NO325496B1

NO325496B1 - Nye difenylazetidinoner, fremgangsmate for deres fremstilling, legemidler som inneholder disse forbindelsene og anvendelse av disse i terapeutisk behandling

Info

Publication number: NO325496B1
Application number: NO20032734A
Authority: NO
Inventors: Heiner Glombik; Hubert Heuer; Werner Kramer; Wendelin Frick; Hans-Ludwig Schafer; Gerhard Jahne; Stefanie Flohr; Andreas Lindenschmidt
Original assignee: Sanofi Aventis Deutschland
Priority date: 2000-12-21
Filing date: 2003-06-16
Publication date: 2008-05-19
Also published as: JP4605990B2; MXPA03005155A; ATE349425T1; NZ526593A; CN1483021A; US20050267038A1; US7488829B2; BR0116325A; DE50111751D1; US6992067B2; US7674773B2; US7576200B2; JP2004516280A; HUP0401081A3; RS50864B; AR034010A1; YU45403A; CA2431983C; NO20032734L; CA2431983A1

Description

Oppfinnelsen vedrører substituerte difenylazetidinoner og deres farmasøytisk akseptable salter. Oppfinnelsen vedrører også fremgangsmåte for fremstilling av nevnte forbindelser, legemidler som inneholder slike og anvendelse av disse i terapeutisk behandling.

Det er fra tidligere kjent difenylazetidinoner (som for eksempel ezetimiber) så vel som deres anvendelse for behandling av hyperlipidemi så vel som arteriosklerose og hyperkolesterolemi (se Drugs of the Future 2000, 25(7): 679-685) og US 5.756.470).

Den oppgave som lå til grunn for oppfinnelsen, var å stille ytterligere forbindelser, som utviser en terapeutisk utnyttbar hypolipidemisk virkning, til disposisjon. Spesielt besto oppgaven deri å finne nye forbindelser som i forhold til forbindelsene beskrevet i teknikkens stand, er meget lite resorberbare. Med meget lite resorberbar forstås en intestinal resorpsjon på mindre enn 10%, foretrukket mindre eller lik 5%.

De nye forbindelsene skal spesielt fremvise en mindre resorpsjon enn ezetimiber.

Ved liten resorpsjon viser farmasøytisk aktive substanser som regel tydelig mindre bivirkninger.

Oppfinnelsen vedrører følgelig forbindelser med formel I

hvori

RI, R3 er uavhengig av hverandre -(CH2)o-i-NH-(C=0)o.i-(Co-C25)-alkylen-(C=0)o.i-N(R7)o-i-LAG, der ett eller flere karbon atomer i alkylenresten kan være erstattet med oksygen atomer, H, F, Cl, Br, I, CF3, N02, CN, COOH, COO(C,-C6)alkyl, CONH2, CONH(d-C6)alkyl, CON[(C,-C6)alkyl]2, (C,-C6)-alkyl, (C2-C6)-alkenyl, (C2-C6)-alkynyl, 0-(Ci-C6)-alkyl, der ett, flere eller alle hydrogenatomer i alkyl restene kan være erstattet med fluor;

S02-NH2, S02NH(Ci-C6)-alkyl, S02N[(C,-C6)-alkyl]2, S-(Ci-C6)-alkyl, S-(CH2)n-fenyl, SO-(Ci-C6)-alkyl, SO-(CH2)n-fenyl, S02-(Ci-C6)-alkyl, S02-(CH2)n-fenyl, der n = 0-6 og fenylresten kan være substituert opp til to ganger med F, Cl, Br, OH, CF3, N02, CN, OCF3, 0-(Ci-C6)-alkyl, (CrC6)-alkyl, NH2;

NH2, NH-Cd-Ce)-^, [N-((C,-C6)-alkyl)2, NH(Ci-C7)-acyl, fenyl, 0-(CH2)n-fenyl, der n = 0-6, der fenylringen kan være substituert en til tre ganger med F, Cl, Br, I, OH, CF3, N02, CN, OCF3, 0-(Ci-C6)-alkyl, (Ci-C6)-alkyl, NH2, NH(C,-C6)-alkyl, N((C,-C6)-alkyl)2, S02-CH3, COOH, COO-(Ci-C6)-alkyl, CONH2;

R2, R4, R5, R6 er uavhengig av hverandre -(CH2)o.i-NH-(C=0)o.i-(C3-C25)-alkylen-(C=0)o-i-N(R7)o-i-LAG, der ett eller flere C-atomer i alkylenresten kan være erstattet med oksygen atomer, H, F, Cl, Br, I, CF3, N02, CN, COOH, COO(Ci-C6)alkyl, CONH2, CONH(Ci-C6)alkyl, CON[(Ci-C6)alkyl]2, (Ci-C6)-alkyl, (C2-C6)-alkenyl, (C2-C6)-alkynyl, 0-(C,-C6)-alkyl, der ett, flere eller alle hydrogenatomer i alkylrestene kan være erstattet med fluor;

S02-NH2, S02NH(Ci-C6)-alkyl, S02N[(C1-C6)-alkyl]2, S-(C1-C6)-alkyl, S-(CH2)n-fenyl, SO-(Ci-C6)-alkyl, SO-(CH2)n-fenyl, S02-(Ci-C6)-alkyl, S02-(CH2)n-fenyl, der n = 0-6 og fenylresten kan være substituert opptil to ganger med F, Cl, Br, OH, CF3, N02, CN, OCF3,0-(Ci-C6)-alkyl, (Ci-C6)-alkyl, NH2;

NH2, NH-(Ci-C6)-alkyl, [N-((Ci-C6)-alkyl)2, NH(C,-C7)-acyl, fenyl, 0-(CH2)n-fenyl, der n = 0-6 og fenylringen kan være substituert en til tre ganger med F, Cl, Br, I, OH, CF3, N02, CN, OCF3,0-(d-C6)-alkyl, (C,-C6)-alkyl, NH2, NH(C,-C6)-alkyl, N((Ci-C6)-alkyl)2, S02-CH3, COOH, COO-(Ci-C6)-alkyl, CONH2;

R7erH, CH3;

(LAG) er en sukkerrest;

hvor en av restene RI eller R3 har betydningen -(CH2)o-i-NH-(C=0)o-i-(Co-C25)-alkylen-(C=0)o-i-N(R7)o-i-LAG, der ett eller flere karbon atomer av alkylenresten kan være erstattet med oksygen atomer, så vel som deres farmasøytisk akseptable salter.

Farmasøytisk tålbare salter er på grunn av deres høyere vannoppløselighet i forhold til utgangs- henholdsvis basisforbindelser spesielt egnet for medisinske anvendelser. Disse salter må fremvise et farmasøytisk tålbart anion eller kation. Egnede farmasøytisk tålbare syreaddisjonssalter av forbindelsene ifølge oppfinnelsen er salter av uorganiske syrer, som saltsyre, bromhydrogen-, fosfor-, metafosfor-, salpeter-, sulfon- og svovelsyre så vel som organiske syrer, som for eksempel eddiksyre, benzensulfon-, benzo-, sitron-, etansulfon-, fumar-, glukon-, glykol-, isotion-, melke-, laktobion-, malein-, eple-, metansulfon-, rav-, p-toluensulfon-, vin- og trifluoreddiksyre. For medisinske formål anvendes på en spesielt foretrukket måte klorsalt. Egnede farmasøytisk tålbare basiske salter er ammoniumsalter, alkalimetallsalter (som natrium-og kaliumsalter) og jordalkalimetallsalter (som magnesium- og kalsiumsalter).

Salter med et ikke farmasøytisk tålbart anion hører likeledes til innenfor oppfinnelsens ramme som nyttige mellomproduktforbindelser for fremstilling eller rensing av farmasøytisk tålbare salter og/eller for anvendelse i ikke-terapeutiske, for eksempel in vitro, anvendelser.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan også foreligge i forskjellige polymorfe former, for eksempel som amorfe og krystallinske polymorfe former. Alle polymdrfe former av forbindelsene ifølge oppfinnelsen hører til innenfor oppfinnelsens ramme.

I det følgende vedrører alle henvisninger til "forbindelse(r) ifølge formel (I)" forbindelsen(e) med formel (I) som beskrevet i det foregående, så vel som deres salter, og solvater som beskrevet heri.

Forbindelsene med formel I og deres farmasøytisk tålbare salter utgjør ideelle legemidler for behandling av lipidstoffskiftet-forstyrrelser, spesielt av hyperlipidemi. Forbindelsene med formel I egner seg likeledes for påvirkning av serumkolesterolspeilet så vel som for forebygging og behandling av arteriosklerotiske symptomer.

Forbindelsen(e) med formel (I) kan også tilføres i kombinasjon med ytterligere aktive substanser.

Den mengde av en forbindelse med formel (I) som er nødvendig for å oppnå den

ønskede biologiske effekt, er avhengig av en rekke av faktorer, for eksempel den valgte spesifikke forbindelse, den tilsiktede anvendelse, tilførselsmåten og pasientens kliniske tilstand. Generelt ligger den daglige dose i området fra 0,1 mg til 100 mg (typisk fra 0,1 mg og 50 mg) pr. dag pr. kg kroppsvekt, for eksempel 0,1-10 mg/kg/dag. Tabletter

eller kapsler kan for eksempel inneholde fra 0,01 til 100 mg, typisk fra 0,02 til 50 mg. I tilfellet av farmasøytisk tålbare salter vedrører de ovennevnte vektangivelser vekten av det fra saltet avledede difenylazetidinonion. For profylakse eller terapi av de ovenfor nevnte tilstander kan forbindelsen ifølge formel (I) selv anvendes som forbindelse, men foretrukket foreligger de sammen med en tålbar bærer i form av en farmasøytisk sammensetning. Bæreren må selvfølgelig være tålbar, i den forstand at den er forlikelig med de andre bestanddeler av sammensetningen og ikke er sunnhetsskadelig for pasienten. Bæreren kan være et faststoff eller en væske eller begge deler og sammensettes foretrukket med forbindelsen som enkeltdose, for eksempel en tablett, som kan inneholde fra 0,05 vekt-% til 95 vekt-% aktiv substans. Ytterligere farmasøytisk aktive substanser kan likeledes være tilstede, inklusive ytterligere forbindelser ifølge formel (I). De farmasøytiske sammensetninger ifølge oppfinnelsen kan fremstilles etter av en av de kjente farmasøytiske metoder, som i det vesentlige består deri at bestanddelene blandes med farmakologisk tålbare bærer- og/eller hjelpestoffer.

Farmasøytiske sammensetninger ifølge oppfinnelsen er slike som er egnet for oral og peroral (for eksempel sublingual) tilførsel, selv om den egnede tilførselsmåte i hvert enkelt tilfelle er avhengig av type og alvorlighet av den tilstand som skal behandles og av typen av den i det enkelte tilfellet anvendte forbindelse ifølge formel (I). Også dragerte sammensetninger og dragerte retardsammensetninger hører til innenfor oppfinnelsens ramme. Foretrukket er syre- og magesaftresistente sammensetninger. Egnede magesaftresistente overtrekk omfatter celluloseacetatftalat, polyvinylacetatftalat, hydroksypropylmetylcelluloseftalat og anioniske polymerer av metakrylsyre og metakrylsyremetylester.

Egnede farmasøytiske forbindelser for oral tilførsel kan foreligge i separate enheter, som for eksempel kapsler, oblatkapsler, dropstabletter eller tabletter som hver inneholder en bestemt mengde av forbindelsen ifølge formel (I); som pulver eller granulater; som løsning eller suspensjon i en vandig eller ikke-vandig væske; eller som en olj e-i-vann- eller vann-i-olje-emulsjon. Disse sammensetningene kan, som allerede nevnt, tilberedes etter en hvilken som helst egnet farmasøytisk metode, som omfatter et trinn hvor den aktive substans og bæreren (som kan bestå av en eller flere ytterligere bestanddeler) bringes i kontakt med hverandre. Generelt fremstilles sammensetningene ved ensartet og homogen sammenblanding av den aktive substans med en flytende og/eller finfordelt fast bærer, hvoretter produktet om nødvendig formgis. Således kan for eksempel en tablett fremstilles ved at et pulver eller granulat av forbindelsen presses eller formes, eventuelt sammen med en eller flere ytterligere bestanddeler. Pressede tabletter kan fremstilles ved tablettering av forbindelsen i fri flytende form, som for eksempel i et pulver eller granulat, eventuelt blandet med et bindemiddel, glidemiddel, inert fortynningsmiddel og/eller ett eller flere overflateaktive/dispergerende middel/midler i en egnet maskin. Formede tabletter kan fremstilles ved forming av den pulverformede, med et inert flytende fortynningsmiddel fuktet forbindelse i en egnet maskin.

Farmasøytiske sammensetninger som er egnet for en peroral (sublingual) tilførsel, omfatter dropstabletter, som inneholder en forbindelse ifølge formel (I) med et smaksstoff, vanligvis sakkarose og gummi arabikum eller tragant og pastiller som omfatter forbindelsen i en inert basis som gelatin og glycerol eller sakkarose og gummi arabikum.

Som ytterligere aktive substanser for kombinasjonspreparatene er egnet:

Alle antidiabetika, som er nevnt i den røde liste 2001, kapittel 12. De kan kombineres med forbindelsene med formel I ifølge oppfinnelsen, spesielt for forbedring av den synergistiske virkning. Tilførselen av den aktive substanskombinasjonen kan skje enten ved separat tilførsel av de aktive substanser til pasienten eller i form av kombinasjonspreparater hvori en eller flere aktive substanser foreligger i et farmasøytisk preparat.

Antidiabetika omfatter insulin- og insulinderivater som for eksempel Lantus® eller HMR 1964, GLP-1-derivatet som for eksempel preparatene offentliggjort i WO 98/08871 av Novo Nordisk A/S, så vel som oralt virksomme hypoglykemiske aktive substanser.

De oralt virksomme hypoglykemiske aktive substanser omfatter foretrukket sulfonylureaforbindelser, biguadiner, meglitinider, oksadiazolidindioner, tiazolidindioner, glukosidaseinhibitorer, glukagon-antagonister, GLP-1-agonister, kaliumkanalåpnere, som for eksempel de som er offentliggjort i WO 97/26265 og WO 99/03861 av Novo Nordisk A/S, insulin-sensitiverende midler, inhibitorer av leverenzymer, som deltar ved stimuleringen av glukoneogenesen og/eller glykogenolysen, modulatorer av glukoseopptaket, forbindelser som forandrer fettstoffskiftet som antihyperlipidemiske aktive substanser og antilipidemiske aktive substanser, forbindelser som forringer næringsmiddelinntaket, PP AR- og PXR-agonister og aktive substanser som virker på den ATP-avhengige kaliumkanalen av betacellene.

Ved en utførelsesform av oppfinnelsen tilføres forbindelsene med formel I i kombinasjon med en HMGCoA-reduktaseinhibitor som simvastatin, fluvastatin, pravastatin, lovastatin, atorvastatin, cerivastatin, rosuvastatin.

Ved en utførelsesform av oppfinnelsen tilføres forbindelsene med formel I i kombinasjon med en kolesterolresepsjonsinhibitor, som for eksempel ezetimiber, tiquesider, pamaquesider.

Ved en utførelsesform av oppfinnelsen tilføres forbindelsene med formel I i kombinasjon med en PP AR gammaagonist, som for eksempel rosiglitazon, pioglitazon, JTT-501, GI 262570.

Ved en utførelsesform av oppfinnelsen tilføres forbindelsene med formel I i kombinasjon med PP AR alfaagonist, som for eksempel GW 9578 GW 7647.

Ved en utførelsesform av oppfinnelsen tilføres forbindelsene med formel I i kombinasjon med en blandet PP AR alfa/gammaagonist, som for eksempel GW 1536, AVE 8042, AVE 8134, AVE 0847.

Ved en utførelsesform av oppfinnelsen tilføres forbindelsene med formel I i kombinasjon med et fibrat, som for eksempel fenofibrat, clofibrat, bezafibrat.

Ved en utførelsesform av oppfinnelsen tilføres forbindelsene med formel I i kombinasjon med en MTP-inhibitor, som for eksempel Bay 13-9952, BMS-201038, R-103757.

Ved en utførelsesform av oppfinnelsen tilføres forbindelsene med formel I i kombinasjon med gallesyreresorpsjonsinhibitor, som for eksempel HMR 1453.

Ved en utførelsesform av oppfinnelsen tilføres forbindelsene med formel I i kombinasjon med en CETP-inhibitor, som for eksempel Bay 194789.

Ved en utførelsesform av oppfinnelsen tilføres forbindelsene med formel I i kombinasjon med et polymert gallesyreadsorberende middel, som for eksempel kolestyramin, colesolvam.

Ved en utførelsesform av oppfinnelsen tilføres forbindelsene med formel I i kombinasjon med et LDL-reseptorinduserende middel, som for eksempel HMR1171, HMR1586.

Ved en utførelsesform av oppfinnelsen tilføres forbindelsene med formel I i kombinasjon med en ACAT-inhibitor, som for eksempel avasimiber.

Ved en utførelsesform av oppfinnelsen tilføres forbindelsene med formel I i kombinasjon med en antioksidant, som for eksempel OPC-14117.

Ved en utførelsesform av oppfinnelsen tilføres forbindelsene med formel I i kombinasjon med en lipoprotein-lipaseinhibitor, for eksempel NO-1886.

Ved en utførelsesform av oppfinnelsen tilføres forbindelsene med formel I i kombinasjon med en ATP-citrat-lyaseinhibitor, som for eksempel SB-204990.

Ved en utførelsesform av oppfinnelsen tilføres forbindelsene med formel I i kombinasjon med en squalen syntetaseinhibitor, som for eksempel BMS-188494.

Ved en utførelsesform av oppfinnelsen tilføres forbindelsene med formel I i kombinasjon med en lipoprotein(a) antagonist, som for eksempel Cl-1027 eller nikotinsyre.

Ved en utførelsesform av oppfinnelsen tilføres forbindelsene med formel I i kombinasjon med en lipaseinhibitor, som for eksempel orlistat.

Ved en utførelsesform av oppfinnelsen tilføres forbindelsene med formel I i kombinasjon med insulin.

Ved en utførelsesform tilføres forbindelsene med formel I i kombinasjon med en sulfonylureaforbindelse, som for eksempel tolbutamid, glibenclamid, glipizid eller gliklazid.

Ved en utførelsesform tilføres forbindelsene med formel I i kombinasjon med et biguanid, som for eksempel metformin.

Ved en ytterligere utførelsesform tilføres forbindelsene med formel I i kombinasjon med et meglitinid, som for eksempel repaglinid.

Ved en utførelsesform tilføres forbindelsene med formel I i kombinasjon med et tiazolidindion, som for eksempel troglitazon, ciglitazon, pioglitazon, rosiglitazon eller de i WO 97/41097 av Dr. Reddy's Research Foundation åpenbarte forbindelser, spesielt 5-[[4-[(3,4-dihydro-3-metyl-4-okso-2-chinazolinyl-metoksy]fenyl]metyl]-2,4-tiazolidindion.

Ved en utførelsesform tilføres forbindelsene med formel I i kombinasjon med en o> glukosidaseinhibitor, som for eksempel miglitol eller akarbose.

Ved en utførelsesform blir forbindelsene med formel I i tilført i kombinasjon med en aktiv substans, som virker på den ATP-avhengige kaliumkanal av betaceller, som for eksempel tolbutamid, glibenclamid, glipizid, gliazid eller repaglinid.

Ved en utførelsesform tilføres forbindelsene med formel I i kombinasjon med et sulfonylurea og metformin, et sulfonylurea og akarbose, repaglinid og metformin, insulin og et sulfonylure, insulin og metformin, insulin og troglitazon, insulin og lovastatin, etc.

Ved en ytterligere utførelsesform tilføres forbindelsene med formel I i kombinasjon med CART-agonister, NPY-agonister, MC4-agonister, orexinagonister, H3-agonister, TNF-agonister, CRF-agonister, CRF BP-antagonister, urokortin-agonister, p3-agonister, MSH (Melanocyt-stimulerende hormon)-agonister, CCK-agonister, serotonin-gjenopptaksinhibitorer, blandede serotonin- og noradrenerge forbindelser, 5HT-agonister, bombesin-agonister, galanin-antagonister, veksthormon, veksthormonfrigivende forbindelser, TRH-agonister, utkoblende protein 2- eller 3-modulatorer, leptinagonister, DA-agonister (bromkriptin, dopreksin), lipase/amylase-inhibitorer, PPAR-modulatorer, RXR-modulatorer eller TR-P-agonister.

Ved en utførelsesform av oppfinnelsen er den ytterligere aktive substans leptin.

Ved en utførelsesform er den ytterligere aktive substans dexamfetamin eller amfetamin.

Ved en utførelsesform er den ytterligere aktive substans fenfluramin eller dexfemfluramin.

Ved ennå en ytterligere utførelsesform er den ytterligere aktive substans sibutramin.

Ved en utførelsesform er den ytterligere aktive substans orlistat.

Ved en utførelsesform er den ytterligere aktive substans mazindol eller fentermin.

Ved en utførelsesform tilføres forbindelsene med formel I i kombinasjon med ballaststoffet, foretrukket uoppløselige ballaststoffer, som for eksempel Caromax®. Kombinasjonen med Caromax® kan skje i en blanding eller ved en separat tilførsel av forbindelsene med formel I og Caromax®. Caromax® kan derved også tilføres i form av næringsmidler, som for eksempel i bakevarer eller frokostblandinger. Kombinasjonen av forbindelsene med formel I og Caromax® utmerker seg i tillegg til en liten virkningsforbedring, spesielt ved LDL-kolesterolsenkning, i forhold til en enkelt virksom substans, som også forbedrer dens tålbarhet.

Selvfølgelig anses hver egnet kombinasjon av forbindelsene ifølge oppfinnelsen med en eller flere av de i det foregående nevnte forbindelser og etter valg en eller flere ytterligere farmakologisk virksomme substanser som fallende under beskyttelsesområdet for den foreliggende oppfinnelse.

Gjenstand for oppfinnelsen er videre både stereoisomerblandinger med formel I, så vel som også de rene stereoisomerer med formel I, så vel som diastereomerblandinger med formel I så vel som også de rene diastereomerer. Separasjonen av blandingene skjer på kromatografisk måte.

Foretrukket er racemiske så vel som også enantiomer rene forbindelser med formel I med den følgende struktur.

Med sukkerrester forstås forbindelser som er avledet fra aldoser og ketoser med 3 til 7 karbonatomer, som hører til D- eller L-rekken; til disse hører også aminosukkere, sukkeralkoholer eller sukkersyrer. Som eksempler nevnes glukose, mannose, fruktose, galaktose, ribose, erytrose, glycerinaldehyd, sedoheptulose, glukosamin, galaktosamin, glukuronsyre, galakturaonsyre, glukonsyre, galaktonsyre, mannonsyre, glukamin, 3-amino-l,2-propandiol, glukarsyre og galaktarsyre.

Med disukkere menes sakkarider som består av to sukkerenheter. Di-, tri- eller tetrasakkarider dannes ved acetalaktig binding av 2 eller flere sukkere. Bindingene kan derved opptre i a- eller p-form. Som eksempel nevnes laktose, maltose og cellobiose.

Når sukkeret er substituert, skjer substitusjonen foretrukket på hydrogenatomet av en OH-gruppe av sukkeret.

For sukkernes hydroksygrupper kommer i det vesentlige følgende beskyttelsesgruppe på tale: benzyl-, acetyl-, benzoyl-, pivaloyl-, trityl-, tert.-butyldimetylsilyl-, benzyliden-, cykloheksyliden- eller isopropylidenbeskyttelsesgrupper.

Med begrepet aminosyrer henholdsvis aminosyrerester menes for eksempel de stereoisomere former, dvs. D- eller L-former av de følgende forbindelser:

2- aminoadipinsyre 2-aminoisosmørsyre

3- aminoadipinsyre 2-aminoisosmørsyre

beta-alanin 2-aminopimelinsyre

2-aminosmørsyre 2,4-diaminosmørsyre

4- aminosmørsyre desmosin

piperidinkarboksylsyre 2,2-diaminopimelinsyre

6-aminokapronsyre 2,3-diaminopropionsyre

2-aminoheptansyre N-etylglycin

2- (2-tienyl)-glycin 3-(2-tienyl)-alanin

penicillamin sarkosin

N-etylasparagin N-metylisoleucin

hydroksylysin 6-N-metyllysin

allo-hydroksylysin N-metylvalin

3- hydroksyprolin norvalin

4- hydroksyprolin norleucin

isodesmosin omitin

allo-isoleucin

N-metylglycin

Den forkortede skrivemåte for aminosyrene skjer etter den generelt vanlige skrivemåte (se Schroder, Liibke, The Peptides, bind I, New York 1965, s. XXII-XXHI; Houben-Weyl, Methoden der Organischen Chemie, bind XV/l og 2, Stuttgart 1974). Aminosyren pGlu står for pyroglutamyl, Nal for 3-(2-naftyl)-alanin, Azagly-NH2 for en forbindelse med formel NH2-NH-CONH2 og D-Asp for D-formen av asparaginsyre. Peptider er ifølge sin kjemiske natur syreamider og spaltes ved hydrolysen i aminosyrer.

Med oligopeptid forstår man peptider som er oppbygget av 2 til 9 av de ovennevnte aminosyrer.

Egnede beskyttelsesgrupper (se for eksempel T.W. Greene, "Protective Groups in Organic Synthesis") for aminosyrer er i første rekke: Arg(Tos), Arg(Mts), Arg(Mtr), Arg(PMV), Asp(OBzl), Asp(OBut), Cys(4-MeBzl), Cys(Acm), Cys(SBut), Glu(Obzl), Glu(Obut), His(Tos), His(Fmoc), His(Dnp), His(Trt), Lys(Cl-Z), Lys(Boc), Met(O), Ser(Bzl), Ser(But), Thr(Bzl), Thr(But), Trp(Mts), Trp(CHO), Tyr(Br-Z), Tyr(Bzl) eller Tyr(But) anvendes.

Som aminobeskyttelsesgrupper anvendes foretrukket den ved katalytisk hydrogenering avspaltbare benzyloksykarbonyl-(Z)-rest, den ved hjelp av svake syrer avspaltbare 2-(3,5-dimetyloksyfenyl)propyl(2)oksykarbonyl (Ddz-) eller trityl- (Trt)-rest og den ved hjelp av sekundære aminer avspaltbare 9-fluorenylmetyloksykarbonyl-(Fmoc)-resten.

Oppfinnelsen vedrører videre en fremgangsmåte for fremstilling av difenylazetidionderivater med formel I

hvori x og y uavhengig av hverandre kan bety 0 til 10. Sammenknyttingen av -(CH2)x-NH2 i forbindelse II kan alternativt også skje til en annen av de to fenylringene.

Fremgangsmåten for fremstilling av forbindelsene med formel I er karakterisert ved at amin med formel II omsettes med en alkylerings- eller et acyleringsreagens, som foretrukket i omegaposisjon eventuelt i beskyttet form bærer en ytterligere funksjonalitet. Denne anvendes (etter avbeskyttelse) for tilknytning av (LAG), for eksempel under dannelse av eter-, amin- eller amidbindinger.

De etterfølgende eksempler tjener til nærmere forklaring av oppfinnelsen uten at denne skal begrenses til de i eksemplene beskrevne produkter eller utførelsesformer.

Eksempel I

5-(2,3,4,5,6-pentahydroksy-heksylamino)-pentansyre^ 2-(4-metoksy-fenyl)-4-okso-azetidin-1 -yl]-benzylamid (3)

a) 5-brom-pentansyre-4-[3-(3-hydroksy-3-fenyl-propyl)-2-(4-metoksy-fenyl)-4-okso-azetidin-l-yl]-benzylamid (2) 416 mg l-(4-aminometyl-fenyl)-3-(3-hydroksy-3-fenyl-propyl)-4-(4-metoksy-fenyl)-azetidin-2-on (1) oppløses i 10 ml tørt diklormetan og tilsettes 0,2 ml trietylamin. Under isavkjøling tilsettes 200 mg 5-bromvalerylklorid oppløst i 2 ml diklormetan og det omrøres i 5 timer ved romtemperatur. Blandingen tilsettes 5 ml vann, syres med 0,5 N HC1 (pH ~3), fasene separeres, den vandige fasen vaskes med litt diklormetan, de forente organiske løsninger tørkes med natriumsulfat og resten renses etter fjernelse av løsningsmiddelet ved kolonneifltrering på kiselgel. Man erholder 2 som oljer med molekylvekt 579,54 (CsiHasBrNzCv); MS(FAB): 581/579 (M+H<+>). b) 5-(2,3,4,5,6-pentahydroksy-heksylamino)-pentansyre-4-[3-(3-hydroksy-3-fenyl-propyl)-2-(4-metoksy-fenyl)-4-okso-azetidin-1 -yl] -benzylamid (3) 300 mg 2 løses i 10 ml dimetformamid og tilsettes 191 mg 6-amino-heksan-l,2,3,4,5-penanol. Blandingen omrøres ved 80°C til omsetningen kontrollert ved hjelp av tynnsjiktskromatografi i stor utstrekning er avsluttet (etter omtrent 2 timer). Deretter fjernes løsningsmiddelet i vakuum og resten kromatograferes (elueringsmiddel: CH2Cl2/metanol/konsentrert ammoniakk = 30:10:2). Man erholder 3 med molekylvekt 679,82 (C37H49N3O9); MS (FAB): 680 (M+H<+>). Eksempel II 2,3,4,5,6-pentahydroksy-heksansyre-4- {1 -(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-okso-azetidin-2-yl} -benzylamid (4)

a) 4-[5-(4-fluor-fenyl)-1 -(4-fluor-fenylamino)-5-hydroksy-2-(2-okso-4-fenyl-oksazolidin-3-karbonyl)-pentyl]-benzonitril (5)

2,5 g 3-[5-(4-fluor-fenyl)-5-hydroksy-pentanoyl]-4-fenyl-oksazolidin-2-on løses i 30 ml diklormetan under argon, dertil tilsettes 3,9 g 4-[(4-fluor-fenylimino)-metyl]-benzonitril og blandingen avkjøles til -10°C. Til denne blandingen tilsettes 6,4 ml diisopropyletylamin og i løpet av 30 min. 4.05 ml trimetylsilylklorid, slik at temperaturen ikke overstiger -5°C. Ved denne temperaturen etterrøres i 1 time og avkjøles deretter til -25°C. Deretter tilsettes langsomt 0,8 ml titantetraklorid. Den mørke blandingen omrøres over natten ved -25 til -30°C og det tilsettes deretter 35 ml 7% vinsyreløsning og etterrøres i 1 time ved romtemperatur. Deretter tilsettes 15 ml av en 20% nalriumhydrogenkarbonatløsning og det omrøres på nytt i 1 time. Etter faseseparasjon vaskes den organiske fase med 30 ml vann, tørkes over magnesiumsulfat og inndampes til ca. 10 ml. Etter tilsetning av 2 ml bistrimetylsilylacetamid oppvarmes i 30 minutter til tilbakeløp og blandingen konsentreres deretter i vakuum. Resten bringes til krystallisasjon med etylacetat/heptan. Blandingen avsuges på filter og tørkes i vakuum. Man erholder 5 med molekylvekt 653,81

(C37H37F2N3O4S1); MS (ESI+) 654,3 (M + i<t>), 582,2 (M+H<+->Si(CH3)3).

b) {1 -(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-lfuor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-okso-azetidin- - benzonitril (6)

2 g 5 oppløses i 20 ml metyl-tert.-butyleter og oppvarmes med 100 mg tetrabutylamoniumfluorid-trihydrat og 1,3 bistrimetylsilylacetamid i ca. 1 h ved 40°C. Reaksjonen følges i tynnsjiktkromatogram. Etter avsluttet omsetning tilsettes først 0,2 ml iseddik, blandingen omrøres i 30 min. og inndampes. Resten tilsettes 20 ml av en blanding av isopropanol/2N svovelsyre = 10:1 og omrøres i 1 h. Etter tilsetning av en spatelspiss fast natriumhydrogenkarbonat, inndampes blandingen på nytt i vakuum, blandingen opptas i etylacetat, den organiske fasen vaskes med vann, tørkes og resten renses etter fjernelse av løsningsmiddelet ved hjelp av kolonnekromatografi (SiC>2, CH2Cl2/metanol = 100:1). Man erholder 6 med molekylvekt 418,45 (C25H20F2N2O2); MS(DC1+)419(M + H+). c) 4-(4-aminometyl-fenyl)-1 -(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-azetidin-2-on (7) 200 mg 6 oppløses i 20 ml etanol og hydrogeneres med 0,5 ml konsentrert ammoniakk over Raney-nikkel i 30 h ved 75 bar hydrogentrykk og 25°C. Blandingen avsuges på filter fra katalysatoren, inndampes i vakuum og resten renses ved kolonnefiltrering (Si02, CH2Cl2/metanol/NH3 konsentrert = 100:10:1). Man erholder 7 med molekylvekt 422,5 (C25H22F2N2O2); MS (DC1+): 423 (M+Ff^-HzO). d) 2,3,4,5,6-pentahydroksy-heksansyre4-{l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]4-okso-azetidin-2-yl} -benzylamid (4) 50 mg 7 og 25 mg 3,4,5-trihydroksy-6-hydroksymetyl-tetrahydro-pyran-2-on oppløses i 5 ml metanol og omrøres med 10 mg Na2CC>3 over natten. Blandingen avsuges på et filter, inndampes i vakuum og resten renses ved kolonnefiltrering (SiC>2, CH2Cl2/metanol=10:l). Man erholder 4 med et smeltepunkt over 180°C og molekylvekten 600,6 (C31H34F2N2O8); MS (ESI+): 601 (M+H4"), 583 (M+H<+-> H20). Eksempel III 12-(2,3,4,5,6-pentahydroksy-heksa^^ hydroksy-propyl]-2-(4-metoksy-fenyl)-4-okso-azetidin-1 -yl]-benzylamid (8)

a) 12-(2,3,4,5,6-pentahydroksy-heksanoylamino)-dodekansyre (9)

3,5 g 12-aminododekansyre oppløses i 500 ml metanol og omrøres med 2,7 g

finpulverisert natriumkarbonat og 4,8 g 3,4,5-trihydroksy-6-hydroksymetyl-tetrahydro-pyran-2-on i 30 h ved romtemperatur. Blandingen avsuges på filter, inndampes og resten oppløses i 70 ml vann. Under isavkjøling tilsettes trinnvis IN saltsyre til pH-verdien ligger ved 1-2 (ca. 50 - 55 ml). Den frie syre faller ut, blandingen avsuges på filter og ettervaskes med litt kaldt vann og tørkes i finvakuum ved 35°C. Man erholder 9 med molekylvekt 393,48 (CigHasNOg); MS (ESI+): 394 (M+H<+>); (ESI-): 392 (M-H)\ b) 12-(2,3,4,5,6-pentahydroksy-heksanoylamino)-dodekansyre-4-[3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-2-(4-metoksy-fenyl)-4-okso-azetidin-l-yl]-benzylamid (8)

Denne fremstilles analogt til Eksempel II ved å gå ut fra l-(4-aminometyl-fenyl)-3-(3-hydroksy-3-fenyl-propyl)-4-(4-metoksy-fenyl)-azetidin-2-on. Man erholder 12-(2,3,4,5,6-pentahydroksy-heksanoylamino)-dodekansyre 4-[3-(3-hydroksy-3-fenyl-propyl)-2-(4-metoksy-fenyl)-4-okso-azetidin-l-yl]-benzylamid med smeltepunkt 100°C og molekylvekt 792 (C44H61NA0); MS (ESI+): 792 (M+H<+>).

3-[5-(tert-butyl-dimetyl-silanyloksy)-5-(4-flu^ 2- onQO) 30 g 3-[5-(4-fluor-fenyl)-5-hydroksy-pentanoyl]-4-fenyl-oksazolidin-2-on løses i 50 ml DMF. Etter tilsetning ava 14,3 g imidazol og 19 g tert.-butyl-dimetylsilylklorid i 25 ml DMF omrøres blandingen til fullstendig omsetning ved romtemperatur (2 - 4 h). Reaksjonsoppløsningen inndampes, tilsettes vann og ekstraheres med eddiksyreetylester. Etter tørking av den organiske fase over magnesiumsulfat og inndamping, erholder man 10: C26H34FN04Si (471,65) MS (ESI) 494 (M + Na)

3- [(4-fluor-fenylimino)-metyl]-benzonitril ( 11)

Til 12 g meta-cyano-benzaldehyd i 60 ml isopropanol tildryppes 88 ml para-fluoranilin. Etter 1 h ved 60°C faller produktet ut. Blandingen avkjøler seg til romtemperatur, avfiltreres og resten vaskes med isopropanol. Etter tørking erholder man 11 med smeltepunkt 101°C.

C14H9FN2 (224,24).

3-[5-(tert-butyl-dimetyl-silanyloksy)-5-(4-fluor-fenyl)-l-(4-fluor-fenylamino)-2-(2-okso-4-fenyl-oksazolidin-3 -karbonyl)-pentyl] -benzonitril ( 12)

Til 14 g 3-[5-(tert-butyl-dimetyl-silanyloksy)-5-(4-fluor-fenyl)-pentanoyl]-4-fenyl-oksazolidin-2-on (10) og 12,5 g 3-[(4-fluor-fenylimino)-metyl]-benzonitril 11 i 200 ml metylenklorid tildryppes ved 10°C 24 ml diisopropyletylamin og 7,1 ml trimetylsilylklorid. Etter 1 h tildryppes ved -10°C 3,4 ml titantetraklorid. Blandingen omrøres i 3 h ved -10°C og far stå videre i 12 h ved 30°C. Deretter tilsettes 8 ml eddikssyre og 140 ml av en 7% vandig vinsyreløsning og det omrøres i ytterligere 2 h ved romtemperatur. Etter tilsetning av 50 ml 20% vandig natxiumhydrogensulfittløsning, omrøres ennå en gang i 1 h og blandingen ekstraheres med metylenklorid. Den organiske fase tørkes over magnesiumsulfat, inndampes og renses ved kromatografi på kiselgel (etylacetat/heptan = 1/3 - > 1/1). Man erholder 12. C4oH43F2N304Si (695,89) MS (ESI) 696 (M + H).

3 -[3- [3 -(tert-butyl-dimetyl-silanoyloksy)-3 -(4-fluor-fenyl)-propyl] -1 -(4-fluor-fenyl)-4-okso-azetidin-2-yl]-benzonitril ( 13)

En blanding av 13 g 3-[5-(tert-butyl-dimetyl-silanyloksy)-5-(4-fluor-fenyl)-l-(4-fluor-fenylamino)-2-(2-okso-4-fenyl-oksazolidin-3-karbonyl)-pentyl]-benzonitril 12, 50 ml bistrimetylsilylacetamid, 0,5 g tetrabutylammoniumfluorid og 100 ml tert-butylmetyleter omrøres under argon i 10 h ved romtemperatur. Etter avsluttet reaksjon tilsettes langsomt under isavkjøling 5 ml eddiksyre og blandingen inndampes. Resten separeres ved kromatografering på kiselgel (etylacetat/heptan = 1/8). Man erholder 13. C3iH34F2N202Si (532,71) MS (ESI) 555 (M + Na).

3- {1 -(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-lfuor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-okso-azetidin-2-yl} - benzonitril (14)

Til 7,8 g 3-[3-[3-(tert-butyl-dimetyl-silanyloksy)-3-(4-fluor-fenyl)-propyl]-l-(4-fluor-fenyl)-4-okso-azetidin-2-yl]-benzonitril (13) i 200 ml metanol tilsettes 10 ml IN saltsyre og blandingen omrøres i 12 h. Reaksjonsblandingen tilsettes vandig natriumhydrogenkarbonatløsning og ekstraheres med metylenklorid. Den organiske fase tørkes over magnesiumsulfat, inndampes og renses ved hjelp av en kromatografering på kiselgel (etylacetat/heptan = 1/3 - > 1/1). Man erholder 14: C25H20F2N2O2 (418,45) MS (ESI) 401 (M + H - H20).

Eksempel IV

4-(3-aminometyl-fenyl)-1-(4-fl azetidin-2-on ( 15)

I en autoklav bringes ved 75 bar hydrogentrykk i løpet av 20 h 2,5 g 3-{l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-okso-azetidin-2-yl}-benzonitril 5 i 100 ml etanol og 15 ml konsentrert ammoniakk til reaksjon med 1,0 g Raney-nikkel. Reåksjonsløsningen filtreres, inndampes og separeres ved kromatografering med kiselgel (metylenklorid/metanol = 10/1). Man erholder 15: C25H24F2N2O2 (422,48) MS (ESI) 405 (M + H - H20) Eksempel V 2,3,4,5,6-pentahydroksy-heksansyre-3-{2-(4-fluor-fenyl)-4-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-okso-azetidin-2-yl} -benzylamid ( 16)

Til en løsning av 100 mg 4-(3-aminometyl-fenyl)-l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-azetidin-2-on 6 og 46 mg 3,4,5-trihydroksy-6-hydroksymetyl-tetrahydro-pyran-2-on i 5 ml metanol tilsettes 25 mg natriumkarbonat og blandingen omrøres ved romtemperatur til fullstendig omsetning. Reåksjonsløsningen filtreres og inndampes. Resten renses ved hjelp av HPLC (Knauer "Eurospher"-100-10-C18, vann (0,1% trifluoreddiksyre)/acetonitril (0,1% trifluoreddiksyre) = 80/20 - > 10/90). Man erholder 16.

C31H34F2N2O8 (600,62) MS (ESI) 601 (M + H)

Eksempel VI

[3-(3-{2-(4-fluor-fenyl)-4-[3-(4-flu^ benzylkarbamoyl)-propyl]-trimetyl-arrmionium; 2,2,2-trifluoracetat ( 17)

En løsning av 100 mg 4-(3-aminometyl-fenyl)-l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-azetidin-2-on (15), 64 mg 3-karboksypropyl-trimetylammoniumklorid, 93 (il diisopropylkarbodiimid, 65 mg hydroksybenzotriazol, 60 ml diisopropyletylamin i 2 ml metylenklorid omrøres i 12 h ved romtemperatur. Blandingen tilsettes vann og ekstraheres med metylenklorid. Den organiske fase tørkes over magnesiumsulfat, inndampes og separeres ved hjelp av HPLC (Knauer Eurospher-100-10-C18, vann(0,l% trifluoreddiksyre)/acetonitril (0,1% trifluoreddiksyre) = 80/20 -

> 10/90). Man erholder 17:

C32H38F2N3O3 (550,67) MS (ESI) 551 (M + H) Eksempel VII [3-(3-{2-(4-fluor-fenyl)-4-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-okso-azetidin-2-yl}-benzylkarbamoyl)-2-hydroksy-propyll-trimetyl-ammomum; 2,2,2-trilfuoracetat (18)

18 fremstilles analogt 17 ved å gå ut fra 100 mg 4-(3-aminometyl-fenyl)-l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-azetidin-2-on 15, 64 mg (3-karboksy-2-hydroksy-propyl)-trimetyl-ammoniumklorid, 93 ul diisopropylkarbodiimid, 65 mg hydroksybenzotriazol i 2 ml metylenklorid. Reåksjonsløsningen inndampes uten ekstraksjonstrinn og renses deretter ved hjelp av HPLC (Meck-Hibar-Lichrospher 100-

RP-18, vann (0,1% trifluoreddiksyre)/acetonitril (0,1% trifluoreddiksyre) = 80/20 - > 10/90). Man erholder 18: C32H38F2N3O4 (566,67) MS (ESI) 567 (M + H).

Eksempel VIII

2,3,4,5,6-pentahydroksy-heksansyre [5-(3- {1 -(4-lfuor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-okso-azetidin-2-yl} -fenylkarbamoyl)-pentyl]amid (19)

19 fremstilles analogt 18 ved å gå ut fra 100 mg 4-(3-aminometyl-fenyl)-l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-azetidin-2-on 15,108 mg 6-(2,3,4,5,6-pentahydroksy-heksanoylamino)-heksansyre, 93 ul diisopropylkarbodiimid, 65 mg hydroksybenzotriazol i 2 ml metylenklorid. Man erholder 10: C37H45F2N309 (713,78) MS (ESI) 714 (M + H)

{2-[2-(2,3,4,5,6-pentahydroksy-heksanoylamino)-etoksy]-etoksy}-eddiksyre ( 20)

Til en løsning av 450 mg [2-(2-amino-etoksy)-etoksy]-eddiksyre og 318 mg 3,4,5-trihydroksy-6-hydroksymetyl-tetrahydro-pyran-2-on i 10 ml metanol tilsettes 172 mg natriumkarbonat og blandingen omrøres ved romtemperatur til fullstendig omsetning. Reåksjonsløsningen filtreres og inndampes. Resten opptas i vann og acetonitril (1/1), hvorved det danner seg to faser. Den vandige fasen konsentreres og inneholder 20: C12H23NCM0 (341,32) MS (ESI) 342 (M + H). Eksempel IX 23,4,5,6-pentahybjoksy-hek^ hydroksy-propyl]-4-okso-azetidin-2-yl}-benzylkarbamoyl)-metoksy]-etoksy}-etyl)-amidQl) 21 fremstilles analogt 18 ved å gå ut fra 100 mg 4-(3-aminometyl-fenyl)-l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-azetidin-2-on (15), 122 mg {2-[2-(2,3,4,5,6-pentahydroksy-heksanoylamino)-etoksy]-etoksy}-eddiksyre ( 20), 93 ul diisopropylkarbodiimid, 65 mg hydroksybenzotriazol i 2 ml dimetylformamid. Man erholder 21: C37H45F2N3O1, (745,78) MS (ESI) 746 (M + H) Eksempel X 2,3,4,5,6-pentahydroksy-heksansyre(2-{2-[(4-{l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-okso-azetidin-2-yl}-benzylkarbamoyl)-metoksy]-etoksy}-etyl)-amid(22) 22 ble fremstilles analogt 18 ved å gå ut fra 100 mg 4-(4-aminometyl-fenyl)-l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluorfenyl)-3-hydroksy-propyl]-azetidin-2-on, 122 mg {2-[2-(2,3,4,5,6-pehtahydroksy-heksanoylamino)-etoksy]-etoksy}-eddiksyre20, 93 ul diisopropylkarbodiimid, 65 mg hydroksybenzotriazol i 2 ml dimetylformamid og 1 ml acetonitril. Man erholder 22: C37H45F2N3O11 (745,78) MS (ESI) 746 (M + H). Eddiksyre-2,3,4-tiracetoksy-l-{2-[2^ pentylester (23)

En suspensjon av 1,12 g eddiksyre-2,3,4-triacetoksy-l-{2-[2-(2-azido-etoksy)-etoksy]-acetyl}-5-hydroksy-pentylester og 1,0 g Raney-nikkel i 100 ml etanol omrystes i et hydrogeneirngsapparat under hydrogenatmosfære i 4 h. Reåksjonsløsningen filtreres og konsentreres. Resten inneholder 23:

C20H33NC2 (479,49) MS (ESI) 480 (M + H)

{2-[2-({2-[2-(3,4,5,6-tetraacetoksy-7-hydroksy-2-okso-heptyloksy)-etoksy]-etylkarbamoyl} -metoksy)-etoksy] -etoksy} -eddiksyre (24).

En løsning av 500 mg eddiksyre-2,3,4-triacetoksy-l-{2-[2-(2-amino-etoksy)-etoksy]-acetyl}-5-hydroksy-pentylester 23,1,15 g [2-(2-karboksymetoksy-etoksy)-etoksy]-eddiksyre, 400 ul diisopropylkarbodiimid, 288 mg hydroksybenzotriazol i 20 ml metylenklorid omrøres i 12 h ved romtemperatur. Reåksjonsløsningen inndampes og separeres ved hjelp av HPLC (Knauer Eurospher-100-10-C18, vann (0,1% trifluoreddiksyre)/acetonitril (0,1% trifluoreddiksyre) = 80/20 - > 10/90). Man erholder 24: C28H45NO18 (683,67) MS (ESI) 684 (M + H). [2-({2-[2-(3,4,5,6-tetraacetoksy-7-hydroksy-2-okso-heptyloksy)-etoksy]-etylkarbamoyl} -metoksy)-etoksy]-eddiksyre ( 25) 25 fremstilles analogt 24 ved å gå ut fra 500 mg eddiksyre-2,3,4-triacetoksy-l-{2-[2-(2-amino-etoksyVetoksy]-acetyl}-5-hydroksy-pentvlester 23, 927 mg (2-karboksymetoksy-etoksy)-eddiksyre, 400 ul diisopropylkarbodiimid, 288 mg hydroksybenzotriazol i 20 ml metylenklorid. Man erholder 25: C26H41NO17 (639,61) MS (ESI) 640 (M + H). {2-[2-({2-[2-(3,4,5,6,7-pentahydroksy-2-okso-heptyloksy)-etoksy]-etylkarbamoyl}-metoksy)-etoksy]-etoksy} -eddiksyre (26)

En løsning av 200 mg {2-[2-({2-[2-(3,4,5,6-tetraacetoksy-7-hydroksy-2-okso-heptyloksy)-etoksy]-etylkarbamoyl}-metoksy)-etoksy]-etoksy}-eddiksyre (24) i 5 ml metanol tilsettes ved romtemperatur 100 uL av en 5,4 M natriummetanolatløsning i metanol og omrøres i 2 h. Reåksjonsløsningen tilsettes 1 g Amberlite IR 120, omrøres i 10 min., filtreres, inndampes og man erholder 26: C20H37NO14 (515,52) MS (ESI) 516 (M + H) [2-({2-[2-(3,4,5,6,7-pentahydroksy-2-okso-heptyIoksy)-etoksy]-etylkarbamoyl}-metoksy)-etoksy]-eddiksyre (27) 27 fremstilles analogt 26 fra 200 mg 25. Man erholder 27: C26H41NIO17 (471,46) MS (ESI) 472 (M + H). Eksempel XI N-(4- {1 -(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-okso-azetidin-2- - benzyl)-2-{2-[2-({2-[2-(3,4,5,6,7-pentahydroksy-2-okso-heptyloksy)-etoksy]-etylkarbamoyl} -metoksy)-etoksy]-etoksy} -acetamid ( 28) 28 fremstilles analogt 18 fra 62 mg 4-(4-amiometyl-fenyl)-l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-azetidin-2-on, 76 mg {2-[2-({2-[2-(3,4,5,6,7-pentahydroksy-2-okso-heptyloksy)-etoksy]-etylkarbamoyl}-metoksy)-etoksy]-etoksy}-eddiksyre 17, 57 ul diisopropylkarbodiimid, 40 mg hydroksybenzotriazol i 2 ml dimetylformamid. Man erholder 19: C45H59F2N3Oi4 (919,98) MS (ESI) 920 (M + H). Eksempel XII N-(3- {1 -(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-okso-azetidin-2-yl} - benzyl)-2-{2-[2-({2-[2-(3,4,5,6,7-pentahydroksy-2-okso-heptyloksy)-etoksy]-etylkarbamoyl} -metoksy)-etoksy]-etoksy} -acetamid (29) 29 fremstilles analogt 18 ved å gå ut fra 62 mg 4-(3-aminometyl-fenyl)-l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-lfuor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-azetidin-2-onl5, 76 mg {2-[2-({2-[2-(3,4,5,6,7-pentahydroksy-2-okso-heptyloksy)-etoksy]-etylkarbamoyl}-metoksy)-etoksy]-etoksy}-eddiksyre 26, 57 ul diisopropylkarbodiimid, 40 mg hydroksybenzotriazol i 2 ml dimetylformamid. Man erholder 29: C45H59F2N3Oi4 (919,98) MS (ESI) 920 (M + H). Eksempel XIII N-(4- {1 -(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-okso-azetidin^ - benzyl)-2-[2-({2-[2-(3,4,5,6,7-pentahydroksy-2-okso-heptyloksy)-etoksy]-etylkarbamoyl} -metoksy)-etoksy]-acetamid ( 30) 30 fremstilles analogt 18 ved å gå ut fra 68 mg 4-(4-aminometyl-fenyl)-l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-azetidin-2-on, 76 mg [2-({2-[2-(3,4,5,6,7-pentahydroksy-2-okso-heptyloksy)-etoksy]-etylkarbamoyl}-metoksy)-etoksy]-eddiksyre (27), 62 ul diisopropylkarbodiimid, 44 mg hydroksybenzotriazol i 2 ml dimetylformamid. Man erholder 30: C43H55F2N3Oi4 (875,93) MS (ESI) 876 (M + H). Eksempel XIV N-(3-{l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-lfuor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-okso-azetidin-2-yl}-benzyl)-2-[2-({2-[2-(3,4,5,6,7-pentahydroksy-2-okso-heptyloksy)-etoksy]-etylkarbamoyl} -metoksy)-etoksy]-acetamid ( 31) 31 fremstilles analogt 18 ved å gå ut fra 68 mg 4-(3-aminometyl-fenyl)-l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-azetidin-2-on (15), 76 mg [2-({2-[2-(3,4,5,6,7-pentahydroksy-2-okso-heptyloksy)-etoksy]-etylkarbamoyl}-metoksy)-etoksy]-eddiksyre (27), 62 ul diisopropylkarbodiimid, 44 mg hydroksybenzotriazol i 2 ml dimetylformamid. Man erholder 31: C43H55F2N3C4 (875,93) MS (ESI) 876 (M + H). Eksempel XV [3-(4-{1-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fl^ benzylkarbamoyl)-propyl]-trimetyl-arrimonium; trifluoracetat (32). 91 mg (3-karboksy-propyl)-trimetyl-ammoniumklorid ble oppløst i 5 ml dimetylformamid og løsningen avkjøles til 0°C. I rekkefølge tilsettes 0,055 ml N-metylmorfolin, 210 mg 4-(4-aminometyl-fenyl)-l-(4-fluorfenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-azetidin-2-on, 77 mg N-hydroksybenzotriazol og 96 mg l-etyl-3-(3-dimetylaminopropyl)karbodiimid hydroklorid og reåksjonsløsningen oppvarmes til romtemperatur og omrøres i 12 h. Reaksjonsblandingen inndampes i vakuum og resten opptas i mettet natriurnhydrogenkarbonatløsning, omrøres og konsentreres i vakuum. Denne rest omrøres flere ganger i aceton og suspensjonen filtreres. De forente filtrater konsentreres og renses kromatografisk (RP18; acetonitril/vann Vi med 0,1% trifluoreddiksyre). Man erholder [3-(4-{l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl] -4-okso-azetidin-2-yl} -benzylkarbamoyl)-propyl] -trimetyl-ammonium; trifluoracetat med moleklyvekt 550,67.

(C32H38F2N3O3; kation); MS (ESI): 551,24 (M+H<+>).

Eksempel XVI

Dodecyl-[3-(4- {1 -(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-okso-azetidin-2-yl} -benzylkarbamoyl)-propyl]-dimetyl-arrmiomum; trifluoracetat (33).

Forbindelsen fra Eksempel XVI fremstilles som forbindelsen i Eksempel XV med den forskjell at det anvendes (3-karboksy-propyl)-trimetyl-ammoniumklorid i stedet for 3-karboksy-propyl)-dodecyl-dimetyl-ammoniumklorid. Man erholder dodecyl-[3-(4-{l-(4-fluor-fenyl)-3 - [3 -(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl] -4-okso-azetidin-2-yl} - benzylkarbamoyl)-propyl]-dimetyl-ammonium trifluoracetat med molekylvekt 703,96 (C43H59F2N303; kation); MS (ESI): 704,70 (M+H<+>).

Eksempel XVII

Dodecyl-[ 10-(4- {1 -(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-okso-azetidin-2-yl}-benzylkarbamoyl)-decyl]-dimetyl-ammonium trifluoracetat ( 34).

Forbindelsen fra Eksempel XVII fremstilles som forbindelsen i Eksempel XV med den forskjell at det anvendes (lO-karboksy-decyl)-dodecyl-dimetyl-ammoniumklorid i stedet for (3-karboksy-propyl)-tirmetyl-ammoniumklorid. Man erholder dodecyl-[10-(4-{l-(4-lfuor-fenyl)-3-[3-(4-lfuor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-okso-azetidin-2-yl}-benzylkarbamoyl)-decyl]-dimetyl-ammonium trifluoracetat med molekylvekt 803,16 (C50H74F2N3O3; kation); MS (ESI): 803,77 (M<4>).

Eksempel XVIII

Benzyl-(4-{4-[3-[3-(4-fluor-fen^ azetidin-1-yl]-benzylkaA trifluoracetat (35).

a) 5-[benzyl-(2,3A5,6-pentahydroksy-heksy

1,37 g 6-benzylamino-heksan-l,2,3,4,5-pentanol oppslemmes ved romtemperatur 130

ml tort dimetylformamid, tilsettes 1,45 g kaliumkarbonat, 0,83 g kaliumjodid og 0,86 ml 5-bromvaleriansyremetylester og omrøres over natten ved romtemperatur. Den følgende dag filtreres reaksjonsblandingen og filtratet inndampes i vakuum og underkastes for rensing en kromatografi (kiselgel; eddiksyreetylester/metanol/vann 5/1/0,1). Man erholder 5-[benzyl-(2,3,4,5,6-pentahydroksy-heksyl)-amino]-pentansyremetylester med molekylvekt 385,46

(C9H31NO7); MS (ESI): 386,33 (M+H<+>).

b) 5-[benzyl-(2,3,4,5,6-pentahydroksy-heksyl)-amino]-pentansyre (37)

0,46 g 5-[benzyl-(2,3,4,5,6-pentahydroksy-heksyl)-amino]-pentansyremetylester løses

ved romtemperatur i en blanding av 5 ml etanol og 5 ml vann, tilsettes 0,4 g kaliumhydroksid og omrøres i 2 h ved 80°C. Deretter inndampes den avkjølte reaksjonsblanding i vakuum, resten opptas i vann, nøytraliseres med saltsyre og inndampes på nytt. Råproduktet oppslemmes i etanol; suspensjonen filtreres og filtratet inndampes i vakuum. Man erholder 5-[benzyl-(2,3,4,5,6-pentahydroksy-heksyl)-arnino]-pentansyre med molekylvekt 371,43

(Ci8H29N07); MS (ESI): 372,2 (M+H<+>).

c) 3-[5-(tert-butyl-dimetyl-siIanyloksy)-5-(4-fluor-fenyl)-pentanoyl]-4-fe^ oksazolidin-2-on ( 38) 27 g 3-[5-(4-fluor-fenyl)-5-hydroksy-pentanoyl]-4-fenyl-oksazolidin-2-on med 13,6 g tert-butyl-dimetylsilylklorid og 10,2 imidazol løses i 36 ml dimetylformamid og omrøres i 90 min. ved 60°C. Etter avsluttet reaksjon løses blandingen i eddiksyreetylester og utrystes to ganger med vann. Den organiske fase tørkes over magnesiumsulfat, filtreres og inndampes i vakuum. Man erholder 3-[5-(tert-butyl-dimetyl-silanyloksy)-5 -(4-fluor-fenyl)-pentanoyl] -4-fenyl-oksazolidin-2-on med molekylvekt 471,65.

(C26H34FNO4S1); MS (ESI): 340,28 - HOSi(CH3)2C(CH3)3).

d) 4-[5-(tert-butyl-dimetyl-silanyloksy)-5-(4-fluor-fenyl)-l-(4-metoksy-fenyl)-2-(2-okso-4-fenyl-oksazolidin-3-karbonyl)-pentylamino]-benzonitril (39)

16,2 g 3-[5-(tert-butyl-dimetyl-silanyloksy)-5-(4-fluor-fenyl)-pentanoyl]-4-fenyl-oksazolidin-2-on løses i 350 ml diklormetan. Løsningen tilsettes 19,8 ml Htinig base og 10,14 g 4-[(4-metoksy-fenylimino)-metyl]-benzonitril og avkjøles til -10°C. Til den avkjølte løsningen tilsetter man 8,52 ml trimetylsilyltriflat og blandingen omrøres i 30 min. ved -10°C. Løsningen avkjøles nå til -30°C og den tilsettes 44 ml titantetrakloridløsning. Reaksjonsblandingen omrøres i 2 h ved -30 til -40°C. Deretter lar man løsningen oppvarmes til romtemperatur, reåksjonsløsningen vaskes i rekkefølge med 200 ml 2N svovelsyre, 300 ml 20% natriumhydrogensulfittløsning og mettet kokesaltløsning. Den organiske fasen tørkes over magnesiumsulfat, inndampes i vakuum og resten renses over kiselgel med n-heptan/eddiksyreetylester 3/1. Man erholder 4-[5-(tert-butyl-dimetyl-silanyloksy)-5-(4-fluor-fenyl)-l-(4-metoksy-fenyl)-2-(2-okso-4-fenyl-oksazolidin-3-karbonyl)-pentylamino]-benzonitril med molekylvekt 707,93 (C41H46FN3O5S1); MS(ESI): 590,51 (MH<+->C7H5N2).

e) 4-[3-[3-(tert-butyl-dimetyl-silanyloksy)-3-(4-fluor-fenyl)-propyl]-2-(4-metoksy-fenyl)-4-okso-azetidin-1 -yl] -benzonitril ( 40)

13,2 g 4-[5-(tert-butyl-dimetyl-silanyloksy)-5-(4-fluor-fenyl)-l -(4-metoksy-fenyl)-2-(2-okso-4-fenyl-oksazolidin-3-karbonyl)-pentylamino]-benzonitril løses i 380 ml metyl-tert.-butyleter, tilsettes 18,6 ml N,0-bis(trimetylsilyl)-acetamid og 1,86 ml av en IM løsning av tetrabutylammoniumfluorid i tetrahydrofuran og omrøres i 2 h ved romtemperatur. Etter avkjølet reaksjon tilsettes 10 ml eddiksyre, reaksjonsblandingen

inndampes i vakuum og resten renses over kiselgel med toluen/eddiksyreetylester 50/1. Man erholder 4-[3-[3-(tert-butyl-dimetyl-silanyloksy)-3-(4-fluor-fenyl)-propyl]-2-(4-metoksy-fenyl)-4-okso-azetidin-l-yl]-benzonitril med molekylvekt 544,75 (C32H37FN2O3S1); MS (ESI): 545,56 (M+H+).

f) 4-[3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-2-(4-metoksy-fenyl)-4-okso-azetidin-l-yl]-benzonitril ( 41)

3,5 g 4-[3-[3-(tert-butyl-dimetyl-silanyloksy)-3-(4-fluor-fenyl)-propyl]-2-(4-metoksy-fenyl)-4-okso-azetidin-l-yl]-benzonitril oppløses i 65 ml tetrahydrofuran, tilsettes 0,74 ml eddiksyre og 8,03 ml av en IM løsning av tetrabutylammoniumfluorid i tetrahydrofuran og omrøres i 2 h ved romtemperatur. Deretter ettertilføres 4,82 ml av tetrabutylammoniumfluoridløsningen og blandingen omrøres i 3 h ved tilbakeløpstemperatur. Den avkjølte reaksjonsblandingen inndampes i vakuum og resten renses kromatografisk over kiselgel med n-heptan/eddiksyreetylester 2/1. Man erholder 4-[3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-2-(4-metoksy-fenyl)-4-okso-azetidin-l-yl]-benzonitril med molekylvekt 430,48

(C26H23FN2O3); MS (ESI): 431,24 (M+H<+>).

g) l-(4-aminometyl-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-(4-metoksy-fenyl)-azetidin-2-on (42)

1,22 g 4-[3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-2-(4-metoksy-fenyl)-4-okso-azetidin-l-yl]-benzonitril oppløses i 90 ml etanol, tilsettes 10 ml konsentrert ammoniakkløsning og et overskudd av Raney-nikkel og omrøres i 8 h ved 60°C og et trykk på 10 bar hydrogen. Reaksjonsblandingen avkjøles over natten til romtemperatur; den andre dag separeres fra katalysatoren, filtratet inndampes i vakuum og resten renses kromatografisk over kiselgel med diklormetan/metanol/ammoniakkløsning 10/1/0,1. Man erholder 1 -(4-aminometyl-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-(4-metoksy-fenyi)-azetidin-2-on med molekylvekt 434,51

(C26H27FN2O3); MS (ESI): 418,2 (MH<+> - NH3).

h) Benzyl-(4-{4-[3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-2-(4-metoksy-fenyl)-4-okso-azetidin-l-yl]-benzylkarbamoyl}-butyl)-(2,3,4,5,6-pentahydj-oksy-heksyl)-ammonium;

trifluoracetat (35)

100 mg 5-|^enz-(2,3,4,5,6-pentahydroksy-heksyl)-amino]-pentansyre og 110 mg l-(4-aminometyl-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-(4-metoksy-fen^ azetidin-2-on oppløses ved romtemperatur i 2 ml tørt dimetylformamid, tilsettes 42 mg N-hydroksy-benzotriazol og 52 mg l-etyl-3-(3-dimetylaminopropyl)karbodiimid hydroklorid og omrøres over natten ved romtemperatur. Den andre dag inndampes reaksjonsblandingen i vakuum og kromatograferes for rensing over RP18 med acetonitril/vann med 0,1% trifluoreddiksyre. Man erholder benzyl-(4-{4-[3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-2-(4-metoksy-fenyl)-4-okso-azetidin-l-yl]-benzylkarbamoyl}-butyl)-(2,3,4,5,6-pentahydroksy-heksyl)-ammonium; trifluoracetat med molekylvekt 787,93 (C44H54FN3O9; kation); MS (ESI): 788,70 (M+H<+>).

Eksempel XIX

5-[benzyl-(2,3,4,5,6-pentahydroksy-heksyl)-amino]-pentansyre4-{l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-okso-azetidin-2-yl}-benzylamid (43) Forbindelsen ifølge Eksempel XIX fremstilles ved å gå ut fra 5-[benzyl-(2,3,4,5,6-pentahydroksy-heksyl)-amino] -pentansyre og 4-(4-aminometyl-fenyl)-1 -(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-azetidin-2-on analogt forbindelsen fra Eksempel XVIII. Man erholder 5-[benzyl-(2,3,4,5,6-pentahydroksy-heksyl)-amino]-pentansyre 4- {1 -(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-okso-azetidin-2-yl}-benzylamid med molekylvekt 775,89 (C43H51F2N308); MS (ESI): 776,4 (M+H+). Eksempel XX

N- {4- [3 -[3 -(4-fiuor-fenyl)-3 -hydroksy-propyl] -2-(4-metoksy-fenyl)-4-okso-azetidin-1 - yl]-benzyl}-acetamid (44)

Forbindelsen ifølge Eksempel XX fremstilles ved at eddiksyre analogt Eksempel XVIII omsettes med 1 -(4-aminometyl-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-(4-metoksy-fenyl)-azetidin-2-on. Man erholder N-{4-[3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-2-(4-metoksy-fenyl)-4-okso-azetidin-l-yl]-benzyl}-acetamid med molekylvekt 476,55 (C28H29FN2O4); MS (ESI): 477,22 (M+Ff*).

Eksempel XXI

[5-(9H-fluoren-9-ylmetoksykarbonylamino)-5-(4- {1 -(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-okso-azetidin-2-yl}-benzylkarbamoyl)-pentyl]-trimetyl-ammonium; klorid ( 45)

Forbindelsen i Eksempel XXI erholdes analogt prosedyren ved Eksempel XIX, ved at 4-(4-aminometyl-fenyl)-l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-azetidin-2-on omsettes med [5-karboksy-5-(9H-fluoren-9-ylmetoksykarbonylamino)-pentyl]-trimetyl-ammoniumklorid. Man erholder [5-(9H-fluoren-9-ylmetoksykarbonylamino)-5-(4- {1 -(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-okso-azetidin-2-yl}-benzylkarbamoyl)-pentyl]-tirmetyl-am klorid med molekylvekt 815,99 (C49H53F2N405; kation); MS (ESI): 815,81 (M4").

Eksempel XXII

[5-amino-5-(4- {1 -(4-lfuor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-okso-azetidin-2-yl}-benzylkarbamoyl)-pentyl]-trimetyl-ammoniumklorid hydroklorid ( 46)

110 mg av forbindelsen fra Eksempel XXI oppløses i 2 ml tørt dimetylformamid og tilsettes 0,1 ml piperidin. Reaksjonsblandingen omrøres i 2 h ved romtemperatur og etter avsluttet reaksjon inndampes i vakuum. Resten omrøres i vann, avsuges for filter, vaskes med vann og filtratet syres med 2N saltsyre. Blandingen inndampes i vakuum og resten tørkes i høyvakuum. Råproduktet oppslemmes i diklormetan, den organiske fasen fradekanteres, resten opptas i metanol, inndampes i vakuum og tørkes i høyvakuum. Man erholder [5-amino-5-(4-{l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl] -4-okso-azetidin-2-yl} -benzylkarbamoyl)-pentyl] -trimetyl-ammoniumklorid hydroklorid med molekylvekt 593,74

(Ca^FjlSUOs; kation); MS (ESI): 593,37 (M<4>).

t

3- [2- [(4-brom-fenyl)-(4-fluor-fenylarnino)-metyl] -5 -(tert-butyl-dimetyl-silanyloksy)-5 -

(4-fluor-fenyl)-pentanoyl]-4-fenyl-oksazolidin-2-on (47)

140 ml absolutt diklormetan oppløses 4,4 g 3-[5-(tert-butyl-dimetyl-silanyloksy)-5-(4-fluor-fenyl)-pentanoyl]-4-fenyl-oksazolidin-2-on. 5,2 g (4-brom-benzyliden)-(4-fluor-fenyl)-amin og 8,6 ml etyl-diisopropylamin tilføres før løsningen avkjøles til -10°C. Deretter tildryppes 2,94 ml trimetylsilylklorid, hvorved temperaturen i reaksjonsblandingen holdes under -5°C. Nå omrøres en halv time ved -10°C, deretter avkjøles reåksjonsløsningen til under -30°C og 1,2 ml titantetraklorid tildryppes, hvorved temperaturen holdes mellom -30°C og -15°C. Man erholder en svart reaksjonsløsning som omrøres i 3 h ved -20°C, før man lar den stige til 0°C. Nå tilsettes i den angitte rekkefølge med 10 minutters avstand under omrøring 10 ml iseddik, 100 ml 7% vandig vinsyreløsning og til slutt 100 ml 20% vandig natriumhydrogensulfitt-løsning. Deretter ekstraheres to ganger med diklormetan, den organiske fase vaskes en gang med mettet kokesaltløsning og tørkes over natriumsulfat. Løsningsmiddelet avdampes på rotasjonsfordamper og resten renses ved kolonnekromatografi (S1O2; etylacetat/heptan 1:4). Produktet erholdes som hvite krystaller fra dietyleter/pentan. C39H43BrF2N204Si (749) MS (ESI): M<+>. 4-(4-brom-fenyl)-3-[3-(tert-butyl-dimetyl-silanyloksy)-3-(4-fluor-fenyl) fluor-fenyl)-azetidin-2-on ( 48)

170 ml t-butylmetyleter oppslemmes 3,34 g 3-[2-[(4-brom-fenyl)-(4-fluor-fenylamino)-metyl]-5-(tert-butyl-dimetyl-silanyloksy)-5-(4-fluor-fenyl)-pentanoyl]-4-fenyl-oksazolidin-2-on. Deretter tilføres 3,8 ml bis(trimetylsilyl)acetamid og 144 mg tributylarnmoriiiimfluorid-trihydrat. Reaksjonsblandingen omrøres ved romtemperatur over natten, før 0,7 ml iseddik tilsettes. Reaksjonsblandingen konsentreres på rotasjonsfordamper og resten renses ved hjelp av kolonnekromatografi (SiCh; etylacetat/heptan 1:4). Produktet erholdes som en lys olje.

C3oH34BrF2N02Si (586) MS (ESI): M<+> -131.

3-{5-(tert-butyl-dimetyl-silanyloksy)-5-(4-fluor-fenyl)-2-[(4-fluor-fenylamino)-(4-hydroksy-fenyl)-metyl]-pentanoyl} -4-fenyl-oksazolidin-2-on (49)

180 ml absolutt diklormetan oppløses 10 g 3-[5-(tert-butyl-dimetyl-silanyloksy)-5-(4-fluor-fenyl)-pentanoyl]-4-fenyl-oksazolidin-2-on. 9,12 g 4-[(4-fluor-fenylimino)-metyl]-fenol og 19,6 ml etyl-diisopropyl-amin tilsettes før løsningen avkjøles til -10°C. Deretter tildryppes 6,7 ml trimetylsilylklorid idet temperaturen holdes under -5°C. Nå omrøres en halv time ved -10°C, deretter avkjøles reåksjonsløsningen til under -30°C og 2,7 ml titantetraklorid tildryppes, idet temperaturen holdes mellom -30°C og -15°C. Man erholder en svart reaksjonsløsning som omrøres i 3 h ved -20°C, før man lar den stige til 0°C. Nå tilføres i den angitte rekkefølge med 10 minutters avstand under

omrøring, 6 ml iseddik, 6 ml 7% vandig vinsyreløsning og tilslutt 100 ml 20% vandig natriurnhydrogensulfittløsning. Deretter ekstraheres blandingen tre ganger med diklormetan, den organiske fase vaskes en gang med mettet kokesaltløsning og tørkes over natriumsulfat. Løsningsmiddelet avdrives på rotasjonsfordamper og resten renses ved hjelp av kolonnekromatografi (SiC^: etylacetat/heptan 1:4). Produktet erholdes som hvite krystaller fra dietyleter/pentan.

C39H44F2N2O5 Si (686) MS (ESI): M<+> - 241.

3-[3-(tert-butyl-dimetyl-silanyloksy)-3-(4-fluor-fenyl)-propyl]-l-(4-fluor-fenyl)-4-(4-hydroksy-fenyi)-azetidin-2-on ( 50)

160 ml t-butylmetyleter oppslemmes 2,63 g 3-{5-(tert-butyl-dimetyl-silanyloksy)-5-(4-fluor-fenyl)-2-[(4-fluor-fenylamino)-(4-hydroksy-fenyl)-metyl]-pentanoyl}-4-fenyl-oksazolidin-2-on. Deretter tilføres 3,22 ml bis(trimetylsilyl)acetamid og 122 mg tributylammomumfluorid-tirhydrat. Reaksjonsblandingen omrøres ved romtemperatur i 3 h før 0,6 ml iseddik tilsettes. Reaksjonsblandingen inndampes på rotasjonsfordamper og resten renses ved hjelp av kolonnekromatografi (SiCtø etylacetat/heptan 1:4). Produktet erholdes som lyse krystaller.

C3oH35F2N03Si (523) MS (ESI): M<+> -131.

[3-(4-{l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fl^ fenoksy)-propyl]-rimetyl-ammonium bromid ( 51)

14 ml absolutt acetonitril løses 210 mg 3-[3-(tert-butyl-dimetyl-silanyloksy)-3-(4-fluor-fenyl)-propyl]-1 -(4-fluor-fenyl)-4-(4-hydroksy-fenyl)-azetidin-2-on. Deretter tilsettes 170 mg KF • alumina (1,15 mol/100 g) og 200 mg (3-brompropyl)-trimetylammoniumbromid. Reaksjonsblandingen omrøres i 4 h ved romtemperatur og filtreres så. På rotasjonsfordamperen inndampes moderluten og resten renses over en 5 g Si02-patron (diklormetan/metanol 5:1). Produktet erholdes som olje. Cs^BrFzNiOaSi (703) MS (ESI): M<4>" - 80. Eksempel XXIII [3-(4- {1 -(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-okso-azetidin-2-yl} - fenoksy)-propyl]-trimetyl-ammonium bromid ( 52)

110 ml metanol løses 180 mg (3-{4-[3-[3-(tert-butyl-dimetyl-silanyloksy)-3-(4-fluor-fenyl)-propyl]-l-(4-fluor-fenyl)-4-okso-azetidin-2-yl]-fenoksy}-propyl)-trimetyl-ammonium bromid. Deretter tilsettes 1 ml av en 0,1 M vandig HC1 løsning og reåksjonsløsningen omrøres over natten ved romtemperatur. Den nøytraliseres med vandig natriumhydrogenkarbonatløsning og inndampes på rotasjonsfordamper. Resten

renses ved hjelp av en 10 g Si02-patron (diklormetan/metanol 5:1). Produktet erholdes som hygroskopisk faststoff.

CsoHssBrFzNzOa (589) MS (ESI): M<+> - 80.

[5-(4- {1 -(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-(tert-butyl-dimetyl-silanyloksy)-propyl]-4-okso-azetidin-2-yl} -fenoksy)-pentyl]-trimetyl-ammoniumbromid ( 53)

13 ml absolutt acetonitril løses 370 mg 3-[3-(tert-butyl-dimetyl-silanyloksy)-3-(4-fluor-fenyl)-propyl] -1 -(4-fluor-fenyl)-4-(4-hydroksy-fenyl)-azetidin-2-on. Deretter tilsettes 300 mg KF • alumina (1,15 mol/100 g) og 375 mg (3-brompentyl)-trimetylammoniumbromid. Reaksjonsblandingen omrøres over natten ved romtemperatur og filtreres. På rotasjonsfordamperen inndampes moderluten og resten renses ved hjelp av en 5 g SiCVpatron (diklormetan/metanol 4:1). Produktet erholdes som olje.

C38H53BrF2N203Si (731) MS (ESI): M4" - 80.

Eksempel XXIV

[5-(4- {1 -(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-okso-azetidin-2-yl} - fenoksy)-pentyl]-trimetyl-ammonium bromid ( 54)

120 ml metanol løses 548 mg [5-(4-{l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-(isopropyl-dimetyl-silanyloksy)-propyl]-4-okso-azen^in-2-yl}-fenoksy)-pentyl]-trimetyl-ammonium bromid. Deretter tilsettes 1 ml av en 0,1 M vandig HC1 løsning og reåksjonsløsningen omrøres over natten ved romtemperatur. Det nøytraliseres med fortynnet vandig natriumhydrogenkarbonatløsning og inndampes på rotasjonsfordamper. Resten renses ved hjelp av en 10 g Si02-patron (diklormetan/metanol 5:1). Produktet erholdes som hygroskopisk faststoff. C32H39BrF2N20 (617) MS (ESI): M<+> - 80. l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-[4-(4-jod-butoksy)-fenyl]-azetidin-2-on ( 55) 110 ml absolutt dimetylformamid løses 100 mg l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-(4-hydroksy-fenyl)azetidin-2-on. Deretter tilsettes 80 mg pulverisert kaliumkarbonat og 0,2 ml dijodbutan. Reåksjonsløsningen omrøres over natten ved romtemperatur. Etter inndamping på rotasjonsfordamperen under oljepumpevakuum ved 40°C renses resten ved hjelp av en Si02-patron (n-heptan; n-heptan/etylacetat 4:1). Produktet erholdes som olje. C28H28F2IN03 (591) MS (ESI): M* -18. Eksempel XXV 1-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor^ pentahydroksy-heksyl)-amino]-butoksy} -fenyl)-azetidin-2-on ( 56) 15 ml absolutt dimetylformamid løses 100 mg l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-[4-(4-jod-butoksy)-fenyl]-azetidin-2-on. Deretter tilsettes 132 mg 6-metylamino-heksan-l,2,3,4,5-pentanol og reåksjonsløsningen omrøres ved 50°C i 2 h. Etter inndampning på rotasjonsfordamperen under oljepumpevakuum ved 40°C, renses resten ved hjelp av preparativ HPLC. Produktet (89 mg) erholdes som olje. C35H44F2N2O8 (658) MS (ESI): M4". l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-[4-(5-jod-pentyloksy)- fenyl]-azetidin-2-on ( 57)

110 ml absolutt dimetylformamid løses 150 mg l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-(4-hydroksy-fenyl)-azetidin-2-on. Deretter tilsettes 120 mg pulverisert kaliumkarbonat og 0,33 ml dijodpentan. Reåksjonsløsningen omrøres over natten ved romtemperatur. Etter inndamping på rotasjonsfordamperen under oljepumpevakuum ved 40°C, renses resten ved hjelp av en SiCVpatron (n-heptan; n-heptan/etylacetat 4:1). Produktet erholdes som olje.

C29H30F2INO3 (605) MS (ESI): M<+> -18.

Eksempel XXVI

l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-lfuor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-(4-{5-[metyl-(^ pentahydroksy-heksyl)-amino]-pentyloksy} -fenyl)-azetidin-2-on ( 58)

15 ml absolutt dimetylformamid løses 170 mg l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-feriyl)-3-hydroksy-propyl]-4-[4-(5-jod-pentyloksy)-fenyl]-azetidin-2-on. Deretter tilsettes 220 mg 6-metylamino-heksan-l,2,3,4,5-pentanol og reåksjonsløsningen omrøres ved 50°C i 2 h. Etter inndamping på rotasjonsfordamperen under oljepumpevakuum ved 40°C renses resten ved hjelp av preparativ HPLC. Produktet erholdes som olje. C36H46F2N208 (672) MS (ESI): M<*>. l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-[4-(6-jod-heksyloksy)- fenyl]-azetidin-2-on ( 59)

110 ml absolutt dimetylformamid oppløses 100 mg l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-(4-hydroksy-fenyl)-azetidin-2-on. Deretter tilsettes 80 mg pulverisert kaliumkarbonat og 0,25 ml dijodheksan. Reåksjonsløsningen omrøres ved romtemperatur over natten. Etter inndamping på rotasjonsfordamperen under oljepumpevakuum ved 40°C, renses resten ved hjelp av en Si02-patron (n-heptan; n-heptan/etylacetat 4:1). Produktet erholdes som olje.

C30H32F2INO3 (619) MS (ESI): M+-18.

Eksempel XXVII

l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-lfuor-feny pentahydroksy-heksyl)-amino]-heksyloksy} -fenyl)-azetidin-2-on ( 60)

110 ml absolutt dimetylformamid loses 136 mg l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-flor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-[4-(6-jod-heksyloksy)-fenyl]-azetidin-2-on. Deretter tilsettes 172 mg 6-metylamino-heksan-l,2,3,4,5-pentanol og reåksjonsløsningen omrøres i 2,5 h ved 50°C. Etter inndamping på rotasjonsfordamperen under oljepumpevakuum ved 40°C, renses resten ved hjelp av preparativ HPLC. Produktet erholdes som olje. C37H48F2N208 (686) MS (ESI): M+. l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-[4-(8-jod-oktyloksy)-fenyl]-azetidin-2-on (61)

110 ml absolutt dimetylformamid løses 150 mg l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-(4-hydroksy-fenyl)-azetidin-2-on. Deretter tilsettes 120 mg pulverisert kaliumkarbonat og 0,44 ml dijodoktan. Reåksjonsløsningen omrøres over natten ved romtemperatur. Etter konsentrering på rotasjonsfordamperen under

oljepumpevakuum ved 40°C renses resten ved hjelp av en SiCVpatron (n-heptan; n-heptan/etylacetat 4:1). Produktet erholdes som olje.

C32H36F2INO3 (647) MS (ESI): M<+->18.

Eksempel XXVIII

l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hyaroksy-propyl]-4-(4-{8-[metyl-(2,3,4,5,6-pentahydroksy-heksyl)-amino]-oktyloksy} -fenyl)-azetidin-2-on (62)

15 ml absolutt dimetylformamid løses 150 mg l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-[4-(8-jod-oktyloksy)-fenyl]-azetidin-2-on. Deretter tilsettes 180 mg 6-metylamino-heksan-1,2,3,4,5-pentanol og reåksjonsløsningen omrøres ved 50°C i 2 h. Etter konsentrering på rotasjonsfordamperen under oljepumpevakuum ved 40°C, renses resten ved hjelp av preparativ HPLC. Produktet erholdes som olje.

C39H52F2N2O8 (714) MS (ESI): M4".

1 -(4-fluor-fenyl)-3- [3 -(4-fluor-fenyl)-3 -hydroksy-propyl] -4-[4-( 1 O-j od-decyloksy)-fenyl]-azetidin-2-on (63).

110 ml absolutt dimetylformamid løses 150 mg l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-(4-hydroksy-fenyl)-azetidin-2-on. Deretter tilsettes 120 mg pulverisert kaliumkarbonat og 865 mg dijoddekan. Reåksjonsløsningen omrøres over natten ved romtemperatur. Etter konsentrering på rotasjonsfordamperen under oljepumpevakuum ved 40°C renses resten ved hjelp av en SiCVpatron (n-heptan; n-heptan/etylacetat 4:1). Produktet erholdes som olje.

C34H40F2INO3 (675) MS (ESI): M<+->18.

Eksempel XXIX

l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-lfuor-feny pentahydroksy-heksyl)-amino]-decyloksy} -fenyl)-azetidin-2-on (64)

15 ml absolutt dimetylformamid løses 170 mg l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-[4-(10-jod-decyloksy)-fenyl]-azetidin-2-on. Deretter tilsettes 200 mg 6-metylamino-heksan-l,2,3,4,5-pentanol og reåksjonsløsningen omrøres ved 50°C i 2 h. Etter inndamping på rotasjonsfordamperen under oljepumpevakuum ved 40°C, renses resten ved hjelp av preparativ HPLC. Produktet erholdes som olje. C41H56F2N2O8 (742) MS (ESI): M<+>. l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl>^ etoksy] -etoksy} -fenyl)-azetidin-2-on ( 65)

110 ml absolutt dimetylformamid oppløses 150 mg l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-(4-hydroksy-fenyl)-azetidin-2-on. Deretter tilsettes 120 mg pulverisert kaliumkarbonat og 0,4 ml l,2-bis(dijodetoksy)etan. Reåksjonsløsningen omrøres ved romtemperatur over natten. Etter inndamping på rotasjonsfordamperen under oljepumpevakuum ved 40°C, renses resten ved hjelp av en SiCVpatron (n-heptan; n-heptan/etylacetat 4:1). Produktet erholdes som olje.

C30H32F2INO5 (651) MS (ESI): M<+->18.

Eksempel XXX

l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-{4-[2-(2-{2-[metyl-(2,3,4,5,6-pentahydroksy-heksyl)-amino]-etoksy}-etoksy)-etoksy]-fenyl}-azetidin-2-on

(66)

15 ml absolutt dimetylformamid løses 230 mg l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-(4-{2-[2-(2-jod-etoksy)-etoksy]-etoksy}-fenyl)-azetidin-2-on. Deretter tilsettes 280 mg 6-metylamino-heksan-l,2,3,4,5-pentanol og reaksjonsblandingen omrøres ved 50°C i 2 h. Etter inndamping på rotasjonsfordamperen under oljepumpevakuum ved 40°C, renses resten ved hjelp av preparativ HPLC. Produktet erholdes som olje.

C37H48F2N2O10 (718) MS (ESI): M+.

Heks-5-ensyre-metyl-(2,3,4,5,6-pentahydroksy-heksyl)-amid ( 67)

13 ml absolutt metylenklorid oppløses 1,11 g 5-heksensyre. Deretter tildryppes 1,4 ml tionylklorid. Ved romtemperatur omrøres blandingen i 3 h og inndampes deretter på rotasjonsfordamperen. I 5 ml absolutt metylendiklorid oppslemmes 1,09 g 6-metylamino-heksan-l,2,3,4,5-pentanol. Etter tildrypping av i 3 ml absolutt metylendiklorid oppløst 5-heksensyreklorid omrøres blandingen i 4 h ved romtemperatur. Den dannede utfelling frafiltreres fra reaksjonsproduktet, filtratet inndampes på rotasjonsfordamperen og det oljeaktige råproduktet omsettes videre uten rensing.

C,3H25N06 (291) MS (ESI): M<+>.

6-{4-[3-[3-(tert-butyl-dimetyl-silanyloksy)-3-(4-fluor-fenyl)-propyl]-l-(4-fluor-fenyl)-4-okso-azetidin-2-yl]-fenyl}-heks-5-ensyre-metyl-(2,3,4,5,6-pentahydroksy-heksyl)-amid (68).

1300 ul trietylamin anordnes 110 mg 4-(4-brom-fenyl)-3-[3-(tert-butyl-dimetyl-silanyloksy)-3-(4-fluor-fenyl)-propyl]-l-(4-fluor-fenyl)-azetidin-2-on og 136 mg heks-5-ensyre-metyl-(2,3,4,5,6-pentahydroksy-heksyl)-amid i et utglødet, lukket rør under argon. Etter tilsetning av 6 mg palladiumacetat og 14 mg trifenylfosfin omrøres blandingen ved 100°C i 4 h. Reaksjonsblandingen opptas deretter i diklormetan, filtreres og inndampes på rotasjonsfordamperen. Rensing av resten ved hjelp av SiCV patron (diklormet/metanol 20: 1 - 5 : 1) gir produket.

C43H58F2N208Si (796).

Eksempel XXXI

6-(4- {1 -(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-lfuor-fe^ - fenyl)-heks-5-ensyre-metyl-(2,3,4,5,6-pentahydroksy-heksyl)-amid (69)

16 ml metanol løses 70 mg 6-{4-[3-[3-(tert-butyl-dimetyl-silanyloksy)-3-(4-fluor-fenyl)-propyl]-l-(4-fluor-fenyl)-4-okso-azetidin-2-yl]-fenyl}-heks-5-ensyre-metyl-(2,3,4,5,6-pentahydroksy-heksyl)-amid. Deretter tilsettes 0,1 N HCl(aq) og blandingen omrøres over natten ved romtemperatur. Deretter nøytraliseres blandingen med IN natronlut og inndampes på rotasjonsfordamperen. Resten utrøres med diklormetan, filtreres og moderluten inndampes på rotasjonsfordamperen. Produktet erholdes etter rensing ved hjelp av preparativ HPLC: C3iH44F2N208 (682) MS (ESI): M<+->18. Eksempel XXXII 2-{[4-(4-{l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-okso-azetidin-2-yl} -fenoksy)-butyl]-metyl-amino} -etansulfonsyre (70) 13 ml metanol løses 64,5 mg l-(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-[4-(4-jod-butoksy)-fenyl]-azetidin-2-on. Deretter løses 60,7 mg 2-metylamino-etansulfonsyre i 1 ml vann og tilsettes 30,4 mg kaliumkarbonat. Reåksjonsløsningen omrøres ved 50°C i 8 h. Etter inndamping på rotasjonsfordamperen ved 40°C tilsettes resten ved hjelp av en reversfasepatron (metanol). Det erholdte råproduktet oppløses i varm metanol. Den ved avkjøling dannede utfelling frafiltreres og moderluten inndampes på rotasjonsfordamperen. Produktet erholdes som olje.

C31H36F2N2O6S (602) MS (ESI): M<+->18.

Eksempel XXXIII

Eddiksyre l-(4-fluor-fenyl)-3-[l-(4-fluor-fenyl)-2-okso-4-(4-sulfooksy-fenyl)-azetidin-3-yl]-propyl ester (71)

120 mg (0,27 mmol) eddiksyre l-(4-fluor-fenyl)-3-[l-(4-lfuor-fenyl)-2-(4-hydroksy-fenyl)-4-okso-azetidin-3-yl]-propylester løses i 3 ml pyridin og tilsettes 200 mg Me3NS03-kompleks (Aldrich). Suspensjonen omrøres i 30 timer ved romtemperatur. Deretter fortynnes blandingen med 5 ml metylenklorid/metanol/konsentrert ammoniakk (30/5/1) og renses med den samme elueringsmiddelblanding med flashkromatografi. Produktet erholdes som amorft faststoff.

C26H23F2NO7S (531,54) MS (ESI): M<+> = 532,2.

Eksempel XXXIV

Svovelsyre mono-(4- {1 -(4-fluor-fenyl)-3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-okso-azetidin-2-yl}-fenyl) ester ( 72)

75 mg (0,14 mmol) eddiksyre l-(4-fluor-fenyl)-3-[l-(4-fluor-fenyl)-2-okso-4-(4-sulfooksy-fenyl)-azetidin-3-yl]-propyl ester løses i 2 ml metanol og tilsettes 0,3 ml IN NaOMe/MeOH. Etter 2 timer ved romtemperatur nøytraliseres med metanolisk saltsyre og blandingen inndampes. Resten renses med flashkromatografi. Produktet erholdes som amorft faststoff.

C24H2iF2N06S (489,50) MS (ESI): M+^490,2.

Eksempel XXXV

Eddiksyre-2,3,4,5-tetraacetoksy-l-{3-[3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-2-(4-metoksy-fenyl)-4-okso-azetidin-l-yl]-benzylkarbamoyl}-pentylester (73)

112 mg (0,24 mmol) l-(3-aminometyl-fenyl)-3-[3-(4-fiuor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]-4-(4-metoksy-fenyl)-azetidin-2-on løses i 5 ml metylenklorid og 0,5 ml trietylamin. Ved 0°C tilsettes 0,5 g eddiksyre-2,3,4-triacetoksy-l-(acetoksy-klorkarbonyl-metyl)-butylester og blandingen får anta romtemperatur. Etter 30 minutter fortynnes med etylacetat og filtreres så over kiselgel. Løsningsmiddelet avdestilleres og resten renses med flashkromatografi. Produktet erholdes som amorft faststoff: C24H47FN2O14 (822,84) MS (ESI): M<+> = 823,3.

Eksempel XXXVI

2,3,4,5,6-pentahydroksy-heksansyre 3-[3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl]2-(4-metoksy-fenyl)-4-okso-azetidin-1 -yl] -benzylamid (74)

90 mg (109 umol) eddiksyre-2,3,4,5-tetraacetoksy-l-({3-[3-[3-(4-fluor-fenyl)-3-hydroksy-propyl] -2-(4-metoksy-fenyl)-4-okso-azetidin-1 -yl] -benzylkarbamoyl} - pentylester løses i 7 ml metanol og tilsettes 0,5 ml IN NaOOMe/MeOH. Etter 2 timer ved romtemperatur nøytraliseres ved hjelp av metanolisk saltsyre og inndampes. Resten renses med flashkromatografi. Produktet erholdes som amorft faststoff.

C32H37FN2O9 (612,66) MS (ESI): M4" = 613,2.

Eksempel XXXVII

6-(4-{3-[l-(4-fluor-fenyl)-2-(4-metoksy-fenyl)-4-okso-azetidin-3-yl]-l-hydroksy-propyl}-fenyl)-heks-5-ensyremetyl-(2,3,4,5,6-pentahydroksy-heksyl)-amid (75)

200 mg heks-5-ensyre metyl-(2,3,4,5,6-pentahydroksy-heksyl)-amid og 72 mg 3-[3-(4-brom-fenyl)-3 -hydroksy-propyl] -1 -(4-fluor-fenyl)-4-(4-metoksy-fenyl)-azetidin-2-on fremstilles analogt Syntesen i Eksempel XXXI. Produktet erholdes som amorft faststoff.

Forbindelsene med formel I ifølge oppfinnelsen ble prøvet med den i det følgende beskrevne metode med hensyn til deres virkning.

Påvirkning av kolesterolabsorpsionen + 3H- taurokolsvreutskilling ved den fekale utskilling fra mus, rotte eller hamster

NMRI-mus, Wistar-rotter eller gylden syrisk hamster (i grupper på n = 4 - 6) holdes under standard diett (Altromin, Lage (Lippe)) i stoffskiftebur. På ettermiddagen før tilførsel av den radioaktive Tracer (<14>C-kolesterol) ble dyrene holdt fastende og adaptert på gitterrister.

I tillegg ble dyrene 24 timer før den perorale tilførsel av prøvemåltidet (<14>C-kolesterol i Intralipid® 20, Pharmacia-Upjohn) merket med <3>H-TCA (taurokolsyre) (for eksempel 1 uCi/mus til 5 uCi/rotte).

Kolesterolabsorpsjonstest: 0,25 ml/mus Intralipid ® 20 (Pharmacia-Upjohn) (tilsetning med 0,25 uCi <14>C-kolesterol i 0,1 mg kolesterol) tilføres peroralt med strupesonde.

Testsubstanser anordnes separat i 0,5%/(metylcellulose (Sigma) 5% Solutol (BASF, Ludwigshafen) eller en egnet bærer.

Applikasjonsvolum av testsubstansene utgjør 0,5 ml/mus. Testsubstansen ble tilført umiddelbart før prøvemåltidet (Intralipid med <14>C-kolesterolmerking)

(kolesterolabsorpsj onstest).

Avføringen ble samlet i løpet av 24 h: den fekale utskilling av <14>C-kolesterol og 3H taurokolsyre (TCA) ble bestemt etter 24 h.

Leverne ble tatt ut, homogenisert og delmengder ble forbrent i "Oximaten" (Modell 307, Packard) for bestemmelse av den opptatte/resorberte mengde av <14>C-kolesterol.

Resultater:

Avføringsprøver:

Bestemmelse av totalvekt, oppfylling til definert volum med vann, deretter homogenisering, inntørking av delmengde og forbrenning i "Oximat" (Modell 307, Packard for forbrenning av radioaktivt merkede prøver); mengden av radioaktivt H-H20 og <14>C-C02 ble beregnet på den utskilte mengde av 3H-taurokolsyre henholdsvis <14>C-kolesterol (Dual-isotopteknikkk). ED2oo-verdiene ble interpolert som dosen fra en dose-virkningskurve som de doser som fordobler utskillingen av TCA henholdsvis kolesterol, regnet på en samtidig behandlet kontrollgruppe.

Leverprøver:

Den opptatte mengde av <14>C-kolesterol i leveren ble beregnet på den tilførte dose. ED5o-verdiene interpoleres fra en dosevirkningskurve som den dose som halverer opptaket av <14>C-kolesterol i leveren (50%) regnet på en kontrollgruppe. De følgende ED50-verdier bekrefter aktiviteten av forbindelsene med formel I ifølge oppfinnelsen

Fra tabellen kan det utleses at forbindelsene med formel I har en meget god kolesterol-senkende virkning.

Resorberbarhet:

Resorberbarheten av forbindelsene med formel I ble prøvet ved hjelp av en Caco-cellemodell (A.R. Hilgers et al., Caco-2 cell monolayers as a modell for drug transport across the intestinal mucosa, Pharm. Res. 1990,7, 902).

Fra måledataene kan det utleses at forbindelsene ifølge oppfinnelsen med formel I i forhold til de i teknikkens stand beskrevne forbindelser (referansestruktur) fremviser en tydelig mindre resorpsjon:

Claims

1. Forbindelse, karakterisert ved at den er gitt ved formel I, hvori RI, R3 er uavhengig av hverandre -(CH2)o-i-NH-(C<=>0)o-i-(Co-C25)-alkylen-(C=0)o-i-N(R7)o.i-LAG, der ett eller flere karbon atomer i alkylenresten kan være erstattet med oksygen atomer, H, F, Cl, Br, I, CF3, N02, CN, COOH, COO(Ci-C6)alkyl, CONH2, CONH(Ci-C6)alkyl, CON[(Cl-C6)alkyl]2, (d-C6)-alkyl, (C2-C6)-alkenyl, (C2-C6)-alkynyl, 0-(Ci-Ce)-alkyl, der ett, flere eller alle hydrogenatomer i alkyl restene kan være erstattet med fluor; S02-NH2, S02NH(Ci-C6)-alkyl, S02N[(C,-C6)-alkyl]2, S-(C,-C6)-alkyl, S-(CH2)„-fenyl, SO-(Ci-C6)-alkyl, SO-(CH2)n-fenyl, S02-(d-C6)-alkyl, S02-(CH2)n-fenyl, der n = 0-6 og fenylresten kan være substituert opp til to ganger med F, Cl, Br, OH, CF3, N02, CN, OCF3, 0-(C,-C6)-alkyl, (Ci-C6)-alkyl, NH2; NH2, NH-(Ci-C6)-alkyl, [N-((d-C6)-alkyl)2, NH(Ci-C7)-acyl, fenyl, 0-(CH2)n-fenyl, der n = 0-6, der fenylringen kan være substituert en ril tre ganger med F, Cl, Br, I, OH, CF3, N02, CN, OCF3,0-(C,-C6)-alkyl, (d-C6)-alkyl, NH2, NH(Ci-C6)-alkyl, N((Ci-C6)-alkyl)2, S02-CH3, COOH, COO-(Ci-C6)-alkyl, CONH2; R2, R4, R5, R6 er uavhengig av hverandre -{CH2)o-i-NH-(C=0)o.i-(C3-C25)-alkylen-(C=0)o.i-N(R7)0-i-LAG, der ett eller flere C-atomer i alkylenresten kan være erstattet med oksygen atomer, H, F, Cl, Br, I, CF3, N02, CN, COOH, COO(Ci-C6)alkyl, CONH2, CONH(Ci-C6)alkyl, CON[(C,-C6)alkyl]2, (Ci-C6)-alkyl, (C2-C6)-alkenyl, (C2-C6)-alkynyl, 0-(C,-C6)-alkyl, der ett, flere eller alle hydrogenatomer i alkylrestene kan være erstattet med fluor; SO2-NH2, S02NH(Ci-C6)-alkyl, S02N[(C,-C6)-alkyl]2, S-(C,-C6)-alkyl, S-(CH2)n-fenyl, SO-(Ci-C6)-alkyl, SO-(CH2)n-fenyl, S02-(Ci-C6)-alkyl, S02-(CH2)n-fenyl, der n = 0-6 og fenylresten kan være substituert opptil to ganger med F, Cl, Br, OH, CF3, N02, CN, OCF3, 0-(Ci-C6)-alkyl, (Ci-C6)-alkyl, NH2; NH2, NH-(Ci-C6)-alkyl, [N-((Ci-C6)-alkyl)2, NH(Ci-C7)-acyl, fenyl, 0-(CH2)n-fenyl, der n = 0-6 og fenylringen kan være substituert en til tre ganger med F, Cl, Br, I, OH, CF3, N02, CN, OCF3,0-(Ci-C6)-alkyl, (CrC6)-alkyl, NH2, NH(Ci-C6)-alkyl, N((C1-C6)-alkyl)2, S02-CH3, COOH, COO-(Ci-C6)-alkyl, CONH2; R7 er H, CH3; (LAG) er en sukkerrest; hvor en av restene RI eller R3 har betydningen -(CH2)o-i-NH-(C=0)o-i-(Co-C25)-alkylen-(C=0)o-i-N(R7)o-i-LAG, der ett eller flere karbon atomer av alkylenresten kan være erstattet med oksygen atomer, så vel som deres farmasøytisk akseptable salter.

2. Medikament, karakterisert ved at det omfatter en eller flere av forbindelsene ifølge krav 1.

3. Medikament, karakterisert ved at det omfatter en eller flere av forbindelsene ifølge krav 1 og minst en ytterligere aktiv substans.

4. Medikament ifølge krav 3, karakterisert ved at det omfatter, som ytterligere aktiv substans, en eller flere forbindelser som normaliserer lipid metabolismen.

5. Medikament ifølge krav 3 eller 4, karakterisert ved at det omfatter, som ytterligere aktiv substans, ett eller flere antidiabetika, hypoglykemiske aktive substanser, HMGCoA-reduktaseinhibitorer, kolesterolresorpsjonsinhibitorer, PP AR gamma agonister, PP AR alfa agonister, PP AR alfa/gamma agonister, fibrater, MTP-inhibitorer, gallesyreresorpsjonsinhibitorer, CETP-inhibitorer, polymere gallesyreadsorberende midler, LDL-reseptorinduserende midler, ACAT-inhibitorer, antioksidanter, lipoprotein-lipaseinhibitorer, ATP-citrat-lyaseinhibitorer, squalensyntetaseinhibitorer, lipoprotein(a) antagonister, lipaseinhibitorer, insuliner, sulfonylureaforbindelser, biguanider, meglitinider, tiazolidindioner, a-glukosidaseinhibitorer, aktive substanser som virker på den ATP-avhengige kaliumkanal i betaceller, CART-agonister, NPY-agonister, MC4-agonister, orexin-agonister, H3-agonister, TNF-agonister, CRF-agonister, CRF BP-antagonister, urokortinagonister, p3-agonister, MSH (melanocytt-stimulerende hormon)-agonister, CCK-agonister, serotonin-gjenopptaksinhibitorer, blandede serotonin- og noradrenerge forbindelser, 5HT-agonister, bombesin-agonister, galanin-antagonister, veksthormoner, veksthormonfrigivende forbindelser, TRH-agonister, avkoblende protein 2- eller 3-modulatorer, leptin agonister, DA-agonister (bromkriptin, dopreksin), lipase/amylase-inhibitorer, PPAR-modulatorer, RXR-modulatorer eller TR-P-agonister eller amfetaminer.

6- Medikament ifølge krav 5, karakterisert ved at det omfatter, som HMGCoA reduktase inhibitor, simvastatin, fluvastatin, pravastatin, lovastatin, atorvastatin, cerivastatin eller rosuvastatin.

7. Forbindelser ifølge krav 1, for bruk som medikament for behandling av forstyrret lipid metabolisme.

8. Fremgangsmåte for fremstilling av et medikament som omfatter en eller flere av forbindelsene ifølge krav 1, karakterisert ved at den aktive substans blandes med en farmasøytisk egnet bærer, og denne blanding bringes i en for form egnet for administrering.

9. Anvendelse av forbindelsene ifølge krav 1, for fremstilling av et medikament for behandling av hyperlipidemi.

10. Anvendelse av forbindelsene ifølge krav 1, for fremstilling av et medikament for senking av serumkolesterol konsentrasjonen.

11. Anvendelse av forbindelsene ifølge krav 1, for fremstilling av et medikament for behandling av arteriosklerotiske symptomer.

12. Anvendelse av forbindelsene ifølge krav 1, for fremstilling av et medikament for behandling av insulinresistens.