NO123501B - - Google Patents

Description

Forbindelsesanordning, særlig for trevirke.

Oppfinnelsen angår en forbindelsesanordning for sammenbinding av i det minste to elementer, særlig trevirke, av den typen hvor det benyttes minst én forankringsplate og i det minste én bajonettlåseplate. En rekke forankringstenner strekker seg i det vesentlige perpendikulært ut fra forankringsplatens hovedparti, og tennene opptas sikkert i det første element som skal sammenbindes ved hjelp av forbindelsesanordningen. i forankringsplaten er det også utformet en rekke hull i avstand fra hverandre,

og hvor disse hull støter opp til det første element, er mate-

rialet som det første element består av, forsynt med slisser,

eller inntrykkinger eller materialet er på annen måte fjernet bak disse hull. En rekke forankringstenner strekker seg i det

vesentlige perpendikulært ut fra bajonettlåseplatens hovedparti,

og tennene opptas sikkert i det andre element som skal sammen-

bindes ved hjelp av forbindelsesanordningen. En rekke bajonettlåsetenner strekker seg også perpendikulært ut fra bajonettlåseplatens hovedparti på motstående side av forankringstennene. Bajonettlåsetennene er anordnet i en avstand fra hverandre som samsvarer med avstanden mellom hullene, i hvilke de skal opptas med god tilpasning. Full inntrykking av bajonettlåsetennene gjen-

nom de samsvarende hull sammenlåser forankrings- og bajonettlåseplatene, og dermed sammenlåses det første og annet bygge-

element.

Forbindelsesanordninger som kan utnyttes hurtig på arbeidsstedet har tradisjonelt foreligget i et begrenset utvalg.Sammenbinding av tre-elementer på arbeidsstedet har hittil vært begrenset til spiker, skruer, bolter eller i enkelte tilfeller til og med lim.

For å fordele belastningen jevnere over forbindelses-

stedet og for å forminske de høye arbeidsomkostninger som skyldes sammenstillingen på byggestedet, har det vært foreslått anvendelse av forbindelsesplater ved hjelp av hvilke byggekomponenter av tre kunne prefabrikeres sterke og likevel billige, og de kunne lett transporteres til byggestedet. Et eksempel på en slik forbindelsesanordning vil man finne iU.S. patent nr. 3 211 043.

Som det er vist i det ovennevnte U.S. patent hører denne forbindelsesanordning til en kategori enten av den "ytre type"

eller av "dobbelttypen".Forbindelsesplaten av den "ytre type"

har tenner som strekker seg utad bare fra én side av platen, og den brukes derfor til bygge-elementer som skal sammenbindes i buttende forhold til hverandre.Forbindelsesanordningen av "dobbelttypen" derimot har tenner som strekker seg utad fra motstående sider av platene og anvendes derfor til bygge-elementer som skal sammenbindes i et overlappende forhold til hverandre.

Selv om de prefabrikerte komponenter blir sammensatt i fabrikken i så høy grad som mulig, vil det enda kreves sammenstilling på arbeidsstedet med tilleggskomponenter, ved hjelp av de tidskrevende metoder som er tilgjengelige for bygningsfolk og som er oppregnet ovenfor. Det har vært gjort mislykte forsøk på å binde sammen tre-elementer på arbeidsstedet ved hjelp av de nå vanlige forbindelsesplater av den "ytre type" eller av "dobbelttypen". De innviklete apparater, slik som vist i U.S. patent nr.

3 255 945 og som er foreslått brukt til masseproduksjon av pre fabrikerte komponenter i en fabrikk, er ikke umiddelbart egnet for sammenstilling av komponenter ved hjelp av forbindelsesplater på byggestedet.

Foreliggende oppfinnelse representerer en på forbindelses-plateområdet ny tanke som ikke bare passer utmerket ved sammenbinding av tre-elementer på byggestedet, men som også går langt utenfor dette område.

Forbindelsesanordningen ifølge oppfinnelsen er således av den art som omfatter i det minste In forankringsplate, organer for fastgjøring av forankringsplaten til det første av elementene, hvilken forankringsplate er anordnet med et antall med innbyrdes avstand anordnete hull, og anordningen ifølge oppfinnelsen karak-teriseres ved at den omfatter en bajonettlåseplate som er anordnet med organer for å festes til det andre elementet, hvilken bajonettlåseplate er anordnet med et antall med inntrengningsender forsynte bajonettlåsetenner som stikker ut fra bajonettlåseplaten i overensstemmelse med hullene i forankringsplaten, og at et parti av hver av bajonett-tennene ved innerendene har en bredde som minst svarer til bredden av det korresponderende hullet i forankringsplaten, hvilket parti har en aksiell utstrekning som er tilstrekkelig til å skaffe en presspasning mellom bajonett-tennene og hullene, slik at forbindelsen mellom bajonett-tennene og hullene normalt utgjør hele anordningen for på låsbar måte å skjøte forankringsplaten til bajonettlåseplaten.

Fem modifikasjoner av den foretrukne utførelse er vist på de medfølgende tegninger og skal beskrives i detalj uten for-søk på å vise alle de forskjellige former og modifikasjoner som oppfinnelsen kan utføres på. Fig. 1 er et enderiss av et panel-element som skal forbindes med et understøttelses-element ved hjelp av en sammenpassende flerstykkers forbindelsesanordning i samsvar med opp-finnelses tanken.

Fig. 2 er et forstørret delriss av fig. 1 med panelet

og understøttelses-elementet atskilt og viser stillingen av forbindelsesplatene før sammenstillingen.

Fig. 3 er et liknende riss som på fig. 2 og viser forbindelsesplatene i begynnende inngrep med hverandre. Fig. 4 er et forstørret delriss av fig. 1 og viser forbindelsesplatene i låsende inngrep med hverandre. Fig. 5 er et forstørret grunnriss av forankringsplaten i den utførelsesform av oppfinnelsen som er vist på figurene 1 - 4 og tatt i hovedsaken etter linjen 5 - 5 på fig. 2. Fig. 6 er et forstørret grunnriss av bajonettlåseplaten i den utførelsesform av oppfinnelsen som er vist på figurene 1 - 4 og tatt i hovedsaken etter linjen 6 - 6 på fig. 2. Fig. 7 er et forstørret snitt tatt i hovedsaken etter linjen 7 r 7 på fig. 4. Fig. 8 er et forstørret snitt tatt i hovedsaken etter linjen 8 - 8 på fig. 4. Fig. 9 er enda et snitt tatt i hovedsaken etter linjen 9 - 9 på fig. 8. Fig. 10 er enda et snitt tatt i hovedsaken etter linjen 10 - 10 på fig. 8. Fig. 11 er et enderiss av to sammenstøtende panel-elementer som skal festes til et enkelt understøttelses-element som er anordnet langs panelskjøten, ved hjelp av en annen type sammenpassende, flerstykkers forbindelsesanordning i samsvar med oppfinnelsestanken. Fig. 12 er et liknende riss som på fig. 11 med de sammen-støtende panel-elementer atskilt fra understøttelses-elementet og viser stillingen av forbindelsesplatene før sammenbindingen. Fig. 13 er et grunnriss av forankringsplaten i den utførelsesform av oppfinnelsen som er vist på figurene 11 og 12, tatt i hovedsaken etter linjen 13 - 13 på fig. 12. Fig. 14 er et enderiss, delvis i snitt, av en tredje utførelsesform for en flerstykket forbindelsesanordning i samsvar med oppfinnelsestanken og viser stillingen av to paneler før sammenbindingen langs en sidekant. Fig. 15 er et liknende riss som på fig. 14 av den tredje utfdrelsesform av en flerstykkers forbindelsesanordning som er låsende sammensatt. Fig. 16 er et grunnriss av bajonettlåseplaten som brukes ved den utforelsesform av oppfinnelsen som er vist på figurene 14 og 15, tatt i hovedsaken etter linjen 16 - 16 på fig. 14. Fig. 17 er et grunnriss av forankringsplaten som brukes ved den utforelsesform av oppfinnelsen som er vist på figurene 14 og 15, tatt i hovedsaken etter linjen 17 - 17 på fig. 14. Fig. 18 er et snitt i storre målestokk, tatt i hovedsaken etter linjen 18 - 18 på fig. 15.

Fig. 19 er et snitt gjennom skjoten mellom to elementer i

et hjorne av en fjerde utf orelsesf orm av den angjeldende forbindelsesanordning, og

fig. 20 er et lignende riss som på fig. 19 og viser en femte utforelsesform av forbindelsesanordningen i samsvar med oppfin-nelses tanken og som brukes i en hjorneforbindelse.

En av de mange forbindelsestyper som forekommer i bygnings-arbeider er påsetting av panelplater på spikerslag. Eksemplene omfatter: Forbindelse av plateveggforhudning til stendere, forbindelse av plateundergulv til gulvbjeiker eller fagverksbjeiker, og forbindelse av plateforhudning til takbjelker, enten alene eller i kombinasjon med lim eller andre tidligere kjente forbindelsesmetoder, kan være tilfredsstillende.

Dessuten skal det bemerkes at spikere eller skruer alene bare tjener som en festeanordning som ikke fullt utnytter bredden av stenderen, slik det oppnås når platepanelet forbindes med hele bredden av trebjelken.

Det er vel kjent at hvis påkjenningene i forbindelsene mellom tre-elementene fordeles over et relativt stort areal, kan styrken av forbindelsen okes uten å utvirke feil på trefibrene, som skyldes konsentrerte belastninger og utvirket av forbindelsesanordningen. Det har vært provet å fordele påkjenningene ved å anvende lim mellom tre-elementer i forbindelse med spikere, skruer eller lignende. Det er imidlertid ikke bare upraktisk å påfore lim på byggestedet, men den tid limet fester er også uviss, særlig under forskjellige værforhold, og byggeforskriftene har på mange steder ikke godkjent bruk av lim i lastbærende skjoteforbindelser. Dessuten vil en flateforbindelse ved hjelp av lim ikke fore til en okning av skjærstyrken mellom plate-lagene.

Den forbedrede forbindelsesanordning er generelt betegnet med henvisningstallet 10, og når den anvendes for å feste en panel-plate til trebjelker slik som vist på figurene 1-4, bevirker den en fordeling av påkjenningene over et relativt stort areal på de elementer som skal forbindes. Samtidig oker forbindelsesanordningen 10 den horisontale skjærstyrke i platene ved at påkjenningene overfores dypt inn i panelet.

En forbindelsesanordning i samsvar med oppfinnelsestanken anvender i det minste en forankringsplate 11 som er forutfestet til et av elementene 12 som skal forbindes. Forankringsplaten 11 er forsynt med en rekke hull 13 som er anordnet i avstand fra hverandre i lengderetningen.

I det minste en bajonettlåseplate 14 er forutfestet til

det andre av elementene 15 som skal forbindes ved hjelp av forbind-elses anordningen 10, og bajonettlåseplaten 14 er forsynt med en rekke låsetenner 16 i avstand fra hverandre i lengderetningen, idet tennene er avpasset for å kunne opptas i hullene 13 i forankringsplaten 11. Materialet i elementet 12 bak hullene 13 er fortrinnsvis inntrykt, f.eks. ved pressing. Egenskapene for materialet eller fremstillings-hensyn kan imidlertid foreskrive at materialet bak hullene fjernes, f.eks. ved boring, eller hvis hullene er på linje med hverandre ved saginnsnitt eller spor.

Uten fjerning eller inntrykking av i det minste en del av materialet bak hullene 13, vil en innpressing av bajonettlås et ermene 16 i samsvarende hull tilsvare innpressing av tennene på en standard forbindelsesplate i et tre-element. I fabrikken kan dette lett ut* fores, men på byggestedet vil de nodvendige innpressingstrykk være for store til å være praktisk mulige.

Når materialet komprimeres, inntrykkes eller fjernes bak hullene 13 slik at det dannes innhakk, kan bajonettlåsetennene 16 plaseres låsende i hullene 13 ved anvendelse av så lite som en tiende-del (1/10) av det trykk som er nodvendig for å presse tenner av samme form inn i selve tre-elementet 12. Dette i hdy grad reduserte trykk kan godt tilfores når elementene er på plass på byggestedet ved hjelp av en vibrasjonshammer 18 som er vist skjematisk på fig*1. Vibra-sjonen fra hammeren 18 mot begge elementene 12 og 15 som skal for bindes på byggestedet, er ikke funnet å være skadelig for sammenlåsingen av forankrings og bajonettlåseplatene 11 og 14 i den nye forbindelsesanordning 10 når materialet bak hullene 13 er utstyrt med innhakk. Hvis imidlertid materialet ikke er utstyrt med innhakk, vil vibrasjon av elementene 12 og 15 effektivt hindre inntrykking av tennene i tre-elementet 12.

Mer detaljert representerer elementet 12 en finerplate som skal festes til ett eller flere trebjelke-elementer 15. Forankringsplaten 11 for denne bruk er fortrinnsvis av metallbånd nr. 16-22, hvorfra det er utslått eller utstanset en rekke tenner 19, fortrinnsvis i motstående par fra en enkelt slisse 20. Tennene 19 danner de anordninger hvormed forankringsplaten er forutfestet til finerplaten 12.

En utformning av tennene 19 som er funnet fullt ut tilfredsstillende er vist på figurene 2-4. Hver tann 19 har en tykkelse som i hovedsaken er lik tykkelsen på forankringsplaten 11, idet de ble utstanset fra denne, og hver tann har et rotparti 21 med side-kanter 22 og 23 som vanligvis er parallelle og strekker seg i hovedsaken perpendikulært ut fra forankringsplatens 11 hovedparti 24. Hver tann 19 har også et topparti 25 med mindre bredde enn rotpartiet 21, idet toppartiet går i ett utad fra rotpartiet, og en kant 22A er fortrinnsvis en fortsettelse av kanten 22 på rotpartiet. Den motstående kant 26 på toppartiet 25 er fortrinnsvis parallell med kantene 22 og 22A, men er nærmere disse kanter enn den tilsvarende kant 23 på rotpartiet 21. Sidekantene 26 og 23 er forbundet med hverandre ved hjelp av en skrå overgangsskulder 28.

De foretrukne proporsjoner for denne type tenner 19 ser man best på figurene 2-4. Bredden av rotpartiet 21 er tilnærmet en tredjedel (1/3) av lengden av tannen 19, og lengden eller utstrek-ningen av bunnpartiet omfattende overgangsskulderen 28, som selv er tilnærmet en sjettdel (1/6) av lengden av tannen 19, målt perpendikulært utad fra hovedpartiet 24, er tilnærmet halvparten (1/2) av tannlengden Bredden av toppartiet 25 er tilnærmet halvparten (1/2) av bunnpartiets bredde.

En tann 19 med en lengde på 9,5 mm (3/8") er funnet å være passende for forutfesting av forankringsplaten til en 19mm (3/4<M>) finerplate 12. Ved anvendelse av de foretrukne proporsjoner vil for en vanlig tann 19 som er 9,5 mm lang, dimensjonene på bunnpartiet 21 bli en bredde på 3,2 mm og en lengde på 4,8 mm, idet lengden på over gangsskulderen 28 vil være omtrent 1,6 mm (1/16<M>). Bredden av topp-partiet vil være omtrent 1,6 mm (1/16<M>),

Ved påfesting av finerpanelet 12 til en 50,8 mm (2<M>) trebjelke, er det oppnådd utmerkete resultater ved å bruke to rekker 28

og 29 av i lengderetningen på linje med hverandre innrettete og i tverretningen forskjovne slisser 20 som det best sees på fig»5. Stansen hvormed det motstående tannpar 19A og 19B ble utstanset fra hver sliss, trekker tennene langs en skillelinje som ligger skrått i forhold til tennenes parallelle sider for å tilspisse (fig»7) og skråttstille (fig»2-4) toppen på hver tann. Stansen ikke bare kroller eller buer hver tann slik at den ytre flate 30 på rotpartiet 21 får en bueform, men gir også hver tann en bakovervendende bue over rotpartiet 21, slik at toppartiet 25 skråner bort fra slissen, hvorfra tannen ble utstanset og i retningen for slissenes lengderet-ning (fig. 7).

Når slik utformete tenner innpresses i finerpanelet 12, festes forankringsplaten 11 sikkert til panelet.

De i avstand fra hverandre utformete hull 13 er anordnet i

to rekker 31 og 32, en rekke på hver side av rekkene 28 og 29 av slisser 20. Som vist kan hvert hull 13 ha sirkulær form, skjont andre fagfolk på området kanskje vil foretrekke å velge andre former etter å ha fått kjennskap til oppfinnelsesgjenstanden. Det er i hvert fall nodvendig for å forenkle sammenfestingen av forankrings- og bajonett-låse-platene, at i det minste en del av treet bak hullene 13 er inntrykt eller borttatt. Som det best kan sees på fig. 3, kan det være presset flere hulrom 27 i to rekker 33 og 34 i flaten på finerpanelet, for forankringsplaten 11 festes til dette. Rekkene 33 og 34 av hulrom 27 faller sammen med rekkene 31 og 32, og hulrommene har en dybde og bredde som samsvarer med de for tilfellet anvendte bajonettlås et en-

ner, slik det skal beskrives klarere i det folgende. Særlig ved andre materialer enn tre kan hulrommene like tilfredsstillende utformes ved boring eller sponforming.

Det skal nå sees på det to toms bjelke-el em ent som er angitt med henvisningstallet 15, hvortil bajonettlåseplaten 14 kan for-utfestes ved innpressing av tennene 35 som har noyaktig samme form som festetennene 19 på forankringsplaten 11.

Bajonettlåsetennene 16 er innrettet i langsgående rekker

38 og 39 (fig. 6) som har en avstand fra hverandre 1 tverretningen som tilsvarer avstanden mellom hullrekkene 31 og 32. Dette gjor det mulig å utforme to rekker 40 og 41 av feste- eller forankringstenner 35 mellom de to rekker 38 og 39. Den utformning av festetennene som virker så godt, kan dessuten anvendes for bajonettlås et ermene 16 og gjor dem like utmerket. Bajonettlåsetennene utstanses således også som motstående tannpar fra den samme sliss 20A, idet broen eller spen-net 42 mellom nærliggende tenner i etter hverandre liggende slisser har samme dimensjon som avstanden mellom de tilsvarende innrettete hull 13.

Det er også funnet fullt ut tilfredsstillende at de sirku-lære hull 13 har en diameter 43 (fig. 10) som er lik bredden av rotpartiet 21 på bajonettlåsetennene 16. Det smale topparti 25 letter innsettingen av bajonettlåsetannen 16 i det tilsvarende hull 13, og slik innrettet vil bajonettlåsetennene 16 entre uten ytterligere press for bunnpartiet 21 stoter inn i hullet 13 (fig. 3). Selv om diameteren for hullene 13 er lik bredden av rotpartiet 21, vil en ytterligere innskyvning ikke være mulig uten å tilfore en ytre kraft. En forklaring på at det er nodvendig med et forbindelsestrykk er det faktum at selv om diameteren for hullet 13 er lik bredden av rotpartiet 21, diameteren måles i et plan som ikke har noen tykkelse. På den annen side har rotpartiet eller i det minste kantene 22 og 23 på dette, kontakt med hullveggen 45 og har en tykkelse som tilsvarer tykkelsen på hovedpartiet av bajonettlåseplaten 14 hvorfra det er utstanset. Bajonettlåsetannen 16 må derfor presspasses inn i hullet 13. Med de angitte dimensjoner og med den viste utformning kan denne forbindelseskraft lett tilfores ved hjelp av en håndbetjent vibrasjonshammer 18.

Av denne forklaring skulle det være åpenbart at bajonettlåsetennene som sammenpasses med de tilsvarende hull, kan være de eneste midler som låser bajonettlåseplaten 14 til forankringsplaten 11. Innsnittene 34 og 35 har derfor en slik bredde og dybde at de ikke fremskaffer noen holdekraft mot uttrekning av bajonettlåsetennene. Sammenlåsingen som kun tilveiebringes ved tennenes kontakt med hullene, gir en konstruktiv helhet av finerpanelet og trebjelkene hvortil det er festet, slik atnoytralaksen for det lastbærende element ikke er ndytralaksen 48 (fig. 1) for trebjelken alene, men derimot noytralaksen 49 for den T-formete seksjon som dannes av trebjelken 15 og de nærmest beliggende partier 50 av finerpanelet 12.

Ved å anvende en bjelke- og panel-kombinasjon som har en slik forbedret lastbærende karakteristikk, slik det nå enkelt kan gjores med den forbedrede forbindelsesanordning 10, er det derfor mulig å oppnå en som helhet bedre belastningskarakteristikk for en hvilken som helst gitt kombinasjon av trebjelker og finerforhudning enn det som tidligere har vært ansett mulig.

Bruken av forbind els esanordningen 10 med den forbedrede lastbærende karakteristikk er heller ikke begrenset til forbindelse av finerplater til bjelker. En slik forbindelsesanordning kan også brukes til å forene andre tre-elementer, fagverksbjeiker kan for-

bindes med andre tre-elementer, idet alle måter for å forbinde bygge-elementer til hverandre er mulig ved å variere antallet rekker av forankringstenner og/eller bajonettlås etenner og låsehull.

En utfdreise som er særlig egnet som en ende- eller kant-forbindelsesanordning 110 i forbindelse med et understbttelseselement,

er vist på figurene 11-13. I denne konstruksjon butter to paneler 60 og 61 sammen og hviler på et understottelseselement 62. En bajonettlåseplate er forutfestet til understottelseselementet 62, slik at de to rekker 38 og 39 med bajonettlåsetenner 16 stikker ut fra elementet 62.

En modifisert forankringsplate 111 er festet til hvert av panelene 60 og 61 i nærheten av de sammenbuttende kanter 63, respektive 64. Hver forankringsplate 111 har én rekke 65 med forankringstenner 119 og en rekke 66 med låsehull 113, parallell med rekken 65. Rekken 38 med bajonett lå set enner 16 passer sammen med rekken 66 av

hull 113 på den forankringsplate 111 som er festet til panelet 60 for å forbinde dette panel til understottelseselementet 62, og rekken 39

med bajonettlåsetenner 16 passer på lignende måte sammen med rekken 66 av hull 113 på forankringsplaten 111 som er festet til panelet 61

for å forbinde dette panel til understottelseselementet 62.

En annen utforelse av en buttforbindelse ifolge oppfinnelsen er vist på figurene 14 - 18. Denne forbindelsesanordning 210 bruker en forankringsplate 211 med en eneste rekke 268 med avvekslende slisser 220 og hulipar 213. Forankringstennene 216 som er utstanset fra slissene 220, er forutinnpresset i kanten 69 på et panellignende element 70. I denne utforming av forbindelsesanordningen vil et utsnit-

tet spor ikke kunne brukes, fordi da ville materialet bli fjernet også der hvor forankringstennene skulle innpresses. Hulrommene 227 i materialet bak hullene 213 er derfor utformet ved boring eller pressing.

Bajonettlåseplaten 214 har også en eneste rekke 271 av slisser 220, og tennene som er utstanset fra platen 214, strekker seg avvekslende til motsatte sider av denne fra vekselvise slisser. Derfor strekker forankringstennene 219 seg ut fra annen hver slisse 220, og bajonettlåsetennene 216 strekker seg ut fra de andre slisser 220. Forankringstermene presses inn i kanten 72 av et panellignende element 73. Elementene 70 og 73 forbindes låsende ved å presse bajonettlåsetennene 216 inn i hullene 213.

Den fjerde utforelsesform angir bruk av foreliggende oppfinnelse for å forbinde elementer i hjorner. Som vist på fig. 19

har bajonettlåseplaten 314 et vinkelformet tverrsnitt med to ben. Forankringstennene 335 stikker i det vesentlige perpendikulært ut

fra det forste ben 374 for å kunne forbinde vinkelbajonettlåseplaten 314 til elementet 375.

Bajonettlåsetennene stikker i det vesentlige perpendikulært ut fra det andre ben 376 på vinkelplaten 314 for å kunne tres inn i hullene 313 gjennom forankringsplaten 311 som er festet til det andre element 378, f.eks. ved forankringstenner 319. Forankringsplaten 311 kan være utformet identisk med forankringsplaten 111 (fig. 13). Også her vil hulrommene 327 bak hullene 313 gi en lett entring av bajonettlåsetennene 316 ved sammenlåsing av forankrings- og bajonettlåseplatene, slik at elementene 375 og 378 således forbindes.

En modifikasjon av konstruksjonen for forbindelse av elementer som står i vinkel til hverandre er vist på fig. 20. I denne utformning er begge elementene 480 og 481 forsynt med en forankringsplate. Forankringsplaten 41IA som er festet til elementet 480, og forankringsplaten 411B som er festet til elementet 481 kan også være av den type som er vist på fig. 13. I et hvert tilfelle forankrer tennene 419 platene 411 til de respektive elementer.

Et forbindelseselement i form av en vinkelbajonettlåse-plate 416 sammenbinder de to elementer ved hjelp av en rekke bajonettlåsetenner 416A som stikker ut fra det ene ben 483 på platen 416 og griper låsende inn i hullene 413 gjennom forankringsplaten 411A, og ved hjelp av en rekke bajonettlås et enner 416B som stikker ut fra det andre ben 484 på platen 416 og griper låsende inn i hullene 413 gjennom forankringsplaten 41IB.

Forankringsplaten 416 kan være festet til skjulte kon-struksjonselementer 485 og 486 ved hjelp av forankringstenner eller andre, passende anordninger, slik som de viste trådstifter 488.. Når elementene er av tre, består forbindelsesanordningen som forbinder forankrings- og bajonettlése-platene til tre-elementene, fortrinnsvis av forankringstenner, særlig når de kan påsettes i en fabrikk. Forbindelse på byggestedet som angitt i den femte utforelsesform på fig. 20, kan det like godt anvendes trådstifter eller skruer. Hvis imidlertid elementene ikke er av- tre, må anordningen som forbinder platene med elementene utformes slik at den passer for materialene i disse. ■:• w..■■ ..,... s

Den ovenstående beskrivelse av. de forskjellige utførelser for forbindelsesplatene, som utgjor hovedtanken med oppfinnelsen, har anvist bruk av forblndeisesplatene på bygnings-industriområdet, særlig med tanke på forbindelser mellom tre-elementer som gir en forbedret konstruksjonskarakteristikk. Seiv om forblndeisesplatene har hatt den mest utstrakte anvendelse på dette primære forsøksområde, vil det være klart at oppfinnelsen like godt kan anvendes tii å forbinde mange andre gjenstander innenfor og også utenfor bygnings-industrien. I bygnings-industrieh kan for eksempel ferdige tak- såvel ytre som indre vegg-paneier hurtig festes tii understdttelses-elementer; innvendige kledninger og mobelpiater kan også med letthet sammenstilles og monteres.

Utenfor bygnings-industrien kan det nevnes at mobeldeler kan sammenf es tes''på déhrie måte "fbr""é 'muliggJoVe "én bftirig-'transport og ettérfolgende sammenstilling. Transpbrtkasser eller -bokser kan-5-også sammenstilles ved hjelp av slike forbindelsesanordninger.1 For-' bindéisesanordningen ifolge oppfinnelsen ér ikke bégrenVét tii bruk 1 forbindelse med tre-elementer. Mange plastmaterialer kan for ek-9ampel også' forbindes slik, og tii og med hæler kan festes tii sko på denne måte. - - .

Foreliggende oppfinnelse fremskaffer derfor ikke bare en forbindetsiésanordning som ér utiertfét:"égriet for forbindelse Mellom tre-elementer på byggestedet, men kan også anvendes0 på områder langt utenfor dette tekniske "områd é.J'~ *<c>'"'r'1'

Claims (14)

1. Forbindelsesanordning for skjøting av et første og et annet element, hvilken anordning omfatter i det minste én forankringsplate (11), organer for fastgjøring av forankringsplaten til det første (12) av elementene (12,15), hvilken forankringsplate er anordnet med et antall med innbyrdes avstand anordnete hull (13),karakterisert vedat anordningen omfatter en bajonettlåseplate (14) som er anordnet med organer for å festes til det andre elementet (15), hvilken bajonettlåseplate er anordnet med et antall med inntrengningsender. forsynte bajonettlåsetenner (16) som stikker ut fra bajonettlåseplaten i overensstemmelse med hullene i forankringsplaten, og at et parti (21) av hver av bajonett-tennene ved innerendene har en bredde som minst svarer til bredden av det korresponderende hullet i forankringsplaten, hvilket parti (21) har en aksiell utstrekning som er tilstrekkelig til å skaffe en presspasning mellom bajonett-tennene og hullene, slik at forbindelsen mellom bajonett-tennene og hullene normalt utgjør hele anordningen for på låsbar måte å skjøte forankringsplaten til bajonettlåseplaten.

2.Forbindelsesanordning som angitt i krav 1,karakterisert vedat elementet (15) som bærer forankringsplaten (11) er anordnet med fordypninger bak åpningene i forankringsplaten.

3. Forbindelsesanordning som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat anordningene (19) som fester forankringsplaten (11) til det første element (12) omfatter en rekke forankringstenner (19) som stikker utad fra den ene side av forankringsplaten (11), og at anordningene som fester bajonettlåseplaten (14) til det annet element (15), omfatter flere forankringstenner (35) som stikker utad fra den ene side av bajonettlåseplaten (14) .

4.Forbindelsesanordning som angitt i krav 3,karakterisert vedat bajonettlåseplaten (14) har i det minste to i avstand fra hverandre i tverretningen anordnete rekker (38,39) med bajonettlåsetenner (16), og at en enkelt forankringsplate (11) er forsynt med flere rekker (28,29) med forankringstenner (19), at minst én rekke (31,32) av i avstand fra hverandre anordnete hull (13) er utformet på hver side av de to mellom-liggende rekker (28,29) med tenner (19), idet hullene (13) er sammenpassbare med tennene (16) på bajonettlåseplaten (14).

5.Forbindelsesanordning som angitt i krav 3,karakterisert vedat bajonettlåseplaten (14) har i det minste to i avstand fra hverandre i tverretningen anordnete rekker (38, 39) med bajonettlåsetenner (16), og at flere forankringsplater (111) hver er forsynt med forankringstenner (119) og i det minste med en rekke (66) i avstand fra hverandre anordnete hull (113), idet hullene (113) er sammenpassbare med i det minste én av rekkene (38,39) av bajonettlåsetenner (16) på bajonettlåseplaten (14) .

6. Forbindelsesanordning som angitt i krav 3,karakterisert vedat bajonettlåseplaten (214) har en rekke forankringstenner (219) og bajonettlåsetenner (216) tilnærmet innrettet i en enkelt rekke (271), og at forankringsplaten (211) har en enkelt rekke (268) med forankringstenner (219) og hull (213), idet hullene (213) er anordnet i konformitet med og sammenpassbare med bajonettlåsestennene (216) på bajonettlåseplaten (214).

7.Forbindelsesanordning som angitt i hvilket som helst av kravene 3 -6,karakterisert vedat forankringstennene(19,119 eller 219) på både forankringsplaten (11,111 eller 211) og bajonettlåseplaten (14 eller 214) såvel som bajonettlåsetennene (16 eller 216) på bajonettlåseplaten (14 eller 214) har samme utforming.

8. Forbindelsesanordning som angitt i krav 7,karakterisert vedat forankringstennene (19, 119 eller 219) og bajonettlåsetennene (16 eller 216) har et rotparti (21) og et topp-parti (25) og at topp-partiet (25).har en bredde som er vesentlig mindre enn bredden av rotpartiet (21).

9. Forbindelsesanordning som angitt i krav 8,karakterisert vedat hullene (13, 113 eller 213) har en sirkulær form og en diameter som i det vesentlige tilsvarer bredden av rotpartiet (21) på bajonettlåsetennene (16 eller 216).

10.Forbindelsesanordning som angitt i hvilket som helst av foregående krav,karakterisert vedat det første elementet (12) er forsynt med hulrom bak hullene (13), at bajonettlåseplaten er festet til et annet (15) av elementene (12,15) som skal forbindes med hverandre, og at flere av bajonettlåsetennene (16) i samme avstand fra hverandre som avstanden mellom hullene (13) stikker utad fra bajonettlåseplaten (14) for at tennene (16) skal kunne sammenpasses i låsende kontakt med hullene (13) i forankringsplaten (11) .

11. Forbindelsesanordning som angitt i krav 10,karakterisert vedat hver bajonettlåsetann (16) har et topp-parti (25) med en bredde som er vesentlig mindre enn bredden av rotpartiet (21), at hullene (13) har ringform, og at diameteren av hvert hull (13) i det vesentlige svarer til bredden av rotpartiet (21) på bajonettlåsetannen (16) som opptas i hullet (13).

12. Forbindelsesanordning som angitt i krav 10 eller 11 for skjøting av tre elementer (60,61,62),karakterisert vedat forankringsplaten (111) er festet til det første elementet (60), at en liknende forankringsplate (111) er festet til det andre elementet (61), idet hver av forankringsplatene (111) som er festet til det første og det andre element (60,61) i det minste har én rekke (66) med hull (113), og at bajonettlåseplaten (14), som har i det minste to rekker (38,39) med bajonettlåsetenner (16), er festet til det tredje elementet (62), idet den ene rekken (38) med bajonettlåsetenner (16) er låsende sammenpasset med hullene (113) i den forankringsplate (111) som er festet til det første element (60), og idet den andre rekke (39) med bajonettlåsetenner (16) er låsende sammenpasset med hullene (113) i den forankringsplate (111) som er festet til det andre element (61).

13.Forbindelsesanordning som angitt i ett eller flere av foregående krav, for sammenbinding av i vinkel til hverandre orienterte elementer,karakterisert vedanordninger for å feste forankringsplaten (311) til det første elementet (378) av elementene (375,378) som inngår i forbindelsen, idet forankringsplaten (311) har en rekke i avstand fra hverandre utformete hull (313), minst én bajonettlåseplate (314) som har i vinkel til hverandre stående ben (374,376), anordninger (335) for å feste ett av benene (374) på bajonettlåseplaten (314) til det andre element (375) av elementene (375,378) som inngår i forbindelsen samt flere bajonettlåsetenner (316) som stikker utad fra det andre ben (376) på bajonettlåseplaten (314), idet bajonettlåsetennene (316) er anordnet i konformitet med hullene (313) gjennom forankringsplaten (311) slik at bajonettlåsetennene (314) passer sammen med hullene (313) for å gi en låsende forbindelse mellom forankringsplaten (311) og bajonettlåseplaten (314).

14. Forbindelsesanordning som angitt i krav 13,karakterisert vedat anordningene for å feste bajonettlåseplaten (416) til det andre element (481) som inngår i forbindelsen omfatter en andre forankringsplate (411B), og at det er sørget for anordninger (419) for å feste den andre forankringsplaten (411B) til det andre element (481) av elementene (480,481) som inngår i forbindelsen, at flere hull (413) er anordnet i avstand fra hverandre gjennom den andre forankringsplaten (411B), at flere bajonettlåsetenner (416B) stikker utad fra det andre ben (484) på bajonettlåseplaten (416), idet disse bajonettlåsetenner (416B) er anordnet i konformitet med de i avstand fra hverandre utformete hull (413) gjennom den andre forankringsplaten (411B) for å gi en låsende forbindelse mellom den andre forankringsplaten (411B) og bajonettlåseplaten (416).