NO316946B1 - Syklopeptider, fremgangsmate for fremstilling derav, farmasoytiske preparater som inneholder syklopeptidene, fremgangsmate for fremstilling derav, samt anvendelse av syklopeptidene til fremstilling av legemidler - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører nye ayklopeptider med formel I

syklo-(nArg-nGly-nAsp-nD-nE) I hvor

D og E uavhengig av hverandre betyr Gly, Ala, p-Ala, Asn, Asp,

Asp(OR), Arg, Cha, Cys, Gin, Glu, His, Ile, Leu, Lys, Lys (Ac), Lys(AcNH2), Lys(AcSH), Met, Nal, Nie, Orn, Phe, 4-Hal-Phe, homo-Phe, Phg, Pro, Pya, Ser, Thr, Tia, Tic, Trp, Tyr eller Val, idet de nevnte aminosyrerester også

kan være derivatisert,

R betyr alkyl med 1-18 C-atomer,

Hal betyr F, Cl, Br eller I,

Ac betyr alkanoyl med 1-10 C-atomer, aroyl med 7-11 C-atomer eller aralkanoyl med 8-12 C-atomer, og

n betyr ingen substituent eller en alkylrest R, benzyl eller en aralkylrest med 7-18 C-atomer på oc-aminogruppen i den tilsvarende aminosyrerest,

med den betingelse at minst én aminosyrerest har en substituent n og idet, såfremt det handler om rester av optisk aktive aminosyrer og aminosyrederivater, både D- og L-formen er omfattet, samt deres fysiologisk akseptable salter, og

med det ytterligere forbehold at syklopeptidet med formel I ikke er syklo-(Arg-Gly-Asp-NMe-Phe-Gly).

Lignende forbindelser, som imidlertid ikke har noen N-alkylering, er kjent f.eks. fra EP 0 406 428 og PEBS Lett., 291, 50-54 (1991).

I Thrombosis Research 72, 231-245 (1993) beskriver

M.R. Foster et al. den forbedrede styrke og spesifisitet til peptider som inneholder Arg-Gly-Asp (RGD), som fibrinogenreseptor-blokkerende legemidler. I EP 632 053 beskrives sykliske adhes-jonsinhibitorer med formel Arg-B-Asp-X-Y. Forbindelsene er angitt å virke som integrininhibitorer.

Til grunn for oppfinnelsen lå den oppgave å finne frem til nye forbindelser med verdifulle egenskaper, særlig slike som kan anvendes til fremstilling av legemidler.

Det ble på overraskende måte funnet at forbindelsene med formel I og deres salter har svært verdifulle egenskaper. Fremfor alt virker de som integrininhibitorer, idet de særlig hemmer interaksjonene mellom p3- eller p5-integrinreseptorer og ligander. Særlig aktivitet utviser forbindelsene i tilfellet med integrinene av<p>3, OvPb og an<p>3, men også overfor ctv<p>i-, av<p>e- og avPs-reseptorer. Disse virkningene kan f.eks. påvises ved fremgangsmåten som er beskrevet av J.W. Smith et al. i J. Biol. Chem., 265, 12267-12271 (1990). I tillegg opptrer antiinflamma-toriske effekter.

Avhengigheten av at det oppstår angiogenese av interaksjonen mellom vaskulære integriner og ekstracellulære matriks-proteiner, er beskrevet av P.C. Brooks, R.A. Clark og D.A. Cheresh i Science, 264, 569-71 (1994).

Muligheten for inhiberingen av denne interaksjonen og dermed til oppstart av apoptose (programmert celledød) i angiogene vaskulære celler ved hjelp av et syklisk peptid, er beskrevet av P.C. Brooks, A.M. Montgomery, M. Rosenfeld, R.A. Reisfeld, T.-Hu, G. Klier og D.A. Cheresh i Cell, 79, 1157-64

(1994).

Forbindelser med formel I som blokkerer interaksjonen mellom integrinreseptorer og ligander, som f.eks. av fibrinogen på fibrinogenreseptoren (glykoprotein Ilb/lIIa), forhindrer som GPIIb/IIIa-antagonister spredningen av tumorceller ved metastase. Dette understøttes ved de følgende observasjoner: Forbindelsene kan hemme bindingen av metallproteinaser til integriner og således forhindre at cellene kan utnytte den enzymatiske aktiviteten av proteinase. Et eksempel er å finne i evnen til å hemme bindingen av MMP-2 (matriksmetallproteinase-2) til vi tronektinre sept oren otvp3 gjennom et sykl o-RGD-peptid, som beskrevet i P.C. Brooks et al., Cell, 85, 683-693 (1996).

Spredningen av tumorceller fra en lokal tumor i det vaskulære system skjer gjennom dannelsen av mikroaggregater (mikrotromber) gjennom interaksjon mellom tumorcellene og blodplater. Tumorcellene er avskjermet gjennom beskyttelsen i mikro-aggregatet og gjenkjennes ikke av cellene i immunsystemet.

Mikroaggregatene kan feste seg på karveggene, hvorved en videre inntrengning av tumorceller i vevet lettes. Ettersom dannelsen av mikrotrombene formidles gjennom fibrinogenbinding til fibrinogenreseptorene på aktiverte blodplater, kan GPIIa/- Illb-antagonistene anses som aktive metastasehemmere.

Forbindelsene med formel I kan videre anvendes som antimikrobielt virkende stoffer ved operasjoner hvor det anvendes bioraaterialer, implantater, katetre eller pacemaker. De virker da antiseptisk. Virkningen av den antimikrobielle aktivitet kan påvises ved den av P. Valentin-Weigund et al., i Infection and Immunity, 2851-2855 (1988), beskrevne fremgangsmåte.

Ettersom forbindelsene med formel I utgjør inhibitorer for fibrinogenbindingen og dermed ligander for fibrinogenreseptorene på blodplater, kan de anvendes som diagnostika til påvisning og lokalisering av tromber i vaskulært system in vivo, såfremt de er substituert med en isotopmerket eller UV-påvisbar rest. Ved bildedannende fremgangsmåter kan også tumorer påvises og lokaliseres med dem (tumorbildedannelse, PET).

Forbindelsene med formel I kan som inhibitorer for fibrinogenbindingen også anvendes som aktivt hjelpemiddel til studium av metabolismen til blodplater på forskjellige akti-veringsstadier, eller av intracellulære signalmekanismer hos fibrinogenreseptoren. Den påvisbare enhet til en "markør" som skal innbygges, f.eks. biotinyl, gjør det mulig etter binding til reseptoren å undersøke nevnte mekanismer.

Forbindelsene har også den egenskap å inhibere bindingen av naturlige eller kunstige ligander til integriner, spesielt integrinene Ovp3, ccvp5 og anbp3, men også OvPi, ctvPe og OvP8.

De har også den fordel i forhold til teknikkens stand at det oppnås en metabolsk stabilisering og forhøyet fettløse-lighet gjennom N-alkylering av én eller flere peptidbindinger. Ved reduseringen av de mulige hydrogenbroer, der N-alkyl ikke kan være noen H-donor for C=0, forbedres evnen til å trenge gjennom membraner, slik at det fås en forhøyet oral resorberbarhet, og da kan det opptre en forøkt plasmaproteinbinding.

N-alkyleringen av peptidbindingen øker inhibitorstyrken til forbindelsene og forhøyer selektiviteten ved inhibering av bestemte integriner. Selektiviteten kan særlig påvirkes gjennom stillingen til og antallet av N-alkylgruppene.

Forbindelsene I kan anvendes som aktive legemiddelfor-bindelser innen human- og veterinærmedisinen, særlig til profylakse og til behandling av sykdommer i kretsløpet, trombose, hjer-teinfarkt, arteriosklerose, betennelser, apopleksi, angina pectoris, tumorsykdommer, osteolytiske sykdommer, særlig osteoporose, angiogenese og sykdommer betinget av angiogenese, som f.eks. diabetisk retinopati i øynene, makular degenerasjon, myopi, okular histoplasmose, reumatisk artritt, osteoartritt, rubeotisk glaukom, men også ulcerøs koli-tt, morbus Crohn, multippel sklerose, psoriasis samt restenose etter angioplasti. Videre kan forbindelsene anvendes til forbedring og understøttelse av sårhelingsprosesser ved mikrobielle infeksjoner, og ved akutt nyresvikt.

Disse virkningene kan påvises f.eks. ved hjelp av litteraturkjente fremgangsmåter, slik som de f.eks. er beskrevet av P.C. Brooks et al. i Cell, 79, 1157-64 (1994), eller Science, 264, 569-71 (1994).

De ovenfor og nedenunder oppførte forkortelser for aminosyrerester står for restene av de følgende aminosyrer:

Abu 4-aminosmørsyre

Aha 6-aminoheksansyre

Ala alanin

Asn asparagin

Asp asparaginsyre

Asp(OR) asparaginsyre (P-ester)

Arg arginin

Cha 3-sykloheksylalanin

Cit citrullin

Cys cystein

Dab 2,4-diaminosmørsyre

Dap 2,3-diaminopropionsyre

Gin glutamin

Glu glutaminsyre

Gly glysin

His histidin

Ile isoleucin

Leu leucin

Lys lysin

Lys(Ac) N<6> -alkanoyllysin

Lys(AcNH2) Kf-aminoalkanoyllysin

Lys(AcSH) N^-merkaptoalkanoyllysin

Met metionin

Nal 3-(2-naftyl)-alanin

Nie norleucin

Orn ornitin

Phe fenylalanin

4-Hal-Phe 4-halogen-fenylalanin Phg fenylglysin

Pro prolin

Pya 3-(2-pyridyl)-alanin

Sar sarkosin-(N-metylglysin) Ser serin

Tia 3-(2-tienyl)-alanin

Tic tetrahydroisokinolin-3-karboksy1syre

Thr treonin

Trp tryptofan

Tyr tyrosin

Val valin.

Videre betyr nedenunder:

BOC tert.-butoksykarbonyl

Bzl benzyl

DCCl disykloheksylkarbodiimid DMF dimetylformamid

EDC1 N-etyl-N'-(3-dimetylaminopropyl)-karbodi imidhydroklorid

Et etyl

Fmoc 9-fluorenylmetoksykarbonyl HOBt 1-hydroksybenzotriazol

Me metyl

Mtr 4-metoksy-2,3,6-trimetylfenyl-sulf onyl

NMe N-metylert a-aminogruppe OBut tert.-butylester

OMe metylester

OEt etylester

POA fenoksyacetyl

i-Pr isopropyl n-Pr n-propyl

TBTU 2 -{lH-benzotriazol-1-yl) -1,1, 3, 3 -

tetrametyluroniumtetrafluorborat TFA trifluoreddiksyre.

Såfremt de ovenfor nevnte aminosyrer kan opptre i flere enantiomere former, så er ovenfor og nedenunder, f.eks. som bestanddeler i forbindelsene med formel I, alle disse formene og også deres blandinger (f.eks. DL-formene) omfattet. Videre kan aminosyrene, f.eks. som bestanddel i forbindelser med formel I, være forsynt med tilsvarende, i og for seg kjente beskyttelsesgrupper.

Videre omfattes av oppfinnelsen også slike peptider hvis aminosyrerester er delvis eller fullstendig derivatisert. Under "derivatisert" skal det forstås at også såkalte "for-løperlegemidler", som f. eks. N-guanidinoacylderivater av Arg, estere av Asp, l^-alkanoyl-, -aminoalkanoyl-, -merkapto-alkanoylderivater av lysin, bare for å nevne noen, omfattes. Dessuten kan aminosyrerestene være delvis C-a-alkylert eller, f.eks. for diagnostiske formål, være isotopmerket. Videre er det omfattet slike forbindelser med formel I som i sidekjedene til byggesteinene D og E i tillegg er derivatisert med amino-, karboksy- eller merkaptogrupper, ettersom slike derivater er viktige utgangsforbindelser for fremstilling av høyere molekylære konjugater, f.eks. for immuniseringsformål og anti-stoff remstilling. Videre er det mulig å anvende funksjonelle grupper i sidekjedene til bestemte aminosyrerester eller deri-vatiserte aminosyrerester for immobilisering av peptidet på polymermaterialer for fremstilling av affinitetskromatografi-kolonner, eller å benytte de funksjonelle gruppene til derivatisering med diagnostiske hjelpereagenser, som fluorescerende substituenter.

Gjenstand for oppfinnelsen er videre en fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel I ifølge krav 1 eller et av dens salter, kjennetegnet ved at man frisetter den fra et av dens funksjonelle derivater ved behandling med et solvolyserings- eller hydrogenolyseringsmiddel, eller

et peptid med formel II

hvor

Z betyr

-nArg-nGly-nAsp-nD-nE-, -nGly-nAsp-nD-nE-nArg-, -nAsp-nD-nE-nArg-nGly-, -nD-nE-nArg-nGly-nAsp- eller

-nE-nArg-nGly-nAsp-nD-,

eller et reaksjonsdyktig derivat av et slikt peptid, behandles med et ringslutningsmiddel, eller

et syklopeptid som i og for seg tilsvarer formel I, men som har én eller flere frie aminogrupper, syregrupper og/eller aktiverte a-C-atomer, derivatiseres ved alkylering, acylering eller forestring, og/eller

en basisk eller sur forbindelse med formel I overføres ved behandling med en syre eller base til et salt derav.

Ovenfor og nedenunder har restene D, E og n de for formlene I og II angitte betydninger, såfremt ikke noe annet er uttrykkelig angitt. De anvendte bokstaver for de enkelte rester står ikke i noen sammenheng med enbokstavkoden for aminosyrer.

I formlene ovenfor står alkyl fortrinnsvis for metyl, etyl, isopropyl, n-butyl, sek.-butyl eller tert.-butyl.

Gruppen D er fortrinnsvis Phe, også foretrukket D-Phe, men også 4-Hal-Phe, særlig 4-I-Phe, samt Trp, Tyr, homo-Phe, Nal eller Phg, idet D-formene også på samme måte er foretrukket.

E er fortrinnsvis en hydrofob aminosyrerest, særlig Gly, Ala, Val, Leu, Nie eller Ile. Den variable størrelse n står fortrinnsvis for N-metyl-, N-etyl-, N-propyl-, N-benzyl- eller N-isopropylsubstituerte a-aminogrupper i peptidet, idet flere aminosyrerester kan være N-substituert med like eller forskjellige alkylrester.

Således er gjenstand for oppfinnelsen særlig slike forbindelser med formel I hvor minst én av de nevnte rester har en av de ovenfor angitte, foretrukne betydninger.

En foretrukket gruppe av forbindelser kan uttrykkes gjennom delformel Ia som ellers tilsvarer formel I, hvor imidlertid

D betyr D-Phe, Phe, D-Trp, Trp, D-Tyr, Tyr, D-homoPhe,

homoPhe, D-Nal, Nal, D-Phg, Phg eller 4-Hal-Phe(D-eller L-form) og

E betyr Val, Gly, Ala, Leu, Ile eller Nie.

En ytterligere foretrukket gruppe av forbindelser kan uttrykkes gjennom delformel Ib som ellers tilsvarer formel I, hvor imidlertid

D betyr D-Phe og

E betyr Gly, Ala, Val, Leu, Ile eller Nie,

og én av aminosyrerestene Arg, Gly eller Asp har en alkyl-substituent på a-aminogruppen.

En ytterligere foretrukket gruppe av forbindelser kan uttrykkes gjennom delformel Ic som tilsvarer delformlene Ia og Ib samt formel I, hvor imidlertid én av aminosyrerestene D og E er alkylert på a-aminogruppen.

Videre er alle fysiologisk akseptable salter av forbindelser som faller under delformlene Ia, Ib og Ic, særlig foretrukket.

Forbindelsene med formel I og også utgangsforbindelsene for deres fremstilling fremstilles for øvrig etter kjente fremgangsmåter, slik som de er blitt beskrevet i litteraturen (f.eks. i standardverkene som Houben-Weyl, Methoden der organischen Chemie, Georg-Thienre-Verlag, Stuttgart), og da under reaksjonsbetingelser som er kjent og egnet for de nevnte omsetninger. Det kan da også gjøres bruk av kjente, her ikke nærmere belyste varianter.

Utgangsforbindelsene kan, om ønsket, også dannes in situ, slik at man ikke isolerer dem fra reaksjonsblandingen, men straks omsetter dem videre til forbindelsene med formel I.

Forbindelsene med formel I kan fås ved at man frisetter dem fra deres funksjonelle derivater ved solvolyse, særlig hydrolyse, eller gjennom hydrogenolyse.

Foretrukne utgangsforbindelser for solvolysen henholdsvis hydrogenolysen er slike som i stedet for én eller flere frie amino- og/eller hydroksygrupper inneholder tilsvarende beskyttede amino- og/eller hydroksygrupper, fortrinnsvis slike som i stedet for et H-atom som er forbundet med et N-atom, bærer en aminobeskyttelsesgruppe, f.eks. slike som tilsvarer formel I, men som i stedet for en NH2-gruppe inneholder en NHR'-gruppe (hvor R<1> betyr en aminobeskyttelsesgruppe, f.eks. BOC eller CBZ).

Videre er det foretrukket med utgangsforbindelser som i stedet for H-atomet i en hydroksygruppe bærer en hydroksybeskyttelsesgruppe, f.eks. slike som tilsvarer formel I, men som i stedet for en hydroksyfenylgruppe inneholder en R' '0-fenylgruppe (hvor R'<1> betyr en hydroksybeskyttelsesgruppe).

Det kan også være til stede flere, like eller forskjellige, beskyttede amino- og/eller hydroksygrupper i molekylet til utgangsforbindelsen. Dersom de tilstedeværende be-skyt telsesgrupper er forskjellige fra hverandre, kan de i mange tilfeller avspaltes selektivt.

Uttrykket "aminobeskyttelsesgruppe" er generelt kjent og henviser til grupper som er egnet til å beskytte (å blokkere) en aminogruppe mot kjemiske omsetninger, men som imidlertid er lett fjernbare etter at den ønskede kjemiske reaksjon er blitt gjennomført på et annet sted i molekylet. Typisk for slike grupper er særlig usubstituerte eller substituerte acyl-, aryl-, aralkoksymetyl- eller aralkylgrupper. Ettersom amino-beskyttelsesgruppene fjernes etter den ønskede reaksjon (eller reaksjonsrekke), er deres type og størrelse for øvrig ikke av avgjørende betydning; det er imidlertid foretrukket med slike som har 1-20, særlig 1-8, C-atomer. Uttrykket "acylgruppe" skal i sammenheng med den foreliggende fremgangsmåte oppfattes i sin videste betydning. Det omfatter acylgrupper som er avledet fra alifatiske, aralifatiske, aromatiske eller heterosykliske karboksylsyrer eller sulfonsyrer, samt særlig alkoksykarbonyl-, aryloksykarbonyl- og fremfor alt aralkoksykarbonylgrupper. Eksempler på slike acylgrupper er alkanoyl som acetyl, propionyl, butyryl; aralkanoyl som fenylacetyl; aroyl som benzoyl eller toluoyl; aryloksyalkanoyl som POA; alkoksykarbonyl som metoksykarbonyl, etoksykarbonyl, 2,2,2-trikloretoksykarbonyl, BOC, 2 -jodetoksykarbonyl; aralkyloksykarbonyl som CBZ ("karbobenzoksy"), 4-metoksybenzyloksykarbonyl, FMOC; arylsulfonyl som Mtr. Foretrukne aminobeskyttelsesgrupper er BOC og Mtr, videre CBZ, Fmoc, benzyl og acetyl.

Uttrykket "hydroksybeskyttelsesgruppe" er likeledes generelt kjent og henviser til grupper som er egnet til å beskytte en hydroksygruppe mot kjemiske omsetninger, men som er lett fjernbare etter at den ønskede kjemiske reaksjon er blitt gjennomført på andre steder i molekylet. Typisk for slike grupper er de ovenfor nevnte, usubstituerte eller substituerte aryl-, aralkyl- eller acylgrupper, videre også alkylgrupper. Typen av og størrelsen til hydroksybeskyttelsesgruppene er ikke av av-gjørende betydning, ettersom de igjen fjernes etter den ønskede kjemiske reaksjon eller reaksjonsrekke; det er imidlertid foretrukket med slike grupper som har 1-20, særlig 1-10, C-atomer. Eksempler på hydroksybeskyttelsesgrupper er blant annet benzyl, p-nitrobenzoyl, p-toluensulfonyl, tert.-butyl og acetyl, idet benzyl og tert.-butyl er særlig foretrukket. COOH-gruppene i asparaginsyre og glutaminsyre beskyttes foretrukket i form av deres tert.-butylestere {f.eks. Asp (OBut)).

De funksjonelle derivatene av forbindelser med formel I som skal anvendes som utgangsforbindelser, kan fremstilles etter vanlige fremgangsmåter innen aminosyre- og peptidsyntese, slik som de f.eks. er beskrevet i de nevnte standardverker og patentsøknader, f.eks. også etter fastfasemetoden ifølge Merrifield (B.F. Gysin og R.B. Merrifield, J. Am. Chem. Soc, 94, 3102ff (1972)).

Frisettingen av forbindelser med formel I fra deres funksjonelle derivater skjer, alt etter den benyttede beskyt-telsesgruppe, f.eks. med sterke syrer, hensiktsmessig med TFA eller perklorsyre, men også med andre sterke uorganiske syrer som saltsyre eller svovelsyre, sterke organiske karboksylsyrer som trikloreddiksyre, eller sulfonsyrer som benzen- eller p-toluensulfonsyre. Tilstedeværelsen av et ytterligere inert oppløsningsmiddel er mulig, men imidlertid ikke alltid nødvendig. Som inert oppløsningsmiddel egner seg fortrinnsvis organiske, f.eks. karboksylsyrer som eddiksyre, etere som tetrahydrofuran eller dioksan, amider som DMF, halogenerte hydrokarboner som diklormetan, videre også alkoholer som metanol, etanpl eller iso-propanol, samt vann. Videre kommer det på tale med blandinger av de ovenfor nevnte oppløsningsmidler. TFA anvendes fortrinnsvis i overskudd uten tilsetning av et ytterligere oppløsningsmiddel, perklorsyre i form av en blanding av eddiksyre og 70 %-ig perklorsyre i forholdet 9:1. Reaksjonstemperaturene for spaltingen ligger hensiktsmessig mellom ca. 0 og ca. 50 °C, fortrinnsvis arbeider man mellom 15 og 30 °C (romtemperatur).

Gruppene BOC, OBut og Mtr kan f.eks. foretrukket avspaltes med TFA i diklormetan eller med ca. 3-5 N HC1 i dioksan ved 15-30 °C, Fmoc-gruppen med en ca. 5-50 %-ig oppløsning av dimetylamin, dietylamin eller piperidin i DMF ved 15-30 °C.

Hydrogenolytisk fjernbare beskyttelsesgrupper (f.eks. CBZ eller benzyl) kan avspaltes f.eks. ved behandling med hydrogen i nærvær av en katalysator (f.eks. en edelmetallkata-lysator som palladium, hensiktsmessig på en bærer av karbon). Som oppløsningsmiddel egner seg da de ovenfor angitte, særlig f.eks. alkoholer som metanol eller etanol, eller amider som DMF. Hydrogenolysen gjennomføres som regel ved temperaturer mellom ca. 0 og 100 °C og trykk mellom ca. 1 og 200 bar, foretrukket ved 20-30 °C og 1-10 bar. En hydrogenolyse av CBZ-gruppen skjer f.eks. godt på 5-10 %-ig Pd-C i metanol eller med ammoniumformiat (i stedet for H2) på Pd-C i metanol/DMF ved 20-30 °C.

Forbindelser med formel I kan også fås ved ringslutning av forbindelser med formel II under betingelsene for en peptidsyntese. Man arbeider da hensiktsmessig etter vanlige fremgangsmåter for peptidsyntese, slik som de f.eks. er beskrevet 1 Houben-Weyl, l.c, bind 15/11, s. 1-806 (1974).

Reaksjonen skjer fortrinnsvis i nærvær av et dehyd-ratiseringsmiddel, f.eks. et karbodiimid som DCCl eller EDC1, videre propanfosfonsyreanhydrid (jf. Angew. Chem., 92, 129

(1980)), difenylfosforylazid eller 2-etoksy-N-etoksykarbonyl-l,2-dihydrokinolin, i et inert oppløsningsmiddel, f.eks. et halogenert hydrokarbon som diklormetan, en eter som tetrahydrofuran eller dioksan, et amid som DMF eller dimetylacetamid, et nitril som acetonitril, eller i blandinger av disse oppløs-ningsmidlene, ved temperaturer mellom ca. -10 og 40 °C, fortrinnsvis mellom 0 og 30 °C. For å fremme den intramolekylære ringslutning av den intermolekylære peptidbinding er det hensiktsmessig å arbeide i fortynnede oppløsninger (for-tynningsprinsipp).

I stedet for II kan også egnede reaksjonsdyktige derivater av denne forbindelsen anvendes ved omsetningen, f.eks. slike hvor reaktive grupper er midlertidig blokkert ved beskyttelsesgrupper. Aminosyrederivatene II kan anvendes f.eks. i form av sine aktiverte estere, som hensiktsmessig dannes in situ, f.eks. ved tilsetning av HOBt eller N-hydroksysuccinimid.

Utgangsforbindelsene med formel II er som regel nye.

De kan fremstilles etter kjente fremgangsmåter, f.eks. de ovenfor angitte fremgangsmåter for peptidsyntese, og ved avspalting av beskyttelsesgrupper.

Som regel syntetiserer man først beskyttede penta-peptidestere med formel R'-Z-OR'', f.eks. BOC-Z-OMe eller BOC-Z-OEt, som først forsåpes til syrer med formel R'-Z-OH, f.eks. BOC-Z-OH, av disse avspaltes beskyttelsesgruppen R', hvorved man får det frie peptid med formel H-Z-OH (II).

Derivatiseringen av et syklopeptid som i og for seg tilsvarer en forbindelse med formel I, skjer likeens over en i og for seg kjent fremgangsmåte som er kjent for alkylering av aminer, forestring av karboksylsyrer eller den nukleofile substitusjon på alifatiske C-atomer, og som er beskrevet i enhver lærebok i organisk kjemi, f.eks. J. March, Adv. Org. Chem., John Wiley Sc Sons N.Y. (1985) .

En base med formel I kan overføres med en syre til det tilhørende syreaddisjonssalt. For denne omsetningen kommer det særlig på tale med syrer som gir fysiologisk akseptable salter. Således kan det anvendes uorganiske syrer, f.eks. svovelsyre, salpetersyre, hydrogenhalogensyrer som saltsyre eller hydrogenbromsyre, fosforsyrer som ortofosforsyre, sulfaminsyre, videre organiske syrer, særlig alifatiske, alisykliske, aralifatiske, aromatiske eller heterosykliske en- eller fler-basiske karboksyl-, sulfon- eller svovelsyrer, f.eks. maursyre, eddiksyre, propionsyre, pivalinsyre, dietyleddiksyre, malonsyre, ravsyre, pimelinsyre, fumarsyre, maleinsyre, melkesyre, vinsyre, eplesyre, benzosyre, salisylsyre, 2- eller 3-fenylpropionsyre, sitronsyre, glukonsyre, askorbinsyre, nikotinsyre, isonikotin-syre, metan- eller etansulfonsyre, etandisulfonsyre, 2-hydrok-syetansulfonsyre, benzensulfonsyre, p-toluensulfonsyre, naf-talenmono- og -disulfon-syrer, og 1aurylsvovelsyre. Salter med fysiologisk ikke akseptable syrer, f.eks. pikrater, kan anvendes til isolering og/eller rensing av forbindelsene med formel I.

På den annen side kan en syre med formel I overføres ved omsetning med en base til et av dens fysiologisk akseptable metall- eller ammoniumsalter. Som salter kommer da særlig i betraktning natrium-, kalium-, magnesium-, kalsium- og ammonium-saltene, videre substituerte ammoniumsalter, f.eks.

dimetyl-, dietyl- eller diisopropylammoniumsaltene, raonoetanol-, dietanol- eller trietanolanimoniumsaltene, syklo-heksyl-, di-sykloheksylammoniumsaltene, dibenzyletylendiammoniumsaltet, dessuten f.eks. salter med N-metyl-D-glutamin eller med arginin eller lysin.

De nye forbindelsene med formel I og deres fysiologisk akseptable salter kan anvendes til fremstilling av farmasøytiske preparater, idet man bringer dem sammen med minst ett bærer-eller hjelpestoff og, om ønsket, sammen med én eller flere ytterligere aktive forbindelser i en egnet doseringsform. De således erholdte preparater kan anvendes som legemidler innen human- eller veterinærmedisinen. Som bærerstoffer kommer det på tale med organiske eller uorganiske stoffer som egner seg for enteral (f.eks. oral eller rektal), parenteral (f.eks. intravenøs injeksjon) eller lokal (f.eks. topisk, dermal, oftalmisk eller nasal) applikasjon, eller for en applikasjon i form av en inhalasjonsspray, og som ikke reagerer med de nye forbindelsene, f.eks. vann eller vandig isotonisk koksaltoppløsning, lavere alkoholer, planteoljer, benzylalkoholer, polyetylenglykoler, glyseroltriacetat og andre fettsyreglyserider, gelatin, soyalecitin, karbohydrater som laktose eller stivelse, magnesiumstearat, talkum, cellulose og vaselin. For oral anvendelse tjener særlig tabletter, drasjeer, kapsler, siruper, safter eller dråper; av interesse er spesielt lakktabletter og kapsler med magesaftresistente belegg henholdsvis kapselhylser. For rektal anvendelse tjener suppositorier, for parenteral anvendelse oppløsninger, fortrinnsvis olje- eller vannoppløsninger, videre suspensjoner, emulsjoner eller implantater. For topisk anvendelse egner seg f.eks. oppløsninger som kan anvendes i form av øyedråper, videre f.eks. suspensjoner, emulsjoner, kremer, salver eller komprimater. For applikasjon som inhalasjonsspray kan det anvendes sprayer som inneholder den aktive forbindelse enten opp-løst eller oppslemmet i en drivgass eller drivgassblanding (f.eks. C02 eller klorfluorhydrokarbontilsetningsstoff). Hensiktsmessig anvender man den aktive forbindelse da i mikronisert form, idet ett eller flere ytterligere fysiologisk akseptable oppløsningsmidler kan være tilsatt, f.eks. etanol. Inhalasjonsoppløsninger kan administreres ved hjelp av vanlige inhalatorer. De nye forbindelsene kan også lyofiliseres og de erholdte lyofilisater anvendes f.eks. til fremstilling av injeksjonspreparater. Injeksjonene kan da gis som bolus eller som kontinuerlig innsprøyting (f.eks. intravenøst, intramuskulært, subkutant eller intratekalt). De angitte preparater kan være sterilisert og/eller inneholde hjelpestoffer som konserverings-, stabiliserings- og/eller fuktemiddel, emulgatorer, salter for påvirkning av det osmotiske trykk, bufferstoffer, farge- og/eller aromastoffer. De kan om ønsket også inneholde én eller flere ytterligere aktive forbindelser, f.eks. også ett eller flere vitaminer.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan som regel administreres analogt med andre kjente peptider som befinner seg i handelen, særlig imidlertid analogt med de i US-A-

4 472 305 beskrevne forbindelser, fortrinnsvis ved doseringer mellom ca. 0,05 og 500, særlig mellom 0,5 og 100, mg pr. doser-ingsenhet. Den daglige dosering ligger fortrinnsvis mellom ca. 0,01 og 2 mg/kg kroppsvekt. Den spesielle dose for hver bestemt pasient avhenger imidlertid av de forskjelligste faktorer, f.eks. av aktiviteten til den spesielle forbindelse som anvendes, av alderen, kroppsvekten, den generelle helsetilstand, arv, av kosten, av administreringstidspunktet og -veien, av utskillingshastigheten, legemiddelkombinasjonen og alvorligheten av den enkelte sykdom som behandlingen gjelder for. Den parenterale applikasjon er foretrukket.

En forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse hvor Arg eller DArg er erstattet med Orn eller DOrn, kan benyttes som forløper til syntese av peptider ifølge oppfinnelsen, ettersom Orn kan omdannes ved guanidering til Arg. Særlig er denne fremgangsmåten egnet til fremstilling av <11>C- eller <14>C-merkede, Arg-holdige peptider.

Videre kan de nye forbindelsene med formel I anvendes som integrinligander til fremstilling av kolonner for affinitetskromatografi for renfremstilling av integriner.

Liganden, dvs. et peptidderivat med formel I, kobles da over ankerfunksjonen til en polymer bærer.

Som polymere bærermaterialer egner seg de innen peptidkjemien i og for seg kjente polymere, faste faser med fortrinnsvis hydrofile egenskaper, f.eks. kryssbundne poly-sukkere, som cellulose, Sepharose eller Sephadex, akrylamider, polymerer på polyetylenglykolbasis eller tentakelpolymerer.

Som ankerfunksjoner som er bundet til de polymere bærerne, egner seg fortrinnsvis lineære alkylenkjeder med 2-12 C-atomer som er bundet direkte med en ende til polymeren, og som i den andre enden har en funksjonell gruppe, som f.eks. hydroksy, amino, merkapto, maleinimido eller -COOH, og som dertil er egnet til å bli bundet til den C- eller N-terminale del av det enkelte peptid.

Det er da mulig at peptidet er forbundet direkte eller eventuelt over en andre ankerfunksjon til ankeret i polymeren. Videre er det mulig at peptider som inneholder aminosyrerester med funksjonaliserte sidekjeder, er bundet til ankerfunksjonen i polymeren over disse.

Dessuten kan bestemte aminosyrerester som er bestanddel i peptider med formel I, modifiseres i sine sidekjeder, slik at de står til rådighet for forankring over f.eks. SH-, 0H-, Niv-eller COOH-grupper med ankeret i polymeren.

Det er her mulig med uvanlige aminosyrer, som f.eks. fenylalaninderivater, som i 4-stillingen til fenylringen bærer en merkapto-, hydroksy-, amino- eller karboksyalkylkjede, idet den funksjonelle gruppe befinner seg i enden av kjeden.

Eksempler på aminosyrerester hvis sidekjeder kan tjene direkte som ankerfunksjon, er f.eks. Lys, Orn, Arg, Dab, Dap, Asp, Asn, Glu, Gin, Ser, Thr, Cys, Cit eller Tyr.

Eksempler på N-terminale ankere er rester som f.eks. -CO-CnH2n-NH2, -CO-CnH2n-OH, -CO-CnH2tl-SH eller -CO-CnH2n-COOH med n = 2-12, idet lengden til alkylenkjeden ikke er av avgjørende betydning, og den eventuelt også kan være erstattet f.eks. med tilsvarende aryl- eller alkylarylrester. C-terminale ankere kan f.eks. være -0-CnH2n-SH-, -0-CnH2n-0H, -0-CnH2n-NH2, -0-CnH2n-COOH, -NH-Cn<H>2n-SH, -NH-CnH2n-OH, -NH-CnH2n-NH2 eller -NH-CnH2n-COO( idet det som allerede er sagt i avsnittet ovenfor gjelder for n samt alkylenkjeden.

De N- og C-terminale ankere kan også tjene som anker-byggesten for en allerede funksjonalisert sidekjede i en aminosyrerest. Det kommer her på tale med f.eks. aminosyrerester som Lys (CO-C5H10-NH2) , Asp(NH-C3H6-COOH) eller Cys (C3H6-NH2) , idet ankeret alltid er bundet til den funksjonelle

gruppe i sidekjeden.

Fremstillingen av materialer for affinitetskromatografi for integrinrensing skjer under betingelser som er vanlig og i og for seg kjent for kondensasjon av aminosyrer, og som allerede er beskrevet i avsnittet om fremstilling av forbindelser med formel I.

Ved siden av anvendelse av syklopeptider til immobilisering av polymermaterialer for fremstilling av affinitetskromatografi kol onne r er det mulig å benytte forbindelsene med deres funksjonaliserte sidekjeder til ytterligere derivatisering med diagnostiske hjelpereagenser, som f.eks. fluorescerende substituenter.

Det er videre mulig å innføre ytterligere funksjonelle grupper som amino-, merkapto- eller karboksygrupper i sidekjedene til restene D og E, over hvilke det kan fremstilles konjugater med proteiner eller andre høymolekylære stoffer, som f.eks. for immuniseringsformål og/eller antistoffremstilling.

Ovenfor og nedenunder er alle temperaturer angitt i °C. I de etterfølgende eksempler betyr "vanlig opparbeidelse": Om nødvendig tilsettes vann, det nøytraliseres, ekstraheres med eter eller dikloretan, separeres, den organiske fase tørkes over natriumsulfat, filtreres, inndampes og renses ved kromatografi på silikagel og/eller krystallisasjon. RZ = retensjonstid (minutter). Den analytiske undersøkelse skjer ved HPLC på en kolonne av Lichrosorb RP "Select B" (7 fim), 250 x 4 mm kolonne, elueringsmiddel A: 0,3 % TFA i vann; elueringsmiddel B: 0,3 % TFA i 2-propanol:vann i forholdet 8:2. Gradient 1-99 % B i 50 minutter ved 1 ml/minutt. Gjennomstrømning og påvisning ved 215 nm. M<+> = molekyltopp i massespektrum, erholdt etter "hurtig atombombardement"-metoden (FAB).

Eksempel 1

En oppløsning av 0,6 g H-NMe-Arg(Mtr)-Gly-Asp(OBut)-D-Phe-Val-ONa [som f.eks. lar seg erholde av Fmoc-NMe-Arg(Mtr)-Gly-Asp (OBut)-D-Phe-Val-O-Wang, idet -O-Wang betyr den ved den modifiserte Merrifield-teknikk anvendte rest av en 4-oksymetyl-fenoksymetylpolystyrenharpiks, ved avspalting av

Fmoc-gruppen med piperidin/DMF og avspalting av harpiksen med TFA/CH2C12 (1:1)] i 15 ml DMF ble fortynnet med 85 ml diklormetan og tilsatt 50 mg NaHC03. Etter avkjøling i en blanding av tørris og aceton ble det tilsatt 40 /il difenylfosforylazid. Etter å ha stått i 16 timer ved romtemperatur inndampes oppløsningen. Konsentratet gelfiltreres (Sephadex G10-kolonne i isopropanol:vann = 8:2) og renses så på vanlig måte ved hjelp av HPLC. Det fås etter behandling med TFA/H20 (98:2) syklo-(NMe-Arg-Gly-Asp-DPhe-Val); RZ = 18,1; FAB-MS (M + H): 589.

Analogt får man ved ringslutning av de tilsvarende lineære peptider og avspalting av beskyttelsesgruppene: syklo-(Arg-NMe-Gly-Asp-DPhe-Val); RZ = 17,9; FAB-MS (M + H): 589;

syklo-(Arg-Gly-NMeAsp-DPhe-Val); RZ = 18,3; FAB-MS

(M + H): 589;

syklo-(Arg-Gly-NMeAsp-DPhe-Val) x TFA; RZ = 15,4; FAB-MS (M + H): 589;

syklo-(Arg-Gly-Asp-NMeDPhe-Val); RZ = 18,9; FAB-MS

(M + H): 589;

syklo-(Arg-Gly-Asp-DPhe-NMeVal); RZ = 19,5; FAB-MS

(M + H): 589;

syklo-(Arg-Gly-Asp-DPhe-NMeLys); RZ = 11,1; FAB-MS

(M + H): 618;

syklo-(Arg-Gly-Asp-DPhe-NMeLys(benzyloksykarbonyl)) x TFA; RZ = 23,4; FAB-MS (M + H): 752;

syklo-(NEtArg-Gly-Asp-DPhe-Val); FAB-MS (M + H): 603;

syklo-(Arg-NEtGly-Asp-DPhe-Val); FAB-MS (M + H): 603;

syklo-(Arg-Gly-NEtAsp-DPhe-Val); FAB-MS (M + H): 603;

syklo-(Arg-Gly-Asp-NEtDPhe-Val); FAB-MS (M + H): 603;

syklo-(Arg-Gly-Asp-DPhe-NEtVal); FAB-MS (M + H): 603;

syklo-(Arg-Gly-Asp-DPhe(4-1)-NMeVal); RZ = 23,5; FAB-MS (M + H): 715;

syklo-(NPrArg-Gly-Asp-DPhe-Val); FAB-MS (M + H): 617;

syklo-(Arg-NPrGly-Asp-DPhe-Val); FAB-MS (M + H): 617;

syklo-(Arg-Gly-NPrAsp-DPhe-Val); FAB-MS (M + H): 617;

syklo-(Arg-Gly-Asp-NPrDPhe-Val); FAB-MS (M + H): 617;

syklo-(Arg-Gly-Asp-DPhe-NPrVal); FAB-MS (M + H): 617;

syklo-(NBzlArg-Gly-Asp-DPhe-Val); FAB-MS (M + H): 665;

syklo-(Arg-NBzlGly-Asp-DPhe-Val); FAB-MS (M + H): 665;

syklo-(Arg-Gly-NBzlAsp-DPhe-Val); FAB-MS (M + H): 665;

syklo-(Arg-Gly-Asp-NBzlDPhe-Val); FAB-MS (M + H): 665;

syklo-(Arg-Gly-Asp-DPhe-NBzlVal); FAB-MS (M + H): 665;

syklo-{Arg-Gly-Asp-Phe-DNMeVal) x TFA; RZ = 18,2; FAB-MS (M + H): 589;

syklo-(NMeArg-Gly-Asp-DPhe-Leu); FAB-MS (M + H): 603;

syklo-(Arg-NMeGly-Asp-DPhe-Leu); FAB-MS (M + H): 603;

syklo-(Arg-Gly-NMeAsp-DPhe-Leu); FAB-MS (M + H): 603;

Syklo-(Arg-Gly-Asp-NMeDPhe-Leu); FAB-MS (M + H): 603;

syklo-(Arg-Gly-Asp-DPhe-NMeLeu); FAB-MS (M + H): 603;

syklo-(NEtArg-Gly-Asp-DPhe-Leu); FAB-MS (M + H): 617;

syklo-(Arg-NEtGly-Asp-DPhe-Leu); FAB-MS (M + H): 617;

syklo-(Arg-Gly-NEtAsp-DPhe-Leu); FAB-MS (M + H): 617;

syklo-(Arg-Gly-Asp-NEtDPhe-Leu); FAB-MS (M + H): 617;

syklo-(Arg-Gly-Asp-DPhe-NEtLeu); FAB-MS (M + H): 617;

syklo-(NPrArg-Gly-Asp-DPhe-Leu); FAB-MS (M + H): 631;

syklo-(Arg-NPrGly-Asp-DPhe-Leu); FAB-MS (M + H): 631;

syklo-(Arg-Gly-NPrAsp-DPhe-Leu); FAB-MS (M + H): 631;

syklo-(Arg-Gly-Asp-NPrDPhe-Leu); FAB-MS (M + H): 631;

syklo-(Arg-Gly-Asp-DPhe-NPrLeu); FAB-MS (M + H): 631;

syklo-(NBzlArg-Gly-Asp-DPhe-Leu); FAB-MS (M + H): 679;

syklo-(Arg-NBzlGly-Asp-DPhe-Leu); FAB-MS (M + H): 679;

syklo-(Arg-Gly-NBzlAsp-DPhe-Leu); FAB-MS (M + H): 679;

syklo-(Arg-Gly-NBzlAsp-DPhe-Leu); FAB-MS (M + H): 679;

syklo-(Arg-Gly-Asp-NBzlDPhe-Leu); FAB-MS (M + H): 679;

syklo-(Arg-Gly-Asp-DPhe-NBzlLeu); FAB-MS (M + H): 679;

syklo-(Arg-Gly-Asp-DPhe-NMeAla); RZ = 16,2; FAB-MS (M + H): 561;

syklo-(Arg-Gly-Asp-DPhe-NMeGly); RZ = 14,3; FAB-MS (M + H): 547; og

syklo-(DArg-Gly-Asp-DPhe-NMeVal) x TFA; RZ = 18,7; FAB-MS (M + H): 589.

Eksempel 2

En oppløsning av 0,28 g syklo-(Arg(Mtr)-Gly-Asp-NMe-Phe-DVal [som kan £ås ved ringslutning ifølge eksempel 1] i 8,4 ml TFA, 1,7 ml diklormetan og 0,9 ml tiofenol får stå i 4 timer ved romtemperatur, deretter inndampes det og frysetørkes etter fortynning med vann. Gelfiltrering på Sephadex G10 (eddiksyre: vann = 1:1) og påfølgende rensing ved hjelp av preparativ HPLC under de angitte betingelser gir syklo-(Arg-Gly-Asp-NMePhe-DVal); FAB-MS (M + H): 589.

Analogt får man:

av syklo-(Arg(Mtr)-Gly-NMeAsp-DPhe-Ile): syklo-(Arg-Gly-NMeAsp-DPhe-Ile); FAB-MS (M + H): 603.

Eksempel 3

80 mg syklo-(Arg-Gly-Asp-DPhe-NMeVal) oppløses 5-

6 ganger i 0,01 M HCl og frysetørkes etter hver oppløsning. Påfølgende rensing ved hjelp av HPLC gir syklo-(Arg-Gly-Asp-DPhe-NMeVal) X HCl; FAB-MS (M + H): 589.

Analogt får man:

av syklo-(Arg-NMeGly-Asp-DPhe-Val):

syklo-(Arg-NMeGly-Asp-DPhe-Val) x HCl; FAB-MS

(M + H): 589; og

av syklo-(Arg-Gly-Asp-Phe-DNMe-Val): syklo-(Arg-Gly-Asp-Phe-DNMe-Val) x HCl; RZ = 18,2; FAB-MS (M + H): 589.

Analogt får man ved behandling med eddiksyre (AcOH):

av syklo-(Arg-Gly-NMeAsp-DPhe-Val): syklo-(Arg-Gly-NMeAsp-DPhe-Val) x AcOH; RZ = 15,4; FAB-MS (M + H): 589.

Analogt får man ved behandling med metansulfonsyre (MeS03H): av syklo-(Arg-Gly-Asp-DPhe-NMeVal): syklo-(Arg-Gly-Asp-DPhe-NMeVal) x MeS03H; RZ = 17,8; FAB-MS (M + H): 589.

Eksempel 4

For fremstilling av affinitetsfaser oppslemmer man 0,9 g N-maleinimido-(CH2) s-CO-NH-(CH2) 3-polymer [som kan fås ved kondensasjon av N-maleinimido- (CH2) 5-COOH med H2N- (CH2) 3-polymer] i 10 ml 0,1 M natriumfosfatbuffer ved pH 7 og tilsetter ved 4 °C en ekvivalent syklo-(Arg-Gly-Asp-DPhe-NMeLys(CO(CH2) 2SH) . Det omrøres i 4 timer ved samtidig oppvarming av reaksjonsblandingen til romtemperatur, den faste resten frafiltreres og vaskes to ganger med 10 ml bufferløsning (pH 7) hver gang og deretter tre ganger med 10 ml vann hver gang. Det fås syklo-(Arg-Gly-Asp-DPhe-NMeLys (CO (CH2) 2S-3 - (N-maleinimido- (CH2)s-C0NH- (CH2) 3-polymer)) .

Eksempel 5

Analogt med eksempel 4 får man ved kondensasjon av polymer-0-(CH2) 3-NH2 [kommersielt tilgjengelig] og syklo-(Arg-Gly-Asp-NMe-DPhe-Lys (CO (CH2) 4COOH) [som kan fås ved kondensasjon av adipinsyre med syklo-(Arg-Gly-Asp-NMe-DPhe-Lys) under de nevnte betingelser] den følgende polymerfase: syklo-(Arg-Gly-Asp-NMe-DPhe-Lys- (CO- (CH2) 4-CO-NH- (CH2) 3-0-polymer) .

Analogt får man ved kondensasjon av

syklo-(NMe-Arg-Gly-Asp-DPhe-Lys-(CO-(CH2) 5-NH2 med HOOC-CH2-0-polymer: syklo- (NMe-Arg-Gly-Asp-DPhe-Lys- (CO- (CH2) 5-NH-CO-CH2-0-polymer)).

De etterfølgende eksempler vedrører farmasøytiske preparater.

Eksempel A

Inj eksj onsglass

En oppløsning av 100 g av et syklopeptid med formel I og 5 g dinatriumhydrogenfosfat i 3 1 dobbeltdestillert vann innstilles på pH 6,5 med 2 N saltsyre, sterilfiltreres, fylles i injeksjonsglass, lyofiliseres under sterile betingelser og lukkes sterilt. Hvert injeksjonsglass inneholder 5 mg aktiv forbindelse.

Eksempel B

Suppositorier

Man smelter en blanding av 20 g aktiv forbindelse med formel I med 100 g soyalecitin og 1400 g kakaosmør, heller i former og lar det avkjøles. Hvert suppositorium inneholder 20 mg aktiv forbindelse.

Eksempel C

Oppløsning

Det lages en oppløsning av 1 g aktiv forbindelse med formel I, 9,38 g NaH2P04»2 H20, 28,48 g Na2HP04<»> 12 H20 og 0,1 g benzalkoniumklorid i 940 ml dobbeltdestillert vann. Det innstilles på pH 6,8, fylles opp til 1 1 og steriliseres ved bes-tråling. Denne oppløsningen kan anvendes i form av øyedråper.

Eksempel D

Salve

Man blander 500 mg aktiv forbindelse med formel I med 99,5 g vaselin under aseptiske betingelser.

Eksempel E

Tabletter

En blanding av 100 g av et syklopeptid med formel I, 1 kg laktose, 600 g mikrokrystallinsk cellulose, 600 g maisstivelse, 100 g polyvinylpyrrolidon, 80 g talkum og 10 g magnesiumstearat presses på vanlig måte til tabletter, slik at hver tablett inneholder 10 mg aktiv forbindelse.

Eksempel F

Drasj eer

Man presser tabletter som angitt i eksempel E og be-legger dem deretter på vanlig måte med et belegg av sakkarose, maisstivelse, talkum, tragant og fargestoff.

Eksempel G

Kapsler

På vanlig måte fylles hardgelatinkapsler med en aktiv forbindelse med formel I, slik at hver kapsel inneholder 5 mg aktiv forbindelse.

Eksempel H

Inhalasjonsspray

14 g aktiv forbindelse med formel I oppløses i 10 1 isoton NaCl-oppløsning, og oppløsningen fylles i kommersielt tilgjengelige sprøytebeholdere med pumpemekanisme. Oppløs-ningen kan sprøytes i munn eller nese. Et sprøytestøt (ca. 0,1 ml) tilsvarer en dose på ca. 0,14 mg.

Claims (9)

1. X. Syklopeptid,

   karakterisert ved at det har formel I

   hvor

   D og E uavhengig av hverandre betyr Gly, Ala, p-Ala, Asn, Asp,

   Asp(OR), Arg, Cha, Cys, Gin, Glu, His, Ile, Leu, Lys, Lys (Ac), Lys(AcNH2), Lys (AcSH) , Met, Nal, Nie, Orn, Phe, 4-Hal-Phe, homo-Phe, Phg, Pro, Pya, Ser, Thr, Tia, Tic, Trp, Tyr eller Val, idet de nevnte aminosyrerester også kan være derivatisert,

   R betyr alkyl med 1-18 C-atomer,

   Hal betyr F, Cl, Br eller I,

   Ac betyr alkanoyl med 1-10 C-atomer, aroyl med 7-11 C-

   atomer eller aralkanoyl med 8-12 C-atomer, og n betyr ingen substituent eller en alkylrest R, benzyl

   eller en aralkylrest med 7-18 C-atomer på a-aminogruppen i den tilsvarende aminosyrerest,

   med den betingelse at minst én aminosyrerest har en substituent n, og

   idet, såfremt det dreier seg om rester av optisk aktive aminosyrer og aminosyrederivater, både D- og L-formen er omfattet, samt deres fysiologisk akseptable salter, og med det ytterligere forbehold at syklopeptidet med formel I ikke er syklo-(Arg-Gly-Asp-NMe-Phe-Gly).
2. 2. Forbindelse ifølge krav 1,

   karakterisert ved at den er en enantiomer eller en diastereomer med formel I.
3. 3. Forbindelse ifølge krav 1,

   karakterisert ved at den er (a) syklo-(NMeArg-Gly-Asp-DPhe-Val), (b) syklo-(Arg-Gly-Asp-DPhe-NMeVal), (c) syklo-(Arg-NMeGly-Asp-DPhe-Val), (d) syklo-(Arg-Gly-NMeAsp-DPhe-Val), (e) syklo-(Arg-Gly-Asp-NMeDPhe-Val) eller (f) syklo-(Arg-Gly-Asp-DPhe-NMeGly),

   samt deres fysiologisk akseptable salter.
4. 4. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel I ifølge krav 1 eller et av dens salter,

   karakterisert ved at den frisettes fra et av dens funksjonelle derivater ved behandling med et solvolyserings-eller hydrogenolyseringsmiddel, eller

   et peptid med formel II

   hvor

   Z betyr -nArg-nGly-nAsp-nD-nE-, -nGly-nAsp-nD-nE-nArg-, -nAsp-nD-nE-nArg-nGly-, -nD-nE-nArg-nGly-nAsp- eller -nE-nArg-nGly-nAsp-nD-,

   eller et reaksjonsdyktig derivat av et slikt peptid, behandles med et ringslutningsmiddel, eller

   et syklopeptid som i og for seg tilsvarer formel I, men som har én eller flere frie aminogrupper, syregrupper og/eller aktiverte a-C-atomer, derivatiseres ved alkylering, acylering eller forestring, og/eller

   en basisk eller sur forbindelse med formel I overføres til et salt derav ved behandling med en syre eller base.
5. 5. Fremgangsmåte for fremstilling av farmasøytiske preparater,

   karakterisert ved at en forbindelse med formel I ifølge krav 1 og/eller et av dens fysiologisk akseptable salter bringes sammen med minst ett fast, flytende eller halvflytende bærer- eller hjelpestoff i en egnet doseringsform.
6. 6. Farmasøytisk preparat,

   karakterisert ved et innhold av minst én forbindelse med den generelle formel I ifølge krav 1, og/eller et av dens fysiologisk akseptable salter.
7. 7. Anvendelse av forbindelser med formel I ifølge krav 1 eller deres fysiologisk akseptable salter til fremstilling av et legemiddel for bekjempelse av sykdommer.
8. 8. Anvendelse av forbindelser med formel I ifølge krav 1 til immobiliserte ligander for affinitetskolonnekromatografi.
9. 9. Anvendelse av forbindelser med formel I ifølge krav 1 til rensing av integriner gjennom affinitetskromatografi.