NO326751B1

NO326751B1 - Ikke-vevet laminatkompositt med bindemiddel

Info

Publication number: NO326751B1
Application number: NO20020335A
Authority: NO
Inventors: Michael Schops; Wolfgang Greiser; Werner Groh; Monika Nagl; Willi Seiss; Rolf Schwarz; Michael Zeiner; Juergen Umminger
Original assignee: Johns Manville Int Inc
Priority date: 1999-07-30
Filing date: 2002-01-22
Publication date: 2009-02-09
Also published as: US7199065B1; EP1200668A2; DE60001749T2; US6630046B1; EP1200257B1; AU7679900A; PT1200257E; US7351673B1; DK1200659T3; CA2380482A1; CN1646762A; WO2001008879A3; NO20020336D0; DK1200668T3; WO2001008882A3; EP1200659B1; CN1307340C; AU6860200A; DK1200257T3; EP1200668B1

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av flerlags laminater tildannet av minst et ikke-vevet lag med uorganiske stapelfibere og minst et ikke-vevet lag med organiske syntetiske fibere, produktet og bruken av dette.

Laminater satt sammen av bundede strukturer er formålstjenelige i vegg- og gulvbelegninger i konstruksjoner, så som beboelses- og forretningsbygg. De er spesielt praktiske i takpapp og isolasjon, der laminatene anvendes som understøttelsesmateriale. De bundede strukturene finner spesielt anvendelse som bærere i bitumeniserte takpapper og membraner. Disse laminatene kan naturligvis belegges med andre materialer, så som polyvinylklorid.

Forskjellige laminater tilvirket av minst et ikke-vevet stoff med syntetiske fibere og et ikke-vevet stoff med mineralmaterialer er kjent innen industrien. EP-A2 0 176 847 beskriver for eksempel et laminat satt sammen av et ikke-vevet stoff med kunstige fibere, i særdeleshet med et polyesterfilament og et ikke-vevet lag med mineralfibere. Det ikke-vevede stoffet med kunstige fibere og også det ikke-vevede stoffet med mineralfibere er forkonsolidert og deretter bundet sammen ved nålstikking.

EP-Bi 0 242 524 foreslår tilføyelse av forsterkningstråder i lengderetning, idet det ikke-vevede materialet er tildannet av mineralfibere. Eksempel B omtaler at sluttkonsolidering av komposittet gjennomføres ved tilføyelse av et bindemiddel som er vanlig kjent innen fagområdet.

EP-Bi 0 379 100 beskriver et laminat tilvirket av et trådformet ikke-vevet stoff og et ikke-vevet glassfiberstoff, der laminatet er tilvirket først ved forkonsolidering av ikke-vevede glassfiberstoffer og deretter nålstikking av det ikke-vevede stoffet og det ikke-vevet stoffet med syntetiske fibere. Sluttavbinding gjennomføres deretter med en vann-holdig oppløsning av et melaminformaldehyd-forkondensat uten polymerisat, idet for-kondensatet har et molforhold av melamin/formaldehyd på 1:1,0 til 1:3,5, der omtrent 0,5 til 5 vekt-% av en vanlig akselerator er blitt tilsatt oppløsningen.

Lignende tolags laminater er omtalt i ZA-A 94/02763. Denne ZA-publikasjonen omtaler i tillegg blant annet et trelags laminat, der et ikke-vevet stoff med glasstapelfibere er plassert mellom to ikke-vevede filamentstoffer med polyester forstabilisert ved nålstikking, hvoretter de tre lagene er bundet sammen med ytterligere en nålstikkingsprosess. Filamentene i det ikke-vevede polyesterstoffet er trukket gjennom det ikke-vevede stoffet med glasstapelfibere.

DE-Ai 195 21 838 beskriver en tett bundet struktur som er tilvirket med minst tre lag,

idet mellomlaget er en struktur med organiske fibere forsynt med et forsterkningslag på begge sider. De to forsterkningslagene er fortrinnsvis tilvirket av uorganiske fibere. Det foreslås her videre å forsterke den bundede strukturen ved nålstikking og/eller ved sam-menklebing med termiske eller kjemiske bindemidler.

EP-Bi 0 603 633 omtaler et flammehemmende laminat med minst et lag av et konsolidert, spunnet lagt ikke-vevet stoff, et "scrim"-lag med glassfibere og en metallfolie. Laminatet omtalt her kan likeledes bestå av et "scrim" med glassfibere, hvilket "scrim" ligger på "sandwich"-lignende måte mellom to ikke-vevede lag med polyesterfilamenter, og i tillegg innbefatte den anviste metallfolien. Glassfiberne i "scrim"-laget er tråder av glass, dvs. multifilamenttråder av glass. Glasstrådene kan oppvise en frembrakt vrid-ning, men de kan likeledes utgjøres av ikke-vridde filamentbunter. Lagene kan konsoli-deres mekanisk (for eksempel ved nålstikking) eller ved hjelp av et kjemisk bindemiddel (for eksempel polyvinylalkohol eller butadienstyren som er kopolymerisert). Termoplastiske adhesiver, i særdeleshet i form av fibere, kan likeledes anvendes.

Ytterligere flerlags laminater er omtalt i EP-B] 0 187 824, hvilke laminater innbefatter blant annet et tekstilfiberlag av lagte organiske fibere. Laminatene er behandlet med et bindemiddel på basis av fluorpolymerdispersjoner.

EP 0 403 403 beskriver flerlags strukturer der ikke-vevede stoffer med polyesterstapel-fibere anvendes i tillegg til ikke-vevede stoffer med glassfibere. Glasstapelfiberne må her orienteres svært nøyaktig parallelt med overflaten.

EP-Ai 0 572 891 omtaler laminater med ikke-vevet stoff og "scrim", hvilke laminater opviser med unntak av metallfolien en lignende konstruksjon som de angitt i EP-Bi 0 603 633. Disse laminatene er likeledes behandlet med bindemidler.

EP 0 806 509 beskriver et understøttelseslag som blant annet omfatter en struktur og en forsterkning, der forsterkningen fungerer for å nøytralisere krefter, i særdeleshet der forlengelsen varierer mellom 0 og 1% forlengelse. Her foreslås også bruken av et bindemiddel.

Visse av ulempene forbundet med laminatene beskrevet over innbefatter mangel på egenskaper mht. mekanisk styrke (for eksempel delaminering), dimensjonsstabilitet, riftutbredelse og flammehemming.

For å imøtekomme vilkårene fra industrier innen taktekking, tetting, gulvlegging og isolering og overvinne ulempene ved den beslektede teknikk, er det et formål med den foreliggende oppfinnelse å fremskaffe bundede strukturer eller laminater tilvirket av minst et ikke-vevet lag med organiske syntetiske fibere og et ikke-vevet lag med uorganiske stapelfibere, hvilke strukturer eller laminater er tilvirket på en hurtig og ubesværet måte.

Det er et annet formål med den foreliggende oppfinnelse å fremskaffe et laminat som utsettes for sluttkonsolidering gjennom bruken av et bindemiddel, og som gir forbedret mekanisk fasthet.

Det er ytterligere et formål med den foreliggende oppfinnelse å anvende laminatene som bærerbaner, og i særdeleshet bitumenbaner som har minimalisert "banankrummings-virkning".

Det er enda et annet formål med den foreliggende oppfinnelse å fremskaffet laminater som er i stand til å mettes med bitumen eller andre syntetiske stoff, og som fungerer som takpapper, tetningsmembraner og lignende.

Det er et annet formål med den foreliggende oppfinnelse å fremskaffe en fremgangsmåte for fremstilling av et laminat som oppviser forbedret dimensjonsstabilitet under og etter bitumenisering, og gode egenskaper mht. flammehemming.

Det er enda et annet formål med oppfinnelsen å fremskaffe laminater, så som bitumeniserte baner eller membraner, der andelen av de syntetiske ikke-vevede stoffene kan reduseres i forhold til andelen av ikke-vevet stoff med glassfibere uten forekomst av tydelige ulemper i den bundede strukturen, og fortsatt har forbedrede egenskaper mht. brannhemming.

Andre formål og aspekt med oppfinnelsen vil bli tydelige for en med ordinær erfaring innen teknikken ved gjennomgang av beskrivelsen og patentkravene vedføyd denne.

I henhold til det foreliggende laminat og fremgangsmåten for fremstilling av dette er det blitt påvist at et laminat med to eller flere lag kan frembringes, der laminatet utsettes for en sluttkonsolidering gjennom bruken av et bindemiddel.

I henhold til et aspekt av oppfinnelsen fremskaffes et laminat. Laminatet innbefatter minst et forkonsolidert ikke-vevet lag som inneholder glasstapelfibere, nålstukket med minst et termisk krympet ikke-vevet lag med syntetiske fibere. En del av fiberne i det øvre syntetiske ikke-vevede laget føres gjennom det ikke-vevede laget med glassfibere, eventuelt gjennom det underliggende syntetiske ikke-vevede laget. Laminatet inneholder et konsoliderende bindemiddel.

I henhold til et annet aspekt av oppfinnelsen fremskaffes en fremgangsmåte for fremstilling av et laminat med to eller flere lag. En eller flere ikke-vevede matter som inneholder glasstapelfibere, forkonsolideres med et harpiks, plasseres deretter under eller mellom de ikke-vevede lagene med syntetiske fibere, idet de ikke-vevede lagene med syntetiske fibere og den forkonsoliderte ikke-vevede matten som inneholder glassfibere, bindes sammen ved nålstikking på slik måte at en del av fiberne i det øvre syntetiske ikke-vevede stoffet føres gjennom det ikke-vevede laget, de syntetiske fiberne varmekrympes og laminatet utsettes for en sluttkonsolidering gjennom bruken av et bindemiddel.

Oppfinnelsen vil nå beskrives med henvisning til eksempelvise utførelser av denne. I et første aspekt av oppfinnelsen sammenbindes minst en ikke-vevet matte som inneholder glasstapelfibere, og minst et lag med ikke-vevede syntetiske fibere som ytterligere et lag. Slik som her definert, består en matte av stapelfibere (for eksempel glassfibere eller syntetiske fibere) eller et eller flere lag med trådformede fibere. De to eller flere lagene er bundet sammen ved nålstikking på slik måte at en del av fiberne i det syntetiske ikke-vevede laget føres gjennom det ikke-vevede stoffet med glassfibere. De to eller flere lagene er bundet sammen ved nålstikking på en måte der den syntetiske fiberen kan strekke seg gjennom hele den ikke-vevede matten med glassfibere.

Det ikke-vevede stoffet med syntetisk materiale kan være stapelfibere, men foretrukket trådformede fibere. Disse trådformede fiberne er også kjent for de med erfaring innen området, som "endeløse" eller kontinuerlige fibere. Stapelfiberne eller filamentene kan utgjøres av flerkomponentfibere, i særdeleshet av "bico"-fibere som er velkjent innen fagområdet. Egnede fibermaterialer kan velges fra en gruppe med polymerer eller kopolymerer, så som polyester, poly(etylentereftalat), polypropylen, polyamider eller poly-olefiner. Foretrukket anvendes polypropylen og mer foretrukket poly(etylentereftalat). I en eksempelvis utførelse kan de syntetiske ikke-vevede stoffene forkonsolideres mekanisk, hydrodynamisk, termisk eller ved kalandering ved temperaturer der de syntetiske fiberne samlet ville krympe. Videre kan det syntetiske ikke-vevede stoffet krympes før binding med det ikke-vevede glassfiberlaget, før eller etter forkonsolidering, men fortrinnsvis før binding med det ikke-vevede glassfiberstoffet.

Naturlig kan laminatet innbefatte et tredje lag med syntetiske fibere, slik at den ikke-vevede glassfibermatten anbringes i lag mellom disse. Der det finnes to eller flere ikke-vevede syntetiske stoffer, og i særdeleshet to trådformede ikke-vevede lag med polyester, er det foretrukket at forholdet av g/m<2->substansen (dvs. vekt pr. areal, foretrukket målt i gram pr. m<2>) av de ikke-vevede stoffene ligger i området på omtrent 1:1 til 1:5. Foretrukket ligger forholdet av g/m<2->substansen på disse ikke-vevede stoffer ligger mellom 1:1 og 1:2, og foretrukket er de ikke-vevede stoffene ikke konsolidert ikke før nålstikking.

I en foretrukket utførelse er den fortilvirkede ikke-vevede glassfibermatten forkonsolidert med et bindemiddel før binding til det syntetiske ikke-vevede stoffet ved nålstikking. Diameteren av glassfiberne er omtrent 8 til 16 um, og foretrukket omtrent 10 til 13 um. Lengden av fiberne er omtrent 8 til 32 mm, og foretrukket 8 til 18 mm. Egnede bindemidler som kan anvendes, innbefatter for eksempel ureaformaldehyd, melaminformaldehyd, fenol, epoksy, vinylacetat, polyvinylklorid, vinylalkohol, akrylat og andre termoplastiske og termoavbindende harpikser. Mengden av det anvendte bindemidlet er omtrent 5 til 45 vekt-%, og foretrukket 10 til 30 vekt-% av de ikke-vevede glassfiber-stoffene.

Det vil uten videre forstås av den erfarne fagmann at inntil 40% av glassfiberne kan erstattes av andre fibere, i særdeleshet cellulosebaserte fibere, polyakrylnitril, polyester, polyamid etc.

Glassfibermatten kan frembringes ved hjelp av en tørrprosess, men tildannes foretrukket ved hjelp av en våtprosess. Således varierer g/m<2->substansen av glassfibermatten fra omtrent 30 til 150 g/m<2>. Enda mer foretrukket varierer g/m<2->substansen fra omtrent 50 til 90 g/m2.

Det tildannede laminatet utsettes deretter for en sluttkonsolidering gjennom påføringen av et bindemiddel. Egnede bindemidler for sluttkonsolideringen innbefatter ureaformaldehyd, melaminformaldehyd, kommersielt tilgjengelig akrylat- eller styrenbindemidler anvendes foretrukket i en mengde som varierer fra omtrent 3 til 35 vekt-%, og mest foretrukket omtrent 10 til 18 vekt-% av laminatet. Ved siden av bindemidlene nevnt over kan anvendes kopolymerer av styren, butadien, akrylater og blandinger av duroplastiske bindemidler, så som urea- og melaminharpikser.

Det ikke-vevede laget med glassfibere kan innbefatte en forsterkning i form av stapelfi-bertråder, multifilamenttråder, monofiler eller tråder av glass, eller andre syntetiske materialer, så som polyetylen, aramid og polyester med høy fasthet, anbrakt i lengderetningen, og andre forsterkningsmaterialer i form av "scrim"."Scrim" som brukt her innbefatter lagte lag med filamenter, likeledes vevede filamenter. Filamenter, tråder eller "scrim" for forsterkning kan også anbringes ved en hvilken som helst vinkel i forhold til lengde- eller tverretningen, for eksempel 10 til 30 grader. I tillegg kan forsterkningsmat-erialene anbringes mellom eller i andre lag. Forsterkningene er plassert i avstand med omtrent 1 til 35 mm. Titreren av trådene er omtrent 200 til 1500 dtex, og foretrukket omtrent 300 til 700 dtex. Det vil uten videre forstås av de med erfaring innen teknikken at dtex eller tex er en enhet for måling av henholdsvis g/10000m eller g/1000m.

Laminatet kan frembringes gjennom enten en direkte eller en indirekte prosess. I henhold til en annen eksempelvis utførelse av oppfinnelsen tilvirkes et laminat med to sjikt eller lag i den indirekte prosessen. Laminatet innbefatter et forkonsolidert trådformet stoff med polyester og et forkonsolidert ikke-vevet stoff med glasstapelfibere. Det ikke-vevede stoffet med polyester er forkonsolidert ved nålstikking.

Det organiske syntetiske ikke-vevede stoffet er fortrinnsvis tilvirket av polyesterfibere med spinnbindingsmetoden omtalt i DE-OS 24 60 755 og innlemmes her med henvisning i sin helhet. Det anvendte syntetiske stoffet er fortrinnsvis poly(etylentereftalat) eller kopolyester. Forkonsolidering ved nålstikking gjennomføres deretter, der 10 til 40 stikninger anbringes pr. cm<2>. Det forkonsoliderte trådformede ikke-vevede stoffet oppviser g/m<2->substans som varierer fra omtrent 60 til 350 g/m<2>, og foretrukket 100 til 230 g/m<2>. Krymping av fiberne kan gjennomføres før eller eventuelt etter forkonsolideringen. Varme anvendes ved temperaturer i området på 140 til 220°C, eller temperaturer som svarer til et bad som inneholder bitumen, anvendt for å impregnere laminatet med bitumen. Andre metoder ved forkonsolidering, så som mekaniske, hydrodynamiske, termiske (for eksempel kalander) er påtenkt av oppfinnerne og innenfor rammen av oppfinnelsen.

Det ikke-vevede glassfiberstoffet frembringes i henhold til en såkalt våtprosess, der fibere av E- eller C-klasse og blandinger av disse, eller andre kommersielt tilgjengelige glassfibere, så som ECR-glassfibere, forkonsolideres med urea, melamin eller andre bindemiddelharpikser, slik som drøftet over. Det vil uten videre forstås av den erfarne fagperson at inntil 40% av glassfiberne kan erstattes av andre fibere, i særdeleshet cellulosebaserte fibere, polyakrylnitril, polyester, polyamid etc.

Våtavbinding gjennomføres og en belegning påføres, hvilken belegning varierer fra omtrent 5 til 45%, og foretrukket fra omtrent 10 til 30%. Således varierer g/m<2->sub-stansen fra omtrent 30 til 120 g/m<2>, og foretrukket omtrent 50 til 90 g/m<2>.1 tillegg kan forsterkende additiver og tråder, så som de drøftet med henvisning til den tidligere utfø-relse, tilsettes det ikke-vevede glassfiberlaget. De forkonsoliderte ikke-vevede glassfi-berstoffene er spesielt gunstige, slik som de finnes i et spennings/tøyningsdiagram målt i lengderetningen med en prøve som har en bredde på 5 cm ved minst 100 N påført spenning, og oppviser en forlengelse < 3%, foretrukket < 1,5%.

De to fortilvirkede ikke-vevede lagene er anbrakt på hverandre og bundet sammen ved nålstikking. Polyesteriflamentene er ført fremover slik at minst en del av filamentene trenger inn i det ikke-vevede stoffet med glassfibere mot siden som vender bort fra det syntetiske ikke-vevede stoffet og eventuelt fastholdt til dette. Laminatet utsettes deretter for en sluttkonsolidering med et bindemiddel.

I enda en annen foretrukket utførelse tilvirkes laminater med tre eller flere lag. Et glass-fiberlag anbringes for eksempel på en ytre polyesterlag, etterfulgt av anbringelse av et andre polyesterlag på dette, for å resultere i et laminat som har minst et ytre polyesterlag.

Det indirekte prosessen utmerker seg ved at det ikke-vevede syntetiske stoffet og det ikke-vevede stoffet med glassfibere frembringes separat. De syntetiske fiberne varme-behandles ved transport av det ikke-vevede stoffet gjennom en ovn ved temperaturer på omtrent 140 til omtrent 220°C, på en slik måte at etterbehandling ikke vil foranledige krymping av fiberne og/eller det ikke-vevede stoffet. De ikke-vevede stoffene som er frembrakt på denne måte, kombineres deretter med det ikke-vevede glassfiberstoffet ved nålstikking med nåler. Bruken av et bindemiddel behøves følgelig for å konsolidere lagene uavhengig av den anvendte metode.

I den direkte prosessen føres det ikke-vevede glassfiberstoffet inn i laminatet i løpet av tilvirkningen av det ikke-vevede stoffet med syntetiske lag. Spesielt anbringes et eller flere slør med polyesterfilamenter først på en bevegelig transportørbane. Det ikke-vevede glassfiberstoffet legges på det minst ene polyesterlaget, og deretter anbringes ytterligere polyesterlag eventuelt på dette. De ikke-vevede polyesterlagene utsettes for var-mekrymping før kombinering av de ulike lagene, eller eventuelt etterpå.

I henhold til en foretrukket utførelse føres det ikke-vevede glassfiberstoffet inn mellom spunnbundede syntetiske ikke-vevede polyesterlag ved den såkalte direkte prosess. Spinnbommer som svarer til de tilvirkede fiberslørene (dvs. det syntetiske ikke-vevede stoffet) spinnes eller trekkes gjennom kanaler på et bevegelig avsetningsområde, så som en transportør. Deretter legges det fortilvirkede ikke-vevede laget med glasstapelfibere på det forkonsoliderte eller det ikke-konsoliderte ikke-vevede laget med polyesterfilament og vice versa. Ytterligere lag tilføyes slik som ønsket. I den foretrukne utførelse frembringes det øvre og det nedre polyesterlaget med samme eller avvikende g/m<2->substans, og energi i form av varme påføres for å krympe fiberne.

På en lignende måte anvendes, når et to-lags laminat tilvirkes, korresponderende spinnbommer for å frembringe de ikke-vevede stoffene, og det syntetiske ikke-vevede stoffet anbringes på en fortilvirket glassfibermatte. I en foretrukket utførelse krympes det syntetiske trådformede ikke-vevede stoffet før binding. Etter nålstikkingen anvendes deretter et bindemiddel for sluttkonsolidering av bæreren/laminatet.

Sluttkonsolideringen av lagene utføres ved anvendelse av et bindemiddel, så som det drøftet over, på laminatet. Bindemidlet føres i særdeleshet inn i laminatet fra begge sider (dvs. ved dypping av laminatet i et bindemiddelbad slik at stabiliseringsvirkningen av bindemidlet kan finne sted i det ytre og det indre laget). De syntetiske filamentene som trenger gjennom glassfiberen festes med bindemidlet på overflaten av det ikke-vevede glassfiberstoffet, vekk fra det syntetiske ikke-vevede stoffet der de forankres sik-kert.

De syntetiske fiberne kan krympes separat, og derfor før et ikke-vevet stoff frembinges ved hjelp av disse krympede fiberne. De organiske fiberne krympes fortrinnsvis når de er til stede i form av et ikke-vevet stoff, eller i form av korresponderende lag. Krympingen kan finne sted før en mekanisk eller hydrodynamisk forkonsolidering. Det ikke-vevede stoffet krympes eventuelt etter en korresponderende forkonsolidering. Krympingen gjennomføres fortrinnsvis ved oppvarming i en ovn ved temperatur på omtrent 140 til 220°C.

For å få ønsket sluttykkelse på laminatet kan det nålstukkede laminatet/komposittet trykkes sammen ved behandling med en kommersielt tilgjengelig kalander, en teks-til/båndkalander eller laminatkalander.

I tilfellet de syntetiske ikke-vevede stoffene er forkonsolidert ved nålstikking der 10 til 40 stikninger pr. cm<2> plasseres. Deretter bindes lagene ved nålstikking på en slik måte at en del av polyesterfilamentene stikker ut gjennom den nedre overflaten på komposittet/laminatet. Nålstikkingen plasserer foretrukket 20 til 50 stikninger pr. cm<2>. Forkonsolidering av det syntetiske ikke-vevede stoffet og sluttkonsolideringen av laminatet kan naturligvis utføres i et trinn, slik at den separate forkonsolideringen ved nålstikking derved elimineres.

Den anvendte metode er den direkte eller indirekte prosessen slik som drøftet over. Nålene anvendt i denne har en avstand mellom nålspissen og mothaken på tilnærmet 2 til 4 mm. For å unngå oppsprekking eller simpelten ødeleggelse av glassfiberne, utføres lam-inatnålstikking med et mateforhold fremover ved tilnærmet mindre enn 14 mm/slag. Ytterligere en fordel er betydelig reduksjon i frembrakt glasfiberstøv.

Det ikke-vevede glassfiberlaget holdes stort sett intakt og oppviser betydelig forbedring med hensyn til brannhemming. På grunn av fastheten av det fremskaffede ikke-vevede glassfiberstoffet oppnås i tillegg stor stabilitet.

Nålene anvendt i de foreliggende utførelser i forbindelse med mateforhold fremover av slaget opprettholder en liten trekking. Slik som definert her, skjer en trekking når en nål stikker inn i det ikke-vevede stoffet, slik at det ikke-vevede stoffet derved beveger seg i retningen lagene transporteres. Trekkingen i nålstikkingsmaskinen i den foretrukne ut-førelse er fortrinnsvis omtrent 0-13 mm/slag. Opprettholdelse av en liten trekking gir således et laminat med forbedrede mekaniske og flammehemmende egenskaper.

Nålstikking utføres fortrinnsvis ved 20 til 90 stikninger/cm<2>. Dersom fornålstikking er blitt utført (for eksempel ved 10 til 40 stikninger/cm<2>), reduseres stikningstettheten til-svarende under sluttnålstikkingen. Derfor fremskaffes, ved metodene nevnt over, bundede strukturer eller laminater tilvirket av minst et ikke-vevet stoff med organiske syntetiske fibere og et ikke-vevet stoff med uorganiske stapelfibere på en ubesværet og økonomisk måte.

Laminatene oppviser god mekanisk fasthet og i særdeleshet gode delamineringsegenskaper. De kan således fungere som understøttelseslag for takpapper, tak- og tettings-membraner, PVC-gulvbelegninger og lignende. De oppviser spesielt øket dimensjonsstabilitet og forbedrede flammehemmende egenskaper.

Enn videre fremskaffer produktet tilvirket ved prosessen skissert over dimensjonsstabilitet og eliminerer faktisk "innsnevrings"-problem under impregneringstrinnet, hvilken eliminering fører til vesentlig større produksjonsrater.

De ikke-vevede laminatene (for eksempel impregnert med bitumen) forsynes i særdeleshet med blant annet god fasthet, gunstig fleksibilitet og gode delamineringsegenskaper. Disse laminatene kan håndteres med letthet når de brukes som takpapper i sveiseproses-sen og støpeprosessen. Det kan i tillegg gås på taket uten skade på takpappene. På denne måte utøver bærerlaminatene ingen banankrumming og oppviser svært gunstige egenskaper, så som negleriftfasthet, motstand mot riftutbredelse og avskrellingsfasthet.

Oppfinnelsen skal nå forklares videre ved hjelp av eksemplene gitt under, der laminatet er konsolidert til en sluttilstand uten et bindemiddel.

EKSEMPEL 1

Et uregelmessig ikke-vevet stoff tilberedes ved opplegging av filamenter av poly(ety-lentereftalat) på en transportør. Filamentene forkonsolideres deretter ved nålstikking ved 35 stikninger/cm<2>. Det ikke-vevede stoffet krympes deretter termisk.

Flatevekten av det ikke-vevede stoffet var omtrent 150 g/m<2>. Dette ikke-vevede stoffet ble kombinert med et ikke-vevet glasstapelfiberstoff (flatevekt 60 g/m<2>). Det ikke-vevede glassfiberstoffet ble forkonsolidert med et melaminharpiks og det ikke-vevede stoffet ble plassert på det ikke-vevede glassfiberstoffet. Deretter ble de ikke-vevede stoffene bundet ved nålstikking ved 41 stikninger/cm<2> ved hjelp av en trekking i nålstikkingsmaskinen på 12 mm/slag. Laminatet ble deretter utsatt for sluttkonsolidering med et styrenbindemiddel. Den maksimale strekkbelastningen på laminatet var 563 N/5 cm ved 35,1% forlengelse i maskinretningen og 482 N/5 cm ved 38,8% i tverretningen.

EKSEMPEL 2

Et glasstapelfiberstoff som var forkonsolidert med et melaminformaldehydbindemiddel, ble lagt kontinuerlig under tilberedning av et ikke-vevet stoff med polyesterfilament i et spinnbindingsanlegg ved hjelp av seks spinnbommer. Etter oppleggingav de tre første

slørene det ikke-vevede laget i transportretning, legges det ikke-vevede glasstapelfiber-stoffet. Tre ytterligere slør ble deretter plassert på det frembrakte laget. Behandling i en IR-bane fant senere sted for å krympe laminatet. Forkonsolidering med 10 stikninger per cm<2> og til sist en konsolidering med 41 stikinger per cm<2>, ble deretter utført. Laminatet ble deretter utsatt for en sluttkonsolidering med et styrenbindemiddel.

Selv om oppfinnelsen er blitt beskrevet detaljert med henvisning til spesielle utførelser av denne, vil det være åpenbart for de med erfaring innen teknikken at ulike endringer og modifikasjoner kan gjøres og ekvivalenter anvendes, uten fravikelse fra rammen ifølge de vedføyde patentkravene.

Claims

1. Laminat omfattende minst et forkonsolidert ikke-vevet lag som inneholder glasstapelfibere, nålstukket med minst et termisk, krympet ikke-vevet lag med syntetiske fibere, karakterisert ved at en del av fiberne i det øvre syntetiske ikke-vevede laget er ført gjennom det ikke-vevede laget med glassfibere, eventuelt gjennom det underliggende syntetiske ikke-vevede laget, og at laminatet inneholder et konsoliderende bindemiddel.

2. Laminat ifølge krav 1, karakterisert ved etforkonso-liderende harpiks valgt fra gruppen bestående av urea, akrylat og melaminharpiks.

3. Laminat ifølge krav 1, karakterisert ved at g/m<2->sub-stansen (flatevekten) av lagene i syntetiske ikke-vevede lag er den samme eller forskjel-lig-

4. Laminat ifølge krav 1, karakterisert ved at de syntetiske fiberne er valgt fra gruppen bestående av polyester, poly(etylentereftalat) og polypropylen.

5. Laminat ifølge krav 1, karakterisert ved at de syntetiske ikke-vevede fiberne er trådformede.

6. Laminat ifølge krav 1, karakterisert ved at de syntetiske ikke-vevede fiberne er stapelfibere.

7. Laminat ifølge krav 1, karakterisert ved at laminatet omfatter to trådformede ikke-vevede lag med syntetisk stoff og et ikke-vevet stoff med glassfibere som inneholder fibere i en "sandwich"-struktur, der forholdet av g/m<2->sub-stansen i de to trådformede ikke-vevede stoffene er 1:1 til 1:5.

8. Laminat ifølge krav 7, karakterisert ved at forholdet av g/m<2->substansen i de to trådformede ikke-vevede stoffene med syntetisk stoffer omtrent 1:1 til 1:2.

9. Laminat ifølge krav 1, karakterisert ved at de syntetiske ikke-vevede stoffene er forkonsolidert mekanisk, termisk eller hydrodynamisk.

10. Laminat ifølge krav 1, karakterisert ved at de syntetiske ikke-vevede stoffene er ikke-konsoliderte før nålstikking.

11. Laminat ifølge krav 1, karakterisert ved at de syntetiske ikke-vevede stoffene er varmekrympet.

12. Laminat ifølge krav 1, karakterisert ved at det ikke-vevede glassfiberstoffet som inneholder fibere, innbefatter 5 til 45% vekt-% av et bin-demiddelharpiks.

13. Laminat ifølge krav 1, karakterisert ved at det ikke-vevede glassfiberstoffet som inneholder fibere, innbefatter 10 til 30 vekt-% av et bin-demiddelharpiks.

14. Laminat ifølge krav 1, karakterisert ved at laminatet er frembrakt ved en mindre trekking i nålstikkingsmaskinen.

15. Laminat ifølge krav 14, karakterisert ved at nålstik-kingstrekkingen er fra omtrent 0 til 13 mm/slag.

16. Laminat ifølge krav 1, karakterisert ved at det ikke-vevede glassfiberstoffet innbefatter forsterkende fibere eller tråder som løper i lengderetning, eller "scrim".

17. Laminat ifølge krav 1, karakterisert ved at det ikke-vevede glassfiberstoffet som inneholder fibere, innbefatter glassfibere av klasse E, C, blandinger av dette eller ECR-glassfiber.

18. Laminat ifølge krav 1, karakterisert ved at det syntetiske ikke-vevede laget innbefatter trådformet ikke-vevet polyesterstoff, og at en del av polyesterfilamentene trenger gjennom det ikke-vevede glassfiberstoffet som inneholder glassfibere, og mot en side motsatt den på hvilken det syntetiske ikke-vevede laget er anbrakt, og det trådformede ikke-vevede polyesterstoffet er varmekrympet.

19. Fremgangsmåte for fremstilling av et laminat med to eller flere lag, karakterisert ved at en eller flere ikke-vevede matter som inneholder glasstapelfibere, forkonsolideres med et harpiks, deretter anbringes laget under eller mellom ikke-vevede lag med syntetiske fibere, at de ikke-vevede lagene med syntetiske fibere og det forkonsoliderte ikke-vevede laget som inneholder glassfibere, bindes sammen ved nålstikking på en slik måte at en del av fiberne i det øvre syntetiske ikke-vevede stoffet føres gjennom det ikke-vevede laget, de syntetiske fiberne varmekrympes og laminatet utsettes for en sluttkonsolidering gjennom bruk av et bindemiddel.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at forkonsoliderende harpiks velges fra gruppen bestående av urea, akrylat og melaminharpiks.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at det anvendes ikke-vevede lag med syntetiske fibere av den samme eller ulik tykkelse.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved aten del av de syntetiske fiberne i det syntetiske laget trenger inn i den ikke-vevede glassfibermatten som inneholder fibere.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 22, karakterisert ved at en del av de syntetiske fiberne i det syntetiske laget trenger inn i det ikke-vevede glassfiberlaget som inneholder fibere og det underliggende syntetiske laget.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at de syntetiske fiberne i det ikke-vevede laget krympes før binding med det ikke-vevede glassfiberlaget som inneholder fibere.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at de syntetiske fiberne velges fra gruppen som består av polyester, poly(etylentereftalat) og polypropylen.

26. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at de syntetiske ikke-vevede fiberne er trådformede.

27. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at de syntetiske ikke-vevede fiberne er stapelfibere.

28. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at den ikke-vevede matten med glasstapelfibere og de ikke-vevede lagene med syntetiske fibere nålstikkes med nåler som har en avstand mellom nålspissen og den første mothaken på omtrent 2 til 4 mm.

29. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at nålstikkingen utøves med et mateforhold fremover for slaget på mindre enn 14 mm/slag.

30. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at det ikke-vevede laget med glasstapelfibere forsterkes med langsgående fibere, tråder eller "scrim".

31. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at det syntetiske ikke-vevede stoffet krympes ved temperaturer på 140 til 220°C.

32. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at laminatet krympes ved temperaturer som svarer til minst temperaturer i et bad som inneholder bitumen, anvendt for bitumenisering av laminatet.

33. Fremgangsmåte ifølge krav 32, karakterisert ved at krympningstemperaturer er inntil 30° over temperaturen i bitumenbadet.

34. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at de ikke-vevede lagene med glassfibere, innbefatter fibere av E-klasse, C-klasse, blandinger av'disse og ECR-glassfibere.

35. Anvendelse av laminatet ifølge krav 1 som understøttelseslag for bitumeniserte takpapper eller dampsikre baner.

36. Anvendelse av laminatet ifølge krav 1 som understøttelse for bitumenshingel.

37. Anvendelse av laminatet ifølge krav 1 som understøttelse for gulvbelegning.

38. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at laminatet sammentrykkes med en kalander.

39. Fremgangsmåte ifølge krav 38, karakterisert ved at kalanderen er en tekstilÆåndkalander eller en laminatkalander.

40. Laminat ifølge krav 16, karakterisert ved at forsterkningen er anbrakt inne i eller mellom lagene i laminatet.