NO330044B1

NO330044B1 - Tynnfilmfordamper

Info

Publication number: NO330044B1
Application number: NO20061413A
Authority: NO
Inventors: Wolfgang Glasl; Matthaeus Siebenhofer; Michael Koncar
Original assignee: Wolfgang Glasl
Priority date: 2003-10-02
Filing date: 2006-03-28
Publication date: 2011-02-07
Also published as: CN1874830A; CN1874830B; BRPI0415031B1; NO20061413L; WO2005030358A1; PT1670561E; DK1670561T3; JP2007507329A; AU2010201118A1; AT412951B; CA2540707A1; DE502004009897D1; AU2004275429A1; ATA15672003A; EP1670561A1; CA2540707C; EP1670561B1; US7591930B2; EP2147708A1; AU2004275429B2

Abstract

Tynnfilminndamper omfattende en vertikal beholder (1), en tilførselsledning (4) som er anordnet i det øvre området av beholderen (1) og som blir brukt for tilførsel av et middel som skal fordampes, ei varmekappe (3) anordnet på periferien til beholderen og som danner damper, en avløpsledning (20) for utføring av restene som er igjen i den nedre enden av beholderen, og en kondensator (11) som er forsynt med et kjølemiddel, for økning av separasjonskapasiteten og eventuelt for å foreta kjemiske reaksjoner, er karakterisert ved at en indre anordning (24) som påvirker virkningen til tynnfilminndamperen er tilveiebrakt i banen til dampen fra varmekappa (3) til kondensatoren (11),

Description

Oppfinnelsen vedrører en tynnfilminndamper slik det framgår av den innledende del av patentkrav 1.

Bakgrunn

Temperaturfølsomme substanser, så som for eksempel farmasøytiske løsninger eller matkonsentrater, kan bare midlertidig varmes til kokepunktet. Såkalte tynnfilminndampere, i hvilke middelet som skal fordampes eller løsningen som skal konsentreres ved fordampning, henholdsvis, blir tilført på fordamperområdet kun som en tynnfilm, tjener for å imøtekomme dette kravet. Resultatet av dette er en bare kort kontakttid med varmeflata, slik at termisk ustabile væsker og substanser, henholdsvis, også kan anvendes og blir kun utsatt for en lav fordampningstemperatur, spesielt også under vakuum eller ved meget lavt trykk. Videre, tynnfilminndampere blir brukt for separasjonsoppgaver dersom det akkumulerende restproduktet har dårlige flyteegenskaper og/eller har lett for å klebe.

Tynnfilminndamperprosesser er basert på prinsippet om enkel destillasjon, hvorved separasjonskapasiteten til nevnte type inndamper er begrenset. Tynnfilminndampere er tilgjengelige i forskjellige utførelser, for eksempel som fallfilminndampere eller som rotorinndampere (kjent fra Chemie Tech->nik, av Dr. Ing. Eckhard Ignatowitz, 5. opplag, Europafachbuchreihe, side 306).

WO 93/02075 A beskriver en tynnfilminndamper med en loddrett trommel, en tilførsel i det øvre området av trommelen for tilførsel avet medium som skal fordampes, en dampproduserende varmekappe anordnet ved sin omkrets, en utløpsledning i det nedre endeområdet av trommelen, en kondensator forsynt med kjølemedium og en viskeranordning som omgir kondensatoren.

Formål

Formålet med oppfinnelsen er å forbedre fordampningstype tynnfilminndamperen når det gjelderøkning av separasjonskapasiteten, hvorved, fordelaktig, også en energibesparelse - fortrinnsvis både ved kjøling og oppvarming - og eventuelt også en kjemisk reaksjon under fordampningsprosessen også skal være mulig og/eller akselererbar, henholdsvis.

Oppfinnelsen

Dette formålet oppnås med en tynnfilminndamper ifølge den karakteriserende del av patentkrav 1.

Ved en fordampertype tynnfilminndamper, blir dette formålet oppnådd i samsvar med oppfinnelsen ved at en indre anordning som påvirker virkemåten til tynnfilminndamperen er tilveiebrakt i banen til dampene, fra varmekappa til kondensatoren, med den indre anordningen fordelaktig konstruert med et sirkelformet tverrsnitt og fortrinnsvis innrettet til å ha ekvidistant avstand fra kondensatoren eller å hvile direkte på dennes utside.

Således er den indre anordningen hensiktsmessig konstruert som et masseutvekslingsområde.

I samsvar med en foretrukket utføreIsesform er den indre anordningen konstruert som en katalysator, spesielt en heterogen katalysator.

Effektiv energibesparelse kan oppnås ved at den indre anordningen blir konstruert som ei varmevekslingsflate og fortrinnsvis er tilkoblet en tilførselsledning for middelet som skal fordampes, for å forvarme middelet som skal fordampes.

I samsvar med oppfinnelsen er en rotortynnfilminndamperkarakterisert vedat den indre anordningen mellom kondensatoren og en viskeanordning, som er bevegbar på innsiden langs beholderkappa, er tilveiebrakt for et middel som skal fordampes og som blir innført i beholderen ovenfra.

Oppfinnelsen kan også benyttes for fallfilminndampere, hvor nevnte inndamper fremviser i det minste to beholdere.

Avhengig av utformingen av tynnfilminndamperen, er kondensatoren anordnet i det sentrale området til beholderen, eller utenfor beholderen.

Dersom kondensatoren er anordnet utenfor beholderen, kan den fremvise ei ytterligere varmevekslingsflate for forvarming av middelet som skal fordampes. I det øvre området til beholderen 1, er det tilveiebrakt en tilførselsledning 4 for middelet som skal fordampes. En rotor 5 omfattende en viskeranordning 6 er anordnet i beholderen 1, hvilken rotor er aktuerbar med en motor 7 anordnet på utsiden av beholderen 1.

I samsvar med en foretrukket utførelsesform, blir en tilførselsledning for en substans, spesielt ei væske, som påvirker virkemåten til tynnfilminndamperen, så som ei reaksjonsvæske, ei vaskevæske eller en rest eller et destillat, ført frem til den indre anordningen.

Den indre anordningen kan konfigureres som en vaierdobbelsylinder og kan fortrinnsvis fylles med fyllmateriale eller katalysatorer, eller kan også konstrueres som en strikket vaiertekstil eller som en sylindrisk tetningsring.

En foretrukket utførelse erkarakterisert vedat den indre anordningen er bevegelig i rommet mellom varmekappa og kondensatoren og, spesielt, kan settes i rotasjon, hvorved den indre anordningen hensiktsmessig er bevegelig med viskeanordningen og, spesielt, er koblet til denne.

I det følgende er oppfinnelsen illustrert i ytterligere detalj ved hjelp av flere eksemplifiserende utførelsesformer med henvisning til figurene, hvorved tynnfilminndampere er vist i skjematiske utsnittsriss, hvor figur 1 til 7 og 12 i hvert tilfelle viser rotorinndampere. Figurene 8 til 11 illustrerer innbygninger til rotorinndamperen i figur 7, og figurene 13 til 16 illustrerer innbygninger til rotorinndamperen i figur 12. I figur 17 er det illustrert en fallfilminndamper, og figur 18 viser et snitt langs linja AA, på tvers av den langsgående aksen til nevnte inndamper. Figurene 19 og 20 viser ytterligere varianter.

Rotorinndamperen i samsvar med figur 1 har en stående sylindrisk beholder 1 som er lukket i toppen og bunnen, hvis sylindriske del 2 er omgitt av ei varmekappe 3. I det øvre området av beholderen 1, er det tilveiebrakt en tilførselsledning 4 for middelet som skal fordampes. En rotor 5 omfattende en viskeranordning 6 er anordnet i beholderen 1, hvilken rotor er aktuerbar med en motor 7 anordnet på utsiden av beholderen 1. Tilførselsledningen 8 for et varmemiddel er anordnet ved den nedre enden til varmekappa 3, og utføringsledningen 9 for varmemiddelet er anordnet ved den øvre enden av denne.

Dersom vanndamp blir brukt som varmemiddel, er tilførselsledningen anordnet ved den øvre enden av varmekappa og utførselsledningen til kondensatoren er anordnet ved den nedre enden.

Rotoren 5 er hengende anordnet via et tapplager, kun ved den øvre enden av beholderen 1 og er formet som en sylindrisk kurv som er åpen i bunn.

Middelet som skal fordampes blir påført ovenfra til den innvendige veggen 10 til den sylindriske delen 2 av beholderen 1, og løper ned den indre veggen 10 som en væskefilm, hvorved middelet blir varmet til kokepunktet. Når væskefilmen til middelet løper nedover, blir væsken gjentatte ganger spredt på den indre veggen 10 til beholderen 1 med viskerbladene til viskeanordningen 6 til rotoren 5, hvorved fordampningsprosessen blir akselerert.

En kondensator 11, gjennom hvilken det strømmer et kjølemiddel, er anordnet i beholderens 1 senter. Tilførselsledningen 12 for kjølemiddelet og utførselsledningen 13 for kjølemiddelet er anordnet i den nedre enden til beholderen 1.

I samsvar med oppfinnelsen er kondensatoren 11 omgitt av en ytterligere kondensator 14, som således ligger mellom den sentralt anordnete kondensatoren 11 og rotoren 5 og dennes viskeanordning 6. De varme dampene dannet fra middelet som skal fordampes blir kondensert ved de to kondensatorene 11 og 14, og strømmer langs disse til den nedre enden til beholderen 1, hvor avløpet 15 for destillatet befinner seg.

I samsvar med oppfinnelsen blir middelet som skal fordampes tilført via an tilførselsledning 16 til kondensatoren 14 som er anordnet mellom den sentralt anordnete kondensatoren 11 og viskeranordningen 6, og blir forvarmet via disse idet de varme dampene blir kondensert. Nevnte forvarmete middel som skal fordampes når så den øvre enden av beholderen 1 via en avløpsledning 17 til kondensatoren 14 og en ledning 18, hvor det blir innført via tilførselsledningen 4 og blir distribuert radielt utover på den innvendige veggen 10 til beholderen 1, ved bruk av rotoren.

Restene, det vil si den delen av middelet som skal fordampes som ikke har blitt fordampet, strømmer over den innvendige veggen 10 til beholderen 1 til den nedre enden, hvor de blir samlet i et ringformet kammer 19 og utført fra beholderen 1 via en avløpsledning 20. Ei vakuumpumpe er betegnet med 21.

I samsvar med utførelsen vist i figur 2, er kondensatorene 11, 14, som i figur 1 er anordnet i beholderen 1, anordnet utenfor beholderen 1 i et separat sylindrisk kar 22. De varme dampene blir trukket ut ved den øvre enden av beholderen 1 og blir ført til kondensatorene 11 og 14 via et rør 23 som forbinder beholderen 1 med karet 22 hvor kondensatorene 11 og 14 er anordnet. I dette tilfellet er vakuumpumpa 21 tilkoblet karet 22. Det ringformete kammeret 19 for oppsamling av restene er unødvendig i denne utførelsen; restene blir utført ved den nedre enden av beholderen 1.

Figur 3 illustrerer en rotorinndamper med en utforming som ligner den vist i figur 1, hvorved forvarming av middelet som skal fordampes imidlertid ikke er tilveiebrakt i det indre av beholderen 1; i stedet, er i dette tilfellet en indre anordning 24 tilveiebrakt mellom den sentralt anordnete kondensatoren 11 som gjennomløpes av kjølemiddelet og viskeanordningen 6, så som for eksempel en vaierdobbelsylinder som danner et sylindrisk ringformet kammer som omtrent har samme høyde som den sylindriske delen 2 til beholderen 1. Det er mulig å tilveiebringe katalysatorer eller fyllmateriale, henholdsvis, i nevnte sylindriske ringformete kammer for å øke masseutvekslingsområdet som dannes av den indre anordningen 24. Via en ytterligere tilførselsledning 16 ved den øvre enden til beholderen 1, er det mulig å tilveiebringe ei reaksjonsvæske, ei vaskevæske eller også et destillat til nevnte indre anordning 24 mellom kondensatoren 11 og viskeanordningen 6.

Utførelsen i samsvar med figur 4 skiller seg igjen fra den i samsvar med figur 3, i det at kondensatoren 11 er anordnet i et separat kar 22, som, analogt med figur 2, er i forbindelse med beholderen 1 via et rør 23. Figur 5 illustrerer tilførselen av destillatet til den indre anordningen 24 til en tynnfilminndamper konstruert analogt med den vist i figur 3, hvis indre anordning er anordnet mellom kondensatoren 11 og viskeanordningen 6.

Figur 6 viser videre motstykket til dette, omfattende en ekstern kondensator 11.

I figur 7 er en modifisert rotorinndamper illustrert, som fremviser en slangelignende kondensator 11, over hvilken det er anordnet en strikket vaiertekstil 27 som er lukket i toppen. Den nedre delen av den strikkete vaiertekstilen 27 er dannet av et sylindrisk rør 28 som er konstruert slik at det hviler på en utløpsdyse 29 for henholdsvis destillatet og avgassen, slik at det dannes en separasjon mellom kondensatorrommet 30 og inndamperrommet 31. På grunn av delvis kontakt med kondensatoren 11, har den strikkete vaiertekstilen 27 den effekten at en del av destillatet går inn i den strikkete vaiertekstilen 27 og er således tilgjengelig for masseutveksling.

På bunnsiden av rotoren 5 er det tilveiebrakt en støttering 32 som har som oppgave å samle overflødig væske som drypper fra den strikkete vaiertekstilen 27, som danner den indre enheten, og å lede dette til fordampningsområdet, det vil si til det indre 10 av beholderen 1, via sentrifugalkraften dannet av rotasjonsbevegelsen. Ved den øvre enden av beholderen 1 er tilførselsledningen 33 for mating av matematerialet festet.

I samsvar med rotorinndamperen illustrert i figur 12, er en vaierdobbelsylinder 34 for mottak av en katalysator, tilveiebrakt over kondensatoren 11. Den nedre delen av vaierdobbeltsylinderen 34 danner en ring 35 som hviler på utløpsdysa 29 for destillatet, hvorved det tilveiebringes en separasjon mellom kondensatorrommet 30 og fordamperrommet 31. Den øvre delen av vaierdobbelsylinderen 34 har en åpen konstruksjon slik at væska som tilføres via en mateskive 36 også når katalysatoren anordnet i vaierdobbelsylinderen 34, via boringer 37. Bunnsiden til rotoren 5 fremviser også en støttering 38 for oppsamling av overskytende væske som drypper ned fra den indre anordningen 34 og føring av dette til fordampningsområdet, det vil si til det innvendige 10 av beholderen, via sentrifugalkraften forårsaket av rotasjonsbevegelsen. Ved den øvre enden til beholderen 1, er en tilførselsledning 4 for matematerialet og en tilførselsledning 33 for mating av ei væske tilveiebrakt.

Figur 17 viser en fallfilminndamper som omfatter flere beholdere 1 som, i hvert tilfelle, blir gjennomspylt av et varmemiddel og som alle er installert i et kar. En kondensator 11 er sentralt anordnet i hver beholder 1, og en indre enhet 24, 27 eller 34 er installert mellom nevnte kondensator og den innvendige veggen 10 til beholderen 1, i samsvar med én av de ovenfor beskrevne utførelsesformene.

I samsvar med en ytterligere variant kan den indre enheten også rotere. Som et resultat blir væskefasen, som har blitt henholdsvis tilført eller har blitt anbrakt på den indre enheten eller som har kondensert, komplett eller delvis returnert til fordamperområdet via sentrifugalkraften dannet av rotasjon. To varianter med en roterende indre enhet 24 er illustrert i figurene 19 og 20. Disse utførelsesformene er i samsvar med de illustrert i figurene 5 og 6. I hvert tilfelle er den indre enheten 24 tilkoblet den roterende viskeranordningen 6 - og blir således aktuert av motoren 7.

De følgende eksemplene illustrerer bruken av tynnfilminndamperne i samsvar med oppfinnelsen.

Eksempel 1

780 gram fettsyre metyl este r ble destillert ved et trykk på 0,2 mbar i en tynnfilminndamper i samsvar med figur 7 - imidlertid uten en strikket vaiertekstil 27. Temperaturen på varmeoverføringsolja var 165 °C. Utbyttet (destillat / benyttet mengde) av destillat var 97,8 %. En

prøve av destillatet ble undersøkt med skanneelektronmikroskopi. Spor av saltkrystaller (størrelse på omtrent 1 u.m) ble funnet.

Det samme utgangsproduktet ble destillert i den samme apparaturen under de samme forholdene, imidlertid med en strikket vaiertekstil 27, lukket i toppen, anordnet over det indre kjøleelementet.

Resultat:

En prøve av destillatet ble igjen undersøkt med skanneelektronmikroskopet. Verken spor av krystallinske substanser eller andre urenheter ble funnet. En spesiell fordel ved den strikkete vaiertekstilen er at sprut av middelet som skal fordampes ikke når kondensatoren 11 og kommer seg således ikke inn i restene.

Eksempel 2

En tynnfilminndamper i samsvar med figur 1 - imidlertid uten en kondensator 14 - med et fordamperområde på 9 m2 ble kontinuerlig matet med en matestrømning på 1820 kg/time. Matetemperaturen var 40 °C. Inndamperen ble varmet med høytrykksdamp ved 20 bar abs., hvorved varmetemperaturen ble justert via trykkventiler. Destillasjonstrykket var 0,8 mbar. 1690 kg/time ble utført som et destillat. Restene var 112 kg/time. Dette er ekvivalent med et restforhold (rester/destillat) på 6,6 %. 598 kg/time vanndamp ble forbrukt ved denne innstillingen.

I et ytterligere trinn ble matestrømningen ført under konstante forhold gjennom en rørspiral som fungerte som en forvarmer og som en kondensator 14, og ble ført rundt den sentrale kondensatoren 11.

Resultat:

Matetemperaturen før entring av fordamperen kunne heves til 129 °C. Dampforbruket for destillasjonen ble redusert til 406 kg/time.

Dette tilsvarer en energibesparelse på 32 %.

Eksempel 3

I to eksperimenter ble 800 g av en glyserolfase destillert, i hvert tilfelle ved et trykk på 1,3 mbar i en tynnfilminndamper i samsvar med figur 7 - imidlertid uten en strikket vaiertekstil for det første eksperimentet. Sammensettingen av glyserolfasen og det gjenvunne destillatet i eksperiment 1 (mengde 656 g) kan ses i tabell 1.

For eksperiment 2 ble følgende modifikasjoner foretatt på inndamperen. En strikket vaiertekstil 27 (maskevidde 1 mm; vaierdiameter omtrent 0,2 mm; viklet i flere lag; total tykkelse omtrent 4 mm) som var lukket i toppen ble plassert over den indre kondensatoren 11. Den nedre delen ble dannet av et sylindrisk rør 28 som var konstruert slik at det kunne plasseres over utløpsdysa 29 for henholdsvis destillatet og avløpsgassen, og således tilveiebringe en separasjon mellom kondensatorrommet 30 og inndamperrommet 31. Den delvise kontakten mellom den strikkete vaiertekstilen 27 og kondensatoren 11 dannet således forutsetningen for at en del av destillatet kunne gå inn i den strikkete vaiertekstilen 27 for å være tilgjengelig for masseutveksling.

I den nedre tredjedelen til rotoren 5, ble en ytterligere støttering 32 anordnet, for å samle opp væske som dryppet ned fra den strikkete vaiertekstilen 27 og å føre dette til fordamperområdet 10 via sentrifugalkraften som dannes av rotasjonsbevegelsen.

Resultat:

Driftsparametrene for eksperiment 2 var de samme som for eksperiment 1. 658 g destillat ble oppnådd. Sammensettingen av destillatet (se tabell 1) dannet høyere urenheter med tanke på lettflyktige og svakt flyktige komponenter.

Eksempel 4

I eksperimentene 3, 4 og 5, ble 800 g fettsyremetylesterfase destillert i hvert tilfelle ved et trykk på 0,5 mbar i en tynnfilminndamper i samsvar med figur 12 - imidlertid uten en indre enhet 24 for eksperiment 3.

For eksperimentene 4 og 5 ble følgende modifikasjoner gjort på inndamperen. En vaierdobbelsylinder 34 (maskevidde 1 mm; vaierdiameter omtrent 0,2 mm; total tykkelse (ytre radius - indre radius) omtrent 10 mm) fylt med amberlystkatalysator (aminsubstituert fast ioneveksler) 15 ble anordnet over den indre kondensatoren 11.

Den nedre delen ble dannet av en ring 35 som var konstruert slik at den kunne anbringes over utløpsdysa 29 for destillatet og avløpsgassen, henholdsvis, og således tilveiebringe en separasjon mellom kondensatorrommet 30 og fordamperrommet 31.

Den øvre delen hadde en åpen utforming, slik at væska tilveiebrakt via mateskiva 34 kunne nå, via boringene 37, katalysatoren anordnet i vaierdobbelsylinderen 24.

Ringen 35 på bunnsiden av rotoren 5 hadde som formål å samle den overskytende væska som dryppet ned fra den indre anordningen 34 og å føre denne til fordamperområdet 10 via sentrifugalkreftene forårsaket av rotasjonsbevegelsen.

Via ei ytterligere dyse 33 i den øvre delen av fordamperen, ble 100 g oljesyre jevnt tilført under eksperiment 5, hvilken oljesyre kunne nå den indre anordningen 34 via mate- og distribusjonsskiva 36, henholdsvis, for å reagere med metanol i fettsyremetylesterfasen.

Driftsparametrene for eksperimentene 4 og 5 var de samme som for eksperiment 3, som ble utført uten den indre anordningen 34 og uten tilsetningen av oljesyren, henholdsvis.

Resultat:

Mengdene og sammensetningene av matematerialer og destillater i eksperimentene er angitt i tabell 2.

I eksperiment 4 var nøytralisasjonstallet lavere enn i eksperiment 3, fordi fri fettsyre og metanol reagerte i fordamperen og dannet fettsyremetylester.

I eksperiment 5 var mengden fettsyremetylester vesentlig høyere og nøytralisasjonstallet var lavere enn i eksperiment 3, fordi frie fettsyrer fra startproduktet og oljesyre reagerte med metanol i fordamperen og dannet metylester.

Eksempel 5

I eksperimentene 6 og 7 ble 800 g av en metylesterfase destillert i hvert tilfelle ved et trykk på 0,5 mbar i en tynnfilminndamper i samsvar med figur 12 - imidlertid uten en indre anordning 34 for eksperiment 6.

For eksperiment 7 ble de følgende modifikasjonene gjort på inndamperen. En vaierdobbelsylinder 34 (maskevidde 1 mm; vaierdiameter omtrent 0,2 mm; total tykkelse (ytre radius - indre radius) omtrent 10 mm) fylt med glassperler (diameter 4 mm) ble anordnet over den indre kondensatoren 11.

Den nedre delen ble dannet av en ring 35 som var innrettet slik at den kunne anordnes over utløpsdysa 29 for destillatet og avløpsgassen, henholdsvis, og således tilveiebringe en separasjon mellom kondensatorrommet 30 og fordamperrommet 31.

Den øvre delen har en åpen konstruksjon, slik at væska tilveiebrakt via mateskiva 36 kunne nå, via boringer 37, glassperlene anordnet i vaierdobbelsylinderen 34.

Støtteringen 38 på bunnsiden av rotoren 5 hadde som formål å samle opp overskytende væske som dryppet ned fra vaierdobbelkurven 24 og å føre dette til fordamperområdet 10 via sentrifugalkreftene forårsaket av rotasjonsbevegelsen.

Via ei ytterligere dyse 33 i den øvre delen av fordamperen, ble 80 g trioktylamin jevnt tilført under eksperimentet, hvilken trioktylamin kunne nå den indre anordningen 34 via mateskiva 36 for å absorbere substanser fra gassfasen.

Driftsparametrene for eksperiment 7 var de samme som for eksperiment 6, som ble utført uten nevnte innbygning.

Resultat:

Som et resultat av modifikasjonen, ble en høyere renhet for destillatet oppnådd i eksperiment 7 (se tabell 3).

Oppsummering:

De spesielle fordelene ved tynnfilminndampere i samsvar med oppfinnelsen består i enøkning av separasjonskapasiteten ved å installere masseutvekslingsområder direkte i fordamperrommet, i innføring av en tilbakestrømning til masseutvekslingsområdet, i resirkuleringen av væskestrømningen til fordamperområdet, samt i innføringen av ei vaskevæske.

Ved hjelp av tynnfilminndamperne i samsvar med oppfinnelsen, kan kjemiske reaksjoner utføres, nemlig ved å installere heterogene katalysatorer i fordampningsrommet og/eller ved å installere masseutvekslingsområder, samt ved å tilsette reaksjonsdeltakere direkte i fordampningsrommet. I samsvar med oppfinnelsen kan således kombinasjoner av destillasjon, absorpsjon og kjemisk reaksjon realiseres.

Rør, pakninger, strikkete tekstiler, fyllmaterialer og bunner kan betraktes som hensiktsmessige masseutvekslingsområder.

Videre, vesentlige energibesparelser under driften av tynnfilminndamperen gjøres mulig ved installasjon avtemperaturutvekslingsflater, som illustrert for eksempel i figur 1.

Claims

1. Tynnfilminndamper omfattende en vertikal beholder (1), en tilførselsledning (4) som er anordnet i det øvre området av beholderen (1) og som blir brukt for tilførsel av et middel som skal fordampes, ei varmekappe (3) anordnet på periferien til beholderen og som danner damp, en avløpsledning (20) for utføring av restene som er igjen i den nedre enden av beholderen, og en kondensator (11) som er forsynt med et kjølemiddel og arrangert i den midtre del av beholderen (1) og en viskeranordning (5, 6) som er bevegbar på innsiden (ved 10) langs trommelens kappe for et medium som skal fordampes som er tilført til beholderen (1) fra oversiden,karakterisert vedat en indre anordning (14, 24, 27, 34) som påvirker virkningen av tynnfilminndamperen er forsynt i strømningsveien for dampen fra varmekappa (3) til kondensatoren (11), hvorved den indre anordningen (14, 24, 27, 34) er anbrakt mellom kondensatoren (11) og viskeranordningen (5, 6).