NO326298B1 - Anvendelse av R'-Glu-Trp-R'' dipeptider i fremstilling av medikamenter - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår generelt farmasøytiske sammensetninger som inneholder peptider som har angiostatiske egenskaper og mer spesielt anvendelse av et R'-Glu-Trp-R" dipeptid eller farmasøytisk akseptabel salt derav og en farmasøytisk akseptabel bærer, til fremstilling av et medikament til behandling av et individ som har en patologisk tilstand som omfatter neovaskularisering.

Neovaskularisering, dannelse av nye blodkar, blir igangsatt tidlig i embryogenesen og også under sårheling, vevsremodellering og sannsynligvis i det normale forløpet til opprettholdelse av det vaskulære system. Prosesser involvert i neovaskularisering inkluderer minst aktivering av endotelceller og pericytt; basal lamina-degradering; migrering og proliferasjon av endotelceller og pericytter; dannelse av nytt kapillærkarlumen; tilsynekomst av pericytter rundt de nye kar; utvikling av en ny basal lamina; kapillærløkkedannelse; vedvarende involusjon med differensiering av nye kar; kapillærnettverksdannelse; og til slutt nettverksorganisering i større mikrokar.

Visse cytokiner er kjent for å nedregulere neovaskularisering, inkludert interleukin-12 (IL-12), transformerende vekstfaktor-(3 (TGF-P), interferon-a (IFN-a) og platefaktor 4 (PF-4). Klinisk erfaring med cytokinterapi har imidlertid vist seg å være problematisk på grunn av toksisiteten til visse av disse forbindelser.

Det er flere patologiske bestander hvor angiogenese enten spiller en rolle eller er direkte involvert i forskjellige følgetilstander av sykdommen. Disse inkluderer f.eks. neovaskularisering av tumorer i kreft; dannelse av hemangiom; neovaskularisering assosiert med forskjellige leversykdommer; angiogen dysfunksjon relatert til overskudd av hormon; neovaskulær følgesykdom av diabetes; neovaskulær følgesykdom til hypertensjon; neovaskularisering etter restitusjon fra en cerebrovaskulær hendelse; neovaskularisering på grunn av hodeskade; neovaskularisering ved kronisk leverinfeksjon; restenose etter angioplastikk; og neovaskularisering på grunn av varme- eller kuldeskade.

Mens angiogenese uten tvil er nødvendig for opprettholdelse av et sunt vaskulært system, ville klinisk medisin sette pris på tilgjengelighet av en ikke-toksisk behandling for temporær nedregulering av neovaskularisering, det vil si induksjon av en temporær angiostase.

L-Glu-L-Trp er blitt kjent for å stimulere produksjon av immunceller og normalisere deres numeriske forhold under immunsviktbetingelser. (Se f.eks. WO 89/06134, WO 92/17191 og WO 93/08815). Imidlertid er det oppdaget at dipeptidet også har angiostatisk aktivitet uavhengig av dets effekt ved immunsvikttilstander. Resultatene av in vitro-studier viste at lave nivåer av L-Glu-L-Trp-dipeptid

inhiberer neovaskularisering i korioalantoismembraner fra kylling under embryogenese. I dyrestudier inhiberte L-Glu-L-Trp neovaskularisering av Lewis

lungetumor når det ble injisert intradermalt i C57BL/6-mus, og inhiberte vekst av Sarcom 180 i Swiss-Webster-mus.

I en utforming tilveiebringer oppfinnelsen anvendelse av et R'-Glu-Trp-R" dipeptid ved produksjon av et legemiddel for behandling av et objekt som har en patologisk tilstand som omfatter neovaskularisering.

Spesielt tilveiebringer den foreliggende oppfinnelse anvendelse av et R'-Glu-Trp-R" dipeptid eller farmasøytisk akseptabel salt derav og en farmasøytisk akseptabel bærer, til fremstilling av et medikament til behandling av et individ som har en patologisk tilstand som omfatter neovaskularisering, hvor den patologiske tilstanden er valgt fra neovaskularisering av tumorer, hemangiomer, neovaskularisering i post-restitusjon, cerebrovaskulær hendelse, neovaskularisering som skyldes hodetraumer, restenose etter angioplastikk, neovaskularisering assosiert med leversykdom, stoff indusert neovaskularisering i lever, angiogen dysfunksjon i forbindelse med hormonoverskudd, neovaskulær sekvele av diabetes, neovaskulær sekvele ved hypertensjon eller neovaskularisering på grunn av varme- eller kuldetraumer, så som brannsår eller frostbitt. Dipeptidet utviser denne aktiviteten både i objekter med sunne immunsystemer, det vil si som ikke er immunkompromittert, så vel som de objekter som er immunkompromitterte.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer farmasøytiske Glu-Trp-preparater som omfatter et R'-Glu-Trp-R" dipeptid og en farmasøytisk akseptabel bærer. R'-Glu-Trp-R" dipeptid, som brukt heri, refererer seg til dipeptidet L-Glu-L-Trp og derivater eller analoger derav.

Som brukt heri inkluderer et derivat av R'-Glu-Trp-R" dipeptidet som er derivatisert ved den kovalente koblingen av en molekyldel på R' og/eller R". Dette inkluderer f.eks. farmasøytisk akseptable salter av dipeptid, amider, imider, estere, anhydrider, etere, metyl- eller etylalkylestere, alkyl, aryl eller blandede alkyl/arylderivater hvori formelvekten er mindre enn ca. 5000 Daltons eller mindre enn 1000 Daltons, multimere eller sykliske versjoner av dipeptider og peptider med færre enn ca. 20 aminosyrer eller mindre enn ca. 10 aminosyrer som inkluderer glu-trp i aminosyresekvensen. Representative eksempler inkluderer HEW, EWEW, GEW, EWKHG, EWKKHG, EW-NH-NH-GHK-NH2, Ac-L-Glu-L-Trp-OH, Suc-EW, Cpr-EW, But-EW, RKEWY, RKEW, KEWY, KEW og pEW.

Som brukt heri inkluderer analoger av R'-Glu-Trp-R" dipeptid hvor L-aminosyrer er substituert for D-aminosyrer, så som L-Glu-D-Trp, D-Glu-L-Trp eller D-Glu-D-Trp, og analoger av tryptofan så som 5-hydroksytryptamin, 5-hydroksy-indol-eddiksyre og pyrolanaloger hvor nitrogenet i pyrolringen er erstattet med karbon.

L-Glu-Trp-L er for tiden det mest foretrukne R'-Glu-Trp-R" dipeptid. L-Glu-L-Trp er også heri referert til som "EW" og "EW dipeptid" om hverandre, ved å bruke konvensjonen med enkle bokstaver hvori første navngitte aminosyren er aminoenden og den siste navngitte aminosyren er karboksylenden.

Som brukt heri betyr "neovaskularisering" dannelsen av nye blodkar. Prosessen med hvilken nye blodkar dannes kan omfatte prosesser som aktivering av endotelcelle og pericytt; basal laminadegradering; migrering og proliferisering (det vil si celledeling) av endotelceller og pericytter; dannelse av nytt kapillærkarlumen; tilsynekomst av pericytter rundt de nye kar; utvikling av en ny basal lamina; kapillærløkkedannelse; vedvarenhet av involusjon, og differensiering av de nye kar; og kapillærnettverksdannelse og til slutt organisering til større mikrokar. Som referert til heri er prosessen for en endotelcelleproliferasjon, f.eks. i en vaskulær knopp, betegnet "angiogenese" og er relatert til neovaskularisering som en underprosess. Representative kliniske diagnostiske manifestasjoner av sykdom er blitt klassifisert og kodifisert (se f.eks. International Classification of Diseases, ICD-9-CM, Washington, D.C., 1989). Representative laboratorieindisier på neovaskularisering inkluderer (men er ikke begrenset til) data, f.eks. oppsamlet i angiogrammer, CAT-scan og sonogrammer, så vel som visuell undersøkelse ved endoskopiske og/eller kapillæroskopiske fremgangsmåter.

Som brukt heri betyr betegnelsene "angiostase", "angiostatisk" og "inhibering av neovaskularisering" at hastigheten eller utstrekningen av neovaskularisering i et vev blir redusert fra en verdi før behandling til en verdi etter behandling. Angiostase kan bestemmes ved å bruke laboratorie- eller kliniske indisier på sykdomsaktivitet, ovenfor. Angiostase kan involvere inhibering av en eller flere underprosesser involvert i neovaskularisering, f.eks. proliferasjon av endotelcelle eller vaskulær glatt muskelcelle eller migrasjon.

Som brukt heri betyr en "patologisk tilstand som omfatter neovaskularisering" en patologisk tilstand hvor neovaskulariseringen eller risikoen for den er en komponent. Dette inkluderer, uten begrensning, patologier hvor neovaskularisering er den primære patologi, så som hemangiom; patologier hvor neovaskularisering ikke er den primære patologi men som bidrar til den, så som neovaskularisering i tumorer; og patologier hvor neovaskularisering er en følgesykdom av den primære sykdommen, så som sentral serøs retinopati i diabetes.

Som brukt heri betyr betegnelsen "objekt" et pattedyr, inkludert humane og ikke-humane primater, tamme dyr og husdyr, pelsbærende dyr og lignende, f.eks. hunder, katter, gnagere, fugler, hester, kuer, griser, fisk og lignende.

Som brukt heri betyr betegnelsen "immunkompromittert" at en person har en lavere enn et normalt antall av en eller flere immunceller, så som NK-celler, T4 eller T8 T-lymfocytter, B-lymfocytter eller fagocytter målt med standard kliniske diagnostiske indisier. Det inkluderer også individer som har nedsatt funksjon av immunceller som bestemt ved standard funksjonstesting av slike celler, f.eks. produksjon av immunoglobuliner, kjemotaksis, blandet leukocyttreaksjon eller forsinket hypersensitivitetassay. Immunkompromitterte individer har ofte uvanlige eller uventede opportunistiske infeksjoner.

"Polypeptid" er ment å bety et serieutvalg av aminosyrer på mer enn 16 og opp til mange hundre i lengde, f.eks. et protein.

"Unormal" som brukt heri mer ment å bety laboratorieindisier på neovaskularisering som er utenfor området av verdier registrert hos friske individer.

"Normalisert" som brukt heri betyr forandringer i laboratorie- eller kliniske indisier på neovaskularisering som er, etter behandling, returnert til innenfor normalområdet av verdier registrert for normale friske objekter. Et objekt uten en vaskulær defekt og uten kjent svikt i ethvert koagulerings-, fibrinolytisk eller vaskulært system blir her kalt "et normalt objekt".

Som brukt heri betyr betegnelsen "modulator" og "modulering" middel og fremgangsmåte til å redusere neovaskularisering eller angiogenese i et normalt objekt eller i et kompromittert objekt.

R'-Glu-Trp-R"-behandling er ment å bety en fremgangsmåte til å levere til et objekt som har behov for det et farmasøytisk preparat med R'-Glu-Trp-R" med det mål å indusere en reduksjon i hastigheten eller utstrekningen av neovaskularisering eller angiogenese.

Et R'-Glu-Trp-R" farmasøytisk preparat kan bli administrert til en kreftpasient i en mengde og over et tidsrom som er tilstrekkelig til å redusere en eller flere kliniske eller laboratorieindisier på neovaskularisering eller angiogenese, for derved å gi en forbedring i den kliniske tilstanden til den behandlede pasient. Denne metoden nedsetter neovaskularisering i tumoren, inhiberer blodtilførsel til tumoren og derved inhiberer tumors vekst.

Et behandlingsregime kan bestå i å administrere en dose på ca. 0,5 ug pr. kilogram kroppsvekt til ca. 1 mg pr. kilogram kroppsvekt daglig over en periode på 1 dag til ca. 30 dager til objektet. Objektdosen kan bli administrert enten som en enkel daglig intramuskulær dose av det farmasøytiske preparat (intramuskulært) som inneholder R'-Glu-Trp-R", eller som en enkelt daglig intranasal dose av R'-Glu-Trp-R" farmasøytisk preparat (intranasalt). Objektdosen er fortrinnsvis formulert som en steril, injiserbar, inhalant, nesedråpe eller mucosalsprayoppløsning som inneholder ca. 0,001 % til ca. 0,01 % av R'-Glu-Trp-R" farmasøytisk preparat. Alternativt kan formuleringen til R'-Glu-Trp-R" farmasøytisk preparat fortrinnsvis inkorporeres i en enhetsdoseleveringsform, f.eks. en tablett, en stikkpille, en kapsel, øyefilm eller pasta eller salve, f.eks. en tannpasta eller hudsalve eller vannoppløselig krembase. Mer foretrukket enhetsdoseform er for levering av ca. 0,01 mg av R'-Glu-Trp-R" farmasøytisk preparat.

Medikamentet som er fremstilt av dipeptidene ved anvendelsen ifølge oppfinnelsen har et utvalg av profylaktiske og terapeutiske anvendelser i behandling av patologiske tilstander hos mennesker og husdyr. I visse utforminger kan det anvendes ved in vitro opprettholdelse av endotelcellekultur og vaskulært vev så som det som kan skje ved autolog eller allogen implantering. Dette omfatter opprettholdelse av endotelcellekulturer eller kulturer av vaskulært vev in vitro ved å dyrke vevene i et kulturmedium som omfatter en R'-Glu-Trp-R"-forbindelse. Opprettholdelsesmetoden har den fordelen at den opprettholder de vaskulære vev og reduserer inflammatoriske forandringer igangsatt av vevsskader som skjer under kirurgisk fjerning og lagring i vevskulturen.

I et representativt profylaktisk behandlingsregime kan medikamentet bli administrert til en pasient som er mistenkt for eller på annen måte risikerer utvikling av neovaskularisering, f.eks. ved post-kirurgisk anvendelse for å forhindre neovaskularisering av en tilbakevendende primærtumor eller dens metastatiske celler. "Profylaktisk effektiv dose" blir brukt heri slik at det betyr en mengde som er tilstrekkelig til å fremstille en angiostatisk virkning på et vevssted, hvori mengden vil avhenge av pasientens helsetilstand og vekt, men generelt vil falle innenfor området beskrevet heri for terapeutisk anvendelse. Profylaktisk administrering kan være spesielt ønskelig for objekter som risikerer følgesykdommer som omfatter neovaskulering eller angiogenese som en komplikasjon, f.eks. diabetisk retionpati.

Terapeutiske behandlingsregimer hvori et R'-Glu-Trp-R" farmasøytisk preparat blir administrert alene eller i kombinasjon med et annet farmasøytisk middel, det vil si "kombinert terapi" kan benyttes. Representative kombinerte terapier inkluderer de hvor R'-Glu-Trp-R"-medikament blir administrert med en eller flere antibiotika, antiinflammatorisk middel, eller kjemoterapeutiske midler. Medikamentet kan

administreres enten sammen med de andre behandlingsmodaliteter eller separat, f.eks. på forskjellige tidspunkter eller i forskjellige sprøyter eller tabletter. Ofte blir R'-Glu-Trp-R" administrert i en kombinert terapi med antiinflammatoriske midler, antihistaminer, kjemoterapeutiske midler og lignende. Som en illustrasjon kan kombinerte behandlinger med R'-Glu-Trp-R" inkludere f.eks. antiinflammatoriske midler som er velkjente på området.

Illustrerende kombinerte behandlinger med R'-Glu-Trp-R" kan også inkludere administrering av et vasoaktivt legemiddel som det andre middel. Representative vasoaktive legemidler inkluderer legemidler i klassen inhibitorer for angiotensinkonverterende enzym (ACE), kaliumkanalåpnere (PCO) og lignende.

Illustrerende kombinerte kreftbehandlinger med R'-Glu-Trp-R" inkluderer administrering av et kjemoterapeutisk middel som det andre middel. Behandlinger med R'-Glu-Trp-R" kan være effektive for å redusere uønskede bivirkninger assosiert med en kortikosteroidterapi, f.eks. neovaskularisering. Representative kjemoterapeutiske midler er velkjente på området.

Dyktige praktiserende leger vil justere tidspunkter og doser slik at de passer pasientens kliniske symptomer. Slik kunnskap er blitt akkumulert over dekader og er rapportert i medisinsk litteratur så vel som i medisinske lærebøker. Tidspunktene vedrørende når fremgangsmåten skal startes i kombinasjonsterapi eller enkeltmiddelterapi hviler på den behandlende leges kliniske vurdering.

Empirisk terapi er en terapi konstruert for å behandle det mest vanlige eller sannsynlig forårsakende middel basert på historie, demografi og epidemiologisk informasjon. Empirisk terapi kan ofte inkludere anvendelse av et flertall terapeutiske midler konstruert til å dekke et stort område av terapeutiske muligheter. Når laboratorietestdata er tilgjengelige kan valg av terapi justeres slik at det mer spesielt behandler sykdommen. Grunnen er at behandling av kliniske syndromer ofte er igangsatt empirisk. Heller må en ny terapeutisk fremgangsmåte testes for et spesielt klinisk syndrom.

I området for farmasøytisk legemiddelutvikling vil prekliniske studier av en terapi evaluere terapiens virkning ikke bare på en lidelse men på flere midler eller lidelser av interesse. Resultatene fra forskjellige (noen ganger like) studier blir vurdert med hensyn på fordelene og risikoene til den spesielle terapi gitt den medisinske kunnskap av risikoer assosiert med en spesiell sykdom.

Det er vanlig at ikke alle pasienter med et syndrom blir helbredet av en enkelt terapi, men isteden at et undersett av pasienter kan eksistere hos hvilke terapien har et positivt og gunstig resultat. Eksempler på kliniske syndromer hvor undersett av pasienter kan finne gunstige resultater fra terapien i henhold til oppfinnelsen er beskrevet i de følgende paragrafer.

Medikamentene som er fremstilt ved anvendelsen ifølge oppfinnelsen er ment for parenteral, topisk, subkutan, intramuskulær, intratekal, oral, intranasal, intraperitoneal eller lokal administrering (f.eks. på huden i en krem), eller profylaktisk og/eller terapeutisk behandling. Fortrinnsvis blir de administrert parenteralt, intramuskulært eller intranasalt. Sammensetningen R'-Glu-Trp-R" har den fordel at den tilveiebringer de ønskede virkninger med meget lave dosenivåer og uten toksisitet. Således kan hensikten med en terapi under akutte omstendigheter være en hurtig økning av konsentrasjonen av R'-Glu-Trp-R" i et vev, f.eks. ved bolus intravenøs injeksjon eller infusjon. Alternativt i andre tilfeller kan det være ønskelig å levere R'-Glu-Trp-R" over et lengre tidsrom.

Medikamentet som inneholder R'-Glu-Trp-R" kan formuleres på en måte som tillater absorpsjon i blodstrømmen. Disse medikamentene er vaskulære modulatorer som induserer forandringer på cellenivået som i det påfølgende påvirker forandringene i cellulære prosesser som ikke lenger er avhengige av nærvær av medikamentet. Det er blitt observert at virkningene av peptidet kan vare lenge, det vil si for uker eller måneder, på tross av en heller hurtig degradering av peptidet, f.eks. innenfor 5 minutter. Skjønt forbindelsen R'-Glu-Trp-R" i seg selv er vannoppløselig ved de lave konsentrasjoner i hvilke de vanligvis anvendes, blir de fortrinnsvis brukt i formen av sine syre- eller alkaliske salter dannet med farmasøytisk akseptable midler, f.eks. eddiksyre, sitronsyre, maleinsyre, ravsyre, natrium, kalium, ammonium eller sink. Fritt oppløste salter av sammensetningen R'-Glu-Trp-R'' kan også konverteres til salter med lav oppløselighet i kroppsvæskene, f.eks. ved modifikasjon med et lett vannoppløselig farmasøytisk akseptabelt salt så som garvesyre eller palmoinsyre, eller ved inklusjon i en tidsfrigjørende formulering med kovalent kobling til en større bærer eller inklusjon i tidsfrigjøringskapsler og lignende.

R'-Glu-Trp-R" farmasøytiske preparater kan anvendes som frie peptider eller i form av vannoppløselige farmasøytisk akseptable salter, så som et natrium-, kalium-, ammonium-, eller sinksalt. Det vil være forstått at de peptidene kan administreres med andre aktive ingredienser som uavhengig gir en aktivitet til sammensetningen. Farmasøytisk akseptable salter kan passende være fremstilt fra et R'-Glu-Trp-R" dipeptid (eller dets agonist) ved konvensjonelle fremgangsmåter. Således kan slike salter f.eks. være fremstilt ved å behandle R'-Glu-Trp-R" dipeptid med en vandig oppløsning av det ønskede farmasøytisk akseptable metalliske hydroksid eller andre metalliske baser og at den resulterende oppløsning inndampes til tørrhet, fortrinnsvis under redusert trykk i en nitrogenatmosfære. Alternativt kan en oppløsning av R'-Glu-Trp-R" dipeptid blandes med et alkoksid til det ønskede metall og oppløsningen deretter inndampes til tørrhet. De farmasøytisk akseptable hydroksider, baser og alkoksider inkluderer de med kationer for denne hensikt, inkludert (men ikke begrenset til), kalium, natrium, ammonium, kalsium og magnesium. Andre representative farmasøytisk akseptable salter inkluderer hydroklorid, hydrobromid, sulfat, bisiilfat, acetat, oksalat, valerat, oleat, laurat, borat, benzoat, laktat, fosfat, tosulat, citrat, maleat, fumarat, succinat, tartrat, og lignende.

For parenteral administrering kan det benyttes farmasøytiske preparater som omfatter oppløsning av R'-Glu-Trp-R" dipeptid eller polymere, multimere eller sykliske former av derivatet derav, oppløst i en farmasøytisk akseptabel bærer, fortrinnsvis en vandig bærer. Et utvalg av vandige bærere kan anvendes, f.eks. vann, bufret vann, 0,4 % saltoppløsning, 0,3 % glycin og lignende, inkludert proteiner og/eller glykoproteiner for øket stabilitet, så som albumin, lipoprotein, globulin og lignende. Disse sammensetninger kan steriliseres ved konvensjonelle, godt kjente sterilisasjonsteknikker. De resulterende vandige oppløsninger kan pakkes for anvendelse eller filtres under aseptiske betingelser og lyofilisert, hvor det lyofiliserte preparat blir kombinert med en steril vandig oppløsning før administrering. Sammensetningen kan inneholde farmasøytisk akseptable hjelpesubstanser som er nødvendige for å tilnærme fysiologiske tilstander, så som pH-justerende midler og buffermidler, tonisitetsjusterende midler og lignende, f.eks. natriumacetat, natriumlaktat, natriumklorid, kaliumklorid, kalsiumklorid osv. Det kan være ønskelig å stabilisere R'-Glu-Trp-R" dipeptider, analoger, derivater, agonister og lignende for å øke deres holdbarhet og deres farmakokinetiske halveringstid. Holdbarhetsstabilitet blir forbedret ved å tilsette eksipienser så som a) hydrofobe midler (f.eks. glyserol); b) sukkertyper (f.eks. sukrose, mannose,

sorbitol, rhamnose, xylose); c) komplekse karbohydrater (f.eks. laktose); og/eller d) bakteriostatiske midler. Farmakokinetisk halveringstid til peptidene blir modifisert ved binding til bærepeptider, polypeptider og karbohydrater ved kjemisk derivatisering (f.eks. ved å koble på sidekjede eller N- eller C-terminale rester), eller kjemisk forandre aminosyren til en annen aminosyre (som ovenfor). Farmakokinetisk halveringstid og farmakodynamikk kan også modifiseres ved: a) innkapsling (f.eks. i liposomer); b) kontroll av graden av hydrering (f.eks. ved å kontrollere graden og type av glykosylering av peptidet); og c) å kontrollere den elektrostatiske ladning og hydrofobisitet til peptidet.

R'-Glu-Trp-R" dipeptidhoIdige sammensetninger kan administreres i et kompatibelt farmasøytisk middel egnet for parenteral administrering (f.eks. intravenøs, subkutan, intramuskulær). Preparatene kan utsettes for konvensjonelle farmasøytiske operasjoner så som sterilisering og kan inneholde adjuvanser så som preserverende midler, stabilisatorer, fuktighetsmidler og lignende.

R'-Glu-Trp-R" dipeptidsammensetningene er typisk biologisk aktive ved en dose på 0,5 ug/kg til ca. 1 mg/kg, fortrinnsvis ca. 1 ug/kg til ca. 50 ug/kg. Konsentrasjonen av R'-Glu-Trp-R" dipeptider i farmasøytiske sammensetninger kan variere, det vil si fra ca. 0,001 vekt% til så mye som 15 eller 20 vekt% og vil primært velges blant væskevolum, viskositet, etc. i henhold til de spesielle behandlingsbehov og administrasjonsmodus hos en pasient. Når det benyttes intramuskulært som en injeksjonsoppløsning med den aktive ingrediens i en mengde som er effektiv for å inhibere neovaskularisering, f.eks. ca. 0,001 til 0,01 vekt% av R'-Glu-Trp-R". Hvis det blir fremstilt i form av tablett, kapsel eller stikkpille er det foretrukket at den aktive ingrediens er til stede i en mengde på ca. 0,01 j^g av R'-Glu-Trp-R'' pr. tablett, stikkpille eller kapsel. Den farmasøytiske akseptable bærer for denne injeksjonsform kan være ethvert farmasøytisk akseptabelt oppløsningsmiddel så som 0,9% vandig natriumklorid, destillert vann, Novocainoppløsning, Ringer' s oppløsning, glukoseoppløsning og lignende. I slik form kan kapselen, stikkpillen eller tabletten også inneholde andre konvensjonelle eksipienser og bærere så som fyllmidler, stivelse, glukose etc. I topiske preparater blir R'-Glu-Trp-R" dipeptider generelt inneholdt i ureabaserte emollienter, petroleumbaserte salver og lignende i konsentrasjoner fra ca. 0,1 til 10000 deler pr. million, fortrinnsvis ca. 1 til 1000 deler pr. million, og mest fortrinnsvis ca. 10 til 100 deler pr. million. Aktuelle fremgangsmåter for fremstilling av parenterale, orale og topiske administrerbare forbindelser vil være kjent eller klart for de med kunnskap på området og er beskrevet i detalj i f.eks. Remington's Pharmaceutical Science, 17. ed., Mack Publishing Company, Eason, PA (1985), som er inkorporert heri ved referanse.

Intramuskulære og intranasale ruter er foretrukket for administrering av R'-Glu-Trp-R"-sammensetningene. En foretrukket dose av sammensetning i henhold til oppfinnelsen for intramuskulær administrering er ca. 50 ug til 100 ug R'-Glu-Trp-R" pr. dose for voksne (for en 300 ug til 1000 ug total behandlingsterapi); for barn opp til 1 år gamle ca. 10 |xg pr. dose, for barn 1 til 3 år gamle ca. 10 ug til 20 ug pr. dose; for barn fra 4 til 6 år gamle ca. 20 ug til 30 ug pr. dose, for barn fra 7 til 14 år gamle ca. 50 ug pr. dose. Alle de foregående doser er nyttige for behandling på 3 til 10 dager, avhengig av pasientens behov. Behandlingen kan gjentas om nødvendig vanligvis innenfor 1 til 6 måneder. En annen foretrukket utforming administreres med en behandlingsdose på ca. 10 ug/kg til ca. 1 mg/kg av et R'-Glu-Trp-R" farmasøytisk preparat til et objekt daglig over en periode på ca. 6 dager til ca. 10 dager men eventuelt med påpasselighet fra den enkelte lege opptil ca. 30 dager. I et foretrukket terapialternativ blir R'-Glu-Trp-R" administrert intramuskulært daglig i en dose på 1-100 ug/kg i 5-7 dager, etterfulgt av en 1-6 måneds pause før samme injeksjonsregime blir gjentatt.

R'-Glu-Trp-R"-sammensetningen kan administreres alene eller formulert med farmasøytisk akseptable bærere, i enten enkle eller multiple doser. Egnede farmasøytiske bærere inkluderer inerte faste fortynningsmidler eller fyllmidler, sterile vandige oppløsninger, og forskjellige ikke-toksiske organiske oppløsningsmidler. De farmasøytiske sammensetningene dannes ved å kombinere R'-Glu-Trp-R" dipeptid med en farmasøytisk akseptabel bærer og et eventuelt antibiotikum. Kombinasjonen av terapeutiske midler i henhold til oppfinnelsen blir dermed lett administrert i et utvalg av doseformer så som tabletter, sugetabletter, siruper, injiserbare oppløsninger og lignende. Kombinasjonsterapeutiske midler kan også inkludere R'-Glu-Trp-R" dipeptid, f.eks. L-Glu-L-Trp i samme enhetsdoseform. Farmasøytiske bærere kan, dersom ønsket, inneholde ytterligere ingredienser så som smaksmidler, bindemidler, eksipienser og lignende.

Således for oral administrering kan tabletter som inneholder forskjellige eksipienser så som natriumcitrat, kalsiumkarbonat og kalsiumfosfat anvendes sammen med forskjellige oppløsende midler så som stivelse, og fortrinnsvis potet- eller tapiokastivelse, alginsyre og visse komplekse silikater, sammen med bindingsmidler så som polyvinylpyrrolidon, sukrose, gelatin og akasia. Ytterligere er smørende midler, så som magnesiumstearat, natriumlaurylsulfat og talk ofte nyttige for tabletterende hensikter. Faste sammensetninger av lignende type kan også anvendes som fyllmidler i salt- og hardfylte gelatinkapsler. Foretrukne materialer med denne hensikt inkluderer laktose eller melkesukker og polyetylenglykol med høy molekylvekt. Når vandige oppløsninger av eliksirer er ønsket for oral administrering kan de essensielt aktive R'-Glu-Trp-R" dipeptidingrediensene deri kombineres med forskjellige søtningsmidler eller smaksmidler, fargemidler eller fargestoffer og, dersom ønsket, emulgerende eller suspensjonsmidler, sammen med fortynningsmiddel så som vann, etanol, propylenglykol, glyserin og kombinasjoner derav.

For parenteral administrering kan oppløsninger av R'-Glu-Trp-R" i sesamolje eller peanøttolje eller i vandig polypropylenglykol anvendes, så vel som sterile vandige saltoppløsninger av det tilsvarende vannoppløselig farmasøytisk akseptable metallsalt som tidligere er beskrevet. En slik vandig oppløsning bør være passende bufret som nødvendig og det flytende oppløsningsmiddel først gjort isotont med tilstrekkelig saltoppløsning eller glukose. Disse spesielle vandige oppløsninger er spesielt egnet for intravenøs, intramuskulær, subkutan og intraperitonal injeksjon. De sterile vandige media anvendt er alle lett oppnåelige ved standard teknikk vel kjent for de med kunnskap på området. I tillegg er det mulig å administrere de foran nevnte forbindelser topisk (f.eks. gjennom et plassert kateter), ved å bruke en egnet oppløsning passende for den angjeldende hensikt.

En mengde som er nødvendig for å gi et terapeutisk resultat i mer enn 50% av objektene slik behandlet er definert som "terapeutisk effektiv dose". Behandling av akutte betingelser vil generelt skje over ca. 3-10 dager. Behandling av kroniske tilstander eller profylaktiske behandlinger har samme forløp men kan gjentas etter så lenge som ca. 1 -6 måneder eller lenger. I noen tilfelle kan det være ønskelig å administrere sammensetningene avbrutt på daglig basis i perioder på ca. 2 til ca. 20 dager, fortrinnsvis ca. 3 til ca. 14 dager, mer fortrinnsvis ca. 4 til ca. 10 dager som blir gjentatt minst ca. 15 dager, fortrinnsvis ca. 20 dager, eller så mye som ca. 1-6 måneder eller mer.

Leveringsruten til R'-Glu-Trp-R"-sammensetning er bestemt av sykdommen og det stede hvor behandling er nødvendig. For topisk applikering kan det være ønskelig å påføre R'-Glu-Trp-R"-sammensetningen på det lokale sted, (f.eks. ved å plassere en nål inn i vevet på det stedet) eller ved å plassere en impregnert bandasje, f.eks. på et tumorsted etter kirurgisk fjerning; mens for andre sykdommer kan det være ønskelig å administrere R'-Glu-Trp-R"-sammensetningene systemisk. For andre indikasjoner kan R'-Glu-Trp-R"-sammensetninger og lignende leveres ved intravenøs, intraperitoneal, intramuskulær, subkutan, intranasal og intradermal injeksjon så vel som ved intrabronkial installasjon (f.eks. med en nebulisator), transdermal levering (f.eks. med en fettoppløselig bærer i et hudplaster) eller gastrointestinal levering (f.eks. med en kapsel eller tablett).

Generelt vil syreaddisjonssaltene av R'-Glu-Trp-R"-sammensetningen , f.eks. L-Glu-L-Lys, sammensetninger med farmasøytisk akseptable syrer være biologisk ekvivalente til R'-Glu-Trp-R"-sammensetningene i seg selv.

De terapeutiske sammensetninger, inokulater, ruter og doser vil selvfølgelig variere med kliniske indikasjoner. For intramuskulær injeksjon blir inokkulet typisk fremstilt fra et tørket peptid (L-peptidkonjugat) ved å oppslemme peptidet i et fysiologisk akseptabelt oppløsningsmiddel så som vann, saltoppløsning eller fosfatbufret saltoppløsning. Noen variasjoner i dosering vil nødvendigvis skje avhengig av tilstanden til pasienten som blir behandlet, og legen vil, i ethvert tilfelle, bestemme den egnede dose for den individuelle pasient. Den effektive mengde av peptid pr. enhetsdose avhenger, blant andre ting av kroppsvekten, fysiologi og valgt inokkuleringsregime. En enhetsdose av peptid refererer seg til vekten av peptidet uten vekten av bæreren (når bærer blir brukt). En effektiv behandling vil utføres når konsentrasjonen R'-Glu-Trp-R" dipeptidet, f.eks. L-Glu-L-Trp, på vevssetet i mikroomgivelsene til cellene nærmer seg konsentrasjon på IO"<5 >M til IO"<9> M. Erfarne praktiserende leger kan utnytte kliniske og laboratorieindikasjoner (ovenfor) til å overvåke pasientresponsen til behandlingen og justere dosen på en egnet måte. Siden farmakokinetikk og farmakodynamikk til R'-Glu-Trp-R" dipeptider, agonister, antagonister og lignende vil variere i forskjellige pasienter, er den mest foretrukne fremgangsmåte for å oppnå en terapeutisk konsentrasjon i et vev og gradvis opptrappe dosen og overvåke de kliniske og laboratorieindikasjoner (ovenfor). Den initiale dose for en slik terapi med opptrappende doseregime, vil avhenge av administrasjonsveien. For intravenøs administrasjon blir R'-Glu-Trp-R" dipeptid, med en tilnærmet molekylvekt på 200 til 400 dalton, en initial dose på ca. 0,5 ug/kg kroppsvekt administrert og dosen blir eskalert med 10 ganger trinn i konsentrasjon for hvert intervall i det opptrappende doseregime.

Hvis presentert i form av en tablett, kapsel eller stikkpille er det foretrukket at de aktive ingredienser er til stede i en mengde på ca. 0,1 mg pr. tablett, stikkpille eller kapsel. Hvis presentert i en slik form kan kapselen, stikkpillen eller tabletten også inneholde andre konvensjonelle eksipienser og bærere, så som fyllmidler, stivelse, glukose, etc.

Passende blir R'-Glu-Trp-R" dipeptidet syntetisert ved ethvert av et antall automatiserte teknikker som nå er vanlig tilgjengelige. Generelt omtalt omfatter disse teknikker trinnvis syntese av suksessive tilsetninger av aminosyrer for å produsere progressivt større molekyler. Aminosyrene blir koblet sammen ved kondensasjon mellom karboksyl gruppen til en aminosyre og aminogruppen til en annen aminosyre for å danne en dipeptidbinding. For å kontrollere disse reaksjoner er det nødvendig å blokkere aminogruppen i en aminosyre og karboksylgruppen i den andre. De blokkerende grupper bør velges for lett fjerning uten negativt å påvirke peptidene, det vil si ved racemisering eller ved hydrolyse av de dannede peptidbindinger. Aminosyrer med karboksylgrupper (f.eks. Asp, Glu) eller hydroksylgrupper (f.eks. Ser, homoserin, og tyrosin) krever også blokkering før kondensering.

En stor variasjon av fremgangsmåter eksisterer for syntese av peptider, idet fastfasesyntese vanligvis er fortrukket. I en fremgangsmåten blir en aminosyre bundet til en harpikspartikkel og peptidet dannet på en trinnvis måte ved påfølgende tilsetninger av beskyttede aminosyrer til den voksende kjede. Modifikasjoner av teknikken beskrevet av Merrifield er vanligvis brukt. I en eksemplarisk automatisert fastfasemetode, blir peptider syntetisert ved å laste karboksyterminale aminosyrer på en organisk linker (f.eks. PAM, 4-oksymetylfenylacetamidometyl) kovalent festet til en uoppløselig polystyrenharpiks som er kryssbundet med divinylbenzen. Blokkering med t-Boc blir brukt for å beskytte det terminale amin, og hydroksyl- og karboksylgrupper blir vanligvis blokkert med O-benzylgrupper. Syntese blir utført på en automatisert peptidsyntetisator (Applied Biosystems, Foster City, CA, f.eks. Model 43O-A). Etter syntese kan produktet fjernes fra harpiksen og blokkerende grupper fjernet ved å bruke hydrofluorsyre eller trifluormetylsulfonsyre i henhold til etablerte fremgangsmåter (Bergot, B.J. og S.N. McCurdy, Applied Biosystems Bulletin, 1987). En rutinesyntese kan fremstille 0,5 mmol av peptidharpiks. Utbytte etter spalting og rensing er ca. 60 til 70%. F.eks. blir et amino- og sidekjedebeskyttet derivat av en aktivat ester av en Glx omsatt med sidegruppebeskytter Trp, festet til den faste fase i sin C-terminus. Etter eliminering av alfa-aminobeskyttende gruppe, kan peptidet spaltes fra den faste fase eller en annen aminosyre tilsatt på en lignende måte. Ytterligere aminosyrer blir tilsatt seriemessig. Peptidene blir spaltet ved meget sur spalting som også typisk fjerner beskyttende grupper.

Peptidene kan deretter isoleres og lyofiliseres og lagres for fremtidig bruk. Egnede teknikker for peptidsyntese er beskrevet i detalj i Steward og Young, Solid Phase Peptide Synthesis, 2d edition, Pierce Chemical Company, 1984; og Tam et al., J. Am. Chem. Soc, 105: 6442 (1983).

Rensing av produktpeptidene blir utført f.eks. ved krystallisering av peptidet frå et organisk oppløsningsmiddel så som metyl-butyleter, etterfulgt av oppløsning i destillert vann og dialyse (dersom større enn ca. 500 i molekyl vekt), tynnlagskromatografi, gelkromatografi, lyofilisering, eller revers HPLC (f.eks. ved å bruke en C18-kolonne med 0,1% trifluoreddiksyre og acetonitril som oppløsningsmidler) hvis mindre enn 500 i molekylvekt. Renset peptid som er lyofilisert blir lagret i tørr tilstand inntil anvendelse. Et representativt R'-Glu-Trp-R'' farmasøytisk preparat er det rensede dipeptid L-Glu-L-Trp, som omfatter et hvitt pulver (hvis lyofilisert: ellers er det krystallinsk), oppløselig i vann, DMF; uoppløselig i kloroform og eter. [alfa22D = +12,6; C = 0,5 H20. Rf = 0,65

(butanol:eddiksyre:vann = 3:1:1). UV (275 ± 5 nm, max). NMR (500 MHz): 0,001 mol/l av peptidoppløsning, Trp (3,17; 3,37; 4,57; 7,16; 7,24; 7,71; 7,49); Glu (1,90; 1,96; 2,21; 3,72).

Typisk blir en aminosyre og et sidekjedebeskyttet derivat av en aktivert ester av glutaminsyre omsatt med beskyttet L-tryptofan. Etter eliminering av de beskyttende grupper og konvensjonell rensing, så som ved tynnlag- eller GL-kromatografi, kan peptidet renses slik som ved, lyofilisering, gelrensing, og lignende.

Mens det ikke er noe ønske å bli knyttet til noen spesiell aksjonsmekanisme er det ment at det er mulig at de tryptofanholdige peptidene kan reversibelt assosieres med spesifikke cellulære EW-reseptorer på endotelcellene, en slik reseptor er definert som den allestedsnærværende "CD2" celleoverflatedeterminant tilstede også på lymfocytter, endotelceller og visse epitelceller. Det er tenkt mulig at binding av EW-dipeptid til CD2 (og andre EW-reseptorer) igangsetter en konformasjonell forandring i reseptoren som kan initiere oppregulering av adenylatcyclase og øket intracellulær cAMP. Det er for tiden ment mulig at L-Glu-L-Trp utfører dets virkninger ved nedregulering av cellulære mekanismer hvormed inflammatoriske mediatorer så som TNF-a og IL-1 aktiverer endotelcelle og pericyttaktivering og proliferasjon. Aktivering resulterer i forandringer i celleoverflateekspresjon av adhesiner involvert i binding av inflammatoriske celler i vaskulitt, mens prolifering er involvert i neovaskularisering. L-Glu-L-Trp nedregulering av inflammatorisk mediatorindusert endotelvirkninger kan involvere defosforylering av en eller flere ceullulære tyrosinkinaser. Det er betraktet sannsynlig at slik nedregulering kan resultere i forandringer i syntese eller celleoverflateekspresjon av endoteliale adhesiner, selektiner og/eller integriner, f.eks. ELAM, VCAM og lignende. De siste cellulære forandringer indusert av tryptofanholdige dipeptider kan resultere i en nedsatt evne hos inflammatoriske celler (f.eks. lymfocytter, nøytrofiler og/eller monocytter) til å lokalisere steder med vaskulitt.

Som brukt heri er symbolene for aminosyrer i henhold til IUPAC-IUB-anbefalingene publisert i Arch. Biochem. Biophys. 115: 1-12, 1966 med de følgende enkeltbokstavsymboler for aminosyrer: L, Leu, Leucin; V, Val, Valin; Y, Tyr, Tyrosin; D, Asp, Asparaginsyre; W, Trp, Tryptofan; P, Pro, Prolin; I, Ileu, Isoleucin; G, Gly, Glycin; M, Met, Methionin; E, Glu, Glutaminsyre; T, Thr, Threonin; K. Lys, Lysin; N, Asn, Asparagin; R, Arg, Arginin; Q, Gin, Glutamin; A, Ala, Alanin; C, Cys, Cystein; S, Ser, Serin; F, Phe, Fenylalanin; H, His, Histidin; C, Cys, Cystein; S, Ser, Serin.

De følgende eksempler er tilveiebrakt for videre å belyse oppfinnelsen, men er ikke ment å begrense oppfinnelsen i omfang eller idé på noen måte.

EKSEMPEL 1

Mangel på mutagenisitet og toksisitet til L-Glu-L-Trp:

Farmakokinetikk og biodistribusjon

Protokoll A

Akutte toksisitetsstudier

Oppsummering: L-Glu-L-Trp var, ved injeksjon im i doser beregnet til å være ca. 10000 ganger en terapeutisk dose, ikke-toksiske i mus, marsvin, kyllinger og hunder bestemt ved overvåking av generell tilstand, atferd, bevegelser, hjerte- og respiratorisk fysiologi og total patologi.

Protokoll B

Kroniske toksisitetstudier

Oppsummering: L-Glu-L-Trp var, når injisert daglig med en enkel im eller iv i en periode på 28 dager, uten skadelige virkninger bestemt ved overvåkning av atferd, matinntak, kroppsvekt, pelstilstand, slimhinner, røde og hvite blodcelletellinger, hjertefysiologi og respiratorisk fysiologi, lever- og nyrefunksjon og total patologi. Nyrefunksjonen ble bestemt ved evaluering av diurese etter vannbelastning; for visse andre eksperimenter ble hunder og rotter ofret og undersøkt etter 10, 20, 30 og 60 dager.

Protokoll C

Farmakokinetikk og biodistribusjon: GLP- studie <14>C-radiomerket L-Glu-L-Trp (110 ug/kg) ble administrert intranasalt til Sprague-Dawley-rotter. Blod- og vevsprøver ble oppsamlet ved forskjellige 0,5, 2, 8 eller 24 timer og mengden av intakt L-Glu-L-Trp ble bestemt ved HPLC. Vevsprøver inkluderte pakkede røde blodceller, hvite blodceller, lever, nyre, hjerte, lunge, milt, thymus, hjerne, muskel, hud, fett, øye, ovarier, testikler, submandibulære lymfeknuter og gastrointestinaltraktus med innhold. Intranasalt administrert <14>C-L-Glu-L-Trp ble hurtig absorbert med en plasma Cmax på 0,349 n<g*>ekv<*>hr/g til 14C. Ingen intakt forbindelse ble detektert i blodet ved 30 minutter med en sensitivitet i området fra 5-101 ng/ml, noe som foreslår en halveringstid i blodet på mindre enn 30 minutter. Vevselimineringshalveringstiden ble bestemt til å bli 18,7 timer:

EKSEMPEL 2

Inhibitoriske virkninger av L-Glu-L-Trp på angiogenese i korioallantoismembran (CAM) assayer

Kortfattet; åtte dager gamle kyllingembryoer ble fjernet fra eggene og plassert i sterile petriskåler. Individuelle filtrerpapirskiver ble mettet med 7,5 ul av

oppløsninger av L-Glu-L-Trp fra forskjellige stamløsninger oppløst i sterilt 0,14 M NaCl for å oppnå avsluttende testkonsentrasjoner på 0,001, 0,01, 0,1, 1,0, 10, 100, 500 og 1000 ug pr. skive. Skivene ble lufttørket og deretter invertert på overflaten til de respektive embryoer. Embryovaskularisering ble vurdert etter 48 timers inkubasjon ved å bruke skårskalaen oppsummert i tabell 1 nedenfor.

I dette eksperimentet tjente saltoppløsning som en negativ kontroll og 10 ug/skive av heparin tjente som en positiv kontroll. Pentapeptid Tyr-Ala-Glu-Glu-Lys (TAEEK) tjente som en spesifisitetskontroll (det vil si for mulige ikke-spesifikke virkninger av peptider på neovaskularisering ved konsentrasjoner testet). 9-12 testskiver og et tilsvarende antall forskjellige embryoer ble anvendt for hver testkonsentrasjon sammen med 82 (hver) positive og negative kontrollembryoer. Resultatene er oppsummert i følgende tabell 2. Resultatene viser en 30-88% reduksjon i vaskularitet i embryoer behandlet med 10 ng-1000 'ug L-Glu-L-Trp i saltoppløsning. Det oppnådde inhibisjonsnivå ved 10-1000 ug doser tilsvarte det med heparin (10 jag). Skjønt noen antatte ikke-spesifikke virkninger av kontroll peptapeptid TAEEK på embryovaskularitet ble observert ved de høyere doser (det vil si 100-1000 ug) var ikke virkningen så uttalt som den oppnådd med L-Glu-L-Trp og den antatte ikke-spesifikke virkning ble ikke observert ved lavere doser. Tatt sammen antyder disse resultatene en virkning av L-Glu-L-Trp på prosessen kardannelse i embryonisk kyllingvev.

EKSEMPEL 3

Inhibisjoner av neovaskularisering av Lewis Karsinom

Lewis lungekarsinomceller (5xl0<7>) produserte, etter injeksjon (0,1 ml) intradermalt i begge flanker på C57BL/6-mus (dag 0), en synlig meget vaskularisert tumorknute innen 7 dager. Ved utsnitt av tumoren kan graden av tumorvaskularitet bestemmes mikroskopisk ved å telle antall store kar som stråler fra tumormassen. Et uavhengig studium ble utført (som følger) ved en GLP-godkjent kontraktforskningsorganisasjon.

Saltoppløsning ble brukt som en negativ kontroll og Cytoxan som en positiv

kontroll. Den positive kontrollen, Cytoxan (200 mg/kg) ble administrert bare på dag 2. Testbehandlinger med L-Glu-L-Trp ble administrert im på en daglig basis fra dag

1 etter tumorinjeksjon og kontinuerlig i 5 dager (det vil si gjennom dag 6). L-Glu-L-Trp ble administrert i doser på 125, 250, 500, 1000 og 2000 ug/kg/dose. Den

negative kontroll, saltoppløsning, ble administrert ip i det samme daglige femdagersskjema. Ti mus (20 tumorer) ble evaluert ved at hver dose av test eller kontrollmiddel. Resultatene er oppsummert i følgende tabell 3.

TABELL 3

Inhibisjon av Lewis lungetumor neovaskularisering

Resultatene viser en klar statistisk signifikant inhibisjon av neovaskularisering som et resultat av behandlinger med enten Cytoxan eller L-Glu-L-Trp. Lave doser av L-Glu-L-Trp var mer effektive til å inhibere angiogenese (gruppe 4-7) enn høyere doser (gruppe 3). Den inverse doseresponsprofilen, det vil si med lavere aktivitet ved høyere doser, er overensstemmende med tidligere observert yteevne til andre biologiske responsmodifisérende midler i dette assay (f.eks. IFN-a eller IL-12).

Alle behandlinger ble tolerert og intet vekttap eller dødsfall ble registrert.

EKSEMPEL 4

Antitumoraktivitet til L-Glu-L-Trp: Sarcom 180

Neovaskularisering er nødvendig for tumorvekst. Antitumoraktivitet til L-Glu-L-Trp ble evaluert ved en uavhengig kontraktforskningsorganisasjon. Sarcom 180 tumorer (ATCC CCL-8 CCRF S-180 II) ble indusert ved å injisere 2xl0<6>celler/0,l ml im i hver bakre flanke til Swiss-Webster-mus. Gruppen besto av 10 dyr (20 tumorer). L-Glu-L-Trp ble administrert ved en enkel 0,1 ml dose på enten 10 ug/kg, 75 ug/kg, 250 jxg/kg eller 1000 ug/kg. Tumorstørrelse ble evaluert ved kirurgisk å fjerne og veie de affiserte lemmer, og sammenligne vekten med vekten av normal kontroll (ikke tumor) lemmer. Det første profylaktiske medikamentregime (PDR-1) besto av 5 påfølgende daglige ip-injeksjoner som begynte på dag -5 og endte på dag

-1. Det andre profylaktiske medikamentregime (PDR-2) besto av 5 påfølgende daglige im-injeksjoner i venstre bakre flanke (tumorsetet) som begynte på dag -5 og endte på dag -1. Sarcom 180-celler ble injisert im på dag 0. 0,1 ml saltoppløsning tjente som den negative kontroll.

Resultatene presenter i tabell 4 viser at profylaktiske behandlinger med L-Glu-L-Trp ip eller im i doser på 250 ug/kg og 1000 ug/kg inhiberte påfølgende im

tumorvekst. Av interesse er det at det synes mulig å påkalle systemiske inhibitoriske virkninger fra behandling levert på et lokalt im-sete, fordi im-behandlingene levert i venstre flanke inhiberte påfølgende tumorvekst i høyre flanke (det vil si gruppe 8 og 9). Resultatene er overensstemmende med inhibisjon av neovaskularisering

observert i eksemplene 2 og 3 ovenfor.

Claims (17)

1. Anvendelse av et R'-Glu-Trp-R" dipeptid eller farmasøytisk akseptabel salt derav og en farmasøytisk akseptabel bærer, til fremstilling av et medikament til behandling av et individ som har en patologisk tilstand som omfatter neovaskularisering, hvor den patologiske tilstanden er valgt fra neovaskularisering av tumorer, hemangiomer, neovaskularisering i post-restitusjon, cerebrovaskulær hendelse, neovaskularisering som skyldes hodetraumer, restenose etter angioplastikk, neovaskularisering assosiert med leversykdom, stoff indusert neovaskularisering i lever, angiogen dysfunksjon i forbindelse med hormonoverskudd, neovaskulær sekvele av diabetes, neovaskulær sekvele ved hypertensjon eller neovaskularisering på grunn av varme- eller kuldetraumer.

2. Anvendelse som angitt i krav 1, hvori Glu og Trp aminosyrer i R'-Glu-Trp-R" dipeptid er uavhengig L-Glu og/eller L-Trp.

3. Anvendelse som angitt i krav 1 eller 2, hvori R'-Glu-Trp-R" dipeptid er L-Glu-L-Trp eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

4. Anvendelse som angitt i krav 1, hvori R' og/eller R" er uavhengig valgt fra, amider, imider, estere, anhydrider, etere, alkyl, eller blandede alkyaryl substituenter, og hvori formelvekten er mindre enn ca. 5000 Dalton.

5. Anvendelse som angitt i krav 4, hvori esterne er uavhengig valgt fra metyl eller etyl-alkyl estere.

6. Anvendelse som angitt i krav 1, hvori R'-Glu-Trp-R" dipeptid er en lineær eller syklisk form inkludert lineære eller sykliske polymerer av Glu-Trp.

7. Anvendelse som angitt i ethvert av kravene 1-6, hvori R'-Glu-Trp-R" dipeptid omfatter ikke mer enn 20 aminosyrer, fortrinnsvis ikke mer enn 10 aminosyrer.

8. Anvendelse som angitt i ethvert av kravene 1-7, hvori R'-Glu-Trp-R" dipeptid er valgt fra HEW, EWEW, GEW, EWKHG, EWKKHG, EW-NH-NH-GHK-NH2, Ac-L-Glu-L-Trp-QH, Suc-EW, Cpr-EW, But-EW, RKEWY, RKEW, KEWY, KEW, pEW eller farmasøytisk akseptable salter derav.

9. Anvendelse som angitt i ethvert av kravene 1-8, hvori medikamentet er for administrering til et individ i en dose på 0,5 ug per 1 kg kroppsvekt til 1 mg per 1 kg kroppsvekt, fortrinnsvis 1 ug/kg til 50 ug/kg kroppsvekt.

10. Anvendelse som angitt i ethvert av kravene 1-9, hvori medikamentet er for administrasjon med en daglig dose over en periode på 1 dag til ca. 30 dager.

11. Anvendelse som angitt i ethvert av kravene 1-10, hvori medikamentet er for administrering intramuskulært eller intranasalt.

12. Anvendelse som angitt i ethvert av kravene 1-12, hvori medikamentet er for administrasjon i en form av en injiserbar oppløsning som inneholder 0,001 % - 0,01 % av det aktive R'-Glu-Trp-R" middel fortrinnsvis L-Glu-L-Trp.

13. Anvendelse som angitt i ethvert av kravene 1-12, hvori medikamentet er i en enhetsdose form som omfatter en tablett, en stikkpille, en kapsel, en øyefilm, et inhalasjonsmiddel, en slimhinnespray, nesedråper, øyedråper, tannpasta, salver, eller vannoppløselig basert krem, eventuelt hvor nevnte enhetsdose form essensielt består av 0,01 mg av nevnte R'-Glu-Trp-R" dipeptid.

14. Anvendelse som angitt i ethvert av kravene 1-13, hvori medikamentet ytterligere omfatter et vasoaktivt legemiddel.

15. Anvendelse som angitt i krav 14, hvori det vasoaktive legemiddel er valgt fra angiotensinkonverterende-enzym (ACE) inhibitor eller en kaliumkanalåpner (PCO).

16. Anvendelse som angitt i ethvert av kravene 1-15, hvori individet lider av en tumor og medikamentet ytterligere omfatter et kjemoterapeutisk middel.

17. Anvendelse som angitt i ethvert av kravene 1-16, hvori individet ikke er immunkompromittert.