NO315297B1 - Optisk plate for lagring av informasjon, dens fremstilling, og apparat forfremstillingen - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse gjelder særlig et lagringsmedium for opptak/innspilling og uttak/avspilling av informasjon på digital form, herunder audio, video og ordinære data. Mediet er særlig i form av en optisk plate hvor infonnasjonsformidlingen skjer ved hjelp av lys. Oppfinnelsen gjelder også en fremgangsmåte for å fremstille en slik plate, og et apparat for fremstillingen.

Det finnes allerede optiske plater (kompaktplater, CD, CD-ROM) som kan avspilles ved hjelp av en laserstråle. Bl.a. finnes slike plater som har et lagringssjikt på begge sider.

I den senere tid er det utviklet videoplater med mindre dimensjon (med diameter omkring 12 cm) for høykompakt innspilling og hvor hoveddelen av platesiden uten for et sentralt hull og ut til et opptaksstartområde brukes som et holdeområde (som skal holdes av en holdemekanisme i en avspiller). Den plane del tjener derfor bl.a, som en referanseflate i det optiske system når platen er montert på en dreieskive og holdt på plass av en holdeinnretning.

Hvis man som indikator har en konvensjonell etikett på platen vil man derfor få følgende to problemer: a) Ved at toleransen for helningsvinkelen av platen er meget liten vil det by på problemer ved at kvaliteten av det reproduserte signal vil kunne påvirkes, om platen heller bare det aller minste som følge av at en etikett er påsatt eller som følge av ujevnheter i trykken etc.

b) En etikett festes, trykk påføres etc. på et begrenset område av holdeområdet på platen. Når platen legges på dreieskiven og holdes fast av holdeinnretningen kan denne

forårsake skade på indikasjonsflaten ved sluring, særlig når platerotasjonen startes. Derved kan indikasjonen svekkes eller skades, referanseflaten i holdeområdet kan skråstilles eller indikasjonen kan løsne.

En optisk plate i samsvar med innledningen av patentkrav 1 og som har to lystransparente substrater som er sammenføyd ved hjelp av et klebesjikt, er beskrevet i patentet JP-A-5 054 599. Substratets overflater som skal bestråles ved hjelp av en laserstråle for produksjon blir påtrykket en indikasjonsetikett, og følgelig kommer denne på utsiden av platen. For å løse det problem som skyldes den optiske påvirkning av etiketten ved laserstrålen velges pigmentene i trykkefargen slik at de ikke absorberer laserstrålens lys ved dettes bølgelengde. Dette muliggjør påtrykking av etiketten på hele den optiske plates ytterflate.

En annen optisk lagringsplate for informasjon og beskrevet i EP-0 567 080 frembringer et middel for å tillate at en slik plate kan overvåkes elektronisk. Således brukes en ringformet magnetisk markør som lages av et ferromagnetisk materiale med stor permeabilitet, men liten koersitivkraft, inne i et spor i platens ytterflate. Deretter pålegges et belegg så som en lakk eller lignende for å immobilisere markøren nede i sporet.

Endelig viser og beskriver EP-0 443 797 et apparat for å fremstille en optisk plate med to lystransparente substrater som også er sammenføyd ved hjelp av et adhesiv.

Et mål med denne oppfinnelse er en optisk plate hvor indikasjonsmidler i form av en etikett el.l. kan festes på en plan flate rundt et sentralt hull i platen og kan holdes tydelig og stabil, og et apparat for fremstillingen. Særlig må platens referanseflate ikke forstyrres av påsettingen av etiketten.

Målet anses nådd med den optiske plate og det apparat som er nærmere angitt i patentkravene. Således kommer den påtrykte eller vedheftede indikasjon på innsiden av platen, og indikasjonen vil ikke kunne fjernes eller ødelegges ved friksjon, f.eks. mellom platen og en klemanordning eller en dreieskive, og man opprettholder klar og tydelig indikasjon. Særlig er det slik at siden klebesjiktet i området ved indikasjonen har lysskjermende egenskaper vil ikke det indikerte bli mindre synlig på grunn av lys som faller inn fra baksiden.

Ifølge oppfinnelsen legges indikatormidlene fra refleksjonsfilmsiden mellom de sammenføyde platedeler, og selv om de plane partier som omslutter det sentrale hull brukes som holdeområder og tjener som referanseflater vil man ikke få påvirkning av indikatormidlene. Disse vil ikke kunne fjernes eller ødelegges ved friksjon, f.eks. mellom platen og en klemanordning eller en dreieskive, og man vil opprettholde klar indikasjon. Særlig kan indikasjonen være i form av påtrykk eller være festet til bunnen av utsparingen. Selv om man altså har en tykkelsesvariasjon av det påtrykte eller en etikett vil denne variasjon ikke overføre deformasjon til holde- eller klemområdene.

Den beskrivelse som nå følger støtter seg til tegningene, hvor fig. IA viser et grunnriss av en sammensatt optisk plate ifølge en første utførelse av oppfinnelsen, fig. IB viser samme gjennomskåret og fra siden, fig. 1C viser et utsnitt fra sirkelen på fig. IB, fig. ID viser hvordan en holdeanordning brukes for å holde platen fast, fig. 2 viser et tverrsnitt av en sentral del av en annen sammensatt optisk plate ifølge oppfinnelsen, nemlig ifølge en andre utførelse, fig. 3 viser et tilsvarende snitt gjennom en tredje utførelse, fig. 4 viser samme av nok en utførelse, fig. 5 viser samme for en ytterligere utførelse, fig. 6 viser samme for enda en utførelse, fig. 7 viser samme for enda en ytterligere utførelse, fig. 8A viser grunnrisset av en sammensatt plate ifølge en annen utførelse, fig. 8B viser et tverrsnitt av denne plate, fig. 8C viser i større målestokk et tverrsnitt fra den midtre del av samme, fig.

9 viser samme i en annen utførelse, fig. 10 viser samme fra nok en utførelse, fig. 1 IA viser et grunnriss av en sammensatt optisk plate i en ytterligere utførelse, fig. 11B viser et tverrsnitt gjennom samme, fig. 12A viser et grunnriss av nok en utførelse av en sammensatt optisk plate, fig. 12B viser et tverrsnitt av samme, fig. 13A illustrerer fremgangsmåten for å fremstille en sammensatt optisk plate ifølge en utførelse av oppfinnelsen, fig. 13B illustrerer en tilsvarende fremgangsmåte for en noe annen utførelse av platen, fig. 14A illustrerer et apparat for å fremstille en sammensatt optisk plate ifølge oppfinnelsen, fig. 14B viser samme for en annen utførelse, fig. 15 illustrerer fordelene med den sammensatte plate ifølge oppfinnelsen, fig. 16 viser et diagram over målte helningsverdier for å forklare fordelene med oppfinnelsen, og fig. 16 viser et tilsvarende diagram over målte helningsverdier for samme formål.

Den første utførelse av oppfinnelsen, vist på fig. IA -ID viser en sammensatt optisk plate 100 som er bygget opp med to platedeler lagt på hverandre og med felles sentralt hull 10. Platedelene skal her kalles en første platedel 11 hhv en andre platedel 12, og begge disse platedeler har, slik særlig fig. 1C viser, et skiveformet lysgjennomskinnelig substrat 1 la hhv 12a, vendt utover. Den ene overflate av begge substrater lia og 12a er pålagt en refleksjonsfilm 11b, 12b. En beskyttelsesfilm lic, 12c er avsatt på den frie side av refleksjonsfilmen, dvs vendt innover mot midtplanet i platen 100. Platedelene 11, 12 er sammenføyd til en kompakt sammensatt optisk plate 100 ved hjelp av et klebesjikt 16 som er lagt inn mellom platedelene og slik at refleksjonsfilmene 1 lb, 12b vender innover.

Fig. IA viser hvordan platen 100 har avsatt forskjellige områder eller soner på overflaten, nemlig en ytre kantsone 100 som ikke er beregnet til å motta signaler, et lagerområde 102 som utgjør hoveddelen av plateoverflaten, et innenforliggende holdeområde 103, og en indre kantsone 104 helt inn mot det sentrale hull 10. Holdeområdet 103 tjener i dette tilfelle også som et indikatorområde, og dette område omfatter indikatorelementer Ild, 12d (se fig. 1C) innenfor substratene lia, 12a, i holdeområdet Elementene 1 ld, 12d kan brukes til å vise tegn, tekst, figurer, symboler etc og som kan leses/gjenkjennes fra yttersiden av platen 100. Materialer og dimensjoner for de enkelte bestanddeler av platen 100 skal nå gjennomgås: De lystransparente substrater lia og 12a kan være utført av polykarbonat, akrylharpiks eller glassmateriale. Klebesjiktet 13 er dannet som en varmsmelte (f.eks. kan laget benytte materialet PPET2009 fremstilt av Toa Gosei Kagaku Kogyo, Japan, og tykkelsen kan være fra 10 - 30 fim. De optisk reflekterende filmer 1 lb og 12b er gjerne av aluminium og kan ha en tykkelse på omkring 0,1 fim. Beskyttelsesfilmene lic og 12c er særlig utført av et UV-herdemateriale (f.eks. materialet SK500 fra Sony Chemical, Japan) og med en tykkelse på mellom 5 og 15 fim. Fortrinnsvis bør klebesjiktet 13 være fuktighetsbestandig.

Indikatorelementene lid og 12d er utført ved å feste etiketter som er forhåndstrykket eller ved å trykke direkte på platesubstratet. Alternativt kan elementene fremstilles ved belegging eller skjæring.

Adhesivet mellom elementene har lysskjermegenskaper, siden tekst etc vil være mindre lett synlig hvis lys kan passere fra undersiden.

I henhold til oppfinnelsen utrustes altså den sammensatte plate med indikasjon i form av trykk eller etiketter på innsiden av et ytre lag, og av denne grunn vil ikke indikasjonen lett kunne fjernes eller ødelegges ved friksjon etc mellom platen og en holdeinnretning eller en dreieskive, slik at man opprettholder lett lesbar indikasjon. Siden klebesjiktet i området har lysskjermende egenskaper vil man ikke få dårligere indikasjon ved at lys kommer inn fra baksiden. Tegnene eller teksten kan således leses tydelig.

Fig. ID viser hvordan platen 100 er montert på en dreieskive 121 (i en platespindel) og hvordan platens holdeområde 103 er holdt på plass av en holdeinriretning 120. Følgende betraktninger kan være aktuelle når det gjelder indikatorelementene lid og 12d. Når de foreligger i form av trykk, særlig offsettrykk vil tykkelsen av hvert indikatorelement kunne begrenses til omkring 15 poa selv der man bruker flerfarget trykk. Hvis man generelt bruker silketrykk og antallet farger økes vil tykkelsen kunne bli 40-50 fim eller mer.

For å løse det problem som kan oppstå i denne forbindelse kan man anordne fordypninger lie, 12e i substratene Ila, 12a fra baksiden som indikatordannende deler, og indikatorelementene 1 ld og 12d kan legges inn i disse fordypninger lie, 12e slik det er vist på fig. 2 og 3. Trykk med større tykkelse kan deretter benyttes, og man kan få en god mdikasjonsvirkning.

I mange tilfeller er det avsatt grenseområder mellom en trykker (for å danne signalgroper under fremstillingen) og en trykkerholder, ved en posisjon mellom et holdeområde og et startområde i et informasj onsopptaksparti. Samtidig kan man ha ringformede fremspring llf, 12f i grenseområdet. Fremspringene vil gjerne være i form av vulster og er utformet for å beskytte lagerområdene (signaloverflatene) når ferdigproduserte plater legges på hverandre.

Når platen med fremspringene 1 lf, 12f er dannet formes substratene 1 la og 12a i en støpeform med et fremspring på den side som tilsvarer innerflaten på hvert substrat. Derved kan fordypningene 1 le, 12e lett støpes samtidig med utformingen av fremspringene 1 lf og 12f, uten at man trenger ytterligere frernstillingstrinn.

I den utførelse som er illustrert her og nå gjennomgått har den første og andre platedel beskyttelsesfilmer lic og 12c. Når det gjelder den samme flate 100 ifølge oppfinnelsen er disse platedeler 11,12 lagt sammen så de danner et hele og med klebesjiktet 13 imellom, slik at refleksjonsfilmene 11b, 12b kommer til å vende mot hverandre. Fig. 4 og 5 indikerer løsninger hvor beskyttelsesfilmene 1 lc og 12c er utelatt. Frernstillingstrinnet for å lage disse filmer kan derved spares. I den utførelse som er vist på fig. 4 og 5 har man altså ingen beskyttelsesfilm slik tilfellet er for utførelsen vist på fig. 2 og 3. I samtlige illustrerte utførelser har de samme eller tilsvarende deler samme henvisningstall, og beskrivelsen gjentas heller ikke der samme funksjon går igjen.

Oppfinnelsens sammensatte optiske plate påføres etikett eller trykk på refleksjonsfilmsiden mellom de to platedeler, og selv om ytterflatene av platen brukes som holdeområder og tjener som referanseflater vil ikke disse påvirkes av etikett eller liknende. Etiketten eller påtrykket fjernes ikke eller ødelegges av friksjon, bl.a. mellom platen og holdeinnretningen eller dreieskiven platen skal dreie på i spilleren. En klar indikasjon kan således opprettholdes.

Indikasjonen kan inneholde angivelse av "side A" og "side B", tittelen på innspilt verk e.l. (tegn, tekst, bilder), plateselskap, fremstiller, fremstillingsnummer etc.

På fig. 2 - 5 indikeres at kantene av fordypningene 1 le og 12e er skarpt avgrenset, men fig. 6 og 7 viser at kantene kan være krumme.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til disse utførelser.

Fig. 8A viser grunnrisset av en litt annen variant av den sammensatte plate 100, og fig. 8B viser samme i tverrsnitt. Platedelene 11 og 12 har som før et felles sentralt hull 10 med samme diameter i begge deler. Fig. 8B og det forstørrede utsnitt i fig. 8C viser at platedelene som før har et pålagt substrat lia, 12a, ett på hver side, av lysgjennomsiktig materiale. På innsiden av hvert substrat er lagt en refleksjonsfilm 11b hhv 12b, og en beskyttelsesfilm lic, 12c er lagt innenfor refleksjonsfihnen. Det viste klebesjikt 13 holder platedelene sammen, idet refleksjonsfilmene vender mot hverandre og mot klebesjiktet. Som før har den sammensatte optiske plate 100 ytterst en ytre kantsone 101 som ikke tjener som lagringsmedium, innenfor der ligger lagerområdet 102, innenfor dette har man holdeområdet 103 som tidligere, og innerst har man den indre kantsone 104 inn mot hullet 10. I dette tilfelle tjener holdeområdet 103 også som indikatorområde, slik at indikatorelementer lid, 12d ligger på innsiden av substratene lia, 12a. Tekst etc kan altså leses gjennom substratet.

En finesse ved denne utførelse er en vulst 1 lx, 12x på hver side av substratet, idet vulsten danner en ringformet linse slik at man kan se tekst etc forstørret fra indikatordelen i holdeområdet 103. Materiale og dimensjoner er ellers som den allerede gjennomgåtte utførelse av platen 100.

Med hensyn til indikatorelementet lid og 12d skal nevnes at hvis man bruker offsettrykk vil tykkelsen av hvert element måtte begrenses til omkring 15 jam, selv om man ønsker å ha fJerfargetrykk. Hvis man imidlertid bruker silketrykk vil tykkelsen kunne bli 40

- 50 pm eller mer.

For å løse problemet ovenfor kan fordypningene lie og 12e utformes slik i substratene 1 la og 12a, fra baksiden, at elementene kan helt felles inn, slik det er vist på fig. 9 og 10. Trykk med større tykkelse kan derved tillates, og man kan få god indikasjonsvirkning.

I mange tilfeller er det avsatt grenseområder mellom en trykker (for å danne signalgroper under fremstillingen) og en trykkerholder, ved en posisjon mellom et holdeområde og et startområde i et informasjonsopptaksparti. Samtidig kan man ha ringformede fremspring i grenseområdet. Fremspringene vil gjerne være i form av vulster og er utformet for å beskytte lagerområdene (signaloverflatene) når ferdigproduserte plater legges på hverandre.

Når platen med fremspringene er dannet formes substratene lia og 12a i en støpeform med et fremspring på den side som tilsvarer innerflaten på hvert substrat. Derved kan fordypningene Ile, 12e lett støpes samtidig med utformingen av fremspringene 1 lf og 12f, uten at man trenger ytterligere fremstillingstrinn.

I tillegg, og hvis det er anordnet ringformede vulster lix, 12x som tjener som ringlinser vil man ikke ha behov for noe tilleggstrinn under fremstillingen for å danne disse vulster.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til de utførelser som er gjennomgått her, og forskjellige modifikasjoner kan tenkes. I utførelsene (fig. 8C og 9) gjennomgått ovenfor har den første og den andre platedel 11 hhv 12 hver sin beskyttelsesfihn lic hhv 12c. Den sammensatte plate 100 er som før bygget opp med platedelene 11 og 12 klemt sammen slik at det dannes en integrert enhet med det mellomliggende klebesjikt 13 og slik at refleksjonsfilmene 1 lb og 12b kommer til å vende mot hverandre. Således, og vist på fig. 10 kan beskyttelsesfilmene 1 lc og 12c utelates, og derved spares et fremstillingstrinn.

I utførelsene omtalt ovenfor brukes ytterflatene i holde- eller indikatorområde 103 for å holde platen på plass i platespilleren, og vulstene 1 lx og 12x som danner ringlinser er anordnet på den midtre omkretsside av dette holdeområde. Imidlertid og trolig unødvendig å omtale, kan vulstene lix og 12x f.eks. også utformet på den indre omkretsside, slik det er illustrert med stiplede linjer på fig. 9 og 10. Posisjonen og antallet av linsene kan fritt velges slik at det passer til indikatorområdet, og det er fullt mulig å ha flere vulster konsentrisk anordnet i forhold til hverandre for å danne flere ringlinser, både på ytre og indre omkretsside og i områdene mellom kan fremdeles holdes av for holdeområder. Hvis man holder tilbake slike holdeområder vil holdemekanismen automatisk kunne føres inn mellom vulstene, og platen vil på denne måte få ytterligere posisjonsmidler i et avspillingsapparat. I hver av utførelsene er de samme deler angitt med samme henvisningstall, og beskrivelse av de allerede beskrevne elementer utelates derved her.

Som før kan indikasjoner i form av påtrykk eller etikett legges inn på refleksjonsfilmsiden mellom platedelene. Selv om altså ytterflatene brukes som holdeområder og referanseflater vil ikke dette påvirke indikatormidlene, og som før vil ikke disse kunne fjernes eller ødelegges ved friksjon etc. Ved at det er anordnet ringvulster som tjener som linser kan man også lettere se liten skrift etc. Fig. 1 IA og 1 IB viser nok en utførelse av oppfinnelsens sammensatte optiske plate, og i denne er ytterligere indikatormidler anordnet lenger ute mot omkretsen. I de tidligere utførelser var indikatorelementene lid og 12d anordnet lenger inne mot sentrum, men indikatorelementer 1 lg og 12g kan også være anordnet helt ut mot ytterkanten av platen. Fig. 12A og 12B viser en annen utførelse av oppfinnelsens sammensatte optiske plate. I denne utførelse kan informasjonen bare leses fra den ene side, mens innspillingssignalene er preget inn utelukkende på motsatt side (slik det er vanlig på dagens kompaktplater). I dette er det bare den første platedel 11 som har et transparent substrat på yttersiden, og et større indikatorelement 1 lh kan være lagt på innsiden av den første platedel 11.

En fremgangsmåte for å fremstille en optisk sammensatt plate skal nå beskrives: Fig. 13A viser de enkelte trinn i en typisk fremstilling, og fig. 13B illustrerer tilsvarende trinn i en litt annen fremstilling.

En sammensatt optisk plate ifølge oppfinnelsen omfatter i sin typiske form, slik det allerede er gjennomgått, et gjennomsiktig substrat på hver side av platen og med en refleksjonsfilm på innsiden. Platen har et sentralt hull. Dens to platedeler er klemt sammen koaksialt til en kompakt enhet, ved hjelp av et mellomliggende klebesjikt, og derved kommer re fleksjons filmene til å vende inn mot hverandre. Indikatormidler som kan være påtrykt eller påklebet som en etikett kan være lagt inn på undersiden av substratet, inne ved hullet Etter at indikatormidlene er plassert skjer festet av den ene platedel til den andre.

Fig. 13A illustrerer fremstillingen av en slik plate, ved at man går ut fra en støpeform hvor platedelene støpes (pressing brukes ofte som benevnelse her, "stamper"). Støpeformen har lagt inn et meget stort antall groper for de punkter som skal representere lagret informasjon på den pressede plate. Pressingen skjer ved at et plastmateriale, f.eks. polykarbonat eller akrylharpiks presses i formen slik som ved støping, og derved overføres gropene nøyaktig til råplaten (trinn Sl 1 i skjemaet). Et metall, f.eks. aluminium avsettes ved påsprøyting eller vakuumbelegging på plateoverflaten slik at det dannes en refleksjonsfilm (trinn Sl2). Deretter legges en beskyttelsesfilm på, av en harpiks som herdes ved bestråling med ultrafiolett lys, gjeme ved hjelp av det som benevnes en spinner. Beskyttelsesfilmen hindrer skader og oksidasjon (trinn Sl3). De to platedeler som fremstilles på denne måte påtrykkes eller påklebes informasjon på de dertil avsatte områder (på innsiden av holdeområdene) (trinn S14), og etter dette trinn klemmes platedelene sammen (Sl5). Sammenklemmingen til kompakt form ved at platedelene festes til hverandre via et klebesjikt skjer ved at man legger på dette i form av et termoplastisk "varmsmeltemiddel", gjerne med en rulle e.l. KlebefJatene presses mot hverandre. Fig. 13B viser samme prosess, men man har der utelatt påleggingen av en beskyttelsesfilm.

I en fremgangsmåte og et apparat for å fremstille en optisk sammensatt plate ifølge oppfinnelsen kan særlig følgende teknikker være anvendbare for å feste de to platedeler til hverandre.

Fig. 14A viser et monterings- eller pressapparat med en øvre 210 og en nedre pressplate med diameter lik eller større enn den optiske plates diameter. Skiveformede elastiske elementer 21 og 221 for å presse mot ytterflatene av den optiske plates to platedeler er anordnet på innsiden av pressplatene 210 og 220. Platedelene 11 og 12 på hver side av klebesjiktet 13 legges inn i området mellom de elastiske elementer 211 og 221. Den nedre pressplate 220 er festet til et bord (ikke vist), og den øvre pressplate 210 er festet til en mekanisme for vertikal bevegelse. Denne mekanisme kan gradvis senke den øvre pressplate for å klemme sammen platedelene.

Deler 21a og 22a av hhv det elastiske element 211 og elementet 221, og som tilsvarer indikatorelementene 1 ld og 12d i den optiske plate, er utformet av et materiale som er forskjellige fra materialet for de øvrige deler 21b og 22b. Særlig er de deler som tilsvarer indikatorelementene utført av relativt mykt materiale, så som silikongummi (f.eks. hardhet 40 målt etter standarden JISA), og de øvrige deler, unntatt indikatorelementene er utført av relativt hardt materiale, f.eks. EP-gummi (f.eks. med hardhet 65 etter samme normer).

I denne utførelse kan sammenklemmingstrykket være på omkring 20 - 30 N/cm<2>, og presstiden kan være omkring 3 s for en 120 mm plate.

Pressapparatet er ikke begrenset til dette, og de samme fordeler kan oppnås med et apparat slik som vist på fig. 14B. I denne utførelse av apparatet er det anordnet tilbaketrukne partier 2ld og 22d (omkring 0,1 mm dype) i de deler av pressplatene som tilsvarer indikatorelementene. Elastiske folier (f.eks. av fabrikat CIEGAL 2355-OFF med tykkelse 1,35 mm og fremstilt av Daiichi Reisu, Japan), er lagt inn mellom platedelene og pressplatene. Platedelene presses sammen på tilsvarende måte som ovenfor, og de samme fordeler oppnås.

Presskraften mot indikatorelementene blir mindre enn over de øvrige partier av følgende grunn: Trykk kan være utført i form av silketrykk eller direkte påtrykking med lakk eller farge. Etter at lakken eller fargen er tørket kan det foregå en herding, f.eks. med UV-lys. Et lim, gjerne i form av en varmsmelte legges på ved hjelp av en rullepåfører, på de to platedeler. De overflater som får pålagt limet presses mot hverandre, og tykkelsen av indikatorelementet vil øke så mye som tykkelsen av lakken eller fargen tilsier, hvilket vil føre til ujevnheter på grunn av det påtrykte. Hvis platedelene presses mot hverandre ved hjelp av elastiske elementer med jevn og stor hardhet vil disse ujevnheter også komme til syne på ytterflaten av indikatorelementene. Som beskrevet ovenfor vil områdene for indikatorelementene på mindre optiske plater tjene som holdeområder, og disse områders overflate brukes som referanseflater og må være ekstremt jevne og plane. I oppfinnelsens plate har man imidlertid ikke dette problem ved at de elastiske elementers oppbygging er slik at ujevnhetene ikke vil komme ut til overflaten av indikatorelementene. Fig. 15 viser en tabelloversikt med resultater som sammenliknes med hverandre, for å vise hvordan forskjellige helningsvinkler (HV) kan oppstå mellom overflater i en optisk plate med innvendig overflatetrykk og hvor en etikett (tykkelse 50 fim, areal 3 mm<2>) er lagt på omkring halvparten av holdeområdets omkrets, som ifølge oppfinnelsen, og sammenliknes med et konvensjonelt tilfelle (trykking på den ytre overflate). I tabellen står TR for trykk, OMF. står for totalt omfang eller utsving av helningsvinkelen, I.FL. står for indre flate, og Y.FL. står for ytre flate. Fig. 16 og 17 viser sammenhengen mellom variasjonene i helningsvinkel som funksjon av den optiske plates radius, fra verdien 22 mm og ut mot platekanten med radius = 58 mm, idet helningsregislreringen foregår i en spiral (måleinnretningen beveges radialt mens platen dreies rundt). Fig. 16 viser tilfellet med en plate med innvendig overflatetrykking, mens fig. 17 viser tilfellet med en plate med utvendig overflatetrykking. Øverst i tabellen på fig. 15 angir r radien, dvs den radiale posisjon av målestedet på platen, og det omfang som er vist i kolonnene til venstre for hver av radiene gjelder nettopp radius 30 hhv 50 mm.

Som det fremgår av tabellen og de grafiske presentasjoner er helningsvinkel-variasjonen (-omfanget) langt mindre i det siste tilfelle hvor trykken eller etiketten påsettes innvendig slik oppfinnelsen angir. Helningsvinkelen blir nærmest neglisjerbar, og man får utmerket signalreproduksjon ved anvendelse av en høytetthetsplate.

Konklusjonen må være at slik innvendig indikasjon både gir store fordeler når det gjelder stabilitet og forstyrrelsesfrihet, og med hensyn til bestandighet og lesbarhet.

Når det gjelder industriell anvendbarhet brukes orjpfinnelsen allerede ved fremstilling av et innspillings/avspillingsapparat for optiske plater, og ved fremstilling og salg av en optisk plate.

Claims (13)

1. Optisk plate (100) som omfatter: et første og et andre transparent substrat (lia, 12a), hvert med sitt sentrale hull (10), refleksjonsfilmer (1 lb, 12b) på sitt respektive substrat (lia, 12a) og slik at den ene side av hvert substrat er dekket med sin respektive refleksjons film (1 lb, 12b), og et klebesjikt (13) lagt mellom substratene (Ila, 12a) for å klebe dem til hverandre slik den optiske plate (100) dannes som en komposittsammenstilling, karakterisert ved: indikatormidler (1 ld, 12d) anordnet mellom minst ett av substratene (1 la, 12a), og klebesjiktet (13) og synlig fra utsiden av den optiske plate (100), og at klebesjiktet (13) har lysavskjermingsegenskaper i områder hvor indikatormidlene (1 ld, 12d) er anordnet

2. Optisk plate ifølge krav 1, karakterisert ved at indikatormidlene (lid, 12d) er anordnet i fordypning (1 le, 12e) i minst ett av substratene (lia, 12a), idet fordypningen går ned i tykkelsesretningen av substratet eller substratene og i en substratdel som omslutter det sentrale hull (10).

3. Optisk plate ifølge krav 2, karakterisert ved at beskyttelsesfilmer (1 lc, 12c) er utformet på overflaten av refleksjonsfilmene (1 lb 12b) på det første og andre substrat (lia, 12a), idet klebesjiktet (13) er innskutt mellom disse beskyttelsesfilmer (1 lc, 12c).

4. Optisk plate ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at klebesjiktet (13) er lagt direkte på refleksjonsfilmene (1 lb, 12b) på det første og andre substrat (1 la, 12a).

5. Optisk plate ifølge ett av kravene 1-4, karakterisert ved at ringformede fremspring (1 lf, 12f) er utformet langs ytteromkretsene av indikatormidlene (1 ld, 12d) og på ytterflater på substratene (lia, 12a), og at utsparinger er utformet på innerflater på substratene (lia, 12a) for å tilsvare fremspringene (1 lf, 12f).

6. Optisk plate ifølge ett av kravene 1-5, karakterisert ved at en ytterflate av det område hvor indikatormidlene (1 le, 12e) er anordnet er et holdeområde (103) for å holde den optiske plate.

7. Optisk plate ifølge ett av kravene 1-6, karakterisert ved at en linse (1 lx, 12x) er utformet på en ytterflate på det område som omslutter den sentrale hull (10) og i hvilket indikatormidlene (1 ld, 12d) er anordnet

8. Optisk plate ifølge krav 7, karakterisert ved at et linseområde er utformet i ringformet fasong på denne ytterflate og er anordnet på en indre omkretsside på indikatormidlene (lid, 12d).

9. Optisk plate ifølge krav 7, karakterisert ved at linseområdet er utformet i ringform på ytterflaten og er anordnet på en ytre omkretsside av indikatormidlene (lid, 12d).

10. Optisk plate ifølge krav 7, karakterisert ved at flere linseområder er anordnet på ytterflaten og på den indre og ytre omkretsside av indikatormidlene (1 ld, 12d), og at et område mellom linseområdene på den indre og ytre omkretsside er et holdeområde.

11. Optisk plate ifølge ett av kravene 1-10, karakterisert ved at klebesjiktet (13) for sammenklebing av substratene (lia, 12a) er av et materiale med lysskjermings-egenskaper.

12. Apparat for å fremstille en optisk plate ifølge ett av kravene 1-11, omfattende: en presse for å overføre groper som representerer registrert informasjon i opptaksområder i radialt mellomliggende områder av de lystransparente substrater (Ila, 12a), midler for å etablere refleksjonsfilmer (11b, 12b) på de overflater av substratene (1 la, 12a) som har gropene, midler for påtrykk og/eller feste av en etikett eller lignende som utgjør indikator-middelet (1 ld, 12d) på minst én av de sider av substratene som har refleksjonsfilmen, og et festeapparat for å feste substratene med etikett eller lignende til hverandre ved hjelp av et adhesiv slik at substratene danner et sammensatt legeme og slik at refleksjonsfilmene kommer til å vende fra hverandre, og hvor festeapparatet omfatter slaveliknende elastiske elementer (211,221) på sider som vender mot hverandre og tilhører en første hhv. en andre pressplate (210, 220) for å presse mot substratenes (lia, 12a) ytterflate, idet de områder av de elastiske elementer (211, 221) som vender mot etikettene (lid, 12d) er av et materiale som er mykere enn materialet i de øvrige områder av disse elastiske elementer.

13. Apparat for å fremstille en optisk plate ifølge ett av kravene 1-11, karakterisert ved: en presse for å overføre groper som representerer registrert informasjon i opptaksområder i radialt mellomliggende områder av de lystransparente substrater (lia, 12a), midler for å etablere refleksjonsfilmer (11b, 12b) på de overflater av substratene (1 la, 12a) som har gropene, midler for påtrykk og/eller feste av en etikett eller lignende som utgjør indikator-middelet (lid, 12d) på minst én av de sider av substratene som har refleksjonsfilmen, og et festeapparat for å feste substratene med etikett eller lignende ul hverandre ved hjelp av et adhesiv slik at substratene danner et sammensatt legeme og slik at refleksjonsfilmene kommer til å vende fra hverandre, og hvor festeapparatet omfatter et første hhv. andre ringformet tilbaketrukket parti (21d, 22d) i deler av innbyrdes motstående overflater på hhv. den første og den andre pressplate (210, 220) for å presse ytterflatene av substratene (lia, 12a) mot hverandre, hvilke deler tilsvarer etikettene (lid, 12d), og en første og en andre elastisk plate (213, 222) langs innbyrdes motsatte overflater på hhv. den første og andre pressplate (210, 220) for å dekke det første hhv. andre tilbaketrukne parti (21d, 22d), idet substratene (1 la, 12a) er klemt mellom den første og den andre elastiske plate (213,222) og festet til hverandre.