NO330325B1 - Fremgangsmate for fremstilling av lateks og anvendelse av den - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av lateks ved porsjonsvis radikal polymerisering av én eller flere monomerer.

Flere fremgangsmåter for fremstilling av lateks ved porsjonsvis radikal polymerisering er kjente for fagmannen.

For det første er det kjent å fremstille lateks ved porsjonsvis radikal polymerisering i ikke-micellær emulsjon med deltagelse av en vannløselig initiator, eventuelt med deltagelse av en kim-lateks. Denne fremgangsmåten for fremstilling av lateks er slik at blandingene og artiklene som produseres fra lateksene eller harpiksene oppnådd ved å tørke sistnevnte og deretter male de tørre produktene har dårlige egenskaper, spesielt lav termisk stabilitet og en tydelig initiell avfarging. I tillegg, dersom emulsjonspolymeriseringene blir utført uten kim-lateks: - elementærpartikler blir dannet under polymeriseringen i henhold til meget komplekse mekanismer som er vanskelige å kontrollere - elementærpartiklene av polymeren(e) fremstilt på denne måten er alle små av størrelse; lateksene som omfatter slike polymere elementærpartikler og plastisolforbindelsene som omfatter de polymere harpiksene fremstilt ved å tørke slike latekser og deretter male de tørre produktene har en veldig høy viskositet.

I tillegg, dersom ikke-micellære emulsjonspolymeriseringer blir utført med deltakelse av en kim-lateks: - elementærpartikler blir allikevel i alminnelighet dannet under polymeriseringen, med de ovennevnte ulemper - som følge av prosessens natur er det nødvendig å fremstille nevnte kim-lateks; fremstilling av passende kim-lateks er komplisert i seg selv.

Siden er det blitt kjent å produsere lateks ved porsjonsvis radikal mikrosuspensjonspolymerisering med deltakelse av én eller flere oljeløselige initiatorer omfattet i en fin monomer dispersjon. Denne fremgangsmåten for fremstilling av lateks er slik at blandingene og artiklene som produseres av lateksene eller fra harpiksene oppnådd ved å tørke sistnevnte og deretter å male de tørre produktene har, helhetlig sett, bedre egenskaper enn de forbindelsene og artiklene som blir produsert av lateksene og harpiksene oppnådd med fremgangsmåter for fremstilling av lateks ifølge hvilke lateksene fremstilles ved porsjonsvis radikal emulsjonspolymerisering, som beskrevet ovenfor. Denne fremgangsmåten for fremstilling av lateks har imidlertid en betydelig ulempe: denne fremgangsmåten er slik at lateksene fremstilt i henhold til denne har en dårlig mekanisk stabilitet; for å bedre den mekaniske stabiliteten til slike latekser er det nødvendig å redusere mengden av monomer(er) anvendt i polymeriseringen, hvilket fører til lav produktivitet.

Endelig beskriver U.S.-patentet 4,245,070 en fremgangsmåte for fremstilling av lateks av en polymer av vinylklorid ved porsjonsvis radikal "spesial-mikrosuspensjon"-polymerisering med deltakelse av en kim-lateks som omfatter en oljeløselig initiator (i det følgende betegnet LB<*>), av én eller flere kim-latekser som ikke omfatter initiator og fortrinnsvis også med deltakelse av et komplekst aktiveringsmiddel. I henhold til denne fremgangsmåten for fremstilling av lateks tilføres ingen fin monomer dispersjon i polymeriseringsmediet. Denne fremgangsmåten for fremstilling av lateks har en rekke ulemper, idet: - denne fremgangsmåten anvender, i polymeriseringen, en kim-lateks LB<*>som er ekstremt vanskelig å fremstille, lagre og håndtere: (a) med hensyn til fremstilling av LB<*>: fjerning av gjenværende LB<*>monomer må utføres under milde forhold for ikke å ødelegge de ikke-nedbrutte initiatorene; (b) med hensyn til lagring og håndtering av LB<*>: veldig spesifikke forholdsregler er påkrevet, spesielt opprettholdelse av en tilstrekkelig lav lagringstemperatur og fravær av kontakt med atmosfæren - denne fremgangsmåten, når den anvender et aktiveringsmiddel i form av et kompleks i polymeriseringen, er vanligvis slik at blandingene og artiklene som produseres fra lateksene eller fra harpiksene oppnådd ved å tørke sistnevnte har dårlige egenskaper, spesielt lav termisk stabilitet og tydelig initiell avfarging - denne fremgangsmåten, når den ikke anvender, i polymeriseringen, et aktiveringsmiddel i form av et kompleks pluss LB<*->lateksen i en stor mengde, er slik at varigheten av polymeriseringen er ekstremt lang (18 timer i henhold til eksempel 1 i dette patentet).

EP-A-8210241 beskriver en fremgangsmåte for fremstilling av latekser av vinylkloridpolymer som er svært lik den som er beskrevet i US 4,245,070 og som gir de samme ulemper som nevnt ovenfor for US 4,245,07.

Et tema for foreliggende oppfinnelse er en fremgangsmåte for fremstilling av lateks ved porsjonsvis radikal polymerisering av én eller flere monomerer som samtidig gjør det mulig å utnytte alle fordeler ved fremgangsmåtene ifølge tidligere teknikk og unngå alle ulempene ved disse.

For dette formål vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte for fremstilling av lateks ved porsjonsvis radikal polymerisering av én eller flere monomerer, kjennetegnet ved at den involverer, i polymeriseringen: (a) én eller flere fine dispersjoner som omfatter én eller flere fint dispergerte monomerer, minst én fin dispersjon omfatter én eller flere oljeløselige initiatorer,

og

(b) én eller flere kim-latekser som omfatter én eller flere podingspolymerer.

Fremgangsmåten for fremstilling av lateks ifølge oppfinnelsen involverer eventuelt i tillegg, i polymeriseringen, spesielt én eller flere substanser som sådanne og/eller én eller flere løsninger av én eller flere substanser og/eller én eller flere dispersjoner av én eller flere substanser, hvilke dispersjoner spesielt kan være valgt, uavhengig av hverandre, fra: monomerer, flytende dispergeringsmidler, oljeløselige initiatorer, vannløselige initiatorer, ioniske emulgatorer, ikke-ioniske emulgatorer, mekaniske stabilisatorer, reduksjonsmidler, kompleksdannere, katalysatorer, topp-undertrykkere, pH-fikseringsmidler, kjedeutvidende midler og overføringsmidler.

Spesielt involverer fremgangsmåten for fremstilling av lateks ifølge oppfinnelsen i tillegg eventuelt én eller flere substanser som sådanne og/eller én eller flere løsninger valgt fra:

- monomerer som sådanne

- flytende dispergeringsmidler som sådanne

- løsninger som omfatter én eller flere vannløselige initiatorer

- løsninger som omfatter én eller flere ioniske emulgatorer

- løsninger som omfatter ett eller flere reduksjonsmidler

Den ene eller de flere fine dispersjonene, den ene eller de flere kim-lateksene, den ene eller de flere substansene som sådanne, den ene eller de flere løsningene og den ene eller de flere dispersjonene kan tilføres i reaktoren (eller eventuelt, i tilfellet med fine dispersjoner og med kim-latekser, fremstilles direkte i sistnevnte) uavhengig av hverandre før polymeriseringen begynner eller mens polymeriseringen foregår, eventuelt til separate tider og i henhold til separate tilførselsprosedyrer.

Antallet fine dispersjoner er vanligvis maksimalt lik antallet fint dispergerte monomerer, og fortrinnsvis lik 1.

Den ene eller de flere fine dispersjonene omfatter vanligvis i hvert fall:

- én eller flere fint dispergerte monomerer

- ett eller flere flytende dispergeringsmidler for disse monomerene

Én eller flere fine dispersjoner omfatter eventuelt, i tillegg til og uavhengig av hverandre: én eller flere oljeløselige initiatorer, én eller flere vannløselige initiatorer, én eller flere ioniske emulgatorer, én eller flere ikke-ioniske emulgatorer, én eller flere mekaniske stabilisatorer, ett eller flere reduksjonsmidler, én eller flere kompleksdannere, én eller flere katalysatorer, én eller flere topp-undertrykkere, ett eller flere pH-fikseringsmidler, ett eller flere kjedeutvidende midler, ett eller flere overføringsmidler og én eller flere polymerer.

Minst én av og fortrinnsvis alle de fine dispersjonene omfatter én eller flere oljeløselige initiatorer.

Vanligvis omfatter ingen fin dispersjon en vannløselig initiator.

Vanligvis omfatter minst én av og fortrinnsvis alle de fine dispersjonene én eller flere ioniske emulgatorer.

Vanligvis omfatter ingen fin dispersjon en polymer.

Den ene eller de flere fine dispersjonene kan fremstilles med en hvilken som helst kjent anordning eller metode. Den ene eller de flere fine dispersjonene blir vanligvis fremstilt ved hjelp av størrelsesreduseringsutstyr, så som for eksempel en høytrykks-homogeniseringsanordning, en kolloidmølle, en hurtig pumpe, en vibrerende agitator eller en ultralydanordning. Den ene eller de flere fine dispersjonene blir fortrinnsvis fremstilt ved hjelp av en høytrykks- homogeniseringsanordning eller en kolloidmølle, og spesielt foretrukket ved hjelp av en høytrykks-homogeniseringsanordning.

Den ene eller de flere fine dispersjonene blir vanligvis, uavhengig av hverandre og uavhengig av kim-lateksene, enten fremstilt utenfor

polymeriseringsreaktoren og deretter innført i denne eller fremstilt direkte inne i reaktoren. Det er spesielt også mulig å fremstille én eller flere fine dispersjoner utenfor reaktoren og deretter introdusere disse i én eller flere kim-latekser eller i én eller flere substanser som sådanne, som i sin tur blir tilført i polymeriseringsreaktoren. Den ene eller de flere fine dispersjonene blir fortrinnsvis fremstilt utenfor polymeriseringsreaktoren og deretter tilført i denne.

Den ene eller de flere fine dispersjonene som blir tilført i reaktoren eller fremstilt direkte i denne blir henholdsvis vanligvis tilført eller fremstilt uavhengig av hverandre og uavhengig av kim-lateksene før polymeriseringen begynner eller mens polymeriseringen foregår, eventuelt til separate tider og i henhold til forskjellige tilførselsprosedyrer. Den ene eller de flere fine dispersjonene som tilføres i reaktoren eller fremstilles direkte i denne blir fortrinnsvis henholdsvis tilført eller fremstilt før polymeriseringen begynner.

Antallet kim-latekser er vanligvis maksimalt lik antallet podingspolymerer og fortrinnsvis lik 1.

Den ene eller de flere kim-lateksene omfatter vanligvis i hvert fall:

- én eller flere podingspolymerer

- ett eller flere flytende dispergeringsmidler for disse polymerene.

Én eller flere kim-latekser omfatter eventuelt, i tillegg til og uavhengig av hverandre: én eller flere oljeløselige initiatorer, én eller flere vannløselige initiatorer, én eller flere ioniske emulgatorer, én eller flere ikke-ioniske emulgatorer, én eller flere mekaniske stabilisatorer, ett eller flere reduksjonsmidler, én eller flere kompleksdannere, én eller flere katalysatorer, én eller flere topp-undertrykkere, ett eller flere pH-fikseringsmidler, ett eller flere kjedeutvidende midler, ett eller flere overføringsmidler og én eller flere polymerer.

Vanligvis omfatter maksimalt én kim-lateks én eller flere oljeløselige initiatorer; fortrinnsvis omfatter ingen kim-lateks en oljeløselig initiator.

Vanligvis omfatter ingen kim-lateks en vannløselig initiator tilsatt etter fremstillingen av kim-lateksen.

Vanligvis omfatter minst én og fortrinnsvis alle kim-lateksene én eller flere ioniske emulgatorer.

Vanligvis omfatter ingen kim-lateks en monomer.

Den ene eller de flere kim-lateksene kan fremstilles med en hvilken som helst kjent fremgangsmåte for fremstilling av lateks, spesielt ved podede eller ikke-podede, micellære eller ikke-micellære, vandig emulsjons-polymeriseringsprosesser og podede eller ikke-podede vandig mikrosuspensjons-polymeriseringsprosesser; den ene eller de flere kim-lateksene kan også fremstilles med fremgangsmåten for fremstilling av lateks i henhold til oppfinnelsen. Den ene eller de flere kim-lateksene blir vanligvis fremstilt i en ikke-podet vandig emulsjons-polymeriseringsprosess; fortrinnsvis i en ikke-podet vandig emulsjons-polymeriseringsprosess i henhold til hvilken minst én ionisk emulgator tilføres i polymeriseringsmediet før polymeriseringen begynner; spesielt foretrukket i en ikke-podet vandig emulsjons-polymeriseringsprosess i henhold til hvilken minst én ionisk emulgator tilføres i polymeriseringsmediet før polymeriseringen begynner i en konsentrasjon, i forhold til vannet, som er ekvivalent med minst 1/2 av den kritiske micelle-konsentrasjonen av denne ioniske emulgatoren i vann.

Den ene eller de flere kim-lateksene blir vanligvis, uavhengig av hverandre og uavhengig av de fine dispersjonene, enten fremstilt utenfor polymeriseringsreaktoren og deretter tilført i denne eller fremstilt direkte inne i reaktoren. Det er spesielt også mulig å fremstille én eller flere kim-latekser utenfor reaktoren og deretter tilføre disse i én eller flere fine dispersjoner eller i én eller flere substanser som sådanne, som i sin tur tilføres i polymeriseringsreaktoren, eller eventuelt i én eller flere forberedende blandinger for én eller flere fine dispersjoner som enda ikke er dannet, som deretter blir underlagt de vanlige størrelsesreduksjon-operasjonene (for eksempel ved hjelp av en homogeniseringsanordning) og deretter tilført i reaktoren. Den ene eller de flere kim-lateksene blir fortrinnsvis fremstilt utenfor polymeriseringsreaktoren og deretter tilført i denne.

Den ene eller de flere kim-lateksene som tilføres i

polymeriseringsreaktoren eller fremstilles direkte i denne blir henholdsvis vanligvis tilført eller fremstilt uavhengig av hverandre og uavhengig av de fine dispersjonene før polymeriseringen begynner eller mens polymeriseringen foregår, eventuelt til separate tider og i henhold til forskjellige tilførselsprosedyrer. Den ene eller de flere kim-lateksene som tilføres i reaktoren eller fremstilles direkte i denne blir fortrinnsvis henholdsvis tilført eller fremstilt før polymeriseringen begynner.

Antallet monomerer som deltar som sådanne i polymeriseringen er vilkårlig; spesielt kan dette antallet være 0. Antallet monomerer som deltar som sådanne i polymeriseringen er fortrinnsvis minst lik antallet fint dispergerte monomerer, og er spesielt foretrukket lik antallet fint dispergerte monomerer.

Antallet flytende dispergeringsmidler som deltar som sådanne i polymeriseringen er vilkårlig; spesielt kan dette antallet være 0. Antallet flytende dispergeringsmidler som deltar som sådanne i polymeriseringen er fortrinnsvis minst lik antallet flytende dispergeringsmidler for de fint dispergerte monomerene, og er spesielt foretrukket lik antallet flytende dispergeringsmidler for de fint dispergerte monomerene.

Antallet løsninger som omfatter én eller flere vannløselige initiatorer er vanligvis maksimalt lik 1; fortrinnsvis er dette antallet 0.

Den ene eller de flere løsningene som omfatter én eller flere vannløselige initiatorer omfatter vanligvis:

- én eller flere vannløselige initiatorer

- ett eller flere oppløsningsmidler for disse initiatorene.

Antallet løsninger som omfatter én eller flere ioniske emulgatorer er vanligvis minst lik antallet ioniske emulgatorer omfattet i de fine dispersjonene, og er fortrinnsvis lik antallet ioniske emulgatorer omfattet i de fine dispersjonene.

Den ene eller de flere løsningene som omfatter én eller flere ioniske emulgatorer omfatter vanligvis:

- én eller flere ioniske emulgatorer

- ett eller flere oppløsningsmidler for disse ioniske emulgatorene.

Antallet løsninger som omfatter ett eller flere reduksjonsmidler er vanligvis maksimalt lik 1; fortrinnsvis er dette antallet 0.

Den ene eller de flere løsningene som omfatter ett eller flere reduksjonsmidler omfatter vanligvis:

- ett eller flere vannløselige reduksjonsmidler

- ett eller flere oppløsningsmidler for disse reduksjonsmidlene.

Den ene eller de flere monomerene er vanligvis valgt fra etylenisk umettede monomerer.

Fortrinnsvis er minst 50 vekt% av, spesielt foretrukket minst 80 vekt% av og meget spesielt foretrukket alle monomerene valgt fra monomerer av halogenholdig vinyl.

I tillegg, dersom én eller flere monomerer er valgt fra monomerer av halogenholdig vinyl, er den ene eller de flere monomerene utover den ene eller de flere monomerene av halogenholdig vinyl fortrinnsvis valgt fra vinylestere, spesielt vinylacetat, og fra akrylestere og metakrylestere.

Den ene eller de flere monomerene av halogenholdig vinyl er vanligvis valgt fra klor-omfattende monomerer av halogenholdig vinyl, og fortrinnsvis er monomeren av halogenholdig vinyl vinylklorid.

Den ene eller de flere monomerene er vanligvis:

- den ene eller de flere fint dispergerte monomerer

- den ene eller de flere monomerer som deltar som sådanne i polymeriseringen, betegnet "monomerer som sådanne".

Den ene eller de flere fint dispergerte monomerene har vanligvis en meget bred fordeling av sine dråper; variasjonsbredden til fordelingen av dråpene er fortrinnsvis fra noen få hundredeler av en mikron til noen få mikroner, og spesielt foretrukket fra noen få tideler av en mikron til noen få mikroner.

I tillegg har den ene eller de flere fint dispergerte monomerene fortrinnsvis en en-toppet fordeling av sine dråper.

Vekten til den ene eller de flere fint dispergerte monomerene i forhold til den totale vekten til den ene eller de flere monomerene er vanligvis lik minst 1%, fortrinnsvis minst 5%, spesielt foretrukket minst 10% og meget spesielt foretrukket minst 15%.

Vekten til den ene eller de flere fint dispergerte monomerene i forhold til den totale vekten til den ene eller de flere monomerene er vanligvis maksimalt lik 100%; den er fortrinnsvis maksimalt lik 75% og spesielt foretrukket maksimalt lik 50%.

Vekten til den ene eller de flere monomerene som sådanne er vanligvis lik den totale vekten av den ene eller de flere monomerene minus vekten av den ene eller de flere fint dispergerte monomerene.

Vekten til den ene eller de flere monomerene som sådanne som blir tilført i polymeriseringsreaktoren mens polymeriseringen foregår, i forhold til den totale vekten til den ene eller de flere monomerene, er vanligvis minst lik 15%.

Den ene eller de flere podingspolymerene er vanligvis polymerer fremstilt ved radikal polymerisering av én eller flere etylenisk umettede monomerer.

Vanligvis er minst 50 vekt% av, fortrinnsvis minst 80 vekt% av og spesielt foretrukket alle podingspolymerene valgt fra polymerer av halogenholdig vinyl.

Den ene eller de flere polymerene av halogenholdig vinyl er vanligvis valgt fra klor-omfattende polymerer av halogenholdig vinyl, fortrinnsvis fra polymerer av vinylklorid som omfatter minst 80 vekt% -CH2-CHCL- enheter og spesielt foretrukket fra homopolymerer av vinylklorid.

Den ene eller de flere podingspolymerene kan ha en hvilken som helst fordeling av sine elementærpartikler.

Den ene eller de flere podingspolymerene har en fordeling av sine elementærpartikler som er slik at minst 50 vekt% av disse har en diameter som vanligvis er mindre enn 400nm, fortrinnsvis mindre enn 300nm, spesielt foretrukket mindre enn 200nm og meget spesielt foretrukket mindre enn 130nm.

I tillegg har den ene eller de flere podingspolymerene en fordeling av sine elementærpartikler som er slik at minst 50 vekt% av disse har en diameter som vanligvis er større enn 25nm, fortrinnsvis større enn 40nm, spesielt foretrukket større enn 55nm og meget spesielt foretrukket større enn 70nm.

I tillegg har den ene eller de flere podingspolymerene en fordeling av sine elementærpartikler i hvilken antallet familier vanligvis maksimalt er lik antallet kim-latekser pluss 1, fortrinnsvis maksimalt er lik antallet kim-latekser og spesielt foretrukket er lik 1.

I tillegg har den ene eller de flere podingspolymerene en fordeling av sine elementærpartikler i hvilken vanligvis minst én og fortrinnsvis hver familie har en vektmidlet diameter som vanligvis maksimalt er lik 300nm, fortrinnsvis maksimalt er lik 200nm og spesielt foretrukket maksimalt er lik 130nm.

I tillegg har den ene eller de flere podingspolymerene en fordeling av sine elementærpartikler i hvilken vanligvis minst én og fortrinnsvis hver familie har en vektmidlet diameter som vanligvis er minst 40nm, fortrinnsvis minst 55nm og spesielt foretrukket minst 70nm.

Vekten til den ene eller de flere podingspolymerene i forhold til den totale vekten til den ene eller de flere monomerene er vanligvis minst 1%, fortrinnsvis minst 2% og spesielt foretrukket minst 3%.

Vekten til den ene eller de flere podingspolymerene i forhold til den totale vekten til den ene eller de flere monomerene er vanligvis maksimalt 25%, fortrinnsvis maksimalt 15% og spesielt foretrukket maksimalt 10%.

Det ene eller de flere flytende dispergeringsmidlene og det ene eller de flere oppløsningsmidlene er vanligvis valgt fra vann og alkoholer som har en molekylvekt som er mindre enn 80.

Fortrinnsvis er minst 50 vekt% av, spesielt foretrukket minst 80 vekt% av og meget spesielt foretrukket alle de flytende dispergeringsmidlene og oppløsningsmidlene vann.

Det ene eller de flere flytende dispergeringsmidlene er vanligvis:

- det ene eller de flere flytende dispergeringsmidlene for den ene eller de flere fint dispergerte monomerene - det ene eller de flere flytende dispergeringsmidlene for den ene eller de flere podingspolymerene - det ene eller de flere flytende dispergeringsmidlene som er til stede som sådanne i polymeriseringen, betegnet "flytende dispergeringsmidler som sådanne".

Vekten til det ene eller de flere flytende dispergeringsmidlene for den ene eller de flere fint dispergerte monomerene i forhold til vekten til den ene eller de flere fint dispergerte monomerene er vanligvis minst 1, og fortrinnsvis minst 1,2.

Vekten til det ene eller de flere flytende dispergeringsmidlene for den ene eller de flere fint dispergerte monomerene i forhold til vekten til den ene eller de flere fint dispergerte monomerene er vanligvis maksimalt 2, og fortrinnsvis

maksimalt 1,5.

Vekten til det ene eller de flere flytende dispergeringsmidlene for den ene eller de flere podingspolymerene i forhold til vekten til den ene eller de flere podingspolymerene er vanligvis minst 1.

Vekten til det ene eller de flere flytende dispergeringsmidlene for den ene eller de flere podingspolymerene i forhold til vekten til den ene eller de flere podingspolymerene er vanligvis maksimalt 2.

Vekten til det ene eller de flere flytende dispergeringsmidlene som sådanne i forhold til vekten til den ene eller de flere monomerene er vanligvis minst 0,2 og fortrinnsvis minst 0,4.

Vekten til det ene eller de flere flytende dispergeringsmidlene som sådanne i forhold til vekten til den ene eller de flere monomerene er vanligvis maksimalt 2 og fortrinnsvis maksimalt 1,5.

Den ene eller de flere oljeløselige initiatorene er vanligvis oljeløselige organiske peroksider eller oljeløselige diazoforbindelser.

Den ene eller de flere oljeløselige initiatorene er fortrinnsvis valgt fra oljeløselige organiske peroksider som omfatter minst 10 karbonatomer og fra oljeløselige diazoforbindelser som omfatter minst 10 karbonatomer, spesielt foretrukket fra oljeløselige organiske peroksider som omfatter minst 20 karbonatomer og meget spesielt foretrukket fra oljeløselige diacylperoksider som omfatter minst 20 karbonatomer og fra oljeløselige dialkyl-peroksidkarbonater som omfatter minst 20 karbonatomer.

Den ene eller de flere oljeløselige initiatorene er vanligvis:

- den ene eller de flere oljeløselige initiatorene som er omfattet i den ene eller de flere fine dispersjonene - den ene eller de flere oljeløselige initiatorene som er omfattet i den ene eller de flere kim-lateksene

Antallet mol av den ene eller de flere oljeløselige initiatorene omfattet i den ene eller de flere fine dispersjonene i forhold til det totale antallet mol av den ene eller de flere oljeløselige initiatorene er vanligvis minst 50% og fortrinnsvis minst 75%. Omvendt er antallet mol av den ene eller de flere oljeløselige initiatorene omfattet i den ene eller de flere kim-lateksene i forhold til det totale antallet mol av den ene eller de flere oljeløselige initiatorene vanligvis mindre enn 50% og fortrinnsvis mindre enn 25%.

Den ene eller de flere vannløselige initiatorene er vanligvis valgt fra vannløselige uorganiske peroksider, vannløselige organiske hydroperoksider og vannløselige diazoforbindelser. Den ene eller de flere vannløselige initiatorene er fortrinnsvis valgt fra vannløselige persulfater og hydrogenperoksyd.

Den ene eller de flere vannløselige initiatorene er vanligvis inkludert i én eller flere løsninger av én eller flere vannløselige initiatorer.

Det totale antall mol av den ene eller de flere vannløselige initiatorene i forhold til det totale antall mol av den ene eller de flere oljeløselige initiatorene er vanligvis mindre enn 100%, og fortrinnsvis mindre enn 50%.

Den ene eller de flere ioniske emulgatorene er alle vanligvis valgt enten fra anioniske emulgatorer og amfoteriske emulgatorer eller fra kationiske emulgatorer og amfoteriske emulgatorer; fortrinnsvis er alle valgt fra anioniske emulgatorer; spesielt foretrukket er at alle er valgt fra de følgende anioniske emulgatorer: alkyl-sulfater, alkyl-sulfonater, alkylaryl-sulfonater, dialkyl-sulfosuccinater og alkyl-karboksylater, hvilke salter uavhengig av hverandre eventuelt kan være etoksylert og kan omfatte, uavhengig av hverandre, som mot-ion, et kation av natrium, kalium, litium eller ammonium. Spesielt foretrukket er at alle er valgt fra de følgende ikke-etoksylerte natriumsalter: alkyl-sulfater, alkyl-sulfonater, alkylaryl-sulfonater, dialkyl-sulfosuccinater og alkyl-karboksylater.

Den ene eller de flere ioniske emulgatorene er vanligvis:

- den ene eller de flere ioniske emulgatorene som er omfattet i den ene eller de flere fine dispersjonene - den ene eller de flere ioniske emulgatorene som er omfattet i den ene eller de flere kim-lateksene - den ene eller de flere ioniske emulgatorene som er omfattet i den ene eller de flere løsningene av én eller flere ioniske emulgatorer.

Vekten til den ene eller de flere ioniske emulgatorene som er omfattet i den ene eller de flere fine dispersjonene i forhold til vekten av den ene eller de flere fint dispergerte monomerene er vanligvis minst 0,5%.

Vekten til den ene eller de flere ioniske emulgatorene som er omfattet i den ene eller de flere fine dispersjonene i forhold til vekten av den ene eller de flere fint dispergerte monomerene er vanligvis maksimalt 3%.

Vekten til den ene eller de flere ioniske emulgatorene som er omfattet i den ene eller de flere kim-lateksene i forhold til vekten av den ene eller de flere podingspolymerene er vanligvis minst 0,5%.

Vekten til den ene eller de flere ioniske emulgatorene som er omfattet i den ene eller de flere kim-lateksene i forhold til vekten av den ene eller de flere podingspolymerene er vanligvis maksimalt 3%.

Vekten til den ene eller de flere ioniske emulgatorene som er omfattet i den ene eller de flere løsningene av én eller flere ioniske emulgatorer i forhold til vekten til den ene eller de flere monomerene som sådanne er vanligvis minst 0,2% og fortrinnsvis minst 0,4%.

Vekten til den ene eller de flere ioniske emulgatorene som er omfattet i den ene eller de flere løsningene av én eller flere ioniske emulgatorer i forhold til vekten til den ene eller de flere monomerene som sådanne er vanligvis maksimalt 3% og fortrinnsvis maksimalt 1,5%.

Det ene eller de flere vannløselige reduksjonsmidlene er vanligvis valgt fra askorbinsyre, vannløselige reduksjonssalter av svovel-oksyanioner og vannløselige reduksjonssalter av metaller av VB-, VIB-, VIIB-, VIII-, IB- og IIB-gruppene, og fortrinnsvis fra vannløselige reduksjonssalter av svovel-oksyanioner.

Det ene eller de flere vannløselige reduksjonsmidlene er vanligvis omfattet i én eller flere løsninger av ett eller flere vannløselige reduksjonsmidler.

Det totale antall mol av det ene eller de flere vannløselige reduksjonsmidlene i forhold til det totale antall mol av den ene eller de flere oljeløselige initiatorene er vanligvis mindre enn 50%.

Den forhåndssatte polymeriseringstemperaturen er vanligvis minst -50°C, fortrinnsvis minst 0°C, spesielt foretrukket minst 30°C og meget spesielt foretrukket minst 45°C.

Den forhåndssatte polymeriseringstemperaturen er vanligvis maksimalt 250°C, fortrinnsvis maksimalt 100°C, spesielt foretrukket maksimalt 80°C og meget spesielt foretrukket maksimalt 65°C.

Bortsett fra de særegne trekkene forklart ovenfor, avviker ikke mengden av substansene som deltar i polymeriseringen og de generelle forholdene for denne polymeriseringen i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen fra de som vanligvis anvendes ved radikal polymerisering av monomerer, spesielt av halogeniserte vinylmonomerer og mer spesielt av vinylklorid.

Den totale mengden av monomer(er) som blir konvertert til polymer(er) er vanligvis minst 50%, fortrinnsvis minst 70% og spesielt foretrukket minst 80%.

Etter polymeriseringen blir lateksene vanligvis renset for gjenværende monomer(er).

Etter polymeriseringen kan lateksene i tillegg eventuelt få tilsatt én eller flere substanser vanligvis valgt fra emulgatorer, varmestabilisatorer, viskositetsreduserende midler, antistatiske midler, fyllstoffer og pigmenter.

Etter polymeriseringen kan lateksene i tillegg eventuelt bli blandet med én eller flere andre latekser. Fortrinnsvis blir ikke lateksene blandet med andre latekser.

Etter polymeriseringen blir lateksene vanligvis enten anvendt som sådanne eller bearbeidet for å utvinne fra disse polymeren eller polymerene i form av harpiks.

Etter polymeriseringen blir lateksene fortrinnsvis bearbeidet for å utvinne fra disse polymeren eller polymerene i form av harpiks.

Bearbeidingen for å utvinne polymeren eller polymerene i form av harpiks kan utføres i henhold til en hvilken som helst separasjonsprosess eller ved en kombinasjon av slike; den blir fortrinnsvis utført ved én av de følgende prosesser eller en kombinasjon av disse:

- filtrering eller ultrafiltrering

- koagulering

- separasjon ved bunnfelling

- drenering

- avskalling

- lyofilisering

- tørking ved forstøving.

Bearbeidingen for utvinning av polymeren eller polymerene i form av harpiks blir fortrinnsvis utført ved tørking ved forstøving.

Tørking ved forstøving av lateksene kan utføres ved hjelp av en hvilken som helst kjent type forstøvingstørker; den utføres fortrinnsvis: - enten ved anvendelse av forstøvingstørkere tilveiebragt med en anordning som roterer med høy hastighet og som er gjennomhullet med små åpninger

gjennom hvilke lateksene blir drevet ut til en strøm av varm luft

- eller ved anvendelse av forstøvingstørkere som er tilveiebragt med én eller flere dyser for spraying med ett eller flere fluider; fluidet er lateksen, de eventuelt andre fluidene (vanligvis betegnet "sprayefluider") er luft, damp eller blandinger av luft og damp; fluidene blir vanligvis sprayet inn i en strøm av varm luft.

Etter oppnåelsen av polymeren eller polymerene i form av harpikser, blir disse harpiksene vanligvis enten anvendt som sådanne eller bearbeidet for å anpasse deres partikkelstørrelse.

Etter oppnåelsen av polymeren eller polymerene i form av harpikser, blir disse harpiksene fortrinnsvis behandlet for å anpasse deres partikkelstørrelse.

Bearbeidingen for å anpasse partikkelstørrelsen kan utføres med en hvilken som helst kjent fremgangsmåte eller med en kombinasjon av slike. Bearbeidingen for å anpasse partikkelstørrelsen blir fortrinnsvis utført med én av de følgende metoder eller en kombinasjon av disse:

- maling

- klassifisering

- sikting.

Et annet tema for foreliggende oppfinnelse er lateks som har utmerkede egenskaper fremstilt i en spesielt effektiv prosess.

For dette formål vedrører oppfinnelsen lateksene fremstilt med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Polymeren eller polymerene i lateksene fremstilt med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan ha en hvilken som helst fordeling av sine elementærpartikler.

Polymeren eller polymerene i lateksene fremstilt med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen har en fordeling av sine elementærpartikler som er slik at vanligvis maksimalt 50% og fortrinnsvis maksimalt 30% av vekten til disse har en diameter som er mindre enn 400nm.

I tillegg har polymeren eller polymerene i lateksene fremstilt med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen en fordeling av sine elementærpartikler som er slik at vanligvis minst 2%, fortrinnsvis minst 6% og spesielt foretrukket minst 10% av vekten til disse har en diameter som er mindre enn 400nm.

I tillegg har polymeren eller polymerene i lateksene fremstilt med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen en fordeling av sine elementærpartikler i hvilken antallet familier vanligvis er minst 2.

I tillegg har polymeren eller polymerene i lateksene fremstilt med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen en fordeling av sine elementærpartikler i hvilken antallet familier vanligvis maksimalt er lik antallet kim-latekser pluss 2, fortrinnsvis maksimalt lik antallet kim-latekser pluss 1 og spesielt foretrukket maksimalt lik 2.

I tillegg har polymeren eller polymerene i lateksene fremstilt med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen en fordeling av sine elementærpartikler i hvilken vanligvis minst én og fortrinnsvis kun én familie har en vektmidlet diameter som er minst 400nm.

I tillegg har polymeren eller polymerene i lateksene fremstilt med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen en fordeling av sine elementærpartikler i hvilken vanligvis minst én og fortrinnsvis hver familie bortsett fra én har en vektmidlet diameter som vanligvis er maksimalt 350nm, fortrinnsvis maksimalt 250nm og spesielt foretrukket maksimalt 180nm.

I tillegg har polymeren eller polymerene i lateksene fremstilt med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen en fordeling av sine elementærpartikler i hvilken vanligvis minst én og fortrinnsvis hver familie bortsett fra én har en vektmidlet diameter som vanligvis er minst 90nm, fortrinnsvis minst 105nm og spesielt foretrukket minst 120nm.

Lateksen eller lateksene fremstilt med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir vanligvis enten anvendt i form av latekser, spesielt for fremstilling av blekk eller filmer, eller bearbeidet for å oppnå polymerene fra disse, spesielt i form av harpikser.

Endelig er et tema for foreliggende oppfinnelse polymer harpiks som har utmerkede egenskaper fremstilt i en spesielt effektiv prosess.

For dette formål vedrører oppfinnelsen de polymere harpiksene fremstilt med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

De polymere harpiksene som fremstilles med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir vanligvis anvendt for fremstilling av plastifiserte eller ikke-plastifiserte polymere blandinger i hvilke polymeren(e) vanligvis enten er i pulverform eller i dispergert form, eller alternativt i oppløst form (dette er spesielt tilfelle for blandinger dannet fra "løselige" harpikser dannet fra polymerer av vinylidenklorid for filmapplikasjoner). Spesielt blir harpiksene dannet fra polymerer av vinylidenklorid som omfatter minst 80 vekt% -CH2-CHCL- enheter i henhold til oppfinnelsen anvendt for fremstilling av plastisolblandinger.

Fremgangsmåten for fremstilling av lateks i henhold til oppfinnelsen har mange fordeler.

Først og fremst er fremgangsmåten for fremstilling av lateks i henhold til oppfinnelsen spesielt produktiv og økonomisk gunstig: - den muliggjør fremstilling av høyt konsentrert lateks (med et innhold av tørrstoff som er høyere enn 50%) som er uhyre stabil; som en indikasjon økes produktiviteten med minst 25% i forhold til prosessen for fremstilling av lateks ved porsjonsvis radikal mikrosuspensjons-polymerisering, og uten

ytterligere kapitalkostnader

- denne fremgangsmåten er slik at den ikke krever anvendelse under polymeriseringen av en stor mengde kim-lateks eller -latekser, som i så fall opptar betydelig plass i reaktoren og av denne grunn innvirker på fremgangsmåtens produktivitet.

Videre er fremgangsmåten for fremstilling av lateks i henhold til oppfinnelsen spesielt enkel å implementere: - denne fremgangsmåten er slik at polymeriseringen ikke krever anvendelse av kim-lateks eller -latekser som er vanskelige å fremstille, håndtere og

lagre

- denne fremgangsmåten er slik at polymeriseringen vanligvis kan utføres med én eller flere kim-latekser som er enkle å fremstille, håndtere og lagre.

Videre er fremgangsmåten for fremstilling av lateks i henhold til oppfinnelsen spesielt enkel kontrollere, og produktene, lateksene og harpiksene som fremstilles med denne fremgangsmåten har bemerkelsesverdig konstante karakteristika og egenskaper: - denne fremgangsmåten er slik at ingen eller ekstremt få partikler dannes under polymeriseringen i henhold til kompliserte mekanismer - lateksen som fremstilles i henhold til oppfinnelsen omfatter polymere elementærpartikler med en bemerkelsesverdig uniform fordeling.

Endelig muliggjør fremgangsmåten for fremstilling av lateks i henhold til oppfinnelsen fremstilling av produkter som har et bemerkelsesverdig høyt nivå av egenskaper: - den muliggjør fremstilling av lateks som har en ekstremt god mekanisk stabilitet (selv om dens innhold av tørrstoff er større enn 50%) - den muliggjør fremstilling av lateks og harpiks som muliggjør produksjon av blandinger og artikler som har utmerkede egenskaper, spesielt høy termisk stabilitet, meget liten initiell avfarging og lav reologi for plastisolene.

Betegnelsene anvendt i dette dokumentet er forklart nedenfor.

Betegnelsen "total mengde av en reaktant" er underforstått å angi summen av mengdene av denne reaktanten som blir tilført i reaktoren, i en hvilken som helst form og til en hvilken som helst tid. Spesielt kan nevnes, som eksempler på former for å tilføre reaktantene, fine dispersjoner, kim-latekser, reaktanter som sådanne og løsninger.

Betegnelsen "fin dispersjon" er underforstått å angi en stabil dispersjon eller emulsjon av dråper av minst én monomer i minst ett flytende dispergeringsmiddel.

Betegnelsen "lateks" er underforstått å angi en stabil dispersjon eller en emulsjon av elementærpartikler av minst én polymer i minst ett flytende dispergeringsmiddel.

Betegnelsen "vannløselig substans" er underforstått å angi en substans som har, ved omgivelsestemperatur, en løselighet i vann som er større enn dens løselighet i olje.

Betegnelsen "oljeløselig substans" er underforstått å angi en substans som har, ved omgivelsestemperatur, en løselighet i olje som er større enn dens løselighet i vann.

Som eksempler på etylenisk umettede monomerer kan nevnes vinylestere, så som vinylacetat, akrylestere, så som n-butyl-akrylat og 2-ettylheksyl-akrylat, metakrylestere, så som metyl-metakrylat og n-butyl-metakrylat, nitriler og akrylamider eller metakrylamider, monomerer av styren, så som styren, og olefine monomerer, så som etylen, propylen og butadien.

Betegnelsen "monomerer av hologenholdig vinyl" er underforstått å angi etylenisk umettede monomerer som omfatter ett eller flere identiske eller forskjellige halogenatomer og som ikke omfatter et heteroatom annet enn halogenatomet/halogenatomene.

Som eksempler på monomerer av hologenholdig vinyl kan nevnes klor-omfattende monomerer av hologenholdig vinyl og fluor-omfattende monomerer av hologenholdig vinyl, samt andre monomerer av halogenholdig vinyl, så som vinylbromid.

Som eksempler på klor-omfattende monomerer av hologenholdig vinyl kan nevnes vinylklorid, vinylidenklorid, trikloretylen, kloropren og klortrifluoretylen.

Som eksempler på fluor-omfattende monomerer av hologenholdig vinyl kan nevnes vinylfluorid, vinylidenfluorid, trifluoretylen, tetrafluoretylen, heksafluorpropylen og klortrifluoretylen.

Betegnelsen "polymerer av hologenholdig vinyl" er underforstått å angi både homopolymerer av monomerer av hologenholdig vinyl og de kopolymerer som disse monomerene danner med hverandre eller med andre etylenisk umettede monomerer, så som olefiner, akrylestere, metakrylestere, akrylnitriler, metakrylnitriler, akrylamider og metakrylamider, samt vinylestere så som vinylacetat.

Som eksempler på polymerer av hologenholdig vinyl kan nevnes klor-omfattende polymerer av hologenholdig vinyl og fluor-omfattende polymerer av hologenholdig vinyl, så som polymerer av vinylidenfluorid, heksafluorpropylen eller klortrifluoretylen.

Som eksempler på klor-omfattende polymerer av hologenholdig vinyl kan nevnes polymerer av vinylklorid, vinylidenklorid, klortrifluoretylen og kloropren.

Som eksempler på oljeløselige initiatorer kan nevnes oljeløselige organiske peroksider, oljeløselige diazoforbindelser og andre oljeløselige initiatorer, så som dimetyldifenylalkaner.

De oljeløselige organiske peroksidene kan klassifiseres i henhold til det antall karbonatomer de omfatter. I henhold til denne klassifiseringen er det mulig å skille mellom: (a) oljeløselige organiske peroksider som omfatter mindre enn 10 karbonatomer og (b) oljeløselige organiske peroksider som omfatter minst 10 karbonatomer.

Som eksempler på oljeløselige organiske peroksider av klasse (a) kan nevnes dietyl-peroksyddikarbonat (Ce) og diisopropyl-peroksydikarbonat (Ca).

Blant de oljeløselige organiske peroksidene i klasse (b) er det mulig å skille mellom: (b-1) oljeløselige organiske peroksider som omfatter mellom 10 og 20 karbonatomer og (b-2) oljeløselige organiske peroksider som omfatter minst 20 karbonatomer.

Som eksempler på oljeløselige organiske peroksider av klasse (b-1) kan nevnes dibenzoylperoksyd (Cu), tert-butyl perneodekanoat (Cu) og cumyl-perneodekanoat (Cig).

Som eksempler på oljeløselige organiske peroksider av klasse (b-2) kan nevnes oljeløselige diacylperoksyder som omfatter minst 20 karbonatomer, oljeløselige dialkyl-peroksidikarbonater som omfatter minst 20 karbonatomer og andre oljeløselige organiske peroksider som omfatter minst 20 karbonatomer, så som 2,5-dimetylheksan 2,5-diperbenzoat.

Som eksempler på oljeløselige diacylperoksider som omfatter minst 20 karbonatomer kan nevnes didekanoylperoksid (C2o) og dilauroylperoksid (C24)-

Som eksempler på dialkyl-peroksydikarbonater som omfatter minst 20 karbonatomer kan nevnes dimyristyl-peroksydikarbonat (C30) og di(4-tert-butyl)cykloheksyl-peroksidikarbonat (C22)-

De oljeløselige diazoforbindelsene kan også bli klassifisert i henhold til antallet karbonatomer de omfatter. I henhold til denne klassifiseringen er det mulig å skille mellom: (a) oljeløselige diazoforbindelser som omfatter mindre enn 10 karbonatomer og (b) oljeløselige diazoforbindelser som omfatter minst 10 karbonatomer.

Som eksempler på oljeløselige diazoforbindelser av klasse (a) kan nevnes 2,2'-azobisisobutyronitril (Cs).

Som eksempler på oljeløselige diazoforbindelser av klasse (b) kan nevnes azobis(2,4-dimetylvaleronitril) (Cu)-

Som eksempler på vannløselige initiatorer kan spesielt nevnes vannløselige uorganiske peroksider, vannløselige organiske hydroperoksider, så som cumyl-hydroperoksid eller tert-butyl-hydroksyperoksid, vannløselige organiske peroksider, så som succinoylperoksid, eller vannløselige diazoforbindelser, så som ammonium 4,4'-azobis(4-cyanovalerat).

Som eksempler på vannløselige uorganiske peroksider kan nevnes hydrogenperoksid, vannløselige perborater og vannløselige persulfater.

Som eksempler på vannløselige persulfater kan nevnes persulfater av natrium, ammonium og kalium.

Som eksempler på ioniske emulgatorer kan nevnes kationiske emulgatorer, amfotere emulgatorer og anioniske emulgatorer.

Som eksempler på kationiske emulgatorer kan nevnes primære amin-hydroklorider, som eventuelt er etoksylert, og kvarternære ammoniumsalter.

Som eksempler på anioniske emulgatorer kan nevnes etoksylerte eller ikke-etoksylerte monoalkyl-sulfosuccinater av natrium, etoksylerte eller ikke-etoksylerte nonylfenylfosfater av natrium eller ammonium, sulfosuccinamater av natrium samt emulgatorer fra klassene (I) til (V) definert nedenfor.

Som eksempler på alkylsulfater (I) kan nevnes alkylsulfater av etoksylert eller ikke-etoksylert, natrium eller ammonium, lineær eller forgrenet C6, Cs, C10, C12, C14, C16, og Cia.

Som eksempler på alkylsulfonater (II) kan nevnes primære eller sekundære alkylsulfonater av natrium, så som henholdsvis Mersolat<®>H76 og Hostapur<®>SAS.

Som eksempler på alkylarylsulfonater (III) kan nevnes sulfonater av natrium eller ammonium, tetrapropylbenzen, n-dodekylbenzen og etoksylert nonylfenyl.

Som eksempler på dialkyl-sulfosuccinater (IV) kan nevnes sulfosuccinater av natrium di(2-etylheksyl), diisodekyl og bistridekyl.

Som eksempler på alkyl-karboksylater (V) kan nevnes laurater, myristater og stearater av natrium, ammonium eller kalium.

Som eksempler på ikke-ioniske emulgatorer kan nevnes kondensatene av etylenoksid med fettsyrer eller med fettalkoholer.

Som eksempler på mekaniske stabilisatorer kan nevnes C6-C20fettalkoholer, C6-C20alkaner, diestere av mettede alifatiske a.w-dikarboksylsyrer og diestere av ftalsyre.

Betegnelsen "topp-undertrykker" er underforstått å angi et middel som regulerer kinetikken til polymeriseringen. Som eksempler på topp-undertrykkere kan nevnes butylert hydroksyanisol og butylert hydroksytoluen.

Som eksempler på kjedeutvidende midler kan nevnes diallyl-maleat og diallyl-ftalat.

Som eksempler på overføringsmidler kan nevnes kloroform, triklorfluormetan og di(C2-Cs alkyl)-karbonater, idet alkylene er lineære eller forgrenede.

Eksemplene som følger er ment for å illustrere oppfinnelsen.

Eksampel 1 ( ifølge oppfinnelsen)

Fremstilling av kim- lateksen (kim-lateks S) 129,8 kg demineralisert vann, 70 cm<3>av en 5,4 g/l vandig løsning av kobbersulfat-pentahydrat og 580 g av en 180 g/kg løsning av tetrapropylbenzensulfonat ble først tilført i en 300 I reaktor utstyrt med en omrører og en mantel. Reaktoren ble lukket og omrøreren ble skrudd på. Det ble dannet vakuum i reaktoren.

95,0 kg vinylklorid ble tilført i reaktoren.

Innholdet i reaktoren ble brakt til 51 °C. Straks denne temperaturen var nådd ble 2,38 I av en 40,0 g/l vandig løsning av ammoniakk tilført i reaktoren. Deretter ble 500 cm<3>av en 66,5 g/l vandig løsning av ammonium-persulfat tilført i reaktoren (dette tidspunktet blir konvensjonelt betegnet "to").

Under polymeriseringen ble 7,34 kg av en 180 g/kg vandig løsning av tetrapropylbenzen-sulfonat tilført i reaktoren.

Når det ble detektert et trykkfall, dvs., i tilfellet som angår oss, ved t0+ 378 min, ble innholdet i reaktoren brakt til en høyere temperatur og det ble utført en behandling for å rense ut gjenværende vinylklorid.

Lateksen ble tømt ut fra reaktoren. Lateksen ble filtrert gjennom en sil med maskevidde 1mm. Lateksen ble overført til en lagringstank. Endelig ble 25,0 I demineralisert vann tilsatt lateksen.

En prøve av lateksen ble tatt fra lagringstanken og innholdet av tørrstoff i denne ble målt ved hydrometri: innholdet av tørrstoff i kim-lateksen S var 34,1%.

Fordelingen av de polymere elementærpartiklene i kim-lateksen ble også bestemt ved lysdiffraksjon med en Coulter<®>LS230 anordning: fordelingen av de polymere elementærpartiklene i kim-lateksen S hadde én topp; den midlere diameteren til disse elementærpartiklene var 105nm.

Fremstilling av den fine dispersionen ( første del). 50,6 kg demineralisert vann ble først tilført i en 300 I blandings-autoklav utstyrt med en omrører og en mantel. 3,96 kg av en 170 g/kg vandig løsning av tetrapropylbenzen-sulfonat, 283,36 g dilauroylperoksid, 80,68 g dimyristyl-peroksidikarbonat og 0,948 g butylert hydroksyanisol ble tilført i blandings-autoklaven. Blandings-autoklaven ble lukket og omrøreren skrudd på. Et vakuum ble da dannet i blandings-autoklaven.

Lasting av reaktantene i reaktoren ( første del). 50,6 kg demineralisert vann, 3,96 kg av en 170 g/kg vandig løsning av tetrapropylbenzen-sulfonat og 18,9 kg av kim-lateksen S (omfattende tilnærmet 6,4 kg podingspolymer og 12,5 kg vann) ble suksessivt tilført i en 300 I reaktor utstyrt med en omrører og en mantel. Reaktoren ble lukket og omrøreren skrudd på. Et vakuum ble da dannet i reaktoren.

Fremstilling av den fine dispersionen ( andre del). 46,0 kg vinylklorid ble tilført i blandings-autoklaven og en kraftig omrøring ble opprettholdt i denne for å danne deri en "ordinær" homogen vandig dispersjon av dråper av vinylklorid omfattende de oljeløselige initiatorene og det topp-undertrykkende middelet. Lastin<g>av reaktantene i reaktoren ( andre del). 46.0 kg vinylklorid ble tilført i reaktoren.

Fremstilling av den fine dispersionen ( tredje del) og lasting av reaktantene i reaktoren ( tredje del). En høytrykks homogeniseringsanordning som koplet sammen blandings-autoklaven og reaktoren ble tatt i bruk. Homogeniseringstrykket ble tilpasset. Innholdet i blandings-autoklaven ble overført til reaktoren via denne homogeniseringsanordningen. Operasjonsbetingelsene for homogeniseringsanordningen var slik at det ved utløpet fra sistnevnte ble oppnådd en fin, vandig dispersjon av vinylkloriddråper som omfattet de oljeløselige initiatorene og det topp-undertrykkende middelet. Polymerisering. Innholdet i reaktoren ble brakt til 51 °C. Straks denne temperaturen var nådd ble 1,25 I av en 32,7 g/l vandig løsning av ammoniakk tilført i reaktoren.

Under polymeriseringen ble 42,0 kg vinylklorid tilført i reaktoren.

Når trykkfallet (AP = 1 bar) ble detektert, ble tiden som hadde forløpt siden t0notert, og innholdet i reaktoren ble brakt til en høyere temperatur. Kompletteringsoperasioner. En behandling for utrensing av gjenværende vinylklorid ble utført.

Lateksen ble fjernet og reaktoren rengjort.

Det våte bunnfallet til stede inne i reaktoren, spesielt på dens vegger og på bladene til omrøreren, ble samlet opp. Etter veiing ble det våte bunnfallet tørket i en ovn. Det tørre bunnfallet ble deretter veiet.

Lateksen ble filtrert gjennom en sil med maskevidde 1mm. De våte klumpene som ikke slapp gjennom denne silen ble samlet opp. Etter veiing ble de våte klumpene tørket i en ovn. De tørre klumpene ble deretter veid.

En prøve av lateksen ble innhentet og innholdet av tørrstoff i denne ble målt ved hydrometri, hvorpå fordelingen av elementærpartikler i denne ble målt ved sedimentometri.

Tørking av lateksen og utvinning av harpiksen. Resten av lateksen ble tørket ved forstøvning. Den tørre harpiksen dannet av vinylklorid-polymeren ble utvunnet og malt opp. Endelig ble K-verdien til polymeren målt i henhold til ISO standard 1628-2.

Resultater av bestemmelsene. Varigheten av polymeriseringen fra t0til AP = 1 bar var 363 min.

Mengden av vått bunnfall som hadde samlet seg inne i reaktoren var 2,82 kg. Mengden av tørt bunnfall var 0,76 kg.

Mengden av våte klumper var 3,6 kg. Mengden av tørre klumper var 1,95 kg-

Innholdet av tørrstoff i lateksen var 50,6%.

Fordelingen av elementærpartiklene av polymeren i lateksen var som følger: en to-toppet fordeling som omfattet - tilnærmet 83 vekt% av en familie av "store" elementærpartikler med en bred fordeling med en vektmidlet diameter på omtrent 0,83(im - tilnærmet 17 vekt% av en familie av "fine" elementærpartikler med en relativt smal fordeling med en vektmidlet diameter på omtrent 0,16(im

K-verdien til vinylklorid-polymeren var 72,2.

Eksempel 2 ( sammenlikningseksempel)

Prosedyren var som i eksempel 1, bortsett fra at:

- kim-lateks ikke ble tilført i reaktoren

- mengdene av demineralisert vann som ble tilført i blandings-autoklaven, på den ene side, og i reaktoren, på den annen side, var begge 56,8 kg - mengden av vinylklorid som ble tilført i reaktoren under polymerisering var 48,6 kg.

Mengdene av demineralisert vann og av vinylklorid ble korrigert i forhold til eksempel 1, slik at det maksimalt tilgjengelige innholdet av tørrstoff (svarende til en teoretisk omdanningsgrad på 100%) var identisk for de 2 testene som er presentert som eksempler.

Forløpet av testen og resultater av bestemmelsene. Varigheten av polymeriseringen fra to til AP = 1 bar var 402 min.

Mengden av vått bunnfall som hadde samlet seg inne i reaktoren var 5,80 kg. Mengden av det tørre bunnfallet var 1,19 kg.

Lateksen var delvis koagulert: den omfattet en ekstremt høy andel klumper (større enn 20 kg), hvilke klumper blokkerte filteret. Filtreringen måtte avbrytes, slik at klumpene kunne bli kvantifisert mer nøyaktig. Lateksen kunne ikke tørkes ved hjelp av en forstøvingstørker.

Fordelingen av elementærpartiklene i lateksen (som ble målt i en prøve som var filtrert på forhånd) hadde én topp: den omfattet en familie av "store" elementærpartikler med en bred fordeling med en vektmidlet diameter på omtrent 0,85|^m.

K-verdien til vinylklorid-polymeren (oppnådd ved å tørke en prøve av lateksen i en ovn) var 71,9.

Claims (19)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av lateks ved porsjonsvis radikal polymerisering av én eller flere monomerer, karakterisert vedat den involverer, i polymeriseringen: (a) én eller flere fine dispersjoner som omfatter én eller flere fint dispergerte monomerer, minst én fin dispersjon omfatter én eller flere oljeløselige initiatorer, og (b) én eller flere kim-latekser som omfatter én eller flere podingspolymerer.

2. Fremgangsmåte for fremstilling av lateks ifølge krav 1,karakterisert vedat maksimalt én kim-lateks omfatter én eller flere oljeløselige initiatorer.

3. Fremgangsmåte for fremstilling av lateks ifølge krav 1,karakterisert vedat minst 50 vekt% av monomerene velges fra halogenholdige vinyl-monomerer.

4. Fremgangsmåte for fremstilling av lateks ifølge krav 1,karakterisert vedat vekten til den ene eller de flere fint dispergerte monomerene i forhold til den totale vekten til den ene eller de flere monomerene er minst 1%.

5. Fremgangsmåte for fremstilling av lateks ifølge krav 1,karakterisert vedat minst 50 vekt% av podingspolymerene velges fra halogenerte vinylpolymerer.

6. Fremgangsmåte for fremstilling av lateks ifølge krav 1 eller 5,karakterisert vedat den ene eller de flere podingspolymerene har en fordeling av sine elementærpartikler som er slik at minst 50 vekt% av disse har en diameter som er mindre enn 400nm.

7. Fremgangsmåte for fremstilling av lateks ifølge et hvilket som helst av kravene 1 og 5 til 6, karakterisert vedat vekten til den ene eller de flere podingspolymerene i forhold til den totale vekten til den ene eller de flere monomerene er minst 1%.

8. Fremgangsmåte for fremstilling av lateks ifølge et hvilket som helst av kravene 1 og 5 til 7, karakterisert vedat vekten til den ene eller de flere podingspolymerene i forhold til den totale vekten til den ene eller de flere monomerene maksimalt er 25%.

9. Fremgangsmåte for fremstilling av lateks ifølge krav 1,karakterisert vedat, etter polymeriseringen, bearbeides lateksen for å utvinne fra denne den ene eller de flere polymerene i form av harpiks.

10. Fremgangsmåte for fremstilling av lateks ifølge krav 9,karakterisert vedat, etter utvinningen av den ene eller de flere polymerene i form av harpiks, bearbeides denne harpiksen for å anpasse dens partikkelstørrelse.

11. Fremgangsmåte for fremstilling av lateks ifølge krav 1,karakterisert vedat, én eller flere fine dispersjoner omfatter, i tillegg og uavhengig av hverandre ett eller flere mekaniske stabiliseringsmidler.

12. Fremgangsmåte for fremstilling av lateks ifølge krav 1,karakterisert vedat én eller flere podingslatekser omfatter, i tillegg og uavhengig av hverandre, ett eller flere mekaniske stabiliseringsmidler.

13. Fremgangsmåte for fremstilling av lateks ifølge krav 1,karakterisert vedat den, i polymerisasjonen, i tillegg involverer én eller flere substanser som sådan og/eller én eller flere løsninger av én eller flere substanser og/eller én eller flere dispersjoner av én eller flere substanser valgt fra mekaniske stabiliseringsmidler.

14. Fremgangsmåte for fremstilling av lateks ifølge ethvert av kravene 11 til 13, karakterisert vedat det mekaniske stabiliseringsmidlene er valgt fra C6-C2oalkoholer, C6-C20alkaner, diestere av mettede alifatiske a,co-dikarboksylsyrer og ftalsyre diestere.

15. Fremgangsmåte for fremstilling av lateks ifølge krav 14,karakterisert vedat de mekaniske stabiliseringsmidlene er diestere av mettede alifatiske a,co-dikarboksylsyrer.

16. Anvendelse av en polymerlateks fremstilt ved fremgangsmåten ifølge ethvert av kravene 1 til 8 og 11 til 15 eller et polymerresin fremstilt ved fremgangsmåten ifølge krav 9 eller 10 for fremstilling av polymersammensetninger.

17. Anvendelse ifølge krav 16, som omfatter anvendelse av et polymerresin fremstilt ved fremgangsmåten ifølge krav 9 eller 10, hvor polymerresinet er enten i pulverform, eller i dispergert form, eller alternativt i oppløst form.

18. Anvendelse ifølge krav 17, hvor polymerresinen er en vinylkloridpolymer(er) som omfatter minst 80 vekt% av -CH2-CHCI- enheter og polymersammensetningen er en plastisol-sammensetning.

19. Anvendelse av en polymerlateks fremstilt ved fremgangsmåten ifølge ethvert av kravene 1 til 8 og 11 til 15 eller et polymerresin fremstilt ved fremgangsmåten ifølge krav 9 eller 10 for fremstilling av polymerartikler.