NO752838L - - Google Patents

Description

ANORDNING VED FORSKALING FOR STOPING AV BETONGELEMENTER.

Konstruktive betongstopestykker blir som kjent fremstillet ved bruk av forskalinger sammenbygget av bord eller lignende som sammenholdes ved spikring eller ved hjelpemidler som hensiktsmessige forbindelseselementer, trelister, bånd, klamper m.v.

Arbeidet i forbindelse med tilveiebringelse av slik forskaling for betongkonstruksjoner eller deler av slike er ganske betyde-lig og krever fremfor alt meget tid.

Det har også vært foreslått å anvende metallplater for å bygge opp slik forskaling. Disse metallelementer har imidlertid vært anvendt bare i tilfelle det dreier seg om standardiserte og da særlig prefabrikerte bygningselementer. Ganske kompliserte og kostbare forbindelsesorganer for de individuelle metallelementer -har da vært foreslått, hvilke bare i tilfelle av prefabrikering av standardiserte elementer ikke i uheldig grad vil påvirke om-kostningene .

Det er hensikten med oppfinnelsen å tilveiebringe elementer som kan fremstilles og sammenbygges lettvint og enkelt, slik at arbeidet kan utfores også av ikke-faglært arbeidskraft. Man kan derved oppnå besparelser såvel av tid som omkostninger og materialer .

Oppfinnelsen består således i bredeste forstand av den basisidé å sammenbygge forskalinger for stoping innenfor disse av bygningselementer slik som vegger, soyler, gulvbjelker m.v., idet det nye er at individuelle planker, bord eller plater av hvilke slik forskaling fremstilles, forbindes med hverandre ved hjelp av forbindelsesorganer som kan anvendes om igjen og som er lette å anbringe og å fjerne. I en spesiell utforelse som har vist

I

seg særlig fordelaktig, tilveiebringes sammenfSyningen ved hjelp jav fjær- og notforbindelser, idet notene anordnes i de individuelle bord eller plater mens profilskinner forbinder disse elementer idet de er utformet med fjærpartier for slik forbindelse. Da de individuelle bord eller plater er beregnet for gjentatt bruk og derfor kan være fremstillet av mere kostbart materiale enn hva som vanligvis anvendes for dette formål, kan bordene eller platene være forsynt med ornamentering i relieff eller bas-relieff, slik at efterat elementene eller deler av disse er stopt, vil de få tilsvarende ornamentering.

Mere spesielt kan den nye forskaling og særlig slik som muliggjor ornamentering av de stopte deler, anvendes med stor fordel for stoping av tak. Som kjent er tak vanskelige å pusse da an-bringelsen av pussmaterialet nedenifra ikke bare er et sporsmål om dyktighet men også om et arbeide som tar lang tid. Det vil derfor være onskelig å kunne sloyfe slik pussing, hvilket kan oppnås ved bruk av forskalingselementer forsynt med ornamentering. I slike tilfeller kan det på toppen av forskalingen stopes et tynt lag av gips eller hvit sement, på hvilket lag det vanlige bærende gulv stopes som forener seg med det tynne lag og herdner med dette. Efter fjernelse av forskalingen, blir undersiden av gulvet, dvs. taket i det underliggende rom hvitt og eventuelt forsynt med ornamentering. Men også i slike tilfeller hvor ikke gips eller hvit sement anvendes, kan en jevn underside av vanlig portland-sement gjore det unodvendig med ytterligere pussing, og taket behover bare å hvittes eller kan forsynes med et belegg av maling eftersom hva som måtte være onskelig.

Ifolge oppfinnelsen er der videre anordnet elementer for sammenbygning av forskalinger for stoping av konstruktive betongbyg-ningsdeler enten på byggeplassen eller som prefabrikkerte bygningselementer. Elementene danner et sett av individuelle be-standdeler, som kan innbyrdes forbindes i varierende kombinasjoner, idet forbindelsene utfores ved hjelp av fjær og not.

Oppfinnelsen omfatter de trinn å forsyne bord eller plater med spor eller noter fortrinnsvis svalehaleformede eller underskårne slike samt profilerte skinner som har to langsgående ribbeparti-er beregnet på å passe inn i sporene for to nærbeliggende bord eller plater, hvorved disse forenes.

I

! • •

Oppfinnelsen omfatter videre midler i form av sett av elementer j som omfatter i det minste en profilskinne som utgjor fjærelemen-tet og i det minste to bord eller plater forsynt med spor eller noter som kan oppta nevnte skinne.

Under bruk for alle praktiske formål vil et antall slike bord og tilsvarende antall skinner komme til anvendelse, idet hver av disse skinner forbinder to nabobord eller plater. Skinnene er fortrinnsvis av metall og med fordel kan de fremstilles av metallplate, f.eks. tynne plater som er underkastet en tilboynings-prosess i vanlige boyemaskiner. Skinnene kan med stor fordel fremstilles av aluminium og de tilveiebringes ved ekstrudering. Bordene kan være av hvilket som helst materiale slik som tre, plast eller fiberglass forsterket med polyester. De kan også være av metall. Korrugerte metallplater kan også anvendes for dette formål. Ethvert konvensjonelt materiale av den type som her er omtalt kan selvsagt anvendes, og videre kan kombinasjoner av slike materialer komme på tale.

Ifolge et trekk ved oppfinnelsen har alle bordene identiske, parallelle spor(som fortrinnsvis er utformet i visse størrelses-grupper. Variasjonen av disse muliggjor sammenbygning av enhver kombinasjon av forskalinger av enhver dimensjon eller ethvert monster. Fremgangsmåten for sammenbygning av elementene for å danne den onskede forskaling er enkel. Arbeideren velger de hensiktsmessige profilerte skinner og tilhorende dimensjoner av bord for anvendelse for et visst arbeidsstykke. Bordene som forbindes ved hjelp av skinnene, skyves med sporene over de profilerte skinner inntil disse helt opptas i ett eller flere spor eller noter. Derved dannes en lang eller bred sammenbygning av bord alt efter onske. Slike sammenbygninger koblet individuelt sammen, kan utgjore enhver modell av forskaling, slik som indre eller ytre hjorner, U-kanaler, firkantede soyler, rette, lange vegger eller også kompliserte bygningsdeler.

Oppfinnelsen vil forstås bedre av den efterfolgende beskrivelse under henvisning til på tegningene viste utforelseseksempler.

Fig. 1-8 viser forskjellige former for profilskinner anordnet for å tjene som forbindelseselementer. De tilsvarende figurer i . J la-8a viser sammenfoyde basisdeler. Fig. lb-2b viser eksempler jpå forskalinger av en ofte anvendt type.

Fig. 7-10 viser bruddstykker delvis i snitt av forskalings-deler for stoping av ornamenterte vegger eller tak. Fig. 11, 12 og 13 er ytterligere eksempler på forbindelsesskinner ifolge oppfinnelsen. Fig. 14, 16 og i<y>viser hjelpemidler for bruk i forbindelse med forskalirigselementene, og fig. 15 er et eksempel på anordning av en vindusramme i forbindelse med forskaling for stoping av en vegg. Fig. 18 - 21 viser bruken av de nye elementer ifolge oppfinnelsen, idet enkelte hjelpeanordninger og også anordninger som allerede er omtalt kommer til bruk ved stoping av gulv og vegger over forste etasje. Fig. 22 - 26 viser alternative midler for sammenbygning av for-skalingene, ekvivalente med de konstruksjoner som vises i fig.

1 - 8, og beskrevet i forbindelse med disse.

Ser man nu forst på fig. 1 så vises der perspektivisk og i ende-oppriss en profilskinne der som helhet er angitt ved 1. Denne skinne har et "f jærparti" 1' og et krokparti I<11>, hvilke er innbyrdes forbundet av et flatt parti 1'''. Fjærpartiet, i likhet med hva tilfellet er for alle fjær- og notforbindelser, er underskåret i det minste på den ene lengdekant, i det nærværende tilfelle ved u.

Fig. la viser en del av et bord forsynt med et profilspor eller en not 10 som er utformet og dimensjonert for å kunne oppta fjærpartiet for skinnen 1. For å oppnå denne forbindelse behover man ganske enkelt å skyve skinnen inn i sporet 10, slik at delene kommer i den stilling som ér vist i fig. lb.

I fig. 2 vises en lignende skinne, idet forskjellen bare er at krokpartiet 1'<1>har annen retning sammenlignet med skinnen i fig. 1.

Forbindelsen mellom flere bord for å danne en stoperenne eller jet -trau er vist i fig. 2a. Bordene er sammenholdt ved hjelp av skinner og lagt mot hverandre under rett vinkel sammenstotende kantpartier. Den derved fremkomne forskaling kan hvis den anbringes horisontalt, tjene til fremstilling av en bjelke. Her-under vil krokpartiet 1'' for den ene skinne ligge over og om-slutte krokpartiet for den annen skinne, som da er festet ved hjelp av en forbindelse 30 (hvilket vil bli beskrevet nærmere i det efterfolgende). Derved får man en bestemt sammenholdelse av bordene slik at disse ikke kan beveges i forhold til hverandre. Det skal bemerkes at de forbindelser som derved tilveiebringes strekker seg på utsiden av den forskaling som således dannes av de sammenfoyede bord. Det vil videre forstås at hvilke som helst andre konvensjonelle forbindelsesmidler også kan anvendes. Fig. 2b viser sammenfoyning av fire bord, slik at det dannes en soyle på samme måte som beskrevet i forbindelse med fig. ,2a. Fig. 3 viser et annet eksempel på en profilskinne 3, idet denne har to fjærpartier 3<1>og 3<11>forbundet ved et flatt mellomparti 31 " . Denne skinne er som helhet betegnet med 3. Den anvendes for å sammenfoye to bord slik som vist i fig. 3a. Begge bord er, som foran nevnt, forsynt med spor eller noter 30. Skinnen .3 er skjovet inn med fjærene 3' og 3<11>i notene i de to bord som derved forbindes. Forbindelsesskinnen strekker seg inne i den vinkel som dannes av de to bord, og anordningen danner således de ytre hjorner av en forskaling.

Fig. 4 viser en profilskinne med to fjærpartier 4' beliggende på samme nivå og forbundet av et flatt parti 4'<11>. Denne skinne brukes som vist i fig. 4a for å forbinde to bord i samme plan

♦

slik som vanligvis anvendes for stoping av vegger av bestemte hoyder eller bredder.

En sammenbygning av to bord i samme plan i overensstemmelse med fig. 5a kan også oppnås ved bruk av skinnene ifolge fig. 5b og 5c som begge har et fjærparti 5'. Skinnen i fig. 5b og tilsvarende krokpartier 5<1>' er allerede beskrevet. Med to bord anbragt i samme plan som vist i fig. 5a, bringes krokpartiene 5'' til å gripe inn i hverandre, hvorpå de to skinner forbindes ved hjelp

av skruer 19 som fores gjennom delene 5 1 '.

Fig. 6 viser en profilskinne med to fjærpartier 7' og 7'' anordnet rettvinklet på hverandre og forbundet ved et flatt parti 7'<11>forlopende på skrå i forhold til begge partier. Som vist i fig. 6a tjener denne skinne til å forbinde to bord som er anordnet

rettvinklet i forhold til hverandre men hvor det blir stående en åpning 70 ved spissen av sammenstotningsvinkelen. Denne åpning lukkes av det flate parti 7"<11>av skinnen. Slike forbindelser er onskelige hvor en konstruktiv del som skal stopes ikke bor ha skarpe hjorner, f.eks. hvor en butt kant skal utformes på stedet for partiet 7<11>'. Fig. 7 viser en skinne med to fjærpartier 9' og 9<1>' forbundet av et mellomliggende parti 9'<11>med omvendt V-form. Denne skinne kan anvendes som vist i fig. 7a for å forbinde to plater beliggende i samme plan. Det omvendt V-formede parti vil i det ferdige stop resultere i et spor i konstruksjonen, dvs. et vertikalt spor i en vegg. Fig. 8 viser en profilskinne som er beregnet på å forbinde et vertikalt bord med et horisontalt, slik som ved stoping av tak for en allerede stopt vegg, eller stoping samtidig både av tak eller gulv og vegg. Skinnen har et fjærparti 8' og et krokparti 8'<1>som forbindes av et flatt mellomparti 8''<1>med storre bredde enn tidligere beskrevet for slike skinner. Bruken av denne for-bindelsesdel vil forstås av fig. 8a.

Krokpartiene ifolge fig. 1 - 8 er ikke alle identiske, men fjærpartiene er stadig de samme. Det vil imidlertid innenfor opp-finnelsens ramme være mulig å utforme et slikt parti som det i

♦

fig. 11 viste, dvs. hvor profilen er underskåret på begge sider. Istedenfor slike undérskårne sider kan fjærpartiene være avtrap-pet slik som vist i fig. 12 og 13. I alle disse variasjoner må notene i bordene e.l. være tilsvarende utformet.

Fig. 9 viser sammenbygning av plater i samme plan innbyrdes forbundet på den viste måte men, som det fremgår av tegningen, har platene forskjellige tykkelser idet tykke plater veksler med tynnere. Dette resulterer i at det ferdige stop vil få ribbe- monster, hvilket kan være egnet for overflaten av en vegg eller jet tak.

Fig. 10 og 10a viser en plate som nær kantene har underskårne noter 10 og ribber 11 som strekker seg perpendikulært på notene. Ribbene danner baksiden av platen og tjener til avstivning av denne for å kunne motstå sidepresset av stopemassen.

Platen kan bygges opp av to eller tre lag, f.eks. et lag 13 av tre ( som er forsynt med ribber, eller består av adskilte ribber) og en avstivende bak-kledning 14 av metall eller plast. Der kan selvsagt være flere enn disse to lag. Oppfinnelsen er ikke be-grenset til de fjærformer som er vist på tegningene særlig for utforelsesformen ifolge fig. 1-8, men kan anta hvilken som helst hensiktsmessig form forutsatt at noten i resp. bord har tilsvarende utformning.

Som vist i fig. 15 kan kasseformet forskaling 15 innfores som vil resultere i dannelse av åpninger for dorer og vinduer. Disse kasseformede forskalinger som efterpå fjernes, kan bygges sammen på samme måte ved hjelp av lignende elementer og forbindelses-stykker som beskrevet i forbindelse med selve hovedforskalingen. Disse kasseformede forskalinger behover ikke å være firkantet eller fire-sidede som vist ved eksemplet "a" men kan eventuelt være avrundet eller bueformet som antydet ved "b", og de kan være sammenbygget på kjent måte for tilveiebringelse av hensiktsmessig buede konstruksjoner.

Ser man nu på fig. 14, 16 og 17 så vises der hjelpemidler for montering av forskalingen. Fig. 14 viser anvendelse av et avstandsstykke som innsettes mellom to motstående sider av en form for å sikre ensartet avstand mellom sidene på alle steder av forskalingen. De to sider, hva enten de utgjores av bord eller plater, som ovenfor beskrevet, er angitt ved tallene 30 og 30'. Avstandsstykket 33 er rorformet. Det er kjent at det ofte fore-kommer vanskeligheter i forbindelse med riktig anbringelse av slike avstandsstykker inne i forskalingen. For å overvinne denne vanskelighet er det foreslått en ny konstruksjon for slike avstandsstykker som lett kan innfores og settes på plass. Det rorformede avstandsstykke er sammensatt av to U-profildeler 31,

I

hvor den smalere anbringes inne i den bredere. De to deler ven-|der mot hverandre med de åpne sider. De to deler er hengsleforbundet ved 34. Delen 31 er delvis oppslisset i lengderetningen, hvilket resulterer i en eftergivende strimmel 32. Avstandsstykket 33 innfores i formen gjennom en åpning 35 i den ene side 30' med den ende som ligger motsatt strimmelen 32 forst. I den andre side av formen 30 er der en lignende åpning som ligger på linje med åpningen 35. Gjennom denne åpning fores et tannet spennorgan 36 inn i avstandsstykket 33, slik at det rager ut fra dette og

åpningen 35 ved dets frie ende. Derpå anbringes en skive 41 med en nokkelhullformet åpning 43 med kantene sammenfallende med åpningen 43 i inngrep med én av tennene 40 for spennorganet. Motsatt ende av dette er hengsleforbundet ved 38 med en klo 37, beregnet på å gripe inn i et hull 39 i organet 36. På denne del av organet 36 glir fritt en buet anleggsplate 42. Når spennorganet 36 er innfort i avstandsstykket 33, blir strimmelen 32 presset ut av grenseområdet for den rorformede del 33 og hindrer denne fra å gli ut gjennom åpningen 35. Når platen 41 er på plass mellom et par av tennene og lukker utsiden av åpningen i forskalingen, presses kloen 37 inn i hullet 39, hvorved platen 41 med kraft trekkes mot utsiden av forskalingen og presser platen 4 2 mot denne. De to sider 30 og 30' av forskalingen blir således presset mot hverandre og sammenspennes samt holdes på riktig innbyrdes avstand av avstandsstykket 33. Når forskalingen skal demonteres, fjernes alle disse deler og bare avstandsstykkene forblir i betongstopet. Alle delene av spennorganet kan således fjernes for gjentatt bruk.

Forbindelsesorganene som er beskrevet i forbindelse med fig. 2a, er vist mere detaljert i fig. 16. Forbindelsesorganet består av to deler: En gaffelformet del 15 og en to-hodet bolt 16. De to hoder 16 og 16" er avplattet på de to motstående<*>sider. Hodet 16<1>er mindre og smalere enn hodet 16''. De to grener av den gaffelformede del 15 smalner mot de frie ender. Ved sammen-føyning av anliggende deler for noen av de beskrevne skinner, fores bolten 16 gjennom sammenpassende hull i resp. deler. Disse hull har form av langstrakte åpninger som er smalere enn de er lange, slik at det mindre hode på bolten 16 kan fores gjennom disse med de avplattede sider parallelle med hullets lengdekan-ter. Det storre hode 16'' passerer ikke gjennom hullene. Nu

anbringes den gaffelformede del 15 på plass over boltspindelen j 16, og dens grener blir liggende mellom skinnen og hodet 16' for fastkiling der.

Fig. 17 viser en anordning som med fordel anvendes i de tilfeller hvor forskalingen har en bred utstrekning som f.eks. for stoping av en lang vegg.

I slike tilfeller må en utoverbulning av platene på grunn av sidetrykket av den innhelte betong hindres. For dette oyeméd er anordningen ifolge fig. 17 tilveiebragt. På tegningen er resp. skinner og plater angitt ved tallene 4, mens forbindelsesskinner er angitt ved 19. Disse er på en eller annen vanlig måte forbundet med et antall over hverandre anordnede deler 20, til hvilke er hengsleforbundet ved 21 stenger 22. Hver stang er i den motsatte ende hengsleforbundet med en felles forbind-elsesdel 23 med en tapp 24 som er drevet ned i marken. Delene 20 justeres på et nivå svarende til stillingen av skinnen 19 og avstanden for delen 23 fra skinnen 4. På denne måte vil stengene 22 gi sideunderstottelse for forskalingen og derved hindre utoverbulning av platene/ samtidig som man får en avstivning av forskalingen.

Når vegger skal stopes på toppen av et underliggende gulv, kan en anordning ifolge fig. 18 anvendes: Et innsatsstykke a frem-stilt av en boyet stålstrimmel 46 er forsynt med to fastsveisede muttere 47 og 47'. Dette innsatsstykke kan fastskrus ved hjelp av to skruebolter til den overste plate for et forskalingselement 44 på innsiden av dette, hvilken forskaling er den for et underliggende gulv.Efterat stopingen er fullfort, blir de to bolter skrudd ut og forskalingen fjernes. De to muttere 47 for innsatsstykket 46 er nu innstopt i betongen og er klare for å bære en ovenfor liggende forskaling, som vist i fig. 19.

En brakett 48. kan festes til veggen ved hjelp av skruer innfort i de to innstopte muttere 47 og 47'. Detaljene vil fremgå av fig. 20, hvor det sees at braketten 48 er fastskrudd av en bolt 59 til en mutter 47 i den stopte vegg. En ovre forskalings-plate kan nu fastholdes på braketten mens den indre del av forskalingen understottes på det allerede stopte nedenfor liggende gulv. Når braketten er festet, blir forskalingen presset mot be- tongveggen og forblir i ro inntil den er fullt understøttet ved

(ytterligere midlér. Ett av disse ytterligere midler er spennorganet og avstandsstykkene 33 - 36, beskrevet i forbindelse med fig. 14.

Et ytterligere hjelpemiddel er vist i fig. 18 i form av en ba-sisdel b festet under et forskalingselement som bærer en bjelke eller et takelement. Dette basiselement kan fjernes efter stoping, og derved kan forskalingen lett tas bort og demonteres.

Basisstykket b består av en U-formet skinne 50 forbundet med en blokk 51 som strekker seg langs skinnen. I blokken er der en rekke uttak 5 2 som vender mot en plate 53 perpendikulært på blokken 51. Et håndtak 54 har et eksentrisk endestykke 62 som passer inn i uttagningene 52. Når håndtaket dreies, blir platen 53 presset mot forskalingen i den stopte vegg, og da platen ikke kan bevege seg, vil hele basisstykket bevege seg bort fra den stopte vegg, og forskalingen blir derved frigjort. Fig. 21 viser samme anordning som i fig. 20, men braketten som holder forskalingselementet har også frittbærende, understøtten-de braketter 49 for en arbeidsplattform. Fig. 22 viser en ytterligere sammenbygning av elementer for forskalingen ifolge oppfinnelsen. Som allerede nevnt blir plater og skinner forbundet ved å skyve fjæren på skinnene inn i notene på platene eller bordene. Fjærene kan imidlertid istedenfor være smalere enn noten, inn i hvilken de skal fores. Slike smalere fjærer kan gå inn i det indre av sporet sideveis, og man behover således ikke å skyve delene i hverandre i hele sin lengde, hvilket i visse tilfeller kan være vanskelig. Fig. 22 viser en slik sammenbygning. Fjæren for skinnen skyves forst inn i noten 10 i platen og beveges derpå perpendikulært på sin lengde i retning av kanten av platen. Par av plater og skinner for nabopla-ter blir så sammenspent ved hjelp av kiler eller skruer og gir derved en ekstra styrke til forbindelsen av de to plater. Fig. 23 og 23a viser en forbindelse mellom to plater ved hjelp av disse midler i likhet med forbindelsen ifolge fig. 4a. Skinnen 4d har U-form med en fjær forløpende langs kanten. Denne ''■ fjær innfores forst i noten for den ene plate Dl. En annen J fjær for en skinne 4e innfores i noten for en annen plate D2. Skinnen 4e har flere åpninger langsefter sin lengde. Til det U-formede parti av skinnen 4d festes en gaffelformet del 62. Skinnen 4e skyves med åpningene over delen 62. Der er ytterligere anordnet en kile 57 som passer inn i slisser i delen 62. Istedenfor kilen 57 kan en kloformet kile 58 anvendes. Dette kilestykke 57 vil, når det drives inn i slissen i delen 62, sam-menspenne platene meget tett til hverandre. Fig. 24 viser to skinner i likhet med dem i fig. 5a. De er også festet ved en flat strimmel av metall 60 med en sliss 61^ som sam-virker med kiler 57 som er fast tilstrammet. Fig. 25 viser to skinner i likhet med dem i fig. 1 og 2. Forbindelsen svarer til den i fig. lb og danner et indre hjorne. Alle de andre profiler som er vist i figurene 3, 6, 7 og 8 kan anvendes med små forandringer på samme måte som ovenfor beskrevet. Fig. 26 og 26a viser oppriss av en konstruksjon av metallplate. Som nevnt tidligere kan platene være fremstillet av hensiktsmessige materialer, og fig. 10 og 10a viser en kombinert plate av metall, tre og plast, mens platen ifolge fig. 26 og 26a bare er fremstillet av metall. Platen er fremstillet som en boyet metallplate, som er forsterket med fire ribber av vinkeljern 64, og det fås derved en meget solid plate. Denne er en mindre kostbar variasjon av platen ifolge fig. 10a.

Claims (13)

1. Anordning ved forskaling for stoping av betongelementer, karakterisert ved at forskalingen består av i det minste én profilskinne som omfatter et fjærelement, og i det minste to bord eller plater forsynt med spor eller noter, i hvilke nevnte fjærelement kan opptas.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at notene er underskårne og at fjærene er tilsvarende ! profilert.

3. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at skinnen omfatter på den ene lengdekant et fjærparti med underskåret profil og langs den andre lengdekant et krokfor-met profilert parti, idet de to partier er innbyrdes forbundet av et mellomliggende plant parti.

4. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at skinnen omfatter to fjærpartier med underskåret profil forbundet innbyrdes ved et plant parti.

5. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at skinnen omfatter to fjærpartier anordnet under rett vinkel i forhold til hverandre og forbundet innbyrdes av et plant parti som forloper på skrå i forhold til begge fjærpartier.

6. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at skinnen omfatter to fjærpartiet som ligger i samme plan i forhold til hverandre og er forbundet med et V-formet mellomparti.

7. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at bordet eller platen har en side som er ornamentert.

8. Anordning som angitt i krav 7, karakterisert ved at ornamentene har form av relieff.

9. Anordning som angitt i krav 7, karakterisert ved at ornamentene har form av bas-relieff. ♦

10. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at bordet eller platen på den side som vender utover ved bruk( er avstivet av kryssvis forlopende ribber.

11. Anordning for å forbinde motstående forskalingsflater, karakterisert ved at den omfatter avstandsstykker anbragt mellom nevnte flater bestående av i kombinasjon en rorformet del som består av to kanalprofiler passet inn i hverandre med de åpne sider vendende mot hverandre, en av nevnte! deler har en oppsplittet bunn, hvorved fremkommer en strimmel J som kan boyes ut'av bunnens plan, samt videre et tannet spenn organ beregnet på å passere gjennom forskalingens flater og nevnte rorformede del, idet en plate ligger an mot en åpning i forskalingen og griper inn mellom tennene for nevnte spennorgan på den ene side av forskalingen, og en annen butt og med.et hull forsynt plate er anbragt på spennorganet på den motsatte side av forskalingen, idet et kloorgan er hengsleforbundet med enden av spennorganet slik at kloen kan bringes til inngrep med en åpning i spennorganet for derved å presse den buede plate mot den ene side av forskalingen, hvorved de to forskalingsflater presses mot hverandre.

12. Anordning som angitt i krav 11, karakterisert ved at forbindelsesorganet omfatter to deler: en gaffelformet del og en to-hodet bolt, idet bolthodene har forskjellige storrelser.

13. Anordning for å gi sideunderstottelse for en forskaling/ omfattende skinner som anbringes horisontalt på utsiden av forskalingen, stenger med forskjellig lengde hengsleforbundet til nevnte horisontale skinner, idet de motsatte ender av stengene er hengsleforbundet med en felles del forsynt med en tapp e.l. som kan drives ned i marken.