NO322229B1 - Anvendelse av alkynyladenosinforbindelse til fremstilling av et medikament til a detektere naervaer av og vurdere alvorligheten av kransarteriestenose. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår anvendelse av alkynyladenosinforbindelser til fremstilling av medikamenter til å detektere nærvær av og vurdere alvorligheten av kransarteriestenose.

Foreliggende oppfinnelse er gjennomført med assistanse fra den amerikanske regjering (NIH Grant ROL HL 37942). Den amerikanske regjeringen har visse rettigheter i denne oppfinnelsen.

Farmakologisk stress er i økende grad blitt brukt som et alternativ til arbeidsstress i pasienter som er underkastet nukleær eller ekkokardiografisk røntgenundersøkelse for påvisning av koronar hjertesykdom. Dette stresset blir ofte indusert ved hjelp av adenosin eller dipyridamol i pasienter hvor man har mistanke om koronar hjertesykdom før det utføres en røntgenundersøkelse med radiomerkede perfusjonstracere så som <20I>T1 eller <99m>Tc-sestamibi, eller ekkokardiografi. I 1999 er det beregnet at bare i USA alene vil 1,7 millioner pasienter bli undersøkt ved hjelp av røntgenundersøkelse under farmakologisk stress. Fordelen ved en farmakologisk vasodilatering fremfor øvelser eller trening er at farmakologisk stress resulterer i et repeterbart nivå med hensyn til økning i den koronare strømmen, og som ikke er avhengig av pasientens tilstand og/eller motivering. Sensitiveringen og spesifisiteten for påvisning av koronar hjertesykdom er høy både for adenosin- og dipyridamolindusert stressperfusjonsrøntgenundersøkelse, det vil si den varierer mellom 85 og 90%.

En alvorlig ulempe ved å bruke adenosin- eller dipyridamolstress er at det forekommer en usedvanlig høy forekomst av skadelige bivirkninger med begge disse to vasodilatorene. I en undersøkelse som innbefattet 9 256 pasienter som ble radionukleid røntgenundersøkt under adenosinstress, så opplevde 82% skadelige bivirkninger (M.D. Cequiera et al., J. Am. Coll. CardioL. 23, 384 (1994)). De mest vanlige bivirkningene var rødming (37%), smerter i brystet (35%), kortpustenhet eller dyspnea (35%), hodepine (14%), ECG-forandringer (9%) og A-V-ledningsblokkering (8%). En lignende profil med hensyn til bivirkninger er også blitt angitt for dipyridamol. I en undersøkelse av A. Ranhosky et al ( Circulation, 8L 1205 (1990)) med 3 911 pasienter som fikk dipyridamol, så opplevde 19,7% smerter i brystet, 12% hadde hodepine mens 8% hadde ST-segmentforandringer i sitt ECG. I tillegg til disse bivirkningene så opplevde et vesentlig antall pasienter et markant fall i blodtrykket under administreringen av disse vasodilatorene. I en annen undersøkelse som innbefatter 3 715 pasienter som fikk dipyridamol, så falt det midlere systoliske blodtrykket med 14 mm Hg, og hvor 11% av pasientene fikk et fall på over 20% i det systoliske blodtrykket (J. Lette et al., J. Nucl. Cardiol., 2, 3 (1995)).

Mens den forønskede koronare vasodilateringen kontrolleres ved en stimulering av adenosin A2A-reseptoren ved adenosin, så skyldes de fleste bivirkningene en stimulering av tre andre adenosinresptorundertyper: Ai, A2B og A3. Skjønt en forbehandlingsstrategi med en adenosinreseptorantagonist til en viss grad kan redusere enkelte bivirkninger og bedre pasientens tilstand og sikkerhet, så vil en enklere strategi være å utforme en vasodilator som har liten eller ingen affinitet for adenosin A\, A2B eller A3-reseptorundertypene, men som selektivt stimulerer A2A-reseptorene. Det har i virkeligheten vært en progressiv utvikling av forbindelser som er blitt mer og mer potente og/eller selektive som agonister for A2A-adenosinreseptorene (AR), basert på radioligandbindingsprøver og fysiologiske reaksjoner. Først ble det utviklet forbindelser med liten eller ingen selektivitet for A2A-reseptorer, så som adenosin i seg selv, eller 5'-karboksamider av adenosin, så som N'-N-etylkarboksamidadenosin (NECA) (B.N. Cronstein et al., J. Immunol.. 135, 1366 (1985)). Senere har det vist seg at en addering av 2-alkylaminosubstituenter økte potensen og selektiviteten, for eksempel CV 1808 og CGS21680 (M.F. Jarvis et al., J. Pharmacol. Exp. Ther.. 251, 888 (1989)). 2-alkoksysubstituerte adenosinderivater så som WRC-0090 er endog mer potente og selektive som agonister ved den koronare arterie A2A-reseptoren (M. Ueeda et al., J. Med. Chem., 34, 1334 (1991)).

Olsson et al. (U.S. patent nr. 5 140 015) beskriver visse adenosin A2A-reseptoragonister med følgende formel:

hvor C(X)BR2 kan være CH2OH, mens Ri kan være alkyl- eller alkoksyalkyl. Det er angitt at forbindelsene kan brukes som vasodilatorer eller som midler mot for høyt blodtrykk.

Linden et al. (U.S. patent nr. 5 877 180) er basert på oppdagelsen av at visse inflammatoriske sykdommer så som artritt og astma, effektivt kan behandles ved å administrere forbindelser som er selektive agonister for A2A-adenosinreseptorer, fortrinnsvis i kombinasjon med en type IV fosfodiesteraseinhibitor. En utførelse av oppfinnelsen til Linden et al. tilveiebringer en fremgangsmåte for å behandle inflammatoriske sykdommer ved å administrere en effektiv mengde av en A2a-adenosinreseptor med følgende formel:

hvor R og X er som beskrevet i patentet.

Mohiuddin et al. (U.S. patent nr. 5 070 877) beskriver bruken av den relativt ikke-spesifikke adenosinanalogen 2-kloradenosin (Cl-Ado) som en farmakologisk stressinduserende forbindelse. Det har imidlertid vist seg at Cl-Ado-analogen i virkeligheten er en sterkere aktivator for A|-adenosinreseptorer enn for A2a-adenosinreseptorer, slik at den sannsynligvis vil frembringe bivirkninger som skyldes aktivering av Aj-reseptorer i hjertemuskulaturen eller annet vev og dermed frembringe effekter så som "hjerteblokkering".

G. Christalli (U.S. patent nr. 5 593 975) beskriver 2-aryletynyl-, 2-sykloalkyletynyl- eller 2-hydroksyalkyletynylderivater hvor ribosidgruppen er substituert med karboksyamino eller substituert karboksyamino (R3HNC(0)-). 2-alkylpurinderivater er også beskrevet av Miyasaka et al. (U.S. patent nr. 4 956 345), hvor 2-alkynylgruppen er substituert med (C3-Ci6)alkyl. Det er angitt at '975-forbindelsene er vasodilatorer og hindrer blodplateaggregering, og kan således brukes som antiischemiske-, antiaterosklerose- og antihypertensive midler.

R.A. Olsson et al. (U.S. patent nr. 5 278 150) beskriver selektive adenosin A2A-respetoragonister med følgende formel:

hvor Rib er ribosyl, R\ kan være H, og R2 kan være sykloalkyl. Det er angitt at forbindelsene kan brukes for å behandle hypertensjon, aterosklerose og som vasodilatorer.

Disse 2-alkylhydrazinoadenosinderivatene, så som 2-sykloheksylmetylidenhydrazinoadenosin (WRC-0470) er også blitt undersøkt som agonister for den koronare arterie A2A-reseptoren (K. Niiya et al., J. Med. Chem., 35, 4557 (1992)). WRC-0470 er videre undersøkt i en hundemodell for anvendelse ved thalliumavbilding under farmakologisk stress. Se D.K. Glover et al., Circulation, 94, 1726, (1996).

Det er således et kontinuerlig behov for selektive A2A-adenosinreseptoragonister som kan brukes for å indusere farmakologisk stress ved røntgenundersøkelser under stress, eller i annen avbildningsteknikk med hensyn til ventrikulær funksjonering, og som fortrinnsvis har reduserte bivirkninger samtidig som de er kjemisk stabile og har kortvarig virkningstid.

Det er derfor en hensikt å tilveiebringe slike reseptorantigonister med ovennevnte egenskaper. Denne hensikt er oppnådd med foreliggende oppfinnelse, kjennetegnet ved det som fremgår av de vedlagte krav.

Foreliggende oppfinnelse innbefatter anvendelse av forbindelser til fremstilling av medikamenter for å kunne påvise nærværet av eller bedømme graden av myokardiale perfusjonsabnormaliteter, for eksempel av den type som skyldes koronar arteriestenose i et pattedyr, for eksempel et menneske eller et husdyr. Fortrinnsvis vil anvendelse av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kunne brukes i forbindelse med farmakologisk stressinduserende midler eller stressorer, og som kan brukes ved farmakologisk stressindusert billeddannelse for å kunne påvise og bedømme koronar arteriestenose som skyldes koronar hjertesykdom. De foretrukne forbindelsene er potente og selektive som A2A-adenosinreseptorer, men er også korttidsvirkende slik at de raskt blir fjernet fra kroppen etter at avbildingsprosessen er gjennomført.

De foreliggende forbindelser innbefatter en ny klasse 2-alkynyladenosinderivater, som er substituert i etynstillingen ved hjelp av substituerte sykloalkylgrupper. Ribosidresten er fortrinnsvis substituert i 5'-stillingen ("X"), ved en N-alkyl-(eller N-sykloalkyl)aminokarbonylgruppe. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer således en anvendelse til å fremstille et medikament for å påvise nærværet og graden av koronar arteriestenose i et pattedyr, for eksempel et menneske, som omfatter å anvende en mengde av en eller flere forbindelser med følgende generelle formel (I):

hvor

(a) hvor R er hydrogen; (b) X er -C02R<2>, -CH2OC(0)R2 eller C(0)NR3R4; (c) hver R<2>, R3 og R<4> er individuelt H, Ci-C6-alkyI; (d) R<1> er (X-(Z)-)n[(C3-C,o)sykloalkyl]-(Z,)-, hvor Z og Z' individuelt er (C,-C6)alkyl, eller Z er fraværende, og n er 1-3; eller et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse, til fremstilling av et farmasøytisk preparat til å detektere nærvær av og vurdere alvorligheten av kransarteriestenose.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en anvendelse av en forbindelse med formel I til å fremstille et medikament for bruk i medisinsk diagnostiske

fremgangsmåter, fortrinnsvis for å påvise nærværet av eller bedømme graden av en koronar arteriestenose, for eksempel noe som skyldes en koronar hjertesykdom i et menneske. Oppfinnelsen tilveiebringer anvendelse av en forbindelse med formel I for fremstilling av en farmakologisk vasodilator som kan brukes sammen med perfusjonsavbildingsteknikk for diagnostisering og bedømmelse av graden av koronar arteriestenose. Skjønt stenosen kan skyldes koronar hjertesykdom, for eksempel aterosklerose, så kan den også skyldes angioplasti, stentplassering eller svikt og lignende.

Foretrukne perfusjonsavbildningsteknikker er planar eller enkeltfoton emisjonsberegnet tomografi (SPECT), gammakamerascintigrafi, positronemisjonstomografi (PET), kjernemagnetisk resonans (NMR) avbildning, perfusjonskontrastekokardiografi, digital substraksjonsangiografi (DSA) og ultrahurtig røntgenberegnet tomografi (CINE CT).

Enkelte forbindelser med formel I kan brukes som mellomprodukter for fremstilling av andre forbindelser med formel I.

Kort beskrivelse av tegningene

Figur 1: Konkurrerende bindingsprøve som viser den relative styrken på tre adenosin A2A-reseptoragonister vs CGS-21680 i rekombinante humane adenosinreseptorer. Figur 2: Venstre circumflex (LCx) koronar strømreaksjon på varierende doser av

JMR-193 administrert ved i.v. infusjon i løpet av 10 minutter.

Figur 3: Midlere arterietrykkreaksjon ved varierende doser av JMR-193

administrert ved i.v. infusjon i løpet av ti minutter.

Figur 4: Topp koronar strøm og midlere arterietrykksreaksjoner ved en

bolusinjeksjon av JMR-193 (0,3 fig/kg kroppsvekt).

Figur 5: Farmakodynamisk halvliv for en bolusinjeksjon av JMR-193 (0,3 fl

g/kg).

Figur 6: Venstre circumflex (LCx) koronare gjennomstrømningsreaksjon ved

varierende doser av DWH-146e, administrert ved en i.v. bolusinjeksjon.

Figur 7: Midlere arterietrykksreaksjoner ved varierende doser av DWH-146e

administrert ved en i.v. bolusinjeksjon.

Figur 8: Farmakodynamisk halvliv for en bolusinjeksjon av DWH-146e. Bemerk at platåfasen som følger etter en bolusadministrering har tilstrekkelig varighet til at det kan induseres en avbildningstracer. Figur 9: Sammenligning mellom de koronare strømreaksjonene for en 3

minutters i.v. adenosininfusjon versus en bolusinjeksjon av DWH-146e i den samme hunden. Bemerk at den koronare strømreaksj onen i forhold til en i.v. bolusinjeksjon av DWH-146e er sterkere og har lik eller lenger varighet enn en standard adenosininfusjon.

De følgende definisjoner er brukt hvis intet annet er angitt. Halogen er fluor, klor, brom eller jod. Alkyl, alkoksy, aralkyl, alkylaryl etc betegner både rette og grenede alkylgrupper; men en referanse til et individuelt radikal så som "propyl" innbefatter bare det rettkjedede radikalet, mens en grenet isomer så som "isopropyl" vil spesifikt bli angitt. Aryl innbefatter et fenylradikal eller et orto-kondensert bisyklisk karbosyklisk radikal med fra 9 til 10 ringatomer hvor minst ett ringatom er aromatisk. Heteroaryl innbefatter et radikal som via et ringkarbonatom er knyttet til en monosyklisk aromatisk ring inneholdende 5 eller 6 ringatomer som består av karbon og fra 1 til 4 heteroatomer hver valgt fra gruppen bestående av ikke-peroksid oksygen, svovel og N(X), hvor X er fraværende eller er H, O, (Ci-C4)alkyl, fenyl eller benzyl, så vel som et avledet radikal av et orto-kondensert bisyklisk heterosykel med fra 8 til 10 ringatomer, spesielt et benz-derivat eller et som er avledet ved å kondensere et propylen, trimetylen eller tetrametylendiradikal til heteroarylgruppen.

Det er innlysende for organiske kjemikere at forbindelsene med formel (I) har mer enn ett kiralt senter, og kan følgelig isoleres i optisk aktive og rasemiske former. Ribosidgruppen i formel (I) er fortrinnsvis avledet fra D-ribose, det vil si at 3',4'-hydroksylgruppene er alfa til sukkerringen, mens 2'- og 5'-gruppene er beta (3R, 4S, 2R, 5S). Når de to gruppene på sykloheksylgruppen er i 4-stillingen, så er de fortrinnsvis trans. Enkelte forbindelser kan også utvise polymorfisme. Det er underforstått at foreliggende oppfinnelse innbefatter enhver rasemisk, optisk aktiv, polymorf eller stereoisomer form, eller blandinger av slike, av en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse, som har de brukbare egenskaper som her er beskrevet. Det er velkjent innenfor den organiske kjemi hvordan man kan fremstille optisk aktive former (for eksempel ved å oppløse den rasemiske formen ved hjelp av omkrystalliseringsteknikk, eller ved enzymatisk teknikk, ved syntese fra optisk aktive utgangsforbindelser, ved kiral syntese eller ved kromatografisk separasjon ved å bruke en kiral stasjonær fase), og hvordan adenosinagonistaktiviteten kan bestemmes ved å bruke de tester som her er beskrevet, eller ved å bruke tilsvarende tester som er velkjente innenfor fagområdet.

Spesifikke og foretrukne definisjoner som er gitt nedenfor for radikaler, substituenter og variasjonsområder, er kun angitt for illustrerende formål, og de utelukker ikke andre definerte betegnelser eller definisjoner eller andre verdier innenfor definerte variasjonsområder med hensyn til radikaler og substituenter.

Spesifikt kan (Ci-C6)alkyl være metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, isobutyl, sekundær butyl, pentyl, 3-pentyl eller heksyl. Begrepet "sykloalkyl" slik det brukes her, innbefatter (sykloalkyl)alkyl, så vel som bisykloalkyl og trisykloalkyl. Således kan (C3-Ce)sykloalkyl være syklopropyl, norbonyl, adamantyl, syklobutyl, syklopentyl eller sykloheksyl; (C3-C6)sykloalkyl(Ci-C6)alkyl kan være syklopropylmetyl, syklobutylmetyl,» syklopentylmetyl, sykloheksylmetyl, 2-syklopropyletyl, 2-syklobutyletyl, 2-syklopentyletyl eller 2-sykloheksyletyl; (Cj-Cé)alkoksy kan være metoksy, etoksy, propoksy, isopropoksy, butoksy, isobutoksy, sekundær butoksy, pentoksy, 3-pentoksy eller heksyloksy; (C2-C6)alkenyl kan være vinyl, allyl, 1-propenyl, 2-propenyl, 1-butenyl, 2-butenyl, 3-butenyl, 1-pentenyl, 2-pentenyl, 3-pentenyl, 4-pentenyl, 1-heksenyl, 2-heksenyl, 3-heksenyl, 4-heksenyl eller 5-heksenyl; (C2-C6)alkynyl kan være etynyl, 1-propynyl, 2-propynyl, 1-butynyl, 2-butynyl, 3-butynyl, 1-pentynyl, 2-pentynyl, 3-pentynyl, 4-pentynyl, 1-heksynyl, 2-heksynyl, 3-heksynyl, 4-heksynyl eller 5-heksynyl, (Ci-C6)alkanoyl kan være acetyl, propanoyl eller butanoyl; halogen(Ci-C6)alkyl kan være jodmetyl, brommetyl, klormetyl, fluormetyl, trifluormetyl, 2-kloretyl, 2-fluoretyl, 2,2,2-trifluoretyl eller pentafluoretyl; hydroksy(Ci-C6)alkyl kan være hydroksymetyl, 1-hydroksyetyl, 2-hydroksyetyl, 1-hydroksypropyl, 2-hydroksypropyl, 3-hydroksypropyl, 1-hydroksybutyl, 4-hydroksybutyl, 1-hydroksypentyl, 5-hydroksypentyl, 1-hydroksyheksyl eller 6-hydroksyheksyl; (Ci-C6)alkoksykarbonyl (CO2R<2>) kan være metoksykarbonyl, etoksykarbonyl, propoksykarbonyl, isopropoksykarbonyl, butoksykarbonyl, pentoksykarbonyl eller heksyloksykarbonyl; (Ci-C6)alkyltio kan være metyltio, etyltio, propyltio, isopropyltio, butyltio, isobutyltio, pentyltio eller heksyltio; (C2-C6)alkanoyloksy kan være acetoksy, propanoyloksy, butanoyloksy, isobutanoyloksy, pentanoyloksy eller heksanoyloksy; aryl kan være fenyl, indenyl eller naftyl; og heteroaryl kan være furyl, imidazolyl, triazinyl, oksazoyl, isoksazoyl, tiazolyl, isotiazoyl, pyraksolyl, pyrrolyl, pyrazinyl, tetrazolyl, puridyl (eller dets N-oksid), tientyl, pyrimidinyl (eller dets N-oksid), indolyl, isoquinolyl (eller dets N-oksid) eller quinolyl (eller dets N-oksid).

En spesifikk definisjon for R er amino, monometylamino eller syklopropylamino.

En spesifikk definisjon for R<1> er karboksy- eller (Ci-C4)alkoksykarbonyl-sykloheksyl(C,-C4)alkyl.

En spesifikk definisjon for R<2> er H eller (Ci-C^alkyl, for eksempel metyl eller etyl.

En spesifikk definisjon for R<3> er H, metyl eller fenyl.

En spesifikk definisjon for R<4> er H, metyl eller fenyl.

En spesifikk definisjon for X er -CH2- eller -CH2-CH2-.

En spesifikk definisjon for X er CO2R<2>, (C2-Cs)alkanoyloksymetyl eller amido.

En spesifikk definisjon for n er 1.

Foretrukne forbindelser med formel (I) er de hvor R er H, X er etylaminokarbonyl og R<1> er 4-karboksysykloheksylmetyl (DWH-146a), R<1> er 4-metoksykarbonylsykloheksylmetyl (DWH-146e) eller R<1> er 4-acetoksymetylsykloheksylmetyl (JMR-193). Disse er vist nedenfor (DWH-146 (syre) og metylester (e)) og JMR-193.

Syntesen av metyl 4[3-(6-amino-9(5-[(etylamino)karbonyl]-3,4-dihydroksytetrahydro-Z-furanyl-9//-2-purinyl)-2-propynyl]-l-sykloheksankarboksylat (DWH-146e) ble utført ved å tverrkoble et jod-adenosinderivat (N-etyl-l'-deoksy-r-(amino-2-jod-9//-purin-9-yl)-P-D-ribofuranuoramid) med metyl 4-(2-propynyl)-l-sykloheksankarboksylat ved å bruke en Pd<1>'-katalysator. Syntesen av jod-adenosinderivatet ble utført fra guanosin. Guanosin ble ført behandlet med eddiksyreanhydrid, noe som omgjør sukkerhydroksylgruppene til acetatgrupper, fulgt av en klorinering av stilling 6 med tetrametylammoniumklorid og fosforoksyklorid. Jodering av stilling 2 ble utført via en modifisert Sandmeyer-reaksjon fulgt av en erstatning av 5-Cl-atomet og sukkeracetatene med ammoniakk. 2'- og 3'-hydroksylgruppene ble beskyttet som acetonidet mens 5'-hydroksylgruppen ble jodbehandlet til syren ved hjelp av kaliumpermanganat. Avbeskyttelse av 2'- og 3'-acetonidet, en Fisher-forestering av 5'-syren med etanol og en omdannelse av den resulterende etylesteren til etylamid med etylamin, ga N-etyl-l'-deoksy-r-(amino-2-jod-9/f-purin-9-yl)-P-D-ribofuranuoramid.

Acetylenet (metyl 4-(2-propynyl)-l-sykloheksankarboksylatet) ble syntetisert fra trans- 1,4-sykloheksandimetanol. Først ble trans- diolen monotosylert fulgt av en erstatning av tosylatgruppen med et actylenanion. Hydroksylgruppen i den resulterende hydroksylacetylenforbindelsen ble oksidert til syren via Jones reagens fulgt av en metylering med (trimetylsilyl)diazometan, noe som gir metyl 4-(2-propynyl)-1 -sykloheksankarboksylat.

Tverrkoblingsreaksjonen ble utført under de følgende, tidligere angitte betingelser. En løsning av 0,5 ml A^N-dimetylformamid, 1 ml acetonitril, 0,25 ml trietylamin og jV-etyl-r-deoksy-r-(amino-2-jod-9^-purin-9-yl)-P-D-ribofuranuroamid (25 mg, 0,06 mmol) ble tilsatt bis(trifenylfosfin)palladiumdiklorid (1 mg, 2 mol%), og kobber(I)jodid (0,06 mg, 0,5 mol%). Den resulterende blandingen ble så tilsatt metyl 4-(2-propynyl)-l-sykloheksankarboksylat (54 mg, 0,3 mmol), og reaksjonsblandingen ble rørt i en nitrogenatmosfære i 16 timer. Løsemiddelet ble fjernet i vakuum, og resten ble flashkromatografert i 20% metanol i kloroform (Rf = 0,45), noe som ga 19 mg (av et hvitt fast stoff, smeltepunkt 125°C (dekomponert)) av metyl 4[3-(6-amino-9(5-[(etylamino)karbonyl]-3,4-dihydroksytetrahydro-Z-furanyl-9//-2-purinyl)-2-propynyl]-l-sykloheksankarboksylat (DWH-146e).

Andre forbindelser med formel (I) kan fremstilles ved hjelp av de fremgangsmåter som er beskrevet i U.S. patentene nr. 5 278 150, 5 140 015,

5 877 180, 5 593 975 og 4 956 345. Eksempler på farmasøytisk akseptable salter er organiske syreaddisjonssalter dannet med syrer som danner et fysiologisk akseptabelt anion, for eksempel tosylat, metansulfonat, malat, acetat, citrat, malonat, tartarat, succinat, benzoat, askorbat, a -ketoglutarat og a-glyserofosfat. Egnede uorganiske salter kan også fremstilles, og innbefatter hydroklorid, sulfat, nitrat, bikarbonat og karbonatsalter.

Farmasøytisk akseptable salter kan fremstilles ved hjelp av vanlig kjente fremgangsmåter, for eksempel ved å reagere en tilstrekkelig basisk forbindelse, for eksempel et amin, med en egnet syre som gir et fysiologisk akseptabelt anion. Alkalimetall (for eksempel natrium, kalium eller litium) eller alkali jordmetall (for eksempel kalsium) salter av karboksylsyrer kan også fremstilles.

Forbindelsene med formel I kan opparbeides som farmasøytiske blandinger eller preparater og administreres en pattedyrvert, for eksempel et menneske, i en rekke former tilpasset den valgte administreringsveien, for eksempel oralt eller fortrinnsvis parenteralt, for eksempel intravenøst, intramuskulært, topisk eller subkutant.

Den aktive forbindelsen kan også administreres intravenøst eller intraperitonealt ved infusjon eller injeksjon. Løsningen av den aktive forbindelsen eller dens salter kan fremstilles i vann, eventuelt blandet med et ikke-toksisk overflateaktivt middel. Dispersjoner kan også fremstilles i glyserol, flytende polyetylenglykoler, triacetin og blandinger av disse, og i oljer. Under vanlige lagringsbetingelser og anvendelser vil disse preparatene inneholde et konserveringsmiddel for å hindre vekst av mikroorganismer.

De farmasøytiske doseringsformer som er egnede for injeksjon eller infusjon kan innbefatte sterile vandige løsninger eller dispersjoner eller sterile pulvere som innbefatter den aktive bestanddelen, og som er tilpasset for ekstemporær fremstilling av sterile injiserbare eller infuserbare løsninger eller dispersjoner, eventuelt innkapslet i liposomer. I alle tilfeller må den endelige doseringsformen være steril, flytende og stabil under fremstillings- og lagringsbetingelsene. Den flytende bæreren kan være et løsemiddel eller en flytende dispersjon som innbefatter for eksempel vann, etanol, en polyol (for eksempel glyserol, propylenglykol, flytende polyetylenglykoler og lignende), vegetabilske oljer, ikke-toksiske glyserylestere og egnede blandinger av disse. Passende fluiditet kan for eksempel opprettholdes ved dannelse av liposomer, ved å opprettholde den forønskede partikkelstørrelsen i tilfelle av dispersjoner eller ved å bruke overflateaktive midler. Vekst av mikroorganismer kan hindres ved hjelp av forskjellige antibakterielle og antifungale midler, for eksempel parabener, klorbutanol, fenol, sorbinsyre, timerosal og lignende. I mange tilfeller vil det være foretrukket å anvende isotoniske midler, for eksempel sukkere, buffere eller natriumklorid. Langvarig absorpsjon av de injiserbare sammensetningene eller preparatene kan oppnås ved at man i sammensetningen eller preparatene bruker midler som forsinker absorpsjon, for eksempel aluminiummonostearat og gelatin.

Sterile injiserbare løsninger kan fremstilles ved å inkorporere den aktive forbindelsen i den nødvendige mengde av et passende løsemiddel hvor de andre bestanddelene befinner seg etter behov, fulgt av filtersterilisering. I forbindelse med sterile pulvere for fremstilling av sterile injiserbare løsninger, som er den foretrukne fremstillingsmetoden vakuumtørking og frysetørkningsteknikk, som gir et pulver av den aktive bestanddelen pluss eventuelle andre ønskelige bestanddeler som måtte være tilstede i de på forhånd sterilfiltrerte løsningene.

Brukbare doser av forbindelser med formel I kan bestemmes ved å sammenligne deres in vitro aktivitet og in vivo aktivitet i dyremodeller. Metoder for å ekstrapolere effektive doser i mus og andre dyr, til mennesker, er velkjente, se for eksempel U.S. patent nr. 4 938 949.

De foreliggende forbindelser og sammensetninger eller preparater som inneholder disse, administreres som farmakologisk stressinduserende preparater eller forbindelser, og brukes i sammenheng med enhver av flere kjente ikke-invaderende diagnostiske metoder for å måle forskjellige aspekter med hensyn til myocardial perfusjon. For eksempel kan intravenøs adenosin brukes i sammenheng med billeddannelse ved bruk av thallium-201 myokardial perfusjon, for derved å kunne bedømme graden av myokardial ischemi. I dette tilfellet kan enhver av flere kjente forskjellige radiofarmasøytika brukes i stedet for thallium-201, for eksempel midler som innbefatter Tc-99m, jod-123, nitrogen-13, rubidium-82 og oksygen 13. Slike midler innbefatter technetium 99 m-merkede radiofarmasøytika, for eksempel technetium 99m-sestamibi, technetium 99m-teboroksim, tetrafosmin og NOET; og jod 123-merkede farmasøytika så som I-123-IPPA eller BMIPP. På lignende måte kan en av de foreliggende forbindelser administreres som en farmakologisk stressinduserende forbindelse sammen med radionuklid ventrikulografi for å bedømme graden av myokardial kontraktil dysfunksjon. I dette tilfellet må radionukleid ventrikulografiske undersøkelser først utføres etter at det har vært utført likevekstundersøkelser av den høyre og/eller venstre ventrikkel. På lignende måte kan en forbindelse med formel (1) administreres som en farmakologisk stressinduserende forbindelse i sammenheng med ekkokardiografi for å kunne bedømme nærværet av regionale veggbevegelsesabnormaliteter. På lignende måte kan den aktive forbindelsen administreres som en farmakologisk stressinduserende forbindelse i sammenheng med invaderende målinger av den koronare blodstrømmen, for eksempel ved hjelp av et hjertekateter, for å bedømme dens funksjonelle signifikansen av de stenotiske koronare karene.

Anvendelsen av forbindelsen til fremstilling av et medikament som typisk administreres ved intravenøs infusjon i doser som effektivt tilveiebringer koronar arteriedilatering (ca 0,25-500, fortrinnsvis 1-250 mcg/kg/minutt). En bruk i denne sammenheng kan imidlertid også innbefatte en intrakoronar administrering av det aktive preparatet i bolusdoser på fra 0,5-50 meg.

Foretrukne anvendelser omfatter bruken av en forbindelse med formel (I) til fremstilling av et legemiddel som en erstatning for trening i sammenheng med billeddannelse under myokardial perfusjon, for derved å kunne påvise nærværet og/eller bedømme graden av koronar hjertesykdom hos mennesker, og hvor billeddannelsen under myokardial perfusjon utføres ved enhver av flere velkjente teknikker, så som billeddannelse ved radiofarmasøytisk myokardial perfusjon, ved å bruke planar scintigrafi eller enkel foton emisjonsstyrt tomografi (SPECT), positronemisjonstomografi (PET), kjernemagnetisk resonans (NMR) billeddannelse, perfusjonskontrastekokardiografi, digital substraksjonsangiografi (DSA), og ultrahurtig røntgenstyrt tomografi (CINE CT).

Det er også tilveiebrakt en anvendelse som omfatter bruken av en forbindelse med formel (I) til fremstilling av et medikament som en erstatning for trening i sammenheng med billeddannelse for å påvise nærværet og/eller bedømme graden av ischemisk ventrikulær dysfunksjon i mennesker, hvor den ischemiske ventrikulære dysfunksjonen måles ved enhver av flere kjente billeddannelsesteknikker, så som ekkokardiografi, kontrastventrikulografi eller radionukleidventrikulografi.

Det er også tilveiebrakt en anvendelse som omfatter bruken av en forbindelse med formel (I) til fremstilling av et legemiddel som et koronart hyperemisk middel i sammenheng med fremgangsmåter for å måle den koronare blodstrømshastigheten for derved å kunne bedømme den vasodilatoriske kapasiteten (reservekapasitet) i de koronare arteriene i mennesker, hvor den koronare blodstrømshastigheten måles ved enhver av flere kjente teknikker, for eksempel ved å bruke Dopplers strømkateter eller digital subtraksjonsangiografi.

Oppfinnelsen vil bli ytterligere beskrevet med henvisning til de følgende detaljerte eksempler som utelukkende er gitt for å illustrere oppfinnelsen, uten at oppfinnelsen som sådan er begrenset til disse.

Eksempel 1. Jra/iJ-(l-(4-hydroksymetyl)sykloheksyl]metyl)-4-metylbenzensulfonat (5.2)

Natriumhydrid (1,68 g, 70 mmol) ble tilsatt en løsning av 10 g (70 mmol) [4-(hydroksymetyl)sykloheksyl]metan-l-ol (5.1) i 700 ml tetrahydrofuran, og reaksjonsblandingen ble så rørt i 1 time hvoretter p-toluensulfonylklorid (13,3 g, 70 mmol) ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble kokt under tilbakeløp i 5 timer. Den ble så avkjølt til 0°C og langsomt tilsatt vann inntil alt reaktivt hydrid var eliminert. Så snart hydridet var eliminert ble reaksjonsblandingen fortynnet med 700 ml eter, og deretter ekstrahert 2 ganger med 700 ml 10% vandig kaliumkarbonat. Den organiske fasen ble tørket ved hjelp av natriumsulfat, og løsemiddelet ble fjernet under redusert trykk. Produktet ble renset ved kromatografi på en silikagelkolonne, og ble eluert med aceton-diklormetan (5:95), og dette ga 5.2 (35%). 'H NMR (300 MHz, CDC13) 6 7,75 (d, J = 8,3 Hz, 2H), 7,32 (d, J = 8,1 Hz, 2H), 3,79 (d, J = 6,35 Hz, 2H), 3,39 (d, J = 6,35 Hz, 2H), 2,42 (s, 3H), 1,75 (m, 4H), 1,59 (m, 1H), 1,37 (m, 1H), 0,9 (m, 4H). <13>C NMR (300 MHz, CDC13) 5 145,3, 133,4, 130,3, 130,3, 128,3, 128,3, 75,8, 68,5, 40,6, 37,8, 28,9, 28,9, 28,9, 28,9,22,1.

Eksempel 2. (4-prop-2-ynylsykIoheksyl)metan-l-ol (5.3)

Litiumacetylidetylendiaminkompleks (90%) (6,4 g, 70 mmol) ble langsomt tilsatt en løsning av 5.2 (3 g, 10 mmol) i 40 ml dimetylsulfoksid. Reaksjonsblandingen ble rørt i 5 dager og reaksjonen ble så langsomt stoppet ved 0°C med vann. Blandingen ble så fortynnet med 300 ml eter og deretter ekstrahert tre ganger med 200 ml mettet vandig ammoniumklorid. Den organiske fasen ble tørket med natriumsulfat. Løsemiddelet ble fjernet under redusert trykk, og produktet ble renset ved kromatografi på en silikagelkolonne og eluert med etylacetat-heksaner

(20:80), og dette ga 5.3 (85%). <]>H NMR (300 MHz, CDC13) 5 3,41 (d, J = 6,5 Hz, 2H), 2,07 (dd, J = 2,5, 6,5 Hz, 2H), 1,96-1,75 (m, 5H), 1,41 (m, 2H), 0,95 (m, 4H). <I3>C NMR (300 MHz, CDC13) 5 83,8, 69,6, 68,9, 40,7, 37,7, 32,3, 32,3, 29,6, 29,6, 26,5.

Eksempel 3. 4-prop-2-ynylsykIoheksankarboksylsyre (5.4)

En løsning av kromtrioksid (1,1 6, 11 mmol) i 1,5 M svovelsyre (40 ml, 27 mmol) ble holdt på 0°C mens 5.3 (0,46 g, 3 mmol) i 80 ml aceton ble tilsatt i løpet av 2 timer. Reaksjonsblandingen ble så rørt i ytterligere 2 timer ved romtemperatur. Den ble deretter fortynnet med 200 ml eter og ekstrahert to ganger med vann. Den organiske fasen ble tørket med natriumsulfat. Løsemiddelet ble fjernet under redusert trykk, og produktet ble renset ved kromatografi på en silikagelkolonne og eluert med aceton-diklormetan (70:30), og dette ga 5.4 (75%). 'H NMR (300 MHz, CDC13) 5 2,24 (dt, J = 3,66, 12,1 Hz, 1H), 2,10 (dd, J = 2,7, 6,5 Hz, 2H), 2,04-1,89 (m, 5H), 1,76 (d, J = 2,3 Hz, 1H), 1,43 (dq, J = 3,28, 13,1 Hz, 2H), 1,03 (dq, J = 3,28, 13,1 Hz, 2H). <13>C NMR (300 MHz, CDC13) 8 183,2, 83,3, 69,9, 43,4, 36,7, 31,8, 28,9,26,3.

Eksempel 4. Metyl 4-prop-2-ynylsykloheksankarboksylat (5.5)

(Trimetylsilyl)diazometan (2,0 M) løsning i heksaner (1 ml, 2 mmol) ble tilsatt en løsning av 5.4 (0,34 g, 2 mmol) i 15 ml metanol:diklormetan (3:7). Løsemidlene ble fjernet under redusert trykk, noe som resulterte i en 100% omdannelse av utgangsforbindelsen til produkt. <!>H NMR (300 MHz, CDC13) 5 2,24 (dt, J = 3,66,

12,1 Hz, 1H), 2,10 (dd, J = 2,7, 6,5 Hz, 2H), 2,06 (dd, J = 1,54, 6,54 Hz, 1H), 2,00-1,89 (m, 3H), 1,76 (d, J = 2,3 Hz, 1H), 1,43 (dq, J = 3,28, 13,1 Hz, 2H), 1,03 (dq, J = 3,28, 13,1 Hz, 2H). I3C NMR (300 MHz, CDC13) 5 176,8, 83,3, 69,8, 59,1, 43,4, 36,7,31,9,29,2,26,3.

Eksempel 5. [(2R,3R,4R,5R)-3,4-diacetyloksy-5-(2-amino-6-oksohyropurin-9-yl)oksolan-2-yI]metylacetat (6.2)

En suspensjon av 113 g (0,4 mol) tørr guanosin (6.1), eddiksyreanhydrid (240 ml, 2,5 mol), 120 ml tørr pyridin og 320 ml tørr DMF ble holdt på 75°C i 3 timer og 45 minutter uten at temperaturen oversteg 80°C. Den klare løsningen ble så overført til en 3 1 Erlenmeyerkolbe og fylt med 2-propanol. Ved avkjøling av løsningen til romtemperatur ble utkrystalliseringen startet, og denne ble fortsatt ved 4°C over natten. Det hvite faste filtratet ble frafiltrert, vasket med 2-propanol og omkrystallisert fra 2-propanol, og dette ga 6.2 (96%). <*>H NMR (300 MHz, CDC13) 5 8,20 (s, 1H, H-8), 6,17 (d, J = 5,41 Hz, 1H, H-l'), 5,75 (t, J = 5,39 Hz, 1H, H-2'), 5,56 (t, J = 5,0 Hz, H-3'), 4,41 (m, 3H, H-4', 5'), 2,14 (s, 3H, Ac), 2,11 (s, 3H, Ac), 2,10 (s, 3H, Ac).13C NMR (300 MHz, CD3OD) 5 171,0, 170,3, 170,2, 157,7, 154,8, 152,4, 136,7, 117,7, 85,5, 80,4, 73,0, 71,3, 64,0, 31,3, 21,2, 21,0. ;Eksempel 6. [(2R,3R)4R,5R)-3,4-diacetyloksy-5-(2-amino-6-klorpurin-9-yl)oksolan-2-yl]metylacetat (6.3) ;En 100 ml kolbe ble tilsatt 80 g (0,195 mol) [(2R,3R,4R,5R)-3-4-diacetyloksy-5-(2-amino-6-oksohyropurin-9-yl)oksolan-2-yl]metylacetat (6.2), tetrametylammoniumklorid (44 g, 0,4 mol), 400 ml vannfri acetonitril og 25 ml N,N-dimetylanilin. Kolben ble plassert i et is/saltbad og avkjølt til 2°C. Løsningen ble så dråpevis tilsatt POCI3 (107 ml, 1,15 mol) i en hastighet som gjorde at temperaturen holdt seg under 5°C (45 minutter). Kolben ble så fjernet fra isbadet, utstyrt med en kjøler, plassert i et oljebad og reaksjonsblandingen ble kokt under tilbakeløp i 10 minutter, noe som gjorde at løsningen ble rødbrun. Løsemiddelet ble så fjernet under redusert trykk, og dette ga en oljeaktig rest om ble overført til et beger som inneholdt 1000 g is og 400 ml kloroform, hvoretter blandingen ble rørt i 1,5 timer for å dekomponere eventuelt gjenværende POCI3. Den organiske fasen ble så fjernet, og den vandige fasen ble ekstrahert tre ganger med 50 ml kloroform og disse ekstraktene ble slått sammen med den organiske fasen. Den samlede organiske fasen ble så tilbakeekstrahert med 50 ml vann fulgt av en røring med 200 ml mettet NaHCC>3. Den organiske fasen ble ytterligere ekstrahert med NaHCC»3 inntil det vandige ekstraktet var nøytralt (2 ganger). Den organiske fasen ble så til slutt ekstrahert med saltløsning og så tørket over magnesiumsulfat i 16 timer. Den ble deretter tilsatt 800 ml 2-propanol og ble så konsentrert under redusert trykk. Den gjenværende oljen ble tilsatt 200 ml 2-propanol og løsningen ble så avkjølt over natten. Det krystallinske produktet ble filtrert, vasket og tørket over natten, og dette ga 6.3 (77%). 'H NMR (300 MHz, CD3OD) 8 8,31 (s, 1H, H-8), 7,00 (s, 2H, NH2), 6,06 (d, J = 5,8 Hz, 1H, H-l'), 5,83 (t, J = 6,16 Hz, 1H, H-2'), 5,67 (m, 1H, H-3'), 4,29 (m, 3H, H-4', 5'), 2,07 (s, 3H, Ac), 1,99 (s, 3H, Ac), 1,98 (s, 3H, Ac). ,<3>C NMR (300 MHz, CD3OD) 8 171,0, 170,4, 170,2, 160,8, 154,6, 150,8, 142,2, 124,5, 85,8, 80,6, 72,8, 71,2, 63,9, 21,4, 21,3, 21,1. ;Eksempel 7. [(2R,3R,4R,5R)-3,4-diaceryloksy-5-(6-klor-2-jodpurin-9-yl)oksolan-2-yl]metylacetat (6.4) ;Isoamylnitrit (5 ml, 37 mmol) ble tilsatt en blanding av 5,12 g (12 mmol) ;[(2R,3R,4R,5R)-3,4-diacetyloksy-5-(2-amino-6-klorpurin-9-yl)oksolan-2-yljmetylacetat (6.3), I2 (3,04 g, 12 mmol), CH2I2 (10 ml, 124 mmol) og Cul (2,4 g, 12,6 mmol) i 60 ml THF. Blandingen ble kokt under tilbakeløp i 45 minutter og så hensatt for avkjøling til romtemperatur. Løsningen ble så tilsatt 100 ml mettet Na2S2C>3 som fjernet den røde fargen som skyldes jodet. Den vandige fasen ble ekstrahert tre ganger med kloroform, hvoretter ekstraktene ble slått sammen, tørket ;over magnesiumsulfat og konsentrert under redusert trykk. Produktet ble så renset på en silikagelkolonne ved å bruke kloroform-metanol (98:2), noe som ga [(2R,3R,4R,5R)-3,4-diacetyloksy-5-(6-klor-2-jodpurin-9-yl)oksolan-2-yl]metylacetat (6.4) (80% krystallisert fra etanol). <]>H NMR (300 MHz, CDC13) 5 8,20 (s, 1H, H-8), 6,17 (d, J = 5,41 Hz, 1H, H-l'), 5,75 (t, J = 5,39 Hz, 1H, H-2'), 5,56 (t, J = 5,40 Hz, 1H, H-3'), 4,38 (m, 3H, H-4', 5'), 2,14 (s, 1H, Ac), 2,11 (s, 1H, Ac), 2,10 (s, 1H, Ac). ;Eksempel 8. (4S,2R,3R,5R)-2-(6-amino-2-jodpurin-9-yl)-5-(hydroksymetyl)oksolan-3,4-diol (6.5) ;En kolbe inneholdende 6,0 g (11,1 mmol) [(2R,3R,4R,5R)-3,4-diacetyloksy-5-(6-klor-2-jodpurin-9-yl)oksolan-2-yl]metylacetat (6.4) ble tilsatt 100 ml flytende ammoniakk ved -78°C, og løsningen ble rørt i 6 timer. Den ble deretter hensatt for oppvarming til romtemperatur over natten samtidig som ammoniakken fordampet, og dette ga en brun olje. Produktet ble utkrystallisert fra varm isopropanol, og dette ga 6.5 (80%), smeltepunkt 143-145°C, r.f. = 0,6 i 20% MeOH/CHCl3. 'H NMR (300 MHz, DMSO-d6) 5 8,24 (s, 1H), 7,68 (s, 2H), 5,75 (d, J = 6,16 Hz, 1H), 5,42 (d, J = 5,40 Hz, 1H), 5,16 (d, J = 4,62 Hz, 1H), 4,99 (t, J = 5,39 Hz, 1H), 4,67 (d, J = 4,81 Hz, 1H), 4,06 (d, J = 3,37 Hz, 1H), 3,89 (m, 1H), 3,54 (m, 2H). ;Eksempel 9. [(lR,2R,4R,5R)-4-(6-amino-2-jodpurin-9-yl)-7-7-dimeryl-3,6,8-trioksabisyklo[3,3,0]okt-2-yl]metan-l-ol (6.6) ;En løsning av 2,0 g (5,08 mmol) (4S,2R,3R,5R)-2-(6-amino-2-jodpurin-9-yl)-5-(hydroksymetyl)oksolan-3,4-diol (6.5) i 100 ml aceton ble tilsatt 9,6 g p-toluensulfonsyre og 5 ml dimetoksypropan. Reaksjonsblandingen ble rørt ved romtemperatur i 1 time og så tilsatt 15 g NaHC03 og så rørt i ytterligere 3 timer. Resten ble så filtrert og vasket to ganger med etylacetat. Filtratet ble så konsentrert under redusert trykk. Resten ble kromatografert på en silikagelkolonne med metanol-kloroform (1:99), noe som ga 6.6 (72%) som et fast stoff, smeltepunkt 185-187°C. 'H NMR (300 MHz, DMSO-d6) 5 8,22 (s, 1H, H-8), 7,69 (s, 2H), 6,00 (d, J = 2,70 Hz, 1H, H-l'), 5,21 (m, 1H, H-2'), 5,07 (bs, 1H, OH), 4,88 (m, 1H, H-3'), 4,13 (m, 1H, H-4'), 3,47 (m, 2H, H-5'), 1,49 og 1,28 (s, 3H, C(CH3)2). ;Eksempel 10. (2S,lR,4R,5R)-4-(6-amino-2-jodpurin-9-yl-7,7-dimeryl-3,6,8-trioksabisyklo[3,3,0]oktan-2-karboksylsyre (6.7) ;En rørt løsning av 1,6 g.(3,7 mmol) [(lR,2R,4R,5R)-4-(6-amino-2-jodpurin-9-yl)-7-7-dimetyl-3,6,8-trioksabisyklo[3,3,0]okt-2-yl]metan-l-ol (6.6) i 200 ml vann ble tilsatt 0,60 g KOH og deretter dråpevis en løsning av 1,70 g (10,8 ml) KMn04 i 50 ml vann. Blandingen ble så hensatt i et mørkt rom ved romtemperatur i 225 timer. Reaksjonsblandingen ble så avkjølt til 5-10°C og avfarget ved hjelp av en løsning av 4 ml 30% H2O2 i 16 ml vann samtidig som temperaturen ble holdt under 10°C ved hjelp av et is-saltbad. Blandingen ble filtrert gjennom Celite, og filtratet ble konsentrert under redusert trykk til ca 10 ml, og deretter surgjort til pH 4 med 2 N HC1. Det resulterende bunnfallet ble frafiltrert og vasket med eter, og dette ga 6.7 (70%) etter tørking som et hvitt fast stoff, smeltepunkt 187-190°C. 'H NMR (300 MHz, DMSO-d6) 5 8,11 (s, 1H, H-8), 7,62 (s, 2H, NH2), 7,46 (s, 1H, COOH), 6,22 (s, 1H, H-l'), 5,42 (d, J = 5,71 Hz, 1H, H-2'), 5,34 (d, J = 6,16 Hz, 1H, H-3'), 4,63 (s, 1H, H-4'), 1,46 og 1,30 (s, 3H, C(CH3)2). ;Eksempel 11. (2S,3S,4R,5R)-5-(6-amino-2-jodpurin-9-yl)-3,4-dihydroksyoksolan-2-karboksylsyre (6.8) ;En løsning av 1,72 g (3,85 mmol) (2S,lR,4R,5R)-4-(6-amino-2-jodpurin-9-yl-7,7-dimetyl-3,6,8-trioksabisyklo[3,3,0]oktan-2-karboksylsyre (6.7) i 80 ml 50% maursyre ble rørt ved 80°C i 1,5 timer. Reaksjonsblandingen ble fordampet under redusert trykk, resten ble løst i vann og løsningen ble igjen fordampet. Denne fremgangsmåten ble gjentatt inntil det ikke var noen lukt av maursyre i resten. Omkrystallisering fra vann ga 1,33 g (85%) av 6.8 som et hvitt fast stoff, smeltepunkt 221-223°C dekomponering. 'H NMR (300 MHz, DMSO-d6) 5 8,31 (s, 1H, H-8), 7,68 (s, 2H, NH2), 5,90 (d, J = 6,55 Hz, 1H, H-l'), 4,42 (m, 1H, H-2'), 4,35 (d, J = 2,31 Hz, 1H, H-4'), 4,22 (m, 1H, H-3'). ;Eksempel 12. [(2S,3S,4R,5R)-5-(6-amino-2-jodpurin-9-yl)-3,4-dihydroksyoksolan-2-yl]-N-erylkarboksamid (6.9) ;En avkjølt (5°C) og rørt løsning av 1,29 g (3,17 mmol) (2S,3S,4R,5R)-5-(6-amino-2-jodpurin-9-yl)-3,4-dihydroksyoksolan-2-karboksylsyre (6.8) i 150 ml absolutt etanol ble dråpevis tilsatt 1,15 ml isavkjølt SOCI2. Blandingen ble rørt ved romtemperatur over natten og så justert til pH 8 med mettet vandig NaHC03. Blandingen ble filtrert, og filtratet ble så konsentrert under redusert trykk til et hvitt fast stoff som ble tørket og så igjen løst i 20 ml tørr etylamin ved -20°C i 3 timer og så ved romtemperatur over natten. Reaksjonsblandingen ble så fortynnet med absolutt etanol, og det utfelte produktet ble frafiltrert og vasket med tørr eter, og dette ga 530 mg (72%) av 6.9 som et rent fast stoff, smeltepunkt 232-234°C. 'H NMR (300 MHz, DMSO-d6) 8 8,34 (s, 1H, H-8), 8,12 (t, 1H, NH), 7,73 (s, 2H, NH2), 5,85 (d, J = 6,93 Hz, 1H, H-l'), 4,54 (m, 1H, H-2'), 4,25 (d, J = 1,92 Hz, 1H, H-4<*>), 4,13 (m, 1H, H-3'), 3,28 (m, 2H, CH2CH3), 1,00 (t, J = 7,2 Hz, 3H, CH2CH3).

Eksempel 13. Metyl-4-(3-{9-[4S,5S,2R,3R)-5-(N-erylkarbamoyl)-3,4-dihydroksyoksoIan-2-yl]-6-aminopurin-2-yl}prop-2-ynyl)sykloheksankarboksylat (DWH-146e)

En avgasset løsning av 25 mg (0,063 mmol) av [(2S,3S,4R,5R)-5-(6-amino-2-jodpurin-9-yI)-3,4-dihydroksyoksolan-2-yl]-N-etylkarboksamid (6.9), 16,9 mg (0,094 mmol) (5.5) og 0,75 mg Cul i 5 ml hver av TEA og acetonitril ble tilsatt 15 mg Pd(PPh3)4. Løsningen ble rørt i 24 timer ved 70°C, hvoretter løsningen ble filtrert gjennom Celite og kromatografert på silikagel med metanol-kloroform (5:95), noe som ga DWH-146e (24%)..

Eksempel 14. (4-prop-2-ynylsykloheksyl)metylacetat (5.6)

Eddiksyreanhydrid (0,92 ml, 8,25 mmol) og pyridin (0,2 ml, 2,5 mmol) ble tilsatt en løsning av 5.3 (250 mg, 1,65 mmol) i 24 ml eter. Reaksjonsblandingen ble rørt ved romtemperatur i 24 timer. Vann ble tilsatt, og den organiske fasen ble ytterligere ekstrahert med 10% NaHC03. Det organiske laget ble så tørket med magnesiumsulfat og fordampet. Resten ble kromatografert på silikagel med etylacetat-heksaner (5:95), og dette ga 5.6 (47%).

Eksempel 15. [4-(3-{9-[(4S,5S,2R,3R)-5-(N-etylkarbamoyl)-3,4-dihydroksyoksolan-2-yl]6-aminopurin-2-yl}prop-2-ynyl)sykloheksyl]metylacetat (JMR193)

En avgasset løsning av 125 mg (0,29 mmol) av [(2S,3S,4R,5R)-5-(6-amino-2-jodpurin-9-yl)-3,4-dihydroksyoksolan-2-yl]-N-etylkarboksamid (6.9), 150 mg (0,77 mmol) (5.6) og 1,0 mg Cul i 1,3 ml TEA og 4 ml DMF ble tilsatt 25 mg Pd(PPh3)4. Løsningen ble rørt i 72 timer ved 60°C, hvoretter løsningen ble filtrert gjennom Celite og kromatografert på silikagel med metanol-metanol (5:95), og dette ga JMR193 (10%).

Eksempel 16. Radioligandbindingsundersøkelser

Binding til A2A-reseptorer ble undersøkt ved hjelp av radioliganden 125I-ZM241385. Figur 1 viser konkurransen mellom selektive agonister for binding til rekombinante humane A2A-adenosinreseptorer. DWH-146e var meget selektivt med hensyn til den rekombinante humane A2A (hA2A) undertypen. Selektiviteten for A3-reseptoren (ikke vist) er mindre imponerende, men er allikevel ca 50 ganger. DWH-146e er ca 5 til 50 ganger mer potent enn WRC0470 og CGS21680 henholdsvis (figur 1). En uventet og interessant observasjon er at esteren DWH-146e også er ca 50 ganger sterkere enn syren DWH-146a (figur 1).

Eksempel 17. Effekt av forskjellige doser av JMR-193 på koronar strøm og arterietrykk i en hundemodell

Alle eksperimentene ble utført på fastende voksne bastardhunder som var bedøvet med pentobarbitalnatrium (30 mg/kg IV). Dyrene ble intubert og mekanisk ventilert (Harvard-apparat) med romluft og et positivt endeutpustningstrykk på 4 cm H2O. Arterielle blodgasser ble kontrollert (modell ABL5, Radiometer) og passende justeringer ble utført for å opprettholde pH og blodgasser innenfor det normale fysiologiske området. Den venstre lårvenen ble kanylert med et 8F-kateter for administrering av væsker og ytterligere bedøvelse etter behov. Begge lårarteriene ble kanylert med 8F-katetere og brukt for uttak av referanseblod. Et ytterligere 7F-kateter ble plassert i den høyre lårarterien for å kontrollere systemisk arterietrykk. Et 7F Millar høykvalitets trykkateter ble innsatt i venstre ventrikkel gjennom en 8F-hylse i venstre karotisarterie.

Toraktomi ble utført på nivå av femte interkostale rom, og hjertet ble opphengt i en perikardial vugge. Et snitt ble utført på venstre side av nakken, og et Millar trykkateter ble ført inn gjennom karotisarterien inntil tuppen befant seg på innsiden av venstre ventrikkel. Det første derivatet av LV-trykket (dP/d/) ble oppnådd ved elektronisk differensiering. Et flenset polyetylenrør ble plassert i venstre arterievedheng for trykkmålinger og for injeksjon av mikrokuler. En snareligatur ble løst plassert på den proksimale delen av den venstre fremre nedadgående hjertearterien (LAD). Ultralydstrømprober (T206, Transonic Systems, Inc.) ble plassert på den mer distale delen av LAD, og den venstre omgående hjertearterien (LCX). For begge protokoller ble ECG bly II, arterielt og venstrearterielt trykk, LAD og LCX-strømmene og LV-trykket og dets første derivat, kontinuerlig målt og lagret i et 16-kanals termalt stråleapparat (modell K2G, Astromed, Inc.). I tillegg til den analoge avlesingen, ble alle fysiologiske signaler digitalisert og lagret på en optisk diskett for etterfølgende analyse og arkivering.

Etter de kirurgiske inngrepene ble tre hunder gitt varierende doser av JMR-193, enten ved 10 minutters i.v. infusjon eller ved en bolusadministrering, og de hemodynamiske reaksjoner ble sammenlignet mot i.v. adenosin (ADO) (250 u g/kg/minutt x 3 minutter). Som vist på figur 2 så økte JMR-193 LCX-hjertestrømmen på en doseavhengig måte fra 42 ml/minutt ved basislinjen til 66, 75, 124, 153 og 140 ml/minutt ved 0,05, 0,1, 0,2, 0,3 og 0,4 (ig/kg/minutt x 10 minutter henholdsvis. Den maksimale gjennomstrømningsøkningen skjedde ved 0,3 (ig/kg/minutt-dosen uten signifikant hypotensjon (117 til 103 mm Hg), slik det er vist på figur 3. Ved den høyeste dosen ble den maksimale strømmen svekket ved en svak nedsettelse av arterietrykket (112 til 96 mg Hg). Som en sammenligning økte ADO LCX-strømmen til 139 ml/minutt, men ga et markant fall i arterietrykk fra 109 til 80 mm Hg. Etter å ha avsluttet JMR-193-infusjonen, gikk de hemodynamiske målingene tilbake til basislinjen med en farmakodynamisk T|/2 = 12 + 2 minutter.

Med en bolusadministrering (0,3 fig/kg), økte JMR-193 LCX-strømmen fra 41 til 140 ml/minutt med et minimalt fall i arterietrykk (111 til 100 mm Hg) (figur 4). Maksimal LCX-gjennomstrømning skjedde 2,3 minutter etter injeksjon og strømmen forble forhøyet med en verdi som var mer enn 2 ganger den normale i 3-4 minutter (figur 4). Denne forlengede gjennomstrømningsreaksjonen etter en bolusadministrering bør gjøre JMR-193 meget godt egnet i kliniske billeddannelsesprotokoller. Konklusjonen er at disse data viser at JMR-193 kan brukes som en farmakologisk stressinduserende forbindelse sammen med myocardial perfusjonsbilleddannelse.

Eksempel 18. Bruken av DWH-146e i billeddannelse under farmakologisk stressperfusjon.

De kirurgiske inngrep som er beskrevet i eksempel 15 for nevnte hunder ble anvendt. Etter en 15 minutters basislinje stabiliseringsperiode, ble LAD-snaren tettet for å gi en kritisk LAD-stenose. En kritisk stenose er definert som en som ikke gir noen forandringer i den hvilende hjerte strømmen, mens hjertestrømsreserven var fullstendig opphevet. 15 minutter senere ble det begynt en i.v. infusjon av DWH-146e (0,3 u.g/kg/minutt), og denne ble fortsatt i 5 minutter og alt på dette tidspunkt var LCX-hjertestrømmen maksimal. <99m>Tc-N-NOET (bis(n-etylditiokarbamato)nitrido 99mTc(V)), et middel for å frembringe en billeddannelse ved myokardial perfusjon, og som har utmerkede strømekstraksjonsegenskaper, ble så injisert intravenøst (8 mCi). 5 minutter senere ble det oppnådd et in vivo bilde, og dyret ble så umiddelbart drept for å hindre <99m>Tc-N-NOET-refordeling. Hjertet ble fjernet og kuttet i 4 ringer fra toppen til bunnen. Hjerteskivene ble plassert på en sponplate, dekket med plast og en ex vivo billeddannelse av hjerteskivene ble utført direkte på kollimatoren i et vanlig plant gammakamera.

Billedbakgrunnssubtraksjon ble utført på in vivo bildet ved å bruke et standard kjernemedisinsk program som er utviklet for dette formålet. Defekt størrelsesorden ble uttrykt som et LAD/LCX telleforhold mellom tellinger i LAD og LCX-områdene av interesse tatt ut på in vivo og ex vivo hjertebildene. De hemodynamiske parametrene etter en i.v. infusjon av DWH-146e er angitt i tabell 1:

Det fremgår av tabellen at DWH-146e-infusjonen økte den koronare strømmen nesten 5 ganger i forhold til den normale LCX-koronararterien. Den koronare strømmen i LAD-koronararterien ble imidlertid konstant, noe som skyldes et nærvær av en strømbegrensende koronar stenose. Det er således en 5:1 forskjell i koronar strøm på det tidspunkt da <99m>Tc-N-NOET ble injisert. Videre er det viktig å bemerke at det var ingen forandring i midlere arterietrykk med DWH-146e-infusjon.

In vivo- og ex vivo-bildene fra denne hunden viste lett påvisbare store anteroseptale perfusjonsdefekter. <99m>Tc-N-NOET-defekttellingsforholdet var identisk både i in vivo- og ex vivo-bildene og tilsvarte det man kan observere ved å bruke adenosin og <20>,thallium-billeddannelse i hunder med den samme graden av koronar stenose.

Den utmerkede koronare strømforskjellen som ble skapt ved hjelp av denne nye klassen adenosin A2A-reseptorundertypeagonisten, var lett påvisbar ved å bruke billeddannelse under farmakologisk stressperfusjon. En nesten 5 gangers økning i den koronare strømmen uten at det ble utviklet hypertensjon, indikerer at de foreliggende forbindelser kan brukes som vasodilatorer for klinisk billeddannelse.

Eksempel 19. Bruk av en i.v. bolus av DWH-146e i billeddannelse under farmakologisk stressperfusjon.

Man brukte de samme kirurgiske inngrep i en hund som beskrevet i eksempel 15. Etter en 15 minutters basislinjestabiliseringsperiode ble LAD-snaren tettet for å gi en kritisk LAD-stenose. En kritisk stenose er definert som en som ikke gir noen forandringer i den hvilende koronare strømmen, men hvor imidlertid den koronare strømreserven er fullstendig opphevet. 15 minutter senere ble det administrert en bolusinjeksjon av DWH-146e (0,25-1,5 mcg/kg). 99mTc-sestamibi ble injisert intravenøst (8 mCi). 5 minutter senere ble det tatt et in vivo-bilde, og dyret ble så umiddelbart avlivet. Hjertet ble tatt ut og skåret i 5 ringer fra toppen til bunnen. Hjerteskivene ble plassert på en sponplate, dekket med plast og det ble tatt et ex vivo-bilde av hjerteskivene direkte på kollimatoren i et vanlig plant gammakamera.

Når DWH-146e ble administrert ved en i.v. bolusinjeksjon, økte den koronare strømmen på en doseavhengig måte (figur 6). Bolusdoser i området fra 0,5-1,5 mcg/kg ga en 3-5 gangers økning i den koronare strømmen uten å gi klinisk signifikant hypotensjon (figurene 6 og 7).

Som det fremgår av figur 8, økte den koronare strømmen meget raskt etter en i.v. bolusinjeksjon (1,4 mcg/kg), og nådde et platå som varte i flere minutter. Deretter gikk den koronare strømmen tilbake til basislinjen med et farmakodynamisk halvliv på ca 3 minutter, og var fullstendig tilbake til basislinjen i løpet av 20 minutter. På figur 8 var den midlere tidsperioden til maksimal strøm 2,4 ± 0,1 minutt, mens midlere ti/2 var 2,9 ± 0,5 minutter. "y"-verdiene ble beregnet ved hjelp av følgende formel:

og r er 0,996.

Når den koronare strømreaksj onen i forhold til en i.v. bolusinjeksjon av DWH-146e (0,5 mcg/kg) ble sammenlignet med den tilsvarende reaksjonen etter en i.v. infusjon av adenosin (250 mcg/kg/minutt x 3 minutter) i den samme hunden (figur 9), så fremgår det klart at gjennomstrømningen var større med en bolusinjeksjon av DWH-146e, og at varigheten av reaksjonen eller effekten var minst like lang som for en standard 3 minutters adenosininfusjon.

Alle publikasjoner, patenter og patentdokumenter inngår her som referanser, selv om de også individuelt er angitt som referanser. Oppfinnelsen er beskrevet med henvisning til visse spesifikke og foretrukne utførelser og teknikker.

Claims (19)

1. Anvendelse av en forbindelse med formel (I) (a) hvor R er hydrogen; (b) X er -C02R<2>, -CH2OC(0)R2 eller C(0)NR<3>R<4>; (c) hver R<2>, R<3> og R4 er individuelt H, Ci-C6-alkyl; (d) R<1> er (X-(Z)-)n[(C3-Ci0)sykloalkyl]-(Z')-5 hvor Z og Z' individuelt er (Cr Cé)alkyl, eller Z er fraværende, og n er 1-3; eller et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse, til fremstilling av et farmasøytisk preparat til å detektere nærvær av og vurdere alvorligheten av kransarteriestenose.

2. Anvendelse ifølge krav 1, 5'-X er -C(0)NR<3>R<4>.

3. Anvendelse ifølge krav 1, hvor R3 er H og R4 er (d-C^alkyl.

4. Anvendelse ifølge krav 1, hvor Z' er -CH2- eller -CH2-CH2-.

5. Anvendelse ifølge krav 4, hvor Z er -CH2- eller -CH2-CH2-.

6. Anvendelse ifølge krav 1, hvor C3-Ciosykloalkyl omfatter sykloheksyl eller syklopentyl.

7. Anvendelse ifølge krav 6, hvor X er (C,-C4)alkoksykarbonyl, C(0)NR<3>R<4 >eller acetoksymetyl.

8. Anvendelse ifølge krav 5, hvor X-Z er H02C-Z.

9. Anvendelse ifølge krav 5, hvor X-Z og Z' er tram på sykloalkyl.

10. Anvendelse ifølge krav 1, hvor R er H, 5'-X er etylaminokarbonyl og R'-C =C- er 2-(4-metoksykarbonylsykloheksylmetyl)etynyl eller 2-(4-karboksysykloheksylmetyl)etynyl.

11. Anvendelse ifølge krav 1, hvor R er H, 5'-X er etylaminokarbonyl og R'-C =C- er 2-(4-acetoksymetylsykloheksylmetyl)etynyl.

12. Anvendelse av en forbindelse med formel (I) ifølge krav 1, (a) hvor R er hydrogen; (b) X er -C02R<2>, -CH2OC(0)R2 eller C(0)NR<3>R<4>; (c) hver R<2>, R3 og R4 er individuelt H, Ci-C6-alkyl; (d) R<1> er (X-(Z)-)n[(C3-Ci0)sykloalkyl]-(Z')-, hvor Z og Z' individuelt er (Cr C6)alkyl, eller Z er fraværende, og n er 1-3; eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav til fremstilling av en farmakologisk vasodilator for anvendelse med perfusjonsbilleddannende teknikk for å diagnostisere og vurdere utstrekningen av kransarteriestenose.

13. Anvendelse ifølge krav 12, hvor nevnte teknikk er valgt fra gruppen bestående av myokardial perfusjonsbilleddannelse, ventrikulær funksjonsbilleddannelse og en fremgangsmåte for å måle koronar blodstrømshastighet.

14. Anvendelse ifølge krav 13, hvor nevnte myokardiale perfusjonsbilleddannelse er valgt fra gruppen bestående av planar scintigrafikk, enkeltfotonemisjonsberegnet tomografi (SPECT), positronemisjonstomografi (PET), kjernemagnetisk resonans (NMR) billeddannelse, perfusjonskonstrastekkokardiografi, digital subtraksjonsangiografi (DSA) og ultrahurtig røntgenberegnet tomografi (CINE CT).

15. Anvendelse ifølge krav 14, hvor nevnte myokardiale perfusjonsbilleddannelse er planar scintigrafi, enkeltfotonemisjonsberegnet tomografi (SPECT) og positronemisjonstomografi (PET) brukt i sammenheng med et radio farmasøytisk middel som innbefatter thallium-201, technetium-99m, nitrogen-13, rubidium-82, jod-123 eller oksygen-15.

16. Anvendelse ifølge krav 15, hvor nevnte myokardiale perfusjonsbilleddannelse er scintigrafi og nevnte radiofarmasøytiske middel er thallium-201.

17. Anvendelse ifølge krav 13, hvor nevnte ventrikulære funksjonsbilleddannelsesteknikk er valgt fra gruppen bestående av ekkokardiografi, kontrastventrikulografi og radionukleidventrikulografi.

18. Anvendelse ifølge krav 14, hvor nevnte ventrikulære funksjonsbilleddannelsesteknikk er ekkokardiografi.

19. Anvendelse ifølge krav 13, hvor nevnte fremgangsmåte for å måle kransarterieblodstrømshastigheten er valgt fra gruppen bestående av et dopplerstrømskateter, digital substraksjonsangiografi og radiofarmasøytisk billeddannelsesteknikker.