NO325269B1

NO325269B1 - Vandige suspensjoner av mineralmaterialer og deres anvendelser

Info

Publication number: NO325269B1
Application number: NO19983310A
Authority: NO
Inventors: Rene Vinzenz Blum
Original assignee: Omya Development Ag
Priority date: 1997-07-18
Filing date: 1998-07-17
Publication date: 2008-03-17
Also published as: US6057398A; NZ331003A; CN1116478C; ES2312182T3; NO983310D0; FR2766107B1; CA2240859C; PL201874B1; MY119646A; CA2240859A1; HU9801624D0; AU747463B2; SK96998A3; BR9803713A; NO983310L; SK286491B6; HUP9801624A2; HU230125B1; TR199801401A2; PT892111E

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører nye vandige suspensjoner av mineralfyllstoffer beregnet for papirindustrien og anvendelse derav i fremstillingen av papir og beleggfarge for papir samt beleggfarge inneholdende slike.

I praksis blir disse vandige suspensjonene av mineralfyllstoffer, hvis reologi er slik at det letter deres anvendelse, benyttet som del av prosessen for produksjon av arkpapir og kartong ved blanding av disse med vandige suspensjoner av cellulosefibre for å forbedre opasiteten, hvitheten eller trykkbarheten til det fremstilte papiret.

De benyttes også i alle anvendelser i løpet av hvilke papiret belegges og er således i form av vandige forbindelser referert til som beleggfarger, vesentlig bestående av vann, bindemidler og pigmenter eller mineralfyllstoffer.

Disse pigmentene eller mineralfyllstoffene, som kan være av varierende opprinnelser, har en forskjellig affinitet overfor vann avhengig av deres natur.

En første kategori består av mineralstoffer med en ladet hydrofil overflate slik som naturlige eller syntetiske kalsiumkarbonater, spesielt krittmaterialer, kalsitter eller marmor, dolomittene eller alternativt kaolinene samt kalsiumsulfat eller titanoksider, satenghvitt, aluminiumhydroksider eller andre, som eksempler.

En annen kategori dekker mineralfyllstoffer med en hydrofob overflate slik som talk, glimmer eller andre, som eksempler.

Selv om disse to typene av mineralstoffer ikke utviser den samme reologiske atferd når de anbringes i suspensjon i vann, spesielt når de er fremstilt i høye konsentrasjoner, må de ikke desto mindre utvise de samme kvalitetskriteriene for brukeren. De vandige suspensjonene av mineralstoffer må derfor være i besittelse av en tilstrekkelig høy flyte-grense for å unngå all risiko for sedimentering samt en høy nok, men ikke for høy, Brookfield-viskositet for å hindre eventuell herding av partikler av mineralstoffene, slik at brukeren lett vil kunne håndtere dem selv under lagring i beholdere i flere dager uten omrøring. Videre må disse suspensjonene ha et så høyt innhold av mineralstoff som mulig for å redusere alle omkostningene som er forbundet med transport på grunn av mengden av tilstedeværende vann.

Hittil har suspensjoner av mineralstoffer med en ladet hydrofil overflate konvensjonelt inneholdt dispergeringsmidler eller knusehjelpemidler bestående av polyakrylater med en lav molekylvekt (EP 100 947, EP 542 643, EP 542 644).

Disse midlene har imidlertid en ulempe ved at de ikke er særlig effektive ved anbringelse i suspensjon og/eller knusing av hydrofobe stoffer, slik som talk eller glimmer, som vanligvis benyttes alene eller i blandinger.

Fagmannen innen teknikken benytter suspensjoner av mineraler med en hydrofob overflate inneholdende andre dispergeringsmidler og/eller knusehjelpemidler, hvor disse er kopolymerer hvori én av monomerene ha ren overflateaktiv struktur (EP 0 003 235, EP 215 565). Disse kopolymerene har imidlertid en ulempe ved at de ikke er effektive når det dreier seg om anbringelse i suspensjon og/eller knusing av mineralstoffer som har en hydrofil overflate slik som kalsiumkarbonatene eller kaolinene, kalsiumsulfat, titanoksider, satenghvitt, aluminiumhydroksider eller andre.

For å dispergere og/eller knuse et mineralstoff som har en hydrofob overflate, har det følgelig hittil vært ekstremt vanskelig for fagmannen å benytte et dispergerings- og/eller knusemiddel som er kjent for sin effektivitet med hensyn til dispergering av og/eller som et hjelpemiddel for knusing av mineralstoffer som har en hydrofil overflate og vice versa.

Stilt overfor dette problemet med anvendelse av dispergeirngsmidler og/eller et knusehjelpemiddel spesifikt for en type av mineralstoff, har det i foreliggende sammenheng blitt utført omfattende forskning og utvikling av nye suspensjoner av mineralpigment-fyllstoffer som, uansett mineralstoffets natur, har de samme reologiske egenskapene og inneholder det samme dispergeirngsmidlet og/eller knusemidlet.

Et av oppfinnelsens formål er derfor å oppnå vandige suspensjoner av mineralstoffer som er lett for brukeren å håndtere og kan benyttes i papirindustrien, uansett om disse mineralstoffene har ladete hydroflle overflater eller hydrofobe overflater.

Dette formålet oppnås ved anvendelse som et dispergeirngsmiddel og/eller knusehjelpemiddel av en kopolymer som består av:

a) minst én etylenisk umettet monomer med en karboksylisk funksjon,

b) eventuelt minst én etylenisk umettet monomer med en sulfonisk eller fosfonisk funksjon eller en blanding derav, c) eventuelt minst én etylenisk umettet monomer uten noen karboksylisk funksjon, d) minst én overflateaktiv, oksyalkylert, etylenisk umettet monomer som ender med en hydrofob kjede, hvis radikal er valgt med henblikk på anvendelse av

kopolymeren som et dispergeringsmiddel og/eller knusehjelpemiddel uansett typen av mineralstoffer som skal dispergeres og/eller knuses.

Det kan noteres at med referanse til et helt annet teknisk problem enn det løst av foreliggende oppfinnelse, beskriver EP 0 577 526 at vandige sammensetninger omfattende polymerene av EP 0 577 526 tykner under en lav skjærgradient grunnet tykningseffektiviteten av polymerene i EP 0 577 526. Som sådan, stilt overfor det tekniske problemet tatt opp i foreliggende oppfinnelse, ville fagpersonen ikke slått opp i dette dokumentet.

Et annet formål med oppfinnelsen er anvendelsen av disse vandige suspensjonene av mineralfyllstoffer som foreslått ifølge oppfinnelsen, i fremstillingen av papir og beleggfarger for papir.

Foreliggende oppfinnelse vedrører således vandige suspensjonen av mineralstoffer som tilfredsstiller de ovennevnte kvalitetskriteriene, inneholdende en kopolymer som et dispergeringsmiddel og/eller knusehjelpemiddel for mineralstoffer i vandig suspensjon, særpreget ved at kopolymeren er fremstilt av: a) minst én etylenisk umettet monomer som har en karboksylisk funksjon, valgt blant monosyrene slik som akrylsyre, metakrylsyre, krotonsyre, isokrotonsyre eller kanelsyre, disyrene slik som itakonsyre, fumarsyre, maleinsyre eller sitrakonsyre, anhydridene av karboksylsyrer slik som maleinsyreanhydrid og hemiestrene av disyrer slik som monoestrene ved Citil C4, av maleinsyre eller itakonsyre, b) eventuelt minst én etylenisk umettet monomer som har en sulfonisk funksjon, valgt blant akrylamidometylpropansulfonsyre, natriummetallylsulfonat,

vinylsulfonsyrene og styrensulfonsyrene, eller med en fosforisk funksjon valgt blant etylenglykolmetakrylatfosfat, propylenglykolmetakrylatfosfat,

etylenglykolakrylatfosfat, propylenglykolakrylatfosfat og deres etoksylater eller blandinger derav,

c) eventuelt minst én etylenisk umettet monomer uten noen karboksylisk funksjon, valgt fra gruppen omfattende estrene av akrylsyre eller metakrylsyre slik som

metyl-, etyl-, butyl-, 2-etylheksylakrylatene eller -metakrylatene eller akrylonitril, metakrylonitril, vinylacetat, styren, metylstyren, diisobutylen, vinylpyrrolidon, vinylkaprolaktam eller alternativt de umettede amidene slik som akrylamid, metakrylamid eller deres substituerte derivater slik som dimetylaminopropylakrylamid eller -metakrylamid, akryl- eller metakrylestrene av glykol, metakrylamidopropyltrimetylammoniumklorid eller -sulfat, metakrylat av trimetylammoniumetylklorid eller -sulfat samt deres akrylat- og kvaterniserte akrylamidmotstykker og/eller dimetyldiallylammoniumklorid,

d) minst én etylenisk umettet oksyalkylert monomer som avsluttes med en hydrofob kjede som har den generelle formel (I):

hvor:

- m og p representerer et antall alkylenoksidenheter mindre enn eller lik 100, - n representerer et antall etylenoksidenheter mindre enn eller lik 100,

- q er et tall i det minste er lik 1 og slik at:

Ri er hydrogen eller metyl- eller etylradikalet,

R2er hydrogen eller metyl- eller etylradikalet,

R representerer det polymeriserbare umettede radikalet som tilhører gruppen av akryl-, metakryl-, malein-, itakon-, kroton-, vinylftalestere samt de umettede uretanene slik som akryluretan, metakryluretan, a-a'-dimetyl-m-isopropenylbenzyluretan, allyluretan,

R' representerer det hydrofobe radikalet slik som tristyrylfenylgruppen eller de lineære eller forgrenede alkyl-, alkylaryl-, arylalkyl-, arylgruppene som har minst 8 karbonatomer eller dialkylaminene som har minst 8 karbonatomer når R representerer de umettede uretanene eller R' representerer de hydrofobe radikalene slik som tristyrylfenyl samt de lineære eller forgrenede alkyl-, alkylaryl-, arylalkyl-, arylgruppene som har fler enn 30 karbonatomer eller dialkylaminene som har fler enn 22 karbonatomer når R representerer det polymeriserbare umettede radikalet tilhørende gruppen akryl-, metakryl-, malein-, itakon-, kroton-, vinylftalestere,

idet de totale bestanddelene (a), (b), (c) og (d) er lik 100,

og ved at den har en spesifikk viskositet høyst lik 50 og fortrinnsvis høyst lik 25.

Mer spesielt er denne vandige suspensjonen av mineralstoffer ifølge oppfinnelsen og inneholdende en kopolymer som et dispegeringsmiddel og/eller knusehjelpemiddel, kjennetegnet ved at nevnte kopolymer består av følgende: a) fra 99 til 10 vekt-% og enda mer spesielt, av grunner som er knyttet til polymerisasjonsprosessen, fra 97 til 50 vekt-% av minst én etylenisk umettet monomer som har en karboksylisk funksjon, valgt blant monosyrene slik som akrylsyre, metakrylsyre, krotonsyre, isokrotonsyre, kanelsyre, disyrene slik som itakonsyre, fumarsyre, maleinsyre, citrakonsyre, og karboksylsyreanhydridene slik som maleinsyreanhydrid og hemiestrene av disyrer slik som monoestrene ved Citil C4, av maleinsyre eller itakonsyre eller blandinger derav, b) fra 0 til 50 % av minst én etylenisk umettet monomer med en sulfonisk funksjon valgt blant akrylamidometylpropansulfonsyre, natriummetallylsulfonat, vinylsulfonsyrene og styrensulfonsyrene, eller med en fosforfunksjon valgt blant etylenglykolmetakrylatfosfat, propylenglykolmetakrylatfosfat, etylenglykolakrylatfosfat, propylenglykolakrylatfosfat og deres etoksylater eller blandinger derav, c) fra 0 til 50 vekt-% av minst én etylenisk umettet monomer uten noen karboksylisk funksjon, valgt fra gruppen omfattende akryl- eller metakrylsyreestrene slik som

metyl-, etyl-, butyl-, 2-etylheksylakrylatene eller -metakrylatene eller akrylonitril,

vinylacetat, styren, metylstyren, diisobutylen, vinylpyrrolidon, vinylkaprolaktam, eller de umettede amidene slik som akrylamid, metakrylamid eller de umettede amidene slik som akrylamid, metakrylamid eller deres substituerte derivater, slik som f.eks. dimetylaminopropylakrylamid eller metakrylamid, akryl- eller

metakrylestrene av glykol, metakrylamidopropyltrimetylammoniumklorid eller - sulfat, metakrylatet av trimetylammoniumetylklorid eller -sulfat samt deres akrylat- eller kvaterniserte akrylamidmotstykker og/eller dimetyldiallylammoniumklorid, d) fra 1 til 90 vekt-% og enda mer spesielt, av grunner som er knyttet til polymerisasjonsprosessen, fra 3 til 50 vekt-% av minst én etylenisk umettet

oksylert monomer som avsluttes med en hydrofob kjede, av den generelle formel

(I):

hvor:

- m og p representerer et antall alkylenoksideneheter mindre enn eller lik 100,

- n representerer et antall etylenoksidenheter mindre enn eller lik 100,

- q er et tall som i det minste er lik 1 og slik at:

Ri er hydrogen eller metyl- eller etylradikalet,

R2er hydrogen eller metyl- eller etylradikalet,

R representerer det polymeriserbare umettede radikalet som tilhører gruppen av akryl-, metakryl-, malein-, itakon-, kroton-, vinylftalestere samt de umettede uretanene slik som for eksempel akryluretan, metakryluretan, a-a'-dimetyl-m-isopropenylbenzyluretan, allyluretan,

R' representerer det hydrofobe radikalet slik som tristyrylfenylgruppen eller de lineære eller forgrenede alkyl-, alkylaryl-, arylalkyl-, arylgruppene med minst 8 karbonatomer eller dialkylaminene med minst 8 karbonatomer når R representerer de umettede uretanene, eller R<1>representerer de hydrofobe radikalene slik som tristyrylfenyl samt de lineære eller forgrenede alkyl-, alkylaryl-, arylalkyl-, arylgruppene med fler enn 30 karbonatomer eller dialkylaminene med fler enn 22 karbonatomer når R representerer det polymeriserbare umettede radikalet tilhørende gruppen av akryl-, metakryl-, malein-, itakon-, kroton-, vinylftalestere,

idet totalen av bestanddeler (a), (b), (c) og (d) er lik 100,

og at den har en spesifikk viskositet som i det minste er lik 50 og fortrinnsvis i det minste lik 25.

Denne kopolymeren oppnås ved hjelp av kjente metoder for radikal-kopolymerisasjon i oppløsning, i direkte eller invers emulsjon, i suspensjon eller utfelling i passende opp-løsningsmidler i nærvær av kjente katalytiske systemer og overføringsmidler.

Denne kopolymeren, som oppnås i syreform og eventuelt destillert, kan delvis eller fullstendig nøytraliseres med ett eller flere nøytraliseirngsmidler som har en enverdig funksjon eller en flerverdig funksjon slik som f.eks. de som velges fra gruppen omfattende de alkaliske kationene, spesielt natrium, kalium eller ammonium eller alternativt de primære, sekundære eller tertiære alifatiske og/eller cykliske aminene slik som f.eks. stearylamin, etanolaminene (mono-, di-, trietanolamin), mono- og dietylamin, cykloheksylamin, metylcykloheksylamin eller de valgt fra gruppen omfattende de to verdige jordalkalikationene, spesielt magnesium og kalsium og alternativt sink, samt de treverdige kationene inkludert spesielt aluminium, eller alternativt visse kationer med en høyere valens.

Hvert nøytraliseringsmiddel anvendes i en mengde som er egnet for de nøytraliserings-mengder som er hensiktsmessig for hver valensfunksjon.

Når denne kopolymeren er oppnådd så kan den anvendes i fullstendig syreform eller delvis nøytralisert eller fullstendig nøytralisert.

I en annen variant kan kopolymeren som fremstilt ved kopolymerisasjonsreaksjonen, behandles og separeres i flere faser, enten før eller etter den totale eller delvise nøytraliseringsreaksjonen, ved anvendelse av de statiske eller dynamiske prosessene som er kjent for fagfolk innen teknikken, med ett eller flere polare oppløsningsmidler tilhørende spesielt gruppen omfattende vann, alkoholene slik som metanol, etanol, propanol, isopropanol, butanolen, ketonene, slik som spesielt aceton, metyletylketon, cykloheksanon eller alternativt tetrahydrofuran, dimetylsulfoksid eller blandinger derav.

Én av fasene tilsvarer da den kopolymer som inneholdes i den vandige suspensjonen av mineralstoffer ifølge foreliggende oppfinnelse.

Den spesifikke viskositeten til kopolymeren symboliseres med bokstaven "ri" og bestemmes på følgende måte:

Det tilberedes en polymeroppløsning slik at det oppnås en oppløsning tilsvarende 2,5 g tørr polymer nøytralisert med soda og 50 ml av en bipermutert vannoppløsning. Ved bruk av et kapillærviskometer med en Baume-konstant lik 0,000105 anbrakt i et bad som reguleres termostatisk til 25°C, tas en måling av strømningstiden for et gitt volum av ovennevnte oppløsning inneholdende polymeren samt strømningstiden for den samme oppløsningen av bipermutert vann uten nevnte kopolymer. Det vil da være mulig å definere den spesifikke viskositeten "r|" ved hjelp av følgende ligning:

Kapillærrøret velges generelt slik at strømningstiden for den permuterte vannopp-løsningen uten kopolymeren er fra ca 90 til 100 sekunder, hvilket således gir meget nøyaktige spesifikke viskositetsavlesninger.

Foreliggende mineralstoffer er av meget forskjellig opprinnelse og kan klassifiseres i to kategorier.

Den første kategorien består av mineralstoffer med en ladet hydrofil overflate slik som de naturlige eller syntetiske kalsiumkarbonatene, f.eks. spesielt krittmaterialer, kalsitter, marmormaterialer eller dolomitter, eller alternativt kaolinene, kalsiumsulfat, titanoksider eller satenghvitt eller aluminiumhydroksider eller hvilket som helst annet mineral med en hydrofil overflate.

Den andre innbefatter mineralfyllstoffer med en hydrofob overflate slik som f.eks. talk, glimmer og et hvilket som helst annet mineral med en hydrofob overflate.

Foruten kopolymeren som benyttes som et dispergeringsmiddel og/eller knusehjelpemiddel, er denne vandige suspensjonen av mineralstoffer kjennetegnet ved at nevnte mineralstoff eller -stoffer er valgt enten fra mineralstoffene med en ladet hydrofil overflate slik som de naturlige eller syntetiske kalsiumkarbonatene, spesielt kritt, kalsitt, marmor eller dolomitt eller kaolinene, kalsiumsulfat, titanoksider eller blandinger derav, eller er valgt fra mineralstoffene med en hydrofob overflate slik som talk eller glimmer eller blandinger derav, spesielt eller alternativt en blanding av mineralstoffer med en hydrofil overflate og mineralfyllstoffer med en hydrofob overflate.

I praksis vil en måte for dispergering av mineralstoffet eller -stoffene som skal dispergeres, bestå av fremstilling, under omrøring, av en vandig oppløsning av dispergeringsmidlet som benyttes ifølge oppfinnelsen til hvilken mineralstoffet eller -stoffene som skal dispergeres tilsettes.

For foreliggende oppfinnelses formål blir dispergeringsmidlet innført i en mengde fra 0,05 til 5 vekt-% av den tørkede fraksjonen av nevnte polymerer i forhold til tørrvekten av mineralstoffet eller -stoffene som skal raffineres.

Likeledes vil i praksis operasjonen med knusing av mineralstoffet eller -stoffene som skal raffineres, bestå av knusing av mineralstoffet eller -stoffene med et knusemedium i meget fine partikler i et vandig medium inneholdende knusemidlet. En vandig suspensjon av mineralstoffet eller -stoffene som skal knuses blir således dannet.

Knusemediet som tilsettes til suspensjonen av mineralstoffet eller -stoffene som skal knuses har fordelaktig en kornstørrelse mellom 0,20 og 4 mm. Knusemediet er generelt til stede i form av partikler av stoffer så forskjellige som silisiumoksid, aluminiumoksid, zirkoniumoksid eller blandinger derav samt de meget harde syntetiske harpiksene, stålmaterialer eller andre. Et eksempel på en sammensetning for slike knusemedia er angitt i FR-patent 2 303 681 som beskriver knusemedia bestående av 30-70 vekt-% zirkoniumoksid, 0,1-50 % aluminiumoksid og 5-20 % silisiumoksid. Det er foretrukket at knusemediet tilsettes til suspensjonen i en mengde slik at vektforholdet av dette knusemediet til mineralstoffet eller -stoffene som skal knuses er minst 2/1, idet dette forholdet fortrinnsvis er innenfor områdene 3/1 og 5/1.

Blandingen av suspensjonen og knusemediet underkastes deretter mekanisk omrøring slik som den som oppnås i et konvensjonelt knuseapparat med mikroelementer.

Ifølge oppfinnelsen blir dispergeirngsmidlet og/eller knusehjelpemidlet også innført i blandingen omfattende den vandige suspensjonen av mineralstoffer og knusemediet i en mengde på 0,05-5 vekt-% av den tørkede fraksjonen av nevnte polymerer i forhold til tørrvekten av mineralstoffet eller -stoffene som skal raffineres.

Tiden som er nødvendig for oppnåelse av en utmerket finhet på mineralstoffene etter knusing vil avhenge av typen og mengden av mineralstoffene som skal knuses samt omrøringsmetoden som benyttes og omgivelsestemperaturen under knuseoperasjonen.

Dersom mineralstoffet eller -stoffene er ett eller flere mineralstoffer med en hydrofil overflate, så vil den vandige suspensjonen av mineralstoffer som foreslås ifølge oppfinnelsen også ha en høy flytespenning samt en lav Brookfield-viskositet med høye innhold av tørrstoff, dvs. minst 45 % og fortrinnsvis minst 60 %.

Dersom mineralstoffet eller -stoffene er ett eller flere mineralstoffer med en hydrofob overflate, så vil den vandige suspensjonen av mineralstoffer ifølge oppfinnelsen ha en høy flytespenning og en lav Brookfield-viskositet med høye innhold av tørrstoff, dvs. minst 45 % og fortrinnsvis minst 60 %.

Likeledes, dersom mineralstoffene er en blanding av mineralstoffer med en hydrofil overflate og mineralstoffer med en hydrofob overflate, så vil den vandige suspensjonen av mineralstoffene ifølge oppfinnelsen ha en høy flytespenning og en lav Brookfield-viskositet med høye innhold av tørrstoff, dvs. minst 45 % og fortrinnsvis minst 60 %.

De ovenfor nevnte reologiske egenskapene til de vandige suspensjonene av mineralstoffer ifølge oppfinnelsen gjør dem egnet for bruk i papirindustrien, spesielt som et massefyllstoff for papir eller som en vesentlig komponent i beleggfarger. Oppfinnelsen vedrører således også anvendelse av suspensjonene i papirindustrien, for fremstilling av papir og beleggfarger, samt beleggfarge som inneholder suspensjoenene.

Beleggfargene i foreliggende oppfinnelse fremstilles på en måte som er kjent for fagfolk innen teknikken ved blanding av suspensjoner av mineralfyllstoffer ifølge oppfinnelsen med vann og ett eller flere bindemidler av naturlig eller syntetisk opprinnelse slik som f.eks. stivelse, karboksymetylcellulose, polyvinylalkoholene eller alternativt lateks av styrenbutadien- eller styrenakrylattypen eller alternativt lateks av akryl-, vinyl- eller andre typer.

Beleggfargene kan på en måte som er kjent for fagfolk innen teknikken, inneholde vanlige additiver slik som reologimodifiserende midler, organiske fyllstoffer, anti-skummemidler, optiske lysgjøringsmidler, biocider, smøremidler, alkaliske hydroksider og andre.

Viktigheten av oppfinnelsen vil lett forstås fra følgende eksempler, som ikke på noen måte er begrensende, spesielt hva angår den rekkefølge de forskjellige bestanddelene innføres i suspensjonene.

EKSEMPEL 1:

Dette eksemplet angår fremstilling av vandige suspensjoner av kalsiumkarbonat.

For dette formål og for hver av testene som utføres ved bruk av et marmormateriale fra Gummern-forekomsten (Østerrike) med en kornstørrelse slik at 90 % av partiklene har en diameter på mindre enn 2 mikrometer, blir en mengde av nevnte marmormateriale som er nødvendig for å fremstille en suspensjon med en 65 % konsentrasjon av tørrstoff, innført i et 2 liters begerglass inneholdende vann. Dette begerglasset inneholder også en mengde kopolymer som skal testes tilsvarende 0,5 vekt-% tørr kopolymer i forhold til den totale vekten av tørrstoff som er til stede i suspensjonen.

Etter omrøring i 20 minutter tas en måling, ved omgivelsestemperatur, av Brookfield-viskositeten ved anvendelse av et Brookfield-viskometer av RVT-typen ved 10 omdreininger pr minutt (omdr/min) og 100 omdr/min ved anvendelse av den passende spindelen.

Test nr 1:

Denne testen, som illustrerer den tidligere teknikk, benytter et natriumpolyakrylat med en spesifikk viskositet på 0,45.

Test nr 2:

Denne testen, som illustrerer den tidligere teknikk, benytter en blanding bestående av 25 vektdeler av et natriumpolyakrylat med en spesifikk viskositet på 0,45 og 75 vektdeler av et alkylenpolyoksid som markedsføres under navnet Plurnoic PE 4300 av BASF.

Test nr 3:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som er 100 % nøytralisert med soda og som har en spesifikk viskositet på 4,35 og fremstilt av, i vekt-%:

90 % akrylsyre

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 4:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som er 100 % nøytralisert med soda og har en spesifikk viskositet på 4,38 og fremstilt av, i vekt-%: 90 % akrylsyre

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 40 mol etylenoksid.

Test nr 5:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som er 100 % nøytralisert med soda med en spesifikk viskositet på 4,43 og fremstilt av, i vekt-%:

90 % akrylsyre

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 60 mol etylenoksid.

Test nr 6:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som er 100 % nøytralisert med soda med en spesifikk viskositet på 2,45 og fremstilt av, i vekt-%:

95 % akrylsyre

5 % metylakryluretan av generell formel (I) hvor det hydrofobe radikalet R<1>er en lineær alkylgruppe med 22 karbonatomer, m og p er lik 0, q = 1 og n = 25.

Test nr 7:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som er 100 % nøytralisert med soda med en spesifikk viskositet på 1,52 og fremstilt av, i vekt-%:

95 % akrylsyre

5 % metakrylat av generell formel (I) hvor det hydrofobe radikalet R' er en -N-(R"R'") gruppe hvor R" og R<1>" er alkylkjeder med 12 karbonatomer, m og p er lik 0, q = 1 og n = 50.

Test nr 8:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som er 100 % nøytralisert med soda med en spesifikk viskositet på 2,47 og fremstilt av, i vekt-%:

95 % akrylsyre

5 % metakryluretan av generell formel (I) hvor det hydrofobe radikalet R<1>er en forgrenet alkylgruppe med 28 karbonatomer, m og p er lik 0, q = 1 og n = 25.

Test nr 9:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som er 100 % nøytralisert med soda med en spesifikk viskositet på 1,79 og fremstilt av, i vekt-%:

95 % akrylsyre

5 % metakryluretan av generell formel (I) hvor det hydrofobe radikalet R' er en forgrenet alkylgruppe med 30 karbonatomer, m og p er lik 0, q = 1 og n = 25.

Test nr 10:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som er 100 % nøytralisert med soda med en spesifikk viskositet på 2,59 og fremstilt av, i vekt-%:

95 % akrylsyre

5 % metakrylat av generell formel (I) hvor det hydrofobe radikalet R<1>er en forgrenet alkylgruppe med 32 karbonatomer, m og p er lik 0, q = 1 og n = 25.

Test nr 11:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som er 100 % nøytralisert med soda med en spesifikk viskositet på 5,49 og fremstilt av, i vekt-%:

95 % akrylsyre

2 % etylakrylat

8 % metakrylsyre

10 % metakryluretan av generell formel (I) hvor det hydrofobe radikalet R' er et tristyrylfenylradikal, m og p er lik 0, q = 1 og n = 25.

Test nr 12:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som er 100 % nøytralisert med soda med en spesifikk viskositet på 3,02 og fremstilt av, i vekt-%:

97 % akrylsyre

3 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 13:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som er 100 % nøytralisert med soda med en spesifikk viskositet på 3,94 og fremstilt av, i vekt-%: 93 % akrylsyre

7 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 14:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som er 100 % nøytralisert med soda med en spesifikk viskositet på 3,74 og fremstilt av, i vekt-%: 85 % akrylsyre

15 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 15:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som er 100 % nøytralisert med soda med en spesifikk viskositet på 7,53 og fremstilt av, i vekt-%: 85 % akrylsyre

5 % metakrylsyre

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 16:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som er 100 % nøytralisert med soda med en spesifikk viskositet på 5,58 og fremstilt av, i vekt-%: 85 % akrylsyre

5 % itakonsyre

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 17:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som er 100 % nøytralisert med soda med en spesifikk viskositet på 7,16 og fremstilt av, i vekt-%: 85 % akrylsyre

5 % maleinsyre

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 18:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som er 100 % nøytralisert med soda med en spesifikk viskositet på 6,68 og fremstilt av, i vekt-%: 85 % akrylsyre

5 % akrylamidometylpropansulfonsyre

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 19:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som er 100 % nøytralisert med soda med en spesifikk viskositet på 4,38 og fremstilt av, i vekt-%: 85 % akrylsyre

5 % akrylamid

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 20:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som er 100 % nøytralisert med soda med en spesifikk viskositet på 5,71 og fremstilt av, i vekt-%: 85 % akrylsyre

5 % etylenglykolmetakrylatfosfat

10 % tristyrylfenomietakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 21:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som er 100 % nøytralisert med soda med en spesifikk viskositet på 5,49 og fremstilt av, i vekt-%: 80 % akrylsyre

2 % etylakrylat

8 % metakrylsyre

10 % metakryluretan av generell formel (T) hvor det hydrofobe radikalet R<1>er et tristyrylfenylradikal, m og p er lik 0, q = 1 og n = 25.

Test nr 22:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som er 100 % nøytralisert med soda med en spesifikk viskositet på 0,67 og fremstilt av, i vekt-%: 95 % akrylsyre

5 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 23:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som er 100 % nøytralisert med soda med en spesifikk viskositet på 1,94 og fremstilt av, i vekt-%:

90 % akrylsyre

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 24:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som er 100 % nøytralisert med soda med en spesifikk viskositet på 2,66 og fremstilt av, i vekt-%:

90 % akrylsyre

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 25:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som er 100 % nøytralisert med soda med en spesifikk viskositet på 12,04 og fremstilt av, i vekt-%:

90 % akrylsyre

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 26:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som er 70 % nøytralisert med soda med en spesifikk viskositet på 4,35 og fremstilt av, i vekt-%:

90 % akrylsyre

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Resultatene fra alle disse forsøkene er angitt i nedenstående tabell 1.

Tabell 1 kaster lys over det faktum at ved anvendelse av oppfinnelsen oppnås vandige suspensjoner av kalsiumkarbonat med lave Brookfield-viskositeten

Ved å studere tabellen fremgår det også klart at bruk av et polyakrylat i forbindelse med et alkylenoksid, en oppskrift som for tiden benyttes for å anbringe mineralstoffer med en hydrofob overflate i suspensjon, ikke gir kalsiumkarbonatsuspensjoner ved en lav Brookfield-viskositet.

EKSEMPEL 2

Dette eksemplet illustrerer oppfinnelsen og omfatter fremstilling av en vandig suspensjon av kalsiumkarbonat med et innhold av tørrstoff lik 45 %.

For dette formål, i anledning av nedenstående test nr 27, utført ved anvendelse av et marmormateriale fra Gummern-forekomsten (Østerrike) hvor kornstørrelsen er slik at 90 % av partiklene har en diameter på mindre enn 2 mikrometer, tilsettes en mengde av nevnte marmormateriale som er nødvendig for å oppnå en suspensjon med 45 % konsentrasjon tørrstoff, ved helling og under omrøring, til et 2 liters begerglass inneholdende vann. Dette begerglasset inneholder også en mengde kopolymer som skal testes tilsvarende 0,23 vekt-% tørr kopolymer i forhold til totalvekten av tørrstoff som er til stede i suspensjonen.

Kopolymeren som benyttes er en polymer nøytralisert 75 % med soda og produktet fra en fraksjoneringsprosess, som har en spesifikk viskositet på 4,35 og bestående av, i vekt-%:

90 % akrylsyre

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Etter 20 minutters omrøring måles Brookfield-viskositetene ved omgivelsestemperatur ved anvendelse av et Brookfield-viskometer av RVT-typen ved 10 omdreininger pr minutt (omdr/min) og 100 omdr/min ved anvendelse av en passende spindel.

Disse viskositetene er henholdvis 790 mPa.s og 110 mPa.s

EKSEMPEL 3

Dette eksemplet innebærer også fremstilling av vandige suspensjoner av kalsiumkarbonat, men med en grovere kornstørrelse.

For dette formål ble det for hver av de følgende testene som ble utført på et marmormateriale fra en norsk forekomst hvor kornstørrelsen er slik at 60 % av partiklene har en diameter på mindre enn 2 mikrometer, tilsatt en mengde av nevnte marmormateriale som er nødvendig for å oppnå en suspensjon med en 75 % konsentrasjon tørrstoff, ved helling og under omrøring til et 2 liters begerglass inneholdende vann. Dette beger glasset inneholder også en mengde kopolymer som skal testes tilsvarende 0,5 vekt-% tørr kopolymer i forhold til totalvekten av tørrstoff som er til stede i suspensjonen.

Etter 20 minutters omrøring måles Brookfield-viskositetene (TO) ved omgivelsestemperatur ved bruk av et Brookfield-viskometer av DVII-typen ved 100 omdr/min ved bruk av den passende spindelen.

Brookfield-viskositetene måles også etter 24 timer, 2 dager, 3 dager og 1 uke med lagring uten omrøring.

Da en avlesning hadde blitt tatt av Brookfield-viskositeten før omrøring (viskositet AV AG) etter 7 dagers lagring, ble prøven omrørt for å fastslå Brookfield-viskositeten etter omrøring (viskositet AP AG).

Videre ble disse prøvene fortynnet til 72 % og lagret i 7 dager uten omrøring for å se om det var noen sedimentering ved innføring av en spatel ned til kolbens bunn.

Test nr 28:

Test nr 29:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer 100 % nøytralisert med soda og med en spesifikk viskositet på 1,94 og fremstilt av, i vekt-%:

90 % akrylsyre

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 30:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer 100 % nøytralisert med soda og med en spesifikk viskositet på 3,02 og fremstilt av, i vekt-%:

97 % akrylsyre

3 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 31:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer 100 % nøytralisert med soda og med en spesifikk viskositet på 4,38 og fremstilt av, i vekt-%:

85 % akrylsyre

5 % akrylamid

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 32:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer 100 % nøytralisert med soda og med en spesifikk viskositet på 5,49 og fremstilt av, i vekt-%:

80 % akrylsyre

2 % etylakrylat

8 % metakrylsyre

10 % metakryluretan av generell formel (1) hvor det hydrofobe radikalet R' er et tristyrylfenylradikal, m og p er lik 0, q = 1 og n = 25.

Resultatene fra alle disse forsøkene er angitt i nedenstående tabell 2.

Tabell 2 viser det faktum at det kan oppnås vandige suspensjoner av kalsiumkarbonat som har lave Brookfield-viskositeter, og at disse suspensjonene er stabile over tid og ikke utviser noen tilbøyelighet for sedimentering til tross for det faktum at korn-størrelsen til bestanddelpartiklene ikke er så fine.

EKSEMPEL 4:

Dette eksemplet angår fremstilling av vandige suspensjoner av talk.

For dette formål og ved anvendelse av samme operasjonsmetode bortsett fra at omrøringens varighet som er 45 minutter og ved anvendelse av samme apparatur som benyttet i eksempel 1, blir talk, Finntalc CIO solgt av Finnminerals, blandet med en mengde vann som er nødvendig for å gi en suspensjon med en 65 % konsentrasjon av tørrstoff og en mengde av fuUnøytralisert polymer som skal testes tilsvarende 2,0 % beregnet på tørrvekt av tørr sur kopolymer i forhold til totalvekten av tørrstoff som er til stede i suspensjonen.

Test nr 33:

Denne testen, som illustrerer den tidligere teknikk, anvender et natriumpolyakrylat med en spesifikk viskositet på 0,45.

Den kan ikke anbringes i suspensjon på grunn av det faktum at agitatoren blir blokkert på grunn av en for høy viskositet.

Test nr 34:

Denne testen, som illustrerer den tidligere teknikk, anvender en blanding fremstilt av 25 vektdeler av et natriumpolyakrylat som har en spesifikk viskositet på 0,45 og 75 vektdeler av et alkylenpolyoksid som markedsføres under navnet Pluronic PE 4300 av

BASF.

Test nr 35:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som etter 100 % nøytralisering med soda er en polymer med en spesifikk viskositet på 7,5 og er fremstilt av, i vekt-%:

90 % akrylsyre

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 16 mol etylenoksid.

Test nr 36:

90 % akrylsyre

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 8 mol etylenoksid og oksypropylert med

13 mol propylenoksid.

Test nr 37:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, anvender en polymer som etter 100 % nøytralisering med soda er en polymer som har en spesifikk viskositet på 4,35 og er fremstilt av, i vekt-%:

90 % akrylsyre

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 38:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som etter 100 % nøytralisering med soda er en polymer som har en spesifikk viskositet på 4,38 og er fremstilt av, i vekt-%:

90 % akrylsyre

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 40 mol etylenoksid.

Test nr 39:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, anvender en polymer som etter 100 % nøytralisering med soda er en polymer som har en spesifikk viskositet på 4,43 og er fremstilt av, i vekt-%:

90 % akrylsyre

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 60 mol etylenoksid.

Test nr 40:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som etter 100 % nøytralisering med soda er en polymer som har en spesifikk viskositet på 2,59 og er fremstilt av, i vekt-%:

90 % akrylsyre

10 % metakrylat av generell formel (I) hvor det hydrofobe radikalet R' er en forgrenet alkylgruppe med 32 karbonatomer, m og p er lik 0, q = 1 og n = 25.

Test nr 41:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som etter 100 % nøytralisering med soda er en polymer som har en spesifikk viskositet på 5,49 og fremstilt av, i vekt-%:

80 % akrylsyre

2 % etakrylat

8 % metakrylsyre

Test nr 42:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som etter 100 % nøytralisering med soda er en polymer som har en spesifikk viskositet på 3,02 og er fremstilt av, i vekt-%:

97 % akrylsyre

3 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 43:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som etter 100 % nøytralisering med soda er en polymer som har en spesifikk viskositet på 3,31 og er fremstilt av, i vekt-%:

95 % akrylsyre

5 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 44:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som etter 100 % nøytralisering med soda er en polymer som har en spesifikk viskositet på 3,94 og er fremstilt av, i vekt-%:

93 % akrylsyre

7 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 45:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, anvender en polymer som etter 100 % nøytralisering med soda er en polymer som har en spesifikk viskositet på 3,74 og er fremstilt av, i vekt-%:

85 % akrylsyre

15 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 46:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, anvender en polymer som etter 100 % nøytralisering med soda er en polymer med en spesifikk viskositet på 7,53 og er fremstilt av, i vekt-%:

85 % akrylsyre

5 % metakrylsyre

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 47:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som etter 100 % nøytralisering med soda er en polymer som har en spesifikk viskositet på 5,58 og er fremstilt av, i vekt-%:

85 % akrylsyre

5 % itakonsyre

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 48:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som etter 100 % nøytralisering med soda er en polymer som har en spesifikk viskositet på 7,16 og er fremstilt av, i vekt-%:

85 % akrylsyre

5 % maleinsyre

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 49:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som etter 100 % nøytralisering med soda er en polymer som har en spesifikk viskositet på 6,68 og er fremstilt av, i vekt-%:

85 % akrylsyre

5 % akrylamidometylpropansulfonsyre

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 50:

85 % akrylsyre

5 % akrylamid

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 51:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som etter 100 % nøytralisering med soda er en polymer som har en spesifikk viskositet på 5,71 og er fremstilt av, i vekt-%:

85 % akrylsyre

5 % etylenglykolmetakrylatfosfat

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 52:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som etter 100 % nøytralisering med soda er en polymer som har en spesifikk viskositet på 5,49 og er fremstilt av, i vekt-%:

80 % akrylsyre

2 % etylakrylat

8 % metakrylsyre

10 % metakrylurtan av generell formel (I) hvor det hydrofobe radikalet R' er et tristyrylfenylradikal, m og p er lik 0, q 0 1 og n = 25.

Test nr 53:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som etter 100 % nøytralisering med soda er en polymer som har en spesifikk viskositet på 1,94 og er fremstilt av, i vekt-%:

90 % akrylsyre

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 54:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som etter 100 % nøytralisering med soda er en polymer som har en spesifikk viskositet på 2,66 og er fremstilt av, i vekt-%:

90 % akrylsyre

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 55:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som etter 100 % nøytralisering med soda er en polymer som har en spesifikk viskositet på 3,38 og er fremstilt av, i vekt-%:

90 % akrylsyre

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 56:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som etter 100 % nøytralisering med soda er en polymer som har en spesifikk viskositet på 12,04 og er fremstilt av, i vekt-%:

90 % akrylsyre

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 57:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som er nøytralisert, i molarprosent, 75 % med soda og 25 % med kalk, som har en spesifikk viskositet på 4,35 og er fremstilt av, i vekt-%:

90 % akrylsyre

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 58:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som er nøytralisert, i molarprosent, 50 % med soda og 50 % med kalk, som har en spesifikk viskositet på 4,35 og er fremstilt av, i vekt-%:

90 % akrylsyre

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 59:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter en polymer som er nøytralisert, i molarprosent, 25 % med soda og 75 % med kalk, som har en spesifikk viskositet på 4,35 og er fremstilt av, i vekt-%:

90 % akrylsyre

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 60:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter en polymer som er nøytralisert, i molarprosent, 75 % med soda og 25 % med magnesiumhydroksid, som har en spesifikk viskositet på 4,35 og er fremstilt av, i vekt-%:

90 % akrylsyre

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 61:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter en polymer nøytralisert 100 % med pottaske, har en spesifikk viskositet på 4,35 og er fremstilt av, i vekt-%:

90 % akrylsyre

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 62:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer nøytralisert 100 % med ammoniakk, har en spesifikk viskositet på 4,35 og er fremstilt av, i vekt-%:

90 % akrylsyre

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Resultatene av alle testene er angitt i nedenstående tabeller 3.1 og 3.2.

Tabeller 3.1 og 3.2. viser det faktum at det ifølge oppfinnelsen kan fremstilles vandige suspensjoner av talk som har lave Brookfield-viskositeter ved en høy konsentrasjon av tørrstoff.

Tabellene viser også at bruken av et polyakrylat som er vanlig benyttet for anbringelse av mineralstoffer med et hydrofilt stoff i suspensjon ikke vil gi anledning til fremstilling av talksuspensjoner av en lav Brookfield-viskositet.

EKSEMPEL 5:

Som tilfellet er med det foregående eksemplet angår dette eksemplet fremstilling av vandige suspensjoner av talk, men inneholdende en forskjellig mengde kopolymer.

For dette formål og ved anvendelse av den samme operasjonsmetoden og den samme apparaturen som det som er benyttet i det foregående eksemplet, blir Finntalc CIO som selges av Finnminerals blandet med en mengde vann som er nødvendig for å gi en suspensjon med en 65 % konsentrasjon av tørrstoff og en mengde kopolymer som skal testes tilsvarende 1,0 % beregnet på tørrvekt av tørr sur kopolymer i forhold til totalvekten av tørrstoff som er til stede i suspensjonen.

Test nr 63:

Denne testen som illustrerer den tidligere teknikk, benytter et natriumpolyakrylat med en spesifikk viskositet på 0,45.

Den kunne ikke anbringes i suspensjon fordi agitatoren ble blokkert på grunn av for høy viskositet.

Test nr 64:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter en polymer som etter 100 % nøytralisering med soda er en polymer som har en spesifikk viskositet på 24 og er fremstilt av, i vekt-%:

85 % akrylsyre

15 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 65:

Denne testen, som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer som etter 100 % nøytralisering med soda er en polymer som har en spesifikk viskositet på 19 og er fremstilt av, i vekt-%:

80 % akrylsyre

20 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid og oksypropylert med

13 mol propylenoksid.

Test nr 66:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter en polymer bestående av, i vekt-%: 70 % akrylsyre

30 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 67:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter en polymer fremstilt av, i vekt-%: 60 % akrylsyre

40 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 68:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter en polymer som etter 100 % nøytralisering med soda er en polymer som har en spesifikk viskositet på 4,47 og er fremstilt av, i vekt-%:

50 % akrylsyre

10% tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid

40 % akrylamido-2-metyl-2-propansulfonsyre.

Test nr 69:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter en polymer som etter 100 % nøytralisering med soda er en polymer som har en spesifikk viskositet på 3,0 og er fremstilt av, i vekt-%:

50 % akrylsyre

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid

40 % etylenglykolmetakrylatfosfat.

Test nr 70:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter en polymer som etter 100 % nøytralisering med soda er en polymer som har en spesifikk viskositet på 3,67 og er fremstilt av, i vekt-%:

40 % akrylsyre

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid

50 % akrylamid.

Resultatene fra alle testene er angitt i nedenstående tabell 4:

Tabell 4 illustrerer det faktum at oppfinnelsen er i stand til å gi vandige suspensjoner av talk med lave Brookfield-viskositeter ved en høy konsentrasjon av tørrstoff.

Den viser også at bruk av polyakrylat slik som vanligvis benyttes for å anbringe mineralstoffer med en hydrofil overflate i suspensjon ikke vil gi talksuspensjoner med en lav Brookfield-viskositet.

EKSEMPEL 6:

Dette eksemplet angår fremstillingen av vandige suspensjoner av glimmer.

For dette formål og ved anvendelse av samme operasjonsmetoden og samme apparatur som benyttet i eksempel 1, blir glimmeret som selges under navnet Ascoat 30 av Jungbunzlauer GmbH, blandet med en mengde vann som er nødvendig for oppnåelse av en suspensjon med en 68 % konsentrasjon av tørrstoff og en mengde kopolymer som skal testes tilsvarende 0,6 vekt-% beregnet på tørrvekt av tørr kopolymer i forhold til totalvekten av tørrstoff som er til stede i suspensjonen.

Test nr 71:

Denne testen som illustrerer den tidligere teknikk benytter en kopolymer 100 % nøytralisert med soda, som har en spesifikk viskositet på 4,7 og er fremstilt av, i vekt-%, av 90 % akrylsyre og 10 % metakrylat av laurinalkohol etoksylert med 23 mol etylenoksid.

Test nr 72:

Denne testen som illustrerer den tidligere teknikk benytter en kopolymer 100 % nøytralisert med soda, som har en spesifikk viskositet på 4,66 og er fremstilt av, i vekt-%, 90 % akrylsyre og 10 % nonylfenolmetakrylat etoksylert med 30 mol etylenoksid.

Test nr 73:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter en polymer nøytralisert 100 % med soda, som har en spesifikk viskositet på 4,0 og er fremstilt av, i vekt-%:

90 % akrylsyre

13 mol proplenoksid.

Test nr 74:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter en polymer nøytralisert 100 % med soda, som har en spesifikk viskositet på 4,35 og er fremstilt av, i vekt-%:

90 % akrylsyre

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 75:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter en polymer nøytralisert 100 % med soda, som har en spesifikk viskositet på 4,38 og er fremstilt av, i vekt-%:

90 % akrylsyre

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 40 mol etylenoksid.

Test nr 76:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter en polymer nøytralisert 100 % med soda, og har en spesifikk viskositet på 4,43 og er fremstilt av, i vekt-%:

90 % akrylsyre

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 60 mol etylenoksid.

Test nr 77:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter en polymer nøytralisert 100 % med soda, som har en spesifikk viskositet på 2,54 og er fremstilt av, i vekt-%:

95 % akrylsyre

5 % metakryluretan av generell formel (I) hvor det hydrofobe radikalet R<1>er en lineær alkylgruppe med 22 karbonatomer, m og p er lik 0, q = 1 og n = 25.

Test nr 78:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter en polymer nøytralisert 100 % med soda, som har en spesifikk viskositet på 1,52 og er fremstilt av, i vekt-%:

95 % akrylsyre

5 % metakrylat av generell formel (I) hvor det hydrofobe radikalet R' er en -N-(R"R'") gruppe hvor R" og R'" er lineære alkylkjeder med 12 karbonatomer, m og p er lik 0, q =

2 og n = 25.

Test nr 79:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter en polymer nøytralisert 100 % med soda, som har en spesifikk viskositet på 2,47 og er fremstilt av, i vekt-%:

95 % akrylsyre

5 % metakryluretan av generell formel (I) hvor det hydrofobe radikalet R<1>er en forgrenet alkylgruppe med 28 karbonatomer, og m og p er lik 0, q = 1 og n = 25.

Test nr 80:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter en polymer nøytralisert 100 % med soda, som har en spesifikk viskositet på 1,79 og er fremstilt av, i vekt-%:

95 % akrylsyre

Test nr 81:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter en polymer nøytralisert 100 % med soda, som har en spesifikk viskositet på 2,59 og er fremstilt av, i vekt-%:

90 % akrylsyre

10 % metakrylat av generell formel (I) hvor det hydrofobe radikalet R' er en forgrenet alkylgruppe med 32 karbonatomer, m og p er lik 0, q = 1 og n = 25

Test nr 82:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen, benytter en polymer nøytralisert 100 % med soda, som har en spesifikk viskositet på 3,02 og er fremstilt av, i vekt-%:

97 % akrylsyre

3 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 83:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter en polymer nøytralisert 100 % med soda, som har en spesifikk viskositet på 3,94 og er fremstilt av, i vekt-%:

93 % akrylsyre

7 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 84:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter en polymer nøytralisert 100 % med soda, som har en spesifikk viskositet på 3,74 og er fremstilt av, i vekt-%:

85 % akrylsyre

15 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 85:

85 % akrylsyre

5 % akrylamid

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 86:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter en polymer nøytralisert 100 % med soda, som har en spesifikk viskositet på 0,67 og er fremstilt av, i vekt-%:

95 % akrylsyre

5 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 87:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter en polymer nøytralisert 100 % med soda, som har en spesifikk viskositet på 1,94 og er fremstilt av, i vekt-%:

90 % akrylsyre

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 88:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter en polymer nøytralisert 100 % med soda, som har en spesifikk viskositet på 2,66 og er fremstilt av, i vekt-%:

90 % akrylsyre

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Alle testresultatene er angitt i nedenstående tabell 5:

Tabell 5 viser at oppfinnelsen kan benyttes for oppnåelse av vandige suspensjoner av glimmer med lave Brookfield-viskositeter ved en høy konsentrasjon av tørrstoff.

Tabellen viser også at vandige suspensjoner av glimmer med en lav-Brookfield-viskositet ikke kan oppnås ved bruk av en kopolymer ifølge den tidligere teknikk.

EKSEMPEL 7:

Dette eksemplet angår fremstillingen av vandige suspensjoner av kaolin.

For dette formål og ved anvendelse av den samme operasjonsmetoden og den samme apparaturen som benyttet i eksempel 1, blandes kaolin, solgt under betegnelsen SPS av ECC, med en mengde vann som er nødvendig for oppnåelse av en suspensjon med en 66 % konsentrasjon av tørrstoff og en mengde kopolymer som skal testes tilsvarende 0,52 % beregnet på tørrvekt, av tørr sur kopolymer i forhold til totalvekten av tørrstoff som befinner seg i suspensjonen.

Test nr 89:

Denne testen som illustrerer den tidligere teknikk benytter et natriumpolyakrylat med spesifikk viskositet på 0,45.

Test nr 90:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter en polymer nøytralisert 100 % med soda, som har en spesifikk viskositet på 0,40 og er fremstilt av, i vekt-%:

95 % akrylsyre

5 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Test nr 91:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter en polymer nøytralisert 100 % med soda, som har en spesifikk viskositet på 0,42 og er fremstilt av, i vekt-%:

95 % akrylsyre

5 % metakrylat av generell formel (I) hvor det hydrofobe radikalet R' er en forgrenet alkylgruppe med 32 karbonatomer, m og p er lik 0, q = 1 og n = 25.

Resultatene er angitt i nedenstående tabell 6.

Tabell 6 viser det faktum at oppfinnelsen kan benyttes for fremstilling av vandige suspensjoner av kaolin med lave Brookfield-viskositeter ved en høy konsentrasjon av tørrstoff.

EKSEMPEL 8:

Dette eksemplet angår fremstillingen av vandige suspensjoner av blandinger av mineralstoffer uansett om de har en hydrofil eller hydrofob overflate.

Test nr 92:

Denne testen illustrerer oppfinnelsen og består av fremstilling i parallell av en vandig suspensjon av kalsiumkarbonat og en vandig suspensjon av kaolin, deretter dannelse av en blanding av lik vekt av tørrstoff av de to oppnådde vandige suspensjonene.

For dette formål og ved anvendelse av marmor fra en norsk forekomst hvor korn-størrelsen er slik at 60 % av partiklene har en diameter mindre enn 2 mikrometer, tilberedes en vandig kalsiumkarbonatsuspensjon ved innføring, ved helling og under omrøring, av en mengde av nevnte marmor som er nødvendig for dannelse av en suspensjon med en 70 % konsentrasjon av tørrstoff, i et 2 liters begerglass inneholdende vann. Dette begerglasset inneholder også en mengde kopolymer som skal testes tilsvarende 0,5 vekt-% tørr kopolymer i forhold til totalvekten av tørrstoff som befinner seg i suspensjonen.

Kopolymeren som benyttes i denne testen er en polymer som etter 100 % nøytralisering med soda, er en polymer med en spesifikk viskositet på 4,35 og er fremstilt av, i vekt-%: 90 % akrylsyre

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

På samme måte og ved anvendelse av samme apparatur dannes en vandig suspensjon av kaolin (solgt under betegnelsen SPS av ECC) samtidig, og har en konsentrasjon på 63 % tørrstoff og et innhold av kopolymer som skal testes på 0,5 % beregnet på tørr syrevekt i forhold til totalvekten av tørrstoff som er til stede i suspensjonen.

Etter omrøring av disse to suspensjonene i 20 minutter blir de blandet ved helling i et begerglass, 714,3 g av den ene og 793,7 g av den andre, for dannelse av en vandig suspensjon som er 50 % beregnet på tørrvekt av kalsiumkarbonat og 50 % beregnet på tørrvekt av kaolin.

Etter omrøring av blandingen i 10 minutter måles Brookfield-viskositeten (TO) ved omgivelsestemperatur ved anvendelse av et Brookfield-viskometer av DVH-typen ved 100 omdr/min ved anvendelse av den hensiktsmessige spindelen. Den målte Brookfield-viskositeten er 1900 mPa.s.

Den vandige suspensjonen oppnådd ifølge oppfinnelsen er derfor en blandet suspensjon (50 %/50 % beregnet på tørrvekt) av kalsiumkarbonat og kaolin som er lett å håndtere ved en høy konsentrasjon av tørrstoff (66,3 %).

Test nr 93:

Denne testen illustrerer oppfinnelsen og består av fremstilling i parallell av en vandig suspensjon av kalsiumkarbonat og en vandig suspensjon av kaolin, deretter dannelse av en blanding for fremstilling av en suspensjon av 70 % beregnet på tørrvekt av kalsiumkarbonat og 30 % beregnet på tørrvekt av kaolin.

For dette formål og ved anvendelse av en marmor fra en norsk forekomst hvor korn-størrelsen er slik at 60 % av partiklene har en diameter mindre enn 2 mikrometer,

dannes en kalsiumkarbonatsuspensjon ved innføring, ved helling og under omrøring, av en mengde av nevnte marmor som skal til for oppnåelse av en suspensjon med en 70 % konsentrasjon av tørrstoff, i et 2 liters begerglass inneholdende vann. Dette begerglasset inneholder også en mengde kopolymer som skal testes tilsvarende 0,5 vekt-% av tørr

syre-kopolymer i forhold til totalvekten av tørrstoff som er til stede i suspensjonen.

Kopolymeren som benyttes i denne testen er en polymer som, etter 100 % nøytralisering med soda, er en polymer med en spesifikk viskositet på 4,35 er fremstilt av, i vekt-%: 90 % akrylsyre

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

På samme måte og ved anvendelse av det samme materialet fremstilles samtidig en vandig suspensjon av kaolin (selges under navnet SPS av ECC), med en konsentrasjon på 63 % tørrstoff og et innhold av kopolymer som skal testes på 0,5 % beregnet på tørr syrevekt i forhold til totalvekten av tørrstoff som er til stede i suspensjonen.

Etter omrøring av disse to suspensjonene i 20 minutter blir de blandet ved helling i et begerglass, 1000 g av den ene og 476,2 g av den andre, for dannelse av en vandig suspensjon som er 70 % beregnet på tørrvekt av kalsiumkarbonat og 30 % beregnet på tørrvekt av kaolin.

Etter omrøring av blandingen i 10 minutter måles Brookfield-viskositeten (TO) ved omgivelsestemperatur ved anvendelse av et Brookfield-viskometer av DVII-typen ved 100 omdr/min ved anvendelse av den hensiktsmessige spindelen. Den målte Brookfield-viskositeten er 1100 mPa.s.

Den vandige suspensjonen oppnådd ifølge oppfinnelsen er derfor en blandet suspensjon (70 %/30 % beregnet på tørrvekt) av kalsiumkarbonat og kaolin som er lett å håndtere ved en høy konsentrasjon av tørrstoff (67,7 %).

Test nr 94:

Denne testen illustrerer oppfinnelsen og består av fremstilling i parallell av en vandig suspensjon av kaolin og en vandig suspensjon av glimmer, deretter dannelse av en blanding for oppnåelse av en suspensjon av 50 % beregnet på tørrvekt av kaolin og 50 % beregnet på tørrvekt av glimmer.

For dette formål fremstilles en vandig suspensjon av kaolin ved innføring, ved helling og under omrøring, av en mengde av kaolin (markedsført under betegnelsen SPS av ECC) som skal til for å danne en suspensjon med en 65,1 % konsentrasjon av tørrstoff, i et 2 liters begerglass utstyrt med en Pendraulik-agitator og inneholdende vann. Dette begerglasset inneholder også en mengde kopolymer som skal testes tilsvarende 1,0 vekt-% tørr syre-kopolymer i forhold til totalvekten av tørrstoff som er til stede i suspensjonen.

Kopolymeren som benyttes i denne testen er en polymer som etter 100 % nøytralisering med soda, er en polymer med en spesifikk viskositet på 2,54 og fremstilt av, i vekt-%: 95 % akrylsyre 5 % metakryluretan av generell formel (I) hvor det hydrofobe radikalet R' er en lineær alkylgruppe med 22 karbonatomer, m og p er lik 0, q = 1 og n = 25.

På samme måte og ved anvendelse av samme apparatur fremstilles samtidig en vandig suspensjon av glimmer (som selges under betegnelsen Ascoat 30 av Jungbunzlauer), med en konsentrasjon på 67,4 % tørrstoff og et innhold av kopolymer som skal testes på 0,6 % beregnet på tørrvekt i forhold til totalvekten av tørrstoff som er til stede i suspensjonen.

Etter omrøring av disse to suspensjonene i 20 minutter blir de blandet ved helling i et begerglass, 760 g av den ene og 742 g av den andre, for dannelse av en vandig suspensjon som er 50 % beregnet på tørrvekt av kaolin og 50 % beregnet på tørrvekt av glimmer.

Etter omrøring av blandingen i 10 minutter måles Brookfield-viskositeten (TO) ved omgivelsestemperatur ved anvendelse av et Brookfield-viskometer av DVII-typen ved 100 omdr/min ved anvendelse av den hensiktsmessige spindelen. Den målte Brookfield-viskositeten er 732 mPa.s.

Den vandige suspensjonen oppnådd ifølge oppfinnelsen er derfor en blandet suspensjon (50 %/50 % beregnet på tørrvekt) av kaolin og glimmer som er lett å håndtere ved en høy konsentrasjon av tørrstoff (66,2 %).

Test nr 95:

Denne testen illustrerer oppfinnelsen og består av fremstilling i paralell av en vandig suspensjon av kaolin og en vandig suspensjon av glimmer, deretter dannelse av en blanding for oppnåelse av en suspensjon av 75 % beregnet på tørrvekt av kaolin og 25 % beregnet på tørrvekt av glimmer.

For dette formål fremstilles en vandig suspensjon av kaolin ved innføring, ved helling og under omrøring, av en mengde av kaolin (markedsført under betegnelsen SPS av ECC) som er nødvendig for oppnåelse av en suspensjon med en 65,1 % konsentrasjon av tørrstoff, i et 2 liters begerglass utstyrt med en Pendraulik-agitator og inneholdende vann. Dette begerglasset inneholder også en mengde kopolymer som skal testes tilsvarende 1,0 vekt-% tørr syre-kopolymer i forhold til totalvekten av tørrstoff som er til stede i suspensjonen.

På samme måte og ved anvendelse av samme apparatur fremstilles samtidig en vandig suspensjon av glimmer (solgt under betegnelsen Ascoat 30 av Jungbunzlauer GmbH), med en konsentrasjon på 67,4 % tørrstoff og et innhold av kopolymer som skal testes på 0,6 % beregnet på tørrvekt i forhold til totalvekten av tørrstoff som befinner seg i suspensjonen.

Etter omrøring blandes disse to suspensjonene i 20 minutter ved å helle dem i et begerglass, 1152 g av en og 371 g av den andre, for dannelse av en vandig suspensjon som er 75 % beregnet på tørrvekt av kaolin og 25 % beregnet på tørrvekt av glimmer.

Etter omrøring av blandingen i 10 minutter måles Brookfield-viskositeten (TO) ved omgivelsestemperatur ved anvendelse av et Brookfield-viskometer av DVH-typen ved 100 omdr/min ved anvendelse av den hensiktsmessige spindelen. Den målte Brookfield-viskositeten er 1380 mPa.s.

Den vandige suspensjonen oppnådd ifølge oppfinnelsen er derfor en blandet suspensjon (75 %/25 % beregnet på tørrvekt) av kaolin og glimmer som er lett å håndtere ved en høy konsentrasjon av tørrstoff (65,6 %).

Test nr 96:

Denne testen illustrerer oppfinnelsen og består av fremstillingen i paralell av en vandig suspensjon av talk og en vandig suspensjon av kaolin, deretter dannelse av en blanding for oppnåelse av en suspensjon av 75 % beregnet på tørrvekt av talk og 25 % beregnet på tørrvekt av kaolin.

For dette formålet fremstilles en vandig suspensjon av talk ved innføring, ved helling og under omrøring, av en mengde av talk (markedsført under betegnelsen Finntalc CIO av Finnminerals) som er nødvendig for oppnåelse av en suspensjon med en 64,9 %

konsentrasjon av tørrstoff, i et 2 liters begerglass utstyrt med en Pendraulik-agitator og inneholdende vann. Dette begerglasset inneholder også en mengde kopolymer som skal

testes tilsvarende 1,0 vekt-% tørr syre-kopolymer i forhold til totalvekten av tørrstoff som er til stede i suspensjonen.

Kopolymeren som benyttes i denne testen er en polymer som etter 100 % nøytralisering med soda, er en polymer med en spesifikk viskositet på 4,38 og fremstilt av, i vekt-%: 85 % akrylsyre

5 % akrylamid

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

På samme måte og ved anvendelse av samme apparatur fremstilles samtidig en vandig suspensjon av kaolin (solgt under betegnelsen SPESWHITE av EEC), med en konsentrasjon på 65,1 % tørrstoff og et innhold av kopolymer som skal testes på 1,0 % beregnet på tørrvekt i forhold til totalvekten av tørrstoff som er til stede i suspensjonen.

Etter omrøring av disse to suspensjonene i 20 minutter blir de blandet ved helling i et begerglass, 1155,6 g av en av dem og 384 g av den andre, for dannelse av en vandig suspensjon som er 75 % beregnet på tørrvekt av talk og 25 % beregnet på tørrvekt av kaolin.

Etter omrøring av blandingen i 10 minutter beholdes Brookfield-viskositeten (TO) ved omgivelsestemperatur ved anvendelse av et Brookfield-viskometer av DVH-typen ved 100 omdr/min ved anvendelse av den hensiktsmessige spindelen. Den målte Brookfield-viskositeten er 1230 mPa.s.

Den ifølge oppfinnelsen oppnådde vandige suspensjon er derfor en blandet suspensjon (75 %/25 vekt-%) av talk og kaolin som er lett å håndtere ved en høy konsentrasjon av tørrstoff (65,0%).

Test nr 97:

Denne testen illustrerer oppfinnelsen og består i fremstilling i parallell av en vandig suspensjon av talk og en vandig suspensjon av kaolin, deretter dannelse av en blanding for oppnåelse av en suspensjon av 50 % beregnet på tørrvekt av talk og 50 % beregnet på tørrvekt av kaolin.

For dette formålet fremstilles en vandig suspensjon av talk ved innføring, ved helling under omrøring, av en mengde talk (markedsført under betegnelsen Finntalc CIO av Finnminerals) som er nødvendig for oppnåelse av en suspensjon med en 64,9 % konsentrasjon av tørrstoff, i et 2 liters begerglass utstyrt med en Pendraulik-agitator og inneholdende vann. Dette begerglasset inneholder også en mengde kopolymer som skal testes tilsvarende 1,0 vekt-% av tørr syre-kopolymer i forhold til totalvekten av tørrstoff som er til stede i suspensjonen.

Kopolymeren som benyttes i denne testen er en polymer som etter 100 % nøytralisering med soda, er en polymer med en spesifikk viskositet på 4,38 og fremstilt av, i vekt-% 85 % akrylsyre

5 % akrylamid

10 % tristyrylfenolmetakryl etoksylert med 25 mol etylenoksid.

På samme måte og ved bruk av samme apparatur fremstilles samtidig en vandig suspensjon av kaolin (som selges under betegnelsen SPESWHITE av ECC), som har en konsentrasjon på 65,1 % tørrstoff og et innhold av kopolymer som skal testes på 1,0 % beregnet på tørr syrevekt i forhold til totalvekten av tørrstoff som er til stede i suspensjonen.

Etter omrøring av disse to suspensjonene i 20 minutter blir de blandet ved å helle dem i et begerglass, 770,5 g av den ene og 768 g av den andre, for dannelse av en vandig suspensjon som er 50 % beregnet på tørrvekt av talk, og 50 % beregnet på tørrvekt av kaolin.

Etter omrøring av blandingen i 10 minutter måles Brookfield-viskositeten (TO) ved omgivelsestemperatur ved anvendelse av et Brookfield-viskometer av DVH-typen ved 100 omdr/min ved anvendelse av den hensiktsmessige spindelen. Den måte Brookfield-viskositeten er 2380 mPa.s.

Den ifølge oppfinnelsen oppnådde vandige suspensjon er derfor en blandet suspensjon (50 %/50 % beregnet på tørrvekt) av talk og kaolin som er lett å håndtere ved en høy konsentrasjon av tørrstoff (65,0 %).

Test nr 98:

Denne testen illustrerer oppfinnelsen og består i fremstilling i parallell av en vandig suspensjon av talk og en vandig suspensjon av kaolin, deretter dannelse av en blanding for oppnåelse av en suspensjon av 25 % beregnet på tørrvekt av talk og 75 % beregnet på tørrvekt av kaolin.

Kopolymeren som benyttes er en polymer som etter 100 % nøytralisering med soda, er en polymer med en spesifikk viskositet på 4,38 og fremstilt av, i vekt-%

85 % akrylsyre

5 % akrylamid

10 % tristyrylfenolmetakryl etoksylert med 25 mol etylenoksid.

På samme måte og ved anvendelse av samme apparatur fremstilles samtidig en vandig suspensjon av kaolin (som selges under betegnelsen SPES WHITE av ECC), som har en konsentrasjon på 65,1 % tørrstoff og et innhold av kopolymer som skal testes på 1 % beregnet på tørrvekt i forhold til totalvekten av tørrstoff som er til stede i suspensjonen.

Etter omrøring av disse to suspensjonene i 20 minutter blir de blandet ved å helle dem i et begerglass, 385,2 g av den ene og 1152 g av den andre, for dannelse av en vandig suspensjon som er 25 % beregnet på tørrvekt av talk, og 75 % beregnet på tørrvekt av kaolin.

Etter omrøring av blandingen i 10 minutter måles Brookfield-viskositeten (TO) ved omgivelsestemperatur ved anvendelse av et Brookfield-viskometer av DVH-typen ved 100 omdr/min ved anvendelse av den hensiktsmessige spindelen. Den måte Brookfield-viskositeten er 1860 mPa.s.

Den ifølge oppfinnelsen oppnådde vandige suspensjon er derfor en blandet suspensjon (25 %/75 % beregnet på tørrvekt) av talk og kaolin som er lett å håndtere ved en høy konsentrasjon av tørrstoff (65,0 %).

Test nr 99:

Denne testen illustrerer den tidligere teknikk og består i fremstilling i parallell av en vandig suspensjon av talk og en vandig suspensjon av kalsiumkarbonat, deretter dannelse av en blanding for oppnåelse av en suspensjon av 75 % beregnet på tørrvekt av talk og 25 % beregnet på tørrvekt av kalsiumkarbonat.

For dette formålet fremstilles en vandig suspensjon av talk ved innføring, ved helling under omrøring, av en mengde talk (markedsført under betegnelsen Finntalc CIO av Finnminerals) som er nødvendig for oppnåelse av en suspensjon med en 64,9 % konsentrasjon av tørrstoff, i et 2 liters begerglass utstyrt med en Pendraulik-agitator og inneholdende vann. Dette begerglasset inneholder også en mengde natriumpolyakrylat som skal testes, som har en spesifikk viskositet på 0,48, tilsvarende 0,15 vekt-% av tørr kopolymer i forhold til totalvekten av tørrstoff som er til stede i suspensjonen og en mengde alkylenpolyoksid (solgt av BASF under betegnelsen Pluronic PE 4300) tilsvarende 1,4 % beregnet på tørrvekt i forhold til totalvekten av tørrstoff som er til stede i suspensjonen samt en mengde soda tilsvarende 0,08 vekt-% i forhold til tørr-vekten av tørrstoff som befinner seg i suspensjonen.

På samme måte og ved bruk av samme apparatur fremstilles samtidig en vandig suspensjon av kalsiumkarbonat ved anvendelse av et marmormateriale fra en norsk forekomst med en kornstørrelse slik at 75 % av partiklene har en diameter på mindre enn 1 mikrometer, med en konsentrasjon på 65 % tørrstoff og et innhold av natriumpolyakrylat lik 0,5 % beregnet på tørrvekt i forhold til totalvekten av tørrstoff som er til stede i suspensjonen.

Etter omrøring av disse to suspensjonene i 20 minutter blir de blandet ved å helle dem i et begerglass, 1155,5 g av den ene og 384,6 g av den andre for dannelse av en vandig suspensjon som er 75 % beregnet på tørrvekt av talk, og 25 % beregnet på tørrvekt av kalsiumkarbonat.

Etter omrøring av blandingen i 10 minutter måles Brookfield-viskositeten (TO) ved omgivelsestemperatur ved bruk av et Brookfield-viskometer av DVH-typen ved 100 omdr/min ved anvendelse av den passende spindelen. Den målte Brookfield-viskositeten er 150 mPa.s.

Den ifølge oppfinnelsen oppnådde vandige suspensjon er derfor en blandet suspensjon (75 %/25 vekt-%) av talk og kalsiumkarbonat som er lett å håndtere ved en høy konsentrasjon av tørrstoff (65,0 %), men nødvendiggjør bruk av to forskjellige dispergeringsformler, en for det hydrofile mineralfyllstoffet, den andre for det hydrofobe mineralfyllstoffet.

Test nr 100:

Denne testen illustrerer oppfinnelsen og består i fremstilling i parallell av en vandig suspensjon av talk og en vandig suspensjon av kalsiumkarbonat, deretter dannelse av en blanding for oppnåelse av en suspensjon av 75 % beregnet på tørrvekt av talk og 25 % beregnet på tørrvekt av kalsiumkarbonat.

For dette formålet fremstilles en vandig suspensjon av talk ved innføring ved helling under omrøring av en mengde talk (markedsført under betegnelsen Finntalc CIO av Finnminerals) som er nødvendig for oppnåelse av en suspensjon med en 64,9 % konsentrasjon av tørrstoff, i et 2 liters begerglass utstyrt med en Pendraulik-agitator og inneholdende vann. Dette begerglasset inneholder også en mengde kopolymer som skal testes tilsvarende 1,0 % beregnet på tørrvekt av tørr syre-kopolymer i forhold til totalvekten av tørrstoff som er til stede i suspensjonen.

5 % akrylamid

10 % tristyrylfenolmetakryl etoksylert med 25 mol etylenoksid.

På samme måte og ved anvendelse av samme apparaturen fremstilles samtidig en vandig suspensjon av kalsiumkarbonat ved anvendelse av et marmormateriale fra en norsk forekomst som har en kornstørrelse slik at 75 % av partiklene har en diameter på mindre enn 1 mikrometer, hvilken suspensjon har en konsentrasjon på 65 % tørrstoff og et innhold av kopolymer som skal testes på 1,0 % beregnet på tørrvekt i forhold til totalvekten av tørrstoff som er til stede i suspensjonen.

Etter omrøring av disse to suspensjonene i 20 minutter blir de blandet ved å helle dem i et begerglass, 1155,5 g av den ene og 384,6 g av den andre, for dannelse av en vandig suspensjon som er 75 % beregnet på tørrvekt av talk, og 25 % beregnet på tørrvekt av kalsiumkarbonat.

Etter omrøring av blandingen i 10 minutter måles Brookfield-viskositeten (TO) ved omgivelsestemperatur ved bruk av et Brookfield-viskometer av DVH-typen ved 100 omdr/min ved anvendelse av den hensiktsmessige spindelen. Den måte Brookfield-viskositeten er 150 mPa.s.

Den ifølge oppfinnelsen oppnådde vandige suspensjon er derfor en blandet suspensjon (75 %/25 % beregnet på tørrvekt) av talk og kalsiumkarbonat som er lett å håndtere ved en høy konsentrasjon av tørrstoff (65,0 %), og anvender således et enkelt dispergeringsmiddel.

Test nr 101:

Denne testen illustrerer den tidligere teknikk og består i fremstilling direkte av en vandig suspensjon av talk og en vandig suspensjon av kalsiumkarbonat, deretter dannelse av en blanding for oppnåelse av en suspensjon av 50 % beregnet på tørrvekt av talk og 50 % beregnet på tørrvekt av kalsiumkarbonat.

For dette formålet fremstilles en vandig suspensjon av talk ved innføring, ved helling under omrøring, av en mengde talk (markedsført under betegnelsen Finntalc CIO av Finnminerals) som er nødvendig for oppnåelse av en suspensjon med en 64,9 % konsentrasjon av tørrstoff, i et 2 liters begerglass utstyrt med en Pendraulik-agitator og inneholdende vann. Dette begerglasset inneholder også en mengde natriumpolyakrylat som skal testes med en spesifikk viskositet på 0,48, tilsvarende 0,15 vekt-% tørr kopolymer i forhold til totalvekten av tørrstoff som er til stede i suspensjonen og en mengde alkylenpolyoksid (solgt av BASF under betegnelsen Pluronic PE 4300) tilsvarende 1,4 % beregnet på tørrvekt i forhold til totalvekten av tørrstoff som er til stede i suspensjonen samt en mengde soda tilsvarende 0,08 vekt-% i forhold til tørr-vekten av tørrstoff som er til stede i suspensjonen.

På samme måte og ved anvendelse av samme apparatur fremstilles samtidig en vandig suspensjon av kalsiumkarbonat ved anvendelse av et marmormateriale fra en norsk forekomst med en kornstørrelse slik at 75 % av partiklene har en diameter på mindre enn 1 mikrometer, hvilken suspensjon har en konsentrasjon på 65 % tørrstoff og et innhold av kopolymer som skal testes på 0,5 % beregnet på tørrvekt i forhold til totalvekten av tørrstoff som er til stede i suspensjonen.

Etter omrøring av disse to suspensjonene i 20 minutter blir de blandet ved å helle dem i et begerglass, 770,4 g av den ene og 769,2 g av den andre, for dannelse av en vandig suspensjon som er 50 % beregnet på tørrvekt av talk, og 50 % beregnet på tørrvekt av kalsiumkarbonat.

Etter omrøring av blandingen i 10 minutter måles Brookfield-viskositeten (TO) ved omgivelsestemperatur ved bruk av et Brookfield-viskometer av DVII-typen ved 100 omdr/min ved anvendelse av den hensiktsmessige spindelen. Den målte Brookfield-viskositeten er 350 mPa.s for en konsentrasjon av tørrstoff på 65,0 %.

Det skal påpekes at testen nødvendiggjorde bruk av to forskjellige dispergeringsformler, en for det hydrofile mineralfyllstoffet og den andre for det hydrofobe mineralstoffet.

Test nr 102:

Denne testen illustrerer oppfinnelsen og består i fremstilling i parallell av en vandig suspensjon av talk og en vandig suspensjon av kalsiumkarbonat, deretter dannelse av en blanding for oppnåelse av en suspensjon av 50 % beregnet på tørrvekt av talk og 50 % beregnet på tørrvekt av kalsiumkarbonat.

For dette formålet fremstilles en vandig suspensjon av talk ved innføring, ved helling under omrøring, i et 2 liters begerglass utstyrt med en Pendraulik-agitator og inneholdende vann, av en mengde talk (solgt av Finnminerals under betegnelsen Finntalc CIO) som er nødvendig for oppnåelse av en suspensjon med en 64,9 % konsentrasjon av tørrstoff. Dette begerglasset inneholder også en mengde kopolymer som skal testes og tilsvarende 1,0 vekt-% av tørr syre-kopolymer i forhold til totalvekten av tørrstoff som er til stede i suspensjonen.

5 % akrylamid

10 % tristyrylfenolmetakryl etoksylert med 25 mol etylenoksid.

På samme måte og ved anvendelse av samme apparatur, ved å starte med et maromormateriale fra en norsk forekomst hvor kornstørrelsen er slik at 75 % av partiklene har en diameter på mindre enn 1 mikrometer, fremstilles en vandig suspensjon av kalsiumkarbonat som har en konsentrasjon på tørrstoff på 65 % og et innhold av kopolymer som skal testes på 1 vekt- % tørr syre i forhold til totalvekten av tørrstoff som er til stede i suspensjonen.

Etter omrøring av blandingen i 10 minutter måles Brookfield-viskositeten (TO) ved omgivelsestemperatur ved bruk av et Brookfield-viskometer av DVII-typen ved 100 omdr/min ved anvendelse av den hensiktsmessige spindelen. Den måte Brookfield-viskositeten er 350 mPa.s.

Den ifølge oppfinnelsen oppnådde vandige suspensjon er derfor en blandet suspensjon (50 %/50 % beregnet på tørrvekt) av talk og kalsiumkarbonat som er lett å håndtere ved en høy konsentrasjon av tørrstoff (65 %), og anvender således et enkelt dispergeringsmiddel.

Test nr 103:

Denne testen som illustrerer den tidligere teknikk består i fremstilling i paralell av en vandig suspensjon av talk og en vandig suspensjon av kalsiumkarbonat, deretter dannelse av en blanding for oppnåelse av en suspensjon som er 25 % beregnet på tørrvekt av talk og 75 % beregnet på tørrvekt av kalsiumkarbonat.

For dette formålet fremstilles en vandig suspensjon av talk ved innføring, ved helling og under omrøring, i et 2 liters beger utstyrt med en Pendraulik-agitator og inneholdende vann, av en mengde talk (solgt av Finnminerals under betegnelsen Finntalc Cio) som er nødvendig for oppnåelse av en suspensjon med en 64,9 % konsentrasjon av tørrstoff. Dette begerglasset inneholder også en mengde natriumpolyakrylat som skal testes og som har en spesifikk viskositet på 0,48 og tilsvarende 0,15 vekt-% tørr kopolymer i forhold til totalvekten av tørrstoff som er til stede i suspensjonen og en mengde av et alkylenperoksid (som selges av BASF under betegnelsen Pluronic PE 4300) tilsvarende 1,4 % beregnet på tørrvekt i forhold til totalvekten av tørrstoff som er til stede i suspensjonen samt en mengde soda tilsvarende 0,08 % beregnet på tørrvekt av tørrstoff som er til stede i suspensjonen.

På samme måte og ved anvendelse av den samme apparaturen, med utgangspunkt i et marmormateriale fra en norsk forekomst hvor kornstørrelsen er slik at 75 % av partiklene har en diameter på mindre enn 1 mikrometer, fremstilles en vandig suspensjon av kalsiumkarbonat med en konsentrasjon av tørrstoff på 65 % og et innhold av kopolymer som skal testes på 0,5 % beregnet på tørrvekt i forhold til totalvekten av tørrstoff som er til stede i suspensjonen.

Etter omrøring av disse to suspensjonene i 20 minutter blir de blandet ved å helle dem i et begerglass, 385,2 g i den ene og 1153,8 g i den andre, for dannelse av en vandig suspensjon av 25 % beregnet på tørrvekt av talk, og 75 % beregnet på tørrvekt av kalsiumkarbonat.

Etter omrøring av blandingen i 10 minutter måles Brookfield-viskositeten (TO) ved omgivelsestemperatur ved bruk av et Brookfield-viskometer av DVII-typen ved 100 omdr/min ved anvendelse av den hensiktsmessige spindelen. Den målte Brookfield-viskositeten er 465 mPa.s for en konsentrasjon av tørrstoff på 65,0 %.

Det skal påpekes at denne testen nødvendiggjorde bruk av to dispergeringsformler, en for det hydrofile mineralfyllstoffet og den andre for det hydrofobe mineralstoffet.

Test nr 104:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen består i fremstilling i parallell av en vandig suspensjon av talk og en vandig suspensjon av kalsiumkarbonat, deretter dannelse av en blanding for oppnåelse av en suspensjon som er 25 % beregnet på tørrvekt av talk og 75 % beregnet på tørrvekt av kalsiumkarbonat.

For dette formålet fremstilles en vandig suspensjon av talk ved innføring, ved helling under omrøring, i et 2 liters begerglass utstyrt med en Pendraulik-agitator og inneholdende vann, av en mengde talk (solgt av Finnminerals under betegnelsen Finntalc Cio) som er nødvendig for oppnåelse av en suspensjon med en 64,9 % konsentrasjon av tørrstoff og en mengde kopolymer som skal testes og tilsvarende 1,0 vekt-% av tørr syre-kopolymer i forhold til totalvekten av tørrstoff som er til stede i suspensjonen.

5 % akrylamid

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

På samme måte og ved bruk av samme apparatur, med utgangspunkt i et maromormateriale fra en norsk forekomst hvor kornstørrelsen er slik at 75 % av partiklene har en diameter mindre enn 1 mikrometer, fremstilles en vandig suspensjon av kalsiumkarbonat med en konsentrasjon på tørrstoff på 65 % og et innhold av kopolymer som skal testes på 1 % beregnet på tørr syrevekt i forhold til totalvekten av tørrstoff som er til stede i suspensjonen.

Etter omrøring av disse to suspensjonene i 20 minutter blir de blandet ved å helle dem i et begerglass, 385,2 g av den ene og 1153,8 g av den andre, for dannelse av en vandig suspensjon av 25 % beregnet på tørrvekt av talk, og 75 % beregnet på tørrvekt av kalsiumkarbonat.

Etter omrøring av blandingen i 10 minutter måles Brookfield-viskositeten (TO) ved omgivelsestemperatur ved bruk av et Brookfield-viskometer av DVH-typen ved 100 omdr/min ved anvendelse av den hensiktsmessige spindelen. Den målte Brookfield-viskositeten er 220 mPa.s.

Den ifølge oppfinnelsen oppnådde vandige suspensjon er derfor en blandet suspensjon (25 %/75 % beregnet på tørrvekt) av talk og kalsiumkarbonat som er lett å håndtere ved en høy konsentrasjon av tørrstoff (65,0 %), og er dette ved hjelp av et enkelt dispergeringsmiddel.

Test nr 105:

Denne testen illustrerer oppfinnelsen består i direkte fremstilling av en blandet vandig suspensjon av 50 % beregnet på tørrvekt av kalsiumkarbonat og 50 % beregnet på tørrvekt av talk

For dette formålet og med utgangspunkt i et marmormateriale fra en norsk forekomst med en kornstørrelse slik at 60 % av partiklene har en diameter mindre enn 2 mikrometer og ved bruk av talk (solgt av Finnminerals under varebetegnelsen Finntalc Cio) fremstilles en blandet vandig suspensjon av kalsiumkarbonat og talk ved tilsetning, ved helling og under omrøring, til et 2 liters begerglass inneholdende vann av samme mengde av nevnte marmormateriale og nevnte talk som er nødvendig for dannelsen av en suspensjon av en 65 % konsentrasjon av tørrstoff. Dette begerglasset inneholder også en mengde kopolymer som skal testes og tilsvarende 2,0 vekt-% av tørr syre-kopolymer i forhold til totalvekten av tørrstoff som er til stede i suspensjonen.

Kopolymeren som benyttes i denne testen er en polymer som etter 100 % nøytralisering med soda, er en polymer med en spesifikk viskositet på 4,35 og fremstilt av, i vekt-% 90 % akrylsyre

5 % akrylamid

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

Etter omrøring av blandingen i 10 minutter måles Brookfield-viskositeten (TO) ved omgivelsestemperatur ved bruk av et Brookfield-viskometer av DVH-typen ved 100 omdr/min ved anvendelse av den hensiktsmessige spindelen. Den målte Brookfield-viskositeten er 350 mPa.s.

Den ifølge oppfinnelsen oppnådde vandige suspensjon er derfor en blandet suspensjon (50 %/50 % beregnet på tørrvekt) av kalsiumkarbonat og talk som er lett å håndtere med en høy konsentrasjon av tørrstoff (65 %).

EKSEMPEL 9:

Dette eksemplet angår fremstilling av en grov kalsiumkarbonatsuspensjon som underkastes en knuseprosess for å raffinere den til en mikropartikkelformig suspensjon. For dette formål ble det fremstilt en suspensjon av grovkornet kalsiumkarbonat fra et naturlig forekommende kalsiumkarbonat markedsført under betegnelsen BL 200 av OMYA S.A., ved bruk av de forskjellige knusemidlene som skal testes:

Test nr 106:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter en polymer nøytralisert 100 % med soda, som har en spesifikk viskositet på 0,67 og fremstilt av, i vekt-%:

95 % akrylsyre

5 % metakrylat av generell formel (T) hvor det hydrofobe radikalet R' er en forgrenet alkylgruppe med 32 karbonatomer, m og p er lik 0, q = 1 og n = 25.

Test nr 107:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter en polymer nøytralisert 100 % med soda, som har en spesifikk viskositet på 4,6 og fremstilt av, i vekt-%:

90 % akrylsyre

10 % tristyrylfenolmetakrylat etoksylert med 25 mol etylenoksid.

For hver test fremstilles en vandig suspensjon av kalsiumkarbonat fra Orgon-forekomsten (Frankrike), som har en kornstørrelse slik at 19 % av partiklene har en diameter mindre enn 2 mikrometer.

Den vandige suspensjonen har en konsentrasjon av tørrstoff på 76 vekt-% i forhold til totalvekten.

Knusemidlet innføres i suspensjonen i de mengder som er angitt i nedenstående tabell, uttrykt som en prosentandel beregnet på tørrvekt i forhold til vekten av tørt kalsiumkarbonat som skal knuses.

Suspensjonen sirkulerer i et knuseapparat av Dyno-Mill-typen med en fiksert sylinder og roterende skovler, idet knusemediet er korundkuler av en diameter varierende mellom 0,6 mm og 1,0 mm.

Det totale volumet som opptas av knusemediet er 1.150 cm<3>mens dets vekt er 2.900 g. Knusekammerets volum er 1.400 cm<3>.

Knuserens omkretshastighet er 10 m/sek.

Kalsiumkarbonatsuspensjonen resirkuleres ved en hastighet på 18 l/time.

Dyno-Mill-knuserens utløp er koblet til en separator med en meshstørrelse på 200 mikrometer slik at suspensjonen som resulterer fra knusingen og knusemediet kan separeres.

Temperaturen under hver knusetest holdes ved ca 60°C.

Ved slutten av knusingen (TO), fjernes en prøve av den raffinerte pigmentsuspensjonen i en kolbe og viskositeten måles ved hjelp av et Brookfield-viskometer av RVT-typen ved en temperatur på 20°C og rotasjonshastigheter på 10 omdr/min og 100 omdr/min ved anvendelse av den hensiktsmessige spindelen.

Kornstørrelsen bestemmes ved måling ved bruk av en Sedigraph 5100 produsert av Micromeritics.

Resultatene fra alle forsøkene er angitt i nedenstående tabell 7.

Tabell 7 viser at det kan oppnås vandige suspensjoner av raffinert kalsiumkarbonat med en høy konsentrasjon av tørrstoff.

EKSEMPEL 10

Dette eksemplet angår fremstillingen av en vandig suspensjon av grovkornet glimmer (som selges under betegnelsen ASCOAT 30 av Jungbunzlauer GmbH, med en korn-størrelse slik at 18 % av partiklene har en diameter mindre enn 1 mikrometer) som underkastes knusing for å raffinere den ned til en mikropartikkelformig suspensjon.

Test nr 108:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter sammen med den samme apparaturen og den samme operasjonsmetoden som i eksempel 9 med unntakelse av tørrstoffet i suspensjonen, som er lik 65 %, av en polymer 100 % nøytralisert med soda, hvor suspensjonen har en spesifikk viskositet på 1,85 og er fremstilt av, i vekt-%

95 % akrylsyre

De oppnådde resultater er angitt i nedenstående tabell 8:

Tabell 8 viser at det kan oppnås raffinerte vandige suspensjoner av glimmer med en høy konsentrasjon av tørrstoff, hvilket ikke er mulig ved bruk av et middel ifølge den tidligere teknikk.

EKSEMPEL 11

I dette eksemplet måles den reologiske atferd for vandige suspensjoner av kalsiumkarbonat, fremstilt ifølge operasjonsmetoden angitt i eksempel 1.

Etter omrøring i 20 minutter måles den reologiske atferden til suspensjonen fremstilt på denne måten ved omgivelsestemperatur ved anvendelse av en Stress Tech®-visko-elastisitetsmåler produsert av Reologica Instruments AB (Sverige) utstyrt med CC25 koaksiale sylindere.

Metoden benyttet for måling av den reologiske atferd til suspensjonen er identisk i hver av testene; således, for hver test, blir en prøve av suspensjonen fremstilt ved anvendelse av polymeren som skal testes injisert i viskoelastisitetsmålerens sylinder og den utsettes for forhåndsskjærpåvirkning ved 10 Pa i 12 sekunder og etter en oppholdstid på 180 sekunder hvilket tilsvarer likevektstiden, blir den underkastet skjærpåvirkning som forløper på en lineær basis fra 0,025 Pa til 2,5 Pa i løpet av 100 sekunder og 40 intervaller.

Flytespenningen, tilsvarende skjærpåvirkningen som skal påføres på suspensjonen for å bryte de interne bindingene og for å oppnå en suspensjon med redusert viskositet, bestemmes av viskositetskurvens maksimumverdi i Pa.s som en funksjon av skjærpåvirkningen i Pa.

Test nr 109:

Denne testen som illustrerer den tidligere teknikk benytter en vandig suspensjon som fremstilt for test nr 1.

Test nr 110:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter den vandige suspensjonen i test nr 8.

Test nr 111:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter den vandige suspensjonen i test nr 9.

Test nr 112:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter en vandig suspensjon inneholdende en polymer nøytralisert 100 % med soda, som har en spesifikk viskositet på 1,83 og fremstilt av:

90 % akrylsyre

10 % metakrylat av generell formel (T) hvor det hydrofobe radikalet R' er en forgrenet alkylgruppe med 32 karbonatomer, og m og p er lik 0, q = 1 og n = 25.

Test nr 113:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter en vandig suspensjon inneholdende en polymer nøytralisert 100 % med soda, som har en spesifikk viskositet på 1,80 og fremstilt av:

90 % akrylsyre

10 % metakrylat av generell formel (I) hvor det hydrofobe radikalet R' er en forgrenet alkylgruppe med 32 karbonatomer, og m og p er lik 0, q = 2 og n = 25.

Test nr 114:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter den vandige suspensjonen i test nr 6.

Resultatene fra alle forsøkene er angitt i nedenstående tabell 9.

Tabell 9 viser at de vandige suspensjonene av kalsiumkarbonat ifølge oppfinnelsen har en høyere flytespenning enn den for den tidligere teknikk, hvilket er karakteristisk for suspensjoner som utviser en god stabilitetsgrad.

EKSEMPEL 12:

I dette eksemplet måles den reologiske atferd til vandige suspensjoner av talk fremstilt ifølge operasjonsmetoden i eksempel 4.

For alle følgende tester er operasjonsmetoden og apparaturen benyttet for denne målingen identiske med de benyttet i eksempel 11.

Test nr 115:

Denne testen som illustrerer den tidligere teknikk, benytter den vandige suspensjonen i test nr 34.

Test nr 116:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter den vandige suspensjonen i test nr 37.

Resultatene i alle forsøkene er angitt i nedenstående tabell 10.

Tabell 10 viser at de vandige suspensjonene av talk, som foreslått ifølge oppfinnelsen, har en høyere flytespenning enn den for den tidligere teknikk, hvilket er karakteristisk for suspensjoner som utviser en høy stabilitet.

EKSEMPEL 13:

I dette eksemplet måles den reologiske atferd for vandige suspensjoner av talk fremstilt ved operasjonsmetoden i eksempel 5.

Etter 45 minutters omrøring måles den reologiske atferden til suspensjoner fremstilt på denne måten ved 25°C ved anvendelse av en Stress Tech®-viskoelastisitetsmåler produsert av Reologica Instruments AB (Sverige), utstyrt med CC25 koaksiale sylindere.

Operasjonsmetoden benyttet for å måle den reologiske atferden til suspensjonene er identisk for hver av testene; således, for hver test, blir en prøve av suspensjonen fremstilt ved bruk av polymeren som skal testes injisert i viskoelastisitetsmålerens sylinder og underkastet forhåndsskjærpåkjenning ved 15 Pa i 12 sekunder og etter en oppholdstid på 600 sekunder, hvilket tilsvarer likevektstiden, blir den underkastet skjærpåvirkning som forløper på en lineær basis fra 0,1 Pa til 2,5 Pa i løpet av 100 sekunder og 60 intervaller.

Flytespenningen, tilsvarende den skjærpåvirkning som skal påføres på suspensjonen for å bryte de interne bindingene og oppnå en suspensjon med redusert viskositet, bestemmes av viskositetskurvens maksimumsverdi i Pa.s som en funksjon av skjærpåvirkningen i Pa.

Test nr 117:

Denne testen som illustrerer den tidligere teknikk benytter en vandig suspensjon av talk oppnådd ved bruk av 1,0 % beregnet på tørrvekt av en blanding fremstilt av 25 vektdeler av et natriumpolyakrylat med en spesifikk viskositet på 0,45 og 75 vektdeler av et alkylenpolyoksid solgt av BASF under betegnelsen Pluronic PE 4300.

Test nr 118:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter den vandige suspensjonen i test nr 66.

Test nr 119:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter den vandige suspensjonen i test nr 67.

Test nr 120:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter den vandige suspensjonen i test nr 68.

Test nr 121:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter den vandige suspensjonen i test nr 69.

Test nr 122:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter den vandige suspensjonen i test nr 70.

Resultatene fra alle forsøkene er angitt i nedenstående tabell 11.

Tabell 11 viser at de vandige suspensjonene av talk ifølge oppfinnelsen har en høyere flytespenning enn den for den tidligere teknikk, hvilket er karakteristisk for suspensjoner som utvise en god stabilitetsgrad.

EKSEMPEL 14:

I dette eksemplet måles den reologiske atferden til vandige suspensjoner av glimmer fremstilt ifølge operasjonsmetoden i eksempel 6.

Test nr 123:

Denne testen som illustrerer den tidligere teknikk benytter en vandig suspensjon inneholdende et natriumpolyakrylat med en spesifikk viskositet på 0,45.

Test nr 124:

90 % akrylsyre

10 % metakrylat av generell formel (I) hvor det hydrofobe radikalet R' er en forgrenet alkylgruppe med 32 karbonatomer, m og p er lik 0, q = 1 og n = 50.

Test nr 125:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter en vandig suspensjon som angitt i test nr 82.

Test nr 126:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter en vandig suspensjon inneholdende en polymer nøytralisert 100 % med soda, som har en spesifikk viskositet på 5,49 og fremstilt av:

80 % akrylsyre

2 % etylakrylat

10 % metakrylsyre

Resultatene fra alle forsøkene er angitt i nedenstående tabell 12.

Tabell 12 viser at de vandige suspensjonene av glimmer som foreslått ifølge oppfinnelsen, har en høyere flytespenning enn den i den tidligere teknikk, hvilket er karakteristisk for suspensjoner som utviser en høy stabilitet.

EKSEMPEL 15:

I dette eksemplet måles den reologiske atferden til vandige suspensjoner av talk og kalsiumkarbonat fremstilt ved operasjonsmetoden i eksempel 8.

For alle nedenstående tester er operasjonsmetoden og apparaturen benyttet for denne målingen identiske med de i eksempel 11.

Test nr 127:

Denne testen som illustrerer den tidligere teknikk benytter en vandig suspensjon som angitt i test nr 99.

Test nr 128:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter en vandig suspensjon som angitt i test nr 100.

Test nr 129:

Denne testen som illustrerer den tidligere teknikk benytter en vandig suspensjon som angitt i test nr 101.

Test nr 130:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter en vandig suspensjon som angitt i test nr 102.

Test nr 131:

Denne testen som illustrerer den tidligere teknikk benytter en vandig suspensjon som angitt i test nr 103.

Test nr 132:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter en vandig suspensjon som angitt i test nr 104.

Resultatene fra alle forsøkene er angitt i nedenstående tabell 13.

Tabell 13 viser at de vandige suspensjonene av talk og kalsiumkarbonat ifølge oppfinnelsen har en høyere flytespenning enn den for den tidligere teknikk, hvilket er karakteristisk for suspensjoner som utviser en god stabilitetsgrad.

EKSEMPEL 16:

Dette eksemplet angår bruk av vandige suspensjoner av mineralfyllstoffer som foreslått ifølge oppfinnelsen i fremstillingen av beleggfarge for papir.

For dette formål fremstilles beleggfarger ved blanding av de vandige suspensjonene av mineralfyllstoffer som skal testes i vann med andre bestanddeler i beleggfargen, hvis sammensetning beregnet på vekt er som følger: 100 deler av vandige suspensjoner som skal testes med et innhold på 65 % tørrstoff

12 deler av en karboksylert styren-butadienlateks markedsført av Dow Chemical

under betegnelsen DL 905

0,5 deler karboksymetylcellulose solgt av Metsa Serai under betegnelsen Finnfix 5,

idet innholdet av tørrstoff er av størrelsesorden på 64,5 % og pH-verdien er lik 8,4.

Brookfield-viskositetsmålinger utføres deretter på beleggfargene fremstilt på denne måten, ved omgivelsestemperatur og ved 20 omdr/min, 50 omdr/min og 100 omdr/min ved bruk av et Brookfield-viskometer av DVH-typen utstyrt med den hensiktsmessige spindelen.

Test nr 133:

Denne testen som illustrerer den tidligere teknikk benytter en vandig suspensjon av talk som fremstilt for test nr 34.

Test nr 134:

Denne testen som illustrerer oppfinnelsen benytter en vandig suspensjon av talk som fremstilt for test nr 37.

Resultatene fra alle forsøkene er angitt i nedenstående tabell 14.

Tabell 14 viser at beleggfargen ifølge oppfinnelsen er mer fluid enn den i den tidligere teknikk.

Claims

1. Vandig suspensjon av mineralstoffer inneholdende en kopolymer som et dispergeringsmiddel og/eller knusehjelpemiddel for mineralstoffer i vandig suspensjon,karakterisert vedat kopolymeren er fremstilt av: e) minst én etylenisk umettet monomer som har en karboksylisk funksjon, valgt blant monosyrene slik som akrylsyre, metakrylsyre, krotonsyre, isokrotonsyre eller kanelsyre, disyrene slik som itakonsyre, fumarsyre, maleinsyre eller sitrakonsyre, anhydridene av karboksylsyrer slik som maleinsyreanhydrid og hemiestrene av disyrer slik som monoestrene ved Citil C4, av maleinsyre eller itakonsyre, f) eventuelt minst én etylenisk umettet monomer som har en sulfonisk funksjon, valgt blant akrylamidometylpropansulfonsyre, natriummetallylsulfonat, vinylsulfonsyrene og styrensulfonsyrene, eller med en fosforisk funksjon valgt blant etylenglykolmetakrylatfosfat, propylenglykolmetakrylatfosfat, etylenglykolakrylatfosfat, propylenglykolakrylatfosfat og deres etoksylater eller blandinger derav, g) eventuelt minst én etylenisk umettet monomer uten noen karboksylisk funksjon, valgt fra gruppen omfattende estrene av akrylsyre eller metakrylsyre slik som metyl-, etyl-, butyl-, 2-etylheksylakrylatene eller -metakrylatene eller akrylonitril, metakrylonitril, vinylacetat, styren, metylstyren, diisobutylen, vinylpyrrolidon, vinylkaprolaktam eller alternativt de umettede amidene slik som akrylamid, metakrylamid eller deres substituerte derivater slik som dimetylaminopropylakrylamid eller -metakrylamid, akryl- eller metakrylestrene av glykol, metakrylamidopropyltrimetylammoniumklorid eller -sulfat, metakrylat av trimetylammoniumetylklorid eller -sulfat samt deres akrylat- og kvaterniserte akrylamidmotstykker og/eller dimetyldiallylammoniumklorid, h) minst én etylenisk umettet oksyalkylert monomer som avsluttes med en hydrofob kjede som har den generelle formel (I):

hvor: - m og p representerer et antall alkylenoksidenheter mindre enn eller lik 100, - n representerer et antall etylenoksidenheter mindre enn eller lik 100, - q er et tall i det minste er lik 1 og slik at:

Ri er hydrogen eller metyl- eller etylradikalet, R2er hydrogen eller metyl- eller etylradikalet, R representerer det polymeriserbare umettede radikalet som tilhører gruppen av akryl-, metakryl-, malein-, itakon-, kroton-, vinylftalestere samt de umettede uretanene slik som akryluretan, metakryluretan, a-a'-dimetyl-m-isopropenylbenzyluretan, allyluretan, R1 representerer det hydrofobe radikalet slik som tristyrylfenylgruppen eller de lineære eller forgrenede alkyl-, alkylaryl-, arylalkyl-, arylgruppene som har minst 8 karbonatomer eller dialkylaminene som har minst 8 karbonatomer når R representerer de umettede uretanene eller R' representerer de hydrofobe radikalene slik som tristyrylfenyl samt de lineære eller forgrenede alkyl-, alkylaryl-, arylalkyl-, arylgruppene som har fler enn 30 karbonatomer eller dialkylaminene som har fler enn 22 karbonatomer når R representerer det polymeriserbare umettede radikalet tilhørende gruppen akryl-, metakryl-, malein-, itakon-, kroton-, vinylftalestere, idet de totale bestanddelene (a), (b), (c) og (d) er lik 100, og ved at den har en spesifikk viskositet høyst lik 50 og fortrinnsvis høyst lik 25.

2. Vandig suspensjon av mineralstoffer ifølge krav 1,karakterisert vedat kopolymeren er fremstilt av: a) fra 99 til 10 vekt-% av minst én etylenisk umettet monomer som har en karboksylisk funksjon, valgt blant monosyrene slik som akrylsyre, metakrylsyre, krotonsyre, isokrotonsyre, kanelsyre, disyrene slik som itakonsyre, fumarsyre, maleinsyre, citrakonsyre, eller anhydridene av karboksylsyrer slik som maleinsyreanhydrid og hemiestrene av disyrer slik som monoestrene ved Citil C4, av maleinsyre eller itakonsyre eller blandinger derav, b) fra 0 til 50 % av minst én etylenisk umettet monomer som har en sulfonisk funksjon valgt blant akrylamidometylpropansulfonsyre, natriummetallylsulfonat, vinylsulfonsyrene og styrensulfonsyrene, eller som har en fosforisk funksjon valgt blant etylenglykolmetakrylatfosfat, propylenglykolmetakrylatfosfat, etylenglykolakrylatfosfat, propylenglykolakrylatfosfat og deres etoksylater eller blandinger derav, c) fra 0 til 50 vekt-% av minst én etylenisk umettet monomer uten noen karboksylisk funksjon, valgt fra gruppen omfattende akryl- eller metakrylsyreestere slik som metyl-, etyl-, butyl-, 2-etylheksylakrylatene eller -metakrylatene eller akrylonitril, metakrylonitril, vinylacetat, styren, metylstyren, diisobutylen, vinylpyrrolidon, vinylkaprolaktam, eller de umettede amidene slik som akrylamid, metakrylamid eller de umettede amidene slik som akrylamid, metakrylamid eller deres substituerte derivater, slik som f.eks. dimetylaminopropylakrylamid eller -metakrylamid, akryl- eller metakrylestrene av glykol, metakrylamidopropyltrimetylammoniumklorid eller -sulfat, metakrylatet av trimetylammoniumetylklorid eller -sulfat samt deres akrylat- og kvaterniserte akrylamidmotstykker og/eller dimetyldiallylammoniumklorid, d) fra 1 til 90 vekt-% av minst én etylenisk umettet oksylert monomer som avsluttes med en hydrofob kjede, av den generelle formel (Q:

hvor: - m og p representerer et antall alkylenoksideneheter mindre enn eller lik 100, - n representerer et antall etylenoksidenheter mindre enn eller lik 100, - q er et tall i det minste er lik 1 og slik at:

Ri er hydrogen eller metyl- eller etylradikalet, R2er hydrogen eller metyl- eller etylradikalet, R representerer det polymeriserbare umettede radikalet tilhørende gruppen av akryl-, metakryl-, malein-, itakon-, kroton-, vinylftalestere samt de umettede uretanene slik som akryluretan, metakryluretan, a-a'-dimetyl-m-isopropenylbenzyluretan, allyluretan, R1 representerer det hydrofobe radikalet slik som tristyrylfenylgruppen eller de lineære eller forgrenede alkyl-, alkylaryl-, arylalkyl-, arylgruppene med minst 8 karbonatomer eller dialkylaminene med minst 8 karbonatomer når R representerer de umettede uretanene, eller R<1>representerer de hydrofobe radikalene slik som tristyrylfenyl samt de lineære eller forgrenede alkyl-, alkylaryl-, arylalkyl-, arylgruppene med mer enn 30 karbonatomer eller dialkylaminene med mer enn 22 karbonatomer når R representerer det polymeriserbare umettede radikalet tilhørende gruppen av akryl-, metakryl-, malein-, itakon-, kroton-, vinylftalestere, idet de totale bestanddelene (a), (b), (c) og (d) er lik 100, og at den har en spesifikk viskositet som høyst lik 50 og fortrinnsvis i høyst lik 25.

3. Vandig suspensjon av mineralstoffer ifølge krav 2,karakterisert vedat kopolymeren er fremstilt av: a) fra 97 til 50 vekt-% av minst én etylenisk umettet monomer som har en karboksylisk funksjon, valgt blant monosyrene slik som akrylsyre, metakrylsyre, krotonsyre, isokrotonsyre, kanelsyre, disyrene slik som itakonsyre, fumarsyre, maleinsyre, citrakonsyre, eller anhydridene av karboksylsyrer slik som maleinsyreanhydrid og hemiestrene av disyrer slik som monoestrene ved Citil C4, av maleinsyre eller itakonsyre, eller blandinger derav, b) fra 0 til 50 % av minst én etylenisk umettet monomer som har en sulfonisk funksjon, valgt blant akrylamidometylpropansulfonsyre, natriummetallylsulfonat, vinylsulfonsyrene og styrensulfonsyrene, eller som har en fosforisk funksjon valgt blant etylenglykolmetakrylatfosfat, propylenglykolmetakrylatfosfat, etylenglykolakrylatfosfat, propylenglykolakrylatfosfat og deres etoksylater eller blandinger derav, c) fra 0 til 50 vekt-% av minst én etylenisk umettet monomer uten noen karboksylisk funksjon, valgt fra gruppen omfattende akryl- eller metakrylsyreestere slik som metyl-, etyl-, butyl-, 2-etylheksylakrylatene eller -metakrylatene eller akrylonitril, metakrylonitril, vinylacetat, styren, metylstyren, diisobutylen, vinylpyrrolidon, vinylkaprolaktam eller de umettede amidene slik som akrylamid, metakrylamid eller de umettede amidene slik som akrylamid, metakrylamid eller deres substituerte derivater slik som dimetylaminopropylakrylamid eller -metakrylamid, akryl- eller metakrylestrene av glykol, metakrylamidopropyltrimetylammoniumklorid eller -sulfat, metakrylat av trimetylammoniumetylklorid eller -sulfat samt deres akrylat- og kvaterniserte akrylamidmotstykker og/eller dimetyldiallylammoniumklorid, d) fra 3 til 50 vekt-% av minst én oksyalkylert etylenisk umettet monomer som avsluttes med en hydrofob kjede, av generelle formel (I):

hvor: - m og p representerer et antall alkylenoksidenheter mindre enn eller lik 100, - n representerer et antall etylenoksidenheter mindre enn eller lik 100, - q er et tall som i det minste er lik 1 og slik at:

Ri er hydrogen eller metyl- eller etylradikalet, R2er hydrogen eller metyl- eller etylradikalet, R representerer det polymeriserbare umettede radikalet tilhørende gruppen akryl-, metakryl-, malein-, itakon-, kroton-, vinylftalestere samt de umettede uretanene slik som akryluretan, metakryluretan, a-a<1->dimetyl-m-isopropenylbenzyluretan, allyluretan, R' representerer det hydrofobe radikalet slik som tristyrylfenylgruppen eller de lineære eller forgrenede alkyl-, alkylaryl-, arylalkyl-, arylgruppene med minst 8 karbonatomer eller dialkylaminene med minst 8 karbonatomer når R representerer de umettede uretanene eller R' representerer de hydrofobe radikalene slik som tristyrylfenyl samt de lineære eller forgrenede alkyl-, alkylaryl-, arylalkyl-, arylgruppene med fler enn 30 karbonatomer eller dialkylaminene med fler enn 22 karbonatomer når R representerer det polymeriserbare umettede radikalet tilhørende gruppen av akryl-, metakryl-, malein-, itakon-, kroton-, vinylftalestere, idet de totale bestanddelene (a), (b), (c) og (d) er lik 100, og ved at den har en spesifikk viskositet på høyst lik 50 og fortrinnsvis høyst lik 25.

4. Vandig suspensjon av mineralstoffer ifølge hvilket som helst av kravene 1-3,karakterisert vedat det hydrofobe radikalet R' i monomer d) er en forgrenet alkylgruppe med 32 karbonatomer når R representerer en metakrylester.

5. Vandig suspensjon av mineralstoffer ifølge hvilket som helst av kravene 1-3,karakterisert vedat det hydrofobe radikalet R' i monomer d) er en tristyrylfenylgruppe når R representerer en metakrylester eller et metakryluretan.

6. Vandig suspensjon av mineralstoffer ifølge hvilket som helst av kravene 1-5,karakterisert vedat kopolymeren er i syreform, eller er delvis eller fullstendig nøytralisert av ett eller flere nøytaliseringsmidler som har en enverdig funksjon valgt fra gruppen omfattende de alkaliske kationene, spesielt natrium, kalium eller ammonium, eller alternativt de primære, sekundære eller tertiære alifatiske og/eller cykliske aminene slik som mono- eller distearylamin, etanolaminene (mono-, di-, trietanolamin), mono- og dietylamin, cykloheksylamin, metylcykloheksylamin og/eller ett eller flere nøytaliseringsmidler som har en flerverdig funksjon valgt fra gruppen omfattende toverdige jordalkalikationer, spesielt magnesium og kalsium eller alternativt sink samt de treverdig kationene hvorav aluminium spesielt, eller alternativt visse kationer med en høyere valens.

7. Vandig suspensjon av mineralstoffer ifølge hvilket som helst av kravene 1-6,karakterisert vedat den inneholder 0,05-5 vekt-% av den tørkede kopolymerfraksjonen i forhold til tørrvekten av mineralstoffet eller -stoffene.

8. Vandig suspensjon av mineralstoffer ifølge et av kravene 1-7,karakterisert vedat mineralstoffet eller-stoffene er valgt blant de mineralstoffer som har en ladet hydrofil overflate og fortrinnsvis valgt blant naturlige eller syntetiske kalsiumkarbonatene eller dolomitt eller kaolinene og blandinger derav og meget foretrukket blant kalk, kalsitt eller marmor.

9. Vandig suspensjon av mineralstoffer ifølge krav 8,karakterisert vedat mineralstoffet er et kalsiumkarbonat og ved at den samtidig har en høy flytespenning og en lav Brookfield-viskositet for en konsentrasjon av tørrstoff på minst 65 % og fortrinnsvis minst 60 %.

10. Vandig suspensjon av mineralstoffer ifølge et av kravene 1-7,karakterisert vedat mineralstoffet eller-stoffene er valgt blant mineralstoffene med en hydrofob overflate og er fortrinnsvis valgt blant talk eller glimmer eller en blanding derav.

11. Vandig suspensjon av mineralstoffer ifølge krav 10,karakterisert vedat mineralstoffet er et talkmateriale eller et glimmermateriale og ved at den samtidig har en høy flytespenning og en lav Brookfield-viskositet for en konsentrasjon av tørrstoff på minst 45 % og fortrinnsvis minst 60 %.

12. Vandig suspensjon av mineralstoffer ifølge krav 1-7,karakterisert vedat mineralstoffene er en blanding av mineralstoffer med en hydrofil overflate og/eller en blanding av mineralstoffer med en hydrofob overflate og fortrinnsvis en blanding av talk og kalsiumkarbonat eller talk og kaolin.

13. Anvendelse av den vandige suspensjonen av mineralstoffer ifølge hvilket som helst av kravene 1-12, i papirindustrien.

14. Anvendelse av den vandige suspensjonen av mineralstoffer ifølge krav 13, for fremstilling av papir.

15. Anvendelse av den vandige suspensjonen av mineralstoffer ifølge krav 13, for fremstilling av beleggfarger.

16. Beleggfarge,karakterisert vedat den i tillegg til de vanlige additivene inneholder én eller flere vandige suspensjoner av mineralstoffer som definert i hvilket som helst av kravene 1-1.