NO314936B1 - 4,4-disubstituerte-3,4-dihydro-2(1H)-kinazolinoner, farmasöytiske sammensetninger, preparater og farmasöytiske sett til behandling av HIV-infeksjon, samt anvendelse av bestemte kinazolinoner for fremstilling av etfarmasöytisk preparat - Google Patents

Description

Denne oppfinnelsen vedrører generelt 4,4-disubstituerte-3,4-dihydro-2(lH)-kinazolinoner.farmasøytiske sammensetninger, preparater og sett omfattende disse, og anvendelse av noen av disse kinazolinoner for fremstilling av preparater til behandling av HIV-infeksjon.

To distinkte retroviruser, humant immunsviktvirus (HIV) type-1 (HIV-1) eller type-2 (HIV-2), er etiologisk blitt forbundet med immunosuppressjonssykdommen, acquired immunodeficiency syndrome (AIDS). HIV-seropositive individer er til å begynne med uten symptomer, men utvikler typisk AIDS-relatert kompleks (ARC) etterfulgt av AIDS. Berørte individer utviser streng immunosuppresjon hvilket disponerer dem for svekkende og ultimativt dødelige opportunistiske infeksjoner.

Sykdommen AIDS er sluttresultatet av en HIV-1 eller HTV-2 virus følgende dens egen komplekse livssyklus. Virionets livssyklus begynner med at virionet hefter seg selv til vertens humaneT-4-lymfocyttimmuncelle gjennom bindingen av et glykoprotein på overflaten til virionens beskyttelseshinne til CD4 glykoproteinet på lymfocyttcellen. Når den først er heftet fast kaster virionet sin glykoproteinhinne, penetrerer inn i membranen til vertscellen og fjerner hinnen til dens RNA. Virionenzymet, reverstranskriptase dirigerer prosessen av transkripering av RNA'en til enkeltstrengs-DNA. Den virale RNA'en nedbrytes og en annen DNA-streng dannes. Den nu dobbeltstrengede DNA'en integreres i den menneskelige cellens gener og disse gener anvendes til virusreproduksjon.

På dette punkt transkripterer RNA-polymerase den integrerte DNA'en til viral RNA. Den virale RNA'en oversettes til precursor gag- pol fusjonspolyprotein. Polyproteinet blir deretter delt av HIV-proteaseenzymet for å oppnå de fullstendige viraleproteinene. Således er HIV-protease ansvarlig for regulering av en kaskade av delingshendelser som fører til viruspartiklenes modning til et virus som er i stand til full infeksjonsvirkning.

Den typiske humanimmunreaksjon, å drepe det innvaderende virionet stilles på en hard prøve fordi viruset infiserer og dreper immunsystemets T-celler. I tillegg er viralreverstranskriptase, enzymet anvendt til å fremstille en ny viruspartikkel ikke særlig spesifikt og forårsaker transkripsjonsfeil som resulterer i kontinuert endring av glykoproteiner på overflaten til viralbeskyttelseshinnen. Denne mangel på spesifikkhet minsker immunsystemets effektivitet fordi antistoffer spesifikt produsert mot ett glykoprotein kan være ubrukelig mot andre, dermed reduseres antallet av antistoffer tilgjengelig til å bekjempe viruset. Viruset fortsetter med å reprodusere mens immunresponssystemet fortsetter med å bli svakere. Til slutt hersker HlVen stort sett fritt over kroppens immunsystem, tillatende opportunistiske infeksjoner å begynne og uten administreringen av antiviralstoffer, immunomodulatorer eller begge kan det resultere i død.

Det er minst tre kritiske punkter i virusets livssyklus som er blitt identifisert som mulige målobjekter for antivirusmedikamenter: (1) den innledende vedheftning av virionet på T-4 lymfocytt eller makrofagposisjonen, (2) transkripsjonen av virus RNA til virus DNA (reverstranskriptase, RT), og (3) bearbeidningen av gag-pol-protein med HIV-protease.

Inhibering av viruset på det andre kritiske punktet virus RNA til virus DNA transkripsjonsprosessen har tilveiebrakt et antall av de idag anvendte terapier anvendt ved behandling av AIDS. Denne transkripsjonen må skje for at virionet skal reprodusere seg fordi virionets gener er kodet i RNA og vertscellen leser kun DNA. Ved introdusering av medikamenter som blokkerer reverstranskriptasen fra å fullføre dannelsen av viral DNA, kan HIV-1-replikasjon stoppes.

Et antall av forbindelser som interfererer med virus replikasjon er blitt utviklet til å behandle AIDS. For eksempel nukleosidanaloger slik som 3'-azido-3'-deoksytymidin (AZT), 2', 3'-dideoksycytidin (ddC), 2', 3'-dideoksytymidin (d4T), 2'-3'-dideoksyinosin (ddl), og 2'-3'-dideoksy-3'-tiacytidin (3TC) er blitt vist å være relativt effektive i å stoppe HIV-replikasjon i reverstranskriptase (RT)-trinnet.

Et aktivt forskningsområde er oppdagelsen av ikke-nukleosid HlV-reverstranskriptaseinhibitorer. Som et eksempel er det blitt funnet at bestemte benzoksazinoner og kinazolinoner er aktive ved inhiberingen av HIV reverstranskriptase, hindringen eller behandlingen av infeksjon med HIV og behandlingen av AIDS.

U.S. patent 5.519.021 beskriver reverstranskriptaseinhibitorer som er benzoksazinoner av formelen:

hvor X er en halogen, Z kan være 0.

EP patent 0.530.994 og WO 93/04047 beskriver HTV reverstranskriptaseinhibitorer som er kinazolinoner av formelen A:

hvor G er et flertall av grupper, R3 og R4 kan være H, Z kan være O, R<2> kan være usubstituert alkyl, usubstituert alkenyl, usubstituert alkynyl, usubstituert cykloalkyl, usubstituert heterocyklus og eventuelt substituert aryl, og R<1> kan være et flertall av grupper inklusiv substituert alkyl.

WO 95/13583 beskriver også HTV reverstranskriptaseinhibitorer av formelen A. I denne publikasjon er G et flertall av grupper, R3 og R<4> kan være H, Z kan være O, R<2> er substituert alkenyl eller substituert alkynyl og R<1> er cykloalkyl, alkynyl, alkenyl eller cyano. WO 95/13273 illustrerer den asymmetriske syntesen av en av forbindelsene fra WO 95/12583, (S)-(-)-6-klor-4-cyklopropyl-3,4-dihydro-4((2-pyridy)etynyl)-2(lH)-kinazolinon.

Syntetiske fremgangsmåter for fremstilling av kinazolinoner som de beskrevet ovenfor er beskrevet i detaljer i de følgende referanser: Houpis et al, Tetr. Lett. 1994,35(37), 6811-6814; Tucker et al, J. Med Chem, 1994, 37,2437-2444 og Huffman et al, J. Org. Chem. 1995, 60,1590-1594.

DE patent 4.320.347 illustrerer kinazolinoner av formelen:

hvor R er en fenyl, karbocyklisk ring eller en heterocyklisk ring. Forbindelser av denne type er ikke ansett som værende del av den foreliggende oppfinnelsen.

Selv med den nuværende suksess med reverstranskriptaseinhibitorer er det blitt funnet at HIV pasienter kan bli resistente overfor en enkelt inhibitor. Således er det ønskelig å utvikle ytterligere inhibitorer for videre å bekjempe HIV-infeksjon.

Følgelig er ett formål med den foreliggende oppfinnelsen å tilveibringe nye

reverstranskriptaseinhibitorer. Det er et annet formål med den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe en ny anvendelse av de nye forbindelser for fremstilling av farmasøytiske preparater for behandling av HIV-infeksjon som omfatter administrering til en vert med behov for en slik behandling en terapeutisk effektiv mengde av minst en av forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelsen eller en farmasøytisk godtagbar saltform derav.

Det er et annet formål med den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe et nytt preparate for behandling av HIV-infeksjon som skal administreres til en vert med behov herfor, og som omfatter en terapeutisk effektiv mengde av (a) en av forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelsen og (b) en eller flere forbindelser valgt fra gruppen bestående av HIV-reverstranskriptaseinhibitorer og HIV-proteaseinhibitorer.

Det er et annet formål med den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe farmasøytiske sammensetninger med reverstranskriptaseinhiberende virkning omfattende et farmasøytisk akseptabelt bærestoff og en terapeutisk effektiv mengde av minst en av forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelsen eller en farmasøytisk akseptabel saltform herav.

Det er et annet formål med den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe en fremgangsmåte for inhibering av HTV tilstede i en kroppsvæskeprøve som omfatter behandling av kroppsvæskeprøven med en effektiv mengde av en forbindelse ifølge den foreliggende oppfinnelsen.

Det er et annet formål med den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe et sett eller en beholder inneholdende minst en av forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelsen i en effekt mengde til anvendelse som en standard eller et reagens i en test eller analyse til bestemmelse av evnene til et potensielt farmasøytisk middel til å inhibere HIV-reverstranskriptase, HIV-vekst eller begge.

Disse og andre formål, som vil bli mere klart under den følgende detaljerte beskrivelsen er blitt oppnådd av oppfinnernes oppdagelse at forbindelser av formel (I):

hvor R<1>, R<2>, R<3> og R<8> er definert nedenfor, stereosimere former, blandinger av stereoisomere former eller farmasøytisk akseptable saltformer herav, er effektive reverstranskriptaseinhibitorer.

[1] Således i en første utførelse tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen en ny forbindelse av formel I:

eller et farmasøytisk akseptabelt salt herav, hvor:

R<1> er Ci-3-alkyl substituert med 1-7 halogen,

R<2> er C2-5-alkenyl substituert med 1-2 R<4>,

R<3> er ved hver forekomst uavhengig valgt blant Cu-alkoksy, F, Cl, Br eller I,

R<4> er valgt blant OH, C3.5-cykloalkyl, fenyl eller pyridyl,

R<8> er H ; og

n er valgt blant 0,1,2,3 og 4.

[2] I en foretrukket utførelse tilveiebringer den foreliggende oppfinnelse en ny forbindelse av formel I hvor:

R<1> er Ci-3-alkyl substitutert med 1-7 halogen,

R<2> er C2-5-alkenyl substituert med 1 R<4>,

R<3> er ved hver forekomst uavhengig valgt blant CM-alkoksy, F, Cl, Br eller I,

R<4> er valgt blant OH, C3.5-cykloalkyl, fenyl eller pyridyl

R<8> erH,og

n er valgt blant 0,1,2 og 3.

[3] I en mere foretrukket utførelse tilveiebringer den foreliggende oppfinnelse en ny forbindelse av formel I hvor:

R<1> er valgt blant CF3 og C2F5,

R<2> er C2-3-alkenyl substituert med 1 R<4>,

R<3> er ved hver forekomst uavhengig valgt blant Ci-3-alkoksy, F, Cl, Br eller I,

R<4> er valgt blant OH, C3-s-cykloalkyl, fenyl eller pyridyl,

R<8> er H, og

n er valgt blant 0,1 og 2.

[4] I en enda mere foretrukket utførelse tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen en ny forbindelse av formel I hvor:

R<1> er CF3,

R<2> er C2-3-alkenyl substituert med 1 R<4>,

R<3> er ved hver forekomst uavhengig valgt blant Ci-3-alkoksy, F eller Cl,

R<4> er valgt blant cyklopropyl, fenyl, 2-pyridyl, 3-pyridyl og 4-pyridyl,

R<8> er H, og

n er valgt blant l og 2.

[5] I en videre foretrukket utførelse hvor forbindelsen er av formel Ia

[6] I en videre foretrukket utførelsen hvori forbindelsen er av formel Ib:

[7] I en videre foretrukket utførelse er forbindelsen av formel I valgt fra: (+)-4-E-cycklopropyletenyl-5,6-difluor-4-tirfluormetyl-3,4-dihydro-2(lH)-kina2olinon, og (-)-6-klor-4-E-cyklopropyletenyl-4-trifluormetyl.3,4-dihydro-2(lH)-kinazolinon;

eller et farmasøytisk akseptabelt salt herav.

[8] I en annen utførelse tilveiebringer den foreliggende oppfinnelse en ny forbindelse hvor forbindelsen er valgt blant: (+/-)-6-kloM-cykloporpyletynyl-4-trifl

(+/-)^-cykloporpyletynyl-6-metoksy-4-trifluorrnetyl-3,4-di (+/-)-4-cyklopropyletynyl-5,6-dilfuor-4-tri (+/-)-4-cyklopropyletynyl-6-fluor-4-trilfuormetyl-3,4-dihydro-2(l)-kinazolinon;

(-)-6-klor-4-cyklopropyletyny]-4-trifluoniietyI-3)4-dmydro-2(lH)-lirnazolino (+)-6-klor-4-cyklopropyletynyl-4-trifluormetyl-3,4-dm^

(+)-4-cyklopropyletynyl-5,6-dilfuor-4-tri^ og

(-)-4-cyklopropyletynyl-5,6-ctifluor-4-trifluoim^

Oppfinnelsen omfatter videre en farmasøytisk sammensetning kjennetegnet ved at den omfatter en farmasøytisk akseptabel bærer og en terapeutisk effektiv mengde av en av de ovenfor anførte forbindelsene eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Videre omfatter oppfinnelsen anvendelsen av en av de ovenfor anførte forbindelsene eller en farmasøytisk akseptabel saltform derav for fremstilling av et farmasøytisk preparat for behandling av HIV-infeksjon.

I en tredje utførelse tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen en ny farmasøytisk sammensetning omfattende et farmasøytisk akseptabelt bærestoff og en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse av formel I eller et farmasøytisk akseptabel saltform herav.

I en fjerde utførelse tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen et nytt preparat til behandling av HIV-infeksjon som omfatter et farmasøytisk godtagbart bærestoff og en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse av formel I eller en farmasøytisk akseptabel saltform herav.

I en femte utførelse tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen et nytt preparat til behandling av HIV-infeksjon som omfatter en terapeutisk effektiv mengde av:

(a) en forbindelse av formel I, og

(b) minst en forbindelse valgt fra gruppen bestående av HIV reverstranskriptaseinhibitorer og HTV-proteaseinhibitorer.

I en annen foretrukket utførelse er reverstranskriptaseinhibitoren valgt fra AZT, 3TC, ddl, ddC, d4T, delavirdin, TIBO derivater, BI-RG-587, nevirapin, L-697,661, LY 73497, Ro 18.893, lovirid, trovirdin, MKC-442 og HBY 097 og proteaseinhibitoren er valgt fra sakvinavir, ritonavir, indinavir, VX-478- nelfinavir, KNI-272, CGP-61755, U-140690 og ABT-387.

I en enda mere foretrukket utførelse er reverstranskriptaseinhibitoren valgt fra AZT og 3TC og proteaseinhibitoren er valgt fra sakinavir, ritonavir, nelfinavir og indinavir.

I enda en ytterligere foretrukket utførelse er reverstranskriptaseinhibitoren AZT.

I en annen enda ytterligere mere foretrukket utførelse er proteaseinhibitoren indinavir.

I en sjette utførelse tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen et farmasøytisk sett egnet til behandlingen av HIV-infeksjon, som omfatter en terapeutisk effektiv mengde av:

(a) en forbindelse av formel I, og

(b) minst en forbindelse valgt fra gruppen bestående av HIV reverstranskriptaseinhibitorer og HIV proteaseinhibitorer i en eller flere sterile beholdere.

Som anvendt heri har de følgende betegnelsene de indikerte meningene. Det vil bli verdsatt at forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelsen inneholder et asymmetrisk substituert karbonatom og kan isoleres i optisk aktive eller racemiske former. Det er velkjent innenfor området hvordan optisk aktive former fremstilles, slik som ved en oppløsning av racemiske former eller ved syntese, fra optisk aktive utgangsmaterialer. Alle kirale, diastereomere, racemiske former og alle geometriske isomerformer av en struktur er omfattet med mindre den spesifikke stereokjemien eller isomerformen er spesielt indikert.

Fremgangsmåtene i den foreliggende beskrivelsen kan bli utført på minst en multigramskala, kilogramskala, multikilogramskala eller industriell skala. Multigram skala, som anvendt heri, er fortrinnsvis skalaen hvori minst ett utgangsmateriale er tilstede i 10 gram eller mere, mere foretrukket minst 50 gram eller mere, og enda mere foretrukket minst 100 gram eller mere. Multikilogramskala, som anvendt heri, har til hensikt å bety skalaen hvori mere enn ett kilogram av minst ett utgangsmateriale anvendes. Industriell skala som anvendt heri har til hensikt å bety en skala som er annet enn en laboratorieskala og som er tilstrekkelig til å bidra med produkt tilstrekkelig til enten kliniske forsøk eller distribusjon til kundene.

Som anvendt heri, har "alkyl" til hensikt å omfatte både forgrenet og rettkjedet mettede alifatiske hydrokarbongrupper med det spesifiserte antall av karbonatomer. Eksempler på alkyl omfatter, men er ikke begrenset til metyl, etyl, n-propyl, i-propyl, n-butyl, s-butyl, t-butyl, n-pentyl og s-pentyl. "Halogenalkyl" har til hensikt å omfatte både forgrenede og r ett kjedede mettede alifatiske hydrokarbongrupper med det spesifiserte antall av karbonatomer, substituert med en eller flere halogen (for eksempel -CVFW hvor v = 1 til 3 og w = 1 til (2v+l)). Eksempler på halogenalkyler omfatter, men er ikke begrenset til trifluormetyl, triklormetyl, pentafluoretyl og pentakloretyl. "Alkoksy" representerer en alkylgruppe som definert ovenfor med det indikerte antall av karbonatomer bundet gjennom en oksygenbro. Eksempler på alkoksy omfatter, men er ikke begrenset til metoksy, etoksy, n-propoksy, i-propoksy, n-butoksy, s-butoksy, t-butoksy, n-pentoksy og s-pentoksy. "Cykloalkyl" har til hensikt å omfatte mettede ringgrupper slik som cyklopropyl, cyklobutyl eller cyklopentyl. "Alkenyl" har til hensikt å omfatte hydrokarbonkjeder med enten en rett eller forgrenet konfigurasjon og en eller flere umettede karbon-karbon-bindinger som kan forekomme på et hvilket som helst stabilt punkt langs kjeden, slik som etenyl, propenyl og lignende. "Alkynyl" har til hensikt å omfatte hydrokarbonkjeder med enten en rett eller forgrenet konfigurasjon og en eller flere trippelkarbon-karbon-bindinger som kan forekomme på et hvilket som helst stabilt punkt langt kjeden, slik som etynyl, propynyl og lignende.

"Halo" eller "halogen" som anvendt heri referer til fluor, klor, brom og jod. "Motion" anvendes til å representere en liten, negativ ladet enhet slik som klorid, bromid, hydroksid, acetat, sulfat og lignende.

Som anvendt heri har "aryl" eller "aromatisk rest" til hensikt å bety en aromatisk gruppe inneholdende det spesifiserte antall av karbonatomer slik som fenyl eller naftyl. Som anvendt heri har "karbocyklen" eller karbocyklisk rest" til hensikt å bety en hvilken som helst stabil 3- til 5-leddet monocyklisk ring, som kan være mettet eller delvis umettet. Eksempler på slike karbocykler omfatter, men er ikke begrenset til cyklopropyl, cyklopentyl, cykloheksyl, fenyl, bifenyl, naftyl, indanyl, adamantyl eller tetrahydronaftyl (tetralin).

Som anvendt heri har betegnelsen "heterocyklus" eller "heterocyklisk system" til hensikt å bety en stabil 5- til 6-leddet monocyklisk heterocyklisk ring som er mettet, delvis umetted eller umettet (aromatisk), og som består av karbonatomer og fra 1 til 3 heteroatomer uavhengig valgt fra gruppen bestående av N, O og S. Nitrogen og svovel heteroatomene kan eventuelt være oksidert. Den heterocykliske ringen kan være festet til dens motstående gruppe ved et hvilket som helst heteroatom eller karbonatom som resulterer i en stabil struktur. De heterocykliske ringene beskrevet heri kan være substituert på karbon eller på et nitrogenatom hvis den resulterende forbindelsen er stabil. Hvis spesielt bemerket kan et nitrogenatom i heterocyklusen eventuelt være kvartemært. Det foretrekkes at når det totale antallet av S og O atomer i heterocyklusen overstiger 1, da er disse heteroatomene ikke naboer til hverandre. Det foretrekkes at det totale antallet av S og 0 atomer i heterocyklusen ikke er mere enn en. Som anvendt heri har betegnelsen "aromatisk heterocyklisk system" til hensikt å bety en stabil 5- til 6-leddet monocyklisk heterocyklisk aromatisk ring som består av karbonatomer og fra 1 til 3 heteroatomer uavhengig valgt fra gruppen bestående av N, O og S. Det foretrekkes at det totale antallet av S og O atomer i den aromatiske heterocyklen ikke er mere enn 1.

Eksempler på heterocykler omfatter, men er ikke begrenset til 2-pyrrolidonyl, 2H-pyrrolyl, 4-piperidonyl, 6H-1, 2,5-tiadiazinyl, 2H, 6H-1,5,2-ditiazinyl, furanyl, furazanyl, imidazolidinyl, imidazolinyl, imidazolyl, isoksazolyl, morfolinyl, oksadiazolyl, 1,2,3-oksadiazolyl, 1, 2,4-oksadiazolyl, 1, 2, 5-oksadiazolyl, 1,3,4-oksadiazolyl, oksazolidinyl, oksazolyl, piperazinyl, piperidinyl, fteridinyl, piperidonyl, 4-piperidonyl, fteridinyl, purinyl, pyranyl, pyrazinyl, pyrazolidinyl, pyrazolinyl, pyrazolyl, pyridazinyl, pyridinyl, pyridyl, pyrimidinyl, pyrrolidinyl, pyrrolinyl, pyrrolyl, tetrahydrofuranyl,, 6H-1,2, 5-tiadiazinyl, 1,2, 3-tiadiazolyl, 1, 2,4-tiadiazolyl, 1,2, 5-tiadiazolyl, 1,3,4-tiadiazolyl, tiazolyl, tienyl, tienotiazolyl, tienooksazolyl, tienoimidazolyl, tiofenyl, triazinyl, 1,2, 3-triazolyl, 1,2,4-triazolyl, 1,2, 5-triazolyl og 1,3,4triazolyl. Foretrukne hetercykler omfatter, men er ikke begrenset til pyridinyl, furanyl, tienyl, pyrrolyl, pyrazolyl, imidazolyl, og oksazolidinyl. Også omfattet er sammensmeltede ring- og spiroforbindelser inneholdende for eksempel heterocyklene nevnt ovenfor.

Som anvendt heri har "HIV reverstranskriptaseinhibitor" til hensikt å referere til både nukleosid og ikke-nukleosidinhibitorer til HIV reverstranskriptase (RT). Eksempler på nukleosid RT-inhibitorer som omfatter, men er ikke begrenset til AZT, ddC, ddl, d4T og 3TC. Eksempler på ikke-nukleosid RT-inhibitorer omfatter, men er ikke begrenset til delvirdin (Pharmacia & Upjohn U90152S), TIBO derivater, BI-RG-587, nevirapin (Boehringer Ingelheim), L-697, 661, LY 73497, Ro 18.893 (Roche). Lovirid (Janssen), trovirdin (Lilly), MKC-442 (Triangle) ogHBY 097 (Hoechst).

Som anvendt heri har "HlV-proteaseinhibitor" til hensikt å referere til forbindelser som inhiberer HlV-protease. Eksempler omfatter, men er ikke begrenset til sakinavir (Roche, Ro31-8959), ritonavir (Abbott, ABT-538), indinavir (Merck, MK-639), VX-478 (Vertex/Glaxo Wellcome), nelfinavir (Agouron, AG-1343), KNI-272 /Japan Energy), CGP-61755 (Ciba-Geigy), U-l40690 (Pharmacia & Upjohn) og ABT-378. Ytterligere eksempler omfatter cykliske proteaseinhibitorer beskrevet i WO93/07128, WO 94(19329, WO 94/22840, og PCT søknad nr. US96/03426.

Som anvendt heri refererer "farmasøytisk godtagbare salter" til derivater av de avslørte forbindelsene hvori grunnforbindelsen er modifisert ved å fremstille syre eller basesalter herav. Eksempler på farmasøytisk akseptable salter omfatter, men er ikke begrenset til mineralske eller organiske syresalter av basiske rester slik som aminer, alkalisalter eller organiske salter av sure rester slik som karboksylsyrer og lignende. Farmasøytisk akseptable salter omfatter de konvensjonelle ikke-toksiske salter eller de kvarternære ammoniumsalter dannet ut fra hovedforbindelsen for eksempel fra ikke-toksiske uorganiske eller organiske syrer. For eksempel omfatter slike konvensjonelle ikke-toksiske salter de avledet fra uorganiske syrer slik som saltsyre, hydrogenbromidsyre, svovelsyre, sulfaminsyre, fosforsyre, salpetersyre og lignende og saltene fremstilt fra organiske syrer slik som eddiksyre, propionsyre, ravsyre, glykolsyre, stearinsyre, melkesyre, eplesyre, vinsyre, sitronsyre, askorbinsyre, pamosyre, maleinsyre, hydroksymaleinsyre, fenyleddiksyre, glutaminsyre, benzosyre, salisylsyre, sulfanilsyre, 2-acetoksybenzosyre, fumarsyre, toluensulfonsyre, metansulfonsyre, etandisulfonsyre, oksalsyre, isetionsyre og lignende.

De farmasøytiske akseptable saltene ifølge den foreliggende oppfinnelsen kan syntetiseres fra hovedforbindelsen som omfatter en basisk eller sur gruppe ved hjelp av konvensjonelle kjemiske fremgangsmåter. Generelt kan slike salter fremstilles ved å reagere de frie syre- eller baseformene av disse forbindelser med støkiometrisk mengde av den passende basen eller syren i vann eller i et organisk løsemiddel eller i en blanding av de to, generelt foretrekkes ikke vandig medium som eter, etylacetat, etanol, isopropanol eller acetonitril. Lister over egnede salter finnes i Remington ' s Pharmaceutical Sciences, 17ende utg. Mack Publishing Company, Easton, PA, 1985, s. 1418, beskrivelsen derav er inkorporert heri ved referanse.

Frasen "farmasøytisk akseptabel" anvendes heri for å referere til de forbindelser, materialer, sammensetninger og/eller dosisformer som innenfor rammene av slik medisinsk vurdering er egnet for anvendelse i kontakt med vev til menneskelige vesener og dyr uten unødvendig toksisitet, irritasjon, allergisk reaksjon eller andre problemer eller komplikasjoner som er i samsvar med et rimelig fordel/risikoforhold.

"Prodrog" har til hensikt å omfatte et hvilket som helst kovalent bundet bærestoff som frigir det aktive hovedmedikamentet ifølge formel (I) eller andre formler eller forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen in vivo når slik prodrog administreres til et pattedyrsobjekt. Prodroger av en forbindelse ifølge den foreliggende oppfinnelsen for eksempel formel (I) blir fremstilt ved modifisering av funksjonelle grupper tilstede på forbindelsen på en slik måte at modifikasjonene kan spaltes enten i

rutinemanipulasjoner eller in vivo til hovedforbindelsen. Prodroger omfatter forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen hvor hydroksy eller aminogruppen er bundet til en hvilken som helst gruppe som når prodrogen administreres til et pattedyrsobjekt, spaltes for å danne henholdsvis et fritt hydroksyl eller fri amino. Eksempler på prodroger omfatter, men er ikke begrenset til acetat, format og benzoatderivater av alkohol og aminfunksjonelle grupper i forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelsen og lignende.

"Stabile forbindelser" og "stabil struktur" er ment å indikere en forbindelse som er tilstrekkelig robust til å overleve isolering til en egnet grad av renhet fra en reaksjonsblanding og formulering til et effektivt terapeutisk middel. Kun stabile forbindelser er tiltenkt med den foreliggende oppfinnelsen.

"Substituert" har til hensikt å indikere at en eller flere hydrogenatomer på det indikerte atomet i uttrykket anvendende "substituert" er erstattet med et valg fra den indikerte gruppen(e), forutsatt at det indikerte atomets normale valens ikke overskrides og at substitusjonsresultatet er en stabil forbindelse. Når en substituent er en ketogruppe (d.v.s. =0) gruppe, da erstattes 2 hydrogenatomer på atomet.

'Terapeutisk effektiv mengde" har til hensikt å omfatte en mengde av en forbindelse ifølge den foreliggende oppfinnelse eller en mengde av kombinasjonen av forbindelser som ønskes beskyttet effektiv til å inhibere HIV-infeksjon eller behandle symptomene

til HIV-infeksjon hos en vert. Kombinasjonen av forbindelser er fortrinnsvis en synergetisk kombinasjon. Synergi er beskrevet for eksempel av Chou og Talalay, Adv. Enzyme Regul. 22:27-55 (1984), forekommer når effekten (i dette tilfellet inhiberingen av HlV-replikasjon) til forbindelsene når administrert i kombinasjon er større enn den additive effekten til forbindelsene når administrert alene som et enkelt middel. Generelt blir en synergieffekt demonstrert mest klart ved suboptimale konsentrasjoner av forbindelsene. Synergi kan være med hensyn til lavere cytotoksisitet, øket antiviral effekt, eller noen andre fordelaktige effekter til kombinasjonen sammenlignet med de invidivuelle bestanddelene.

Syntese

Forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelsen kan fremstilles på et antall av måter velkjent for en fagperson på området organisk syntese. Forbindelsene i den foreliggende oppfinnelsen kan syntetiseres anvendende fremgangsmåtene beskrevet nedenfor, sammen med syntesefremgangsmåter kjent innenfor området syntetisk organisk kjemi eller variasjoner herav som verdsettes av fagfolk innen området. Foretrukne fremgangsmåter omfatter, men er ikke begrenset til de fremgangsmåter beskrevet nedenfor. De siterte referansene nedenfor er hermed inkorporert heri ved referanse.

Skjema 1 illustrerer en fremgangsmåte for fremstilling av keto-aniliner fira en passende substituert 2-aminobenzosyre. Syren omdannes til dets N-metoksy-N-metylamidderivat som deretter kan erstattes for å oppnå den R<1->substituerte keton. Keto-anilinene er egnede intermediære forbindelser til forbindelsene som ønskes beskyttet heri.

Skjema 2 besksriver en annen fremgangsmåte for fremstilling av keto-aniliner, denne gang for en passende subsitutert anilin. Etter jodbehandlingen og aminbeskyttelsen, kan en gruppe slik som trifluormetyl introduseres anvendende en sterk base og etyltrifluoracetat. Beskyttelsesfjemelse tilveiebringer keto-anilinen. Ytterligere måter for fremstilling av keto-aniliner er kjent for fagfolk innen området, f.eks. Houpies et al, Teir. Lett. 1994, 35(37), 6811-6814, inneholdet herav blir herved inkorporert heri ved referanse.

En annen fremgangsmåte for fremstilling av 2-trifluoracetylaniliner er vist i skjema 3. Etter dannelse av den beskyttede anilinen reduseres amidet og trifluormetylgruppen innføres. Oksidasjon med en oksidant, slik som Mn02 tilveiebringer den egnede intermediære forbindelsen.

Anvendende den generelle fremgangsmåten beskrevet i detalj i skjema 4 kan man fremstille forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen. Keto-anilin 1^ som kan fremstilles ved fremgangsmåtene beskrevet i skjema 1 og 2 behandles med trimetylsilylisocyanat i tørr tetrahydrofuran i nærvær av dimetylaminopyridin etterfulgt av tetrabutylammonium-fluorid for å oppnå hydroksyureaen 2. Hydroksy-ureaen 2 dehydreres deretter med et dehydreringsmiddel slik som 4Å-molekylærsikter i toluen eller xylen tilbakeløp for å oppnå ketiminen 3. En substituert acetylen R<2->gruppe tilføres ved behandling av ketiminen 3 med et litiumacetylid, som fremstilles i en separat beholder ved reaksjon av den korresponderende substituerte acetylen med n-butyllitium i tørr tetrahydrofuran for å oppnå 4,4-disubstituert 3,4-dihydro-2 (1H)-Irinazolinon 4, en forbindelse av formel I. Acetylenbindingen i forbindelsen 4 kan reduseres f.eks. ved katalytisk hydrogenering for å oppnå den korresponderende alkenylgruppe (ikke vist) eller den mettede forbindelsen 5.

Andre R<2->grupper kan også introduseres ved direkte å reagere iminen 3 med et litiat R Li eller en Grignard-reagens R MgX i nærvær eller fravær av Lewis-syrekatalysator, slik som BF3 eterat. Se også Huffman et al, J. Org. Chem. 1995,60,1590-1594, innholdet herav blir herved inkorporert heri ved referanse.

I bestemte tilfeller kan en enantiomer av en forbindelse av formel I utvise overlegen aktivitet sammenlignet med den andre. Når krevet kan adskillelse av det racemiske materialet oppnås ved HPLC anvendende en kiral kolonne som eksemplifisert i eksempler 27-34 (skjema 4) eller ved gjenoppløsning anvendende et oppløsningsmiddel slik som kampfonklorid som i Thomas J. Tucker, et al, J. Med. Chem. 1994,37,2437-2444. En kiral forbindelse av formel I kan også syntetiseres direkte anvendende en kiral katalysator eller en kiral ligand f.eks. Mark A. Huffman, et al, J. Org. Chem. 1995,60, 1590-1594.

Andre trekk ved oppfinnelsen vil bli tydelige i forløpet av de følgende beskrivelsene av eksempelutførelser som er anført for illustrasjon av oppfinnelsen og som ikke har til hensikt å være begrensende for denne.

EKSEMPLER

Forkortelser anvendt i eksemplene er definert som følger: "°C" for grader Celsius, "d"

for duplet, "dd" for dublett av dupletter, "ekv" for ekvivalent eller ekvivalenter, "g" for gram eller flere gram, "mg" for milligram eller flere milligram, "mL" for milliliter eller flere milliliter, "H" for hydrogen eller hydrogenatomer, "h" for time eller timer, "m" for multiplet, "M" for molær, "min" for minutt eller minutter, "MHz" for megahertz, "MS" for massespektroskopi, "nmr" eller "NMR" for kjernemagnetisk resonansspektroskopi, "t" for triplet, "TLC" for tynnsjiktskromatografi, "EDAC" for l-)3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimidhydroklorid, "DIPEA" for diisopropyletylamin, "TBAF" for tetrabutylammoniumfluorid, "LAH" for litiumaluminiumhydrid og "TEA" for trietylamin.

Eksempel 1

Fremstilling av (+/-)-6-klor-4-cyklopropyletynyl-4-trifluormetyl-3,4-dihydro-2

(1H)- kinazolinon (R<4> - cyklopropyl)

Trinn 1. Syntese av D-a fra I-a.

Til en oppløsning av forbindelse I-a (4,55 g, 20,2 mmol) i vannfritt THF (40 mL) ble dimetylaminopyridin (0,25 g, 2,02 mmol) og trimetylsilylisocyanat (6,05 g, 7,11 mL, 52,5 mmol) tilsatt. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i omkring 16 timer, deretter ble tetrabutylammoniumfluorid (21 mL 1 M løsning i THF) tilsatt. Den tykke oppslemningen ble fortynnet med ytterligere THF (20 mL) og omrørt ved romtemperatur i 0,5 timer. THF'en ble fjernet under redusert trykk, resten ble tatt opp i EtOAc (100 mL) og vasket sekvensielt med 1 N HC1 (70 mL), mettet vandig NaHC03 (70 mL) og mettet vandig NaCl (50 mL). Den organiske fasen ble tørket over MgSC>4, filtrert og konsentrert under redusert trykk for å tilveiebringe et lys gult faststoff. Den gule fargen ble fjernet ved knusning med heksaner for å tilveiebringe Ila (5,09 g, 94%) som et hvitt faststoff: <[>H NMR (300 MHz, aceton-de) 8 9,06 (br s, 1 H), 7,48 (s, 1 H), 7,40 (br s, 1 H), 7,34 (dd, J= 8,8,2,6 Hz, 1 H), 6,97 (d, J= 8,8 Hz, 1 H); 19F NMR (282 MHz, aceton-de) 8 - 86,33, -86,35; IR (KBr tablett) 1724,1678,1398,1198,1174 cm"<1>: MS (CI) m/e 266 (MH<+>, 100).

Trinn 2. Syntese av HI-a fra H-a.

En suspensjon av H-a (5,09 g, 19,1 mmol) i toluen (150 mL) inneholdende 4 Å-molekylærsikter (omkring 100 mg) ble oppvarmet ved tilbakeløp i 16 timer. Den resulterende klare gule løsningen ble kjølet til romtemperatur, de utfelte faste stoffene ble oppløst i aceton og molekulærsiktene ble fjernet ved vakuumfiltrering. Filtratet ble konsentrert under redusert trykk og knust med heksaner for å tilveiebirnge HI-a (4,25 g, 89%) som et gult faststoff: 'H NMR (300 MHz, aceton-d6) 6 7,86-7,82 (m, 2 H), 7,61 (d, J = 8,8 Hz, 1 H); <19>F NMR (282 MHz, aceton-de) 6 -67,88.

Trinn 3. Syntese av IV-a fra Illa.

En løsning av cyklopropylacetylen (13,0 mL 30 vekt% løsning i toluen/THF/heksan, 59,0 mmol) i vannfri THF (118 mL) ble kjølet til -78°C, behandlet med n-BuLi (32,8 mL av 1,6 M løsning i heksan, 52,4 mmol), oppvarmet til 0°C på et isbad og eldet i 0,5 t. Til en løsning av HI-a (3,12 g, 12,6 mmol) i vannfritt THF (66 mL) ved -78°C ble litiumacetyliden tilsatt over omkring 10 minutter. Til dette ble det tilsatt bortrifluorideterat (0,89 g, 0,80 mL, 6,28 mmol), etterfulgt av fjernelse av kjølebadet. Reaksjonen fikk lov å nå romtemperatur og ble omrøt ved romtemperatur i 4 timer før den ble stoppet med 1 M sitronsyre (100 mL). Blandingen ble konsentrert under redusert trykk til det halve opprinnelige volum, fortynnet med EtOAc (200 mL), den vandige fasen ble fjernet og den organiske fasen ble sekvensielt vasket med mettet vandig NaHC03 (100 mL) og mettet vandig NaCl (100 mL). Den organiske fasen ble tørket over MgS04, filtrert og konsentrert under redusert trykk. Råmaterialet ble renset ved flashkromatografi (3% MeOH/C^Ck) for å tilveiebringe en tykk gul olje fra hvilken krystallinsk IV-1 (R<4> = cyklopropyl) (3,85 g, 97%) ble oppnådd som et hvitt faststoff: smp. 86,6-88°C, <!>H NMR (300 MHz, aceton-d6) 8 8,95 (br s, 1H), 7,51 (br s, 1 H), 7,43 (br s, 1 H); 7,40 (dd, J= 8,8,2,4 Hz, 1 H), 7,02 (d, J= 8,8 Hz, 1 H), 1,49-1,41 (m, 1 H), 0,93-0,82 (m, 1 H), 0,77-0,74 (m, 1 H); ,<9>F NMR (282 MHz, aceton-d6) 8 -82,96; IR (KBr tablett) 1696,1172 cm"<1>; MS (CI) m/e beregnet for C14H10CIF3N2O: 315,051201, funnet 315,051626; 315 (MH<+>, 51), 332 (M+NH4,100): Analyse beregnet for Ci4HioN2ClF30 0,25 H20: C, 52,68; H, 3,32; N, 8,78: funnet: C, 52,61; H, 3,35; N, 8,28.

Eksempel 2

Fremstilling av (+/-)-4-cyklopropyletynyl-6-metoksy-4-trifluormetyl-3,4-dihydro-2

(lH)-kinazolinon (R<4> = cyklopropyl)

Trinn 1. Syntese av VI-a fra V-a.

En løsning av V-a (0,50 g, 2,28 mmol) ble behandlet med dimetylaminopyridin og trimetylsilylisocyanat som beskrevet i trinn 1 i eksempel 1 for å tilveiebringe 0,58 g (97%) av det ønskede produktet: 'H NMR (300 MHz, aceton-de) 8 8,81 (br s, 1 H), 7,17 (br s, 1 H), 7,11 (br s, 1 H), 7,00-6,92 (m, 2 H), 6,83 (s, 1 H), 3,76 (s, 3 H); <19>F NMR (282 MHz, aceton-de) 8 -85,99.

Trinn 2. Syntese av VII-a fra VI-a.

En løsning av VI-a (0,58 g, 2,21 mmol) ble oppvarmet i toluen ved tilbakeløp som beskrevet i trinn 2 i eksempel 1 for å tilveiebringe 0,50 g (93%) av det ønskede produktet: 'H NMR (300 MHz, aceton-de) 5 7,52 (br s, 2 H), 7,27 (s, 1 H), 3,90 (s, 3 H); <19>F NMR (282 MHz, aceton-d6) 8 -68,08.

Trinn 3. Syntes av VHI-a fra VII-a.

En løsning av VII-a (100 mg, 0,410 mmol) ble behandlet med litiumacetylidderivatet av cyklopropylacetylen (0,41 mL av 30 vekt% løsning i toluen/THF/heksan, 1,85 mmol) ifølge fremgangsmåten fra trinn 3 i eksempel 1. Det resulterende råmaterialet ble renset med HPLC (2,5% MeOH/CH2Cl2) for å tilveiebringe 103 mg (81%) av det ønskede produktet: <l>H NMR (300 MHz, aceton-d6) 6 8,77 (br s, 1 H), 7,29 (br s, 1 H), 7,06 (br s, 1 H), 6,99-6,90 (m, 2 H), 3,77 (s, 3 H), 1,46-1,38 (m, 1 H), 0,91-0,85 (m, 2 H), 0,79-0,72 (m, 2 H): <19>F NMR (282 MHz, aceton-d6) 8 -82,61; MS (CI) m/e beregnet for C15H14F3N2O2: 311,100738, funnet 311,099970; (MH<+>, 100).

Eksempel 3

Fremstiling av (+/-)-4-cyklopropyletynyl-5,6-difluor-4-trifluormetyl-3,4-dihydro-2(lH)-kinazolinon (R<4> = cyklopropyl)

Trinn 1. Syntese av X-a fra IX-a.

En løsning av IX-a (6,46 g, 28,7 mmol) ble behandlet med dimetylaminopyridin og trimetylsilylisocyanat som beskrevet i trinn 1 eksempel 1 for å tilveiebringe 6,74 g (88%) av det ønskede produktet: <!>H NMR (300 MHz, aceton-de) 8 9,13 (br s, 1 H), 7,45-7,32 (m, 2 H), 7,18 (br s, 1 H), 6,85-6,80 (m, 1 H); <l9>F NMR (282 MHz, aceton-de) 8 -86,6 (d, 17, 2; 3), -137,52-137,68 (m, 1), -148,47-148,59 (m, 1).

Trinn 2. Syntese av XI-a fra X-a.

En løsning av X-a (6,74 g, 25,1 mmol) ble oppvarmet i xylener ved tilbakeløp som beskrevet i trinn 2 i eksempel 1, substituerende xylener for toluen, for å tilveiebringe 6,3 g (100 %) av det ønskede produktet: <!>H NMR (300 MHz, aceton-d6) 8 7,92-7,83 (m, 1 H) , 7,46-7,44 (m, 1 H); ,<9>F NMR (282 MHz, aceton-de) 8 -70,7 (d, 38, 7; 3), -136, 72 (s, I) , -146,47-146,57 (m, 1).

Trinn 3. Syntese av XE-a fra XI-a.

En løsning av XI-a (6,28 g, 25,1 mmol) ble behandlet med litiumacetylidderivatet av cyklopropylacetylen 24,9 mL av 30 vekt% løsning i toluen/THF/heksan, 0,113 mol) ifølge fremgangsmåten i trinn 3 i eksempel 1. Den resulterende rå gule olje ble oppløst i aceton og konsentrert under redusert trykk for å levere et gult faststoff. Krystallisering fra aceton tilveiebrakte 5,98 g (75 %) av det ønskede materialet: smp. 86,5-88,5°C, 'H NMR (300 MHz, aceton-d6) 6 9,01 (br s, 1 H), 7,46 (br s, 1 H9,7,44-7,35 (m, 1 H), 6,86-6,81 (m, 1 H), 1,41-1,37 (m, 1 H), 0,90-0,83 (m, 1 H), 0,74-0,69 (m, 1 H):<19>F NMR (282 MHz, aceton-dfi) 5 -83,3 (d, J= 12,9,1), -136,04-136,23 (m, 1), -148,14-148,26 (m, 1); IR (KBr tablett) 1706,1516,1442,1246,1214,1196 cm"<1>; MS (CI) m/e beregnet for C]4Hi0F5N2O: 317,071329, funnet 317,070836; 317 (MH+, 100), 334 (M-NH4+, 62); Analyse beregnet for C14H9F5N2O: C, 53,17; H, 2,88; N, 8,87: funnet: C, 53,30; H, 3,16; N, 8,53.

Eksempel 4

Fremstiling av (+/-)-4-cyklopropyletynyl-6-fluor-4-rrilfuormetyl-3, 4-dihydro-2

(lH)-kinazolinon (R<4> = cyklopropyl)

Trinn 1. Syntese av XV-a fra XTV-a.

En løsning av XHJ-a (3,07 g, 14,8 mmol) ble behandlet med dimetylaminopyridin og trimetylsilylisocyanat som beskrevet i tirnn 1 i eksempel 1 for å tilveiebringe 2,81 g (76 %) av det ønskede produktet.

Trinn 2. Syntese av XVI-a fra XV-a.

En løsning av XV-a (6,74 g, 25,1 mmol) ble oppvarmet i toluen ved tilbakeløp som beskrevet i trinn 2 i eksempel 1 for å tilveiebringe 0,783 g (94 %) av det ønskede produktet.

Trinn 3. Syntese av XVD-a fra XVI-a.

En løsning av XVI-a- (100 mg, 0,431 mmol) ble behandlet med litiumactylidderivatet av cyklopropylacetylen 1,43 mL i 30 vekt% løsning i toluen/THF/heksan, 1,94 mmol) ifølge fremgangsmåten i trinn 3 i eksempel 1. Det resulterende råmaterialet ble renset med HPLC (2,5 % MeOH/CH2Cl2) for å tilveiebringe 44 mg (34%) av det ønskede produktet: smp. 155°C; <]>H NMR (300 MHz, aceton-de) 8 8,86 (br s, 1 H), 7,36 (br s, 1 H), 7,30-7,27 (m, 1H), 7,22-7,15 (m, 1H), 7,04-6,99 (m, 1H), 1,47-1,42 (m, 1H), 0,90-0,87 (m, 2H), 0,76-0,75 (m, 2 H); <19>F NMR (282 MHz, aceton-d*) 8 -82,86, -123,36-123,44; MS (CI) m/ e beregnet for C14H11F4N2O: 299,080751, funnet 299,079976; 299 (MH<*>, 100).

Skjema 5: Kiral oppløsning

Eksempler 5 og 6

Fremstilling av (-)-6-klor-4-cykIopropyletynyl-4-trifluormetyl-3,4-dihydro.2 (1H)-kinazolinon (eksepel 27) og (+)-6-klor-4-cyklopropyletynyl-4-trifluormetyl-3,4-dihydro-2 (lH)-kinazolinon (eksempel 28)

Oppløsning i IV-b, c fra IV-a (R<4> = Cyklopropyl).

Kiral HPLC anvendende en kiralcel OD kolonne, 3 % isopropanol, 5 % CH2CI2 og 92 % heksaner ved omgivelsestemperatur med 1,0 mL/min strømningshastighet og deteksjon ved 250 nm tilveiebrakte adskillelse av IV-b fra IV-c med enantiomerisk overskudd på hhv. 99 % og 99,4 %. IV-b; smp. 106-109°C; [a]D<25> -60,34° (c=0,274, MeOH). PV-c: smp. 105-107°C; [a]D<25> -58,33° (c=0,288, MeOH).

Eksempler 7 og 8

Fremstilling av (+)-4-cyklopropyletynyl-5,6-difluor-4-trifluormetyI-3,4-dihydro-2

(lH)-kinazolinon (eksempel 29) og (-)-4-cyklopropyletynyl-5, 6-difluor-4-trifluormetyl-3,4-dihydro-2(lH)-kinazolinon (eksempel 30)

Oppløsning i XII-b, c fra XII-a (R<4> = Cyklopropyl).

Kiral HPLC anvendende en kiralpak AD kolonne, 5 % vann og 95 % metanol ved omgivelsestemperatur med en 0,8 mL/min strømningshastighet og deteksjon ved 250 nm tilveiebrakte adskillelse av XII-b fra XII-c med enantiomerisk overskudd på hhv. 100 % og 99 %. XH-b: smp. 187°C; [a]D<25> +1,46° (c=0,274, MeOH). XII-c: smp. 187,5-188,8°C; [a]D<25> -1,45° (c=0,278, MeOH).

Eksempel 9

Fremstilling av (+)-4-E-cyklopropyletenyl-5,6-difluor-4-trilfuormetyl-3,4-dihydro-2 (lH)-kinazolinon

En løsning av XH-b (200 mg, 0,632 mmol) i vannfritt THF (1,3 mL) ved romtemperatur fikk tilsatt en løsning av litiumaluminiumhydrid (1,3 mL av 1,0 M løsning i THF). Den resulterende blandingen ble omrørt ved romtemperatur natten igjennom. Reaksjonen ble stoppet brått ved tilsetning av 10 % NaOH (3 mL) og vann (3 mL). Blandingen ble fortynnet med EtOAc (30 mL) og fasene ble adskilt. Den organiske fasen ble vasket med mettet vandig NaCl, tørket over MgS04, filtrert og konsentrert. Tittelforbindelsen ble renset ved vanlig fase HPLC (41,4 mm "Raining Dynamax®" kolonne anvendende 60 Å silika): 2,5 % MeOH/CH2CL2 i 24 min, økende til 30 % MeOH(CH2Cl2 over 4 min. 30 % MeOH/CH2Cl2 i 10 min, og rampe tilbake til 2,5 % MeOH/CH2Cl2 over 2 min. Smp. 80-83°C; <]>H NMR (300 MHz, aceton-de) 5 9,07 (br s, 1H), 7,33 (q, J = 8,8 Hz, 1 H), 6,94 (br s, 1H), 6,84-6,79 (m, 1H), 6,27 (dd, J = 15,6, 7,5 Hz, 1H), 5,67 (dd, J = 15,2, 9,4 Hz, 1H), 1,65-1,56 (m, 1H), 0,80-0,71 (m, 2H), 0,50-0,42 (m, 2H): <19>F NMR (282 MHz, aceton-ds) S -82,68; -135,05; -148,49; MS (CI) beregnet for CnHJ2F5N20: m/z 319,086979, funnet 319,087755; 319 (MH<+>, 100); [a]D<20> -72,77° (c=0,382, MeOH): Analyse beregnet for C14H11F5N2O: C, 52,84; H, 3,48; N, 8,80; funnet: C, 53,02; H, 3,48; N, 8,61.

Eksempel 10

Fremstiling av (-)-6-klor-4-E-cyklopropyletenyl-4-trifluormetyl-3,4-dihydro-2

(lH)-kinazolinon

Tittelforbindelsen ble fremstilt som beskrevet for eksempel 9 (startende fra IV-b) bortsett fra at den ble renset anvendende en kiralcel OD kolonne med 1,5 mL/min i 0,5 % EtOH/20 % CH2Cl2/79,5 % heksan. Smp. 87-89°C; <]>H NMR (300 MHz, aceton-d6) 5 9,08 (br s, 1H), 7,40-7,25 (m, 2H), 7,04-6,90 (m, 2H), 6,28-6,18 (m, 1H), 5,64-5,52 (m, 1H), 1,68-1,55 (m, 1H), 0,83-0,71 (m, 2H), 0,53-0,41 (m, 2H); <19>F NMR (282 MHz, aceton-de) 5 -81,67: MS (CI) beregnet for Ci4Hi3ClF3N20: m/z 317,066851, funnet 317,065857; 317 (MH<+>, 100); [a]D<20> -6,81° (c=0,382, MeOH); Analyse beregnet for Ci4Hi2ClF3N2O'0,27 C3H60: C, 53,52; H, 4,13; N, 8,43; funnet: C, 53,90; H, 4,07; N, 8,80. Forbindelsene ifølge denne oppfinnelsen har reverstranskriptaseinhiberende virkning spesielt HIV-inhiberende effektivitet. Forbindelsene av formel (I) har HTV-reverstranskriptaseinhiberende aktivitet og er derfor egnet som antivimsmidler til behandlingen av HIV-infeksjon og assosierte sykdommer. Forbindelsene av formel (I) har HlV-reverstranskriptaseinhiberende virkning og er effektive som inhbitorer av HIV-vekst. Evnen til forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelsen til å inhibere virusvekst eller infeksjon er demonstrert i standardanalyse av virusvekst og infeksjon, for eksempel anvendende analysen beskrevet nedenfor.

Forbindelsene av formel (I) ifølge den foreliggende oppfinnelsen er også egnet til inhibering av HIV i en ex vivo prøve inneholdende HTV eller som forventes å bli utsatt for HIV. Dermed kan forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelsen anvendes til å inhibere HIV tilstede i en kroppsvæskeprøve (for eksempel en serum eller semen prøve) som inneholder eller mistenkes for å inneholde eller bli utsatt for HIV: Forbindelsene tilveiebrakt ved denne oppfinnelsen er også egnet som standard og referanseforbindelser til anvendelse i tester eller analyser til bestemmelse av evnen av et middel til å inhibere virusklonreplikasjon lg/eller HlV-reverstranskriptase, for eksempel i et farmasøytisk forskningsprogram. Således kan forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelsen anvendes som en kontroll eller referanseforbindelse ved slike analyser og som en kvalitetskontrollstandard. Forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelsen kan tilveiebringes i et kommersielt sett eller beholder til anvendelse som slik standard eller referanseforbindelse.

Siden forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelsen utøver spesifikkhet overfor HlV-reverstranskriptase kan forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelsen også være egnet som diagnosereagenser ved diagnostiske analyser for oppdagelsen av HlV-reverstranskriptase. Således vil inhiberingen av reverstranskriptaseaktiviteten i en analyse (slik som analysene beskrevet heri) med en forbindelse ifølge den foreliggende oppfinnelsen indikere tilstedeværelsen av HlV-reverstranskriptase og HTV-virus.

Som anvendt heri betegner "ug" mikrogram, "mg" betegnet milligram, "g" står for gram, "uL" står for mikroliter, "mL" betegner milliliter, "L" står for liter, "nM" står for nanomolær, "uM" står for mikromolær, "raM" står for millimolær, "M" står for molær og "nm" står for nanometer. "Sigma" står for Sigma-Aldrich Corp. i St. Louis, MO.

HIV RNA analyse

DNA Plasmider og in vitro RNA transkripter:

Plasmid pDAB 72 inneholdende både gag og pol sekvenser til BH 10 (bp 113-1816) klonet inn i PTZ 19R ble fremstilt i overensstemmelse med Erickson-Viitanen et al. AIDS Research and Human Teroviruses 1989, 5, 577. Plasmidet ble linærisert med Barn HI før dannelsen av in vitro RNA-transkripter anvendende Riboprobe Gemini systemet II kit (Promega) med T7 RNA-polymerase. Syntetisert RNA ble renset ved behandling med RNase fri DNAse (Promega), fenol-kloroformekstraksjon og etanolutfelling. RNA-transkripter ble oppløst i vann og lagret ved -70°C. Konsentrasjonen av RNA ble bestemt ut fra A2eo'en.

Prober:

Biotynilerte innfangningsprober ble renset med HPLC etter syntese på en Applied Biosystems (Foster City, CA) DNA-syntetisator ved tilsetning av biotin til 5<* >terminalenden til oligonukleotidet, anvendende biotin-fosforamiditt reagenset til Cocuzza, Tet. Lett. 1989, 30,6287. Den gag biotinylerte innfangningsprobe (5-biotin-CTAGCTCCCTGCTTGCCCATACTA 3') var komplementær til nukleotider 889-912 til HXB2 og den pol-biotinylerte innfangningsprøve (5'-biotin - CCCTATCATTTTTGGTTTCCAT 3') var komplementær til nukleotider 2374-2395 til HCB2. Alkalisk fosfatasekonjugerte oligonukleotider anvendt som rapporteringsprober ble fremstilt av Syngene (San Diego, CA.), pol rapporteringsproben (5' CTGTCTTACTTTGATAAAACCTC 3') var komplementær til nukleotider 2403-2425 til HXB2. gag rapporteringsproben (5' CCCAGTATTTGTCTACAGCCTTCT 3') var komplementær til nukletoder 950-973 til HXB2. Alle nukleotidposisjonene er de til the GenBank Genetic Sequence Data Bank med adgang gjennom the Genetics Computer Group Sequence Analysis Software Package (Devereau NucleicAcids Research 1984, 12, 387). Rapporteringsprobene ble fremstilt som 0,5 uM beholdninger i 2 x SSC (0,3 M NaCl, 0,03 M natriumsitrat), 0,05 M Tris pH 8,8,1 mg/mL BSA. De biotinylerte innfangningsprobene ble fremstilt som 100 uM beholdninger i vann.

Streptavidinbelagte plater:

Streptavidinbelagte plater ble oppnådd fra DuPont Biotechnology Systems (Boston,

MA)

Celler og virusbeholdninger:

MT-2 og MT-4 celler ble opprettholdt i RPMI1640 supplert med 5 % fetalkalveserum (FCS) til MT-2 celler eller 10 % FCS til MT-4 celler, 2 mM L-glutamin og 50 ug/mL gentamycin, alle fra Gibco. HIV-1 RF ble formert i MT-4 celler i det samme mediumet. Virusbeholdninger ble fremstilt omkring 10 dager etter akutt infeksjon av MT-4 celler og lagret som alikvoter ved -70°C. Infeksjonstitreringsvæsker av HIV-1 (RF) beholdninger var 1-3 x IO<7> PFU (plakkdannende enheter)/mL som målt ved plakkanalyse på MT-2 celler (se nedenfor). Hver alikvot av lagret virus anvendt til infeksjon ble kun tinet en gang.

Til evalueringen av antiviraleffektiviteten ble cellene som skulle infekteres "sub"-dyrket en dag før infeksjon. På infeksjonsdagen ble celler gjenoppslemmet med 5 x 10<5 >celler/mL i RPMI 1640,5 % FCS til bulkinfeksjoner eller ved 2 x 10<6>/mL i Dulbecco's modifiserte Eagles-medium med 5 % FCS for infeksjon på mikrotiterplater. Virus ble tilsatt og dyrkning fortsatt i 3 dager ved 37°C.

HIV RNA analyse:

Cellelysater eller renset RNA i 3 M eller 5 M GED ble blandet med 5 M GED og innfangningsprobe til en endelig guanidiniumisotiocyanatkonsentrasjon på 3 M og en endelig biotinoligonukleotidkonsentrasjon på 3 nm. Hybridisering ble utført i forseglede U-bunn 96 brønns vevskulturplater (Nunc eller Costar) i 16-20 timer ved 37°C. RNA-hybridiseringsreaksjoner ble fortynnet tre ganger med dejonisert vann til en endelig guanidiumisotiocyanatkonsentrasjon på 1 M og alikvoter (150 uL) ble overført til streptavidinbelagte mikrotiterplatebrønner. Binding av innfangningsprobe og innfangningsprobe-RNA-hybrid til det immobiliserte streptavidin ble tillatt å foregå i 2 timer ved romtemperatur, hvoretter platene ble vasket 6 ganger med DuPont ELISA-platevaskebuffer (fosfatbuffersaltløsning (PBS), 0,05 % Tween 20.) En annen hybridisering av rapporteringsprobe til det immobiliserte kompleks av innfangningsprobe og hybridisert mål RNA ble utført i den vaskede streptavidinbelagte brønn ved tilsetning av 120 uL av en hybridiseringscocktail inneholdende 4 X SSC, 0,66 % Triton X 100, 6,66 % deinisert formamid, 1 mg/mL BSA og 5 nM rapporteirngsprobe. Etter hybridisering i en time ved 37°C ble platene igjen vasket 6 ganger. Immobilisert alkalisk fosfataseaktivitet ble bestemt ved tilsetning av 100 uL av 0,2 mM 4-metylumbelliferylfosfat (MUBP,JBL Scientific) i buffer 8 (2,5 M dietanolamin pH 8,9 (JBL Scientific), 10 mM MgCl2, 5 mM sinkacetatdihydrat og 5 mM N-hydroksyetyl-etylen-diamin-trieddiksyre). Platene ble inkubert ved 37°C. Fluorescens ved 450 nM ble målt anvendende et mikroplatefluorometer (Dynatech)eksisterende ved 365 nM.

Mikroplatebasert forbindelsesevaluering i HIV-1 infiserte MT-2 celler: Forbindelser som skal evalueres ble oppløst i DMSO og fortynnet i dyrkningsmedium til to ganger den høyeste konsentrasjon som skal testes og en maksimum DMSO konsentrasjon på 2%. Videre ble tregangs-seriefortynninger av forbindelsen i dyrkningsmedium utført direkte i U bunns mikrotiterplater (Nunc). Etter fortynning av forbindelse ble MT-2 celler (50 uL) tilsatt til en endelig konsentrasjon på 5 x 10<5> pr mL (1 x 10<5> pr brønn). Celler ble inkubert med forbindelser i 30 minutter ved 37°C i en CO2 inkubator. For evaluering av antiviruspotensen ble en passende fortynning av HIV-1 (RF) virusbeholdning (50 uL) tilsatt til dyrkningsbrønner inneholdende celler og fortynninger av testforbindelsene. Det endelige volumen i hver brønn var 200 uL. Åtte brønner pr plate ble etterlatt uinfisert med 50 uL av medium tilsatt i stedet for virus, mens åtte brønner ble infisert i fråvær av en hvilken som helst antivirusforbindelse. Til evaluering av forbindelsens toksisitet, ble parallelle plater dyrket uten virusinfeksjon.

Etter 3 dager med dyrkning ved 37°C i et fuktig kammer inne i en CO2 inkubator ble alt bortsett fra 25 uL medium/brønn fjernet fra de HIV-infiserte platene. Trettisyv \ iL av 5 M GED inneholdende biotinylert innfangningsprobe ble tilsatt til de fastsatte cellene og resterende medium i hver brønn til en endelig konsentrasjon på 3 M GED og 30 nM innfangningsprobe. Hybridisering av innfangningsproben til HIV RNA i cellelysatet ble utført i de samme mikroplatebrønnene anvendt til virusdyrkning ved forsegling av platene med en plateforsegler (Costar) og inkubering i 16-20 timer i en 37°C inkubator. Destillert vann ble deretter tilsatt til hver brønn for å fortynne den hybridiserte reaksjonen tre ganger og 150 uL av denne fortynningsblanding ble overført til en streptavidinbelagt mikrotiterplate. HIV RNA ble kvantifisert som beskrevet ovenfor. En standardkurve fremstilt ved å tilsette kjente mengder av pDAB 72 in vitro RNA transkript til brønner inneholdende Iysert uinfiserte celler ble kjørt på hver mikrotiterplate for å bestemme mengden av viral RNA fremstilt under infeksjonen.

For å standardisere virusinokulumet anvendt i evalueringen av forbindelser for antivirusaktivitet, ble fortynninger av virus valgt som resulterte i en IC90 verdi (konsentrasjon av forbindelse krevet for å redusere HIV RNA nivået med 90 %) til dideoksycytidin (ddC) av 0.2 ng/mL. IC<rø verdier for andre antivirusforbindelser både mere eller mindre potente enn ddC var reproduserbare anvendende adskillige beholdninger av HIV-1 (RF) når denne fremgangsmåte ble fulgt. Denne konsentrasjon av virus tilsvarende til ~3 x 10<5> PFU (målt ved plakkanalyse på MT-2 celler) pr analysebrønn og produserte typisk omkring 75 % av det maksimale virale RNA-nivået oppnåelig ved en hvilken som helst virusinokulum. For HIV RNA-analysen ble IC90 verdier bestemt ut fra prosentreduksjonen av nettosignal (signal fra infisert velleprøver minus signal fra ikke-infiserte celleprøver) i RNA-analysen relativ til nettsignalet fra infiserte, ubehandlede celler på den samme dyrkningsplaten (gjennomsnitt over åtte brønner). Gyldig presentasjon til individuell infeksjon og RNA-analysetester ble bedømt ifølge tre kriterier. Det ble krevet at virusinfeksjonen ikke skulle resultere i et RNA-analysesignal lik med eller større enn signalet dannet fra 2 ng pDAB 72 in vitro RNA-transkript. IC90 for ddC, bestemt i hvert analyseforløp bør være mellom 0,1 og 0,3 ug/mL. Endelig platånivået til viral RNA produsert av en effektiv revers-franskriptaseinhibitor bør være mindre enn 10 % av nivået oppnådd i en ikke-inhibert infeksjon. En forbindelse ble ansett for aktiv hvis dens IC90 ble funnet å være mindre enn 20 uM.

For antiviralpotenstester ble alle manipulasjoner på mikrotiterplater, etter den innledende tilsetning av 2X konsentret forbindelsesoppløsing til en enkelt rekke av brønner, ble utført anvendende en Perkin Elmer/Cetus ProPette.

Proteinbinding og mutantresistens.

For å karakterisere NNRTI-analoger for deres kliniske effektivitetspotensiale ble effekten av plasmaproteiner på antiviral potens og målinger av antiviral potens mot ville typer og mutant varianter av HIV som bar aminosyreendringer på kjente bindingsseter for NNRTI undersøkt. Det logiske grunnlaget for denne testingsstrategi følger: 1. Mange medikamenter er i utstrakt grad bundet til plasmaproteiner. Selv om bindingsaffiniteten for de fleste medikamenter for hovedbestanddelene til human plasma, nemlig, human serum albumin (HSA) eller alfa-l-syreglykoprotein (AAG) er lav er disse hovedbestanddelene tilstede i høye konsentrasjoner i blodet. Kun fri eller ikke-bundet medikament er tilgjengelig til å krysse membranen til den infiserte celle for interaksjon med målområdet (d.v.s. HIV-1 - reverstranskriptase, HIV-1 RT). Derfor reflekterer effekten av tilsatt HSA+AAG på antiviralpotensen i vevskultur nærmere potensen av en gitt forbindelse i den kliniske omgivelsen. Konsentrasjon av forbindelse krevet for 90 % inhibering av virusreplikasjon som målt i en følsom viral RNA-basert bestemmelsesrfemgangsmåte betegnes IC90. Økningen i tilsynelatende IC90 verdi for testforbindelser i nærværet eller tilsatte nivåer av HSA og AAG som tilsvarer in vivo konsentrasjoner (45 mg/ml HSA, 1 mg/ml AAG) ble deretter beregnet. Jo lavere økning, jo mere forbindelse vil være tilgjengelig til å reagere med måleområdet. 2. Kombinasjonen av den høye hastigheten for virusreplikasjon i det infiserte individet og den dårlige kvaliteten av den virale RT'en resulterer i fremstillingen av en kvasi-art eller blanding av HIV-arter i det infiserte individet. Disse arter vil omfatte et flertall av ville arttyper, men også mutantvarianter av HIV og andelen av en gitt mutant vil reflektere dens relative dugelighet og replikasjonshastighet. Fordi mutantvarianter omfatter mutanter med endringer i aminosyresekvensen til viral RT'en sannsynligvis pre-eksisterer i det infiserte individet som kvasi-arter, den totale potensen obeservert ved kliniske betingelser vil reflektere evnen av et medikament til å inhibere ikke kun ville typer HIV-1, men også mutantvarianter. Vi har således konstruert, med en kjent genetisk bakgrunn, mutantvarianter av HIV-1 som bærer aminosyresubstitusjoner på posisjoner som antas å være involvert i NNRTI-binding, og målt evnen av testforbindelser til å inhibere replikasjon av disse mutantvirusene. Konsentrasjonen av forbindelse krevet for 80 % inhibering av virusreplikasjon som målt i en følsom viral RNA-basert deteksjonsfremgangsmåte betegnes IC90. Det er ønskelig å ha en forbindelse som har høy aktivitet mot et flertall av mutanter.

Dosis og formulering.

Antiviralforbindelsene ifølge oppfinnelsen kan administreres som behandling mot viralinfeksjoner på en hvilken som helst måte som produserer kontakt mellom det aktive middelet og middelets virkningssted, d.v.s. den virale reverstranskriptasen, i kroppen til et pattedyr. De kan adminsitreres på en hvilken som helst konvensjonell måte tilgjengelig for anvendelse i forbindelse med farmasøytiske preparater enten som individuelle terapeutiske midler eller i en kombinasjon med terapeutiske midler. De kan administreres alene, men administreres fortrinnsvis sammen med et farmasøytisk bærestoff valgt på basis av den valgte veien for administrering og standardfarmasøytisk praksis.

Dosisen som administreres vil selvfølgelig variere avhengig av kjente faktorer, slik som de farmakodynamiske karakteristikkene til det bestemte middelet og dets beskaffenhet og administreirngsmåte, alderen, helsetilstanden ved vekten til mottakeren, typen og utstrekningen av symptomene, typen av samtidig behandling, sekvensen av behandling, og den ønskede effekten. En daglig dosis av aktiv bestanddel kan forventes å være omkring 0,001 til omkring 1000 milligram pr kilogram kroppsvekt, med den foretrukne dosis værende omkring 0,1 til omkring 30 mg/kg.

Doseringsformer av sammensetninger egnet til administrering omfatter fra omkring 1 mg til 100 mg aktive bestanddeler pr enhet. I disse farmasøytiske sammensetningene vil den aktive bestanddelen vanligvis være representert i en mengde på omkring 0,5-95 vekt% basert på totalvekten av sammensetningen. Den aktive bestanddelen kan administreres oralt på faste dosisformer slik som kapsler, tabletter og pulvere eller flytende dosisformer slik som eleksiler, siruper og suspensjoner. Den kan også administreres parenteralt, i sterile flytende dosisformer.

Gelatinkapsler inneholdende den aktive bestanddelen og pulverformede bærestoffer, slik som laktose, stivelse, cellulosederivater, magnesiumstearat, stearinsyre og lignende. Tislvarende tilsetningsstoffer kan anvendes til å fremstille pressede tabletter. Både tabletter og kapsler kan fremstilles som forsinket frigivningsprodukter for å tilveiebringe en kontinuert frigivning av medikament over en periode av timer. Pressede tabletter kan være sukkerbelagte eller filmbelagte for å maskere en hvilken som helst ubehagelig smak og beskytte tabletten fra atmosfæren eller tarmbelegg til selektiv nedbrytning i fordøyelsessystemet. Flytende dosisformer til oral administrering kan inneholde fargestoffer og smaksstoffer til å øke pasientmottakeligheten.

Generelt er vann, en egnet olje, saltløsning, vandig dekstrose (glukose), og relaterte sukkeroppløsninger og glykoler slik som propylenglykol eller polyetylenglykoler egnede bærestoffer for parenterale løsninger. Løsninger for parenteral administrering inneholder fortrinnsvis et vannløselig salt av den aktive ingrediensen, egnede stabiliseirngsmidler og hvis nødvendig buffersubstanser. Antioksidasjonsmidler slik som natriumbisulfitt, natriumsulfitt eller askorbinsyre, enten alene eller kombinert er egnede stabiliseirngsmidler. Også anvendt er sitronsyre og dets salter og natrium EDTA. I tillegg kan parenteralløsninger inneholde konserveringsmidler, slik som benzalkoniumklorid, metyl- eller propyl-paraben og klorbutanon. Egnede farmasøytiske bærestoffer er beskrevet i Remington ' s Pharmaceutical Sciences, supra, en standardreferansetekst innenfor dette området.

Egnede farmasøytiske dosisformer til administrering av forbindelsene ifølge denne oppfinnelsen kan illustreres som følger:

Kapsler.

Et stort antall av enhetskapsler kan fremstilles ved fylning av stadard todelte harde gelatinkapsler hver med 100 mg pulverformet aktiv forbindelse, 150 mg laktose, 50 mg cellulose og 6 mg magnesiumstearin.

Myke gelatinkapsler.

En blanding av aktiv bestanddel og en fordøyelig olje slik som soyabønneolje, bomullsfrøolje eller olivenolje kan fremstilles og injekteres ved hjelp av en fortrengningspumpe inn i gelatinet for å danne myke gelatinkapsler inneholdende 100 mg av den aktive bestanddelen. Kapslene bør deretter vaskes og tørkes.

Tabletter.

Et stort antall av tabletter kan fremstilles ved konvensjonelle fremgangsmåter slik at enhetsdosisen er 100 mg aktiv bestanddel, 0,2 mg kolloidalt silisiumdioksid, 5 milligram magnesiumstearat, 275 mg mikrokrystallinsk cellulose, 11 mg stivelse og 98,8 mg laktose. Passende belegg kan påføres for å forbedre smaksreguleringen eller forsinke absorpsjon.

Suspensjon.

En vandig suspensjon kan fremstilles for oral administrering slik at hver 5 mL inneholder 25 mg fint oppdelt aktiv bestanddel, 200 mg natriumkarboksymetylcellulose, 5 mg natriumbenzoat, 1,0 g sorbitolløsning, U.S.P. og 0,025 mg vanilin.

Injektarbar løsning.

En parenteral sammensetning egnet til administrering via injeksjon kan fremstilles ved omrøring av 1,5 vekt% aktiv bestanddel i 10 volum% propylenglykol og vann. Løsningen steriliseres ved vanlige anvendte teknikker.

Kombinasjon av forbindelser (a) og (b).

Hver terapeutisk middelbestanddel i denne oppfinnelsen kan uavhengig være på en hvilken som helst dosisform, slik som de beskrevet ovenfor og kan også administreres på et flertall av måter som beskrevet ovenfor. I den følgende beskrivelsen skal bestanddel (b) oppfattes å representere en eller flere midler som beskrevet tidligere. Således hvis bestanddel (a) og (b) skal behandles på samme måte eller individuelt kan hvert middel til bestanddel (b) også bli behandlet på samme måte eller individuelt.

Bestanddel (a) og (b) i den foreliggende oppfinnelsen kan formuleres sammen i en enkelt enhetsdosis (d.v.s. kombinert sammen i en kapsel, en tablett, et pulver eller en væske, etc) som et kombinasjonsprodukt. Når bestanddel (a) og (b) ikke er formulert sammen til en enkelt dosisenhet kan bestanddel (a) administreres på samme tidspunkt som bestanddel (b) eller i en hvilken som helst rekkefølge, f.eks. bestanddel (a) ifølge denne oppfinnelsen kan bli administrert først, etterfulgt av administrering av bestanddel (b), eller de kan administreres i motsatt rekkefølge. Hvis komponent (b) omfatter mere enn ett middel, f.eks. en RT-inhibitor og en proteaseinhibitor kan disse midler administreres sammen eller i en hvilken som helst rekkefølge. Når de ikke administreres samtidig skjer administreringen av bestanddel (a) og (b) fortrinnsvis mindre en omkring en time fra hverandre. Fortrinnsvis er administrasjonsveien av bestanddel (a) og (b) oral. Betegnelsene oralmiddel, oralinhibitor, oralforbindelse og lignende som anvendt heri betegne forbindelser som kan administreres oralt. Selv om det foretrekkes at bestanddel (a) og (b) begge administreres av den samme veien (d.v.s for eksempel begge oralt) eller dosisform, hvis ønsket kan hver administreres på forskjellige veier (d.v.s. for eksempel en bestanddel av sammensetningsproduktet kan administreres oralt og en annen bestanddel kan administreres intravenøst) eller dosisformer.

Som det verdsettes av en praktiserende medisiner opplært innenfor området kan dosen av kombinasjonsterapien ifølge oppfinnelsen varieres avhengig av forskjellige faktorer slik som de farmakodynamiske karakteristikkene til det spesielle middelet og dets beskaffenhet og administrasjonsveien, alderen, helsen og vekten til mottakeren, typen og utbredelsen av symptomene, typen av samtidig behandling, sekvensen av behandling og den ønskede effekt, som beskrevet ovenfor.

Den passende dosisen av bestanddelen (a) og (b) ifølge den foreliggende oppfinnelsen vil være lett å fastslå av en praktiserende medisiner opplært innenfor området, basert på den foreliggende beskrivelsen. Som generell veiledning kan en typisk dagsdosis være omkring 100 milligram til omkring 1,5 gram av hver bestanddel. Hvis bestanddel (b) representerer mere enn en forbindelse da kan en typisk dagsdosis være omkring 100 milligram til omkring 1,5 gram av hvert middel i bestanddel (b). Som generell veiledning når forbindelsene i bestanddel (a) og bestanddel (b) blir administrert i kombinasjon kan dosismengden av hver bestanddel reduseres med omkring 70-80 % relativ til den vanlige dosisien av bestanddelen når den administreres alene som et enkelt middel til behandlingen av HIV-infeksjon, med hensyn til synergieffekten av kombinasjonen.

Kombinasjonsproduktene ifølge denne oppfinnelsen kan formuleres slik at, selv om de aktive bestanddelene er kombinert i en enkelt dosisenhet er den fysiske kontakten mellom de aktive bestanddelene minimert. For å minimere kontakten for eksempel hvor et produkt administreres oralt kan en aktiv bestanddel være tarmbelagt. Ved tarmbelegning av en av de aktive bestanddelene er det mulig ikke kun å minimere kontakten mellom de kombinerte aktive bestanddelene enn det er også mulig å kontrollere frigivningen av en av disse bestanddeler i fordøyelsessystemet slik at en av disse bestanddelene ikke frigis i magen, men snarere frigis i tarmsystemet. En annen utførelse av denne oppfinnelsen hvor oral administrering er ønskelig tilveiebringer et kombinasjonsprodukt hvor en av de aktive bestanddelene er belagt med et frigivningsforlengende materiale som bevirker en forlenget frigivning gjennom magetarmsystemet og også tjener til å minimere fysisk kontakt mellom de kombinerte aktive bestanddelene. Videre kan den forlenget frigivende bestanddel ytterligere være tarmbelagt slik at frigivningen av denne bestanddel kun skjer i tarmen. Enda en annen måte vil involvere formuleringen av et kombinasjonsprodukt hvor den ene bestanddelen er belagt med en forlenget og/eller tarmfrigivningspolymer og den andre bestanddelener også belagt med en polymer slik som en lav viskositetskvalitet av hydroksypropylmetylcellulose eller andre passende materialer som er kjent innenfor området, for å videre adskille de aktive bestanddelene. Polymerbelegningen tjener til å danne en ytterligere barriere mot interaksjon med den andre bestanddelen. I hver formulering hvor kontakt mellom bestanddelene (a) og (b) er hindret via et belegg eller noen andre materialer kan kontakt også hindres mellom de individuelle midlene i bestanddel (b).

Dosisformer til kombinasjonsproduktene ifølge den foreliggende oppfinnelsen hvor en aktiv bestanddel kan være på formen av tabletter slik at den tarmbelagte bestanddelen og den andre aktive bestanddelen blandes sammen og deretter presses til en tablett eller slik at den tarmbelagte bestanddelen presses til et tablettsjikt og den andre aktive bestanddelen presses sammen til et ytterligere sjikt. Eventuelt for videre å adskille de to sjiktene kan ett eller flere placebosjikter være tilstede slik placebosjiktet er mellom sjiktene av aktive bestanddeler. I tillegg kan dosisformer av den foreliggende oppfinnelsen bli dannet av kapsler hvori en aktiv bestanddel er presset til en tablett eller på formen av mikrotabletter, partikler, granulat eller ikke-periller, som deretter tarmbelegges. Disse tarmbelagte mikrotabletter, partikler, granulat eller ikke-periller blir deretter anbrakt inn i en kapsel eller presset til en kapsel sammen med et granulat av den andre aktive bestanddelen.

Disse såvel som andre måter til minimering av kontakt mellom bestanddeler i kombinasjonsprodukter ifølge den foreliggende oppfinnelsen enten administrert i en enkelt dosisform eller administrert i separate former, men samtidig eller etterfølgende på den samme måte vil være lett tydelige for fagfolk innen området, basert på den foreliggende beskrivelsen.

Farmasøytiske sett ("kits") egnet til behandlingen av HIV-infeksjon som omfatter en terapeutisk effektiv mengde av en farmasøytisk sammensetning omfattende en forbindelse av bestanddel (a) og en eller flere forbindelser av bestanddel (b), i en eller flere sterile beholdere er også innenfor definisjonsområdet for den foreliggende oppfinnelsen. Sterilisering av beholderne kan utføres anvendende konvensjonelle steriliseringsfremgangsmåter velkjent for fagfolk innen området. Bestanddel (a) og bestanddel (b) kan være i den samme beholderen eller i separate sterile beholdere. De sterile beholderne av materialer kan omfatte separate beholdere eller en eller flere multi-delbeholdere etter ønske. Bestanddel (a) og bestanddel (b) kan være adskilte eller fysisk kombinert i en enkelt dosisform eller enhet som beskrevet ovenfor. Slike sett kan videre omfatte hvis ønsket en eller flere av et flertall av konvensjonelle farmasøytiske sett bestanddeler slik som for eksempel en eller flere farmasøytisk godtagbare bærestoffer, ytterligere beholdere for blanding av bestanddelene, etc, som lett vil være klart for fagfolk innen området. Instruksjoner enten som bilag eller som merkater, indikerende mengdene av bestanddelene som skal administreres, veiledninger til administrering, og/eller veiledninger for blanding av bestanddelene kan også være inkludert i settet.

Selvsagt er adskillige modifikasjoner og varianter av den foreliggende oppfinnelsen mulig i lys av det ovenfor beskrevne. Det må derfor forstås at innenfor området av de etterfølgende kravene kan oppfinnelsen praktiseres på annen måte enn spesifikt beskrevet heri.

Claims (26)

1. Forbindelse av formel (I): eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, hvor: R<1> er Ci-3-alkyl substituert med 1-7 halogen, R<2> er C2-5-alkenyl substituert med 1-2 R<4>, R<3> er ved hver forekomst uavhengig valgt blant Ci-4-alkoksy, F, Cl, Br eller I, R<4> er valgt blant OH, C3-5-cykloalkyl, fenyl eller pyridyl, R<8> erH;og n er valgt blant 0,1,2, 3 og 4.

2. Forbindelse ifølge krav 1, hvor: R<1> er Ci-3-alkyl substitutert med 1-7 halogen, R<2> er C2-s-alkenyl substituert med l R<4>, R<3> er ved hver forekomst uavhengig valgt blant Ci-4-alkoksy, F, CI, Br eller I, R<4> er valgt blant OH, C3-5-cykloalkyl, fenyl eller pyridyl R<8> erH.og n er valgt blant 0,1,2 og 3.

3. Forbindelse ifølge krav 2, hvor R<1> er valgt blant CF3 og C2F5s R<2> er C2-3-alkenyl substituert med 1 R<4>, R er ved hver forekomst uavhengig valgt blant Ci-3-alkoksy, F, Cl, Br eller I, R<4> er valgt blant OH, C3_5-cykloalkyl, fenyl eller pyridyl, R<8> erH,og n er valgt blant 0,1 og 2.

4. Forbindelse ifølge krav 3, hvor: R<1> er CF3, R<2> er C2-3-alkenyl substituert med 1 R<4>, R er ved hver forekomst uavhengig valgt blant Ci.3-alkoksy, F eller Cl, R<4> er valgt blant cyklopropyl, fenyl, 2-pyridyl, 3-pyridyl og 4-pyridyl, R<8> erH.og n er valgt blant 1 og 2,

5. Forbindelse ifølge krav 4, hvor: R<1> erCF3, R<2> er C2-3-alkenyl substituert med 1 R<4>, R<3> er ved hver forekomst uavhengig valgt blant Ci-3-alkoksy, F eller Cl,R<4> er cyklopropyl, R<8> erH, og n er valgt blant 1 og 2.

6. En forbindelse ifølge krav 4, hvor forbindelsen er av formel Ia:

7. Forbindelse ifølge krav 4, hvor forbindelsen er av formel Ib:

8. Forbindelse ifølge krav 1, hvor forbindelsen er valgt blant: (+)-E-4-cyklopropyletenyl-5,6-difluor-4-tirfluonTieryl-3,4-dihydro-2( og (+)-6-klor-4-E-cyklopropyletenyl-4-trifluorrner<y>l-3,4-dihydro-2(lH)-kinazolinon eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

9. Farmasøytisk sammensetning, karakterisert ved at den omfatter: et farmasøytisk godtagbart bærestoff og en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse ifølge ett av kravene 1-8 eller en farmasøytisk akseptabel saltform derav.

10. Preparat til behandlingen av HIV-infeksjon, karakterisert v e d at det omfatter: en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1-8 eller en farmasøytisk akseptabel saltform derav.

11. Preparat for behandlingen av HIV-infeksjon, karakterisert ved at det omfatter en terapeutisk effektiv mengde av: (a) en forbindelse ifølge ett av kravene 1-8 eller stereoisomerformer, blandinger av stereoisomerformer eller farmasøytisk akseptable salter derav, og (b) minst en forbindelse valgt fra gruppen bestående av HlV-reverstranskriptaseinhibitorer og HlV-proteaseinhibitorer.

12. Preparat ifølge krav 11, karakterisert ved at reverstranskriptaseinhibitorene er valgt blant AZT, 3TC, ddl, ddC, d4T, delavirdin, TIBO derivater, BI-RG.587, nevirapin, L-697, 661, LY 73497, Ro 18, 893, lovirid, trovirdin, MKC-442 og HBY 097, og proteaseinhibitoren er valgt blant sakvinavir, ritonavir, indinavir, VX-478, nelfinavir, KNI-272, CGP-62755, U-140690 og ABT-378.

13. Preparat ifølge krav 11, karakterisert ved at reverstranslcriptaseinhibitoren er valgt blant AZT og 3TC og proteaseinhibitoren er valgt blant sakvinarin, nelfinavir, ritonavir og indinavir.

14. Farmasøytisk sett egnet til behandlingen av HIV-infeksjon, karakterisert ved å omfatte en terapeutisk effektiv mengde av: (a) en forbindelse ifølge ett av kravene 1-8 eller stereoisomerformer, blandinger av stereoisomerformer eller farmasøytisk akseptable salter herav, og (b) minst en forbindelse valgt fra gruppen bestående av HIV-reverstranskriptaseinhibitorer og HTV-proteaseinhibitorer, i en eller flere sterile beholdere.

15. Forbindelse, hvor forbindelsen er valgt blant: (+/-)-6-klor-4-cyklopropyletynyl-4-trifluormetyl-3,4-dihydro-2(lH)-kinazolinon; (+/-)-4-cyklopropyletynyl-6-metoksy-4-trifluormetyl-3,4-dihydro-1(1 H)-kinazolinon; (+/-)-4-cyklopropyletynyl-5,6-di fluor-4-tirfluormetyl-3,4-dihydro-2( 1 H)-kinazoIinon; (+/-)-4-cyklopropyletynyl-6-fluor-4-trifluormetyl-3,4-dihydro-2(l)-kinazolinon; (-)-6-klor-4-cyklopropyletynyl-4-trifluormetyl-3,4-dihydro-2(lH)-kinazolinon; (+)-6-klor-4-cyklopropyletynyl-4-trifluormetyl-3,4-dihydro-2(lH)-kinazolinon; (+)-4-cyklopropyletynyl-5,6-difluor-4-trifluormetyl-3,4-dihydro-2(lH)-kinazolinon; og (-)-4-cyklopropyletynyl-5,6-Æfluor-4-trilfuoniietyl-3,4-dihydor-2(lH)-kinazolinon.

16. Forbindelse ifølge krav 15, hvor forbindelsen er (+/-)-6-klor-4-cyklopropyletynyl-4-trifluormetyl-3,4-dihydro-2(lH)-kinazolinon eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

17. Forbindelse ifølge krav 15, hvor forbindelsen er (+/-)-4-cyklopropyletynyl-6-metoksy-4-trifluormetyl-3,4-dihydro-l(lH)-kinazolinon eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

18. Forbindelse ifølge krav 15, hvor forbindelsen er (+/-)-4-cyklopropyletynyl-5,6-difluor-4-trifluormetyl-3,4-dihydro-2(lH)-kinazoIinon eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

19. Forbindelse ifølge krav 15, hvor forbindelsen er (+/-)-4-cyklopropyletynyl-6-fluor-4-trifluormetyl-3,4-dihydro-2(l)-kinazolinon eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

20. Forbindelse ifølge krav 15, hvor forbindelsen er (-)-6-klor-4-cyklopropyletynyl-4-trifluormetyl-3,4-dihydro-2(lH)-kinazolinon eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

21. Forbindelse ifølge krav 15, hvor forbindelsen er (+)-4-cyklopropyletynyl-5,6-difluor-4-trifluormetyl-3,4-dihydro-2(lH)-kinazolinon eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

22. Forbindelse ifølge krav 15, hvor forbindelsen er (+)-E-4-cyklopropyletynyl-5,6-difluor-4-trifluormetyl-3,4-dihydro-2(lH)-kinazolinon eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

23. Forbindelse ifølge krav 15, hvor forbindelsen er (-)-6-klor-4-E-cyklopropyletynyl-4-trifluormetyl-3,4-dihydro-2(lH)-kinazolinon eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

24. Farmasøytisk sammensetning, karakterisert ved at den omfatter en farmasøytisk akseptabel bærer og en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse ifølge krav 15 til 23 eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

25. Anvendelse av en forbindelse ifølge krav 15-23 eller en farmasøytisk akseptabel saltform derav for fremstilling av et farmasøytisk preparat for behandling av HIV-infeksjon.

26. Forbindelse ifølge krav 15-23, hvor det farmasøytiske akseptable saltet er valgt blant: saltsyresalt, hydrogenbromidsalt, svovelsyresalt, fosforsyresalt, eddiksyresalt, ravsyresalt, glykolsyresalt, stearinsyresalt, melkesyresalt, eplesyresalt, vinsyresalt, sitronsyresalt, askorbinsyresalt, maleinsyresalt, fumarsyresalt, toluensulfonsyresalt, metansulfonsyresalt og oksalsyresalt.