NO325694B1 - Fremgangsmate for fremstilling og fastgjoring av stendere, samt et stendersystem omfattende slike vertikale trestendere. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av trestendere eller lignende hovedsakelig avlange stykker omfattende et midtre steg og dertil festede motstående flenser ved hjelp av limsamvirkende kontaktflater som vist i innledningen til vedlagte krav 1. Oppfinnelsen vedrører videre et system omfattende slike stendere, så vel som videre fremgangsmåte for festing av vertikale stendere av den typen som er vist over, mellom øvre og nedre flater.

I bygningsindustrien er tre tradisjonelt anvendt for konstruksjoner av mange typer, men bruken av tre f.eks. for stendere og tverrbjelker har i tidens løp avtatt til fordel for metallstendere. Årsaken til dette har vært hovedsakelig økonomisk, siden metallstendere nå til dags kan fremstilles til en mer fordelaktig pris enn trestendere som har samme egenskaper. Dessuten har metallstendere den fordelen at de er lettere enn vanlige trestendere og vris f.eks. ikke. I tillegg er det vanligvis en viss mulighet for å stable stenderne. Igjen på den andre siden er det en klar ulempe ved metallstenderne at enhver forming av materialet krever spesialverktøy og arrangementer, og resultatet av slik forming vil vanligvis være uregelmessig og ujevn. Innfesting av bygningsplater til stenderne krever videre spesielle arrangementer. Det vil således eksistere et marked for trestendere, gitt at kostnadene kan holdes lave og at stenderne kan være mer formbestandige konstruksjonsmessig, enn det som er tilfelle med kjente stendere og stolper.

I mekanisk trebearbeiding som saging vil alltid det opprinnelige råmaterialet være rundt tømmer, hvorfra én eller flere treblokker i form av parallellepipeder som har henholdsvis to motstående parallelle plane flater tas ut. Dette plane trevirket kan senere bearbeides og således kan forskjellige typer av mer ferdige produkter oppnås, men de ytre bordene, dvs. trevirkestykker som vanligvis omfatter bare én plan side jevn for justering, mens den motstående side som for det meste omfatter en plan flate med reduserte dimensjoner og vanligvis bare mer eller mindre semi-runde partier vanligvis ikke kan anvendes effektivt. Slike defekte sagde artikler har i en viss utstrekning blitt benyttet som utgangsmateriale for lektere med små dimensjoner og lignende, men ofte er den nyttige anvendelsen begrenset til en funksjon som ved, eller i en begrenset utstrekning som råmateriale for celluloseindustrien. En vanlig måte å videreforedle dette treavfallsmaterialet på er å kutte det til flis, i hvilket tilfelle all iboende struktur vil gå tapt.

I tillegg til at dette treavfallsmaterialet vanligvis omfatter en rund og en plan side, ligger et vanlig problem deri å ta hensyn til at dimensjonen ved tømmerstokkens øvre ende er mindre enn dimensjonen ved rotenden, av denne grunn må man ta ut blokker av tømmerstokker som har dimensjoner basert på den øvre enden for å oppnå helt kant-tremateriale. På denne måten mistes ytterligere tremateriale, for hvilket det ikke kan oppnås full pris. Prisen for råmaterialet tilsvarer som diskutert ovenfor hovedsakelig vedprisene, mens prisene for førsteklasses trevirke er mye høyere. Avfallsmaterialet vil således utgjøre et fordelaktig råmateriale for, f.eks. stendere og bjelker, gitt at fremstillingskostnadene kan holdes lave og at tilstrekkelig kvalitet og produktets formholdbarhet kan opprettholdes.

Med tiden har man forsøkt å finne forskjellige måter å nyttiggjøre dette treavfallsmaterialet på en måte som utnytter materialets styrkeegenskaper. DE patentdokument nr. 29 47 611 viser således et heller komplisert arrangement for fremstillingen av trelektere eller paneler basert på runde tømmerstokker ved fukting av materialet, sage det til bord som har en konisitet tilsvarende tømmerstokkens, og ved pressliming av bordene som har en motsatt konisitet og er arrangert på en parallell måte for å sammenkoble disse bordene til større enheter.

Igjen SE patentsøknad nr. 9001337-6 viser et arrangement hvor det på samme måte er foreslått anvendelse av motsatte konisiteter for av fire blokker å danne en hul stender som har et rektangulært tverrsnitt, hvilket indre er begrenset ved ytre flater og den runde tømmerstokkens konisitet. Finsk patent nr. 93567 viser igjen en måte å danne stendere hvor én side omfatter en indre V-form, ved å sage runde tømmerstokker langsetter i fire seksjoner.

Den franske patentsøknaden FR 2 512 729 viser langsgående kutting av en rund stokk i halvdeler eller i fire deler og sammenliming av slike deler for å oppnå en I-formet eller kvadratisk formet bjelke. US 5,618,371 viser en annen utnyttelse kuttede deler langsgående retning av deler av for eksempel en rund stokk. Ingen av disse dokumentene viser utnyttelse av lekterlignende halvrundt treavfallsmateriale som blir igjen når først og fremst rektangulært materiale tas ut av en rund stokk.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe en fremgangsmåte for å fremstille stendere og lignende konstruksjoner som kan ta opp konkurransen med tilsvarende metallstendere og som på en effektiv måte utnytter avfallsmaterialet som fremkommer ved mekanisk trebearbeiding og spesielt materialet som er igjen ved saging av runde tømmerstokker, når en treblokk med rektangulært tverrsnitt tas ut.

I henhold til foreliggende oppfinnelse oppnås hensikten ved trekkene som angis som kjennetegnende i de vedlagte kravene. Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er således kjennetegnet ved at flensene er dannet av hovedsakelig lekterlignende treavfallsmateriale som er frembrakt ved mekanisk trebearbeiding, hvori en not og fjær-kontaktflate er dannet på siden til hver respektive motstående flenslekter for å samvirke med en kontaktflate som er formet på en tilsvarende måte ved et steg som også er fremstilt av tre, passende av treavfallsmateriale som diskutert ovenfor, og at nevnte kontaktflate er limt sammen, fortrinnsvis under trykk, slik at nevnte steg og nevnte flenser forbundet dertil vil utgjøre en hovedsakelig enhetlig helhet. Stendersystemet i henhold til foreliggende oppfinnelse er kjennetegnet ved at nevnte stendere er dannet som stykker av lekter fra et treavfallsmateriale som har blitt frembragt ved mekanisk trebearbeiding ved at i det minste de respektive flenser omfatter et langsgående seksjonsvis faset sideparti som i sidesnitt er skrådd, hvori et antall slike flenser omfatter not-og-fjærformede kontaktoverflater, ved hvilke de nevnte flenser er limt sammen med korresponderende kontaktoverflater anordnet ved nevnte steg for å danne en hovedsakelig enhetlig konstruksjon, hvor nevnte skrådde sidepartier ved motstående flenser er rettet mot hverandre.

Fremgangsmåtene for å fastgjøre stenderen i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse er hovedsakelig kjennetegnet ved at en respektiv horisontal stender eller tverrstang er fremstilt ved at treavfallsmateriale limes sammen for å få et hovedsakelig U-formet tverrsnitt er anordnet ved nevnte øvre og nedre flater. Den enden av en vertikal trestender eller stolpe som er rettet mot nevnte nedre horisontale stender er formet for hovedsakelig å korrespondere med den nevnte horisontale stenderens indre snitt, slik at steget til den vertikale stenderen vil strekke seg mellom den horisontale stenderens flenser mot, fortrinnsvis hele veien til den nevnte horisontale stenderens steg, i noen tilfeller inn i åpninger mellom stegpartier med mellomrom, mens endene til den vertikale stenderens flenser vil ligge tett til den nevnte horisontale stenders øvre kant. Den vertikale stolpens øvre ende, idet stolpen har blitt skåret til passende lengder, er innført inn i en låseinnretning som samvirker med den horisontale stenderen anordnet ved den øvre flate, idet låseinnretningen omfatter et elastisk element, etter hvilken dersom det er nødvendig nevnte vertikale stolpe festes på en i og for seg kjent måte, f.eks. ved spikring, skruing, og/eller liming, til nevnte horisontale stendere. I de fleste tilfeller vil stolpen i praksis være noe belastet eller kilt inn mellom respektive horisontale stendere, slik at enhver videre innfesting vanligvis er helt unødvendig.

En første metode for å feste en stender er karakterisert ved at en respektiv, i snitt hovedsakelig U-formet horisontal stender som er limt sammen av lekter av treavfallsmateriale, er anordnet ved nevnte øvre og nedre flater, at enden til den vertikale trelekteren som er rettet mot den nedre horisontale stenderen er formet for å hovedsakelig korrespondere til det indre snittet til nevnte horisontale stender slik at steget til nevnte vertikale stender strekker seg mellom flensene til nevnte horisontale stender ned mot, hensiktsmessig hele veien ned til den horisontale stenderens steg, mens endene til den vertikale stenderens flenser vil ligge tett til den øvre kanten av den horisontale stenderens flenser, at den øvre enden til den vertikale stenderen, idet stolpen har blitt skåret til passende lengde, føres inn i en låseanordning som samvirker med den horisontale stenderen som er anordnet ved nevnte øvre flate, hvor nevnte låseanordning omfatter et eleastisk element, og at nevnte vertikale stender er festet, om nødvendig og på en måte som er kjent per se, for eksempel ved spikring, skruing og/eller liming og/eller kiling, til nevnte horisontale stendere.

Alternativt er en U-formet horisontal stender eller tverrstang fremstilt ved sammenliming av treavfallsmaterialet anordnet bare på én av de nevnte flater, mens en tynnvegget skinne har et hovedsakelig U-formet snitt og er fremstilt av metall eller lignende anordnet på den motstående flate, idet skinnen passende har hull i det minste ved flensene. Den vertikale stolpens ene ende er formet i overensstemmelse-med det overnevnte mens den andre enden er skåret på tvers til en slik lengde at denne enden ved sammenstilling vil befinne seg innenfor metallstenderens U-formede tverrsnitt omtrent ved dets bunn eller passende ved en avstand derfra, passende opptil 40-50 mm fra nevnte bunn for en flens med 60 mm bredde, for å letteliggjøre innføringen og fastgjøringen og i noen tilfeller også for å tillate en vertikal bevegelse for f.eks. en overliggende struktur og den horisontale stenderen festet dertil. Den vertikale stolpen er innført mellom nevnte stendere, og deretter dersom det er nødvendig å feste nevnte vertikale stolpe til nevnte horisontale stendere på en i og for seg kjent måte.

Mer eksakt, en annen metode å feste en stender er karakterisert ved at én i snitt hovedsakelig U-formet horisontal stender dannet ved sammenliming av lekter av treavfallsmateriale er anordnet ved én av nevnte flater, at en tynnvegget skinne fremstilt av metall eller lignende, i snitt hovedsakelig U-formet og passende perforert i det minste ved dets flenser, er anordnet ved den andre av nevnte flater, at den vertikale trestenders ende som er rettet mot nevnte horisontale stender fremstilt av tremateriale er formet på en slik måte at dens endeprofil i sideretning hovedsakelig tilsvarer til projeksjonen av nevnte horisontale stender i dens langsgående retning, at den vertikale stenders motstående ende er kuttet på tvers til slik en lengde at dens ende ved montering vil bli plassert inne i det U-formede snittet av stenderen fremstilt av metall, at nevnte vertikale stender er innført mellom nevnte stender og at nevnte vertikale stender dersom nødvendig, er festet på en i og for seg kjent måte til nevnte horisontale stendere.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet mer detaljert med henvisning til de vedlagte tegninger som eksempelvis viser noen foretrukne utførelser av foreliggende oppfinnelse og hvori

fig. 1 viser på en skjematisk måte og sett fra den minste enden, en rund tømmerstokk hvorfra rektangulært sagde blokker er tatt ut,

fig. 2 viser de samme sagde blokkene så vel som lekterne eller kantene dannet ved de ytre bordene,

fig. 3 viser en vankant eller ytre bord,

fig. 4a-4c viser hovedsakelig alternative tverrsnitt av U-stendere i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse,

fig. 5 viser på en tilsvarende måte en stender som har l-formet tverrsnitt,

fig. 6 viser på en tilsvarende måte en stender som har et hovedsakelig Z-formet tverrsnitt,

fig. 7 viser i snitt en spesielt foretrukket utførelse av en U-stender i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse,

fig. 8 viser skjematisk fremstillingen av et steg for U-stenderen i henhold til fig. 7,

fig. 9 viser på en tilsvarende måte fremstillingen av den samme U-stenderens flanker,

fig. 10 viser fastgj øringen av en stender til et gulv,

fig. 11 viser på en tilsvarende måte et eksempel på fastgjøring til et tak, og fig. 12 viser i perspektiv hovedsakelig en stender i overensstemmelse med en foretrukket utførelse av foreliggende oppfinnelse.

Fig. 1 viser en rund tømmerstokk hovedsakelig vist til som 1, idet tømmerstokken blir avbarket på vanlig måte, eller i spesielle tilfeller har et ytre lag av bark 2 som omgir treet 3. En midtre treblokk 4 er tatt ut fra trepartiet 3, vanligvis ved saging langs kuttene A, B, C og D, idet blokken har et mer eller mindre kvadratisk tverrsnitt. På figurene er kuttenes A-D bredde vist noe forstørret for klarhetens skyld. Den midtre blokken 4 kan benyttes f.eks. som tungt virke eller den kan sages ved videre sageoperasjoner til massive kantlister eller bord 5, slik det skjematisk er vist på fig. 2.

En rund tømmerstokk 1 inkluderer imidlertid i tillegg til nevnte midtblokk 4 også trepartier 6 eller såkalte ytre bord som befinner seg på utsiden av nevnte blokk 4 og har et hovedsakelig halvrundt snitt. Videre siden en rund tømmerstokk 1 vanligvis er noe konisk vil lengre, massive blokker samtidig frembringe lengre ytre bordpartier 6 som har i det minste delvis halvrund kant. Disse ytre bordpartiene 6 kan ofte sages for å danne avtagende (eng: wane) kantbord 7 som har to motstående plane sider men har helt eller delvis halvrunde sider. Slikt tre kan bli benyttet for enklere hensikter hvor treets utseende eller form ikke er av vesentlig betydning, f.eks. som lekter eller spesielle typer paneler, men inntil nå har det ikke for dette materialet blitt funnet anvendelse for mer krevende hensikter, og disse partiene 6 vil således ha en pris pr. volum som er betydelig lavere enn det for massive sideblokker. Den nevnte avtagende treavfallskanten kan ofte ikke benyttes for noen type konstruksjonshensikter, men vil brennes som tre eller flis, selv om konstruksjons styrken på dette treet vanligvis er fullstendig på høyde med styrken til det massive kanttreet.

Den foreliggende oppfinnelsen fremskaffer nå en fullstendig ny anvendelse for treavfall som består av tømmerstokkens avtagende (eng: wane) kantpartier 6, 7. Samtidig er et stendersystem fremskaffet, hvor dets mekaniske funksjoner er helt sammenlignbart med et stendersystem fremstilt av stålplater, men hvor bearbeidingen av stenderne kan utføres med vanlig snekkerverktøy og metoder. En tømmerstokks 1 nevnte avtagende (eng: wane) kantpartier 6, 7 er i henhold til foreliggende oppfinnelse uttrykkelig utnyttet for utformingen av lister eller lekter 8 for å danne flenser 8a, 8b for en stender 9, 10, 11 som passende er U-, I- eller Z-formet i snitt, som vist på en hovedsakelig eksempelvis måte i figurene 4a-4c, 5 og 6, eller f.eks. på en tilsvarende måte T-formet (ikke vist detaljert).

Som vist på fig. 3 er de lekterformede flenspartiene dvs. lister eller lektere 8 brukt for flenser 8a, 8b tatt ut, eksempelvis ved saging, fra tømmerstokkens 1 treavfallsdeler 6, 7 som utgjør det billigste partiet og der anvendelsen inntil nå er begrenset til klart underordnede anvendelser. I fremstillingen er i det minste de partiene av lekterlignende deler 8 av et treavfallsmateriale 6, 7 bearbeidet, som vil utgjøre de nevnte flenser 8a, 8b for å oppnå hovedsakelig like dimensjoner ved hvert respektive snitt, for på denne måten å danne gjensidig samvirkende kontaktflater 13, 13a. Dette snittet omfatter passende fire gjensidige sider, to og to parallelle, og videre en side 12 som er skråstilt i forhold til nevnte parallelle sider. Den vanlige formen for nevnte lektere 8 for nevnte flenser 8a, 8b er således definert hovedsakelig ved formen på avtagende (eng: wane) kantbord 7, dvs. nevnte lektere har, sett i snitt, en skrå kant 12 langs én side. Denne skråkanten 12 ender passende ved et parti av lekterens side som utgjør kontaktflaten 13, som skal limes til en tilsvarende kontaktflate 13a ved stenderens 9, 10, 11 steg 14. Som vist på fig. 4a kan nevnte steg 14 eksempelvis ha hovedsakelig samme form som nevnte flenser 8a, 8b og det kan bli tatt ut av avfallsmaterialet 6, 7 på samme måte som disse. Alternativt kan nevnte steg 14 eller stegl ekt fremstilles av massive kantlektermaterialer 14b, se fig. 2 og 4b eller av kortere partier av slikt materiale

(se nedenfor), i hvilket tilfelle materialet fortrinnsvis er tatt ut av nevnte avfallsmateriale enten separat eller dvs. mellom nevnte skrå lekter 8 for nevnte flenser 8a, 8b, se fig. 2, eller tatt ut av slike lange avfallspartier som er oppnådd når nevnte flensmateriale er kuttet av fra lengre partier av standard lengde (se nedenfor).

Ved sammenliming av flere parallelle lektere 8 eller fullkant lektermateriale 14b for å oppnå nevnte stender 9, 10, 11 er det allerede oppnådd eksempelvis en motvirkning mot vridning i den ferdige stenderen 9, 10, 11, noe som frembringer en god formbestandighet også på byggeplasser hvor fuktbetingelsene varierer. I de viste utførelsene er nevnte flenser 8a, 8b videre passende fremstilt i par tatt fra samme avtagende (eng: wane) kantbord 7, i hvilke tilfeller slike partier, for eksempel flenser 8a, 8b, er oppnådd, hvilke konstruksjonsmessig utgjør gjensidige speilbilder. Dette arrangementet frembringer som en separat fordel, at enhver vridning av den ferdigstilte stenderen 9, 10, 11 er motvirket ved at nevnte flenser 8a, 8b eksempelvis allerede tenderer til vridning, f.eks. i et tørkestadium, i motsatte retninger.

Fig. 4a, 4b viser relativt slanke U-stendere som fortrinnsvis er anvendt for skillevegger som har en veggtykkelse opptil 100 mm, som er vanlig f.eks. i oppdelinger i kontorbygninger og lignende. Bredden på stenderne 9, 10, 11 er typisk 60-90 mm og bredden på sideflensene tilsvarende 30-50 mm, noen ganger til og med større enn 60 mm. Sidetykkelsen til nevnte sideflenser 8a, 8b er ved den tynneste kanten fortrinnsvis i det minste 10 mm, noe som frembringer en tilfredsstillende stabilitet for den ferdigstilte stenderen 9, 10, 11. En U-stender 9 for større veggbredde er vist i fig. 4c hvor stenderens bredde typisk er 90-100 mm. I denne utførelsen utgjøres steget passende av to steglektere 14a limt sammen i en side til side anordning mot hverandre. På tilsvarende måte viser fig. 5 og 6 stendere 10 og 11 som har I- og henholdsvis Z-formede snitt. Disse stenderne 10 og 11 er spesielt nyttige som vanlige konstruksjonselementer som bærebjelker eller takbjelker eller lignende. I en I-stender som vist i fig. 5 er to skråkantede lektere 8 for nevnte flenser 8a, 8b, limt sammen side ved side for å danne stenderens respektive motstående flenser 15, 15a. Siden stenderen i overensstemmelse med oppfinnelsen som en helhet og spesielt hva angår dets flenser, vil bli klart dyrere enn flensene ved tilsvarende metallstendere med samme ytre dimensjoner, vil stenderen ifølge oppfinnelsen passe uten noen modifikasjoner også eksempelvis flatedekksystemer hvor flensene er bredere enn 35 mm, hvilket for stålstendere er vurdert som maksimum bredde, når man tar i betraktning at flensen ikke må bøyes vekk under skruing.

Fig. 7 viser en spesielt foretrukket utførelse av den foreliggende oppfinnelsen, hvori to motstående tilstøtende kontaktflater 13, 13a som skal limes sammen er formet som not-og-fjær-lignende flater som har masket eller parallellkoblede (interdigitated) hovedsakelig parallell, passende noe kilformete not- 16 og henholdsvis fjærstrukturer 17, som fortrinnsvis er par. Nevnte fjær- og notstrukturer 16, 17 er passende proporsjonert slik at et rom 18 er dannet mellom den ytre enden til nevnte fjær 16 og bunnen av nevnte not, ved den sammensatte stender 9, 10, 11 i hvilket rom ethvert mulig overflødig lim kan bli presset ved limprosessen, noe som fortrinnsvis finner sted under press ved bruk av lim og limemetoder som i og for seg er kjente.

Stenderens 9 deler som vist på fig. 7 er fremstilt på en måte som diskutert ovenfor av avfallsmateriale, og spesielt formede plan eller skjæreblader eller lignende verktøy 19, 19a er fortrinnsvis anvendt i fremstillingen for å frembringe, passende i kun ett bearbeidingsoperasjonstrinn, kontaktflatene 13, 13a som ved nevnte lektere 8 utgjør henholdsvis stenderens 9 flenser 8a, 8b og steget 14. Nevnte verktøy 19a er fortrinnsvis formet slik at det samtidig vil forme flensenes 8a, 8b skråkantside 12. Det skulle være klart at de foretrukne utførelsene som er diskutert ovenfor i forbindelse med fig. 7-10 og omfattende et not-og-fjær arrangement også kan<* >nyttiggjøres for andre snittformer, f.eks. for utføringene ifølge fig. 4c-6.

Flensene 8a, 8b og respektive stegene 14 er formet i overensstemmelse med ovennevnte og limt sammen på en i og for seg kjent måte, for å danne ubearbeidede stendere 9, 10, 11 som fremdeles kan overflatebehandles dersom det er nødvendig. For denne hensikten kan stenderne 9, 10, 11 først justeres for å inkludere i det minste i én retning en dimensjon som er noe bredere enn den endelige, i hvilket tilfelle stenderne 9, 10, 11 er behandlet etter liming for å oppnå dets endelige ønskede dimensjoner. Imidlertid i henhold til en spesielt foretrukket utførelse av foreliggende oppfinnelse, er maskineringen av det ubearbeidede materialet og dannelsen av nevnte flenser 8a, 8b og nevnte steg 14 gjort med en slik presisjon at en slik etterbearbeiding i normale tilfeller helt kan unngås. Fremstillingen kan også fortrinnsvis bli utført slik at stendermaterialet i et forbearbeidingstrinn vil tilsvare også i lengderetning et endelig standardmål for stendere.

En enhetlig struktur er frembrakt ved liming, hvilken styrke helt tilsvarer tilsvarende kjente stendere fremstilt av stålplater, men som har en lavere vekt og er enklere å bearbeide og hvor produksjonskostnadene er lavere enn for tilsvarende stålstendere. Trestenderne 9, 10, 11 ifølge foreliggende oppfinnelse, er fremstilt av en fornybar naturressurs, og det totale energiforbruket ved produksjonen er bare omtrent 20 % av det totale energiforbruket ved produksjon av stålplater og dannelsen av stendere derfra.

Stenderen 9, 10, 11 ifølge oppfinnelsen, er rett, den nyttiggjør et ellers hovedsakelig ubrukelig råmateriale og den kan fremstilles også i relativt store dimensjoner hvor tilsvarende stendere av stålmetall har en tendens til å bøye, dvs. stenderflensene gir etter når man forsøker å feste et panel til flensen. For å unngå dette må man i forbindelse med metallstendere ha en flens med bredde på mer enn 35 mm, anvende en tykkere plate som forårsaker en betydelig høyere vekt og en mer tungvinn montering, siden anvendelsen av selvgjengende skruer i tykke metallplater er problematisk. Disse problemene kan helt unngås med stendere ifølge foreliggende oppfinnelse, og kravene med hensyn til flensstivhet vil ikke ha noen innvirkning på valget av skruer og lignende. En trestender vil videre ha en fordel ved at stenderen kan bli utstyrt med alle typer fuger og/eller lignende dannelse for kanter, tetninger eller lignende detaljer, og dette kan gjøres ved at det benyttes enkle innretninger enten forut for sammensetningen, under den eller etter.

En vanlig stender for skillevegger og lignende har en lengde på omtrent 2,5 meter, som også tillater anvendelsen av kort trelignende, dvs. 3 meter lange fibertre for fremstillingen av en stender 9, 10, 11 i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse. Vanligvis er det mulig å nyttiggjøre seg ethvert mulig avfallsstykke for fremstillingen av nevnte steg 14 eller steglekter 14a, hvilket vanligvis ikke engang krever fingerskjøting. Ifølge en spesielt foretrukket utførelse av foreliggende oppfinnelse (se fig. 12) er stenderens steg 14 fremstilt av korte stykker som i stenderens lengderetning er plassert med gjensidige rom imellom, slik at i praksis er det dannet åpninger 28 i steget. Disse åpningene 28 har ikke en vesentlig innvirkning på stenderens styrke, men de muliggjør en mer effektiv anvendelse av avfallsstykker. Samtidig utgjør nevnte åpninger gjennomgang for rør, vaier og lignende. Når nevnte treflis er anvendt omfatter nevnte steg 14 fortrinnsvis stykker som har en lengde på omtrent 25-50 cm, passende f.eks. 30 cm, med et gjensidig aksialt mellomrom på omtrent 5-15 cm, vanligvis omtrent 10 cm. På denne måten kan materialet bli spart og også avfallsmaterialet kan bli anvendt, stenderens vekt vil være lav, og i tillegg til nevnte gjennomføringer kan åpningene f.eks. bli anvendt som støttende festepunkter mellom horisontale og vertikale stendere.

Stenderne 9, 10, 11 ifølge oppfinnelsen har den videre fordel at enhver separat forsterkning av f.eks. døråpningen eller lignende ofte kan unngås, noe som vanligvis må gjøres for metallstendere. Dersom det er nødvendig kan en stender ifølge oppfinnelsen lokalt bli forsterket ved at det festes videre trestykker til stenderen. En slik forsterkning kan gjøres veldig virkningsfull, hvis f.eks. forsterkningen er limt til stenderen, noe som ikke vanligvis kan gjøres for metallstendere. Innfestingen av en dørkarm er også mye enklere ved en stender ifølge oppfinnelsen, siden f.eks. spikring eller skruing med vanlige treskruer kan bli anvendt. Det er også mye enklere å spikre gulv- eller dørlister til en trestender 9,

10, 11 enn å feste dem til en metallstender, og dette gjør det mulig også for personer som bare har erfaring med å jobbe med tre å anvende stenderen ifølge oppfinnelsen.

Heving av f.eks. skillevegger som nyttiggjør trestendere 9 i henhold til oppfinnelsen vil i prinsippet gjøres på samme måte som for tilsvarende metallstendere. I

industribygninger som anvender f.eks. bygningsplater av gips som festes med selvborende og gj engende skruer til metallstendere er hevingen av stenderne utført som en første arbeidsoperasjon hvoretter rørsystemet for f.eks. elektriske installasjoner utføres før fastgjøringen av bygningsplatene. En trestender 9 festet i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse kan så bli anvendt på samme måte som en metallstender, f.eks. kan den tillate en viss sideforskyvning ved montering, noe som er blitt muliggjort ved kjente stendere fremstilt av massivt tre. Denne forskyvningen er vanligvis nødvendig for å letteliggjøre tilpasningen av stenderne til bygningsplateskjøten eller lignende. Ifølge foreliggende oppfinnelse ville en slik tilpasning være mulig siden stenderen 9 ifølge oppfinnelsen ikke primært trenger å spikres til de horisontale stenderne som er anvendt for denne hensikt, f.eks. vegg-og takskinner 20, 21 som i tilfellet vist i fig. 10 og 11, men de vil holdes på plass ved en leppe 22 som er enkel å forme i stenderens steg 14, se fig. 10.1 det minste skinnenes 20, 21 nedre parti utgjøres fortrinnsvis av trestendere hovedsakelig identiske med de vertikale stenderne 9 i overensstemmelse med oppfinnelsen.

Ved den nedre enden vil stenderens 9 steg 14 strekke seg i form av en tunge ned mellom den horisontale stenderens 20, 21 flenser 8c, 8d mot passende hele veien til den horisontale stenderens 20, 21 steg 14c. Spesielt for taket 25 i overensstemmelse med en foretrukket utførelse av oppfinnelsen, se spesielt fig. 11, er en spesiell låsehylse 23 av metall eller lignende anvendt ved den øvre enden som en låseinnretning for stenderen 9, inn i hvilken hylse den vertikale stenderens 9 ende innføres for å samvirke med et fjærelement 24 og/eller en elastisk masse anbragt inne i nevnte hylse. I den viste utførelse er et mellomrom anvendt mellom taket og stenderens 9 øvre ende for rørsystemet 27 eller lignende. Et slikt mellomrom kan selvfølgelig også anvendes ved gulvet 26. Ifølge en alternativ utførelse av oppfinnelsen er enten én av de nevnte horisontale stendere 20, 21 eller begge horisontale stendere fremstilt av metall. Spesielt ved gulvenden er imidlertid en horisontal trestender 20, 21 spesielt foretrukket, siden en horisontal trestender enkelt tillater fastgjøring av f.eks. gulvlister ved spikring. Siden tendensen i dag går mot utelatelse av gesimsstøping, mens lister fremdeles anvendes på gulvet, vil en sannsynlig anvendelse inkludere horisontale trestendere 20 på gulvet og henholdsvis metallstendere 21 ved taket.

Ovenfor er det vist, kun som eksempler, noen foretrukne utførelser av foreliggende oppfinnelse, men for den profesjonelle er det klart at den foreliggende oppfinnelse også kan implementeres på andre måter innenfor rammen av de vedlagte krav. Det er f.eks. i visse tilfeller formålstjenelig at i det minste én del av bearbeidingen foregår på ett sted og monteringen gjøres på et annet sted, og i visse tilfeller kan monteringen og sammenlimingen av stenderne til og med utføres i nærheten av stedet hvor stenderne til slutt vil bli anvendt. Siden forbearbeidingen av stenderens steg 14 eller steglektene 14a og flensene 8a, 8b fortrinnsvis er utført i automatiske maskiner som har en høy grad av presisjon vil kvaliteten og tilpassingsformen av mellomproduktet bli slik at det f.eks. kan tilbys for salg som et halvfabrikat, for hvilket monteringen kan finne sted også på et annet sted og med enklere innretninger. Det kan til og med utføres kun med en hammer, i hvilket tilfelle transporteringen vil være enklere fordi tomme plasser reduseres. Det er også klart at for tykkere tre kan i visse tilfeller også massive kantstykker bli trukket frem fra mellom de halvrunde partiene som utgjør råmaterialet for stenderen i overensstemmelse med oppfinnelsen, når disse partiene kan bli anvendt på en tradisjonell måte. Stenderne ifølge oppfinnelsen kan også enkelt f.eks. ved maling eller i forbindelse med pressliming være forsynt med forskjellige typer markeringer for å indikere plassering, lengde og lignende informasjon.

Claims (12)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av stendere (9, 10, 11) eller lignende hovedsakelig avlange stykker omfattende et midtre steg (14) og motstående flenser (8a, 8b) forbundet dertil ved hjelp av limsamvirkende kontaktflater, karakterisert ved at flensene (8a, 8b) er dannet av lekter (8) av lekterlignende treavfallsmateriale med opprinnelse i mekanisk trebearbeidelse, hvilket lekterlignende treavfallsmateriale er rester ved saging av rundt tømmer når en treblokk (4) med et mer eller mindre kvadratisk tverrsnitt er tatt ut, hvori en not og fjær-kontaktflate (13) er dannet på siden av hver respektive motstående flenser (8a, 8b) for samvirke med en kontaktflate (13a) formet på en tilsvarende måte på steget (14) også dannet av tre, passende av treavfallsmateriale (6, 7) som angitt ovenfor, at nevnte kontaktflater (13, 13a) er limt sammen fortrinnsvis under press slik at nevnte steg (14) og nevnte flenser (8a, 8b) forbundet dertil utgjør en hovedsakelig enhetlig helhet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det som lekterlignende treavfallsmateriale er anvendt lektere (8) som er dannet passende i par av avtagende kantet kantbord (7) eller ytre bord (6) som er oppnådd når en treblokk (4) er sagd ut av en rund stokk.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at i det minste de stykkene (8) av lekterlignende treavfallsmateriale som utgjør nevnte flenser (8a, 8b) er bearbeidet for å oppnå hovedsakelig like dimensjoner ved hvert respektive snitt, og for således å danne nevnte gjensidig samvirkende kontaktflater (13, 13a), passende slik at nevnte snitt omfatter fire sider som er gjensidig parallelle i par, så vel som en videre side (12) som er skrådd i forhold til nevnte fire sider.

4. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at i det minste én langsgående kant (13, 12a) ved i det minste to respektive motstående stykker (8) av nevnte lekterlignende materiale er bearbeidet for å danne tilstøtende masket not- og fjærformasjoner (17, 16) henholdsvis fortrinnsvis slik at den respektive kant (13, 13a) omfatter i det minste to fjærer (16).

5. En fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-4, karakterisert ved at nevnte stendere (9, 10, 11) er målt primært til å omfatte i det minste i én retning en dimensjon som er noe større enn den endelige, og at nevnte stender (9, 10, 11) er etterbehandlet etter liming for å oppnå dets endelige ønskede dimensjoner.

6. Fremgangsmåte ifølge kravene 1-5, karakterisert ved at lektere (8) med en opprinnelig motstående plassering i nevnte runde stokk (1) er benyttet ved kombinering av steget (14) eller steglekter (14a) og flenser (8a, 8b) til hverandre, for å derved motvirke en deformasjon av den endelige stender (9, 10, 11).

7. Stendersystem omfattende stendere (9, 10, 11) som har et midtre steg (14) eller steglekter (14a) så vel som flenser (8a, 8b) forbundet dertil ved hjelp av lim, karakterisert ved at nevnte stendere (9, 10, 11) er dannet som lekter (8) av et steglignende treavfallsmaterialet fremkommet i mekanisk trebearbeiding, hvilket lekterlignende treavfallsmateriale er rester fra saging av rundt tømmer når en treblokk (4) med et mer eller mindre kvadratisk tverrsnitt er tatt ut, hvor i det minste respektive flenser (8a, 8b) omfatter i snitt et langsgående faset sideparti (12) hvori et antall slike flenser (8a, 8b) omfatter not-og-fjær-formete kontaktflater (13) ved hvilke flensene (8a, 8b) er limt sammen med korresponderende kontaktflater (13a) anordnet ved nevnte steg (14) for å danne en hovedsakelig enhetlig struktur hvor nevnte fasede sidepartier (12) er rettet mot hverandre ved motstående flenser (8a, 8b).

8. Stendersystem ifølge krav 7, karakterisert ved at hvert respektive steg (14) eller steglekt (14a) og/eller flens (8a, 8b) omfatter i det minste to separat dannede lekterstykker (8) som er limt sammen slik at hovedsakelig like brede respektive korte sider er gjensidig vendt mot hverandre.

9. Stendersystem ifølge krav 7 eller 8, karakterisert ved at alle lekterlignende stykker (8) eller steglekter (14a) av treavfallsmateriale (6, 7) henholdsvis er av hovedsakelig samme dimensjoner og snitt.

10. En fremgangsmåte for fastgjøring mellom en øvre og nedre flate (25, 26), vertikale trestendere (9) omfattende et steg (14) og flenser (8a, 8b) forbundet dertil, karakterisert ved at en respektiv i snitt hovedsakelig U-formet horisontal stender (20, 21) er anordnet ved nevnte øvre og nedre flater (25, 26), hvilken stender er limt sammen av lekter (8) av lekterlignende treavfallsmateriale fremkommet i mekanisk trebearbeiding, hvilket lekterlignende treavfallsmateriale er rester ved saging av rundt tømmer når en treblokk (4) med et mer eller mindre kvadratisk tverrsnitt er tatt ut, hvori hver horisontal stender (20, 21) omfatter et steg (14c) og flenser (8c, 8d) hvori enden av den vertikale trestenderen (9), som er rettet mot den nedre horisontale stenderen (20), er formet for å hovedsakelig korrespondere til det indre partiet av den horisontale stenderen (20) slik at steget til det vertikale steget (9) strekker seg mellom den horisontale stenderens flenser (8c, 8d) ned mot, passende hele veien ned til, den horisontale stenderens (20) steg (14c), mens endene til den vertikale stenderens (9) flenser (8a, 8b) vil hvile mot den øvre kanten til den horisontale stenderens (20) flenser (8c, 8d), at den vertikale stenders (9) øvre ende, hvilken stender er kuttet til en passende lengde, er innført i en låseinnretning (23) som samvirker med den horisontale stender (21) som er anordnet ved nevnte øvre flate (25), idet låseinnretningen omfatter et elastisk element (24), og at nevnte vertikale stender (9) er festet dersom nødvendig, f.eks. ved spikring, skruing og/eller liming og/eller klemming, til nevnte horisontale stendere (20, 21).

11. En fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at en hylse (23) av metall eller lignende er anvendt som nevnte låseinnretning, inn i hvilken den vertikale stenders ende er innført for samvirke med et fjærelement (24) og/eller en elastisk masse anbrakt i nevnte hylse (23).

12. Fremgangsmåte for fastgjøring av vertikale trestendere (9) mellom en øvre og en nedre flate (25, 26), karakterisert ved at én i snitt hovedsakelig U-formet horisontal stender (20) dannet ved sammenliming av lekter (8) av treavfallsmateriale fremkommet i mekanisk trebearbeiding er anordnet ved én av nevnte flater (25, 26), hvilket lekterlignende treavfallsmateriale er rester fra saging av rundt tømmer når en treblokk (4) med et mer eller mindre kvadratisk tverrsnitt er tatt ut, at en tynnvegget skinne fremstilt av metall eller lignende, i snitt hovedsakelig U-formet og passende perforert i det minste ved dets flenser, er anordnet ved den andre av nevnte flater (25, 26), at den vertikale trestenders (9) ende som er rettet mot nevnte horisontale stender (20) fremstilt av lekterlignende treavfallsmateriale er formet på en slik måte at dens endeprofil (22) i sideretning hovedsakelig tilsvarer til projeksjonen av nevnte horisontale stender i dets langsgående retning, at den vertikale stenders (9) motstående ende er kuttet på tvers til slik en lengde at dens ende ved montering vil bli plassert inne i det U-formede snittet av stenderen (21) fremstilt av metall, at nevnte vertikale stender er innført mellom nevnte stender (20, 21) og at nevnte vertikale stender (9), dersom nødvendig, er festet til nevnte horisontale stendere (20, 21).