NO339865B1 - Fremgangsmåte for å forbedre korrosjonsbestandighet til et rustfritt stål, og rustfritt stål fremstilt ved fremgangsmåten. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av Cr-Ni-Mo rustfrie stål som har en høy grad av bestandighet mot lokalisert korrosjon. Nærmere bestemt kan rustfrie stål fremstilt ved fremgangsmåten i den foreliggende oppfinnelsen, fremvise økt bestandighet mot pitting (groptæring), spaltkorrosjon og spenningskorrosjon, noe som gjør stålene egnet for forskjellige anvendelser slik som for eksempel i kloridioninneholdende miljø. Disse anvendelsene innbefatter, men er ikke begrenset til, kondensrør, offshore-plattformutstyr, varmevekslere, skall- og beholder-konstruksjoner for cellulose- og papirindustrier, kjemisk prosessutstyr, bryggeriutstyr, drikkevannvarmere, desvovlifiseringsavgassanvendelser og anvendelse i kyst- eller sjøområder der legering kan utsettes for marin atmosfære.

Rustfrie stållegeringer innehar generelt korrosjonsbestandige egenskaper, noe som gjør dem anvendbare for forskjellige anvendelser i korrosive miljøer. Eksempler på korrosjonsbestandige rustfrie stållegeringer er vist i US patentnr. 4 545 826 av McCunn og nr 4 911 886 av Pitler. Til tross for den generelle korrosjonsbestandigheten til rustfrie stållegeringer, kan kloridionet inneholdende miljøer, slik som sjøvann og visse kjemiske prosessmiljøer, være ekstremt aggressive ved korroderingen av disse legeringene. De korrosive angrepene kommer oftest til syne som pitting og spaltkorrosjon, begge disse kan bli alvorlige former for korrosjon. Pitting (groptæring) er en prosess der det dannes lokaliserte, små groper på en metalloverflate med korrosjon. Disse gropene er resultatet av lokalisert korrosjon og er typisk begrenset til et punkt eller til et lite område. Spaltkorrosjon, som kan betraktes å være en alvorlig form for pitting, er en lokalisert korrosjon på en metallflate ved, eller umiddelbart nær, et område som er avskjermet fra full eksponering til miljøet av overflaten til et annet materiale.

Ved testing og utvikling av legeringer av denne typen, kan korrosjonsbestandigheten til en legering forutsis ved dens kritiske spaltkorrosjonstemperatur ("Critical Crevice Corrosion Temperature", "CCCT"). CCCT'et i denne legeringen er den laveste temperaturen der det kan skje spaltkorrosjon på en prøve av legeringen i et bestemt miljø. CCCTet bestemmes typisk i samsvar med ASTM standard G-48. Jo høyere CCCT er, jo større er korrosjonsbestandigheten til legeringen. Således, for legeringen som eksponeres mot tøffe korrosive miljøer, er det ønskelig for en legering å ha en så høy CCCT som mulig.

Superaustenittiske rustfrie stållegeringer inneholdende krom og molybden frembringer forbedret bestandighet mot pitting og spaltkorrosjon sammenlignet med tidligere legeringer. Krom bidrar til oksideringen og generell korrosjonsbestandighet i legeringen. Den har også de ønskede virkningene med å heve CCCT til en legering og fremme løselighet av nitrogen, betydningen av dette diskuteres nedenfor.

Nikkel, et vanlig element som brukes i rustfri stållegering, tilsettes typisk for det formål å gjøre legeringen austenittisk, så vel som å bidra til bestandigheten av spenningskorrosjon (stress corrosion cracking, "SCC"). SCC er en korrosjons-mekanisme der korrosjonen av en følsom legering, vedvarende strekk-spenning og et bestemt miljø fører til sprekking av metallet. Typisk øker tilsetting av nikkel og molybden til rustfrie stål dets bestandighet mot SCC sammenlignet med standard austenittiske rustfrie stål. Imidlertid er ikke de nikkel- og molybden-inneholdende legeringer fullstendig immune mot SCC.

Molybden kan tilsettes til et rustfritt stål for å øke legeringens bestandighet mot pitting og spaltkorrosjon forårsaket av kloridioner. Beklagelig nok kan molybden segregeres under størkning, noe som resulterer i konsentrasjon av kun to tredjedeler av det gjennomsnittlige molybdeninnholdet i legeringen i dendritt-kjerner. Under metallstøping, segregeres overskuddsmolybden i væskemetallet foran størkningsfronten, noe som resulterer i dannelse av en eller flere eutektiske faser i legeringen. I en kontinuerlig støpeproduksjon, for eksempel, dannes hyppig denne eutektiske fasen ved eller nær platesenterlinjen. I mange austenittiske korrosjonsbestandige legeringer blir det eutektiske sammensatt av ferritt (romsentrert kubisk (body-centered cubic, BCC) Fe-Cr-løsning) i tillegg til austenitt (flatesentrert kubisk (face-centered cubic, FCC) Fe-Ni-Cr-løsning) faser. For visse legeringssammensetninger som er anvendbare i forbindelse med den foreliggende oppfinnelsen, har det eutektiske blitt observert til å være sammen-satt av austenitt pluss intermetalliske faser. De intermetalliske fasene er typisk sigma, chi, eller Laves fase. Selv om sigma og chi-faser har forskjellige strukturer, kan de ha lignende sammensetning avhengig av sammensetningen av den intermetalliske faseformasjon. Disse intermetalliske fasene, så vel som andre eutektiske faser, kan ødelegge korrosjonsbestandigheten av legeringen.

Nitrogen kan typisk tilsettes til en legering for å undertrykke utviklingen av sigma og chi-faser, derved bidra til den austenittiske mikrostrukturen av legeringen og fremme høye CCCT-verdier. Imidlertid må nitrogeninnholdet holdes lavt for å unngå porøsitet i legeringen og problemer under varmebearbeiding. Nitrogen bidrar også til å øke fastheten av legeringen, så vel som å fremme bestandighet mot pitting og spaltkorrosjon.

Typisk er evnen en legering har til å motstå lokaliserte korrosive angrep kritisk i mange industrianvendelser. Således eksisterer et behov for en fremgangsmåte for å fremstille rustfrie stål som fremviser forbedringsbestandighet mot pitting og spaltkorrosjon. Nærmere bestemt eksisterer et behov for en fremgangsmåte for fremstilling av rustfrie stål som frembringer forbedret bestandighet mot pitting og spaltkorrosjon ved høye temperaturer, som angitt ved for eksempel CCCT.

I EP 438 992 beskrives det et korrosjonsbestandig rustfritt stål omfattende en austenittisk fase. Stålet inneholder blant annet krom, molybden, nikkel og nitrogen. Både US 4 818 484 og EP 320 820 viser til behandling av rustfritt stål av austenitt type med omsmelting for dermed å redusere forekomsten av inklusjoner og segregering av molybden, i US 4 554 028 er det vist bruk av elektroslagomsmelting for behandling av rustfritt stål av austenitt type, for å redusere forekomsten av inklusjoner og segregering av molybden.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte for å forbedre korrosjonsbestandigheten til et rustfritt stål omfattende en austenittisk fase i samsvar med krav 1 i det vedføyde kravsettet. Alternative utførelsesformer er angitt i de tilhørende uselvstendige kravene.

Den foreliggende oppfinnelsen tar for seg de ovenfor beskrevne behovene ved å frembringe en fremgangsmåte for fremstilling av Cr-Ni-Mo rustfrie stål som har forbedret korrosjonsbestandighet. I en form innbefatter fremgangsmåten frembringing av en artikkel av rustfrie stål innbefattende krom, nikkel og molybden, og som har en PREnstørre enn eller lik 50, og omsmelting av minst en del av artikkelen for å homogenisere en del. For eksempel, kan en del, slik som et overflateområde av artikkelen, omsmeltes, eller hele artikkelen kan omsmeltes for å homogenisere artikkelen eller den omsmeltede delen. Brukt her beregnes PRENav ligningen PREN= Cr + (3,3 x Mo) + (30 x N), der Cr representerer vektprosenten av krom i legeringen, Mo representerer vektprosenten av molybden i legeringen, N representerer vektprosenten av nitrogen i legeringen.

Den foreliggende oppfinnelsen omhandler videre de ovenfor beskrevne behov ved å frembringe en fremgangsmåte for fremstilling av slike korrosjonsbestandige rustfrie stål, der en smelte av rustfrie stål innbefattende krom, nikkel og molybden og som har en PRENstørre enn eller lik 50 (beregnet av ligningen ovenfor) støpes til en blokk, plate eller andre artikler, og som deretter glødes i en utstrakt periode. Glødingsbehandlingen kan utføres før eller rett etter varmebearbeidingen og utføres ved en temperatur og over en tilstrekkelig tid til å øke homogeniteten til (det vil si "homogenized") det rustfrie stålet.

Oppfinnerne har funnet ut at fremgangsmåten i den foreliggende oppfinnelsen betydelig øker den kritiske saltkorrosjonstemperaturen (CCCT) til Cr-Ni-Mo rustfrie stål fremstilt ved fremgangsmåten uten å øke kostnadene av legeringstilsettinger. I tillegg fremmer fremgangsmåten i den foreliggende oppfinnelsen korrosjonsbestandighet uten å påvirke fremstillingsoperasjonen forbundet med fremstilling av høylegerte materialer.

Den foreliggende oppfinnelsen er også rettet mot korrosjonsbestandige Cr-Ni-Mo rustfrie stål fremstilt ved fremgangsmåten i den foreliggende oppfinnelsen.

Leseren vil forstå de foregående detaljer og fordeler ved den foreliggende oppfinnelsen, så vel som andre, under betraktning av den følgende detaljerte beskrivelsen av utførelsesformene i oppfinnelsen. Leseren vil også forstå tilleggsdetaljer og fordeler ved den foreliggende oppfinnelsen ved fremstilling av eller anvendelse av fremgangsmåten og/eller de rustfrie stålene i den foreliggende oppfinnelsen. Figur 1 er et diagram av høytemperaturfase i en legering som viser virkningen av temperatur på homogeniteten til legeringen, basert på temperaturen for maksimal løselighet av molybden; Figur 2 er et søylediagram som viser CCCP-verdier frembragt fra resultatene av en modifisert ASTM G-48 Practice B spaltkorrosjonstest utført på (i) et ikke-homogenisert rustfritt stål med en PREnlik eller større enn 50 fremstilt ved en kjent metode, (ii) et Cr-Ni-Mo-rustfritt stål med en PREnlik eller større enn 50 fremstilt ved en kjent metode og ESR-behandlet, og (iii) et Cr-Ni-Mo-rustfritt stål med en PRENlik eller større enn 50 fremstilt ved en kjent fremgangsmåte og glødet ved 1177 °C i omtrent 2 timer; og Figur 3 er et søylediagram som sammenligner CCCT-verdier frembragt fra resultatene av en modifisert ASTM G-48 Practice D spaltkorrosjonstest utført på (i) et ikke-homogenisert Cr-Ni-Mo rustfritt stål med en PRENlik eller større enn 50 fremstilt ved kjent fremgangsmåte, og (ii) Cr-Ni-Mo rustfritt stål med en PREnlik eller større enn 50 fremstilt ved en kjent fremgangsmåte og glødet ved 1177 °C i omtrent 2 timer.

Fremgangsmåten for fremstilling av en korrosjonsbestandig artikkel som fremviser bestandighet mot pitting og spaltkorrosjon vil være svært fordelaktig. Den foreliggende oppfinnelsen er rettet mot en fremgangsmåte for fremstilling av en artikkel av et homogent Cr-Ni-Mo rustfritt stållegering som har en høy grad av korrosjonsbestandighet. De unike korrosjonsbestandighetsegenskapene som man kan se i den foreliggende beskrivelsen kan fremstilles ved kombinasjonen av (i) fremstilling av en smelte av Cr-Ni-Mo rustfrie stål med et pitting-bestandighetsekvivalent tall (PREn) større enn eller lik 50,0 (som beregnet fra PREN= Cr + (3,3 x Mo) + 30 x N), der Cr representerer vektprosenten av krom i legeringen, Mo representerer vektprosenten av molybden i legeringen, N representerer vektprosenten i nitrogen i legeringen) og (ii) fremstilling av en plate eller blokk eller en annen artikkel formet fra smeiten for å redusere segregeringen av Mo og andre legeringselementer og/eller for å homogenisere tidligere segregert materiale. Homogenisering av en legering i er å redusere segregeringen av legeringselementer. Imidlertid trenger ikke legeringen å homogeniseres til en fullstendig jevn sammensetning gjennom artikkelen for å få fordeler med økt korrosjonsbestandighet.

Eventuelt kan legeringen også inneholde opp til 2 vekt % mangan. Mangan har en tendens til å øke løseligheten av nitrogen. Som tidligere skrevet tilsettes typisk nitrogen til en legering for å undertrykke utviklingen av sigma og chi-faser, og derved å bidra til den austenittiske mikrostrukturen i legeringen og fremme høye CCCT-verdier. Nitrogen bidrar også til å øke fastheten til legeringen, så vel som å fremme bestandigheten mot saltkorrosjon.

Den relative pitting-bestandigheten til rustfritt stål kan korreleres til legeringssammensetningen ved anvendelse av PREN-sammensetningen ved anvendelse av PREN-formelen. Kommentatorer har foreslått forskjellige formler for å bestemme PREn.

En slik formel anvendes her, som beskrevet nedenfor. PREn, som ikke er et direkte mål på korrosjonsbestandighet, frembringer allikevel en nyttig forutsigelse, basert på legeringssammensetning, av den relative bestandigheten til en rustfri stållegering mot kloridindusert lokalisert korrosjonsangrep.

Med en PRENlik eller større enn 50, har legeringen resulterende fra fremgangsmåten i den foreliggende oppfinnelsen, blitt funnet å demonstrere utmerket bestandighet mot lokalisert kloridangrep slik som pitting og spaltkorrosjon. Imidlertid er det sammensetningen av legeringen i det lokale området som eksponeres mot korrosive forhold, fremfor den gjennomsnittlige totale sammensetningen av legeringen, som er bestemmende for korrosjonsbestandigheten til metall. Ved utvikling av den foreliggende oppfinnelsen ble det oppdaget at ikke-homogene rustfrie stållegeringer er mer suseptible/følsomme for korrosjon enn mer homogene superaustenittiske legeringer. Under produksjonen kan visse legeringselementer segregeres eller konsentreres i sekundære faser. I disse tilfellene er de enkelte elementene som utgjør legeringen ikke jevnt fordelt gjennom legeringen. Således, mens sammensetningen som er designet kan være effektiv i å motstå korrosjon, kan visse lokaliserte områder av legeringen ikke omfatte den ønskede sammensetningen. Disse områdene kan være mer følsomme mot korrosive angrep av kloridion, noe som resulterer i pitting og spaltkorrosjon. Dette demonstreres av problemene forbundet med molybdensegregering diskutert tidligere. Mens molybden bidrar til overlegne korrosjonsbestandige egenskaper, kan den segregere til flere intermetalliske faser. Følgelig har disse områdene av legeringen lavere molybdenkonsentrasjoner og er mer følsomme for korrosj onsangrep.

Typisk, i en kjent fremgangsmåte fremstilles en heat som har elementsammensetningen til den ønskede legeringen. Heaten kan fremstilles på hvilke som helst slags kjente måter kjent i fremstillingen av rustfrie stål, innbefattende, men ikke begrenset til argonoksygen, dekarborisering (argon-oxygen-decarborization, "AOD"). I en AOD-prosess kan en forsmelte fremstilles i en lysbueovn ved fylling av høykarbon ferrokrom, ferrosilisium, rustfritt stålskrap, brent kalk og flusspat og smelte batchen til den ønskede temperaturen på konvensjonell måte. Massen tappes så, avslagges, veies og overføres til en AOD-beholder for raffinering til ønsket legeringskjemi.

Massen kan også støpes til en blokk, plate eller annen artikkel. Støping av artikkelen kan oppnås på en hvilken som helst konvensjonell måte som er kjent på feltet, innbefattende, men ikke begrenset til, kontinuerlig platestøping, blokkstøping eller tynnplatestøping.

Deretter varmes den støpte artikkelen opp og blir "saddened". Oppvarmingen utføres typisk ved en temperatur over 1093 °C og kan utføres ved 1232 til 1260 °C. Varigheten av oppvarmingen varierer med tykkelsen, men må være lenge nok til å oppnå hovedsakelig jevn temperatur over hele arbeidsstykket. Typiske tider på omtrent 30 minutter pr tomme (2,54 cm) brukes. Minimum oppvarmingstemperatur begrenses av den økende fastheten til materialet ved lave temperaturer, mens varmekortheten eller bindende smelting kontrollerer den øvre temperaturen. Artikkelen kan initielt varmebearbeides ("saddened") fra en plate eller blokkform ved varmvalsing eller smiing, avhengig av den endelige produktformen som ønskes, i ett eller flere trinn.

Eventuelt kan overflateprepareringen utføres etter det initielle varmebearbeidings-trinnet. Denne overflateforberedelsen gjøres typisk for å fjerne overflatedefekter. Disse defektene kan innbefatte blokkformeskvetter, sammenføyninger, splinter og grunne sprekker.

For platestål kan den varmebearbeidede slabben nå kuttes i stykker som vil frembringe den ønskede platestørrelsen straks den har blitt valset til den ønskede endelige tykkelsen. Hvert stykke kan så videre varmebearbeides ved å gjenoppvarme til, for eksempel 1204 til 1232 °C som tidligere beskrevet og varmvalses til den ønskede tykkelse.

For tynnplatestål vil den lett bearbeidede ("saddened") slabben typisk videre varmbearbeides ved å bli gjenoppvarmet til 1232 til 1260 °C og valses inntil dens tykkelse reduseres til omtrent 25,4 til 38,1 mm. Denne valsingen er typisk i to retninger (reduserer både forover- og bakovergjennomganger på en reverserende mølle eller en Steckel-mølle), men kan i noen tilfeller gjøres i en retning (reduksjon kun på fremre gjennomganger). Så snart den ønskede tykkelsen oppnås, mates umiddelbart den reduserte slabben (ofte kalt en overføringsstang, til en multi-stand varm valse/mølle der den reduseres til oppkveilbar tykkelse, ofte omtrent 4,57 mm, og deretter varmopp-kveiles den.

Etter varmbearbeiding, kan artikkelen glødes. For tynnplate- og plateproduktet gjøres glødingen over omtrent 1093 °C etterfulgt av hurtig nedkjøling. Minimums glødetemperatur (definert av produktspesifikasjoner slik som ASTM A-480) bestemmes ved behovet for å sikre at intermetallisk faseutfelling ikke skjer, og at allerede eksisterende intermetalliske faseutfellinger løses opp. Glødning kan utføres ved høye temperaturer opptil omtrent 1288 °C. Gløding ved høyere enn den minimums-nødvendige temperaturen kan være uønskelig av følgende grunner: økt energikostnad; økt utstyrskostnad; redusert utstyrstilgjengelighet; redusert produktfasthet (muligens under spesifisert minimum); for mye kornvekst; og for mye oksidasjon.

Gløding over 1260 °C øker risikoen for smelting av artikkelen. Den eksakte smelte-temperaturen vil variere med legeringssammensetning, innhold av restelementer og grad av segregering.

Etter gløding kan overflaten til stålet klargjøres ved rensing ved bruk av hvilke som helst slags konvensjonelle midler. Det første trinnet er typisk fjerning av oksidskall fra overflaten. For varmvalsemateriale gjøres vanligvis avskallingsprosessen mekanisk. Typisk blåses det varmglødemateriale med stålsand, sand, glasskuler eller andre harde, bestandige småpartikkelmateriale for å fjerne oksidskall. Alternativt kan skallet fjernes ved sliping eller via kjemiske prosesser. Kjemiske prosesser for skallfjerning innbefatter smeltede salter og syrebeising. I tillegg til dens anvendelse som eneste metode for rensing, etterfølger ofte syrebeising mekanisk (blåsing) avskalling og smeltede sårbehandlinger. Syrebeising fullfører fjerning av restoksidpartikler og fjerner den mest alvorlige kromutarmede overflaten som ligger under oksidskallover-flaten. Målet med denne overflaterensingen avhenger av den påfølgende anvendelse av artikkelen som behandles.

For plateprodukt, er ofte overflaterensingen den siste metallurgisk betydelige prosedyren i produksjonsrekkefølgen. Formålet med overflaterensingstrinnet er produksjon av en overflate som er ren og fremviser god korrosjonsbestandighet. For tynnplateprodukt er overflaterensingen mindre viktig enn for sluttproduktkvalitet (siden produktet vil renses igjen senere). Målet med overflaterensing av tynnplater er å frembringe en overflate som er ren og som ikke vil forurense påfølgende kaldvalsings-operasjoner og utstyr med løse rester.

Etter trinnet ovenfor kan eventuelt artikkelen så kaldvalses og glødes en siste gang ved anvendelse av konvensjonelle metoder som er kjent i produksjonen av rustfrie stål. Produktet rengjøres så en gang til. Avhengig av tykkelsen av materialet, kan avskallingsprosessen gjøres mekanisk eller kjemisk. Syrebeising/-behandling fullfører fjerning av restoksidpartikler og fjerner den mest alvorlige kromutarmede overflaten som ligger under overflateoksidskallet. Formålet med dette rensingstrinnet er produksjonene av en overflate som er ren og fremviser god korrosjonsbestandighet.

I en form modifiserer den foreliggende oppfinnelsen prosessen ovenfor ved å tilsette ett eller flere homogeniseringstrinn i form av ovnsmelting og/eller utstrakt gløding. Tabeller 1 til 5 og eksempler 1 og 2, vist nedenfor, demonstrerer fordelene ved den foreliggende oppfinnelsen. Tabeller 1 og 2 viser spaltkorrosjonstestresultater for et Cr-Ni-Mo rustfritt stål som har en PRENpå 50 eller mer fremstilt ved kjente fremgangsmåter (tabeller 1 og 2) som generelt beskrevet ovenfor. Tabell 3 viser spaltkorrosjonstestresultater for rustfritt stål av den samme sammensetningen (og PREn) som har blitt homogenisert ved "elektroslag" omsmelting under behandling ifølge den foreliggende oppfinnelsen. Tabeller 4 og 5 viser spaltkorrosjonstestresultater for et rustfritt stål med samme sammensetning (og PREn) som har blitt homogenisert ved å bli utsatt for en forlenget glødingsbehandling under behandlingen ifølge den foreliggende oppfinnelsen.

Korrosjonsresultatene innbefattet i tabellene 1 til 5 fremkom enten ved å bruke en modifisert ASTM G-48 Practice D spaltkorrosjonstest (tabeller 1,3 og 4) eller en modifisert ASTM G-48 Practice D spaltkorrosjonstest (tabeller 2 og 5). I hver testtype brukes anordninger kjent som "blokker" for å fremme dannelsen av korrosjonsspalter på en overflate av testprøvene. Disse blokkene som er sylindere av fluorkarbonplast, presses mot overflaten av testprøvene med standardiserte gummibånd. Angrep under de spaltdannende blokkene er den tilsiktede modus av materialsvikt i testene. Når gummi-båndene pakkes rundt kantene til legeringsprøvene, kan ekstra spaltområder skapes. Mens dette også er spaltkorrosjonsangrep, er dette ikke den tilsiktede modus for svikt/ feil i testene. Det er noe uenighet på feltet om man skal telle korrosjonstypen som test-prosedyren er bestått eller ikke. Platåer refererer til spaltdannerblokken brukt i G-48 D-testen, der flere spaltsammenstillinger anvendes. Denne multiple spaltsammenstillingen består av to fluorkarbonsegmenterte underlagsskiver, hver har 12 spor og 12 platåer. Dette gir 24 mulige spaltseter/steder (en pr platå) pr legeringsprøve. Standardvurderingen er at desto flere steder som angripes, jo større er følsomheten for spaltkorrosjon.

Tabell 1

Testmetode - modifisert ASTM G-48 Practice B

Testløsning - sur jernklorid

Prøvepreparering - valset overflate, syrerensing

Tabell 1 viser resultatene for en modifisert ASTM G-48 Practice B spaltkorrosjonstest utført på en eksisterende legering som har en PREnlik eller større enn 50, som er fremstilt ved kjent fremgangsmåte generelt beskrevet over. Legeringen ifølge dagens teknikk er et kommersielt tilgjengelig superaustenittisk rustfritt stål innbefattende 0,0 til 22,0 vektprosent krom, 23,5 til 25,5 vektprosent nikkel, 6,0 til 7,0 vektprosent molybden og 0,18 til 0,25 vektprosent nitrogen, der krom-, molybden- og nitrogeninnhold gir en PREnpå minst 50. Denne legeringen selges under navnet AL-6XN PLUS™ fra Allegheny Ludlum Corporation. En typisk AL-6XN PLUS™-legeringssammensetning innbefatter 21,8 vektprosent krom, 25,2 vektprosent nikkel, 6,7 vektprosent molybden og 0,24 vektprosent nitrogen. AL-6XN PLUS™-legering kan også innbefatte følgende maksimalinnhold av andre elementer: 0,03 vektprosent karbon; 2,0 vektprosent mangan; 0,040 vektprosent svovel; 1,0 vektprosent silisium; og 0,75 vektprosent kobber.

AL-6XN PLUS<1M>kan klassifiseres innenfor en gruppe av austenittisk rustfritt stål innbefattende omtrent 6 til omtrent 7 vektprosent molybden. Slike legeringer innbefatter typisk også omtrent 19 til 22 vektprosent krom, omtrent 17,5 til omtrent 26 vekt, og omtrent 0,1 til omtrent 0,25 vektprosent nitrogen.

Standard ASTM G-48 Practice B-testen som brukes i testene i tabell 1 anvender en sur jernkloridtestløsning i stedet for den ublandete løsningen spesifisert i Practice B (alle slike henvisninger til "modifiserte" tester i tabeller 1 -5 vil referere til anvendelsen av sur jernkloridtestløsning fremfor den ublandete løsningen spesifisert av ASTM standarden). Ved forhøyet temperatur (typisk over omtrent 35 °C), begynner jernkloridløsningen som spesifisert for G-48-prosedyrer A og B, å hydrolysere til jernhydroksid og saltsyre. Denne hydrolysen endrer løsningen og kan muligens endre korrosiviteten av løsningen. Tilsetningen av saltsyre, som spesifisert for G-48-prosedyre C og D, hjelper til med å undertrykke denne hydrolysen og produsere mer konsistente resultater. Det vises til tabell 1, ved 40 °C viser denne testen at to legeringsprøver ikke har noe synlig spaltangrep og intet vekttap.

Ved 45 °C viser prøvene angrep på kantene, men intet vekttap. 19-B5A-prøven fikk en spalte som var 0,330 mm dyp, mens 19-B5B-prøven hadde en spaltdybde på kun 0,076 mm. Ingen av prøvene hadde vekttap.

Ved 50 °C fikk begge prøvene spaltkorrosjon og et vekttap på minst 0,0001 g/cm<2>. 19-BlA-prøven fikk angrep på kantene og under en blokk med en spaltdybde på 0,254 mm. 19-BlB-prøven opplevde angrep på kantene med en spaltdybde på 0,102 mm.

Ved temperaturer på over 50 °C fikk alle prøvene spaltkorrosjon, og alle prøvene, bortsett fra 19-B2A, opplevde vekttap. Som resultatet av tabell 1 angir, er legeringen fremstilt ved kjente tekniske metoder, kjennetegnet ved en CCCT på 50 °C.

Tabell 2

Testmetode - modifisert ASTM G-48 Practice D

Testløsning - sur jernklorid

Prøvepreparering - valset overflate, syrerensing

Tabell 2 viser resultatene for en modifisert ASTM G-48 Practice D spaltkorrosjonstest på AL6-XN PLUS™-legering som har blitt fremstilt ved kjent metode som beskrevet ovenfor. Som anmerket ovenfor har AL 6-XN PLUS™ en PREnlik eller større enn 50.

Det henvises til tabell 2, ved 45 °C og over, viste prøvene angrep på minst 10 av 24 platåer med en spaltdybde i området 0,076 mm til større enn 1,524 mm, og vekttap opp til 0,0060 g/cm. 19-D5B-prøven viste angrep på 11 og 24 platåer med en spaltdybde på 0,076 mm og et vekttap på 0,0001 g/cm<2>. Under testen utført i tabell 2, er legeringen fremstilt ved kjente metoder kjennetegnet ved en CCCT på 45 °C til 50 °C.

Ifølge den foreliggende oppfinnelsen, for å frembringe økt korrosjonsbestandighet som angitt av CCCT uten behovet for å øke legeringsinnholdet eller PREN-verdien, kan et Cr-Ni-Mo rustfritt stål homogeniseres ved en eller flere operasjoner. Som beskrevet videre nedenfor, kan legeringen homogeniseres ved for eksempel å omsmelte eller gløde i en forlenget tidsperiode. Brukt her i forbindelse med den foreliggende beskrivelsen av oppfinnelsen, refererer "homogenisering" og "å homogenisere" til prosessen med å redusere graden av segregering av hovedlegeringselementene i en legering som bidrar til korrosjonsbestandigheten av legeringen. En "homogenisert" legering eller artikkel er en som er blitt utsatt for en homogenisering som definert her. I den foreliggende oppfinnelsen innbefatter hovedlegeringselementene som bidrar til korrosjonsbestandigheten molybden, som direkte bidrar til korrosjonsbestandigheten som beregnet i PREn-ligningen ovenfor. Homogenisering resulterer i en mer jevn/homogen legeringssammensetning, og forhindrer utarming i lokaliserte områder for elementer som bidrar til korrosjonsbestandigheten og noe som kan gjøre at legeringen blir mer følsom mot korrosjon i disse utarmingsområdene. Oppfinnerne har oppdaget at homogeniseringen av en legering som har en PREnlik eller større enn 50, gir overraskende forbedret korrosjonsbestandighet for legeringen. Homogeniseringsbehandlingen som er beskrevet her vil redusere graden av segregering av hovedlegeringselementene i behandlede områder, men kan ikke fullstendig lindre segregering av slike elementer. Ikke desto mindre har oppfinnerne funnet ut at redusering av graden av segregering av slike elementer i området utsatt for forhold som fremmer korrosjon betydelig, øker i stor grad korrosjonsbestandigheten som reflektert av CCCT-verdier.

Følgelig, etterfulgt støping, kan minst en del av den støpte artikkelen, enten i slabb/ blokk eller annen form, omsmeltes for å homogenisere delen/andelen. Oppfinnerne har oppdaget at omsmelting av alt eller en del av artikkelen etter støping, homogeniserer og reduserer forekomsten av inklusjoner i den omsmeltede delen. Dette representerer et avvik fra konvensjonelle metoder for fremstilling av rustfrie stål. Et omsmeltings-trinn kan utføres ved elektroslaggomsmelting ("electro slag remelting", ESR) eller andre konvensjonelle metoder kjent for fremstilling av rustfrie stål, innbefattende men ikke begrenset til ,vakuum lysbuesmelting ("vaccuum are remelting", VAR), laseroverflateomsmelting og elektronstråle (EB) omsmelting. Hele den støpte artikkelen kan omsmeltes for å homogenisere hele artikkelen og fremme korrosjonsbestandighet på hele overflaten til artikkelen. Egnede teknikker for omsmelting og homogenisering av en hel støpt artikkel innbefatter for eksempel ESR, VAR og EB-omsmelting. Alternativt kan minst et overflateområde av artiklene omsmeltes for å homogenisere området og fremme korrosjonsbestandigheten til overflaten. Egnede teknikker for omsmelting og homogenisering av et overflateområde til en støpt artikkel innbefatter laseroverflateomsmelting.

Den kjente ESR-prosessen ble utviklet som et middel for å redusere konsentrasjonen av uønskede urenheter slik som svovel i en legering gjennom reaksjon med et kontrollert sammensetningsslag. ESR har også blitt anerkjent som en metode for fjerning eller endring av inklusjoner. Anvendelse av ESR i den hensikt å kontrollere størknings-indusert segregering av legeringselementer slik som molybden er mindre vanlig, og dens anvendelse for dette formål er ikke en del av konvensjonell rustfri stålfremstil-lingspraksis.

VAR brukes ofte for å homogenisere nikkelbaserte legeringer slik som legering 718. VAR anvendes typisk ved fremstilling av legering 718 for å redusere graden av niobe-segregering som ofte er til stede i blokkstøv eller ESR-materiale. Siden VAR-prosessen utføres i vakuum, er VAR-bearbeiding av en nitrogeninneholdende legering - slik som en legering i tabeller 1 og 2 ovenfor - vanskelig. Ikke desto mindre, med skikkelig behandling, kan VAR kanskje tilpasses til å homogenisere slike legeringer.

Laseroverflateomsmelting utføres ved å rastere en laserstråle over hele overflaten til artikkelen. Den høye hastigheten av re-størkningen bør gi svært liten dendrittavstand og således tillate hurtig og hovedsakelig fullstendig homogenisering over overflaten til artikkelen.

Oppfinnerne har videre oppdaget at homogenisering av hele eller en del av en artikkel av en Cr-Ni-Mo-rustfri stållegering med en PREnlik eller større enn 50, ved gløding av artikkelen i et forlenget tidsrom, betydelig forbedrer korrosjonsbestandigheten til artikkelen. Glødingsbehandlingen, referert til her som en "forlenget gløding"-behandling, kan utføres enten etterfølgende, eller i stedet for, mølleglødingstrinnet (mill annealing) etterfølgende varmbearbeidingen i kjent teknikkbehandling beskrevet ovenfor. Gløding er en behandling som omfatter eksponering av en artikkel mot forhøyet temperatur for en tidsperiode, etterfulgt av avkjøling ved en passende hastighet. Glødingen brukes primært for å mykgjøre metalliske materialer, men kan også anvendes for samtidig å produsere ønskede endringer i andre egenskaper eller i mikrostrukturen. Gløding utføres vanligvis i en temperatur der uønskede faser, slik som sigma, chi og mu-faser oppløses. I den foreliggende oppfinnelsen, glødes minst en del av artikkelen ved en temperatur større enn 1079 °C i en tidsperiode som er tilstrekkelig for å homogenisere (det vil si minke segregeringen av hovedlegeringselementene) delen. For eksempel kan den forlengede glødingsbehandlingen utføres ved oppvarming av artikkelen ved 1121 til 1288 °C i en tidsperiode lengre enn 1 time, men utføres fortrinnsvis ved oppvarming ved omtrent 1177 °C i omtrent 2 timer.

US patent nr. 5 019 184 beskriver anvendelsen av termisk homogenisering for fremming av korrosjonsbestandighet av nikkelbasislegeringer inneholdende 19-23 vektprosent krom og 14 til 17 vektprosent Mo. Denne homogeniseren er beskrevet som en fremgangsmåte for indusering av dannelsen av mu-fase, (Ni,Cr,Fe,Co)3(Mo,W)2. Mu-fase ble identifisert som å være skadelig for korrosjonsbestandigheten til Ni-Cr-Mo-legeringen som var det omhandlede materialet i det patentet.

' 184-patentets fremgangsmåte er forskjellig fra den foreliggende oppfinnelsen av minst den grunn at formålet med den kjente teknikkfremgangsmåten å eliminere en uønsket fase. I motsetning til dette, er et formål med den foreliggende oppfinnelsen å eliminere løsningsprodukt (solute) (molybden)-fattige områder i austenittfasen, som er matriksfasen for AL-6XN PLUSxM-legeringen og omfatter nominelt hele legeringen.

Fig. 1 viser generelt hvilken legering kan homogeniseres ved å holde legeringen på et optimalt homogeniserings-temperaturområdet i stedet for temperaturen for maksimal fastløselighet i en forlenget tidsperiode. Ved å gjøre dette vil diffusjon av molybden redusere sammensetnings-gradienter inne i legeringen.

I en utførelsesform av fremgangsmåten i den foreliggende oppfinnelsen, utføres både omsmeltings- og forlenget-glødingstrinnene for å homogenisere Cr-Ni-Mo-legeringen. E en alternativ utførelsesform utføres enten omsmeltingstrinnet eller trinnet med forlenget gløding alene. Den valgte fremgangsmåten kan avhenge av det ønskede korrosjonsbestandighetsnivået og kostnadene forbundet med de ekstra behandlings-trinnene.

Som bemerket tidligere, er CCCT til en legering den laveste temperaturen der spaltkorrosjon forekommer på prøver av legeringen i et spesifikt miljø. CCCT bestemmes typisk i samsvar med ASTM standard G-48. Jo høyere CCCT er, jo større er korrosjonsbestandigheten til legeringen. Således, for legeringer eksponert til korrosive miljø, er det ønskelig at en legering har en så høy CCCT som mulig. Eksempler 1 og 2, beskrevet nedenfor, viser den positive virkningen som kombinasjonen av en legering med en PRENlik eller større enn 50 utsatt for i det minste delvis homogenisering ifølge den foreliggende oppfinnelsen, har på CCCT og korrosjonsbestandigheten til legeringen. Inkorporeringen av omsmelting og/eller forlengede glødingstrinn i den kjente teknikkfremgangsmåten, som beskrevet ovenfor, ved anvendelse av legeringssammensetningen undersøkt i eksempelet nedenfor, resulterer i et superaustenittisk rustfritt stål som har overlegne korrosjonsbestandige egenskaper. Disse resultatene er overraskende siden, mens en økt PREnhar vist forbedrede korrosjonsbestandighetsegenskaper, var det ikke tidligere kjent at homogenisering av en legering med en PRENstørre enn 50 ville frembringe ytterligere økt korrosjonsbestandighet.

Eksempel 1

Tabell 3

Testmetode - modifisert ASTM G-48 Practice B

Testløsning - sur jernklorid

Prøvepreparering - valset overflate, syrerensing

Tabell 3 viser resultatene av en modifisert ASTM G-48 Practice B-spaltkorrosjonstest utført på AL6-XN PLUS™-legering som har blitt behandlet ved kjente fremgangsmåter som beskrevet ovenfor, og med ekstratrinnet med ESR etter støping. Intet målbart spaltangrep eller vekttap skjedde for noen av prøvene ved temperaturer i området fra 45-65 °C. Prøve 120B 651 viste tegn på litt angrep på en kant, men hadde ingen målbar spaltedybde eller vekttap. CCCT til en legering fremstilt ved den foreliggende oppfinnelsen er større enn 65 °C. Som tabell 3 angir, er korrosjonsresultatene frembragt for den ESR-behandlede legeringen overlegne de til legeringen i tabell 1, som ble behandlet ved samme fremgangsmåte, men uten det ekstra ESR-trinnet. Uten ønske om å bli begrenset av den følgende mekanisme, antas det at den høye CCCT skyldes det faktum at ESR-behandlingen frembringer større homogenisering av hovedlegeringselementer i overflateområdet enn møllegløding (mill annealing) alene. Disse resultatene viser viktigheten av en homogeniseringsbehandling for å frembringe mer ønsket korrosjonsbestandighet i Cr-Ni-Mo-rustfrie stål som har en PRENlik eller større enn 50.

Eksempel 2

Tabell 4

Testmetode - modifisert ASTM G-48 Practice B

Testløsning - sur jernklorid

Prøvepreparering - alle overflater kraftig slipt etterfulgt av syrerensing

Tabell 4 viser resultatene av en modifisert ASTM G-48 Practice B-spaltkorrosjonstest utført på AL6-XN PLUS™-legering fremstilt ved fremgangsmåten beskrevet ovenfor, og med en ekstra to timers forlenget glødingshomogeniseringsbehandling ved 1177 °C. Ved 55 °C fikk begge prøvene et svært grunt angrep på kantene, men spaltdybden var ikke måo lbar. I tillegg fikk hver prøve et vekttap på o 0,0001 g/cm 2. Dataene i tabell 4 viser at homogeniseringen utført ved forlenget gløding frembragte en legering med en CCCT større enn 55 °C. Disse egenskapene er betydelig overlegne de man kan se for den samme legeringen fremstilt ved konvensjonelle fremgangsmåter i tabell 1, som frembragte en CCCT på 50 °C. Tabell 4 bekrefter igjen viktigheten av homogenisering av en legering som har en PRENlik eller større enn 50 for å frembringe mer ønskelige korrosjonsbestandighetsegenskaper.

Tabell 5

Testmetode - modifisert ASTM G-48 Practice D

Testløsning - sur jernklorid

Prøvepreparering - alle overflater kraftig slipt etterfulgt av syrerensing

Tabell 5 viser resultatene av en modifisert ASTM G-48 Practice D spaltkorrosjonstest utført på AL6-XN PLUS™-legering behandlet ved kjent metode beskrevet ovenfor, og med en ekstra to timers forlenget glødingshomogeniseringsbehandling ved 1177 °C. 19-CBE1-prøven i eksempel 5 viste angrep på ett av 24 platåer, en spaltedybde på 0,0254 mm, og intet vekttap. 19CBE2-prøven viste angrep på 1 av 24 platåer, spaltdybde på 0,0127 mm og intet vekttap.

Legeringen i tabell 5, som gjennomgikk forlenget gløding i den hensikt å homogenisere, viste kun minimalt angrep ved 55 °C. Som angitt av resultatene ovenfor, har legeringen i tabell 5 en CCCT på minst 55 °C. Disse resultatene er overlegne de som man ser med legeringen i tabell 2, som ga en CCCT på 45 °C under de samme testforholdene for en legering fremstilt ved kjente fremgangsmåter.

En fagmann på feltet kan lett bestemme et egnet punkt der man kan innbefatte den forlengede glødingshomogeniseringsbehandlingen ifølge den foreliggende oppfinnelsen. Mulig forlengede glødingsteknikker innbefatter for eksempel en boksgløding og en linjegløding. Det mest egnede valget av teknikk vil avhenge av faktorer innbefattende kostnader og behandlingsforhold. Hvis for eksempel legeringen skal viderebehandles til plate, kan den forlengede glødingen utføres ved batch-gløding av et antall plater i en boksglødeovn. Hvis legeringen skal viderebehandles til tynnplater, kan slabber utsettes for forlenget glødebehandling i en batch-operasjon, og så kan de oppvarmede slabbene varmvalses. Alternativt kan slabber behandles til en tykkelse som tynnplateprodukt som så kan linjeglødes ved en temperatur større enn 1079 °C i en periode som er tilstrekkelig for å homogenisere legeringen. I tabell 4 og 5 ovenfor ble prøvene behandlet til endelig mål før de ble behandlet med forlenget gløding. Siden homogeniteten til overflatene som er eksponert mot forhold som fremmer korrosjon, er det aller viktigste, antas det at teknikkene tilpasset til å homogenisere overflateområder av interesse i en forlenget glødingsbehandling også vil betydelig øke korrosjonsbestandigheten.

Eksemplene ovenfor angir at Cr-Ni-Mo-legeringene behandlet ved fremgangsmåten i den foreliggende oppfinnelsen innehar overlegen korrosjonsbestandighet, som målt ved CCCT, når man sammenligner med en legering med samme sammensetning behandlet ved kjente fremgangsmåter. Tabellene 1 og 2 angir at CCCT til AL-6XN PLUS™-legeringen er omtrent 50 °C ved anvendelse av den modifiserte G-48 Practice B spaltkorrosjonstesten og omtrent 45 °C ved anvendelse av den modifiserte ASTM G-48 Practice D-testen. Disse CCCT-verdiene er større enn de til et annet kjent Cr-Ni-Mo rustfritt stål kjent som AL-6XN® (tilgjengelig fra Allegheny Ludlum Corporation), som typisk har en PREnpå omtrent 47. Den kjente legeringen kan kjennetegnes ved en CCCT på omtrent 43 °C i den modifiserte G-48 Practice B spaltkorrosjonstesten, og omtrent 35 °C i standard (umodifisert) G-48 Practice B spaltkorrosjonstest. Den ekstra økningen i CCCT oppnådd ved behandling av AL-6XN PLUS™-legeringen ved anvendelse av fremgangsmåten i den foreliggende oppfinnelsen var betydelig og ikke forventet. Den ekstra gevinsten i korrosjonsbestandighet oppnådd gjennom anvendelse av oppfinnelsen krevde ikke ytterligere legeringstilsettinger for å øke PREN, og behandlingsvanskeligheter forbundet med håndtering av høyere legerte materialer ble unngått. Figurene 2 og 3 viser grafisk virkningen av den foreliggende oppfinnelsen på en legerings CCCT-verdi. Figur 2 er et søylediagram som sammenligner CCCT-verdier frembragt fra resultatene av en modifisert ASTM G-48 Practice B spaltkorrosjonstest utført på en ikke-homogenisert legering med en PREnlik eller større enn 50 fremstilt ved kjent fremgangsmåte ("kommersielt tilgjengelig legering"), en legering med en PREnstørre enn eller lik 50 fremstilt ved en kjent fremgangsmåte og så homogenisert ved en forlenget gløding ved 1677 °C i minst to timer ("forlenget glødet legering"), og en legering med en PREnlik eller større enn 50 fremstilt ved kjent fremgangsmåte og homogenisert med ESR ("ESR-legering"). Den kommersielt tilgjengelige legeringen fremviste en CCCT på 50 °C. Den forlengede glødede legeringen viste en CCCT på minst 55 °C, mens ESR-legeringen hadde en CCCT på minst 65 °C. Figur 3 er et søylediagram som sammenligner CCCT-verdier frembragt fra resultatene av en modifisert ASTM g-48 Practice B spaltkorrosjonstest utført på en ikke-homogenisert legering med en PREnlik eller større enn 50 behandlet ved kjent fremgangsmåte ("kommersielt tilgjengelig legering"), og en legering med en PREn-verdi lik eller større enn 50 fremstilt ved kjent fremgangsmåte og homogenisert med en forlenget gløding ved 1177 °C i minst to timer ("forlenget glødet legering"). Den kommersielt tilgjengelige legeringen fremviste en CCCT på 45 °C, mens den forlengede glødede legeringen hadde en CCCT på minst 55 °C.

Det skal forstås at den foreliggende beskrivelsen viser de aspekter av oppfinnelsen som er relevante for en klar forståelse av oppfinnelsen. Visse aspekter av oppfinnelsen som vil være innlysende for fagfolk på feltet, og som derfor ikke vil lettgjøre en bedre forståelse av oppfinnelsen, har ikke blitt presentert for å forenkle den foreliggende oppfinnelsen. Selv om foreliggende oppfinnelse hadde blitt beskrevet i forbindelse med visse utførelsesformer, vil fagfolk på feltet ved lesing av den foreliggende beskrivelsen, forstå at mange modifikasjoner og variasjoner av oppfinnelsen kan anvendes innenfor rammen dekket av de medfølgende krav.

Claims (15)

1. Fremgangsmåte for å forbedre korrosjonsbestandighet til et rustfritt stål omfattende en austenittisk fase, fremgangsmåten erkarakterisert vedat den omfatter: frembringe en artikkel av et rustfritt stål omfattende 20 til 22 vekt-% krom, 23,5 til 25,5 vekt-% nikkel,6,0 til 7,0 vekt-% molybden, 0,18 til 0,25 vekt-% nitrogen, opp til 0,03 vekt-% karbon, opp til 2,0 vekt-% mangan, opp til 0,04 vekt-% svovel, opp til 1,0 vekt-% silisium, og opp til 0,75 vekt-% kobber, alle basert på totalvekten av det rustfrie stålet, balanse jern og tilfeldige urenheter, og som har en PRENpå minst 50 som bestemt av ligningen der Cr er vektprosent krom, Mo er vektprosent molybden og N er vektprosent nitrogen, alle basert på totalvekten av stålet; og å homogenisere minst en del av artikkelen for å redusere graden av segregering av molybden i delen ved å omsmelte minst en del av det rustfrie stålet, hvor trinnet for omsmelting av minst en del av det rustfrie stålet omfatter elektronstråleomsmelting eller laseroverflateomsmelting av delen av det rustfrie stålet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor homogenisering av minst en del av artikkelen omfatter å omsmelte minst en del av det rustfrie stålet og påfølgende forlenget gløding av minst en del av det rustfrie stålet, hvor trinnet for forlenget gløding av minst en del av det rustfrie stålet omfatter å oppvarme det rustfrie stålet til en temperatur større enn 1093 °C og å opprettholde det rustfrie stålet ved oppvarmingstemperaturen i en tidsperiode som er tilstrekkelig for å homogenisere det rustfrie stålet.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, hvor det rustfrie stålet omfatter: omtrent 21,8 vektprosent krom; omtrent 25,2 vektprosent nikkel; omtrent 6,7 vektprosent molybden; og omtrent 0,24 vektprosent nitrogen, alle basert på totalvekten av det rustfrie stålet.

4. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor trinnet for omsmelting av minst en del av det rustfrie stålet omfatter å omsmelte en del av det rustfrie stålet ved elektronstråleomsmelting.

5. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 4, hvor trinnet for omsmelting av minst en del av det rustfrie stålet omfatter å omsmelte en del av det rustfrie stålet ved laseroverflateomsmelting.

6. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor frembringing av en artikkel omfatter: å frembringe en smelte av rustfritt stål; og å støpe smeiten for å forme artikkelen.

7. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av de foregående krav, ytterligere omfattende, etterfølgende omsmelting av delen til artikkelen, varmvalsing av det rustfrie stålet.

8. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor trinnet for forlenget gløding omfatter oppvarming av det rustfrie stålet til en temperatur i området 1121 til 1288 °C og å holde det rustfrie stålet ved oppvarmingstemperaturen i mer enn 1 time.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, hvor trinnet for forlenget gløding av det rustfrie stålet omfatter oppvarming av det rustfrie stålet til temperaturer på minst 1177 °C og å holde det rustfrie stålet ved oppvarmingstemperaturen i minst omtrent 2 timer.

10. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor artikkelen er en av en blokk en slabb, eller en plate.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, hvor frembringing av en artikkel omfatter; å frembringe en smelte av rustfritt stål; å støpe smeiten for å danne en blokk eller en slabb av rustfritt stål; og å videre behandle det rustfrie stålet for å forme artikkelen.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, hvor den videre behandlingen av det rustfrie stålet omfatter minst en av følgende, varmvalsing, smiing og kaldvalsing av det rustfrie stålet.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, hvor artikkelen er en av en plate eller en tynnplate.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 2, hvor trinnet for forlenget gløding av minst en del av artikkelen omfatter minst en av følgende, batchgløding og linjegløding av artikkelen.

15. Rustfritt stål fremstilt ved en fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav,karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter: frembringe av en artikkel av et rustfritt stål; minst en av omsmelting og forlenget gløding av minst en del av artikkelen for å homogenisere delen; og videre bearbeide det rustfrie stålet til endelig mål.