NO337252B1 - 7-fenylalkyl-substituert 2-kinolinoner og 2-kinoksalinoner som poly(adp-ribose)-polymeraseinhibitorer - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører forbindelser av formel (I) som angitt i krav 1 og som er PARP-inhibitorer samt sammensetninger inneholdende de beskrevne forbindelsene som angitt i krav 8. Videre tilveiebringer foreliggende oppfinnelse fremgangsmåter for fremstilling av slike forbindelser som angitt i krav 14, samt anvendelse av de beskrevne forbindelsene for fremstilling av medikamenter for kjemo-sensitivisering og radiosensitiviseringsom angitt i krav 10.

Oppfinnelsens bakgrunn

Det nukleære enzymet poly(ADP-ribose)-polymerase-l (PARP-1) er et medlem av PARP-enzymfamilien som består av PARP-1 og flere nylig identifiserte nye po-ly(ADP-ribosylerende) enzymer. PARP er også referert til som poly(adenosin-5'-difosfo-ribose)-polymerase eller PARS (poly(ADP-ribose)-syntetase).

PARP-1 er et vesentlig nukleært protein på 116 kDa som består av tre domener: det N-terminale DNA-bindingsdomenet inneholdende to sinkfingre, automodifika-sjonsdomenet og det C-terminale katalytiske domenet. Det er til stede i nesten alle eukaryoter. Enzymet syntetiserer poly(ADP-ribose), en forgrenet polymer som kan bestå av over 200 ADP-riboseenheter. Proteinakseptorene av poly(ADP-ribose) er direkte eller indirekte involvert i opprettholdelse av DNA-integritet. De inkluderer histoner, topoisomeraser, DNA- og RNA-polymeraser, DNA-ligaser og Ca<2+->og Mg<2+->avhengige endonukleaser. PARP-protein uttrykkes ved et høyt nivå i mange vev, mest spesielt i immunsystemet, hjertet, hjernen og kjønnslinjeceller. Under normale fysiologiske betingelser er det minimal PARP-aktivitet. DNA-skade forårsaker imidlertid en umiddelbar aktivering av PARP med opp til 500 ganger.

Blant de mange funksjonene tillagt PARP, og spesielt PARP-1, er dens hovedrolle å lette DNA-reparasjon ved ADP-ribosylering og derfor koordinere flere DNA-reparasjonsproteiner. Som et resultat av PARP-aktivering, faller NAD<+->nivåer vesentlig. Omfattende PARP-aktivering fører til alvorlig utarming av NAD<+>i celler som lider av massiv DNA-skade. Den korte halveringstiden til poly(ADP-ribose) resulterer i en rask omsetningshastighet. Straks poly(ADP-ribose) er dannet, degraderes den raskt av den konstitutive aktive poly(ADP-ribose)-glykohydrolase (PARG) sammen med fosfodiesterase og (ADP-ribose)-proteinlyase. PARP og PARG danner en syklus som omdanner en stor mengde NAD<+>til ADP-ribose. På mindre enn én time kan overstimulering av PARP forårsake et fall av NAD<+>og ATP til mindre enn 20 % av det normale nivået. Et slikt scenario er spesielt skadelig under iskemi når oksy-gennød allerede har kompromittert cellulær energiproduksjon drastisk. Påfølgende produksjon av frie radikaler under reperfusjon er antatt å være en hovedårsak til vevsskade. Del av ATP-fallet, som er typisk i mange organer under iskemi og reperfusjon, kan knyttes til NAD<+->utarming på grunn av poly(ADP-ribose)-omsetning. Således er PARP- eller PARG-inhibering forventet å bevare det cellulære energi-nivået og derved forbedre overlevelsen av iskemiske vev etter skade.

Poly(ADP-ribose)-syntese er også involvert i den induserte ekspresjonen av flere gener essensielle for inflammatorisk respons. PARP-inhibitorer undertrykker produksjon av induserbar nitrogenoksidsyntase (iNOS) i makrofager, P-type-selektin og intracellulært adhesjonsmolekyl-1 (ICAM-1) i endotelceller. Slik aktivitet ligger til grunn for de sterke antiinflammasjonseffektene utvist av PARP-inhibitorer. PARP-inhibering er i stand til å redusere nekrose ved å forhindre translokasjon og infiltra-sjon av nøytrofiler til de skadde vevene.

PARP aktiveres ved skadde DNA-fragmenter og katalyserer, så snart den er aktivert, bindingen av opptil 100 ADP-riboseenheter i et mangfold av nuklære protei-ner, inkludert histoner og PARP selv. Under store cellulære belastninger kan den utstrakte aktiveringen av PARP raskt føre til celleskade eller -død gjennom uttøm-ming av energilagre. Etter som fire ATP-molekyler forbrukes for hvert regenererte NAD<+->molekyl, forbrukes NAD<+>ved massiv PARP-aktivering, i anstrengelsene for å syntetisere NAD<+>på nytt, kan ATP også bli forbrukt.

Det har blitt rapportert at PARP-aktivering har en nøkkelrolle i både NMDA- og NO-indusert nevrotoksisitet. Dette har blitt vist i kortikale kulturer og i hippocampale snitt, hvori forebyggingen av toksisitet er direkte korrelert med PARP-hemmings-potens. PARP-inhibitorers mulige rolle i behandling av nevrodegenerative sykdommer og hodetraume har således blitt anerkjent selv om den nøyaktige virkemeka-nismen enda ikke har blitt klarlagt.

Likeledes har det blitt vist at enkeltinjeksjoner av PARP-inhibitorer har redusert infartktstørrelsen forårsaket av iskemi og reperfusjon i hjertet eller skjelettmuskelen i kaniner. I disse studiene forårsaket en enkel injeksjon av 3-amino-benzamid (10 mg/kg), enten ett minutt før okklusjon eller ett minutt før reperfusjon, lignende reduksjoner av infarktstørrelse i hjertet (32-42 %) mens 1,5-dihydroksyisokinolin (1 mg/kg), en annen PARP-inhibitor, reduserte infaktstørrelse med en lignende grad (38-48 %) . Disse resultatene gjør det rimelig å anta at PARP-inhibitorer kan redde tidligere iskemisk hjerte- eller reperfusjonsskade i skjelettmuskelvevet. PARP-aktivering kan også anvendes som et mål på skade etter nevrotoksisk skade som skyldes eksponering for enhver av de følgende indusere som glutamat (via NMDA-reseptorstimulering), reaktive oksygenintermediater, amyloid p-protein, N-metyl-4-fenyl-l,2,3,6-tetrahydropyridin (MPTP) eller dens aktive metabolitt N-metyl-4-fenylpyridin (MPP<+>), som deltar i patologiske tilstander slik som som slag, Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom. Andre studier har fortsatt med å under-søke PARP-aktiveringens rolle i cerebellære granulceller in vitro og i MPTP-nevrotoksisitet. Usedvanlig stor nevraleksponering for glutamat, som tjener som den dominerende sentralnervesystemnevrotransmitteren og virker på N-metyl-D-aspartat (NMDA)reseptorene og andre undertype reseptorer, forekommer oftest som et resultat av slag eller andre nevrodegenerative prosesser. Oksygenfattige nevroner frigjør glutamat i store mengder under iskemisk hjerneskade slik som under et slag eller hjerteinfarkt. Denne overdrevne frigjøringen av glutamat forårsaker videre overstimulering (exito-toksisitet) av N-metyl-D-aspartat (NMDA)-, AM-PA-, Kainat- og MGR-reseptorer, som åpner ionekanaler og tillater ukontroller io-nestrøm (f.eks. Ca<2+>og Na<+>inn i cellene og K<+>ut av cellene) som fører til overstimulering av nevronene. De overstimulerte nevronene utsondrer mer glutamat, hvilket skaper en feedbackløkke eller dominoeffekt som til slutt resulterer i cellska-de eller -død via produksjonen av proteaser, lipaser og frie radikaler. Overdreven aktivering av glutamatreseptorer har blitt implisert i ulike nevrologiske sykdommer og tilstander inkludert epilepsi, slag, Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom, amyotrofisk lateralsklerose (ALS), Huntingtons sydkom, schizofreni, kronisk smerte, iskemi og nervetap etter hypoksi, hypoglykemi, iskemi, traume og nevøs skade. Glutamateksponering og -stimulering har også blitt implisert som en basis for tvangsforstyrrelser, spesielt legemiddelavhengighet. Bevis inkluderer funn i mange dyrearter, samt i cerebrale kortikalkulturer behandlet med glutamat eller NMDA, på at glutamatreseptorantagonister (det vil si, forbindelser som blokkerer glutamat fra binding til eller aktivering av dens reseptor) blokkerer nerveskade etter vaskulært slag. Forsøk på å forhindre exito-toksisitet ved å blokkere NMDA-, AMPA-, Kainat-og MGR-reseptorer har vist seg vanskelig fordi hver reseptor har flere seter til hvilke glutamat kan binde, og således har det å finne en effektiv blanding av antago-nister eller universalantagonist for å forhindre binding av glutamat til hele reseptoren og tillate testing av denne teorien vært vanskelig. Videre er mange av sammensetningene som er effektive i blokkering av reseptorene også giftige for dyr. Som sådan er det for tiden ingen kjent effektiv behandling for glutamatabnormite-ter.

Stimuleringen av NMDA-reseptorer ved glutamat aktiverer f.eks. enzymet nevronal nitrogenoksidsyntase (nNOS), som fører til dannelsen av nitrogenoksid (NO), som også medierer nevrotoksisitet. NMDA-nevrotoksisitet kan forhindres ved behandling med nitrogenoksidsyntase (NOS)-inhibitorer eller gjennom målrettet genetisk øde-leggelse av nNOS in vitro.

En annen anvendelse av PARP-inhibitorer er behandlingen av perifere nerveskader og det resulterende patologiske smertesyndromet kjent som nevropatisk smerte,

slik som det indusert av kronisk konstriksjonsskade (CCI) i den vanlige isjasnerven og hvor transsynaptisk forandring av ryggmargdorsalhorn kjennetegnet ved hyper-kromatose av cytoplasma og nukleoplasma (såkalt "mørke" nevroner) forekommer.

Det finnes også bevis for at PARP-inhibitorer er nyttige for å behandle inflammatoriske tarmforstyrrelser, slik som kolitt. Spesielt ble kolitt indusert i rotter ved in-traluminal administrasjon av hapten-trinitrobenzensulfonsyre i 50 % etanol. Be-handlede rotter motttok 3-aminobenzamid, en spesifikk inhibitor av PARP-aktivitet. Inhibering av PARP-aktivitet reduserte den inflammatoriske responsen og gjenopp-rettet morfologien og den energetiske statusen til den distale kolon.

Ytterligere bevis antyder at PARP-inhibitorer er nyttige for å behandle artritt. Videre synes PARP-inhibitorer å være nyttige for å behandle diabetes. PARP-inhibitorer har vist å være nyttige for å behandle endotoksisk sjokk eller septisk sjokk.

PARP-inhibitorer har også blitt anvendt for å forlenge levetiden og den proliferative kapasiteten til celler inkludert behandling av sykdommer slik som hudaldring, Alzheimers sykdom, artereosklerose, osteoartritt, osteoporose, muskulær dystrofi, degenerative sykdommer i skjelettmuskelen som involverer replikativ begynnende alderdom, aldersrelatert muskulær degenerasjon, immunbegynnende alderdom, AIDS og annen immunbegynnende alderdomssykdom; og for å endre genekspresjon i aldrende celler.

Det er også kjent at PARP-inhibitorer, slik som 3-amino-benzamid, påvirker total DNA-reparasjon i repons på f.eks. hydrogenperoksid eller ioniserende stråling.

PARPs sentrale rolle i reparasjon av DNA-kjedebrudd er godt etablert, spesielt når forårsaket direkte av ioniserende stråling eller indirekte etter enzymatisk reparasjon av DNA-lesjoner indusert ved metyleringsmidler, topoisomerase-I-inhibitorer og andre kjemoterapeutiske midler som cisplatin og bleomycin. Et mangfold av stu dier anvendende "knockout"-mus, transdominante inhiberingsmodeller (overeks-presjon av DNA-bindingsdomenet), antisense og inhibitorer med liten molekylvekt har vist PARPs rolle i reparasjon og celleoverlevelse etter induksjon av DNA-skade. Inhibereingen av PARP-enzymatisk aktivitet bør føre til en forbedret sensitivitet av tumorcellene mot DNA-skadende behandlinger.

PARP-inhibitorer har blitt rapprotert å være effektive i å radiosensibilisere (hypoksisk) tumorceller og effektive i hindring av tumorceller fra å restituere fra po-tensiell letal og subletal skade i DNA etter stråleterapi, antakelig ved deres evne til å hindre DNAkjedebrudd gjensammenføyning og ved å påvirke flere DNA-skadesignaliserende baner.

PARP-inhibitorer har blitt anvendt for å behandle cancer. I tillegg drøfter US patent nr. 5 177 074 og 5 177 075 flere isokinoliner anvendt for å forbedre de letale effektene av ioniserende stråling eller kjemoterapeutiske midler på tumorceller. Weltin et al., "Effect of 6(5 - Phenanthridinone, an Inhibitor of Poly(ADP-ribose) Polymer-ase, on Cultured Tumor Cells", Oncol. Res., 6:9, 399-403 (1994), drøfter inhibe-ringen av PARP-aktivitet, redusert proliferasjon av tumorceller og en markert sy-nergistisk effekt når tumorceller sambehandles med et alkylerende legemiddel.

En ny omfattende gjennomgang av teknikkens stand har blitt publisert av Li og Zhang i IDrugs 2001, 4(7): 804-812.

Det er fremdeles et behov for effektive og potente PARP-inhibitorer, og mer spesielt PARP-l-inhibitorer som gir minimale bivirkninger. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer forbindelser, sammensetninger for og fremgangsmåter for hemming av PARP-aktivitet for å behandle cancer og/eller å forebygge celle-, vevs- og/eller or-ganskade som skyldes celleskade eller -død grunnet f.eks. nekrose eller apoptose. Forbindelsene og sammensetningene ifølge foreliggende oppfinnelse er spesielt nyttige i å forbedre effektiviteten av kjemoterapi og radioterapi hvor en primær effekt ved behandlingen er den å forårsake DNA-skade i målcellene.

Bakqrunnsteknikk

EP 371564, publisert 6. juni 1990, beskiver (lW-azol-l-ylmetyl)-substituerte kino-lin-, kinazolin- eller kinoksalinderivater. De beskrevne forbindelsene undertrykker plasmaeliminasjonen av retinsyrer. Mer spesielt ble forbindelsen 3-etyl-7-[(lW-imidazol-l-ylfenylmetyl]-2(lA<y>)-kinoksalinon (forbindelse nr. 19 i foreliggende søk- nad) og forbindelsen 7-[(4-klorfenyl)-lW-imidazol-l-ylmetyl]-3-metyl-2(lW)-kinoksalinon (forbindelse nr. 20 i foreliggende søknad) beskrevet.

Beskrivelse av oppfinnelsen

Denne oppfinnelsen vedrører forbindelser med formel (I)

/v-oksidformene, addisjonssaltene og de stereokjemisk isomere formene derav, hvori

n er 0, 1 eller 2;

X er N eller CR<7>, hvori R7 er hydrogen eller kan, tatt sammen med R<1>, danne et bivalent radikal med formel -CH=CH-CH=CH-;

R<1>erCi_6alkyl eller tienyl;

R<2>er hydrogen, hydroksy, Ci^alkyl, C3.6alkynyl eller kan, tatt sammen med R<3>, danne =0;

R<3>er et radikal valgt fra

hvori

s er 0, 1, 2 eller 3;

R<8>er -CHO, Ci_6alkyl, hydroksyCi_6alkyl, Ci_6alkylkarbonyl, di(Ci_6alkyl)aminoCi_6alkyl, Ci-ealkyloksyCi-ealkyl, Ci-ealkylkarbonylaminoCi-ealkyl, piperidinylCi-ealkyl, piperidinylCi.6alkylaminokarbonyl, Ci_6alkyloksy, tienylCi_6alkyl, pyrrolylCi_6alkyl, arylCi.6alkylpiperidinyl, arylkarbonylCi.6alkyl, arylkarbonylpiperidinylCi.6alkyl, haloindozolylpiperidinylCi.6alkyl eller arylCi.6alkyl(Ci.6alkyl)aminoCi.6alkyl;

R<9>er hydrogen eller Ci^alkyl;

eller R<3>er en gruppe med formel

hvori

t er 0, 1, 2 eller 3;

Z er et heterocyklisk ringsystem valgt fra

hvori hver R<12>uahengig er hydrogen, eller Ci_6alkoksyCi_6alkylamino, og

hver R<13>er uavhengig hydrogen, piperidinyl eller aryl;

R<4>,R<5>ogR<6>er hver uavhengig valgt fra hydrogen, halogen eller Q.ealkyl;

aryl er fenyl eller fenyl substituert med halogen, Ci_6alkyl eller Ci_6alkyloksy;

med forbehold at når

n er 0, X er N, R1 er Ci_6alkyl, R2 er hydrogen, R3 er en gruppe med formel (b-1), t er 0, Z er det hereocykliske ringsystemet (c-2) hvori det heterocykliske ringsystemet Z er bundet til resten av molekylet med et nitrogenatom, og R<12>er hydrogen; da er minst en av substituentene R<4>, R<5>eller R6 annet enn hydrogen, halogen eller Ci_6alkyl og med det forbehold at 7-benzoyl-3-metyl-2(lH)-quinoksalinon er eks-kludert.

Når det hereocykliske ringsystemet Z inneholder en -CH2-, -CH=, eller -NH-enhet kan substituentene R<12>og R<13>eller resten av molekylet være bundet til karbon-eller nitrogenatomet i hvilket tilfelle ett eller begge hydrogenatomene er erstattet.

Forbindelsene med formel (I) kan også eksistere i sine tautomere former. Slike former er, selv om de ikke er eksplesitt indikert i formelen over, inkludert innnenfor omfanget av foreliggende oppfinnelse.

Flere betegnelser anvendt i definisjonene over og heretter er forklart under. Disse betegnelsene anvendes noen ganger som de er eller i sammensatte betegnelser.

Anvendt i de foregående definisjonene og heretter er halo generisk for fluor, klor, brom og jod; Ci-6alkyl definerer rettkjedede og forgrenede mettede hydrokarbonradikaler med fra 1 til 6 karbonatomer, slik som f.eks. metyl, etyl, propyl, butyl, pentyl, heksyl, 1-metyletyl, 2-metylpropyl, 2-metyl-butyl, 2-metylpentyl og lignende; Ci-6alkandiyl definerer bivalente rettkjedede og forgrenede mettede hydrokarbonradikaler med fra 1 til 6 karbonatomer slik som f.eks. metylen, 1,2-etandiyl, 1,3-propandiyl 1,4-butandiyl, 1,5-pentandiyl, 1,6-heksandiyl og de forgrenede iso-merer derav slik som, 2-metylpentandiyl, 3-metylpentandiyl, 2,2-dimetylbutandiyl, 2,3-dimetylbutandiyl og lignende; trihaloCi_6alkyl definerer Ci_6alkyl inneholdende tre identiske eller forskjellige halo-substituenter f.eks. trifluormetyl; C2.6alkenyl definerer rettkjedede eller forgrenede hydrokarbonradikaler inneholdende en dob-beltbinding og med fra 2 til 6 karbonatomer slik som f.eks. etenyl, 2-propenyl, 3-butenyl, 2-pentenyl, 3-pentenyl, 3-metyl-2-butenyl og lignende; C3.6alkynyl definerer rettkjedede og forgrenede hydrokarbonradikaler inneholdende en trippelbin-ding og med fra 3 til 6 karbonatomer, slik som f.eks. 2-propynyl, 3-butynyl, 2-butynyl, 2-pentynyl, 3-pentynyl, 3-heksynyl og lignende; C3.i0cykloalkyl inkluderer cykliske hydrokarbongrupper med fra 3 til 10 karboner, slik som cyklopropyl, cyklo-butyl, cyklopentyl, cyklopentenyl, cykloheksyl, cykloheksenyl, cykloheptyl, cyklo-oktyl og lignende.

Betegnelsen "addisjonssalt" omfatter saltene som forbindelsene med formel (I) er i stand til å danne med organiske eller uorganiske baser slik som aminer, alkali-metallbaser og jordalkalimetallbaser eller kvarterneær ammoniumbaser eller med organiske eller uorganiske syrer, slik som mineralsyrer, sulfonsyrer, karboksylsyrer eller fosforinneholdende syrer.

Betegnelsen "addisjonssalt" omfatter ytterligere farmasøytisk akseptabele salter, metallkomplekser og solvater og saltene derav, som forbindelsene med formel (I) er i stand til å danne.

Betegnelsen "farmasøytisk akseptabele salter" betyr farmasøytisk akseptable syre-eller baseaddisjonssalter. De farmasøytisk akseptable syre- eller baseaddisjonssaltene som nevnt over er ment å omfatte de terapeutisk aktive ikke-toksiske syre- og ikke-toksiske baseaddisjonssaltformene, som forbindelsene med formel (I) er i stand til å danne. Forbindelsene med formel (I) som har basiske egenskaper, kan omdannes til sine farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter ved å behandle baseformen med en passende syre. Passende syrer omfatter f.eks. uorganiske syrer slik som hydrohalosyrer f.eks. salt- eller hydrobromsyre; svovel-; salpeter-; fosfor- og lignende syrer; eller organiske syrer slik som f.eks. eddik-, propan-, hy-droksyeddik-, melke-, pyrodrue-, oksal-, malon-, rav- (det vil si butandisyre), malein-, fumar-, eple-, vin-, sitron-, metansulfon-, etansulfon-, benzensulfon-, p-toluensulfon-, cyklam-, salisyl-, p-aminosalisyl-, pamoinsyre og lignende syrer.

Forbindelsene med formel (I) som har sure egenskaper, kan omdannes til sine far-masøytisk akseptable baseaddisjonssalter ved å behandle syreformen med en passende organisk eller uorganisk base. Passende basesaltformer omfatter f.eks. am-moniumsaltene, alkali- og jordalkalimetallsaltene, f.eks. litium-, natrium-, kalium-, magnesium-, kalsiumsaltene og lignende, salter med organiske baser, f.eks. ben-zatin-, /v-metyl-D-glukamin-, hydrabaminsaltene og salter med aminosyrer slik som f.eks. arginin, lysin og lignende.

Betegnelsene syre- eller baseaddisjonssalt omfatter også hydratene og løsemiddel-addisjonsformene som forbindelsene med formel (I) er i stand til å danne. Eksempler på slike former er f.eks. hydrater, alkoholater og lignende.

Betegnelsen "metallkomplekser" betyr et kompleks dannet mellom en forbindelse med formel (I) og ett eller flere organiske eller uorganiske metallsalt eller -salter. Eksempler på de organiske eller uorganiske saltene omfatter halogenidene, nitrate-ne, sulfatene, fosfatene, acetatene, trifluoracetatene, trikloracetatene, propionate-ne, tartratene, sulfonatene, f.eks. metylsulfonater, 4-metylfenylsulfonater, salisyla-ter, benzoater og lignende av metallene i den andre hovedgruppe i det periodiske system, f.eks. magnesium- eller kalsiumsaltene, i den tredje eller fjerde hovedgruppe, f.eks. aluminium, tinn, bly, samt den første til den åttende overgangsgrup-pe i det periodiske system slik som f.eks. krom, mangan, jern, kobolt, nikkel, kob-ber, sink og lignende.

Betegnelsen stereokjemisk isomere former av forbindelser med formel (I), som anvendt i det foregående, definerer alle mulige forbindelser laget av de samme atomene bundet ved den samme sekvensen av bindinger, men med forskjellige tredimensjonale strukturer som ikke er omvekslbare, som forbindelsene med formel (I) kan inneha. Dersom ikke annet er nevnt eller indikert, omfatter den kjemiske angivelse av en forbindelse blandingen av alle mulige stereokjemisk isomere former som forbindelsen kan inneha. Blandingen kan inneholde alle diastereomerer og/eller enantiomerer med den grunnleggende molekylstruktur av forbindelsen. Alle stereokjemisk isomere former av forbindelsene med formel (I) både i ren form eller i blanding med hverandre er tenkt å være omfattet innenfor omfanget av foreliggende oppfinnelse.

/v-oksidformene av forbindelsene med formel (I) er ment å omfatte de forbindelsene med formel (I), hvori ett eller flere nitrogenatomer er oksidert til det såkalte N-oksidet, spesielt de /V-oksidene, hvori ett eller flere piperidin-, piperazin- eller pyri-dazinylnitrogenene er /v-oksidert.

Når brukt heretter er betegnelsen "forbindelser med formel (I)" ment å også inklu-dere N-oksidformene, de farmasøytisk akseptable syre- eller baseaddisjonssaltene og alle stereoisomere former.

Forbindelsene beskrevet i EP 371564 undertrykker plasmaelimineringen av retinsyrer. Forbindelsen 3-etyl-7-[(lAy-imidazol-l-ylfenylmetyl]-2(lAy)-kinoksalinon (for bindelse nr. 19 i foreliggende søknad) og forbindelsen 7-[(4-klorfenyl)-lW-imidazol-l-ylmetyl]-3-metyl-2(lW)-kinoksalinon (forbindelse nr. 20 i foreliggende søknad) er beskrevet i EP 371564. Det har uventet blitt funnet at forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse viser PARP-inhibitorisk aktivitet.

En første gruppe interessante forbindelser består av de forbindelsene med formel (I), hvori én eller flere av de følgende begrensninger gjelder: a) n er 0 eller 1; b) X er N eller CR<7>, hvori R<7>er hydrogen; c) R^rCi-ealkyl; d) R<2>er hydrogen; e) R<3>er et radikal valgt fra (a-1) eller (a-2) eller er en gruppe med formel (b-1); f) s er 0, 1 eller 2; g) R8erCi_6alkyl eller arylCi_6alkyl(Ci_6alkyl)aminoCi_6alkyl; h) t er 0, 1 eller 2;

i) Z er et heterocyklisk ringsystem valgt fra (c-1), (c-2), (c-3), (c-4), (c-5) eller (c-11);

j) hver R<12>er uavhengig hydrogen eller Ci.6alkyloksyCi.6alkylamino;

k) hver R<13>er uavhengig hydrogen; og

I)R<4>, R<5>og R<6>er hver uavhengig valgt fra hydrogen, halo eller Ci^alkyl.

En andre gruppe interessante forbindelser består av de forbindelsene med formel (I), hvori én eller flere av de følgende betingelser gjelder: a) n er 0 eller 1; b) X er N; c) R1 erCi_6alkyl;d) R<2>er hydrogen; e) R<3>er et radikal med formel (a-1) eller en gruppe med formel (b-1); f) s er 0; g) R<8>er arylCi-6alkyl(Ci.6alkyl)aminoCi.6alkyl; h) t er 0;

i) Z er et heterocyklisk ringsystem valgt fra (c-1) eller (c-2);

j) hver R<12>er uavhengig hydrogen eller Ci_6alkyloksyCi-6alkylamino;

k) hver R<13>er uavhengig hydrogen og

k)R<4>,R<5>og R6 er hver uavhengig valgt fra hydrogen eller halogen.

En tredje gruppe interessante forbindelser består av de forbindelsene med formel (I), den første gruppen interessante forbindelser eller den andre gruppen interessante forbindelser, hvori Z er et heterocyklisk ringsystem annet enn det hereocykliske ringsystemet med formel (c-2) eller (c-4).

En gruppe foretrukne forbindelser består av de forbindelsene med formel (I), hvori n er 0 eller 1; X er N eller CR<7>, hvoriR<7>er hydrogen;R<1>erCi_6alkyl; R2 er hydrogen; R<3>er et radikal valgt fra (a-1) eller (a-2) eller er gruppe med formel (b-1); s er 0, 1 eller 2; R<8>er Ci_6alkyl eller arylCi.6alkyl(Ci.6alkyl)aminoCi.6alkyl; t er 0, 1 eller 2; Z er et heterocyklisk ringsystem valgt fra (c-1), (c-2), (c-3), (c-4), (c-5) eller (c-11); hver R<12>er uavhengig hydrogen eller Ci_6alkyloksyCi_6alkylamino; hverR13er uavhengig hydrogen ogR<4>, R5 og R6 er hver uavhengig valgt fra hydrogen, halo eller Ci_6alkyl.

En ytterligere gruppe foretrukne forbindelse består av de forbindelsene med formel (I), hvori n er 0 eller 1; X er N; R1 erCi^alkyl; R2 er hydrogen; R3 er et radikal med formel (a-1) eller er en gruppe med formel (b-1); s er 0; R<8>er arylCi.6alkyl(Ci-6alkyl)aminoCi-6alkyl; t er 0; Z er et heterocyklisk ringsystem valgt fra (c-1) eller (c-2); hver R<12>er uavhengig hydrogen eller Ci.6alkyloksyCi.6alkylamino; hver R<13>er uavhengig hydrogen og R<4>, R<5>og R6 er hver uavhengig valgt fra hydrogen eller halogen.

En enda ytterligere gruppe foretrukne forbindelser består av de forbindelsene med formel (I), gruppen av foretrukne forbindelser eller den ytterligere gruppen foretrukne forbindelser, hvori Z er et heterocyklisk ringsystem annet enn det hetereo-cykliske ringsystemet med formel (c-2) eller (c-4).

De mest foretrukne forbindelsene er forbindelse nr. 5, forbindelse nr. 9, forbindelse nr. 2 og forbindelse nr. 1.

Forbindelsene med formel (I) kan fremstilles i henhold til de generelle fremgangsmåtene beskrevet i EP 371564.

Flere slike fremstillingsfremgangsmåter vil bli beskrevet mer detaljert under. Andre fremgangsmåter for å oppnå sluttforbindelser med formel (I) er beskrevet i eksemplene.

Forbindelser med formel (I), hvori R<2>er hydrogen og R3 er -NR<9>-CHO, hvori R<9>er hydrogen eller metyl, heri referert til som forbindelser med formel (I-b), kan fremstilles med utgangspunkt i forbindelser med formel (I), hvori R2 tatt sammen med R<3>danner =0, heri referert til som forbindelser med formel (I-a), i nærværet av formamid eller metylformamid, heri indikert som intermediater med formel (II), og maursyre.

Forbindelser med formel (I), hvori R<3>er hydroksy, heri referert til som forbindelser med formel (I-c), kan fremstilles ved å omdanne ketonenheten i forbindelsene med formel (I-a) til en hydroksygruppe, med et passende reduksjonsmiddel, f.eks. natriumborhydrid i et passende løsemiddel, f.eks. metanol og tetrahydrofuran. Forbindelser med formel (I-a) kan fremstilles ved å omdanne forbindelser med formel (I-c), hvori R2 er hydrogen, heri referert til som forbindelser med formel (I-c-1), i nærværet av en passende oksidant slik som kromtrioksid og en syre slik som svovelsyre, i et passende løsemiddel slik som 2-propanon.

Forbindelser med formel (I) hvori R<2>er hydrogen og R<3>er et radikal med formel (c-1), heri referert til som en forbindelse med formel (I-f), kan fremstilles ved å reagere forbindelser med formel (I), hvori R<2>er hydrogen og R3 er et radikal med formel (c-8), heri referert til som forbindelser med formel (I-d), med et amin med formel (III), hvori Ra er et passende radikal, i nærværet av et passende løsemiddel slik som metanol og et passende reagens slik som natriumcyanoborhydrid.

Intermediater med formel (IV), hvori W er en passende utgående gruppe slik som f.eks. klor, brom, metansulfonyloksy eller benzensulfonyloksy kan fremstilles fra forbindelser med formel (I-c-1) ved å behandle forbindelsene med et passende reagens f.eks. metansulfonyloksyklorid eller benzensulfonyloksyklorid eller et halo-generingsreagens slik som f.eks. POCI3eller SOCI2.

Forbindelser med formel (I), definert som forbindelser med formel (I), hvori R<b>er som definert iR<8>og R<c>er som definert i R<9>, eller R<b>og R<c>tatt sammen med nitro-genet til hvilket de er bundet, danner et passende heterocyklisk ringsystem som definert i Z, heri referert til som forbindelser med formel (I-h), kan fremstilles ved å reagere et intermediat med formel (IV) med et intermediat med formel (V). Reaksjonen kan utføres i et reaksjonsinert løsemiddel slik som dimetylformamid eller acetonitril og eventuelt i nærværet av en passende base slik som f.eks. natriumkarbonat, kaliumkarbonat eller trietylamin.

Forbindelsene med formel (I) kan også omdannes til hverandre via kjente reaksjo-ner eller funksjonelle gruppetransformasjoner i faget. Flere slike transformasjoner er allerede beskrevet over. Andre eksempler er hydrolyse av karboksylestere til den tilsvarende karboksylsyren eller alkoholen; hydrolyse av amider til de tilsvarende karboksylsyrene eller aminene; hydrolyse av nitrilertil de tilsvarende amidene; aminogrupper på imidazol eller fenyl kan erstattes av et hydrogen ved kjente diazo-teringsreaksjoner i faget og påfølgende erstatning av diazogruppen med hydrogen; alkoholer kan omdannes til estere og etere; primære aminer kan omdannes til se-kundære eller tertiære aminer; dobbeltbindinger kan hydrogeneres til den tilsvarende enkeltbindingen; et jodradikal på en fenylgruppe kan omdannes til en ester-gruppe ved karbonmonoksidinnføring i nærværet av en passende palladiumkataly-sator.

Følgelig kan forbindelser med formel (I), (I-a), (I-b), (I-c), (I-c-1), (I-d), (I-e), (I-f) r (I-h)f(I-i), (I-j) og (I-k) eventuelt være gjenstand for en eller flere av de føl-gende omdannelser i enhver ønsket rekkefølge:

(i) omdannelse av en forbindelse med formel (I) til en annen forbindelse med formel (I); (ii) omdannelse av en forbindelse med formel (I) til det tilsvarende akseptable salt eller N-oksid derav; (iii) omdannelse av et farmasøytisk akseptabelt salt eller N-oksid av en forbindelse med formel (I) til moderforbindelsen med formel (I); (iv) fremstilling av en stereokjemisk isomer form av en forbindelse med formel (I) eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller N-oksid derav.

Intermediater med formel (VII), hvori Rd og Re er passende radikaler eller tatt sammen med karbonet til hvilket de er bundet, danner et passende heterocyklisk ringsystem som definert i Z, kan fremstilles ved å hydrolysere intermediater med formel (VI), hvori R3 er en gruppe med formel (b-1) eller et radikal med formel (a-1), hvori s er annet enn 0, heri referert til som R<9>, i henhold til kjente fremgangsmåter i faget, slik som omrøring av intermediatet (VI) i en vandig syreløsning i nærværet av et reaksjonsinert løsemiddel, f.eks. tetrahydrofuran. En passende syre er f.eks. saltsyre.

Forbindelser med formel (I), hvori R<2>er hydrogen og R<9>er som definert over, heri referert til som forbindelser med formel (I-k), kan fremstilles med utgangspunkt i intermediater med formel (VII), ved en selektiv hydrogenering av intermediatet med et passende reduksjonsmiddel slik som f.eks. med en edel katalysator, slik som platina-på-tjærekull, palladium-på-tjærekull og lignende og en passende reduktant slik som hydrogen i et passende løsemiddel slik som metanol. Forbindelser med formel (I) kan fremstilles ved å hydrolysere intermediater med formel (VIII), i henhold til kjente fremgangsmåter i faget, ved å underkaste intermediatene med formel (VIII) passende reagenser, slik som tinnklorid, eddiksyre og saltsyre, i nærværet av et reaksjonsinert løsemiddel, f.eks. tetrahydrofuran.

Forbindelser med formel (I) kan fremstilles med utgangspunkt i N-oksider med formel (IX) ved å omdanne intermediatene med formel (IX) i nærværet av et passende reagens slik som natriumkarbonat eller eddikanhydrid og når passende i et løsemiddel slik som diklormetan.

Forbindelsene med formel (I) hvori X er CH heri referert til som forbindelser med formel (I-j), kan også oppnås ved å cyklisere et intermediat med formel (X). Cykli-seringsreaksjonen av intermediater med formel (X) kan utføres i henhold til kjente cykliseringsfremgangsmåter i faget. Fortrinnsvis utføres reaksjonen i nærværet av en passende Lewis-syre, f.eks. aluminiumklorid enten ren eller i et passende løse-middel slik som f.eks. et aromatisk hydrokarbon, f.eks. benzen, klorbenzen, metylbenzen og lignende; halogenerte hydrokarboner, f.eks. triklormetan, tetraklormetan og lignende; en eter, f.eks. tetra hyd rof uran, 1,4-dioksan og lignende; eller blandinger av slike løsemidler. Noe forhøyede temperaturer, fortrinnsvis mellom 70 °-100 °C, og omrøring kan øke reaksjonshastigheten.

Forbindelsene med formel (I), hvori X er N, heri referert til som forbindelser med formel (I-i) kan oppnås ved å kondensere et passende ortho-benzendiamin med formel (XI) med en ester med formel (XII), hvori Rh er Ci_6alkyl. Kondensasjonen av det substituerte ortho diaminet med formel (XI) og esteren med formel (XII) kan utføres i nærværet av en karboksylsyre, f.eks. eddiksyre og lignende, en mineralsyre slik som f.eks. saltsyre, svovelsyre, eller en sulfonsyre slik som f.eks. metansulfonsyre, benzensulfonsyre, 4-metylbenzensulfonsyre og lignende. Noe for-høyede temperaturer kan være passende for å øke reaksjonshastigheten og i noen tilfeller kan reaksjonen utføres ved reaksjonsblandingens reflukstemperatur. Vannet som frigis under kondensasjonen kan fjernes fra blandingen ved azeotropisk destillasjon, destillasjon og lignende fremgangsmåter.

Intermediater med formel (XI) kan fremstilles ved en nitro-til-aminreduksjons-reaksjon med utgangspunkt i et intermediat med formel (XIII) i nærværet av en metallkatalysator slik som Raney-nikkel og en passende reduktant slik som hydrogen i et passende løsemiddel slik som metanol.

Intermediater med formel (XIII) kan fremstilles ved å hydrolysere intermediater med formel (XIV), i henhold til kjente fremgangsmåter i faget, slik som å omrøre intermediatet (XIV) i en vandig syreløsning i nærværet av et reaksjonsinert løse-middel, f.eks. tetra hyd rof uran. En passende syre er f.eks. saltsyre.

Intermediater med formel (X) kan passende fremstilles ved å reagere et anilin med formel (XV) med et halid med formel (XVI) i nærværet av en base slik som pyridin i et passende løsemiddel slik som diklormetan.

Intermediater med formel (VIII), hvori n er 0, R2 er hydrogen eller hydroksy og når R2 er hydrogen da er R<3>hydroksy heri referert til som intermediater med formel (VIII-a), kan fremstilles ved å behandle et intermediat med formel (XVII), hvori W er halo, med et organolitiumreagens slik som f.eks. n-butyllitium i et reaksjonsinert løsemiddel, f.eks. tetrahydrofuran, og deretter reagere intermediatet med et intermediat med formel (XVIII), hvori R<1>er hydrogen eller et radikal som definert i R<3>.

Foreliggende oppfinnelse vedrører også en forbindelse med formel (I) som definert over for anvendelse som en medisin.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse har PARP-inhiberende egenskaper som kan sees i den eksperimentelle delen under.

Foreliggende oppfinnelse omfatter anvendelsen av forbindelser i fremstillingen av et medikament for behandlingen av enhver av sykdommene og forstyrrelsene i et pat-tedyr beskrevet heri, hvori forbindelsene er forbindelser med formel (I)

N-oksidformene, de farmasøytisk akseptable addisjonssaltene og de stereokjemisk isomere formene derav, hvori

n er 0, 1 eller 2;

X er N eller CR<7>, hvori R7 er hydrogen eller kan tatt sammen med R<1>danne et bivalent radikal med formel -CH=CH-CH=CH-;

R<1>erCi_6alkyl eller tienyl;

R<2>er hydrogen, hydroksy, Ci^alkyl, C3.6alkynyl eller kan, tatt sammen med R<3>, danne =0;

R<3>er et radikal valgt fra

hvori

s er 0, 1, 2 eller 3;

R<8>er -CHO, Ci_6alkyl, hydroksyCi_6alkyl, Ci_6alkylkarbonyl, di(Ci_6alkyl)aminoCi-6alkyl, Ci-6alkyloksyCi-6alkyl, Ci.6alkylkarbonylaminoCi.6alkyl, piperidinylCi.6alkyl, piperidinylCi-6alkylaminokarbonyl, Ci_6alkyloksy, tienylCi_6alkyl, pyrrolylCi_6alkyl, arylCi-ealkylpiperidinyl, arylkarbonylCi-ealkyl, arylkarbonylpiperidinylCi-ealkyl, haloindozolylpiperidinylQ-ealkyl eller arylCi.ealkyKCi.ealkyOaminoCi.ealkyl;

R<9>er hydrogen eller Ci_6alkyl;

R<10>er Ci_6alkyl, Ci_6alkylkarbonyl eller di(Ci.6alkyl)aminoCi.6alkyl; og

R<11>er di(Ci-6alkyl)aminoCi-6alkyl;

eller R<3>er en gruppe med formel

hvori

t er 0, 1, 2 eller 3;

Z er et heterocyklisk ringsystem valgt fra

hvori hver R<12>uavhengig er hydrogen, Ci_6alkyl, aminokarbonyl, hydroksy, Ci-6alkyloksyCi-6alkyl, Ci.6alkyloksyCi.6alkylamino, di(fenylC2-6alkenyl), piperi-dinylC!.6alkyl, C3.10cykloalkyl, Ca-ujCykloalkylCi-ealkyl, aryloksyfhydroksyJCi-ealkyl, haloindazolyl, arylCi-ealkyl, arylC2-6alkenyl, morfolino, Ci-ealkylimidazolyl, eller pyri-dinylCi-6alkylamino; og hver R<13>er uavhengig hydrogen, piperidinyl eller aryl;R<4>, R<5>og R<6>er hver uavhengig valgt fra hydrogen, halo, trihalometyl, trihalometok-sy, Ci_6alkyl, Ci_6alkyloksy, di(Ci_6alkyl)amino, di(Ci_6alkyl)aminoCi_6alkyloksy eller C^alkyloksykarbonyl eller når R<5>og R<6>er på tilstøtende posisjoner kan de tatt sammen danne et bivalent radikal med formel

hvori R<14>er Ci_6alkyl;

aryl er fenyl eller fenyl substituert med halo, Ci_6alkyl eller Ci_6alkyloksy.

Foreliggende oppfinnelse omfatter også anvendelsen av forbindelser med formel (I) i fremstillingen av et medikament for behandlingen én eller flere sykdommer og forstyrrelser i et dyr beksrevet heri, hvori forbindelsen er en forbindelse med formel

(I-l)

N-oksidformene, de farmasøytisk akseptable addisjonssaltene og de stereokjemisk isomere formene derav, hvori

n er 0;

X er N;

R<1>er metyl eller etyl;

R<2>er hydrogen;

R3 er en gruppe med formel (b-1);

t er 0; -Z er det hereocykliske ringsystemet (c-2) hvori det heterocykliske ringsystemet -Z er bundet til resten av molekylet med et nitrogenatom;

R<12>er hydrogen og

R<15>er hydrogen, halo, Ci_6alkyl eller Ci_6alkyloksy.

Mer spesielt er forbindelsen med formel (I-l) 3-etyl-7-[(lW-imidazol-l-ylfenylmetyl]-2(lW)-kinoksalinon (forbindelse nr. 19 i foreliggende søknad) eller 7-[(4-klorfenyl)-lW-imidazol-l-ylmetyl]-3-metyl-2(lW)-kinoksalinon (forbindelse nr.

20 i foreliggende søknad).

I betraktning av deres PARP-bindende egenskaper kan forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse anvendes som referanseforbindelser eller sporingsforbindelser i hvilket tilfelle ett av atomene i molekylet kan erstattes med f.eks. en radioaktiv isotop.

For å fremstille de farmasøytiske sammensetningene ifølge denne oppfinnelsen kombineres en effektiv mengde av en spesiell forbindelse, i base- eller syreaddi-sjonssaltform, som den aktive ingrediensen, i tett tilsetning med en farmasøytisk akseptabel bærer, hvilken bærer kan ha en vid variasjon av forner avhengig av preparatformen øsnket for administrasjon. Disse farmasøytiske sammensetningene er ønskelig i enhetsdoseringsform fortrinnsvis passende for administrasjon oralt, rektalt, perkutant eller ved parenteral injeksjon. For eksempel ved fremstilling av sammensetningene i oral doseringsform, kan et hvilket som helst av de vanlige farmasøytiske media anvendes, slik som f.eks. vann, glykoler, oljer, alkoholer og lignende i tilfellet av orale flytende preparater slik som suspensjoner, siruper, eliksierer og løsninger; eller faste bærer slik som stivelser, sukkere, kaolin, smøre-midler, bindemidler, desintegrerende midler og lignende i tilfellet av pulvere, piller, kapsler og tabletter. Pa grunn av deres enkle administrasjon representerer tabletter og kapsler den mest fordelaktige orale doseringsenhetsformen, i hvilket tilfelle faste farmasøytiske bærere åpenbart anvendes. For parenterale sammensetninger vil bæreren vanligvis omfatte sterilt vann, i det minste for en stor del, selv om andre ingredienser kan inkluderes for å lette f.eks. løseligheten. Injiserbare løsninger kan f.eks. fremstilles hvor bæreren omfatter salineløsning, glukoseløsning eller en blanding av saline- og glukoseløsning. Injiserbare suspensjoner kan også fremstilles i hvilket tilfelle passende flytende bærere, suspensjonsmidler og lignende kan anvendes. I sammensetningene passende for perkutan administrasjon omfatter bære ren eventuelt et penetreringsfremmende middel og/eller et passende fuktemiddel, eventuelt kombinert med passende additiver av enhver natur i mindre deler, hvilke additiver ikke forårsaker en vesentlig skadelig effekt på huden. Additivene kan lette administrasjonen til huden og/eller kan være nyttige for fremstilling av de ønskede sammensetningene. Disse sammensetningene kan administreres på forskjellige måter, f.eks. som et transdermalt plaster, som et "spot-on", som en salve. Det er spesielt fordelaktig å formulere de ovennevnte farmasøytiske sammensetningene i doseringsenhetsfom forenkel administrasjon og enhetlig dosering. Doseringsen-hetsform som anvendt i beskrivelsen og kravene heri refererer til fysisk diskrete enheter passende for enhetsdoseringer, hver enhet inneholder en forhåndsbestemt mengde aktiv ingrediens beregnet for å frembringe den ønskede terapeutiske effek-ten i forbindelse med den nødvendige farmasøytiske bæreren. Eksempler på slike doseringsenhetsformer er tabletter (inkludert skårne eller belagte tabletter), kapsler, piller, pulverpakker, kjeks, injiserbare løsninger eller suspensjoner, teskjeer, spiseskjeer og lignende, og segregerte mangfold derav.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan behandle eller forebygge vevsskade som skyldes celleskade eller -død grunnet nekrose eller apoptose; kan forbedre nerve- eller kardiovaskulær vevsskade, inkludert den etter fokal iskemi, myokarinfarkt og reperfusjonsskade; kan behandle forskjellige sykdommer og tilstander forårsaket eller forverret av PARP-aktivitet; kan forlenge eller øke levetiden eller cellers proliferative kapasitet; kan forandre genekspresjonen i aldrende celler; kan radiosensibilisere og/eller kjemosensibilisere celler. Generelt skåner inhibering av PARP-aktivitet cellene for energitap, og forebygger, i tilfelle av nerveceller, irre-versibel depolarisering av nevronene, og gir således nevrobeskyttelse.

Av ovennevnte årsaker kan forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse benyttes til å inhibere PARP-aktivitet, for å behandle eller forebygge vevsskade som skyldes celleskade eller -død grunnet nekrose eller apoptose, for å forårsake en nerveaktivitet ikke mediert av NMDA-toksisitet, for å forårsake en nerveaktivitet mediert av NMDA-toksisitet, for å behandle nervevevsskade som skyldes iskemi og reperfusjonsskade, nevrologiske forstyrrelser og nevrodegenerative sykdommer; for å forebygge eller behandle vaskulært slag; for å behandle eller forebygge kardiovas-kulære forstyrrelser; for å behandle andre tilstander og/eller forstyrrelser slik som aldersrealtert muskeldegenerasjon, AIDS og andre immunbegynnende alderdoms-sykdommer, inflammasjon, gikt, artritt, arterosklerose, kakeksi, cancer, degenerative sykdommer i skjellettmuskel som involverer replikativ alderdom, diabetes, hodetraume, inflammatoriske tarmforstyrrelser (slik som kolitt og Crohns sykdom), muskeldystrofi, osteoartritt, osteoporose, kronisk og/eller akutt smerte (slik som nevropatisk smerte), nyresvikt, retinal iskemi, septisk sjokk (slik som endotoksisk sjokk) og hudaldring, for å forlenge cellers levetid og proliferativ kapasitet; for å forandre genekspresjon av aldrende celler; kjemosensibilisere og/eller radiosensibilisere (hypoksisk) tumorceller.

Foreliggende oppfinnelse omfatter også anvendelsen av forbindelser med formel (I) for fremstilling av medikamenter egnet til å inhibere PARP-aktivitet, å behandle, forebygge eller inhibere vevsskade som skyldes celleskade eller -død grunnet nekrose eller apoptose, eller å behandle, forebygge eller inhibere en nevrologisk for-styrrelse i et dyr.

Betegnelsen "å forebygge nevrodegenerasjon " inkluderer evnen til å forebygge nevrodegenerasjon i pasienter som nylig har fått diagnosen nevrodegenerativ sykdom eller som er i fare for å utvikle en ny degenerativ sykdom og for å forebygge ytterligere nevrodegenerasjon i pasienter som allerede lider av eller har symptomer på en nevrodegenerativ sykdom.

Betegnelsen "behandling" anvendt heri dekker enhver behandling av en sykdom og/eller tilstand i et dyr, spesielt et menneske, og inkluderer: (i) å forebygge at en sykdom og/eller tilstand forekommer i en pasient som kan være predisponert for sykdommen og/eller tilstanden, men som ennå ikke har fått diagnosen; (ii) å inhibere sykdommen og/eller tilstanden, det vil si å stanse dens utvikling; (iii) å lette sykdommen og/eller tilstanden, det vil si forårsake regresjon av sykdommen og/eller tilstanden.

Betegnelsen "radiosensibilisator" anvendt heri er definert som et molekyl, fortrinnsvis et lavmolekylært molekyl, administrert til dyr i terapeutisk effektive mengder for å øke sensitiviteten til cellene over for ioniserende stråling og/eller for å fremme behandlingen av sykdommer som kan behandles med ioniserende stråling. Sykdommer som kan behandles med ioniserende stråling inkluderer neoplastiske sykdommer, benigne og maligne tumorer og cancerceller. Ioniserende strålingsbe-handling av andre sykdommer som ikke er listet heri, er også omfattet av foreliggende oppfinnelse.

Betegnelsen "kjemosensibilisator" anvendt heri er definert som et molekyl, fortrinnsvis et lavmolekylært molekyl, administrert til dyr i terapeutisk effektive mengder for å øke sensitiviteten til celler for kjemoterapi og/eller fremme behand lingen av sykdommer som kan behandles med kjemoterapeutika. Sykdommer som kan behandles med kjemoterapi inkluderer neoplastiske sykdommer, benigne og maligne tumorer og cancerceller. Kjemoterapibehandling av andre sykdommer som ikke er listet heri er også omfattet av foreliggende oppfinnelse.

Forbindelsene, sammensetningene og fremgangsmåtene ifølge foreliggende oppfinnelse er spesielt nyttige til å fremstille medikamenter for å behandle eller forebygge vevsskade som skyldes celledød eller -skade grunnet nekrose eller apoptose.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan være "anticancermidler", hvilken betegnelse også omfatter "antitumorcellevekstmidler" og "antineoplastiske midler". Medikamentene som fremstilles er f.eks. nyttige for å behandle cancere og kjemo-sensibiliserende og/eller radiosensibiliserende tumorceller i cancere, slik som ACTH-produserende tumorer, akutt lymfocytisk levkemi, akutt ikke-lymfocytisk levkemi, cancer i adrenal korteks, blærecancer, hjernecancer, brystcancer, livmorhalscancer, kronisk lymfocytisk levkemi, kronisk myelocytisk levkemi, kolorektal cancer, kutan T-cellelymfom, endometrisk cancer, spiserørscancer, Ewings sarkom galleblærecan-cer, hårcellelevkemi, hode- og nakkecancer, Hodgkins lymfom, Kaposis sarkom, nyrecancer, levercancer, lungecancer (små og/eller ikke-småcellet), malign perito-neal effusjon, malign plevral effusjon, melanom, mesoteliom, multippelt myelom, nevroblastom, ikke-Hodgkins lymfom, osteosarkom, eggstokkscancer, ovarium (kjønnscelle) cancer, prostatacancer, pankreatisk cancer, peniscancer, retinoblas-tom, hudcancer, bløtvevssarkom, skvamøst cellekarsinom, magecancer, testikkel-cancer, tyroidcancer, trofoblastiske neoplasmaer, livmorscancer, vaginal cancer, cancer i vulva og Wilms tumor.

Følgelig kan forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse anvendes som "radiosensibilisator" og/eller "kjemosensibilisator".

Radiosensibilisatorer er kjent å øke cancercellers sensibilitet for de toksiske virk-ningene av ioniserende stråling. Flere mekanismer for virkemåten til radiosensibilisatorer har blitt foreslått i litteraturen inkludert: hypoksisk celleradiosensibilisatorer (f.eks. 2- nitroimidazolforbindelser og benzotriazindioksidforbindelser) som mimike-rer oksygen eller alternativt reagerer som bioreduktive midler under hypoksi; ikke-hypoksiske celleradiosensibilisatorer (f.eks. halogenerte pyrimidiner) kan være analoger for DNA-baser og fortrinnsvis inkorporeres inn i cancercellers DNA og derved fremme den strålingsinduserte brytningen av DNA-molekyler og/eller forebygge de normale DNA-reparsjonsmekanismene; og forskjellige andre potensielle virkemeka-nismer har blitt foreslått for radiosensibilisatorer i sykdomsbehandlingen.

Mange cancerbehandlingsprotokoller anvender for tiden radiosensibilisatorer i forbindelse med røntgenstråling. Eksempler på røntgenaktiverte radiosensibilisatorer inkluderer, men er ikke begrenset til de følgende: metronidazol, misonidazol, des-metylmisonidazol, pimonidazol, etanidazol, nimorazol, mitomycin C, RSU 1069, SR 4233, E09, RB 6145, nikotinamid, 5-bromdeoksyuridin (BUdR), 5-joddeoksyuridin (IUdR), bromdeoksycytidin, fluordeoksyuridin (FudR), hydroksyurea, cisplatin og terapeutisk effektive analoger og derivativer av det samme.

Fotodynamisk terapi (PDT) av cancere anvender synlig lys som strålingsaktivatoren av sensibiliseringsmidlet. Eksempler på fotodynamiske radiosensibiliserere inkluderer de følgende, men er ikke begrenset til: hematoporfyrinderivater, Photofrin, ben-zoporfyrinderivater, tinnetioporfyrin, feoborbid-a, bakterioklorofyll-a, naftalocyani-ner, ftalocyaniner, sinkftalocyanin og terapeutisk effektive analoger og derivater av det samme.

Radiosensibilisatorer kan administreres i forbindelse med en terapeutisk effektiv mengde av én eller flere andre forbindelser inkludert, men ikke begrenset til: forbindelser som fremmer inkorporeringen av radiosensibilisatorer til målcellene; forbindelser som kontrollerer strømmen av terapeutika, næringsstoff, og/eller oksygen til målcellene; kjemoterapeutiske midler som virker på tumoren med eller uten ytterligere stråling; eller andre terapeutisk effektive forbindelser for å behandle cancer eller annen sykdom. Eksempler på ytterligere terapeutiske midler som kan anvendes i forbindelse med radiosensibilisatorer inkluderer, men er ikke begrenset til: 5-fluoruracil, leucovorin, 5'-amino-5'deoksytymidin, oksygen, karbogen, rød celle-transfusjoner, perfluorkarboner (f.eks., Fluosol 10 DA), 2,3-DPG, BW12C, kalsium-kanalblokkere, pentoksyfyllin, antiangiogeneseforbindelser, hydralazin og LBSO. Eksempler på kjemoterapeutiske midler som kan anvendes i forbindelse med radiosensibilisatorer inkluderer, men er ikke begrenset til: adriamycin, kamptotecin, karboplatin, cisplatin, daunorubicin, docetaxel, doksorubicin, interferon (alfa, beta, gamma), interlevkin-2, irinotecan, paklitaxel, topotecan og terapeutisk effektive analoger og derivater av det samme.

Kjemosensibiliserere kan administreres i forbindelse med en terapeutisk effektiv mengde av én eller flere andre forbindelser, inkludert men ikke begrenset til: forbindelser som fremmer inkorporeringen av kjemosensibilisatorer til målcellene; forbindelser som kontrollerer strømmen av terapeutika, næringsstoff og/eller oksygen til målcellen; kjemoterapeutiske midler som virker på tumoren eller andre terapeutisk effektive forbindelser for å behandle cancer eller annen sykdom. Eksempler på ytterligere terapeutiske midler som kan anvendes i forbindelse med kjemosensibilisatorer inkluderer, men er ikke begrenset til: metyleringsmidler, topo-sisomerase-I-inhibitorer og andre kjemoterapeutiske midler slik som cisplatin og bleomycin.

Forbindelsene med formel (I) kan også anvendes for å påvise eller identifisere PARP og mer spesielt PARP-l-reseptoren. For det formålet kan forbindelsene med formel (I) merkes. Markøren kan velges fra gruppen bestående av en radioisotop, spinn-markør, antigen markør, enzymmarkør fluorescerende gruppe eller eller en kjemo-luminescensgruppe.

Fagmenn kan enkelt bestemme den effektive mengden fra testresultatene presen-tert heretter. Generelt er det tenkt at en effektiv mengde vil være fra 0,01 mg/kg til 100 mg/kg kroppsvekt og spesielt fra 0,05 mg/kg til 10 mg/kg kroppsvekt. Det kan være passende å administrere den nødvendige dosen som to, tre, fire eller flere underdoser ved passende intervaller gjennom hele dagen. Underdosene kan formuleres som enhetsdoseringsformer, f.eks. inneholdende 0,5 til 500 mg, og spesielt 1 mg til 200 mg aktiv ingrediens per enhetsdoseringsform.

De følgende eksemplene illustrerer foreliggende oppfinnelse.

Eksperimentell del

Heretter er "BuLi" definert som butyllitium, "MeOH" er definert som metanol, "DIPE" er definert som diisopropyleter, "DMF" er definert som N, N-dimetylformamid, "DME" er definert som 1,2-dimetoksyetan, "DCM" er definert som diklormetan, "EtOAc" er definert som etylacetat, "THF" er definert som tetrahydrofuran, "MEK" er definert som metyletylketon.

A . Fremstillin<g>av intermediatforbindelsene

Eksempel Al

aJ.FrenistiNl^

Salpetersyre (rykende) (26,7 ml) ble tilsatt dråpevis ved romtemperatur til en løs-ning av /v-[4-(2-okso-2-fenyletyl)fenyl]-acetamid (0,2128 mol) i eddiksyreanhydrid (1100 ml) mens temperaturen ble holdt under 30 °C. Blandingen ble omrørt i 1 time, helt ut i isvann og nøytralisert med en konsentrert NH4OH-løsning. Presipitatet ble filtrert fra, vasket med vann og med dietyleter og tørket, hvilket ga 40 g (63 %) av intermediat 1.

fe). FremstJJJj.ng.av.jnterm

Natriumhydroborat (0,1056 mol) biet tilsatt porsjonsvis ved 10 °C under N2-strøm til en løsning av intermediat 1 (0,096 mol) i metanol (350 ml). Blandingen ble om-rørt ved 10 °C i 30 min., helt ut i isvann og ekstrahert med DCM. Det organiske sjiktet ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsemidlet ble inndampet til tørrhet, hvilket ga 22 g (76 %) av intermediat 2.

clFremstjJJjnq^

Metylsulfonylklorid (0,076 mol) ble tilsatt dråpevis ved 0 °C under N2-strøm til en suspensjon av intermediat 2 (0,038 mol) og trietylamin (0,076 mol) i DCM (100 ml). Blandingen ble omrørt i 12 timer. Løsemidlet ble inndampet (uten oppvar-ming). Produktet ble anvendt uten ytterligere rensing, hvilket ga (kvant.) av intermediat 3.

d). FremstiJJj^

En blanding av intermediat 3 (0,038 mol), lW-imidazol (0,076 mol) og kaliumkarbonat (0,076 mol) i acetonitril (300 ml) ble omrørt og refluksert i 15 timer, deretter avkjølt til romtemperatur, helt ut i isvann og ekstrahert med DCM. Det organiske sjiktet ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsemidlet ble inndampet til tørrhet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel (eluent: DCM/CH3OH/NH4OH 95/5/0,1). De rene fraksjonene ble samlet og løsemidlet ble inndampet, hvilket ga 4,5 g (34 %) av intermediat 4.

eJ.FremstjJJmja.^

En blanding av intermediat 4 (0,0128 mol) natriumhydroksid (110 ml) og etanol (30 ml) ble omrørt ved romtemperatur i 3 timer, helt ut på is og ekstrahert med DCM. Det organiske sjiktet ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsemidlet ble inndampet til tørrhet, hvilket ga 2,75 g (70 %) av intermediat 5.

D.J^emstJJJJ.ng.av.jnterm

En blanding av intermediat 5 (0,0089 mol) i metanol (150 ml) ble hydrogenert under et trykk på 3 bar i 45 min. med Raney-nikkel (3 g) som en katalysator. Etter opptak av H2(3 ekv.) ble katalysatoren filtrert gjennom celite og filtratet ble inndampet til tørrhet, hvilket ga 2,59 g (100 %) av intermediat 6.

Eksempel A2

aJ.FremstiN^^^^

En blanding av 3,4-benzofenondiamin (0,1743 mol) og etyl-2-oksobutanoat (0,3486 mol) i etanol (820 ml) ble omrørt og refluksert i 5 timer og deretter av- kjølt. Løsemidlet ble inndampet. Residuet ble tatt opp i en vandig mettet NaHC03-løsning. Blandingen ble ekstrahert med DCM. Det organiske sjiktet ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsemidlet ble inndampet til tørrhet. Residuet (70,3 g) ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel (eluent: DCM/2-propanol 98/2; 20-45 5 m). De rene fraksjonene ble samlet og løsemidlet ble inndampet, hvilket ga 15,5 g av intermediat 7. Del av det ble krystallisert fra dietyleter og petroleum-seter. Presipitatet ble filtrert fra og tørket, hvilket ga 0,85 g av intermediat 7, smeltepunkt 197 °C.

bj. F.remstiJJj^Q.ayJnte

Natriumhydroborat (0,0719 mol) ble tilsatt ved 0 °C under N2-strøm til en suspensjon av intermediat 7 ((0,0719 mol i metanol (300 ml) og TH F (100 ml). Blandingen ble omrørt i 30 min. og helt ut i isvann. Presipitatet ble filtrert fra, vasket med vann og tørket. En del (0,7 g) av denne fraksjonen (8,33 g) ble krystallisert fra metanol og vann. Presipitatet ble filtrert fra og tørket, hvilket ga 0,59 g av intermediat 8, smeltepunkt 202 °C.

cJ.FremstjJJjj^

Metansulfonylklorid (0,009421 mol) ble tilsatt ved 0 °C under N2-strøm til en suspensjon av intermediat 8 (0,0043 mol) og trietylamin (0,0108 mol) i DCM (10 ml) og THF (10 ml). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 5 timer. Løsemidlet ble inndampet kaldt. Produktet ble anvendt uten ytterligere rensing, hvilket ga (100 %) av intermediat 9.

.dj. FremstiJJj^

En blanding av/V-(2-metoksyetyl)-l-(fenylmetyl)-4-piperidinamin (0,0402 mol) i etanol (100 ml) ble hydrogenert ved 40 °C i 2 timer og deretter ved romtemperatur under et trykk på 3 bar i 3 timer med Pd/C 10 % (1 g) som en katalysator. Etter opptak av H2(1 ekv.) ble katalysatoren filtrert gjennom celite, vasket med etanol og filtratet ble inndampet. Produktet ble anvendt uten ytterligere rensing, hvilket ga 6,5 g (99 %) av intermediat 10.

Eksempel A3

aJ.£ce„rDstjJJj.ng.ay.jnter

En blanding av 6-brom-2-klor-3-metyl-kinolin (0,0697 mol) og NaOCH330 % (0,3483 mol) i metanol (90 ml) ble omrørt og refluksert i 15 timer. Blandingen ble avkjølt, helt ut i isvann og ekstrahert med DCM. Det organiske sjiktet ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsemidlet ble inndampet til tørrhet. Produktet ble anvendt uten ytterligere rensing, hvilket ga 12,2 g (69 %) av intermediat 11. bj..FremstJJM.ng.ayJ^ n-BuLi (0,0624 mol) ble tilsatt dråpevis ved -60 °C under N2-strøm til en løsning av intermediat 11 (0,048 mol) i TH F (100 ml) og blandingen ble omrørt ved -60 °C i 1 time. En løsning av 2-benzoyletyldimetylamin (0,0576 mol) i THF (100 ml) ble tilsatt dråpevis. Blandingen ble tillatt å varme til -20 °C under omrøring og deretter omrørt i 2 timer. Blandingen ble helt ut i en vandig NH4CI-løsning og ekstrahert med EtOAc. Det organiske sjiktet ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsemidlet ble inndampet til tørrhet. Produktet ble anvendt uten ytterligere rensing, hvilket ga 17,68 g (kvant.) av intermediat 12. cJ.FremstjJJjj^

En blanding av intermediat 12 (0,0496 mol) i HCI 3 N (261 ml) og THF (133 ml) ble omrørt og refluksert i 8 timer. Blandingen ble avkjølt, helt ut på is, gjort basisk med en konsentrert NH4OH-løsning og ekstrahert med DCM. Det organiske sjiktet ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsemidlet ble inndampet til tørrhet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel (15-40 um) (eluent:

DCM/CH3OH/NH4OH 95/5/1). De rene fraksjonene ble samlet og løsemidlet ble inndampet, hvilket ga 6 g (36 %) av intermediat 13. dj. FremstiJJjng.avJnte En blanding av intermediat 13 (0,0178 mol) i HCI 3 N (90 ml) og THF (47 ml) ble omrørt og refluksert i 2 dager. Blandingen ble avkjølt, helt ut på is, gjort basisk med en konsentrert NH4OH-løsning og ekstrahert med DCM. Det organiske sjiktet ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsemidlet ble inndampet til tørrhet. Residuet ble krystallisert fra dietyleter. Presipitatet ble filtrert fra og tørket, hvilket ga 1,5 g av intermediat 14. Eksempel A4 aJ.F.remstiJJm^.av jnte

En blanding av (4-amino-3-nitrofenyl)(4-klorfenyl)-metanon (0,0686 mol) i DCM (200 ml) og acetylklorid (20 ml) ble omrørt i 12 timer ved romtemperatur og deretter ble løsemidlet inndampet tørt. Residuet ble tatt opp i dietyleter (50 ml), deretter ble det ønskede produktet filtrert fra og tørket, hvilket ga 21,6 g (99 %) av intermediat 15, smeltepunkt 138 °C.

b). FremstjJJj.ng.av.jnterm

En blanding av intermediat 15 (0,066 mol) i metanol (200 ml) ble omrørt ved 0 °C og en løsning av natriumhydroborat (0,066 mol) i vann ble tilsatt dråpevis, deretter ble reaksjonsblandingen omrørt i 1 time ved romtemperatur og løsemidlet ble inndampet. Residuet ble ekstrahert med DCM/CH3OH/H20 og ekstraktet ble tørket (MgS04). Endelig ble løsemidlet inndampet og det ønskede produktet ble samlet, hvilket ga 20,4 g (97 %) av intermediat 16, smeltepunkt 198 °C. clFremstjJJjnq.^

I en 3-halset reaksjonskolbe (500 ml), utstyrt med en tilsetningstrakt og termome-ter, ble en blanding av intermediat 16 (0,062 mol) og trietylamin (0,125 mol) i DCM (200 ml) kjølt til 0 °C og metansulfonylklorid (0,125 mol) ble tilsatt dråpevis for å holde temperaturen ved 0-5 °C, deretter ble reaksjonsblandingen omrørt i 4 timer ved romtemperatur og helt ut i vann (1 000 ml). Det organiske sjiktet ble separert, tørket (MgS04), filtrert fra og løsemidlet ble inndampet, hvilket ga 18 g (olje, 85 %) av intermediat 17.

dj. F.remstiJJjng.ayJnte

En blanding av intermediat 17 (0,088 mol), piperidin (0,446 mol) og kaliumkarbonat (0,442 mol) i acetonitril (250 ml) med en liten mengde Kl ble omrørt ved 40 °C i 12 timer og løsemidlet ble inndampet (vak.). Residuet ble tatt opp i vann og blandingen ble ekstrahert med DCM. Det organiske sjiktet ble tørket (MgS04) og løse-midlet ble inndampet tørt. Residuet ble renset ved væskekromatografi over silikagel (eluent: DCM). Produktfraksjonene ble samlet og løsemidlet ble inndampet, hvilket ga 16 g (47 %, olje) av intermediat 18.

eJ.FrenistMJ^

En blanding av intermediat 18 (0,0413 mol) i natriumhydroksid (1,5 N) (160 ml) og THF/metanol (10 ml) ble omrørt i 48 timer ved romtemperatur, deretter ble løs-ningen nøytralisert til pH: 7, ekstrahert med EtOAc og vasket med vann. Det organiske sjiktet ble tørket (MgS04) og løsemidlet ble inndampet tørt. Oljeresiduet (12,5 g) ble renset ved høyytelsesvæskekromatografi over silikagel (eluent: DCM/CH3OH 99/1). Produktfraksjonene ble samlet og løsemidlet ble inndampet, hvilket ga 10 g (71 %) av intermediat 19, smeltepunkt 124 °C.

h).FremstJJJj.ng.av mtem

En blanding av intermediat 19 (0,0289 mol) i metanol (200 ml) ble hydrogenert i 2

timer med Raney-nikkel (10 g) som en katalysator. Etter opptak av H2(3 ekv.) ble løsningen filtrert over en celitebane. Hvilket ga 9,1 g av intermediat 20 (anvendt som sådan i det neste reaksjonstrinnet uten ytterligere rensing).

B . Fremstilling av sluttforbindelsene

Eksempel Bl

FremstJNing.av fpjbjndejse..l

En blanding av intermediat 6 (0,0089 mol) og etyl 2-oksobutanoat (0,0178 mol) i metanol (50 ml) ble omrørt og refluksert i 15 timer, deretter avkjølt til romtemperatur, helt ut i isvann og ekstrahert med DCM. Det organiske sjiktet ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsemidlet ble inndampet til tørrhet. Residuet (3,1 g) ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel (15-40 pm) (eluent: toluen/2-propanol/NH4OH 85/15/0,8). De ønskede fraksjonene ble samlet og løsemidlet ble inndampet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel (15-40 um)(eluent: toluen/2-propanol/NH4OH 85/15/0,8). De rene fraksjonene ble samlet og deres løsemidler ble inndampet. Residuet (0,3 g) ble krystallisert fra 2-propanon og dietyleter. Presipitatet ble filtrert fra og tørket, hvilket ga 0,3 g (10 %) av forbindelse 1, smeltepunkt 166 °C.

Eksempel B2

.FremstJNing.ay.fp^bjnde^

En blanding av intermediat 9 (0,0043 mol), intermediat 10 (0,0052 mol) og kaliumkarbonat (0,0129 mol) i acetonitril (15 ml) ble omrørt ved 80 °C i 15 timer, deretter avkjølt til romtemperatur, helt ut i isvann og ekstrahert med EtOAc. Det organiske sjiktet ble separert, tørket (MgS04), filtrert og løsemidlet ble inndampet til tørrhet. Residuet (2,2 g) ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel (15-40 pm) (eluent: DCM/CH3OH/NH4OH 95/5/0,2). De rene fraksjonene ble samlet og løsemidlet ble inndampet. Residuet (0,27 g) ble oppløst i 2-propanon og omdannet til oksalsyresalt (2:5). Presipitatet ble filtrert fra og tørket, hvilket ga 0,25 g av forbindelse 2, smeltepunkt 98 °C.

Eksempel B3

FremstjJJjn_g_ay_fo^

Intermediat 14 (0,0107 mol) i metanol (60 ml) ble hydrogenert med Pd/C 10 %

(0,36 g) som en katalysator i 16 timer under et trykk på 3 bar. Etter opptak av H2(1 ekv.) ble katalysatoren filtrert gjennom celite og filtratet ble inndampet til tørr-het. Residuet (3,58 g) ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel (15-40 pm) (eluent: DCM/CH3OH/NH4OH 93/7/0,5). De rene fraksjonene ble samlet og løsemidlet ble inndampet. Residuet (1,45 g) ble krystallisert fra metyletylketon. Presipitatet ble filtrert fra, vasket med dietyleter og tørket, hvilket ga 0,82 g

(30 %) av forbindelse 3.

Eksempel B4

fremstiNmjg.av

Natriumhydroborat (0,0719 mol) ble tilsatt ved 0 °C under N2-strøm til en suspensjon av intermediat 7 (0,0719 mol) i metanol (300 ml) og THF (100 ml). Blandingen ble omrørt i 30 min og helt ut i isvann. Presipitatet ble filtrert fra, vasket med vann og tørket. En del (0,7 g) av denne fraksjonen (8,33 g) ble krystallisert fra metanol og vann. Presipitatet ble filtrert fra og tørket, hvilket ga 0,59 g av forbindelse 4, smeltepunkt 202 °C.

Eksempel B5

FremstJJJj.ng.av fp^bjndejse.5

En løsning av 2-okso-butansyre (0,0294 mol) i eddiksyre (30 ml) ble tilsatt til en løsning av intermediat 20 (0,0288 mol) i vann (70 ml) ved 0 °C og reaksjonsblandingen ble omrørt i 2 timer ved 0 °C. Den resulterende løsningen ble helt ut i isvann, nøytralisert med natriumhydroksid (3 N) og ekstrahert med DCM. Det organiske sjiktet ble tørket (MgS04) og løsemidlet ble inndampet tørt. Residuet ble renset ved væskekromatografi over silikagel (eluent: toluen/2-propanol/NH4OH 90/10/0,1). To produktfraksjoner ble samlet og løsemidlet ble inndampet. Den øvre fraksjonen etter rensing ble krystallisert fra dietyleter/DCM/MEK, og det ønskede produktet ble samlet, hvilket ga 1,15 g av forbindelse 5.

Tabell F-l lister forbindelsene som ble fremstilt ifølge ett av eksemplene over. Føl-gende forkortelser ble anvendt i tabellene: Forb. nr. står for forbindelse nummer, Eks. [Bnr] refererer til de samme fremgangsmåtene som beskrevet i Bnr-eksemplene.

Farmakologisk eksempel

In vitro scintillasionsnærhetsassav ( SPA) for PARP- l- inhibitorisk aktivitet

Forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse ble testet i et in vitro assay basert på SPA-teknologi (tilhørende Amersham Pharmacia Biotech).

I prinsippet setter assayet sin lit til den godt etablert SPA-teknologien for påvis-ningen av poly(ADP-ribosyl)ering av biotinylerte målproteiner, det vil si histoner. Denne ribosyleringen induseres ved anvendelse av delkuttet DNA-aktivert PARP-1-enzym og [<3>H]-nikotinamidadenindinukleotid ([<3>H]-NAD<+>) som ADP-ribosyldonor.

Som induserer av PARP-l-enzymaktivitet ble delkuttet DNA fremstilt. For dette ble 25 mg DNA (leverandør: Sigma) løst i 25 ml DNAse-buffer (10 mM Tris-HCI, pH 7,4; 0,5 mg/ml bovint serumalbumin (BSA); 5 mM MgCI2.6H20 og 1 mM KCI) til hvilket 50 ul DNAse-løsning (1 mg/ml i 0,15 M NaCI) ble tilsatt. Etter en inkubasjon på 90 min. ved 37 °C, ble reaksjonen avsluttet ved å tilsette 1,45 g NaCI, etterfulgt av en ytterligere inkubasjon ved 58 °C i 15 min. Reaksjonsblandingen ble avkjølt på is og dialysert ved 4 °C i henholdsvis 1,5 og 2 timer mot 1,5 I 0,2 M KCI, og to ganger mot 1,5 I 0,01 M KCI i henholdsvis 1,5 og 2 t. Blandingen ble delt i like deler og lagret ved -20 °C. Histoner (1 mg/ml, type II-A, leverandør: Sigma) ble biotiny-lert anvendende biotinyleringskittet fra Amersham og lagret delt i like deler ved

-20 °C. En bruksløsning på 100 mg/ml SPA poly(vinyltoluen) (PVT) kuler (leveran-dør: Amersham) ble laget i PBS. En bruksløsning av [<3>H]-NAD<+>ble laget ved å tilsette 120 pl [<3>H]-NAD<+>(0,1 mCi/ml, leverandør: NEN) til 6 ml inkubasjonsbuffer (50 mM Tris/HCI, pH 8; 0,2 mM DTT; 4 mM MgCI2). En løsning av 4 mM NAD<+>(le-verandør: Roche) ble laget i inkubasjonsbuffer (fra en 100 mM bruksløsning i vann lagret ved - 20 °C). PARP-l-enzymet ble fremstilt anvendende kjente teknikker i faget, det vil si kloning og ekspresjon av proteinet med utgangspunkt i human lever cDNA. Informasjon vedrørende den anvendte proteinsekvensen av PARP-l-enzymet inkludert litteraturreferanser kan finnes i Swiss-Prot-databasen under primær til-gangskode P09874. Biotinylerte histoner og PVT-SPA-kuler ble blandet og preinkubert i 30 min. ved romtemperatur. PARP-l-enzym (konsentrasjon var batchavheng-ig) ble blandet med det delkuttede DNA, og blandingen ble preinkubert i 30 min. ved 4 °C. Like deler av denne histoner/PVT-SPA-kuler-løsningen og PARP-l-enzym/ DNA-løsningen ble blandet, og 75 pl av denne blandingen sammen med med 1 pl forbindelse i DMSO og 25 pl [<3>H]-NAD<+>ble tilsatt per brønn i en 96-brønns mikro-titerplate. Sluttkonsentrasjonene i inkubasjonsblandingen var 2 pg/ml for de bio-

tinylerte historiene, 2 mg/ml for PVT-SPA-kulene, 2 ug/ml for det delkuttede DNA og mellom 5-10 ug/ml for PARP-l-enzymet. Etter inkubasjon av blandingen i 15 min. ved romtemperatur ble reaksjonen avsluttet ved å tilsette 100 pl 4 mM NAD<+>i inkubasjonsbuffer (sluttkonsentrasjon 2 mM) og plater ble blandet.

Kulene ble tillatt å sedimenteres i minst 15 min. og plater ble overført til en TopCountNXT™ (Packard) for scintillasjonstelling, verdier ble uttrykt som telleringer per minutt (cpm). For hvert eksperiment ble kontroller (inneholdende PARP-l-enzym og DMSO uten forbindelse), en blindinkubasjon (inneholdende DMSO, men ingen PARP-l-enzym eller forbindelse) og prøver (inneholdende PARP-l-enzym og forbindelse løst i DMSO) kjørt parallelt. Alle testede forbindelser ble løst og eventuelt ytterligere fortynnet i DMSO. Forbindelser ble først og fremst testet ved en konsentrasjon på IO"<6>M. Når forbindelsene viste aktivitet ved IO"<6>M ble det laget en dose-responskurve, hvori forbindelsene ble testet ved konsentrasjoner mellom IO"<5>M og IO"<8>M. I hver test ble blindverdien subtrahert fra både kontroll- og prøvever-diene. Kontrollprøven representerte maksimal PARP-l-enzymaktivitet. For hver prøve ble mengden cpm uttrykt som en prosentdel av den gjennomsnittlige cpm-verdien i kontrollene. Når passende ble IC50-verdier (konsentrasjon av legemidlet nødvendig for å redusere PARP-l-enzymeaktiviteten til 50 % av kontrollen) beregnet anvendende lineær interpolering mellom eksperimentpunktene rett over og under 50 %-nivået. Heri uttrykkes effektene av testforbindelser som pIC50(den negative log-verdien av IC50-verdien). Som en referanseforbindelse ble 4-amino-l,8-naftalimid inkludert for å validere SPA-assayet. De testede forbindelsene viste inhibitorisk aktivitet ved den innledende testkonsentrasjonen på IO"<6>M (se tabell 2).

In vitro filtrerinasassav for PARP- l- inhibitorisk aktivitet

Forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse ble testet i et in vitro filtreringsassay som vurderer PARP-1-aktivitet (utløst i nærværet av delkuttet DNA) ved hjelp av dets histonpoly(ADP-ribosyl)eringsaktivitet anvendende [<32>P]-NAD som ADP-ribosyldonor. De radioaktive ribosylerte histonene ble presipitert med trikloreddik-syre (TCA) i 96-brønns filterplater og det inkorporerte [<32>P] målt anvendende en scintillator.

En blanding av histoner (bruksløsning: 5 mg/ml i H20), NAD<+>(bruksløsning: 100 mM i H20) og [<32>P]-NAD<+>i inkubasjonsbuffer (50 mM Tris/HCI, pH 8; 0,2 mM DTT;

4 mM MgCI2) ble laget. En blanding av PARP-l-enzymet (5-10 pg/ml) og delkuttet DNA ble også laget. Det delkuttede DNA ble fremstilt som beskrevet i in vitro SPA

for PARP-l-inhibitorisk aktivitet. 75 ul av PARP-l-enzym/DNA-blandingen sammen med 1 ul forbindelse i DMSO og 25 ul histoner-NAD<+>/[<32>P]-NAD<+->blanding ble tilsatt per brønn i en 96-brønns filterplate (0,45 pm, leverandør Millipore). Sluttkonsentrasjonene i inkubasjonsblandingen var 2 pg/ml for histonene, 0,1 mM for NAD<+>, 200 pM (0,5 pC) for [<32>P]-NAD<+>og 2 pg/ml for det delkuttede DNA. Plater ble inku-bert i 15 min. ved romtemperatur, og reaksjonen ble avsluttet ved tilsetningen av 10 pl iskald 100 % TCA etterfulgt av tilsetningen av 10 pl iskald BSA-løsning (1 % i H20). Proteinfraksjonen ble tillatt å presipitere i 10 min. ved 4 °C og plater ble va-kuumfiltrert. Platene ble deretter vasket med, for hver brønn, 1 ml 10 % iskald TCA, 1 ml 5 % iskald TCA og 1 ml 5 % TCA ved romtemperatur. Endelig ble 100 pl scintillasjonsløsning (Microscint 40, Packard) tilsatt til hver brønn og platene ble overført til en TopCountNXT™ (leverandør: Packard) for scintillasjonstelling, og verdier ble uttrykt som tellinger per minutt (cpm). For hvert eksperiment ble kontroller (inneholdende PARP-l-enzym og DMSO uten forbindelse), en blindinkubasjon (inneholdende DMSO, men ingen PARP-l-enzym eller forbindelse) og prøver (inneholdende PARP-l-enzym og forbindelse løst i DMSO) kjørt parallelt. Alle testede forbindelser ble løst og eventuelt ytterligere fortynnet i DMSO. Forbindelser ble først og fremst testet ved en konsentrasjon på IO"<5>M. Når forbindelsene viste aktivitet ved IO"<5>M ble det laget en dose-responskurve, hvori forbindelsene ble testet ved konsentrasjoner mellom 10"<5>M og 10"<8>M. I hver test ble blindverdien subtrahert fra både kontroll- og prøveverdiene. Kontrollprøven representerte maksimal PARP-l-enzymaktivitet. For hver prøve ble mengden cpm uttrykt som en prosentdel av den gjennomsnittlige cpm-verdien i kontrollene. Når passende ble IC50-verdier (konsentrasjon av legemidlet nødvendig for å redusere PARP-l-enzymeaktiviteten til 50 % av kontrollen) beregnet anvendende lineær interpolering mellom eksperimentpunktene rett over og under 50 %-nivået. Heri uttrykkes effektene av testfor-bindelsersom pIC50(den negative log-verdien av IC50-verdien). Som en referanseforbindelse ble 4-amino-l,8-naftalimid inkludert for å validere filtreringsassayet. De testede forbindelsene viste inhibitorisk aktivitet ved den innledende testkonsentrasjonen på IO"<5>M (se tabell 2).

Forbindelsene kan ytterligere evalueres i et cellulært kjemo- og/eller radiosensibili-seringsassay, et assay som måler inhibering av endogen PARP-l-aktivitet i cancer-cellelinjer og eventuelt i en in vivo radiosensibliseringstest.

Claims (14)

1. Forbindelse med formel (I),

/v-oksidformene, addisjonssaltene og de steroisomere formene derav, hvori n er 0, 1 eller 2; X er N eller CR<7>, hvori R7 er hydrogen eller kan, tatt sammen med R<1>, danne et bivalent radikal med formel -CH=CH-CH=CH-; R<1>erCi.6-alkyl eller tienyl; R<2>er hydrogen, hydroksy, Ci-6alkyl, C3.6alkynyl eller kan, tatt sammen med R<3>, danne =0; R<3>er et radikal valgt fra

hvori s er 0, 1, 2 eller 3; R<8>er -CHO, Ci.salkyl, hydroksyQ.ealkyl, Ci-ealkylkarbonyl, difC^ealkyOaminoCi.6alkyl, Ci_6alkyloksyCi-6alkyl, Ci_6alkylkarbonylaminoCi-6alkyl, piperidinylCi_6alkyl, piperidinylCi_6alkylaminokarbonyl, Ci_6alkyloksy, tienylCi_6alkyl, pyrrolylCi_6alkyl, arylCi-ealkylpiperidinyl, arylkarbonylCi-ealkyl, arylkarbonylpiperidinylCi.ealkyl, haloindozolylpiperidinylCi-ealkyl eller arylCi.ealkyKCi.ealkyOaminoCi.ealkyl; R<9>er hydrogen eller Ci_6alkyl; eller R<3>er en gruppe av formelen

hvori t er 0, 1, 2 eller 3; Z er et heterocyklisk ringsystem valgt fra

hvori hver R<12>uavhengig er hydrogen eller Ci.6alkyloksyCi.6alkylamino og hver R<13>er uavhengig hydrogen, piperidinyl eller aryl; R<4>,R<5>og R<6>er hver uavhengig valgt fra hydrogen, halogen eller Ci_6alkyl; aryl er fenyl eller fenyl substituert med halogen, Ci_6alkyl eller Ci_6alkoksy; med det forbehold at når n er 0, X er N, R1 erCi_6alkyl, R2 er hydrogen, R3 er en gruppe med formel (b-1), t er 0, Z er det hereocykliske ringsystemet (c-2), hvori det heterocykliske ringsystemet Z er festet til resten av molekylet med et nitrogenatom, og R<12>er hydrogen; da er minst en av substituentene R<4>, R<5>eller R6 annet enn hydrogen, halogen eller Ci.6alkyl; og med det forbehold at 7-benzoyl-3-metyl-2(lH)-quinoksalinon er eksklu-dert.

2. Forbindelse ifølge krav 1, hvori n er 0 eller 1; X er N eller CR<7>, hvoriR<7>er hydrogen;R<1>erCi_6alkyl; R2 er hydrogen; R3 er et radikal valgt fra (a-1) eller (a-2) eller er gruppe med formel (b-1); s er 0, 1 eller 2; R<8>er Ci^alkyl eller arylC^ealkylfCi.ealkyOaminoCi.ealkyl; t er 0, 1 eller 2; Z er et heterocyklisk ringsystem valgt fra (c-1), (c-2), (c-3), (c-4), (c-5) eller (c-11); hver R<13>er uavhengig hydrogen; og R<4>, R5 og R<6>er hver uavhengig valgt fra hydrogen, halogen eller C^alkyl.

3. Forbindelse ifølge krav 1 og 2, hvori n er 0 eller 1; X er N; R1 erCi_6alkyl; R<2>er hydrogen; R<3>eret radikal med formel (a-1) eller en gruppe med formel (b-1); s er 0; R<8>er arylCi-ealkyKCi-ealkyOaminoCi.6alkyl; t er 0; Z er et heterocyklisk ringsystem valgt fra (c-1) eller (c-2); hver R<13>er uavhengig hydrogen; og R<4>, R5 og R<6>er hver uavhengig valgt fra hydrogen eller halogen.

4. Forbindelse ifølge krav 1, 2 og 3 valgt fra forbindelse nr. 5, forbindelse nr. 9, forbindelse nr. 2 og forbindelse nr. 1 som angitt under

5. Forbindelse ifølge krav 1, hvor R<3>er et radikal valgt fra (a-1) eller (a-2).

6. Forbindelse ifølge krav 1, hvor Z er et heterocyklisk ringsystem annet enn det heterocykliske ringsystem av formel (c-2) eller (c-4).

7. Forbindelse ifølge krav 1 til 6 for anvendelse som en medisin.

8. Farmasøytisk sammensetning omfattende farmasøytisk akseptable bærere, og som en aktiv ingrediens, en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse ifølge ethvert av kravene 1 til 6.

9. Fremgangsmåte for fremstilling av en farmasøytisk sammensetning ifølge krav 8, hvori de farmasøytisk akseptable bærere og en forbindelse ifølge ethvert av kravene 1 til 6 blandes tett.

10. Anvendelse av en forbindelse for fremstilling av et medikament for kjemo-sensitivisering eller radiosensitivisering, hvori nevnte forbindelse er en forbindelse av formel (I)

en /v-oksidform, et farmasøytisk akseptabelt addisjonssalt eller en stereokjemisk isomere formene derav, hvori n er 0, 1 eller 2; X er N eller CR<7>, hvori R7 er hydrogen eller kan, tatt sammen med R<1>, danne et bivalent radikal med formel -CH=CH-CH=CH-; R<1>erCi_6alkyl eller tienyl; R<2>er hydrogen, hydroksy, Ci.6alkyl, C3.6alkynyl eller kan, tatt sammen med R<3>, danne =0; R<3>er et radikal valgt fra

hvori s er 0, 1, 2 eller 3; R<8>er -CHO, Ci_6alkyl, hydroksyCi_6alkyl, Ci_6alkylkarbonyl, di(Ci_6alkyl)aminoCi-6alkyl, Ci-6alkyloksyCi-6alkyl, Ci.6alkylkarbonylaminoCi.6alkyl, piperidinylCi.6alkyl, piperidinylCi.6alkylaminokarbonyl, Ci_6alkyloksy, tienylCi_6alkyl, pyrrolylCi_6alkyl, arylCi.ealkylpiperidinyl, arylkarbonylCi-ealkyl, arylkarbonylpiperidinylCi-ealkyl, haloindozolylpiperidinylCi-ealkyl eller arylCi.ealkylCCi.ealkyOaminoCi.ealkyl; R<9>er hydrogen eller Ci_6alkyl; eller R<3>er en gruppe med formel -(CH2)t-Z- (b-1), hvori t er 0, 1, 2 eller 3; Z er et heterocyklisk ringsystem valgt fra

hvori hver R<12>uavhengig er hydrogen eller C^ealkoksyCi-ealkylamino; og hver R<13>er uavhengig hydrogen, piperidinyl eller aryl; R<4>,R<5>og R<6>er hver uavhengig valgt fra hydrogen, halogen eller Ci_6alkyl; aryl er fenyl eller fenyl substituert med halogen, Ci_6alkyl eller Ci_6alkyloksy.

11. Anvendelse ifølge krav 10, hvor behandlingen involverer kjemosensitivise-ring.

12. Anvendelse ifølge kravs 8 og 9, hvori behandlingen involverer radiosensitivisering.

13. Kombinasjon av en forbindelse ifølge ethvert av kravene 1 til 6 samt et kje-moterapeutisk middel.

14. Fremgangsmåte for å fremstille en forbindelse ifølge krav 1,karakterisert veda) hydrolyse av intermediater med formel (VIII), ifølge kjente fremgangsmåter i faget, ved å underkaste intermediatene med formel (VIII) passende reagenser, slik som, tinnklorid, eddiksyre og saltsyre, ved nærvær av et reaksjonsinert løse-middel, f.eks. tetra hyd rof uran. b) cyklisere intermediater med formel (X), i henhold til kjente cykliseringsfremgangsmåter i faget til forbindelser med formel (I), hvori X er CH, heri referert til som forbindelser med formel (I-j), foretrukket ved nærvær av en passende Lewis-syre, f.eks. aluminiumklorid enten ren eller i et passende løsemiddel slik som f.eks. et aromatisk hydrokarbon, f.eks. benzen, klorbenzen, metylbenzen og lignende; halogenerte hydrokarboner, f.eks. triklormetan, tetraklormetan og lignende; en eter, f.eks. tetra hyd rof uran, 1,4-dioksan og lignende eller blandinger av slike løsemidler; c) kondensasjonen av et passende ortho-benzendiamin med formel (XI) med en ester med formel (XII), hvori Rh er Ci_6alkyl, til forbindelser med formel (I), hvori X er N, heri referert til som forbindelser med formel (I-i), i nærværet av en karboksylsyre, f.eks. eddiksyre og lignende, en mineralsyre slik som, f.eks. saltsyre, svovelsyre eller en sulfonsyre slik som, f.eks. metansulfonsyre, benzensulfonsyre, 4-metylbenzensulfonsyre og lignende.