NO322457B1

NO322457B1 - N-pyrazol A2A reseptoragonister, farmasøytisk sammensetning omfattende samme og anvendelse av samme for fremstilling av medikament.

Info

Publication number: NO322457B1
Application number: NO20016350A
Authority: NO
Inventors: Jeff A Zablocki; Elfatih O Elzein; Venkata P Palle
Original assignee: Cv Therapeutics Inc
Priority date: 1999-06-22
Filing date: 2001-12-21
Publication date: 2006-10-09
Also published as: EP1189916A2; EP1189916B1; HK1044952B; IL147198A; US8569260B2; KR20020028910A; US20040038928A1; ATE256141T1; NZ516334A; FR11C0004I2; DE60007127D1; BRPI0011856B8; CA2377746A1; ZA200200301B; US20110144320A1; US7144872B2; CY2011002I1; DE60007127T2; US6642210B1; US6403567B1

Description

Foreliggende oppfinnelse angår N-pyrazol substituerte 2-adenosinforbindelser som er anvendelige som A2Areseptor agonister, famasøytisk sammensetning A2Areceptor agonister, farmasøytisk sammensetning omfattende samme og anvendelse av samme for fremstilling av medikament. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er vasodilaterende midler som er anvendelige som hjerteavbildningsdannende hjelpemidler for å lette identifikasjon hos pattedyr, og særlig mennesker, som lider av forstyrrelser slike som dårlig koronar perfusjon som er indikativ for koronar arteriesykdom (CAD). Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan også være anvendelige som terapeutiske midler for koronar arteriesykdom så vel som en hvilken som helst annen forstyrrelse formidlet av A2Areseptoren.

Farmakologisk stress blir ofte indusert med adenosin eller dipyridamol hos pasienter som mistenkes for å ha CAD før avbilding med Tl scintigrafi or ekokardiografi. Begge legemidlene bevirker dilatasjon av de koronare resistenskarene ved aktivering av celleoverflate A2reseptorer. Selv om farmakologisk stress opprinnelig ble introdusert som en måte å fremkalle koronar dilatasjon hos pasienter som ikke var i stand til å trene har flere studier vist at prognoseverdien til<201>T1 or ekokardiografisk avbilding hos pasienter gjenstand for farmakologisk stress med adenosin or dipyridamol var ekvivalent for pasienter som ble gjenstand for tradisjonelle treningsstresstester. Imidlertid er det en høy insidens av legemiddelrelaterte uheldige bivirkninger ved farmakologisk stressavbildninig med disse legemidlene slik som hodepine og kvalme, som kan forbedres med nye terapeutiske midler.

Adenosin A2Bog A3reseptorer er involvert i en mastcelle degranulering og derfor blir astmatiske midler ikke gitt de ikke-spesifikke adenosinagonistene som induserer en farmakologisk stresstest. I tillegg reduserer adenosinstimulering av Ai reseptoren i atrium og A-V node S-H intervallet som kan indusere A-V blokkering. (N.C. Gupto et al.; J. Am. Coll. Cardiol; (1992) 19: 248-257). I tillegg kan stimulering av adenosin Ai reseptoren ved adenosin være ansvarlig for kvalme siden Ai reseptoren finnes i intestinaltrakten. (J. Nicholls et al.; Eur. J. Pharm. (1997) 338(2) 143-150).

Dyredata viser at spesifikke adenosin A2Aundertype reseptorer på koronare resistens kar formidler de koronare dilatasjonsresponsene til adenosin, mens undertype A2Breseptor stimulering får perifere kar til å slappe av (bemerk: sistnevnte reduserer systemisk blodtrykk). Som et resultat er det et behov for farmasøytiske sammensetninger som er A2Areseptor-agonister som ikke har noen farmakologisk effekt som et resultat av stimulering av Ai reseptoren in vivo. Videre er det et behov for A2Areseptoragonister som har en kort halveringstid og som er godt tolerert av pasienter som gjennomgår farmakologiske koronare stressevalueringer.

I ett aspekt angår oppfinnelsen 2-adenosin N-pyrazol forbindelser som er anvendelige A2Areseptoragonister.

I et annet aspekt inkluderer foreliggende oppfinnelse farmasøytiske sammensetninger som inkluderer 2-adenosin N-pyrazol som er godt tolerert med få bivirkninger.

Et ytterligere aspekt ved foreliggende oppfinnelse er en pyrazolforbindelse som enkelt kan anvendes i forbindelse med radioaktiv avbildningsmidler for å lette koronar avbildning.

I en utførelsesform inkluderer foreliggende oppfinnelse 2-adenosin N-pyrazol forbindelser som har følgende formel:

I en annen utførelsesform inkluderer foreliggende oppfinnelse anvendelse av en forbindelse ifølge oppfinnelsen for fremstilling av en farmasøytisk sammensetning for administrasjon av intravenøs bolusinjeksjon for å stimulere koronar vasodilasjon hos et pattedyr.

I en enda en annen utførelsesform inkluderer foreliggende oppfinnelse en farmasøytisk sammensetning som innbefatter en eller flere forbindelser ifølge oppfinnelsen og en eller flere farmasøytiske eksipienter. Figur IA er et analogt opptak av økningen i koronar ledningsevne forårsaket av forbindelse 16 ifølge oppfinnelsen før og etter infusjon av CPX og ZM241385; Figur IB er et sammendrag av data vist i figur IA som viser at CPX ikke atenuerte, men at ZM241385 atenuerte økningen i koronar ledningsevne forårsaket av forbindelse 16 ifølge oppfinnelsen. I figur IB representerer stavene middelverdi ± SEM av enkelt-måling fra 6 perfuserte hjerter isolert fra rotte; Figur 2 er en konsentrasjonsresponskurve for Ai adenosin reseptor (Ador)-formidlet negativ dromotropiske (AV-ledningstid) og A2AAdor-formidlet vasodilator (økt koronar ledningsevne) effekter av forbindelse 16 i perfuserte hjerter isolert fra rotte. Symboler og feilstaver indikerer middelverdier ± SEM av enkelbestemmelse fra hver av de fire hjertene. EC50-verdi (potens) er konsentrasjonen av forbindelse 16 som forårsaker 50% av maksimal respons; Figur 3 er en konsentrasjonrespons-kurve for Ai adenosinreseptor (Ador)-formidlede negative dromotropiske (AV-ledningstid) og A2AAdor-formidlede vasodilator (økt koronar ledningsevne)-effekter av forbindelse 16 hos isolerte perfuserte hjerter hos hamster. Symboler og feilstaver indikerer middelverdier ± SEM av enkel bestemmelse fra hver av de fire hjertene. ECso-verdi (potens) er konsentrasjonen av forbindelse 16 som forårsaker 50% av maksimal respons; og Figur 4 er et plot av effekten av CVT510, en Ai adenosinreseptor agonist og forbindelse 16 ifølge oppfinnelsen, en A2Aadenosin reseptor agonist på atrioventrikulær (AV) ledningstid i perfuserte hjerter isolert fra rotte.

Foreliggende oppfinnelse inkluderer en klasse 2-adenosin N-pyrazol som har formelen:

hvori R1 = CH2OH, -CONRjRe; R<3>er uavhengig utvalgt fra gruppen som består av Ci-isalkyl, halo, NO2, CF3, CN, OR<20>, SR<20>, N(R<20>)2, S(0)R<22>, S02R<22>, SO2N(R<20>)2, SO2NR<20>COR<22>, SO2<N>R<20>CO2R<22>, SO2NR<20>CON(R<20>)2, N(R<20>)2NR<20>COR<22>, NR<20>CO2R<22>, NR<20>CON(R<20>)2, NR<20>C(NR<20>)NHR<23>, COR<20>, C02R<2>°, CON(R<20>)2, CONR<20>SO2R<22>, NR<20>SO2R<22>, SO2NR<20>CO2R<22>, OCONR<20>SO2R<22>, OC(0)R<20>, C(0)OCH2OC(0)R<2>°, og OCON(R<20>)2-CONR<7>R<8>, C2-i5alkenyl, C2-i5alkynyl, heterosyklyl, aryl og heteroaryl, og hvori alkyl, alkenyl, alkynyl, aryl, heterosyklyl og heteroaryl substituentene eventuelt er substituert med fra 1 til 3 substituenter uavhengig utvalgt fra gruppen som består av halo, alkyl, N02, heterosyklyl, aryl, heteroaryl, CF3, CN, OR20,SR20,N(R<20>)2, S(0)R<22>, S02R<22>, SO2N(R<20>)2, SO2NR<20>COR<22>, SO2NR<20>CO2R<22>, SO2NR<20>CON(R<20>)2, N(R<20>)2NR2<0>COR<22>, NR<20>CO2R<22>, NR<20>CON(R<20>)2, NR<20>C(NR<20>)NHR<23>, COR<20>, C02R<2>°, CON(R<20>)2, CONR<20>SO2R<22>, NR<20>SO2R<22>, SO2NR<20>CO2R<22>, OCONR<20>SO2R<22>, OC(0)R<20>, C(0)OCH2OC(0)R2°og OCON(R<20>)2og hvori de eventuelt substiuerte heteroaryl, aryl og heterosyklyl substituentene eventuelt er substituert med halo, NO2, alkyl, CF3, amino, mono- eller di- alkylamino, alkyl eller aryl eller heteroaryl amid, NCOR<22>, NR<20>SO2R<22>, COR<20>, C02R<2>°, CON(R<20>)2, NR<20>CON(R<20>)2, OC(0)R<20>, OC(O)N(R<20>)2, SR<20>, S(0)R<22>, S02R<22>, SO2N(R<20>)2, CN, eller OR<20>;

R<5>og R<6>er hver uavhengig utvalgt fra gruppen som består av hydrogen, Cm5alkyl som eventuelt er substituert med fra 1 til 2 substituenter uavhengig utvalgt fra gruppen som består av halo, N02, heterosyklyl, aryl, heteroaryl, CF3, CN, OR20,SR<20>, N(R<20>)2, S(0)R<22>, S02R<22>, SO2N(R<20>)2, SO2NR<20>COR<22>, SO2<N>R<20>CO2R<22>, SO2NR<20>CON(R<20>)2, N(R<20>)2NR<20>COR<22>, NR<20>CO2R<22>, NR20CON(R<20>)2, NR<20>C(NR<20>)NHR<22>, COR<20>, C02R<20>, CON(R<20>)2, CONR<20>SO2R<22>, NR20SO2R<22>, SO2NR<20>CO2R<22>, OCONR<20>SO2R<22>, OC(0)R<2>°, C(0)OCH2OC(0)R<20>, and OCON(R<20>)2hvori hver eventuelt substituerte heteroaryl, aryl, heterocyclyl substituent eventuelt er substituert med halo, N02, alkyl, CF3, amino, monoalkylamino, dialkylamino, alkylamid, arylamid, heteroarylamid, NCOR<22>, NR<20>SO2<R22>, COR<20>, C02R<2>°, CON(R<20>)2, NR<20>CON(<R20>)2, OC(0)R<20>, OC(O)N(R<20>)2, SR<20>, S(0)R<22>, S02R<22>, SO2N(R<20>)2, CN, eller OR<20>;

R<7>er utvalgt fra gruppen som består av hydrogen, C1-15alkyl, C2-i5alkenyl, C2.i5alkynyl, heterosyklyl, aryl og heteroaryl, hvori alkyl, alkenyl, alkynyl, aryl, heterosyklyl og heteroaryl substituenten eventuelt er substituet med fra 1 til 2 substituenter uavhengig utvalgt fra gruppen som består av halo, N02, heterocyclyl, aryl, heteroaryl, CF3, CN, OR<20>, SR<20>, N(R<20>)2, S(0)R<22>, S02R<22>, SO2N(R<20>)2, SO2NR<20>COR<22>, SO2NR<20>CO2R<22>, SO2NR<20>CON(R<20>)2, N(R<20>)2NR<20>COR<22>, NR<20>CO2R<22>,NR2<0>CON(R<20>)2, NR<20>C(NR<20>)NHR<23>, COR<20>, C02R<20>, CON(R<20>)2, CONR<20>SO2R<22>, NR<20>SO2R<22>, SO2NR<20>CO2R<22>, OCONR<20>S<O>2R<22>, OC(0)R<20>, C(0)OCH2OC(0)R20, og OCON(R<20>)2og hvori hver eventuelt substituerte heteroaryl, aryl, og heterocyclyl substituent er eventuelt substituert med halo, N02, alkyl, CF3, amino, mono- eller dialkylamino, alkyl eller aryl eller heteroaryl amid, NCOR<22>, NR<20>SO2<R22>, COR<20>, C02R<20>, CON(R<20>)2, NR<20>CON(R<20>)2, OC(0)R<20>, OC(O)N(R<20>)2, SR<20>, S(0)R<22>, S02R<22>, SO2N(R<20>)2, CN, eller OR<20>;

R<8>er utvalgt fra gruppen som består av hydrogen, C1-15alkyl, C2.isalkenyl, C2-15alkynyl, heterocyclyl, aryl, og heteroaryl, hvori alkyl, alkenyl, alkynyl, heterocyclyl, aryl, og heteroaryl substituenter eventuelt er substituert med fra 1 to 3 substituenter uavhengig utvalgt fra gruppen som består av halo, N02, heterosyklyl, aryl, hetoreoaryl, CF3, CN, OR<20>, SR<20>, N(R<20>)2, S(0)R<22>, S02R<22>, SO2N(R<20>)2, SO2NR<20>COR<22>, SO2NR<20>CO2<R22>, SO2NR<20>CON(R<20>)2, N(R<20>)2NR<20>COR<22>, NR<20>CO2R<22>, NR<20>CON(R<20>)2, NR<20>C(NR<20>)NHR<23>, COR<20>, C02R<20>, CON(R<20>)2, CONR<20>SO2R<22>, NR<20>SO2R<22>, SO2NR<20>CO2R<22>, OCONR<20>S<O>2R<22>, OC(0)R<20>, C(0)OCH2OC(0)R<2>°, og OCON(R<20>)2og hvor hver eventuelt substituerte heteroaryl, aryl og heterosyklyl substituent eventuelt er substituert med halo, N02, alkyl, CF3, amino, mono- eller di alkylamino, alkyl eller aryl eller heteroaryl amid, NCOR<22>, NR2<0>SO2<R22>, COR<20>, C02R<20>, CON(R<20>)2, NR<20>CON(R<20>)2, OC(0)R<20>, OC(O)N(R<20>)2, SR20,S(0)R<22>, S02R<22>, SO2N(R<20>)2, CN, eller OR<20>;

R<20>er utvalgt fra gruppen som består av H, C1-15alkyl,C2.i5alkenyl, C2-is alkynyl, heterocyclyl, aryl, og heteroaryl, hvori alkyl, alkenyl, alkynyl, heterocyclyl, aryl, og heteroaryl substituenter eventuelt er substituert med fra 1 to 3 substituenter uavhengig utvalgt fra halo, alkyl, mono- eller dialkylamino, alkyl eller aryl eller heteroaryl amid, CN, O-C1-6alkyl, CF3, aryl og heteroaryl;

R<22>er utvalgt fra gruppen som består av C1-15alkyl,C2-i5alkenyl, C2.isalkynyl, heterocyclyl, aryl, og heteroaryl, hvori alkyl, alkenyl, alkynyl, heterocyclyl, aryl, og heteroaryl substituenter eventuelt er substituert med fra 1 to 3 substituenter uavhengig utvalgt fra halo, alkyl, mono- eller dialkylamino, alkyl eller aryl eller heteroaryl amid, CN, O-C1-6alkyl, CF3, aryl og heteroaryl; og

hvori R<2>og R<4>er utvalgt fra gruppen som består av H, Ci -6 alkyl og aryl, hvori alkyl og aryl substituentene eventuelt er substituert med halo, CN, CF3, OR<20>og N(R<20>)2med den betingelse at når R<2>ikke er et hydrogen er R<4>hydrogen og når R<4>ikke er hydrogen da er R<2>hydrogen.

I foretrukne forbindelse ifølge oppfinnelsen er R<3>utvalgt fra gruppen som består av C1.5alkyl, halo, CF3, CN, OR<20>, SR<20>,S(0)R<22>, SO2N(R<20>)2, COR<20>, C02R<20>, -CONR<7>R<8>, aryl og heteroaryl hvori alkyl, aryl og heteroaryl substituentene eventuelt er substituert med fra 1 til 3 substituenter uavhengig utvalgt fra gruppen som består av halo, aryl, heteroaryl, CF3, CN,OR20, SR<20>, S(0)R<22>, SO2N(R<20>)2, COR<20>, C02R20eller CON(R<20>)2og hver eventuelt substituerte heteroaryl og aryl substituent er eventuelt substituert med halo, alkyl, CF3, CN og OR<20>;

R<5>og R6 er uavhengig utvalgt fra gruppen som består av H og C1-15alkyl som inkluderer en eventuell aryl substituent og hver eventuelle aryl substituent er eventuelt substituert med halo eller CF3;

R<7>er utvalgt fra gruppen som består av C1-15alkyl, C2-15alkynyl, aryl, heteroaryl, hvori alkyl, alkynyl, aryl og heteroaryl substituentene eventuelt er substituert med fra 1 til 3 substituenter uavhengig utvalgt fra gruppen som består av halo, aryl, heteroaryl, CF3, CN, Or<20>og hver eventuelle heteroaryl og aryl substituent er eventuelt substituert med halo, alkyl, CF3, CN eller OR<20>;

R<8>er utvalgt fra gruppen som består av hydrogen og Ci.15alkyl;

R<20>er utvalgt fra gruppen som består av H, Cm alkyl og aryl, hvori alkyl og aryl substituentene eventuelt er substituert med en alkyl substituent; og

R<22>er utvalgt fra gruppen som består av Cm alkyl som hver eventuelt er substituert med fra 1 til 3 alkylgrupper.

I mer foretrukne forbindelser er R<1>CH2OH; R3 er utvalgt fra gruppen som består av CO2R20, -CONR<7>R<8>og aryl hvor aryl substituenten eventuelt er substituert med fra 1 til 3 substituenter uavhengig utvalgt fra gruppen som består av halo, Ci.6alkyl, CF3og OR<20>;R<7>er utvalgt fra gruppen som består av hydrogen, Ci.8alkyl og aryl, hvor alkyl og aryl substituentene eventuelt er substituert med en substituent utvalgt fra gruppen som består av halo, aryl, CF3, CN, OR<20>og hvori hver eventuelle aryl substituent eventuelt er substituert med halo, alkyl, CF3, CN, og OR<20>; R<8>er utvalgt fra gruppen som består av hydrogen og Ci-g alkyl; og R<20>er utvalgt fra hydrogen og Cm alkyl.

I enda mer foretrukket utførelsesform er R<1>= CH2OH; R<3>er utvalgt fra gruppen som består av C02R<20>, -CONR<7>R<8>; og aryl som eventuelt er substituert med en substituent utvalgt fra gruppen som består av halo, Ci-3alkyl, og OR<20>; R<7>er utvalgt fra gruppen som består av hydrogen og C1.3alkyl;R8 er hydrogen; og R<20>er utvalgt fra hydrogen og Cm alkyl. I denne foretrukne utførelsesformen er R<3>mest foretrukket utvalgt fra - C02Etog-CONHEt.

I en annen enda mer foretrukket utførelsesform er R<1>= -CONHEt, R<3>er utvalgt fra gruppen som består av C02R<20>, -CONR<7>R<8>; og aryl i denne aryl eventuelt er substituert med fra 1 til 2 substituenter uavhengig utvalgt fra gruppen som består av halo, C1-3alkyl, CF3eller OR<20>; R<7>er utvalgt fra gruppen som består av hydrogen og Ci-g alkyl som eventuelt er substituert med en substituent utvalgt fra gruppen som består av halo, CF3, CN eller OR<2>0;R<8>er utvalgt fra gruppen som består av hydrogen og C1-3alkyl; og R<20>er utvalgt fra gruppen som består av hydrogen og Cm alkyl. I denne mer foretrukne utførelsesformen er R<8>foretrukket hydrogen, R<7>er foretrukket utvalgt fra gruppen som består av hydrogen og C1.3, og R<20>er<f>oretrukket utvalgt fra gruppen som består av hydrogen og Cm alkyl.

I en mest foretrukket utførelsesform er forbindelsen ifølge oppfinnelsen utvalgt fra

etyll-{9-(4S,2R,3R,5R)-3,4-dihydroksy-5-(hydroksymetyl)oxolan-2-yl]-6-aminopurin-2-yl}pyrazol-4-karboksylat,

(4S,2R,3R,5R)-2-{6-amino-2-[4-(4-Uorfenyl)-pyrazol]purin-9-yl}5(hydroksymetyl)-oksolan-3,4-diol,

(4S,2R,3R,5R)-2-{6-amino-2-[4-(4-metoksyfenyl)-pyrazol]purin-9-yl}-5-(hydroksymetyl)oksolan-3,4-diol,

(4S,2R,3R,5R)-2-{6-amino-2-[4-(4-metylfenyl)pyrazol]purin-9-yl}-5-(hydroksymetyl)-oksolan-3,4-diol,

(l-{9-[(4S,2R,3R,5R)-3,4-dihydroksy-5-(hydroksymetyl)-oksolan-2-yl]-6-aminopurin-2-yl}pyrazol-4-yl)-N-metylkarboksamid,

l-{9-[(4S,2R,3R,5R)-3,4-dihydroksy-5-(hydroksymetyl)-oksolan-2-yl]-6-aminopurin-2-yl}pyrazol-4-karboksylsyre, l-{9-[(4S,2R,3R,5R)-3,4-dihydroksy-5-(hyd^oksymetyl)oksolan-2-yl]-6-aminopurin-2-yl}pyrazol-4-yl)-N,N-dimetylkarboksamid, l-{9-[(4S,2R,3R,5R)-3,4-dihydroksy-5-(hydroksymetyl)-oksolan-2-yl]-6-aminopurin-2-yl} pyrazol-4-yl)-N-etylkarboksamid; l-{9-[(4S,2R,3R,5R)-3,4-dihydroksy-5-(hydroksymetyl)oksolan-2-yl]-6-aminopurin-2-yl} pyrazol-4-karboksarnid, l-{9-[(4S,2R,3R,5R)-3,4-dihydroksy-5-(hydroksymetyl)oksolan-2-yl]-6-aminopurin-2-yl} pyrazol-4-yl)-N-(syklopentylmetyl)karboksamid, 1 - {9-[(4S,2R,3R,5R)-3,4-dihydro^ yl}pyrazol-4-yl)N-[(4-klorfenyl)metyl]karboksamid,

Etyl-2-l-{9-[(4S,2R3R,5R)-3,4-dihydroksy-5-(hydroksymetyl)-oksolan-2-yl]-6-ammopurin-2-yl}pyrazol-4-yl)karbonylamino]asetat, og blandinger derav.

I en ytterligere utførelsesform inkluderer oppfinnelsen en forbindelse, kjennetegnet ved at den har følgende struktur:

Følgende definisjoner gjelder for begreper anvendt heri.

"Halo" or "Halogen" - alene eller i kombinasjon betyr halogener, dvs. klor (Cl), fluor

(F), brom (Br) or jod (I).

"Hydroksyl" refererer til gruppen -OH.

"Tiol" eller "merkapto" refererer til gruppen -SH.

"Alkyl" - alene eller i kombinasjon betyr et alkanavledet radikal som inneholder fra 1 til 20, foretrukket 1 til 15, karbonatomer (med mindre annet er spesifikt definert). Det kan være et rettkjedet alkyl, forgrenet alkyl or sykloalkyl. Foretrukket er det rettkjedede or forgrenede alkylgrupper som inneholder fra 1-5, mer foretrukket 1 til 8, ennå mer foretrukket 1-6, enda mer foretrukket 1-4 og mest foretrukket 1-2 karbonatomer, slike som metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, t-butyl og lignende. Begrepet "lavere alkyl" anvendes heri for å beskrive de rettkjede alkylgruppene beskrevet umiddelbart ovenfor. Foretrukket er sykloalkylgruppene monosykliske, bisykliske eller trisykliske ringsystemer med 3-8, mer foretrukket 3-6,Tingmedlemmer pr. ring, slik som

syklopropyl, syklopentyl, sykloheksyl, adamantyl og lignende. Alyl inkluderer også en rettkjedet eller forgrenet alkylgruppe som inneholder eller er avbrutt av en sykloalkyldel. Den rettkjedede eller forgrenede alkylgruppen er bundet til et hvilket som helst ledig punkt for å gi en stabil forbindelse. Eksemplene på denne inkluderer, men er ikke begrenset til, 4-(isopropyl)-syklohexyletyl or 2-metyl-syklopropylpentyl. Et substituert alkyl er en rettkjedet alkyl, forgrenet alkyl or sykloalkylgruppe som definert tidligere, som er uavhengig substituert med 1 til 3 grupper or substituenter av halo, hydroksy, alkoksy, alkyltio, alkylsulfinyl, alkylsulfonyl, asyloxy, aryloksy, heteroaryloksy, amino eventuelt mono- eller di-substitutert med alkyl, aryl eller heteroaryl grupper, amidino, urea eventuelt substitutert med alkyl, aryl, heteroaryl eller heterosyklyl grupper, aminosulfonyl eventuelt N-mono- eller N,N-di-substitutert med alkyl, aryl eller heteroaryl grupper, alkylsulfonylamino, arylsulfonylamino, heteroarylsulfonylamino, alkylkarbonylamino, arylkarbonylamino, heteroarylkarbonylamino, eller lignende.

"Alkenyl" - alene eller i kombinasjon betyr et rettkjedet, forgrenet eller syklisk hydrokarbon som inneholder 2-20, foretrukket 2-17, mer foretrukket 2-10, enda mer foretrukket 2-8, mest foretrukket 2-4, karbonatomer og minst en, foretrukket 1-3, mer foretrukket 1-2, mest foretrukket en, karbon til karbon dobbelbinding. I tilfellet en sykloalkylgruppe er konjugasjonen av mer enn en karbon til karbon dobbelbinding ikke slik at den gir aromatisitet til ringen. Karbon til karbon dobbelbindinger kan enten være i sykloalkyldelen, med unntak av syklopropyl, eller i en rettkjedet eller forgrenet del. Eksempler på alkenylgrupper inkluderer etenyl, propenyl, isopropenyl, butenyl, sykloheksenyl, sykloheksenylalkyl og lignende. Et substituert alkenyl er rettkjedet alkenyl, forgrenet alkenyl or sykloalkenylgruppen definert tidligere, uavhengig substituert med 1 til 3 grupper eller substituenter av halo, hydroksy, alkoksy, alkyltio, alkylsulfinyl, alkylsulfonyl, asyloksy, aryloksy, heteroaryloksy, amino eventuelt mono-eller di-substituert med alkyl, aryl eller heteroaryl grupper, amidino, urea eventuelt substitutert med alkyl, aryl, heteroaryl eller heterosyklyl grupperer, aminosulfonyl eventuelt N-mono- eller N,N-di-substitutert med alkyl, aryl eller heteroaryl grupper, alkylsulfonylamino, arylsulfonylamino, heteroarylsulfonylamino, alkylkarbonylamino, arylkarbonylamino, heteroarylkarbonylamino, karboksy, alkoksykarbonyl,

aryloksykarbonyl, heteroaryloksykarbonyl, eller lignende bundet til et hvilket som helst ledig punkt for å gi en stabil forbindelse.

"Alkynyl" - alene eller i kombinasjon betyr et rett- eller forgrenet hydrokarbon som inneholder 2-20, foretrukket 2-17, mer foretrukket 2-10, enda mer foretrukket 2-8, mest foretrukket 2-4, karbonatomer som inneholder minst en, foretrukket en, karbon til karbon trippel binding. Eksempler på alkynyl grupper inkluderer etynyl, propynyl, butynyl og lignende. Et substituert alkynyl refererer til rettkjedet alkynyl eller forgrenet alkynyl definert tidligere, uavhengig substituert med 1 til 3 grupper eller substituenter av halo, hydroksy, alkoksy, alkyltio, alkylsulfinyl, alkylsulfonyl, asyloksy, aryloksy, heteroaryloksy, amino eventuelt mono- eller di-substitutert med alkyl, aryl eller heteroaryl grupper, amidino, urea eventuelt substituert med alkyl, aryl, heteroaryl eller heterosyklyl grupper, aminosulfonyl eventuelt N-mono- eller N,N-di-substituert med alkyl, aryl eller heteroaryl grupper, alkylsulfonylamino, arylsulfonylamino, heteroarylsulfonylamino, alkylkarbonylamino, arylkarbonylamino, heteroarylkarbonylamino, eller lignende bundet til et hvilket som helst tilgjengelig punkt for å gi en stabil forbindelse.

"Alkyl alkenyl" referer til en gruppe -R-CR'=CR"' R"", hvor R er lavere alkyl, eller substituert lavere alkyl, R', R'", R"" kan uavhengig være hydrogen, halogen, lavere alkyl, substituert lavere alkyl, asyl, aryl, substituert aryl, hetaryl, eller substituert hetaryl som definert nedenfor.

"Alkyl alkynyl" refererer til en gruppe -RC=CR' hvor R eller substituert lavere alkyl, R' er hydrogen, lavere alkyl, substituert lavere alkyl, asyl, aryl, substituert aryl, hetaryl, eller substituert hetaryl som definert nedenfor.

"Alkoksy" betegner gruppen -OR, hvor R er lavere alkyl, substituert lavere alkyl, asyl, aryl, substituert aryl, aralkyl, substituert aralkyl, heteroaryl, heteroarylalkyl, sykloalkyl, substituert sykloalkyl, sykloheteroaryl, or substituert sykloheteroalkyl som definert.

"Alkyltio" betegner gruppen -SR, -S(0)n=i-2-R, hvor R er lavere alkyl, substitutert

lavere alkyl, aryl, substituert aryl, aralkyl or substituert aralkyl som definert heri.

"Asyl" betegner gruppene -C(0)R, hvor R er hydrogen, lavere alkyl substituert lavere alkyl, aryl, substituert aryl og lignende som definert heri.

"Aryloksy" betegner gruppene -OAr, hvor Ar er en aryl, substituert aryl, heteroaryl eller substituert heteroaryl gruppe som definert heri.

"Amino" betegner gruppene NRR', hvor R og R' kan uavhengig være hydrogen, lavere alkyl, substituert lavere alkyl, aryl, substituert aryl, hetaryl, eller substituert hetaryl som definert heri eller asyl.

"Amido" betegner gruppen -C(0)NRR', hvor R og R' kan uavhengig være hydrogen, lavere alkyl, substituert lavere alkyl, aryl, substituert aryl, hetaryl, substituert hetaryl som definert heri.

"Karboksyl" betegner gruppen -C(0)OR, hvor R er hydrogen, lavere alkyl, substituert lavere alkyl, aryl, substituert aryl, hetaryl, og substituert hetaryl som definert heri.

"Aryl" - alene eller i kombinasjon betyr fenyl eller naftyl eventuelt karbosyklisk sammensmeltet med et sykloalkyl med foretrukket 5-7, mer foretrukket 5-6, ringmedlemmer og/eller eventuelt substituert med 1 til 3 grupper eller substituenter av halo, hydroksy, alkoksy, alkyltio, alkylsulfinyl, alkylsulfonyl, asyloksy, aryloksy, heteroaryloksy, amino eventuelt mono- eller di-substituert med alkyl, aryl eller heteroaryl grupper, amidino, urea eventuelt substituert med alkyl, aryl, heteroaryl eller heterosyklyl grupper, aminosulfonyl eventuelt N-mono- eller N,N-di-substituert med alkyl, aryl eller heteroaryl grupper, alkylsulfonylamino, arylsulfonylamino, heteroarylsulfonylamino, alkylkarbonylamino, arylkarbonylamino, heteroarylkarbonylamino, eller lignende.

"Substituert aryl" refererer til aryl eventuelt substitert med en eller flere funksjonelle grupper, for eksempel halogen, lavere alkyl, lavere alkoksy, alkyltio, asetylen, amino,

amido, karboksyl, hydroksyl, aryl, aryloksy, heterosykel, hetaryl, substituert hetaryl, nitro, syano, tiol, sulfamido og lignende.

"Heterosykel" refererer til en mettet, umettet eller aromatisk karbosyklisk gruppe som har en enkelt ring (for eksempel morfolin, pyridyl eller furyl) eller multiple kondenserte ringer (for eksempel naftylpyridyl, quinoksalyl, quinolinyl, indolizinyl eller benzo[b]tienyl) og som har minst ett heteroatom, slik som N, O eller S, i ringen, som eventuelt kan være usubstituert eller substituert for eksempel med halogen, lavere alkyl, lavere alkoksy, alkyltio, asetylen, amino, amido, karboksyl, hydroksyl, aryl, aryloksy, heterosykel, hetaryl, substituert hetaryl, nitro, syano, tiol, sulfamido og lignende.

"Heteroaryl" - alene eller i kombinasjon betyr en monosyklisk aromatisk ringstruktur som inneholder 5 eller 6 ringatomer, eller en bisyklisk aromatisk gruppe som har 8 til 10 atomer, som inneholder en eller flere, foretrukket 1-4, mer foretrukket 1-3, enda mer foretrukket 1-2, heteroatomer uavhengig utvalgt fra gruppen O, S og N, og eventuelt substituert med 1-3 grupper eller substituenter av halo, hydroksy, alkoksy, alkyltio, alkylsulfinyl, alkylsulfonyl, asyloksy, aryloksy, heteroaryloksy, amino eventuelt mono-eller di-substituert med alkyl, aryl eller heteroaryl grupper, amidino, urea eventuelt substituert med alkyl, aryl, heteroaryl eller heterosyklyl grupper, aminosulfonyl eventuelt N-mono- eller N,N-di-substituert med alkyl, aryl eller heteroaryl grupper, alkylsulfonylamino, arylsulfonylamino, heteroarylsulfonylamino, alkylkarbonylamino, arylkarbonylamino, heteroarylkarbonylamino, eller lignende. Heteroaryl er også ment å inkludere oksidert S or N, slik som sulflnyl, sulfonyl og N-oksid av et tertiært ringnitrogen. Et karbon eller nitrogenatom er bindingspunktet til heteroarylringstrukturen slik at en stabil aromatisk ring oppnås. Eksempler på heteroaryl grupper er pyridinyl, pyridazinyl, pyrazinyl, quinazolinyl, purinyl, indolyl, quinolinyl, pyrimidinyl, pyrrolyl, oxazolyl, thiazolyl, thienyl, isoxazolyl, oxathiadiazolyl, isothiazolyl, tetrazolyl, imidazolyl, triazinyl, furanyl, benzofuryl, indolyl og lignende. Et substituert heteroaryl inneholder en substituent bundet til et tilgjengelig karbon eller nitrogen for å gi en stabil forbindelse.

"Heterosyklyl" - alene eller i kombinasjon betyr en ikke-aromatisk sykloalkyl gruppe som har fra 5 til 10 atomer hvori fra 1 til 3 karbonatomer i ringen er erstattet med heteroatomer av O, S eller N, og er eventuelt benzo-sammensmeltet or sammensmeltet heteroaryl av 5-6 ringmedlemmer og/eller er eventuelt substituert som i tilfellet sykloalkyl. Heterosyklyl er også ment å inkludere oksidert S eller N, slik som sulfinyl, sulfonyl og N-oksid av et tertiært ringnitrogen. Bindingspunktet er ved et karbon eller et nitrogenatom. Eksempler på heterosyklyl grupper er tetrahydrofuranyl, dihydropyridinyl, piperidinyl, pyrrolidinyl, piperazinyl, dihydrobenzofuryl, dihydroindolyl, og lignende. Et substituert hetersyklyl inneholder et substituert nitrogen bundet til et tilgjengelig karbon eller nitrogen for å gi en stabil forbindelse.

"Substituert heteroaryl" refererer til et heterosykel eventuelt mono- eller poly substituert med en eller flere forskjellige grupper, for eksempel halogen, lavere alkyl, lavere alkoksy, alkyltio, asetylen, amino, amido, karboksyl, hydroksyl, aryl, aryloksy, heterosykel, substituert heterosykel, hetaryl, substituert hetaryl, nitro, syano, tiol, sulfamido og lignende.

"Aralkyl" refererer til gruppen -R-Ar hvor Ar er en arylgruppe og R er lavere alkyl eller substituert lavere alkylgruppe. Arylgrupper kan eventuelt være usubstituerte eller substituerte med for eksempel halogen, lavere alkyl, alkoksy, alkyltio, asetylen, amino, amido, karboksyl, hydroksyl, aryl, aryloksy, heterosykel, substituert heterosykel, hetaryl, substituert hetaryl, nitro, syano, tiol, sulfamido og lignende.

"Heteroalkyl" refererer til gruppen -R-Het hvor Het er en heterosyklisk gruppe og R er en lavere alkyl gruppe. Heteroalkyl grupper kan eventuelt være usubstituert eller substituert med for eksempel halogen, lavere alkyl, lavere alkoksy, alkyltio, asetylen, amino, amido, karboksyl, aryl, aryloksy, heterosykel, substituert heterosykel, hetaryl, substituert hetaryl, nitro, syano, tiol, sulfamido og lignende.

"Heteroarylalkyl" refererer til gruppen -R-HetAr hvor HetAr er en heteroaryl gruppe og R er lavere alkyl eller substituert lavere alkyl. Heteroarylalkyl grupper kan eventuelt være usubstituerte eller substituert med, for eksempel halogen, lavere alkyl, substituert

lavere alkyl, alkoksy, alkyltio, asetylen, aryl, aryloksy, heterosykel, substituert heterosykel, hetaryl, substituert hetaryl, nitro, syano, tiol, sulfamido og lignende.

"Sykloalkyl" refererer til en divalent syklisk eller polysyklisk alkylgruppe som inneholder 3 til 15 karbonatomer.

"Substituert sykloalkyl" refererer til en sykloalkyl gruppe som innbefatter en eller flere substituenter av for eksempel halogen, lavere alkyl, substituert lavere alkyl, alkoksy, alkyltio, asetylen, aryl, aryloksy, heterosykel, substituert heterosykel, hetaryl, substituert hetaryl, nitro, syano, tiol, sulfamido og lignende.

"Sykloheteroalkyl" refererer til en sykloalkyl gruppe hvori en eller flere av ring karbonatomene er erstattet med et heteroatom (for eksempel N, O, S or P).

"Substituert sykloheteroalkyl" refererer til en sykloheteroalkyl gruppe som definert heri som inneholder en eller flere substituenter, slike som halogen, lavere alkyl, lavere alkoksy, alkyltio, asetylen, amino, amido, karboksyl, hydroksyl, aryl, aryloksy, heterosykel, substituert heterosykel, hetaryl, substituert hetaryl, nitro, syano, tiol, sulfamido og lignende.

"Alkyl sykloalkyl" betegner gruppen -R-sykloalkyl hvor sykloalkyl er en sykloalkyl gruppe og R er et lavere alkyl or substituert lavere alkyl. Sykloalkyl grupper kan eventuelt være usubstituert eller substituert med for eksempel halogen, lavere alkyl, lavere alkoksy, alkyltio, asetylen, amino, amido, karboksyl, hydroksyl, aryl, aryloksy, heterosykel, substituert heterosykel, hetaryl, substituert hetaryl, nitro, syano, tiol, sulfamido og lignende.

"Alkyl sykloheteroalkyl" betegner gruppen -R-sykloheteroalkyl hvor R er et lavere alkyl eller substituert lavere alkyl. Sykloheteroalkyl grupper kan eventuelt være usubstituert eller substituert med for eksempel halogen, lavere alkyl, lavere alkoksy, alkyltio,. amino, amido, karboksyl, asetylen, hydroksyl, aryl, aryloksy, heterosykel, substituert heterosykel, hetaryl, substituert hetaryl, nitro, syano, tiol, sulfamido og

lignende.

Forbindelser ifølge oppfinnelsen kan fremstilles som angitt i skjemaene 1-4. Forbindelsene som har generell formel IV kan fremstilles som vist i skjema 1.

Forbindelse I kan fremstilles ved å omsette forbindelse I med passende substituert 1,3-dikarbonyl i en blanding av AcOH og MeOH ved 80°C (Holzer et al., J. Heterocycl. Chem. (1993) 30, 865). Forbindelse II som kan oppnås ved å omsette forbindelse I med 2,2-dimetoksypropan i nærvær av en syre kan oksyderes til karboksylsyren III, basert på strukturelt tilsvarende forbindelse ved anvendelse av kalium permanganat eller pyridinium klorkromat (M. Hudlicky, (1990) Oxidations in Organic Chemistry, ACS Monographs, American Chemical Society, Washington D.C.) Reaksjon med primært eller sekundært amin som har formelen HNR^7, og forbindelse III ved anvendelse av DCC (M. Fujino et al., Chem. Pharm. Bull. (1974), 22,1857), PyBOP (J. Martinez et al., J. Med. Chem. (1988) 28,1874) eller PyBrop (J. Caste et Tetrahedron, (1991), 32, 1967) koblingsbetingelser kan gi forbindelse IV.

Forbindelse V kan fremstilles som vist i skjema 2. Tri TBDMS derivat 4 kan oppnås ved å behandle forbindelse 2 med TBDMSC1 og imidazol i DMF fulgt av hydrolyse av etyl esteren ved anvendelse av NaOH. Reaksjonen mellom et primært og sekundært amin med formel HNR<6>R<7>og forbindelse 4 ved anvendelse av DCC (M. Fujino et al, Chem. Pharm. Bull. (1974), 22,1857), PyBOP (J. Martinez et al., J. Med. Chem. (1988) 28,1874) eller PyBrop (J. Caste et al., Tetrahedron, (1991), 32,1967) koblingsbetingelser kan forbindelse V.

En spesifikk syntese av forbindelse 11 er illustrert i skjema 3. Kommersielt tilgjengelig guanosin 5 ble omdannet til triacetat 6 som tidligere beskrevet (M.J. Robins and B. Uznaski, Can. J. Chem. (1981), 59, 2601-2607). Forbindelse 7, fremstilt ved å følge litteraturprosedyren til Cerster et al. (J.F. Cerster, A.F. Lewis, and R.K. Robins, Org. Synthesis, 242-243), ble omdannet til forbindelse 9 i to trinn som tidligere beskrevet (V. Nair et al., J. Org. Chem. (1988), 53, 3051-3057). Forbindelse 1 ble oppnådd ved å omsette hydrasin hydratet med forbindelse 9 i etanol ved 80°C. Kondensasjon av forbindelse med etoksykarbonylmalondialdehyd i en blanding av AcOH og MeOH ved 80°C ga forbindelse 10. Oppvarming av forbindelse 10 i overskudd metylamin ga forbindelse 11.

Syntese av 1,3-dialdehyd VII er beskrevet i skjema 4. Reaksjon mellom 3,3-dietokspropionat eller 3,3-dietoksypropionitril eller l,l-dietoksy-2-nitroetan VI (R3= CO2R, CN eller NO2) med etyl eller metyl format i nærvær av NaH kan gi dialdehydet Vn (Y. Yamamoto et al., J. Org. Chem. (1989) 54,4734).

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er anvendelige i forbindelse med radioaktive avbildningsmidler for å avbilde koronar aktivitet. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er A2Aagonister og antas å gi spesifikk aktivering av adenosin A2Areseptorer i hjertekar i motsetning til adenosin Ai reseptorer i atrium og AV-noden og/eller A2Breseptorer i perefere kar, og unngår således uønskede bivirkninger. Etter administrasjon i en terapeutisk mengde forårsaker forbindelsene ifølge oppfinnelsen hjerteblodkar og vaso-dilatere koronar stjeling "steal" hvori friske hjertekar stjeler blod fra syke kar som resulterer i mangel på blodstrøm til hjertevev. Lavere doser av A2Aagonister kan gi fordelaktig koronar vasodilatasjon (mindre alvorlig) ved behandling av kronisk CAD.

Som A2Aagonister er forbindelsene ifølge oppfinnelsen også anvendelige ved supplementerende behandling med angioplasti for å indusere dilatasjon, inhibere blodplate-aggregering og som et generelt anti-inflammasjonsmiddel. A2Aagonister, slik som forbindelsene ifølge oppfinnelsen, kan gi de terapeutiske fordelene beskrevet ovenfor ved å hindre neutrofil aktivering. (Purinergic Approaches in Experimental Therapeutics K. A. Jacobson and M. F. Jarvis 1997 Wiley, New York). Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er også effektive overfor en tilstand som kalles "ikke-tilbakestrøm" hvori blodplatene og neutrofilene aggregerer og blokkerer et kar. Som A2Aagonister er forbindelsene ifølge oppfinnelsen effektive overfor "ikke-tilbakestrøm" ved å hindre neutrofil og blodplate aktivering (for eksempel antas de å hindre frigivelse av superoksid fra neutrofiler). Som A2aagonister er også forbindelsene ifølge oppfinnelsen anvendelige som kardiobeskyttende midler ved deres anti-inflammasjonsaktivitet på neutrofiler. Således, i situasjoner når hjertet vil gå gjennom en iskemisk tilstand slik som et transplantat, vil de være anvendelige.

Foreliggende oppfinnelse inkluderer også prodrug av de ovenfor identifiserte A2aagonistene. Et prodrug er et legemiddel som er blitt kjemisk modifisert og kan være biologisk ikke-aktivt ved virkningssetet, men som vil brytes ned eller modifiseres ved en eller flere enzymatiske eller in vivo prosesser til den bioaktive formen. Prodrug ifølge oppfinnelsen bør ha en forskjellig farmakokinetisk profil i forhold til morforbindelsen som muliggjør forbedret absorbsjon over det mukosale epitelium, bedre saltformulering og/eller løselighet og forbedret systemisk stabilitet. De ovenfor-identifiserte forbindelsene blir fordelaktig modifisert ved en eller flere av hydroksyl-gruppene. Modifikasjonene kan være (1) ester eller karbamat derivater som kan spaltes ved esteraser eller lipaser, for eksempel; (2) peptider som kan gjenkjennes ved spesifikk eller ikke-spesifikk proteinase; eller (3) derivater som akkumulerer ved virkningssetet ved membranseleksjon eller en prodrugform eller modifisert prodrugform eller en kombinasjon av (1) til (3) ovenfor.

Forbindelsene kan administreres oralt, intravenøst, gjennom epidermis eller ved en hvilken som helst annen kjent fremgangsmåte i litteraturen for administrering av terapeutiske midler. Fremgangsmåten for behandling innbefatter administrering av en effektiv mengde av den valgte forbindelsen, foretrukket dispergert i en farmasøytisk bærer. Doseringsenheter av aktiv ingrediens blir generelt valgt ut fra området 0,01 til 100 mg/kg, men vil lett bestemmes av fagmannen avhengig av administrasjonsrute, alder og tilstand til pasienten. Denne dosen blir typisk administrert i en løsning ca. 5 minutter til ca. en time eller mer før koronar avbildning. Ingen ikke-akseptable toksikologiske effekter forventes når forbindelsen ifølge oppfinnelsen administreres i terapeutiske mengder.

Hvis den endelige forbindelsen ifølge oppfinnelsen inneholder en basisk gruppe kan et syreaddisjonssalt fremstilles. Syreaddisjonssalter av forbindelsene fremstilles på standard måte i et egnet løsemiddel fra morforbindelsen og et overskudd av syre, slik som saltsyre, hydrobromsyre, svovelsyre, fosforsyre, eddiksyre, maleinsyre, ravsyre eller metansulfonsyre. Saltsyresaltformen er særlig anvendelig. Hvis sluttforbindelsen inneholder en sur gruppe kan kationiske salter fremstilles. Typisk blir morforbindelser behandlet med overskudd av et alkalisk reagens, slik som hydroksid, karbonat eller alkoksid, som inneholder det passende kationet. Kationer slike som Na<+>, K<+>, Ca<+2>og NH4<+>er eksempler på kationer tilstede i farmasøytisk akseptable salter. Visse forbindelser danner indre salter eller zwitterjoner som også kan være akseptable.

Farmasøytiske sammensetninger som inkluderer forbindelser ifølge oppfinnelsen og/eller derivater derav, kan formuleres som løsninger eller lyofiliserte pulvere for parenteral administrasjon. Pulvrene kan rekonstitusjoneres ved tilsetting av et egnet fortynningsmiddel eller andre farmasøytisk akseptable bærere før anvendelse. Hvis de anvendes i flytende form blir sammensetningene ifølge oppfinnelsen foretrukket inkorporert i en bufferet isoton vandig løsning. Eksempler på egnede fortynningsmidler er normale isotone saltvannsløsninger, standard 5% dekstrose i vann og bufferede natrium eller ammonium acetatløsninger. Slike flytende formuleringer er egnet for parenteral administrasjon, men kan også anvendes for oral administrasjon. Det er ofte ønskelig å tilsette eksipienter slike som polyvinylpyrrolidinone, gelatin, hydroksycellulose, akasia, polyetylen glykol, mannitol, natrium klorid, natrium sitrat eller en hvilken som helst annen eksipient kjent for fagmannen til de farmasøytiske sammensetningene som inkluderer forbindelser ifølge oppfinnelsen. Alternativt kan de farmasøytiske forbindelsene innkapsles, tabletteres eller fremstilles i en emulsjon eller sirup for oral administrasjon. Farmasøytisk akseptable faste eller flytende bærere kan tilsettes for å øke effekten av eller stabilisere sammensetningen, eller for å lette fremstillingen av sammensetningen. Flytende bærere inkluderer sirup, peanøttolje, olivenolje, glyserin, saltvann, alkoholer og vann. Faste bærere inkluderer stivelse, laktose, kalsiumsulfat, dihydrat, teffa alba, magnesium stearat eller stearinsyre, talkum, pektin, akasia, agar eller gelatin. Bæreren kan også inkludere et vedvarende stivelses-materiale slik som glyserol monostearat eller glyserol distearat, alene eller med voks. Mengden fast bærer varierer, men vil foretrukket være mellom ca. 20 mg og ca. 1 g pr. doseringsenhet. Farmasøytiske doseringer blir fremstilt ved anvendelse av vanlige teknikker slik som maling, blanding, granulering og sammenpressing, hvis nødvendig, for tablettformer; eller maling, blanding og fylling for harde gelatinkapselformer. Når en flytende bærer anvendes vil preparatet være i form av en sirup, eliksir, emulsjon eller en vandig eller ikke-vandig suspensjon. En slik flytende formulering kan administreres direkte eller fylles i myke gelatinkapsler. Det er foretrukket at sammensetninger ifølge oppfinnelsen administreres som en løsning enten oralt eller intravenøst ved kontinuerlig infusjon eller bolus.

Eksemplene som følger vil tjene som illustrasjon på oppfinnelsen. Eksemplene er ikke ment å begrense omfanget av oppfinnelsen, men er tilveiebragt for å vise hvordan forbindelsene ifølge oppfinnelsen anvendes og fremstilles. I eksemplene er alle temperaturer i grader Celsius.

etyll-{9-(4S,2R,3R,5R)-3,4-dihydroksy-5-(hydroksymetyl)oxolan-2-yl]-6-aminopurin-2-yl}pyrazol-4-karboksylat (12)

Til en suspensjon av 2-hydrazinoadenosin (0,025 g, 0,08 mmol) i en 1:1 blanding av MeOH/AcOH ble det tilsatt (etoksykarbonyl)malondialdehyd (0,019 g, 0,12 mmol) og blandingen ble varmet til 80°C i 3 timer. Den dannede presipitatet ble samlet opp ved filtrering og vasket med EtOH og eter som ga 12.

<1>HNMR (DMSO-d6) 8 1,25 (t, 3H), 3,5 (m, 1H), 3,6 (m, 1H), 3,8 (d, 1H), 4,15 (d, 1H), 4,55 (m, 1H), 5,0 (t, 1H), 5,2 (d, 1H), 5,5 (d, 1H), 5,9 (d, 1H), 7,15-7,3 (m, 5H), 7,8 (br s, 2H), 8,1 (s, 1H), 8,4 (s, 1H), 8,9 (s, 1H).

(4S,2R,3R,5R)-2-{6-amino-2-[4-(4-klorfenyl)-pyrazol]purin-9-yl}5(hydroksymetyl)-oksolan-3,4-diol (13)

Til en suspensjon av 2-hydrazinoadenosin (0,025 g, 0,08 mmol) i en 1:1 blanding av MeOH/AcOH ble det tilsatt 2-(4-klor)fenylmalondialdehyd (0,022 g, 0,12 mmol) og blandingen ble varmet til 80°C i 3 timer. Den dannede presipitatet ble samlet opp ved filtrering og vasket med EtOH og eter som ga 13.

'HNMR (DMSO-d6) 8 3,5 (m, 1H), 3,6 (m, 1H), 3,8 (d, 1H9,4,15 (d, 1H), 4,2 (q, 2H), 4,55 (m, 1H), 5,9 (d, 1H), 7,45 (d, 2H), 7,75 (d, 2H), 8,25 (s, 1H), 8,35 (s, 1H), 8,9 (s, 1H).

(4S,2R,3R,5R)-2-{6-amino-2-[4-(4-metoksyfenyl)-pyrazol]purin-9-yI}-5-(hydroksymetyl)oksolan-3,4-diol (14)

Til en suspensjon av 2-hydrazinoadenosin (0,025 g, 0,08 mmol) i en 1:1 blanding av MeOH/AcOH ble det tilsatt 2-(4-metoksy)fenylmalondialdehyd (0,022 g, 0,12 mmol) og blandingen ble varmet til 80°C i 3 timer. Den dannede presipitatet ble samlet opp ved filtrering og vasket med EtOH og eter som ga 14.

<l>HNMR (DMSO-d6) 8 3,55 (m, 1H), 3,65 (m, 1H), 3,75 (s, 3H), 3,9 (d, 1H), 4,15 (d, 1H), 4,6 (m, 1H), 5,9 (d, 1H), 6,75 (d, 2H), 7,6 (d, 2H), 8,15 (s, 1H), 8,35 (s, 1H), 8,8 (s, 1H).

(4S,2R,3R,5R)-2-{6-amino-2-[4-(4-metylfenyl)pyrazol]purin-9-yl}-5-(hydroksy metyl)-oksolan-3,4-diol (15)

Til en suspensjon av 2-hydrazinoadenosin (0,025 g, 0,08 mmol) i en 1:1 blanding av MeOH/AcOH ble det tilsatt 2-(4-metyl)fenylmalondialdehyd (0,019 g, 0,12 mmol) og blandingen ble varmet til 80°C i 3 timer. Den dannede presipitatet ble samlet opp ved filtrering og vasket med EtOH og eter som ga 15.

'HNMR (DMSO-d6) 8 3,55 (m, 1H), 3,65 (m, 1H), 3,75 (s, 3H), 3,9 (d, 1H), 4,15 (d, 1H), 4,6 (m, 1H), 5,9 (d, 1H), 6,75 (d, 2H), 7,6 (d, 2H), 8,15 (s, 1H), 8,35 (s, 1H), 8,8 (s, 1H).

(l-{9-[(4S,2R,3R,5R)-3,4-dihydroksy-5-(hydroksymetyl)-oksolan-2-yl]-6-aminopurin-2-yl}pyrazol-4-yl)-N-metylkarboksamid (16)

Forbindelse 12 (0,05 mg, 0,12 mmol) ble tilsatt til 4 ml metylamin (40% løsning i vann). Blandingen ble varmet til 65°C i 24 timer. Etter konsentrering i vakuum ble residuet renset ved anvendelse av prep. TLC (10% MeOH:DCM).

'HNMR (CD3OD) 8 2,90 (s, 3H), 3,78 m, 1H), 3,91 (m, 1H), 4,13 (d, 1H), 4,34 (d, 1H), 4,64 (m, 1H), 6,06 (d, 1H), 8,11 (s, 1H), 8,38 (s, 1H), 9,05 (s, 1H).

l-{9-[(4S,2R,3R,5R)-3,4-dihydroksy-5-(hydroksymetyl)-oksolan-2-yl]-6-aminopurin-2-yl} py razol-4-karboksylsy re (17)

Forbindelse 12 (0,05 mg, 0,12 mmol) ble løst i en ekvivalent IN NaOH. Løsningen ble rørt ved romtemperatur i 2 timer og deretter surgjort til pH 4. Det resulterende presipitatet ble filtrert og vasket med vann og eter.

'KNM!* (CD3OD) A 3,75 (m, 1H), 3,90 (m, 1H), 4,13 (d, 1H), 4,43 (d, 1H), 4,64 (m, 1H), 6,05 (d, 1H), 8,10 (s, 1H), 8,35 (s, 1H), 9,05 (s, 1H). ; ; l-{9-[(4S,2R,3R,5R)-3,4-dihydroksy-5-(hydroksymetyl)oksolan-2-yl]-6-aminopurin-2-yl}pyrazol-4-yl)-N,N-dimetylkarboksamid (18) ;Forbindelse 18 ble fremstilt på en tilsvarende måte med forbindelse 16 ved anvendelse av dimetylamin istedenfor metylamin, MS 405,12 (M+l). ; l-{9-[(4S,2R,3R,5R)-3,4-dihydroksy-5-(hydroksymetyl)-oksolan-2-yl]-6-aminopurin-2-yI}pyrazoI-4-yI)-N-etyIkarboksamid (19) ;Forbindelse 19 ble fremstilt på tilsvarende måte med den for forbindelse 16 ved anvendelse av etylamin istedenfor metylamin, MS 405,35 (M+l). ; l-{9-[(4S,2R,3R,5R)-3,4-dihydroksy-5-(hydroksymetyl)oksolan-2-yl]-6-aminopurin-2-yl}pyrazol-4-karboksamid (20) ;Forbindelse 20 ble fremstilt på tilsvarende måte med forbindelses 16 ved anvendelse av ammoniakk istedenfor metylamin, MS 377,25 (M+l). l-{9-[(4S,2R,3R,5R)-3,4-dihydroksy-5-(hydroksymetyl)oksolan-2-yl]-6-aminopurin-2-yl}pyrazol-4-yl)-N-(syklopenrylmetyl)karboksamid (21) Forbindelse 12 (0,5 g, 1,2 mmol) ble løst i tørr DMF, TBDMSC1 (1,5 g, 10 mmol) og imidazol (0,68 g, 10 mmol) ble tilsatt og blandingen ble varmet til 80°C i 24 timer. Løsemidlet ble fordampet og residuet ble renset ved flash kolonne som ga trisilyl-beskyttet form av forbindelse 12. Trisilyl derivatet (0,8 g) ble deretter suspendert i 1 ml vann og behandlet med 2 ml IN KOH/MeOH. Blandingen ble rørt ved romtemperatur i 72 timer. Løsemidlet ble fjernet under redusert trykk og residuet ble suspendert i 5 ml vann og surgjort til pH 5,5 med IN HC1. Det resulterende presipitatet ble filtrert og vasket med vann og etyl eter som ga trisilyl formen av syren 20. ;Trisilyl derivatsyren 20 (0,14 g, 0,2 mmol) ble deretter løst i 5 ml diklormetan. Løsningen ble tilsatt HBTU (0,19 g, 0,4 mmol), HOBt (.076 g, 4 mmol), N-metylmorfolin (0,04 g, 0,4 mmol) og kat. DMAP. Blandingen ble rørt ved romtemperatur i 24 timer. Blandingen ble deretter vasket med 10% sitronsyre, mettet NaHC03, saltvann og tørket over MgSO* Løsemidlet ble fjernet og residuet ble behandlet med 5 ml 0,5N NHjF/MeOH. Løsningen ble varmet til refluks i 24 timer. Løsesmidlet ble fordampet og residuet renset ved preparativ TLC som ga forbindelse 21, MS 445,26 (M+l).

l-{9-[(4S,2R,3R,5R)-3,4-dihydroksy-5-(hydroksymet>l)oksolan-2-yl]-6-aminopurin-2-yl}pyrazol-4-yl)N-[(4-klorfenyl)metyl]karboksamid (22)

Forbindelse 22 ble fremstilt på tilsvarende måte med forbindelse 21 ved anvendelse av 4-klorobenzylamin istedenfor syklopentylamin, MS 501,19 (M+l).

Etyl-2-l-{9-[(4S,2IUR,5R)-3,4-dihydroksy-5-(hydroksymetyl)-oksolan-2-yl]-6-aminopurin-2-yl}pyrazol-4-yl)karbonylamino] asetat (23)

Forbindelse 23 ble fremstilt på tilsvarende måte med den for forbindelse 21 ved anvendelse av glysin metyl ester istedenfor syklopentylamin, MS 445,26 (M+l).

Eksempel 14

Forbindelser ifølge oppfinnelsen ble undersøkt for å bestemme deres affinitet for A2areseptoren i et grisestriatum membranpreparat. Kort fortalt ble 0,2 mg grise-striatale membraner behandlet med adenosin deaminase (2U/ml) og 50 mM Tris buffer (pH = 7,4) etterfulgt av sammenblanding. Til grisemembranene ble det tilsatt 2 ul av serie-fortynnede DMSO forrådsløsninger av forbindelsene ifølge oppfinnelsen ved konsentrasjoner varierende fra 10 nM til 100 mikroM eller kontrollen som mottok 2 mikroL DMSO alene, og deretter ble antagonisten ZM 241385 i Tris buffer (50 mM, pH av 7,4) tilsatt for å oppnå en sluttkonsentrasjon på 2 nM. Etter inkubering ved 23°C i 2 timer ble deretter løsningene filtrert ved anvendelse av en membran innhøster ved anvendelse av multippel vasking av membranene (3 x). Filterplatene ble talt i scintillasjonscocktail som ga mengden erstattet med tritiert ZM erstattet med forbindelsene ifølge oppfinnelsen. Større enn en 5 punkts kurve ble anvendt for å generere Ki'er og antallet eksperimenter er angitt i kolonnene markert i tabell 1 nedenfor.

Eksempel 15

Formålet med dette eksperimentet var å bestemme affinitetene og reseptorbindings-selektiviteten til en forbindelse ifølge oppfinnelsen for Ai, A2A, A2bog A3adenosin reseptorer. Molekulær kloning har identifisert og bekreftet eksistensen av fire undertyper adenosinreseptorer (AdoR'er), betegnet som Ai, A2A, A2bog A3AdoR'er (Linden 1994). Disse AdoR undertypene har forskjellige anatomiske fordelinger, farmakologiske egenskaper og fysiologiske funksjoner (Shryock og Belardinelli, 1997). Ai og A3Ador'er kobler til inhiberende G-proteiner (Gi/0) og reduserer aktiviteten til adenylyl syklase, mens A2aog A2bAdoR'er øker intracellulært cAMP innhold via kobling til stimulator G-proteiner (G'er).

Ligander med høy potents og vev/organselektivitet for forskjellige adenosinreseptor undertyper har terapeutiske og diagnostiske potensialer overfor et antall sykdommer (slike som arrytmi, iskemi hjertesykdommer, astma og Parkinsons sykdom) og er fokus for betydelig forskning både akademisk og innen industrien. Her rapporteres farmakologisk og funksjonell karakterisering av en serie nye adenosinområder ifølge oppfinnelsen ved anvendelse av pattedyr-cellelinjer som uttrykker enten endogent AdoR'er eller rekombinant humant AdoR'er.

Materialer

Adenosine deaminase ble levert fra Boehringer Mannheim Biochemicals Indianapolis, IN, U.S.A). [<3>H]ZM241385 (Lot No. 1) ble levert fra Tocris Cookson Ltd (Langford, Bristol, UK). [<3>H]CPX (Lot No. 3329207) ble levert fra New England Nuclear (Boston, MA, USA). CGS21680 (Lot No. SW-3R-84 and 89H4607), NEC A (Lot No. OXV-295E), R-PIA (Lot No. WY-V-23), Rolipram og HEK-hA2AAR membraner ble levert fra Sigma-RBI (Natick, MA). WRC-0470 ble fremstilt og beskrevet i litteraturen (K. Niiya et al., J. Med. Chem. 35: 4557-4561 (1992). Forbindelse 16 ifølge oppfinnelsen ble syntetisert og fremstilt som forrådsløsninger (10 mmol/1) i

DMSO.

Celle kultur og membran preparat-PC12 celler ble oppnådd fra "the American Type Culture Collection" og dyrket i DMEM med 5% foster bovint serum, 10% hesteserum, 0,5 mmol/1 L-glutamin, 100 u/ml penisillin, 0,1 mg/ml streptomysin og 2,5 ug/ml amfoterisin. HEK-293 celler som uttrykte stabilt rekombinant humant A2sAdoR'er (HEK-hA2BAdoR) ble dyrket i DMEM supplementert med 10% foster bovint serum og 0,5 mg/ml G-418. CHOK1 celler som stabilt uttrykte det rekombinante humane Ai AdoR (CHO-hAi AdoR) og A3AdoR (CHO-hA3AdoR) ble dyrket som monosjikt på 150 mm-plastikk dyrkningsplater i Ham's F-12 medium supplementert med 10% foster bovint serum i nærvær av 0,5 mg/ml G-418. Cellene ble dyrket i en atmosfære på 5% C02/95% luft ved en temperatur på 37°C.

For fremstilling av membranene ble celler fjernet fra dyrkningsplatene over i iskald 50 mmol/1 Tris-HCl buffer (pH 7,4). Cellesuspensjonene ble homogenisert med Polytron ved innstilling 4 i 30 sekunder og rotert ved 48.000 g i 15 minutter. Pelletene ble vasket tre ganger ved resuspendering i iskald Tris-HCl buffer og sentrifugert. Endelig pellet ble resuspendert i et lite volum Tris-HCl, tilsatt alekvoter og frosset ved -80°C til de ble anvendt i reseptor bindingsundersøkelser. Proteinkonsentrasjonen til membransuspensjonene ble bestemt ved anvendelse av Bradford fremgangsmåten (Bio-Rad) med bovin serum som standard.

Konkurrerende bindingsundersøkelser- Konkurrerende undersøkelser ble utført for å bestemme affinitetene (Ki) til de følgende ikke-merkede forbindelsene (konkurrerende midler): Forbindelser WRC-0470, forbindelse 16 ifølge oppfinnelsen, NECA, CGS 21680 og R-PIA for AiAdoR'er ([<3>H]DPCPX bindingsseter på CHO-hAiAdor cellemembraner), A2AAdor'er ([<3>H]ZM241385 bindingsseter på PC12 og HEK-hA2AAR cellemembraner), A2BAdor ([<3>H]DPCPX bindingsseter på HEK-hA2BAdor cellemembraner) og A3Ador([125I]ABMECA bindingsseter på CHO-hAaAdor celle-membran).

Membransuspensionene ble inkubert i 2 timer ved romtemperatur i 50 mmol/L Tris-HCl buffer (pH 7.4) som inneholder ADA (1 U/mL), Gpp(NH)p (100 uM), radioligand {enten [<3>H]ZM241385 (-1.5 to 5 nmol/L), [<3>H]DPCPX (-2.5 to 3.0 nmol/L for Ai og 30 nM for A2b) eller[12<5>I]ABMECA (1 nM)} og progressivt høyere konsentrasjoner av de konkurrerende midlene. Ved slutten av inkuberingen ble bundede og frie radioligander separert ved filtrering gjennom Whatman GF/C glass fiber filtere ved anvendelse av en Brandel vevinnhøster (Gaithersburg, MD). Triplikate bestemmelser ble utført for hver konsentrasjon av det konkurrerende midlet.

Study design (Protokoller)

Affiniteten (Ki) til forskjellige CVT-forbindelser for Ai og A2Aadenosin reseptoren ble bestemt ved deres potensiale til å konkurrere om [<3>H]CPX (Ai) eller [<3>H]ZM241385 (A2A) bindingsseter på membranene avledet fra CHO-hAiAdor, PC 12 eller HEK-HA2AAdor celler. R-PIA og CGS21680, agonister som er selektive for Ai og A2Arespektivt, og NECA, en ikke-selektiv AdoR agonist ble anvendt som kontroll. For å lette sammenligningen og unngå komplikasjon med multiple affinitetstilstander på grunn av reseptorkobling til G-proteiner ble konkurrerende bindingsstudier utført under nærvær av Gpp (NH) p (100 uM) for å frikoble reseptorene fra G-proteinene. Affiniteten til utvalgte forbindelser for A2Band A3receptorer ble bestemt ved deres potensialer til å konkurrere om [<3>H] CPX (A2B) og[125I] ABMECA (A3) bindingsseter på membranen avledet fra HEK-hA2BAdor og CHO-hA3Ador celler, respektivt.

Resultater

Affiniteten (Kj) til WRC-0470, forbindelse 16 for human Aj, rotte and humane A2AAdor'er, som bestemmes ved konkurrerende bindingsstudier er summert i tabell 2 nedenfor. Alle forbindelsene viste moderat selektivitet for humant A2Aversus Ai reseptoren. Videre reduserer forbindelse 16 ved en konsentrasjon på 10 uM den spesifikke bindingen av [<3>H] CPX (HEK-hA2BAdoR) eller[125]IBMECA (CHO-hA3AdoR) ved 20% og 22% respektivt.

Tabell 2 - Bindingsaffiniteter til adenosin receptor agonister for A2AAdor'er og AiAdor'er

Kj/ nmol/L (pKj±SEM)

Resultatene i dette eksperimentet viser at forbindelse 16 er en lavaffinitets A2aagonist.

Eksempel 16

Formålet med dette eksemplet var å karakterisere farmakologisk effektene av forbindelse 16 ifølge oppfinnelsen på koronar arterieledningsevne. Særlig ble ekseperimentene designet for å bestemme 1) potensialet til forbindelse 16 og sammenligne potensialet med det for adenosin og andre utvalgte A2AAdoR agonister, og 2) hvilken adenosin reseptor Ai eller A2aAdoR undertype som formidler koronar vasodilatasjon forårsaket av forbindelse 16 ifølge oppfinnelsen.

I hjertet formidler A2aadenosin reseptoren koronar vasodilatasjon forårsaket av adenosin, mens Ai reseptoren formidler hjerteundertrykkende virkninger av adenosin, slik som de negative kronotropiske og dromotropiske (AV-blokkering) effektene.

Flere potente og selektive ligander, både agonister og antagonister, for Ai og A2aAdoR'er er blitt syntetisert. I hjertet har agonister av Ai AdoR'er blitt foreslått å være anvendelige som antiarrytmimidler, mens agonister av A2AAdoR'er er blitt utviklet for selektiv koronar vasodilatasjon.

En serie adenosinderivater målrettet for selektiv aktivering av A2aadenosinreseptor (A2aAdoR) ble syntetisert med formålet å utvikle koronare vasodilatorer. Mer spesifikt blir det i denne studien rapportert effekten av en serie nye A2AAdoR agonister på koronar arterieledningsevne (vasodilatasjon) i isolerte perfuserte hjerter fra rotte og hamster.

Materialer

Rotter (Sprague Dawley) og hamster (Hartley) ble levert fra Simonsen og Charles Rivers, respektivt. WRC-0470 ble fremstilt som beskrevet i litteraturen (K. Niiya et al., J. Med. Chem. 35: 4557-4561 (1992). Forbindelse 16 ifølge oppfinnelsen ble fremstilt som beskrevet ovenfor. CGS 21680 (lot nr. 89H4607) og adenosin (lot nr. 123H094) ble levert fra Sigma. Krebs-Henseleit løsning ble fremstilt ifølge standard fremgangsmåter og 0,9% saltvann ble levert fra McGraw, Inc. (lot nr. J8B246).

Fremgangsmåter

Voksne Sprague Dawley rotter og Hartley hamstere av begge kjønn som veide fra 230 til 260 gram og 300 til 350 gram, respektivt, ble anvendt i den neste studien. Dyrene ble anestesibehandlet ved peritonal injeksjon av en cocktail som inneholdt ketamin og xylazin (ketamin 100 mg, xylazin 20 mg/ml). Brystet ble åpnet og hjertet ble fjernet raskt. Hjertet ble forsiktig renset i iskald Krebs-Heseleit løsning (se nedenfor) og aorta kanulert. Hjertet ble deretter perfusert ved en strømningshastighet på 10 ml/min med modifisert Krebs-Henseleit (K-H) løsning som inneholdt NaCl 117,9, KC14,5, CaCl22,5, MgS041,18, KH2P041-18, pyruvat 2,0 mmo/1. K-H-løsningen (pH 7,4) ble kontinuerlig gasset med 95% 02og 5% C02og varmet til 35 ± 0,50°C. Hjertet ble elektrisk innstilt til en fast sykellengde på 340 ms (250 slag/min.) ved anvendelse av en bipolar elektrode plassert på venstre atrium. Den elektriske stimuli ble generert av en Grass stimulator (Modell S48, W. Warwick, RI) og levert gjennom en stimuli isolasjonsenhet (Modell SIU5, Astro-Med, Inc., NY) som kvadratbølge pulser med 3 msek i varighet og amplitude på minst det dobbelte av terskelintensiteten.

Koronar perfusjonspress (CPP) ble målt ved anvendelse av en trykkomformer, forbundet til den aortiske kanylen via en T-kobling posisjonert ca. 3 cm over hjertet. Koronar perfusjonstrykk ble overvåket gjennom eksperimentet og avlest enten på en diagramavleser (Gould Recorder 2200S) eller et dataavlesningssystem (PowerLab/4S, Adinstruments Pty Ltd, Australia). Bare hjerter med CPP varierende fra 60 til 85 mmHg (i fravær av legemidler) ble anvendt i studien. Koronar ledningsevne (i ml/min/mmHg) ble beregnet som forholdet mellom koronar perfusjonshastighet (10 ml/min) og koronart perfusjonstrykk.

I eksperimentene hvori Ai adenosin reseptor-formidlet negativ dromotropisk effekt ble målt ble atrial og ventrikulær overflate elektrogrammer avlest i løpet av konstant atrial pacing. Effekten av forskjellige adenosinreseptor agonister på atrioventrikulær ledningstid ble bestemt som tidligere beskrevet av Jenkins og Belardinelli (Circ. Res. 63:97-116(1988).

Forrådsløsninger av forbindelsen ifølge oppfinnelsen (5 mM) og CGS 21680 (5 mM) ble fremstilt i dimetyl sulfoksid (DMSO) levert fra Aldrich, PS 04253MS. En forråds-løsning av adenosin (1 mg/ml) ble fremstilt i saltvann. En konstrasjon ble gjort fra forrådsløsningen ved fortynning i saltvann som ga løsning av enten 2X10"<4>eller 2X10"<5>M. Disse løsningene ble injisert i perfusjonslinjen til apparatet som boluser på 20 ul. I noen eksperimenter ble løsningene plassert i en 30 ml glassprøyte og legemidlene ble infusert i hastigheter nødvendig for å oppnå de ønskede perfusatkonsentrasj onene (for eksempel 10,100 nM, etc).

Koronar vasodilatasjon av A2aadenosin reseptor agonister

Konsentrasjons-responsforholdet til effekten av forbindelse 16 ifølge oppfinnelsen (0,1 til 400 nM) og CGS21680 (0,1 til 10 nM) for å øke koronar ledningsevne ble oppnådd. Etter avlesning av kontrollmålinger av koronart perfusjonstrykk ble progressive høyere konsentrasjoner av adenosinreseptor agonistene administrert til maksimal koronar vasodilatasjon ble observert. Likevektsresponsene for hver konsentrasjon av adenosin reseptor agonister ble avlest. I hvert hjerte av denne serien (4 til 6 hjerter for hver agonist) ble kun en agonist og et konsentrasjons-responsforhold oppnådd.

Koronar vasodilatasjonseffekt av forbindelse 16 i fravær og tilstedeværelse av adenosin reseptor antagonister

For å bestemme hvilken adenosinreseptortype (Ai eller A2a) som formidler koronar vasodilatasjon forårsaket av forbindelse 12 ble henholdsvis Ai og A2Aadenosin reseptor antagonister CPX og ZM241385 anvendt. Hjerter (n=6) ble eksponert for forbindelsen som ble testet (10 nM) og etter effekten av denne agonisten oppnådde likevektsinnstilling ble først CPX (60 nM) og deretter ZM241385 tilsatt til perfusatet og forandringer i CPP ble avlest.

I isolerte perfuserte hjerter (n=36 rotter og 18 hamstere) gjenstand for pacing ved konstant atrial sykellengde på 340 msek. forårsaket adenosin, CGS21680, WRC0470 og forbindelse 16 en konsentrasjonsavhengig økning i koronar ledningsevne. CGS21680 og WRC0470 var de mest potente agonistene som ble testet. Forbindelse 16 var ca. 10 ganger mer potent enn adenosin når det gjelder å øke koronar ledningsevne. Det er verdt å bemerke at alle agonistene var flere ganger mer potente koronare vasodilatorer i rottehjerter enn hamsterhjerter (tabell 3).

Tabell 3 - Potens av adenosin og A2Aadenosin reseptor agonister for å øke koronar ledningsevne i isolerte, perfuserte hjerter fra rotte og hamster

For å bestemme AdoR undertypen (Ai versus A2A) som er ansvarlig for den koronare vasodilatasjonen observert i nærvær av forbindelse 16 ble effekten av denne agonisten (10 nM) på koronar ledningsevne studert i fravær og nærvær av CPX, en selektiv Ai AdoR antagonist (Belardinelli et al., 1998) og ZM241385, en selektiv A2AAdoR agonist (Poucher et al., 1995) ved konsentrasjonen på 60 nM. Som vist i figur 1 økte forbindelse 16 signifikant koronar ledningsevne til 0,22 + 0,01 ml/mm Hg"<1>min."<1>fra en grunnlinje verdi på 0,16 + 0,02 ml/mmHg^min."<1>. Denne studien i koronar ledningsevne forårsaket av forbindelse 16 ble ikke påvirket av CPX, men ble fullstendig reversert ved2M241385 (0,17±0,02ml/nrniHgW."<1>).

Eksempel 17

Formålet med dette eksemplet er å bestemme den funksjonelle selektiviteten til forbindelse 16 til å forårsake koronar vasodilatasjon. Spesielt ble potensialet til forbindelse 16 til å forårsake koronar vasodilatasjon (A2AAdoR respons) og forlengelse av A-V nodal ledningstid (Ai AdoR respons) bestemt i rotte og hamster hjerter.

Materialer

Sprague Dawley rotter ble levert fra Simonsen. Hartley hamster ble levert fra Charles River. Forbindelse 16 ble fremstilt som beskrevet ovenfor. CVT-510 - 2-{6-[((3R)oxolan-3-yl)amino]purin-9-yl}(4S,3R,5R)-5-(hydroksymetyl)oksolan-3,4-diol-ble fremstilt ifølge syntesefremgangsmåte beskrevet i U.S. Patent No. 5,789,416, hvor beskrivelsen av denne innbefattes heri med referanse. Ketamin ble levert fra Fort Dodge Animal Health (Lot No. 440444) and xylazin fra Bayer (Lot No. 26051 A). Krebs-Henseleit ble fremstilt ifølge standard fremgangsmåter, og 0,9% natrium klorid ble levert fra McGraw, Inc. (Lot No. J8B246).

Isolert perfusert hjertepreparat:

Rotter og hamstere, av begge kjønn som veier fra 230 til 260 gram og 300 til 350 gram, respektivt, ble anvendt i denne studien. Dyrene ble anestesibehandlet ved peritoneal injeksjon av en cocktail som inneholder ketamin og xylazin (ketamin 1,00 mg, xylazin 20 mg/ml). Brystet ble åpnet og hjertet fjernet raskt. Hjertet ble forsiktig renset i iskald Krebs-Henseleit løsning (se nedenfor), og aorta ble kanylert. Hjertet ble deretter perfusert ved en strømningshastighet 10 ml/min. med modifisert Krebs-Henseleit (K-H) løsning som inneholdt NaCl 117,9, KC1 4,5, CaCL 2,5, MgS04, 1,18, KH2P04, 1,18, pyruvat 2,0 mmo/1. K-H-løsningen (pH 7,4) ble gasset kontinuerlig med 95% 02og 5% C02og varmet til 35 ± 0,50°C. Hjertet ble gjenstand for elektrisk pacing ved en fiksert sykellengde på 340 ms (250 slag/min.) ved anvendelse av en bipolar elektrode plassert på venstre atrium. Den elektriske stimulien ble generert med en Grass stimulator (Modell S48, W. Warwick, RI) og levert gjennom en Stimuli Isolation Unit (Model SRJ5, Astro-Med, Inc., NY) som kvadratbølgepulser av 3-msek. i varighet og amplityde på minst to ganger terskelintensiteten.

Koronart perfusjonstrykk (CPP) ble målt ved anvendelse av en trykkomformer koblet til aorta kanylen via en T-sammenkobler posisjonert ca. 3 cm over hjertet. Koronart perfusjonstrykk ble overvåket gjennom eksperimentet og avlest enten på en diagramavleser (Gould Recorder 2200S) eller et dataavlesningssystem (PowerLab/4S, ADInstruments Pty Ltd, Australia). Kun hjerter med CPP varierende fra 60 til 85 mmHg (i fravær av legemidler) ble anvendt i denne studien. Koronar ledningsevne (i ml/min/mmHg) ble beregnet som forholdet mellom koronar perfusjonshastighet (10 ml/min) og koronar perfusjonstrykk.

Ai adenosin reseptor-formidlet depresjon av A-V nodal ledningstid (negativ dromotropisk effekt) ble målt. Atriale og ventrikulare overflate elektrogrammer hos rotter og His-bunt elektrogram hos hamstere ble avlest i løpet av konstant atrial pasing. Effektene av forbindelse 16 på atrioventrikulær ledningstid og stimulus-overfor-His-bunt (S-H-intervall) ble bestemt som beskrevet tidligere av Jenkins og Belardinelli

(1988).

Effektene av forbindelse 16 på koronar ledningsevne (A2Aeffekt) og atrioventrikulær ledningstid eller stimulus overfor His-bunt (S-H) intervall (Ai effekt) ble deretter bestemt. Hjertene ble instrumentert for kontinuerlig avlesning av koronar perfusjonstrykk (A2arespons) og atrioventrikulær (A-V) ledningstid eller S-H intervall (Ai respons). I hvert eksperiment ble konsentrasjons-responsforholdet til forbindelse 16 (n = 6 rotter, 4 hamstere) for å øke koronar ledningsevne og å forlenge A-V ledningstid eller S-H intervall ble bestemt. Etter kontrollmålinger av CPP og A-V ledningstid eller S-H intervall ble gjort, ble progressiv høyere konsentrasjoner av forbindelse 16 administrert til maksimal koronar vasodilatasjon og A-V nodal ledningstid eller S-H intervall forlengelse oppnådd. I separate rottehjerter (n=4) ble effekten av forskjellige konsentrasjoner (100 - 400 nM) av CVT510 (innsatt kjemisk navn), en Ai adenosin agonist (Snowdy et al., 1999) på A-V nodal ledningstid bestemt og sammenlignet med den for forbindelse 16 (0,1 - 30 uM).

Konsentrasjonsresponskurvene for forbindelse 16 for å øke koronar arterie ledningsevne og å forlenge A-V nodal ledningstid eller S-H intervall er vist i figurene 2 og 3. Både hos rotte og hamster økte forbindelse 16 koronar ledningsevne på en konsentrasjonsavhengig måte. Potensialene (EC50verdiene) for forbindelse 16 for å øke koronar ledningsevne i rottehjerter var 6,4 ± 0,6 nM, og i hamsterhjerter 18,6 ± 6,0 nM. Til forskjell fra dette var effekten av denne agonisten på S-H intervall noe variabel mellom rotte- og hamsterhj erter. I rottehjerter forlenget ikke forbindelse 16 A-V nodal ledningstid (figur 1), mens Ai AdoR agonist CVT510 forlenget signifikant A-V nodal ledningstid (figur 4). Til forskjell fra rotte forårsaket forbindelse 16 i hamsterhjerte en konsentrasjonsavhengig forlengelse av S-H intervall (Al respons) med en EC50verdi (potens) på 4,0 ± 2,3 uM (figur 4). Denne sistnevnte verdien er ca. 215 ganger større (dvs. mindre potent) enn EC50verdien på 18,6 ± 6,0 nM til å forårsake koronar vasodilatasjon (A2Arespons-figur 3).

Resultatene indikerer at forbindelse 16 er en koronar vasodilator (A2aAdoR-formidlet effekt) uten negativ dromotropisk effekt (Ai AdoR-formidlet effekt) i rottehjerter. I hamsterhj erter forårsaket forbindelse 16 noe negativ dromotropisk effekt. Uansett var forbindelse 16 minst 215 ganger mer selektiv når det gjelder å forårsake koronar vasodilatasjon enn negativ dromotropisk effekt. Grunnene for artsforskjellen når det gjelder Ai AdoR-formidlet respons ved forbindelse 16 er ikke kjent. Uansett forårsaket forbindelse 16 i begge arter (rotte og hamster) maksimal koronar vasodilatasjon ved konsentrasjoner som ikke forårsaker forlengning av A-V nodal ledniningstid, dvs. uten negativ dromotropisk effekt. Det ble også observert at forbindelse 16 har en større affinitet (dvs. > 2-/>-13 ganger) for A2Aenn Ai AdoR og at det er en markert større reseptorreserve for A2aAdoR-formidlet koronar vasodilatasjon enn for AiAdoR-formidlet negativ dromotropisk effekt.

Eksempel 18

Foreliggende studie ble designet for å teste hypotesen om at det er et omvendt forhold mellom affinitet (Ki eller pKi) og virkningsvarighet til A2aadenosin reseptorer (AdoR). Spesifikt var formålet ved studien å bestemme forholdet mellom varigheten til koronar vasodilatasjon forårsaket av en utvalgt serie av høy og lav affinitet A2AAdoR agonister i hjerteisolerte rotter og anestesibehandlede griser: og affiniteten til disse agonistene for A2aAdoR i grisestriatum.

Materialer:

Rotter (Sprague Dawley) ble levert fra Simonsen. Bondegård griser ble levert fra "Division of Laboratory Animal Resources", University of Kentucky. Forbindelse 12, forbindelse 13 og forbindelse 16 ifølge oppfinnelsen ble fremstilt som beskrevet i fremgangsmåtene ovenfor. YT-0146 ble fremstilt som beskrevet i US patentnr. 4,956,345, hvor beskrivelsen av denne innbefattes heri med referanse. WRC-0470 ble fremstilt som beskrevet i litteraturen (K. Niiya et al., J. Med. Chem. 35: 4557-4561

(1992). CGS21680 ble levert fra Research Biochemicals, Inc. and Sigma and R-PIA (Lot No. WY-V-23) ble levert fra Research Biochemicals, Inc. HENECA var en gave fra professor Gloria Cristalli fra Camerino universitetet i Italy.

Anestesimidler:

Ketamin ble levert fra Fort Dodge Animal Health. Xylazine ble levert fra Bayer. Natrium pentobarbital ble levert fra The Butler Co. Fenylefrin ble levert fra Sigma. DMSO ble levert fra Sigma og American Tissue Type Collections. Krebs-Henseleit løsning ble fremstilt ifølge standard fremgangsmåter, 0,9% saltvann ble levert fra McGraw, Inc

I denne studien ble følgende laboratoriepreparater anvendt: 1) Isolerte perfuserte rottehjerter; 2) Anestesibehandlede griser med åpent bryst;

Isolert perfusert rottenjertepreparat

Voksne Sprague Dawley rotter av begge kjønn som veier fra 230 til 260 gram ble anvendt i denne studien. Dyrene ble anestesibehandlet ved peritoneal injeksjon av en cocktail som inneholdt ketamin and xylazin (ketamin 100 mg, xylazin 20 mg/ml). Brystet ble åpnet og hjertet ble fjernet raskt. Hjertet ble forsiktig renset i iskald Krebs-Henseleit (K-H) løsning (se nedenfor) og aorta kanylert. Hjertet ble deretter perfusert ved en strømningshastighet på 10 ml/min. med modifisert Krebs-Henseleit (K-H) løsning som inneholdt NaCl 117.9, KC1 4.5, CaCl. 2.5, MgS041.18, KH2P041.18, pyruvat 2.0 mmo/L. K-H løsningen (pH 7.4) ble gasset kontinuerlig med 95% 02og 5% C02og varmet til 35±0.50°C. Hjertet ble gjort gjenstand for elektrisk pacing ved en fiksert sykellengde på 340 ms (250 slag/minutt) ved anvendelse av en bipolar elektrode plassert på venstre atrium. Den elektriske stimulien ble generert med en Grass stimulator (Model S48, W. Warwick, RI) og levert gjennom en Stimuli Isolation Unit (Model SIU5, Astro-Med, Inc., NY) som kvadratbølge pulser på 3 msek i varighet og amplitude på minst to ganger terskelintensiteten.

Koronar perfusjonstrykk (CPP) ble målt ved anvendelse av en trykkomformer, forbundet med den aortiske kanylen via en T-sammenkoblet posisjonert ca. 3 cm over hjertet. Koronart perfusjonstrykk ble målt gjennom eksperimentet og avlest enten på en diagramavleser (Gould Recorder 2200S) eller et dataavlesningssystem (PowerLab/4S, ADInstruments Pty Ltd, Australia). Kun hjerter med CPP varierende fra 60 til 85 mmHg (i fravær av legemidler) ble anvendt i denne studien. Koronar ledningsevne (i ml/min/mmHg) ble beregnet som forholdet mellom koronar perfusjonshastighet (10 ml/min) og koronar perfusjonstrykk.

Anestesibehandlet åpent grisehjertepreparat

Bondegårdgriser som veier 22-27 kg ble anvendt i denne studien. Alle dyrene fikk human pleie ifølge retningslinjene fremsatt i 'The Principles of Laboratory Animal Care" formulert av "the National Society for Medical research" og the "Guide for the Care and Use of Laboratory Animals" utarbeidet av "the Institute of Laboratory Animal Resources" og publisert av "the National Institutes of Health" (NIH Publikasjonsnr. 86- 23, revidert 1996). I tillegg ble dyrene anvendt ifølge retningslinjene til "the University of Kentucky Institutional Animal Care and Use Protocol".

Anestesibehandlingen ble gjort med ketamin (20 mg/kg, i.m.) og natrium pentobarbital (15-18 mg/kg, i.v.). Anestesien ble opprettholdt ved ytterligere natrium pentobarbital (1.5-2 mg/kg, i.v.) hvert 15-20 minutter. Ventilasjon ble opprettholdt via et trakeotomi ved anvendelse av en blanding av romluft og 100% O2. Tidalvolum, respirasjonshastighet og fraksjon O2i innåndet luft ble justert for å opprettholde normal arterieblodgass (ABG) og pH-verdier. Kjernekroppstemperatur ble overvåket med en esofageal temperaturprobe og holdt med en oppvarmingspad mellom 37,0 og 37,5°C. Lactate Ringers løsning ble administrert via øre eller lårvene ved 5-7 ml/kg/min. etter en begynnende bolus på 300-400 ml. Et kateter ble innsatt i lårarterien for å overvåke arterieblodtrykket og for å oppnå ABG-prøver.

Hjertet ble eksponert gjennom en median stemotomi og suspendert i en perikardial grav. Venstre hjertekammertrykk (LVP) ble overvåket med en 5F høynøyaktighets trykksensitiv tipomformer (Millar Instruments, Houston, TX) plassert i venstre hjertekammer hulrom via apeksen og sikret med en snurpestreng sutur. Et segment av venstre bakre nedadstigende koronare arterie (LAD), proksimal til begynnelsen av den første diagonale grenen ble dissekert fri for omkringliggende vev. En transittid perivaskulær strømningsprobe (Transonic Systems Inc., Ithaca, NY) ble plassert rundt dette segmentet for å måle koronar blodstrøm (CBF). Proksimal til strømningsproben ble et 24 g modifisert angiokateter innsatt for intrakoronare infusjoner. Alle hemodyniske data ble kontinuerlig vist på en dataskjerm og matet gjennom en 32 bit analog-digital omformer til en online data acquisitions computer med passende software (Augury, Coyote Bay Instruments, Manchester, NH). A2aAdor agonister ble løst i DMSO for å gi forhåndskonstrasjoner på 1-5 mM som ble fortynnet i 0,9% saltvann og infusert i hastigheter på 1-1,5 ml/min. A2AAdor agonistene ble administrert intrakoronart. For å opprettholde konstant blodtrykk ble fenyleferin administrert intravenøst. Fenylefrin forrådsløsninger (30 mM) ble fremstilt i destillert vann.

Isolerte perfuserte hjerter

For å bestemme varigheten av A2Aadenosin reseptor-formidlet koronar vasodilatasjon forårsaket av adenosin og adenosinreseptor agonister ble agonistene administrert intravenøst enten ved bolusinjeksjon (protokoll A) eller ved kontinuerlig infusjon (protokoll B).

Protokoll A: Bolus injeksjoner. I hvert hjerte i denne serien (3 til 11 hjerter for hver agonist) ble boluser av adenosin (20 ul, 2x lO^M), forbindelser ifølge oppfinnelsen (20 to 40 ul, 2x IO"<5>M), og andre adenosin reseptor agonister injisert til perfusjonslinjen. Tid til 50% ( t 0.5) og 90% ( t 0.9) reversering til reduksjon i CPP ble målt. Hvert hjerte ble eksponert for maksimalt tre vasodilatorer.

Protokoll B: Kontinuerlig infusjon. I separate serier av eksperimenter (n=4) ble forbindelse 16 og adenosin infusert i perfusjonslinjen ved konstant hastighet i en periode på seks minutter. Perfusatkonsentrasjonene av forbindelse 16 og adenosin var 20 nM og 200 nM respektivt, som var ca. 4x deres respektive konsentrasjoner på forhånd bestemt å forårsake 50% av maksimal økning i koronar ledningsevne (EC50) i isolerte perfuserte rottehjerter. Tidene til 50% (t 0,5) og 90% (t 0,9) reversering av nedgangen i CPP ble målt fra tiden hvorved infusjonen til agonistene var stoppet.

Doseavhengig varighet av maksimal vasodilatasjon forårsaket av bolusinjeksjoner av forbindelse 16.

For å bestemme avhengigheten av varigheten av maksimal koronar vasodilatasjon på dosen av forbindelse 16 ble boluser (100 - 300 ul) av 2 x IO"<5>M forrådsløsning av forbindelse 16 injisert i perfusjonslinjen. I tillegg ble varigheten til injeksjonen variert i henhold til volumet til bolusene slik som 10, 20 og 30 sekunder for 100, 200 og 300 ul boluser respektivt. Varigheten til maksimal effekt ble målt fra punktet hvorved reduksjon i CPP nådde nadiren til utbruddspunktet for reversering av CPP.

Forhold mellom affinitet til forskjellige agonister for A2Aadenosin reseptor og reverseringstid på deres effekt til å øke koronar ledningsevne: Disse eksperimentene ble utført for å konstruere forholdet mellom affinitetene til forskjellige agonister for A2Aadenosinreseptor og varigheten på deres respektive effekt på koronar ledningsevne. Boluser av forskjellige agonister ble injisert i perfusjonslinjen til isolerte perfuserte rottehjerter (n = 4 til 6 for hver agonist) og tiden til 90% (t 0,9) reversering av reduksjon i CPP ble målt. Affinitetene til de forskjellige agonistene for A2Aadenosin reseptor ble bestemt i grisestriatum membraner ved anvendelse av radio-ligandbindingsundersøkelse, som beskrevet ovenfor. Reverseringstiden (t 0,9) til reduksjon i CPP ble plottet mot deres affinitet (pKi) for A2Aadenosin reseptor.

Åpent grisebryst

Før starten på eksperimentet ble alle instrumentene stabilisert i 30 minutter. Etter oppnåelse av grunnlinje hemodynamiske data ble den første intrakoronare infusjon av en A2AADOR agonist injitiert. Infusjoner ble opprettholdt i 4-5 minutter for å muliggjøre at LAD CBF nådde en likevektsinnstilling, hvoretter infusjonen ble stoppet. Tiden for gjenvinning av 50% (t 0,5) og 90% (t 0,9) grunnlinje CBF ble avlest. 10 til 15 minutter etter CBF returnerte til førlegemiddel verdier ble en andre infusjon med en forskjellig agonist startet. I innledende studier ble det funnet at den intrakoronare infusjonen av adenosin agonister ga forskjellig grad av systemisk hypotensjon, og således ble i alle etterfølgende eksperimenter fenylefrin administrert intravenøst. Hemodynamiske målinger ble gjort før og etterfølgende den første fenylefrin-infusjonen ved dose på 1 ug/kg/min. Fenylefrin-infusjonshastigheten ble justert i løpet av og etterfølgende infusjonene av adenosin agonister for å opprettholde arterieblodtrykk innenfor 5 mmHg av preinfusjonsverdiene. Effekten av maksimalt tre forskjellige agonister ble bestemt i hvert eksperiment.

Resultater

Adenosin, forbindelsene ifølge oppfinnelsen og andre adenosinderivater, ble gitt som boluser til perfusjonslinjen ved konsentrasjoner som forårsaket lik eller nesten lik økning i koronar ledningsevne. Selv om adenosin og agonistene forårsaket tilsvarende maksimale økninger i koronar ledningsevne ble varigheten på effekten markert forskjellig. Varigheten på effekten av adenosin var den korteste fulgt av forbindelse 16, mens den for CGS21680, YT-146, HENECA og WRC0470 var den lengste. Varighetene på den koronare vasodilatasjonen forårsaket av adenosin, forbindelsene ifølge oppfinnelsen og andre agonister målt som tiden til 50% og 90% ( t 0.5 og t 0.9, respektivt) reversering i økning i koronar ledningsevne er summert i tabell 4.

Tid (i minutter) til 50% og 90% (to,5og to,9, resepektivt) reversering av økning i koronar ledningsevne forårsaket av adenosin og adenosin reseptor agonister. Verdiene er middelverdi ± SEM av enkeltbestemmelser i hvert av preparatene (n).

Reverseirngstiden av koronar vasodilatasjon var avhengig av affiniteten til adenosin derivatene for hjerne striatum A2Areseptorer. (Figur 2A) Det var et signifikant (P < 0,05) inverst forhold (r = 0,87) mellom affiniteten (PKi) til agonistene for A2aAdoR og reverseirngstiden (t 0,9) til den koronare vasodilatasjonen forårsaket av samme agonister.

Uavhengig om forbindelse 16 ble gitt som bolus eller kontinuerlig infusjon var reverseringen av den koronare vasodilatasjonen relativt rask. En sammenligning mellom en seks minutters infusjon av adenosin og forbindelse 16 ved doser som ga lik reduksjon i koronar perfusjonstrykk (CPP) avdekket i virkeligheten at adenosin og forbindelse 16 har et tilsvarende tidsforløp for vasodilatasjon og reverseringstid. Både 5 0,5 og t 0,9 var nær identiske. Varigheten på den koronare vasodilatasjonen med forbindelse 16 var doseavhengig. Økning av volumet av en bolus av forbindelse 16 (forrådsløsning på 2 x IO"<5>M) forårsaket progressivt lenger varighetsreduksjon i CPP. Maksimal varighet av koronar vasodilatasjon (tid som CPP holder seg på sitt laveste) økte med volumet av bolusene økte fra 100 ul til 200 og 300 ul uten å påvirke maksimal reduksjon i CPP.

Koronar vasodilatasjon i åpent grisebrystpreparat

I in situ hjerter av en anestesibehandlet åpent grisehjertepreparat forårsaket forbindelse 16 ifølge oppfinnelsen så vel som CGS21680 og andre A2aAdoR agonister (dvs. WRC-0470 og YT-146) signifikant økning i koronar blodstrøm (CBF). Utvalgte doser av disse forbindelsene gitt som kontinuerlige (4 til 5 minutter) intrakoronare infusjoner forårsaket 3,1 til 3,8 gangers økning i CBF som fremsatt i tabell 3, nedenfor. Etter at det ble fastslått at alle agonistene forårsaket nær samme størrelse på økning i CBF (dvs. "gangers økning") og forårsaket tilsvarende forandringer i hjertehastighet og midler arterieblodtrykk, ble reverseringstiden til deres respektive koronare vasodilatasjons-effekter bestemt.

Maksimal "gangers økning" i koronar blodstrøm (CBF) ovenfor grunnlinjen forårsaket av forskjellige adenosin reseptor agonister. Data representerer middelverdi ± SEM av en eller to målinger i hver gris (n).

Slik det er summert i tabell 6 var T0.5og T0.9av koronar vasodilatasjon forårsaket av forskjellige A2AAdoR agonister og "CVT-forbindelser" variable. Reverseirngstiden til økning i CBF forårsaket av forbindelse 16 ifølge oppfinnelsen var kortere enn den for CGS21680, WRC-0470 og YT-146. Mer viktig, som i isolerte perfuserte rottehjerter, var det et signifikant (P<0,05) omvendt forhold (r « 0,93) mellom affiniteten (PKi) og A2aAdoR agonistene for grisehjemestriatum A2Areseptorer og revereringstiden (t 0,9) av koronar vasodilatasjon. Det var en svært god overensstemmelse mellom reverseirngstiden til den koronare vasodilatasjonen forårsaket av et utvalgt antall agonister i isolerte perfuserte rottehjerter og i anestesibehandlede griser med åpent bryst.

Tabell 6 - Reverseringstid av koronar vasodilatasjon forårsaket av forskjellige adenosin reseptor agonister i anestesibehandlede griser med åpent bryst

Tid (i minutter) til 50% og 90% (to,sog to,9. resepektivt) reversering av økning i koronar blodstrøm forårsaket av adenosin reseptor agonister. Verdiene er middelverdi ± SEM av en eller to bestemmelser i hvert dyr (n).

Forbindelse 16 er en lavaffinitet A2AAdoR agonister og mindre potent (-10 ganger) enn prototypisk agonist CGS21680. Uansett er forbindelse 16 en full agonist til å forårsake koronar vasodilatasjon. Men, som vist i denne studien, er varigheten til dens effekt flere ganger kortere enn den for høyaffinitet agonistene CGS21680 og WRC-0470. Således er forbindelse 16 en kortvirkende A2aAdoR agonist koronar vasodilator. På grunn av dens korte virkningsvarighet sammenlignet med høyaffinitet A2aAdoR agonister (for eksempel WRC-0470, CGS21680) kan denne lave affiniteten, men fremdeles fullt ut agonist koronar vasodilator, vise seg å være et ideelt farmakologisk "stressmiddel" i løpet av radionukleid avbildning av myokardium.

Claims

1. Forbindelse,karakterisert vedat den har formelen:

hvori R<1>= CH2OH, -CONRjRs; R<3>er utvalgt fra gruppen som består av Ci-i5alkyl, halo, N02, CF3, CN, OR<20>, SR<20>, N(R<20>)2, S(0)R<22>, S02R<22>, SO2N(R<20>)2, SO2NR<20>COR<22>, SO2NR<20>CO2R<22>, SO2NR<20>CON(R<20>)2, N(R<20>)2NR<20>COR<22>, NR<20>CO2R<22>, NR<20>CON(R<20>)2, NR<20>C(NR<20>)NHR<23>, COR<20>, C02R<20>, CON(R<20>)2, CONR<20>SO2R<22>, NR<20>SO2R<22>, SO2NR<20>CO2R<22>, OCONR<20>SO2R<22>, OC(0)R<20>, C(0)OCH2OC(0)R<2>°, og OCON(R<20>)2-CONR<7>R<8>, C2.i5alkenyl, C2.i5alkynyl, heterosyklyl, aryl og heteroaryl, og hvori alkyl, alkenyl, alkynyl, aryl, heterosyklyl og heteroaryl substituentene eventuelt er substituert med fra 1 til 3 substituenter uavhengig utvalgt fra gruppen som består av halo, alkyl, N02, heterosyklyl, aryl, heteroaryl, CF3, CN, OR20,SR20,N(R<20>)2, S(0)R<22>, S02R<22>, SO2N(R<20>)2, SO2NR<20>COR<22>, SO2NR<20>CO2R<22>, SO2NR<20>CON(R<20>)2, N(R<20>)2NR<20>CO<R22>, NR<20>CO2R<22>, NR<20>CON(R<20>)2, NR<20>C(NR<20>)NHR<23>, COR<20>, C02R<20>, CON(R<20>)2, CONR<20>SO2R<22>, NR<20>SO2R<22>, SO2NR<20>CO2R<22>, OCONR<20>SO2R<22>, OC(0)R<20>, C(0)OCH2OC(0)R20og OCON(R<20>)2og hvori de eventuelt substituerte heteroaryl, aryl og heterosyklyl substituentene eventuelt er substituert med halo, N02, alkyl, CF3, amino, mono- eller di- alkylamino, alkyl eller aryl eller heteroaryl amid, NCOR<22>, NR<20>SO2R<22>, COR<20>, C02R<20>, CON(R<20>)2, NR<20>CON(R<20>)2, OC(0)R<20>, OC(O)N(R<20>)2, SR<20>, S(0)R<22>, S02R<22>, SO2N(R<20>)2, CN, eller OR<20>; R<5>og R<6>er hver uavhengig utvalgt fra hydrogen, Ci. 15 alkyl som eventuelt er substituert med fra 1 til 2 substituenter uavhengig utvalgt fra gruppen som består av halo, N02, heterosyklyl, aryl, heteroaryl, CF3, CN, OR20,SR20,N(R<20>)2, S(0)R<22>, S02R<22>, SO2N(R<20>)2, SO2NR<20>COR<22>, SO2NR<20>CO2R<22>, SO2NR<20>CON(R<20>)2, N(R<20>)2NR<20>COR<22>, NR<20>CO2R<22>, NR<20>CON(R<20>)2, NR<20>C(NR<20>)NHR<22>, COR<20>, C02R<2>°, CON(R<20>)2, CONR<20>SO2R<22>, NR<20>SO2R<22>, SO2NR<20>CO2R<22>, OCONR<20>SO2R<22>, OC(0)R<20>, C(0)OCH2OC(0)R<2>°, and OCON(R<20>)2hvori eventuelt heteroaryl, aryl, heterocyclyl substituent eventuelt er substituert med halo, N02, alkyl, CF3, amino, monoalkylamino, dialkylamino, alkylamid, arylamid, heteroarylamid, NCOR<22>, NR<20>SO2R<22>, COR<20>, C02R<20>, CON(R<20>)2, NR<20>CON(R<20>)2, OC(0)R<20>, OC(O)N(R<20>)2, SR<20>, S(0)R<22>, S02R<22>, SO2N(R<20>)2, CN, eller OR<20>; R<7>er utvalgt fra gruppen som består av hydrogen, C1.15alkyl, C2.is alkenyl, C2.is alkynyl, heterosyklyl, aryl og heteroaryl, hvori alkyl, alkenyl, alkynyl, aryl, heterosyklyl og heteroaryl substituenten eventuelt er substituet med fra 1 til 3 substituenter uavhengig utvalgt fra gruppen som består av halo, N02, heterocyclyl, aryl, heteroaryl, CF3, CN, OR<20>, SR<20>, N(R<20>)2, S(0)R<22>, S02R<22>, SO2N(R<20>)2, SO2NR<20>COR<22>, SO2NR<20>CO2R<22>, SO2NR<20>CON(R<20>)2, N(R<20>)2NR<20>COR<22>, NR<20>CO2R<22>, NR<20>CON(R<20>)2, NR<20>C(NR<20>)NHR<23>, COR<20>, C02R<20>, CON(R<20>)2, CONR<20>SO2R<22>, NR<20>SO2R<22>, SO2NR<20>CO2R<22>, OCONR<20>SO2R<22>, OC(0)R<20>, C(0)OCH2OC(0)R20, og OCON(R<20>)2og hvori eventuelt heteroaryl, aryl, og heterocyclyl substituent er eventuelt substituert med halo, N02, alkyl, CF3, amino, mono- eller di- alkylamino, alkyl eller aryl eller heteroaryl amid, NCOR<22>, NR<20>SO2R<22>, COR<20>, C02R<20>, CON(R<20>)2, NR<20>CON(R<20>)2, OC(0)R<2>°, OC(O)N(R<20>)2, SR<20>, S(0)R<22>, S02R2<2>, SO2N(R<20>)2, CN, eller OR<20>; R<8>er utvalgt fra gruppen som består av hydrogen, C1.15alkyl, C2-15alkenyl, C2-15alkynyl, heterocyclyl, aryl, og heteroaryl, hvori alkyl, alkenyl, alkynyl, heterocyclyl, aryl, og heteroaryl substituenter eventuelt er substituert med fra 1 to 3 substituenter uavhengig utvalgt fra gruppen som består av halo, NO2, heterosyklyl, aryl, hetoreoaryl, CF3, CN, OR<20>, SR<20>, N(R<20>)2, S(0)R<22>, S02R<22>, SO2N(R<20>)2, SO2NR<20>COR<22>, SO2NR<20>CO2R<22>, SO2NR<20>CON(R<20>)2, N(R<20>)2NR<20>COR<22>, NR<20>CO2R<22>,NR2<0>CON(R<20>)2, NR<20>C(NR<20>)NHR<23>, COR<20>, C02R<20>, CON(R<20>)2, CONR<20>SO2R<22>, NR<20>SO2R<22>, SO2NR<20>CO2R<22>, OCONR<20>SO2R<22>, OC(0)R<20>, C(0)OCH2OC(0)R<2>°, og OCON(R<20>)2og hvor hver eventuelle heteroaryl, aryl og heterosyklyl substituent eventuelt er substituert med halo, N02, alkyl, CF3, amino, mono- eller di- alkylamino, alkyl eller aryl eller heteroaryl amid, NCOR<22>, NR<20>SO2<R22>, COR<20>, C02R<20>, CON(R<20>)2, NR<20>CON(R<20>)2, OC(0)R<20>, OC(O)N(R<20>)2, SR<20>, S(0)R<22>, S02R<22>, SO2N(R<20>)2, CN, eller OR<20>; R<20>er utvalgt fra gruppen som består av H, C\.\ s alkyl,C2-i5alkenyl, C2-is alkynyl, heterocyclyl, aryl, og heteroaryl, hvori alkyl, alkenyl, alkynyl, heterocyclyl, aryl, og heteroaryl substituenter eventuelt er substituert med fra 1 to 3 substituenter uavhengig utvalgt fra halo, alkyl, mono- eller dialkylamino, alkyl eller aryl eller heteroaryl amid, CN, O-C1-6alkyl, CF3, aryl og heteroaryl; R<22>er utvalgt fra gruppen som består av C1-15alkyl,C2.i5alkenyl, C2.is alkynyl, heterocyclyl, aryl, og heteroaryl, hvori alkyl, alkenyl, alkynyl, heterocyclyl, aryl, og heteroaryl substituenter eventuelt er substituert med fra 1 to 3 substituenter uavhengig utvalgt fra halo, alkyl, mono- eller dialkylamino, alkyl eller aryl eller heteroaryl amid, CN, O-C1-6alkyl, CF3, aryl og heteroaryl; og hvori R<2>og R<4>er utvalgt fra gruppen som består av H, C1-6alkyl og aryl, hvori alkyl og aryl substituentene eventuelt er substituert med halo, CN, CF3, OR<20>og N(R<20>)2med den betingelse at når R<2>ikke er et hydrogen er R<4>hydrogen og når R<4>ikke er hydrogen da er R<2>hydrogen.

2. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert vedat R3 er utvalgt fra gruppen som består av Ci^ alkyl, halo, CF3, CN, OR<20>, SR<20>, S(0)R<22>, SO2N(R<20>)2, COR<20>, C02R<20>, -CONR<7>R<8>, aryl og heteroaryl hvori alkyl, aryl og heteroaryl substituentene eventuelt er substituert med fra 1 til 3 substituenter uavhengig utvalgt fra gruppen som består av halo, aryl, heteroaryl, CF3>CN, OR<20>, SR<20>,S(0)R<22>, SO2N(R<20>)2, COR<20>, C02R<20>eller CON(R<20>)2og hver eventuelt substituerte heteroaryl og aryl substituent er eventuelt substituert med halo, alkyl, CF3, CN og OR<20>; R5 og R6 er uavhengig utvalgt fra gruppen som består av H og Cmsalkyl eventuelt substituert med en arylsubstituent som eventuelt er substituert med halo eller CF3; R<7>er utvalgt fra gruppen som består av Ci.15alkyl, C2-15alkynyl, aryl, heteroaryl, hvori alkyl, alkynyl, aryl og heteroaryl substituentene eventuelt er substituert med fra 1 til 3 substituenter uavhengig utvalgt fra gruppen som består av halo, aryl, heteroaryl, CF3, CN, Or<20>og hver eventuelle heteroaryl og aryl substituent er eventuelt substituert med halo, alkyl, CF3, CN eller OR<20>; R<8>er utvalgt fra gruppen som består av hydrogen og C1-15alkyl; R<20>er utvalgt fra gruppen som består av H, Cm alkyl og aryl, hvori alkyl og aryl substituentene eventuelt er substituert med en alkyl substituent; og R<22>er utvalgt fra gruppen som består av Cm alkyl og aryl hvori alkyl og aryl substituentene eventuelt er substituert med fra 1 til 3 alkylgrupper.

3. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert vedat R<3>er utvalgt fra gruppen som består av Cm5alkyl, halo, CF3, CN, OR<20>, C02R<2>°, - CONR<7>R<8>, aryl og heteroaryl, hvori alkyl, aryl og heteroaryl substituentene eventuelt er substituert med fra 1 til 3 substituenter uavhengig utvalgt fra gruppen som består av halo, alkyl, aryl, CF3, CN, OR<20>, C02R<2>° eller CON(R<20>)2, og hvori hver eventuelle heteroaryl og aryl substituent eventuelt er substituert med halo, alkyl, CF3, CN ellerOR<20>. R<5>og R<6>er hver individuelt utvalgt fra hydrogen og Q-6 alkyl, R<7>er utvalgt fra gruppen som består av Ci-10alkyl, aryl og heteroaryl, hvori alkyl, aryl og heteroaryl substituentene eventuelt er substituert med fra 1 til 2 substituenter uavhengig utvalgt fra gruppen som består av halo, aryl, heteroaryl, CF3, CN og OR<20>, og hvori hver eventuelle heteroaryl og aryl substituent eventuelt er substituert med halo, alkyl, CF3,CN eller OR<20.> R<8>er utvalgt fra gruppen som består av hydrogen og Cmsalkyl; og R<20>er utvalgt fra gruppen som består av hydrogen og Cm alkyl.

4. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert vedat R3 er utvalgt fra gruppen som består av Cmoalkyl, halo, CF3, CN, C02R2<0>, -CONR<7>R<8>, aryl og heteroaryl hvori alkyl, aryl og heteroaryl substituentene eventuelt er substituert med fra 1 til 3 substituenter uavhengig utvalgt fra gruppen som består av halo, alkyl, CF3, CN, OR<20>og CON(R<20>)2; R<3>og R<6>er hver individuelt utvalgt fra hydrogen og Q.6alkyl; R<7>er utvalgt fira gruppen som består av Cmoalkyl, aryl og heteroaryl, hvori alkyl, aryl og heteroaryl substituentene eventuelt er substituert med fra 1 til 2 substituenter uavhengig utvalgt fra gruppen som består av halo, aryl, heteroaryl, CF3, CN, OR<20>og hvori hver eventuelle heteroaryl og aryl substituent eventuelt er substituert med halo, alkyl, CF3, CN eller OR<20>; R<8>er utvalgt fra hydrogen og Cmsalkyl; og R<20>er utvalgt fra hydrogen og Cm alkyl.

5. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert vedat R3 er utvalgt fra gruppen av Cmoalkyl, halo, CF3, CN, OR<20>, C02R<2>°, -CONR<7>R<8>og aryl; hvori alkyl og aryl substituentene eventuelt er substituert med fra 1 til 3 substituenter uavhengig utvalgt fra gruppen som består av halo, alkyl, CF3, CN, OR<20>og CON(R<20>)2; R<5>og R<6>er hver individuelt utvalgt fra hydrogen og Ci-$alkyl; R<7>er utvalgt fra gruppen som består av Cmoalkyl, aryl og heteroaryl, hvori alkyl, aryl og heteroaryl substituentene eventuelt er substituert med fra 1 til 2 substituenter uavhengig utvalgt fra gruppen som består av halo, aryl, heteroaryl, CF3, CN, OR<20>og hvori hver eventuelle heteroaryl og aryl substituent eventuelt er substituert med halo, alkyl, CF3, CN eller OR<20>; R<8>er utvalgt fra hydrogen og Cms alkyl; og R<20>er utvalgt fra hydrogen og Cm alkyl.

6. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert vedat R1 = CH2OH; R<3>er utvalgt fra gruppen som består av C02R<20>, -CONR<7>R<8>og aryl; hvori aryl substituenten eventuelt er substituert med fra 1 til 3 subtituenter uavhengig utvalgt fra gruppen som består av halo, Ci*alkyl, CF3, CN, OR<20>og CON(R<20>)2; R<7>er utvalgt fra gruppen som består hydrogen, Cmoalkyl og aryl, hvori alkyl og aryl substituentene eventuelt er substituert med fra 1 til 2 substituenter uavhengig utvalgt fra gruppen som består av halo, aryl, CF3, CN, OR<20>og hvori hver eventuelle aryl substituent eventuelt er substituert med halo, alkyl, CF3, CN eller OR<20>; R<8>er utvalgt fra hydrogen og Cms alkyl; og R<20>er utvalgt fra hydrogen og Cm alkyl.

7. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert vedat R1 = CH2OH; R<3>er utvalgt fra gruppen som består av CO2R<20>, -CONR<7>R<8>og aryl; hvori aryl substituenten eventuelt er substituert med fra 1 til 3 subtituenter uavhengig utvalgt fra gruppen som består av halo, Ci* alkyl, CF3og OR<20>; R<7>er utvalgt fra gruppen som består hydrogen og Q-galkyl, hvori alkylsubstituenten eventuelt er substituert med en substituent utvalgt fra gruppen som består av halo, alkyl, CF3, CN eller OR<20>og hvori hver eventuelle aryl substituent eventuelt er substituert med halo, alkyl, CF3, CN eller OR<20>; R<8>er utvalgt fra hydrogen og Q-g alkyl; og R<20>er utvalgt fra hydrogen og Cm alkyl.

8. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert vedat R<1>= CH2OH; R<3>er utvalgt fra gruppen som består av CO2R<20>, -CONR<7>R<8>og aryl; som eventuelt er substituert med fra 1 til 2 subtituenter uavhengig utvalgt fra gruppen som består av halo, C1-3alkyl, CF3og OR<20>; R<7>er utvalgt fra gruppen som består hydrogen og C1-5alkyl, hvori alkyl substituenten eventuelt er substituert med aryl og hvori hver eventuelle aryl substituent eventuelt er subsitituert med halo, alkyl, CF3; R<8>er utvalgt fra hydrogen og C1.3alkyl; og R<20>er utvalgt fra hydrogen og Cm alkyl.

9. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert vedat R<1>= CH2OH; R<3>er utvalgt fra gruppen som består av CO2R<20>, -CONR<7>R<8>og aryl; som eventuelt er substituert med fra 1 subtituent utvalgt fra gruppen av halo, Ci-3alkyl og OR ; R<7>er utvalgt fra gruppen som består hydrogen og C1.5alkyl, hvori alkyl substituenten eventuelt er substituert med aryl og hvori hver eventuelle aryl substituent eventuelt er subsitituert med halo; R<8>er hydrogen; og R<20>er utvalgt fra hydrogen og Cm alkyl.

10. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert vedat R<1>= CH2OH; R3 er utvalgt fra gruppen som består av CO2R<20>, -CONR<7>R<8>og aryl; som eventuelt er substituert med fra 1 subtituent utvalgt fra gruppen av halo, C1.3alkyl og OR<20>; R<7>er utvalgt fra hydrogen og C1.3alkyl; R<8>er hydrogen; og R<20>er utvalgt fra hydrogen og Cm alkyl.

11. Forbindelse ifølge krav 10,karakterisert vedat R<7>er metyl.

12. Forbindelse ifølger krav 10,karakterisert vedatR3er -C02Et.

13. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert vedat R1 = -CONHEt; R<3>er utvalgt fra gruppen som består av CO2R<20>, -CONR<7>R<8>, og aryl; som eventuelt er substituert med fra 1 til 3 subtituenter utvalgt fra gruppen som består av halo, Ci* alkyl, CF3, CN, OR<20>, og CON(20}2; R<7>er utvalgt fra gruppen som består av hydrogen, Ci.10alkyl og aryl, hvori alkyl og aryl substituentene eventuelt er substituert med fra 1 til 2 subistuenter uavhengig utvalgt fra gruppen som består av halo, aryl, CR3, CN og OR<20>og hvori hver eventuelle aryl substituent eventuelt er substituert med halo, alkyl, CF3, CN og OR<20>; R<8>er utvalgt fra hydrogen og C1-15alkyl; og R<20>er utvalgt fra hydrogen, og Cm alkyl.

14. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert vedat R<1>= -CONHEt; R<3>er utvalgt fra gruppen som består av CO2R20, -CONR<7>R<8>, aryl som eventuelt er substituert med fra 1 til 2 substituenter uavhengig utvalgt fra gruppen som består av halo, C* alkyl, CF3og OR<20>; R<7>er utvalgt fra gruppen som består av hydrogen, Ci.g alkyl og aryl, hvori alkyl og aryl substituentene eventuelt er substituert med en subistuent utvalgt fra gruppen som består av halo, aryl, CR3, CN og OR<20>og hvori hver eventuelle aryl substituent eventuelt er substituert med halo, alkyl, CF3, CN og OR<20>; R<8>er utvalgt fra hydrogen og Ci-8alkyl; og R<20>er utvalgt fra hydrogen, og Cm alkyl.

15. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert vedatR<l>=-CONHEt; R<3>er utvalgt fra gruppen som består av CO2R20, -CONR<7>R<8>og aryl som eventuelt er substituert med fra 1 til 2 substituenter uavhengig utvalgt fra gruppen som består av halo, Ci-3alkyl, CF3og OR<20>; R<7>er utvalgt fra gruppen som består av hydrogen, C1.5alkyl, som eventuelt er substituert med en substituenten valgt fra halo, CF3, CN og OR<20>; R<8>er utvalgt fra hydrogen og C].3alkyl; og R<20>er utvalgt fra hydrogen, og Cm alkyl.

16. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert vedat R1 =-CONHEt; R<3>er utvalgt fra gruppen som består av CO2R<20>, -CONR7R<8>og aryl som eventuelt er substituert med en substituent utvalgt fra halo, C1-3alkyl og OR<20>; R<7>er utvalgt fra gruppen som består av hydrogen og Ci.5alkyl, hvori alkyl substituenten eventuelt er substituert med aryl, og hvori hver eventuelle aryl substituent eventuelt er substituert med halo; R<8>er hydrogen; og R<20>er utvalgt fra hydrogen, og Cm alkyl.

17. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert vedat R1 = -CONHEt; R<3>er utvalgt fra gruppen som består av CO2R<20>, -CONR7R<8>, og aryl som eventuelt er substituert med en substituent utvalgt fra halo, C1.3alkyl og OR<20>; R<7>er utvalgt fra hydrogen, og Ci.3alkyl; R<8>er hydrogen; og R<20>er utvalgt fra hydrogen, og Cm alkyl.

18. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert vedat forbindelsen er utvalgt fra etyll-{9-(4S,2R,3R,5R)-3,4-dihydroksy-5-(hydroksymetyl)oxolan-2-yl]-6-aminopurin-2-yl}pyrazol-4-karboksylat, (4S,2R,3R,5R)-2-{6-amino-2-[4-(4-klorfenyl)-pyrazol]pxuin-9-yl}5(h^ oksolan-3,4-diol, (4S,2R,3R,5R)-2-{6-amino-2-[4-(4-metoksyfenyl)-pyrazol]purin-9-yl}-5-(hydroksymetyl)oksolan-3,4-diol, (4S,2R,3R,5R)-2-{6-amino-2-[4-(4-metylfenyl)pyrø^ oksolan-3,4-diol, (l-{9-[(4S,2R,3R,5R)-3,4-dihy(koksy-5-(hydroksymety^^ 2-yl}pyrazol-4-yl)-N-metylkarboksamid, l-{9-[(4S,2R,3R,5R)-3,4-dihydroksy-5-(hydroksymety^^ yl} pyrazol-4-karboksylsyre, l-{9-[(4S,2R,3R,5R)-3,4-dihydroksy-5-(hydroksymetyl)oksolan-2-yl]-6-aminopurin^ yl}pyrazol-4-yl)-N,N-dimetylkarboksamid, l-{9-[(4S,2R,3R,5R)-3,4-dihydroksy-5-(hydroksymety^^ yl}pyrazol-4-yl)-N-etylkarboksamid; l-{9-[(4S,2R,3R,5R)0,4-dihydroksy-5-(hy(koksymetyl)oksolan-2-yl]-6-aminopu^ yl} pyrazol-4-karboksamid, l-{9-[(4S,2R,3R,5R)-3,4-dihydroksy-5-(hydroksymetyl)oksolan-2-yl]-6-aminopuri^ yl}pyrazol-4-yl)-N-(syklopentylmetyl)karboksamid, l-{9-[(4S,2R,3R,5R)-3,4-dihydroksy-5-(hydroksymety^^ yl} pyrazol-4-yl)N- [(4-klorfenyl)metyl]karboksamid, Etyl-2-1 - {9-[(4S,2R,3R,5R)-3,4-dihydroksy-5-(hydroksymetyl)-oksolan-2-yl]-6-aminopurin-2-yl}pyrazol-4-yl)karbonylamino]asetat, og blandinger derav.

19. Forbindelse,karakterisert vedat den har følgende struktur:

20. Anvendelse av en forbindelse ifølge krav 1 for fremstilling av en farmasøytisk sammensetning for administrasjon av intravenøs bolusinjeksjon for å stimulere koronar vasodilasjon hos et pattedyr.

21. Anvendelse ifølge krav 20, hvori den farmasøytiske sammensetningen er for administrering av en terapeutisk effektiv mengde av forbindelsen ifølge krav 1 varierende fra 0,01 til 100 mg/kg kroppsvekt til pattedyret.

22. Anvendelse ifølge krav 20, hvori pattedyret er et menneske.

23. Farmasøytisk sammensetning,karakterisert vedat den innbefatter en forbindelse ifølge krav 1 og en eller flere farmasøytiske eksipienter.

24. Farmasøytisk sammensetning ifølge krav 23,karakterisertv e d at den farmasøytiske sammensetningen er i form av en løsning.

25. Farmasøytisk sammensetning ifølge krav 23,karakterisertv e d at sammensetningen er anvendelig som et anti-inflammasjonsmiddel i tilleggsbehandling med angioplasti, som en blodplate aggregeringsinhibitor og som en inhibitor av blodplate og neutrofil aktivering.