NO338503B1 - Substituerte indolyl-alkyl-aminoderivater som nye inhibitorer av histondeacetylase - Google Patents

Substituerte indolyl-alkyl-aminoderivater som nye inhibitorer av histondeacetylase Download PDF

Info

Publication number
NO338503B1
NO338503B1 NO20071125A NO20071125A NO338503B1 NO 338503 B1 NO338503 B1 NO 338503B1 NO 20071125 A NO20071125 A NO 20071125A NO 20071125 A NO20071125 A NO 20071125A NO 338503 B1 NO338503 B1 NO 338503B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
formula
alkyl
mol
compound
hydrogen
Prior art date
Application number
NO20071125A
Other languages
English (en)
Other versions
NO20071125L (no
Inventor
Marc Gustaaf Celine Verdonck
Kristof Van Emelen
Peter Ten Holte
Janine Arts
Patrick René Angibaud
Bruno Roux
Isabelle Noëlle Constance Pilatte
Original Assignee
Janssen Pharmaceutica Nv
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Family has litigation
First worldwide family litigation filed litigation Critical https://patents.darts-ip.com/?family=34979048&utm_source=google_patent&utm_medium=platform_link&utm_campaign=public_patent_search&patent=NO338503(B1) "Global patent litigation dataset” by Darts-ip is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Application filed by Janssen Pharmaceutica Nv filed Critical Janssen Pharmaceutica Nv
Publication of NO20071125L publication Critical patent/NO20071125L/no
Publication of NO338503B1 publication Critical patent/NO338503B1/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07DHETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D401/00Heterocyclic compounds containing two or more hetero rings, having nitrogen atoms as the only ring hetero atoms, at least one ring being a six-membered ring with only one nitrogen atom
    • C07D401/14Heterocyclic compounds containing two or more hetero rings, having nitrogen atoms as the only ring hetero atoms, at least one ring being a six-membered ring with only one nitrogen atom containing three or more hetero rings
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K31/00Medicinal preparations containing organic active ingredients
    • A61K31/33Heterocyclic compounds
    • A61K31/395Heterocyclic compounds having nitrogen as a ring hetero atom, e.g. guanethidine or rifamycins
    • A61K31/435Heterocyclic compounds having nitrogen as a ring hetero atom, e.g. guanethidine or rifamycins having six-membered rings with one nitrogen as the only ring hetero atom
    • A61K31/44Non condensed pyridines; Hydrogenated derivatives thereof
    • A61K31/445Non condensed piperidines, e.g. piperocaine
    • A61K31/4523Non condensed piperidines, e.g. piperocaine containing further heterocyclic ring systems
    • A61K31/454Non condensed piperidines, e.g. piperocaine containing further heterocyclic ring systems containing a five-membered ring with nitrogen as a ring hetero atom, e.g. pimozide, domperidone
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K31/00Medicinal preparations containing organic active ingredients
    • A61K31/33Heterocyclic compounds
    • A61K31/395Heterocyclic compounds having nitrogen as a ring hetero atom, e.g. guanethidine or rifamycins
    • A61K31/435Heterocyclic compounds having nitrogen as a ring hetero atom, e.g. guanethidine or rifamycins having six-membered rings with one nitrogen as the only ring hetero atom
    • A61K31/44Non condensed pyridines; Hydrogenated derivatives thereof
    • A61K31/445Non condensed piperidines, e.g. piperocaine
    • A61K31/4523Non condensed piperidines, e.g. piperocaine containing further heterocyclic ring systems
    • A61K31/4545Non condensed piperidines, e.g. piperocaine containing further heterocyclic ring systems containing a six-membered ring with nitrogen as a ring hetero atom, e.g. pipamperone, anabasine
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K31/00Medicinal preparations containing organic active ingredients
    • A61K31/33Heterocyclic compounds
    • A61K31/395Heterocyclic compounds having nitrogen as a ring hetero atom, e.g. guanethidine or rifamycins
    • A61K31/495Heterocyclic compounds having nitrogen as a ring hetero atom, e.g. guanethidine or rifamycins having six-membered rings with two or more nitrogen atoms as the only ring heteroatoms, e.g. piperazine or tetrazines
    • A61K31/505Pyrimidines; Hydrogenated pyrimidines, e.g. trimethoprim
    • A61K31/506Pyrimidines; Hydrogenated pyrimidines, e.g. trimethoprim not condensed and containing further heterocyclic rings
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P17/00Drugs for dermatological disorders
    • A61P17/06Antipsoriatics
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P35/00Antineoplastic agents
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P35/00Antineoplastic agents
    • A61P35/02Antineoplastic agents specific for leukemia
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P35/00Antineoplastic agents
    • A61P35/04Antineoplastic agents specific for metastasis
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P43/00Drugs for specific purposes, not provided for in groups A61P1/00-A61P41/00
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07DHETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D405/00Heterocyclic compounds containing both one or more hetero rings having oxygen atoms as the only ring hetero atoms, and one or more rings having nitrogen as the only ring hetero atom
    • C07D405/14Heterocyclic compounds containing both one or more hetero rings having oxygen atoms as the only ring hetero atoms, and one or more rings having nitrogen as the only ring hetero atom containing three or more hetero rings
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07DHETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D409/00Heterocyclic compounds containing two or more hetero rings, at least one ring having sulfur atoms as the only ring hetero atoms
    • C07D409/14Heterocyclic compounds containing two or more hetero rings, at least one ring having sulfur atoms as the only ring hetero atoms containing three or more hetero rings
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07DHETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D491/00Heterocyclic compounds containing in the condensed ring system both one or more rings having oxygen atoms as the only ring hetero atoms and one or more rings having nitrogen atoms as the only ring hetero atoms, not provided for by groups C07D451/00 - C07D459/00, C07D463/00, C07D477/00 or C07D489/00
    • C07D491/02Heterocyclic compounds containing in the condensed ring system both one or more rings having oxygen atoms as the only ring hetero atoms and one or more rings having nitrogen atoms as the only ring hetero atoms, not provided for by groups C07D451/00 - C07D459/00, C07D463/00, C07D477/00 or C07D489/00 in which the condensed system contains two hetero rings
    • C07D491/04Ortho-condensed systems
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07DHETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D491/00Heterocyclic compounds containing in the condensed ring system both one or more rings having oxygen atoms as the only ring hetero atoms and one or more rings having nitrogen atoms as the only ring hetero atoms, not provided for by groups C07D451/00 - C07D459/00, C07D463/00, C07D477/00 or C07D489/00
    • C07D491/02Heterocyclic compounds containing in the condensed ring system both one or more rings having oxygen atoms as the only ring hetero atoms and one or more rings having nitrogen atoms as the only ring hetero atoms, not provided for by groups C07D451/00 - C07D459/00, C07D463/00, C07D477/00 or C07D489/00 in which the condensed system contains two hetero rings
    • C07D491/04Ortho-condensed systems
    • C07D491/056Ortho-condensed systems with two or more oxygen atoms as ring hetero atoms in the oxygen-containing ring

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Epidemiology (AREA)
  • Nuclear Medicine, Radiotherapy & Molecular Imaging (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Oncology (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • Hematology (AREA)
  • Dermatology (AREA)
  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)
  • Indole Compounds (AREA)
  • Plural Heterocyclic Compounds (AREA)
  • Nitrogen Condensed Heterocyclic Rings (AREA)
  • Medicines That Contain Protein Lipid Enzymes And Other Medicines (AREA)
  • Hydrogenated Pyridines (AREA)

Description

Denne oppfinnelse vedrører forbindelser av formel og struktur som angitt i krav 1
og som har histondeacetylase (HDAC)-hemmende enzymatisk aktivitet. Den vedrø-rer videre fremgangsmåter for deres fremstilling som angitt i krav 10, sammensetninger omfattende dem, samt deres anvendelse for fremstilling av medikamenter for å hemme proliferative tilstander, slik som kreft og psoriasis.
Nukleære histoner er kjent som nødvendige og dynamiske komponenter i maskineriet ansvarlig for regulering av gentranskripsjon og andre DNA-templat-prosesser slik som replikasjon, reparasjon, rekombinasjon og kromosom-segregasjon. De er gjenstand for posttranslasjonelle modifikasjoner inklusive acetylering, fosforylering, metylering, ubikitinering og ADP-ribosylering.
Histondeacetylase(r), heri referert til som "HDACer", er enzymer som katalyserer fjerningen av acetylmodifikasjonen på lysinresiduer i proteiner, inklusive de kjerne-nukleosomale histoner H2A, H2B, H3 og H4. Sammen med histonacetyltrans-ferase(r), heri referert til som "HATer", regulerer HDACer nivået av acetylering i histonene. Likevekten av acetylering av nukleosomale histoner spilleren viktig rolle i transkripsjon av mange gener. Hypoacetylering av histoner er assosiert med fortettet kromatinstruktur som resulterer i undertrykkelsen av gentranskripsjon, mens acetylerte histoner er assosiert med en mer åpen kromatinstruktur og aktivering av transkripsjon.
Elleve strukturelt beslektede HDACer har blitt beskrevet og faller i to klasser.
Klasse I HDACer består av HDAC 1, 2, 3, 8 og 11 mens klasse II HDACer består av HDAC 4, 5, 6, 7, 9 og 10. Medlemmer av en tredje klasse HDACer er strukturelt
ikke relatert til klasse I og klasse II HDACer. Klasse I/II HDACer virker ved sinkavhengige mekanismer, mens klasse III HDACer er NAD-avhengige.
I tillegg til histoner har andre proteiner også vært substratet for acetylering, spesielt transkripsjonsfaktorer slik som p53, GATA-1 og E2F; nukleære reseptorer slik som glukokortikoidreseptoren, tyroidreseptorene, østrogenreseptorene; og cellesyklusregulerende proteiner slik som pRb. Acetylering av proteiner har blitt knyttet til proteinstabilisering, slik som p53-stabilisering, rekruttering av kofaktorer og økt DNA-binding. p53 er en tumorundertrykker som kan indusere cellesyklusstans eller apoptose som svar på mange forskjellige stressignaler, slik som DNA-skade. Hovedmålet for p53-indusert cellesyklusstans synes å være p21-genet. Ved siden av sin aktivering av p53 har p21 blitt identifisert i kraft av sin assosiasjon med cyklin/cyklinavhengige kinasekomplekser som resulterer i cellesyklusstans ved både Gl- og G2faser, sin oppregulering under begynnende alderdom og sin interaksjon med det prolifererende cellenukleære antigen.
Studien av inhibitorer av HDACer indikerer at de spiller en viktig rolle i cellesyklusstans, cellulær differensiering, apoptose og reversering av transformerte fe-notyper.
Inhibitoren trikostatin A (TSA), f.eks., forårsaker cellesyklusstans ved både Gl- og G2-faser, reverserer den transformerte fenotype av forskjellige cellelinjer og induserer differensiering av Friend levkemiceller og andre. TSA (og suberoylanilidhydroksamsyre SAHA) har blitt rapportert å hemme cellevekst, indusere terminal differensiering og forebygge dannelsen av tumorer i mus (Finnin et al., Nature, 401: 188-193, 1999).
Trikostatin A har også blitt rapportert å være nyttig i behandlingen av fibrose, f.eks. leverfibrose og levercirrhose. (Geerts et al., europeisk patentsøknad EP 0 827 742, publiser 11. mars 1998).
Farmakoforen for HDAC-inhibitorer består av et metallbindende domene, som interagerer med det sinkinnholdende aktive sete i HDACer, et linkerdomene, og et overflategjenkjennelsesdomene eller lukkende område, som interagerer med resi-duer på kanten av det aktive sete.
Inhibitorer av HDACer har også blitt rapportert å indusere p21-genekspresjon. Den transkripsjonene aktivering av p21-genet av disse inhibitorer fremmes av kromati-nomforming, etter acetylering av histoner H3 og H4 i p21-promotorområdet. Denne aktivering av p21 skjer på en p53-uavhengig måte og således er HDAC-inhibitorer operative i celler med muterte p53-gener, et kjennetegn for tallrike tumorer.
I tillegg kan HDAC-inhibitorer ha indirekte aktiviteter slik som forsterkning av vert-immunresponsen og hemming av tumorangiogenese og kan således undertrykke veksten av primære tumorer og hemme metastase (Mai et al., Medicinal Research Reviews, 25: 261-309).
I betraktning av det ovennevnte kan HDAC-inhibitorer ha stort potensial i behandlingen av celleproliferative sykdommer eller tilstander, inklusive tumorer med muterte p53-gener.
Patentsøknad EP1472216, publisert 14. august 2003, beskriver bicykliske hydroksamater som inhibitorer av histondeacetylase.
Patentsøknader EP1485099, EP1485348, EP1485353, EP1485354, EP1485364, EP1485365, EP1485370, EP1485378, publisert 18. september 2003, blant andre, bringer for dagen substituerte piperazinylpyrimidinylhydroksamsyrer som inhibitorer av histondeacetylase videre beskriver EP1485365 R306465.
Patentsøknad EP1492534, publisert 9. oktober 2003, beskriver karbamidsyre-forbindelser omfattende et piperazinbindeledd, som HDAC-inhibitorer.
Patentsøknad EP1495002, publisert 23. oktober 2003, beskriver substituerte piperazinyl-fenyl-benzamidforbindelser, som histondeacetylaseinhibitorer.
Patentsøknad WO04/009536, publisert 29. januar 2004, beskriver derivater inneholdende en alkyllinker mellom arylgruppen og hydroksamatet, som histondeacetylaseinhibitorer.
Patentsøknad EP1525199, publisert 12. februar 2004, beskriver (hetero)arylalkenyl substituerte bicykliske hydroksamater, som histondeacetylaseinhibitorer.
Patentsøknad WO04/063146, publisert 29. juli 2004 bringer for dagen derivater av N-hydroksy-benzamidderivater med antiinflammatorisk og antitumoraktivitet.
Patentsøknad WO04/063169, publisert 29. juli 2004, beskriver substituerte aryl-hydroksamatderivater som histondeacetylaseinhibitorer.
Patentsøknad WO04/072047, publisert 26. august 2004, beskriver indoler, ben-zimidazoler og naftimidazoler som histondeacetylaseinhibitorer.
Patentsøknad WO04/082638, publisert 30. september 2004, beskriver hydroksamater bundet til ikke-aromatiske heterocykliske ringsystemer som histondeacetylaseinhibitorer.
Patentsøknad WO04/092115, publisert 28. oktober 2004, beskriver hydroksamat-derivater som histondeacetylaseinhibitorer.
Patentsøknad WO05/028447, publisert 31. mars 2005, bringer for dagen benzimi-dazoler som histondeacetylaseinhibitorer.
Patentsøknad WO05/030704 og WO05/030705, publisert 7. april 2005, beskriver benzamider som histondeacetylaseinhibitorer.
Patentsøknad WO05/040101, publisert 6. mai 2005, beskriver acylureabundede og sulfonylureabundede hydroksamater som histondeacetylaseinhibitorer.
Patentsøknad WO05/040161, også publisert 6. mai 2005, beskriver biarylbundene hydroksamater som histondeacetylaseinhibitorer.
Fra WO 03/076395 Al, WO 03/076422 Al og WO 03/065438 er det kjent forbindelser som opptrer som inhibitorer for histondeacetylase.
Forbindelsene av den foreliggende oppfinnelse skiller seg fra den tidligere teknikk i struktur, i sin farmakologiske aktivitet og/eller farmakologiske potens.
Problemet som skal løses er å tilveiebringe histondeacetylaseinhibitorer med høy enzymatisk og cellulær aktivitet som har økt biotilgjengelighet og/eller in vivo potens.
De nye forbindelser av den foreliggende oppfinnelse løser det over beskrevne pro-blem.
Forbindelsene av den foreliggende oppfinnelse viser utmerket histondeacetylasehemmende enzymatisk og cellulær aktivitet. De har en høy kapasitet til å aktivere p21-genet, både ved det cellulære og in wVo-nivået. De har en ønskelig farmako-kinetisk profil og lav affinitet for P450-enzymene, som reduserer risikoen for ugunstig legemiddel-legemiddelinteraksjon som også tillater en bredere sikkerhets-margin.
Fordelaktige trekk ved de foreliggende forbindelser er metabolsk stabilitet, løselig-het og/eller p21-induksjonskapasitet. Mer spesielt har forbindelsene av den foreliggende oppfinnelse økte halveringstider i rottehepatocytter, har en økt løselig-het/stabilitet i vandige løsninger og/eller har forbedret in vivo p21-promoterinduserende kapasiteter.
Denne oppfinnelse vedrører forbindelser med formel (I)
/V-oksidformene, de farmasøytisk akseptable addisjonssalter og de stereokjemisk isomere former derav, hvori
hver n er et heltall med verdi 0, 1 eller 2 og når n er 0 så er en direktebinding tilsiktet;
hver m er et heltall med verdi 1 eller 2;
hver X er uavhengig N eller CH;
hver Y er uavhengig O, S eller NR<4>; hvori
hver R<4>er hydrogen, Ci_6alkyl, Ci_6alkyloksyCi-6alkyl, C3.6cykloalkyl,
C3-6cykloalkylmetyl, fenylC^alkyl, -C(=0)-CHR<5>R<6>eller -S(=0)2-N(CH3)2; hvori hver R5 og R<6>er uavhengig hydrogen, amino, Ci.6alkyl eller aminoCi.6alkyl; og
R<1>er hydrogen, Ci_6alkyl, hydroksyCi_6alkyl, Ci_6alkylsulfonyl, Ci_6alkylkarbonyl eller
mono- eller di(Ci_6alkyl)aminosulfonyl;
R2 er hydrogen, hydroksy, amino, halo, Ci-6alkyl, cyano, C2-6alkenyl, polyhaloCi-6alkyl, nitro, fenyl, Ci-6alkylkarbonyl, hydroksykarbonyl, Ci.6alkylkarbonylamino,
Ci_6alkyloksy, eller mono- eller di(Ci_6alkyl)amino;
R3 er hydrogen, Ci_6alkyl eller Ci_6alkyloksy; og
når R<2>og R<3>er på nærliggende karbonatomer, kan de danne det bivalente radikal -0-CH2-0-.
Linjer trukket inn i de bicykliske ringsystemer fra substituenter indikerer at bin-dingene kan være bundet til ethvert av de passende ringatomer i det bicykliske ringsystem.
Begrepet "histondeacetylaseinhibitor" eller "inhibitor av histondeacetylase" anvendes for å identifisere en forbindelse, som er i stand til å interagere med en histondeacetylase og hemme dens aktivitet, mer spesielt dens enzymatiske aktivitet. Hemming av enzymatisk histondeacetylaseaktivitet betyr å redusere en histondeacetylases evne til å fjerne en acetylgruppe fra et histon. Fortrinnsvis er slik hemming spesifikk, dvs. histondeacetylaseinhibitoren reduserer en histondeacetylases evne til å fjerne en acetylgruppe fra et histon ved en konsentrasjon som er lavere enn konsentrasjonen av inhibitoren som er nødvendig for å frembringe en eller annen, ikke relatert biologisk effekt.
Som anvendt i de foregående definisjoner og heretter, er halo generisk for fluor, klor, brom og jod; C1.2alkyl rettkjedede mettede hydrokarbonradikaler som har 1 eller 2 karbonatomer slik som, f.eks. metyl eller etyl; C1.6alkyl definerer C1.2alkyl og rettkjedede og forgrenede mettede hydrokarbonradikaler som har fra 3 til 6 karbonatomer slik som, f.eks. propyl, butyl, 1-metyletyl, 2-metylpropyl, pentyl, 2-metyl-butyl, heksyl, 2-metylpentyl og lignende; og polyhaloCi_6alkyl definerer Ci.
6alkyl inneholdende tre identiske eller forskjellige halosubstituenter f.eks. trifluormetyl; C2 6alkenyl definerer rettkjedede og forgrenede hydrokarbonradikaler inneholdende én dobbeltbinding og som har fra 2 til 6 karbonatomer slik som, f.eks., etenyl, 2-propenyl, 3-butenyl, 2-pentenyl, 3-pentenyl, 3-metyl-2-butenyl og lignende; C3.6cykloalkyl inkluderer cykliske hydrokarbongrupper som har fra 3 til 6 karboner, slik som cyklopropyl, cyklobutyl, cyklopentyl, cyklopentenyl, cykloheksyl, cykloheksenyl og lignende.
Farmasøytisk akseptable addisjonssalter omfatter farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter og farmasøytisk akseptable baseaddisjonssalter. De farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter som nevnt over er ment å omfatte de terapeutisk aktive ikke-toksiske syreaddisjonssaltformer, som forbindelsene med formel (I) er i stand til å danne. Forbindelsene med formel (I) som har basiske egenskaper kan omdannes til sine farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter ved behandling av baseformen med en passende syre. Passende syrer omfatter, f.eks., uorganiske syrer slik som hydrohalosyrer, f.eks. saltsyre eller hydrobromsyre; svovelsyre; sal-petersyre; fosforsyre og lignende syrer; eller organiske syrer slik som, f.eks., eddiksyre, trifluoreddiksyre, propansyre, hydroksyeddiksyre, melkesyre, pyrodruesy-re, oksalsyre, malonsyre, ravsyre (dvs. butandisyre), maleinsyre, fumarsyre, eple-syre, vinsyre, sitronsyre, metansulfonsyre, etansulfonsyre, benzensulfonsyre, p-toluensulfonsyre, cyklamsyre, salisylsyre, p-amino-salisylsyre, pamoinsyre og lignende syrer.
Forbindelsene med formel (I) som har sure egenskaper kan omdannes til sine far-masøytisk akseptable baseaddisjonssalter ved behandling av syreformen med en passende organisk eller uorganisk base. Passende basesaltformer omfatter, f.eks., ammoniumsaltene, alkali- og jordalkalimetallsaltene, f.eks. litium-, natrium-, ka-lium-, magnesium-, kalsiumsaltene og lignende, salter med organiske baser, f.eks. benzatin-, /V-metyl-D-glukamin-, hydrabaminsaltene, og salter med aminosyrer slik som, f.eks., arginin, lysin og lignende.
Begrepet "syre- eller baseaddisjonssalter" omfatter også hydratene og løsnings-middeladdisjonsformene, som forbindelsene med formel (I) er i stand til å danne. Eksempler på slike former er f.eks. hydrater, alkoholater og lignende.
Begrepet "stereokjemisk isomere former av forbindelser med formel (I)", som anvendt heri, definerer alle mulige forbindelser sammensatt av de samme atomer bundet med den samme sekvens av bindinger, men som har forskjellige tredimen sjonale strukturer, som ikke er ombyttbare, som forbindelsene med formel (I) kan inneha. Med mindre annet er nevnt eller indikert omfatter den kjemiske angivelse av en forbindelse blandingen av alle mulige stereokjemisk isomere former, som forbindelsen kan inneha. Nevnte blanding kan inneholde alle diastereomerer og/eller enantiomerer med den grunnleggende molekylstruktur av forbindelsen. Alle stereokjemisk isomere former av forbindelsene med formel (I) både i ren form eller i tilsetning med hverandre er ment å være omfattet innenfor rammen av den foreliggende oppfinnelse.
/V-oksidformene av forbindelsene med formel (I) er ment å omfatte de forbindelser med formel (I) hvori ett eller flere nitrogenatomer er oksidert til det såkalte N-oksid, spesielt de /V-oksider hvori ett eller flere av piperidin-, piperazin- eller pyri-dazinyl-nitrogenene er /V-oksidert.
Noen av forbindelsene med formel (I) kan også eksistere i sine tautomere former. Slike former er, selv om de ikke er eksplisitt indikert i formelen over, ment å være inkludert innenfor rammen av den foreliggende oppfinnelse.
Når anvendt heretter, er begrepet "forbindelser med formel (I)" ment å inkludere også de farmasøytisk akseptable addisjonssalter og alle stereoisomere former.
Som anvendt heri, er begrepene "histondeacetylase" og "HDAC" ment å referere til en enkelt i en familie av enzymer som fjerner acetylgrupper fra -aminogruppene i lysinresiduer ved N-terminusen i et histon. Med mindre annet er indikert av sam-menhengen, er begrepet "histon" ment å referere til et hvilket som helst histonpro-tein, inklusive Hl, H2A, H2B, H3, H4 og H5, fra en hvilken som helst art. Humane HDAC-proteiner eller genprodukter, inkluderer, men er ikke begrenset til, HDAC-1, HDAC-2, HDAC-3, HDAC-4, HDAC-5, HDAC-6, HDAC-7, HDAC-8, HDAC-9 HDAC-10 og HDAC-11. Histondeacetylasen kan også avledes fra en protozoal eller fungal kilde.
En første gruppe interessante forbindelser består av de forbindelser med formel (I) hvori én eller flere av de følgende begrensninger gjelder: a) hver R<4>er hydrogen, Ci_6alkyl, C3.6cykloalkyl, C3.6cykloalkylmetyl, -C(=0)-CHR5R6 eller -S(=0)2-N(CH3)2; b) R<1>er hydrogen, Ci_6alkyl, hydroksyCi_6alkyl, Ci_6alkylsulfonyl, eller mono- eller di(Ci-6alkyl)aminosulfonyl; eller
c) R3 er hydrogen.
En andre gruppe interessante forbindelser består av de forbindelser med formel (I) hvori én eller flere av de følgende begrensninger gjelder: a) hver n er et heltall med verdi 0 eller 1; b) hver X er uavhengig N; c) hver R<4>er hydrogen eller Ci_6alkyl;
d) R<1>er hydrogen, Ci_6alkyl eller hydroksyCi_6alkyl; eller
e) R2 er hydrogen, halo, Ci_6alkyl eller Ci_6alkyloksy.
En tredje gruppe interessante forbindelser består av de forbindelser med formel (I)
hvori én eller flere av de følgende begrensninger gjelder:
a) hver n er et heltall med verdi 0 eller 1; b) hver R<4>er hydrogen, Ci.6alkyl, Ci.6alkyloksyCi.6alkyl, C3.6cykloalkyl eller fenylCi_6alkyl; c) R<1>er hydrogen, Ci_6alkyl, hydroksyCi_6alkyl, Ci_6alkylkarbonyl eller Ci. 6alkylsulfonyl; eller
d) R<2>er hydrogen, halo, Ci.6alkyl, cyano, nitro eller Ci.6alkyloksy.
En fjerde gruppe interessante forbindelser består av de forbindelser med formel (I)
hvori én eller flere av de følgende begrensninger gjelder:
a) hver n er et heltall med verdi 0 eller 1; b) hver m er et heltall med verdi 1;
c) hver R<4>er hydrogen, Ci_6alkyloksyCi-6alkyl, C3.6cykloalkyl eller
fenylCi.6alkyl; c) R<1>er hydrogen, hydroksyCi.6alkyl, Ci.6alkylkarbonyl eller Ci.6alkylsulfonyl;
d) R<2>er hydrogen, halo, cyano, nitro eller Ci_6alkyloksy; eller
e) R3 er Ci_6alkyloksy; eller
f) når R2 og R3 er på nærliggende karbonatomer, kan de danne det bivalente radikal -0-CH2-0-.
En femte gruppe interessante forbindelser består av de forbindelser med formel (I) hvori én eller flere av de følgende begrensninger gjelder: a) hver n er et heltall med verdi 1; b) hver m er et heltall med verdi 1; c) hver X er uavhengig N; d) hver Y er uavhengig NR<4>; e) hver R4 er Ci_6alkyl;f)R<1>er hydrogen;
g) R2 er hydrogen eller halo; eller
h) R3 er hydrogen.
En gruppe foretrukne forbindelser består av de forbindelser med formel (I) hvori
hver n er et heltall med verdi 0 eller 1; hver R<4>er hydrogen, d-6alkyl, Ci_6alkyloksyCi-6alkyl, C3.6cykloalkyl eller fenylCi_6alkyl; R<1>er hydrogen, Ci_6alkyl, hydroksyCi_6alkyl, Ci_6alkylkarbonyl eller Ci_6alkylsulfonyl; og R2 er hydrogen, halo, Ci.6alk.yl, cyano, nitro, polyhaloCi.6alkyl eller Ci^alkyloksy.
En gruppe mer foretrukne forbindelser består av de forbindelser med formel (I) hvori hver n er et heltall med verdi 1; hver m er et heltall med verdi 1; hver X er uavhengig N; hver Y er uavhengig NR<4>; hver R<4>er C^alkyl; R<1>er hydrogen; R<2>er hydrogen eller halo; og R<3>er hydrogen.
De mest foretrukne forbindelser er forbindelse nr. la , forbindelse nr. 30, forbindelse nr. 39 og forbindelse nr. 50
Forbindelsene med formel (I) og (II), deres farmasøytisk akseptable salter og N-oksider og stereokjemisk isomere former derav kan fremstilles på konvensjonell måte. Utgangsmaterialene og noen av intermediatene er kjente forbindelser og er kommersielt tilgjengelige eller kan fremstilles i henhold til konvensjonelle reak-sjonsprosedyrer som generelt kjent i faget eller som beskrevet i patentsøknad EP1485099, EP1485348, EP1485353, EP1485354, EP1485364, EP1485365, EP1485370 og EP1485378. Noen fremstillingsmetoder vil bli beskrevet heretter i mer detalj. Andre metoder for å oppnå sluttforbindelser med formel (I) er beskrevet i eksemplene.
a) Hydroksamsyrer med formel (I) kan fremstilles ved å reagere et intermediat med formel (II), hvori Q er tetrahydropyranyloksyaminokarbonyl, heri referert til
som intermediater med formel (II-a), med en passende syre, slik som f.eks., trifluoreddiksyre. Reaksjonen utføres i et passende løsningsmiddel, slik som, f.eks., metanol eller diklormetan.
b) Alternativt kan hydroksamsyrer med formel (I) fremstilles ved å reagere et intermediat med formel (II), hvori Q er Ci_2alkyloksykarbonyl, heri referert til som intermediater med formel (II-c), med hydroksylamin, i nærvær av en base slik som f.eks. natriumhydroksid. Reaksjonen utføres i et passende løsningsmiddel, slik som, f.eks., metanol.
Forbindelsene med formel (I) kan også omdannes til hverandre via kjente reaksjo-ner i faget eller funksjonelle gruppetransformasjoner. En rekke slike transforma-sjoner er allerede beskrevet over. Andre eksempler er hydrolyse av karboksyleste-re til den tilsvarende karboksylsyre eller alkohol; hydrolyse av amider til de tilsvarende karboksylsyrer eller aminer; hydrolyse av nitriler til de tilsvarende amider; aminogrupper på imidazol eller fenyl kan erstattes av et hydrogen ved kjente diazoteringsreaksjoner og etterfølgende erstatning av diazogruppen med hydro gen; alkoholer kan omdannes til estere og etere; primære aminer kan omdannes til sekundære eller tertiære aminer; dobbeltbindinger kan hydrogeneres til den tilsvarende enkeltbinding; et jodradikal på en fenylgruppe kan omdannes til en es-tergruppe ved karbonmonoksid innsetting i nærvær av en passende palladiumkata-lysator.
Den foreliggende oppfinnelse vedrører også intermediater med formel (II)
/V-oksidformene, de farmasøytisk akseptable addisjonssalter og de stereokjemisk isomere former derav, hvori
hver n er et heltall med verdi 0, 1 eller 2 og når n er 0 så er en direktebinding tilsiktet;
hver m er et heltall med verdi 1 eller 2;
hver X er uavhengig N eller CH;
hver Y er uavhengig O, S eller NR<4>; hvori
hver R<4>er hydrogen, Ci_6alkyl, Ci.6alkyloksyCi.6alkyl, C3.6cykloalkyl,
C3.6cykloalkylmetyl, fenylC^alkyl, -C(=0)-CHR<5>R<6>eller -S(=0)2-N(CH3)2; hvori hver R5 og R6 er uavhengig hydrogen, amino, Ci^alkyl eller aminoC!.6alkyl; og
når Y erNR<4>og R<2>er i 7-stillingen på indolylen så kan R2 ogR<4>sammen danne det
bivalente radikal
R<1>er hydrogen, Ci^alkyl, hydroksyC!.6alkyl, Ci-ealkylsulfonyl, C^alkylkarbonyl eller
mono- eller di(Ci_6alkyl)aminosulfonyl;
R2 er hydrogen, hydroksy, amino, halo, Ci_6alkyl, cyano, C2.6alkenyl, polyhaloCi.
6alkyl, nitro, fenyl, C!.6alkylkarbonyl, hydroksykarbonyl, Q.6alkylkarbonylamino,
Ci_6alkyloksy, eller mono- eller di(Ci_6alkyl)amino;
R3 er hydrogen, Ci_6alkyl eller Ci_6alkyloksy;
når R<2>og R<3>er på nærliggende karbonatomer, kan de danne det bivalente radikal
-O-CH2-O-; og
Q er Ci^alkyloksykarbonyl, hydroksykarbonyl eller tetrahydropyranyloksyaminokarbonyl.
Grupper av interessante, foretrukne, mer foretrukne og mest foretrukne forbindelser kan defineres for forbindelsene med formel (II), i overensstemmelse med gruppene definert for forbindelsene med formel (I). a) Intermediater med formel (II-a) kan fremstilles ved å reagere et intermediat med formel (III) med et intermediat med formel (II), hvori Q er hydroksykarbonyl, heri referert til som intermediater med formel (II-b), i nærvær av passende reagenser slik som /V-(etylkarbonimidoyl)-/V,/V-dimetyl-l,3-propandiamin, monohydroklorid (EDC) og 1-hydroksy-lW-benzotriazol (HOBT). Reaksjonen kan utføres i nærvær av en base slik som trietylamin, i et passende løsningsmiddel, slik som, en blanding av diklormetan og tetrahydrofuran. b) Intermediater med formel (II-a) kan også fremstilles ved å reagere et intermediat med formel (VI) med det passende karboksaldehyd med formel (V), hvori t er et heltall med verdi 0 eller 1, og når t er 0 så er en direktebinding tilsiktet, i nærvær av et passende reagens, slik som et natriumborhydrid, i et passende løs-ningsmiddel slik som dikloretan eller metanol. c) Intermediater med formel (II-b) kan fremstilles ved å reagere et intermediat med formel (II), hvori Q er metyl- eller etyloksykarbonyl (Ci_2alkyl), heri referert til som intermediater med formel (II-c), med en passende sur løsning, f.eks. saltsyre, eller basisk løsning, f.eks. hydrogenbromid eller natriumhydroksid, i et passende løsningsmiddel f.eks. en alkohol, slik som etanol eller propanol. d) Intermediatene med formel (II-c) kan fremstilles ved å reagere karboksylsyreetylesteren med formel (IV) med det passende karboksaldehyd med formel (V), i nærvær av et passende reagens, slik som et natriumborhydrid f.eks. natriumtetrahydroborat, i et passende løsningsmiddel slik som en alkohol f.eks. metanol. e) Pa en identisk måte kan intermediatene med formel (II-c) fremstilles ved å reagere et intermediat med formel (XIV) med det passende intermediat med formel (XV), i nærvær av et passende reagens, slik som et natriumborhydrid f.eks. natriumtetrahydroborat, i et passende løsningsmiddel slik som en alkohol f.eks. metanol. f) Intermediater med formel (II-c) kan også fremstilles ved å reagere et intermediat med formel (X) med et intermediat med formel (XI) hvori W er en passende utgående gruppe slik som, f.eks., halo, f.eks. fluor, klor, brom eller jod, eller et sulfonyloksyradikal slik som metylsulfonyloksy, 4-metylfenylsulfonyloksy og lignende. Reaksjonen kan utføres i et reaksjonsinert løsningsmiddel slik som, f.eks.,
en alkohol, f.eks. metanol, etanol, 2-metoksy-etanol, propanol, butanol og lignende; en eter, f.eks. 4, 4-dioksan, l,l'-oksybispropan og lignende; et keton, f.eks. 4-metyl-2-pentanon; eller N,N-dimetylformamid, nitrobenzen, acetonitril og lignende. Tilsetningen av en passende base slik som, f.eks., et alkali- eller jordalkalimetall-karbonat eller hydrogenkarbonat, f.eks. trietylamin eller natriumkarbonat, kan anvendes for å plukke opp syren som frigjøres i løpet av reaksjonsforløpet. En liten mengde av et passende metalljodid, f.eks., natrium- eller kaliumjodid kan tilsettes for å fremme reaksjonen. Omrøring kan forbedre reaksjonshastigheten. Reaksjonen kan beleilig utføres ved en temperatur som strekker seg mellom romtempera-
tur og reaksjonsblandingens reflukstemperatur og, hvis ønsket, kan reaksjonen utføres ved et økt trykk. g) Pa en identisk måte kan intermediater med formel (II-c) fremstilles ved å reagere et intermediat med formel (XII) med et intermediat med formel (XIII),
hvori W er en passende utgående gruppe som beskrevet over.
Intermediatene med formel (VI) kan fremstilles ved å reagere intermediatet med formel (VII) med piperidin i et passende løsningsmiddel f.eks. diklormetan.
Intermediatene med formel (VII) kan fremstilles ved å reagere et intermediat med formel (VIII) med et intermediat med formel (III), i nærvær av passende reagen ser slik som /V'-(etylkarbonimidoyl)-/V,/V-dimetyl-l,3-propandiamin, monohydroklorid (EDC) og 1-hydroksy-lW-benzotriazol (HOBT). Reaksjonen kan utføres i nærvær av en base slik som trietylamin, i et passende løsningsmiddel, slik som, en blanding av diklormetan og tetrahydrofuran.
Intermediater med formel (VIII) kan fremstilles ved å reagere et intermediat med formel (IX) med et intermediat med formel (IV), hvori R<1>er hydrogen, heri referert til som intermediater med formel (IV-a), i nærvær av natriumhydroksid, i et passende løsningsmiddel, slik som tetrahydrofuran, etterfulgt av nøytralisering med saltsyre og tilsetning av natriumkarbonat.
Forbindelsene med formel (I) og noen av intermediatene kan ha minst ett stereo-gent senter i sin struktur. Dette stereogene senter kan være til stede i en R- eller en S-konfigurasjon.
Forbindelsene med formel (I) som fremstilt i de over beskrevne prosesser er generelt racemiske blandinger av enantiomerer, som kan separeres fra hverandre ved å følge kjente oppløsningsprosedyrer i faget. De racemiske forbindelser med formel (I) kan omdannes til de tilsvarende diastereomere saltformer ved reaksjon med en passende kiral syre. De diastereomere saltformer separeres deretter, f.eks., ved selektiv eller fraksjonen krystallisasjon og enantiomerene frigjøres der fra med alkali. En alternativ måte for å separere de enantiomere former av forbindelsene med formel (I) involverer væskekromatografi ved å anvende en kiral stasjonær fa-se. De rene stereokjemisk isomere former kan også avledes fra de tilsvarende rene stereokjemisk isomere former av de passende utgangsmaterialer, forutsatt at reaksjonen skjer stereospesifikt. Fortrinnsvis hvis en spesifikk stereoisomer er ønsket, ville forbindelsen bli syntetisert ved stereospesifikke fremstillingsmetoder. Disse metoder vil fordelaktig anvende enantiomert rene utgangsmaterialer.
Forbindelsene med formel (I), de farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter og stereoisomere former derav har verdifulle farmakologiske egenskaper ved at de har en histondeacetylase (HDAC)-hemmende effekt.
Denne oppfinnelse tilveiebringer en mulighet for å hemme den abnormale vekst av celler, inklusive transformerte celler. Abnormal vekst av celler refererer til cellevekst uavhengig av normale regulatoriske mekanismer (f.eks. tap av kontakthem-ming). Dette inkluderer hemmingen av tumorvekst både direkte ved å forårsake vekststans, terminal differensiering og/eller apoptose av cancerceller, og indirekte, ved hemming av neovaskularisering av tumorer.
Denne oppfinnelse tilveiebringer også et medikament for å hemme tumorvekst hos et individ, f.eks. et pattedyr (og mer spesielt et menneske) som trenger slik behandling, spesielt for å hemme veksten av tumorer. Eksempler på tumorer som kan hemmes, er lungekreft (f.eks. adenokarsinom og inklusive ikke-småcellet lungekreft), pankreatiske krefttyper (f.eks. pankreatisk karsinom slik som, f.eks. eksokrint pankreatisk karsinom), tarmkreft (f.eks. kolorektale karsinomer, slik som, f.eks., kolon-adenokarsinom og kolonadenom), prostatkreft inklusive den fremskredne sykdom, hematopoetiske tumorer av lymfoid avstamning (f.eks. akutt lymfocytisk levkemi, B-celle lymfom, Burkitts lymfom), myeloide levkemier (f.eks., akutt myeloisk levkemi (AML)), tyroid follikulærkreft, myelodysplastisk syndrom (MDS), tumorer av mesenkymal opprinnelse (f.eks. fibrosarkomer og rhabdomyo-sarkomer), melanomer, teratokarsinomer, nevroblastomer, gliomer, benign tumor i huden (f.eks. keratoakantomer), brystkarsinom (f.eks. fremskredet brystkreft), nyrekarsinom, eggstokkskarsinom, blærekarsinom og epidermalt karsinom.
Forbindelsen i henhold til oppfinnelsen kan anvendes for andre terapeutiske formål, f.eks.: a) sensibiliseringen av tumorer for radioterapi ved å administrere forbindelsen ifølge oppfinnelsen før, under eller etter bestråling av tumoren for behandling av cancer; b) behandling av artropatier og osteopatologiske tilstander slik som revmatoid artritt, osteoartritt, juvenil artritt, gikt, polyartritt, psoriatisk artritt, ankylo-serende spondylitt og systemisk lupus erythematosus; c) hemming av celleproliferasjon i glatt muskulatur inklusive vaskulære proliferative lidelser, arteriosklerose og restenose; d) behandling av inflammatoriske tilstander og dermale tilstander slik som ul-cerøs kolitt, Crohns sykdom, allergisk rhinitt, transplantat-mot-vert-sykdom, konjunktivitt, astma, ARDS, Behcets sykdom, transplantatavstø-ting, urticaria, allergisk dermatitt, alopecia areata, skleroderma, eksantem, eksem, dermatomyositt, akne, diabetes, systemisk lupus erythematosus, Kawasakis sykdom, multippel sklerose, emfysem, cystisk fibrose og kronisk bronkitt; e) behandling av endometriose, uterine fibroider, dysfunksjonen uterinblødning og endometriell hyperplasi; f) behandling av okular vaskularisasjon inklusive vaskulopati som påvirker re-tinale og koroidale kar; g) behandling av en hjertedysfunksjon; h) hemming av immunsuppressive tilstander slik som behandlingen av HIV-infeksjoner;
i) behandling av renal dysfunksjon;
j) undertrykking av endokrine lidelser;
k) hemming av dysfunksjon fra glukoneogenese;
I) behandling av en nevropatologi f.eks. Parkinsons sykdom eller en nevropatologi som resulterer i en kognitiv lidelse, f.eks., Alzheimers sykdom eller polyglutaminrelaterte nevronale sykdommer;
m) behandling av psykiatriske lidelser f.eks. schizofreni, bipolar sykdom, de-presjon, angst og psykose;
n) hemming av en nevromuskulær patologi, f.eks., amylotrofisk lateralsklero-se;
o) behandling av spinal muskulær atrofi;
p) behandling av andre patologiske tilstander mottakelig for behandling ved å
forsterke ekspresjon av et gen;
q) forbedring av genterapi;
r) hemming av adipogenese;
s) behandling av parasitose slik som malaria.
Således bringer den foreliggende oppfinnelse for dagen forbindelsene med formel (I) for anvendelse som en medisin samt anvendelsen av disse forbindelser med formel (I) for fremstillingen av et medikament for behandling av én eller flere av de over nevnte tilstander.
Forbindelsene med formel (I), de farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter og stereoisomere former derav kan ha verdifulle diagnostiske egenskaper ved at de kan anvendes for å påvise eller identifisere en HDAC i en biologisk prøve omfattende å påvise eller måle dannelsen av et kompleks mellom en merket forbindelse og en HDAC.
Påvisnings- eller identifiseringsmetodene kan anvende forbindelser som er merket med merkingsmidler slik som radioisotoper, enzymer, fluorescerende substanser, lysende substanser, etc. Eksempler på radioisotopene inkluderer1251,1311,<3>H og<14>C. Enzymer lages vanligvis detekterbare ved konjugasjon av et passende substrat som, i sin tur katalyserer en detekterbar reaksjon. Eksempler derav inkluderer, f.eks., beta-galaktosidase, beta-glukosidase, alkalifosfatase, peroksidase og malatdehydrogenase, fortrinnsvis pepperrotperoksidase. De lysende substanser inkluderer, f.eks., luminol, luminolderivater, luciferin, aequorin og luciferase.
Biologiske prøver kan defineres som kroppsvev eller kroppsvæsker. Eksempler på kroppsvæsker er cerebrospinalfluid, blod, plasma, serum, urin, slim, saliva og lignende.
I betraktning av deres nyttige farmakologiske egenskaper kan de foreliggende forbindelser formuleres i forskjellige farmasøytiske former for administrasjonsformål.
For å fremstille de farmasøytiske sammensetninger av denne oppfinnelse kombine-res en effektiv mengde av en spesiell forbindelse, i base- eller syreaddisjonssalt-form, som den aktive ingrediens i tett tilsetning med en farmasøytisk akseptabel bærer, hvilken bærer kan ha en vid variasjon av former avhengig av preparatfor-men ønsket for administrasjon. Disse farmasøytiske sammensetninger er ønskelig i enhetsdoseringsform passende, fortrinnsvis, for administrasjon oralt, rektalt, perkutant, eller ved parenteral injeksjon, i fremstilling av sammensetningene i oral doseringsform kan, f.eks., ethvert av de vanlige farmasøytiske medier anvendes, slik som, f.eks., vann, glykoler, oljer, alkoholer og lignende i tilfellet av orale flytende preparater slik som suspensjons, siruper, eliksirer og løsninger; eller faste bærere slik som stivelser, sukkere, kaolin, smøremidler, bindemidler, desintegre-rende midler og lignende i tilfellet av pulvere, piller, kapsler og tabletter.
Pa grunn av deres enkelhet ved administrasjon representerer tabletter og kapsler den mest fordelaktige orale doseringsenhetsform, i hvilket tilfelle faste farmasøy-tiske bærere åpenbart anvendes. For parenterale sammensetninger vil bæreren vanligvis omfatte sterilt vann, i det minst for en stor del, selv om andre ingredien-ser, f.eks. for å hjelpe på løselighet, kan inkluderes. Injiserbare løsninger, f.eks., kan fremstilles hvor bæreren omfatter salineløsning, glukoseløsning eller en blanding av saline- og glukoseløsning. Injiserbare suspensjoner kan også fremstilles i hvilket tilfelle passende flytende bærere, suspensjonsmidler og lignende kan anvendes. I sammensetningene passende for perkutan administrasjon omfatter bæreren eventuelt et penetrasjonsforbedrende middel og/eller et passende fuktemid-del, eventuelt kombinert med passende additiver av enhver natur i mindre propor-sjoner, hvilke additiver ikke forårsaker en signifikant skadelig effekt på huden. Ad-ditivene kan lette administrasjonen til huden og/eller kan være nyttige for å fremstille de ønskede sammensetninger. Disse sammensetninger kan administreres på forskjellige måter, f.eks., som et transdermalt plaster, som en "spot-on" eller som en salve.
Det er spesielt fordelaktig å formulere de ovennevnte farmasøytiske sammensetninger i doseringsenhetsform for administrasjonsenkelhet og doseringsuniformitet. Doseringsenhetsform refererer til fysisk diskrete enheter passende som enhetsdo-seringer, hver enhet inneholdende en forutbestemt kvantitet av aktiv ingrediens, beregnet for å frembringe den ønskede terapeutiske effekt, i assosiasjon med den nødvendige farmasøytiske bærer. Eksempler på slike doseringsenhetsformer er tabletter (inklusive skårne eller belagte tabletter), kapsler, piller, pulverpakker, kjeks, injiserbare løsninger eller suspensjoner, teskjefuller, spiseskjefuller og lignende, og segregerte multipler derav.
Fagmannen kunne lett bestemme den effektive mengde fra testresultatene presen-tert heretter. Generelt er det påtenkt at en terapeutisk effektiv mengde ville være fra 0,005 mg/kg til 100 mg/kg kroppsvekt, og spesielt fra 0,005 mg/kg til 10 mg/kg kroppsvekt. Det kan være passende å administrere den nødvendige dose som to, tre, fire eller flere underdoser ved passende intervaller gjennom hele dagen. Underdosene kan formuleres som enhetsdoseringsformer, f.eks., inneholdende 0,5 til 500 mg, og spesielt 10 mg til 500 mg aktiv ingrediens per enhetsdoseringsform.
Som et annet aspekt av den foreliggende oppfinnelse betraktes en kombinasjon av en HDAC-inhibitor med et annet anticancermiddel, spesielt for anvendelse som en medisin, mer spesielt i behandlingen av kreft eller beslektede sykdommer.
For behandlingen av tilstandene over kan forbindelsene av oppfinnelsen fordelaktig anvendes i kombinasjon med ett eller flere andre medisinske midler, mer spesielt, med andre antikreftmidler. Eksempler på antikreftmidler er: platinakoordinasjonsforbindelser f.eks. cisplatin, karboplatin eller oxalypla- tin;
taxanforbindelser f.eks. paklitaxel eller docetaxel;
topoisomerase I-inhibitorer slik som camptothecinforbindelser f.eks. irinotecan eller topotecan;
topoisomerase II-inhibitorer slik som antitumor podofyllotoksinderivater
f.eks. etoposid eller teniposid;
antitumor vinca-alkaloider f.eks. vinblastin, vinkristin eller vinorelbin;
antitumor nukleosidderivater f.eks. 5-fluoruracil, gemcitabin eller capecitabin;
alkyleringsmidler slik som nitrogensennep eller nitrosourea f.eks. cyklofosfamid, klorambucil, carmustin eller lomustin;
antitumor antracyklinderivater f.eks. daunorubicin, doksorubicin, idarubicin
eller mitoksantron;
HER2-antistoffer f.eks. trastuzumab;
østrogenreseptorantagonister eller selektive østrogenreseptormodulatorer
f.eks. tamoksifen, toremifen, droloxifen, faslodex eller raloxifen;
aromataseinhibitorer slik som exemestan, anastrozol, letrazol og vorozol;
differensierende midler slik som retinoider, vitamin D og retinsyremetabo-lismeblokkerende midler (RAMBA) f.eks. accutan;
DNA-metyltransferaseinhibitorer f.eks. azacytidin;
kinaseinhibitorer f.eks. flavoperidol, imatinibmesylat eller gefitinib;
farnesyltransferaseinhibitorer;
andre HDAC-inhibitorer;
inhibitorer av ubikitin-proteasombanen f.eks. Velcad; eller
- Yondelis.
Begrepet "platinakoordinasjonsforbindelse" anvendes heri for å angi enhver tumor-celleveksthemmende platinakoordinasjonsforbindelse som tilveiebringer platina i form av et ion.
Begrepet "taxanforbindelser" indikerer en klasse forbindelser som har taxanring-systemet og beslektet med eller avledet fra ekstrakter fra visse arter av barlind (Taxus) trær.
Begrepet "topisomeraseinhibitorer" anvendes for å indikere enzymer som er i stand til å endre DNA-topologi i eukaryotceller. De er kritiske for viktige cellulære funk-sjoner og celleproliferasjon. Det er to klasser topoisomeraser i eukaryotceller, nemlig type I og type II. Topoisomerase I er et monomert enzym på tilnærmet 100.000 molekylvekt. Enzymet binder til DNA og introduserer et transient enkelt-trådbrudd, vikler opp dobbeltheliksen (eller tillater den å vikle opp) og lukker deretter igjen bruddet før det dissosierer fra DNA-tråden. Topisomerase II har en lignende virkningsmekanisme som involverer induksjonen av DNA-trådbrudd eller dannelsen av frie radikaler.
Begrepet "camptothecinforbindelser" anvendes for å indikere forbindelser som er beslektet med eller avledet fra moder-camptothecinforbindelsen som er et vann-uløselig alkaloid avledet fra det kinesiske tre Camptothecin acuminata og det indis-ke tre Nothapodytes foetida.
Begrepet "podofyllotoksinforbindelser" anvendes for å indikere forbindelser som er beslektet med eller avledet fra moder-podofyllotoksinet, som ekstraheres fra alru-neplanten.
Begrepet "antitumor vinca-alkaloider" anvendes for å indikere forbindelser som er beslektet med eller avledet fra ekstrakter av gravmyrtplanten (Vinca rosea).
Begrepet "alkyleringsmidler" omfatter en variert gruppe kjemikalier som har det felles trekk at de har evnen til å bidra med, under fysiologiske betingelser, alkyl-grupper til biologisk vitale makromolekyler slik som DNA. Med de fleste av de viktigste midler slik som nitrogensennepene og nitrosoureaene genereres de aktive alkyleringsenheter in vivo etter komplekse degraderingsreaksjoner, hvorav noen er enzymatiske. De viktigste farmakologiske virkninger av alkyleringsmidlene er de som forstyrrer de fundamentale mekanismer forbundet med celleproliferasjon spesielt DNA-syntese og celledeling. Alkyleringsmidlers kapasitet til å interferere med DNA-funksjon og -integritet i hurtige prolifererende vev gir grunnlaget for deres terapeutiske anvendelser og for mange av deres toksiske egenskaper.
Begrepet "antitumor antracyklinderivater" omfatter antibiotika oppnådd fra soppen Strep. peuticus var. caesius og deres derivater, kjennetegnet ved å ha en tetracyk-linringstruktur med et uvanlig sukker, daunosamin, bundet med en glykosidisk binding.
Amplifikasjon av det human epidermale vekstfaktorreseptor 2 protein (HER 2) i primære brystkarsinomer har blitt vist å korrelere med en dårlig klinisk prognose for visse pasienter. Trastuzumab er et høyrent rekombinant DNA-avledet humani-sert monoklonalt IgGl kappa-antistoff som binder med høy affinitet og spesifisitet til det ekstracellulære domene av HER2-reseptoren.
Mange brystkrefttyper har østrogen reseptorer og vekst av disse tumorer kan sti-muleres av østrogen. Begrepene "østrogenreseptorantagonister" og "selektive østrogenreseptormodulatorer" anvendes for å indikere konkurrerende inhibitorer av østradiolbinding til østrogenreseptoren (ER). Selektive østrogenreseptormodulatorer, når bundet til ER, induserer en endring i den tredimensjonale utforming av re-septoren, som modulerer dens binding til det østrogensvarende element (ERE) på
DNA.
Hos postmenopausale kvinner er hovedkilden for sirkulerende østrogen fra omdan-nelse av binyre- og eggstokksandrogener (androstenedion og testosteron) til øs-trogener (østron og østradiol) av aromataseenzymet i perifere vev. Østrogenunn-dragelse gjennom aromatasehemming eller inaktivering er en effektiv og selektiv behandling for noen postmenopausale pasienter med hormonavhengig brystkreft.
Begrepet "antiøstrogenmiddel" anvendes heri for å inkludere ikke bare østrogenreseptorantagonister og selektive østrogenreseptormodulatorer, men også aromataseinhibitorer som diskutert over.
Begrepet "differensierende midler" omfatter forbindelser som kan, på forskjellige måter, hemme celleproliferasjon og indusere differensiering. Vitamin D og retinoider er kjent for å spille en vesentlig rolle i regulering av vekst og differensiering av en vid variasjon av normale og maligne celletyper. Retinsyremetabolismeblokke- rende midler (RAMBAer) øker nivåene av endogene retinsyrer ved å hemme den cytokrom P450-medierte katabolisme av retinsyrer.
DNA-metyleringsendringer er blant de mest vanlige abnormaliteter i human
neoplasi. Hypermetylering innenfor promotorene av utvalgte gener er vanligvis assosiert med inaktivering av de involverte gener. Begrepet "DNA-metyltransferaseinhibitorer" anvendes for å indikere forbindelser som virker gjennom farmakologisk hemming av DNA-metyltransferase og reaktivering av tumorundertrykkergeneks-presjon.
Begrepet "kinaseinhibitorer" omfatter potente inhibitorer av kinaser som er invol-vert i cellesyklusutvikling og programmert celledød (apoptose).
Begrepet "farnesyltransferaseinhibitorer" anvendes for å indikere forbindelser som ble utviklet for å forhindre farnesylering av Ras og andre intracellulære proteiner. De har blitt vist å ha effekt på malign celleproliferasjon og overlevelse.
Begrepet "andre HDAC-inhibitorer" omfatter, men er ikke begrenset til: karboksylater f.eks. butyrat, kanelsyre, 4-fenylbutyrat eller valproinsyre;
hydroksamsyrer f.eks. suberoylanilidhydroksamsyre (SAHA), piperazin-inneholdende SAHA-analoger, biarylhydroksamat A-161906 og dens kar-bozolyleter-, tetrahydropyridin- og tetralonanaloger, bicykliske aryl-/V-hydroksykarboksamider, pyroksamid, CG-1521, PXD-101, sulfonamid-hydroksamsyre, LAQ-824, LBH-589, trikostatin A (TSA), oksamflatin, scriptaid, scripta id beslektede tricykliske molekyler, m-karboksykanelsyre-bishydroksamsyre (CBHA), CBHA-lignende hydroksamsyrer, trapoxin-hydroksamsyreanalog, R306465 og beslektede benzoyl- og heteroaryl-hydroksamsyrer, aminosuberater og malonyldiamider;
cykliske tetrapeptider f.eks. trapoxin, apidicin, depsipeptid, spiruchostatin-beslektede forbindelser, RedFK-228, sulfhydrylinneholdende cykliske tetrapeptider (SCOPer), hydroksamsyreinneholdende cykliske tetrapeptider (CHAPer), TAN-174S og azumamider;
- benzamider f.eks. MS-275 eller CI-994, eller
depudecin.
Begrepet "inhibitorer av ubikitin-proteasombanen" anvendes for å identifisere forbindelser som hemmer den målrettede destruksjon av cellulære proteiner i pro-teasomet, inklusive cellesyklusregulatoriske proteiner.
For behandlingen av kreft kan forbindelsene i henhold til den foreliggende oppfinnelse administreres til en pasient som beskrevet over, i forbindelse med bestråling. Bestråling betyr ioniserende stråling og spesielt gamma-stråling, spesielt som emittert av lineære akseleratorer eller av radionuklider som er i alminnelig bruk i dag. Bestrålingen av tumoren av radionuklider kan være utvendig eller innvendig.
Den foreliggende oppfinnelse vedrører også en kombinasjon i henhold til oppfinnelsen av et antikreftmiddel og en HDAC-inhibitor i henhold til oppfinnelsen.
Den foreliggende oppfinnelse vedrører også en kombinasjon i henhold til oppfinnelsen for anvendelse i medisinsk terapi f.eks. for å hemme veksten av tumorceller.
Den foreliggende oppfinnelse vedrører også en kombinasjon i henhold til oppfinnelsen for å hemme veksten av tumorceller.
Det andre medisinske middel og HDAC-inhibitoren kan administreres samtidig (f.eks. i separate eller enhetssammensetninger) eller sekvensielt i enhver rekkeføl-ge. I det sistnevnte tilfelle vil de to forbindelser administreres innenfor en periode og i en mengde og måte som er tilstrekkelig for å sikre at en fordelaktig eller sy-nergistisk effekt oppnås. Det vil bli forstått at den foretrukne fremgangsmåte og administrasjonsrekkefølge og de respektive doseringsmengder og regimer for hver komponent i kombinasjonen vil avhenge av det spesielle andre medisinske middel og HDAC-inhibitoren som administreres, deres administrasjonsrute, den spesielle tumor som behandles og den spesielle vert som behandles. Den optimale fremgangsmåte og administrasjonsrekkefølge og doseringsmengdene og regimet kan med letthet bestemmes av fagmannen ved å anvende konvensjonelle metoder og i betraktning av informasjonen fremsatt heri.
Platinakoordinasjonsforbindelsen administreres fordelaktig i en dosering på 1 til 500 mg per kvadratmeter (mg/m<2>) kroppsoverflateareal, f.eks. 50 til 400 mg/m<2>, spesielt for cisplatin i en dosering på ca 75 mg/m<2>og for karboplatin på ca 300 mg/m<2>per gang med behandling.
Taxanforbindelsen administreres fordelaktig i en dosering på 50 til 400 mg per kvadratmeter (mg/m<2>) kroppsoverflateareal, f.eks. 75 til 250 mg/m<2>, spesielt for paklitaxel i en dosering på ca 175 til 250 mg/m<2>og for docetaxel på ca 75 til 150 mg/m<2>per gang med behandling.
Camptothecinforbindelsen administreres fordelaktig i en dosering på 0,1 til 400 mg per kvadratmeter (mg/m<2>) kroppsoverflateareal, f.eks. 1 til 300 mg/m<2>, spesielt for irinotecan i en dosering på ca 100 til 350 mg/m<2>og for topotecan på ca 1 til 2 mg/m<2>per gang med behandling.
Antitumor podofyllotoksinderivatet administreres fordelaktig i en dosering på 30 til 300 mg per kvadratmeter (mg/m<2>) kroppsoverflateareal, f.eks. 50 til 250 mg/m<2>, spesielt for etoposid i en dosering på ca 35 til 100 mg/m<2>og for teniposid på ca 50 til 250 mg/m<2>per gang med behandling.
Antitumor vinca-alkaloidet administreres fordelaktig i en dosering på 2 til 30 mg per kvadratmeter (mg/m<2>) kroppsoverflateareal, spesielt for vinblastin i en dosering på ca 3 til 12 mg/m<2>, for vinkristin i en dosering på ca 1 til 2 mg/m<2>, og for vinorelbin i dosering på ca 10 til 30 mg/m<2>per gang med behandling.
Antitumor nukleosidderivatet administreres fordelaktig i en dosering på 200 til 2500 mg per kvadratmeter (mg/m<2>) kroppsoverflateareal, f.eks. 700 til 1500 mg/m<2>, spesielt for 5-FU i en dosering på 200 til 500 mg/m<2>, for gemcitabin i en dosering på ca 800 til 1200 mg/m<2>og for capecitabin på ca 1000 til 2500 mg/m<2>per gang med behandling.
Alkyleringsmidlene slik som nitrogensennep eller nitrosourea administreres fordelaktig i en dosering på 100 til 500 mg per kvadratmeter (mg/m<2>) kroppsoverflateareal, f.eks. 120 til 200 mg/m<2>, spesielt for cyklofosfamid i en dosering på ca 100 til 500 mg/m<2>, for klorambucil i en dosering på ca 0,1 til 0,2 mg/kg, for carmustin i en dosering på ca 150 til 200 mg/m<2>, og for lomustin i en dosering på ca 100 til 150 mg/m<2>per gang med behandling.
Antitumor antracyklinderivatet administreres fordelaktig i en dosering på 10 til 75
mg per kvadratmeter (mg/m<2>) kroppsoverflateareal, f.eks. 15 til 60 mg/m<2>, spesielt for doksorubicin i en dosering på ca 40 til 75 mg/m<2>, for daunorubicin i en dosering på ca 25 til 45mg/m<2>, og for idarubicin i en dosering på ca 10 til 15 mg/m<2>per gang med behandling.
Trastuzumab administreres fordelaktig i en dosering på 1 til 5 mg per kvadratmeter (mg/m<2>) kroppsoverflateareal, spesielt 2 til 4 mg/m<2>per gang med behandling. Antiøstrogenmidlet administreres fordelaktig i en dosering på ca 1 til 100 mg daglig avhengig av det spesielle middel og tilstanden som behandles. Tamoksifen administreres fordelaktig oralt i en dosering på 5 til 50 mg, fortrinnsvis 10 til 20 mg to ganger daglig, terapien fortsetter i tilstrekkelig tid til å oppnå og opprettholde en terapeutisk effekt. Toremifen administreres fordelaktig oralt i en dosering på ca 60 mg en gang dagelig, terapien fortsetter i tilstrekkelig tid til å oppnå og opprettholde en terapeutisk effekt. Anastrozol administreres fordelaktig oralt i en dosering på ca 1 mg en gang dagelig. Droloxifen administreres fordelaktig oralt i en dosering på ca 20-100 mg en gang dagelig. Raloxifen administreres fordelaktig oralt i en dosering på ca 60 mg en gang dagelig. Exemestan administreres fordelaktig oralt i en dosering på ca 25 mg en gang dagelig.
Disse doseringer kan administreres f.eks. en gang, to ganger eller mer per gang med behandling, hvilken kan gjentas f.eks. hver 7, 14, 21 eller 28 dag.
I betraktning av deres nyttige farmakologiske egenskaper kan komponentene i kombinasjonene i henhold til oppfinnelsen, dvs. det andre medisinske middel og HDAC-inhibitoren formuleres i forskjellige farmasøytiske former for administrasjonsformål. Komponentene kan formuleres separat i individuelle farmasøytiske sammensetninger eller i en enhetlig farmasøytisk sammensetning inneholdende begge komponenter.
Den foreliggende oppfinnelse vedrører derfor også en farmasøytisk sammensetning omfattende det andre medisinske middel og HDAC-inhibitoren sammen med én eller flere farmasøytiske bærere.
Den foreliggende oppfinnelse vedrører også en kombinasjon i henhold til oppfinnelsen i form av en farmasøytisk sammensetning omfattende et anticancermiddel og en HDAC-inhibitor i henhold til oppfinnelsen sammen med én eller flere farmasøy-tiske bærere.
Den foreliggende oppfinnelse vedrører ytterligere anvendelsen av en kombinasjon i henhold til oppfinnelsen i fremstillingen av en farmasøytisk sammensetning for å hemme veksten av tumorceller.
Den foreliggende oppfinnelse vedrører ytterligere et produkt inneholdende som første aktive ingrediens en HDAC-inhibitor i henhold til oppfinnelsen og som andre aktive ingrediens et anticancermiddel, som et kombinert preparat for samtid, separat eller sekvensiell anvendelse i behandlingen av pasienter som lider av cancer.
Eksperimentell del
De følgende eksempler gis for illustrasjonsformål. Heretter er "DCM" definert som diklormetan, "DIPE" er definert som diisopropyleter, "DMA" er definert som N,N-dimetylacetamid, "DMSO" er definert som dimetylsulfoksid ,"EDC" er definert som /V'-(etylkarbonimidoyl)-/V,/V-dimetyl-l,3-propandiamin, monohydroklorid, "EtOAc" er definert som etylacetat, "EtOH" er definert som etanol, "HOBt" er definert som 1-hydroksy-lA<y->benzotriazol, "MeOH" er definert som metanol, "TFA" er definert som trifluoreddiksyre og "THF" er definert som tetrahydrofuran.
A. Fremstilling av intermediatforbindelsene
Eksempel Al
aJ.FremsMLng.ay.jatermed
En blanding av 2-[4-(aminometyl)-l-piperidinyl]-5-pyrimidinkarboksylsyre, etylester (0,0114 mol), l-metyl-lAHndol-3-karboksaldehyd (0,017 mol) og MgS04(0,5 g) i MeOH (80 ml) ble omrørt og refluksert i 15 timer, deretter avkjølt til romtemperatur. Natriumtetrahydroborat (0,018 mol) ble tilsatt porsjonsvis. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur 5 timer, helt ut i vann og ekstrahert med EtOAc. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmidlet ble inndampet. Residuet (6,6 g) ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel (15-40 um) (eluent: DCM/MeOH/NH4OH 94/6/0,5). De rene fraksjoner ble samlet og løsnings-midlet ble inndampet, hvilket ga 4,3 g (90 %) av intermediat 1. .bJ.FremstiJJing.av jnte
En blanding av intermediat 1 (0,0037 mol) og natriumhydroksid (0,0074 mol) i EtOH (60 ml) ble omrørt ved 50 °C i 15 timer, deretter avkjølt til romtemperatur og løsningsmidlet ble inndampet til tørrhet, hvilket ga 1,5 g (100 %) av intermediat 2.
c).FremstilJi_^
EDC (0,0075 mol), deretter HOBt (0,0075 mol) så 0-(tetrahydro-2A<y->pyran-2-yl)-hydroksylamin (0,015 mol) ble tilsatt ved romtemperatur til en blanding av intermediat 2 (0,005 mol) i DCM (100 ml) og TH F (100 ml) under N2-strøm. Blandingen ble omrørt ved 40 °C i 4 timer, helt ut i isvann og ekstrahert med DCM. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmidlet ble inndampet. Residuet (4 g) ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel (15-40 um) (eluent: DCM/MeOH/NH4OH 96/4/0,5). De rene fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 1 g (42 %) av intermediat 3. En fraksjon (0,051 g) ble krystallisert fra DIPE. Presipitatet ble filtrert fra og tørket, hvilket ga 0,03 g av intermediat 3, smeltepunkt 70 °C.
Eksempel A2
aJ.FremstjMj.ng.av jnterme.djat 4
En blanding av 2-[4-(aminometyl)-l-piperidinyl]- 5-pyrimidinkarboksylsyre, etylester (0,0072 mol) i TH F (40 ml) og natriumhydroksid 1 N (40 ml) ble omrørt ved romtemperatur natten over. Saltsyre 1 N (40 ml) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt i 10 minutter. Natriumkarbonat (0,0216 mol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt i 10 minutter. l-[[(9W-fluoren-9-ylmetoksy)karbonyl]oksy]- 2,5-pyrrolidindion (0,0072 mol) ble tilsatt porsjonsvis. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 6 timer, deretter avkjølt til 0 °C og surgjort med saltsyre. Presipitatet ble filtrert, vasket med dietyleter og tørket, hvilket ga 4,1 g (100 %) av intermediat 4. bj.£remstjjjjn.g.av jnterme.djat.5 Trietylamin (0,02 mol), EDC (0,0082 mol) og HOBt (0,0082 mol) ble tilsatt ved romtemperatur til en blanding av intermediat 4 (0,0068 mol) i DCM/THF (200 ml) under N2-strøm. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 15 minutter. O-(tetrahydro-2A<y->pyran-2-yl)-hydroksylamin (0,0082 mol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 48 timer, helt ut i vann og ekstrahert med DCM. Det organiske sjikt ble vasket med NaHC0310 %, tørket (MgS04), filtrert og løsnings-midlet ble inndampet. Residuet (4 g) ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel (15-40 um) (eluent: DCM/MeOH/NH4OH 98/2/0,1). De rene fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 3,4 g (89 %) av intermediat 5. c}. Fremstil Ji ng_£^
En blanding av intermediat 5 (0,0355 mol) og piperidin (0,089 mol) i DCM (400 ml) ble omrørt ved 35 °C i løpet av 72 timer. Løsningsmidlet ble inndampet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel (15-40 um) (eluent: DCM/Me0H/NH40H 80/20/2). De rene fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 6,7 g (56 %). Del av residuet (0,79 g) ble krystallisert fra dietyleter. Presipitatet ble filtrert fra og tørket, hvilket ga 0,62 g av intermediat 6, smeltepunkt 129 °C.
dJ_FremstjJJm_g_^
En blanding av intermediat 6 (0,0009 mol) og 5-klor-lW-indol-3-karboksaldehyd (0,0012 mol) i 1,2-dikloretan (30 ml) ble omrørt ved romtemperatur natten over. Tris(acetato-a-0)hydroborat(l-), natrium (0,0013 mol) ble tilsatt porsjonsvis. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 4 timer, helt ut i vann/NaOH 3 N og ekstrahert med DCM. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmidlet ble inndampet. Residuet (0,5 g) ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel (15-40 um) (eluent DCM/MeOH/NH4OH 93/7/0,5). To fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 0,07 g (16 %) av intermediat 7.
Eksempel A3
aJ.FremstjJJjnjg.av jntejm.ediat 8
En løsning av 2-(metylsulfonyl)- 5-pyrimidinkarboksylsyre, etylester (0,094 mol) i acetonitril (40 ml) ble tilsatt ved 10 °C til en suspensjon av 4-piperidinmetanol (0,086 mol) og kaliumkarbonat (0,172 mol) i acetonitril (200 ml) under N2-strøm. Blandingen ble brakt til romtemperatur, deretter omrørt i 4 timer, helt ut i vann og ekstrahert med EtOAc. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmidlet ble inndampet. Residuet (23 g) ble krystallisert fra acetonitril/dietyleter. Presipitatet ble filtrert fra og tørket, hvilket ga 7,8 g (34 %) av intermediat 8. Modersjiktet ble inndampet. Residuet (17 g) ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel (20-45 um) (eluent: DCM/MeOH/NH4OH 97/3/0,1). De rene fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 4,6 g (20 %) av intermediat 8, smeltepunkt 129 °C. bJ.FremstjJMg.av.jnter
Trietylamin (0,038 mol) så metansulfonylklorid (0,025 mol) ble tilsatt ved 0 °C til en løsning av intermediat 8 (0,0189 mol) i DCM (80 ml) under N2-strøm. Blandingen ble omrørt ved 0 °C i 2 timer og helt ut i isvann. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 6,5 g (100 %) av intermediat 9.
£^.FremstjJJjng.avj
En blanding av intermediat 9 (0,0189 mol), /V-metyl-lW-indol-3-etanamin (0,0172 mol) og kaliumkarbonat (0,0344 mol) i acetonitril (180 ml) ble omrørt og refluksert i 24 timer, helt ut i vann og ekstrahert med EtOAc. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmidlet ble inndampet. Residuet (8,5 g) ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel (70-200 um) (eluent: DCM/MeOH/NH4OH 98/2/0 til 97/3/0,1). De rene fraksjoner ble samlet og løs-ningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 1,25 g (20 %) av intermediat 10.
dJ.FremstiJJing.av jnte
En blanding av intermediat 10 (0,003 mol) og natriumhydroksid (0,006 mol) i EtOH (80 ml) ble omrørt og refluksert natten over, deretter avkjølt til romtemperatur og løsningsmidlet ble inndampet til tørrhet, hvilket ga 1,3 g (100 %) av intermediat 11, smp. >260 °C. €O.FremstNJjn£
EDC (0,0045 mol) deretter HOBt (0,0045 mol) ble tilsatt ved romtemperatur til en blanding av intermediat 11 (0,003 mol) i TH F (100 ml) og DCM (100 ml) under Is-strøm. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 15 minutter. 0-(tetrahydro-2W-pyran-2-yl)-hydroksylamin (0,012 mol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 72 timer, helt ut i vann og ekstrahert med DCM. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmidlet ble inndampet. Residuet (3
g) ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel (15-40 um)(eluent: DCM/MeOH/NH4OH 94/6/0,1;). De rene fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble
inndampet. Residuet (0,82 g) ble tatt opp i dietyleter. Presipitatet ble filtrert fra og tørket, hvilket ga 0,78 g av intermediat 12, smeltepunkt 154 °C.
Eksempel A4
aJ.FremstNJjn^.av jnte
En blanding av 2-[4-(aminometyl)-l-piperidinyl]- 5-pyrimidinkarboksylsyre, etylester (0,0049 mol), lW-indol-3-etanol, metansulfonat (ester) (0,0054 mol) og kaliumkarbonat (0,01 mol) i acetonitril (20 ml) ble omrørt og refluksert natten over, deretter avkjølt, helt ut i isvann og ekstrahert med DCM. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmidlet ble inndampet. Residuet (2,2 g) ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel (15-40 um) (eluent: DCM/MeOH/NH4OH 96/4/0,2). De rene fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 0,442 g (22 %) av intermediat 13, smeltepunkt 238 °C.
bJ.£remstjMj.ng.av jnterme.djat.14
En blanding av intermediat 13 (0,0025 mol), (2-brometoksy)(l,l-dimetyletyl)dimetyl- silan (0,0034 mol) og /V-etyl-/V-(l-metyletyl)-2-propanamin (0,0038 mol) i DMSO (20 ml) ble omrørt ved 50 °C i 15 timer, deretter avkjølt til romtemperatur, helt ut i isvann og ekstrahert med DCM. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmidlet ble inndampet. Residuet (1,7 g) ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel (15-40 um) (eluent: DCM/Me0H/NH40H 98/2/0,1). De rene fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 0,76 g (54 %) av intermediat 14.
.ci.Frems.til.lir^
En blanding av intermediat 14 (0,0013 mol) og natriumhydroksid (0,0027 mol) i EtOH (40 ml) ble omrørt ved 80 °C natten over, deretter avkjølt til romtemperatur og løsningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 0,75 g (100 %) av intermediat 15.
dj.£remstjjjjn_g_av_
EDC (0,002 mol) deretter HOBt (0,002 mol) ble tilsatt ved romtemperatur til en blanding av intermediat 15 (0,0013 mol) i TH F (80 ml) og DCM (80 ml) under Is-strøm. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 15 minutter. 0-(tetrahydro-2Ay-pyran-2-yl)-hydroksylamin (0,0068 mol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 72 timer, helt ut i vann og ekstrahert med DCM. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmidlet ble inndampet. Residuet (1,3 g) ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel (15-40 um )(eluent: DCM/MeOH/NH4OH 95/5/0,1). De rene fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 0,38 g av intermediat 16.
eJ.FremstjJJj.ng.av jnterme.djat.17
En blanding av intermediat 16 (0,0011 mol) og tetrabutylammoniumfluorid (0,0032 mol) i THF (10 ml) ble omrørt ved romtemperatur i 72 timer, helt ut i vann og ekstrahert med EtOAc. Det organiske sjikt ble vasket med vann, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 0,5 g (88 %) av intermediat 17.
Eksempel A5
aJ.FremstNljnjg..a
En løsning av 2-klor-5-pyrimidinkarboksylsyre, metylester (0,058 mol) i DMA (80 ml) ble tilsatt dråpevis til en løsning av 4-piperidinmetanamin (0,116 mol) og N-etyldiisopropylamin (0,145 mol) i DMA (150 ml) under N2-strøm. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time og 30 minutter, helt ut i isvann og ekstrahert med EtOAc, deretter med DCM. Det organiske sjikt ble vasket med vann, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmidlet ble inndampet. Residuet ble krystallisert fra DIPE. Presipitatet ble filtrert fra og tørket, hvilket ga 10 g (65 %) av intermediat 45.
.bj.£remstjjjj.ng_av.jnt
En blanding av intermediat 45 (0,0024 mol), l-metyl-5-nitro-lA<y->indol-3-karboksaldehyd (0,0036 mol) og MgS04(0,25 g) i MeOH (80 ml) ble omrørt ved 60 °C natten over, deretter avkjølt til romtemperatur. Natriumtetrahydroborat (0,0041 mol) ble tilsatt porsjonsvis. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 18 timer, helt ut i vann og ekstrahert med EtOAc. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmidlet ble inndampet. Residuet (1,1 g) ble krystallisert fra acetonitril. Presipitatet ble filtrert fra og tørket, hvilket ga 0,9 g (86 %) av intermediat 46, smeltepunkt: 150 °C.
ci.FremstjJJjn&avjnte
En blanding av intermediat 46 (0,002 mol) og natriumhydroksid (0,008 mol) i EtOH (60 ml) ble omrørt ved 60 °C natten over, deretter avkjølt til romtemperatur og inndampet. Residuet ble tatt opp i dietyleter. Presipitatet ble filtrert fra og tør-ket, hvilket ga 0,6 g (67 %) av intermediat 47.
dJ.£remstjMj.ng.av jnterme.djat 48
EDC (0,0019 mol) og HOBt (0,0019 mol) ble tilsatt ved romtemperatur til en løs-ning av intermediat 47 (0,0013 mol) og trietylamin (0,0039 mol) i DC M/TH F (50/50) (100 ml) under N2-strøm. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 15 minutter. 0-(tetrahydro-2H-pyran-2-yl)-hydroksylamin (0,0026 mol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 72 timer, helt ut i vann og ekstrahert med DCM. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmid-let ble inndampet. Residuet (1 g) ble renset ved kolonnekromatografi over kromasil (5 um) (eluent: DCM/MeOH/NH4OH 98/2/0,2 til 92/8/0,2). De rene fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 0,101 g (15 %) av intermediat 48.
Eksempel A6
aJ.FremstjJJjn_g_ay^
En løsning av 2-klor-5-pyrimidinkarboksylsyre, metylester (0,033 mol) i DCM (80 ml) ble tilsatt ved romtemperatur til en løsning av 4-piperidinmetanol (0,066 mol) og /V-etyldiisopropylamin (0,083 mol) i DCM (100 ml) under N2-strøm. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 3 timer og 30 minutter, helt ut i isvann og ekstrahert med DCM. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løs-ningsmidlet ble inndampet. Residuet ble tatt opp i pentan. Presipitatet ble filtrert fra og tørket, hvilket ga 7,88 g (95 %) av intermediat 49.
bj.£remstjjjj.ng_av.jnter
DMSO (0,058 mol) ble tilsatt dråpevis ved -78 °C til en løsning av etandioyldiklorid (0,0278 mol) i DCM (50 ml) under N2-strøm. Blandingen ble omrørt i 15 minutter. En løsning av intermediat 49 (0,023 mol) i DCM (200 ml) ble tilsatt dråpevis. Blandingen ble omrørt ved -78 °C i 1 time og 30 minutter. Trietylamin (0,118 mol) ble tilsatt dråpevis. Blandingen ble omrørt ved -78 °C i 1 time, helt ut i vann og ekstrahert med DCM. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løs-ningsmidlet ble inndampet. Residuet ble krystallisert fra dietyleter. Presipitatet ble filtrert fra og tørket, hvilket ga 3,06 g (54 %) av intermediat 50.
£).FremstjNjn^
Intermediat 50 (0,0122 mol) ble tilsatt ved 5 °C til en løsning av 1-metyl-lAHndol-3-etanamin (0,0122 mol) i MeOH (270 ml) under N2-strøm. Blandingen ble omrørt noen få minutter. Natriumcyanoborhydrid (0,0183 mol) og eddiksyre (0,0183 mol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 48 timer, helt ut i kaliumkarbonat 10 % og ekstrahert med DCM. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmidlet ble inndampet. Residuet (4,9 g) ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel (15-40 um) (eluent: DCM/MeOH/NH4OH 97/3/0,1). De rene fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 1,2 g (24 %) av intermediat 51.
dJ.FremstjJJj.ng.av.jnt
En blanding av intermediat 51 (0,0009 mol) og natriumhydroksid (0,0039 mol) i EtOH (60 ml) ble omrørt og refluksert i 15 timer, deretter inndampet til tørrhet, hvilket ga intermediat 52. Dette intermediat ble anvendt direkte i det neste reaksjonstrinn.
HOBt (0,0019 mol) deretter EDC (0,0019 mol) ble tilsatt ved romtemperatur til en løsning av intermediat 52 (0,0009 mol) og 0-(tetrahydro-2A<y->pyran-2-yl)-hydroksylamin (0,0019 mol) i DC M/TH F (130 ml). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 48 timer, helt ut i vann og ekstrahert med DCM. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmidlet ble inndampet. Residuet (0,93 g) ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel (15-40 um) (eluent: DCM/MeOH/NH4OH 97/3/0,1). De rene fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 0,155 g (33 %) av intermediat 53.
Eksempel A7
aJ.FremstNJjn^.av jnte
En blanding av 2-[4-(aminometyl)-l-piperidinyl]-5-pyrimidinkarboksylsyre, etylester (0,0038 mol), l-etyl-lW-indol-3-karboksaldehyd (0,0049 mol) og Pd/C 10 % (0,5 g) i MeOH (20 ml) inneholdende 1 ml av en 10 % tiofenløsning i EtOH, ble hydrogenert ved romtemperatur i 24 timer under et trykk på 3 bar, deretter filtrert over celite. Løsningsmidlet ble inndampet til tørrhet. Residuet (1,8 g) ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel (15-40 um) (eluent: DCM/MeOH/NH4OH 95/5/0,2 til 93/7/0,5). De rene fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 0,7 g (44 %) av intermediat 54. bJ.FremstjJJj.ng.av.jnt Natriumhydrid 60 % (0,009 mol) ble tilsatt ved 0 °C til en løsning av intermediat 54 (0,0045 mol) i THF (50 ml) under N2-strøm. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. En løsning av jodetan (0,0062 mol) i THF (10 ml) ble tilsatt dråpevis. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur natten over, helt ut i vann og ekstrahert med EtOAc. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmidlet ble inndampet. Residuet (0,6 g) ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel (15-40 um) (eluent: DCM/MeOH/NH4OH 95/5/0,1). De rene fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 0,16 g (8 %) av intermediat 55. c^.FremstjJJjn^ En blanding av intermediat 55 (0,0003 mol) og natriumhydroksid (0,03 g) i EtOH (15 ml) ble omrørt ved 80 °C i 6 timer, deretter inndampet til tørrhet, hvilket ga 0,16 g (100 %) av intermediat 56. dJ.FremstjM.mg.^
EDC (0,0005 mol) og HOBt (0,0005 mol) ble tilsatt ved romtemperatur til en blanding av intermediat 56 (0,0003 mol) i DCM (20 ml) og THF (20 ml) under Is-strøm. Blandingen ble omrørt i 15 minutter. 0-(tetrahydro-2H-pyran-2-yl)-hydroksylamin (0,0007 mol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 72 timer, helt ut i vann og ekstrahert med DCM. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmidlet ble inndampet. Residuet (0,3 g) ble renset ved kolonnekromatografi over kromasil (5 um) (eluent: DCM/MeOH/NH4OH 93/7/0,35). De rene fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 0,03 g (16 %) av intermediat 57.
Eksempel A8
.aJ.FremstjJJj.ng.ay.jnter^
Natriumhydrid (0,011 mol) ble tilsatt ved 5 °C til en løsning av intermediat 13 (0,0037 mol) i THF (30 ml) under N2-strøm. Blandingen ble omrørt i 30 minutter. En løsning av jodmetan (0,0081 mol) i THF (10 ml) ble tilsatt dråpevis. Blandingen ble omrørt ved 10 °C i 2 timer, deretter brakt til romtemperatur i 1 time og 30 minutter, helt ut i isvann og ekstrahert med DCM. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmidlet ble inndampet. Residuet (1,7 g) ble renset ved kolonnekromatografi over kromasil (15-40 um) (eluent: DCM/MeOH/NH3OH 98/2/0,1). To fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 0,265 g av intermediat 58 og 0,57 g (17 %) av intermediat 10. bJ.£remstjJN.n<g.>avjnterme.djat.59
En blanding av intermediat 58 (0,0006 mol) og natriumhydroksid (0,0012 mol) i EtOH (30 ml) ble omrørt ved 80 °C natten over, deretter avkjølt til romtemperatur og løsningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 0,26 g (100 %) av intermediat 59.
.ci.FremstilJ.in^^
EDC (0,0009 mol) og HOBt (0,0009 mol) ble tilsatt ved romtemperatur til en løs-ning av intermediat 59 (0,0006 mol) i THF (30 ml) og DCM (30 ml) under Is-strøm. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 15 minutter. 0-(tetrahydro-2W-pyran-2-yl)-hydroksylamin (0,0012 mol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 24 timer, helt ut i vann og ekstrahert med DCM. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmidlet ble inndampet. Residuet (0,6 g) ble renset ved kolonnekromatografi over kromasil (5 um) (eluent: DCM/MeOH/NH4OH 99/1/0,05 og 94/6/0,3). De rene fraksjoner ble samlet og løs-ningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 0,1 g (33 %) av intermediat 60.
Eksempel A9
.aJ.FremstjJJj.ng.ay.jnter^
DMSO (0,127 mol) ble tilsatt ved -78 °C til en løsning av etandioyldiklorid (0,061 mol) i DCM (110 ml) under N2-strøm. Blandingen ble omrørt i 15 minutter. En løs-ning av intermediat 8 (0,051 mol) i DCM (200 ml) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt ved -78 °C i 1 time og 30 minutter. Trietylamin (0,26 mol) ble tilsatt dråpevis. Blandingen ble omrørt ved -78 °C i 15 minutter, deretter brakt til romtemperatur i 2 timer og 30 minutter. Vann ble tilsatt. Blandingen ble ekstrahert med DCM. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmidlet ble inndampet. Residuet (14 g) ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel (20-45 um) (eluent: cykloheksan/EtOAc 70/30). De rene fraksjoner ble samlet og løsningsmid-let ble inndampet, hvilket ga 7,6 g (57 %) av intermediat 61. bJ.FremstjJJj.ng.av jnterme.djat 62
Natriumcyanoborhydrid (0,049 mol) og eddiksyre (0,034 ml) ble tilsatt ved romtemperatur til en løsning av 5-klor-l-metyl-lA<y->indol-3-etanamin (0,031 mol) og intermediat 61 (0,034 mol) i MeOH (700 ml) under N2-strøm. Blandingen ble om-rørt ved romtemperatur i 24 timer, helt ut i kaliumkarbonat 10 % og ekstrahert med DCM. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmid-let ble inndampet. Residuet (14,8 g) ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel (20-45 um) (eluent: DCM/MeOH/NH4OH 95/5/0,2). De rene fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 4,52 g (32 %) av intermediat 62.
c^.Fremstj.1.^
Metansulfonylklorid (0,0049 mol) ble tilsatt ved 5 °C til en løsning av intermediat 62 (0,004 mol) og trietylamin (0,008 mol) i DCM (150 ml) under N2-strøm. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 24 timer, helt ut i isvann og ekstrahert med DCM. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmid-let ble inndampet. Residuet (2,39 g) ble tatt opp i DIPE. Presipitatet ble filtrert fra og tørket, hvilket ga 1,78 g (84 %) av intermediat 63, smeltepunkt 162 °C.
dJ.FremstjJJj.ng.av.jnt
En blanding av intermediat 63 (0,0032 mol) og natriumhydroksid (0,0128 mol) i EtOH (150 ml) ble omrørt og refluksert i 5 timer, deretter avkjølt til romtemperatur og tatt opp i dietyleter. Presipitatet ble filtrert fra og tørket, hvilket ga 1,57 g (99 %) av intermediat 64, smeltepunkt > 260 °C.
eJ.FremstjJJj.ng.av jnjtermedjat .65
EDC (0,0064 mol) og HOBt (0,0064 mol) ble tilsatt ved romtemperatur til en løs-ning av intermediat 64 (0,0032 mol) i THF (160 ml) og DCM (160 ml) under Is-strøm. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 30 minutter. 0-(tetrahydro-2Ay-pyran-2-yl)-hydroksylamin (0,0064 mol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 3 dager, helt ut i vann og ekstrahert med DCM. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmidlet ble inndampet. Residuet (2,77 g) ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel (15-40 um) (eluent: DCM/MeOH/NH4OH 97/3/0,1). De rene fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble inndampet. Residuet (0,385 g) ble krystallisert fra CH3CN/dietyleter. Presipitatet ble filtrert fra og tørket, hvilket ga 0,084 g av intermediat 65, smeltepunkt 179 °C.
Eksempel A10
aJ.Fremsti.l.l.i.ng.ay..intermediat .66
En løsning av 2-(metylsulfonyl)-5-pyrimidinkarboksylsyre, etylester (0,094 mol) i acetonitril (240 ml) ble tilsatt ved romtemperatur til en løsning av 4-piperidinyl-karbamidsyre, 1,1-dimetyletylester (0,078 mol) og kaliumkarbonat (0,156 mol) i acetonitril (120 ml) under N2-strøm. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur natten over, helt ut i isvann og ekstrahert med EtOAc. Det organiske sjikt ble vasket med vann, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmidlet ble inndampet. Residuet ble krystallisert fra dietyleter. Presipitatet ble filtrert fra og tørket, hvilket ga 14,4 g (53 %) av intermediat 66, smeltepunkt 160 °C.
bJ.FremstjJJj.ng.av.jnt
TFA (20 ml) ble tilsatt ved romtemperatur til en løsning av intermediat 66 (0,0225 mol) i DCM (110 ml). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 15 timer, helt ut i vann og gjort basisk med kaliumkarbonat. Blandingen ble ekstrahert med DCM. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 5,5 g (98 %) av intermediat 67.
Eksempel All
aJ.FremstNNnjg..av
Natriumhydrid 60 % i olje (0,0069 mol) ble tilsatt ved 0 °C til en løsning av 2-metyl-lAHndol-3-eddiksyre, etylester (0,0046 mol) i THF (10 ml) under N2-strøm. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. Jodetan (0,006 mol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 18 timer og helt ut i EtOAc og mettet NaCI. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmidlet ble inndampet til tørrhet. Residuet (1,1 g) ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel (15-40 um) (eluent: cykloheksan/EtOAc 80/20). De rene fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 0,73 g (65 %) av intermediat 68.
bJ.FremstjJJ.mg .av jntermediat .69
En løsning av diisobuytlaluminiumhydrid i toluen (0,0045 mol) ble tilsatt dråpevis ved -78 °C til en løsning av intermediat 68 (0,003 mol) i DCM (15 ml) og 1,2-dimetoksyetan (15 ml) (molekylarsiler: 3 ångstrøm) under N2-strøm. Blandingen ble omrørt ved -78 °C i 3 timer, deretter stanset med HCI 3 N og ekstrahert med DCM. Det organiske sjikt ble vasket med vann, tørket (MgS04), filtrert og løs-ningsmidlet ble inndampet til tørrhet, hvilket ga 0,7 g (>100 %) av intermediat 69.
.c}.FremstjlJing__ay^
Titan(IV)etoksid (0,0023 mol) ble satt til en blanding av intermediat 67 (0,0021 mol) og intermediat 69 (0,0021 mol) i 1,2-dikloretan (25 ml). Blandingen ble om-rørt ved romtemperatur i 30 minutter. Tris(acetato-a-0)hvdro-borat(l-), natrium (0,0023 mol) ble tilsatt porsjonsvis. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 18 timer, deretter stanset med NaHC03og ekstrahert med DCM. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmidlet ble inndampet til tørrhet. Residuet (1,2 g) ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel (5 um) (eluent: DCM/Me0H/NH40H 95/5/0,1). De rene fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 0,2 g (21 %) av intermediat 70.
dJ..FremstjJJm.Q.av jnte
En blanding av intermediat 70 (0,0004 mol) og natriumhydroksid (0,0009 mol) i EtOH (30 ml) ble omrørt ved 60 °C natten over, deretter avkjølt til romtemperatur og inndampet, hvilket ga 0,2 g (100 %) av intermediat 71.
eJ.FremstjJJj.ng.av jnterme.djat .72
EDC (0,0007 mol) og HOBt (0,1 g) ble tilsatt ved romtemperatur til en løsning av intermediat 71 (0,0004 mol) og trietylamin (0,0009 mol) i DC M/TH F (40 ml) under N2-strøm. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 15 minutter. 0-(tetrahydro-2W-pyran-2-yl)-hydroksylamin (0,0009 mol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 72 timer, helt ut i vann og ekstrahert med DCM. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmidlet ble inndampet. Residuet (0,4 g) ble renset ved kolonnekromatografi over kromasil (5 um)(eluent: DCM/MeOH/NH4OH 98/2/0,1 til 90/10/1). De rene fraksjoner ble samlet og løs-ningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 0,087 g (37 %) av intermediat 72. Eksempel A12 a).FremstjJJjn_g_ayJnte^
Intermediat 50 (0,0046 mol) ble tilsatt ved 5 °C til en løsning av 6-metoksy-l-metyl- lW-indol-3-etanamin (0,0046 mol) i MeOH (100 ml) under N2-strøm. Blan dingen ble omrørt i 30 minutter. Natriumcyanoborhydrid (0,0068 mol) deretter eddiksyre (0,0046 mol) ble tilsatt porsjonsvis. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 48 timer, helt ut i kaliumkarbonat 10 % og ekstrahert med DCM. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmidlet ble inndampet. Residuet (4 g) ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel (15-40 um)) (eluent: DCM/MeOH/NH4OH 96/4/0,2). De rene fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble inndampet. En del (0,7 g) av residuet (2,2 g) ble krystallisert fra acetonitril. Presipitatet ble filtrert fra og tørket, hvilket ga 0,43 g (61 %) av intermediat 73, smeltepunkt 122 °C.
bj.£remstjjjj.ng_av.jnter
En blanding av intermediat 73 (0,0015 mol) og natriumhydroksid (0,006 mol) i EtOH (90 ml) ble omrørt og refluksert i 8 timer, deretter inndampet til tørrhet, hvilket ga intermediat 74.
£).FremstjJJjn^
HOBt (0,003 mol) deretter EDC (0,003 mol) ble tilsatt ved romtemperatur til en løsning av intermediat 74 (0,0015 mol) og 0-(tetrahydro-2W-pyran-2-yl)-hydroksylamin (0,003 mol) i THF/DCM (200ml) under N2-strøm. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 48 timer, helt ut i vann og ekstrahert med DCM. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmidlet ble inndampet. Residuet (1,1 g) ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel (10 um) (eluent: DCM/MeOH/NH4OH 95/5/0,5). De rene fraksjoner ble samlet og løsnings-midlet ble inndampet. Residuet (0,24 g) ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel (10 um) (eluent: DCM/MeOH/NH4OH 95/5/0,5). De rene fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 0,17 g (21 %) av intermediat 75. Eksempel A13 .aJ.FremstjJJj.ng.ay.jnter^
En blanding av 6-metoksy-lW-indol-3-etanamin (0,053 mol) og 1,3-isobenzofurandion (0,058 mol) i toluen (130 ml) ble omrørt og refluksert i 48 timer, deretter filtrert. Filtratet ble inndampet, hvilket ga 5,4 g (32 %) av intermediat 76.
bJ.£remstjMj.ng_av jnterme.djat .77
En løsning av intermediat 76 (0,017 mol) i DMF (19 ml) ble tilsatt dråpevis ved romtemperatur til en suspensjon av natriumhydrid (0,034 mol) i DMF (11 ml) under N2-strøm. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time og 30 minutter.
1-jod-propan (0,034 mol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time og 15 minutter. Mettet NaCI ble tilsatt. Blandingen ble ekstrahert med EtOAc. Det organiske sjikt ble vasket med vann, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 4,9 g av intermediat 77. Dette produkt ble anvendt direkte i det neste reaksjonstrinn.
.ci.Frems.tilJj^
En blanding av intermediat 77 (0,068 mol) og hydrazin, monohydrat (0,068 mol) i EtOH (60 ml) ble omrørt og refluksert i 1 time, helt ut i vann og ekstrahert med DCM. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 3,53 g av intermediat 78. Dette produkt ble anvendt direkte i det neste reaksjonstrinn. d.).FremstjJJjn.g.av.jnt
Natriumcyanoborhydrid (0,024 mol) og eddiksyre (0,0167 mol) ble tilsatt ved romtemperatur til en løsning av intermediat 61 (0,0167 mol) og intermediat 78 (0,015 mol) i MeOH (380 ml) under N2-strøm. Blandingen ble omrørt i 30 minutter, helt ut i kaliumkarbonat 10 % og ekstrahert med DCM. Det organiske sjikt ble separert,
tørket (MgS04), filtrert og løsningsmidlet ble inndampet. Residuet (8,84 g) ble ren-
set ved kolonnekromatografi over silikagel (15-40 um) (eluent: DCM/MeOH/NH4OH 96/4/0,2). De rene fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 2,85 g (40 %) av intermediat 79.
eJ.FremstNNn^
En blanding av intermediat 79 (0,0028 mol), jodetan (0,0056 mol) og trietylamin (0,0085 mol) i DMF (60 ml) ble omrørt ved 50 °C i 7 timer, helt ut i isvann og ekstrahert med EtOAc. Det organiske sjikt ble vasket med vann, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmidlet ble inndampet. Residuet (1,8 g) ble renset ved kolonnekromatografi over kromasil (5 um) (eluent: DCM/MeOH 100/0 til 95/5). De rene fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 1,1 g (78 %) av intermediat 80. D. FremstJJJj.ng.av jntermedjat 81,
En blanding av intermediat 80 (0,0022 mol) og natriumhydroksid (0,0088 mol) i
EtOH (100 ml) ble omrørt og refluksert i 6 timer, deretter omrørt ved romtemperatur natten over og inndampet til tørrhet. Residuet ble tatt opp i dietyleter. Presipitatet ble filtrert fra og tørket, hvilket ga 0,965 g (88 %) av intermediat 81, smeltepunkt > 260 °C.
9.).FremstjJJm.g.av jnterme.djat 82
EDC (0,0038 mol) og HOBt (0,0038 mol) ble tilsatt ved romtemperatur til en løs-ning av intermediat 81 (0,0019 mol) i THF (100 ml) og DCM (100 ml) under Is-strøm. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 30 minutter. 0-(tetrahydro-2W-pyran-2-yl)- hydroksylamin (0,0038 mol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 48 timer, helt ut i vann og ekstrahert med DCM. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmidlet ble inndampet. Residuet (1,2 g) ble renset ved kolonnekromatografi over kromasil (5 um) (eluent: DCM/MeOH/NH4OH 99/1/0,05 til 93/7/0,35). De rene fraksjoner ble samlet og løs-ningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 0,114 g av intermediat 82.
Eksempel A14
.aJ.FremstjJJj.ng.ay.jnter^
En blanding av intermediat 62 (0,0034 mol) og natriumhydroksid (0,0134 mol) i EtOH (150 ml) ble omrørt ved 80 °C i 3 timer, deretter avkjølt til romtemperatur og inndampet til tørrhet. Residuet ble tatt opp i dietyleter. Presipitatet ble filtrert fra og tørket, hvilket ga 1,18 g (78 %) av intermediat 83, smeltepunkt > 260 °C.
bJ.FremstjJJj.ng.av jnterme.djat 84
EDC (0,0052 mol) og HOBt (0,0052 mol) ble tilsatt ved romtemperatur til en løs-ning av intermediat 83 (0,0026 mol) i THF (120 ml) og DCM (120 ml) under Is-strøm. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 30 minutter. 0-(tetrahydro-2W-pyran-2-yl)-hydroksylamin (0,0052 mol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 6 dager, helt ut i isvann og ekstrahert med DCM. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmidlet ble inndampet. Residuet (2 g) ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel (15-40 um) (eluent: DCM/MeOH/NH4OH 96/4/0,5). De rene fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble inndampet. Residuet (0,75 g, 55 %) ble renset ved kolonnekromatografi over kromasil (10 um) (eluent: DCM/MeOH/NH4OH 96/4/0,5). De rene fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 0,625 g av intermediat 84. Dette produkt ble anvendt direkte i det neste reaksjonstrinn. Eksempel A15 Fr.emsti.l.l.in.g.av.i.nterm
4-piperidinmetanamin (0,65 mol) og kaliumkarbonat (96 g) ble omrørt i acetonitril (1000 ml) og deretter ble en løsning av 2-(metylsulfonyl)-5-pyrimidinkarboksylsyre, etylester (0,37 mol) i acetonitril (500 ml) ble tilsatt dråpevis ved romtemperatur over 1 time. Reaksjonsblandingen ble omrørt natten over ved romtemperatur og løsningsmidlet ble inndampet. Residuet ble omrørt i vann og blandingen ble ekstrahert med DCM (2 x 500 ml). Det organiske sjikt ble separert, vasket med vann, tørket (MgS04), filtrert fra og løsningsmidlet ble inndampet. Residuet ble
renset ved kolonnekromatografi over silikagel (eluent 1: EtOAc/heksan 1/1; eluent 2: MeOH + liten mengde NH4OH). Produktfraksjonene ble samlet, omrørt med ka-liumkarbonatslurry og blandingen ble ekstrahert med DCM. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert fra og løsningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 31 g (32 %) av intermediat 85.
Eksempel A16
aJ.Fremst^
Natriumhydrid (0,0095 mol) ble tilsatt ved 5 °C til en løsning av 5-klor-lW-indol-3-karboksaldehyd (0,0056 mol) i THF (52 ml) under N2-strøm. Blandingen ble omrørt ved 0 °C i 1 time. 1-jodpropan (0,0067 mol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 dager, helt ut i vann og ekstrahert med EtOAc. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 1,5 g av intermediat 86. Dette produkt ble anvendt direkte i det neste reaksjonstrinn. bJ.FremstjJJm_g_av.jnte
Natriumcyanoborhydrid (0,0068 mol) og eddiksyre (0,0046 mol) ble tilsatt ved romtemperatur til en løsning av intermediat 85 (0,0042 mol) og intermediat 86 (0,0051 mol) i MeOH (120 ml) under N2-strøm. Blandingen ble omrørt og refluksert i 2 dager, deretter avkjølt til romtemperatur, helt ut i kaliumkarbonat 10 % og ekstrahert med DCM. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmidlet ble inndampet. Residuet (2,42 g) ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel (15-40 um) (eluent: DCM/MeOH/NH4OH 95/5/0,2). De rene fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 1,2 g (60 %) av intermediat 87.
c}.FremstjlJing_avjnte^
En blanding av intermediat 87 (0,0025 mol) og natrium hyd roks id (0,01 mol) i EtOH (120 ml) ble omrørt og refluksert i 4 timer, deretter inndampet til tørrhet. Residuet ble tatt opp i dietyleter. Presipitatet ble filtrert fra og tørket, hvilket ga 0,845 g (72 %) av intermediat 88, smeltepunkt > 260 °C.
dJ.FremstjJJj.ng.av.jnt
EDC (0,0036 mol) og HOBt (0,0036 mol) ble tilsatt ved romtemperatur til en løs-ning av intermediat 88 (0,0018 mol) i THF (90 ml) og DCM (90 ml) under Is-strøm. Blandingen ble omrørt i 30 minutter. 0-(tetrahydro-2Ay-pyran-2-yl)-hydroksylamin (0,0036 mol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 3 dager, helt ut i isvann og ekstrahert med DCM. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmidlet ble inndampet. Residuet (1,3 g) ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel (15-40 um) (eluent: DCM/MeOH/NH4OH 92/8/0,5). De rene fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 0,54 g (56 %) av intermediat 89.
Eksempel A17
aJ.FremstNJjn^
Metansulfonylklorid (0,004 mol) ble tilsatt ved 10 °C til en løsning av 1,2-dimetyl-lW-indol-3-etanol (0,0026 mol) og trietylamin (0,008 mol) i DCM (10 ml) under N2-strøm. Blandingen ble omrørt ved 10 °C i 4 timer. Løsningsmidlet ble inndampet til tørrhet, hvilket ga intermediat 90. Dette produkt ble anvendt direkte i det neste reaksjonstrinn. bj.£remstjjjjn_g_av jnterme.djat .91
En blanding av intermediat 85 (0,0054 mol), intermediat 90 (0,0075 mol) og kaliumkarbonat (0,021 mol) i acetonitril (150 ml) ble omrørt og refluksert i 2 dager, deretter avkjølt til romtemperatur, helt ut i isvann og ekstrahert med EtOAc. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmidlet ble inndampet. Residuet (1,88 g) ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel (15-40 um) (eluent: DCM/MeOH/NH4OH 97/3/0,1). De rene fraksjoner ble samlet og løs-ningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 0,15 g (7 %) av intermediat 91.
.cXFremstjlJing_avjnte
En blanding av intermediat 91 (0,0003 mol) i natriumhydroksid (0,0014 mol) og
EtOH (20 ml) ble omrørt og refluksert i én dag, deretter avkjølt til romtemperatur og inndampet til tørrhet. Residuet ble tatt opp i dietyleter. Presipitatet ble filtrert fra og tørket, hvilket ga 0,12 g (82 %) av intermediat 92, smeltepunkt > 260 °C.
dj.£remstjjjjn_g_av jnterme.djat .93
EDC (0,0005 mol) og HOBt (0,0005 mol) ble tilsatt ved romtemperatur til en løs-ning av intermediat 92 (0,0002 mol) i THF (15 ml) og DCM (15 ml). Blandingen ble omrørt i 15 minutter. 0-(tetrahydro-2A<y->pyran-2-yl)-hydroksylamin (0,0005 mol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 4 dager, helt ut i isvann og ekstrahert med DCM. Det organiske sjikt ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsningsmidlet ble inndampet. Residuet (0,14 g) ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel (10 um) (eluent: DCM/MeOH/NH4OH 95/5/0,3). De rene fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 0,035 g (25 %) av intermediat 93.
B. Fremstilling av sluttforbindelsene Eksempel Bl FremstjJJjn_g_ay_fo^
TFA (2 ml) ble satt til en blanding av intermediat 3 (0,0006 mol) i MeOH (40 ml). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 30 timer. Løsningsmidlet ble inndampet. Residuet ble krystallisert fra EtOAc/dietyleter. Presipitatet ble filtrert fra og tørket, hvilket ga 0,31 g (86 %) av forbindelse la, smeltepunkt 130 °C.
Alternativ syntese for forbindelse 1
FremstJJJj.r^
Hydroksylamin (50 % i vann, 7,5 ml) og deretter NaOH 1 N (15 ml) ble tilsatt ved 10 °C til en blanding av intermediat 1 (0,0098 mol) i MeOH (10 ml). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 24 timer. Blandingen ble surgjort til pH 5-6 ved å tilsette en løsning av HCI 1 N. Presipitatet ble filtrert fra vasket med dietyleter og tørket. Residuet (4,5 g) ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel LiChroprep® NH2 (25-40 um) (eluent: DCM/MeOH/H20 90/10/1). De rene fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 3,1 g (80 %). HCI-saltet ble fremstilt på en fraksjon (0,5 g) i EtOH og presipitatet ble filtrert fra vasket med dietyleter og tørket hvilket ga 0,43 g av forbindelse lb, smeltepunkt 220 °C.
Eksempel B2
Fre„mstjJJj_ng_ay_fo^
TFA (0,5 ml) ble satt til en blanding av intermediat 7 (0,0001 mol) i MeOH (10 ml) og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 24 timer. Løsningsmidlet ble inndampet. Residuet ble krystallisert fra acetonitril/dietyleter. Presipitatet ble filtrert fra og tørket, hvilket ga 0,036 g (50 %) av forbindelse 2, smeltepunkt 205 °C.
Eksempel B3
F.C§mstjN.mjg^
TFA (5 ml) ble tilsatt ved romtemperatur til en blanding av intermediat 12 (0,0014 mol) i MeOH (100 ml). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 48 timer. Løs-ningsmidlet ble inndampet til tørrhet. Residuet ble krystallisert fra EtOAc/dietyleter. Presipitatet ble filtrert fra og tørket, hvilket ga 0,545 g (74 %) av forbindelse 3, smeltepunkt 121 °C.
Eksempel B4
FremstJJJmjg^
TFA (0,5 ml) ble satt til en blanding av intermediat 17 (0,0009 mol) i MeOH (80 ml). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 4 dager. Løsningsmidlet ble inndampet. Residuet ble krystallisert fra dietyleter. Presipitatet ble filtrert fra og tør-ket, hvilket ga 0,19 g (32 %) av forbindelse 4, smeltepunkt 103 °C.
Eksempel B5
FremstJN.mj^
En blanding av intermediat 48 (0,0002 mol) i TFA (0,75 ml) og MeOH (15 ml) ble omrørt ved romtemperatur i 24 timer. Løsningsmidlet ble inndampet. Residuet ble krystallisert fra dietyleter. Presipitatet ble filtrert fra og tørket, hvilket ga 0,071 g (59 %) av forbindelse 18.
Eksempel B6
FremstjJJj.ng.ay.fo^^
En blanding av intermediat 53 (0,0003 mol) i TFA (1 ml) og MeOH (20 ml) ble om-rørt ved romtemperatur i 24 timer. Løsningsmidlet ble inndampet til tørrhet. Residuet ble krystallisert fra MeOH/CH3CN/dietyleter. Presipitatet ble filtrert fra og tør-ket, hvilket ga 0,133 g (80 %) av forbindelse 19, smeltepunkt 174 °C.
Eksempel B7
FremstJJJj.ng.ay.forbjM
En blanding av intermediat 57 (0,00005 mol) i TFA (0,25 ml) og MeOH (10 ml) ble omrørt ved romtemperatur i 24 timer. Løsningsmidlet ble inndampet. Residuet (0,04 g) ble krystallisert fra CH3CN/dietyleter. Presipitatet ble filtrert fra og tørket. Residuet (0,04 g) ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel LiChroprep® NH2(25-40 um) (eluent: DCM/MeOH/H20 80/20/2). De rene fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 0,02 g (80 %) av forbindelse 20, smeltepunkt 90 °C.
Eksempel B8
FremstjJJj.ng.ay.JiorbjM
En blanding av intermediat 60 (0,0001 mol) i TFA (0,5 ml) og MeOH (10 ml) ble omrørt ved romtemperatur natten over. Løsningsmidlet ble inndampet. Residuet (0,15 g) ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel LiChroprep® NH2(25-40 um) (eluent: DCM/MeOH/H20 80/20/2). De rene fraksjoner ble samlet og løs-ningsmidlet ble inndampet, hvilket ga 0,064 g (78 %) av forbindelse 21, smeltepunkt 83 °C.
Eksempel B9
Fre„mstjJJj_ng_ay_fo^
En blanding av intermediat 65 (0,002 mol) i TFA (6 ml) og MeOH (120 ml) ble om-rørt ved romtemperatur i 24 timer. Løsningsmidlet ble inndampet til tørrhet. Resi duet ble krystallisert fra CH3CN/MeOH/dietyleter. Presipitatet ble filtrert fra og tør-ket, hvilket ga 0,9 g (87 %) av forbindelse 22, smeltepunkt 183 °C.
Eksempel B10
FremstjJM.^
En blanding av intermediat 72 (0,0001 mol) i TFA (0,5 ml) og MeOH (10 ml) ble omrørt ved romtemperatur i 48 timer. Løsningsmidlet ble inndampet. Residuet ble krystallisert fra dietyleter. Presipitatet ble filtrert fra og tørket, hvilket ga 0,059 g (59 %) av forbindelse 23, smeltepunkt 182 °C.
Eksempel Bil
FremstJJJmjg^
En blanding av intermediat 75 (0,0003 mol) i TFA (1 ml) og MeOH (20 ml) ble om-rørt ved romtemperatur i 24 timer. Løsningsmidlet ble inndampet til tørrhet. Residuet ble krystallisert fra MeOH/CH3CN/dietyleter. Presipitatet ble filtrert fra og tør-ket, hvilket ga 0,147 g (78 %) av forbindelse 24, smeltepunkt 160 °C.
Eksempel B12
FremstJJJmjg^
En blanding av intermediat 82 (0,0009 mol) i TFA (2,5 ml) og MeOH (56 ml) ble omrørt ved romtemperatur i 24 timer. Løsningsmidlet ble inndampet til tørrhet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel (25-40 um) (eluent: DCM/MeOH/H20 90/10/1). De rene fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble inndampet. Residuet ble krystallisert fra DIPE. Presipitatet ble filtrert fra og tørket, hvilket ga 0,286 g (53 %) av forbindelse 25, smeltepunkt 80 °C.
Eksempel B13
F.C§mstjN.mjg^
En blanding av intermediat 84 (0,0012 mol) i TFA (3 ml) og MeOH (60 ml) ble om-rørt ved romtemperatur i 24 timer. Løsningsmidlet ble inndampet til tørrhet. Residuet ble krystallisert fra DCM/MeOH. Presipitatet ble filtrert fra, vasket med dietyleter og tørket, hvilket ga 0,322 g (50 %) av forbindelse 26, smeltepunkt 188 °C.
Eksempel B14
FremstJJJj.r^
En blanding av intermediat 89 (0,001 mol) i TFA (2,5 ml) og MeOH (50 ml) ble om-rørt ved romtemperatur i 24 timer, deretter inndampet til tørrhet. Residuet ble krystallisert fra MeOH/CH3CN/dietyleter. Presipitatet ble filtrert fra, vasket med vann og tørket, hvilket ga 0,33 g (55 %) av forbindelse 27, smeltepunkt 171 °C.
Eksempel B15
FremstJJJj.ng.ay.forbjM
En blanding av intermediat 93 (0,00007 mol) i TFA (0,2 ml) og MeOH (4 ml) ble omrørt ved romtemperatur i 3 dager, deretter inndampet til tørrhet, hvilket ga 0,041 g (100 %) av forbindelse 28, smeltepunkt 80 °C.
Tabell F-2 lister forbindelsene som ble fremstilt i henhold til ett av eksemplene over. De følgende forkortelser ble anvendt i tabellene: .C2HF3O2står for trifluor-acetatsaltet, smp. står for smeltepunkt.
C. Farmakologisk eksempel:
In wfro-assayet for hemming av histondeacetylase (se eksempel Cl) måler hemmingen av HDAC enzymatisk aktivitet oppnådd med forbindelsene med formel (I).
Cellulær aktivitet av forbindelsene med formel (I) ble bestemt på A2780-tumorceller ved å anvende et kolorimetrisk assay for celletoksisitet eller overlevelse (Mosmann Tim, Journal of Immunological Methods 65: 55-63, 1983)(se eksempel C.2).
Løseligheten til en forbindelse måler en forbindelses evne til å forbli i løsning.
I en første metode måles en forbindelses evne til å forbli i vandig løsning ved fortynning (se eksempel C.3.a). DMSO-bruksløsninger fortynnes med et enkelt vandig bufferløsningsmiddel i 3 etterfølgende trinn. For hver fortynning måles turbiditet med et nefelometer.
I en andre metode kan en forbindelses løselighet ved forskjellige pHer måles med bruk av en kjemoluminescensnitrogendetektor (se eksempel C.3.b).
Et legemiddels permeabilitet uttrykker dets evne til å bevege seg fra ett medium til eller gjennom et annet. Spesielt dets evne til å bevege seg gjennom den intestinale membran inn i blodstrømmen og/eller fra blodstrømmen inn i målet. Permeabilitet (se eksempel C.4) kan måles gjennom dannelsen av et filterimmobilisert kunstig membran-fosfolipidbilag. I det filterimmobiliserte kunstige membranassay dannes en "sandwich" med en 96-brønns mikrotitreplate og en 96-brønns filterplate, slik at hver sammensatte brønn deles i to kamre med en donorløsning på bunnen og en akseptorløsning på toppen, separert av en 125 um mikrofilterskive (0,45 um po-rer), belagt med 2 % (vekt/vol) dodekanløsning av dioleoylfosfatidylkolin, under betingelser som multilamellære bilag danner inni filterkanalene når systemet kon-takter en vandig bufferløsning. Permeabiliteten til forbindelser gjennom denne kunstige membran måles i cm/s. Hensikten er å se etter gjennomtrengning av le-gemidlene gjennom en parallell kunstig membran ved 2 forskjellige pHer: 4,0 og 7,4. Forbindelsesdeteksjon gjøres med UV-spektrometri ved optimal bølgelengde mellom 250 og 500 nm.
Metabolisme av legemidler betyr at en lipidløselig xenobiotisk eller endobiotisk forbindelse transformeres enzymatisk til (en) polar, vannløselig og ekstraherbar metabolitter). Hovedorganet for legemiddelmetabolisme er leveren. De metabolske produkter er ofte mindre aktive enn moderlegemidlet eller inaktive. Imidlertid kan noen metabolitter ha forbedret aktivitet eller toksiske effekter. Således kan legemiddelmetabolisme inkludere både "detoksifiserings-" og "toksifiseringsprosesser". Ett av de viktigste enzymsystemer som bestemmer organismens evne til å håndte-re legemidler og kjemikalier er representert ved cytokrom P450 monooksygenase-ne, som er NADPH-avhengige enzymer. Forbindelsers metabolske stabilitet kan bestemmes in vitro med anvendelsen av subcellulære humane vev (se eksempel C.5.a.). Her uttrykkes forbindelsenes metabolske stabilitet som % av legemiddel metabolisert etter 15 minutter inkubasjon av disse forbindelser med mikrosomer. Kvantifisering av forbindelsene ble bestemt ved LC-MS-analyse.
Forbindelsers metaboliske stabilitet kan også bestemmes ved å beregne halve-ringstiden til forbindelser i rottehepatocyttceller (se eksempel C.5.b.).
Det har blitt vist at en vid variasjon av antitumormidler aktiverer p21-proteinet, inklusive DNA-skadende midler og histondeacetylaseinhibitorer. DNA-skadende midler aktiverer p21-genet gjennom tumorundertrykkeren p53, mens histondeacetylaseinhibitorer transkripsjonelt aktiverer p21-genet via transkripsjonsfaktoren Spl. Således aktiverer DNA-skadende midler p21-promoteren gjennom det p53-svarende element mens histondeacetylaseinhibitorer aktiverer p21-promoteren gjennom spl-seter (lokalisert ved -60 bp til +40 bp området relativt til TATA-boksen) som begge fører til økt ekspresjon av p21-proteinet. Når p21-promoteren i en celle består av et p21 1300 bp-promoterfragment som ikke omfatter de p53-svarende elementer er det følgelig ikke-svarende til DNA-skadende midler. Forbindelsers kapasitet til å indusere p21 kan vurderes på flere måter.
En første metode er å behandle tumorceller med forbindelsen av interesse og etter lyse av cellene detektere p21-induksjon med det p21-enzymbundne immunosor-bentassay (WAF1 ELISA fra Oncogene). p21-assayet er et "sandwich" enzymim-munoassay som anvender både mus monoklonale og kanin polyklonale antistoffer. Et kanin polyklonalt antistoff, spesifikt for det humane p21-protein, har blitt immo-bilisert på overflaten av plastbrønner tilveiebrakt i kittet. Ethvert p21 til stede i prøven som skal analyseres vil binde til oppfangingsantistoffet. Det biotinylerte de-tektormonoklonale antistoff gjenkjenner også humant p21-protein, og vil binde til ethvert p21, som har blitt holdt tilbake av oppfangingsantistoffet. Detektorantistof-fet er i sin tur bundet av pepperrotperoksidasekonjugert streptavidin. Pepperrot-peroksidasen katalyserer omdannelsen av det kromogene substrat tetrametyl-benzidin fra en fargeløs løsning til en blå løsning (eller gul etter tilsetningen av stoppreagens), hvis intensitet er proporsjonal med mengden av p21-protein bundet til platen. Det fargede reaksjonsprodukt kvantifiseres ved å anvende et spektrofotometer. Kvantifisering oppnås ved konstruksjonen av en standardkurve ved å anvende kjente konsentrasjoner av p21 (tilveiebrakt lyofilisert). Dette assay kan måle p21-induksjon som følgen av DNA-skade eller som følgen av histondeacetyla-sehemming (se eksempel C.6.a.).
En annen metode tester forbindelsers evne til å indusere p21 som følgen av HDAC-hemming ved det cellulære nivå. Cellene kan stabilt transfekteres med en ekspre-sjonsvektor inneholdende et p21 1300bp-promoterfragment som ikke omfatter de p53-svarende elementer og hvori en økning av en reportergenekspresjon, sammenlignet med kontrollnivåene, identifiserer forbindelsen som å ha p21-induksjonsevne. Reportergenet er et fluorescerende protein og ekspresjonen av reportergenet måles som mengden av emittert fluorescerende lys (se eksempel C.6.b.).
Den siste metode er en in wVo-metode hvori mus anvendes for screening av en forbindelses farmasøytiske aktivitet. De over beskrevne stabilt transformerte tumorceller kan administreres til mus i en mengde tilstrekkelig til å bevirke produksjon av en tumor. Etter at tumorcellene hadde tilstrekkelig tid til å danne en tumor kan en potensielt aktiv forbindelse administreres til dyrene og effek-
ten av forbindelsen på tumorcellene evalueres ved å måle ekspresjonen av reportergenet. Inkubasjon med farmasøytisk aktive forbindelser vil resultere i en økning av reportergenekspresjon sammenlignet med kontrollnivåene (se eksempel C.6.C.)
Spesifikke HDAC-inhibitorer bør ikke hemme andre enzymer som de abundante CYP P450-proteiner. CYP P450 (E.coli uttrykket) proteinene 3A4, 2D6 en 2C9 omdanner sine spesifikke substrater til et fluorescerende molekyl. CYP3A4-proteinet omdanner 7-benzyloksy-trifluormetyl-kumarin (BFC) til 7-hydroksy-trifluormetyl-kumarin. CYP2D6-proteinet omdanner 3-[2-(N,N-dietyl-N-metylamino)etyl]-7-metoksy-4-metylkumarin (AMMC) til 3-[2-(N,N-dietylamino)etyl]-7-hydroksy-4-metylkumarin-hydroklorid og CYP2C9-proteinet omdanner 7-metoksy-4-trifluormetyl-kumarin (MFC) til 7-hydroksy-trifluormetyl-kumarin. Forbindelser som hemmer den enzymatiske reaksjon vil resultere i en minskning av fluorescerende signal (se eksempel C.7).
Eksempel Cl. : In Wtro-assay for hemming av histondeacetylase:
EksempeJ.C.l..^
HeLa nukleære ekstrakter (leverandør: Biomol) ble inkubert ved 60 ug/ml med 75 uM substrat. Som et substrat for å måle HDAC-aktivitet ble et syntetisk peptid, dvs. aminosyrene 14-21 i histon H4 anvendt. Substratet biotinyleres ved den NH2-terminal del med et 6-aminoheksansyre-avstandsstykke, og beskyttes ved den COOH-terminal del av en amidgruppe og spesielt [<3>H]acetylert ved lysin 16. Substratet, biotin-(6-aminoheksan)Gly-Ala-([<3>H]-acetyl-Lys-Arg-His-Arg-Lys-Val-NH2), ble tilsatt i en buffer inneholdende 25 mM Hepes, 1 M sukrose, 0,1 mg/ml BSA og 0,01 % Triton X-100 ved pH 7,4. Etter 30 min ble deacetyleringsreaksjonen terminert ved tilsetningen av HCI og eddiksyre. (sluttkonsentrasjon henholdsvis 0,035 mM og 3,8 mM). Etter stopp av reaksjonen ble det frie<3>H-acetat ekstrahert med etylacetat. Etter blanding og sentrifugering ble radioaktiviteten i en alikvot av den øvre (organiske) fase talt i en p-teller.
For hvert eksperiment ble kontroller (inneholdende HeLa nukleært ekstrakt og DMSO uten forbindelse), en blindprøveinkubasjon (inneholdende DMSO, men ikke HeLa nukleært ekstrakt eller forbindelse) og prøver (inneholdende forbindelse løst i DMSO og HeLa nukleært ekstrakt) kjørt i parallell. I første tilfelle ble forbindelser testet ved en konsentrasjon på IO"<5>M. Når forbindelsene viste aktivitet ved IO"<5>M, ble en konsentrasjonsresponskurve laget hvori forbindelsene ble testet ved konsentrasjoner mellom IO"<5>M og IO"<12>M. I hver test ble blindprøveverdien trukket fra både kontrollen og prøveverdiene. Kontrollprøven representerte 100 % substratdeactylering. For hver prøve ble radioaktiviteten uttrykket som en prosent av gjennomsnittsverdien til kontrollene. Når passende, ble IC50-verdier (konsentrasjon av legemidlet, nødvendig for å redusere mengden av metabolitter til 50 % av kontrollen) beregnet ved å anvende probitanalyse for sorterte data. Heri uttrykkes effektene av testforbindelser som pIC50(den negative log-verdi av IC50-verdien) (se tabell F-3).
EksemgeJ.ClJ}.^
Det HDAC-fluorescerende aktivitetsassay/legemiddel oppdagelseskit fra Biomol (kat. nr: AK-500-0001) ble anvendt. Det HDAC-fluorescerende aktivitetsassay er basert på Fluor de Lys ( Fluorqen Histondeacetylase Ly syl) substratet og fremkal-lerkombinasjon. Fluor de Lys-substratet omfatter en acetylert lysinsidekjede. Dea-cetylering av substratet sensibiliserer substratet slik at, i det andre trinn, frem-bringer behandling med Fluor de Lys-frem ka Heren en fluorfor.
HeLa nukelære ekstrakter (leverandør: Biomol) ble inkubert ved 60 ug/ml med 75 uM substrat. Fluor de Lys-substratet ble tilsatt i en buffer inneholdende 25 mM Tris, 137 mM NaCI, 2,7 mM KCI og 1 mM MgCI2,6H20 ved pH 7,4. Etter 30 min ble 1 volum av fremkalleren ble tilsatt. Fluorforen ble eksitert med 355 nm lys og det emitterte lys (450 nm) ble detektert på en fluormetrisk plateavleser.
For hvert eksperiment ble kontroller (inneholdende HeLa nukleært ekstrakt og buffer), en blindprøveinkubasjon (inneholdende buffer, men ikke HeLa nukleært ekstrakt) og prøver (inneholdende forbindelse løst i DMSO og ytterligere fortynnet i buffer og HeLa nukleært ekstrakt) kjørt i parallell. I første tilfelle ble forbindelser testet ved en konsentrasjon på IO"<5>M. Når forbindelsene viste aktivitet ved IO"<5>M, ble en konsentrasjonsresponskurve laget hvori forbindelsene ble testet ved konsentrasjoner mellom 10"<5>M og IO"<9>M. Alle prøver ble testet 4 ganger. I hver test ble blindprøveverdien trukket fra både kontrollen og prøveverdiene. Kontrollprøven representerte 100 % substratdeactylering. For hver prøve ble fluorescensen ut trykket som en prosent av gjennomsnittsverdien til kontrollene. Når passende ble IC50-verdier (konsentrasjon av legemidlet, nødvendig for å redusere mengden av metabolitter til 50 % av kontrollen) beregnet ved å anvende probit-analyse for sorterte data. Heri uttrykkes effektene av testforbindelser som pIC50(den negative log-verdi av IC50-verdien) (se tabell F-3).
Eksempel C. 2: Bestemmelse av antiproliferativ aktivitet på A2780- celler
Alle testede forbindelser ble løst i DMSO og ytterligere fortynninger ble gjort i næringsmedium. Sluttkonsentrasjoner av DMSO overskred aldri 0,1 % (vol/vol) i cel-leproliferasjonsassayene. Kontroller inneholdt A2780-celler og DMSO uten forbindelse og blindprøver inneholdt DMSO, men ingen celler. MTT ble løst ved 5 mg/ml i PBS. En glysinbuffer sammensatt av 0,1 M glysin og 0,1 M NaCI bufferet til pH 10,5 med NaOH (1 N) ble fremstilt (alle reagenser var fra Merck).
De humane A2780 ovariale karsinomceller (en velvillig gave fra Dr. T.C. Hamilton [Fox Chase Cancer Centre, Pennsylvania, USA]) ble dyrket i RPMI 1640-medium supplert med 2 mM L-glutamin, 50 ug/ml gentamicin og 10 % føtalt kalveserum. Celler ble rutinemessig holdt som monolagkulturer ved 37 °C i en fuktet 5 % C02-atmosfære. Celler ble passert en gang i uken ved å anvende en trypsin/EDTA-løsning ved et splittingsforhold på 1:40. Alle medier og tillegg ble erholdt fra Life Technologies. Celler var fri for mykoplasmakontaminasjon som bestemt ved å anvende Gen-Probe Mycoplasma Tissue Culture kit (leverandør: BioMérieux).
Celler ble sådd i NUNC™ 96-brønns dyrkningsplater (leverandør: Life Technologies) og tillatt å adhere til plasten natten over. Tettheter anvendt for pletering var 1500 celler per brønn i et totalvolum på 200 ul medium. Etter celleadhesjon til platene ble medium skiftet og legemidler og/eller løsningsmidler ble tilsatt til et sluttvolum på 200 ul. Etter fire dager med inkubasjon ble medium erstattet med 200 ul friskt medium og celletetthet og levedyktighet ble vurdert ved å anvende et MTT-basert assay. Til hver brønn ble 25 ul MTT-løsning tilsatt og cellene ble ytterligere inkubert i 2 timer ved 37 °C. Mediumet ble deretter forsiktig aspirert og det blå MTT-formazanprodukt ble solubilisert ved tilsetning av 25 ul glysinbuffer etterfulgt av 100 ul DMSO. Mikrotestplatene ble ristet i 10 min på en mikroplaterister og absorbansen ved 540 nm ble målt ved å anvende et Emax 96-brønns spektrofotometer (leverandør: Sopachem).
Innenfor et eksperiment er resultatene for hver eksperimentelle betingelse gjen-nomsnittet av 3 replikatbrønner. For innledende screeningformål ble forbindelser testet ved en enkelt fast konsentrasjon på IO"<6>M. For aktive forbindelser ble eksperimentene gjentatt for å etablere fulle konsentrasjonsresponskurver. For hvert eksperiment ble kontroller (ikke inneholdende legemiddel) og en blindprøveinkuba- sjon (ikke inneholdende celler eller legemiddel) kjørt i parallell. Blindprøveverdien ble trukket fra alle kontroll- og prøveverdier. For hver prøve ble gjennomsnittsverdien for cellevekst (i absorbansenheter) uttrykket som en prosent av gjennomsnittsverdien for cellevekst av kontrollen. Når passende, ble IC50-verdier (konsentrasjon av legemidlet nødvendig for å redusere cellevekst til 50 % av kontrollen) beregnet ved å anvende probit-analyse for sorterte data (Finney, D.J., Probit Ana-lyses, 2. utg. Kapittel 10, Graded Responses, Cambridge University Press, Cambridge 1962). Heri uttrykkes effektene av testforbindelser som pIC50(den negative log-verdi av IC50-verdien)(se tabell F-3).
Eksempel C. 3: Løselighet/ stabilitet
C...3.. 1.. Ljasejjcjhet j. van d_ jg e..med je r
I det første fortynn i ngstri nn ble 10 ul av en konsentrert bruksløsning av den aktive forbindelse, løst i DMSO (5 mM) satt til 100 ul fosfatcitratbuffer pH 7,4 og blandet. I det andre fortynn i ngstri nn ble en alikvot (20 ul) av det første fortynningstrinn ytterligere dispensert i 100 ul fosfatcitratbuffer pH 7,4 og blandet. Til sist, i det tredje fortynningstrinn ble en prøve (20 ul) av det andre fortynningstrinn ytterligere fortynnet i 100 ul fosfatcitratbuffer pH 7,4 og blandet. Alle fortynninger ble utført i 96-brønns plater. Umiddelbart etter det siste fortynningstrinn ble turbiditeten i de tre etterfølgende fortynningstrinn målt med et nefelometer. Fortynning ble gjort i triplikat for hver forbindelse for å utelukke tilfeldige feil. Basert på turbiditetsmå-lingene utføres en rangering i 3 klasser. Forbindelser med høy løselighet oppnådde et poengtall på 3 og for disse forbindelser er den første fortynning klar. Forbindelser med medium løselighet oppnådde et poengtall på 2. For disse forbindelser er den første fortynning uklar og den andre fortynning er klar. Forbindelser med lav løselighet oppnådde et poengtall på 1 og for disse forbindelser er både den første og den andre fortynning uklar (se tabell F-3).
C...3..b.. Løsejjahet/st
En forbindelses løselighet, ved forskjellige pHer, kan også måles ved anvendelse av en kjemoluminescensnitrogendetektor. (se tabell F-3).
Eksempel C. 4: Parallell kunstig membranpermeabilitetsanalvse
Bruksprøvene (alikvoter på 10 ul av en bruksløsning av 5 mM i 100 % DMSO) ble fortynnet i en dypbrønns eller Pre-mix plate inneholdende 2 ml av et vandig buffer-system pH 4 eller pH 7,4 (PSR4 System Solution Concentrate (pION)).
Før prøver ble satt til referanseplaten ble 150 ul buffer satt til brønner og en blind-prøve UV-måling ble utført. Deretter ble bufferen kastet og platen ble anvendt som referanseplate. Alle målinger ble gjort i UV-resistente plater (leverandør: Costar eller Greiner).
Etter blindprøvemålingen av referanseplaten ble 150 ul av de fortynnede prøver satt til referanseplaten og 200 ul av de fortynnede prøver ble satt til donorplate 1. En akseptorfilterplate 1 (leverandør: Millipore, type: MAIP N45) ble belagt med 4 ul av den kunstige membrandannende løsning (l,2-dioleoyl-sn-glyser-3-fosfokolin i dodekan inneholdende 0,1 % 2,6-di-tert-butyl-4-metylfenol) og plassert på topp av donorplate 1 for å danne en "sandwich". Buffer (200 ul) ble dispensert i akseptor-brønnene på toppen. Sandwichen ble dekket med et lokk og lagret i 18 h ved romtemperatur i mørke.
En blindprøvemåling av akseptorplate 2 ble utført gjennom tilsetningen av 150 ul buffer til brønnene, etterfulgt av en UV-måling. Etter blindprøvemålingen av akseptorplate 2 ble bufferen kastet og 150 ul akseptorløsning ble overført fra akseptorfilterplate 1 til akseptorplate 2. Deretter ble akseptorfilterplate 1 fjernet fra sandwichen. Etter blindprøvemålingen av donorplate 2 (se over) ble 150 ul av do-norløsningen overført fra donorplate 1 til donorplate 2. UV-spekterne av donorplate 2, akseptorplate 2 og referanseplatebrønnene ble skannet (med et SpectraMAX 190). Alle spekterne ble prosessert for å beregne permeabilitet med PSR4p Com-mand Software. Alle forbindelser ble målt in triplo. Karbamazepin, griseofulvin, acykloguanisin, atenolol, furosemid og klortiazid ble anvendt som standarder i hvert eksperiment. Forbindelser ble rangert i 3 kategorier som har en lav permeabilitet (gjennomsnittseffekt < 0,5 x IO"<6>cm/s; poengtall 1), en medium permeabilitet (1 x IO"<6>cm/s > gjennomsnittseffekt >_ 0,5 x IO"<6>cm/s; poengtall 2) eller en høy permeabilitet (> lx IO"<6>cm/s; poengtall 3).
Eksempel C. 5: Metabolsk stabilitet
E kse mpel. C..5,, a.
Subcellulære vevspreparater ble laget i henhold til Gorrod et al. (Xenobiotica 5: 453-462, 1975) ved sentrifugal separasjon etter mekanisk homogenisering av vev. Levervev ble skyllet i iskald 0,1 M Tris-HCI (pH 7,4) buffer for å vaske overskudd blod. Vev ble deretter tørket tørt med trekkpapir, veid og kuttet grovt ved å anvende kirurgisk sakser. Vevsstykkene ble homogenisert i 3 volumer iskald 0,1 M fosfatbuffer (pH 7,4) ved å anvende enten en Potter-S (Braun, Italia) utstyrt med en teflonstøter eller en Sorvall Omni-Mix-homogenisator, i 7 x 10 sek. I begge til-feller ble karet holdt i/på is under homogeniseringsprosessen.
Vevshomogenater ble sentrifugert ved 9000 x g i 20 minutter ved 4 °C ved å anvende en Sorvall-sentrifuge eller Beckman-ultrasentrifuge. Den resulterende supernatant ble lagret ved -80 °C og benevnes "S9".
S9-fraksjonen kan sentrifugeres ytterligere ved 100.000 x g i 60 minutter (4 °C) ved å anvende en Beckman-ultrasentrifuge. Den resulterende supernatant ble forsiktig aspirert, delt i like deler og benevnt "cytosol". Pelleten ble resuspendert i 0,1 M fosfatbuffer (pH 7,4) i et sluttvolum på 1 ml per 0,5 g original vevsvekt og benevnt "mikrosomer".
Alle subcellulære fraksjoner ble delt i like deler, umiddelbart frosset i flytende nitrogen og lagret ved -80 °C inntil bruk.
For prøvene som skulle testes inneholdt inkubasjonsblandingen PBS (0,1 M), forbindelse (5 uM), mikrosomer (1 mg/ml) og et NADPH-genererende system (0,8 mM glukose-6-fosfat, 0,8 mM magnesiumklorid og 0,8 enheter glukose-6-fosfat-dehydrogenase). Kontroll prøver inneholdt det samme materiale, men mikrosomene ble erstattet med varmeinaktiverte (10 min ved 95 grader Celsius) mikrosomer. Gjenfinning av forbindelsene i kontrollprøvene var alltid 100 %.
Blandingene ble preinkubert i 5 min ved 37 grader Celsius. Reaksjonen ble startet ved tidspunkt null (t = 0) ved tilsetning av 0,8 mM NADP og prøvene ble inkubert i 15 min (t = 15). Reaksjonen ble terminert ved tilsetningen av 2 volumer DMSO. Deretter ble prøvene sentrifugert i 10 min ved 900 x g og supernatantene ble lagret ved romtemperatur i ikke mer enn 24 h før analyse. Alle inkubasjoner ble utført in duplo. Analyse av supernatantene ble utført med LC-MS-analyse. Eluering av prøvene ble utført på en Xterra MS C18 (50 x 4,6 mm, 5 um, Waters, US). Et Al-liance 2790 (leverandør: Waters, US) HPLC-system ble anvendt. Eluering var med buffer A (25 mM ammoniumacetat (pH 5,2) i H20/acetonitril (95/5)), løsningsmid-del B er acetonitril og løsningsmiddel C metanol ved en strømningshastighet på 2,4 ml/min. Den anvendte gradient var økning av den organiske fasekonsentrasjon fra 0 % over 50 % B og 50 % C i 5 min opp til 100 % B i 1 min på en lineær måte og organisk fasekonsentrasjon ble holdt stasjonær u ytterligere 1,5 min. Totalt injeksjonsvolum av prøvene var 25 ul.
Et Quattro (leverandør: Micromass, Manchester, UK) trippel kvadrupol massespektrometer utstyrt med en ESI-kilde ble anvendt som detektor. Kild- og desol- vatiseringstemperaturen ble satt ved henholdsvis 120 og 350 °C og nitrogen ble anvendt som forstøver- og tørkegass. Data ble ervervet i positivt sveipmodus (en-keltion reaksjon). Kjeglespenning ble satt ved 10 V og holdetiden var 1 sek. Metabolsk stabilitet ble uttrykket som % metabolisme av forbindelsen etter 15 min inkubasjon i nærvær av aktive mikrosomer (E(akt)) (% metabolisme = 100 % -
, Totalionestrøm(UC)avE(akt)vedt = 15 ^ „„,„_,_._, , ._ .,.,
(( — ) x 100). Forbindelser som hadde en
HCavE(akt)vedt = 0
prosentvis metabolisme mindre enn 20 % ble definert som høyst metabolsk stabile. Forbindelse som hadde en metabolisme mellom 20 og 70 % ble definert som mellomliggende stabile og forbindelser som viste en prosentvis metabolisme høye-re enn 70 ble definert som svakt metabolsk stabile. Tre referanseforbindelser ble alltid inkludert når en metabolisk stabilitetsscreening ble utført. Verapamil ble inkludert som en forbindelse med lav metabolsk stabilitet (% metabolisme = 73 %). Cisaprid ble inkludert som en forbindelse med medium metabolsk stabilitet (% metabolisme 45 %) og propanol ble inkludert som en forbindelse med mellomliggende til høy metabolsk stabilitet (25 % metabolisme). Disse referanseforbindelser ble anvendt for å validere det metabolske stabilitetsassay.
C...5..bj..metabo!sk.sta^
Rottehepatocytter ble isolert fra hann Sprague Dowley-rotter. Forbindelsene ble løst til en 5 mM bruksløsning i 100 % DMSO og inkubert ved en sluttkonsentrasjon på 5 uM i 0, 15, 30, 60 og 120 min med rotterhepatocyttcellekulturer (0,5 million levedyktige celler/ 0,5 ml) ved å anvende 24-brønns plater.
Prøver ble fremstilt for LC-MS ved tilsetning av to volumer DMSO. Prøvene ble grundig ristet og deretter sentrifugert ved 900 g i 10 min (romtemperatur). Alle eksperimenter ble utført i triplikat. Av den resulterende supernatant ble 50 ul analysert med LC-MS.
For LC-MS ble eluering av prøver utført på en Hypersil BDS C18-kolonne (50 x 4,6 mm, 5 um, Thermohypersil, UK). HPLC-systemet omfattet et Surveyor-I ev ringssystem (Surveyor Inc., San Jose, US) utstyrt med en Surveyor-autosampleranordning. Eluering var med buffer A (10 mM ammoniumacetat (pH 6,9) i H20/acetonitril (95:5)) og løsningsmiddel B (acetonitril) ved en strømnings-hastighet på 1,2 ml/min. Den anvendte gradient var 0,5 min løsningsmiddel A som startbetingelse etterfulgt av økning av den organiske fasekonsentrasjon fra 0 % B til 95 % B over 2 min på en lineær måte. Denne fase ble holdt stasjonær i ytterligere 2 min og redusert igjen til 0 % B innen 0,5 min.
Totalt injeksjonsvolum av prøver var 50 ul. Kolonneovnstemperatur ble holdt ved 40 °C. LC-strømmen ble splittet for MS-deteksjon og 0,1 ml ført inn i kilden.
Et trippel kvadrupol massespektrometer TSQ Quantum (Thermofinnigan, LaJolla, USA) massespektrometer utstyrt med en ESI-kilde ble anvendt for deteksjon. Kil-despenning ble satt ved 3800 volt, kapillartemperaturen ved 300 °C. Massespekt-rometeret ble drevet i positivt ionemodus i SIM justert til massen av M+H med en sveipvidde på 1 Da for kvantifiseringsformål. Instrumentkontroll, datafangst og prosessering ble utført ved å anvende Xcalibur software (ThermoFinnigan, San Jo-se, CA, USA). Den metabolske stabilitet til forbindelser i rottehepatocytter ble uttrykket som in vitro halveringstider.
Som referanse ble forbindelse R306465 (WO03/76422) anvendt ( in vitro halve-ringstid: 8 min). Forbindelse 1 og forbindelse 5 ble testet og hadde en in vitro hal-veringstid på henholdsvis 81 min og 60 min.
Eksempel C. 6: p21- induksionskapasitet
EksempeJ. C_.6_.a_:.p_21-e_nzymbu.nd
Den følgende protokoll har blitt anvendt for å bestemme p21-proteinekspresjons-nivået i humane A2780 ovariale karsinom celler. A2780-cellene (20000 celler/180 ul) ble sådd i 96-mikrobrønns plater i RPMI 1640-medium supplert med 2 mM L-glutamin, 50 ug/ml gentamicin og 10 % føtalt kalveserum. 24 timer før lysen av cellene ble forbindelser tilsatt ved sluttkonsentrasjoner på IO"<5>, IO"6, IO"7 og IO"<8>M. Alle testede forbindelser ble løst i DMSO og ytterligere fortynninger ble gjort i næringsmedium. 24 timer etter tilsetningen av forbindelsen ble supernatantene fjernet fra cellene. Celler ble vasket med 200 ul iskald PBS. Brønnene ble aspirert og 30 ul lysebuffer (50 mM Tris.HCI (pH 7,6), 150 mM NaCI, 1 % Nonidet p40 og 10 % glyserol) ble tilsatt. Platene ble inkubert natten over ved -70 °C.
Det passende antall mikrotiterbrønner ble fjernet fra folieposen og plassert i en tom brønnholder. En arbeidsløsning (lx) av vaskebufferen (20x plate vaskekon-sentrat: 100 ml 20 ganger konsentrert løsning av PBS og surfaktant. Inneholder 2 % kloracetamid) ble fremstilt. Den lyofiliserte p21WAF-standard ble rekonstituert med destillert H20 og ytterligere fortynnet med prøvefortynningsmiddel (tilveiebrakt i kittet)
Prøvene ble fremstilt ved å fortynne dem 1:4 i prøvefortynningsmiddel. Prøvene (100 ul) og p21WAFl-standardene (100 ul) ble pipettert i de passende brønner og inkubert ved romtemperatur i 2 timer. Brønnene ble vasket 3 ganger med lx vaskebuffer og deretter ble 100 ul detektorantistoffreagens (en løsning av biotinylert monoklonalt p21WAFl-antistoff) pipettert i hver brønn. Brønnene ble inkubert ved romtemperatur i 1 time og deretter vasket tre ganger med lx vaskebuffer. 400x konjugatet (peroksidasestreptavidinkonjugat: 400 ganger konsentrert løsning) ble fortynnet og 100 ul av lx løsningen ble satt til brønnene. Brønnene ble inkubert ved romtemperatur i 30 min og deretter vasket 3 ganger med lx vaskebuffer og 1 gang med destillert H20. Substratløsning (kromogent substrat)(100 ul) ble satt til brønnene og brønnene ble inkubert i 30 minutter i mørke ved romtemperatur. Stoppløsning ble satt til hver brønn i den samme rekkefølge som den tidligere tilsatt substratløsning. Absorbansen i hver brønn ble målt ved å anvende en spektro-fotometrisk plateleser ved dobbelte bølgelengder på 450/595 nm.
For hvert eksperiment ble kontroller (ikke inneholdende legemiddel) og en blind-prøveinkubasjon (ikke inneholdende celler eller legemidler) kjørt i parallell. Blind-prøveverdien ble trukket fra alle kontroll- og prøveverdier. For hver prøve ble verdien for p21WAFl-induksjon (i absorbanseenheter) uttrykket som prosenten av verdien for p21WAFl til stede i kontrollen. Prosent induksjon høyere enn 130 %
ble definert som signifikant induksjon. Ni forbindelser ble testet og alle viste signifikant induksjon ved IO-<6>M.
E kse mpel. C .6...b ..:..CeIJujæ r .m etp.de
A2780-celler (ATCC) ble dyrket i RPMI 1640-medium supplert med 10 % FCS, 2 mM L-glutamin og gentamycin ved 37 °C i en fuktet inkubator med 5 % C02. Alle celle-kulturløsninger er tilveiebrakt av Gibco-BRL (Gaithersburg, MD). Andre materialer er tilveiebrakt av Nunc. Genomisk DNA ble ekstrahert fra prolifererende A2780-celler og anvendt som templat for nestet PCR-isolasjon av p21-promoteren. Den første amplifikasjon ble utført i 20 sykler ved en sammenføyingstemperatur på 55 °C ved å anvende oligonukleotidparet GAGGGCGCGGTGCTTGG og TGCCGCCGCTCTCTCACC med det genomiske DNA som templat. Det resulterende 4,5 kb-fragment inneholdende
-4551 til +88 fragmentet relativt til TATA-boksen ble amplifisert igjen med oligonukleotidene TCG GGTACCGAGGGCGCGGTGCTTGG og
ATA CTCGAGTGCCGCCGCTCTCTCACC i 20 sykler med sammenføying ved 88 °C resulterende i et 4,5 kb-fragment og deretter med oligonukleotidparet
TCG GGTACCGGTAGATGGGAGCGGATAGACACATC og
ATA CTCGAGTGCCGCCGCTCTCTCACC i 20 sykler med sammenføying ved 88 °C som resulterte i et 1,3 kb-fragment inneholdende -1300 til +88 fragmentet relativt til TATA-boksen. Restriksjonssetene Xhol og Kpnl til stede i oligonukleotidene (under-streket sekvens) ble anvendt for subkloning.
Luciferasereporteren ble fjernet fra "pGL3-basic" og erstattet av ZsGreen-reporteren (fra pZsGreenl-Nl-plasmidet) ved Kpnl- og Xbal-restriksjonssetene. pGL3-basic-ZsGreen-1300 ble konstruert via innsetting av det over nevnte 1,3 kb-fragment av det humane p21 promoterområde inn i pGL3-basic-ZsGreen ved Xhol- og Kpnl-setene. Alle restriksjons enzymer er tilveiebrakt av Boehringer Manheim (Tyskland). A2780/celler ble pletert i en 6-brønns plate ved en tetthet på 2xl0<5>celler, inkubert i 24 timer, og transfektert med 2 ug pGL3-basic-ZsGreen-1300 og 0,2 ug pSV2neo-vektor ved å anvende Lipofectamin 2000 (Invitrogen, Brussel, Belgia) som beskrevet av produsenten. De transfekterte celler ble selektert i 10 dager med G418 (Gibco-BRL, Gaithersburg, MD) og enkeltcellesuspensjoner ble dyrket. Etter tre uker ble en-keltkloner oppnådd.
De A2780-valgte kloner ble ekspandert og sådd med 10000 celler per brønn i 96-brønns plater. 24 timer etter såing ble cellene behandlet i ytterligere 24 timer med forbindelser (som påvirker spl-seter i de proksimale p21-promoterområde). Deretter ble celler fiksert med 4 % PFA i 30' og motfarget med Hoechst-farge. p21-promoteraktiveringen som fører til ZsGreen-produksjon og således fluorescens, ble overvåket ved Ascent Fluoroskan (Thermo Labsystems, Brussel, Belgia).
For hvert eksperiment ble kontroller (ikke inneholdende legemiddel) og en blind-prøveinkubasjon (ikke inneholdende celler eller legemiddel) kjørt i parallell. Blind-prøveverdien ble trukket fra alle kontroll- og prøveverdier. For hver prøve ble verdien for p21-induksjon uttrykket som prosenten av verdien for p21 til stede i kontrollen. Prosent induksjon høyere enn 130 % ble definert som signifikant induksjon.
Syttien forbindelser ble testet og alle viste signifikant induksjon ved IO"<6>M.
EksempeJ.C..6..c.:..tø
Et utvalgt klon ble injisert subkutant (IO<7>celler/200 ul) i siden på nakenmus og en krumpassermålbartumor ble oppnådd etter 12 dager. Fra dag 12 ble dyr dosert, oralt eller intravenøst, daglig i 6 dager med løsningsmiddel og 20-40 mpk forbindelse (4-10 dyr hver). Tumorer ble evaluert for fluorescens ved det internt utviklede Automa-ted Whole Body Imaging System (Fluorescerende stereomikroskop type Olympus<®>SZX12 utstyrt med et GFP-filter og koblet til et CCD-kamera type JAI<®>CV-M90 kon-trollert av en programpakke basert på IMAQ Vision Software fra National Instru-ments<®>). Som referanse ble forbindelse R306465 (WO03/76422) anvendt. Forbindelser ble rangert som inaktive (ingen målbar fluorescens), svakere, identiske eller bedre enn R306465. Forbindelse 1 ble testet og var bedre enn R306465.
Eksempel C. 7: P450- hemmende kapasitet
Alle testede forbindelser ble løst i DMSO (5 mM) og en ytterligere fortynning til 5 IO"<4>M ble gjort i acetonitril. Ytterligere fortynninger ble gjort i assaybuffer (0,1 M
NaK-fosfatbuffer pH 7,4) og den endelige løsningsmiddelkonsentrasjon var aldri høyere enn 2 %.
Assayet for CYP3A4-protein et omfatter per brønn 15 pmol P450/mg protein (i 0,01 M NaK-fosfatbuffer + 1,15 % KCI), et NADPH-genererende system (3,3 mM gluko-se-6-fosfat, 0,4 U/ml glukose-6-fosfatdehydrogenase, 1,3 mM NADP og 3,3 mM MgCI2.6H20 i assaybuffer) og forbindelse i et totalt assayvolum på 100 ul. Etter en 5 min forinkubasjon ved 37 °C ble den enzymatiske reaksjon startet med tilsetningen av 150 uM av det fluorescerende probesubstrat BFC i assaybuffer. Etter en inkubasjon på 30 minutter ved romtemperatur ble reaksjonen terminert etter tilsetning av 2 volumer acetonitril. Fluorescensbestemmelser ble utført ved en eksi-tasjonsbølgelengde på 405 nm og en emisjonsbølgelengde på 535 nm. Ketokonazol (IC50-verdi = 3 X IO"<8>M) ble inkludert som referanseforbindelse i dette eksperiment.
Assayet for CYP2D6-proteinet omfatter per brønn 6 pmol P450/mg protein (i 0,01 M NaK-fosfatbuffer + 1,15 % KCI), et NADPH-genererende system (0,41 mM glu-kose-6-fosfat, 0,4 U/ml glukose-6-fosfatdehydrogenase, 0,0082 mM NADP og 0,41 mM MgCI2.6H20 i assaybuffer) og forbindelse i et totalt assayvolum på 100 ul. Etter en 5 min forinkubasjon ved 37 °C ble den enzymatiske reaksjon startet med tilsetningen av 3 uM av det fluorescerende probesubstrat AMMC i assaybuffer. Etter en inkubasjon på 45 minutter ved romtemperatur ble reaksjonen terminert etter tilsetning av 2 volumer acetonitril. Fluorescensbestemmelser ble utført ved en eksi-tasjonsbølgelengde på 405 nm og en emisjonsbølgelengde på 460 nm. Kinidin (IC50-verdi < 5 X IO"<8>M) ble inkludert som referanseforbindelse i dette eksperiment.
Assayet for CYP2C9-proteinet omfatter per brønn 15 pmol P450/mg protein (i 0,01 M NaK-fosfatbuffer + 1,15 % KCI), et NADPH-genererende system (3,3 mM gluko-se-6-fosfat, 0,4 U/ml glukose-6-fosfatdehydrogenase, 1,3 mM NADP og 3,3 mM MgCI2.6H20 i assaybuffer) og forbindelse i et totalt assayvolum på 100 ul. Etter en 5 min forinkubasjon ved 37 °C ble den enzymatiske reaksjon startet med tilsetningen av 200 uM av det fluorescerende probesubstrat MFC i assaybuffer. Etter en inkubasjon på 30 minutter ved romtemperatur ble reaksjonen terminert etter tilsetning av 2 volumer acetonitril. Fluorescensbestemmelser ble utført ved en eksi-tasjonsbølgelengde på 405 nm og en emisjonsbølgelengde på 535 nm. Sulfafenazol (IC50-verdi = 6,8 X IO"<7>M) ble inkludert som referanseforbindelse i dette eksperiment.
For innledende screeningformål ble forbindelser testet ved en enkelt fast konsentrasjon på 1 X IO"<5>M. For aktive forbindelser ble eksperimentene gjentatt for å etablere fulle konsentrasjonsresponskurver. For hvert eksperiment ble kontroller
(ikke inneholdende legemiddel) og en blindprøveinkubasjon (ikke inneholdende enzym eller legemidler) kjørt i parallell. Alle forbindelser ble analysert i fire identiske eksemplarer. Blindprøveverdien ble trukket fra alle kontroll- og prøveverdier. For hver prøve ble gjennomsnittsverdien for P450-aktivitet i prøven (i relative fluo-rescensenheter) uttrykket som en prosent av gjennomsnittsverdien for P450-aktivitet av kontrollen. Prosentvis hemming ble uttrykket som 100 % minus gjennomsnittsverdien for P450-aktivitet i prøven. Når passende, ble IC50-verdier (konsentrasjon av legemidlet, nødvendig for å redusere P450-aktivitet til 50 % av kontrollen) beregnet.
D. Sammensetninqseksempel: Filmbelaqte tabletter
Fremst|Nj.ng.av t
En blanding av 100 g av en forbindelse med formel (I), 570 g laktose og 200 g sti-velse blandes godt og fuktes deretter med en løsning av 5 g natriumdodekylsulfat og 10 g polyvinylpyrrolidon i ca 200 ml vann. Den fuktige pulverblanding siktes, tørkes og siktes igjen. Deretter tilsettes det 100 g mikrokrystallinsk cellulose og 15 g hydrogenert vegetabilsk olje. Det hele blandes godt og sammentrykkes til tabletter, som gir 10.000 tabletter, hver omfattende 10 mg av en forbindelse med formel (I).
Bejeggjng
Til en løsning av 10 g metylcellulose i 75 ml denaturert etanol tilsettes det en løs-ning av 5 g etylcellulose i 150 ml diklormetan. Deretter tilsettes det 75 ml diklormetan og 2,5 ml 1,2,3-propantriol 10 g polyetylenglykol smeltes og løses i 75 ml diklormetan. Den sistnevnte løsning tilsettes til den tidligere og deretter tilsettes det 2,5 g magnesiumoktadekanoat, 5 g polyvinylpyrrolidon og 30 ml konsentrert fargesuspensjon og det hele homogeniseres. Tablettkjernene belegges med den således oppnådde blanding i et beleggingsapparat.

Claims (12)

1. Forbindelse med formel (I),
/V-oksidformene, de farmasøytisk akseptable addisjonssalter og de stereokjemisk isomere former derav, hvori hver n er et heltall med verdi 0, 1 eller 2 og når n er 0 så er en direktebinding tilsiktet; hver m er et heltall med verdi 1 eller 2; hver X er uavhengig N eller CH; hver Y er uavhengig O, S eller NR<4>; hvori hver R<4>er hydrogen, Ci_6alkyl, Ci_6alkyloksyCi-6alkyl, C3.6cykloalkyl, C3.6cykloalkylmetyl, fenylC^alkyl, -C(=0)-CHR<5>R<6>eller -S(=0)2-N(CH3)2; hvori hver R5 og R<6>er uavhengig hydrogen, amino, Ci.6alkyl eller aminoCi.6alkyl; og R<1>er hydrogen, Ci_6alkyl, hydroksyCi_6alkyl, Ci_6alkylsulfonyl, Ci_6alkylkarbonyl eller mono- eller di(Ci.6alkyl)aminosulfonyl; R2 er hydrogen, hydroksy, amino, halo, Ci_6alkyl, cyano, C2.6alkenyl, polyhaloCi. 6alkyl, nitro, fenyl, Ci-6alkylkarbonyl, hydroksykarbonyl, Ci.6alkylkarbonylamino, Ci.6alkyloksy, eller mono- eller di(Ci_6alkyl)amino; R3 er hydrogen, Ci_6alkyl eller Ci_6alkyloksy; og når R<2>og R<3>er på nærliggende karbonatomer, kan de danne det bivalente radikal -0-CH2-0-.
2. Forbindelse ifølge krav 1 hvori hver n er et heltall med verdi 0 eller 1; hver R<4>er hydrogen, Ci.6alkyl, Ci_6alkyloksyCi_6alkyl, C3.6cykloalkyl eller fenylCi.6alkyl; R<1>er hydrogen, Ci_6alkyl, hydroksyCi_6alkyl, Ci_6alkylkarbonyl eller Ci_6alkylsulfonyl; og R<2>er hydrogen, halo, Ci_6alkyl, cyano, nitro, polyhaloCi_6alkyl eller Ci_6alkyloksy.
3. Forbindelse ifølge krav 1 og 2 hvori hvori hver n er et heltall med verdi 1; hver m er et heltall med verdi 1; hver X er uavhengig N; hver Y er uavhengig NR<4>; hver R<4>er Ci_6alkyl; R<1>er hydrogen; R<2>er hydrogen eller halo; og R<3>er hydrogen.
4. Forbindelse ifølge krav 1, 2 og 3 hvori forbindelsen er forbindelse nr. la, forbindelse nr. 30, forbindelse nr. 39 og forbindelse nr. 50.
5. Farmasøytisk sammensetning omfattende farmasøytisk akseptable bærere og som en aktiv ingrediens en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse ifølge krav 1 til 4.
6. Fremgangsmåte for fremstilling av en farmasøytisk sammensetning ifølge krav 5, karakterisert vedat de farmasøytisk akseptable bærere og en forbindelse ifølge krav 1 til 4 blandes tett.
7. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4 for anvendelse som en medisin.
8. Anvendelse av en forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4 for fremstillingen av et medikament for behandlingen av proliferative sykdommer.
9. Kombinasjon av et anticancermiddel og en HDAC-inhibitor ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4.
10. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse ifølge krav 1,karakterisert veda) å reagere et intermediat med formel (II), hvori Q er tetrahydropyranyloksyaminokarbonyl, heri referert til som et intermediat med formel (II-a), med en passende syre, slik som f.eks., trifluoreddiksyre, som gir en hydroksamsyre med formel (I) b) å reagere et intermediat med formel (II), hvori Q er C^alkyloksykarbonyl, heri referert til som intermediater med formel (II-c), med hydroksylamin, i nærvær av en base og i et passende løsningsmiddel med produksjonen av en hydroksamsyre med formel (I)
11. Forbindelse med formel (II), /V-oksidformene, de farmasøytisk akseptable addisjonssalter og de stereokjemisk isomere former derav, hvori hver n er et heltall med verdi 0, 1 eller 2 og når n er 0 så er en direktebinding tilsiktet; hver m er et heltall med verdi 1 eller 2; hver X er uavhengig N eller CH; hver Y er uavhengig O, S eller NR<4>; hvori hver R<4>er hydrogen, Ci_6alkyl, Ci_6alkyloksyCi_6alkyl, C3.6cykloalkyl, C3.6cykloalkylmetyl, fenylC^alkyl, -C(=0)-CHR<5>R<6>eller -S(=0)2-N(CH3)2; hvori hver R5 og R6 er uavhengig hydrogen, amino, Ci_6alkyl eller aminoCi.6alkyl; og når Y er NR<4>og R<2>er i 7-stillingen på indolylen så kan R2 og R<4>sammen danne det bivalente radikal
R<1>er hydrogen, Ci_6alkyl, hydroksyCi_6alkyl, Ci.6alkylsulfonyl, Ci_6alkylkarbonyl eller mono- eller di(Ci_6alkyl)aminosulfonyl; R<2>er hydrogen, hydroksy, amino, halo, Q^alkyl, cyano, C2.6alkenyl, polyhaloCi. 6alkyl, nitro, fenyl, Ci-6alkylkarbonyl, hydroksykarbonyl, Ci.6alkylkarbonylamino, Ci_6alkyloksy, eller mono- eller di(Ci_6alkyl)amino; R<3>er hydrogen, Ci_6alkyl eller Ci_6alkyloksy; når R<2>og R<3>er på nærliggende karbonatomer, kan de danne det bivalente radikal -0-CH2-O; og Q er Ci_2alkyloksykarbonyl, hydroksykarbonyl eller tetrahydropyranyloksyamino karbonyl.
12. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse ifølge krav 11,karakterisert veda) å reagere en forbindelse med formel (II), hvori Q er hydroksykarbonyl, heri referert til som forbindelser med formel (II-b), med et intermediat med formel (III) i nærvær av passende reagenser slik som /V'-(etylkarbonimidoyl)-/V,/V-dimetyl-l,3-propandiamin, monohydroklorid (EDC) og 1-hydroksy-lW-benzotriazol (HOBT) med dannelsen av en forbindelse med formel (II-a), b) å reagere et intermediat med formel (VI) med det passende karboksaldehyd med formel (V), hvori t er et heltall med verdi 0 eller 1, og når t er 0 så er en direktebinding tilsiktet, i nærvær av et passende reagens, med dannelsen av en forbindelse med formel (II-a), c) å reagere en forbindelse med formel (II), hvori Q er metyl- eller etyloksykarbonyl (Ci_2alkyl), heri referert til som forbindelser med formel (II-c), med en passende sur løsning eller basisk løsning, med dannelsen av en forbindelse med formel (II-b), d) å reagere karboksylsyreetylesteren med formel (IV) med det passende karboksaldehyd med formel (V), i nærvær av et passende reagens, med dannelsen av en forbindelse med formel (II-c), e) å reagere et intermediat med formel (XIV) med det passende intermediat med formel (XV), i nærvær av et passende reagens, i et passende løsningsmiddel, med dannelsen av en forbindelse med formel (II-c), f) å reagere et intermediat med formel (X) med et intermediat med formel (XI) hvori W er en passende utgående gruppe slik som, f.eks., halo, f.eks. fluor, klor, brom eller jod, eller et sulfonyloksyradikal slik som metylsulfonyloksy, med dannelsen av en forbindelse med formel (II-c), eller g) å reagere et intermediat med formel (XII) med et intermediat med formel (XIII), hvori W er en passende utgående gruppe som beskrevet over, med dannelsen av en forbindelse med formel (II-c).
NO20071125A 2004-07-28 2007-02-28 Substituerte indolyl-alkyl-aminoderivater som nye inhibitorer av histondeacetylase NO338503B1 (no)

Applications Claiming Priority (3)

Application Number Priority Date Filing Date Title
EP04077172 2004-07-28
US59218204P 2004-07-29 2004-07-29
PCT/EP2005/053612 WO2006010750A1 (en) 2004-07-28 2005-07-25 Substituted indolyl alkyl amino derivatives as novel inhibitors of histone deacetylase

Publications (2)

Publication Number Publication Date
NO20071125L NO20071125L (no) 2007-02-28
NO338503B1 true NO338503B1 (no) 2016-08-29

Family

ID=34979048

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20071125A NO338503B1 (no) 2004-07-28 2007-02-28 Substituerte indolyl-alkyl-aminoderivater som nye inhibitorer av histondeacetylase

Country Status (23)

Country Link
US (6) US8193205B2 (no)
EP (1) EP1781639B1 (no)
JP (1) JP4948403B2 (no)
KR (1) KR101261305B1 (no)
AP (1) AP2336A (no)
AR (2) AR050272A1 (no)
AU (1) AU2005266312C1 (no)
BR (1) BRPI0512676B8 (no)
CA (1) CA2572833C (no)
CY (1) CY1112914T1 (no)
EA (1) EA010652B1 (no)
EC (1) ECSP20027480A (no)
HK (1) HK1106234A1 (no)
HR (1) HRP20120327T1 (no)
IL (1) IL180960A0 (no)
MX (1) MX2007001120A (no)
MY (1) MY147316A (no)
NO (1) NO338503B1 (no)
NZ (1) NZ552865A (no)
PL (1) PL1781639T3 (no)
SG (1) SG156687A1 (no)
TW (1) TWI372622B (no)
WO (1) WO2006010750A1 (no)

Families Citing this family (47)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
MXPA04007776A (es) 2002-03-13 2004-10-15 Janssen Pharmaceutica Nv Derivados de sulfonilamino como nuevos inhibidores de histona deacetilasa.
ES2306858T3 (es) * 2002-03-13 2008-11-16 Janssen Pharmaceutica Nv Derivados de carbonilamino como nuevos inhibidores de las histonadesacetilasas.
OA12790A (en) 2002-03-13 2006-07-10 Janssen Pharmaceutica Nv New inhibitors of histone deacetylase.
ATE398615T1 (de) 2002-03-13 2008-07-15 Janssen Pharmaceutica Nv Piperazinyl-, piperidinyl- und morpholinylderivate als neue inhibitoren von histon-deacetylase
MY147767A (en) 2004-06-16 2013-01-31 Janssen Pharmaceutica Nv Novel sulfamate and sulfamide derivatives useful for the treatment of epilepsy and related disorders
WO2006010750A1 (en) 2004-07-28 2006-02-02 Janssen Pharmaceutica N.V. Substituted indolyl alkyl amino derivatives as novel inhibitors of histone deacetylase
US8138198B2 (en) 2005-05-18 2012-03-20 Angibaud Patrick Rene Substituted aminopropenyl piperidine or morpholine derivatives as novel inhibitors of histone deacetylase
WO2006127184A1 (en) 2005-05-20 2006-11-30 Janssen Pharmaceutica N.V. Process for preparation of sulfamide derivatives
US8691867B2 (en) 2005-12-19 2014-04-08 Janssen Pharmaceutica Nv Use of benzo-fused heterocycle sulfamide derivatives for the treatment of substance abuse and addiction
US8937096B2 (en) 2005-12-19 2015-01-20 Janssen Pharmaceutica Nv Use of benzo-fused heterocyle sulfamide derivatives for the treatment of mania and bipolar disorder
US8716231B2 (en) 2005-12-19 2014-05-06 Janssen Pharmaceutica Nv Use of benzo-fused heterocycle sulfamide derivatives for the treatment of pain
US8497298B2 (en) 2005-12-19 2013-07-30 Janssen Pharmaceutica Nv Use of benzo-fused heterocycle sulfamide derivatives for lowering lipids and lowering blood glucose levels
AR058389A1 (es) 2005-12-19 2008-01-30 Janssen Pharmaceutica Nv Uso de derivados heterociclicos benzo-fusionados de sulfamida para el tratamiento de la obesidad
WO2007082874A1 (en) 2006-01-19 2007-07-26 Janssen Pharmaceutica N.V. Pyridine and pyrimidine derivatives as inhibitors of histone deacetylase
JP5137849B2 (ja) * 2006-01-19 2013-02-06 ジヤンセン・フアーマシユーチカ・ナームローゼ・フエンノートシヤツプ ヒストンデアセチラーゼのインヒビターとしての置換インドリル−アルキル−アミノ−誘導体
DK1981874T3 (da) 2006-01-19 2009-09-28 Janssen Pharmactuica N V Aminophenylderivater som nye inhibitorer af histondeacetylase
CN101370789B (zh) 2006-01-19 2012-05-30 詹森药业有限公司 作为组蛋白脱乙酰酶抑制剂的吡啶和嘧啶衍生物
AU2007253814A1 (en) 2006-05-19 2007-11-29 Janssen Pharmaceutica N.V. Co-therapy for the treatment of epilepsy
UA97249C2 (ru) * 2006-09-15 2012-01-25 Янссен Фармацевтика Нв Комбинация ингибитора гистоновых дезацетилаз с объединенной активностью относительно гистоновых дезацетилаз класса i и класса ii в с ингибитором протеасом бортезомибом для угнетения роста опухолевых клеток
EA020276B1 (ru) * 2006-09-15 2014-10-30 Янссен Фармацевтика Нв Ингибиторы гистоновых дезацетилаз с сочетанной активностью в отношении гистоновых дезацетилаз класса i и класса ii в комбинации с ингибиторами протеасом
JO2959B1 (en) * 2007-05-14 2016-03-15 جانسين فارماسوتيكا ان. في Mono-hydrochloric salts for histone dacetylase inhibitor
US8309596B2 (en) 2007-06-28 2012-11-13 Novartis Ag Kallikrein 7 modulators
CA2716932C (en) 2008-03-27 2017-07-04 Eddy Jean Edgard Freyne Aza-bicyclohexyl substituted indolyl alkyl amino derivatives as novel inhibitors of histone deacetylase
AU2009271362B2 (en) 2008-06-23 2014-03-13 Janssen Pharmaceutica Nv Crystalline form of (2s)-(-)-N-(6-chloro-2,3-dihydro-benzo[1,4]dioxin-2-ylmethyl)-sulfamide
US8124764B2 (en) 2008-07-14 2012-02-28 Gilead Sciences, Inc. Fused heterocyclyc inhibitor compounds
US8134000B2 (en) 2008-07-14 2012-03-13 Gilead Sciences, Inc. Imidazolyl pyrimidine inhibitor compounds
US8344018B2 (en) 2008-07-14 2013-01-01 Gilead Sciences, Inc. Oxindolyl inhibitor compounds
US8815939B2 (en) 2008-07-22 2014-08-26 Janssen Pharmaceutica Nv Substituted sulfamide derivatives
US8088771B2 (en) 2008-07-28 2012-01-03 Gilead Sciences, Inc. Cycloalkylidene and heterocycloalkylidene inhibitor compounds
JP5586692B2 (ja) 2009-06-08 2014-09-10 ギリアード サイエンシーズ, インコーポレイテッド アルカノイルアミノベンズアミドアニリンhdacインヒビター化合物
NZ596783A (en) 2009-06-08 2014-01-31 Gilead Sciences Inc Cycloalkylcarbamate benzamide aniline hdac inhibitor compounds
US8217079B2 (en) 2010-03-26 2012-07-10 Italfarmaco Spa Method for treating Philadelphia-negative myeloproliferative syndromes
EP2683371B1 (en) 2011-03-09 2020-10-21 Cereno Scientific AB Compounds and methods for improving impaired endogenous fibrinolysis using histone deacetylase inhibitors
WO2013021032A1 (en) 2011-08-11 2013-02-14 Janssen Pharmaceutica Nv Histone deacetylase inhibitors in combination with proteasome inhibitors and dexamethasone
US20150087687A1 (en) 2012-03-23 2015-03-26 Dennis Brown Compositions and methods to improve the therapeutic benefit of indirubin and analogs thereof, including meisoindigo
US8889730B2 (en) 2012-04-10 2014-11-18 Pfizer Inc. Indole and indazole compounds that activate AMPK
JP6064062B2 (ja) 2013-03-15 2017-01-18 ファイザー・インク Ampkを活性化させるインダゾール化合物
KR101586045B1 (ko) 2013-07-30 2016-01-15 충북대학교 산학협력단 신규 페닐티아졸 기반 히드록삼산 및 이를 유효성분으로 포함하는 항암용 조성물
WO2015058106A1 (en) * 2013-10-18 2015-04-23 The General Hospital Corporation Imaging histone deacetylases with a radiotracer using positron emission tomography
KR20230169444A (ko) * 2015-05-28 2023-12-15 비디 키에스트라 비.브이. 식별 및 항생제 감수성 시험용 미생물 샘플을 수득 및 준비하기 위한 자동화된 방법 및 시스템
ITUB20155193A1 (it) 2015-11-03 2017-05-03 Italfarmaco Spa Sospensioni orali di Givinostat fisicamente e chimicamente stabili
WO2018054960A1 (en) 2016-09-21 2018-03-29 INSERM (Institut National de la Santé et de la Recherche Médicale) Methods for predicting and treating resistance to chemotherapy in npm-alk(+) alcl
KR102002581B1 (ko) * 2016-10-04 2019-07-22 주식회사 종근당 혈액암 치료를 위한 hdac 저해제 및 프로테아좀 억제제 또는 면역조절성 약물을 포함하는 약학적 조합물
KR102236356B1 (ko) 2017-11-24 2021-04-05 주식회사 종근당 루푸스의 예방 또는 치료를 위한 조성물
MX2021004125A (es) * 2018-10-12 2021-06-15 Chong Kun Dang Pharmaceutical Corp Composicion farmaceutica que comprende inhibidor de histona desacetilasa y metotrexato.
KR20230155311A (ko) 2022-05-03 2023-11-10 충북대학교 산학협력단 신규한 n-히드록시프로펜아미드 화합물 및 이를 유효성분으로 포함하는 암 예방 또는 치료용 약학적 조성물
KR20230155310A (ko) 2022-05-03 2023-11-10 충북대학교 산학협력단 신규한 n-히드록시프로펜아미드 화합물 및 이를 유효성분으로 포함하는 암 예방 또는 치료용 약학적 조성물

Citations (3)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
WO2003076438A1 (en) * 2002-03-13 2003-09-18 Janssen Pharmaceutica N.V. Piperazinyl-, piperidinyl- and morpholinyl-derivatives as novel inhibitors of histone deacetylase
WO2003076395A1 (en) * 2002-03-13 2003-09-18 Janssen Pharmaceutica N.V. Carbonylamino-derivatives as novel inhibitors of histone deacetylase
WO2003076422A1 (en) * 2002-03-13 2003-09-18 Janssen Pharmaceutica N.V. Sulfonyl-derivatives as novel inhibitors of histone deacetylase

Family Cites Families (94)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
GB901749A (en) 1957-12-06 1962-07-25 Ciba Ltd New 2-substituted pyrimidines
BE637271A (no) * 1963-04-04 1900-01-01
US3459731A (en) * 1966-12-16 1969-08-05 Corn Products Co Cyclodextrin polyethers and their production
US4049811A (en) * 1968-07-23 1977-09-20 Boehringer Mannheim G.M.B.H. Compositions using cycloalkano-quinolone derivatives and their method of use
US3966743A (en) * 1968-07-23 1976-06-29 Boehringer Mannheim G.M.B.H. Ortho fused cycloalkano-4-quinolone-3-carboxylic acid derivatives
GB1345872A (en) 1970-09-03 1974-02-06 Wyeth John & Brother Ltd Amino-and acylamino-pyridine and hydropyridine derivatives
DE2939292A1 (de) * 1979-09-28 1981-04-09 Boehringer Mannheim Gmbh, 6800 Mannheim N-phenoxyalkylpiperidin-derivate, verfahrenn zu deren herstellung sowie diese verbindungen enthaltende arzneimittel
PH17194A (en) * 1980-03-06 1984-06-19 Otsuka Pharma Co Ltd Novel carbostyril derivatives,and pharmaceutical composition containing the same
CA1183847A (en) 1981-10-01 1985-03-12 Georges Van Daele N-(3-hydroxy-4-piperidinyl)benzamide derivatives
US4734418A (en) 1984-12-14 1988-03-29 Mitsui Petrochemical Industries, Ltd. Quinazoline compounds and antihypertensives
HU206337B (en) * 1988-12-29 1992-10-28 Mitsui Petrochemical Ind Process for producing pyrimidine derivatives and pharmaceutical compositions
JP2664238B2 (ja) * 1989-03-01 1997-10-15 日清製粉株式会社 ニコチン酸またはそのエステル誘導体
US5342846A (en) * 1990-12-05 1994-08-30 Synphar Laboratories, Inc. 7-substituted-6-fluoro-1,4-dihydro-4-oxo-quinoline-3-carboxylic acid compounds and 7-(substituted triazolyl pyrrolidin-1-yl) 4-oxoquinoline-3-carboxylic acid derivatives useful as antibacterial agents
DE4228792A1 (de) 1992-08-29 1994-03-03 Hoechst Ag Pyridylaminopiperidine, Verfahren zu ihrer Herstellung, sie enthaltende Mittel und deren Verwendung als Fungizide
US5338738A (en) * 1993-04-19 1994-08-16 Bristol-Myers Squibb Company Cerebral function enhancers: acyclic amide derivatives of pyrimidinylpiperidines
US5459151A (en) 1993-04-30 1995-10-17 American Home Products Corporation N-acyl substituted phenyl piperidines as bronchodilators and antiinflammatory agents
US5338736A (en) * 1993-10-07 1994-08-16 American Cyanamid Company Angiotensin II receptor blocking 2,3,6-substituted quinazolinones
FR2722788B1 (fr) * 1994-07-20 1996-10-04 Pf Medicament Nouvelles piperazides derivees d'aryl piperazine, leurs procedes de preparation, leur utilisation a titre de medicament et les compositions pharmaceutiques les comprenant
US6083903A (en) 1994-10-28 2000-07-04 Leukosite, Inc. Boronic ester and acid compounds, synthesis and uses
ES2104509B1 (es) 1995-06-13 1998-07-01 Ferrer Int Nuevos compuestos derivados de 2-(3,4-disustituido-1-piperazinil)-5-fluoropirimidina.
CZ154398A3 (cs) 1995-11-23 1998-08-12 Janssen Pharmaceutica N.V. Pevné směsi cyklodextrinů připravené vytlačováním taveniny
ZA9610745B (en) 1995-12-22 1997-06-24 Warner Lambert Co 4-Subsituted piperidine analogs and their use as subtype selective nmda receptor antagonists
US5952349A (en) * 1996-07-10 1999-09-14 Schering Corporation Muscarinic antagonists for treating memory loss
US5866702A (en) 1996-08-02 1999-02-02 Cv Therapeutics, Incorporation Purine inhibitors of cyclin dependent kinase 2
EP0827742A1 (en) 1996-09-04 1998-03-11 Vrije Universiteit Brussel Use of histone deacetylase inhibitors for treating fribosis or cirrhosis
AUPO721997A0 (en) 1997-06-06 1997-07-03 Queensland Institute Of Medical Research, The Anticancer compounds
ATE232521T1 (de) 1998-03-27 2003-02-15 Janssen Pharmaceutica Nv Hiv hemmende pyrimidin derivate
GB9823873D0 (en) 1998-10-30 1998-12-30 Pharmacia & Upjohn Spa 2-ureido-thiazole derivatives,process for their preparation,and their use as antitumour agents
BRPI9915552B8 (pt) 1998-11-10 2021-05-25 Janssen Pharmaceutica Nv pirimidinas inibidoras da reprodução do hiv
EP1140792A1 (en) 1998-12-14 2001-10-10 American Home Products Corporation 3,4-diamino-3-cyclobutene-1,2-dione derivatives which inhibit leukocyte adhesion mediated by vla-4
CZ27399A3 (cs) 1999-01-26 2000-08-16 Ústav Experimentální Botaniky Av Čr Substituované dusíkaté heterocyklické deriváty, způsob jejich přípravy, tyto deriváty pro použití jako léčiva, farmaceutická kompozice a kombinovaný farmaceutický přípravek tyto deriváty obsahující a použití těchto derivátů pro výrobu léčiv
AU763030B2 (en) 1999-03-03 2003-07-10 Samjin Pharmaceutical Co., Ltd. Piperazine derivatives and process for the preparation thereof
PT1041068E (pt) * 1999-04-01 2004-07-30 Pfizer Prod Inc Compostos para o tratamento e prevencao de complicacoes diabeticas
WO2000071515A2 (en) 1999-05-24 2000-11-30 Cor Therapeutics, Inc INHIBITORS OF FACTOR Xa
US6518283B1 (en) * 1999-05-28 2003-02-11 Celltech R&D Limited Squaric acid derivatives
GB9918035D0 (en) 1999-07-30 1999-09-29 Novartis Ag Organic compounds
AU783504C (en) 1999-11-23 2006-08-03 Methylgene Inc. Inhibitors of histone deacetylase
US20030187261A1 (en) 2000-01-07 2003-10-02 Libor Havlicek Purine derivatives, process for their preparation and use thereof
US6608052B2 (en) * 2000-02-16 2003-08-19 Boehringer Ingelheim Pharmaceuticals, Inc. Compounds useful as anti-inflammatory agents
CA2404002A1 (en) 2000-03-24 2001-09-27 Methylgene, Inc. Inhibitors of histone deacetylase
WO2002000651A2 (en) 2000-06-27 2002-01-03 Bristol-Myers Squibb Pharma Company Factor xa inhibitors
AU2001280187A1 (en) 2000-08-28 2002-03-13 Toray Industries, Inc. Cyclic amine derivatives
JO2409B1 (en) 2000-11-21 2007-06-17 شركة جانسين فارماسوتيكا ان. في Second-phenyl carboxy amides are useful as lipid-lowering agents
US6784173B2 (en) 2001-06-15 2004-08-31 Hoffmann-La Roche Inc. Aromatic dicarboxylic acid derivatives
DE10130374A1 (de) 2001-06-23 2003-01-02 Boehringer Ingelheim Pharma Substituierte N-Acyl-anilinderivate, deren Herstellung und deren Verwendung als Arzneimittel
JO3429B1 (ar) 2001-08-13 2019-10-20 Janssen Pharmaceutica Nv مشتقات برميدينات مثبطة فيروس الايدز
US6897220B2 (en) 2001-09-14 2005-05-24 Methylgene, Inc. Inhibitors of histone deacetylase
US7129034B2 (en) 2001-10-25 2006-10-31 Cedars-Sinai Medical Center Differentiation of whole bone marrow
GB0127929D0 (en) * 2001-11-21 2002-01-16 Celltech R&D Ltd Chemical compounds
GB0229931D0 (en) 2002-12-21 2003-01-29 Astrazeneca Ab Therapeutic agents
US20040091951A1 (en) 2002-02-07 2004-05-13 Axys Pharmaceuticals, Inc. Assay for measuring acetylation or deacetylation activity of an enzyme
OA12790A (en) * 2002-03-13 2006-07-10 Janssen Pharmaceutica Nv New inhibitors of histone deacetylase.
EP1485378B1 (en) 2002-03-13 2008-06-18 Janssen Pharmaceutica N.V. Piperazinyl-, piperidinyl- and morpholinyl-derivatives as novel inhibitors of histone deacetylase
MXPA04007776A (es) * 2002-03-13 2004-10-15 Janssen Pharmaceutica Nv Derivados de sulfonilamino como nuevos inhibidores de histona deacetilasa.
US6897307B2 (en) * 2002-03-28 2005-05-24 Novartis Ag Process for preparing 2,6-diaminopurine derivatives
JP4606027B2 (ja) 2002-04-03 2011-01-05 トポターゲット ユーケー リミテッド Hdac阻害剤としてのピペラジン結合を有するカルバミン酸化合物
TWI319387B (en) 2002-04-05 2010-01-11 Astrazeneca Ab Benzamide derivatives
GB0209715D0 (en) 2002-04-27 2002-06-05 Astrazeneca Ab Chemical compounds
DE10233412A1 (de) 2002-07-23 2004-02-12 4Sc Ag Neue Verbindungen als Histondeacetylase-Inhibitoren
JP2005539001A (ja) 2002-08-02 2005-12-22 アージェンタ・ディスカバリー・リミテッド ヒストンデアセチラーゼインヒビターとしての置換チエニルヒドロキサム酸
ITMI20030025A1 (it) 2003-01-10 2004-07-11 Italfarmaco Spa Derivati dell'acido idrossammico ad attivita' antinfiammatoria.
TW200418806A (en) 2003-01-13 2004-10-01 Fujisawa Pharmaceutical Co HDAC inhibitor
US7465719B2 (en) 2003-01-17 2008-12-16 Topotarget Uk Limited Carbamic acid compounds comprising an ester or ketone linkage as HDAC inhibitors
TW200424174A (en) 2003-02-06 2004-11-16 Hoffmann La Roche New TP diamide
AU2003900608A0 (en) 2003-02-11 2003-02-27 Fujisawa Pharmaceutical Co., Ltd. Hdac inhibitor
US7244751B2 (en) 2003-02-14 2007-07-17 Shenzhen Chipscreen Biosciences Ltd. Histone deacetylase inhibitors of novel benzamide derivatives with potent differentiation and anti-proliferation activity
WO2004082638A2 (en) 2003-03-17 2004-09-30 Syrrx, Inc. Histone deacetylase inhibitors
TW200424187A (en) 2003-04-04 2004-11-16 Hoffmann La Roche New oxime derivatives and their use as pharmaceutically active agents
SI1611088T1 (sl) 2003-04-07 2009-12-31 Pharmacyclics Inc Hidroksamati kot terapevtska sredstva
EP1652842B1 (en) 2003-07-30 2012-04-11 Kyowa Hakko Kirin Co., Ltd. Indazole derivatives
US7781595B2 (en) 2003-09-22 2010-08-24 S*Bio Pte Ltd. Benzimidazole derivatives: preparation and pharmaceutical applications
SI1673349T1 (sl) 2003-09-22 2010-10-29 S Bio Pte Ltd Derivati benzimidazola: priprava in farmacevtske uporabe
AU2004276337B2 (en) 2003-09-24 2009-11-12 Methylgene Inc. Inhibitors of histone deacetylase
JP2007509930A (ja) 2003-10-27 2007-04-19 エス*バイオ プライベート リミティッド アシル尿素およびスルホニル尿素が結合したヒドロキサマート
EP1682538A4 (en) 2003-10-27 2009-05-27 S Bio Pte Ltd BIARYL-ASSOCIATED HYDROXAMATE: PREPARATION AND PHARMACEUTICAL APPLICATIONS
GB0402496D0 (en) 2004-02-04 2004-03-10 Argenta Discovery Ltd Novel compounds
US20050197336A1 (en) 2004-03-08 2005-09-08 Miikana Therapeutics Corporation Inhibitors of histone deacetylase
JP5319113B2 (ja) 2004-03-26 2013-10-16 メチルジーン インコーポレイテッド ヒストンデアセチラーゼの阻害剤
RS51189B (sr) * 2004-07-28 2010-10-31 Janssen Pharmaceutica N.V. Supstituisani derivati propenil piperazina kao novi inhibitori histonske deacetilaze
WO2006010750A1 (en) 2004-07-28 2006-02-02 Janssen Pharmaceutica N.V. Substituted indolyl alkyl amino derivatives as novel inhibitors of histone deacetylase
SI1776358T1 (sl) 2004-07-28 2009-10-31 Janssen Pharmaceutica Nv Substituirani propenil piperazinski derivati kot novi inhibitorji histon-deacetilaze
US8138198B2 (en) * 2005-05-18 2012-03-20 Angibaud Patrick Rene Substituted aminopropenyl piperidine or morpholine derivatives as novel inhibitors of histone deacetylase
CA2608929C (en) 2005-06-23 2014-01-28 Janssen Pharmaceutica N.V. Imidazolinone and hydantoine derivatives as novel inhibitors of histone deacetylase
CN101341138B (zh) * 2005-06-30 2012-11-14 詹森药业有限公司 作为gsk-3抑制剂的环状苯胺基-吡啶并三嗪类
WO2007016532A2 (en) 2005-08-02 2007-02-08 Novartis Ag Mutations and polymorphisms of hdac4
WO2007048767A1 (en) 2005-10-27 2007-05-03 Janssen Pharmaceutica N.V. Squaric acid derivatives as inhibitors of histone deacetylase
DK1981871T3 (da) 2006-01-19 2012-02-13 Janssen Pharmaceutica Nv Heterocyclylalkylderivater som hidtil ukendte inhibitorer af histondeacetylase
JP5137849B2 (ja) * 2006-01-19 2013-02-06 ジヤンセン・フアーマシユーチカ・ナームローゼ・フエンノートシヤツプ ヒストンデアセチラーゼのインヒビターとしての置換インドリル−アルキル−アミノ−誘導体
CN101370789B (zh) 2006-01-19 2012-05-30 詹森药业有限公司 作为组蛋白脱乙酰酶抑制剂的吡啶和嘧啶衍生物
WO2007082880A1 (en) 2006-01-19 2007-07-26 Janssen Pharmaceutica N.V. Pyridine and pyrimidine derivatives as inhibitors of histone deacetylase
DK1981874T3 (da) * 2006-01-19 2009-09-28 Janssen Pharmactuica N V Aminophenylderivater som nye inhibitorer af histondeacetylase
WO2007082874A1 (en) 2006-01-19 2007-07-26 Janssen Pharmaceutica N.V. Pyridine and pyrimidine derivatives as inhibitors of histone deacetylase
AU2007296259A1 (en) 2006-09-15 2008-03-20 Janssen Pharmaceutica Nv Combinations of class-I specific histone deacetylase inhibitors with proteasome inhibitors
GB0901749D0 (en) 2009-02-03 2009-03-11 Oxford Nanopore Tech Ltd Adaptor method

Patent Citations (3)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
WO2003076438A1 (en) * 2002-03-13 2003-09-18 Janssen Pharmaceutica N.V. Piperazinyl-, piperidinyl- and morpholinyl-derivatives as novel inhibitors of histone deacetylase
WO2003076395A1 (en) * 2002-03-13 2003-09-18 Janssen Pharmaceutica N.V. Carbonylamino-derivatives as novel inhibitors of histone deacetylase
WO2003076422A1 (en) * 2002-03-13 2003-09-18 Janssen Pharmaceutica N.V. Sulfonyl-derivatives as novel inhibitors of histone deacetylase

Also Published As

Publication number Publication date
AU2005266312B2 (en) 2010-11-11
AR092490A2 (es) 2015-04-22
AU2005266312A1 (en) 2006-02-02
CY1112914T1 (el) 2016-04-13
JP2008508235A (ja) 2008-03-21
US20110136841A1 (en) 2011-06-09
AP2007003898A0 (en) 2007-02-28
JP4948403B2 (ja) 2012-06-06
KR20070046118A (ko) 2007-05-02
US8193205B2 (en) 2012-06-05
NO20071125L (no) 2007-02-28
NZ552865A (en) 2009-09-25
AU2005266312C1 (en) 2011-06-16
US8524728B2 (en) 2013-09-03
PL1781639T3 (pl) 2012-07-31
US9150543B2 (en) 2015-10-06
BRPI0512676B1 (pt) 2019-06-25
US20120220615A1 (en) 2012-08-30
CA2572833A1 (en) 2006-02-02
IL180960A0 (en) 2007-07-04
US20130324568A1 (en) 2013-12-05
CA2572833C (en) 2013-04-09
EP1781639A1 (en) 2007-05-09
AR050272A1 (es) 2006-10-11
EA200700138A1 (ru) 2007-06-29
SG156687A1 (en) 2009-11-26
TW200612913A (en) 2006-05-01
BRPI0512676B8 (pt) 2021-05-25
AP2336A (en) 2011-12-08
EA010652B1 (ru) 2008-10-30
KR101261305B1 (ko) 2013-05-08
US20140309248A1 (en) 2014-10-16
US9636341B2 (en) 2017-05-02
ECSP20027480A (es) 2020-06-30
EP1781639B1 (en) 2012-01-25
TWI372622B (en) 2012-09-21
US20090124646A1 (en) 2009-05-14
WO2006010750A1 (en) 2006-02-02
US8592441B2 (en) 2013-11-26
MY147316A (en) 2012-11-30
BRPI0512676A (pt) 2008-04-01
HK1106234A1 (en) 2008-03-07
HRP20120327T1 (hr) 2012-05-31
MX2007001120A (es) 2007-03-15
US20150342950A1 (en) 2015-12-03

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US9636341B2 (en) Substituted indolyl alkyl amino derivatives as novel inhibitors of histone deacetylase
US8119650B2 (en) Aminophenyl derivatives as novel inhibitors of histone deacetylase
US8163765B2 (en) Substituted indolyl-alkyl-amino-derivatives as inhibitors of histone deacetylase
US7834011B2 (en) Heterocyclylalkyl derivatives as novel inhibitors of histone deacetylase
EP1979328B1 (en) Pyridine and pyrimidine derivatives as inhibitors of histone deacetylase
US8101616B2 (en) Pyridine and pyrimidine derivatives as inhibitors of histone deacetylase
US8377935B2 (en) Substituted aminopropenyl piperidine or morpholine derivatives as novel inhibitors of histone deacetylase
US7947830B2 (en) Substituted propenyl piperazine derivatives as novel inhibitors of histone deacetylase