NO331469B1

NO331469B1 - Brannvarsler

Info

Publication number: NO331469B1
Application number: NO20050310A
Authority: NO
Inventors: Kurt Hess; Max Schlegel
Original assignee: Siemens Ag
Priority date: 2002-06-20
Filing date: 2005-01-20
Publication date: 2012-01-09
Also published as: AU2003233745B2; EP1376505A1; EP1376505B1; NO20050310D0; JP2005530257A; CA2489933C; ES2260357T3; WO2004001694A1; US7463159B2; PT1376505E; HUP0501096A2; HU226178B1; US20060007009A1; AU2003233745A1; PL373368A1; DE50205813D1; NO20050310L; CN100449573C; KR20050006292A; KR101019839B1

Abstract

Brannvarsleren omfatter en varslingsenhet med en sensoranordning (2) og en analyselektronikk, og et hus (3) med åpninger for adgang av luft og eventuelt røyk til sensoranordningen (2), som omgir sensoranordningen (2). Varsleren er modulært oppbygget og utrustet for mottak av deteksjonsmoduler med sensorer for ulike branngjenkjenningsparametere, hvor alle deteksjonsmodulene er kompatible med et enkelt hus (3). Deteksjonsmodulen kan være utrustet for optisk, termisk eller optisk-termisk branndeteksjon og/eller deteksjon av branngasser. Sensoranordningen (2) og de nevnte adgangsåpningene er i det vesentlige anordnet i et plan, hvorigjennom det også ved en flerkriterievarsler oppnås en flat oppbygning. Deteksjonsmodulen oppviser en støtteplate (6), som er lik for alle varslertyper og som er innsettbar i varsleren, og som er utrustet for mottak av sensorene for de ulike branngjenkjenningsparameterne.

Description

Den foreliggende oppfinnelsen angår en brannvarsler med en varslingsenhet, som oppviser en sensoranordning og en analyseelektronikk, og med et hus, som omgir sensoranordningen, med åpninger for adgang for romluften og eventuelt røyk til sensoranordningen.

Sensoranordningen kan eksempelvis oppvise en elektrooptisk sensor for deteksjon strølys som tilvirkes ved hjelp av røyken i romluften, eller en temperatursensor for

deteksjon av varme som produseres ved en brann eller en gassensor for deteksjon av branngasser eller kombinasjoner av disse sensorene. Ved hittil kjente brannvarslere er den anvendte sensoranordningen likesom varslerinnretningen og også huset ulikt, slik at det for hver varslertype anvendes et eget sprøytestøpingsverktøy, noe som øker produksjonskostnadene. Også lagringen av ulike typer varslingsinnretninger og hus forårsaker uønskede kostnader.

Gjennom oppfinnelsen muliggjøres nå en standardisering av varslingsinnretningene og husene, og dermed også en reduksjon av kostnader. Som formål blir det etterstrebet at et enkelt hus kan bli anvendt for ulike varslertyper.

Denne oppgaven blir løst i samsvar med oppfinnelsen ved at varsleren er oppbygget modulært og er utrustet for mottak av deteksjonsmoduler for ulike branngjenkjenningsparametere, hvorved alle deteksjonsmodulene er kompatible med ett enkelt hus.

Gjennom den modulære oppbyggingen med et hus og ulike deteksjonsmoduler som er kompatibelt med dette, oppnås det en universell anvendbar varsler med en enhetlig ytre fremtreden. Dette virker estetisk tiltalende og bevirker dessuten en merkbar reduksjon av produksjonskostnaden.

WO01/55991 beskriver en modulær brannvarsler.

JP 3250395, US 6166648, DE 19733375 og EP 0821333 viser andre brann-/røykdetektorer.

I dag er såkalte optisk-termiske varslere mye utbredt, som oppviser en elektrooptisk sensor og en temperatursensor. Ved disse varslerne er temperatursensoren i de fleste tilfellene anordnet i nivå nedenfor den elektrooptiske sensoren, og riktignok fortrinnsvis i sentrumsaksen til varsleren. For det meste befinner også disse adgangsåpningene seg på dette nedre nivået. Ut fra dette fremgår det at en varslerhøyde bestemt av den "flerlags" oppbygning av varsleren. Ut fra estetiske grunner blir det ofte ønsket en så liten høyde som mulig hos varsleren.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen består i å angi en brannvarsler med et hus med så liten høyde som mulig, som er kompatibel med de ulike deteksjonsmodulene.

Denne oppgaven løses i samsvar med oppfinnelsen ved at sensoranordningen og adgangsåpningene i det vesentlige er anordnet i ett plan. Varsleren i samsvar med oppfinnelsen er også en relativt flat varsler, som kan anvendes som en flerkriterievarsler og også som en enkriterievarsler. Den lille høyden til varsleren blir gjennom anordningen av sensoranordningen og adgangsåpningene muliggjort på ett nivå.

En første foretrukket utførelsesform av brannvarsleren i samsvar med oppfinnelsen erkarakterisert vedat deteksjonsmodulen oppviser en støtteplate som er lik for alle varslertyper og som er innsettbar i varsleren, som er anordnet for mottak av sensorene for de ulike branngjenkjenningsparameterne.

En andre foretrukket utførelsesform erkarakterisert vedat støtteplaten på sin underside vendt mot varslerkuppelen (tysk: Melderkuppe) oppviser hus for mottak av komponenter hos et elektrooptisk sensorsystem og på sin overside er utrustet med en lederplate som bærer analyseelektronikken.

En tredje foretrukket utførelsesform av brannvarsleren i samsvar med oppfinnelsen erkarakterisert vedat huset oppviser én varslerkappe (tysk: Melderhaube), som består av en øvre ringformet del og en nedre del i avstand fra denne og som danner kuppet til varsleren. Mellomrommet mellom begge delene hos varslerkuppelen danner de nevnte adgangsåpningene og den nevnte nedre delen er forbundet med den øvre delen gjennom bue- eller ribbeliknende steg.

En fjerde foretrukket utførelsesform erkarakterisert vedat en optisk deteksjonsmodul er anordnet for måling av strølys forårsaket av røyk, som oppviser minst én lyskilde, én lysmottaker, ett målekammer og et labyrintsystem med blendere anordnet i periferien av målekammeret, hvor den minst ene lyskilden og lysmottakeren er festet i huset på undersiden av støtteplaten og at labyrintsystemet er deksellignende utrustet og fikserbart på støtteplaten.

En ytterligere foretrukket utførelsesform erkarakterisert vedat en termisk deteksjonsmodul er anordnet med to temperatursensorer, som er festet radialt ovenfor hverandre på lederplaten og som rager nedover fra denne gjennom støtteplaten. En videreføring av denne utførelsesformen erkarakterisert vedat de nevnte stegene er utrustet i form av vinger eller lasker med et vertikalt forløpende uttak og er anordnet i like (tysk: Geråde) antall og at temperatursensoren rager ovenfra og mot ett av stegene, slik at dennes frie ende ligger direkte i eller bak uttakene. Den termiske deteksjonsmodulen oppviser en fikserbar dekkplate for dekking av huset anordnet for det elektrooptiske sensorsystemet på støtteplaten, og på dekkplaten er det anordnet åpninger for gjennomføring av temperatursensorene likesom en skillevegg som forløper i radial retning mellom temperatursensorene, for oppnåelse av en dirigert luftstrøm.

En ytterligere foretrukket utførelsesform av brannvarsleren i samsvar med oppfinnelsen erkarakterisert vedat en optisk-termisk deteksjonsmodul er anordnet for måling av strølys forårsaket av røyk og for temperaturmåling, som oppviser et elektrooptisk sensorsystem og to temperatursensorer, hvor den siste er anordnet ved siden av det optiske sensorsystemet.

I samsvar med en videreføring av denne foretrukne utførelsesformen er temperatursensorene festet til lederplaten radialt ovenfor hverandre og ligger med sine frie ender i området til ett av de nevne stegene. Fortrinnsvis er stegene utrustet slik at de beskytter temperatursensorene fra mekanisk innvirkning og på den andre siden sikrer en så urørt luftstrøm til temperatursensoren som mulig.

I det følgende vil oppfinnelsen bli nærmere beskrevet ved hjelp av utførelseseksempler og tegningene, som viser: Fig. 1 er en perspektivfremstilling av et første utførelseseksempel av en varsler i samsvar med oppfinnelsen sett neden- og underfra, Fig. 2 viser en perspektivfremstilling av et tverrsnitt gjennom varsleren i fig. 1, Fig. 3 viser en perspektivfremstilling av et aksialsnitt gjennom varsleren i fig. 1,

Fig. 4 viser en plantegning av varsleren i fig. 1,

Fig. 5 viser en perspektivfremstilling av en plantegning av varsleren i fig. 1 uten sokkel, men med sokkelklemme, Fig. 6 viser en perspektivfremstilling av et andre utførelseseksempel av varsleren i samsvar med oppfinnelsen sett neden- og underfra, Fig. 7 viser et perspektivriss av varsleren i fig. 6 sett neden- og underfra, hvor varslerkuppelen er fjernet, og Fig. 8 viser en perspektivfremstilling av et aksialsnitt gjennom varsleren i fig. 6.

Røykvarsleren vist i fig. 1-5 består på kjent måte av tre hovedbestanddeler, en sokkel 1, et optisk sensorsystem 2 og et hus 3. Denne oppbygningen kan ses best i fig. 3. Fig. 2 viser et tverrsnitt gjennom varsleren med synsretning sett nedenfra av et riss av en del av det optiske sensorsystemet 2.

Sokkelen 1 er anordnet formontering til taket i rommet som skal overvåkes, hvor monteringen skjer enten direkte på en innfelt boks eller utenpåliggende, med eller uten sokkelsupplement. Sokkelen 1, som i det vesentlige består av en ringformet plate og et randsteg som rager nedover, omfatter blant annet en støpsellist 4 (fig. 3, 4), som er anordnet for opptak i en kontaktlist 5 (fig. 4) som er forbundet med sensorsystemet.

Det optiske sensorsystemet 2 omfatter en plateformet støtte 6 for den optiske sensoren, en dekselformet labyrint 7 fiksert på undersiden av støtten 6, en lederplate 8 med analyseelektronikk anordnet på den øvre siden av støtten 6 vendt mot sokkelen 1 og et deksel 9 som dekker lederplaten ved randen og oppover, hvor denne delen danner huset 3. Kontaktlisen 5 er en integrert bestanddel av støtteplaten 6 og rager oppover fra denne. Dekkingen 9 har i det vesentlige form av en plate med et bånd som omløper randen og med et gjennombrudd 10 for gjennomføring av kontaktlisten 5, slik at denne rager i planet til støpsellisten 4 anordnet i sokkelen 1.

Den optiske sensoren som er synlig i fig. 2 omfatter et målekammer, dannet gjennom støtten 6 og labyrinten 7, med en lysmottaker 11 og to lyskilder 12, 12', som hver er anordnet i huset 13, 14, 15. Dette huset består av en gulvdel, hvori respektive diode (fotodiode eller IRED) holdes, og som oppviser en vindusåpning, henholdsvis for lysinngang og lysutgang, ved sin frontside vendt mot sentrum av målekammeret. Det skal forstås ut fra figuren at strørommet, som er dannet i målekammeret i området til de nevnte vindusaktige åpningene i huset 13, 14, 15, er utrustet kompakt og frittliggende. Denne anordningen og formgivningen gjør varsleren best mulig egnet for anvendelse av et transparent legeme, innsettbar i dette strørommet, for røyksimulering. Slike kjente legemer blir anvendt for lansering eller prøving av røykfølsomheten ved produksjonen av varsleren (se EP-B-0 658 264).

Rammen til vindusåpningen er minst ved husene 14 og 15 anordnet i en del, hvorigjennom toleransen til røykfølsomheten blir redusert. Ved kjente strølysrøykvarslere består vindusrammen av to deler, hvor den ene utgjør en del av taket og den andre som utgjør en del av gulvet av målekammeret. Ved påsetting av gulvet oppstår det alltid igjen tilpasningsvanskeligheter og det tilkommer variable vindusstørrelser og dannelse av en lysspalte mellom begge vindushalvdelene og følgelig uønskede forstyrrelser av det sendte og mottatte lyset. Ved husvinduet i én del er forstyrrelser av denne typen utelukket og det kan ikke oppstå noe problem med posisjoneringsnøyaktigheten til vindushalvdelene. Vinduet er rettvinklet eller kvadratisk og henholdsvis mellom vindusåpningene og de tilhørende lyskildene 12, 12' og linsen til den tilhørende lysmottakeren 11 er det en relativt stor avstand, hvorigjennom det er en relativt liten åpningsvinkel for den aktuelle lysstrålen. En liten åpningsvinkel hos lysstrålen har den fordel at på den ene siden treffer lys fra lyskilden 12, 12' knapt gulvet og på den andre siden at lysmottakeren 11 ikke "ser" gulvet, slik at støvpartikler avlagret på gulvet ikke forårsaker forstyrrende strølys. En ytterligere fordel med den store avstanden mellom vinduene og henholdsvis lyskildene 12, 12' og linsen hos lysmottakeren 11 består i at de optiske flatene som gjennomtrenges av lys ligger relativt dypt inne i huset og er derigjennom godt beskyttet mot forurensning, noe som følger av en konstant ømfintlighet til de elektroniske elementene.

Labyrinten 7 består av et gulv og periferisk anordnede blendere 16 og den inneholder flate deksler for de nevnte husene 13, 14, 15. Gulvet og blendingene 16 tjener til avskjerming av målekammeret mot uønsket lys utenfra og for undertrykkelse av det såkalte undergrunnslyset (se også EP-A-0 821 330 og EP-A-1 087 352). De periferisk anordnede blenderne 16 består hver av to ben og oppviser en L-formet fasong. Gjennom formen og anordningen av blendingene 16, spesielt også gjennom deres innbyrdes avstand, er det sikret at målekammeret er tilstrekkelig avskjermet mot fremmedlys og kan likevel få sin funksjon kontrollert med et optisk testapparat (EP-B-0 636 266). Dessuten er blenderne 16 asymmetrisk anordnet, slik at røyk kan trenge inn i målekammeret like godt fra alle retninger.

Forkantene til blenderne 16, rettet mot målekammeret, er anordnet så skarpe som mulige, slik at kun en liten mengde lys faller på en slik kant og kan bli reflektert. Gulvet og taket i målekammeret, altså flatene av støtten 6 og labyrinten 7 vendt mot hverandre, er riflet anordnet, og alle overflatene i målekammeret, spesielt blenderne 16 og de nevnte riflete flatene, glimrende og virker som sorte speil. Det har den fordel at lys som treffer ikke blir diffust strødd, men bli rettet reflektert.

Anordningen av begge lyskildene 12 og 12' velges slik at den optiske aksen til lysmottakeren 11 med den optiske aksen til én av lyskildene, i figuren lyskilden 12, innstiller seg på en stumpvinkel og at den optiske aksen til den andre lyskilden, i fremstillingen lyskilden 12', innstiller seg med en spiss vinkel. Lyset fra lyskilden 12, 12' blir spredd gjennom røyken som trenger inn i målekammeret, og en del av dette strølyset treffer lysmottakeren 11, hvor man snakker om en foroverstrøing ved en stump vinkel mellom den optiske aksen til lyskilden og lysmottakeren og om en bakoverstrøing ved en spiss vinkel mellom de optiske aksene.

Det er kjent at strølys tilvirket gjennom foroverstrøing er vesentlig større enn den som tilvirkes gjennom bakoverstrøing, hvor de begge strølysandelene er forskjellig for ulike typer branner på karakteristisk måte. Disse fenomenene er kjent eksempelvis fra WO 84/01950 (= US 4 642 471), hvor det blant annet er åpenbart at for gjenkjenning av røyktypen lar det seg utnytte at ulike røyktyper har ulike forhold ved strøing ved liten strøvinkel og strøing ved større strøvinkel. Den større strøvinkelen kan også bli valgt til over 90°, slik at forover- og bakoverstrøingen blir utnyttet. Utnyttelsen av strølysandelen som stammer fra begge lyskildene 12 og 12' danner ikke noen sak i den foreliggende søknaden og blir her heller ikke nærmere beskrevet.

For forbedring av diskrimineringen mellom ulike aerosoler kan det være anordnet aktive eller passive polarisasjonsfilter i strålebanen på sender- og/eller mottakersiden. Støtten 6 er tilsvarende forberedt og oppviser spor (ikke vist) i husene 13, 14 og 15, hvori polarisasjonsfilteret kan bli fiksert. Som videre valg kan dioder bli anvendt som lyskilder 12, 12', som utsender en stråling i bølgelengdeområdet til synlig lys (se EP 0 926 646), eller lyskildene kan sende ut stråling av ulike bølgelengder, eksempelvis en lyskilde med rødt lys og den andre med blått lys.

Huset 3 hos røykvarsleren er i det vesentlige oppbygget i to deler og består av det allerede omtalte dekslet 9 og varslerkappen 17 som omfatter det optiske sensorsystemet 2. Sistnevnte består av en øvre ringformet del og en flate, som danner kuppelen til varsleren, i avstand fra denne, som er forbundet med den øvre ringformede delen gjennom bue- eller ribbeliknende steg 18. Mellomrommet med henvisningstall 19 mellom den øvre og den nedre delen av varslerkappen 17 danner en åpning som løper over det totale omfanget av huset for adgang av luft og dermed røyk til det optiske sensorsystemet 2, hvor disse åpningene kun er avbrutt gjennom de relativt smale stegene 18. Det er anordnet et like antall steg 18, i fremstillingen er det vist fire.

Varslerkappen 17 og dekslet 9 er fiksert til støtten 6 gjennom hakelignende snapplukkemekanismer (ikke vist) og hele varsleren er festet i sokkelen 1.1 den øvre delen av varslerkappen 17 er det innlagt en ring 20, som bærer et innsektgitter 21 av et egnet fleksibelt materiale. Ved installasjon av varslerkappen 17 blir støtten 6 trykt mot ringen 20, hvorigjennom innsektgitteret 21 blir fiksert i varsleren. Festingen av varsleren i sokkelen 1 skjer gjennom en type bajonettlukkemekanisme. Varsleren blir skjøvet inn i sokkelen 1 nedenfra, noe som kun er mulig i én enkelt relativ posisjon mellom varsleren og sokkelen på grunn av en mekanisk kode gjennom føringsribber og føringsspor. Deretter blir varsleren dreid i sokkelen 1 med en vinkel på omkring 20° (fig. 4), hvorigjennom kontaktlisten 5, som danner en del av støtten 6 og som rager fra denne og oppover, blir tangentielt innskjøvet i støpsellisten montert i sokkelen 1 og den elektriske kontakten mellom støpsellisten 4 og kontaktlisten 5, og dermed mellom varsleren og sokkelen, blir tilvirket. Deretter skjer den mekaniske fikseringen av varsleren i sokkelen 1 gjennom den omtalte bajonettlukkemekanismen.

Kontaktlisten 5 er integrert på oversiden av støtten 6 ved såkalt innsettingsteknikk (tysk: Insert-Technik) og er tilvirket i ett stykke med støtten 6. Fra stikkontakten til kontaktlisten 5 er de elektriske tilkoblingene ført til en stansedel med metalliske, innbyrdes isolerte metalledere, innlemmet i støtten 6. Den frie enden av denne metallederen rager ved siden av kontaktlisten 5 ut av støtten 6 og danner kontaktstedet for tilvirkningen av loddeforbindelser til analyse elektronikken på lederplaten 8.

Den elektriske forbindelsen mellom varsleren og sokkelen gjennom begge elementene støpsellisten 4 og kontaktlisten 5, har en rekke fordeler: • For tilvirkning av stikkforbindelsene kreves det kun en enkel mekanikk, og det behøver ikke skje noen omsetting av en rotasjons- eller en translasjonsbevegelse. • Den kompakte stikkforbindelsen tillater enkel sløyfekontakt og besitter utmerkede egenskaper med hensyn til elektromagnetisk kompatibilitet (EMV).

Det skal forstås fra fig. 3 at på gulvet av komponenten som danner labyrinten 7 er en lysleder 22 festet, som på den ene siden rager oppover mot lederplaten 8 og på den andre siden rager gjennom en boring i nedre del av varslerkappen 17 ut av varslerkappen. Varslerkappen er i området av den nevnte boringen forsynt med en sfærisk fordypning 23, som omgir den frie enden av lyslederen 22. Lyslederen 22 tjener som såkalt alarmindikator for optiske meddelelser av alarmtilstanden til varsleren. På lederplaten 8 er det for dette formål anordnet en LED (ikke vist), som blir aktivert ved en alarmtilstand og som slår på lyslederen 22 med lys.

Når varsleren avsetter et alarmsignal, skjer det som regel en visuell kontroll om også alarmindikatoren viser en alarm. Det er innlysende at alarmindikatoren for denne kontrollen skal være synlig fra alle sider. Hvor dette ikke er tilfelle, må varsleren bli montert i rommet som skal overvåkes slik at alarmindikatoren er godt synlig fra døren. Ved rene termiske varslere, som på grunn av fravær av en optisk sensor ikke har noen innskrenking for anordningen av alarmindikatoren, er alarmindikatoren ofte anordnet på toppen av varsleren (se US 5 450 066). Ved strølysvarslere er det kun mulig med innskrenkinger, siden det på den ene siden ikke kommer på tale med en lysleder ført i varsleraksen og dermed gjennom strørommet, og derfor må en buet lysleder bli anvendt, og på den andre siden måtte så den elektriske forbindelsen til en LED montert på varslertoppen være utvendig. Av denne grunn blir alarmindikatoren som regel anordnet ved periferien av varsleren hos strølysvarslere (se DE-A-100 54 111) og er praktisk sett kun synlig fra en svært liten romvinkel, noe som fører til de allerede omtalte problemene angående montering og posisjonering av varsleren. Forslag angående en synlighet for alarmindikatorer hos strølysvarslere fra alle retninger går i retning av ring- eller stripeformede lysledere over det totale omfanget av varslerkappen (EP-1 049 061). Denne løsningen er ikke tilfredsstillende, siden en lysleder med en så stor lysende flate anvender relativt mye strøm for at den skal lyse tilstrekkelig klart til å sikre en gjenkjennelse av en alarmanvisning.

Alarmindikatoren anvender kun lite strøm og er, siden den ligger i området til varslertoppen, praktisk synlig fra alle sider. Synligheten fra alle sider er riktignok først gitt ved en synsvinkel fra 20° fra horisontalen, men da varsleren blir montert i taket, er denne betingelsen i de fleste tilfeller oppfylt. Som det spesielt skal forstås fra fig. 2, er lyslederen 22 ført i området mellom husene 14 og 15 gjennom målekammeret. Begge husene 14 og 15 er på sin forside forbundet med hverandre og danner med dette sine indre sideflater og forbindelsesflaten mellom disse en vegg som omgir lyslederen 22, som i utstrakt grad avskjermer strørommet hos målekammeret mot lyslederen 22.

Den hittil beskrevne røykvarsleren er en ren optisk varsler med røykdeteksjon ved hjelp av strølys forårsaket av røykpartikler som har trengt inn i målekammeret. Alternativt kan varsleren være utrustet som en tokriterievarsler og i tillegg omfatte en temperatursensor. I samsvar med fig. 1 og 2 er det anordnet to temperatursensorer 24 dannet gjennom NTC-motstander, som er anordnet i området til to steg 18 som ligger overfor hverandre. Stegene 18 oppviser i midten en avlang utsparing 25, i hvilken temperatursensorene 24 rager ovenfra, som er festet til lederplaten 8. Optisk-termiske varslere er kjent, slik at her blir en beskrivelse av signalutnyttelsen utelatt. Selvfølgelig kan varsleren inneholde enda ytterligere sensorer, eksempelvis en randgassensor (CO, NOx), hvor disse kan være anordnet ved tilsvarende små dimensjoner inne i målekammeret.

Mens temperatursensorene anordnet i aksen hos varsleren er fullstendig retningsuavhengig, er det ved en periferisk anordnet sensor en sterk retningsavhengighet og startforholdene avhenger av om sensoren ligger på den siden av varsleren som er vendt mot brannen eller om den er på siden vendt fra brannen. Dette problemet blir løst gjennom anvendelsen av to ovenfor hverandre liggende temperatursensorer 24. Nærmere om dette i beskrivelsen av fig. 6-8. Det er vesentlig at varsleren oppviser en homogen, rotasjonssymmetrisk følsomhet uavhengig av tilstrømningsretningen. Dette oppnås gjennom stegene 18 som samvirker med labyrinten 7, hvor stegene 18 på den ene siden beskytter temperatursensorene 24 mot mekanisk kraftpåvirkning og leder luft optimalt til sensoren og på den andre siden leder luften utenfor langs huset i sammenvirkning med labyrinten 7.

Som allerede omtalt i innledningen av beskrivelsen, er i dag optiske, optisk-termiske og termiske brannvarslere i anvendelse, hvor gassvarslere kan komme i tillegg til disse. Dessuten kan de optiske, termiske og optisk-termiske varslere i tillegg oppvise en branngassensor. Varsleren vist i fig. 1-5 avdekker variantene optisk og optisk-termisk (eventuelt supplert gjennom en branngassensor), hvor det er selvfølgelig at ved en ren optisk varsler er det ikke anordnet noen temperatursensor 24. Bortsett fra dette er imidlertid varsleroppbygningen mekanisk sett fullstendig lik ved begge de hittil beskrevne variantene.

Som det nå skal bli forklart ved hjelp av fig. 6-8, kan varsleren også tjene som grunnlag for en ren termisk varsler uten konseptmessige endringer ved sokkelen eller huset. Da de mekaniske hovedkomponentene og oppbygningen av varslerne i alle tilfeller alltid er lik, foreslås en familie av brannvarslere med sensorer for ulike branngjenkjenningsparametere, som utkommer med et enkelt hus for alle tilfeller og en enkelt sokkel, og som følgelig muliggjør vesentlige innsparinger.

Den termiske brannvarsleren vist i fig. 6-8 skiller seg fra den optisk-termiske varsleren vist i fig. 1-5 i det vesentlige gjennom følgende kjennetegn:

• lyskildene 12 og 12' og lysmottakeren 11 er utelatt,

• ringen 20 og gitteret 21 er utelatt,

• labyrinten 7 er utelatt og erstattet gjennom en dekselplate 26.

Dekselplaten 26 er en svært vesentlig del av den termiske brannvarsleren, siden den blant annet muliggjør at én og samme støtte 6 for de ulike varslertypene kan anvendes. Som det spesielt kan forstås ut fra fig. 7, som viser et riss av dekselplaten 26 fra undersiden, oppviser disse utsparinger tilpasset til konturen av husene 13, 14 og 15, gjennom hvilke de nevnte husene rager med sin nedre ende. Dessuten er det på dekselplaten 26 anordnet elastiske tunger 27, 28 og 29, som tjener til dekking av husene 13, 14, 15 og som er innsnappet i disse. Dessuten oppviser dekselplaten 26 en rørformet holder 30 for lyslederen 22, to utsparinger for temperatursensoren 24 og en skillevegg 31 som forløper mellom disse, som tjener for oppnåelse av en rettet luftstrømning.

Skilleveggen 31 leverer et vesentlig bidrag til at den beskrevne termiske brannvarsleren oppviser en homogen følsomhet og at de strenge kravene i normen EN 54/5, klasse Al, oppfylles. Sammen med stegene 18 leder skilleveggen 31 den tilstrømmende luften gjennom huset til sensorene 24.

Ved analyse av signalene hos begge temperatursensorene 24 kan man enten betrakte den høyeste verdien eller middelverdien, man kan imidlertid også veie begge verdiene og trekke disse sammen for analysen. Startforholdene til temperatursensoren leverer en hentydning til stedet for brannen, idet man kan utgå fra at randen befinner seg på den siden av varsleren som har den sensoren som leverer den høyeste temperaturverdien.

En ytterligere fordel ved anvendelse av to temperatursensorer 24 er redundansen tilknyttet dette. Begge sensorene overvåker hverandre innbyrdes og avdrift eller endring er vesentlig tidligere gjenkjennelig enn ved kun én sensor. Ved overvåking ved begge sensorene over et lengre tidsrom må de begge gi omtrent lik temperatur. Dersom ikke, foreligger det en forstyrrelse ved én av sensorene.

Ved den optisk-termiske varsleren vist i fig. 1-5 lar det seg oppnå en optimal redundans gjennom anvendelse av en dobbelt fotodiode som lysmottaker 11 (to lyssendere, to lysmottakere, to temperatursensorer).

I fig. 1-8 er ikke kun en enkelt varsler vist, men et varslersystem, som utmerker seg gjennom tre hovedkjennetegn: • Alle varslerne ser like ut, i det minste når man betrakter dem i en vanlig avstand på mer enn 2 meter; • Varsleren er flat og "enetasjes";

• Varsleren er modulært oppbygget og dermed kostnadsgunstig å fremstille.

Hver varsler i systemet, likegyldig om det er en én- eller flerkriterievarsler, eller om det er en optisk eller termisk varsler, har den samme sokkelen 1, det samme huset 3 og den samme støtten 6. De enkelte varslerne skiller seg utelukkende fra hverandre i deteksjonsmodulen, som er den respektive sensoranordningen. Deteksjonsmodulen for en optisk varsler består av støtten 6, de optoelektroniske elementene 11, 12, 12', labyrinten 7 og gitteret 21 med ringen 20, deteksjonsmodulen for en termisk varsler består av støtten 6, termosensorene 24 og dekselplaten 26, og deteksjonsmodulen for en optisk-termisk varsler består av støtten 6, de optoelektroniske elementene 11, 12, 12', labyrinten 7, gitteret 21 med ringen 20 og termosensoren 24, hvor lederplaten 8 selvfølgelig er spesifikk for varseltypen.

Som ekstra deteksjonsmodul er en gassvarsler mulig, hvor den aktuelle sensoren etter mulighet kan bli montert på støtten 6. En annen mulighet består i at gassensoren er anordnet ved siden av brannvarsleren eller er anordnet i et separat hus, adskilt fra varsleren og fortrinnsvis anordnet ved siden av denne eller tilpasset denne. Muligheter for ytterligere moduler er eksempelvis en modul for måling av strålingseffekt, et kamera eller en alarmmodul med en akustisk alarmgiver (se EP 01 128 683.8).

Claims

1. Brannvarsler med en varslerinnretning, som oppviser en sensoranordning (2) og analyseelektronikk, og med et hus (3) som omgir sensoranordningen (2), med åpninger for adgang til luft og eventuelt røyk til sensoranordningen 2,karakterisert vedat varsleren er modulært oppbygget og utrustet for mottak av deteksjonsmoduler med sensorer (11, 12, 12'; 24) for ulike branngjenkjenningsparametere, hvor alle deteksjonsmodulene er kompatible med ett enkelt hus (3), ved at sensoranordningen (2) og adgangsåpningene i det vesentlige er anordnet i ett plan, og at deteksjonsmodulene oppviser en støtteplate (6) som er lik for alle varslertyper og er innsettbar i varsleren, som er utrustet for mottak av sensorene (11, 12, 12'; 24) forde ulike branngjenkjenningsparameterne.

2. Brannvarsler i samsvar med krav 1, karakterisert vedat støtteplaten (6) oppviser hus (13, 14, 15) for mottak av komponentene i et elektrooptisk sensorsystem (2) på sin underside vendt mot varslerkuppelen og er utrustet med en bærende lederplate (8) for holding av analyseelektronikk på sin overside.

3. Brannvarsler i samsvar med krav 1, karakterisert vedat huset (3) oppviser en varslerkappe (17), som består av en ringformet øvre del og en nedre del som danner kuppelen til varsleren i avstand fra den første delen.

4. Brannvarsler i samsvar med krav 3, karakterisert vedat mellomrommet (19) mellom begge delene av varslerkappen (17) danner de nevnte adgangssåpningene og at den nevnte nedre delen er forbundet med den øvre delen gjennom bue- eller ribbelignende steg (18).

5. Brannvarsler i samsvar med et av kravene 2-4, karakterisert vedat en optisk deteksjonsmodul er anordnet for måling av strølys forårsaket av røyk, som oppviser minst en lyskilde (12, 12'), en lysmottaker (11), et målekammer og et labyrintsystem (7) med blendere (16) anordnet ved periferien av målekammeret, hvor den minst ene lyskilden (12, 12') og lysmottakeren (11) er festet i husene (14, 15; 13) på undersiden av støtteplaten (6) og labyrintsystemet (7) er dekselaktig utrustet og festbar til støtteplaten (6).

6. Brannvarsler i samsvar med et av kravene 2-5, karakterisert vedat en termisk deteksjonsmodul er anordnet med to temperatursensorer (24), som er festet til lederplaten (8) radialt ovenfor hverandre og som rager nedover fra denne gjennom støtteplaten (6).

7. Brannvarsler i samsvar med kravene 4 og 6, karakterisert vedat de nevnte stegene (18) er utrustet i form av vinger eller lasker med en vertikalt forløpende utsparing (25) og som er anordnet i like antall, og at temperatursensoren (24) rager ovenfra mot ett av stegene (18), slik at disses frie ender ligger umiddelbart i eller bak utsparingen (25).

8. Brannvarsler i samsvar med et av kravene 2 og 7, karakterisert vedat den termiske deteksjonsmodulen oppviser en dekselplate (26) festbar til støtteplaten (6) for dekking av husene (13, 14, 15) anordnet for det elektrooptiske sensorsystemet (2), og at det på dekselplaten (26) er anordnet åpninger for gjennomføring av temperatursensorene (24) likesom en skillevegg (31) som forløper mellom temperatursensorene (24) i radial retning for oppnåelse av en rettet luftstrømning.

9. Brannvarsler i samsvar med et av kravene 2-4, karakterisert vedat en optisk-termisk deteksjonsmodul er anordnet for måling av strølys forårsaket av røyk og for temperaturmåling, som oppviser et elektrooptisk sensorsystem (2) og to temperatursensorer (24), hvor den siste er anordnet på siden av det optiske sensorsystemet (2).

10. Brannvarsler i samsvar med krav 9, karakterisert vedat temperatursensorene (24) er festet på lederplaten (8) radialt ovenfor hverandre og ligger med sine frie ender i området til ett av de nevnte stegene (18).

11. Brannvarsler i samsvar med et av kravene 2 og 3, karakterisert vedat en lysleder (22) er festet på gulvet til labyrintsystemet (7), som fører oppover til lederplaten (8) og som danner en del av den synlige alarmanvisningen i området til varslertoppen.

12. Brannvarsler i samsvar med et av kravene 1 til 11, karakterisert vedat en flerpolet støpsellist (4) hos en sokkel (1) er tilordnet brannvarsleren, og at en kontaktlist (5) er anordnet til brannvarsleren, som gjennom en dreining av varsleren i forhold til sokkelen (1) er innskyvbar i støpsellisten (4).

13. Brannvarsler i samsvar med et av kravene 2 og 12, karakterisert vedat kontaktlisten (5) er integrert på støtteplaten (6) ved innsettingsteknikk.