NO338541B1

NO338541B1 - Doseteller for en legemiddeldispenser

Info

Publication number: NO338541B1
Application number: NO20064006A
Authority: NO
Inventors: Stephen James Harvey; Stephen Edward Augustyn
Original assignee: Glaxo Group Ltd
Priority date: 2004-02-16
Filing date: 2006-09-06
Publication date: 2016-09-05
Also published as: BRPI0507714B1; JP2007526562A; PL1730676T3; MXPA06009133A; IL177042A; EP1730676B1; US8113199B2; BRPI0507714A; CA2555347A1; US20090139516A1; PT1730676E; JP4825138B2; IL177042A0; ES2435397T3; SG150525A1; NZ548888A; KR101105909B1; AU2005215216A1; SG150524A1; WO2005079727A3

Description

DET TEKNISKE OMRÅDE FOR OPPFINNELSEN

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en doseteller for anvendelse i en legemiddeldispenser for avgivelse av individuelle doser av legemiddel.

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

Anvendelsen av inhalasjonsinnretninger ved tilførsel av legemidler, for eksempel innen bronkodilasjons-terapi er vel kjent. Slike innretninger omfatter generelt en hoveddel eller hus hvori en legemiddelbærer er lokalisert. Kjente inhalasjonsinnretninger inkluderer dem hvori legemiddelbæreren er en blærestrimmel inneholdende et antall separate doser av pulverisert legemiddel. Slike innretninger inneholder vanligvis en mekanisme for tilgjengeliggjøring av disse doser, vanligvis omfattende enten gjennomtrengningsmidler eller midler for å trekke et lokkark bort fra et basisark. Det pulveriserte legemiddel kan da bli tilgjengeliggjort og inhalert. Andre kjente innretninger inkluderer dem hvori legemidlet avgis i aerosolform, inklusive de velkjente målte doseinhalerings- («metered dose inhaler») MDI tilførselsinnretninger. Væske-baserte inhalasjonsinnretninger er også kjent.

Det er fordelaktig å forsyne pasienten med en doseteller for å telle antallet doser av legemiddel som er avgitt eller som fremdeles er tilbake. For fleksibilitet bør dosetelleren også være egnet for bruk med forskjellige typer av legemiddeldispenser inklusive dem som er egnet for avgivelse av legemiddel i pulver- eller aerosolform. Det er også ønskelig at slike dosetellere er konfigurert til å registrere en telling bare når legemidlet tilveiebringes for pasienten for inhalasjon, og spesielt at anledninger forfalske tellinger og/eller at muligheten for uttilsiktet inngrep er minimert. Det er videre ønskelig at tellingen skal være klart synlig for pasienten.

Den foreliggende oppfinnelse har nå tilveiebrakt en doseteller som tilfredsstiller noen eller alle av de ovennevnte kriterier. I noen utførelsesformer kan dosetelleren anordnes til legemiddeldispenseren som en separerbar enhet, som muliggjør lett gjenanvendelse og resirkulasjon derav. Den siste fordel er særlig viktig hvor dosetelleren omfatter komponenter som er lett gjenbrukbare og potensielt dyre å fremstille på nytt.

US patent nr 5.988.496 beskriver en doseteller omfattende et første tellehjul og et andre tellehjul arrangert til å rotere omkring en felles rotasjonsakse. Det første tellehjul inkluderer en drivtunge som er bevegelig mellom en hvileposisjon, hvori den ikke samvirker med det andre tellehjul og en drivposisjon, hvori det første tellehjul samvirker med det andre tellehjul for å bringe dette til å rotere omkring den felles rotasjonsakse. Drivtungen tvinges i posisjon ved innvirkning av en kam.

WO 2004/001664 A1 beskriver en aktiveringsindikator som omfatter en trom-meldelsammenstilling som omfatter et roterbart aktiveringsindikatorhjul, en sving-ende, sperrehake for å rotere indikatorhjulet i en fast retning og en svingemekanisme for sperrehaken drevet av et slurekoplingsarrangement, hvori slurekoplingsarrange-mentet omfatter en slurekoplingsfjær koplet ved en ende til et drev av en tannstang-sammenstilling og ved en andre ende til sperrehaken.

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

Målene med foreliggende oppfinnelse oppnås ved en doseteller for anvendelse med en legemiddeldispenser, nevnte doseteller omfatter

et første tellerskivehjul arrangert til å rotere omkring en første rotasjonsakse,

nevnte første tellerskivehjul inkluderer telletegn og et sett av primære drivtenner arrangert ringformet derpå for drivbar rotasjon av det første tellerskivehjulet omkring nevnte første rotasjonsakse;

et andre tellerskivehjul arrangert for å rotere omkring den første rotasjonsakse, nevnte andre tellerskivehjul innbefattende tellertegn og et sett av sekundære drivtenner arrangert ringformet derpå; og

et støtdrevet tannhjul arrangert for å rotere omkring en andre rotasjonsakse forskjøvet fra den første rotasjonsakse, nevnte støtdrevne tannhjul innbefatter et sett av støt-drevne tannhjultenner arrangert ringformet derpå og i inngrepsforhold med settet av sekundære drivtenner til det andre tellerskivehjulet slik at rotasjonsbevegelse av det støtdrevne tannhjulet resulterer i rotasjonsbevegelse av det andre tellerskivehjulet; hvori nevnte første tellerskivehjul videre innbefatter en fiksert indekseringstann arrangert for intermitterende inngrep med de støtdrevne tannhjultenner til det støt-drevne tannhjul slik at rotasjonsbevegelse av det støtdrevne tannhjul kommer av

rotasjon av det første telleskivehjulet bare når det nevnte intermitterende inngrepsforhold oppstår; og

hvori dosetelleren har et fremvisningsområde gjennom hvilket de første og andre tellerskivehjulene er roterbare for å fremvise tellertegnene i fremvisningsområdet; kjennetegnet ved at det andre tellerskivehjulet er arrangert konsentrisk til det første tellerskivehjulet slik at de respektive tegn er anordnet konsentrisk;

det andre tellerskivehjulet omfatter en lukker som er bevegelig til en lukkeposisjon hvor den lukker fremvisningsområdet;

dosetelleren er konfigurert og anordnet for å fremvise en tellersekvens i fremvisningsområdet og å bevirke at lukkeren beveger seg til sin stengeposisjon ved slutten av tellersekvensen; og

dosetelleren er konfigurert og anordnet slik at det første tellerskivehjulet ikke er i stand til å drive rotasjon av det andre tellerskivehjulet gjennom det støtdrevne tannhjul når lukkeren er i lukningsposisjonen.

Foretrukne utførelsesformer av dosetelleren er videre utdypet i kravene 2 til og med 23.

Målene ved oppfinnelsen oppnås videre ved en legemiddeldispenser som innbefatter en doseteller ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til og med 23.

Det er omtalt en doseteller for anvendelse med en legemiddeldispenser, idet dosetelleren omfatter

et første telleskivehjul arrangert til å rotere omkring en første rotasjonsakse, idet det nevnte første tellehjul inkluderer et sett av primære drivtenner arrangert ring-formet derpå for drivbar rotasjon av det nevnte første telleskivehjul omkring den nevnte første rotasjonsakse;

et andre telleskivehjul arrangert til å rotere omkring den første rotasjonsakse, idet det nevnte andre telleskivehjul inkluderer et sett av sekundære drivtenner arrangert ringformet derpå; og

et intermitterende støtdrevet tannhjul («kick wheel») arrangert til å rotere omkring en andre rotasjonsakse forskjøvet fra den første rotasjonsakse, idet nevnte intermitterende støtdrevne tannhjul inkluderer et sett av intermitterende støtdrevne tannhjulstenner arrangert ringformet derpå og i sammenpassende forhold med settet av

sekundære drivtenner på det andre telleskivehjul, slik at roterende bevegelse av det intermitterende støtdrevne tannhjul resulterer i roterende bevegelse av det andre telleskivehjul;

hvori nevnte første tellerskivehjul ytterligere inkluderer en fiksert indekseringstann arrangert for intermitterende sammenpassende inngrep med de intermitterende støtdrevne tannhjulstenner på det intermitterende støtdrevne tannhjul, slik at roterende bevegelse av det intermitterende støtdrevne tannhjul resulterer fra roterende bevegelse av det første tellerskivehjul bare når det nevnte intermitterende sammenpassende inngrep forekommer.

Med uttrykket «ringformet arrangert» heri menes arrangert omkring en felles radius (dvs. som definerer et ringformet arrangement).

Passende inkluderer dosetelleren et hus, som i aspekter inkluderer en deksel-ring/linsedeksel for tellerskivehjulene og hvori tegn er generelt synlig.

Dosetelleren heri omfatter et første tellerskivehjul arrangert til å rotere omkring en første rotasjonsakse. Det først tellerskivehjul kan for eksempel ha form av en skive eller en ring.

Det første tellerskivehjul inkluderer et sett av primære drivtenner arrangert ringformet, foretrukket rundt omkretsen derpå. De primære drivtenner er derfor arrangert på ringformet måte på eller omkring omkretsen av det første tellerskivehjul.

De primære drivtenner er arrangert for drivbar rotasjon av det første tellerskivehjul omkring den første rotasjonsakse. Typisk er drivtennene i sammenpassende inngrepsforhold med et opptrinnings-drivtannhjul («step up gear wheel») anordnet på legemiddeldispenseren hvori dosetelleren er lokalisert, hvori nevnte opptrinnings-drivtannhjul er drivbar i respons til brukeraksjon (for eksempel manuell aksjon).

Dosetelleren inkluderer også et andre tellerskivehjul arrangert til å rotere omkring den første rotasjonsakse. Det vil si at både første og andre tellerskivehjul roterer omkring den samme (dvs. felles) første rotasjonsakse.

Første og andre skivehjul kan arrangeres til å rotere i den samme retning eller i motsatte retninger (dvs. en retning med urviserne og en retning mot urviserne).

Det andre tallskivehjul inkluderer sett av sekundære drivtenner arrangert ring-formet (for eksempel rundt omkretsen) derpå. De sekundære drivtenner er derfor arrangert på ringformet måte på eller omkring omkretsen av det andre tallskivehjul.

Det andre tallskivehjul kan være arrangert konsentrisk til det første tallskivehjul. Det første tallskivehjul kan ha form av en ring og det andre tallskivehjul (for eksempel skive- eller ringform) er dimensjonert og formet for å rommes inne i ringen. Diameteren av det andre tallskivehjul er derfor typisk mindre enn diameteren av den indre diameter (dvs. ringhulldiameteren) definert av det ringformede første tallskivehjul.

Første og andre tallskivehjul kan være arrangert konsentrisk og i samme nivå

(dvs. de deler det samme rotasjonsplan).

Første og andre tallskivehjul kan være arrangert konsentrisk og i forskjellige nivåer (dvs. med forskjellige rotasjonsplan).

Passende er rotasjonsplanet for det andre tallskivehjul blitt opphøyet i forhold til rotasjonsplanet av det første tallskivehjul. I et aspekt er det andre tallskivehjul forsynt med et fremspring som i bruk strekker seg over og ovenfor en del av det første tallskivehjul og kan derfor fungere til å avskjerme en del av det første tellerskivehjul.

Dosetelleren kan videre inkludere et intermitterende støtdrevet tannhjul («kick wheel») arrangert til å rotere omkring en andre rotasjonsakse forskjøvet fra den første rotasjonsakse. Foretrukket er den andre rotasjonsakse anordnet i avstand fra den første rotasjonsakse ekvivalent til mindre enn radius av det første tellerskivehjul, slik at rotasjonsaksen definert av tennene på det intermitterende støtdrevne tannhjul er innesluttet i (dvs. innenfor) rotasjonsbanen definert av de primære drivtenner på det første tellerskivehjul.

Det intermitterende støtdrevne tannhjul inkluderer et sett av støtdrevne tannhjulstenner arrangert ringformet, foretrukket rundt omkretsen derpå. De støtdrevne tannhjulstenner er derfor arrangert på ringformet måte på eller omkring omkretsen av det intermitterende støtdrevne tannhjul.

De støtdrevne tannhjulstenner er i sammenpassende inngrepsforhold med settet av sekundære drivtenner på det andre tallskivehjul, slik at den roterende bevegelse av det intermitterende støtdrevne tannhjul resulterer i roterende bevegelse av det andre tallskivehjul. Det vil si at når det intermitterende støtdrevne tannhjul roteres resulterer det sammenpassende inngrep av dettes intermitterende støtdrevne tannhjulstenner med de sekundære drivtenner på det andre tellerskivehjul i rotasjon av det andre tellerskivehjul.

Det første tellerskivehjul inkluderer videre en fiksert indekseringsdrivtann arrangert for intermitterende sammenpassende inngrep med de intermitterende støt-drevne tannhjulstenner på det intermitterende støtdrevne tannhjul. Det vil si at indek-sen ngsdrivtannen er fiksert på det første tellerskivehjul og kan bringes i sammenpasset inngrepsforhold med de intermitterende støtdrevne tannhjulstenner på det intermitterende støtdrevne tannhjul på en intermitterende basis.

Roterende bevegelse av det intermitterende støtdrevne tannhjul resulterer fra roterende bevegelse av det første tellerskivehjul bare når det nevnte intermitterende sammenpassende inngrep av den fikserte indekserings-drivtann med de intermitterende støtdrevne tannhjulstenner forekommer. Når sammenpassende inngrep forekommer foretrekkes et kontaktforhold på 1 mellom den fikserte indekserings-drivtann og de intermitterende støtdrevne tannhjulstenner selv om andre hele tall (2, 3,...) kontaktforhold kan anvendes.

Typisk er den fikserte indekseringsdrivtann festet ved et punkt på eller omkring omkretsen av det første tellerskivehjul. Rotasjon av det første tellerskivehjul arrange-rer så til å bringe den fikserte indekseringsdrivtann til det sammenpassede inngrepsforhold med de intermitterende støtdrevne tannhjulstenner på det intermitterende støtdrevne tannhjul ved et spesielt punkt av rotasjonssyklusen av det første tellerskivehjul. Det kan derfor være fordelaktig at i dette tilfelle foregår sammenpassende inngrep en gang under hver fullstendige rotasjon av det første tellerskivehjul.

I noen aspekter interagerer enten ett eller begge tellerskivehjul med en palme-kanisme for å hindre revers bevegelse av tellerskivehjulene. Dette er spesielt fordelaktig når hjulene er kontraroterende i tett nærhet til hverandre. Palmekanismen kan være lokalisert på hoveddelen av en legemiddeldispenser hvori dosetelleren er lokalisert.

Palmekanismen kan omfatte en kamoverflate arrangert til å interagere med en kamfølger anordnet på den ene eller begge av tellerskivehjulene. Kamoverflaten kan også være formet for å hjelpe til med korrekt innretting på linje av tegnene på tellerskivehjulene for å tilveiebringe en klartelleavlesning.

Et palelement kan være anordnet på enten første eller andre tellerskivehjul og interagerer med en paloverflate (for eksempel kamoverflate) lokalisert på huset. Passende er paloverflaten anordnet på en linse/deksel ring anordnet på huset og passende lokalisert over første og andre tellerskivehjul.

Passende har noen eller alle tannhjulstenner på noen eller alle de tannforsynte deler heri en flensform for å muliggjøre effektiv sammenpassende inngrep derav.

Dosetelleren heri er i et aspekt egnet for bruk med en medikamentdispenser av en hvilken som helst passende type og kan være anordnet som en innsats til denne.

Passende har legemiddeldispenseren en hoveddel som virker som et hus for dosetelleren, slik at inntrengning av smuss eller fluid til mekanismene derav hindres.

Huset inkluderer passende et sevindu hvorigjennom tellingen kan sees. I et aspekt er en lukkersammenstilling anordnet for å skjerme for sevinduet ved et forut bestemt punkt, spesielt ved slutten av «levetiden» av legemiddelproduktet, som typisk tilsvarer det punkt ved hvilket alle doser i den normale tilførselssyklus er blitt avgitt. I slike aspekter kan lukkeren være anordnet som et separat element av dosetelleren eller legemiddeldispenseren eller kan være formet som en integrert del av det andre tellerskivehjul, som beskrevet i det foregående.

Dosetelleren heri er i et aspekt egnet for bruk med en legemiddeldispenser for anvendelse med en legemiddelbærer (for eksempel med flere distinkte legemiddeldoser medført av bæreren) idet dispenseren har en indre mekanisme for å avgi de distinkte legemiddeldoser som bæres av den nevnte legemiddelbærer, idet denne mekanisme omfatter

a) en mottaker for å motta legemiddelbæreren; b) en frigivende innretning for frigivelse av en distinkt legemiddeldose fra legemiddelbæreren etter mottak derav av den nevnte mottaker; c) et utløp, posisjonert til å være i kommunikasjon med den legemiddeldose som kan frigis av nevnte frigivelsesinnretning; d) en indekseringsinnretning for individuell indeksering av de distinkte legemiddeldoser i legemiddelbæreren; og e) en doseteller som beskrevet i det foregående for telling av hver gang en distinkt legemiddeldose i legemiddelbæreren indekseres av nevnte indekseringsinnretning.

En registrering av en telling av dosetelleren er således responsiv til indekseringen av indekseringsinnretningen av en distinkt legemiddeldose fra legemiddelbæreren.

I et aspekt er legemiddeldispenseren formet til å motta en legemiddelbærer i langstrakt form. Passende er den langstrakte legemiddelbærer i form av en strimmel eller tape. Betegnelsen «legemiddelbærer» anvendes for å definere en hvilken som helst passende bærer. I et foretrukket aspekt har bæreren en blærepakkeform, men den kunne også for eksempel omfatte en bærer hvorpå legemiddel er blitt påført ved hjelp av en hvilken som helst egnet prosess inklusive trykning påsmøring eller vakuumoklusjon. Legemiddelbæreren bærer flere distinkte (dvs. separate) legemiddeldoser.

Dispenseren har en indre mekanisme for å avgi de distinkte legemiddeldoser som bæres av legemiddelbæreren for tilførsel for inhalasjon av pasienten.

Mekanismen omfatter en mottaker (for eksempel en mottaksstasjon) for å motta legemiddelbæreren.

Mekanismen omfatter videre en frigivelsesinnretning for å frigi en distinkt legemiddeldose fra legemiddelbæreren ved mottak av legemiddelbæreren ved mottaks-stasjonen. Frigivelsesinnretningen kan ha en hvilken som helst passende form. Hvor den langstrakte bærer er i form av en blærestrimmel kan frigivelsesinnretningen for eksempel være en mekanisme for å bryte eller på annen måte skaffe adgang inn i blærestrimmelen. I et spesielt foretrukket aspekt hvor blærestrimmelen er tilgjengelig ved avtrekking omfatter frigivelsesinnretningen en mekanisme for å trekke blærestrimmelen fra hverandre.

Et utløp er posisjonert til å være i kommunikasjon med de distinkte legemiddeldoser som kan frigis av den nevnte frigivelsesinnretning. Utløpet kan ha en hvilken som helst passende form. I et aspekt har det form av et munnstykke og i en ytterligere form har det form av en dyse for innføring i nesehulrommet av en pasient.

Utløpet er foretrukket et enkelt utløp som kommuniserer med den distinkte legemiddeldose som kan frigis av nevnte frigivelsesinnretning via en felles luftkanali-seringsanordning (for eksempel formet som et luftrør eller felles manifold). Pasienten kan derfor puste inn gjennom et enkelt utløp og denne pust kan overføres gjennom den felles kanaliseringsanordning til den frigitte legemiddeldose, slik at dens inhalasjon muliggjøres. Ledeplater eller andre mekaniske hjelpemidler for å bryte opp det frigitte legemiddelpulver kan være innlemmet. Venturikanalisering av luftstrømmen er også tatt i betraktning i visse utførelsesformer. Skrueformede kanaler er også tatt i betraktning.

Mekanismen omfatter også en indekseringsinnnretning for individuell indeksering av de distinkte legemiddeldoser som bæres av legemiddelbæreren. Den nevnte indeksering skjer typisk på en sekvensmessig måte, for eksempel ved at doseporsjo-ner arrangert langs lengden av den langstrakte bærer gjøres sekvensmessig tilgjengelig. Legemiddeldispenseren omfatter en teller for telling av hver gang en distinkt legemiddeldose i legemiddelbæreren indekseres av nevnte indekseringsinnretning. Passende resulterer indeksering ved hjelp av indekseringsinnretningen enten direkte eller indirekte etter drivbar rotasjon av det første tellerskivehjul av dosetelleren heri.

Legemiddeldispenseren kan videre være forsynt med anordninger for å mani-pulere og spesielt forstørre et analogt telletegn. Anordningen kan i en utførelsesform omfatte et forstørrelsesvindu. I en ytterligere utførelsesform omfatter anordningen en prismatisk betrakter i stand til å virke på et tegn og bevirke at dette vises i manipulert form ved en ønsket betraktningsposisjon.

Legemiddeldispenseren er egnet for bruk med en legemiddelbærer omfattende en avtrekkbar blærestrimmel med et flertall lommer for å inneholde legemiddel hvor de nevnte lommer er anbrakt i avstand fra hverandre langs lengden av og definert mellom to avtrekkbar ark festet til hverandre. De respektive avtrekkbare ark er gene- reit i form av et basisark og et lokkark over en lomme. I dette aspekt omfatter frigivelsesinnretningen en avtrekker for å trekke et basisark og et lokkark fra hverandre for å åpne en lomme. Passende inkluderer avtrekkeren en lokkdriver for å trekke et lokkark og et basisark i en lomme fra hverandre og som er blitt mottatt ved åpningsstasjonen.

En legemiddeldispenser kan tilveiebringes for bruk med en legemiddelbærer med flere distinkte lommer for å inneholde legemiddeldoser, hvori de nevnte lommer er anbrakt i avstand fra hverandre langs lengden av og definert mellom to avtrekkbare ark festet til hverandre, idet dispenseren har en indre mekanisme for å avgi legemiddeldosene inneholdt inne i legemiddelbæreren, idet mekanismen omfatter,

a) en åpningsstasjon for å motta en lomme av legemiddelbæreren; b) en avtrekker posisjonert for å gå til inngrep med et basisark og et lokkark i en lomme som er blitt mottatt i nevnte åpningsstasjon for å trekke et slikt basisark og lokkark fra hverandre for å åpne en slik lomme, idet avtrekkeren inkluderer en lokkdriver for å trekke et lokkark og et basisark i en lomme som er blitt mottatt ved nevnte åpningsstasjon fra hverandre; c) et utløp posisjonert til å være i kommunikasjon med en åpnet lomme hvorigjennom en bruker kan få adgang til en legemiddeldose fra en slik åpnet lomme; d) en indekseringsinnretning for individuell indeksering av de distinkte lommer av legemiddelbæreren; og e) en doseteller som beskrevet i det foregående for telling av hver gang en distinkt legemiddeldose i legemiddelbæreren indekseres av nevnte indekseringsinnretning.

Passende omfatter indekserings-innretningen et roterbart indekseringshjul med fordypninger deri, idet indekseringshjulet kan bringes i inngrep med en legemiddelbærer i bruk med nevnte legemiddeldispenser, slik at de nevnte fordypninger hver mottar en respektiv lomme av basisarket i en blærestrimmel i bruk med nevnte legemiddeldispenser.

Passende omfatter det roterbare indekseringshjul i tillegg en serie av innskjæringer lokalisert ved indekseringshjulets basis og som er anordnet i avstand fra hverandre mellom fordypningene.

Passende omfatter indekseringsinnretningen i tillegg en gjensidig forriglende kopling for å kople aktivering av dispenseren til indekseringshjulet. Den gjensidige forriglende kopling låser reversibelt indekseringshjulet på plass. Nevnte gjensidig forriglende kopling omfatter foretrukket en fotdel med en tå og en hæl, og en haleseksjon. Foretrukket er nevnte gjensidige forriglende kopling svingbart monterbar til dispenseren ved dennes fotdel. Foretrukket passer den nevnte tå inn i én av innskjæringene på det roterbare indekseirngshjul. Foretrukket er den gjensidige forriglende kopling forspent til å presse den mot lokaliseringen av tåen i én av innskjæringene.

Alternativt omfatter indekseringsinnretningen et tannhjul og pal hvori tenner på tannhjulet passer inn i åpninger eller hull tildannet på den ene eller begge kanter av en legemiddelbærer. Mekanismen ligner derfor mekanismen for en fotografisk film som føres frem gjennom et kamera.

Alternativt omfatter indekseringsinnretningen en indekseringspal som er bevegelig mellom en låst posisjon hvorved nevnte pal er i inngrep med en lomme på den nevnte legemiddelbærer og hindrer ytterligere avdragning av denne, og en frigivelses-posisjon som tillater fri bevegelse av nevnte legemiddelbærer. I denne utførelsesform aktiverer aktivering av nevnte legemiddeldispenser nevnte lokkdriver og frigir nevnte indekseringspal fra en legemiddelbærer for å tillate at de to deler av denne trekkes fra hverandre.

Passende omfatter nevnte lokkdriver et hjul hvorpå lokkarket vikles opp, idet hjulet har en viklingsoverflate som minsker i diameter når strekket i lokkarket øker. Foretrukket omfatter hjulet et flertall elastisk fleksible armer som hver strekker seg ut derfra i en vinkel i forhold til en radius. Den fremre ende av lokkarket er lagt i sløyfe over én av nevnte elastisk fleksible armer for initialt å feste lokkarket til hjulet.

Lokkdriveren kan omfatte en mangle. Lokkarket passerer gjennom to roterende hjul som virker som en mangle og gripes ved kontaktpunktet med hjulene. Den brukte del av lokkarket samles i et kammer etter at det har passert gjennom manglen.

Lokkdriveren kan videre omfatte en rulle. Foretrukket består den nevnte rulle av en polymergummi og er posisjonert inntil en styrevegg. Foretrukket har rullen en glatt overflate. Alternativt har den nevnte rulle en knudrete overflate. Rullen griper lokkarket når dette passerer fra det punkt ved hvilket lokkarket separeres fra basisarket gjennom rommet mellom rullen og styreveggen og den brukte del av lokkarket oppsamles så i kammeret. Rullen har den fordel fremfor den mangle som er beskrevet i det foregående ved at en større kontaktgrad mellom rullehjulet og lokkarket oppnås - lokkarket klemmes gjennom rullen og kan passere omtrent rundt 1/3 av rullehjulet. Dette tilveiebringer et høyere nivå av grep og trekkraft enn med en mangle. Den kraft som er nødvendig for å dreie rullen er konstant under hele bruken av innretningen og varierer ikke i avhengighet av hvor mye av lokkarket som er blitt trukket av fra basisarket. Dette er i motsetning til hjulet beskrevet i det foregående hvor kreftene som kreves for å dreie hjulet kan variere på grunn av det forhold at lokkarket vikles omkring hjulet. Lokkarket vikles ikke omkring rullen. Rullen har også den fordel at lokkarket ikke må bringes i sløyfe omkring eller festes til rullen før bruk av innretningen, og dette forenkler derfor monteringen av innretningen og reduserer omkostningene.

Lokkdriveren kan også omfatte en lokkspole. Lokkspolen omfatter et tannet hjul med et sentralt oppoverrettet sylindrisk fremspring hvorpå lokkarket kan vikles når det er blitt separert fra basisarket. Lokkspolen kan ha en mekanisk girmekanisme som drives ved aktivering av dispenseren; lokkarket trekkes bort fra basisarket og vikles inn på lokkspolen og bevirker at det roterebare indekseringshjul dreies og indek-serer basisarket med en doseenhet. En gjensidig forriglende kopling, som beskrevet i det foregående, kan beveges langs basis av det roterbare indekseringshjul inntil den passer inn i den neste basisfordypning. Posisjoneringen av den gjensidige forriglings-kopling i denne fordypning begrenser bevegelsen av lokkspolen til avstanden mellom to lommer på basisarket og hindrer derfor den mengde av lokkarket som er viklet omkring lokkspolen fra å øke ettersom diameteren av lokkspolen økes.

Passende omfatter nevnte lokkdriver et hjul hvorpå lokkarket vikles opp. Typisk har de nevnte lokkarkhjul en effektiv viklingsoverflate hvis diameter øker etter hver bruk av dispenseren etter som lokkarket vikles omkring hjulet.

For å sikre at den samme dose avgis hver gang, dvs. at bare et definert antall legemiddellommer åpnes for hver aktivering av dispenseren, kan det anordnes et elektronisk kontrollsystem omfattende anordninger for å begrense utstrekningen av bevegelsen av den nevnte lokkdriver, for å kontrollere lengden av legemiddelbærer som trekkes av ved hjelp av avtrekkeren. Følgelig indekseres legemiddelbæreren med samme utstrekning hver gang og en ensartet, konstant dose avgis alltid.

Dispenseren kan videre omfatte kompenseringsanordninger posisjonert mellom nevnte åpningsstasjon og nevnte lokkarkhjul for å redusere lengden av nevnte lokkark derimellom for å kompensere for mulig økning i diameteren av den effektive viklingsoverflate av lokkarkhjulet under bruk av dispenseren.

Typisk har kompenseringsanordningen form av et fleksibelt element. Det fleksible element kan ha form av en fleksibel langstrakt arm hvor omkring lokkarket mates. Armen kan bøyes innover etter som strekket i lokkarket øker og således forkorte lengden av lokkarket mellom åpningsstasjonen og lokkdriveren.

Passende har kompensasjons-anordningen form av en fjær som reduseres i lengde etter som strekket øker i lokkarket mellom åpningsstasjonen og lokkdriveren. Typisk er et stempelhode montert på en ende av fjæren hvor omkring lokkarket mates. Den andre ende av fjæren kan være festet. Etter som strekket i lokkarket øker drives stemplet ned mot fjæren.

Passende har kompensasjonsanordningen form av en fjærbelastet strekkinn-retning.

Passende er det fleksible element elastisk slik at etter fjernelse av strekket fra lokkarket vil det fleksible element returnere til sin hvileposisjon. Den indre mekanisme kan således lades på nytt med en ny legemiddelbærer etter at den brukte legemiddelbærer er fjernet.

Alternativt, eller i tillegg, kan dispenseren omfatte en clutchanordning for å regulere for en hver økning i diameteren av den effektive viklingsoverflate av lokkdriveren under anvendelse av dispenseren. I et aspekt kommuniserer clutchanordningen med indekseringsinnretningen, og lokkdriveren og omfatter en giroverflate som definerer flere girinngrepsposisjoner; og flere girtennerfor inngrep i nevnte flere girinngrepsposisjoner, hvori antallet av girtenner er arrangert, slik at ved et hvilket som helst tidspunkt er bare en enkelt girtann i inngrep i en enkelt girinngrepsposisjon.

Det innses at i bruk virker clutchanordningen til å kompensere for økningen i diameter av nevnte effektive viklingsoverflate av lokkdriveren. Clutchanordningen tillater slurring når strekket i lokkarket er større enn den kraft som er nødvendig for å trekke lokkarket og basisarket fra hverandre. Det innses at totalt definerer clutchanordningen effektivt et antall individuelle girposisjoner som er større enn antallet av girinngrepsposisjoner. Dette er derfor fordelaktig fremfor et tradisjonelt slurrende clutcharrangement omfattende girhjul i sammenfallende inngrep, hvor det effektive antall av individuelle definerte girposisjoner er enten litt eller ikke større enn antallet av girinngrepsposisjoner definert av ett av girhjulene. Clutchanordningen heri er også typisk mer kompakt enn tradisjonelle slurrende clutcharrangementer for eksempel på grunn av at den tillater at det kan anvendes mindre giroverflater.

Passende er giroverflaten og flertallet av girtenner arrangert, slik at antallet av definerte individuelle girposisjoner er lik antallet av girinngrepsposisjoner multiplisert med antallet av girtenner. I et eksempel, hvis giroverflaten definerer 60 girinngrepsposisjoner og der er 6 girtenner kan det defineres opptil 360 individuelle girposisjoner (for eksempel 1° inndeling på et roterende girsystem).

Passende definerer giroverflaten fra 20 til 100, foretrukket fra 40 til 80 girinngrepsposisjoner. Passende er antallet av girtenner fra 2 til 20 foretrukket fra 3 til 10.

I et aspekt er girinngrepsposisjonene anordnet i lik avstand (for eksempel anbrakt i like stor avstand fra hverandre) og girtennene er forskjøvet (for eksempel anordnet i ikke-lik avstand fra hverandre) i forhold til anordningen med lik avstand fra hverandre. Slikt forskjøvet arrangement maksimerer antallet av effektive individuelle girposisjoner som kan defineres. Et eksempel på dette aspekt er et Vernier-fjærarrangement.

I et ytterligere aspekt er girinngrepsposisjonene også anordnet i lik avstand (for eksempel anordnet i lik avstand fra hverandre og girtennene er lokalisert på et slingrende element i stand til å fordele girtennene til flere forskjøvede (for eksempel anbrakt i ikke-like avstands) posisjoner. Et slikt slingrende forskyvningsarrangement maksimerer også antallet av effektive individuelle girposisjoner som kan defineres. Et eksempel på dette aspekt er det slingrende hjularrangement beskrevet heri.

I noen aspekter er clutchanordningen ikke integrert med verken lokkdriveren eller indekseringsinnretningen men danner en separat gjensidig forbindende komponent.

Passende omfatter giroverflaten et girhjul. Som anvendt heri omfatter betegnelsen girhjul for eksempel et hjul, spindel eller spole.

Passende kan girtennene være anordnet til å være i palform (dvs. at de mulig-gjør bevegelse bare i én retning.

Passende er giroverflaten og girtennene i et forspent (for eksempel fjærbelastet) inngrep.

I et aspekt omfatter lokkdriveren et pigghjul. Etter som pigghjulet dreier seg trekkes lokkarket over det og piggene perforerer deler av lokkarket for å forbedre gre-pet på lokkarket. Lokkarket passerer så ut i et kammer hvor det samles opp.

I et ytterligere aspekt omfatter lokkdriveren et klemmesystem. Klemmesystemet omfatter minst én vinklet fjær som kan svinges ved en ende og griper lokkarket ved den andre ende. Klemmesystemet beveges i den retning som lokkarket skal dras og griper lokkarket og trekker det og trekker det derved av fra basisarket. Klemmesystemet beveges så tilbake til sin hvileposisjon. Dette resulterer i at fjæren svinger og klemmer lokkarket, slik at det hindres at lokkarket trekkes videre av fra basisarket.

I et ytterligere aspekt kan den brukte del av lokkarket føres omkring ruller og føres tilbake på den brukte del av basisarket etter at medikamentet er blitt gjort tilgjengelig til å forenes tilbake på basisarket. Lokkarket kan være belagt med en kleb-rig substans for å fremme den fornyede sammenklebing. Anvendelsen av denne mekanisme sparer volum etter som de anvendte deler av blærestrimmelen vil bli samlet i det samme område.

I et ytterligere aspekt kan spolen omfattende en ubrukt legemiddelbærer (for

eksempel blærestrimmel) omgis av en fjær med konstant kraft. Alternativt kan spolen omfattende den ubrukte blærestrimmel omgis av et elastomert bånd eller bånd omfattende et sammentrekkbart materiale. Fjæren med konstant kraft, det elastomere bånd eller båndet omfattende et sammentrekkbart materiale trekker seg sammen etter som spolen reduseres i størrelse.

Passende omfatter nevnte avtrekker i tillegg en styring for å styre lokkarket og basisarket langs separate baner ved åpningsstasjonen. Lokkarket føres omkring styr-ingsdelen og inn på lokkdriveren.

Alternativt omfatter styringen en rullemekanisme. Lokkarket mates over rullene og inn på lokkdriveren.

Passende omfatter den indre mekanisme i tillegg et første kammer hvori i det minste én strimmel rommes initialt og hvorfra den avgis og et andre kammer for å motta den brukte del av basisarket etter at det er blitt indeksert omkring indekseringshjulet og separert fra lokkarket.

Passende er det første kammer og det andre kammer separert av en vegg. Passende er den nevnte vegg bevegelig for å regulere størrelsen av nevnte første og andre kammere. I et aspekt er veggen montert svingbart. Alternativt er veggen montert glidbart.

Passende omfatter den indre mekanisme ytterligere et tredje kammer for å motta den brukte del av lokkarket og et fjerde kammer som rommer indekseringspa-len. Det fjerde kammer kan kommunisere via en sliss som i sin tur strekker seg oppover inne i et munnstykke og kommuniserer med luftinnløp.

Passende omfatter den indre mekanisme i tillegg et knusehjul for å knuse lege-middellommene etter at legemidlet er blitt fjernet fra dem. Knusehjulet reduserer derfor det volum som den brukte del av basisarket ellers vill oppta.

Typisk rommes den indre mekanisme for å tilveiebringe adgang til det nevnte legemiddel inneholdt inne i legemiddelbæreren i en kassett.

I en ytterligere utførelsesform tilveiebringes således en legemiddeldispenser for avgivelse av legemiddel og som omfatter en hoveddel; en holder, formet til å passe inne i hoveddelen og som er bevegelig i forhold til denne hoveddel; og som kan mottas av nevnte holder, idet den nevnte kassett inneholder legemiddelbæreren.

Passende omfatter legemiddeldispenseren eller kassettinnsatsen derfor et munnstykke.

Legemiddeldispenseren kan også være konstruert for nasal inhalasjon av et pulverisert legemiddel og kan derfor innlemme et nesestykket som et alternativ til et munnstykke. Hvis legemidlet er i fast form kan dispenseren innlemme en utløpskanal for tablettfrigivelse.

Passende dekker hoveddelen munnstykket og en indekseringsinnretning (for eksempel indekseringspal) når kassetten er i den ikke-avgivende posisjon. Dette unn-går behovet for et separat deksel og beskytter munnstykket mot inntrenging av smuss og forurensninger under lagring.

Passende omfatter legemiddeldispenseren i tillegg et elektronisk datastyringssystem. Det elektroniske datastyringssystem har inngangs/utgangsmulighet og omfatter en hukommelse for lagring av data; en mikroprosessor for å gjennomføre operas-joner på nevnte data; og en sender for overføring av et signal vedrørende nevnte data eller resultatet av en operasjon på disse data.

Passende er det elektroniske datastyringssystem arrangert til å være responsivt til eller å bli aktivert av en brukers stemme. Systemet kan for eksempel slås på eller av i respons til en stemmekommando.

Det elektroniske datastyringssystem kan være integrert i hoveddelen. Alternativt danner det elektroniske datastyringssystem en del av en basisenhet som er reversibelt assosierbar med hoveddelen.

Passende omfatter legemiddeldispenseren i tillegg et data inngangssystem for brukerinngang av data til det elektroniske datastyringssystem. Foretrukket omfatter datainngangssystemet et menneske-maskingrensesnitt («man machine interface») MMI foretrukket valgt fra et blokktastatur, stemmegjenkjennelsesgrensesnitt, grafisk brukergrensesnitt («graphical user interface») GUI eller biometrikgrensesnitt.

Energi kan tilveiebringes ved hjelp av en rekke forskjellige anordninger for å sette innretningen i stand til å operere i lengre tid på en gitt energikilde, som for eksempel et batteri. Energitilveiebringelses- eller sparemetoder har ytterligere fordeler basert på å redusere størrelseskravene til energikilden (for eksempel batteri) og således vekten og bærbarheten av legemiddeldispenseren.

En rekke forskjellige energisparende metoder er tilgjengelig og som generelt innebærer å redusere energiforbruket. En slik metode er å anvende en klokke- eller tidsgiverkrets for å slå strømmen på eller av ved regelmessige eller forut bestemte intervaller. I en ytterligere metode kan systemet selektivt slå spesifikke elektroniske krefter på/av som for eksempel visuelle skjermenheter eller følere, for å energisere disse innretninger bare når det kreves at disse gjennomfører en spesiell sekvens av prosesser. Forskjellige elektroniske innretninger kan således slås på og av ved varierende intervaller og i varierende perioder under kontroll av systemet. Energisekvense-ringssystemet kan også respondere til en føler, som for eksempel en bevegelses-eller pusteføler som aktiveres ved bruk av innretningen.

Lav energi- eller «mikroenergi» -komponenter bør anvendes i elektronikken

hvor dette er mulig og hvis en høyenergiinnretning kreves for en spesiell funksjon kan denne settes i en lavenergihvilemodus eller slås av når den ikke trengs. Lignende be-traktninger gjelder i seleksjonen av transduktorer. Operasjon ved lav spenning er ønskelig etter som energilekkasje generelt øker med spenningen.

For lavenergi digitale anvendelser er komplementære metalloksid halvleder («complementary metal oxide semi-conductor») CMOS innretninger generelt foretrukket og disse kan være spesielt utvalgt ved screening for lave hvilestrømmer. Klokke-hastigheter av prosessorer og andre logiske kretser bør være redusert til det mini-mum som kreves for computerkapasiteten etter som energiforbruket øker med frek-vensen. Tilførselsspenninger bør også holdes ved minimale verdier i samsvar med pålitelig operasjon på grunn av at energilekkasje i ladning av indre kondensatorer under kopling er proporsjonal til kvadratet av spenningen. Hvor det er mulig bør tilfør-selsspenninger være omtrentlig de samme i hele kretsen for å hindre at strøm flyter gjennom inngangsbeskyttelseskretser. Logiske innganger bør ikke etterlates flytende og kretser bør være arrangert, slik at energiforbruket minimeres i den mest vanlige logiske utgangstilstand. Sakte logiske overføringer er uønsket på grunn av at de kan resultere i at det flyter forholdsvis store klasse A strømstyrke. Resistorer kan være innlemmet i energiforsyningen til individuelle innretninger for å minimere strømforbru-ket i tilfellet av feil.

Ved noen kontrollanvendelser foretrekkes innretninger som kopler mellom på-og av-tilstander fremfor dem som tillater analog (for eksempel lineær) kontroll på grunn av at mindre energi tapes i lavmotstands på-tilstander og lavstrømstyrke av- tilstander. Når lineære komponenter anvendes (for eksempel visse typer av spen-ningsregulatorer) bør da typer med lave hvilestrømmer velges. I noen kretskonfigura-sjoner er det foretrukket å anvende passende reaktive komponenter (dvs. induktorer og kapasitorer) for å redusere energitap i resistive komponenter.

Passende omfatter systemet i tillegg en visuelle visningsenhet for å vise data fra det elektroniske datastyringssystem, for brukeren. Visningen kan for eksempel skje ved hjelp av en skjerm som for eksempel en LED eller LCD skjerm. Mer foretrukket er den visuelle visningsenhet assosierbar med hoveddelen av legemiddeldispenseren.

Passende omfatter legemiddeldispenseren i tillegg en datalink for tilknytning til et lokalt datalager for å muliggjøre kommunikasjon av data mellom det lokale datalager og det elektroniske datastyringssystem. Datalagera kan også omfatte datastyring, dataanalyse og datakommunikasjonsevne.

Selve datalageret kan danne en del av en bærbar innretning (for eksempel håndholdt innretning) eller det kan være dimensjonert og formet til å rommes i pasientens hjem. Datalageret kan også omfatte et fysisk lagringsareal for lagring av erstat-ningskassetter. Datalageret kan ytterligere omfatte et system for etterfylling av legemiddel fra et reservoar av legemiddelprodukt lagret dermed. Datalageret kan videre omfatte et elektrisk oppladningssystem for gjenopplading av hvilken som helst elektrisk energikilde på legemiddeldispenseren, spesielt et batterioppladingssystem.

Datalinken kan for eksempel muliggjøre tilknytning med en sammenkoplings-stasjon, en personlig computer, PC, et nettverk computersystem eller en bordtopp-boks ved hjelp av en hvilken som helst passende metode inklusive en fastkoplet link, en infrarød link eller en hvilken som helst annen egnet trådløs kommunikasjonslink.

Passende omfatter legemiddeldispenseren i tillegg en aktiveringsdetektor for å detektere aktivering av avgivningsmekanismen hvori aktivenngsdetektoren overfører aktivertngsdata til det elektroniske datastyringssystem.

Legemiddeldispenseren kan i tillegg omfatte en sikkerhetsmekanisme for å hindre utilsiktede multiple aktiveringer av avgivelsesmekanismen. Pasienten er derved beskyttet mot uttilsiktet å motta flere doser av medikament i en situasjon hvor de utøver et antall korte hurtige åndedrett. Mer foretrukket anordner sikkerhetsmekanis-men en tidsforsinkelse mellom suksessive aktiveringer av frigivelsesinnretningen. Tidsforsinkelsen er typisk av størrelsesorden fra 3 til 30 sekunder.

Passende omfatter legemiddeldispenseren i tillegg en frigivelsesdetektor for deteksjon av frigivelse av medikament hvori nevnte frigivelsesdetektor overfører frigi-velsesdata til det elektroniske datastyringssystem.

Passende omfatter legemiddeldispenseren i tillegg en bevegelsesdetektor for å detektere bevegelse av legemiddelbeholderen (for eksempel før aktivering av avgivelsesmekanismen) hvori bevegelsesdetektoren overfører bevegelsesdata til det elektroniske datastyringssystem.

Passende omfatter en hvilken som helst aktiveringsdetektor, frigivelsesdetektor, eller bevegelsesdetektor en føler for deteksjon av hvilken som helst egnet parameter som for eksempel bevegelse. Hvilke som helst egnede følere er tatt i betraktning inklusive anvendelsen av optiske følere. Frigivelsesdetektoren kan avføle en hvilken som helst parameter som påvirkes ved frigivelse av legemidlet som for eksempel trykk, temperatur, lyd, fuktighet, karbondioksidkonsentrasjon og oksygenkon-sentrasjon.

Passende omfatter legemiddeldispenseren i tillegg en åndedrettsutløser for å utløse avgivelsesmekanismen, idet åndedrettsutløseren kan aktiveres i respons til et utløsningssignal fra det elektroniske datastyringssystem. Foretrukket inkluderer det elektroniske datastyringssystem en forutsigbar algoritme eller oppslagstabell forfra åndedrettsdata å avlede når utløsningssignalet skal overføres. For eksempel kan en sanntids analyse av pasientens åndedretts bølgeform foretas og utløsningspunktet avledes med henvisning til denne analyserte bølgeform.

Passende inkluderer det elektroniske datastyringssystem en prediktiv algoritme eller oppslagstabell for å beregne den optimale mengde av legdemiddel som skal avgis.

Passende inkluderer hukommelsen på det elektroniske datastyringssystem en dosehukommelse for lagring av doseringsdata og referanse gjøres til dosehukommel-sen i å beregne den optimale mengde av legemiddel som skal avgis.

Passende omfatter legemiddeldispenseren i tillegg en selektor for å velge mengden av legemiddel som skal avgis fra nevnte avgivelsesmekanisme. I et aspekt kan selektoren opereres manuelt. I et ytterligere aspekt kan selektoren opereres i respons til et signal fra senderen på det elektroniske datastyringssystem.

Passende omfatter legemiddeldispenseren i assosiasjon med en hoveddel eller hus derav, en første transceiver for å overføre og motta data og i assosiasjon med legemiddelbeholderen en andre transceiver for å overføre og motta data, hvori data kan overføres på en toveis måte fra den første transceiver til den andre transceiver. Data er foretrukket i digital form og egnet for overføring ved hjelp av elektroniske eller optiske anordninger.

En fordel ved utførelsesformer av denne type er evnen til å lagre mange typer av informasjon i forskjellige deler av hukommelsesstrukturen av transceiverne. Informasjonen lagres videre i en form som er lett og nøyaktig overførbar. Informasjonen kunne for eksempel inkludere produksjons- og fordelingssamsvarighetsinformasjon skrevet til hukommelsen ved forskjellige punkter i produksjons- eller fordel i ngsproses-sen, slik at det tilveiebringes en detaljert og lett tilgjengelig produkthistorie for dispenseren. Slik produkthistorieinformasjon kan det for eksempel bli referert til i tilfellet av en produktreklamasjon. Samsvarighetsinformasjonen kunne for eksempel inkludere dato, og tidsstempler. Informasjonen kunne også inkludere et spesielt serienummer lagret i kryptisert form eller i en passordbeskyttbar del av hukommelsen som spesielt identifiserer produktet og derfor kan hjelpe til i deteksjon og hindring av forfalskning. Informasjonen kunne også inkludere grunnleggende produktinformasjon som for eksempel arten av legemidlet og doseringsinformasjon, kundeinformasjon som for eksempel navnet på den tilsiktede kunde, og fordelingsinformasjon som for eksempel den tilsiktede produktdestinasjon.

I det tilfelle at mengden av legemiddel i beholderen brukes opp eller at lag-ringstiden for legemidlet har utløpt, eller at den første transceiver ikke gjenkjenner porsjonskoden på den andre transceiver, kan aktivering av dispenseren hindres i å sikre brukeren. Aktivering kan også forhindres hvis legemidlet har vært utsatt for ekst-reme miljøbetingelser i perioder utenfor produsentens retningslinjer.

Data kan overføres av pasienten til og fra en hvilken som helst transceiver under bruksperioden av legemiddeldispenseren. For eksempel kan legemiddeldispenseren inkludere et elektronisk datastyringssystem med forskjellige følere assosiert dermed. Hvilke som helst data samlet av følerne eller fra et hvilket som helst data-oppsamlingssystem assosiert med det elektroniske datastyringssystem som inkluderer en klokke eller annen dato/tidsregistrerende innretning kan overføres.

Data kan overføres hver gang en pasient ønsker å bruke innretningen. Eller alternativt kan data lagres i en databasehukommelse av det elektroniske datastyringssystem, og periodevis lastes ned til en hvilken som helst transceiver. I alle tilfeller kan en historie av bruken av innretningen bygges opp i hukommelsen av en transceiver.

I en utførelsesform heri overføres en brukshistorie av legemiddeldispenseren til den andre transceiver. Når legemiddelbærerne i kassetten er oppbrukt blir de er-stattet av pasienten med en ny refill kassett. Ved erstatningstidspunktet, som typisk vil forekomme på apoteket kan data overføres fra den utbrukte kassett til refill kassetten og vice versa. I tillegg kan brukshistoriedata leses fra refill kassetten og overføres til et helsedatastyringssystem for eksempel omfattende et nettverkcomputersystem under kontroll av en helsedatafunksjonær.

Passende kan første og andre transceiver hver omfatte en antenne eller ekvivalent for å sende eller motta data og forbinde dertil en hukommelse. Hukommelsen vil typisk omfatte en integrert kretsbrikke. Enhver transceiver kan konfigureres til å ha en hukommelsesstruktur som tillater at store mengder informasjon kan lagres derpå. Hukommelsesstrukturen kan arrangeres slik at deler av hukommelsens leselager pro-grammert under/etter produksjonen, mens andre deler er lese/skrive lager og ytterligere deler kan passordbeskyttes. Initial overføring av informasjon (for eksempel ved produksjon eller ved avgivelse) til eller fra en hvilken som helst transceiver kan arrangeres til å være lett tilgjengelig ved bruk av en leser i avstand fra legemiddeldispenseren, slik at behovet for direkte produkthåndtering minimeres. I ytterligere aspekter kan leseren arrangeres til samtidig å lese eller skrive til hukommelsen av flere transcei-vere eller flere legemiddeldispensere.

En passende energikilde som for eksempel et batteri, et urverk energilager, solcelle, brennstoffcelle eller kinetikkdreven celle vil være anordnet etter behov til en hvilken som helst elektronisk komponent heri. Energikilden kan være arrangert til å være gjenoppladbar eller gjenfyllingsbar.

Passende er data overførbare på en toveis måte mellom første og andre transceiver uten behov for direkte fysisk kontakt derimellom. Foretrukket kan data overfø-res trådløst mellom første og andre transceiver.

Passende er den første transceiver en aktiv transceiver og den andre transceiver er en passiv transceiver. Betegnelsen aktiv anvendes for å angi direktedrevet og betegnelsen passiv anvendes for å angi indirekte drevet.

Passende omfatter den andre transceiver en etikett eller merking omfattende en antenne for å sende eller motta energi; og en integrert kretsbrikke som forbinder nevnte antenne og den første transceiver omfatter en leser for nevnte etikett eller merking. I dette tilfelle er etiketten eller merkingen en passiv transceiver og leseren er en aktiv transceiver. Foretrukket behøver leseren ikke å være i direkte kontakt med merkingen eller etiketten for å muliggjøre at merkingen eller etiketten kan leses.

Merkingen kan anvendes i kombinasjon og/eller integrert med andre produkt-etiketteringsmetoder inklusive visuell tekst, maskinlesbar tekst, strekkoder og punkt-koder.

Passende har den integrerte kretsbrikke et lese-hukommelsesområde, et skrivehukommelsesområde, et lese/skrive hukommelsesområde eller kombinasjoner derav.

Passende har den integrerte kretsbrikke et engangsprogrammerbart hukommelsesområde. Mer foretrukket inneholder det engangs programmerbare hukommelsesområde et spesielt serienummer.

Passende har den integrerte kretsbrikke et forut innstilt hukommelsesområde inneholdende en fabrikkinnstilt, ikke utbyttingsbar, spesiell dataord. Det forut innstilte dataord er mest foretrukket i kryptert form.

Passende har den integrerte kretsbrikke flere hukommelsesområder derpå. Passende er alle hukommelsesområder passordbeskyttet.

Passende inneholder alle hukommelsesområder data i kryptert form. Elektroniske metoder for kontroll av identitet, feildeteksjon og dataoverføring kan også anvendes.

I et aspekt har den integrerte kretsbrikke flere hukommelsesområder derpå inklusive et lesehukommelsesområde ROM inneholdende et spesielt serienummer, som for eksempel kan være innleiret ved produksjonstidspunktet; et lese/skrivehukommelsesområde som kan omgjøres til leselager ROM så snart informasjon er blitt skrevet dertil; og et passordbeskyttet hukommelsesområde inneholdende data i kryptert form idet disse data kan ha en anti-forfalskningsanvendelse.

Passende befinner merkingen seg på en bærer og bæreren kan monteres på hoveddelen eller holderen av legemiddeldispenseren eller på kassetten.

I et aspekt er bæreren en fleksibel etikett. I et ytterligere aspekt er bæreren en stiv skive. I et ytterligere aspekt er bæreren en rektangulær blokk. I et ytterligere aspekt er bæreren en kragering egnet for montering på halsen av en aerosolbeholder. Andre former for bærer er også forutsett.

Passende kan bæreren støpes eller sveises til kassetten eller huset. Passende omslutter bæreren merkingen. Mer foretrukket danner bæreren en hermetisk tetning for merkingen.

I et aspekt omfatter bæreren et isolerende materiale som for eksempel et glassmateriale eller et papirmateriale i et organisk polymert materiale som for eksempel polypropylen. Alternativt omfatter bæreren et ferrittmateriale.

Energien kan være i en hvilken som helst egnet form inklusive ultralyd, infrarød IR, radiofrekvens, magnetisk, optisk eller laserform. Hvilke som helst egnede kanaler kan anvendes for å kanalisere energien inklusive fiberoptiske kanaler.

I et aspekt omfatter den andre transceiver en radiofrekvens identifikator omfattende en antenne for å sende eller motta radiofrekvens-energi; og en integrert kretsbrikke som forbinder med nevnte antenne, og den første transceiver omfatter en leser for den nevnte radiofrekvens identifikator. I dette tilfelle er radiofrekvensidentifikatoren en passiv transceiver og leseren er en aktiv transceiver. En fordel ved radiofrekvensi-dentifikatorteknologi er at leseren ikke behøver å være i direkte kontakt med radiofre-kvensidentifikatormerkingen eller etiketten som skal leses.

Radiofrekvensidentifikatoren kan være en hvilken som helst radiofrekvensiden-tifikator. Slike identifikatorer er enkelte ganger kjent som radiofrekvenstranspondere eller radiofrekvensidentifiserings («Radiofrequency transponders or radiofrequency identification») RFID merkinger eller etiketter. Egnede radiofrekvensidentifikatorer inkluderer dem som selges av Philips Semiconductors of the Netherlands under vare-merkene «Hitag» og «Icode», dem som selges av Amtech Systems Corporation of the United States of America under varmemerket «Intellitag», og dem som selges av Texas Instruments of the United Såtes of America under varemerket «Tagit».

Passende er antennen på RFID merkingen i stand til å sende eller motta radio-frekvensenergi med en frekvens på fra 100 kHz til 2,5 GHz. Foretrukne operasjons-frekvenser er valgt fra 125 kHz, 13,5 MHz og 2,4 GHz.

I et aspekt omfatter den andre transceiver en magnetisk etikett eller merking omfattende en antenne for å sende eller motta magnetfeltenergi; og en integrert kretsbrikke som forbinder med nevnte antenne, og den første transceiver omfatter en leser for nevnte magnetiske etikett eller merking. I dette tilfelle er den magnetiske etikett eller merking en passiv transceiver og leseren er en aktiv transceiver.

En egnet magnetisk etikett eller merking omfatter flere magnetiske elementer i gjensidig assosiasjon hvorved de magnetiske elementer beveges i forhold til hverandre i respons til et utspørrende magnetfelt. En magnetisk etikett eller merking av denne type er beskrevet i US patent nr 4.940.966. En ytterligere egnet magnetisk etikett eller merking omfatter et magnetomotstandselement som kan leses ved anvendelse av et utspørrende vekslende magnetfelt i nærvær av et formagnetiseringsfelt som resulterer i resonans av magneto motstandselementene ved forskjellige forutbe-stemte frekvenser. En magnetisk etikett av denne type er beskrevet i PCT patentsøk-nad nr WO92/12402. En ytterligere egnet magnetisk etikett eller merking omfatter flere separate magnetisk aktive regioner i et lineært ordnet system som beskrevet i PCT patentsøknad nr WO 96/31790. Egnede magnetiske etiketter eller merkinger inkluderer dem som gjør bruk av programmerbar magnetisk resonans «PMR» teknologi.

I et ytterligere aspekt omfatter den andre transceiver en mikroelektronisk hukommelsesbrikke og den første transceiver omfatter en leser for nevnte mikroelektroniske hukommelsesbrikke. Den mikroelektroniske hukommelsesbrikke kan omfatte et elektrisk slettbart programmerbart leselager («Electrically Erasable Programmable Read Only Memory») EEPROM brikke eller en hukommelsesbrikke av SIM korttypen. I dette tilfelle er den mikroelektroniske hukommelsesbrikke en passiv transceiver og leseren er en aktiv transceiver.

En hvilken som helst transceiver heri, spesielt en passiv transceiver kan være montert på eller omsluttet inne i en hvilken som helst egnet inert bærer. Bæreren kan omfatte et fleksibelt ark som i utførelsesformer kan være i stand til å motta trykt tekst derpå.

I et aspekt er den første transceiver integrert med hovedlegemet slik at en enkelt enhet foreligger. Den første transceiver kan for eksempel være innesluttet i eller støpt til hoveddelen.

I et ytterligere aspekt danner den første transceiver en basisenhet som er reversibelt assosierbar med hoveddelen. Basisenheten kan for eksempel danne en modul som kan mottas av hoveddelen som for eksempel en modul som kan plasse-res ved hjelp av sneppertvirkning.

Passende omfatter legemiddeldispenseren i tillegg en kommunikator for tråd-løs kommunikasjon med et nettverk computersystem for å muliggjøre overføring av data mellom nettverkcomputersystemet og det elektroniske datastyringssystem.

Passende kan dataene overføres mellom nettverk computersystemet og det elektroniske datastyringssystem i en kryptert form. Alle egnede metoder for kryptering eller delvis kryptering er tatt i betraktning. Passordbeskyttelse kan også anvendes. Passende anvender kommunikatoren radiofrekvens- eller optiske signaler.

I et aspekt kommuniserer kommunikatoren via en gateway til nettverk computersystemet. I et ytterligere aspekt inkluderer kommunikatoren en nettverk server (for eksempel en we server), slik at den direkte kan kommunisere med nettverket.

I et ytterligere aspekt kommuniserer kommunikatoren med gateway via en andre kommunikasjonsinnretning. Foretrukket er den andre kommunikasjonsinnretning en telekommunikasjons-innretning, mer foretrukket en cellulær telefon eller an-ropsmelder. Foretrukket kommuniserer kommunikatoren med de andre kommunika-sjonsinnretninger ved bruk av bredspektrede radiofrekvenssignaler. En egnet spredt spektrum protokoll er «Bluetooth» (varemerke) standard som anvender hurtig (for eksempel 1600 ganger pr sekund) hopping mellom flere frekvenser (for eksempel 79 forskjellige frekvenser). Protokollene kan videre anvende multippelsending av data-bits (fore eksempel in triplo) for å redusere interference.

I et aspekt omfatter nettverk computersystemet offentlig tilgjengelig nettverk computersystem, hvori tilgjengelighetspunktet dertil kan være et hvilket som helst egnet inngangspunkt som inkluderer et inngangspunkt styrt av en «internett» tjeneste leverandør. Det offentlige tilgjengelige nettverk computersystem kan også danne del av et telekommunikasjonssystem, som selv kan være enten et tradisjonelt kopperled-ningssystem, et cellulært system eller et optisk nettverk.

I et ytterligere aspekt omfatter nettverk computersystemet et privat tilgjengelig nettverk computersystem. Det private tilgjengelige nettverk system kan for eksempel omfatte et «Intranet» eller «Extranet» som for eksempel kan opprettholdes av en hel-setjeneste-leverandør eller legemiddelprodusent. Nettverket kan for eksempel inkludere passordbeskyttelse; en firewall beskyttelse; og passende krypteringsanord-ninger.

Foretrukket muliggjør kommunikatoren kommunikasjon med en brukerspesifikk nettverksadresse i nettverk computersystemet.

Den brukerspesifikke nettverkadresse kan velges fra gruppen bestående av en web-site adresse, en email adresse og en file overføringsprotokolladresse. Foretrukket er den brukerspesifikke nettverk adresse tilgjengelig til en fjern informasjonskilde som for eksempel at informasjon fra den nevnte fjerne informasjonskilde kan gjøres tilgjengelig dertil. Mer foretrukket kan informasjon fra den brukerspesifikke nettverkadresse gjøres tilgjengelig til en fjeminformasjonskilde som for eksempel at informasjon fra nevnte fjeminformasjonskilde kan gjøres tilgjengelig dertil. Mer foretrukket kan informasjon fra den brukerspesifikke nettverkadresse gjøres tilgjengelig til fjerninformasjonskilden.

I et aspekt er fjerninformasjonskilden en legemiddelforskriver, for eksempel en legepraksis. Informasjon overført fra legemiddelforskriveren kan således omfatte end-ringer i forskrivningsdetaljer, automatiske oppdateringer av forskrivelser eller trenings-informasjon. Informasjon overført til legemiddelforskriveren kan omfatte samsvarig-hetsinformasjon, dvs. informasjon vedrørende pasientens etterleving med et bestemt forskrivningsprogram. Pasientaktivitetsinformasjon vedrørende for eksempel pasient-innsamlede diagnostiske data kan også overføres til legemiddelforskriveren. Hvor dispenseren er en inhalatorfor å avgi legemiddel for lindring av åndedrettsforstyrrelser ville eksempler på slike diagnostiske data inkludere åndedrettssyklusdata eller topp-strømningsdata.

Dosetelleren heri er egnet for bruk med en legemiddeldispenser.

I et aspekt leveres dosetelleren som en sammenstilling for innføring i en legemiddeldispenser. «Driften» for dosetelleren er typisk koplet til «driften» for fremfør-ing/frigivelse av dose innen i legemiddeldispenseren.

Passende rommes doseteller-sammenstillingen av huset i en legemiddeldispenser, slik at det kan beveges (for eksempel «flyte») dermed for å hjelpe til med effektiv sammenpasning av girkomponentene derav med komponentene av legemiddeldispenseren.

Andre aspekter og trekk ved oppfinnelsen inneholdes i de etterfølgende pat-entkrav så vel som i beskrivelsen av eksempelvise utførelsesformer av oppfinnelsen anført med henvisning til de vedføyde tegninger.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Oppfinnelsen skal nå beskrives med henvisning til de vedføyde tegninger hvori: Fig. 1 viser et perspektivsnitt av en doseteller i samsvar med den foreliggende oppfinnelse; Fig. 2 viser et perspektivsnitt fra undersiden av en del av dosetelleren i fig. 1; Fig. 3 viser et perspektivsnitt av en første legemiddeldispenserdelsammenstilling, som innlemmer dosetelleren i fig. 1; Fig. 4 viser et perspektivsnitt av en andre legemiddeldispenserdelsammenstilling som innlemmer dosetellere i fig. 1; Fig. 5 viser et delvis perspektiv- og delvis detaljert riss av lukkersammenstillingen i den andre legemiddeldispenserdelsammenstilling i fig. 4; Fig. 6 viser et gjennomskåret, detaljert riss av en palarmsammenstilling i den andre legemiddeldispenserdelsammenstilling i fig. 4; Fig. 6a viser et perspektivriss med noen deler rykket fra hverandre, av en tørr-pulverinhalator som innlemmer en sammenstilling omfattende en doseteller ifølge den foreliggende oppfinnelse; Fig. 7 viser et perspektivsnitt av en andre doseteller i samsvar med den foreliggende oppfinnelse; Fig. 8 viser et riss sett fra oversiden av første og andre telleskivehjul i den andre doseteller i fig. 7; Fig. 9 viser et perspektivriss sett fra undersiden av en del av den andre doseteller i fig. 7; Fig. 10a til 10i viser en sekvens for sammensetning av den andre doseteller i fig. 7 inne i huset av en tørrpulverinhalator-innretning; Fig. 11a til 11f viser anvendelsestrinn for anvendelse av en tørrpulverinhalator-innretning med den andre teller som sammensatt ved hjelp av sekvensen i fig. 10a til 10i; Fig. 12 viser et uttrekksperspektiv av en tredje doseteller i samsvar med den foreliggende oppfinnelse; Fig. 13a viser et planriss sett fra oversiden av tellerskivehjulene i den tredje doseteller i fig. 12; og Fig. 13b viser et planriss sett fra undersiden av tellerskivehjulene i den tredje doseteller i fig. 12.

DETALJERT BESKRIVELSE AVTEGNINGENE

Fig. 1 viser en dosetellersammenstilling 1 heri og fig. 2 viser undersiden av første tellerskivehjul og det andre tellerskivehjul 20 og det andre tellerskivehjul 30 og det intermitterende støtdrevne tannhjul («kick wheel») 40 som deler av sammenstillingen.

Dosetelleren omfatter et hus 10 forsynt med første 12, andre 14 og tredje 16 tappspindler, hver i stand til å definere en rotasjonsakse og en omkretsvegg 18 som definerer en sirkulær holder 19. Det første ringformede tellerskivehjul 20 har «teller-tegnenheter» 22 anordnet med avstandsintervall på en toppflate derav og et sett av primære drivtenner 24 arrangert rundt omkretsen av undersiden derav. Det andre tellerskivehjul 30 med sirkulær form har også tellertegn som «titallsenheter» 32 anordnet i avstandsintervaller på en toppflate derav og et sett av sekundære drivtenner 34 anbrakt i ringarrangement på undersiden derav (bare synlig på fig. 2). Det intermitterende støtdrevne tannhjul 40 har intermitterende støtdrevne tannhjulstenner 44 anbrakt i ringarrangement ved toppflaten derav.

Med sammensetning mottas det første tellerskivehjul 20 for rotasjon inne i den sirkulære holder og det andre tellerskivehjul 30 mottas inne i det indre ringhulrom 25 definert av det ringformede første tellerskivehjul 20 og den første tappspindel 12. Første 20 og andre 30 tellerskivehjul er således i konsentrisk forhold og begge kan rotere omkring den felles rotasjonsakse definert i kombinasjon av aksen for første tappspindel 12 og formen av den sirkulære holder 19. Det intermitterende støtdrevne tannhjul 40 opptas på den andre tappspindel 14 for rotasjon om denne (dvs. en andre rotasjonsakse definert ved den andre tappspindel 12 og derfor forskjøvet fra den første rotasjonsakse. Settet av intermitterende støtdrevne tannhjulstenner 44 på det intermitterende støtdrevne tannhjul er i sammenpassende inngrepsforhold med settet av sekundære drivtenner 34 på det andre tellerskivehjul 30, slik at roterende bevegelse av det intermitterende støtdrevne tannhjul 40 vil resultere i rotasjonsbevegelse av det andre tellerskivehjul 30.1 sin tur er tannhjulstennene 54 på opptrinnings-drivtannhjulet 50 (bare synlig på fig. 1) i sammenpassende inngrep med de primære drivtenner 24 på det første tellerskivehjul 20 for drivbar rotasjon av det første tellerskivehjul 20. Opptrinnings-drivtannhjulet 50 kan i sin tur drives av indekseringshjulet 60 som er roterbart i respons til brukeraksjon, for eksempel til indeksering av en dose inne i en legemiddeldispenser (ikke vist). I en sammensatt legemiddeldispenser kop-les indekseringshjulet 60 til en transport- eller drivmekanisme (for eksempel et drivgir) for fremføring av en legemiddeldose til en bruksposisjon.

Det første tellerskivehjul 20 kan også sees på sin underside (se fig. 2) å være forsynt med en fiksert indekseringsdrivtann 28 arrangert for intermitterende sammenpasning med de intermitterende støtdrevne tannhjulstenner 44 på det intermitterende støtdrevne tannhjul 40, slik at roterende bevegelse av det intermitterende støtdrevne tannhjul 40 resulterer fra roterende bevegelse av det første tellerskivehjul 20 bare når det nevnte intermitterende sammenpassende inngrep skjer.

I en første bruksoperasjon roteres indekseringshjulet 60 i respons til brukeraksjon for eksempel ved indeksering av en dose inne i en legemiddeldispenser (ikke vist), slik at også opptrinnings-drivtannhjulet 50 bringes til å rotere. I sin tur resulterer rotasjon av opptrinnings-drivtannhjulet 50 i rotasjon av det første tellerskivehjul 20. Utvekslingen mellom indekseringshjulet 60, opptrinnings-drivtannhjulet 50 og det første tellerskivehjul 20 er arrangert, slik at når en enkelt dose indekseres ved aktivering av indekseringshjulet 60 roterer det første tellerskivehjul 20 med 36°, slik at et enkelt tegn 22 derpå føres frem (dvs. at «tellerenhetene» beveges med en enhet).

Hvor den tidligere synlige telling var x9 (for eksempel 09 eller 19 eller 29) er tellervirkningen som resulterer fra bruksoperasjonen ganske forskjellig. Nok en gang roteres indekseringshjulet 60 i respons til brukeraksjon og bringer opptrinnings-drivtannhjulet 50 til å rotere og bringe det første tellerskivehjul 20 til rotasjon, slik at «enhets» tegnet 22 beveger seg fra «9» til «0». Denne rotasjon av det første tellerskivehjul 20 bringer også den fikserte indekseringsdrivtann 28 til sammenpassende inngrepsforhold med de intermitterende støtdrevne tannhjulstenner 44 på det intermitterende støtdrevne tannhjul 40, slik at det intermitterende støtdrevne tannhjul 40 roterer og i sin tur roterer også det andre tellerskivehjul 30. Som vist i fig. 1 er utvekslingen av de relevante hjul 20, 30, 40 arrangert, slik at det andre tellerskivehjul 30 roterer med 360/7° (dvs. med 360/n° h vor n er antallet av nummerintervall, hvor n = 7 i dette tilfelle), slik at et enkelt tegn 32 derpå føres frem (dvs. at de «titallige» tegn beveges nøyaktig en enhet).

Det innses at den foregående prosess er blitt beskrevet på basis av en dosetellersammenstilling 1 arrangert til å telle oppover (dvs., å telle fra «n» til «n + 1» på indekseringen), men tellersammenstillingen kan lett modifiseres til å telle nedover (dvs. i stedet å telle videre fra «n» til «n -1» ved indekseringen).

Fig. 3 viseren første legemiddeldispenser-delsammenstilling som inkluderer dosetelleren 1 i fig. 1. Delsammenstillingen er passende innlemmet som en del av en legemiddeldispenser egnet for avgivelse av medikament fra individuelle blærer i en langstrakt, legemiddelbærer i blæreform.

Legemiddeldispensersammenstillingen omfatter dosetelleren 1 i fig. 1 omfattende huset 10 forsynt med første 12, andre (ikke synlig) og tredje 16 tappspindler, hver i stand til å definere en rotasjonsakse hvor videre en omkretsvegg 18 definerer en sirkulær holder 19. Det første ringformede tellerskivehjul 20 har «enhets» talltegn 22 anordnet i adskilte intervaller på en toppflate derav og et sett av primære drivtenner 24 arrangert rundt omkretsen på undersiden derav. Det andre tellerskivehjul 30 med sirkulær form er også «titallige enheter» av tellertegn 32 anordnet ved adskilte intervaller på en toppflate derav og et sett av sekundære drivtenner anordnet i ringformet arrangement på undersiden derav (ikke synlig). Det intermitterende støtdrevne tannhjul 40 har intermitterende støtdrevne tannhjulstenner 44 anordnet i ringformet arrangement ved toppflaten derav.

I delsammenstillingen er huset 10 montert på chassiset 70 og omsluttet av det ytre hus omfattende toppdekslet 72 og bunndekslet 74, som holdes sammen ved hjelp av skruer 76. Toppdekslet 72 er forsynt med et sevindu 73 hvorigjennom talltegn 22, 32 på første og andre 20, 30 tellerskivehjul er synlig for å vise det «øyeblikkelige dosetall». Dosetelleren 1 er også ved det andre tellerskivehjul 30 forsynt med det ytterligere trekk av en ikke-returarm 36, som enkelt fungerer til å hindre motsatt rotasjon derav.

Etter sammenmontering er det første tellerskivehjul 20 mottatt for rotasjon inne i den sirkulære holder og det andre tellerskivehjul 30 er mottatt inne i det indre ringhulrom 25, som defineres av det ringformede første tellerskivehjul 20 og av den første tappspindel 12. Første 20 og andre 30 tellerskivehjul er således i konsentrisk forhold og begge er roterbare omkring en felles rotasjonsakse definert i kombinasjon av aksen av den første tappspindel 12 og formen av den sirkulære holder 19. Det intermitterende støtdrevne tannhjul 40 er mottatt på den andre tappspindel 14 for rotasjon om denne (dvs. ved en andre rotasjonsakse definert av den andre tappspindel 12 og derfor forskjøvet fra den første rotasjonsakse). Settet av intermitterende støtdrevne tenner 44 på det intermitterende støtdrevne tannhjul er i sammenpassende inngrepsforhold med settet av sekundære drivtenner på det andre tellerskivehjul 30, slik at roterende bevegelse av det intermitterende støtdrevne tannhjul 40 vil resultere i en roterende bevegelse av det andre tellerskivehjul 30. I sin tur går tennene 54 på opptrinnings-drivtannhjulet 50 (bare synlig i fig. 1) i sammenpassende inngrepsforhold med de primære drivtenner 24 på det første tellerskivehjulet 20 for drivende bevegelse av det første tellerskivehjul 20. Opptrinnings-drivtannhjulet 50 drives i sin tur av indekseringshjulet 60, som er roterbart i respons til brukeraksjon. Det kan også ses at indekseringshjulet 60 er montert på et nav 62.1 legemiddeldispenseren som et hele mottar navet 62 den fremre ende av en blærestrimmel i langstrakt form (ikke vist) for å trekke blærestrimmelen gjennom legemiddeldispenseren og indeksere blærer inneholdende legemiddeldose individuelt for avgivelse derav.

Bruksmåten av delsammenstillingen i fig. 3 følger nær de bruksoperasjoner som allerede er beskrevet for dosetelleren i fig. 1 og 2. Det kan innses at i det første trinn av en typisk bruksoperasjon resulterer rotasjon av indekseringshjulet 60 som et resultat av rotasjon av navet 62 når blærestrimmelen indekseres ved en indekseringsoperasjon inne i legemiddeldispenseren.

Fig. 4 viseren andre legemiddeldispenser-delsammenstilling som inkluderer dosetelleren 1 i fig. 1. Delsammenstillingen er passende innlemmet som del av en legemiddeldispenser egnet for avgivelse av legemiddel fra individuelle blærer i en langstrakt legemiddelbærer i blæreform.

Legemiddeldispenser-sammenstillingen omfatter dosetelleren 1 i fig. 1 omfattende huset 10 forsynt med første 12, andre 14 og tredje tappspindler, hver i stand til å definere en rotasjonsakse og en omkretsvegg 18 som definerer en sirkulær holder 19. Det første ringformede tellerskivehjul 20 har tegn for «tellerenheter» anordnet med adskilte mellomrom på en toppflate derav og et sett av primære drivtenner 24 arrangert rundt omkretsen på undersiden derav. Det andre tellerskivehjul med sirkulær form har også tellertegn for «titallsenheter» 32 anordnet i adskilte intervaller på toppflaten derav og et sett av sekundære drivtenner anordnet i ringformet arrangement på undersiden derav (ikke synlig). Det intermitterende støtdrevne tannhjul 40 har intermitterende støtdrevne tannhjulstenner 44 anordnet i ringformet arrangement på toppflaten derav.

I delsammenstillingen er huset 10 montert på chassiset 70 med toppelementet 71 og omsluttet av det ytre hus omfattende toppdekslet 72 og bunndekslet (ikke vist). Toppdekslet 72 er forsynt med et sevindu 73 hvorigjennom tegn 22, 32 på første og andre 20, 30 tellerskiverhjul normalt er synlig for å vise de «øyeblikkelige tall». Lukkeren 80 er anordnet for selektiv lukking av sevinduet 73. Mer detaljer vedrørende virkningen av en passende lukkermekanisme 80 er gitt for fig. 5 og beskrivelse derav. Dekselringen 76 holder lukkeren 80 mot toppdekslet 72. Toppdekslet 72 er også forsynt med en palarm 36, som fungerer til å hindre revers rotasjon av dette. Mer detaljer vedrørende virkningen av palarmen 36 er gitt i forbindelse med fig. 6 og beskrivelsen av denne.

Når det er montert sammen er det første tellerskivehjul 20 mottatt for rotasjon inne i den sirkulære holder og det andre tellerskivehjul 30 er opptatt inne i det indre ringhulrom 25 definert av det ringformede første tellerskiverhjul 20 og den første tappspindel 12. Således er første 20 og andre 30 tellerskiverhjul i konsentrisk forhold og begge er roterbare omkring den felles rotasjonsakse definert i kombinasjon av aksen av den første tappspindel 12 og formen av den sirkulære holder 19. Det intermitterende støtdrevne tannhjul 40 er opptatt på den andre tappspindel 14 for rotasjon om denne (dvs. ved den andre rotasjonsakse definert av den andre tappspindel 12 og derfor forskjøvet fra den første rotasjonsakse). Settet av intermitterende støtdrevne tannhjulstenner 44 på det intermitterende støtdrevne tannhjul er i sammenpassende inngrepsforhold med settet av sekundære drivtenner på det andre tellerskivehjul 30, slik at roterende bevegelse av det intermitterende støtdrevne tannhjul 40 vil resultere i roterende bevegelse av det andre tellerskiverhjul 30.1 sin tur går tannhjulstennene 54 på opptrinningsdrivtannhjulet 50 (bare synlig på fig. 1) i sammenpassende inngrep med de primære drivtenner 24 på det første tellerskivehjul 20 for drivende rotasjon av det første tellerskivehjul 20. Opptrinnings-drivtannhjulet 50 er i sin tur drevet av indekseringshjulet 60 som er roterbart i respons til brukeraksjon. Som i fig. 3 kan indekseringshjulet 60 selv være montert til navet 62, slik at i legemiddeldispenseren som et hele mottar navet 62 den fremre ende av en blærestrimmel i langstrakt form (ikke vist) for å trekke blærestrimmelen gjennom legemiddeldispenseren og individuelt indeksere blærer inneholdende en legemiddeldose for avgivelse derav.

Bruksoperasjoner av delesammenstillingen i fig. 4 følger nært de som allerede er beskrevet for dosetelleren i fig. 1 og 2. Det innses at i det første trinn av slike ope- rasjoner kan rotasjon av indekseringshjulet 60 konfigureres til å oppstå som med delsammenstillingen i fig. 3, som et resultat av rotasjon av navet 62 nær en blærestrimmel indekseres ved hjelp av en indekseringsoperasjon inne i legemiddeldispenseren. Fig. 5 viser et detaljert riss av lukkersammenstillingen 80 for bruk med den andre legemiddeldispenser-delsammenstilling i fig. 4. Fig. 5 viser et detaljert riss av lukkersammenstillingen 80 for bruk med den andre legemiddeldispenser-delsammenstilling vist i fig. 4.

Mer detaljert er toppdekslet 72 forsynt med et sevindu 73 gjennom hvilket tegnene 22, 32 på henholdsvis første 20 og andre 30 tellerskivehjul normalt er synlige for å vise det «øyeblikkelige dosetall». Lukkeren 80 er også anordnet for selektiv lukking av sevinduet 73, som det nå skal beskrives.

Lukkeren 80 har en indre utspart ringdel 82 dimensjonert for mottakelse på den sirkulære tappspindel 78 omkring hvilken lukkeren 80 kan rotere. Lukkeren 80 er tildannet av transparent materiale, men er også forsynt med en påtrykket blokkerende del 84. Undersiden av lukkeren 80 er forsynt med en utstående tapp 86, som ved «begynnelse av brukslevetiden» står ut inn i første utspart innskjæring 77 og ved

«slutten av brukslevetiden» (som vist i fig. 5) står ut i den andre, utsparte innskjæring 79, hvori begge innskjæringer 77, 79 er anordnet i toppdekslet 72 og lokalisert umid-delbart over posisjonen av det andre tellerskivehjul 30 («titallige tallenheter»).. Dette andre tellerskivehjul er forsynt med drivfremspringet 38 lokalisert som vist mellom tallet 6 og tallet 0 trykket derpå.

Virkningen av lukkeren 80 skal nå beskrives i relasjon til en doseteller som er arrangert til å «telle nedover» (i dette tilfelle fra «60» til «00»). Under nedtellingen fra «60» til «00» er lukkeren arrangert, slik at den utstående tapp 86 lokaliseres i den første innskjæring 77 og tallene 22, 32 på de to tellerskivehjul 20, 30 er da synlige gjennom den transparente lukkerdel 80 og sevinduet 73. Ved bevegelse fra tallangivelsen «00» til (det som kunne være) tallangivelsen «69» kommer den utstående tapp 86 på lukkeren 80 i inngrep med drivfremspringet 38 på tellerskivehjulet 30 med «ti-tal Isenhetene», slik at lukkeren 80 bringes til å rotere (i retning med urviserne som vist), til å trekke den trykte del 84 derav over sevinduet 73, som derved lukkes. Dette tilsvarer punktet for «slutten av brukslevetiden» hvor tellingen ikke lenger er synlig.

Den utstående tapp 86 kan tilpasses til å låse det andre tellerskivehjul 30 mot videre rotasjon når lukkeren 80 lukkes ved å hindre at drivfremspringet 38 fra å bli passert av dette. Dette låser også det intermitterende støtdrevne tannhjul 40 på plass og hindrer det første tellerskivehjul 20 fra videre rotasjon når den fikserte indekseringsdrivtann 28 er i inngrep med de intermitterende støtdrevne tannhjulstenner 44 ved slutten av den neste omdreining av det første tellerskivehjul 20 omkring det andre tellerskivehjul 30.

I variasjoner kan lukkeren 80 være forspent til å hindre uønsket revers bevegelse derav for eksempel på nytt å vise tegnene 22, 32 under sevinduet 73 etter at punktet for slutten av «brukslevetiden» er blitt nådd.

Som et alternativ eller tillegg til lukkeren 80 er det mulig at drivfremspringet 38 på det andre tellerskivehjul 30 løper i en kanal i toppdekslet 72. Når tegnet 32 på det andre tellerskivehjul når «0» når drivfremspringet 38 enden av kanalen, slik at det hindres i å dreie seg videre. Dette låser også det intermitterende støtdrevne tannhjul 40 på plass og hindrer at det første tellerskivehjul 20 går videre når den fikserte indekserings-drivtann 28 forsøker å drive det intermitterende støtdrevne tannhjul 40 videre. I denne utførelsesform, og i den andre «blokkerte» utførelsesform beskrevet i det foregående ville toppen av indekseringshjulet 60 bli oppdelt i to komponenter med en seksjon drevet av det nedre indekseringshjul og en friksjonsdrift til et separat gir montert på toppen. Når tellerskivehjulene 20, 30 låses ville giret på toppen av indekseringshjulet 60 slurre, slik at blærestrimmelen tillates å gå fremover i legemiddeldispenseren men uten at tellingen tillates å endre seg. Alternativt kan blokkeringen av dosetelleren 1 hindre ytterligere operasjon av legemiddeldispenseren ved å låse dens operasjonsmekanisme.

Fig. 6 viser et gjennomskåret, detaljert riss av en palarmsammenstilling egnet for bruk med den andre legemiddeldispenser-delsammenstilling vist i fig. 4.

Mer detaljert omfatter dosetelleren 1 huset 10 for å romme konsentrisk arrang-erte første 20 og andre 30 tellerskivehjul, hvert med tellertegn 22, 32 anordnet i adskilte mellomrom på en toppflate derav. Det intermitterende støtdrevne tannhjul 40 og indekseringshjulet 60 er også synlig i fig. 6. Huset 10 er i sammenfallende inngrep med toppdekslet 72 som er anordnet med sevinduet 73 hvorigjennom tegn 22, 32 på første og andre 20, 30 tellerskivehjul normalt er synlige for å vise den «øyeblikkelige telling».

Toppdekslet 72 er også forsynt med en palarm 36 som er i inngrep med kamprofilen 35 av et kamprofilelement 33 anordnet til toppflaten av det andre tellerskivehjul 30 med («titallige enheter»). Kamprofilet 33 (som i realiteten virker som en pal for palarmen 36) virker i kombinasjon med palarmen 36, slik at korrekt innretting på linje av tegnene 22, 32 sikres og også til å hindre revers rotasjon av det andre tellerskivehjul 30, som et resultat av for eksempel at pasienten feilaktig håndterer legemiddeldispenseren eller på grunn av virkningene av uønsket vibrasjon eller slag.

Fig. 6a viser en legemiddeldispenser 470 som innlemmer en doseteller 401 som er en modifisert versjon av dosetelleren 1 i fig. 4 til 6 med like trekk betegnet med like henvisningstall (som ellers i beskrivelsen avtegningene). Således opererer dosetelleren 401 på lignende måte som dosetelleren 1 i fig. 4 til 6, inklusive at den opererer på samme måte til å bevege lukkerenn 480 fra en se-posisjon, hvori tellertegnene på tellerskivehjulene 420, 430 er synlige i sevinduet 473 av legemiddeldispenseren 470 gjennom den gjennomsynlige del 481 av lukkeren 480, til en lukkerpo-sisjon, hvori den ikke gjennomsynlige del 484 (trykt, opak, etc.) av lukkeren 480 lukker sevinduet 473.

Mer detaljert omfatter legemiddeldispenseren 470 som vist i fig. 6a et bunndeksel 474 som holder første og andre langstrakte, avtrekkbare blærestrimler491, 491b, som hver definerer en serie av blærer som hver inneholder individuelle doser av inhalerbart legemiddel i tørr pulverform. Strimlene 491a, 491b er bevegelige inne i bunndekslet 474 ved hjelp av første og andre drivnav henholdsvis 493a og 493b, som tillater sekvensmessig åpning (dvs. ved avtrekningsvirkning) av hver blære for å la innholdet derav bli gjort tilgjengelig ved manifolden 494 for inhalasjon av en pasient ved munnstykket 492.

I sin tur er det første drivnav 493a i koplet forhold (for eksempel via komplekst tannhjulsdrev, ikke vist) med et første opptaksbasisdrev 460a, slik at drivbar rotasjon av første drivnav 493a resulterer i rotasjon av opptaksbasisdrevet 460a, slik at det re sulterer i både fremføring av den første blærestrimmel 491a, som beskrevet i det foregående, og fremføring av telleren 401 via drivhjulet 450 og dets gjensidige innvirkning med opptaksbasisdrevet 460a og tellermekanismen.

Det andre drivnav 493a er også i koplet forhold med et andre opptaksbasisdrev 460b, slik at drivende rotasjon av det andre drivnav 493b resulterer i rotasjon av det andre opptaks basisdrev 460b og fremføring av den andre blærestrimmel 491b.

Enda mer detaljert roterer begge spolebasis drevne 460a, 460b i respons til brukeraktivering av legemiddeldispenseren for fremføring av en legemiddeldose fra første og andre blærestrimler491a, 491b til en bruksposisjon ved hvilken legemiddeldosene, for eksempel doser av forskjellige legemidler, inhaleres av brukeren som in-halerer ved munnstykket 492.

Rotasjonen av opptaks spolebasisdrevet 460a i legemiddeldispenseren 470 driver rotasjon av drivhjulet 450. Dette resulterer i sin tur av det ene eller, begge tellerskivehjul 420, 430 avhengig av hvor dosetelleren 401 er i sin tellersekvens, som tidligere beskrevet med henvisning til fig. 4 til 6. Dosetellerens fremvisning er således oppdatert til å reflektere fremføringen av legemiddeldosene fra hver strimmel 491, 491b til bruksposisjonen (og etterfølgende samtidig eller sekvensmessig inhalasjon av pasienten gjennom munnstykket 492). Med andre ord betyr «dosen» for formålet av «dosetelling» som registreres av dosetelleren 401 i dette tilfelle en kombinert dose fra hver strimmel 491a, 491b.

Tellerdelsammenstillingen 401 er forsynt med en låsepinnen 451 som står ut gjennom en åpning 452 i drivhjulet 450 og en åpning (ikke vist) i basisplaten 410 for å låse drivhjulet 450, slik at det hindres at tellinger blir registrert under transitt av tellerdelsammenstillingen 401.1 en typisk produksjonsoperasjon blir derfor delsammenstillingen 401 montert sammen og låsepinnen 451 innsatt for å låse drivhjulet 450. Den låste delsammenstilling 401 blir så transportert for innføring i legemiddeldispenseren 470 for bruk med denne. Etter innføringen fjernes låsepinnen 451, slik at drivhjulet 450 nå er responsivt til opptaksbasisdrevet 460.

Fig. 7 viser en andre dosetellersammenstilling 101 heri; Fig. 8 viser et toppriss av første 120 og andre 130 tellerskivehjuldeler derav; og fig. 9 viser undersiden av første 120 og andre 130 tellerskivehjul og intermitterende støtdrevne tannhjulsdeler

140 derav. Det innses at den andre dosetellersammenstilling er en variasjon av den som er vist i fig. 1 og 2.

Dosetelleren omfatter et hus 110 forsynt med første 112, andre 114 og tredje 116 tappspindler, hver i stand til å definere en rotasjonsakse, og en omkretsvegg 118 som definerer en sirkulær holder 119. Første ringformet tellerskivehjul 120 har tegn for telle «enheter» anordnet ved adskilte intervaller på en toppflate derav og et sett av primære drivtenner 124 anordnet rundt omkretsen på undersiden derav. Det andre tellerskivehjul 130 med sirkulær form har også tegn for «titallige» enheter 132 anordnet med adskilte intervaller på en toppflate derav og et sett av sekundære drivtenner 134 anordnet i ringformet arrangement på undersiden derav (bare synlige på fig. 9). Det kan bemerkes at ved stopposisjonen 138, er én av de sekundære drivtenner 134 fjernet. Grunnen for dette vil fremgå klarere fra den etterfølgende beskrivelse. Det andre tellerskivehjul 130 er også forsynt med en farget del 184 og den fremstående lukker 180, som i denne utførelsesform har den samme farge som den fargede del, for eksempel rødt. Det intermitterende støtdrevne tannhjul 140 har intermitterende støtdrevne tannhjulstenner 144 anordnet i ringarrangement ved toppflaten derav.

Etter sammenmontering mottas det første tellerskivehjul 120 for rotasjon inne i den sirkulære holder og det andre tellerskivehjul 130 mottas inne i det indre ringhulrom 125 definert ved det ringformede første tellerskivehjul 120 og den første tappspindel 112, slik at klaring foreligger mellom første 120 og andre 130 tellerskivehjul. Således er første 120 og andre 130 tellerskivehjul i konsentrisk forhold med nivået av det andre tellerskivehjul 130 litt opphøyet i forhold til nivået av det første tellerskivehjul 120 for å muliggjøre at lukkeren 180 står fremover og ovenfor det første tellerskivehjul 120. Begge tellerskivehjul 120, 130 er roterbare omkring en felles rotasjonsakse definert i kombinasjon av aksen av den første tappspindel 112 og formen av den sirkulære holder 119. Det intermitterende støtdrevne tannhjul 140 opptas på den andre tappspindel 114 for rotasjon omkring denne (dvs. ved en andre rotasjonsakse definert av den andre tappspindel 114 og derfor forskjøvet fra den første rotasjonsakse). Settet av intermitterende støtdrevne tannhjulstenner 144 på det intermitterende støtdrevne tannhjul er i sammenpassende inngrepsforhold med settet av sekundære drivtenner 134 på det andre tellerskivehjul 130, slik at rotasjonsbevegelse av det intermitterende støtdrevne tannhjul 140 resulterer i rotasjonsbevegelse av det andre tellerskivehjul 130.1 sin tur er drivtennene 154 på opptrinnings-drivtannhjulet 150 (bare synlig på fig. 7 og 9) i inngrepsforhold med de primære drivtenner 124 på det første tellerskivehjul 120 for drivende rotasjon av det første tellerskivehjul 120. Opptrinnings-drivtannhjulet 150 er i sin tur drivbart fra indekseringshjulet 160 med tenner 164 og som er roterbart i respons til brukeraksjonen for eksempel til å indeksere en dose med en legemiddeldispenser (ikke vist). I en sammenmontert legemiddeldispenser kopler indekseringshjulet 160 typisk til en transport- eller drivmekanisme (for eksempel et drivtannhjul) for å fremføre legemiddeldose til en bruksposisjon.

Det første tellerskivehjul 120 kan også sees ved sin underside (se fig. 9) og være forsynt med en fiksert indekseringstann 128 arrangert for intermitterende inngrep med de intermitterende støtdrevne tannhjulstenner 144 på det intermitterende støtdrevne tannhjul 140, slik at roterende bevegelse av det intermitterende støtdrevne tannhjul 140 resulterer fra rotasjonsbevegelse av det første tellerskivehjul 120 bare når det nevnte intermitterende inngrepsforhold oppstår.

Huset 110 kan også sees å være forsynt med en palarm 136, som er i inngrep med kamprofilen 135 på det kamprofilerte element 133 (se fig. 9) anbrakt på undersiden av det andre («titallige enhetstegn») tellerskivehjul 130. Kamprofilen 133 (som i realiteten virker som en pal til palarmen 136) virker i kombinasjon med palarmen 136, slik at det sikres korrekt innretting på linje av tegnene 122, 132 og også til å hindre revers rotasjon av det andre tellerskivehjul 130, som et resultat for eksempel av at pasienten utilsiktet klusser med tellerverket eller på grunn av effekter av uønsket vibrasjon eller støt.

I et detaljert aspekt kan det sees at profilen av alle tenner 124, 134, 144, 154, 164 har en flensform, som er valgt for å optimere de forskjellige tanninngrep nødven-dige for effektiv utveksling og inter-opererbarhet av hjulene 120, 130, 140,150, 160 i dosetelleren.

Som vist er den andre doseteller 101 arrangert for teiing nedover. I en første bruksoperasjon roteres således indekseringshjulet 160 i respons til brukeraksjon for eksempel til å indeksere en dose inne i en legemiddeldispenser (ikke vist), slik at opptrinningsdrivtannhjulet 150 resulterer i rotasjon av det første tallskivehjul 120. Utvekslingen av indekseringshjulet 160, opptrinnings-drivtannhjulet 150 og det første tellerskivehjul 120 er arrangert slik at når en enkelt dose indekseres ved aktivenig av indekseringshjulet 160 roterer det første tellerskivehjul 120 med 36°, slik at et enkelt tegn 122 derpå føres frem (dvs. at tellingen av «enheten» beveger seg ned en enhet).

Hvor den tidligere synlige telling var x0 (for eksempel 40 eller 30 eller 20), er tellevirkningen som resulterer fra bruksoperasjonen detaljert forskjellig. På nytt roteres indekseringshjulet 160 i respons til brukeraksjon og bevirker at opptrinnings-drivtannhjulet 150 roterer og i rotasjon av det første tellerskivehjul 120 med 36°, slik at «enhets» tegnet 122 beveges fra «0» til «9». Denne rotasjon av det første tellerskivehjul 120 bringer imidlertid også den fikserte indekseringstann 128 i inngrepsforhold med de intermitterende støtvise tannhjulstenner 144 på det intermitterende støtvist drevne hjul 140, slik at det intermitterende støtvist drevne tannhjul 140, slik at det intermitterende støtvist drevne tannhjul 140 roterer og i sin tur roterer det andre tellerskivehjul 130. Som vist i fig. 7 er utvekslingen av de relevante hjul 120, 130, 140 arrangert slik at det andre tellerskivehjul 130 roterer med 360/8°(dvs. med 360/n°hvori n er antallet av nummerintervaller, hvor i dette tilfelle n = 8 på grunn at der er seks talltegn 132; videre en farget del 184; og videre en lukkerdel 180), slik at et enkelt tegn 132 derpå føres frem (dvs. at de «titalls» tegn beveges ned med nøyaktig en enhet).

Hvor den tidligere synlige telling var 10 (dvs. x=1), er tellevirkningen som resulterer fra bruksoperasjonen på nytt detaljert forskjellig ved at virkningen av det intermitterende støtvist drevne tannhjul 140, som beskrevet i det foregående, resulterer i at den fargede (for eksempel røde) del 184 av det andre tellerskivehjul 130 føres fremover på plass, slik at den neste visning er «rød» «9» (dvs. den fargede del 184; og tegnet 122 er nummer 9).

Hvor den tidligere synlige telling var «rød 0» (dvs. x=0), er tellevirkningen som resulterer fra bruksoperasjonen også her detaljert forskjellig ved virkningen av det intermitterende støtvist drevne tannhjul 140, som beskrevet i det foregående, resulterer i at lukkerdelen 180 av det andre tellerskivehjul 130 føres fremover på plass, slik at den neste visning fullstendig lukkes (d.vs.. at overhodet ingen tegn 122, 132 vises i det hele tatt). I tillegg bringes stopposisjonen 138 i settet av sekundære drivtenner 134 i motsatt forhold med de intermitterende støtvist drevne tannhjulstenner 144 hvorved de intermitterende støtvist drevne tannhjulstenner 144 og de sekundære drivtenner 134 ikke lenger er i inngrepsforhold. Hvis således det første tellerskivehjul 120 fortsetter å rotere, for eksempel i respons til fortsatt brukeroperasjon av en legemiddeldispenser hvori dosetelleren 101 er innlemmet, vil den fikserte indekseringstann 128 på det første tellerskivehjul 120 til tross for at alle legemiddeldoser er blitt avgitt, fremdeles være i inngrep med de intermitterende støtdrevne tannhjulstenner 144 for å bevirke at det intermitterende støtvist drevne tannhjul 140 roterer. Denne rotasjon av det intermitterende støtvist drevne tannhjul 140 vil imidlertid ikke bli over-ført til det andre tellerskivehjul 130 på grunn av stopperposisjonen 138 og lukkeren 180 forblir i lukningsposisjonen.

Det vil innses at den foregående bruk av den andre doseteller er blitt beskrevet basert på en dosetellersammenstilling 101 arrangert til å telle nedover (dvs. å telle fra «n+1» til «n» ved indeksering), men dosetellersammenstillingen kan imidlertid lett modifiseres til å telle oppover (i stedet til å telle fra «n» til «n+1» ved indeksering).

I denne utførelsesform av oppfinnelsen er det andre tellerskivehjul 130 integrert tildannet med lukkerdelen 180.

Fig. 10a til 10i viser en sekvens for sammenmontering av den andre doseteller i fig. 7 med huset i en inhalatorinnretning for tørt pulver. Av hensyn til enkelheten er bare de deler som er involvert i hvert sammensetningstrinn merket på hver relevant figur.

I et første sammensettingstrinn i fig. 10a monteres indekseringshjulet 160 med tenner 164 for rotasjon på den nedoverutstående tappspindel 115 i huset 110. En serie av sneppertarmer 161 (bare en er synlig) holder indekseringshjulet 160 i inngrep med sin tappspindel 115 på huset 110.

I det neste sammensettingstrinn i fig. 10b monteres opptrinnings-drivtannhjulet 150 med tenner 154 for rotasjon på tappspindelen 116 i huset 110.

I den neste sammensettingstrinn i fig. 10c blir toppdekslet 172 sneppertpåsatt på delsammenstillingen i fig. 10b. Toppdekslet 172 kan sees å definere et luftstrøm-ningsrør 190 for mottak av et munnstykke (enda ikke synlig) i den ferdige inhalator.

I den neste sammensettingstrinn i fig. 10d monteres det intermitterende støt-vist drevne tannhjul 140 med tenner 144 for rotasjon på sin tappspindel 114 inne i omkretsveggen 118 av huset 110.

I den neste sammensettingstrinn i fig. 10e anbringes det første ringformede tellerskivehjul 120 med tenner 124 i omkretsveggen av huset 110, slik at dets tenner 124 kan være i inngrep med tennene 154 på opptrinnings-drivtannhjulet 150. Tennene 144 på det intermitterende støtvist drevne tannhjul 140 er ikke i inngrep.

I den neste sammensettingstrinn i fig. 10f monteres det andre tellerskiverhjul 130 for rotasjon på tappspindelen 112, slik at når det er anbrakt på plass står det litt rett opp fra nivået av det første tellerskivehjul 120 (som i fig. 8). Palarmen 136 er i inngrep med kamprofilen 135 på det kamprofilerte element 133 (ikke synlig i fig. 10f, men se fig. 9) anordnet på undersiden av det andre tellerskivehjul 130 («titallige enheter») for å hindre tilbakerotasjon.

I den neste sammensettingstrinn i fig. 10g påføres dekselplaten 171 og munnstykket 192 på delsammenstillingen i fig. 10f. Dekselplaten 171, som virker som et «munnstykkedeksel» er montert for rotasjon i forhold til toppdekslet 172.

I det neste sammensettingstrinn i fig. 10h påføres en klar plastdekselring 194 på dekselplaten 171 i delsammenstillingen i fig. 10g.

I det endelige sammensettingstrinn i fig. 10i, forenes delsammenstillingen av dosetelleren og toppdekslet 172 i fig. 10 med en inhalatordelsammenstilling for tørt pulver definert inne i et bunndeksel 174. Toppdekslet 172 og bunndekslet 174 dekker fiksert hverandre (for eksempel med sneppertpasning eller varmeforseglet måte).

Inhalatordelsammenstillingen for tørt pulver omfatter en langstrakt, avtrekkbar blærestrimmel 191 som definerer en serie av blærer, hver inneholdende individuelle doser av inhalert legemiddel i tørr pulverform. Strimmelen 191 er bevegelig inne i bunndekslet 174 ved hjelp av et drivnav 193 som tillater sekvensmessig åpning (for eksempel ved avtrekkingsvirkning) av hver blære for å tillate at innholdet deri kan til-gjengeliggjøres ved manifolden 194 for inhalasjon av en pasient ved munnstykket 192. Etter sammenstilling kan det sees at drivnavet 193 er i inngrepsforhold med indekseringshjulet 160, slik at drivbar rotasjon av drivnavet 193 resulterer i rotasjon av indekseringshjulet 160, slik at det derved resulterer både indeksert fremføring av blærestrimmelen, som beskrevet i det foregående samt fremføring av dosetelleren via opptrinningsdrivtannhjulet 150 og interaksjon med tellermekanismen, som tidligere beskrevet.

TørTpulver-delsammenstillingen er av en type generelt kjent fra tidligere og beskrevet for eksempel i US patenter nr 5.860.419, 5.873.360 og 5.590.645 (Glaxo Group Ltd.).

Det innses at monteringstrinnene beskrevet i det foregående enten kan gjen-nomføres i sin helhet på et sted eller kan utføres på separate steder. I et foretrukket aspekt fremstilles dosetelleren og toppdekseldelsammenstillingen (montert sammen som vist i fig. 10a til 10H) på et sted og leveres for kombinering med bunndekslet/tørr-pulverinhalator delsammenstillingen på et annet sted. Fig. 11a til 11e viser anvendelsestrinn for å bruke tørrpulverinhalatorinnret-ningen med den andre doseteller som produsert ved hjelp av sammenstillingssekven-sen i fig. 10a til 10i. Fig. 11a viser et første igangsettingstrinn, hvori dekselplaten 171 og dekselringen 194 som bæres derved roteres i forhold til toppdekslet 172 og bunndekslet (ikke synlig) for å avdekke munnstykket 192. Denne rotasjon er også tannhjulsdrevet (via indekseringshjulet 160 som ikke er synlig) til både å fremføre en blærelomme på blærestrimmelen, slik at en tørr pulverdose gjøres tilgjengelig og å fremføre dosetelleren (via opptrinnings-drivtannhjulet 150) som ikke er synlig). Som vist minsker tellingen, som representert ved tegnene 22, 32 nedover fra «11» til »10», hvori i dette tilfelle tellingen representerer antallet av resterende doser. Pasienten vil så inhalere gjennom munnstykket 192 for å motta legemiddeldosen.

Etter pasientbruk og som vist i fig. 11b roteres dekselplaten 171 på revers måte. Slik revers rotasjon resulterer ikke i noen bevegelse av verken blærestrimmelen eller dosetelleren, som derfor ikke teller videre.

Fig. 11c viser det neste igangsettingstrinn, hvori dekselplaten 171 og dekselringen 194 som bæres derpå på nytt roteres i forhold til toppdekslet 172 og bunndekslet (ikke synlig) for å avdekke munnstykket 192. På nytt bevirker denne rotasjon både fremføring av en blærelomme på blærestrimmelen, slik at en tørr pulverpose til-gjengeliggjøres og dosetelleren føres videre. Som vist vil tellingen, som representert ved den fargede del 180 og telle «tegnene» 12 nå minsker fra «10» til «rød 9». Den røde farge gir pasienten et tidlig varsel om at bare noen få doser er tilbake i inhalatoren. På nytt vil pasienten så inhalere gjennom munnstykket 192 for å motta legemiddeldosen. Fig. 11d viser det endelige igangsettingstrinn, hvori dekselplaten 171 og dekselringen 194 som bæres derpå på nytt roteres i forhold til toppdekslet 172 og bunndekslet (ikke synlig) for å avdekke munnstykket 192. Denne rotasjon bevirker fremfør-ing av den endelige blærelomme på blærestrimmelen, slik at den endelige tørrpulver-dose tilgjengeliggjøres og dosetelleren føres fremover. Som vist minsker tellingen, som representert ved den fargede del 180 og «enhetstegnene» 122 nå til «rød 0». På nytt vil pasienten så inhalere gjennom munnstykket 192 for å motta legemiddeldosen. Inhalatoren er nå tom. Fig. 11e viser hva som hender hvis pasienten fortsetter å forsøke å igangsette inhalatoren etter at den endelige dose er blitt tilgjengeliggjort. Rotasjon av dekselplaten 171 og dekselringen 194 som bæres derav i forhold til toppdekslet 172 og bunndekslet (ikke synlig) bevirker at lukkeren 180 (her markert med et tydelig «0» tegn) på det andre tellerskivehjul 130 trekkes inn i en «tellingsobskurert» posisjon i fig. 11f. Som et resultat av den manglende drivtann ved stopperposisjonen 138 av det andre tellerskivehjul 130 har imidlertid ikke noen ytterligere rotasjon av dekselflaten 171 og dekselringen 194 noen effekt på det andre tellerskivehjul 130 og når lukkeren 180 først er på plass forblir den i denne posisjon. En hvilken som helst «telling» som resulterer fra bevegelsen av det første tellerskivehjul 120 blir derfor obskurert av lukkeren. Blærestrimmelen kan fremføres videre inne i inhalatoren over noen få trinn videre, men ikke noe legemiddel gjøres tilgjengelig på grunn av at den endelige blære allerede har blitt åpnet. Fig. 12 viser en tredje dosetellersammenstilling 201 heri egnet for å anordnes i delsammenstillingsform til en legemiddeldispenser for anvendelse dermed. I det følg-ende skal dosetellersammenstillingen 201 beskrives som anvendt i forbindelse med legemiddeldispenseren 470 vist og beskrevet med henvisning til fig. 6a, selv om dette ikke skal betraktes som begrensende etter som dosetellersammenstillingen 201 like gjerne kunne anvendes med andre egnede legemiddeldispensere. Fig. 13a og 13b viser henholdsvis toppriss og bunnriss av første 220 og andre 230 tellerskivehjuldeler av sammenstillingen i fig. 12.

Mer detaljert omfatter dosetellersammenstillingen 201 en basisplate 210 forsynt med første 212, andre 214 og tredje 216 tappspindler, hver i stand til å definere en rotasjonsakse, og en omkretsvegg 218 som definerer en sirkulær holder 219. Første ring-formet tellerskivehjul 220 har «tegn» for telling av «enheter» 222 anordnet i adskilte intervaller på en toppflate derav og et sett av primære drivtenner 224 arrangert rundt omkretsen på undersiden derav (bare synlige på fig. 13b). Andre tellerskivehjul 230 med sirkulær form har også tre «titalls enheter» tellertegn 232 anordnet i adskilte intervaller på en toppflate derav og et sett av sekundære drivtenner 234 anordnet i ringformet arrangement på undersiden derav (også her er de bare synlige på fig. 13b). Det kan bemerkes at ved stopposisjonen 238 er de sekundære drivhjul 234 fjernet. Grunnen til dette vil fremgå klart av den følgende beskrivelse. Det andre tellerskivehjul 230 er også forsynt med en farget del 284 og fremstående lukker 280, som i denne utførelsesform har den samme farge som den fargede del, for eksempel rød. Det intermitterende støtdrevne tannhjul 240 har intermitterende støtdrevne tannhjulstenner 244 anordnet i ringformet arrangement ved toppflaten derav.

Etter sammenstilling er det første tellerskivehjul 220 opptatt for rotasjon inne i den sirkulære holder 219 og det andre tellerskivehjul 230 er mottatt i det indre ringhulrom 225 definert av det ringformede første tellerskivehjul 220 og den første tappspindel 212, slik at det foreligger klaring mellom første 220 og andre 230 tellerskiverhjul. Første 220 og andre 230 tellerskivehjul er således i konsentrisk forhold med nivået av det andre tellerskivehjul 230 som er litt opphøyd i forhold til nivået av det første tellerskivehjul 220 for å muliggjøre at lukkeren 280 kan stå ut over og ovenfor det første tellerskivehjul 220. Begge tellerskiverhjul 220, 230 er roterbare omkring en felles rotasjonsakse definert i kombinasjon av aksen av den første tappspindelen 212 og formen av den sirkulære holder 219. Som vist roterer første 220 og andre 230 tellerskivehjul mot hverandre (dvs. et hjul i retning med urviserne og det andre i retning mot urviserne). Det intermitterende støtdrevne tannhjul 240 er opptatt på den andre tappspindel 214 for rotasjon om denne (dvs. en andre rotasjonsakse definert av den andre tappspindel 214 og derfor forskjøvet fra den første rotasjonsakse). Settet av intermitterende støtdrevne tannhjulstenner 244 på det intermitterende støtdrevne tannhjul er i sammenpassende inngrepsforhold med settet av sekundære drivtenner 234 på det andre tellerskivehjul 230, slik at rotasjonsbevegelse av det intermitterende støtdrevne tannhjul 240 resulterer i rotasjonsbevegelse av det andre tellerskivehjul 230.1 sin tur er tannhjulstennene 254 av opptrinnings-drivtannhjulet 250 i inngrep med de primære drivtenner 224 på det første drivskivehjul 220 for drivende rotasjon av det første tellerskivehjul 220. Når dosetelleren 201 anvendes med legemiddeldispenseren 470 i fig. 6a kan opptrinnings-drivtannhjulet 250 drives av opptaksbasisspole-drevet 460a som tidligere beskrevet.

Dosetellerdelsammenstillingen 201 er forsynt med en låsepinne 251, som står ut gjennom én av et par åpninger 252 i opptrinnings-drivtannhjulet 250 for å drive drivhjulet 250 for derved å hindre at noen telleringer registreres under transitt av dosetellerdelsammenstillingen 201.1 en typisk produksjonsoperasjon blir derfor delsammenstillingen 201 montert sammen og låsepinnen 251 innføres for å låse drivhjulet 250. Den låste delsammenstilling 201 transporteres så for innføring i en passende legemiddeldispenser for anvendelse sammen med denne. Etter innføring fjernes låsepinnen 251, slik at drivhjulet 250 nå responserer til en passende drivinnretning i legemiddeldispenseren.

Det første tellerskivehjul 220 kan også sees ved sin underside å være forsynt med (se fig. 9) en fiksert indekserings-drivtann 228 arrangert for intermitterende inngrepsforhold med de intermitterende støtdrevne tannhjulstenner 244 på det intermitterende støtdrevne tannhjul 240, slik at rotasjonsbevegelse av det intermitterende støt-drevne tannhjul 240 resulterer fra rotasjonsbevegelse av det første tellerskivehjul 220 bare når det nevnte intermitterende inngrepsforhold forekommer.

Lokalisert over tellerskiverhjulene 220, 230 er det anordnet en dekselring/linse-enhet 294. Dekselringen 294 er forsynt med et flertall nedoverstående, kamforsynte

seksjoner 235 som selektivt interagerer med et palelement 236 på det andre tellerskiverhjul 230. De kamforsynte seksjoner 235 (som i realiteten virker som paler på palelementet 236) virker i kombinasjon med palelementet 36, slik at revers rotasjon av det andre tellerskivehjul 230 hindres, som et resultat for eksempel av at pasienten utilsiktet regulerer eller på grunn av virkningene av uønsket vibrasjon eller støt.

Dekselringen 294 er videre forsynt med en gjennomsiktig region, eller et se-vindu 245, hvori tellerskiverhjulene 220, 230 viser telletegnene 222, 232 som representerer dosetellingen. Låsepinnen 251 er også omfattet i dekselringen 294.

Som vist i fig. 12a og 13a er palelementet 236 konfigurert som en elastisk bue-formet finger anbrakt ved den ytre omkrets av det andre tellerskivehjul 230. Palelementet 236 har en oppoverrettet paltann 236a ved spissen av fingeren. Paltannen 236a interagerer selektivt med de kamutstyrte seksjoner 235 når det andre tellerskiverhjul 230 roterer for å hindre revers rotasjon derav.

Det andre tellerskiverhjul 236 er i denne utførelsesform integrert tildannet med palelementet 236 og lukkeren 280.

Som vist er den tredje dosetellersammenstilling 201 arrangert til å telle nedover. I en første bruksoperasjon av legemiddeldispenseren 470 i fig. 6a, roteres opp-taksbasisspoledrevet 460a i respons til brukeraksjon til å indeksere en dose inne i legemiddeldispenseren 470, slik at opptrinnings-tannhjulsdrevet 250 bringes til å rotere og som i sin tur resulterer i rotasjon av det første tellerskivehjul 220. Utvekslingen av opptaksbasisdrevet 460a, opptrinningstannhjulet 250 og det første tellerskivehjul 220 er arrangert, slik at når en enkelt dose fra en første strimmel 491a indekseres ved aktivering av opptaksbasisdrevet 460a roterer det første tellerskivehjul 220 med 36°, slik at et enkelt tegn 222 derpå føres fremover (dvs. at «tellerenheten» i vinduet 245 beveges nedover med en enhet).

Hvor den tidligere synlige telling i vinduet 245 var lik x0 (for eksempel 30 eller 20), ertellervirkningen som resulterer fra bruksoperasjonen detaljert forskjellig. Også her roteres opptaksbasisdrevet 460a i respons til brukeraksjonen og bevirker at opptrinningsdrivtannhjulet 250 bevirker rotasjon av det første tellerskivehjul 220 med 36°, slik at «enhets» tegnet 222 i vinduet 245 beveger seg fra «0» til «9». Denne rotasjon av det første tellerskivehjul 220 bringer imidlertid også den fikserte indekseringstann 228 inn i sammenpasset inngrepsforhold med de intermitterende støtdrevne tannhjulstenner 244 på det intermitterende støtdrevne tannhjul 240, slik at det intermitterende støtdrevne tannhjul 240 roterer og i sin tur roterer også det andre tellerskivehjul 230. Som best sett i fig. 13a er utvekslingen av de relevante tannhjul 220, 230, 240 arrangert, slik at det andre tellerskivehjul 230 roterer med 360/7°, (dvs. 360/n°, hvori n er antallet av relevante intervaller), slik at et enkelt tegn 232 derpå føres frem, (dvs. «titalls» tegnene i vinduet 245 beveger seg nøyaktig en enhet). Det bemerkes at den tredje dosetellersammenstilling 201 er arrangert til å telle nedover fra «30» til «0», og deretter til at tellingen blokkeres.

Mens den tidligere synlige telling var 10 (dvs. x = 1), er telleaksjonen som resulterer fra bruksoperasjonen også her detaljert forskjellig ved at aksjonen av det intermitterende støtdrevne tannhjul 240, som tidligere beskrevet, resulterer i at den fargede (for eksempel røde) del 284 av det andre tellerskivehjul 230 føres frem på plass i vinduet 245, slik at den neste visning er «rød 9» (dvs. den fargede del 284; og tellingen 222 er da nummer 9).

Mens den foregående synlige telling var «rød 0» (dvs. x=0), er telleaksjonen som resulterer fra bruksoperasjonen fremdeles igjen detaljert forskjellig ved at virkningen av det intermitterende støtdrevne tannhjul 240, som beskrevet i det foregående, resulterer i at lukkerdelen 280 av det andre tellerskivehjul 230 fremføres på plass, slik at den neste visning i vinduet 245 er fullstendig utelatt (dvs. at overhodet ingen tegn 222, 232 overhodet er synlig). I tillegg er stopposisjonen 238 i settet av sekundære drivtenner 234 brakt i motsatt relasjon med de intermitterende støtdrevne tannhjulstenner 244 hvorved de intermitterende støtdrevne tannhjulstenner 244 og de sekundære drivtenner 234 ikke lenger er i inngrep med hverandre. Hvis det første tellerskivehjul 220 fortsetter å rotere, for eksempel i respons til fortsatt brukeroperasjon av en legemiddeldispenser hvori dosetelleren er innlemmet, til tross for at alle legemiddeldoser er blitt avgitt, vil således den stasjonære indekseringstann 228 på det første tellerskivehjul 220 fremdeles intermitterende være i inngrep med de intermitterende støtdrevne tannhjulstenner 244 til å bevirke at det intermitterende støtdrevne tannhjul 240 roterer. Denne rotasjon av det intermitterende støtdrevne tannhjul 240 vil imidlertid ikke bli overført til det andre tellerskivehjul 230 på grunn av stopposisjonen 238, og lukkeren 280 forblir i lukningsposisjonen.

Det innses at den foregående anvendelse av den andre doseteller er blitt beskrevet basert på en dosetellersammenstilling 201 arrangert til å telle nedover (dvs. å telle fra «n + 1» til «n» ved indekserings), men dosetellersammenstillingen kan lett modifiseres til å telle oppover (dvs. at den i stedet teller oppover fra 2n» til «n + 1» ved indeksering).

Komponentene av dosetelleren og alle sammenstillinger og delsammenstil-linger beskrevet ovenfor kan fremstilles fra et hvilket som helst egnet materiale som foreksempel polymere plastmaterialer (for eksempel acetal plast eller ABS plast).

Mens dosetelleren heri hovedsakelig er blitt beskrevet for anvendelse med en legemiddeldispenser hvori en blærestrimmel i langstrakt form fremføres for å mulig-gjøre frigivelse av legemiddel fra de individuelle blærer derav er dosetelleren også egnet for anvendelse med andre typer av legemiddeldispenser. Dosetelleren er således også egnet for bruk med målte doseinhalator (MDI) type innretninger hvori gene-rell aktivering er responsiv til en aktiverende bevegelse (for eksempel at MDI beholderen skyves ned) i forhold til sitt hus; reservoar tørrpulverinhalatorer (RDPI) og reservoar flytende sprayinhalatorer (RLSI) hvori generelt dosering er responsiv til en doseringsbevegelse (for eksempel å bringe doseringshulrom i kommunikasjon med hovedreservoaret) i forhold til hovedreservoaret; og andre typer av flerdose tørrpul-verinhalatorer (MDPI) hvori, dosefremføring til en avgivelsesposisjon generelt er responsiv til en dosefremføringsbevegelse (for eksempel fremføring av en blærepakning for å bevege den neste blæredose til avgivelsesposisjonen) i forhold til et hus.

Egnede legemiddeldispensere heri er for avgivelse av legemiddel, spesielt for behandling av åndedrettslidelser, som for eksempel astma og kronisk obstruktiv lung-esykdom (Kols) bronkitt og brystinfeksjoner.

Passende legemidler kan således velges fra for eksempel analgesika, for eksempel kodein, dihydromorfin, ergotamin, fentanyl eller morfin; anginale preparater, for eksempel diltiazem; antiallergika, for eksempel kromoglykat (for eksempel som natriumsaltet), ketotifen eller nedokromil (for eksempel som natriumsaltet); antiinfek-tiva som foreksempel cefalosporiner, penniciliner, streptomysin, sulfonamider, te-trasykliner og pentamidin; antihistaminer, foreksempel metapyrilen; anti-inflammato-riske midler, for eksempel beklometason (for eksempel som dipropionatesteren), flu-tikason (for eksempel som propionatesteren), flunisolid, budesonid, rofleponid, mo-metason for eksempel furoatesteren), ciclesonid, triamcinolon (for eksempel som ace-tonidet) eller 6a, 9a-difluoro-1 ip-hydroksy-16a-metyl-3-okso-17a-propionyloksy-androsta-1,4-dien-17p-karbotiosyre S-(2-okso-tetrahydro-fuarn-3-yl) ester; antitussiva, foreksempel noscapin; bronkodilatorer, foreksempel albuterol (foreksempel som fri base eller sulfat), salmeterol (for eksempel som xinafoat), efedrin, adrenalin, fenoterol (for eksempel som hydrobromid), formoterol (for eksempel som fumarat), isoprenalin, metaproterenol, fenylefrin, fenylpropanolamin, pirbuterol (foreksempel som acetat), reproterol (foreksempel som hydroklorid), rimiterol, terbutalin (foreksempel som sulfat), isoetarin, tulobuterol eller 4-hydroksy-7-[2-[[2-[[3-(2-fenyletoksy)propyl]sulfo-nyl]etyl]amino]etyl-2(3H)-benzotiazolon; adenosin 2a agonister, for eksempel 2R, 3R, 4S, 5R)-2- [6-amino-2-(1 S-hydroksymetyl-2-fenyl-etylamino)-purin-9-yl]-5-(2-etyl-2H-tetrazol-5-yl)-tetrahydro-furan-3,4-diol (foreksempel som maleat);04integrin inhibito-rer for eksempel (2S)-3-[4-({[4-(aminokarbonyl)-1 -piperidinyl]karbonyl}oksy)fenyl]-2-[((2S)-4-metyl-2-[{2-(2-metylfenoksy) acetyl] amino}pentanoyl)amino]propansyre (for eksempel som fri syre eller kaliumsalt), diuretika, for eksempel amilorid; anitkoliner-gika, for eksempel ipratropium (for eksempel som bromid), tiotropium, atropin eller ok-sitropium; hormoner, for eksempel kortison, hydrokortison eller prednisolon; xantiner, foreksempel aminofyllin, cholin, teofyllinat, lysin teofyltinat eller teopylin, terapeutiske proteiner og peptider, for eksempel insulin eller glukagon; vaksiner, diagonostika og genterapien Det vil for en fagkyndig være klart at hvor det passer kan medikament-ene anvendes i form av salter (for eksempel som alkalimetall- eller aminsalter eller som syreaddisjonssalter) eller som estere (for eksempel lavere alkylestere) eller som solvater (for eksempel hydrater) for å optimere aktiviteten og/eller stabiliteten av legemidlet.

Foretrukne komponenter av kombinasjonene omfatter legemidler valgt fra albuterol, salmetrol, flutikasonpropionat og beklometason dipropionat og salter eller solvater derav, for eksempel sulfatet av albuterol og xinafoatet av salmetrol.

Foretrukne komponenter i kombinasjoner av aktive bestanddeler inneholder salbutamol (for eksempel som den fri base eller sulfatsalter) eller salmeterol (for eksempel som xinafoatsaltet) eller formoterol (for eksempel som fumaratsaltet) i kombinasjon med et antiinflamtorisk steroid som for eksempel en beklometasonester (for eksempel dipropionatet) eller en flutikasonester (for eksempel, proponatet) eller budesonid. En særlig foretrukket kombinasjon av komponenter omfatter f I uti kason pro-pionat og salmeterol, eller et salt derav (spesielt xinafoatsaltet). En ytterligere kombinasjon av komponenter av særlig interesse er butesonid og formoterol (for eksempel som fumaratsaltet).

Generelt har pulveriserte legemiddelpartikler egnet for tilførsel til bronkial- eller alveolarregionen av lungen en aerodynamisk diameter på mindre enn 10 mikrometer, foretrukket mindre enn 6 mikrometer. Andre dimensjonerte partikler kan anvendes hvis tilførsel til andre deler av åndedrettskanalen er ønsket, som for eksempel nese-hulen, munnen eller strupen. Legemidlet kan tilføres som rent legemiddel, men mer passende foretrekkes det at legemidlene avgis sammen med eksipiensmidler (bær-ere) som er egnet for inhalasjon. Egnede eksipiensmidler inkluderer organiske eksipiensmidler som polysakkarider (dvs. stivelse, cellulose og lignende), laktose, glukose, mannitol, aminosyrer og maltodekstriner, og uorganiske eksipiensmidler som for eksempel kalsiumkarbonat eller natriumklorid. Laktose er et foretrukket eksipiensmiddel.

Partikler av pulverisert legemiddel og/eller eksipiensmiddel kan produseres ved hjelp av vanlige metoder, for eksempel ved mikronisering, maling eller sikting. I tillegg kan legemiddel og/eller eksipiensmiddelpulvere produseres med spesielle densiteter, størrelsesområder og karakteristikker. Partikler kan omfatte aktive midler, sulfaktanter, membrandannende materialer, eller andre komponenter som anses øns-kelige av de vanlig fagkyndige.

Eksipiensmidlet kan inkluderes med legemidlet via velkjente metoder, som for eksempel ved sammenblanding, samutfelling og lignende. Blandinger av eksipiens midler og legemidler sammensettes typisk for å tillate den nøyaktige dosering og opp-deling av blandingen i doser. En standard blanding inneholder for eksempel 13.000 mikrogram laktose blandet med 50 mikrogram legemiddel, som gir et forhold mellom eksipiensmiddel og legemiddel på 260:1. Doseblandinger med forhold mellom eksipiensmiddel og legemiddel på fra 100:1 til 1:1 kan anvendes. Ved meget lave forhold mellom eksipiensmiddel og legemiddel kan imidlertid legemiddeldosens reprodu-serbarhet bli mer variabel.

Det skal forstås at den foreliggende beskrivelse bare er for illustrerende formål og oppfinnelsen skal omfatte modifikasjoner, variasjoner og forbedringer derav innen omfanget av de vedføyde kravene.

Claims

1. Doseteller (101; 201) for anvendelse med en legemiddeldispenser, nevnte doseteller omfatter: et første tellerskivehjul (120; 220) arrangert til å rotere omkring en første rotasjonsakse, nevnte første tellerskivehjul inkluderer telletegn (122; 222) og et sett av primære drivtenner (124; 224) arrangert ringformet derpå for drivbar rotasjon av det første tellerskivehjulet omkring nevnte første rotasjonsakse; et andre tellerskivehjul (130; 230) arrangert for å rotere omkring den første rotasjonsakse, nevnte andre tellerskivehjul innbefattende tellertegn (132; 232) og et sett av sekundære drivtenner (134; 234) arrangert ringformet derpå; og et støtdrevet tannhjul (140; 240) arrangert for å rotere omkring en andre rotasjonsakse forskjøvet fra den første rotasjonsakse, nevnte støtdrevne tannhjul innbefatter et sett av støtdrevne tannhjultenner (144; 244) arrangert ringformet derpå og i inngrepsforhold med settet av sekundære drivtenner til det andre tellerskivehjulet slik at rotasjonsbevegelse av det støtdrevne tannhjulet resulterer i rotasjonsbevegelse av det andre tellerskivehjulet; hvori nevnte første tellerskivehjul videre innbefatter en fiksert indekseringstann (128; 228) arrangert for intermitterende inngrep med de støtdrevne tannhjultenner til det støtdrevne tannhjul slik at rotasjonsbevegelse av det støtdrevne tannhjul kommer av rotasjon av det første telleskivehjulet bare når det nevnte intermitterende inngrepsforhold oppstår; og hvori dosetelleren har et fremvisningsområde (245) gjennom hvilket de første og andre tellerskivehjulene er roterbare for å fremvise tellertegnene i fremvisningsområdet;karakterisert vedat: det andre tellerskivehjulet er arrangert konsentrisk til det første tellerskivehjulet slik at de respektive tegn er anordnet konsentrisk; det andre tellerskivehjulet omfatter en lukker (180; 280) som er bevegelig til en lukkeposisjon hvor den lukker fremvisningsområdet; dosetelleren er konfigurert og anordnet for å fremvise en tellersekvens i fremvisningsområdet og å bevirke at lukkeren beveger seg til sin stengeposisjon ved slutten av tellersekvensen; og dosetelleren er konfigurert og anordnet slik at det første tellerskivehjulet ikke er i stand til å drive rotasjon av det andre tellerskivehjulet gjennom det støtdrevne tannhjul når lukkeren er i lukningsposisjonen.

2. Doseteller ifølge krav 1, karakterisert vedat det første tellerskivehjulet har form av en ring.

3. Doseteller ifølge krav 1 eller 2, karakterisert vedat de primære drivtenner er i inngrepsforhold med et drivhjul (150; 250).

4. Doseteller ifølge krav 3, karakterisert vedat drivhjulet er tilpasset i bruk til å kople med en ope-rerende mekanisme i en legemiddeldispenser hvorved aktivering av operasjons-mekanismen overføres til dosetelleren.

5. Doseteller ifølge krav 2 eller hvilket som helst av krav 3 og 4 nå avhengig av krav 2, karakterisert vedat det andre tellerskivehjulet er anbrakt inne i ringen.

6. Doseteller ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat den andre rotasjonsakse er adskilt fra den første rotasjonsakse ved en avstand slik at rotasjonsbanen dannet av de støtdrevne tannhjulstenner til det støtdrevne tannhjul er innelukket av rotasjonsbanen dannet av de primære drivtenner til det første tellerskivehjulet.

7. Doseteller ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat indekseringstannen er fiksert ved et punkt ved eller omkring omkretsen av det første tellerskivehjulet og rotasjon av det første tellerskivehjulet er arrangert for å bringe indekseringstannen i sammenpassende inngrepsforhold med de støtdrevne tannhjultenner til det støtdrevne tannhjul ved et spesielt punkt av rotasjonssyklusen til det første tellerskivehjulet slik at sammenpassende inngrep opptrer én gang under hver fullstendig rotasjon av det første tellerskivehjulet.

8. Doseteller ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat den er tilpasset for bruk med en legemiddeldispenser som en innsats dertil.

9. Doseteller ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat den har et hus som inkluderer et se-vindu (245) gjennom hvilket tellesekvensen kan sees.

10. Doseteller ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat det andre tellerskivehjulet er formet i et stykke med lukkeren.

11. Doseteller ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat lukkeren ligger over tellertegnet til det første tellerskivehjulet.

12. Doseteller ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat den er konfigurert anordnet slik at sammenpasning av de støtdrevne tannhjulstenner med indekseringstannen og/eller de sekundære drivtennene ikke kan oppstå når lukkeren er i lukningsposisjonen.

13. Doseteller ifølge krav 12, karakterisert vedat et gap (138; 238) er anordnet i settet av støt-drevne tannhjultenner eller de sekundære drivtenner for å umuliggjøre sammenpasning når lukkeren er i lukningsposisjonen.

14. Doseteller ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat det andre tellerskivehjulet er et indre tellerskivehjul og det første tellerskivehjulet er et ytre tellerskivehjul.

15. Doseteller ifølge krav 11 eller et hvilket som helst av krav 12 til 14 når avhengig av krav 11, karakterisert vedat lukkeren er omfattet i et fremspring som stikker frem i en radial retning med hensyn til den første rotasjonsaksen.

16. Doseteller ifølge krav 5 eller et hvilket som helst annet krav når avhengig derav, karakterisert vedat det andre tellerskivehjulet er av sirkulær form med en øvre flate, hvori ringen har en øvre overflate, hvori tellertegnet til det første tellerskivehjulet og det andre tellerskivehjulet er anordnet på de respektive øvre flater ved adskilte intervaller i et sirkulært arrangement.

17. Doseteller ifølge krav 16, karakterisert vedat tellertegnet til det første tellerskivehjulet er anordnet i et lukket sirkulært arrangement og at tellertegnet til det andre tellerskivehjulet er anordnet i et del-sirkulært arrangement.

18. Doseteller ifølge krav 16 eller 17, karakterisert vedat lukkeren stikker frem fra det andre tellerskivehjulet for å ligge over telletegnet på den øvre flate av det første tellerskivehjulet.

19. Doseteller ifølge krav 13 eller et hvilket som helst annet krav når avhengig derav, karakterisert vedat gapet er anordnet i de sekundære drivtenner.

20. Doseteller ifølge krav 4 eller et hvilket som helst annet krav når avhengig derav, karakterisert vedat de primære drivtenner er i konstant inngrepsforhold med drivhjulet og hvori drivoverføringen fra det første tellerskivehjulet til det andre tellerskivehjulet gjennom det støtdrevne tannhjul er frikoplet når lukkeren er i lukningsposisjonen for på den måte å holde lukkeren i lukningsposisjonen når drivhjulet driver ytterligere rotasjon av det første tellerskivehjulet.

21. Doseteller (201) ifølge krav 4 eller et hvilket som helst annet krav når avhengig derav tilpasset til bruk med en legemiddeldispenser som en innsats dertil og med en basisplate (210), på hvilken de første og andre telleskivehjulene (220, 230), det støtdrevne hjul (240) og drivhjulet (250) er roterbart montert, og en dek-selring (294) over de første og andre tellerskivehjulene, det støtdrevne hjulet og drivhjulet, hvori dekselringen har et se-vindu (245) for å se tellersekvensen.

22. Doseteller ifølge krav 4 eller ethvert annet krav når avhengig av krav 4,karakterisert vedat drivhjulet er anordnet for å rotere omkring en tredje rotasjonsakse forskjøvet fra de første og andre akser og hvori de første, andre og tredje akser er vesentlig parallelle.

23. Doseteller ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat telletegnet til det første telleskrivehjulet er enhets-telletegn og telletegnet til det andre telleskivehjulet er tierenhets-telletegn.

24. Legemiddeldispenser som innbefatter en doseteller (101; 201) ifølge et hvilket som helst av de foregående krav.