NO864227L - Lafteveggkonstruksjon. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en lafteveggkonstruksjon.

Lafteveggbygninger har ved sine konstruksjoner mange

ulemper. I særdeleshet i de tilfeller hvor en mellomvegg tilslutter ytterveggen oppstår den ulempe at ytterveggen og mellomveggen "lever" på ulik måte, dvs. at deres små bevegelser ikke tilsvarer hverandre. Denne ulike måte å "leve" på beror på

at på den ene siden står ytterveggen med sin utside under innflytelse av de ytre værforhold, og på den andre siden står ytterveggen med sin indre side under innflytelse av forholdene inne i bygningen, mens mellomveggen alltid påvirkes av forholdene inne i bygningen. Siden mellomveggen i den konvensjonelle lafteveggkonstruksjon er tilsluttet ytterveggen på en måte som ikke muliggjør ulike forandringer i ytterveggen og mellomveggen

som her stammer fra ulike forhold, oppstår i lafteveggbygninger ofte skadelige skjevheter, såsom sprekker.

En annen ulempe som særlig forekommer når man setter opp lafteveggbygninger av stokker som er slik bearbeidet at de har en konstant diameter, er at stokkens diameter må velges i overens-stemmelse med diameteren ved toppen av trestammen. Siden trestammen har en konisk form, oppstår materialtap når stokken bearbeides, særlig når man fremstiller vegger av lange, kontinu-erlige stokker.

Formålet med oppfinnelsen er å fremstille en veggkon-struksjon ved hvilken de ovennevnte ulemper kan elimineres. For å oppnå dette formål er lafteveggkonstruksjonen i henhold til foreliggende oppfinnelse hovedsakeligkarakterisert vedat for frembringelse av en langskjøt i veggkonstruksjonen er de med hverandre tilnærmet parallelle stokkene montert med sine ender mot hverandre, og ved det derved oppstående vertikale forbindelsesstedet på begge sider av lafteveggkonstruksjonen er anbrakt med forbindelsesstedet parallelle vertikale støtteelementer som er forbundet med hverandre ved hjelp av et tilknytningsorgan.

Den ovenfor nevnte lafteveggkonstruksjon muliggjør at ytterveggen og mellomveggen som kan tilsluttes hverandre ved langskjøten på ulike alternative måter, kan "leve" på en slik

måte at deres forandringer ikke har noen skadelige innvirkninger på hverandre, hvorved det ikke oppstår noen skjevheter i konstruksjonen. Videre tillater løsningen ifølge oppfinnelsen den

mulighet at man kan anvende modulprinsippet, hvorved langskjøter kan anordnes i veggen i en avstand fra hverandre som tilsvarer modullengden. Når denne modullengden velges hensiktsmessig kan man oppnå betydelige materialbesparinger, særlig ved konstruksjoner av rundved, høvlet, eller ved sløydvirke. Som eksempel på slike besparinger beskrives følgende metode: Når man anvender en konvensjonell teknikk ved oppsetting av lafteveggbygninger med en vegglengde på 6 m og en mellomvegg på midten av veggen, fremstilles hver stokk av en trestamme hvis diameter må velges i henhold til diameteren ved toppen av trestammen. Ifølge foreliggende oppfinnelse kan en slik trestamme med en lengde på 6 m oppdeles i to separate deler med en lengde på 3 m (en modul). Bearbeidelsen av disse deler til en ferdig stokk av konstant diameter kan skje i henhold til den mindre diameter i hver stammedel. Slik får en stokker av to ulike diametere som kan anvendes i forskjellige bygninger.

Ved langskjøten har stokkenes ender fortrinnsvis et uttak i det minste på den ene siden for oppnåelse av et vertikalt spor for støtteelementet ved skjøtestedet. Dette medfører at støtteelementet delvis kan senkes ned i lafteveggkonstruksjonen.

Videre, ifølge en fordelaktig utførelsesform ligger stokkenes ender separat, i det minste ved tilslutningsorganet, og/eller det er på endene utformet et uttak for oppnåelse av et mellomliggende rom som tillater stokkenes bevegelse. Fortrinnsvis anvendes som tilslutningsorgan strekkstenger som festes ved hjelp av muttere. Strekkstengene plasseres sentralt i forhold til langskjøten

mellom de motstående støtteelementene. Ettersom støtteelementene er festet til stokker bare med friksjonskontakt, kan stokkene "leve" mellom støtteelementene, hvorved man oppnår den ovennevnte hensikten med oppfinnelsen. For å muliggjøre stokkenes bevegelse må veggkonstruksjonen også skaffes tilstrekkelig plass mellom stokkenes ender.

Videre, ifølge en fordelaktig utførelsesform for oppfinnelsen er stokkenes endeåpninger i det minste på den ene siden av veggkonstruksjonen utformet slik at det vertikale sporet som oppstår ved skjøtestedet er bredere i stokkenes lengderetning enn støtteelementets dimensjon i samme retning. I dette tilfelle kan de da oppstående spor mellom støtteelementet og uttaket utnyttes for eksempel ved fastgjørelse av en mellomveggpanel.

I lafteveggkonstruksjoner med støtteelementet på utsiden av lafteveggen kan fastgjøres stokkdeler mot stokker for å oppnå et inntrykk av en konvensjonell laftevegg med en mellomvegg.

Ifølge en fordelaktig utførelsesform er i det minste en del av stokkene sammensatt ved hjelp av et gjennom stokkene ført langstrakt forbindelsesorgan som løper hovedsakelig parallelt med skjøtestedet og som er forbundet ved hjelp av festeorganer med det langstrakte støtteelement i en avstand fra dette.

Oppfinnelsen omfatter også andre strukturelle trekk som er beskrevet i andre vedlagte uselvstendige patentkrav.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til vedlagte tegninger, hvor: Fig. 1 viser et perspektivriss av et kryssningspunkt i hjørnet av bygningen og av langskjøten i bygningsveggen i henhold til oppfinnelsen, sett fra utsiden av bygningen. Fig. 2 viser likeledes et perspektivriss av lafteveggen på fig. 1, sett fra innsiden av bygningen. Fig. 3 viser et planriss av langskjøten i lafteveggen, sett ovenfra. Fig. 4 viser et perspektivriss av strekkorganet som forbinder langskjøtens stokker med hverandre. fig. 5 og 6 viser perspektivriss av delene som monteres på utsiden av lafteveggen. Fig. 7 og 8 viser perspektivriss av strukturen ved enden av langskjøtens stokker. Fig. 9 viser et sideriss av lafteveggens struktur i stokkenes retning med en alternativ utførelsesform av stokkdelenes montering mot skjøtestedet.

Fig. 10 viser et planriss sett ovenfra, av utførelsesformen

i henhold til fig. 9.

Fig. 11 viser et planriss sett ovenfra, av en variasjon av utførelsesformen på fig. 9 opg 10, og Fig. 12 og 13 viser perspektivriss av stokkdelene på utsiden av lafteveggen i henhold til utførelsesformen på fig. 11. Fig. 1 og 2 viser perspektivriss av en del av lafteveggkonstruksjonen ifølge oppfinnelsen. Den konvensjonelle kryssforbin- deisen ved hjørnet er betegnet med henvisningstallet 1, og langskjøten i ytterveggen ifølge oppfinnelsen er betegnet med henvisningstallet 2. Ved langskjøten 2 er montert korte stokkdeler 3 som danner en vertikal rekke av oppå hverandre liggende stokkdeler som er festet ved langskjøten i rett vinkel mot veggen, slik at den minner om den konvensjonelle kryssingen på mellomveggen. På innsiden av langskjøten 1 er dannet en mellomvegg 4 ifølge oppfinnelsen. Stokker 5 og 6 på begge sider av det vertikale skjøtestedet 2 er plassert med sine ender mot hverandre, fortrinnsvis slik at motstående ender ligger i en liten avstand fra hverandre. Ved langskjøten 2 er plassert vertikale, langstrakte støtteelementer 7 og 8 på begge sider av veggen. Støtteelementene er tilsluttet hverandre ved hjelp av et tilslutningsorgan 9, for eksempel spennbolter som ligger i hensiktsmessig avstand fra hverandre i den vertikale retningen av støtteelementene og som passerer rommet mellom stokkenes 5 og 6 ender ved skjøtestedet. Underdelen av støtteelementene kan festes ved bunnen 10 på bygningen. Vertikale støtteelementer holder hensiktsmessig bearbeidede motstående ender av stokker 5 og 6 sammen ved hjelp av friksjon mellom støtteelementene og stokkenes ender. På grunn av dette kan stokkene 5 og 6 "leve" og bevege seg litt i rommet mellom støtteelementene.

Som vist på fig. 2 kan skjøtestedet fordelaktig utnyttes ved monteringen av mellomveggen 4 på lafteveggens innside. Stokkenes 5 og 6 motstående ender bearbeides slik at det indre vertikale støtteelementet 8 bare delvis fyller opp det vertikale sporet som oppstår mellom stokkenes 5 og 6 bearbeidede ender. I dette tilfelle kan det spor som dannes av støtteelementet 8 og stokkenes bearbeidede ender på begge sider av støtteelementet utnyttes slik at ender av panelbordene føres inn i dette spor. Fig. 2 viser også det første støttelementet som plasseres mellom panelbordene, hvilke utgjør begge sider av mellomveggen. Til dette første mellomveggens støtteelement og andre følgende støtteelement kan panelbordene fastsettes med spiker. I denne utførelsen hindrer ikke mellomveggpanelen synkingen av lafteveggen, og tillater derfor lafteveggens bevegelser.

Fig. 2 viser videre et strekkorgan 12 som plasseres ved langskjøten 2. Strekkorganet spennes mellom to ved sine ender mot hverandre liggende stokker 5 og 6, og festes i vertikale hull 13, 14 i stokkene. Dette strekkorgan er vist på fig. 2, litt opphøyd fra sporet i hvilket det ligger i den ferdige konstruksjonen. Strekkorganet og sporets oppbygging skal beskrives senere. Strekkorganet 12 plasseres for eksempel ved hvert tredje stokklag. De øvrige stokklagene kan forsynes med for eksempel hektekroker ved tilsvarende steder mellom hullene 13 og 14. Det skal forstås at stokkene settes sammen ved å legges oppå hverandre på konvensjonell måte med tapper, for hvilke er dannet hull 15 i stokkene 5 og 6.

Fig. 3 viser nærmere langskjøten ifølge oppfinnelsen. Spennbolten 9 løper ut i rommet 16 mellom de motstående endene av stokkene 5 og 6. Det er også mulig å forsyne stokkenes 5 og 6 ender med horisontale spor som løper parallelt med boltene og muliggjør bevegelse mellom stokkenes 5 og 6 ender i lengderetningen av skjøtestedet, dvs. i retning av de vertikale støtteelementer 7 og 8. I dette tilfelle kan rommet eller sprekken 16 som gjenstår mellom stokkenes ender i hele tverrsnittsområdet av stokken ha en mindre bredde enn festeboltenes diameter. Det er slik å forstå

at rommet 16 mellom stokkenes 5, 6 ender videre kan forsynes med hensiktsmessig tetningsmateriale.

Rommet for montering av de indre veggdelene er betegnet med henvisningstallet 17 på fig. 3. Disse rommene dannes ved hjelp av sporet 18a, som igjen dannes av to vertikale uttak med sidekanter av de motstående stokkendene og av sider av det vertikale støtteelement 8 som settes inn i det nevnte sporet 18a. Bredden av monteringsstedet 17 som avhenger av sporet 18a og bredden av det vertikale støtteelement 8, kan velges for vesentlig å tilsvare panelbordenes tykkhet, eller ved spørsmålet om en teglvegg kan det velges for å tilsvare teglenes bredde.

Vertikale uttak 34 ved de ytre kantene av stokkendene er utformet slik at sporet 18b som dannes av disse på utsiden, tilsvarer i hovedsaken bredden av det vertikale støtteelement 7 som settes i dette spor.

Stokkene 5 og 6 er forsynt med aksielle spor 19 og 20 på tilsvarende steder av de øvre kanter i de motsatte stokkendene. Disse spor 19 og 20 er plassert slik at de ved skjøtestedet løper parallelt langs en felles lengdeaksel slik at de tilsammen danner et aksielt spor som fortsetter i samme retning over skjøtestedet 2 og i hvilket strekkorganet 12 kan plasseres og spennes.

Fig. 4 viser nærmere en mulig utførelsesform av strekkorganet 12 ved hvilket strekkeffekten oppnås og virker i retning av stokkveggens plan i rett vinkel mot lengderetningen av de vertikale støtteelementene. Strekkorganet 12 omfatter en forbindelsesstang 21 som passer inn i sporet 19, 20 og som ved sin ene ende har en nedad bøyd del 22 for hullet 14. Ved stangens motsatte ende finnes et kilehull 23 som ligger tett inntil hullet 13. I strekkorganer finnes også et anslagsstykke 24 som er bøyd i form av hullets 13 periferi. I anslagsstykket er et gjennomgående hull 25 gjennom hvilket forbindelsesstangen 21 passerer. Når en kile 26 føres inn i kilehullet 23, spennes strekkorganet ved at kilens 26 sideflate skyver anslagsstykket 24 mot hullets 13 sideflate, og den bøyde delen 22 og anslagsstykket 24 trekkes i retning mot hverandre og presses mot hullets 13 og

14 sideflater.

På fig. 5 og 6 vises korte stokkdeler som monteres på

utsiden av lafteveggkonstruksjonen, på fig. 5 sett på skrå

nedenfra i perspektiv og på fig. 6 sett på skrå ovenfra i perspektiv. Stokkdelen 3 har et sentralt uttak 27 for det vertikale støtteelementet 7. Uttaket er dannet gjennom fjerning av materialet i retning av støtteelementene ved enden av stokkdelen, og uttakets bredde tilsvarer støtteelementets bredde. Videre har utførelsesformen ifølge figurene krumme uttak 29 som dannes i utspring 28 som gjenstår ved begge sidene av uttaket 27. De krumme uttakene 29 er dannet ved fjerning av materialet i en i forhold til stokkdelens lengdeaksel vinkelrett retning. Uttaket 29 er dannet ved underkanten av stokkdelens ende og de konkave flatene av begge uttakene faller sammen med en felles sylinderflate hvis krumning tilsvarer krumningen av langskjøtens stokker 5 og 6. På grunn av dette kan stokkdelene 3 plasseres ved langskjøten

2 for å gi et inntrykk av en konvensjonell stokkvegg. Flatene av de krumme uttakene 29 ligger derved an mot stokkenes 5 og 6 sideflater, og endene 30 på utspringet 28 som dannes av uttakene 27 og 29 kan skyves inn i tilsvarende uttak 37 som dannes i kantene av stokkenes 5 og 6 motstående ender. Stokkdelene kan fastgjøres for eksempel ved hjelp av spiker ved stedene som betegnes med henvisningstallet 31 på fig. 6.

På fig. 7 og 8 vises den bearbeidede strukturen av stokkenes

5 og 6 motstående ender. På den indre siden ved sidekanten av stokkens ende (til høyre på fig. 7 og 8 ) finnes et uttak 32 hvis flater står i rett vinkel mot hverandre og som er dannet ved fjerning av materialet i en vertikal retning. Flaten 32 hvis retning er parallell med lengdeaksen av stokkene 5 og 6, danner tilslutningsflaten for det indre støtteelementet 8. På den ytre siden ved sidekanten av stokkenes 5 og 6 ender (til venstre på fig. 7 og 8) finnes et uttak 34 som er dannet på tilsvarende måte som uttaket 32. Flaten 35 som er parallell med stokkenes 5 og 6 lengdeakse danner tilslutningsflaten for det ytre støtteelementet 7. Figurene 7 og 8 viser videre uttaket 37 som har en krummet flate som faller sammen med en flate av en sylinder hvis lengdeakse løper vinkelrett mot stokkenes 5 og 6 lengdeakser.Uttaket er bestemt for å motta det ene utspringet 28 av stokkdelen 3 og tilsvarende uttak 37 på den motstående enden av langskjøtens andre stokk mottar det andre utspringet på samme stokkdel 3.

Figurene viser videre sporene 19,20 på stokkens overside. På endene av stokkene 5 og 6 dannes således et utspring 36 som begrenses på den ene siden av stokken av uttaket 32 hvis flate 33 danner utspringets 36 sideflate, og ved overkanten av stokkenes 5 og 6 ender begrenses utspringet 36 av stokkens overside og sporet 19, 20, og videre på den andre siden av stokken begrenses det av uttakene 34 og 37, og til slutt ved underkanten av stokken begrenses det av undersiden av stokken. Det er også henvist til ovennevnte deler på fig. 3.

Det skal forstås at underkanten av stokkene 5 og 6 og de korte stokkdelene 3 er utformet for å ligge an mot og tilpasses oversiden av den nedenfor liggende stokken eller stokkdelen.

For dette formål har undersidene av disse elementene uttak 38 med et krummet tverrsnitt langs hele sin lengde, hvilken krumming tilsvarer krummingen av oversiden av stokken eller stokkdelen.

Fig. 9 viser en alternativ utførelsesform for montering av stokkdelene 3. En del av stokkdelene (betegnet med henvisningstallet 3a) er tilknyttet hverandre ved hjelp av et gjennom stokkdelene ført langstrakt forbindelseselement 39, som løper i vertikal retning parallelt med skjøtestedet 2. Forbindelseselementet 39 er festet til det langstrakte støtteelementet 7 på den ytre siden av stokkveggen ved hjelp av et festeorgan, såsom skruer 40 på fig. 1.

For å muliggjøre festingen finnes ved hver tredje stokkdel et tomrom hvorved festingen kan skje ved hjelp av skruer eller tilsvarende festeorganer ved disse stedene. Deretter skyves de resterende stokkdelene (betgegnet med henvisningstallet 3b) inn i disse tomme rommene mellom stokkdelene 3a som allerede ligger an mot stokkveggen, og de kan fastgjøres til konstruksjonen for eksempel ved hjelp av spiker.

For gjennomføringen av forbindelseselementet 39 finnes i hver stokkdel 3a et gjennomgående hull 41, og de stokkdelene 3b som til slutt skal plasseres mot stokkveggen er hver forsynt med et uttak 42 som er dannet gjennom fjerning av materialet i deres mot stokkveggen bestemte ender i en vertikal retning, og som er slik dimensjonert at det vertikale forbindelseselementet 39 og festeorganene 40 passer inn i det når stokkdelen 3b skyves mot stokkveggens stokker i en vinkelrett retning mot dem mellom stokkdelene 3a.

Fig. 10 viser utførelsesformen på fig. 9 sett ovenfra i retning av skjøtestedet. Stokkdelen øverst på figuren er stokkdelen 3b som plasseres ved festeorganet 40. På figuren kan også ses en del av stokkdelen 3a som ligger nedenfor stokkdelen 3b og som er synlig ved uttaket 42 av stokkdelen 3b. I denne finnes hullet 41 som går gjennom stokkdelen 3a.

Uttaket 42 på enden av den øvre stokkdelen 3b har en slik utstrekning i stokkdelens 3b lengderetning at når stokkdelene 3a og 3b er plassert oppå hverandre, overlapper uttaket 42 hullet 41 i stokkdelene 3a, og det langstrakte forbindelseselementet 39 kan passere gjennom hele den vertikale raden av stokkdelene 3a og 3b og gjennom hullet 41 og uttaket 42. Forbindelseselementet 39 er en metallprofil som har et krummet U-formet tverrsnitt, hvilket i utførelsesformen på fig. 10 har form av en halvsirkel. Den ytre krummingen tilsvarer periferien av gjennomgående hull 41. Elementet 39 føres inn i hullet 41 slik at dets ytterside er vendt mot stokkveggen, og festes til støtteelementet 7 ved hjelp av skruer 40 som føres inn i et hull 43 i elementet 39. Når skruene strammes, ligger profilelementet 39 an mot sideflatene av hullet 41 og presser stokkdelene 3a mot stokkveggens stokker 5 og 6.

Fig. 11 viser en variasjon av utførelseformen på fig. 9 og

10. Istedenfor støtteelementet 7 av tre finnes et langstrakt profilelement 7 av metall hvis tverrsnitt har form av en rektangulær U. Bunndelen av profilen presses mot yttersiden av stokkveggen påvirket av spenningen av tilslutningsbolten 9. På figuren kan også ses et mellom stokkenes ender stående ytterligere støtteelement 45 som er festet til profilelementets 7'mot skjøtestedet vendte side. Flensene 7'av profilelementet skyter ut fra den ytre siden av stokkveggen i rett vinkel mot dennes plan. På stokkdelenes 3a og 3b mot stokkveggen vendte ender er dannet to parallelle spor 27' som løper parallelt med profilelementet 7 og ligger symmetrisk i forhold til stokkdelens vertikale diameterplan. Sporene 27'er bestemt for innpassing av profilelementets 7 flenser 7'.

Fig. 11 viser også den ved festeorganet liggende stokkdelen

3b øverst. Stokkdelen har et uttak 42 i likhet med den tilsvarende stokkdelen på fig. 10. Uttaket er dog smalere enn det tilsvarende uttaket på fig. 10 ettersom dets bredde ikke behøver å tilpasses bredden av støtteelementet 7. Uttaket 42 ligger sentralt i forhold til sporene 27'. Som festeorgan 40 anvendes bolter som ved sin mot støtteelementet 7 vendte ende har et indre gjenge (se 43) som tilsvarer ytre gjenger på tilslutningsboltens 9 ende.

Den andre enden av bolten 40 er også gjenget og ført gjennom

hullet 43 i forbindelseselementet 39 og er festet til nevnte element ved hjelp av en mutter 44. På denne måte oppstå en lik spenning mellom forbindelseselementet 39 og støtteelementet 7 som med skruer på figurene 9 og 10.

Fig. 12 og 13 viser stokkdelen 3a ifølge variasjonen på fig.

11 i perspektiv sett på skrå nedenfra (fig. 12) og på skrå

ovenfra (fig. 13). For med nøyaktig innpassing å skyve stokkdelens ende mot tilslutnikngsstedet av to på hverandre liggende stokker er stokkdelens ende forsynt med to krumme uttak 29, det ene ved den øvre kanten av stokkdelens ende og det andre ved den nedre kanten av stokkdelens ende. Uttaket er formet ifølge samme

prinsipp som i utførelsesformen på fig. 5 og 6 med det unntak at også et andre uttak 29 er dannet hvis form er speilsymmetrisk med det første uttakets form i forhold til stokkdelens horisontale diameterplan. Tilsvarende fig. 5 og 6 har også disse stokkdelene et sentralt uttak 27 som deler opp uttaket 29 i to like på begge sidene av stokkdelens liggende deler. De symmetrisk til hverandre liggende delene av uttaket på hver side av stokkdelen danner mellom seg et utspring 28 som ved monteringen skyves mot tilslutningsstedet av to på hverandre liggende stokker på begge sider av skjøtrestedet 2, slik at flater av uttaket 29 ligger tett an mot stokkenes flater. Stokkdelen viser også de for flensene 7' bestemte sporene 27' som dannes i det sentrtale uttaket 27 som fordypning av dette.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til de ovenfor anførte utførelsesformene, idet den kan modifiseres på mange måter innenfor oppfinnelsesrammen. Det er også mulig å bygge opp konstruksjonen ifølge oppfinnelsen av stokker som har et tverrsnitt som avviker mer eller mindre fra en sylinderform. Uttakene i de kortere stokkdelene kan i dette tilfelle tilpasses formen av disse stokkene. Man kan også avstå fra stokkdelene på utsiden av stokkveggen og istedet bruke en passende belegging. Som materiale for mellomveggen kan også benyttes stokker istedenfor bord, tegl eller lignende. Mellomveggen kan også utelates ved noen skjøte-steder hvorved støtteelementet forblir synlig, og bredden av uttaket kan i dette tilfelle tilsvare bredden av støtteelementet. Det er å forstå at også passende belegging kan legges på det

indre støtteelementet.

Claims (13)

1. Lafteveggkonstruksjon, karakterisert ved at for å oppnå en langskjøt (2) i veggkonstruksjonen er de med hverandre hovedsakelig parallelle stokkene (5,6) montert med sine ender mot hverandre og ved at på det derved oppståtte vertikale skjøtestedet på begge sider av lafteveggkonstruksjonen er anordnet med skjøtestedet parallelle, vertikale støtteelementer (7,8) som er forbundet med hverandre ved hjelp av tilslutningsorqaner (9).

2. Lafteveggkonstruksjon som angitt i krav 1, karakterisert ved at ved langskjøten (2) har stokkenes (5,6) ender et uttak (32,34) i det minste på den ene siden av stokkene for oppnåelse av et vertikalt spor for støtte-elementet (7,8) ved skjøtestedet.

3. Lafteveggkonstruksjon som angitt i krav 1, karakterisert ved at stokkenes (5,6) ender ligger at-skilt fra hverandre i det minste ved tilslutningsorganet (9) og/eller at det ved endene er dannet et uttak for oppnåelse av et mellomliggende rom (16) som tillater bevegelse av stokkene.

4. Lafteveggkonstruksjon som angitt i krav 2, karakterisert ved at stokkenes (5,6) endeuttak (32,34) er i det minste på den ene siden av veggkonstruksjonen utformet slik at det vertikale sporet som oppstår ved skjøtestedet (2) er bredere i stokkenes (5,6) lengderetning enn støtte-elementets (7,8) dimensjon i samme retning.

5. Lafteveggkonstruksjon som angitt i kravene 1 til 4, karakterisert ved at ved det seg på innsiden befinnende støtteelementet er montert enten en mellomvegg (4) bestående av stokker, en mellomvegg (4) bestående av horisontale panelbord, en teglvegg eller en tilsvarende mellomvegg, særlig ved å utnytte vertikale spor (17) som dannes av stokkenes endeuttak (32) og det vertikale støtteelement (8).

6. Lafteveggkonstruksjon som angitt i krav 1, karakterisert ved at ved det seg på utsiden befinnende støtteelementet (7) er montert en vertikal rad av stokkdeler (3) som ved sine andre ender ligger an mot stokkenes (5,6) utsider for å oppnå et uttrykk av en konvensjonell laftevegg.

7. Lafteveggkonstruksjon som angitt i krav 6, karakterisert ved at i det minste en del av stokkdelene (3) er tilknyttet hverandre ved hjelp av et gjennom stokkdelene ført langstrakt forbindelseselement (39) som løper hovedsakelig parallelt med skjøtestedet og er festet ved hjelp av festeorganer (40) ved det langstrakte støtteelementet (7) i en avstand fra dette.

8. Lafteveggkonstruksjon som angitt i krav 7, karakterisert ved at for gjennomføring av forbindelseselementet (39) er en del av stokkdelene (3a) forsynt med gjennomgående hull (41) og en del av stokkdelene (3b) er forsynt med uttak eller spor (42) ved sine mot stokkveggen vendte ender, hvilke uttak eller spor løper i stokkdelenes ender i samme retning som forbindelseselementet (39).

9. Lafteveggkonstruksjon som angitt i krav 8, karakterisert ved at for innpassing av to parallelle flenser (7') av et som støtteelement (7) tjenestegjørende U-profilelement er dannet to parallelle spor (27') ved stokkdelenes (3a,3b) mot stokkveggen vendte ender, hvorved sporene (27') ligger i samme avstand fra hverandre som U-profilens flenser (7 <1> ) og løper i skjøtestedets retning hovedsakelig symmetrisk i forhold til stokkdelens vertikale diameterplan.

10. Lafteveggkonstruksjon som angitt i et hvilket som helst av kravene 6 til 9, karakterisert ved at på stokkdelenes (3a,3b) mot stokkveggens vendte ender er dannet krumme uttak (29) med en konkav flate hvis form sammenfaller med en flate på en sylinder hvis aksialretning løper parallelt med en i forhold til stokkdelens lengdeaksel tversgående retning, ved hvilken krummingen av uttaket (29) er dimensjonert for å tilsvare krummingen av utsidene på langskjøtens stokker (5,6).

11. Lafteveggkonstruksjon som angitt i krav 10, karakterisert ved at det krummede uttak (29) er dannet ved fjerning av materialet ved kanten av stokkdelenes (3a,3b) mot stokkveggen vendte ender, hvor uttaket (29) sammen med den motsatte kanten av stokkdelens ende danner et utspring (28), og at begge stokkene (5,6) på begge sidene av lang- skjøten har et uttak (37) for innpassing av utspringet (28).

12. Lafteveggkonstruksjon som angitt i krav 10, karakterisert ved at i stokkdelene (3a,3b) er dannet to uttak (29), ett ved den øvre kanten av stokkdelens ende og ett ved den nedre kanten av stokkdelens ende, idet nevnte uttak (29) danner mellom seg et utspring (28) for skyving av utspringet (28) mot tilslutningsstedet mellom to på hverandre beliggende stokker av stokkveggen ved monteringen av stokkdelene (3a,3b).

13. Lafteveggkonstruksjon som angitt i et hvilket som helst av foregående krav, karakterisert ved at stokkene (5,6) på begge sidene av langskjøten er forbundet med hverandre ved hjelp av med strekkspenning forbundne festeorganer (12) hvor festeorganet er hensiktsmessig plassert i et aksialt spor (19,20) som dannes av parallelle delspor (19,20) på hver av stokkene (5,6) på begge sider av langskjøten, hvor på begge sider av sporet (19,20) finnes et hull (13,14) for festing av festeorganet (12) til stokkene (5,6).