hvor:

D" er (CR<1>R<2>)n-R<5c>-(CR<3>R<4>)m;

J er valgt fra gruppen bestående av eventuelt substituert alkylenyl og (CR<1>R<2>)p-R<5b>-(CR<3>R<4>)q;

T er valgt fra gruppen bestående av C=O, C=S, C=NR<1>, S, O, NR<1>, CR<1>R<2>, eventuelt substituert karbosyklisk ring, eventuelt substituert heterosyklisk ring, eventuelt substituert aryl og eventuelt substituert heteroaryl;

U er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, NR<1>R<2>, OR<1>, SR<1>, eventuelt substituert alkyl og eventuelt substituert aryl;

n, m, p og q er uavhengig valgt blant 0-5;

hver R<1>, R<2>, R<3>og R<4>er uavhengig valgt fra gruppen bestående av hydrogen, eventuelt substituert alkyl, eventuelt substituert karbosyklisk ring, eventuelt substituert heterosyklisk ring, eventuelt substituert aryl og eventuelt substituert heteroaryl;

R<5c>er valgt fra gruppen bestående av C=O, C=S, C=NR<1>, S, O, NR<1>, CR<1a>R<2a>, NCOR<8>og NCO2R<8>;

R<1a>og R<2a>er uavhengig valgt fra gruppen bestående av hydrogen, hydroksy, azido, eventuelt substituert alkyl, eventuelt substituert karbosyklisk ring, eventuelt substituert heterosyklisk ring, eventuelt substituert aryl og eventuelt substituert heteroaryl;

R<5b>er valgt fra gruppen bestående av O, S, NR<1>, CR<1>R<2>, C=O, C=S og C=NR<1>; R<7>er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, CO2R<7a>og COCH(R<7b>)N(R<7c>)CO2R<7a>;

R<7a>er valgt fra gruppen bestående av eventuelt substituert alkyl, eventuelt substituert karbosyklisk ring, eventuelt substituert heterosyklisk ring, eventuelt substituert aryl og eventuelt substituert heteroaryl;

R<7b>er eventuelt substituert C1-3-alkyl;

R<7c>er valgt fra gruppen bestående av hydrogen og eventuelt substituert alkyl; og

R<8>er valgt fra gruppen bestående av eventuelt substituert alkyl, eventuelt substituert karbosyklisk ring, eventuelt substituert heterosyklisk ring, eventuelt substituert aryl og eventuelt substituert heteroaryl.

I et ytterligere eksempel er R<7a>t-butyl. I et ytterligere eksempel er n 1, m er 2, R<5c>er NCO2R<8>, og R<8>er benzyl. I et ytterligere eksempel er R<5c>CR<1a>R<2a>, R<1a>er valgt fra gruppen bestående av hydroksy, azido og eventuelt substituert heteroaryl, og R<2a>er hydrogen.

Anvendbare alkylgrupper omfatter rettkjedede eller forgrenede C1-18-alkylgrupper, spesielt metyl-, etyl-, propyl-, isopropyl-, t-butyl-, sek.-butyl-, 3-pentyl- og 3-heksylgrupper.

Uttrykket "alkylenyl" henviser til et toverdig alkylradikal som inneholder én, to, tre eller fire sammenkoblede metylengrupper, som eksemplifisert av -(CH2)4-.

Anvendbare alkenylgrupper omfatter rettkjedede eller forgrenede C2-18-alkenylgrupper, spesielt etenyl, propenyl, isopropenyl, butenyl, isobutenyl og heksenyl.

Uttrykket "alkenylen" henviser, slik det er brukt her, til et toverdig radikal avledet fra et alken, som eksemplifisert ved -CH2CH=CHCH2-.

Anvendbare alkynylgrupper er C2-18-alkynylgrupper, spesielt etynyl-, propynyl-, butynyl- og 2-butynylgrupper.

Anvendbare sykloalkylgrupper er C3-8-sykloalkyl. Typiske sykloalkylgrupper omfatter syklopropyl, syklobutyl, syklopentyl, sykloheksyl, sykloheptyl, adamantyl og norbornyl.

Anvendbare arylgrupper omfatter C6-14-aryl, spesielt fenyl-, naftyl-, fenantrenyl-, antracenyl-, indenyl-, azulenyl-, bifenyl-, bifenylenyl- og fluorenylgrupper.

Anvendbare heteroarylgrupper omfatter tienyl, benzo[b]tienyl, nafto[2,3-b]tienyl, tiantrenyl, furyl, pyranyl, isobenzofuranyl, kromenyl, xantenyl, fenoksantenyl, 2H-pyrrolyl, pyrrolyl, imidazolyl, triazolyl, pyrazolyl, pyridyl, pyrazinyl, pyrimidinyl, pyridazinyl, indolizinyl, isoindolyl, 3H-indolyl, indolyl, indazolyl, purinyl, 4H-kinolizinyl, isokinolyl, kinolyl, ftalazinyl, naftyridinyl, kinoksalinyl, cinnolinyl, pteridinyl, karbazolyl, β-karbolinyl, fenantridinyl, akridinyl, perimidinyl, fenantrolinyl, fenazinyl, isotiazolyl, fenotiazinyl, isoksazolyl, furazanyl, fenoksazinyl, 1,4-dihydrokinoksalin-2,3-dion, 7-aminoisokumarin, pyrido[1,2-a]pyrimidin-4-on, 1,2-benzoisoksazol-3-yl, benzimidazolyl, 2-oksindolyl og 2-oksobenzimidazolyl. Når heteroarylgruppen inneholder et nitrogenatom i en ring, kan et slikt nitrogenatom være i form av et N-oksid, f.eks. et pyridyl-N-oksid, pyrazinyl-N-oksid, pyrimidinyl-N-oksid og lignende.

Eventuelle substituenter omfatter ett eller flere alkyl; halo; azido, haloalkyl; hydroksyl, alkynyl, sykloalkyl; heteroalkyl; heteroalkynyl; aryl som eventuelt er substituert med én eller flere lavere alkyl-, halo-, haloalkyl- eller heteroarylgrupper; aryloksy som eventuelt er substituert med én eller flere lavere alkyl-, haloalkyl- eller heteroarylgrupper; aralkyl; heteroaryl som eventuelt er substituert med én eller flere lavere alkyl-, haloalkyleller arylgrupper; heteroaryloksy som eventuelt er substituert med én eller flere lavere alkyl-, haloalkyl- eller arylgrupper; alkoksy; alkyltio; aryltio; amido; amino; acyloksy; arylacyloksy som eventuelt er substituert med én eller flere lavere alkyl-, haloalkyl- og arylgrupper; difenylfosfinyloksy som eventuelt er substituert med én eller flere lavere alkyl-, halo- eller haloalkylgrupper; heterosyklo som eventuelt er substituert med én eller flere lavere alkyl-, haloalkyl- eller arylgrupper; heterosykloalkoksy som eventuelt er substituert med én eller flere lavere alkyl-, haloalkyl- eller arylgrupper; delvis umettet heterosykloalkyl som eventuelt er substituert med én eller flere lavere alkyl-, haloalkyl- eller arylgrupper; delvis umettet heterosykloalkyloksy som eventuelt er substituert med én eller flere lavere alkyl-, haloalkyl- eller arylgrupper; og hvilken som helst kovalent linker (vide infra).

Anvendbare mettede eller delvis mettede, karbosykliske grupper er sykloalkylgrupper som definert ovenfor, samt sykloalkenylgrupper, slik som syklopentenyl, sykloheptenyl og syklooktenyl. Karbosykliske grupper omfatter også grupper som er kondensert med eventuelt substituerte arylgrupper, slik som tetralin.

Anvendbare halo- eller halogengrupper omfatter fluor, klor, brom og jod.

Anvendbare alkylaryl- og alkylheteroarylgrupper omfatter hvilken som helst av de ovenfor nevnte C1-18-alkylgrupper substituert med hvilken som helst av de ovenfor nevnte C6-14-arylgrupper eller heteroarylgrupper. Anvendbare betydninger omfatter benzyl, fenetyl og naftylmetyl.

Anvendbare haloalkylgrupper omfatter C1-10-alkylgrupper substituert med ett eller flere fluor-, klor-, brom- eller jodatomer, f.eks. fluormetyl-, difluormetyl-, trifluormetyl-, pentafluoretyl-, 1,1-difluoretyl-, klormetyl-, klorfluormetyl- og triklormetylgrupper.

Anvendbare heteroalkylgrupper omfatter C1-10-alkylgrupper som inneholder ett eller flere nitrogen-, oksygen- eller svovelatomer, f.eks. -CH2CH2OCH3-, -CH2OH-, -CH2CH2NH2- og -CH2CH2NHCH3-grupper.

Anvendbare heteroalkynylgrupper omfatter C2-18-alkynylgrupper som inneholder ett eller flere nitrogen-, oksygen- eller svovelatomer, f.eks. -CH2OCH2CCH.

Anvendbare alkoksygrupper omfatter oksygen substituert med én av C1-10-alkylgruppene nevnt ovenfor.

Anvendbare alkyltiogrupper omfatter svovel substituert med én av C1-10-alkylgruppene nevnt ovenfor. Også inkludert er sulfoksidene og sulfonene av slike alkyltiogrupper.

Anvendbare amidogrupper omfatter karbonylamido samt hvilket som helst C1-

6-acyl (alkanoyl) bundet til et aminonitrogen, f.eks. acetamido, propionamido, butanoylamido, pentanoylamido, heksanoylamido samt arylsubstituerte C2-6-substituerte acylgrupper.

Anvendbare acyloksygrupper er hvilket som helst C1-6-acyl (alkanoyl) bundet til en oksygruppe (-O-), f.eks. formyloksy, acetoksy, propionoyloksy, butanoyloksy, pentanoyloksy, heksanoyloksy og lignende.

Anvendbare arylacyloksygrupper omfatter hvilken som helst av arylgruppene nevnt ovenfor substituert på hvilken som helst av acyloksygruppene nevnt ovenfor, f.eks. 2,6-diklorbenzoyloksy-, 2,6-difluorbenzoyloksy- og 2,6-di-(trifluormetyl)benzoyloksygrupper.

Anvendbare aminogrupper omfatter -NH2, -NHR<11>og -NR<11>R<11>, hvor R<11>og R<12>er C1-10-alkyl- eller sykloalkylgrupper, som definert ovenfor.

Anvendbare mettede eller delvis mettede, heterosykliske grupper omfatter tetrahydrofuranyl-, pyranyl-, piperidinyl-, piperizinyl-, pyrrolidinyl-, imidazolidinyl-, imidazolinyl-, indolinyl-, isoindolinyl-, kinuklidinyl-, morfolinyl-, isokromanyl-, kromanyl-, pyrazolidinyl-, pyrazolinyl-, tetronoyl- og tetramoylgrupper.

Anvendbare arylengrupper omfatter C6-14-arylen, spesielt fenylen-, naftylen-, fenantrenylen-, antracenylen-, indenylen-, azulenylen-, bifenylen-, bifenylenylen- og fluorenylengrupper.

Anvendbare heteroarylengrupper omfatter disubstituerte heteroarylgrupper, slik som 2,5-tienylen, 2,4-imidazoylen og 1,3-triazolylen.

Gjennom hele beskrivelsen er grupper og eventuelle substituenter på disse valgt for å tilveiebringe stabile rester og forbindelser.

Kovalente linkere som kan anvendes ved oppfinnelsen, omfatter en hvilken som helst toverdig kovalent linker. Linkeren kan være en sammenhengende kjede med mellom 5 og 50 atomer. Linkeren har vanligvis en lengde fra ca. 5 Ångstrøm til ca. 100 Ångstrøm basert på bruk av standard bindingslengder og -vinkler. Mer foretrukket har linkeren en lengde fra ca. 10 Ångstrøm til ca. 50 Ångstrøm. I bestemte eksempler omfatter linkeren minst én aryl-, heteroaryl- eller heterosyklisk rest. I andre eksempler er linkeren symmetrisk. I andre eksempler er linkeren ikke-symmetrisk. Linkeren kan være hvilken som helst av de mange kjente homobifunksjonelle og heterobifunksjonelle linkere. Se f.eks. US patentskrifter nr. 7 001 989, 6 967 107, 6 921 669, 6 906 182, 6 887 952, 6 759 509, 6 521 431, 6 512 101, 5 880 270, 5 856 571, 5 824 805, 5 262 524, 5 258 498, 5 212 075, 5 165 923, 5 141 648.

I et annet eksempel kan linkeren omfatte en -COR<9a>- eller -R<9a>CO-gruppe bundet til hvilken som helst av A1, Y, D, J, T og U, og hvilken som helst av A1', Y', D', J', T' og U', hvor R<7a>er O, S eller NR<10a>, og R<10a>er hydrogen eller lavere alkyl. I dette eksemplet omfatter linkeren videre en gruppe bundet til R<9a>- i den første gruppen og CO- i den andre gruppen, som kan omfatte en eventuelt substituert alkylengruppe hvor hvilket som helst av karbonatomene i alkylengruppen kan være substituert med én eller flere O-, S-, NR<10a>-, arylen- og heteroarylengrupper. Eksempler på slike linkere omfatter:

.

I et annet eksempel kan linkeren omfatte en karbonylgruppe bundet til hvilken som helst av A1, Y, D, J, T og U, og hvilken som helst av A1', Y', D', J', T' og U', og kan videre omfatte en alkylen-, polyalkylen- eller aralkylglykolgruppe bundet til karbonylgruppene. Eksempler på slike glykoler omfatter polyoksyetylen, polyoksypropylen og blokkopolymerer av polyoksyetylen og polyoksypropylenglykol, dietylenglykol, trietylenglykol, tetraetylenglykol, dipropylenglykol, tioetylenglykol og pentaetylen-, heksaetylen-, heptaetylen-, oktaetylen-, nonaetylen- og dekaetylenglykoler. Bestemte eksempler på disse glykolene omfatter etylenglykol, 1,2-propylenglykol, 1,3-propandiol, 2,4-dimetyl-2-etylheksan-1,3,diol, 2,2-dimetyl-1,3-propandiol, 2-etyl-2-butyl-1,3-propandiol, 2-etyl-2-isobutyl-1,3-propandiol, 1,3-butandiol, 1,4-butandiol, 1,5-pentandiol, 1,6-heksandiol, 2,2-4-trimetyl-1,6-heksandiol, tiodietanol, 1,2-sykloheksandimetanol, 1,3-sykloheksandimetanol, 1,4-sykloheksandimetanol, 2,2,4,4-tetrametyl-1,3-syklobutandiol, p-xylylendiol, 2,3-naftalendiol og 2,7-naftalendiol. Eksempler på diaminoforbindelser omfatter 1,3-bis-(2,4-diaminofenoksy)-propan, 2,4-diamino-5-metylfenetol, 2,4-diamino-5-metylfenoksyetanol, 2,4-diaminodifenylamin, 2,4-diaminofenol, 2,4-diaminofenol, 2,4-diaminofenoksyetanol, 2,6-bis(2-hydroksyetoksy)-3,5-pyridindiamin, 2,6-diaminopyridin, 2,6-dimetoksy-3,5-pyridindiamin, 2-klor-5-nitro-n-hydroksyetyl-p-fenylendiamin, 2-klor-p-fenylendiamin, 2-aminometyl-paminofenol og 4,5-diamino-1-metylpyrazol. Eksempler på aminohydroksyforbindelser omfatter 2-amino-3-hydroksypyridin, 2-amino-3-nitrofenol, 2-amino-4-hydroksyetylaminoanisol, 2-amino-4-hydroksyetylaminoanisolsulfat og 2-amino-6-klor-4-nitrofenol.

I et annet eksempel kan linkeren omfatte en oksygen- eller aminogruppe bundet til hvilken som helst av A1, Y, D, J, T og U, og hvilken som helst av A1', Y', D', J', T' og U', og kan videre omfatte en disyre slik at det fås en diester, et diamid eller et esteramid. Eksempler på slike disyrer omfatter ravsyre, fumarsyre, adipinsyre og lignende.

I et annet eksempel omfatter linkeren en 1,2,3-triazol-4,5-en-gruppe som er innført ved sykloaddisjon av en propargylgruppe med en azidgruppe.

Linkeren anvendes til å forbinde to Smac-mimetiske forbindelser med hverandre i en toverdig struktur. De Smac-mimetiske forbindelsene som er knyttet sammen, kan være de samme eller forskjellige, og kan være en hvilken som helst Smac-mimetisk forbindelse som er kjent for å binde seg til IAP-er og inhibere interaksjonen mellom IAP-er og kaspaser. I ett eksempel er de Smac-mimetiske midlene konformasjonsmessig begrenset. I et annet eksempel inneholder de Smac-mimetiske midlene ikke noen naturlig forekommende aminosyrer. I et ytterligere eksempel inneholder de Smac-mimetiske midlene ikke noen peptidbindinger. Eksempler på kjente Smac-mimetiske forbindelser som er anvendbare som utgangsmaterialer omfatter de følgende:

I WO 2005/069888 beskrives Smac-peptidomimetiske forbindelser med formel VI:

eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller prodroge derav, hvor:

R1 er C1-2-alkyl eller C1-2-haloalkyl;

R2 er forgrenet eller uforgrenet alkyl eller sykloalkyl, eller substituert eller usubstituert aryl, alkylaryl, heteroaryl eller alkylheteroaryl;

R3 er forgrenet eller uforgrenet alkyl eller sykloalkyl, eller substituert eller usubstituert aryl, alkylaryl, heteroaryl eller alkylheteroaryl;

Y er (CH2)0-3, hvor ett eller flere karbonatomer kan være erstattet med ett eller flere heteroatomer valgt blant oksygen, svovel og nitrogen, og ett eller flere hydrogenatomer i CH2-grupper kan være erstattet med et forgrenet eller uforgrenet alkyl eller syklisk alkyl, eller substituert eller usubstituert aryl, alkylaryl, heteroaryl eller alkylheteroaryl; og

Z er CONH, CH2O, NHCO, (CH2)1-4, (CH2)1-3CONH(CH2)0-3, (CH2)1-3S(CH2)0-3, (CH2)1-3NH(CH2)0-3, (CH2)1-3NHCO(CH2)0-3, (CH2)1-3NHSO2(CH2)0-3, (CH2)1-3NHC(O)NH(CH2)0-3, (CH2)1-3NHC(S)NH(CH2)0-3 eller (CH2)1-3NR'(CH2)0-3, hvor R' er forgrenet eller uforgrenet alkyl eller sykloalkyl, eller substituert eller usubstituert aryl, alkylaryl, heteroaryl eller alkylheteroaryl.

I WO 2005/069894 beskrives Smac-mimetiske forbindelser med formel VII:

eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller prodroge derav, hvor:

R1 er C1-2-alkyl eller C1-2-haloalkyl;

X er CONH, CH2O, CH2NH, CH2S eller (CH2)1-3;

Y1 er (CH2)1-5, hvor ett eller flere karbonatomer kan være erstattet med ett eller flere heteroatomer valgt blant oksygen, svovel og nitrogen, og ett eller flere hydrogenatomer i CH2-grupper kan være erstattet med et forgrenet eller uforgrenet alkyl eller syklisk alkyl, eller substituert eller usubstituert aryl, alkylaryl, heteroaryl eller alkylheteroaryl;

Y2 er (CH2)1-5, hvor ett eller flere karbonatomer kan være erstattet med ett eller flere heteroatomer valgt blant oksygen, svovel og nitrogen, og ett eller flere hydrogenatomer i CH2-grupper kan være erstattet med et forgrenet eller uforgrenet alkyl eller syklisk alkyl, eller substituert eller usubstituert aryl, alkylaryl, heteroaryl eller alkylheteroaryl; og

I WO 2006/010118 beskrives Smac-mimetiske forbindelser med formel VIII:

VIII

eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller prodroge derav, hvor:

A er NR1R2 eller N<+>R1R2R3;

R1, R2 og R3 er uavhengig hydrogen eller eventuelt substituert C1-8-alkyl, C2-8-alkenyl eller C2-8-alkynyl, hvor ett eller flere karbonatomer kan være erstattet med C=O, C=S eller et heteroatom valgt blant O, S og N, og ett eller flere hydrogenatomer i CH-, CH2-eller CH3-grupper kan være erstattet med fluor, et forgrenet eller uforgrenet alkyl eller sykloalkyl, et eventuelt substituert aryl, alkylaryl, heteroaryl eller alkylheteroaryl, eller OR<4>, SR<4>eller NR<4>R<5>;

R4 og R5 er uavhengig hydrogen eller eventuelt substituert C1-4-alkyl, C2-5-alkenyl eller C2-5-alkynyl, hvor ett eller flere karbonatomer kan være erstattet med et heteroatom valgt blant O, S og N, eller eventuelt substituert aryl, alkylaryl, heteroaryl eller alkylheteroaryl; eller

hvilke som helst to av R1, R2 og R3 danner sammen med nitrogenatomet som de er bundet til, en heterosyklisk gruppe hvor ett eller flere karbonatomer kan være erstattet med C=O, C=S eller et heteroatom valgt blant O, S og N, med det forbehold at heteroatomet er atskilt fra nitrogenatomet med minst to karbonatomer;

B er eventuelt substituert C1-4-alkyl, C2-4-alkenyl eller C2-4-alkynyl, hvor ett eller flere hydrogenatomer kan være erstattet med fluor;

U er CONH, C(O)O, C(S)O, C(S)NH, C(NH)NH eller (CH2)1-5, hvor ett eller flere karbonatomer kan være erstattet med et heteroatom valgt blant O, S og N;

V og W er uavhengig (CH2)1-5, hvor ett eller flere karbonatomer kan være erstattet med C=O, C=S eller et heteroatom valgt blant O, S og N, og ett eller flere hydrogenatomer i CH2-grupper kan være erstattet med et forgrenet eller uforgrenet alkyl eller sykloalkyl, et eventuelt substituert aryl, alkylaryl, heteroaryl eller alkylheteroaryl, eller OR4, SR4 eller NR4R5;

X er eventuelt substituert C1-18-alkyl, C2-18-alkenyl, C2-18-alkynyl, aryl eller heteroaryl, hvor ett eller flere karbonatomer kan være erstattet med C=O, C=S eller et heteroatom valgt blant O, S og N, og ett eller flere hydrogenatomer i CH-, CH2- eller CH3-grupper kan være erstattet med et forgrenet eller uforgrenet alkyl eller sykloalkyl, et eventuelt substituert aryl, alkylaryl, heteroaryl eller alkylheteroaryl, eller OR4, SR4 eller NR4R5;

Y er CH eller N;

Z er CH2, C=O, C=S, CHSR, CHOR eller CHNR; og

R er hydrogen eller eventuelt substituert C1-4-alkyl, C2-4-alkenyl eller C2-4-alkynyl.

I US publisert patentsøknad nr. 2005/0234042 beskrives forbindelser ifølge formel IX:

hvor:

R1 er H, C1-C4-alkyl, C1-C4-alkenyl, C1-C4-alkynyl eller C3-C10-sykloalkyl som er usubstituert eller substituert;

R2 er H, C1-C4-alkyl, C1-C4-alkenyl, C1-C4-alkynyl eller C3-C10-sykloalkyl som er usubstituert eller substituert;

R3 er H, -CF3, -C2F5, C1-C4-alkyl, C1-C4-alkenyl, C1-C4-alkynyl, -CH2-Z; eller R2 og R3 danner sammen med nitrogenatomet en het-ring;

Z er H, -OH, F, Cl, -CH3, -CF3, -CH2Cl, -CH2F eller -CH2OH;

R4 er rettkjedet eller forgrenet C1-C16-alkyl, C1-C16-alkenyl, C1-C16-alkynyl eller –C3-C10-sykloalkyl, -(CH2)1-6-Z1, -(CH2)0-6-aryl og -(CH2)0-6-het, hvor alkyl, sykloalkyl og fenyl er usubstituert eller substituert;

Z1 er -N(R8)-C(O)-C1-C10-alkyl, -N(R8)-C(O)-(CH2)1-6-C3-C7-sykloalkyl, -N(R8)-C(O)-(CH2)0-6-fenyl, -N(R8)-C(O)-(CH2)1-6-het, -C(O)-N(R9)(R10), -C(O)-O-C1-C10-alkyl, -C(O)-O-(CH2)1-6-C3-C7-sykloalkyl, -C(O)-O-(CH2)0-6-fenyl, -C(O)-O-(CH2)1-6-het, -O-C(O)-C1-C10-alkyl, -O-C(O)-(CH2)1-6-C3-C7-sykloalkyl, -O-C(O)-(CH2)0-6-fenyl, -O-C(O)-(CH2)1-6-het, hvor alkyl, sykloalkyl og fenyl er usubstituert eller substituert;

het er en 5-7-leddet, heterosyklisk ring som inneholder 1-4 heteroatomer valgt blant N, O og S, eller et 8-12-leddet, kondensert ringsystem som omfatter minst én 5-7-leddet, heterosyklisk ring som inneholder ett, to eller tre heteroatomer valgt blant N, O og S, hvor den heterosykliske ringen eller det kondenserte ringsystemet er usubstituert eller substituert på et karbon- eller nitrogenatom;

R8 er H, -CH3, -CF3, -CH2OH eller -CH2Cl;

R9 og R10 er hver uavhengig H, C1-C4-alkyl, C3-C7-sykloalkyl, -(CH2)1-6-C3-C7-sykloalkyl, -(CH2)0-6-fenyl, hvor alkyl, sykloalkyl og fenyl er usubstituert eller substituert; eller R9 og R10 danner sammen med nitrogenatomet het;

R5 er H, C1-C10-alkyl, aryl, fenyl, C3-C7-sykloalkyl, -(CH2)1-6-C3-C7-sykloalkyl, -C1-C10-alkylaryl, -(CH2)0-6-C3-C7-sykloalkyl-(CH2)0-6-fenyl, -(CH2))0-4CH-((CH2)1-4-fenyl)2, -(CH2)0-6-CH(fenyl)2, -indanyl, -C(O)-C1-C10-alkyl, -C(O)-(CH2)1-6-C3-C7-sykloalkyl, -C(O)-(CH2)0-6-fenyl, -(CH2)0-6-C(O)-fenyl, -(CH2)0-6-het, -C(O)-(CH2)1-6-het; eller R5 er en rest av en aminosyre, hvor alkyl-, sykloalkyl-, fenyl- og arylsubstituentene er usubstituert eller substituert;

U er som vist i strukturformel X:

hvor:

n = 0-5;

X er -CH eller N;

Ra og Rb er uavhengig et O-, S- eller N-atom, eller C0-8-alkyl, hvor ett eller flere av karbonatomene i alkylkjeden kan være erstattet med et heteroatom valgt blant O, S og N, og hvor alkylet kan være usubstituert eller substituert;

Rd er valgt blant: (a) -Re-Q-(Rf)p(Rg)q eller (b) Ar1-D-Ar2;

Rc er H, eller Rc og Rd kan til sammen danne et sykloalkyl eller het, hvor, dersom Rd og Rc danner et sykloalkyl eller het, R5 er bundet til den dannede ring ved et C-eller N-atom;

p og q er uavhengig 0 eller 1;

Re er C1-8-alkyl eller alkyliden, og Re kan være usubstituert eller substituert; Q er N, O, S, S(O) eller S(O)2;

Ar1 og Ar2 er substituert eller usubstituert aryl eller het;

Rf og Rg er hver uavhengig H, -C1-C10-alkyl, C1-C10-alkylaryl, -OH, -O-C1-C10-alkyl, -(CH2)0-6-C3-C7-sykloalkyl, -O-(CH2)0-6-aryl, fenyl, aryl, fenylfenyl, -(CH2)1-6-het, -O-(CH2)1-6-het, -OR11, -C(O)-R11, -C(O)-N(R11)(R12), -N(R11)(R12), -S-R11, -S(O)-R11, -S(O)2-R11, -S(O)2-NR11R12, -NR11-S(O)2-R12, S-C1-C10-alkyl, aryl-C1-C4-alkyl, het-C1-C4-alkyl, hvor alkyl, sykloalkyl, het og aryl er usubstituert eller substituert, -SO2-C1-C2-alkyl, -SO2-C1-C2-alkylfenyl, -O-C1-C4-alkyl; eller Rg og Rf danner en ring valgt blant het og aryl;

D er -CO-, -C(O)-C1-7-alkylen eller arylen, -CF2-, -O-, -S(O)r, hvor r er 0-2, 1,3-dioksolan eller C1-7-alkyl-OH, hvor alkyl, alkylen eller arylen kan være usubstituert eller substituert med ett eller flere halogenatomer, OH, -O-C1-C6-alkyl, -S-C1-C6-alkyl eller -CF3; eller D er -N(Rh), hvor Rh er H, C1-7-alkyl (usubstituert eller substituert), aryl, -O(C1-7-sykloalkyl) (usubstituert eller substituert), C(O)-C1-C10-alkyl, C(O)-C0-C10-alkylaryl, C-O-C1-C10-alkyl, C-O-C0-C10-alkylaryl, SO2-C1-C10-alkyl eller SO2-(C0-C10-alkylaryl);

R6, R7, R'6 og R'7 er hver uavhengig H, -C1-C10-alkyl, -C1-C10-alkoksy, aryl-C1-C10-alkoksy, -OH, -O-C1-C10-alkyl, -(CH2)0-6-C3-C7-sykloalkyl, -O-(CH2)0-6-aryl, fenyl, -(CH2)1-

6-het, -O-(CH2)1-6-het, -OR11, -C(O)-R11, -C(O)-N(R11)(R12), -N(R11)(R12), -S-R11, -S(O)-R11, -S(O)2-R11, -S(O)2-NR11R12, -NR11-S(O)2-R12, hvor alkyl, sykloalkyl og aryl er usubstituert eller substituert; og R6, R7, R'6 og R'7 kan være forent, slik at det er dannet et ringsystem;

R11 og R12 er uavhengig H, C1-C10-alkyl, -(CH2)0-6-C3-C7-sykloalkyl, -(CH2)0-6-(CH)0-1(aryl)1-2, -C(O)-C1-C10-alkyl, -C(O)-(CH2)1-6-C3-C7-sykloalkyl, -C(O)-O-(CH2)0-6-aryl, -C(O)-(CH2)0-6-O-fluorenyl, -C(O)-NH-(CH2)0-6-aryl, -C(O)-(CH2)0-6-aryl, -C(O)- (CH2)1-6-het, -C(S)-C1-C10-alkyl, -C(S)-(CH2)1-6-C3-C7-sykloalkyl, -C(S)-O-(CH2)0-6-aryl, -C(S)-(CH2)0-6-O-fluorenyl, -C(S)-NH-(CH2)0-6-aryl, -C(S)-(CH2)0-6-aryl, -C(S)-(CH2)1-6-het, hvor alkyl, sykloalkyl og aryl er usubstituert eller substituert; eller R11 og R12 er en substituent som letter transport av molekylet over en cellemembran; eller R11 og R12 danner sammen med nitrogenatomet het;

hvor alkyl-substituentene i R11 og R12 kan være usubstituert eller substituert med én eller flere substituenter valgt blant C1-C10-alkyl, halogen, OH, -O-C1-C6-alkyl, -S-C1-C6-alkyl og -CF3;

substituerte sykloalkyl-substituenter for R11 og R12 er substituert med én eller flere substituenter valgt blant et C1-C10-alken, C1-C6-alkyl, halogen, OH, -O-C1-C6-alkyl, -S-C1-C6-alkyl og -CF3; og

substituert fenyl eller aryl i R11 og R12 er substituert med én eller flere substituenter valgt blant halogen, hydroksy, C1-C4-alkyl, C1-C4-alkoksy, nitro, -CN, -O-C(O)-C1-C4-alkyl og -C(O)-O-C1-C4-aryl;

eller farmasøytisk akseptable salter derav.

I US publisert patentsøknad nr. 2005/0261203 beskrives forbindelser med formel XI:

hvor:

X1 og X2 er uavhengig O eller S;

L er en binding, -C(X3)-, -C(X3)NR12 eller –C(X3)O-, hvor X3 er O eller S, og R12 er H eller R1;

R1 er alkyl, en karboring, karboringsubstituert alkyl, en heteroring eller heteroringsubstituert alkyl, hvor hver eventuelt er substituert med halogen, hydroksyl, merkapto, karboksyl, alkyl, haloalkyl, alkoksy, alkylsulfonyl, amino, nitro, aryl eller heteroaryl;

R2 er alkyl, sykloalkyl, sykloalkylalkyl, aryl, aralkyl, en heteroring eller heterosyklylalkyl;

R3 er H eller alkyl;

R4 og R4' er uavhengig H, alkyl, aryl, aralkyl, sykloalkyl, sykloalkylalkyl, heteroaryl eller heteroaralkyl, hvor hver eventuelt er substituert med halogen, hydroksyl, merkapto, karboksyl, alkyl, alkoksy, amino eller nitro;

R5 og R5' er hver uavhengig H eller alkyl;

R6 er H eller alkyl;

og salter og solvater derav.

I US publisert patentsøknad nr. 2006/0014700 beskrives forbindelser med formel XII:

XII

hvor:

X1, X2 og X3 er uavhengig O eller S;

Y er (CHR7)n, O eller S, hvor n er 1 eller 2, og R7 er H, halogen, alkyl, aryl, aralkyl, amino, arylamino, alkylamino, aralkylamino, alkoksy, aryloksy eller aralkyloksy;

A er en 5-leddet heteroring som omfatter 1-4 heteroatomer som eventuelt er substituert med amino, hydroksyl, merkapto, halogen, karboksyl, amidino, guanidino, alkyl, alkoksy, aryl, aryloksy, acyl, acyloksy, acylamino, alkoksykarbonylamino, sykloalkyl, alkyltio, alkylsulfinyl, alkylsulfonyl, aminosulfonyl, alkylaminosulfonyl, alkylsulfonylamino eller en heteroring, hvor hver alkyl-, alkoksy-, aryl-, aryloksy-, acyl-, acyloksy-, acylamino-, sykloalkyl- og heteroringsubstitusjon eventuelt er substituert med hydroksyl, halogen, merkapto, karboksyl, alkyl, alkoksy, haloalkyl, amino, nitro, cyano, sykloalkyl, aryl eller en heteroring;

R1 er H, eller R1 og R2 danner til sammen en 5-8-leddet ring;

R2 er alkyl, sykloalkyl, sykloalkylalkyl, aryl, aralkyl, en heteroring eller heterosyklylalkyl, som hver eventuelt er substituert med hydroksyl, merkapto, halogen, amino, karboksyl, alkyl, haloalkyl, alkoksy eller alkyltio;

R3 er H eller alkyl;

R4 og R4' er uavhengig H, hydroksyl, amino, alkyl, aryl, aralkyl, sykloalkyl, sykloalkylalkyl, heteroaryl eller heteroarylalkyl, hvor hvert alkyl, aryl, aralkyl, sykloalkyl, sykloalkylalkyl, heteroaryl og heteroarylalkyl eventuelt er substituert med halogen, hydroksyl, merkapto, karboksyl, alkyl, alkoksy, amino eller nitro;

R5 og R5' er hver uavhengig H eller alkyl;

R6 og R6' er hver uavhengig H, alkyl, aryl eller aralkyl;

og salter og solvater derav.

Visse av forbindelsene ifølge den foreliggende beskrivelse kan foreligge som stereoisomerer, inkludert optiske isomerer. Alle stereoisomerer er inkludert, både som rene individuelle stereoisomerpreparater og anrikede preparater av hver, og både de racemiske blandingene av slik stereoisomerer og enkelt-enantiomerene kan separeres i henhold til metoder som er godt kjent for dem med fagkunnskaper på området.

Forbindelsen med formel II kan være valgt fra gruppen bestående av:

eller den frie base derav, eller et annet farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Forbindelsene kan fremstilles ved å anvende fremgangsmåter som er kjent for dem med fagkunnskaper på området. Nærmere bestemt kan forbindelser med formel II fremstilles som illustrert ved hjelp av de eksempelvise reaksjonene i eksemplene.

Et viktig aspekt er at forbindelser med formel II induserer apoptose og også forsterker induksjonen av apoptose som respons på apoptoseinduksjonssignaler. Det forutses derfor at disse forbindelsene sensibiliserer celler overfor induserende midler for apoptose, inkludert celler som er resistente overfor slike induserende midler. IAP-inhibitorene kan anvendes til å indusere apoptose ved hvilken som helst forstyrrelse som kan behandles, forbedres eller forebygges ved hjelp av induksjonen av apoptose. Den foreliggende beskrivelsen tilveiebringer således preparater og fremgangsmåter for målretting mot dyr som er karakterisert som å overuttrykke et IAP-protein. Ved noen av eksempler oppviser cellene (f.eks. kreftceller) forhøyede ekspresjonsnivåer for IAP-proteiner sammenlignet med ikke-patologiske prøver (f.eks. ikke-kreftceller). I andre eksempler manifesterer cellene operasjonelt forhøyede ekspresjonsnivåer for IAP-proteiner i kraft av å utføre apoptoseprogrammet og dø som respons på en inhiberende effektiv mengde av en forbindelse med formel I, idet responsen inntrer, i det minste delvis, på grunn av avhengigheten i slike celler av IAP-proteinfunksjon for deres overlevelse.

Den foreliggende beskrivelsen vedrører også modulering av en apoptoseassosiert tilstand som er forbundet med ett eller flere apoptose-modulerende midler.

Eksempler på apoptose-modulerende midler omfatter Fas/CD95, TRAMP, TNF-RI, DR1, DR2, DR3, DR4, DR5, DR6, FADD, RIP, TNF α, Fas-ligand, TRAIL, antistoffer mot TRAIL-R1- eller TRAIL-R2-, Bcl-2-, p53-, BAX-, BAD-, Akt-, CAD-, PI3-kinase, PP1- og kaspaseproteiner. Andre midler involvert i initierings-, beslutnings- og nedbrytningsfasen av apoptose er også inkludert. Eksempler på apoptose-modulerende midler omfatter midler hvis aktivitet, tilstedeværelse eller endring i konsentrasjon kan modulere apoptose hos et individ.

Foretrukne apoptose-modulerende midler er induserende midler for apoptose, slik som TNF eller en TNF-beslektet ligand, særlig en TRAMP-ligand, en Fas/CD95-ligand, en TNFR-1-ligand eller TRAIL.

Sammensetningene og fremgangsmåtene ifølge den foreliggende beskrivelse kan anvendes til å behandle sykdomsrammede celler, vev, organer eller patologiske tilstander og/eller sykdomstilstander hos et dyr (f.eks. et pattedyrindivid, inkludert, men ikke begrenset til, mennesker og veterinærdyr). I dette henseende er forskjellige sykdommer og sykdomstilstander mottakelige for behandling eller profylakse ved å anvende de foreliggende fremgangsmåter og sammensetninger. En eksempelliste over disse sykdommene og tilstandene omfatter, brystkreft, prostatakreft, lymfom, hudkreft, bukspyttkjertelkreft, tykktarmskreft, melanom, ondartet melanom, eggstokkreft, hjernekreft, primært hjernekarsinom, hode- og halskreft, gliom, glioblastom, leverkreft, urinblærekreft, ikke-småcellelungekreft, hode- eller halskarsinom, brystkarsinom, eggstokkarsinom, lungekarsinom, småcellelungekarsinom, Wilms' tumor, livmorhalskarsinom, testikkelkarsinom, urinblærekarsinom, bukspyttkjertelkarsinom, magekarsinom, tykktarmskarsinom, prostatakarsinom, kjønns- og urinveiskarsinom, tyreoidkarsinom, spiserørkarsinom, myelom, multippelmyelom, binyrekarsinom, nyrecellekarsinom, endometriumkarsinom, binyrebarkkarsinom, ondartet pankreatisk insulinom, ondartet karsinoidkarsinom, koriokarsinom, mycosis fungoides, ondartet hyperkalsemi, livmorhalshyperplasi, leukemi, akutt lymfocyttisk leukemi, kronisk lymfocyttisk leukemi, akutt myelogen leukemi, kronisk myelogen leukemi, kronisk granulocyttisk leukemi, akutt granulocyttisk leukemi, hårcelleleukemi, neuroblastom, rabdomyosarkom, Kaposis sarkom, polycythemia vera, essensiell trombocytose, Hodgkins sykdom, non-Hodgkins lymfom, bløtvevssarkom, osteogent sarkom, primær makroglobulinemi og retinoblastom og lignende, T- og B-cellemedierte autoimmune sykdommer; inflammatoriske sykdommer; infeksjoner; hyperproliferative sykdommer; AIDS; degenerative tilstander, vaskulære sykdommer og lignende. Ved noen utførelsesformer er kreftcellene som behandles, metastatiske. Ved andre utførelsesformer er kreftcellene som behandles, resistente overfor antikreftmidler.

Infeksjoner egnet for behandling med sammensetningene og fremgangsmåtene ifølge den foreliggende beskrivelse omfatter infeksjoner forårsaket av virus, bakterier, sopper, mykoplasma, prioner og lignende.

Den foreliggende beskrivelsen tilveiebringer fremgangsmåter for administrering av en effektiv mengde av en forbindelse med formel I og minst ett terapeutisk tilleggsmiddel (inkludert kjemoterapeutiske antineoplastika, apoptose-modulerende midler, antimikrobielle midler, antivirusmidler, antisoppmidler og antiinflammatoriske midler) og/eller terapeutisk teknikk (f.eks. kirurgisk intervensjon og/eller strålingsterapier).

En rekke egnede antikreftmidler er omfattet for anvendelse i fremgangsmåtene ifølge den foreliggende beskrivelsen. Faktisk forutser den foreliggende beskrivelsen administrering av et stort antall antikreftmidler, slik som midler som induserer apoptose; polynukleotider (f.eks. antisense, ribozymer, siRNA); polypeptider (f.eks. enzymer og antistoffer); biologiske mimetiske midler (f.eks. gossypol eller BH3-mimetiske midler); midler som binder (f.eks. oligomeriserer eller danner kompleks) med et Bcl-2-familieprotein, slik som Bax; alkaloider; alkyleringsmidler; antitumorantibiotika; antimetabolitter; hormoner; platinaforbindelser; monoklonale eller polyklonale antistoffer (f.eks. antistoffer konjugert til antikreftlegemidler, toksiner, defensiner), toksiner; radionuklider; modifiseringsmidler for biologisk respons (f.eks. interferoner (f.eks. IFN- α) og interleukiner (f.eks. IL-2)); adoptive immunterapimidler; hematopoesevekstfaktorer; midler som induserer tumorcelledifferensiering (f.eks. heltransretinsyre); genterapireagenser (f.eks. antisenseterapireagenser og nukleotider); tumorvaksiner; angiogeneseinhibitorer; proteosominhibitorer; NF-КB-modulatorer; anti-CDK-forbindelser; HDAC-inhibitorer og lignende. Et stort antall andre eksempler på kjemoterapeutiske forbindelser og antikreftterapier som er egnet for samadministrering med de beskrevne forbindelser, er kjent for dem med fagkunnskaper på området.

Antikreftmidlene kan omfatte midler som induserer eller stimulerer apoptose. Midler som induserer apoptose, omfatter stråling (f.eks. røntgenstråler, gammastråler, UV); faktorer relatert til tumornekrosefaktor (TNF) (f.eks. TNF-familiereseptorproteiner, TNF-familieligander, TRAIL, antistoffer mot TRAIL-R1 eller TRAIL-R2); kinaseinhibitorer (f.eks. kinaseinhibitor av epidermal vekstfaktorreseptor (EGFR), kinaseinhibitor av vaskulær vekstfaktorreseptor (VGFR), kinaseinhibitor av fibroblastvekstfaktorreseptor (FGFR), kinaseinhibitor av blodplateavledet vekstfaktorreseptor (PDGFR) og Bcr-Abl-kinaseinhibitorer (slik som GLEEVEC)); antisensemolekyler; antistoffer (f.eks. HERCEPTIN, RITUXAN, ZEVALIN og AVASTIN); antiøstrogener (f.eks. raloksifen og tamoksifen); antiandrogener (f.eks. flutamid, bikalutamid, finasterid, aminoglutetamid, ketokonazol og kortikosteroider); inhibitorer av syklooksygenase 2 (COX-2) (f.eks. celekoksib, meloksikam, NS-398, og ikke-steroidale, antiinflammatoriske legemidler (NSAID-er)); antiinflammatoriske legemidler (f.eks. butazolidin, DEKADRON, DELTASON, deksametason, deksametasonintensol, DEXSON, HEXADROL, hydroksyklorkin, METICORTEN, ORADEXON, ORASON, oksyfenbutazon, PEDIAPRED, fenylbutazon, PLAQUENIL, prednisolon, prednison, PRELONE og TANDEARIL); og kreftkjemoterapeutiske legemidler (f.eks. irinotekan (CAMPTOSAR), CPT-11, fludarabin (FLUDARA), dakarbazin (DTIC), deksametason, mitoksantron, MYLOTARG, VP-16, cisplatin, karboplatin, oksaliplatin, 5-FU, doksorubicin, gemcitabin, bortezomib, gefitinib, bevacizumab, TAXOTERE eller TAXOL); cellulære signalmolekyler; ceramider og cytokiner; staurosporin og lignende.

Sammensetningene og fremgangsmåtene ifølge den foreliggende beskrivelse tilveiebringer en forbindelse med formel II og minst ett antihyperproliferativt eller antineoplastisk middel valgt blant alkyleringsmidler, antimetabolitter og naturlige produkter (f.eks. urtemedisiner og andre plante- og/eller dyreavledede forbindelser).

Alkyleringsmidler egnet for anvendelse i de foreliggende sammensetninger og fremgangsmåter omfatter: 1) nitrogenholdige sennepsforbindelser (f.eks. mekloretamin, syklofosfamid, ifosfamid, melfalan (L-sarkolysin) og klorambucil); 2) etyleniminer og metylmelaminer (f.eks. heksametylmelamin og tiotepa); 3) alkylsulfonater (f.eks. busulfan); 4) nitrosoureaforbindelser (f.eks. karmustin (BCNU); lomustin (CCNU); semustin (metyl-CCNU) og streptozocin (streptozotocin)); og 5) triazener (f.eks. dakarbazin (DTIC; dimetyltriazenoimidazolkarboksamid).

For eksempel omfatter antimetabolitter egnet for anvendelse i de foreliggende sammensetninger og fremgangsmåter 1) folinsyreanaloger (f.eks. metotreksat (ametopterin)); 2) pyrimidinanaloger (f.eks. fluoruracil (5-fluoruracil; 5-FU), floksuridin (fluordeoksyuridin; FudR) og cytarabin (cytosinarabinosid)); og 3) purinanaloger (f.eks. merkaptopurin (6-merkaptopurin; 6-MP), tioguanin (6-tioguanin; TG) og pentostatin (2'-deoksykoformycin)).

Ved enda ytterligere eksempler omfatter kjemoterapeutiske midler egnet for anvendelse i sammensetningene og fremgangsmåtene ifølge den foreliggende beskrivelse, 1) vinaalkaloider (f.eks. vinblastin (VLB), vinkristin); 2) epipodofyllotoksiner (f.eks. etoposid og teniposid); 3) antibiotika (f.eks. daktinomycin (aktinomycin D), daunorubicin (daunomycin; rubidomycin), doksorubicin, bleomycin, plikamycin (mitramycin) og mitomycin (mitomycin C)); 4) enzymer (f.eks. L-asparaginase); 5) modifiseringsmidler for biologisk respons (f.eks. interferon-alfa); 6) platinakoordineringskomplekser (f.eks. cisplatin (cis-DDP) og karboplatin); 7) antracendioner (f.eks. mitoksantron); 8) substituerte ureaforbindelser (f.eks. hydroksyurea); 9) metylhydrazinderivater (f.eks. prokarbazin (N-metylhydrazin; MIH)); 10) adrenokortikale undertrykkelsesmidler (f.eks. mitotan (o,p'–DDD) og aminoglutetimid); 11) adrenokortikosteroider (f.eks. prednison); 12) progestiner (f.eks. hydroksyprogesteronkaproat, medroksyprogesteronacetat og megestrolacetat); 13) østrogener (f.eks. dietylstilbestrol og etynyløstradiol); 14) antiøstrogener (f.eks. tamoksifen); 15) androgener (f.eks. testosteronpropionat og fluoksymesteron); 16) antiandrogener (f.eks. flutamid): og 17) analoger til gonadotropinfrigjørende hormon (f.eks. leuprolid).

Hvilket som helst onkolytisk middel som rutinemessig brukes i en kreftterapisammenheng, finner anvendelsen i sammensetningene og fremgangsmåtene ifølge den foreliggende beskrivelsen. For eksempel holder U.S. Food and Drug Administration ved like en farmakopé for onkolytiske midler godkjent for bruk i USA. Internasjonale motsvarende myndigheter til U.S.F.D.A. holder ved like lignende farmakopeer. Tabell 1 gir en liste over eksempelvise antineoplastiske midler godkjent for bruk i USA. De som har fagkunnskaper på området, vil forstå at "produktmerkene" som kreves på alle US-godkjente kjemoterapeutika, beskriver godkjente indikasjoner, doseringsinformasjon, toksisitetsdata og lignende for de eksempelvise midlene.

Tabell 1

Antikreftmidler omfatter videre forbindelser som er blitt identifisert til å ha antikreftaktivitet, men som for tiden ikke er godkjent av U.S. Food and Drug Administration eller andre tilsvarende myndigheter, eller som gjennomgår evaluering for nye anvendelser. Eksempler omfatter, men er ikke begrenset til, 3-AP, 12-O-tetradekanoylforbol-13-acetat, 17AAG, 852A, ABI-007, ABR-217620, ABT-751, ADI-PEG 20, AE-941, AG-013736, AGRO100, alanosin, AMG 706, antistoff G250, antineoplastoner, AP23573, apaziquone, APC8015, atiprimod, ATN-161, atrasenten, azacitidin, BB-10901, BCX-1777, bevacizumab, BG00001, bikalutamid, BMS 247550, bortezomib, bryostatin-1, buserelin, kalsitriol, CCI-779, CDB-2914, cefixim, cetuximab, CG0070, cilengitid, klofarabin, kombretastatin A4-fosfat, CP-675.206, CP-724.714, CpG 7909, kurkumin, decitabin, DENSPM, doxercalciferol, E7070, E7389, ekteinascidin 743, efaproxiral, eflornitin, EKB-569, enzastaurin, erlotinib, exisulind, fenretinid, flavopiridol, fludarabin, flutamid, fotemustin, FR901228, G17DT, galiximab, gefitinib, genistein, glufosfamid, GTI-2040, histrelin, HKI-272, homoharringtonin, HSPPC-96, hu14.18-interleukin-2-fusjonsprotein, HuMax-CD4, iloprost, imiquimod, infliksimab, interleukin-12, IPI-504, irofulven, ixabepilon, lapatinib, lenalidomid, lestaurtinib, leuprolid, LMB-9, immunotoksin, lonafarnib, luniliximab, mafosfamid, MB07133, MDX-010, MLN2704, monoklonalt antistoff 3F8, monoklonalt antistoff J591, motexafin, MS-275, MVA-MUC1-IL2, nilutamid, nitrocamptothecin, nolatrexeddihydroklorid, nolvadex, NS-9, O6-benzylguanin, oblimersen-natrium, ONYX-015, oregovomab, OSI-774, panitumumab, paraplatin, PD-0325901, pemetrexed, PHY906, pioglitazon, pirfenidon, pixantron, PS-341, PSC 833, PXD101, pyrazoloakridin, R115777, RAD001, ranpirnase, rebeccamycinanalog, rhu-angiostatinprotein, rhuMab 2C4, rosiglitazon, rubitekan, S-1, S-8184, satraplatin, SB-, 15992, SGN-0010, SGN-40, sorafenib, SR31747A, ST1571, SU011248, suberoylanilidhydroksaminsyre, suramin, talabostat, talampanel, tariquidar, temsirolimus, TGFa-PE38-immunotoksin, thalidomid, thymalfasin, tipifarnib, tirapazamin, TLK286, trabektedin, trimetreksatglukuronat, TroVax, UCN-1, valproinsyre, vinflunin, VNP40101M, volociximab, vorinostat, VX-680, ZD1839, ZD6474, zileuton og zosuquidartrihydroklorid.

For en mer detaljert beskrivelse av antikreftmidler og andre terapeutiske midler henvises de som har fagkunnskaper på området, til en eventuell rekke av instruksjonshåndbøker, inkludert, Physician's Desk Reference and Goodman and Gilmans "Pharmaceutical Basis of Therapeutics", 10. utg., red. Hardman et al., 2002.

Den foreliggende beskrivelse tilveiebringer fremgangsmåter for administrering av en forbindelse med formel II sammen med strålingsterapi. Det er ingen begrensning av typene, mengdene eller avleverings- og administreringssystemene som brukes for å avlevere den terapeutiske strålingsdosen til et dyr. For eksempel kan dyret få fotonstrålingsterapi, partikkelstrålingsterapi, andre typer av radioaktive terapier og kombinasjoner derav. Strålingen kan avleveres til dyret ved å anvende en lineær akselerator eller strålingen avleveres ved å anvende en gamma-kniv.

Strålingskilden kan være ekstern eller intern for dyret. Ekstern strålingsterapi er mest vanlig og involverer å rette en stråle med høyenergistråling mot et tumorsted gjennom huden ved f.eks. å anvende en lineær akselerator. Selv om strålen med strålingen lokaliseres til tumorstedet, er det nesten umulig å unngå eksponering for normalt, friskt vev. Ekstern stråling er imidlertid vanligvis godt tolerert av dyr. Intern strålingsterapi involverer å implantere en strålingsemitterende kilde, slik som kuler, strenger, pelleter, kapsler, partikler og lignende, inne i kroppen ved eller nær tumorstedet, inkludert anvendelsen av avleveringssystemer som spesifikt retter seg mot kreftceller (f.eks. ved å anvende partikler festet til kreftcellebindende ligander). Slike implantater kan fjernes etter behandling, eller etterlates inaktive i kroppen. Typer av intern strålingsterapi omfatter brakyterapi, interstitiell bestråling, intrakavitetsbestråling, radioimmunterapi og lignende.

Dyret kan eventuelt få radiosensibiliseringsmidler (f.eks. metronidazol, misonidazol, intraarteriell Budr, intravenøst joddeoksyuridin (IudR), nitroimidazol, 5-substituerte 4-nitroimidazoler, 2H-isoindoldioner, [[(2-brometyl)amino]metyl]nitro-1H-imidazol-1-etanol, nitroanilinderivater, DNA-affinic hypoksiselektive cytotoksiner, halogenert DNA-ligand, 1,2,4-benzotriazinoksider, 2-nitroimidazolderivater, fluorholdige nitroazolderivater, benzamid, nikotinamid, akridininterkalator, 5-tiotetrazolderivat, 3-nitro-1,2,4-triazol, 4,5-dinitroimidazolderivat, hydroksylerte texafriner, cisplatin, mitomycin, tiripazamin, nitrosourea, merkaptopurin, metotreksat, fluoruracil, bleomycin, vinkristin, karboplatin, epirubicin, doksorubicin, syklofosfamid, vindesin, etoposid, paklitaxel, varme (hypertermi) og lignende), radiobeskyttelsesmidler (f.eks. cysteamin, aminoalkyldihydrogenfosforotioater, amifostin (WR 2721), IL-1, IL-6 og lignende). Radiosensibiliseringsmidler øker drepingen av tumorceller. Radiobeskyttelsesmidler beskytter friskt vev mot de skadelige effektene av stråling.

Hvilken som helst type stråling kan administreres til et dyr, så lenge strålingsdosen tolereres av pasienten uten uakseptable negative bivirkninger. Egnede typer radioaktiv stråling omfatter f.eks. ioniserende (elektromagnetisk) strålingsterapi (f.eks. røntgenstråler eller gammastråler) eller partikkelstråle-strålingsterapi (f.eks. høylineær energistråling). Ioniserende stråling er definert som stråling som omfatter partikler eller fotoner som har tilstrekkelig energi til å gi ionisering, det vil si vinne eller tape elektroner (som beskrevet i f.eks. US patentskrift nr. 5 770 581). Effektene av stråling kan i det minste delvis kontrolleres av klinikeren. Strålingsdosen er fortrinnsvis fraksjonert for maksimal målcelleeksponering og redusert toksisitet.

Den totale strålingsdosen administrert til et dyr er fortrinnsvis ca. 0,01 Gray (Gy) til ca. 100 Gy, mer foretrukket ca. 10 Gy til ca. 65 Gy (f.eks. administreres ca. 15 Gy, 20 Gy, 25 Gy, 30 Gy, 35 Gy, 40 Gy, 45 Gy, 50 Gy, 55 Gy eller 60 Gy) i løpet av behandlingen. Selv om en fullstendig strålingsdose i noen tilfeller kan administreres i løpet av én dag, fraksjoneres og administreres den totale dosen ideelt sett over flere dager. På ønskelig måte administreres strålingsterapi i løpet av minst ca. 3 dager, f.eks. minst 5, 7, 10, 14, 17, 21, 25, 28, 32, 35, 38, 42, 46, 52 eller 56 dager (ca. 1-8 uker). Følgelig vil en daglig strålingsdose omtrent 1-5 Gy (f.eks. ca. 1 Gy, 1,5 Gy, 1,8 Gy, 2 Gy, 2,5 Gy, 2,8 Gy, 3 Gy, 3,2 Gy, 3,5 Gy, 3,8 Gy, 4 Gy, 4,2 Gy eller 4,5 Gy), fortrinnsvis 1-2 Gy (f.eks. 1,5-2 Gy). Den daglige strålingsdosen bør være tilstrekkelig til å indusere ødeleggelse av målcellene. Dersom den strekkes ut over et tidsrom, administreres stråling fortrinnsvis ikke hver dag, for derved å la dyret hvile og la effektene av strålingen realiseres. For eksempel administreres stråling på ønskelig måte i fem på hverandre følgende dager og administreres ikke på to dager for hver behandlingsuke, for derved å muliggjøre to hviledager pr. uke. Stråling kan imidlertid administreres 1 dag/uke, 2 dager/uke, 3 dager/uke, 4 dager/uke, 5 dager/uke, 6 dager/uke eller alle 7 dagene/uke, avhengig av dyrets evne til å gi respons og eventuelle potensielle bivirkninger. Strålingsterapi kan initieres på hvilket som helst tidspunkt innen den terapeutiske perioden. Fortrinnsvis initieres stråling i uke 1 eller uke 2, og administreres i den gjenværende varighet av den terapeutiske perioden. For eksempel administreres stråling i ukene 1-6 eller i ukene 2-6 av en terapeutisk periode som omfatter 6 uker for behandling av f.eks. en fast tumor. Alternativt administreres stråling i ukene 1-5 eller ukene 2-5 i en terapeutisk periode som omfatter 5 uker. Disse strålingsterapiadministreringsplanene er ment å være eksempelvise.

Antimikrobielle terapeutiske midler kan også brukes som terapeutiske midler. Ethvert middel som kan drepe, inhibere eller på annen måte svekke funksjonen til mikrobielle organismer, kan anvendes, samt ethvert middel som menes å ha slike aktiviteter. Antimikrobielle midler omfatter naturlige og syntetiske antibiotika, antistoffer, inhibitorproteiner (f.eks. defensiner), antisensenukleinsyrer, membranoppbrytende midler og lignende, brukt alene eller i kombinasjon. Faktisk kan enhver type antibiotikum anvendes, inkludert antibakterielle midler, antivirusmidler, antisoppmidler og lignende.

En forbindelse med formel II og ett eller flere terapeutiske midler eller antikreftmidler kan administreres til et dyr under én eller flere av de følgende betingelser: ved forskjellige periodiske vekslinger, ved forskjellige varigheter, ved forskjellige konsentrasjoner, ved hjelp av forskjellige administreringsveier etc. Forbindelsen kan administreres før det terapeutiske midlet eller antikreftmidlet, f.eks. 0,5, 1, 2, 3, 4, 5, 10, 12 eller 18 timer, 1, 2, 3, 4, 5 eller 6 dager, 1, 2, 3 eller 4 uker før administreringen av det terapeutiske midlet eller antikreftmidlet. Ved noen utførelsesformer administreres forbindelsen etter det terapeutiske midlet eller antikreftmidlet, f.eks. 0,5, 1, 2, 3, 4, 5, 10, 12 eller 18 timer, 1, 2, 3, 4, 5 eller 6 dager, 1, 2, 3 eller 4 uker etter administreringen av antikreftmidlet.

Forbindelsen og det terapeutiske midlet eller antikreftmidlet kan administreres side om side, men med forskjellige tidsplaner, f.eks. administreres forbindelsen daglig, mens det terapeutiske midlet eller antikreftmidlet administreres én gang i uken, én gang annenhver uke, én gang hver tredje uke eller én gang hver fjerde uke. Forbindelsen kan administreres én gang i uken, mens det terapeutiske midlet eller antikreftmidlet administreres daglig, én gang i uken, én gang annenhver uke, én gang hver tredje uke eller én gang hver fjerde uke.

Sammensetninger omfatter alle sammensetninger hvor forbindelsene ifølge den foreliggende beskrivelsen er inneholdt i en mengde som er effektiv til å oppnå dens påtenkte formål. Selv om individuelle behov varierer, er bestemmelse av optimale områder for effektive mengder av hver bestanddel innenfor vanlige fagkunnskaper på området.

Vanligvis kan forbindelsene administreres til pattedyr, f.eks. mennesker, oralt ved en dose på 0,0025-50 mg/kg, eller en ekvivalent mengde av det farmasøytisk akseptable saltet derav, pr. dag av kroppsvekten til pattedyret som behandles for forstyrrelser som gir respons på induksjon av apoptose. Fortrinnsvis administreres ca. 0,01 til ca. 25 mg/kg oralt for å behandle, forbedre eller forebygge slike forstyrrelser. For intramuskulær injeksjon er dosen generelt ca. halvparten av den orale dosen. For eksempel vil en egnet intramuskulær dose være ca. 0,0025 til ca. 25 mg/kg, og mest foretrukket fra ca. 0,01 til ca. 5 mg/kg.

Den orale enhetsdosen kan omfatte fra ca. 0,01 til ca. 1000 mg, fortrinnsvis ca. 0,1 til ca. 100 mg, av forbindelsen. Enhetsdosen kan administreres én eller flere ganger daglig som én eller flere tabletter eller kapsler som hver inneholder fra ca. 0,1 til ca. 10 mg, passende ca. 0,25-50 mg av forbindelsen eller dens solvater.

I en topisk formulering kan forbindelsen være til stede ved en konsentrasjon på ca. 0,01-100 mg pr. gram bærer. Forbindelsen kan være til stede ved en konsentrasjon på ca. 0,07-1,0 mg/ml, mer foretrukket ca. 0,1-0,5 mg/ml, mest foretrukket ca. 0,4 mg/ml.

I tillegg til å administrere forbindelsen som et råkjemikalium, kan forbindelsene administreres som del av et farmasøytisk preparat som inneholder egnede farmasøytisk akseptable bærere som omfatter eksipienser og hjelpestoffer som letter bearbeidelse av forbindelsene til preparater som kan brukes farmasøytisk. Fortrinnsvis inneholder preparatene, særlig de preparatene som kan administreres oralt eller topisk, og som kan brukes til den foretrukne administreringstypen, slik som tabletter, drasjeer, sugetabletter med sakte frigivelse og kapsler, munnskyllemidler og munnvann, geler, flytende suspensjoner, hårskyllemidler, hårgeler, sjampoer og også preparater som kan administreres rektalt, slik som suppositorier, samt egnede løsninger for administrering ved hjelp av intravenøs innsprøyting, injeksjon, topisk eller oralt, fra ca. 0,01 til 99 %, fortrinnsvis fra ca.

0,25 til 75 % av aktiv forbindelse eller aktive forbindelser, sammen med eksipiensen.

De farmasøytiske sammensetningene kan administreres til hvilket som helst dyr som kan oppleve de gunstige effektene av forbindelsene ifølge oppfinnelsen. Fremst blant slike dyr er pattedyr, f.eks. mennesker. Andre dyr omfatter veterinærdyr (kuer, sauer, griser, hester, hunder, katter og lignende).

Forbindelsene og de farmasøytiske sammensetningen derav kan administreres ved hjelp av hvilke som helst midler som oppnår deres påtenkte formål. For eksempel kan administrering være ved hjelp av parenteral, subkutan, intravenøs, intramuskulær, intraperitoneal, transdermal, bukkal, intratekal, intrakranial, intranasal eller topisk vei.

Alternativt eller samtidig kan administrering være ved hjelp av den orale vei. Den administrerte dosering vil være avhengig av alderen, helsen og vekten til mottakeren, typen av eventuell samtidig behandling, behandlingshyppigheten og typen til den ønskede effekt.

De farmasøytiske preparatene fremstilles på en måte som er i og for seg kjent, f.eks. ved hjelp av vanlige blandings-, granulerings-, drasjéfremstillings-, oppløsnings- eller lyofiliseringsfremgangsmåter. Farmasøytiske preparater for oral bruk kan således oppnås ved å kombinere de aktive forbindelsene med faste eksipienser, eventuelt male opp den resulterende blanding og bearbeide blandingen til granuler etter tilsetning av egnede hjelpestoffer, om ønsket eller nødvendig, for å oppnå tabletter eller drasjékjerner.

Egnede eksipienser er særlig slike fyllstoffer som sakkarider, f.eks. laktose eller sukrose, mannitol eller sorbitol, cellulosepreparater og/eller kalsiumfosfater, f.eks. trikalsiumfosfat eller kalsiumhydrogenfosfat, samt slike bindemidler som stivelsespasta, ved å anvende f.eks. maisstivelse, hvetestivelse, risstivelse, potetstivelse, gelatin, tragant, metylcellulose, hydroksypropylmetylcellulose, natriumkarboksymetylcellulose og/eller polyvinylpyrrolidon. Om ønsket kan desintegreringsmidler tilsettes, slik som de ovenfor nevnte stivelser og også karboksymetylstivelse, kryssbundet polyvinylpyrrolidon, agar eller alginsyre eller et salt derav, slik som natriumalginat. Hjelpestoffer er fremfor alt strømningsregulerende midler og smøremidler, f.eks. silika, talkum, stearinsyre eller salter derav, slik som magnesiumstearat eller kalsiumstearat, og/eller polyetylenglykol. Drasjékjerner tilveiebringes med egnede belegg som om ønsket er resistente overfor magesafter. For dette formål kan det anvendes konsentrerte sakkaridløsninger som eventuelt kan inneholde gummi arabicum, talkum, polyvinylpyrrolidon, polyetylenglykol og/eller titandioksid, lakkløsninger og egnede organiske løsemidler eller løsemiddelblandinger. For å fremstille belegg som er resistente overfor magesafter, anvendes løsninger av egnede cellulosepreparater, slik som acetylcelluloseftalat eller hydroksypropylmetylcelluloseftalat. Fargestoffer og pigmenter kan tilsettes til tablettene eller drasjébeleggene, f.eks. for identifikasjon eller for å karakterisere kombinasjoner av doser av aktiv forbindelse.

Andre farmasøytiske preparater som kan anvendes oralt, omfatter "push-fit"-kapsler laget av gelatin, samt myke lukkede kapsler laget av gelatin og en slik mykner som glyserol eller sorbitol. "Push-fit"-kapslene kan inneholde de aktive forbindelsene i form av granuler som kan være blandet med slike fyllstoffer som laktose, slike bindermidler som stivelser og/eller slike smøremidler som talkum eller magnesiumstearat, og eventuelt stabiliseringsmidler. I myke kapsler er de aktive forbindelsene fortrinnsvis oppløst eller oppslemmet i egnede væsker, slik som fettoljer eller flytende parafin. I tillegg kan det tilsettes stabiliseringsmidler.

Mulige farmasøytiske preparater som kan brukes rektalt, omfatter f.eks. suppositorier som består av en kombinasjon av én eller flere av de aktive forbindelsene med en suppositoriumbasis. Egnede suppositoriumbasiser er f.eks. naturlige eller syntetiske triglyserider eller parafinhydrokarboner. I tillegg er det også mulig å bruke rektale gelatinkapsler som består av en kombinasjon av de aktive forbindelsene og en basis. Mulige basismaterialer omfatter f.eks. flytende triglyserider, polyetylenglykoler eller parafinhydrokarboner.

Egnede formuleringer for parenteral administrering omfatter vandige løsninger av de aktive forbindelsene i vannløselig form, f.eks. vannløselige salter, og alkaliske løsninger. I tillegg kan det administreres suspensjoner av de aktive forbindelsene som passende oljeholdige injeksjonssuspensjoner. Egnede lipofile løsemidler eller vehikler omfatter fettoljer, f.eks. sesamolje, eller syntetiske fettsyreestere, f.eks. etyloleat, eller triglyserider eller polyetylenglykol-400. Vandige injeksjonssuspensjoner kan inneholde stoffer som øker viskositeten til suspensjonen, inkludert f.eks. natriumkarboksymetylcellulose, sorbitol og/eller dekstran. Eventuelt kan suspensjonen også inneholde stabiliseringsmidler.

De topiske preparatene formuleres fortrinnsvis som oljer, kremer, lotions, salver og lignende ved valg av passende bærere. Egnede bærere omfatter vegetabilske oljer eller mineraloljer, vaselin (hvit, myk parafin), fettstoffer eller oljer med forgrenet kjede, dyrefettstoffer og alkohol med høy molekylvekt (mer enn C12). De foretrukne bærere er slike hvor den aktive bestanddel er oppløselig. Emulgeringsmidler, stabiliseringsmidler, fuktemidler og antioksidanter kan også være inkludert, samt om ønsket midler som gir farge eller lukt. I tillegg kan forsterkningsmidler for transdermal penetrasjon anvendes i disse topiske formuleringene. Eksempler på slike forsterkningsmidler kan finnes i US patentskrifter nr. 3 989 816 og 4 444 762.

Kremer formuleres fortrinnsvis fra en blanding av mineralolje, selvemulgerende bievoks og vann, hvor den aktive bestanddel, løst i en liten mengde av en slik olje som mandelolje, tilblandes. Et typisk eksempel på en slik krem er en som omfatter ca. 40 deler vann, ca. 20 deler bievoks, ca. 40 deler mineralolje og ca. 1 del mandelolje.

Salver kan formuleres ved å blande en løsning av den aktive bestanddel i en vegetabilsk olje, slik som mandelolje, med varm, myk parafin, og la blandingen avkjøles. Et typisk eksempel på en slik salve er en som omfatter ca. 30 vekt% mandelolje og ca.

70 vekt% vaselin.

Lotions kan passende fremstilles ved å løse den aktive bestanddel i en passende alkohol med høy molekylvekt, slik som propylenglykol eller polyetylenglykol.

Eksempel 1

Syntese av toverdige Smac-mimetiske midler

Generelle metoder: NMR-spektra ble ervervet ved en protonfrekvens på 300 MHz.<1>H-kjemiske skift er rapportert med Me4Si (0,00 ppm), CHCl3 (7,26 ppm), CD2HOD (3,31 ppm) eller DHO (4,79 ppm) som interne standarder.<13>C-kjemiske skift er rapportert med CDCl3 (77,00 ppm), CD3OD (49,00 ppm) eller 1,4-dioksan (67,16 ppm) som interne standarder. Optiske rotasjoner ble målt ved romtemperatur.

Generell fremgangsmåte A (kondensasjon)

Til en løsning av de to substratene i CH2Cl2 (20 mg/ml for bisubstratet) ble det tilsatt EDC (1,1 ekv. pr. aminogruppe), HOBt (1,1 ekv. pr. aminogruppe) og N,N-diisopropyletylamin (4 ekv. pr. aminogruppe) ved 0 °C med omrøring. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 8 timer og så kondensert. Resten ble renset ved hjelp av kromatografi, hvorved man fikk produktet.

Generell fremgangsmåte B ("click"-kjemi)

Til en løsning av CuSO4 (10 mg/ml) ble det tilsatt (+)-natrium-L-askorbat (2 ekv.). Blandingen ble ristet inntil fargen skiftet til lysegul. Til en løsning av de to substratene i acetonitril eller 2-metylpropanol (20 mg/ml for bisubstratet) ble den på forhånd lagede blanding av CuSO4-natrium-L-askorbat (0,1 ekv. CuSO4 pr. 1 ekv. av bisubstratet) tilsatt. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur over natten og så ekstrahert tre ganger med diklormetan. Det kombinerte organiske laget ble vasket med saltoppløsning, tørket over Na2SO4 og kondensert. Resten ble renset ved hjelp av kromatografi, hvorved man fikk produktet.

Generell fremgangsmåte C (avbeskyttelse av Boc)

Til en løsning av substratet i metanol (20 mg/ml) ble det tilsatt en løsning av HCl i 1,4-dioksan (4 M, 10-20 ekv. pr. Boc). Oppløsningen ble omrørt ved romtemperatur over natten og så kondensert, hvorved man fikk produktet.

Eksempel 2

Syntese av DQ-24, SH-143, SH-155 og SH-142

Forbindelsene DQ-24, SH-143, SH-155 og SH-142 ble syntetisert i henhold til reaksjonsskjema I.

Reaksjonsskjema I

R e a g e n t s a n d c o n d it it o n s:( a ) i . t ri fl u o r o a c e ti c a n h y d r id e , E t3N , C H2C l2, r t; i i. N a H C O3, M e O H , 95 % ; ( b ) N a H , Reagenser p ro o pg a r g b y le bt r oin mg id ee ,l Ds Me Fr ,: 92 ( %a ;) ( c i ). i . t Mr sif Cl lu, Eo t3r Ne ;d i i.d Ni ak Ns3y , Dr Me Fa ,n 10h 0<o>

yd Cr , 8id 5 %, E o vt e r t w o s te p s ; ( d ) i . 3,C u

3

s o d iu m L -a s c o r b a te , C H3C N - H 2 O 3 :1 ; i i. 2 N L iO H , 1 ,4 -d io x a n e - H2O 1 :1 , 74 % o v eN r t w, o C s tH2

e p sC ; (l2

e ), i . r O4, ( ) -Nt a; S

H , ii b. e n N z ya lH 2 -CO3, MeOH, 95 b r %o m; o e ( thb y) l e N th ea r ;H i i., 10 p %ro Pp d -a Cr ,g H2y ,l Mb er Oo Hm ; i iii .d M, s C D l,M E tF3N, ; 9 i v .2 N a % N3,; D ( Mc F) , 6 i 5. % M os v eC r fl o, u E r st te3 pN s; ; ( f i)i i..<3>N , Ca uN S O3,4, D ( )M - F, 100 s o d iu m L -a s c o r b a te , C H3C N - H2O 3 :1 ; i i. 2 N L iO H , 1 ,4 -d io x a n e - H2O 1 :1 , 72 % o v e r t w o s te p s ; ( g ) p ro p a r g y l e th e r ( 5 °C, 85 % e o qv ) ,e Cr u S t Oo4, t ( ri ) -ns on d; iu m (d L -) a s i c. o r 3b a, te C , Cu HS3CO N4 -,H2( O+ 3) :1- ,n 69a %t ;r (i hu )m i .<8>- ,L C- u Sa Os4k ,o ( r )-b s oa dt iu, m C LH - a3 s cC oN rb a- tHe ,2 CO H3C 3 N: -1H;2O ii. 2 N 3 :1 , i i. 4 N H C l i n 1 ,4 - d io x a n e , M e O H , 95 % ; ( i) N a H , p r o p a rg y l b r o m id e , D M F , 82 % ; ( j) i . 8 ( 2.2 e q ) , C u S O4, ( ) -LiOH, 1,4- sd o di iou mks La -an s c- oH r b2 aO te , C 1 H:31 C, N - 7 H42O % 3 :1 , o i i.v 4e Nr H C to l i n t 1r ,4in -dn io; x a n ( ee ,) M e i. O H N ,a 62H %, o b v ee rn t wz oy sl te- p2 s- .brometyleter; ii. 10 % Pd-C, H2, MeOH; iii. MsCl, Et3N; iv. NaN3, DMF, 65 % over fire trinn; (f) i. 3, CuSO4, (+)-natrium-L-askorbat, CH3CN-H2O 3:1; ii. 2 N LiOH, 1,4-dioksan-H2O 1:1, 72 % over to trinn; (g) propargyleter (5 ekv.), CuSO4, (+)-natrium-L-askorbat, CH3CN-H2O 3:1, 69 %; (h) i. 8, CuSO4, (+)-natrium-L-askorbat, CH3CN-H2O 3:1; ii, 4 N HCl i (1,4-dioksan, MeOH, 95 %; (i) NaH, propargylbromid, DMF, 82 %; (j) i, 8 (2,2 ekv.), CuSO4, (+)-natrium-L-askorbat, CH3CN-H2O 3:1, ii. 4 N HCl i 1,4-dioksan, MeOH, 62 % over to trinn.

Selektiv beskyttelse av aminogruppen i L-fenylglysinol 1 med trifluoreddiksyreanhydrid ga en alkohol 2. Alkylering av 2 med propargylbromid ga et alkyn 3. Omsetning av 2 med metansulfonylklorid etterfulgt av substitusjon av det resulterende mesylat med NaN3 ga et azid 4. Sykloaddisjon av 3 og 4 under katalyseringen med CuSO4-(+)-natrium-L-askorbat etterfulgt av fjerning av trifluoracetylgruppene ga et diamin 5.

Alkylering av 2 med benzyl-2-brometyleter etterfulgt av hydrolyse av benzylbeskyttelsesgruppen ga en alkohol. Omsetning av denne alkoholen med metansulfonylklorid etterfulgt av substitusjon av det resulterende mesylat med NaN3 ga azid 6. Sykloaddisjon av 6 med 3 under katalyseringen med CuSO4-(+)-natrium-L-askorbat etterfulgt av fjerning av trifluoracetylgruppene ga et diamin 7.

Forbindelse 8 ble syntetisert i henhold til vår tidligere rapporterte metode (Sun et al., Tetrahedron Letters, 46:7015 (2005)). Sykloaddisjon av forbindelse 8 med en rikelig mengde propargyleter (5-10 ekv.) ga et alkyn 9. Sykloaddisjon av 9 og 8 under katalyseringen med CuSO4-(+)-natrium-L-askorbat etterfulgt av fjerning av Bocbeskyttelsesgruppene ga et diamin 10.

Forbindelse 11 ble syntetisert i henhold til vår tidligere rapporterte metode (Sun et al., Tetrahedron Letters, 46:7015 (2005)). Alkylering av 11 med propargylbromid ga et alkyn 12. Sykloaddisjon av 2,2 ekv. av 8 med 1 ekv. av 12 under katalyseringen med CuSO4-(+)-natrium-L-askorbat etterfulgt av fjerning av Boc-beskyttelsesgruppene ga et diamin 13.

Reaksjonsskjema II

Reagents and conditions: (a) 10% Pd-C, MeOH, H2, 100%; (b) i. diamine, Reagenser og ED bCet,i HngOeBlst,e Nr:,N (-ad)iis 1o0pr %opy Pledt-hCy,l a MmeiOneH,, C HH2,

2C 1l20;0 ii. % 4N; ( HbC)l i i.n d 1i,a4m-diionx,a EnDeC, , HOBt, N,N-diisopropylet MyleaOmHin;, iii C. LH-2NC-lB2;oc ii-.N 4-m Net HhyCll a ila 1n,i4ne-d,i EoDkCsa,n H,O MBet,O NH,N;- idiii.is Lo-pNro-pByolec-thNy-lmetylalanin, amine, CH2Cl2; iv.4N HCl in 1,4-dioxane.

EDC, HOBt, N,N-diisopropyletylamin, CH2Cl2; iv. 4 N HCl i 1,4-dioksan.

Forbindelse 14 kan syntetiseres i henhold til litteraturrapporterte metoder (Duggan et al., Org. Biomol. Chem., 3:2287 (2005)) (reaksjonsskjema II). Reduksjon av C-C-dobbeltbindingen og hydrolyse av benzylesteren i forbindelse 14 ga en syre 15.

Kondensasjon av 2,2 ekv. av 15 med de ovenfor nevnte diaminer henholdsvis etterfulgt av fjerning av Boc-beskyttelsesgruppene ga fire ammoniumsalter. Kondensasjon av disse saltene med L-N-Boc-N-metylalanin henholdsvis etterfulgt av avbeskyttelse av Boc-beskyttelsesgruppene ga de toverdige Smac-mimetiske midlene DQ-24, SH-143, SH-142 og SH-155. Synteseskjemaets effektivitet for hver forbindelse er vist i tabell 2.

Tabell 2

<1>H-NMR (300 MHz, CDCl3): δ 7,50 (s, 1 H), 7,38-7,20 (m, 3 H), 7,28-7,20 (m, 2 H), 7,26-7,05 (m, 5 H), 4,98-4,75 (m, 2 H), 4,23 (s, 2 H), 4,36 (m, 2 H), 3,50 (m, 2 H).

<13>C-NMR (75 MHz, CDCl3): δ 143,78, 133,54, 132,53, 130,26, 129,97, 129,70, 129,62, 127,47, 127,10, 126,40, 69,89, 63,23, 54,67, 54,60, 52,40.

<1>H-NMR (300 MHz, CDCl3): δ 7,59 (s, 1 H), 7,32-7,22 (m, 3 H), 7,22-7,13 (m, 5 H), 7,12-7,05 (m, 2 H), 4,55-4,29 (m, 6 H), 3,85-3,75 (m, 1 H), 3,75-3,56 (m, 5 H).

<13>C-NMR (75 MHz, CDCl3): δ 143,51, 133,88, 133,63, 129,83, 129,61, 129,52, 129,38, 127,36, 127,32, 125,59, 70,89, 70,20, 69,25, 63,42, 54,62, 54,39, 50,49.

<1>H-NMR (300 MHz, CDCl3): δ 7,55 (s, 1 H), 7,40-7,08 (m, 9 H), 5,90 (brs, 1 H), 5,24 (brs, 1 H), 4,74 (s, 2 H), 4,34 (t, J = 7,1 Hz, 2 H), 4,23 (d, J = 2,4 Hz, 1 H), 2,96 (t, J = 7,3 Hz, 2 H), 2,49 (t, J = 2,4 Hz, 1 H), 2,22 (m, 2 H), 1,43 (brs, 9 H).

<13>C-NMR (75 MHz, CDCl3): δ 154,93, 144,26, 141,98, 140,15, 139,04, 128,54, 128,50, 127,36, 127,22, 127,07, 122,56, 79,67, 79,16, 74,89, 62,91, 58,06, 57,37, 49,37, 31,94, 31,44, 28,25.

10

<1>H-NMR (300 MHz, CDCl3): δ 7,52 (s, 2 H), 7,38-7,12 (m, 10 H), 7,08-6,99 (m, 4 H), 6,92-6,79 (m, 4 H), 5,42 (s, 2 H), 4,40 (s, 4 H), 4,02 (m, 4 H), 2,18 (m, 4 H), 1,78 (m, 4 H).

<13>C-NMR (75 MHz, CDCl3): δ 144,10, 139,59, 137,31, 132,04, 131,80, 131,72, 129,70, 129,64, 127,47, 65,29, 60,60, 52,51, 34,08, 33,18.

<1>H-NMR (300 MHz, CDCl3): δ 7,40-7,18 (m, 5 H), 7,15 (brs, 4 H), 6,45 (brs, 1 H), 4,24 (d, J = 2,4 Hz, 2 H), 3,90 (d, J = 1,9 Hz, 2 H), 3,55 (t, J = 6,3 Hz, 2 H), 2,72 (dd, J = 8,9, 7,4 Hz, 2 H), 2,77 (t, J = 2,4 Hz, 1 H), 2,04 (t, J = 1,9 Hz, 1 H), 1,92 (m, 2 H), 1,43 (brs, 9 H).

<13>C-NMR (75 MHz, CDCl3): δ 155,17, 140,92, 139,85, 136,99, 128,76, 128,53, 128,40, 128,22, 127,22, 80,68, 80,58, 79,86, 74,19, 70,26, 69,16, 58,01, 34,75, 31,79, 30,99, 28,23.

<1>H-NMR (300 MHz, D2O): δ 7,50 (s, 1 H), 7,33 (s, 1 H), 7,23-7,03 (m, 17 H), 6,99-6,92 (m, 6 H), 6,80-6,68 (m, 4 H), 5,38 (s, 1 H), 5,34 (s, 1 H), 5,10 (s, 1 H), 4,08 (s, 2 H), 4,08 (t, J = 6,8 Hz, 1 H), 3,99 (s, 2 H), 3,92 (t, J = 6,8 Hz, 2 H), 3,02 (t, J = 6,2 Hz, 2 H), 2,30 (t, J = 7,3 Hz, 2 H), 2,17 (t, J = 7,3 Hz, 2 H), 2,11 (t, J = 7,3 Hz, 2 H), 1,89-1,80 (m, 2 H), 1,78-1,62 (m, 2 H), 1,48-1,35 (m, 2 H).

<13>C-NMR (75 MHz, D2O): δ 163,46, 162,99, 144,04, 143,16, 141,81, 141,56, 137,61, 137,05, 134,70, 129,75, 129,64, 129,57, 129,54, 129,41, 129,28, 127,64, 127,45, 127,28, 127,16, 126,49, 125,00, 118,54, 114,67, 68,74, 65,33, 62,55, 58,06, 50,20, 49,98, 40,52, 31,70, 31,60, 30,98, 30,67, 30,42, 29,96.

DQ-24

<1>H-NMR (300 MHz, D2O): δ 7,77 (s, 1 H), 7,78-7,21 (m, 10 H), 5,32 (m, 1 H), 4,91 (m, 1 H), 4,75-4,56 (m, 4 H), 4,50 (s, 2 H), 4,33 (m, 1 H), 4,17 (m, 3 H), 3,79 (m, 2 H), 3,60 (m, 2 H), 2,55 (s, 3 H), 2,53 (s, 3 H), 2,25-1,80 (m, 4 H), 1,79-1,61 (m, 7 H), 1,60-1,45 (m, 9 H), 1,40-1,38 (m, 4 H), 1,37 (d, J = 7,5 Hz, 3 H), 1,33 (d, J = 7,2 Hz, 3 H).

<13>C-NMR (75 MHz, D2O): δ 173,82, 173,65, 172,34, 172,29, 144,94, 138,64, 137,46, 129,41, 129,25, 128,87, 128,23, 126,91, 126,88, 125,73, 72,14, 63,14, 62,15, 61,16, 60,96, 57,28, 54,14, 53,64, 53,34, 51,10, 35,94, 32,94, 32,33, 31,31, 27,95, 25,86, 21,99, 15,60.

SH-143

<1>H-NMR (300 MHz, D2O): δ 7,50 (s, 1 H), 7,30-7,08 (m, 10 H), 4,95-4,80 (m, 3 H), 4,75 (m, 1 H), 4,47 (s, 2 H), 4,39 (m, 2 H), 4,32-4,10 (m, 4 H), 4,35-4,08 (m, 4 H), 3,66-3,50 (m, 4 H), 2,55 (s, 6 H), 2,22-1,43 (m, 24 H), 1,39 (m, 6 H).

<13>C-NMR (75 MHz, D2O): δ 173,71, 172,30, 169,52, 143,92, 138,73, 129,07, 128,18, 126,96, 125,53, 72,87, 72,32, 68,99, 63,36, 62,21, 62,14, 61,05, 57,20, 53,40, 53,24, 51,14, 50,42, 35,96, 32,99, 32,32, 31,32, 27,89, 25,08, 21,94, 15,63.

SH-155

<1>H-NMR (300 MHz, D2O): δ 7,29 (s, 2 H), 7,10-6,92 (m, 10 H), 6,85 (d, J = 8,0 Hz, 4 H), 6,58 (d, J = 8,0 Hz, 4 H), 5,78 (s, 2 H), 4,65 (m, 2 H), 4,38 (s, 4 H), 4,22 (m, 2 H), 4,08 (m, 2 H), 3,95-3,73 (m, 6 H), 2,55 (s, 6 H), 2,21-1,28 (m, 36 H).

<13>C-NMR (75 MHz, D2O): δ 179,33, 172,64, 172,07, 144,32, 141,56, 140,08, 139,74, 129,15, 127,99, 127,69, 127,53, 124,85, 63,13, 62,04, 61,01, 57,48, 57,30, 51,12, 49,98, 36,03, 33,27, 32,47, 31,77, 31,44, 31,22, 27,87, 25,25, 21,99, 15,78.

SH-142 (fritt amin)

<1>H-NMR (300 MHz, CDCl3): δ 7,92 (brd, J = 8,4 Hz, 2 H), 7,82 (brd, J = 8,4 Hz, 2 H), 7,49 (s, 1 H), 7,45-7,06 (m, 28 H), 6,21 (s, 1 H), 6,19 (s, 1 H), 4,90 (m, 2 H), 4,85 (s, 1 H), 4,75 (m, 2 H), 4,62 (s, 2 H), 4,33 (t, J = 7,1 Hz, 4 H), 4,20 (m, 2 H), 3,82 (s, 2 H), 3,49 (t, J = 7,1 Hz, 2 H), 3,06 (m, 2 H), 2,70-2,55 (m, 8 H), 2,38 (s, 6 H), 2,30-1,35 (m, 28 H), 1,30 (d, J = 6,9 Hz, 6 H).

<13>C-NMR (75 MHz, CDCl3): δ 174,16, 172,05, 169,69, 145,37, 141,64, 140,60, 139,70, 139,15, 139,11, 128,60, 128,56, 128,50, 127,59, 127,47, 127,32, 127,29, 127,27, 127,02, 122,22, 121,52, 69,87, 66,39, 64,35, 60,15, 59,75, 59,18, 56,78, 53,41, 49,41, 49,26, 42,65, 36,71, 35,97, 35,12, 32,03, 31,59, 31,55, 31,09, 24,91, 24,06, 23,20, 19,44.

Eksempel 3

Syntese av SH-156, SH-158, SH-159, SH-164, SH-165, SH-166 og SH-167

Forbindelsene SH-156, SH-158, SH-159, SH-164, SH-165, SH-166 og SH-167 ble syntetisert i henhold til reaksjonsskjema III.

Reaksjonsskjema III

Reagents and conditions: (a) i.17, EDC, HOBt, N,N-diisopropylethyl amine,

CH2Cl2; ii.4 N HCl in 1,4-dioxane, MeOH; iii. L-N-Boc-N-methyl alanine, EDC, HOBt, CH2Cl2, 78 % over three steps; (b) i. diazide, CuSO4, (+)-sodium L-ascorbate, t-BuOH--H2O 3:1, ii.4N HCl in 1,4-dioxane, MeOH.

Reagenser og betingelser: (a) i. 17, EDC, HOBt, N,N-diisopropyletylamin, CH2Cl2; ii. 4 N HCl i 1,4-dioksan, MeOH; iii. L-N-Boc-N-metylalanin, EDC, HOBt, CH2Cl2, 78 % over tre trinn; (b) i. diazid, CuSO4, (+)-natrium-L-askorbat, t-BuOH-H2O 3:1; ii. 4 N HCl i 1,4-dioksan, MeOH.

Det kirale amin 17 kan fremstilles i henhold til litteraturrapporterte metoder fra forbindelse 16 [Messina et al., J. Org. Chem., 64:3767 (1999)]. Kondensasjon av syre 15 med kiralt amin 17 etterfulgt av avbeskyttelse av Boc-beskyttelsesgruppen med HCl i metanol ga et ammoniumsalt. Kondensasjon av dette saltet med L-N-Boc-N-metylalanin ga mellomprodukt 18. Sykloaddisjon av 18 med tilsvarende diazid under katalyseringen med CuSO4-(+)-natrium-L-askorbat henholdsvis etterfulgt av avbeskyttelse av Boc-beskyttelsesgruppen ga tilsiktede toverdige Smac-mimetiske midler SH-156, SH-158, SH-159, SH-164, SH-165, SH-166 og SH-167. Synteseskjemaets effektivitet for hver forbindelse er vist i tabell 3.

Tabell 3

<1>H-NMR (300 MHz, CDCl3): δ 7,75 (brd, J = 8,5 Hz, 1 H), 7,50-7,44 (m, 2 H), 7,38-7,23 (m, 3 H), 6,90 (brs, 1 H), 5,95 (dd, J = 8,5, 2,4 Hz, 1 H), 4,80 (m, 1 H), 4,64 (dd, J = 8,4, 6,2 Hz, 1 H), 4,60 (brm, 1 H), 4,15 (m, 1 H), 2,88 (s, 3 H), 2,62 (m, 1 H), 2,53 (d, J = 2,4 Hz, 1 H), 2,20-1,70 (m, 5 H), 1,51 (brs, 9 H), 1,56-1,05 (m, 9 H).

<13>C-NMR (75 MHz, CDCl3): δ 171,99, 170,95, 169,73, 138,96, 129,03, 128,55, 127,53, 82,13, 73,25, 60,03, 59,47, 50,32, 45,21, 36,94, 36,30, 32,36, 30,48, 28,80, 25,29, 24,42, 23,45, 14,16.

SH-156

<1>H-NMR (300 MHz, D2O): δ 7,58 (s, 2 H), 7,29-7,13 (m, 10 H), 6,08 (s, 2 H), 4,70 (m, 2 H), 4,38 (m, 4 H), 4,27 (m, 2 H), 4,22 (m, 2 H), 3,85 (m, 2 H), 3,73 (m, 4 H), 3,32 (m, 4 H), 3,25 (m, 4 H), 2,58 (s, 6 H), 2,25-1,48 (m, 22 H), 1,40 (d, J = 7,0 Hz, 6 H), 1,39 (m, 2 H).

<13>C-NMR (75 MHz, D2O): δ 173,36, 172,32, 169,56, 148,12, 139,21, 129,32, 128,54, 127,40, 124,51, 69,98, 69,75, 68,97, 62,07, 61,07, 57,20, 51,13, 50,46, 50,41, 35,94, 33,01, 32,35, 31,31, 27,81, 25,07, 21,92, 15,63.

SH-158

<1>H-NMR (300 MHz, D2O): δ 7,56 (s, 2 H), 7,29-7,13 (m, 10 H), 6,05 (s, 2 H), 4,70 (m, 2 H), 4,38-4,14 (m, 8 H), 3,85 (m, 2 H), 3,63 (m, 4 H), 3,35 (s, 4 H), 2,55 (s, 6 H), 2,22-1,45 (m, 22 H), 1,42 (d, J = 7,1 Hz, 6 H), 1,40 (m, 2 H).

<13>C-NMR (75 MHz, D2O): δ 173,31, 172,28, 169,54, 148,15, 139,23, 129,30, 128,53, 127,38, 124,45, 69,85, 68,90, 62,05, 61,05, 57,20, 51,12, 50,39, 35,93, 33,03, 32,34, 31,32, 27,78, 25,07, 21,93, 15,63.

SH-159

<1>H-NMR (300 MHz, D2O): δ 7,51 (s, 2 H), 7,28-7,04 (m, 10 H), 6,04 (s, 2 H), 4,70 (m, 2 H), 4,39-4,15 (m, 8 H), 3,82 (m, 2 H), 3,70 (m, 4 H), 2,56 (s, 6 H), 2,20-1,45 (m, 22 H), 1,40 (d, J = 6,9 Hz, 6 H), 1,38 (m, 2 H).

<13>C-NMR (75 MHz, D2O): δ 173,28, 172,22, 169,52, 148,14, 139,30, 129,31, 128,48, 127,33, 124,36, 68,99, 62,04, 61,06, 57,21, 51,10, 50,42, 50,35, 35,93, 33,06, 32,35, 31,32, 27,81, 25,09, 21,93, 15,64.

SH-164

<1>H-NMR (300 MHz, D2O): δ 7,40 (s, 2 H), 7,15-6,85 (m, 10 H), 6,65 (s, 4 H), 6,08 (s, 2 H), 4,65 (m, 2 H), 4,32 (m, 2 H), 4,08 (m, 2 H), 3,92-3,74 (m, 6 H), 2,84 (m, 4 H), 2,54 (s, 6 H), 2,28-1,04 (m, 38 H).

<13>C-NMR (75 MHz, D2O): δ 172,24, 171,83, 169,34, 148,50, 139,56, 139,41, 129,07, 128,53, 127,43, 122,92, 61,70, 60,72, 57,20, 51,23, 50,86, 50,15, 36,08, 34,96, 34,64, 31,34, 29,61, 28,63, 28,57, 28,20, 27,60, 25,20, 15,71.

SH-165

<1>H-NMR (300 MHz, D2O): δ 7,55 (s, 2 H), 7,19-7,05 (m, 10 H), 6,85 (s, 4 H), 5,98 (s, 2 H), 5,15 (s, 4 H), 4,65 (m, 2 H), 4,25 (t, J = 7,2 Hz, 2 H), 4,10 (m, 2 H), 3,82 (m, 2 H), 2,54 (s, 6 H), 2,12-1,20 (m, 30 H).

<13>C-NMR (75 MHz, D2O): δ 173,04, 172,16, 169,49, 148,55, 139,08, 135,38, 129,27, 128,82, 128,51, 127,40, 123,90, 62,92, 60,92, 57,19, 53,62, 51,05, 50,39, 35,88, 33,05, 32,28, 31,32, 27,66, 25,06, 21,91, 15,64.

SH-166

<1>H-NMR (300 MHz, D2O): δ 7,59 (s, 2 H), 7,28-7,10 (m, 10 H), 6,02 (s, 2 H), 4,65 (m, 2 H), 4,29 (m, 2 H), 4,22-4,08 (m, 6 H), 3,82 (m, 2 H), 2,53 (s, 6 H), 2,20-1,42 (m, 26 H), 1,40 (d, J = 7,1 Hz, 6 H), 1,35 (m, 2 H).

<13>C-NMR (75 MHz, D2O): δ 173,35, 172,29, 169,53, 148,20, 139,07, 129,31, 128,54, 127,36, 124,06, 62,05, 61,03, 57,19, 51,11, 50,32, 50,05, 35,92, 33,02, 32,33, 31,31, 27,76, 26,68, 25,06, 21,93, 15,63.

SH-167

<1>H-NMR (300 MHz, D2O): δ 7,62 (s, 2 H), 7,28-7,12 (m, 10 H), 6,07 (s, 2 H), 4,65 (m, 2 H), 4,30 (t, J = 8,8 Hz, 2 H), 4,25-4,10 (m, 6 H), 3,84 (m, 2 H), 2,55 (s, 6 H), 2,23-1,95 (m, 4 H), 1,95-1,45 (m, 22 H), 1,40 (d, J = 7,0 Hz, 6 H), 1,35 (m, 2 H), 1,05-0,85 (m, 8 H).

<13>C-NMR (75 MHz, D2O): δ 173,33, 172,28, 169,55, 148,22, 139,18, 129,30, 128,54, 127,43, 123,96, 62,04, 61,02, 57,18, 51,10, 50,72, 50,44, 35,94, 33,03, 32,34, 31,32, 29,35, 27,86, 25,40, 25,09, 21,90, 15,64.

Eksempel 4

Syntese av SH-153 og SH-172

Forbindelsene SH-153 og SH-172 ble syntetisert i henhold til reaksjonsskjemaene IV og V.

Reaksjonsskjema IV

R e a g e n t s a n d c o d i t i o n s : ( a ) 9 - B B N , T H F , t h e n H2O2( 35 % i n w a t e r ) , 3 N N a O H ;

( b ) D e s s - M a r t i n p e r i o d in a n e , C H2C l2, y ie ld f o r 2033 % , y i e ld f o r 2162 % ; ( c ) D e s s Reagenser og betingelser: (a) 9-BBN, THF, så H2O3 (35 % i vann), 3 N NaOH; (b) Dess-Martin-perjodinan, CH2Cl2, utbytte for 20 33 %, utbytte for 21 62 %; (c) Dess-Martinperjodinan, CH2Cl2, 96 %; (d) NaBH3CN, MeOH, H2SO4 (kat.), 94 %.

Borhydrogenering av C-C-dobbeltbindingen i forbindelse 14 ved behandling med 9-BBN etterfulgt av oksidasjon av det resulterende boran ved hjelp av alkalisk H2O2 ga en blanding av fire alkoholer. Alkohol 19 kan skilles fra de øvrige tre isomerene ved hjelp av kromatografi, og dens struktur ble bekreftet ved hjelp av røntgenanalyse. Oksidasjon av blandingen av de øvrige tre isomerene ved hjelp av Dess-Martin-perjodinan ga to ketoner 20 og 21 som kan separeres ved hjelp av kromatografi. Reduksjon av keton 20 ved hjelp av NaBH3CN i nærvær av en katalytisk mengde H2SO4 ga alkohol 22 som en enkeltisomer. Oksidasjon av alkohol 19 ved hjelp av Dess-Martin-perjodinan ga også keton 20, så strukturen til alkohol 22 ble også bekreftet.

n a p h th y la m in e , E D C , H O B t, N ,N - d ii s o p r o p y le th y l a m in e , C H2C l2; ii i. M s C l, N ,N -d ii s o p r o p y le th y l a m in e , C H2C l2; iv . N a N3, D M F ; ( b ) p r o p a r g y l e th e r ( 5 e q ) , C u S O4, ( ) - s o d iu m L - a s c o rb a te , Reagenser og betingelser: (a) i. 10 % Pd-C, H2, MeOH; ii. (R)- (-)-1,2,3,4-tetrahydro-1-naftylamin, EDC, HOBt, N,N-diisopropyletylamin, CH2Cl2; iii. MsCl, N,N-diisopropyletylamin, CH2Cl2; iv. NaN3, DMF; (b) propargyleter (5 ekv.), CuSO4, (+)-natrium-L-askorbat, AcCN:t-BuOH:H2O 2:1:1, rt; (c) 23 eller 24, CuSO4, (+)-natrium-L-askorbat, t-BuOH:H2O 1:1, rt; (d) i. 4 N HCl i 1,4-dioksan, MeOH; ii. L-N-Boc-N-metylalanin, EDC, HOBt, N,N-diisopropyletylamin, CH2Cl2; iii. 4 N HCl i 1,4-dioksan, MeOH.

Hydrolyse av benzylesterne i 19 og 22 etterfulgt av kondensasjon av den erholdte syre med (R)-(-)-1,2,3,4-tetrahydro-1-naftylamin ga to amider (reaksjonsskjema V). Omsetning av disse to amidene med metansulfonylklorid etterfulgt av substitusjon av de erholdte to mesylater med NaN3 ga to azider 23 og 24. Sykloaddisjon av disse to azidene med en rikelig mengde propargyleter under katalyseringen med CuSO4-(+)-natrium-L-askorbat ga to alkyner 25 og 26. Sykloaddisjon av 23 og 24 med disse to alkynene ga henholdsvis forbindelsene 27 og 28. Fjerning av Boc-beskyttelsesgruppene i disse to forbindelsene etterfulgt av kondensasjon med L-N-Boc-N-metylalanin ga to amider. Fjerning av Boc-beskyttelsesgruppene i disse to amidene ga henholdsvis SH-153 og SH-172.

Til en løsning av forbindelse 14 (1,25 g, 3 mmol) i 50 ml tørt THF ble det tilsatt 9 ml 9-BBN-oppløsning (0,5 M i THF, 4,5 mmol). Etter at oppløsningen var kokt under tilbakeløpskjøling i 12 timer, ble 1,5 ml 3 M NaOH-oppløsning og 2 ml H2O2-oppløsning (35 % i vann) tilsatt dråpevis ved 0 °C. Etter oppvarming til romtemperatur og omrøring i 2 timer ble blandingen ekstrahert med etylacetat tre ganger. Det kombinerte organiske laget ble tørket over Na2SO4 og så kondensert. Resten ble renset ved hjelp av kromatografi, hvorved man fikk forbindelse 19 (330 mg, 25 %) og en blanding av tre andre isomerer (580 mg, 45 %).

Kjemiske data for forbindelse 19:<1>H-NMR (300 MHz, CDCl3): δ 7,40-7,28 (m, 5 H), 5,43 (brd, J = 7,8 Hz, 1 H), 5,28, 5,18 (ABq, J = Hz, 2 H), 4,67 (t, J = 8,4 Hz, 1 H), 4,65 (m, 1 H), 4,20 (m, 1 H), 3,96 (m, 1 H), 2,45-1,60 (m, 10 H), 1,38 (brs, 9 H).

<13>C-NMR (75 MHz, CDCl3): δ 172,38, 170,83, 155,13, 135,39, 128,58, 128,40, 128,34, 79,70, 70,63, 67,14, 60,13, 56,16, 50,70, 45,22, 32,67, 31,70, 28,35, 27,34.

Til en løsning av blandingen av tre isomerer erholdt ovenfor (570 mg, 1,3 mmol) i 15 ml CH2Cl2 ble det tilsatt Dess-Martin-perjodinan (660 mg, 1,56 mmol) ved romtemperatur. Blandingen ble omrørt ved samme temperatur i 2 timer og så kondensert. Resten ble renset ved hjelp av kromatografi, hvorved man fikk forbindelser 20 (160 mg, 28 %) og 21 (330 mg, 58 %). Forbindelse 19 kan oksideres til forbindelse 20 ved den samme metoden.

Kjemiske data for forbindelse 20:<1>H-NMR (300 MHz, CDCl3): δ 7,40-7,28 (m, 5 H), 5,42 (brd, J = 8,2 Hz, 1 H), 5,28, 5,18 (ABq, J = 12,2 Hz, 2 H), 4,62 (t, J = 8,4 Hz, 1 H), 4,37 (m, 1 H), 3,13 (m, 1 H), 3,02 (t, 1 H), 2,50-1,98 (m, 8 H), 1,83 (m, 1 H), 1,60 (m, 1 H), 1,38 (brs, 9 H).

<13>C-NMR (75 MHz, CDCl3): δ 211,37, 172,20, 170,94, 154,92, 135,23, 128,56, 128,41, 128,22, 79,81, 67,17, 60,53, 56,06, 53,39, 52,88, 36,79, 32,36, 30,18, 28,22, 27,00.

Kjemiske data for forbindelse 21:<1>H-NMR (300 MHz, CDCl3): δ 7,40-7,20 (m, 5 H), 5,49 (brd, J = 7,7 Hz, 1 H), 5,17 (s, 2 H), 5,09 (m, 1 H), 4,52 (t, J = 8,5 Hz, 1 H), 4,22 (m, 1 H), 3,08 (dd, J = 12,7, 4,5 Hz, 1 H), 2,92 (m, 1 H), 2,60 (m, 2 H), 2,36-1,72 (m, 6 H), 1,43 (brs, 9 H).

<13>C-NMR (75 MHz, CDCl3): δ 207,72, 170,93, 170,15, 154,74, 135,58, 128,37, 128,30, 128,14, 80,00, 66,67, 60,10, 59,74, 52,13, 48,52, 39,65, 34,18, 32,36, 28,21, 26,90.

Til en løsning av forbindelse 20 (160 mg, 0,37 mmol) i 15 ml metanol ble det tilsatt NaBH3CN (120 mg, 1,9 mmol) og tre dråper H2SO4 (98 %) ved -15 °C. Etter omrøring ved samme temperatur i 4 timer ble 10 ml vann tilsatt, og blandingen ble ekstrahert med etylacetat (30 ml x 4). De kombinerte organiske lagene ble tørket over Na2SO4 og så kondensert. Resten ble renset ved hjelp av kromatografi, hvorved man fikk forbindelse 22 (147 mg, 92 %).

<1>H-NMR (300 MHz, CDCl3): δ 7,30 (brs, 5 H), 5,45 (brd, J = 8,4 Hz, 1 H), 5,20, 5,10 (ABq, J = 14,1 Hz, 2 H), 4,85 (m, 1 H), 4,48 (m, 2 H), 4,13 (m, 1 H), 3,16 (brs, 1 H), 2,42-1,45 (m, 10 H), 1,38 (brs, 9 H).

<13>C-NMR (75 MHz, CDCl3): δ 172,30, 171,03, 155,06, 135,43, 128,49, 128,27, 128,15, 79,36, 67,70, 66,87, 59,74, 54,00, 51,65, 43,62, 32,12, 31,82, 29,30, 28,29, 27,11.

Til en løsning av forbindelse 19 (170 mg, 0,39 mmol) i 10 ml CH2Cl2 ble det tilsatt metansulfonylklorid (0,05 ml, 0,6 mmol). Oppløsningen ble avkjølt til 0 °C, og så ble 0,2 ml N,N-diisopropyletylamin tilsatt dråpevis. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 4 timer og så kondensert. Resten ble renset ved hjelp av kromatografi, hvorved man fikk et mesylat. Til en løsning av dette mesylatet i 10 ml metanol ble det tilsatt 50 mg 10 % Pd-C. Etter at blandingen var omrørt ved romtemperatur under H2 i 3 timer ble katalysatoren frafiltrert, og filtratet ble kondensert, hvorved man fikk en syre. Syren ble oppløst i 10 ml CH2Cl2. Til denne oppløsningen ble det tilsatt (R)-(-)-1,2,3,4-tetrahydro-1-naftylamin (60 mg, 0,4 mmol), EDC (77 mg, 0,4 mmol), HOBt (55 mg, 0,4 mmol) og 0,3 ml N,N-diisopropyletylamin etter hverandre. Oppløsningen ble omrørt ved romtemperatur over natten og så kondensert. Resten ble renset ved hjelp av kromatografi, hvorved man fikk et amid. Til en løsning av dette amidet i 5 ml DMF ble det tilsatt 0,2 g NaN3. Blandingen ble omrørt ved 110 °C i 6 timer og så fordelt mellom 60 ml etylacetat og 15 ml saltoppløsning. Det organiske laget ble tørket over Na2SO4 og så kondensert. Resten ble renset ved hjelp av kromatografi, hvorved man fikk forbindelse 23 (132 mg, 68 % over fire trinn).

<1>H-NMR (300 MHz, CDCl3): δ 7,30 (m, 1 H), 7,20-7,03 (m, 3 H), 6,81 (brd, J = 8,2 Hz, 1 H), 5,50 (brd, J = 8,4 Hz, 1 H), 5,18 (m, 1 H), 4,65 (m, 1 H), 4,48 (m, 1 H), 4,35 (m, 1 H), 3,84 (m, 1 H), 2,80 (m, 2 H), 2,45 (m, 1 H), 2,30-1,78 (m, 13 H), 1,45 (brs, 9 H).

<13>C-NMR (75 MHz, CDCl3): δ 171,19, 170,26, 154,87, 137,18, 136,41, 129,07, 128,73, 127,28, 126,16, 79,56, 60,47, 59,30, 54,47, 50,79, 47,57, 40,40, 33,19, 32,56, 29,83, 29,02, 28,32, 27,82, 25,43, 19,74.

Forbindelse 24 ble syntetisert i den samme rekkefølgen som den for forbindelse 6 fra forbindelse 22 (63 % over fire trinn).

<1>H-NMR (300 MHz, CDCl3): δ 7,32 (m, 1 H), 7,15 (m, 2 H), 7,06 (m, 1 H), 6,77 (brd, J = 8,3 Hz, 1 H), 5,43 (brd, J = 8,2 Hz, 1 H), 5,16 (m, 1 H), 4,54 (m, 1 H), 4,48 (t, J = 7,5 Hz, 1 H), 4,25 (m, 1 H), 3,52 (m, 1 H), 2,80 (m, 2 H), 2,48-1,50 (m, 14 H), 1,42 (brs, 9 H).

<13>C-NMR (75 MHz, CDCl3): δ 171,02, 170,07, 154,94, 137,11, 136,33, 128,98, 128,76, 127,20, 126,23, 79,76, 61,17, 60,35, 56,99, 49,85, 47,47, 42,20, 32,74, 29,84, 29,14, 29,01, 28,25, 26,08, 19,76.

Til en løsning av 20 mg CuSO4 i 2 ml vann ble det tilsatt 40 mg (+)-natrium-L-askorbat. Blandingen ble ristet inntil fargen skiftet til lysegul. Denne blandingen ble tilsatt dråpevis til en løsning av forbindelse 23 (120 mg, 0,24 mmol) og 0,2 ml propargyleter i 3 ml acetonitril og 3 ml t-BuOH ved romtemperatur. Blandingen ble omrørt ved samme temperatur over natten og så fordelt mellom 60 ml CH2Cl2 og 15 ml saltoppløsning. Det organiske laget ble tørket over Na2SO4 og så kondensert. Resten ble renset ved hjelp av kromatografi, hvorved man fikk forbindelse 25 (105 mg, 74 %).

<1>H-NMR (300 MHz, CDCl3): δ 7,64 (s, 1 H), 7,39 (m, 1 H), 7,18 (m, 2 H), 7,07 (m, 1 H), 6,50 (brd, J = 8,3 Hz, 1 H), 5,83 (brd, J = 7,1 Hz, 1 H), 5,19 (m, 1 H), 4,76 (m, 1 H), 4,70 (s, 2 H), 4,55-4,32 (m, 3 H), 4,23 (d, J = 2,4 Hz, 2 H), 2,80 (m, 2 H), 2,50 (t, J = 2,4 Hz, 1 H), 2,46-1,63 (m, 14 H), 1,48 (brs, 9 H).

<13>C-NMR (75 MHz, CDCl3): δ 170,63, 170,48, 154,79, 143,58, 137,35, 136,30, 129,11, 128,59, 127,36, 126,41, 122,65, 79,71, 79,31, 74,87, 62,96, 60,83, 59,13, 57,49, 54,65, 53,29, 47,84, 41,98, 34,53, 32,49, 31,26, 30,15, 29,10, 28,34, 25,81, 20,06.

Forbindelse 26 ble syntetisert ved den samme metoden som den for forbindelse 25 fra forbindelse 24 (utbytte 73 %).

<1>H-NMR (300 MHz, CDCl3): δ 7,59 (s, 1 H), 7,36 (m, 1 H), 7,13 (m, 2 H), 7,04 (m, 1 H), 6,68 (brd, J = 8,2 Hz, 1 H), 5,48 (brd, J = 8,3 Hz, 1 H), 5,15 (m, 1 H), 4,89 (m, 1 H), 4,72 (m, 1 H), 4,70 (s, 2 H), 4,56-4,35 (m, 2 H), 4,14 (d, J = 2,3 Hz, 1 H), 2,80 (m, 2 H), 2,58-1,55 (m, 15 H), 1,43 (brs, 9 H).

<13>C-NMR (75 MHz, CDCl3): δ 170,83, 170,60, 155,02, 144,76, 137,22, 136,29, 129,03, 128,79, 127,31, 126,32, 120,18, 79,86, 79,18, 74,97, 62,97, 61,36, 60,02, 57,52, 57,22, 49,65, 47,76, 43,81, 32,84, 32,72, 30,50, 29,92, 29,01, 28,29, 26,56, 19,86.

Til en løsning av forbindelser 23 og 25 i 3 ml acetonitril og 3 ml t-BuOH ble det tilsatt en blanding av 20 mg CuSO4 og 40 mg (+)-natrium-L-askorbat i 2 ml vann.

Blandingen ble omrørt ved romtemperatur over natten og så fordelt mellom 60 ml CH2Cl2 og 15 ml saltoppløsning. Det organiske laget ble tørket over Na2SO4 og så kondensert. Resten ble renset ved hjelp av kromatografi, hvorved man fikk forbindelse 27 (79 %).

<1>H-NMR (300 MHz, CDCl3): δ 7,70 (s, 2 H), 7,40 (m, 2 H), 7,19 (m, 4 H), 7,11 (m, 2 H), 6,54 (brd, J = 8,3 Hz, 2 H), 5,79 (brd, J = 7,1 Hz, 2 H), 5,19 (m, 2 H), 4,75 (m, 2 H), 4,67 (s, 4 H), 4,47 (m, 4 H), 4,35 (t, J = 8,5 Hz, 2 H), 2,79 (m, 4 H), 2,45-1,60 (m, 28 H), 1,43 (brs, 18 H).

<13>C-NMR (75 MHz, CDCl3): δ 170,57, 170,48, 154,78, 143,89, 137,31, 136,32, 129,06, 128,62, 127,31, 126,39, 122,60, 79,66, 63,66, 60,80, 59,06, 54,65, 53,27, 47,80, 41,93, 34,49, 32,49, 30,13, 29,21, 29,09, 28,32, 25,78, 20,03.

Forbindelse 28 ble syntetisert ved den samme metoden som den for forbindelse 27 fra forbindelser 24 og 26.

<1>H-NMR (300 MHz, CDCl3): δ 7,61 (s, 2 H), 7,38 (m, 1 H), 7,20-6,99 (m, 6 H), 6,60 (brd, J = 8,0 Hz, 2 H), 5,48 (brd, J = 8,1 Hz, 2 H), 5,16 (m, 2 H), 4,89 (m, 2 H), 4,73 (m, 2 H), 4,70 (s, 4 H), 4,52-4,33 (m, 4 H), 2,78 (m, 4 H), 2,56-1,58 (m, 28 H), 1,43 (brs, 18 H).

<13>C-NMR (75 MHz, CDCl3): δ 170,89, 170,51, 155,01, 137,22, 136,25, 129,03, 128,81, 127,33, 126,35, 120,21, 79,87, 63,85, 61,38, 60,03, 57,27, 49,65, 47,75, 43,86, 32,85, 32,73, 30,51, 29,21, 29,03, 28,30, 26,54, 19,84.

SH-172

Til en løsning av forbindelse 27 i 5 ml metanol ble det tilsatt 1 ml HCloppløsning (4 N i 1,4-dioksan). Oppløsningen ble omrørt ved romtemperatur over natten og så kondensert. Resten ble oppslemmet i 5 ml CH2Cl2. Til denne blandingen ble det tilsatt L-N-metyl-N-Boc-alanin, EDC, HOBt og N,N-diisopropyletylamin. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur over natten og så kondensert. Resten ble renset ved hjelp av kromatografi, hvorved man fikk et amid. Til en løsning av dette amidet i 5 ml metanol ble det tilsatt 1 ml HCl-oppløsning (4 N i 1,4-dioksan). Oppløsningen ble omrørt ved romtemperatur over natten og så kondensert, hvorved man fikk urenset SH-172 som et salt med HCl. Denne forbindelsen ble renset ved hjelp av HPLC, hvorved man fikk rent produkt. Gradienten løp fra 75 % av løsemiddel A (vann inneholdt 0,1 % TFA) og 25 % løsemiddel B (acetonitril inneholdt 0,1 % TFA) til 55 % av løsemiddel A og 45 % av løsemiddel B i løpet av 25 minutter. Analytisk HPLC viste at renheten er over 95 %.

SH-172

<1>H-NMR (300 MHz, D2O): δ 7,85 (s, 2 H), 7,22-7,02 (m, 8 H), 4,98-4,79 (m, 4 H), 4,80-4,60 (m, 4 H), 4,52 (s, 4 H), 4,28 (t, J = 8,7 Hz, 2 H), 3,82 (m, 2 H), 2,72-2,50 (m, 10 H), 2,48-1,55 (m, 28 H), 1,45 (d, J = 7,0 Hz, 6 H).

<13>C-NMR (75 MHz, D2O): δ 173,57, 171,59, 169,27, 138,30, 136,14, 129,54, 128,56, 127,82, 126,61, 124,46, 62,79, 61,98, 59,66, 57,28, 55,45, 53,24, 48,38, 41,25, 31,93, 31,32, 31,11, 29,86, 28,81, 27,24, 20,27, 15,64.

SH-153

SH-153 ble syntetisert i den samme rekkefølgen som den for SH-172 fra forbindelse 28.

<1>H-NMR (300 MHz, D2O): δ 7,95 (s, 2 H), 7,20-6,95 (m, 8 H), 4,92-4,74 (m, 6 H), 4,59 (s, 4 H), 4,55 (m, 2 H), 4,27 (m, 2 H), 3,86 (m, 2 H), 2,78-2,52 (m, 12 H), 2,42-2,08 (m, 8 H), 1,99-1,55 (m, 18 H), 1,45 (d, J = 7,0 Hz, 6 H).

<13>C-NMR (75 MHz, D2O): δ 172,99, 171,58, 169,78, 138,23, 136,07, 129,46, 128,57, 127,78, 126,57, 123,39, 62,82, 62,56, 60,59, 58,14, 57,13, 50,49, 48,38, 42,62, 32,49, 31,30, 29,84, 29,53, 28,78, 27,86, 20,20, 15,61.

Eksempel 5

Syntese av SH-146

Forbindelse SH-146 ble syntetisert i henhold til reaksjonsskjema VI.

Reaksjonsskjema VI

SH-146

Reagenser og R beeatignegnetsls aenrd: c (oan)d ii.tio 2ns N: ( Lai)O i.H 2, N 1, L4iO-dHio, 1k,s4a-dni:oHxa2One: 1H:21O; i 1i:.11; i5i., 15 E,D ECD,C H,OBt, N,N-HOBt, N,N-diisopropylethyl amine, CH2Cl2, 88% over two steps; (b) i.24, diisopropyletyl CaumSiOn4,, C (+H)-2sCold2,iu 8m8 L %-as ocovrebrat teo, t t-rBinunO;H (--bH)2O i.12:41,, ii C.4uNSO H4C,l ( in+ 1)-,4n-adtiorxiuamne-,L-askorbat, t-BuOH-H2O 1:1 M;e iiO.H 4; N iii. H LC-Nl - iB 1o,c4-N-d-mioektshaynl a,la MneinOeH, E;D iiCi., L H-ONB-Bt,o Nc,-NN-d-imisoeptryolpaylalenthiny,l a EmDinCe,, HOBt, N,N-CH2Cl2; iv.4N HCl in 1,4-dioxane, MeOH, 55% over four steps. diisopropyletylamin, CH2Cl2; iv. 4 N HCl i 1,4-dioksan, MeOH, 55 % over fire trinn.

Fjerning av trifluoracetylbeskyttelsesgruppen i forbindelse 3 etterfulgt av kondensasjon av det erholdte amin med syre 15 ga et amid 29. Sykloaddisjon av azid 24 med alkyn 29 under katalyseringen med CuSO4-(+)-natrium-L-askorbat etterfulgt av fjerning av Boc-beskyttelsesgruppene ga et ammoniumsalt. Etter kondensasjon av dette saltet med L-N-Boc-N-metylalanin ble Boc-beskyttelsesgruppene avspaltet ved behandling med HCl i metanol, hvorved man fikk det toverdige Smac-mimetikum SH-146.

<1>H-NMR (300 MHz, CDCl3): δ 7,75 (brs, J = 7,4Hz, 1 H), 7,32-7,15 (m, 5 H), 5,53 (brd, J = 7,1Hz, 1 H), 5,08 (m, 1 H), 4,73 (t, J = 6,6 Hz, 1 H), 4,60 (m, 1 H), 4,19 (brs, 2 H), 4,12 (m, 1 H), 3,80 (m, 2 H), 2,62 (m, 1 H), 2,45 (t, J = 2,3 Hz, 1 H), 2,23-1,65 (m, 4 H), 1,55-1,10 (m, 16 H).

<13>C-NMR (75 MHz, CDCl3): δ 172,20, 169,94, 155,03, 139,45, 128,37, 127,46, 127,05, 79,59, 79,23, 74,91, 72,23, 59,76, 59,27, 58,34, 52,96, 51,08, 36,44, 32,00, 28,37, 24,93, 24,12, 23,08.

SH-146

<1>H-NMR (300 MHz, D2O): δ 7,84 (s, 1 H), 7,40-7,25 (m, 6 H), 7,24-7,02 (m, 3 H), 4,98-4,85 (m, 4 H), 4,74 (m, 2 H), 4,53 (s, 2 H), 4,30 (m, 2 H), 4,27 (m, 1 H), 3,97-3,80 (m, 2 H), 3,78-3,65 (m, 2 H), 2,92 (m, 2 H), 2,56 (s, 3 H), 2,55 (s, 3 H), 2,35-1,45 (m, 26 H), 1,43 (d, J = 7,0 Hz, 3 H), 1,38 (d, J = 7,0 Hz, 3 H).

<13>C-NMR (75 MHz, D2O): δ 173,88, 173,59, 172,24, 171,57, 169,52, 169,26, 143,92, 138,65, 138,31, 136,20, 129,51, 129,12, 128,48, 128,17, 127,80, 126,95, 126,60, 124,24, 72,30, 63,35, 62,21, 61,98, 61,05, 59,61, 57,27, 57,19, 55,46, 53,35, 53,20, 51,12, 48,41, 41,21, 35,95, 33,00, 32,34, 31,30, 29,83, 28,80, 27,94, 25,08, 21,91, 20,30, 15,62.

Eksempel 6

Syntese av YP-317, YP-381, YP-383 og YP-385

Forbindelse YP-317 ble syntetisert i henhold til reaksjonsskjema VII.

Reagenser og betingelser: (a) tert.-butyldimetylsilylklorid, N,N-diisopropyletylamin, metylenklorid; (b) 10 % Pd-C, metanol, H2, 88 % over to trinn; (c) Boc-Dap(Z)-OH, EDC, HOBt, N,N-diisopropyletylamin, metylenklorid; (d) 1 M tetrabutylammoniumfluorid i tetrahydrofuran, tetrahydrofuran, 87 % over to trinn; (e) Dess-Martin-perjodinan, metylenklorid, 96 %; (f) 10 % Pd-C, metanol, H2, 64 %; (g) benzylklorformiat, natriumbikarbonat, 1,4-dioksan, 95 %; (h) tionylklorid, metanol; (i) Boc-anhydrid, natriumbikarbonat, 1,4-dioksan, 71 % over to trinn; (j) 2 M litiumhydroksid i H2O, 1,4-dioksan-H2O; (k) aminodifenylmetan, EDC, HOBt, N,N-diisopropyletylamin, metylenklorid, 74 % over to trinn; (l) 4 M hydrogenklorid i 1,4-dioksan, metanol; (m) L-N-Boc-N-metylalanin, EDC, HOBt, N,N-diisopropyletylamin, metylenklorid, 78 % over to trinn; (n) 10 % Pd-C, metanol, H2, 90 %; (o) α,α'-dibrom-p-xylen, natriumbikarbonat, 1,4-dioksan; (p) forbindelse 21, natriumbikarbonat, 1,4-dioksan; (q) 4 M hydrogenklorid i 1,4-dioksan, metanol, 34 % over tre trinn.

Forbindelse 31 ble fremstilt i seks trinn fra pyroglutaminsyre (forbindelse 30) ved hjelp av de publiserte metodene (Zhang et al., Org. Lett., 4:4029-4032 (2002); (b) Polyak et al., J. Org, Chem., 63:5937-5949 (1998)). Hydroksylgruppen i forbindelse 31 ble beskyttet med TBS, hvorved man fikk forbindelse 32. Benzylbeskyttelsesgruppen ble fjernet ved hjelp av katalytisk hydrogenering, hvorved man fikk amin 33 som ble koblet sammen med Boc-Dap(Z)-OH, hvorved man fikk amid 34. TBS-beskyttelsesgruppen i forbindelse 34 ble fjernet ved hjelp av 1 M tetrabutylammoniumfluorid i tetrahydrofuran, hvorved man fikk alkohol 35, som så ble oksidert til aldehyd 36 ved hjelp av Dess-Martin-perjodinan. Fjerning av Cbz-beskyttelsesgruppen i forbindelse 36 ved hjelp av katalytisk hydrogenering, intramolekylær kondensasjon av det ønskede amin med aldehydet og påfølgende reduksjon av det erholdte enamin ble utført i én beholder, hvorved man fikk bisyklisk forbindelse 37. Amin 37 ble beskyttet med Cbz-beskyttelsesgruppen, hvorved man fikk forbindelse 38. Bocbeskyttelsesgruppen i forbindelse 38 ble fjernet, og tert.-butylester ble omdannet til metylester ved behandling med tionylklorid i metanol, hvorved man fikk forbindelse 39. Amingruppen ble beskyttet med Boc-beskyttelsesgruppen, hvorved man fikk forbindelse 40. Metylester 40 ble omdannet til karboksylsyre 41 som ble kondensert med aminodifenylmetan, hvorved man fikk amid 42. Boc-beskyttelsesgruppen i forbindelse 42 ble fjernet, hvorved man fikk fritt amin 43 som ble koblet sammen med L-N-Boc-N-metylalanin, hvorved man fikk amid 44. Cbz-beskyttelsesgruppen i forbindelse 44 ble fjernet ved hjelp av katalytisk hydrogenering, hvorved man fikk amin 45 som ble behandlet med α,α'-dibrom-p-xylen, hvorved man fikk forbindelse 46. Forbindelse 46 ble behandlet med forbindelse 45 og natriumbikarbonat, hvorved man fikk den beskyttede dimer 47 hvis Bocbeskyttelsesgrupper ble fjernet for å danne ønsket dimer YP-317.

<1>H-NMR (D2O) δ 9,23-9,26 (m, 1 H), 7,18-7,22 (m, 8 H), 7,06-7,08 (m, 4 H), 6,02-6,05 (m, 1 H), 5,30-5,36 (m, 1 H), 4,59 (m, 1 H), 4,52 (m, 1 H), 4,27 (s, 2 H), 3,78-3,86 (m, 2 H), 3,53-3,58 (m, 2 H), 2,99 (t, J = 2 Hz, 1 H), 2,56 (s, 3 H), 2,32 (m, 1 H), 1,84-1,92 (m, 1 H), 1,67-1,75 (m, 4 H), 1,35-1,37 (d, J = 7 Hz, 3 H).

<13>C-NMR (D2O) δ 173,93, 170,13, 167,90, 163,54, 163,07, 140,74, 140,62, 132,39, 130,59, 129,39, 129,26, 128,40, 128,13, 127,85, 127,58, 118,58, 114,72, 62,98, 61,07, 59,03, 58,25, 57,10, 56,42, 55,26, 54,18, 47,98, 31,65, 31,24, 30,98, 27,01, 15,42.

HRMS: funnet [M H]<+>: 1057,6057 (beregnet: 1057,6028).

YP-381, YP-383 og YP-385 ble syntetisert på en lignende måte via acylering av forbindelse 45.

YP-381

<1>H-NMR (300 MHz, CD3OD, TMS) δ 8,94-8,91 (d, J = 7,9 Hz, 1 H), 7,37-7,24 (m, 10 H), 6,17-6,14 (d, J = 8,2 Hz, 1 H), 4,58-4,55 (m, 1 H), 4,24 (br, 1 H), 3,99-3,90 (m, 2 H), 3,50-3,38 (m, 1 H), 2,70 (s, 3 H), 2,65-2,40 (m, 2 H), 2,31 (m, 1 H), 2,09-1,78 (m, 6 H), 1,61 (m, 2 H), 1,56-1,53 (d, J = 7,0 Hz, 3 H), 1,32 (s, 4 H).

<13>C-NMR (75 MHz, CD3OD) δ 176,5, 175,9, 173,2, 169,6, 143,0, 129,6, 128,8, 128,2, 62,7, 58,2, 53,7, 34,4, 33,4, 32,3, 31,8, 30,3, 28,3, 26,1, 16,2.

HRMS: beregnet m/z for [M Na]<+>: 1143,6371; funnet: 1143,6387.

YP-383

<1>H-NMR (300 MHz, CD3OD, TMS) δ 7,35-7,27 (m, 10 H), 6,16 (s, 1 H), 4,59-4,52 (m, 1 H), 4,24 (br, 1 H), 4,02-3,99 (m, 1 H), 3,97-3,92 (m, 1 H), 3,90-3,87 (m, 1 H), 3,58-3,48 (m, 2 H), 2,70 (s, 3 H), 2,56-2,34 (m, 2 H), 2,34-2,32 (m, 1 H), 2,06-1,19 (m, 6 H), 1,56-1,53 (d, J = 7,0 Hz, 3 H), 1,30 (s, 6 H).

<13>C-NMR (75 MHz, CD3OD) δ 176,5, 175,9, 173,2, 169,6, 143,0, 129,6, 128,8, 128,2, 62,7, 58,2, 53,7, 34,4, 33,4, 31,7, 30,6, 30,4, 28,3, 26,3, 16,1.

HRMS: beregnet m/z for [M Na]<+>: 1171,6684; funnet: 1171,6680.

YP-385

<1>H-NMR (300 MHz, CD3OD, TMS) δ 8,95-8,93 (d, J = 8,1 Hz, 1 H), 7,37-7,24 (m, 10 H), 6,17-6,14 (d, J = 8,0 Hz, 1 H), 4,58-4,56 (m, 1 H), 4,24 (br, 1 H), 3,99-3,92 (m, 2 H), 3,82-3,70 (m, 1 H), 2,70 (s, 3 H), 2,62-2,40 (m, 2 H), 2,33 (m, 1 H), 2,04-1,75 (m, 6 H), 1,60-1,56 (m, 2 H), 1,55-1,52 (d, J = 7,0 Hz, 3 H), 1,34-1,30 (m, 2 H).

<13>C-NMR (75 MHz, CD3OD) δ 176,5, 175,8, 173,3, 169,7, 143,0, 129,6, 128,8, 128,2, 62,7, 58,2, 53,7, 34,5, 33,4, 31,7, 30,2, 28,3, 26,2, 16,1.

HRMS: beregnet m/z for [M Na]<+>: 1115,6058; funnet: 1115,6055.

Eksempel 7

Syntese av Smac-mimetikum-mellomprodukter

Reaksjonsskjema VIII

Reagents and conditions: (a) i.4 N HCl in 1,4-dioxane, methanol; ii. Boc-Dap(Z)-OH, EDC, HOBt, Reag Nen,Ns-edriisop gro bpeytleinthgyelalmseinre:, ( CaH)2C i.l24, 5 N2% H oCvle ir t 1w,o4 s-tdeiposk;s (ba)n O,3m, theetnan PoPlh;3, ii C.H (2BCol2c,- 9D0a%p;( (Zc)) H-O2,H 10,% EDC, r1 9- T r n 3 N N ), q<o>HOBt P,d N-C,N, i--PdriO

(iesH

)o,

ip 4

. Do%

ep;

ssy (

-ld

Me)tayrtlB

iaB

nmN

peirn (2

io, e

d Cq

inH),

an2eCH

,l2F

C;,

H 5e %x, 1

2C2flu

l o2

2; ii. Hvh

2,e, t

1rhe

0 t%o P trdi-nCna

,;O

i-P (H) (2

rb e

OH O, 3q

5,0% s 3å5%

o PveP H2

rh t3O2

w,o C (2

sH.5

te2pC e 90C - rt, 85%; s.l2),, 0 %; (c) H2, 10 % Pd-C, i-PrOH, 41 %; (d) 9-BBN (2 ekv.), THF, tilbakeløpskoking, 12 t, så 3 N NOH (2 ekv.), 35 % H2O2 (2,5 ekv.), 0 °C - rt, 85 %; (e) i. Dess-martin-perjodinan, CH2Cl2; ii. H2, 10 % Pd-C, i-PrOH, 50 % over to trinn.

Syntesen av mellomproduktene 51 og 53 er vist i reaksjonsskjema VIII.

Forbindelse 48 kan fremstilles i fem trinn fra pyroglutaminsyre 30 i henhold til rapporterte metoder (se (1) Zhang, J., Xiong, C., Wang, W., Ying, J., Hruby, V., J. Org. Lett., 2002, 4(23), 4029-4032; og (2) Polyak, F. og Lubell, W.D., J. Org. Chem., 1998, 63, 5937-5949) som en blanding av to diastereoisomerer med R-formisomeren som hovedproduktet (forhold er ca. 4:1). Fjerning av Boc-gruppen i 48 etterfulgt av kondensasjon med N-α-(tert.-butoksylkarbonyl)-N-β-(benzoksylkarbonyl)-L-diaminopropionsyre (Boc-Dap(Z)-OH) ga amid 49. Ozonoksidasjon av C-C-dobbeltbindingen i 49 ga aldehyd 50. Avspalting av Cbzgruppen i 4, intramolekylær kondensasjon av det resulterende amin med aldehydgruppe og etterfølgende reduksjon av enaminet ble utført i én beholder, hvorved man fikk forbindelse 51. Ved denne omdannelsen ble bare forbindelse 51 erholdt, og det var ikke noen påvisbar dannelse av dens isomer, noe som tyder på at aminoaldehydet fra biisomeren ikke ringsluttes under disse betingelsene.

Hydroborering av C-C-dobbeltbindingen i 49 med 9-BBN etterfulgt av alkalisk oksidasjon av det erholdte boran ga alkoholer 52. Oksidasjon av 52 med Dess-Martinperjodinan ga en blanding av to aldehyder som ble ringsluttet i den samme fremgangsmåten som den for forbindelse 51, hvorved man fikk forbindelse 53. I likhet med 51 ble det under denne omdannelsen erholdt bare én isomer.

Analytiske data for forbindelse 51: [ α]<20>

D<- 30,2 (c = 1,7, CHCl3); 1>H-NMR (300 MHz, CDCl3, TMS) δ 5,45 (brd, J = 8,0 Hz, 1 H), 4,67 (m, 1 H), 4,52 (t, J = 9,0 Hz, 1 H), 4,23 (m, 1 H), 3,74 (s, 3 H), 3,20 (m, 2 H), 2,94 (m, 1 H), 2,74 (dd, J = 13,6, 10,9 Hz, 1), 2,35 (m, 1 H), 2,14 (m, 1 H), 1,99 (m, 1 H), 1,86-1,74 (m, 3 H), 1,66 (m, 1 H), 1,43 (brs, 9 H).

<13>C-NMR (75 MHz, CDCl3, TMS) δ 173,42, 170,60, 155,16, 79,68, 59,46, 58,39, 54,92, 52,44, 46,72, 37,45, 32,15, 29,64, 28,29, 26,98.

Analytiske data for forbindelse 53: [ α]<20>

D<– 23,2 (c = 1,0, CHCl3); 1>H-NMR (300 MHz, CDCl3, TMS) δ 5,23 (brd, J = 8,0 Hz, 1 H), 4,79 (m, 1 H), 4,65 (dd, J = 9,7, 8,2 Hz), 4,22 (m, 1 H), 3,74 (s, 3 H), 3,02-2,80 (m, 4 H), 2,38-1,70 (m, 9 H), 1,43 (brs, 9 H).

<13>C-NMR (75 MHz, CDCl3, TMS) δ 173,38, 171,59, 155,09, 79,68, 62,03, 59,82, 53,72, 53,15, 52,48, 50,09, 34,66, 34,55, 29,47, 28,31, 27,33.

Eksempel 8

Syntese av SH-188, 189 og 190

Reaksjonsskjema IX

SH-188 n = 3, X = O,

SH-189 n = 3, X = S,

SH-190 n = 4, X = O

Reagents and conditions: (a) EDC, HOBt, N,N-diisopropylethylamine, CH2Cl2; (b) i.4 N HCl in 1,4-dioxane, MeOH; ii. (S)-N-Boc-N-methylalanine, EDC, HOBt, N,N-diisopropylethylamine, CH2Cl2; iii.10% Pd-C, H2, MeOH;

Reage (cn)s theiorph oogsg beneeti onrg triephlsoesgre:ne (,a C)H E2CDl2C;, ii. H 4 NOB HCt,l in N 1,,N4--ddioixiasnoep,r MoepOyHl.etylamin, CH2Cl2; (b) i. 4 N HCl i 1,4-dioksan, MeOH; ii. (S)-N-Boc-N-metylalanin, EDC, HOBt, N,N-diisopropyletylamin, CH2Cl2; iii. 10 % Pd-C, H2, MeOH; (c) tiofosgen eller trifosgen, CH2Cl2; ii. 4 N HCl i 1,4-dioksan, MeOH.

Kondensasjon av syre 15 med amin 54 eller 55 ga amidene henholdsvis 56 og 57 (reaksjonsskjema IX). Fjerning av Boc-beskyttelsesgruppen i 56 eller 57 etterfulgt av kondensasjon av de resulterende ammoniumer med (S)-N-Boc-N-metylalanin ga to amider. Fjerning av Cbz-beskyttelsesgruppene i disse to amidene ga aminene 58 og 59.

Kondensasjon av 58 eller 59 med 0,5 ekv. trifosgen ga to ureaforbindelser. Fjerning av Bocbeskyttelsesgruppene i disse to ureaforbindelsene ga henholdsvis SH-188 og SH-190.

Kondensasjon av 58 med 0,5 ekv. tiofosgen ga en tioureaforbindelse. Fjerning av Bocbeskyttelsesgruppen i denne tioureaforbindelsen ga SH-189.

Eksempel 9

Syntese av SH-202

Reaksjonsskjema X

Ph

OH a Ph Ph

<F>3<COCHN>O(CH2)b

H2N12ONH26061

SH-202

Reagents and conditions: (a). i. NaH (2.5 eq), 1,12-dibromododecane, DMF; ii.3 N LiOH, 1,4-dioxane; (b) acid 15 (2.2 eq), EDC, HOBt, N,N-diisopropylethylamine, CH2Cl2; (c) i.4 N HCl, Reagenser og betin 1,g4-deiolxsaener,: M (eOaH), i ii.. (S N)-N-Boc-N-methyl alanine, EDC, HOBt, N,N-diisopropyle

ioaxane (, M2e,O5H. ekv.), 1,12-dibromdodekth am

2 2; iii.4 N HCl, 1,4-d H ay Cl nl ,in De, CH MF; ii. 3 N LiOH, 1,4-dioksan; (b) syre 15 (2,2 ekv.), EDC, HOBt, N,N-diisopropyletylamin, CH2Cl2; (c) i. 4 N HCl, 1,4-dioksan, MeOH; ii. (S)-N-Boc-N-metylalanin, EDC, HOBt, N,N-diisopropyletylamin, CH2Cl2; iii. 4 N HCl, 1,4-dioksan, MeOH.

Substitusjon av natriumalkoholat avledet fra forbindelse 60 med 1,12-dibromdodekan etterfulgt av fjerning av trifluoracetylgruppen ga diamin 61. Kondensasjon av 61 med 2 ekv. av syre 15 ga et amid 62. Fjerning av Boc-beskyttelsesgruppene i 62 etterfulgt av kondensasjon med (S)-N-Boc-N-metylalanin ga et amid. Fjerning av Bocbeskyttelsesgruppen i dette amidet ga SH-202.

Eksempel 10

Syntese av Smac-mimetikum-mellomprodukter

Reaksjonsskjema XI

CbzN N Linker

e f N

N N N

<R>1<HN>ONHR

O2RHN

OONHHNNH HN

63 O NHR

O

O 64O

Reagents and conditions: (a) i.4 N HCl in 1,4-dioxane, methanol; ii. Boc-Dap(Z)-OH, EDC, HOBt, N,N-diiso ro lethlamine CH2Cl2b O3then PPh3CH2Cl2c H210% Pd-C i-PrOH d i. CbzCl NaHCO314 CbzHN O

NHBoc BocHNO<COOMe>BocHN

51 41O<COOH>

50

O O

e

Reagents an con ons: a . n , - oxane, me ano; . oc- ap - , , , , -Reagenser d oiisgopr boepytleinthgylaemlsineer,: CH (2aC)l2; i (.b) 4 O3N, th HenC PlPh i31, C,H42-Cdl2i;o (ck)s Ha2,n 10,% m Ped-tCa,n i-PorOl;H; (d) i. CbzCl, NaHCO3, 1,4-dioxane; ii.3 N LiOH, 1,4-dioxane then 1 N HCl; (e) i. amine, EDC, HOBt, N,N-diisopropylethylamine, CH2Cl2; ii.4 N HCl in 1,4-dioxane, methanol; iii. (S)-N-protected amino acid, EDC, HOBt, N,N-diisopropylethylamine, (ii) Boc-Da CpH(2ZCl)2;- (Of)H i. d,ia EciDd (C0.,5 e HqO), EBDtC,, N HO,NBt,- Nd,iNis-doiisporporopyle ltehytlyamlainme,i CnH,2Cl2H; ii2.C 4l N2; HC (lb in) 1, O4-3d,iox saåne P, Ph3, CH2Cl2;

methanol.

(c) H2, 10 % Pd-C, i-PrOH; (d) i. CbzCl, NaHCO3, 1,4-dioksan; ii. 3 N LiOH, 1,4-dioksan, så 1 N HCl; (e) i. amino, EDC, HOBt, N,N-diisopropyletylamin, CH2Cl2; ii. 4 N HCl i 1,4-dioksan, metanol; iii. (S)-N-beskyttet aminosyre, EDC, HOBt, N,N-diisopropyletylamin, CH2Cl2; (f) i. disyre (0,5 ekv.), EDC, HOBt, N,N-diisopropyletylamin, CH2Cl2; ii. 4 N HCl i 1,4-dioksan, metanol.

En ny og effektiv fremgangsmåte for syntesen av nøkkelmellomprodukt 41 er presentert i reaksjonsskjema XI. Forbindelse 48 kan fremstilles i fem trinn fra pyroglutaminsyre 30 i henhold til rapporterte metoder (se (1) Zhang, J., Xiong, C., Wang, W., Ying, J. og Hruby, V., J. Org. Lett., 2002, 4(23), 4029-4032; og (2) Polyak, F. og Lubell, W.D., J. Org. Chem., 1998, 63, 5937-5949) som en blanding av to diastereoisomerer med R-formisomeren som hovedproduktet (forhold er ca. 4:1). Fjerning av Boc-gruppen i 48 etterfulgt av kondensasjon med N-α-(tert.-butoksylkarbonyl)-N-β-(benzoksylkarbonyl)-L-diaminopropionsyre (Boc-Dap(Z)-OH) ga amider 49. Ozonoksidasjon av C-C-dobbeltbindingen i 49 etterfulgt av reduksjon med PPh3 ga aldehyd 50. Avspalting av Cbz-gruppen i 50, intramolekylær kondensasjon av det erholdte amin med aldehydgruppen og etterfølgende reduksjon av enaminet ble utført i én beholder, hvorved man fikk den ønskede forbindelse 51. Beskyttelse av aminogruppen etterfulgt av hydrolyse av metylesteren i 51 ga syre 41.

Kondensasjon av 41 med forskjellige diaminer ga en serie av amider. Fjerning av Boc-beskyttelsesgruppene i disse amidene etterfulgt av kondensasjon av de erholdte ammoniumsalter med (S)-N-beskyttede aminosyrer ga en serier av amider 63. Fjerning av beskyttelsesgruppene i disse amidene ga våre tilsiktede toverdige Smac-mimetiske midler 64.

Eksempel 11

Toverdige Smac-mimetiske midler

SH-173:<1>H-NMR (300 MHz, CDCl3): δ 8,70 (s, 2 H), 8,32 (d, J = 8,0 Hz, 2 H), 7,60 (d, J = 7,4 Hz, 2 H), 7,40-6,80 (m, 26 H), 6,47 (d, J = 7,9 Hz, 2 H), 6,25 (d, J = 8,0 Hz, 2 H), 4,81 (m, 2 H), 4,70 (m, 2 H), 4,50 (m, 2 H), 4,27 (t, J = 7,1 Hz, 4 H), 3,95 (m, 2 H), 3,30-3,08 (m, 4 H), 2,60 (t, J = 2,61 Hz, 4 H), 2,45-2,25 (m, 2 H), 2,12-1,20 (m, 36 H).

<13>C-NMR (75 MHz, CDCl3): δ 170,78, 170,41, 170,14, 169,88, 148,00, 140,45, 138,98, 136,19, 128,53, 128,44, 127,68, 127,56, 127,28, 123,70, 121,67, 121,55, 119,13, 118,57, 111,29, 110,25, 59,98, 59,06, 54,01, 50,40, 50,20, 50,01, 47,76, 35,93, 34,61, 31,74, 29,53, 29,09, 28,08, 24,83, 23,30, 22,95, 20,82.

SH-175

SH-175:<1>H-NMR (300 MHz, D2O): δ 7,87 (s, 1 H), 7,71 (s, 2 H), 7,30-7,11 (m, 10 H), 6,05 (s, 2 H), 4,64 (m, 2 H), 4,35-4,16 (m, 10 H), 3,81 (m, 2 H), 2,60 (t, J = 6,2 Hz, 2 H), 2,54 (s, 6 H), 2,10 (m, 2 H), 1,98 (m, 2 H), 1,75-1,42 (m, 34 H).

<13>C-NMR (75 MHz, D2O): δ 175,85, 174,79, 172,08, 150,63, 147,37, 141,60, 131,85, 131,09, 129,93, 128,50, 126,79, 64,57, 63,53, 59,73, 54,54, 53,66, 52,90, 52,59, 38,49, 35,57, 34,90, 33,93, 31,29, 30,32, 28,96, 28,65, 27,63, 27,38, 25,24, 24,49, 18,22.

SH-176:<1>H-NMR (300 MHz, D2O): δ 7,48 (s, 2 H), 7,10-6,67 (20 H), 5,84 (s, 2 H), 4,65 (m, 2 H), 4,55 (m, 2 H), 4,42-4,16 (m, 8 H), 3,80 (m, 2 H), 2,53 (s, 6 H), 2,25-1,30 (m, 26 H).

<13>C-NMR (75 MHz, D2O): δ 172,72, 171,00, 169,10, 143,67, 141,49, 141,30, 129,07, 127,96, 127,58, 127,39, 124,10, 62,76, 61,24, 59,43, 57,67, 57,27, 55,00, 53,20, 41,26, 32,12, 31,31, 26,98, 24,69, 15,62.

SH-177:<1>H-NMR (300 MHz, D2O): δ 7,62 (s, 2 H), 7,15-6,90 (20 H), 5,90 (s, 2 H), 4,75 (m, 4 H), 4,43 (s, 4 H), 4,39 (m, 4 H), 3,83 (m, 2 H), 2,80 (s, 6 H), 2,46 (m, 2 H), 2,22-1,90 (m, 8 H), 1,75-1,43 (m, 10 H), 1,36 (d, J = 8,4 Hz, 6 H).

<13>C-NMR (75 MHz, D2O): δ 175,14, 173,74, 172,25, 146,86, 144,06, 143,66, 131,72, 131,66, 130,55, 130,21, 129,97, 125,60, 65,46, 64,63, 62,98, 60,36, 59,70, 52,87, 45,02, 34,98, 33,87, 32,30, 30,26, 18,17.

SH-178:<1>H-NMR (300 MHz, D2O): δ 7,88 (s, 2 H), 7,46-7,30 (m, 10 H), 6,19 (s, 2 H), 4,78 (m, 6 H), 4,42 (m, 2 H), 4,30 (m, 2 H), 3,90 (m, 2 H), 3,74 (m, 4 H), 3,60 (m, 4 H), 3,52 (m, 2 H), 3,28 (m, 2 H), 2,64 (s, 6 H), 2,40-1,56 (m, 24 H), 1,49 (d, J = 7,0 Hz, 6 H).

<13>C-NMR (75 MHz, D2O): δ 176,14, 174,90, 172,10, 151,28, 141,51, 131,90, 131,19, 130,01, 127,32, 64,64, 63,61, 59,73, 58,06, 53,68, 52,96, 52,05, 47,49, 38,50, 35,53, 34,90, 33,89, 30,35, 27,61, 24,48, 18,18.

SH-179:<1>H-NMR (300 MHz, D2O): δ 7,87 (s, 2 H), 7,40-7,22 (m, 10 H), 6,19 (s, 2 H), 4,74 (m, 6 H), 4,42 (m, 2 H), 4,30 (m, 2 H), 4,05 (m, 2 H), 3,79 (t, J = 5,1 Hz, 4 H), 3,71 (t, J = 5,1 Hz, 4 H), 3,53 (brs, 8 H), 3,10 (m, 4 H), 2,40-1,60 (m, 24 H), 1,50 (d, J = 7,0 Hz, 6 H).

<13>C-NMR (75 MHz, D2O): δ 176,15, 174,92, 172,00, 151,25, 141,51, 131,90, 131,19, 130,07, 127,28, 64,64, 63,60, 59,57, 58,60, 58,06, 53,69, 52,95, 52,14, 50,67, 47,56, 38,49, 35,53, 34,89, 30,34, 27,60, 24,47, 18,46.

SH-180:<1>H-NMR (300 MHz, D2O): δ 7,60 (s, 2 H), 7,30-7,10 (m, 10 H), 6,68 (s, 4 H), 6,15 (s, 2 H), 4,74 (m, 2 H), 4,52-4,30 (m, 4 H), 4,20 (m, 2 H), 4,19-4,02 (m, 8 H), 3,80 (m, 2 H), 3,13 (m, 2 H), 2,40-1,12 (m, 42 H).

<13>C-NMR (75 MHz, D2O): δ 172,79, 170,36, 169,39, 148,33, 139,54, 129,24, 128,55, 127,41, 123,46, 61,91, 60,88, 60,28, 57,02, 56,06, 50,99, 50,38, 49,08, 48,13, 35,98, 34,26, 33,10, 32,32, 29,20, 27,85, 25,11, 21,95, 16,84.

SH-181:<1>H-NMR (300 MHz, D2O): δ 7,87 (s, 2 H), 7,31 (m, 4 H), 7,08 (m, 4 H), 6,16 (s, 2 H), 4,82-4,72 (m, 6 H), 4,50 (m, 2 H), 4,26 (m, 2 H), 3,88 (m, 2 H), 3,78 (m, 4 H), 3,68 (brs, 8 H), 2,61 (s, 6 H), 2,36-1,53 (m, 24 H), 1,50 (t, J = 7,0 Hz, 6 H).

<13>C-NMR (75 MHz, D2O): δ 176,03, 174,85, 172,05, 163,45, 151,16, 137,40, 131,90, 127,33, 118,51, 64,59, 63,58, 59,73, 58,02, 53,64, 52,30, 51,87, 47,26, 38,48, 35,53, 34,86, 33,85, 30,27, 27,60, 24,47, 18,16.

SH-182:<1>H-NMR (300 MHz, D2O): δ 7,61 (s, 2 H), 7,23 (m, 4 H), 6,78 (m, 4 H), 6,53 (m, 4 H), 6,12 (s, 2 H), 4,70 (m, 2 H), 4,32 (m, 2 H), 4,18 (m, 2 H), 4,10-3,83 (m, 6 H), 2,61 (s, 6 H), 2,22-1,03 (m, 42 H).

<13>C-NMR (75 MHz, D2O): δ 172,53, 171,92, 169,39, 160,60, 148,31, 139,38, 134,84, 129,40, 128,42, 115,60, 61,76, 60,78, 57,20, 50,94, 50,27, 49,59, 35,99, 34,42, 33,22, 32,32, 31,33, 29,41, 27,95, 25,14, 21,99, 15,66.

-SH-183:<1>H-NMR (300 MHz, D2O): δ 7,87 (s, 2 H), 7,38-7,22 (m, 4 H), 7,12-6,99 (m, 4 H), 6,17 (s, 2 H), 4,85-4,74 (m, 6 H), 4,34 (m, 2 H), 4,27 (m, 2 H), 3,98 (m, 2 H), 3,80-3,65 (m, 8 H), 3,55 (s, 8 H), 3,10 (m, 2 H), 2,37-1,40 (m, 30 H).

SH-184:<1>H-NMR (300 MHz, D2O): δ 7,62 (s, 2 H), 7,20 (m, 4 H), 6,90-6,70 (m, 4 H), 6,69-6,50 (brs, 4 H), 6,19 (s, 2 H), 4,72 (m, 2 H), 4,50-4,28 (m, 4 H), 4,20-3,80 (m, 6 H), 3,12 (m, 4 H), 2,22-0,98 (m, 42 H).

SH-185:<1>H-NMR (300 MHz, D2O): δ 7,67 (s, 2 H), 7,26-7,10 (m, 10 H), 6,07 (s, 2 H), 4,73 (m, 2 H), 4,28 (m, 2 H), 4,25-4,10 (m, 6 H), 3,83 (m, 2 H), 2,54 (s, 6 H), 2,20-1,92 (m, 4 H), 1,86-1,30 (m, 34 H), 0,98-0,80 (m, 12 H).

<13>C-NMR (75 MHz, D2O): δ 177,43, 173,05, 172,22, 148,26, 139,29, 129,28, 128,50, 127,43, 123,81, 62,00, 60,99, 57,20, 51,08, 50,76, 50,40, 36,00, 33,06, 32,36, 31,32, 29,52, 28,62, 28,26, 27,77, 25,76, 25,10, 21,93, 15,65.

SH-186:<1>H-NMR (300 MHz, D2O): δ 7,58 (s, 2 H), 7,20-6,90 (m, 10 H), 6,61 (s, 4 H), 6,08 (s, 2 H), 4,72 (m, 2 H), 4,30 (m, 2 H), 4,10 (m, 2 H), 3,95 (m, 4 H), 3,80 (m, 2 H), 2,52 (s, 6 H), 2,25-1,05 (m, 36 H), 1,02-0,75 (m, 14 H).

<13>C-NMR (75 MHz, D2O): δ 174,88, 174,40, 171,91, 151,04, 142,52, 142,31, 131,63, 130,92, 130,00, 125,57, 125,09, 64,30, 63,24, 59,74, 53,42, 52,90, 38,63, 38,20, 35,90, 34,85, 34,28, 33,87, 32,69, 32,05, 31,73, 30,20, 29,07, 27,76, 24,49, 18,23.

SH-187:<1>H-NMR (300 MHz, D2O): δ 7,56 (s, 2 H), 7,40-7,05 (m, 16 H), 7,02 (m, 2 H), 6,90 (m, 2 H), 6,78 (m, 4 H), 6,11 (s, 2 H), 4,75 (m, 2 H), 4,49 (m, 2 H), 4,25 (m, 4 H), 4,20 (m, 2 H), 3,98 (m, 2 H), 3,84 (m, 2 H), 2,49 (s, 6 H), 2,38 (m, 4 H), 2,24-1,22 (m, 36 H).

SH-188

SH-188:<1>H-NMR (300 MHz, D2O): δ 7,10-6,92 (m, 10 H), 6,85 (m, 4 H), 6,70 (m, 4 H), 5,85 (s, 2 H), 4,65 (m, 2 H), 4,32 (m, 2 H), 4,06 (m, 2 H), 3,82 (m, 2 H), 2,74 (m, 4 H), 2,54 (s, 6 H), 2,15 (m, 4 H), 2,02-1,20 (m, 34 H).

<13>C-NMR (75 MHz, D2O): δ 172,36, 171,92, 169,41, 160,17, 141,40, 141,15, 139,27, 129,01, 127,66, 127,46, 61,88, 60,87, 57,18, 50,94, 39,72, 35,99, 33,20, 32,49, 31,60, 31,33, 27,79, 25,19, 21,91, 15,69.

SH-189

SH-189:<1>H-NMR (300 MHz, D2O): δ 7,18-6,99 (m, 10 H), 6,95 (m, 4 H), 6,80 (m, 4 H), 5,90 (s, 2 H), 4,72 (m, 2 H), 4,36 (m, 2 H), 4,13 (m, 2 H), 3,89 (m, 2 H), 3,30 (brm, 4 H), 2,63 (s, 6 H), 2,30 (m, 4 H), 2,12-1,18 (m, 34 H).

SH-190

SH-190:<1>H-NMR (300 MHz, D2O): δ<13>C-NMR (75 MHz, D2O): δ 7,15-6,93 (m, 10 H), 6,95 (m, 4 H), 6,79 (m, 4 H), 6,85 (s, 2 H), 4,74 (m, 2 H), 4,36 (m, 2 H), 4,13 (m, 2 H), 3,88 (m, 2 H), 2,80 (m, 4 H), 2,58 (s, 6 H), 2,36-1,08 (m, 42 H).

N

SH-191:<1>H-NMR (300 MHz, D2O): δ 7,75 (s, 2 H), 7,40-7,20 (m, 10 H), 6,16 (s, 2 H), 4,74 (m, 2 H), 4,36 (m, 2 H), 4,32-4,20 (m, 6 H), 3,89 (m, 2 H), 2,95 (t, J = 6,6 Hz, 4 H), 2,64 (s, 6 H), 2,32-1,20 (m, 38 H).

SH-198:<1>H-NMR (300 MHz, D2O): δ 7,70 (s, 2 H), 7,30-7,12 (m, 10 H), 6,07 (s, 2 H), 4,65 (m, 2 H), 4,32 (m, 2 H), 4,25-4,10 (m, 6 H), 3,84 (m, 2 H), 3,10 (m, 4 H), 2,55 (s, 6 H), 2,20-1,20 (m, 38 H), 0,98 (m, 2 H).

<13>C-NMR (75 MHz, D2O): δ 173,17, 172,22, 169,53, 148,15, 139,16, 129,32, 128,54, 127,40, 124,04, 70,20, 69,63, 62,01, 60,98, 57,19, 51,10, 50,82, 50,63, 50,35, 35,97, 33,06, 32,36, 31,37, 29,29, 28,17, 27,77, 26,48, 25,80, 25,10, 22,58, 21,95, 15,67.

SH-199:<1>H-NMR (300 MHz, D2O): δ 7,73 (s, 2 H), 7,20-7,02 (m, 10 H), 6,05 (s, 2 H), 4,65 (m, 2 H), 4,30 (m, 2 H), 4,22-4,08 (m, 6 H), 3,84 (m, 2 H), 3,08 (m, 4 H), 2,52 (s, 6 H), 2,25-0,90 (m, 42 H).

<13>C-NMR (75 MHz, D2O): δ 173,02, 172,13, 169,49, 147,91, 139,07, 129,31, 128,55, 127,41, 124,14, 70,25, 66,87, 61,93, 60,90, 57,18, 50,97, 50,22, 36,01, 33,08, 32,37, 31,40, 29,33, 28,23, 27,74, 25,11, 22,62, 21,97, 15,70.

SH-200:<1>H-NMR (300 MHz, D2O): δ 7,77 (s, 2 H), 7,22-7,08 (m, 10 H), 6,05 (s, 2 H), 4,65 (m, 2 H), 4,37-4,22 (m, 6 H), 4,16 (m, 2 H), 3,82 (m, 2 H), 3,48 (m, 4 H), 3,08 (m, 4 H), 2,52 (s, 6 H), 2,16-1,42 (m, 30 H), 1,01 (m, 4 H).

<13>C-NMR (75 MHz, D2O): δ 173,11, 172,16, 169,49, 148,01, 139,10, 129,32, 128,56, 127,38, 124,62, 70,59, 68,39, 66,87, 61,96, 60,95, 57,19, 50,73, 50,24, 35,98, 33,09, 32,36, 31,40, 27,77, 25,43, 25,12, 21,96, 15,69.

SH-201:<1>H-NMR (300 MHz, D2O): δ 7,60 (s, 2 H), 7,40-6,70 (m, 20), 6,16 (s, 2 H), 4,75 (m, 2 H), 4,49 (m, 2 H), 4,25 (m, 4 H), 4,20 (m, 2 H), 3,98 (m, 2 H), 3,84 (m, 2 H), 2,49 (s, 6 H), 2,40-1,20 (m, 48 H).

SH-202:<1>H-NMR (300 MHz, D2O): δ 7,35-7,16 (m, 10 H), 5,02 (m, 2 H), 4,74 (m, 2 H), 4,39 (m, 2 H), 4,27 (m, 2 H), 3,92 (m, 2 H), 3,55 (m, 4 H), 3,34 (m, 4 H), 2,64 (s, 6 H), 2,28-1,20 (m, 54 H).

<13>C-NMR (75 MHz, D2O): δ 175,35, 174,62, 172,04, 141,98, 131,60, 130,66, 129,70, 75,84, 73,59, 64,68, 63,33, 59,74, 55,57, 53,55, 38,93, 35,65, 35,05, 33,93, 32,55, 32,31, 30,64, 28,86, 27,85, 24,68, 18,29.

-

SH-206:<1>H-NMR (300 MHz, D2O): δ 7,44 (s, 2 H), 7,30-6,80 (m, 10 H), 6,49 (s, 4 H), 5,99 (s, 2 H), 4,63 (m, 2 H), 4,28 (m, 2 H), 4,06 (m, 2 H), 3,92 (m, 2 H), 3,80 (m, 4 H), 2,55 (s, 6 H), 2,28-0,95 (m, 42 H).

<13>C-NMR (75 MHz, D2O): δ 175,04, 174,33, 171,97, 150,65, 143,08, 141,97, 131,63, 131,00, 130,59, 129,60, 126,25, 64,31, 63,33, 59,74, 53,47, 52,92, 38,47, 36,87, 35,85, 34,86, 33,87, 31,85, 30,42, 27,65, 24,52, 18,26.

SM-410

SM-410:<1>H-NMR (MeOH-d4, 300 MHz) δ 8,91 (m, 2 H), 7,37-7,13 (m, 24 H), 6,16 (m, 2 H), 4,73 (m, 2 H), 4,53 (m, 2 H), 4,06-3,73 (m, 8 H), 3,37-3,27 (m, 6 H), 2,92 (m, 6 H), 2,68 (m, 6 H), 2,30 (m, 2 H), 2,05-1,81 (m, 10 H), 1,55 (m, 6 H).

<13>C-NMR (MeOH-d4, 300 M Hz) δ 174,4, 172,3, 169,3, 168,6, 142,2, 142,0, 139,3, 129,1, 128,7, 128,5, 127,8, 127,5, 127,3, 61,8, 57,3, 52,6, 51,8, 46,6, 34,9, 32,4, 31,4, 30,9, 27,3, 15,3.

Eksempel 12

Binding av inhibitorer av XIAP-BIR3

For å teste bindingsevnen til de toverdige Smac-mimetiske midler overfor IAP-proteiner, ble det utviklet og brukt en sensitiv og kvantitativ in vitro-bindingsanalyse ved å bruke metoden basert på fluorescenspolarisering (FP) for å bestemme Smac-mimetiske midlers bindingsaffinitet til XIAP-protein (Nikolovska-Coleska et al., Anal. Biochem., 332:261 (2004)). For denne analysen ble 5-karboksyfluorescein (5-Fam) koblet til lysinsidekjeden i det muterte Smac-peptid, AbuRPF-K-(5-Fam)-NH2 (benevnt SM5F). Kd-verdien til bindingen av SM5F-peptid til XIAP-BIR3-protein ble bestemt til å være 17,92 nM, noe som viser at dette peptidet binder seg til overflatelommen til XIAP-proteinet med høy affinitet. Det rekombinante XIAP-BIR3-protein i humant XIAP (restene 241-356) kondensert til His-tag var stabilt og oppløselig, og ble brukt til den FP-baserte bindingsanalysen.

De doseavhengige bindingsforsøk ble utført med seriefortynninger av de testede forbindelser i DMSO. En 5 μl prøve av de testede prøvene og forinkubert XIAP-BIR3-protein (30 nM) og SM5F-peptid (5 nM) i analysebufferen (100 mM kaliumfosfat, pH 7,5; 100 μg/ml bovint gammaglobulin; 0,02 % natriumazid, innkjøpt fra Invitrogen Life Technology), ble tilsatt i Dynex 96-brønners, sorte, rundbunnede plater (Fisher Scientific) slik at man fikk et sluttvolum på 125 μl. For hver analyse ble den bundne peptidkontroll inneholdende rekombinant XIAP-BIR3-protein og SM5F (ekvivalent med 0 % inhibering) og kontroll med fritt peptid inneholdende bare fritt SM5F (ekvivalent med 100 % inhibering) inkludert. Polariseringsverdiene ble målt etter 3 timers inkubasjon da bindingen nådde likevekt, ved å anvende en ULTRA-avleser (Tecan U.S. Inc., Research Triangle Park, NC). IC50-verdier, den inhibitorkonsentrasjonen hvor 50 % bundet peptid er fortrengt, ble bestemt ut fra en plotting under anvendelse av ikke-lineær, minste kvadraters analyse. Kurvetilpasning ble utført ved å anvende GRAPHPAD PRISM-programvare (GraphPad Software, Inc., San Diego, CA).

Eksempel 13

Fluorescens-polariseringbasert bindingsanalyse på XIAP-protein

Et Smac-mimetikum ble inkubert med humant XIAP-protein (restene 120-356) (10 nM) og et fluorescensmerket, Smac-basert toverdig peptid kalt Smac2-F (0,5 nM) som sporstoffet i analysebufferen (100 mM kaliumfosfat, pH 7,5; 100 μg/ml bovint gammaglobulin; 0,02 % natriumazid) i Dynex 96-brønners, sorte, rundbunnede plater (Fisher Scientific). Smac2-F ble bestemt til å binde XIAP med en Kd-verdi på 1,2 nM. For hver analyse inneholdt kontrollene XIAP og Smac2-F-peptid (ekvivalent med 0 % inhibering), og bare Smac-2F (ekvivalent med 100 % inhibering). Polariseringsverdiene ble målt etter 2 timers inkubasjon ved å anvende ULTRA-plateleseren. IC50-verdien, den inhibitorkonsentrasjonen hvor 50 % bundet sporstoff er fortrengt, bestemmes ut fra plottingen ved å anvende ikke-lineær, minste kvadraters analyse. Kurvetilpasning utføres ved å anvende GraphPad Prism-programvare.

Når det ble testet i bindingsanalysen, hadde toverdig Smac-mimetikum SH-164 en IC50-verdi på 1,9 ± 0,5 nM (fig. 1). Dette var mer enn 500 ganger bedre enn bindingsaffiniteten til det enverdige Smac-mimetikum SH-122 og > 5000 ganger sterkere enn det naturlige Smac-peptid AVPI (SEQ ID NO: 1). Disse dataene tyder på at toverdige Smacmimetiske midler vil virke som sterke inhibitorer av IAP-aktivitet.

Eksempel 14

Cellevekstinhibering ved hjelp av toverdige Smac-mimetiske midler

Effekten av SH-164 på veksten av forskjellige kreftcellelinjer ble testet. Celler ble inokulert i 96-brønners, flatbunnede celledyrkningsplater ved en tetthet på

3000 celler/brønn med en testet forbindelse, og inkubert ved 37 °C i en atmosfære av 95 % luft og 5 % CO2 i 4 dager. Graden av cellevekstinhibering etter behandling med forskjellige konsentrasjoner av forbindelsen ble bestemt ved å anvende et WST-8-sett (2-(2-metoksy-4-nitrofenyl)-3-(4-nitrofenyl)-5-(2,4-disulfofenyl)-2H-tetrazolium-mononatriumsalt; Dojindo Molecular Technologies Inc., Gaithersburg, Maryland). WST-8 ble tilsatt ved en sluttkonsentrasjon på 10 % til hver brønn, og så ble platene inkubert ved 37 °C i 2-3 timer. Absorbansen til prøvene ble målt ved 450 nm under anvendelse av en ULTRA-Tecanplateavleser (Molecular Device). Konsentrasjonen av den testede forbindelse som inhiberte cellevekst med 50 % (IC50), ble beregnet ved å sammenligne absorbans i ubehandlede celler og cellene behandlet med den testede forbindelse.

Når den ble testet mot MDA-MB-231-humanbrystkreftcellelinjen og MAMEL-3M-melanomcellelinjen, oppviste SH-164 en IC50-verdi på 1,4 nM (fig. 2). I tillegg er SH-164 også en sterk inhibitor i flere andre kreftcellelinjer (fig. 2).

Eksempel 15

Induksjon av celledød ved hjelp av toverdige Smac-mimetiske midler

Evnen til SH-164 når det gjelder å indusere celledød i forskjellige kreftcellelinjer, ble testet ved å anvende en cellelevedyktighetsanalyse med trypanblått. 0,3 x 10<6>celler ble inokulert i 6-brønners plater og inkubert ved 37 °C i en atmosfære av 95 % luft og 5 % CO2 uten eller med testet forbindelse i 2 dager. En 1:1-fortynning av 0,4 % trypanblått (Invitrogen Corporation) ble brukt for å bestemme cellelevedyktighet. SH-164 ble påvist å være et effektivt induksjonsmiddel for celledød når den ble inkubert med MDA-MB-231-, MAMLE-3M- og OVCAR-4-celler (fig. 3). I hvert tilfelle induserte SH-164 minst 70 % celledød ved en konsentrasjon på 100 nM.

Eksempel 16

Effekt av kombinasjoner av toverdige Smac-mimetiske midler og andre midler på cellevekstinhibering

For å teste evnen til toverdige Smac-mimetiske midler når det gjelder å sensibilisere kreftceller overfor de vekstinhiberende effekter av andre midler, ble det utført cellevekstinhiberingsanalyser med forskjellige midler alene eller i kombinasjon med forøkte doser av toverdige Smac-mimetiske midler. Eksponering av MDA-MB-231(2LMP)-brystkreftceller overfor TRAIL alene resulterte i en IC50-verdi på 2,2 ng/ml (fig. 4A). Kombinasjon av TRAIL og SH-164 senket IC50-verdien for TRAIL betydelig, idet TRAIL i nærvær av 100 nM SH-164 hadde en IC50-verdi på 0,008 ng/ml. Et lignende resultat ble sett med MDA-MB-453 brystkreftceller, hvor TRAIL alene hadde en IC50-verdi på > 1000 ng/ml, og kombinasjonen av TRAIL og 100 nM SH-164 hadde en IC50-verdi på 16 ng/ml (fig. 4B). Når det ble brukt PC-3-humanprostatakreftceller, hadde TRAIL alene en IC50-verdi på > 300 ng/ml, mens TRAIL i nærvær av 100 nM SH-164 hadde en IC50-verdi på 2 ng/ml (fig. 4C). SH-122 hadde en lignende, men likevel mindre sterk, effekt, idet kombinasjonen av TRAIL og 1000 nM SH-122 hadde en IC50-verdi på 30 ng/ml. I motsetning til dette senket 500 nM SH-149 ikke IC50-verdien til TRAIL.

SH-164 ble også testet med hensyn til dens evne til å øke vekstinhibitoreffektene av de kjemoterapeutiske midlene cisplatin og mitoksantron. Når den ble testet på MDA-MB-231(2LMP)- humanbrystkreftceller, sensitiviserte SH-164 ved en konsentrasjon på 100 nM cellene til vekstinhibering ved hjelp av begge midlene (fig. 5). Disse dataene indikerer at toverdige Smac-mimetiske midler er i stand til å sensibilisere celler for de vekstinhiberende effekter av mange forskjellige kreftbehandlingsmidler.

Eksempel 17

Apoptoseanalyse

Analyse av apoptose ble utført ved å anvende et apoptosepåvisningssett (BioVision Research Products, Mountain View, CA) i henhold til produsentens protokoll. I korte trekk ble celler behandlet med Smac-mimetiske midler i 12 timer, innhøstet og vasket med iskald PBS. Celler ble farget med annexin V-FITC og propidiumjodid (P.I.) i 15 minutter ved romtemperatur i mørket, og umiddelbart analysert ved hjelp av FACS Caliburstrømningscytometer (Becton Dickinson, Erembodegem, Belgia). Celler som var farget med annexin V (+) og P.I. (−), ble ansett som apoptotiske celler i tidlig stadium. Celler som var farget med annexin V (+) og P.I. (+), ble ansett som apoptotiske celler i sent stadium, og celler som var farget med annexin V (-) og P.I. (+), ble ansett som nekrotiske celler (fig. 6).

Eksempel 18

Bindingsaffiniteter til XIAP og aktiviteter med cellevekstinhibering

Bindingsaffinitetene til XIAP og aktiviteter med cellevekstinhibering av Smacmimetiske midler er vist i tabell 5.

Tabell 5