NO330391B1 - Immunoglobulin og isolert nukleinsyremolekyl kodende for immunoglobulin komplementaritetsbestemmende region - Google Patents

Immunoglobulin og isolert nukleinsyremolekyl kodende for immunoglobulin komplementaritetsbestemmende region Download PDF

Info

Publication number
NO330391B1
NO330391B1 NO20014524A NO20014524A NO330391B1 NO 330391 B1 NO330391 B1 NO 330391B1 NO 20014524 A NO20014524 A NO 20014524A NO 20014524 A NO20014524 A NO 20014524A NO 330391 B1 NO330391 B1 NO 330391B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
antibody
immunoglobulin
human
sequences
cdr
Prior art date
Application number
NO20014524A
Other languages
English (en)
Other versions
NO20014524L (no
NO20014524D0 (no
Inventor
Stephen D Holmes
Yen Sen Ho
Alexander Harrison Taylor
Sherin S Abdel-Meguid
Original Assignee
Smithkline Beecham Corp
Smithkline Beecham Plc
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Smithkline Beecham Corp, Smithkline Beecham Plc filed Critical Smithkline Beecham Corp
Publication of NO20014524D0 publication Critical patent/NO20014524D0/no
Publication of NO20014524L publication Critical patent/NO20014524L/no
Publication of NO330391B1 publication Critical patent/NO330391B1/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K16/00Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies
    • C07K16/18Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K16/00Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies
    • C07K16/18Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans
    • C07K16/24Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans against cytokines, lymphokines or interferons
    • C07K16/244Interleukins [IL]
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P1/00Drugs for disorders of the alimentary tract or the digestive system
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P1/00Drugs for disorders of the alimentary tract or the digestive system
    • A61P1/04Drugs for disorders of the alimentary tract or the digestive system for ulcers, gastritis or reflux esophagitis, e.g. antacids, inhibitors of acid secretion, mucosal protectants
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P17/00Drugs for dermatological disorders
    • A61P17/06Antipsoriatics
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P19/00Drugs for skeletal disorders
    • A61P19/02Drugs for skeletal disorders for joint disorders, e.g. arthritis, arthrosis
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P25/00Drugs for disorders of the nervous system
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P3/00Drugs for disorders of the metabolism
    • A61P3/08Drugs for disorders of the metabolism for glucose homeostasis
    • A61P3/10Drugs for disorders of the metabolism for glucose homeostasis for hyperglycaemia, e.g. antidiabetics
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P37/00Drugs for immunological or allergic disorders
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P37/00Drugs for immunological or allergic disorders
    • A61P37/02Immunomodulators
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K2039/505Medicinal preparations containing antigens or antibodies comprising antibodies

Description

OPPFINNELSESOMRÅDE
Foreliggende oppfinnelse vedrører immunoglobulin og isolert nukleinsyremolekyl kodende for immunoglobulin komplementaritetsbestemmende region som kan være anvendelige i behandling av IL-18 medierte forstyrrelser generelt.
BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN
Human interleukin-18 er et nylig identifisert cytokin som er syntetisert som et biologisk inaktivt 193 aminosyrers forløperprotein (Ushio et al., J. Immunol. 156:4274, 1996). Spaltning avforløperproteinet, foreksempel med caspase-1 eller caspase-4, frigir det 156 aminosyrers modne protein (Gu et al., Science 275:206, 1997; Ghayur et al., Nature 386:619, 1997), som oppviser biologiske virkninger som inkluderer kostimuleringen av T-celleproliferasjon, forsterkningen av NK-celle-cytotoksisitet, induksjon av IFN-y-produksjon i T-celler og NK-celler og potenseringen av T-hjelper type 1 (Th1) differensiering (Okamura et al., Nature, 378:88, 1995; Ushio et al., J. Immunol. 156:4274, 1996; Micallef et al., Eur. J. Immunol. 26:1647, 1996; Kohno et al., J. Immunol. 158:1541, 1997; Zhang et al., Infect. Immunol. 65:3594, 1997; Robinson et al., Immunity 7:571, 1997). I tillegg er IL-18 en effektiv inducer av humane monocytt proinflammatoriske mediatorer, inklusivt IL-8, tumornekrosefaktor-a (TNF-a) og prostaglandin E2(PGE2) (Ushio, S. et al., J. Immunol 156:4274-4279, 1996; Puren, A.J. et al., J. Clin. Invest. 10:711-721, 1997; Podolin et al., J. Immunol. undertrykking, 1999).
Det tidligere klonede IL-1 reseptor-relaterte protein (IL-1Rrp) (Parnet et al., J. Biol. Chem. 271:3967, 1996) ble nylig identifisert som en subenhet av IL-18-reseptoren (Kd=18 nM) (Torigoe et al., J. Biol. Chem. 272:25737, 1997). En andre subenhet av IL-18-reseptoren oppviser homologi med IL-1 reseptor hjelperproteinet og har fått betegnelsen AcPL (for accessory protein-like). Ekspresjon av både IL-1 Rrp og AcPL fordres for IL-18-indusert NF-kB og JNK-aktivering (Born et al., J. Biol. Chem. 273:29445, 1998). I tillegg til NF-kB og JNK, signaliserer IL-18 gjennom IL-1 reseptor-assosiert kinase (IRAK), p561ck (LCK) og mitogen-aktivert proteinkinase (MAPK) (Micallef et al., Eur. J. Immunol. 26:1647, 1996; Matsumoto et al., Biophys. Biochem. Res. Comm. 234:454, 1997; Tsuji-Takayama et al., Biochem. Biophys. Res. Comm. 237:126, 1997).
Th1-cellene som produserer proinflammatoriske cytokiner, så som IFN-y, IL-2 og TNF-p (Mosmann et al., J. Immunol. 136:2348, 1986), har vært antatt implisert i mediering av mange autoimmunsykdommer, inklusivt multippel sklerose (MS), reumatoid artritt (RA), type 1, eller insulin-avhengig, diabetes (IDDM), inflammatorisk tarmsykdom (IBD) og psoriasis (Mosmann & Sad, Immunol. Today 17:138, 1996). Antagonisme av et Th1-fremmende cytokin som IL-18, vil derfor kunne forventes å inhibere sykdomsutvikling. IL-18-spesifikke mAbs ville kunne benyttes som en antagonist.
Hvilken rolle IL-18 har ved utviklingen av autoimmunsykdommer har vært vist. Det har således vært vist at IL-18-ekspresjon er signifikant forhøyet i pankreas og milt til NOD (nonobese diabetic) mus umiddelbart før sykdomsinntreden (Rothe et al., J. Clin. Invest. 99:469, 1997). Tilsvarende har IL-18-nivåer vært vist å være markert forhøyet i synovialvæsken til reumatoide artrittpasienter (Kawashima et al., Arthritis and Rheumatism 39:598, 1996). Det har dessuten vært vist at IL-18-administrering øker det kliniske alvor ved murin eksperimentell allergisk encefalomyelitt (EAE), en Th 1-mediert autoimmunsykdom som er en modell for multippel sklerose. I tillegg har det vært vist at nøytralisering av anti-rotte IL-18-antiserum forhindrer utviklingen av EAE i Lewis hunnrotter (Wildbaum et al., J. Immunol. 161:6368, 1998). IL-18 er følgelig et ønskelig mål for utviklingen av et nytt autoimmunitets-terapeutikum.
Taniguchi et al., J. Immunol. Methods 206:107, beskriver syv mus- og seks rotte-antihumane IL-18 mAbs, som binder til fire distinkte antigene seter. Ett av de murine mAbs (nr. 125-2H) og de seks rotte mAbs inhiberer IL-18-indusert IFN-y-produksjon i KG-1-celler, hvor rotte mAbs oppviser nøytraliserende virkninger ti ganger lavere enn de for nr. 125-2H. Som demonstrert gjennom western blott-analyse er tre av de murine mAbs, men ingen av rotte mAbs, sterkt reaktive overfor membranbundet human IL-18.1 tillegg beskrives en ELISA (enzyme-linked immuno-sorbent assay) for å påvise human IL-18, ved å benytte nr. 125-2H og et rotte mAb. Påvisningsgrensen for denne ELISA er 10 pg/mL.
Europeisk patentsøknad EP 0 712 931 omtaler to mus anti-humane IL-
18 mAbs, H1 (lgG1) og H2 (IgM). Som demonstrert ved western blott-analyse reagerer begge mAbs med membranbundet human IL-18, men ikke med membranbundet human IL-12. H1 benyttes i henhold til en immunaffinitets- kromatografimetode for å rense human IL-18, og i en ELISA for å måle human IL-18. H2 benyttes i en radioimmunoassay for å måle human IL-18.
Taniguchi M. et al. beskriver fremstilling av høyaffinitet nøytraliserende gnagerantistoffer mot humant IL-18.
Rekvig O.P. et al. beskriver molekylær analyse av anti-DNA antistoffer indusert av polyomavirus BK i BALB/c mus.
Bonilla F.A. et al. beskriver Vkgenbruk, idiotype ekspresjon og antigen binding.
EP 0528767 A1 beskriver humane /mus kimære og humaniserte monoklonale antistoffer som gjenkjenner difukosyl Lewis blodgruppe-antigenene Y-6 og B-7-2.
Jones S. E. et al. beskriver at ekspresjon av TIMP3 mRNA er forhøyet i netthinner påvirket av simplex retinitt pigmentosa.
EP 0974600 A2 beskriver et nøytraliserende gnager anti-IL-18 antistoff.
Nøytraliserende IL-18-antistoff kan eventuelt være egnet til å lindre autoimmunsykdommer og relaterte symptomer hos mennesker.
SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN
I henhold til et første aspekt tilveiebringer foreliggende oppfinnelse immunoglobulin, kjennetegnet ves at det omfatter en lettkjede
komplementaritetsbestemmende region (CDR), idet aminosyresekvensen derav er valgt fra gruppen: (a) SEKV ID NR: 4;
(b) SEKV ID NR: 6; og
(c) SEKV ID NR: 8.
og en tungkjede (CDR), idet aminosyresekvensen derav er valgt fra gruppen:
(a) SEKV ID NR: 12;
(b) SEKV ID NR: 14; og
(c) SEKV ID NR: 16.
I henhold til et relatert aspekt tilveiebringer foreliggende oppfinnelse isolert nukleinsyremolekyl kodende for immunoglobulin komplementaritetsbestemmende region (CDR), kjennetegnet ved at det er ifølge krav 1.
Andre aspekter og fordeler ved foreliggende oppfinnelse er beskrevet ytterligere i den detaljerte beskrivelse og de foretrukne utførelsesformer derav.
KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE
Fig. 1 [SEKV. ID. NR:1 og 2] illustrerer den lette kjedes variable region for rotte-antistoffet 2C10. Fig. 1 innbefatter sekvensdata for begge kjeder. De innrammede områdene indikerer CDR [SEKV. ID. NR:3-8]. Det uthevede området indikerer den degenererte primersekvens. Fig. 2 [SEKV. ID. NR:9 og 10] illustrerer den tunge kjedes variable region for rotte-antistoffet 2C10. Fig. 2 innbefatter sekvensdata for begge kjeder. De innrammede områdene indikerer CDR [SEKV. ID. NR:11-16]. Det uthevede området indikerer den degenererte primersekvens. Fig. 3 [SEKV. ID. NR:17 og 18] illustrerer den lette kjedes variable region for det murine antistoff 13G9. Fig. 3 inkluderer sekvensdata for begge kjeder. De innrammede områdene indikerer CDR [SEKV. ID. NR.19-24]. Det uthevede området indikerer den degenererte primersekvens. Fig. 4 [SEKV. ID. NR:25 og 26] illustrerer den tunge kjedes variable region for det murine antistoff 13G9. Fig. 4 inkluderer sekvensdata for begge kjeder. De innrammede områdene indikerer CDR [SEKV. ID. NR:27-32]. Det uthevede området indikerer den degenererte primersekvens. Fig. 5 [SEKV. ID. NR:33 og 34] illustrerer den lette kjedes variable region for rotte-antistoffet 14B7. Fig. 5 inkluderer sekvensdata for begge kjeder. De innrammede områdene indikerer CDR [SEKV. ID. NR:35-40]. Det uthevede området indikerer den degenererte primersekvens. Fig. 6 [SEKV. ID. NR:41 og 42] illustrerer den tunge kjedes variable region for rotte-antistoffet 14B7. Fig. 6 inkluderer sekvensdata for begge kjeder. De innrammede områdene indikerer CDR [SEKV. ID. NR:43-48]. Det uthevede området indikerer den degenererte primersekvens.
DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN
Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer følgelig immunoglobulin som omfatter en lettkjede komplementaritetsbestemmende region (CDR), idet aminosyresekvensen derav er valgt fra gruppen: (a) SEKV ID NR: 4;
(b) SEKV ID NR: 6; og
(c) SEKV ID NR: 8.
og en tungkjede (CDR), idet aminosyresekvensen derav er valgt fra gruppen:
(a) SEKV ID NR: 12;
(b) SEKV ID NR: 14; og
(c) SEKV ID NR: 16.
Det er videre beskrevet isolert nukleinsyremolekyl kodende for immunoglobulin komplementaritetsbestemmende region (CDR) ifølge krav 1.
Antistoffene heri kan bli fremstillet ved konvensjonell hybridomteknikk for å utvikle nye nøytraliserende antistoffer. Disse produktene kan anvendes i terapeutiske og farmasøytiske blandinger for behandling av IL-18-medierte forstyrrelser, f.eks. autoimmunsykdommer, inklusivt multippel sklerose (MS), reumatoid artritt (RA), type 1, eller insulin-avhengig, diabetes (IDDM), inflammatorisk tarmsykdom (IBD) og psoriasis (Mosmann & Sad, Immunol. Today 17:138, 1996). Disse produktene er også egnet ved diagnostisering av IL-18-medierte tilstander ved måling (ELISA) av endogene IL-18-nivåer i mennesker eller IL-18 frigitt ex wVofra aktiverte celler.
I. Definisjoner
«Endret antistoff» står for et protein som kodes av en endret immunglobulin-kodende region, som kan oppnås ved ekspresjon i en valgt vertscelle. Slike endrede antistoffer er manipulerte antistoffer (f.eks. kimære eller humaniserte antistoffer) eller antistoff-fragmenter som mangler hele eller en del av et immunglobulins konstante region, f.eks. Fv, Fab eller F(ab')2og lignende.
«Endret immunglobulin-kodende region» refererer til en nukleinsyresekvens som koder for et endret antistoff. Når det endrede antistoff er et CDR-podet eller humanisert antistoff, er de sekvensene som koder for de hypervariable områdene (CDR) fra et ikke-humant immunglobulin, innskutt i en første immunglobulinpartner
som omfatter humane variable rammeverksekvenser. Eventuelt kobles den første immunglobulinpartner operativt til en andre immunglobulinpartner.
«Første immunglobulinpartner» refererer seg til en nukleinsyresekvens som koder for et humant rammeverk eller en human immunglobulin variabel region, hvori de native (eller naturlig forekommende) CDR-kodende regioner er erstattet med de CDR-kodende regioner av et donor-antistoff. Den humane variable region kan være et immunglobulin tung kjede, en lett kjede (eller begge kjedene), en analog eller funksjonelle fragmenter derav. Slike CDR-regioner, lokalisert innenfor den variable region av antistoffer (immunglobuliner) kan bestemmes etter kjente fremgangsmåter. For eksempel omtaler Kabat et al., (Sequences of Proteins of Immunological Interest, 4. utg. U.S. Department of Health and Human Services, National Institutes of Health (1987)) regler for lokalisering av CDR. I tillegg er det kjent dataprogrammer som er egnet for identifisering av CDR-regioner/strukturer.
«Nøytralisering» refererer seg til et antistoff som inhiberer IL-18-aktivitet ved å forhindre bindingen av human IL-18 til dets spesifikke reseptor eller ved å inhibere signaliseringen av IL-18 gjennom dets reseptor dersom binding skulle inntre. Et mAb nøytraliserer dersom det er 90% effektivt, fortrinnsvis 95% effektivt og mest fore-trukket 100% effektivt, til å inhibere IL-18-aktivitet målt gjennom IL-18-nøytralisasjonstesten, se Eksempel 1 og Tabell I.
Betegnelsen «høyaffinitet» refererer til et antistoff som har en bindingsaffinitet som kjennetegnes av en Kdsom er lik eller mindre enn 3,9 x 10"<11>M for human IL-18, bestemt ved optisk biosensor-analyse (se Eksempel 2 og Tabell I).
Med «bindingsspesifisitet for human IL-18» menes en høyere affinitet for human IL-18 enn for murint eller annet IL-18.
«Andre immunglobulinpartner» refererer seg til en annen nukleotidsekvens som koder for et protein eller peptid som den første immunglobulinpartner er fusjonert med i ramme eller ved hjelp av en eventuelt konvensjonell linkersekvens (dvs. operativt koblet). Fortrinnsvis er det et immunglobulingen. Den andre immunglobulinpartner kan omfatte en nukleinsyresekvens som koder for hele den konstante region for samme (dvs. homolog - de første og andre endrede antistoffer er avledet fra samme kilde) eller et ytterligere (dvs. heterologt) antistoff av interesse. Det kan være en immunglobulin tung kjede eller lett kjede (eller begge kjedene som del av et enkelt polypeptid). Den andre immunglobulinpartner kan utgjøre del av et immunglobulins konstante region, slik som det finnes i en Fab eller F(ab')2(dvs. en
diskret del av en passende human konstant region eller rammeverkregion). En slik andre immunglobulinpartner kan også omfatte en sekvens som koder for vesentlig membranprotein eksponert på den ytre overflate av en vertscelle, f.eks. som del av et fag-displaybibliotek, eller en sekvens som koder for et protein for analytisk eller diagnostisk påvisning, f.eks. pepperrot-peroksydase, p-galaktosidase, etc.
Betegnelsene Fv, Fc, Fd, Fab eller F(ab')2benyttes med deres vanlige betydninger (se f.eks. Harlow et al., Antibodies A Laboratory Manual, Cold Spring Harbor Laboratory, (1988)).
I denne sammenheng beskriver et «manipulert antistoff» en type endret antistoff, dvs. et full-lengdes syntetisk antistoff (f.eks. et kimært eller humanisert antistoff i motsetning til et antistoff-fragment) hvor en del av den lette og/eller tunge kjedes variable domene av et valgt akseptor-antistoff er erstattet med analoge deler fra ett eller flere donor-antistoffer som har spesifisitet for den valgte epitop. For eksempel kan slike molekyler inkludere antistoffer som kjennetegnes ved en humanisert tung kjede assosiert med en umodifisert lett kjede (eller kimær lett kjede) eller vice versa. Manipulerte antistoffer kan også være kjennetegnet ved endring av de nukleinsyresekvenser som koder for rammeverkregionene av akseptor-antistoffets lette og/eller tunge variable domene, for å bibeholde donor-antistoff bindingsspesifisitet. Disse antistoffene kan omfatte erstatning av én eller flere CDR (fortrinnsvis alle) fra akseptor-antistoffet med CDR fra et her beskrevet donor-antistoff.
Et «kimært antistoff» refererer seg til en type manipulert antistoff som inneholder en naturlig forekommende variabel region (lett kjede og tunge kjeder) avledet fra et donor-antistoff forbundet med lett og tung kjede konstante regioner avledet fra et akseptor-antistoff.
Et «humanisert antistoff» refererer seg til en type manipulert antistoff som har dets CDR avledet fra et ikke-humant donor-immunglobulin hvor de øvrige immunglobulin-avledede deler av molekylet er avledet fra ett (eller flere) humane immunglobuliner. I tillegg kan rammeverk-understøttende rester være endret for å opprettholde bindingsaffinitet (se f.eks. Queen et al., Proe. Nati. Acad. Sei. USA, 86:10029-10032 (1989), Hodgson et al., Bio/Technology, 9:421 (1991)).
Betegnelsen «donor-antistoff» refererer seg til et antistoff (monoklonalt eller rekombinant) som bidrar til nukleinsyresekvensene av dets variable regioner, CDR eller andre funksjonelle fragmenter eller analoger derav, til en første immunglobulin partner, for å gi det endrede immunglobulins kodende region og resultere i uttrykt endret antistoff med den antigene spesifisitet og nøytraliserende aktivitet som er karakteristisk for donor-antistoffet. Et donor-antistoff kan være et ikke-humant nøytraliserende monoklonalt antistoff (dvs. rotte) betegnet 2C10. Antistoffet 2C10 er definert som et høyaffinitets, humant-IL-18 spesifikt (dvs. gjenkjenner ikke murint IL-18) nøytraliserende antistoff av isotype lgGi.Ksom har den variable lette kjede DNA og aminosyresekvensene henholdsvis SEKV. ID. NR:1 og 2, den variable tunge kjede DNA og aminosyresekvensene ifølge SEKV. ID. NR:9 og 10 på en egnet murin IgG konstant region.
Betegnelsen «akseptor-antistoff» refererer seg til et antistoff (monoklonalt eller rekombinant) heterologt til donor-antistoffet, som bidrar med alle (eller en hvilken som helst del, men fortrinnsvis alle) de nukleinsyresekvenser som koder for dets tunge og/eller lette kjedes rammeverkregioner og/eller dets tunge og/eller lette kjedes konstante regioner, til den første immunglobulinpartner. Fortrinnsvis er et humant antistoff akseptor-antistoffet.
«CDR» er definert som et antistoffs hypervariable region-aminosyresekvenser, som er de hypervariable regioner av immunglobulin tunge og lette kjeder. Se f.eks. Kabat et al., Sequences of Proteins of Immunological Interest, 4. utg. U.S. Department of Health and Human Services, National Institutes of Health (1987). Det foreligger tre tunge kjede og tre lett kjede CDR (eller CDR-regioner) i den variable del av et immunglobulin. «CDR» refererer seg således her til alle tre tunge kjede CDR, eller alle tre lette kjede CDR (eller eventuelt både alle tunge og alle lette kjede CDR).
CDR utgjør størstedelen av kontaktrester for bindingen av antistoff til antigenet eller epitopen. CDR av interesse i denne sammenheng er avledet fra donor-antistoffets variable tunge og lette kjedesekvenser og innbefatter analoger av de naturlig forekommende CDR, analoger som også deler eller bibeholder den samme antigenbindingsspesifisitet og/eller nøytraliserende evne som det donor-antistoff som de er avledet fra.
Med deling av den antigenbindende spesifisitet eller nøytraliserende evne, menes for eksempel at selv om mAb 2C10 kan karakteriseres ved en viss grad av antigenaffinitet, kan en CDR som kodes av en nukleinsyresekvens av 2C10 i en passende strukturell omgivelse, ha en lavere, eller høyere, affinitet. Det forventes at CDR av 2C10 i slike omgivelser like fullt vil gjenkjenne de samme epitoper som 2C10. Eksempler på lett kjede CDR av 2C10 er
SEKV. ID. NR:3;
SEKV. ID. NR:5;
SEKV. ID. NR:7;
og eksempler på tung kjede CDR av 2C10 er
SEKV. ID. NR:11;
SEKV. ID. NR:13;
og SEKV ID. NR:15.
Et «funksjonelt fragment» er en partiell tung eller lett kjede variabel sekvens (f.eks. mindre delesjoner i amino- eller karboksyenden av immunglobulinets variable region) som opprettholder den samme antigenbindende spesifisitet og/eller nøytraliserende evne som det antistoff som fragmentet er avledet fra.
En «analog» er en aminosyresekvens som er modifisert ved minst én aminosyre, hvor nevnte modifikasjon kan være kjemisk eller en substitusjon eller en omleiring av noen få aminosyrer (dvs. ikke mer enn 10), og hvor modifikasjonen lar aminosyresekvensen bibeholde de biologiske kjennetegn, f.eks. antigenspesifisitet og høyaffinitet, til den umodifiserte sekvens. For eksempel kan det konstrueres (nøytrale) mutasjoner, via substitusjoner, når det opprettes visse endonuklease-restriksjonsseter inn i eller omkring CDR-kodende regioner.
Analoger kan også fremstå som allele variasjoner. En «allel variasjon eller modifikasjon» er en endring i den nukleinsyresekvens som koder for aminosyre- eller peptidsekvensene ifølge oppfinnelsen. Slike variasjoner eller modifikasjoner kan skyldes degenerertheten i den genetiske kode eller med hensikt være manipulert for å gi ønskede karakteristika. Disse variasjonene eller modifikasjonene kan eventuelt resultere i endringer i en hvilken som helst kodet aminosyresekvens.
Betegnelsen «effektormidler» refererer seg til bærermolekyler som ikke er protein og som endrede antistoffer, og/eller naturlige eller syntetiske lette eller tunge kjeder av donor-antistoffet, eller andre fragmenter av donor-antistoffet, kan være assosiert til på konvensjonell måte. Slike ikke-proteinbærere kan omfatte konvensjonelle bærere benyttet innen det diagnostiske felt, f.eks. polystyren eller andre plastkuler, polysakkarider, f.eks. som benyttet i BIAcore [Pharmacia] systemet, eller andre ikke-proteinsubstanser egnet på det medisinske felt og som trygt kan administreres til mennesker og dyr. Andre effektormidler kan innbefatte en makrocyklus, for gelatering av et tungmetallatom eller radioisotoper. Slike effektor midler, f.eks. polyetylenglykol, kan også egne seg til å øke halveringstiden av de endrede antistoffene.
II. Høyaffinitet IL-18 monoklonale antistoffer
For bruk ved konstrueringen av antistoffene kan endrede antistoffer og fragmenter, en art utenom mennesket (for eksempel storfe, sau, ape, høns, gnager (f.eks. mus og rotte) etc.) benyttes til å utvikle et ønsket immunglobulin etter presentasjon for humant IL-18 eller en peptidepitop fra dette. Konvensjonelle hybridomteknikker benyttes for å oppnå en hybridomcellelinje som utskiller et ikke-humant mAb til IL-18. Slike hybridomer underkastes deretter screening med henblikk på binding ved å benytte IL-18 belagt i 96-brønns plater, som beskrevet under avsnittet Eksempler, eller alternativt med biotinylert IL-18 bundet til en plate dekket med streptavidin.
Et eksempel på et høyaffinitet, nøytraliserende mAb er mAb 2C10, et rotte-antistoff som kan benyttes for utviklingen av et kimært eller humanisert antistoff, mer detaljert beskrevet i eksempler nedenfor. Dette 2C10 mAb kjennetegnes ved en antigenbindende sepsifisitet for humant IL-18 på ca. Kd3,9 x 10"<11>M. Dette mAb kjennetegnes ved å være isotype IgGi.K.
Et annet donor-antistoff er det murine mAb 13G9. Dette mAb kjennetegnes ved å være isotype IgGi.K. Dette mAb har en dissosiasjonskonstant for IL-18 på 12 x 10"<9>M.
Nok et annet donor-antistoff er rotte mAb 14B7. Dette mAb kjennetegnes ved å ha en dissosiasjonskonstant for IL-18 på ca. 1,5 x 10"<10>M. 14B7 kjennetegnes også ved å være isotype IgGiK-
Passende høyaffinitet IL-18-antistoffer som kjennetegnes ved en dissosiasjonskonstant som er lik eller mindre enn ca. 3,9 x 10"<11>M for humant IL-18 og tilsvarende anti-IL-18 CDR kan benyttes.
III. Antistoff-fragmenter
Fab-fragmenter eller F(ab')2-fragmenter avledet fra mAbs rettet mot humant IL-18 er anvendelige som beskyttelsesmidler in vivo mot IL-18 og Th1-medierte tilstander, eller in vitro som del av et IL-18 diagnostisk middel. Et Fab-fragment inneholder hele den lette kjede og den aminoterminale del av den tunge kjede; og et F(ab')2-fragment er det fragment som dannes av to Fab-fragmenter bundet med disulfidbindinger. mAbs 13G9, 2C10, 14B7 og andre IL-18-bindende antistoffer med lignende høy affinitet, utgjør en kilde av Fab-fragmenter og F(ab')2-fragmenter som kan oppnås på konvensjonell måte, f.eks. spaltning av mAb med de riktige proteolytiske enzymene, papain og/eller pepsin, eller ved rekombinante metoder. Disse Fab- og F(ab')2-fragmentene er i seg selv anvendelige som terapeutiske profylaktiske eller diagnostiske midler og som donorer av sekvenser som innbefatter de variable regionene og CDR-sekvensene som er egnet til dannelse av de rekombinante eller humaniserte antistoff.
Fab- og F(ab')2-fragmentene kan konstrueres via et kombinatorisk fag-bibliotek (se f.eks. Winter et al., Ann. Rev. Immunol., 12:433-455 (1994)) eller via immunglobulin-kjede-stokking (se f.eks. Marks et al., Bio/Technology, 10:779-783
(1992), hvor Fd eller Vh immunglobulinet fra et valgt antistoff (f.eks. 13G9) får binde seg med et repertoar av lett kjede immunglobuliner, Vl(eller VK) under dannelse av nye Fab. Omvendt kan lett kjede immunglobulinet fra et valgt antistoff få binde seg med et repertoar av tung kjede immunglobuliner, Vh (eller Fd) for å danne nye Fab.
IV. An ti-IL-18 aminosyre- og nukleotidsekvenser av interesse
mAb 2C10 eller andre ovenfor beskrevne antistoffer, kan bidra med sekvenser som f.eks. variable tung- og/eller lett kjede peptidsekvenser, rammeverksekvenser, CDR-sekvenser, funksjonelle fragmenter og analoger derav, og de nukleinsyresekvenser som koder for disse, som er egnet til utvikling og oppnåelse av forskjellige endrede antistoffer som kjennetegnes ved donor-antistoffets antigenbindende spesifisitet.
Nukleinsyresekvensene heri som koder for variabel lett kjede og tung kjede peptidsekvensene er også egnet for mutagen innføring av spesifikke endringer i de nukleinsyresekvensene som koder for CDR eller rammeverkregioner, og for inkorporering av den resulterende modifiserte sekvens eller
fusjonsnukleinsyresekvens i et plasmid for ekspresjon.
Ved å ta hensyn til den genetiske kodes degenererthet, kan det konstrueres forskjellige kodende sekvenser som koder for den variable tunge og lette kjedes aminosyresekvenser, og CDR-sekvenser så vel som funksjonelle fragmenter og analoger derav som har antigenspesifisiteten av donor-antistoffet tilfelles. De isolerte nukleinsyresekvensene som koder for den variable kjedes peptidsekvenser eller CDR, kan benyttes til å fremstille endrede antistoffer, f.eks. kimære eller humaniserte antistoffer, eller andre manipulerte antistoffer, når de operativt kombineres med en andre immunglobulinpartner.
Egnede DNA-sekvenser omfatter de sekvensene som hybridiserer under stringente hybridiseringsbetingelser [se T. Maniatis et al., Molecular Cloning (A Laboratory Manual), Cold Spring Harbor Laboratory (1982), side 387 til 389] til DNA-sekvensene. Et eksempel på en slik stringent hybridiseringsbetingelse er hybridisering ved 4XSSC ved 65°C, etterfulgt av vask i 0.1XSSC ved 65°C i 1 time. Et annet eksempel på stringente hybridiseringsbetingelser er 50% formamid, 4XSSC ved 42°C. Fortrinnsvis er disse hybridiserende DNA-sekvensene minst 18 nukleotider langt, dvs. omtrent størrelsen av en CDR.
V. Endrede immunglobulinmolekyler og endrede antistoffer
Endrede immunglobulinmolekyler kan kode for endrede antistoffer som omfatter manipulerte antistoffer, så som kimære antistoffer og humaniserte antistoffer. En endret immunglobulin-kodende region inneholder CDR-kodende regioner som koder for peptider med antigenspesifisiteten til et IL-18-antistoff, fortrinnsvis et høyaffinitets-antistoff, innskutt i en første immunglobulinpartner (et humant rammeverk eller human immunglobulin variabel region).
Den første immunglobulinpartner er operativt koblet til en andre immunglobulinpartner. Den andre immunglobulinpartner er definert ovenfor og kan innbefatte en sekvens som koder for en andre antistoff reg ion av interesse, for eksempel en Fc-region. De andre immunglobulinpartnere kan også omfatte sekvenser som koder for et annet immunglobulin som den lette eller tunge kjedes konstante region er fusjonert til i ramme eller ved hjelp av en linkersekvens. Manipulerte antistoffer rettet mot funksjonelle fragmenter eller analoger av IL-18 kan konstrueres for å frembringe forbedret binding med det samme antistoff.
Den andre immunglobulinpartneren kan også være forbundet med de ovenfor angitte effektormidler, inklusivt bærermolekyler som ikke er proteiner, som den andre immunglobulinpartner operativt kan kobles til på konvensjonell måte.
Fusjon eller sammenkobling mellom de andre immunglobulinpartnere, f.eks. antistoffsekvensene, og effektormidlet kan skje på en hvilken som helst egnet måte, f.eks. ved konvensjonell kovalent binding eller ionebinding, proteinfusjoner eller hetero-bifunksjonelle kryssbindende midler, f.eks. karbodiimid, glutaraldehyd og lignende. Slike teknikker er kjent på området og beskrevet i vanlige kjemi- og biokjemilitteratur. Dessuten kan det inn i den endrede immunglobulins kodende region også konstrueres konvensjonelle linkersekvenser som ganske enkelt sørger for et ønsket mellomrom mellom den andre immunglobulinpartner og effektormidlet. Konstruksjonen av slike linkere er velkjent for fagmannen.
I tillegg kan signalsekvenser for molekylene modifiseres for å øke ekspresjon.
Et eksempel på et endret antistoff inneholder en variabel tung og/eller lett kjede peptid- eller proteinsekvens som har antigenspesifisiteten av mAb 2C10, f.eks. Vh- og Vi_-kjedene.
Den andre immunglobulinpartner kan også være operativt koblet til et ikke-immunglobulinpeptid, protein eller fragment derav, som er heterologt til den CDR-inneholdende sekvens, som for eksempel har antigenspesifisiteten til rotte 2C10. Det resulterende protein kan oppvise både anti-IL-18-antigenspesifisitet og karakteristika ved ikke-immunglobulinet etter ekspresjon. Disse fusjonspartner-karakteristika kan være f.eks. et funksjonelt kjennetegn, så som et annet bindings- eller reseptor-domene, eller et annet terapeutisk kjennetegn dersom fusjonspartneren selv er et terapeutisk protein, eller ytterligere antigene karakteristika.
Når den andre immunglobulinpartner er avledet fra et antistoff som er for-skjellig fra donor-antistoffet, f.eks. en hvilken som helst isotype eller klasse av immunglobulin-rammeverk eller konstante regioner, resulterer dette i et manipulert antistoff. Manipulerte antistoffer kan omfatte immunglobulin (lg) konstante regioner og variable rammeverkregioner fra én kilde, f.eks. akseptor-antistoffet, og én eller flere (fortrinnsvis alle) CDR fra donor-antistoffet, f.eks. det her beskrevne anti-IL-18-antistoff. Dessuten kan det foretas endringer, f.eks. delesjoner, substitusjoner eller addisjoner av rammeverkregionen av akseptor mAb lett og/eller tung kjedes variable domene på nukleinsyre- eller aminosyrenivået, eller kan donor-CDR-regionene fremstilles for å opprettholde donor-antistoff-antigenets bindingspesifisitet.
Heterologe rammeverk og konstante regioner kan velges fra humane immunglobulinklasser og isotyper, så som IgG (subtypene 1 til og med 4), IgM, IgA og IgE. Akseptor-antistoffet behøver imidlertid ikke å omfatte bare humane immunglobulinproteinsekvenser. Det kan for eksempel konstrueres et gen hvor en DNA-sekvens som koder for en del av en human immunglobulinkjede, er fusjonert til en DNA-sekvens som koder for en ikke-immunglobulin-aminosyresekvens, som f.eks. et polypeptid-effektor- eller rapportørmolekyl.
Ett eksempel på et særlig ønskelig humanisert antistoff vil inneholde CDR av 2C10 innskutt i rammeverkregionene til en valgt human antistoffsekvens. For nøytralisering av humaniserte antistoffer innføres én, to eller fortrinnsvis tre, CDR fra de IL-18-antistoff tung kjede og/eller lett kjedes variable regioner i rammeverkregionene av den valgte humane antistoffsekvens, som erstatter de native CDR av sistnevnte antistoff.
I et humanisert antistoff er de variable domenene i både humane tunge og lette kjeder fortrinnsvis konstruert med én eller flere CDR-erstatninger. Det er mulig å benytte alle seks CDR eller forskjellige kombinasjoner av færre enn de seks CDR. Fortrinnsvis er alle seks CDR erstattet. Det er mulig å erstatte CDR bare i den humane tunge kjede ved som lett kjede å benytte den umodifiserte lette kjede fra det humane akseptor-antistoff. Som ytterligere alternativ kan en forlikelig lett kjede velges fra et annet humant antistoff ved å søke i de konvensjonelle antistoff-databasene. Resten av det manipulerte antistoff kan være avledet fra et hvilket som helst egnet humant akseptor-immunglobulin.
Det manipulerte humaniserte antistoff har således fortrinnsvis strukturen til et naturlig humant antistoff eller et fragment derav, og er i besittelse av kombinasjonen av egenskaper som fordres for effektiv terapeutisk anvendelse, f.eks. behandling av IL-18-medierte inflammatoriske humansykdommer eller for diagnostiske anvendelser.
Som et annet eksempel kan et manipulert antistoff inneholde CDR av den variable lette kjede region av 2C10 og CDR av den variable tunge kjede region av 13G9. Det resulterende humaniserte antistoff bør kjennetegnes ved den samme antigenbindingsspesifisitet og høye affinitet som mAb 2C10.
Det vil for fagmannen være klart at et manipulert antistoff kan modifiseres videre ved endringer i aminosyrer i det variable domenet uten nødvendigvis å påvirke spesifisiteten og den høye affinitet av donor-antistoffet (dvs. en analog). Det forutsettes at aminosyrer i tung og lett kjede kan erstattes av andre aminosyrer enten i det variable domenes rammeverk eller CDR eller begge deler. I tillegg kan den konstante region endres for å forbedre eller svekke selektive egenskaper ved molekylene ifølge foreliggende oppfinnelse, for eksempel dimerisering, binding til Fc-reseptorer eller evnen til å binde og aktivere komplement (se f.eks. Angal et al., Mol. Immunol. 30:105-108 (1993), Xu er al., J. Biol. Chem. 269:3469-3474 (1994), Winter et al., EP 307.434-B).
Et endret antistoff som er et kimært antistoff, adskiller seg fra de ovenfor beskrevne humaniserte antistoffer ved å tilveiebringe hele det ikke-humane donor-antistoffs tung og lett kjede variable regioner, inklusivt rammeverkregioner, sammen med humane immunglobulin konstante regioner for begge kjeder. Det forventes at kimære antistoffer som beholder ytterligere ikke-humane sekvenser i forhold til de humaniserte antistoffer, kan utløse en signifikant immunrespons i mennesker.
Slike antistoffer vil kunne være egnet til forhindring og behandling av IL-18-medierte forstyrrelser, som omtalt nedenfor.
VI. Fremstilling av endrede antistoffer og manipulerte antistoffer
Fortrinnsvis benyttes de variable lette og/eller tunge kjeders sekvenser og CDR av mAb 2C10 eller andre egnede donor-mAbs, og deres kodende nukleinsyresekvenser, ved konstruksjonen av endrede antistoffer, fortrinnsvis humaniserte antistoffer ifølge denne oppfinnelse, ved følgende prosess. Den samme eller lignende teknikker kan også benyttes for å frembringe andre utførelsesformer ifølge denne oppfinnelse.
Et hybridom som produserer et valgt donor mAb, f.eks. rotte-antistoffet 2C10, klones konvensjonelt, og DNA av dens tunge og lette kjedes variable regioner oppnås etter kjente teknikker, f.eks. teknikker beskrevet i Sambrook et al., (Molecular Cloning (A Laboratory Manual) 2. utg. Cold Spring Harbor Laboratory (1989)). De variable tunge og lette regioner av 2C10 som inneholder i det minste de CDR-kodende regioner og de deler av rammeverkregionene av akseptor mAb lette og/eller tunge variable domene som fordres for å opprettholde donor mAb bindingsspesifisitet, så vel som de øvrige immunglobulin-avledede deler av antistoffkjeden avledet fra et humant immunglobulin, kan oppnås ved å benytte polynukleotid-primere og revers transkriptase. De CDR-kodende regioner identifiseres ved å benytte en kjent database og ved sammenligning med andre antistoffer.
Et rotte/humant kimært antistoff kan deretter fremstilles og testes med henblikk på bindingsevne. Et slikt kimært antistoff inneholder hele de ikke-humane donor-antistoff VH- og VL-regioner forbundet med humane lg konstante regioner for begge kjeder.
Et humanisert antistoff kan avledes fra det kimære antistoff, eller fortrinnsvis, fremstilles syntetisk ved passende innføring av de donor mAb CDR-kodende regioner fra de tunge og lette kjeder i rammeverket av den valgte tunge og lette kjede. Alternativt kan et humanisert antistoff fremstilles ved å benytte vanlig mutageneseteknikk. Det resulterende humaniserte antistoff inneholder således humane rammeverkregioner og donor mAb CDR-kodende regioner. Det kan senere foretas manipulering av rammeverkrester. Det resulterende humaniserte antistoff kan uttrykkes i rekombinante vertsceller, f.eks. COS-, CHO- eller myelomceller. Andre humaniserte antistoffer kan fremstilles ved å benytte denne teknikk på andre egnede IL-18-spesifikke, nøytraliserende, høyaffinitets ikke-humane antistoffer.
En konvensjonell ekspresjonsvektor eller et rekombinant plasmid, kan fremstilles ved å anbringe disse kodende sekvensene for det endrede antistoff i operativ forbindelse med konvensjonelle regulatorkontrollsekvenser som er i stand til å kontrollere replikasjonen og ekspresjonen i, og/eller sekresjon fra, en vertscelle. Regulatorsekvenser inkluderer promotersekvenser, f.eks. CMV-promoter, og signalsekvenser, som kan være avledet fra andre kjente antistoffer. Tilsvarende kan det fremstilles en andre ekspresjonsvektor som har en DNA-sekvens som koder for et komplementært antistoffs lette eller tunge kjede. Fortrinnsvis er denne andre ekspresjonsvektor identisk med den første, bortsett fra i den utstrekning det angår de kodende sekvenser og selekterbare markører at det så langt som mulig sikres at hver polypeptidkjede uttrykkes funksjonelt. Alternativt kan de tunge og lette kjeders kodende sekvenser for det endrede antistoff befinne seg på en enkelt vektor.
En valgt vertscelle kotransfekteres etter konvensjonelle teknikker med både den første og andre vektor (eller ganske enkelt transfektert med en enkelt vektor) for å frembringe den transfekterte vertscelle som omfatter både de rekombinante eller syntetiske lette og tunge kjeder. Den transfekterte celle dyrkes deretter etter konvensjonelle teknikker for å produsere det manipulerte antistoff. Det humaniserte antistoff som inkluderer assosiasjonen av både den rekombinante tunge kjede og/eller lette kjede underkastes screening fra kulturen ved passende tester, så som ELISA eller RIA.
Egnede vektorer for klonings- og subkloningstrinnene benyttet i fremgangs-måtene og konstruksjonene av sammensetningene kan velges av fagmannen. For eksempel kan konvensjonelle pUC-serier av kloningsvektorer benyttes. En vektor som benyttes er pUC19, som er kommersielt tilgjengelig fra leverandører, som f.eks. Amersham (Buckinghamshire, UK) eller Pharmacia (Uppsala, Sverige). Dessuten kan enhver vektor som lett er i stand til replikere, har rikelig med kloningsseter og selekterbare gener (f.eks. antibiotikaresistens) og som er lett å håndtere, benyttes for kloning
Likeledes kan vektorene som benyttes for ekspresjon av de manipulerte antistoffene velges fra en hvilken som helst konvensjonell vektor. Vektorene inneholder også selekterte regulatorsekvenser (så som CMV-promotere) som styrer replikasjonen og ekspresjonen av heterologe DNA-sekvenser i valgte vertsceller. Disse vektorene inneholder de ovenfor beskrevne DNA-sekvenser som koder for det manipulerte antistoff eller den endrede immunglobulinkodende region. For lett manipulering kan vektorene dessuten inkorporere de valgte immunglobulinsekvenser som er modifisert ved insersjon av ønskede restriksjonsseter.
Ekspresjonsvektorene kan også kjennetegens ved gener egnet for amplifisering av ekspresjonen av de heterologe DNA-sekvensene, f.eks. pattedyr dihydrofolat-reduktasegenet (DHFR). Andre vektorsekvenser omfatter en poly A signalsekvens, f.eks. fra bovint veksthormon (BGH) og betaglobin-promotersekvensen (betaglopro). De ekspresjonsvektorer som her er anvendelige kan syntetiseres etter teknikker som er velkjent for fagmannen.
Slike vektorkomponenter, f.eks. replikoner, seleksjonsgener, enhancere, promotere, signalsekvenser og lignende, kan oppnås fra kommersielle eller naturlige kilder eller syntetiseres etter kjente fremgangsmåter for bruk ved dirigering av ekspresjonen og/eller sekresjonen av produktet av det rekombinante DNA i en valgt vert. Andre passende ekspresjonsvektorer, hvorav en rekke typer er kjent for ekspresjon i pattedyr, bakterier, insekter, gjær og sopp, kan også velges for dette formål
Bakterieceller kan vise seg egnet som vertsceller for ekspresjonen av de rekombinante Fabs (se f.eks. Pluckthun. A., Immunol. Rev., 130:151-188 (1992)). Som følge av den tendens proteiner uttrykt i bakterieceller har til å være i en ikke-utfoldet eller feilaktig utfoldet form, eller i en ikke-glykosylert form, må imidlertid enhver rekombinant Fab produsert i en bakteriecelle, måtte være gjenstand for screening på retensjon av antigenbindende evne. Dersom molekylet uttrykt av bakteriecellen hadde vært produsert i riktig foldet form, ville denne bakteriecelle vært en ønskelig vert. For eksempel er forskjellige stammer av E. coli som er benyttet for ekspresjon, velkjent som vertsceller innen bioteknologifeltet. Forskjellige stammer av B. subtilis, Streptomyces, andre basiller og lignende, kan også benyttes for denne metode.
Dersom det ønskes er kjente stammer av gjærceller også tilgjengelige som vertsceller, så vel som insektceller, f.eks. Drosophila og Lepidoptera og virale ekspresjonssystemer, se f.eks. Miller et al., Genetic Engineering, 8:277-298, Plenum Press (1986).
En annen metode for ekspresjon av de humaniserte antistoffene kan anvende ekspresjon i transgene dyr, som f.eks. beskrevet i US-patent 4.873.316. Dette vedrører et ekspresjonsystem som benytter dyrets kaseinpromoter, som når det transgent inkorporeres i et pattedyr, gjør det mulig for hunndyret å produsere det rekombinante protein i melken.
Etter at det manipulerte antistoff er uttrykt ved hjelp av den ønskede metode, undersøkes det på in vitro aktivitet ved bruk av en passende test. Konvensjonelle ELISA benyttes for å bestemme kvalitativ og kvantitativ binding av det manipulerte antistoff til IL-18. Andre in vitro tester kan også benyttes for å verifisere nøytraliserende effekt før etterfølgende humankliniske studier foretatt for å vurdere persistensen av det manipulerte antistoff i kroppen til tross for de vanlige utskillings-mekanismer.
VII. Terapeutiske/profylaktiske anvendelser
Det er mulig å behandle mennesker med autoimmunrelaterte symptomer, som f.eks. MS, med molekylene ifølge foreliggende oppfinnelse. Den terapeutiske respons indusert ved anvendelsen av molekylene ifølge denne oppfinnelse frembringes gjennom bindingen til human IL-18 og derved påfølgende blokkering av Th1-stimulering. Molekylene ifølge foreliggende oppfinnelse er når de foreligger i preparater og passende formuleringer for terapeutisk anvendelse, således i sterk grad ønsket av personer som lider av autoimmunsykdommer som, men ikke begrenset til, MS, RA, IDDM, IBD og psoriasis. De kan anvendes for behandling av autoimmunsykdommer fra ca. 2 dager til ca. 6 måneder eller etter behov. For eksempel kan mer langvarige behandlinger være ønskelige ved behandling av MS eller lignende. Doseringen og varigheten av behandling står i forhold til den relative holdbarhet av molekylene ifølge foreliggende oppfinnelse i det humane kretsløp og kan reguleres av fagmannen ut fra hvilken tilstand som behandles og pasientens generelle helse.
Administrasjonsmåten av molekylene ifølge oppfinnelsen kan skje ad hvilken som helst egnet vei som avgir midlet til verten og er egnet for parenteral administrering, dvs. subkutant, intramuskulært, intravenøst eller intranasalt.
Molekylene ifølge foreliggende oppfinnelse kan anvendes for fremstilling av farmasøytiske blandinger inneholdende, som virkestoff, en effektiv mengde av det molekylener ifølge oppfinnelsen i en farmasøytisk akseptabel bærer. Det foretrekkes en vandig suspensjon eller løsning fortrinnsvis buffret til fysiologisk pH, i en form som er klar for injeksjon. En rekke vandige bærere kan benyttes, f.eks. 0,4% saltvann, 0,3% glycin og lignende. Disse løsningene er sterile og i alminnelighet fri for partikler. Løsningene kan steriliseres etter konvensjonelle velkjente steriliseringsteknikker (f.eks. filtrering). Blandingene kan inneholde farmasøytisk akseptable hjelpestoffer for å tilnærme fysiologiske betingelser, så som pH-justerende midler og buffere, etc. Konsentrasjonen av molekylene ifølge foreliggende oppfinnelse kan variere betydelig, dvs. fra mindre enn ca. 0,5%, vanligvis minst ca. 1%, helt opp til 15 eller 20 vekt.%, og vil bli valgt hovedsakelig på basis av væskevolumer, viskositet, etc, alt etter den administrasjonsmåte som velges.
Molekylene som her beskrevet, kan lyofiliseres for oppbevaring og rekonstitueres i en egnet bærer før bruk. Denne teknikk har vist seg effektiv med konvensjonelle immunglobuliner, og tidligere kjente lyofiliserings- og rekonstitusjonsteknikker kan benyttes.
De etterfølgende eksempler illustrerer forskjellige aspekter ved denne oppfinnelse, inklusivt konstruksjonen av eksempler på manipulerte antistoffer og ekspresjon av disse i egnede vektorer og vertsceller. Alle aminosyrer er angitt med konvensjonell trebokstavs- eller enkeltbokstavs-kode. Alle nødvendige restriksjonsenzymer, plasmider og andre reagenser og materialer ble oppnådd fra kommersielle kilder om intet annet er angitt. All generell kloning og annen rekombinant metodikk var som foretatt i T. Maniatis er al., sitert ovenfor, eller den andre utgave derav (1989) red. Sambrook er al., av samme utgiver («Sambrook er al. »).
Eksempel 1 - Produksjon av mAbs mot IL-18
A. Monoklonal antistoffutvikling
Mus (F1-hybrider av Balb/c og C57BL/6) eller rotter (Sprague-Dawley) ble immunisert med 30 fag rekombinant IL-18 i adjuvans og 4 uker senere med 30 fag IL-18 i adjuvans. På grunnlag av et gunstig serum-antistoff-titer mot IL-18, fikk dyrene en ytterligere immunisering med 10-30 jag IL-18 (i.p. i saltvann). Tre dager etter den siste immunisering ble det foretatt en splenektomi. Mus- eller rotte-miltceller ble benyttet til å fremstille hybridomer etter standardprosedyrer (Zola, H. red., Monoclonal Antibodies, CRC Press Inc. 1987). Positive hybridomer ble klonet ved hjelp av den begrensende fortynningsmetoden.
B. Rensing av mAbs
mAbs ble renset ved ProsepA (Bio Processing, Consett, UK) kromatografi ved å benytte produsentens instruksjoner. mAbs var ifølge SDS-PAGE >95% rene.
C. Isotyping av mAbs
Alle rotte- og muse-mAbs ble isotypet ved hjelp av kommersielt tilgjengelige sett (Zymed, Amersham) og funnet å være lgG1 kappa.
Eksempel 2 - Målinger
A. Biotinylering av IL-18
IL-18 ble biotinylert ved å benytte et sett anskaffet fra Molecular Probes, Inc. under bruk av et 10:1 forhold biotinyleringsreagens. Biotinylering hadde ingen effekt på den biologiske aktivitet av IL-18.
B. Hybridomscreeningstest
96-brønns plater ble dekket med streptavidin (2 jag/mL, 100 jaL/brønn i PBS) ved inkubering over natten ved 4°C. Løsningen ble deretter suget av, og uspesifikke bindingsseter ble blokkert med 250 jaL/brønn av 1% bovint serumalbumin (BSA) i TBS-buffer (50 mM Tris, 150 mM NaCI, 0,02% Kathon, pH 7,4) i 50-60 minutter ved romtemperatur. Etter dette og hvert av de påfølgende trinn, ble platen vasket 4 ganger i vaskebuffer (10 mM Tris, 150 mM NaCI, 0,05% Tween 20, 0,02% Kathon, pH 7,4). Hver brønn ble tilsatt 100^L biotin IL-18 (100 ng/mL) i testbuffer (0,5% BSA, 0,05% bovint gammaglobulin, 0,01% Tween 40, 20^M dietylentriamin-
pentaeddiksyre i TBS-buffer), og platene ble inkubert i 30 minutter ved romtemperatur i en risteinkubator. Til hver brønn ble det deretter tilsatt 50 \ iL hybridom-medium og 50 \ iL testbuffer, som ble inkubert i 60 minutter ved romtemperatur i en risteinkubator. Til hver brønn ble det deretter tilsatt 100 \ iL 0,5 ng/mL Eu<3+->merket anti-mus eller anti-rotte antistoff i testbuffer. Tilslutt ble 200^L/brønn enhancer (Wallac) tilsatt og inkubert i 5 minutter ved romtemperatur og tid-spaltet fluorescens målt. Hybridomer som hadde tellinger >100K ble ekspandert i 24-brønns plater.
C. Immunoassay
For å bestemme spesifisiteten av de utviklede anti-IL-18 mAbs ble 96-brønnsplater dekket, blokkert og inkubert med biotin IL-18 som ovenfor. Alle etterfølgende inkubasjoner ble foretatt i en risteinkubator ved romtemperatur. Etter vasking av brønnene ble 50 \ iL IL-18 (3 ng/mL) eller testbuffer og 50 \ iL mAb tilsatt og inkubert i 60 minutter. Etter vasking ble brønnene tilsatt 100 \ iL 0,5 ng/mL Eu<3+->merket anti-mus eller anti-rotte antistoff i testbuffer i 60 minutter, hvorpå brønnene ble vasket og deretter tilsatt 100^L/brønn enhancer (Wallac) og inkubert i 5 minutter ved romtemperatur og tid-spaltet fluorescens målt. Alle positive hybridomer viste fortrengning av binding med IL-18.
D. Nøytraliseringstest
PBMC fra friske donorer ble isolert ved hjelp av Ficoll-Paque (Pharmacia) gradient og dyrket i 96-brønnsplater i 10% FBS DMEM/F12-medium med 1 ng/mL ConA (Sigma) i nærvær av IL-18 (5 ng/mL) og/eller mAbs. Etter dyrking i 18 timer ved 37°C, 5% C02i luft, 90% fuktighet, ble 25^L medium tatt ut og interferon-gamma (IFNy) konsentrasjonen målt ved immunoassay. Resultatene oppnådd fra gjennomsnitt av tre forsøk, er sammenfattet i Tabell I.
E. Affinitetsmålinger av monoklonalt antistoff
Affiniteten av de rensede mAbs ble målt i BIAcore optisk biosensor (Pharmacia Biosensor, Uppsala, Sverige) ved å benytte en strømningshastighet på 30^L/minutt. Kinetiske data ble vurdert ved å benytte forhold som tidligere er beskrevet (Karlsson et al., J. Immunol. Meth., 145:229-240 (1991). mAb (fortynnet i HBS-buffer, 10 mM HEPES, 150 mM NaCI, 0,01%Tween-20, pH 7,4) ble injisert over en kanin anti-mus IgG Fc eller geit anti-rotte IgG Fc overflate, etterfulgt av bufferstrøm og registrering av RU. IL-18 (fortynnet i HBS-buffer) ble deretter injisert i 180 sekunder, etterfulgt av en bufferstrøm i 500 sekunder og registrering av RU. Overflaten av sensor-brikken ble regenerert med en injeksjon av 0,1 M fosforsyre. På-hastighetene (Kass) og av-hastighetene (Kdiss) av binding ble beregnet ved å benytte BIAcore programvare, og sammen førte disse til en beregnet likevektskonstant (KD) på 12 x 10"<9>M for mAb 13G9, 3,9 x 10"<11>M for mAb 2C10 og 1,5 x 10"<10>M for mAb 14B7. Se Tabell I.
F. Epitop-analyse av monoklonalt antistoff
Epitop-analysen av de rensede mAbs ble målt i BIAcore. Ved bruk av en strømningshastighet på 10^L/minutt ble det første mAb (fortynnet i HBS-buffer) injisert over en kanin anti-mus IgG Fc eller geit anti-rotte IgG Fc overflate, etterfulgt av en injeksjon av IL-18 i 240 sekunder, en injeksjon av blokkerende mAbs i 48 sekunder og en injeksjon av det andre mAb i 240 sekunder. Overflaten ble regenerert med en injeksjon av 0,1 M fosforsyre, og RU ble registrert etter hver injeksjon. Det ble funnet at mAbs 13G9, 2C10 og 14B7 har lignende eller over-lappende epitoper.
Eksempel 3 - CDR-sekvenser
Genkloning og sekvensanalyse
De variable tunge og lette genene ble klonet fra hybridomceller ved å benytte standard molekylærbiologiske metoder beskrevet i korthet som følger. Total RNA ble isolert fra hybridomcellene ved å benytte TRIzol reagens (Life Technologies Cat. No. 15596-026) i henhold til produsentens anvisning. RNA ble revers transkribert med et RT-PCR-sett i henhold til produsentens instruksjoner (Boehringer Mannheim Cat. No. 1483-188) ved å benytte et poly-dT oligonukleotid for priming. Etter førstekjede cDNA-syntese ble de tunge og lette V-regioner PCR-amplifisert ved å benytte 3'-konstant region spesifikke primere og degenererte 5'-primere. De degenererte 5'-primersekvensene ble konstruert slik at de kodet for de tidligere bestemte N-terminale aminosyresekvensene av de variable regioner av tung eller lett kjede. Full-lengde sekvenser fra multiple kloner ble oppnådd fra hver PCR-amplifikasjon og sammenligningsoppstillet for å gi konsensus. De første 17 basene av DNA-sekvensen for både de tunge og lette kjedene er PCR primer-generert, mens derimot den translaterte proteinsekvens er nativ.
Nukleotid- og de deduserte aminosyresekvensene for hybridom-antistoffene 2C10, 13G9 og 14B7, er vist i Figurene 1-6.1 hvert tilfelle er CDR og de nukleotidsekvenser som koder for disse, innrammet. De degenererte primersekvensene er satt med fete typer.

Claims (2)

1. Immunoglobulin,karakterisert vedat den omfatter en lettkjede komplementaritetsbestemmende region (CDR), idet aminosyresekvensen derav er valgt fra gruppen: (a) SEKV ID NR: 4; (b) SEKV ID NR: 6; og (c) SEKV ID NR: 8. og en tungkjede (CDR), idet aminosyresekvensen derav er valgt fra gruppen: (a) SEKV ID NR: 12; (b) SEKV ID NR: 14; og (c) SEKV ID NR: 16.
2. Isolert nukleinsyremolekyl kodende for immunoglobulin komplementaritetsbestemmende region (CDR),karakterisert vedat det er ifølge krav 1.
NO20014524A 1999-03-19 2001-09-18 Immunoglobulin og isolert nukleinsyremolekyl kodende for immunoglobulin komplementaritetsbestemmende region NO330391B1 (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US12529999P 1999-03-19 1999-03-19
PCT/US2000/007349 WO2000056771A1 (en) 1999-03-19 2000-03-17 Recombinant il-18 antagonists useful in treatment of il-18 mediated disorders

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO20014524D0 NO20014524D0 (no) 2001-09-18
NO20014524L NO20014524L (no) 2001-11-14
NO330391B1 true NO330391B1 (no) 2011-04-04

Family

ID=22419067

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20014524A NO330391B1 (no) 1999-03-19 2001-09-18 Immunoglobulin og isolert nukleinsyremolekyl kodende for immunoglobulin komplementaritetsbestemmende region

Country Status (28)

Country Link
US (2) US6706487B1 (no)
EP (2) EP1961768A1 (no)
JP (1) JP2002542769A (no)
KR (1) KR100697120B1 (no)
CN (1) CN1246335C (no)
AR (1) AR022952A1 (no)
AT (1) ATE402191T1 (no)
AU (1) AU764622B2 (no)
BR (1) BR0008688A (no)
CA (1) CA2368965C (no)
CO (1) CO5470287A1 (no)
CY (1) CY1108387T1 (no)
CZ (1) CZ303704B6 (no)
DE (1) DE60039589D1 (no)
DK (1) DK1163271T3 (no)
ES (1) ES2308974T3 (no)
HK (1) HK1043798B (no)
HU (1) HU228931B1 (no)
IL (1) IL144995A0 (no)
MY (1) MY124219A (no)
NO (1) NO330391B1 (no)
NZ (1) NZ513699A (no)
PL (1) PL202396B1 (no)
PT (1) PT1163271E (no)
SI (1) SI1163271T1 (no)
TR (3) TR200202254T2 (no)
WO (1) WO2000056771A1 (no)
ZA (1) ZA200107639B (no)

Families Citing this family (52)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US5852266A (en) * 1993-07-14 1998-12-22 Hitachi, Ltd. Vacuum circuit breaker as well as vacuum valve and electric contact used in same
US7704944B2 (en) 1997-08-14 2010-04-27 Yeda Research And Development Company Ltd. Interleukin-18 binding proteins, their preparation and use for the treatment of sepsis
IL121860A0 (en) 1997-08-14 1998-02-22 Yeda Res & Dev Interleukin-18 binding proteins their preparation and use
US7220717B2 (en) 1997-08-14 2007-05-22 Yeda Research And Development Company Ltd. Interleukin-18 binding proteins, their preparation and use
CA2276216A1 (en) * 1998-06-24 1999-12-24 Kabushiki Kaisha Hayashibara Seibutsu Kagaku Kenkyujo An artificial peptide capable of neutralizing the biological activity of interleukin-18
AR022952A1 (es) * 1999-03-19 2002-09-04 Smithkline Beecham Corp ANTICUERPO MONOCLONAL DE ROEDOR ESPECIFICAMENTE NEUTRALIZANTE PARA LA INTERLEUQUINA-18 HUMANA , UN FRAGMENTO FAB NEUTRALIZANTE o FRAGMENTO F(AB')2, UNA REGION DE COMPLEMENTARIEDAD DE CADENA LIGERA DE INMONOGLOBULINA(CDR), UNA MOLECULA DE ACIDO NUCLEICO, COMPOSICION FARMACEUTICA QUE LO COMPRENDE, EL
US7229619B1 (en) 2000-11-28 2007-06-12 Medimmune, Inc. Methods of administering/dosing anti-RSV antibodies for prophylaxis and treatment
US6656467B2 (en) * 2000-01-27 2003-12-02 Medimmune, Inc. Ultra high affinity neutralizing antibodies
CN1461310B (zh) * 2000-02-10 2013-06-12 雅培制药有限公司 结合人白介素-18的抗体及制备和使用方法
PT1257292E (pt) * 2000-02-21 2011-07-05 Yeda Res & Dev Utilização de inibidores de il-18
AU2002224417A1 (en) * 2000-10-18 2002-04-29 Immunex Corporation Methods for treating il-18 mediated disorders
US7179900B2 (en) 2000-11-28 2007-02-20 Medimmune, Inc. Methods of administering/dosing anti-RSV antibodies for prophylaxis and treatment
AU2003218432A1 (en) * 2002-03-26 2003-10-13 Centocor, Inc. Diabetes-related immunoglobulin derived proteins, compositions, methods and uses
US7132100B2 (en) 2002-06-14 2006-11-07 Medimmune, Inc. Stabilized liquid anti-RSV antibody formulations
WO2004040969A1 (ja) * 2002-11-07 2004-05-21 Kumamoto Technology & Industry Foundation Ganp導入トランスジェニック哺乳動物及びその利用
KR100988129B1 (ko) 2003-04-30 2010-10-18 쥬리디컬 파운데이션 더 케모-세로-쎄라퓨틱 리서치 인스티튜트 인간 항인간 인터루킨-18 항체와 그 단편, 및 이들의이용방법
US7968684B2 (en) * 2003-11-12 2011-06-28 Abbott Laboratories IL-18 binding proteins
AU2011224023C1 (en) * 2003-11-12 2013-08-29 Abbvie Inc. IL-18 binding proteins
US20050100965A1 (en) * 2003-11-12 2005-05-12 Tariq Ghayur IL-18 binding proteins
US7141382B1 (en) 2004-10-12 2006-11-28 Parikh Chirag R Methods for detection of IL-18 as an early marker for diagnosis of acute renal failure and predictor of mortality
PE20080036A1 (es) 2005-10-21 2008-03-06 Novartis Ag Anticuerpos humanos para la interleucina-13 (il13)
GB0610438D0 (en) * 2006-05-25 2006-07-05 Glaxo Group Ltd Immunoglobulins
AU2007267213B2 (en) 2006-05-25 2012-03-29 Glaxo Group Limited Modified humanised anti-interleukin-18 antibodies
EP1997830A1 (en) 2007-06-01 2008-12-03 AIMM Therapeutics B.V. RSV specific binding molecules and means for producing them
US8048420B2 (en) 2007-06-12 2011-11-01 Ac Immune S.A. Monoclonal antibody
US8613923B2 (en) 2007-06-12 2013-12-24 Ac Immune S.A. Monoclonal antibody
RS53174B (en) 2007-10-05 2014-06-30 Genentech Inc. USE OF ANTIAMYLOID BETA ANTIBODY IN THE EVENT OF ANY DISEASE
CA2702880A1 (en) * 2007-10-19 2009-04-23 Immunas Pharma, Inc. Antibody capable of specifically binding to a beta oligomer, and use thereof
US20100291071A1 (en) * 2008-08-01 2010-11-18 Immunas Pharma, Inc. Antibody Specific Binding to A-Beta Oligomer and the Use
CN102936287B (zh) * 2008-02-08 2015-09-09 伊缪纳斯制药株式会社 能够特异性结合Aβ寡聚体的抗体及其应用
WO2009127046A1 (en) * 2008-04-14 2009-10-22 Proscan Rx Pharma Inc. Prostate specific membrane antigen antibodies and antigen binding fragments
US9085614B2 (en) 2008-08-01 2015-07-21 Immunas Pharma, Inc. Antibodies that specifically bind to Aβ oligomers and uses thereof
EP2326315A1 (en) * 2008-08-18 2011-06-01 Glaxo Group Limited Treatment of an autoimmune disease using il-18 antagonists
WO2010040736A2 (en) * 2008-10-07 2010-04-15 Ablynx Nv Amino acid sequences directed against il18 and/or the il-18 receptor and polypeptides comprising the same for the treatment of diseases and/or disorders associated with il-18 mediated signaling
US8168165B2 (en) 2008-12-23 2012-05-01 Abbott Laboratories Alkylated interleukin-18 compositions
DK2419447T3 (en) 2009-04-17 2017-09-25 Immunas Pharma Inc ANTIBODIES THAT SPECIFICALLY BIND TO A BETA OLIGOMER AND USE THEREOF
EP2377583A1 (en) * 2009-06-30 2011-10-19 Gosen Co., Ltd. Racket string, method for manufacturing same, and racket strung with same
DK2462162T3 (en) 2009-08-06 2017-01-16 Immunas Pharma Inc Antibodies that specifically bind to A-beta oligomers and their use
DK2462161T3 (en) 2009-08-06 2017-06-06 Immunas Pharma Inc Antibodies specifically binding to A-beta oligomers and their use
CN102741288B (zh) 2009-08-29 2015-08-19 Abbvie公司 治疗用dll4结合蛋白
US8568726B2 (en) 2009-10-06 2013-10-29 Medimmune Limited RSV specific binding molecule
MX2012009167A (es) * 2010-02-09 2012-08-23 Glaxo Group Ltd Tratamiento de un trastorno metabolico.
EP2538965B1 (en) 2010-02-25 2017-04-12 Schepens Eye Research Institute Therapeutic compositions for the treatment of dry eye disease
RU2016146198A (ru) * 2010-03-02 2018-12-19 Эббви Инк. Терапевтические dll4-связывающие белки
WO2011150086A2 (en) * 2010-05-25 2011-12-01 The Regents Of The University Of Colorado, A Body Corporate Diagnosis and treatment of autoimmune disease
SG187173A1 (en) 2010-07-30 2013-02-28 Ac Immune Sa Safe and functional humanized anti beta-amyloid antibody
BR112013015508B1 (pt) 2010-12-20 2022-04-05 Medimmune Limited Molécula de anticorpo para il-18 humana, domínio vh isolado e domínio vl isolado, composição, uso de uma molécula de anticorpo ou do domínio vh isolado e do domínio vl isolado, molécula de ácido nucleico isolada, célula hospedeira procariótica recombinante, método para produzir um anticorpo, e método in vitro para medir il-18 em uma amostra de um indivíduo
JOP20200308A1 (ar) 2012-09-07 2017-06-16 Novartis Ag جزيئات إرتباط il-18
EP2924117B1 (en) 2012-11-21 2019-08-14 KM Biologics Co., Ltd. Novel human antibody against il-18
NZ733897A (en) * 2015-03-05 2023-11-24 Ab2 Bio Sa Il-18 binding protein (il-18bp) and antibodies in inflammatory diseases
JP2023530489A (ja) * 2020-06-18 2023-07-18 ネクストキュア インコーポレイテッド Flrt3媒介性シグナル伝達を調節するための組成物及び方法
WO2023286694A1 (ja) 2021-07-13 2023-01-19 国立大学法人東海国立大学機構 炎症性腸疾患を治療するための医薬組成物

Citations (2)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
EP0528767A1 (en) * 1991-08-21 1993-02-24 Sandoz Ltd. Antibody derivatives
EP0974600A2 (en) * 1998-06-24 2000-01-26 Kabushiki Kaisha Hayashibara Seibutsu Kagaku Kenkyujo Anti-interleukin-18 antibody

Family Cites Families (8)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
CU22545A1 (es) * 1994-11-18 1999-03-31 Centro Inmunologia Molecular Obtención de un anticuerpo quimérico y humanizado contra el receptor del factor de crecimiento epidérmico para uso diagnóstico y terapéutico
JP3101690B2 (ja) 1987-03-18 2000-10-23 エス・ビィ・2・インコーポレイテッド 変性抗体の、または変性抗体に関する改良
US4873316A (en) 1987-06-23 1989-10-10 Biogen, Inc. Isolation of exogenous recombinant proteins from the milk of transgenic mammals
GB9125979D0 (en) * 1991-12-06 1992-02-05 Wellcome Found Antibody
TW581771B (en) 1994-11-15 2004-04-01 Hayashibara Biochem Lab Recombinant production of a polypeptide for inducing interferon-gamma production, and monoclonal antibody against the polypeptide
IL121860A0 (en) * 1997-08-14 1998-02-22 Yeda Res & Dev Interleukin-18 binding proteins their preparation and use
FR2767697B1 (fr) 1997-09-01 2000-05-05 Boots Co Plc Composition dermatologique permettant d'eviter l'apparition de symptomes d'hypersensibilite et d'intolerance cutanee
AR022952A1 (es) * 1999-03-19 2002-09-04 Smithkline Beecham Corp ANTICUERPO MONOCLONAL DE ROEDOR ESPECIFICAMENTE NEUTRALIZANTE PARA LA INTERLEUQUINA-18 HUMANA , UN FRAGMENTO FAB NEUTRALIZANTE o FRAGMENTO F(AB')2, UNA REGION DE COMPLEMENTARIEDAD DE CADENA LIGERA DE INMONOGLOBULINA(CDR), UNA MOLECULA DE ACIDO NUCLEICO, COMPOSICION FARMACEUTICA QUE LO COMPRENDE, EL

Patent Citations (2)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
EP0528767A1 (en) * 1991-08-21 1993-02-24 Sandoz Ltd. Antibody derivatives
EP0974600A2 (en) * 1998-06-24 2000-01-26 Kabushiki Kaisha Hayashibara Seibutsu Kagaku Kenkyujo Anti-interleukin-18 antibody

Non-Patent Citations (5)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Title
-, Dated: 01.01.0001 *
BONILLA, F.A. et al., Dated: 01.01.0001 *
JONES, S. E. et al., Dated: 01.01.0001 *
REKVIG, O.P. et al., Dated: 01.01.0001 *
TANIGUCHI, M. et al., Dated: 01.01.0001 *

Also Published As

Publication number Publication date
HK1043798B (zh) 2009-04-09
CZ303704B6 (cs) 2013-03-27
CO5470287A1 (es) 2004-12-30
PL350460A1 (en) 2002-12-16
HUP0200502A2 (en) 2002-06-29
NZ513699A (en) 2004-02-27
AU764622B2 (en) 2003-08-28
KR100697120B1 (ko) 2007-03-20
EP1163271A1 (en) 2001-12-19
EP1163271A4 (en) 2003-04-09
CA2368965A1 (en) 2000-09-28
EP1961768A1 (en) 2008-08-27
NO20014524L (no) 2001-11-14
WO2000056771A1 (en) 2000-09-28
ATE402191T1 (de) 2008-08-15
JP2002542769A (ja) 2002-12-17
TR200102733T2 (tr) 2002-04-22
PL202396B1 (pl) 2009-06-30
CZ20013362A3 (cs) 2002-03-13
ZA200107639B (en) 2002-09-17
CN1352650A (zh) 2002-06-05
AR022952A1 (es) 2002-09-04
TR200202254T2 (tr) 2002-12-23
ES2308974T3 (es) 2008-12-16
BR0008688A (pt) 2002-01-08
US20040141964A1 (en) 2004-07-22
HK1043798A1 (en) 2002-09-27
MY124219A (en) 2006-06-30
HU228931B1 (en) 2013-06-28
IL144995A0 (en) 2002-06-30
CY1108387T1 (el) 2014-02-12
SI1163271T1 (sl) 2008-10-31
NO20014524D0 (no) 2001-09-18
AU3901600A (en) 2000-10-09
CN1246335C (zh) 2006-03-22
PT1163271E (pt) 2008-09-16
HUP0200502A3 (en) 2003-12-29
DE60039589D1 (de) 2008-09-04
DK1163271T3 (da) 2008-11-10
KR20020008130A (ko) 2002-01-29
US6706487B1 (en) 2004-03-16
TR200202253T2 (tr) 2002-12-23
CA2368965C (en) 2010-05-18
EP1163271B1 (en) 2008-07-23

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO330391B1 (no) Immunoglobulin og isolert nukleinsyremolekyl kodende for immunoglobulin komplementaritetsbestemmende region
JP5177444B2 (ja) Il−5により媒介される疾病の治療に有用な組み換えil−5アンタゴニスト
US7399837B2 (en) Recombinant IL-5 antagonists useful in treatment of IL-5 mediated disorders
JP4954104B2 (ja) Il−5介在障害を治療および診断するための改良方法
JP2008029355A (ja) Il−5により媒介される疾病の治療に有用な組み換えil−5アンタゴニスト
CN112513090B (zh) 结合人il-4r的抗体、其抗原结合片段及其医药用途
JP2006333870A (ja) Il4により伝達される疾患の治療に有用な組み換え型il4抗体
JP2021500856A (ja) Il−6r抗体およびその抗原結合フラグメントならびに医薬としての使用
EP1272205A1 (en) Sialoadhesin factor-2 antibodies
MXPA01009514A (en) Recombinant il-18 antagonists useful in treatment of il-18 mediated disorders

Legal Events

Date Code Title Description
CHAD Change of the owner's name or address (par. 44 patent law, par. patentforskriften)

Owner name: SMITHKLINE BEECHAM PLC, US

MK1K Patent expired