NO319922B1 - Takasskjot av to eller flere tilstotende trebjelker som overlapper hverandre i lengderetningen, sa vel som festeelement for skjoting av to overlappende endeomrader av trebjelker for anvendelse ved en takasskjot. - Google Patents

Abstract

Ved en takåsskjøt (1) forbindes gjensidig to i lengderetningen hverandre overlappende trebjelker (2,. 3) som slutter seg til hverandre ved hjelp av festeelementer. De hverandre overlappende endeområder av trebjelkene (2, 3) forbindes ved hjelp av skruer (5) som er orientert i spiss vinkel til de mot hverandre anliggende overflater (6, 7) av trebjelkene (2, 3). Skruene (5) skrues inn i et plan som forløper på tvers av overflatene (6, 7).

Description

Oppfinnelsen vedrører en takåsskjøt av flere tilstøtende trebjelker som overlapper hverandre i lengderetningen, idet de ved andre overlappende endeområder er gjensidig forbundet ved hjelp av festeelementer, såvel som et festeelement for for-binding av to ved andre overlappende endeområder av trebjelker for anvendelse ved en takåsskjøt.

Takåsskjøter eller såkalte sperretaksperreskjøter dannes av enkelfeltdragere som ved hjelp av støttene, f.eks. takstolene, ved hjelp av spikring eller tapping forbindes bøyningsstivt til gjennomløpende dragere. De enkelte dragere tildannet som trebjelker anordnes feltvis med bjelkebredden forskjøvet i forhold til hverandre og overlapper seg som regel i området for derunder beliggende støtter henholdsvis takstoler. Da en gjensidig bøyestiv forbindelse fordres mellom de hverandre overlappende endeområder tillates vanlig bolter alene ikke som forbindelsesmiddel på grunn av deres ettergivende egenskap. I denne sammenheng er det da tidligere foreslått at det på de mot hverandre liggende overflater av de hverandre overlappende endeområder av trebjelkene anordnes utsparinger, idet skiveformede forbindelseselementer innsettes i disse utsparinger og som skal oppta skjærkreftene mellom de to hverandre overlappende endeområder av trebjelkene. Disse ekstra forankringer som gjennomtrenger endeområdene av trebjelkene og de skiveformede deler holder to hverandre overlappende endeområder av trebjelker sammen. Ved anvendelse av slike festeelementer opptrer fremfor alt en belastning med skjærkraftpåvirkning og bøyning. Det trengs følgelig også en tilsvarende større dimensjonering av de festeelementer som skal anvendes.

Fra FR 865.513 A er det kjent en treforbindelse anordnet med i spiss vinkel til de hverandre motliggende overflater av trebjelkene og som alltid skrues inn i spiss vinkel til årringsretningen i trebjelkene, slik at det ved en belastning på treforbindel-sen på skruen resulterer ytterligere uttrekkings- og utrivningskrefter.

Utformingen ifølge EP 0 448 915 A beskriver en metode for fremstilling av et undertak såvel som en skrue for gjennomføring av denne metode. For ikke å belaste det derimellom liggende isolasjonssjikt holdes trebjelkene i en bestemt avstand fra en derunder beliggende bærekonstruksjon av tre. De anvendte skruer virker altså i det vesentlige som avstandsholdere mellom to med avstand fra hverandre beliggende trebjelker.

Ved et kjent forbindelseselement for plateformede deler (DD 236 563 A1) er det anordnet en sylindrisk bolt som i sine to endeområder fremviser to gjengeavsnitt med forskjellig diameter. Et slikt forbindelseselement må innsettes i et på forhånd boret hull og skal fremfor alt tjene til å forbinde konstruksjonsledd og tilslutninger med hverandre i et knutepunkt.

Den oppgave som ligger til grunn for den foreliggende oppfinnelse er å frem-bringe en takåsskjøt av den førstnevnte type såvel som et festeelement for forbindelse av trebjelker til en takåsskjøt, hvor henholdsvis hvormed en vesentlig forbedret gjensidig fastholding av de overlappende endeområder av trebjelker muliggjøres.

Ifølge oppfinnelsen løses denne oppgave ved en takåsskjøt derved at de hverandre overlappende endeområder av trebjelkene er forbundet med hverandre ved hjelp av skruer som i det minste tilnærmet er orientert i et plan som forløper på tvers av de mot hverandre tilstøtende overflater av trebjelkene og er innskrudd beliggende i spiss eller rett vinkel i forhold til disse overflater.

Ved hjelp av disse trekk ifølge oppfinnelsen påkjennes de innsatte festeelementer i form av skruer i en kombinasjon av strekk og trykk, idet kreftene overtas av

den på skruen anordnede gjenge. Ved en slik takåsskjøt er det praktisk ikke nødven-dig med noe forarbeide, idet innskruingen av skruene, som skrus inn orientert i spiss vinkel til de mot hverandre anliggende overflater av trebjelkene, kan skje på stedet på byggeplassen. Ved en slik prosedyre resulterer praktisk ingen påkjenning på bøyning og skjæring, men det resulterer nesten uttillukkende strekk og trykk. Dette resulterer både ved anvendelsen av skruer som festeelementer, såvel som også ved den spesielle type innskruing i et plan som forløper på tvers av overflaten. En særlig god virkning medfører den spissvinklede innskruing. videre kan som regel også en hurtig og fremfor alt sikker gjensidig fastsetting av trebjelker da det for slike skruer ikke må forhåndsbores.

Ytterligere forbedret utforming oppnås når det anvendes parvis med avstand parallelt til hverandre orienterte skruer eller også parvise skruer, som i kryssende retninger er orientert i plan som følger på hverandre med liten avstand. Det oppnås derved en optimal forbindelse mellom de hverandre overlappende endeområder av trebjelker, idet strekk- og trykkreftene overføres på samme måte til begge endeområder av trebjelkene.

Ved en slik variant foreslås det at de parvise eventuelt kryssende og med avstand fra hverandre følgende innskrudde skruer skrus inn fra den samme utvendig beliggende overflate av en trebjelke. I dette tilfelle blir hver skrue fra en side innskrudd en gang rettvinklet eller i retning på skrå oppover og en gang rettvinklet eller i retning på skrå nedover, idet dette vel er den enkleste løsning sett ut fra håndteringen. Den gjensidige forbindelse av trebjelker til takåsskjøter kan dermed alltid foretas fra den samme side.

Imidlertid foreligger det også den mulighet at en åv de angjeldende parvise

eventuelt kryssende og med avstand følgende etter hverandre innsatte skruer er innskrudd utgående fra de ytre beliggende overflater av de to trebjelker som skal forbindes med hverandre. En slik utførelsesvariant kan alt etter belastningstiHellet også alt etter utførelsen av de skruer som skal innsettes være fordelaktig.

I denne sammenheng er det også mulig at ett eller flere par av eventuelt kryssende innsatte skruer er innsatt med liten avstand fra angjeldende ende av en trebjelke. Foretrukket anvendes en slik utførelsesvairant spesielt ved sterkt dimensjo-nerte takåsskjøter og lange overlappende endeområder av trebjelkene. Det anordnes da over et større område av de hverandre overlappende endeområder flere fastgjø-ringsavsnitt.

Ved anvendelsen av skruer som festeelementer kan imidlertid ved hjelp av den foreliggende oppfinnelse tilveiebringes langt flere muligheter. Således tilveiebrin-ger en spesiell utførelse at en eller flere av de spissvinklet innskrudde skruer står ut henholdsvis frem over den underliggende overflate av de trebjelker som skal forbindes med hverandre og med sin henholdsvis sine ender griper inn i en derunder anordnet tredrager. På denne måte og vis ifølge oppfinnelsen kan det derfor ikke bare gjennomføres en gjensidig fastgjøring av de hverandre overlappende endeområder av trebjelker på en optimal måte, men det er også i tillegg mulig at den av trebjelkene dannede takåsskjøt ved hjelp av de samme skruer forbindes med den derunder anordnede tredrager. Nettopp når det for de enkelte trebjelker i takåsskjøten ikke kommer til att for store spennvidder kunne det eventuelt å være tilstrekkelig at de to hverandre overlappende endeområder av trebjelkene praktisk forbindes med hverandre i et arbeidstrinn og i tillegg fastsettes den derved dannede takåsskjøt til den derunder anordnede tredrager. Derved er det alltid mulig ved de umiddelbare ender av de hverandre overlappende endeområder av trebjelkene i tillegg å innsette skruer for den gjensidige fastgjøring.

Ved fastgjøringen av en takåsskjøt med en derunder liggende tredrager kan det også ligge en fordelaktig utforming deri at det i området for kryssingen mellom en takåsskjøt og en derunder anordnet tredrager ved siden av de spissvinklet innsatte skruer eller i stedet for disse innsettes en eller flere skruer parallelt til de mot hverandre vendte overflater av de to hverandre overlappende endeområder av trebjelkene. Den eller de parallelt til de mot hverandre vendte overflater innsatte skrue eller skruer tjener praktisk bare til den gjensidige fastgjøring av takåsskjøten med tredrageren, idet det her hovedsakelig kommer an på takåsskjøten ikke vipper på den med en tilsvarende takhelling forløpende trebærer. Det er følgelig bare nødvendig å tilpas-se takåsskjøten tilsvarende på trebæreren.

I denne sammenheng er det fordelaktig at den eller de ytterligere skruer er tilordnet det overlappende endeområdet av den i takhelningsretningen overliggende trebjelke. Dermed oppnås en ytterligere forsterket forhåndsstaltning i forbindelse med vippemomentet, idet det skjer en fastgjøring i det øverste avsnitt regnet på takhellingen, og det nederste avsnitt av takåsskjøten danner sett i retning av takhellingen den ytterligere avstøtning og utgjør således en tilsvarende vektarm. Derved trenges ved hjelp av den eller de skruer som innsettes bare en forholdsvis liten kraft for å hindre en vipping av takåsskjøten.

En optimal gjensidig fastgjøring av de hverandre overlappende endeområder

av trebjelker til en takåsskjøt oppnås da når de hellende i spiss vinkel til overflaten av trebjelkene innsatte skruer med overflaten inkluderer en vinkel på omtrent 45°, slik at de med hverandre kryssende med avstand fra hverandre følgende skruer er anordnet

rettvinklet til hverandre. Dermed oppnås en meget ensartet fordeling av kreftene på de to endeområder av trebjelkene, idet da også begge skruer i det angjeldende par på samme vis påkjennes på strekk og trykk.

Festeelementet ifølge oppfinnelsen for forbindelse av to hverandre overlappende endeområder av trebjelker for anvendelse ved en takåsskjøt er kjennetegnet ved en skrue med en stamme og som i det minste ved sine to endeområder fremviser et gjengeavsnitt, idet to avsnitt med forskjellig diameter følger på hverandre og som har samme gjengestigning, og hvor avsnittet med den større diameter fremviser en kjernediameter som i det minste tilnærmet tilsvarer den ytre gjengediameter på avsnittet med den mindre diameter. Ved disse forhåndsregler ifølge oppfinnelsen oppnås at de mot hverandre anliggende, hverandre overlappende endeområder av trebjelker i denne mot hverandre anliggende stilling forbindes med hverandre, uten at disse enda med tilsvarende kraftpåvirkmng Ville bli trukket mot hverandre eller endog trykket fra hverandre. Det er altså gjennomgående forutsatt en lik gjengestigning, slik at også ved hjelp av de to gjengeavsnitt med forskjellig diameter allerede fremstilte gjengeområder i trebjelkene ikke ødelegges, men eventuelt i det meste ytterligere forstørres i diameter. Nettopp derved er det også mulig på optimal måte å ta hensyn til belastning kombinert på strekk og trykk ved anvendelse ved takåsskjøter.

En særlig fordelaktig forholdsregel betraktet ut fra fremstillingen av skruen, men også fra anvendelsen av skruen i trevirke ligger i avstemningen av diameteren av de to gjengeavsnitt. I dette tilfelle resulterer ingen alt for store omformingsbetin-gelser ved fremstillingen av slike skruer. Ved innskruing av slike skruer i trevirke viser det seg som fordelaktig at ved hjelp av det kjernetverrsnitt som følger avsnittet med den mindre diameter blir den allerede fremstilte gjenge praktisk flattrykt, slik at bare skruegangen i trevirket men ikke det totale tverrsnitt av det i diameter større avsnitt må fortrenges. Gjengen med den større diameter danner på nytt en i tverrsnitt tilsvarende større gjenge og spesielt i dette område finner det sted en enda sterkere fortetning av trevirket omkring skruen. En omsprekking ved endeområdene av trebjelkene blir imidlertid allerede hindret ved at det først skrus inn et gjengeavsnitt med mindre diameter. Selvfølgelig er det på denne måte også mulig å anvende slike skruer uten å foreta forboring, slik at det i alle tilfeller kan unngås et ytterligere arbeidstrinn.

Fordelaktig er det på den fri ende av avsnittet med større diameter tildannet et innvendig angrepssted for et innskruingsverktøy. Avsnittet kan derved overføre det nødvendige dreiemoment idet likevel muligheten består til at dette avsnitt med det indre angrepssted kan senkes ned til under den ytre beliggende overflate av trebjelken.

Ved hjelp av disse forholdsregler lettes en nedsenkningsprosess for skruehodet. Videre blir de siste par skrueganger i trebjelken flattrykt hvormed det skjer en ytterligere fortetning av trevirket i dette området.

Ytterligere trekk og spesielle fordeler ifølge oppfinnelsen beskrives nærmere i den etterfølgende beskrivelse ved hjelp av tegninger hvori: Fig. 1 viser et snitt gjennom en takåsskjøt i området for et innsatt festeelement; Fig. 2 viser et oppriss av en som festeelement innsatt skrue; Fig. 3 viser en av to hverandre overlappende tilsluttende trebjelker dannet tak-åsskjøt som ligger på en tredrager, idet den gjensidige fastgjøring av trebjelkene ved hjelp av skruer er vist skjematisk; Fig. 4 viser en tilsvarende fremstilling som i fig. 3, hvori imidlertid forbindelsen mellom takåsskjøten og tredrageren er vist; Fig. 5 viser et snitt gjennom en takåsskjøt med en forbindelse ifølge den tidligere anvendte metode; Fig. 6 viser skrå-riss av en takåsskjøt med en derunder anordnet tredrager, idet både forbindelsen av trebjelkene i takåsskjøten såvel som også forbindelsen av takåsskjøten med tredrageren på den tidligere vanlige måte og vis er avbildet; Fig. 7 viser et ytterligere utførelseseksempel av en takåsskjøt dannet av to hverandre overlappende til hverandre sluttende trebjelker og som ligger an mot en tredrager, idet den gjensidige fastgjøring av trebjelkene ved hjelp av skruer er skjematisk vist; Fig. 8 viser en lik illustrasjon som i fig. 7, men hvori den tidligere kjente forbindelse av trebjelkene ved hjelp av spikre er vist skjematisk.

Ved en takåsskjøt 1 forbindes gjensidig to i lengderetningen hverandre overlappende til hverandre sluttende trebjelker 2 og 3 ved hjelp av festeelementer. Ta-kåsskjøtene 1 ligger da på tilsvarende støtter eller på tredragere 4 som er horisontalt orientert eller anordnet forløpende i en tilsvarende takhelning. I den etterfølgende beskrivelse dreier det seg hele tiden om to trebjelker 2 og 3 som forbundet med hverandre danner en takåsskjøt. Innenfor oppfinnelsens ramme ville det imidlertid være fullt ut tenkelig å anordne mer enn to hverandre overlappende hverandre tilsluttende trebjelker, idet endeområdene av trebjelker da f.eks. kommer avvekslende fra den ene side og fra den andre side. Det ville i et slikt tilfelle også kunne tenkes at etter den gjensidige fastgjøring av to hverandre overlappende endeområder av trebjelker tilføyes den neste brede trebjelke og dennes overlappende endeområde fes-tes igjen med den deretter følgende trebjelke. I dette tilfelle ville alltid de umiddelbart mot hverandre anliggende, hverandre overlappende endeområder av to trebjelker forbindes med hverandre.

Den gjensidige forbindelse skjer ved hjelp av festeelementer i form av skruer 5, som er orientert i spiss vinkel til de mot hverandre anliggende overflater 6,7 av trebjelkene 2,3 og skrus inn som i det minste tilnærmet forløper på tvers av disse overflater 6,7.

Som det spesielt fremgår av figurene 1 og 3 innsettes i det enkelte tilfelle parvis slike skruer 5 som er orientert i kryssende retninger i plan som følger etter hverandre med liten avstand. Derved er det mulig at det i dette tilfelle bare anordnes et par slike skruer 5 ved de to umiddelbare ender av endeområdene av trebjelkene 2 og 3. Alt etter de krefter som skal overføres kan det imidlertid også være fordelaktig å anordne to slike par 8 av skruer 5 - som vist i fig. 3 - elter også mer enn to slike par 8 av skruer 5. Ved den i fig. 1 viste utførelsesform blir hver av de parvise kryssende og med avstand følgende etter hverandre innsatte skruer innskrudd gående ut fra de fra hverandre bortvendte, utvendig beliggende overflater 9 og 10 av trebjelkene 2 og 3

som skal forbindes med hverandre. Det ville imidlertid også være mulig at de i det

enkelte tilfelle parvise kryssende og med avstand fra hverandre følgende innsatte skruer skrues inn utgående fra den samme utvendig beliggende overflate 9 eller 10 av en av trebjelkene 2 henholdsvis 3.

Innskruingsvinkelen for skruene 5 velges alt etter de spesielle belastningstim

feller, men en utforming har vist seg spesielt fordelaktig hvor de spissvinklet på skrå i forhold til overflaten 6,7 av trebjelkene 2,3 innsatte skruer 5 med overflaten 6,7 inkluderer en vinkel a på omtrent 45°. Derved er de hverandre kryssende med avstand fra hverandre følgende skruer 5 orientert omtrent rettvinklet i forhold til hverandre hvorved strekk- og trykkreftene på trebjelkene 2, 3 overføres i samme grad og en lastopptagning sikres over den totale høyde av trebjelkene 2,3.

I denne sammenheng skal det nevnes at det ikke ubetinget er nødvendig at skruene 5 skrues inn utgående fra overflatene 9 og 10 av trebjelkene 2, 3. Det ville også være tenkelig at disse skruer påsettes på oversiden 11 eller på undersiden 12 av takåsskjøten, idet det da selvfølgelig må velges et forholdsvis langt ut beliggende område må velges for ved en spissvinklet innskruing å kunne komme til inngrep med begge trebjelker 2, 3.

Denne er som festeelement anvendbare skrue ses som en mulig utførelsesva-riant i fig. 2. Ved denne skrue 5 er det i det minste eller på de to frie endeområder av en stamme anordnet gjengeavsnitt 13 og 14 med forskjellig diameter D1 henholdsvis D2, men som har den samme gjengestigning. Avsnittet 14 med den større diameter D2 har en kjemediameter D3 som i det minste tilnærmet tilsvarer den utvendige gjengediameter D1 på avsnittet 13. På den fri ende av avsnittet 14 med den større diameter 2 er det tildannet et innvendig angrepssted 15 for et innskruingsverktøy. Utformingen av angrepsstedet for innskruingsverktøyet kan selvfølgelig skje på den forskjelligste måte og vis. Ved den viste utforming er det på den med det innvendige angrepssted 15 utstyrte ende av stammen anordnet et i forhold til gjengeavsnittet anordnet et sylindrisk skruehode 16 med forstørret diameter D4. Overgangen 17 mellom gjengeavsnittet 14 og skruehodet 16 er tildannet som en stump kjegleformet utvidelse. Det er derved på enkel måte tilveiebrakt en nedsenkningsmulighet for skruehodet 16 uten at det opptrer en for sterk utvidelse av gjengeboringen og derved til en oppsprekking i området for trebjelkene 2, 3.

Innenfor rammen for oppfinnelsen er det fullt ut tenkelig å anvende skruer 5 med en annen konfigurasjon. Det må bare påses at skruen 5 på de to endeområder av stammen fremviser et gjengeavsnitt, slik at det i begge trebjelker 2, 3 som skal forbindes med hverandre foreligger et tilsvarende gjengeinngrep for å kunne overføre de nødvendige strekk- og trykkrefter. Derved er det også mulig at de to gjengeavsnitt over sitt forløp er avstemt til hverandre, d.v.s. at til tross for en eventuell tilstedevæ-rende gjengefri stamme mellom gjengeavsnittene foreligger en gjennomgående lik gjengestigning. Det er imidlertid også tenkelig å anordne et gjengeavsnitt over hele lengden av skruen 5.

På den fri ende av skruen 5 er det tildannet en inntrengningsspiss 18 i likhet med spissen på en treskine. Det er innenfor oppfinnelsens ramme likeledes tenkelig at det her anordnes en slags borspiss henholdsvis en tilsvarende bordel, for ikke bare å bevirke en utvidelse av trebjelken for opptagning av skruen 5 men også å bevirke en fjerning av spon for å danne en tilsvarende åpning for opptagning av skruen 5.1 et slikt tilfelle skilles fibrene ved innskruing av skruen 5 hvorved eventuelt faren for sprekking nedsettes.

Fra fremstillingen i fig. 4 kan et ses at det ved siden av fastgjøringen mellom de enkelte trebjelker 2, 3, som danner takåsskjøten også kan tilveiebringes en fast-gjøring mellom takåsskjøten 1 og den derunder liggende tredrager. Samtidig står de spissvinklet innskrudde skruer 5 utover den underliggende overflate 12 av begge de hverandre overlappende endeområder av trebjelkene 2, 3 og griper med sine ender inn i den derunder anordnede tredrager 4. Ved denne type fastgjøring kan det samtidig også tilveiebringes en forskriftsmessig fastgjøring mellom takåsskjøten 1 og tredrageren 4.1 denne sammenheng er det også mulig at det i området for kryssingen mellom takåsskjøten 1 og en tredrager 4 i stedet for eller i tillegg til de spissvinklet innsatte skruer 5 innsettes flere skruer orientert parallelt til de mot hverandre rettede overflater 6,7. Slike ytterligere skruer tilordnes fordelaktig det overlappende endeområdet av den i takhelningsretningen overliggende trebjelke 2. Derved hindres i tilstrekkelig grad en vipping av takåsskjøten.

I fig. 5 og 6 vises hvorledes en fastgjøring av de hverandre overlappende endeområder av trebjelker for dannelse av takåsskjøter og en fastgjøring av takåsskjø-ten med derunder liggende tredragere skjedde med forholdsvis omfattende arbeider. For å forbinde de to trebjelker 2 og 3 måtte det på de to hverandre tilvendte overflater 6 og 7 fremstilles utsparinger 19 for å kunne innsette en skiveformet del 20 som da opptok de nødvendige skjær- og bøyningspåkjenninger. Ved ytterligere forankring 21 som gjennomtrenger trebjelkene 2 og 3 ble da den gjensidige sammenholding av de to trebjelker 2 og 3 bevirket. For fastgjøring av takåsskjøten 1 med den derunder liggende tredrager 4 ble det som regel anvendt hjørnevinkler 22 tildannet av plateblikk-deler og som ble festet med skruer både på takåsskjøten 1 og også på tredrageren 4.

Ved utførelseseksemplet ifølge fig. 7 og 8 er det innsatt parvise skruer 5 som med liten avstand ligger parallelt med hverandre. Derved er det mulig at bare et par slike skruer 5 er anordnet på de to umiddelbare ender av endeområdene av trebjelkene 2 og 3. Alt etter de krefter som skal overføres kan det imidlertid også være fordelaktig å anordne to eller flere slike par av skruer 5. De med avstand ved siden av hverandre innsatte skruer 5 kan innskrues fra de fra hverandre bortvendte utvendig beliggende overflater 9 og 10 av de to trebjelker 2, 3 som skal forbindes med hverandre. Som det ses av fig. 1 er det imidlertid også mulig at de parvise med avstand parallelt med hverandre innsatte skruer skrues inn utgående fra den samme utvendig beliggende overflate 9 og 10 på en av trebjelkene 2 henholdsvis 3.

I fig. 8 er det vist hvorledes en fastgjøring av de hverandre overlappende endeområder av trebjelker for dannelse av takåsskjøter skjedde med forholdsvis omfattende arbeid. For forbindelse av de to trebjelker 2 og 3 måtte det på de to mot hverandre vendte overflater 6 og 7 slås inn et stort antall spikre 23 som imidlertid ba-re kunne oppta skjær- og bøyningsbelastninger.

I og for seg bør det ved takåsskjøter anvendes spikre med glatt stamme. Da det imidlertid på grunn av takhelningen oppstår stadig virkende påkjenninger på ut-trekking, bør det ved anvendelse av spikre med glatt stamme dog ikke foretas forbo ring. Ved høye belastninger anvendes spesialspiker (skruespiker, rillespiker) som lar seg inndrive med trykkluftdrevne spikerapparater opptil en diameter på 5 mm og opptil en maksimal lengde på 160 mm. Spikre med større diameter eller også med lenge-re lengde må inndrives for hånd, idet det heller ikke her bør foretas forboring. Disse arbeider er omstendelige og eventuelt også farlige, da de som regel må utføres i stor høyde på en byggeplass.

Dette gjør det tydelig at det ved de beskrevne forholdsregler oppnås en vesentlig forbedring ved den gjensidige forbindelse av trebjelker til takåsskjøter og også mellom takåsskjøter og tredragere. Ikke bare forbindelsen i seg selv men også håndteringen og spesielt håndteringen på byggeplassen forbedres, da det i trebjelkene ikke på forhånd må fremstilles noen nøyaktig passende utsparinger og ingen hull bores på forhånd.

Claims (9)

1. Takåsskjøt som omfatter et flertall av trebjelker som støter mot hverandre i langsgående retning ved deres endeområder som overlapper hverandre og som er stift forbundet ved hjelp av skruer, hvori skruene er anbrakt i plan som forløper i det minste omtrent tverrgående til de tilstøtende overflater av trebjelkene, d.v.s. i det minste tilnærmet ved rette vinkler til de langsgående aksene til trebjelkene, karakterisert ved at skruene (5) er innrettet i planene som forløper omtrent ved rette vinkler til de langsgående aksene av trebjelkene (2, 3) ved en spiss vinkel til de tilstøtende overflatene (6, 7) til trebjelkene {2, 3), og at skruene (5) er skrudd inn i trebjelkene (2, 3) uten hull som er boret på forhånd.

2. Takåsskjøt ifølge krav 1, karakterisert ved at respektive par av skruer (5) er benyttet, hvilke er innrettet horisontalt i kryssende retninger i påfølgende plan med en liten avstand fra hverandre.

3. Takåsskjøt ifølge krav 2, karakterisert ved at skruene (5) som henholdsvis krysser hverandre i par og innført påfølgende ved en avstand fra hverandre, er skrudd inn fra den samme utvendige beliggende overflate (9,10) til en trebjelke (2, 3)

4. Takåsskjøt ifølge krav 2, karakterisert ved at hver av skruene (5) som henholdsvis krysser hverandre i par og innført påfølgende med avstand fra hverandre, er skrudd inn fra de innbyrdes fjerne utvendige beliggende overflater (9,10) til de to trebjelkene (2, 3) som skal forbindes med hverandre.

5. Takåsskjøt ifølge ett av kravene 2 til 4, karakterisert ved at i hvert tilfelle er én eller flere par (8) av skruer (5) innsatt og som krysser hverandre, innført med en liten avstand fra hverandre fra den respektive enden av en trebjelke (2, 3).

6. Takåsskjøt ifølge ett av kravene 2 til 5, karakterisert ved at skruene (5) som er innført ved en spiss vinklet helling til overflaten (6, 7) av trebjelkene (2, 3) danner med overflaten en vinkel (a) på omkring 45°C, slik at de kryssende skruene (5) som etterfølger hverandre ved en avstand fra hverandre er anbrakt ved rette vinkler til hverandre.

7. Takåsskjøt ifølge ethvert av kravene 1 til 6, karakterisert ved én eller flere av skruene (5) som er skrudd inn ved en spiss vinkel stikker frem over bunnoverflaten (12) til trebjelkene (2, 3) som skal sam-menføyes og koples ved sin ende eller deres ende til en bærebjelke av tre anbrakt derunder. "

8. Takåsskjøt ifølge krav 7, karakterisert ved at i nærheten av krysningen mellom en takåsskjøt (1) og en bærebjelke (4) av tre anbrakt derunder er det, i tillegg til skruene (5) innført ved en spiss vinkel, innført én eller flere ytterligere skruer parallelt til de tilstøtende overflater (6, 7) til de to innbyrdes overlappende endeområder til trebjelkene (2, 3)

9. Takåsskjøt ifølge krav 8, karakterisert ved at den (de) ytterligere skrue(er) er forbundet med det - overlappende endeområde av trebjelken (2, 3) lokalisert ved toppen i retningen av takhelningen.