NO313330B1 - Antiviralt aktive heterocykliske azaheksanderivater - Google Patents

Antiviralt aktive heterocykliske azaheksanderivater Download PDF

Info

Publication number
NO313330B1
NO313330B1 NO19984900A NO984900A NO313330B1 NO 313330 B1 NO313330 B1 NO 313330B1 NO 19984900 A NO19984900 A NO 19984900A NO 984900 A NO984900 A NO 984900A NO 313330 B1 NO313330 B1 NO 313330B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
phenyl
formula
amino
tert
methoxycarbonyl
Prior art date
Application number
NO19984900A
Other languages
English (en)
Other versions
NO984900L (no
NO984900D0 (no
Inventor
Alexander Faessler
Guido Bold
Hans-Georg Capraro
Marc Lang
Satish Chandra Khanna
Original Assignee
Novartis Ag
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Family has litigation
First worldwide family litigation filed litigation Critical https://patents.darts-ip.com/?family=27171723&utm_source=google_patent&utm_medium=platform_link&utm_campaign=public_patent_search&patent=NO313330(B1) "Global patent litigation dataset” by Darts-ip is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Application filed by Novartis Ag filed Critical Novartis Ag
Publication of NO984900D0 publication Critical patent/NO984900D0/no
Publication of NO984900L publication Critical patent/NO984900L/no
Publication of NO313330B1 publication Critical patent/NO313330B1/no

Links

Classifications

    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D213/00—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D213/02—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D213/04—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having no bond between the ring nitrogen atom and a non-ring member or having only hydrogen or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom
    • C07D213/24—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having no bond between the ring nitrogen atom and a non-ring member or having only hydrogen or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom with substituted hydrocarbon radicals attached to ring carbon atoms
    • C07D213/36—Radicals substituted by singly-bound nitrogen atoms
    • C07D213/42—Radicals substituted by singly-bound nitrogen atoms having hetero atoms attached to the substituent nitrogen atom
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P31/00—Antiinfectives, i.e. antibiotics, antiseptics, chemotherapeutics
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P31/00—Antiinfectives, i.e. antibiotics, antiseptics, chemotherapeutics
    • A61P31/12—Antivirals
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P31/00—Antiinfectives, i.e. antibiotics, antiseptics, chemotherapeutics
    • A61P31/12—Antivirals
    • A61P31/14—Antivirals for RNA viruses
    • A61P31/18—Antivirals for RNA viruses for HIV
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C271/00—Derivatives of carbamic acids, i.e. compounds containing any of the groups, the nitrogen atom not being part of nitro or nitroso groups
    • C07C271/06—Esters of carbamic acids
    • C07C271/08—Esters of carbamic acids having oxygen atoms of carbamate groups bound to acyclic carbon atoms
    • C07C271/10—Esters of carbamic acids having oxygen atoms of carbamate groups bound to acyclic carbon atoms with the nitrogen atoms of the carbamate groups bound to hydrogen atoms or to acyclic carbon atoms
    • C07C271/22—Esters of carbamic acids having oxygen atoms of carbamate groups bound to acyclic carbon atoms with the nitrogen atoms of the carbamate groups bound to hydrogen atoms or to acyclic carbon atoms to carbon atoms of hydrocarbon radicals substituted by carboxyl groups
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C281/00—Derivatives of carbonic acid containing functional groups covered by groups C07C269/00 - C07C279/00 in which at least one nitrogen atom of these functional groups is further bound to another nitrogen atom not being part of a nitro or nitroso group
    • C07C281/02—Compounds containing any of the groups, e.g. carbazates
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C281/00—Derivatives of carbonic acid containing functional groups covered by groups C07C269/00 - C07C279/00 in which at least one nitrogen atom of these functional groups is further bound to another nitrogen atom not being part of a nitro or nitroso group
    • C07C281/02—Compounds containing any of the groups, e.g. carbazates
    • C07C281/04—Compounds containing any of the groups, e.g. carbazates the other nitrogen atom being further doubly-bound to a carbon atom
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D241/00—Heterocyclic compounds containing 1,4-diazine or hydrogenated 1,4-diazine rings
    • C07D241/02—Heterocyclic compounds containing 1,4-diazine or hydrogenated 1,4-diazine rings not condensed with other rings
    • C07D241/10—Heterocyclic compounds containing 1,4-diazine or hydrogenated 1,4-diazine rings not condensed with other rings having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D241/12—Heterocyclic compounds containing 1,4-diazine or hydrogenated 1,4-diazine rings not condensed with other rings having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members with only hydrogen atoms, hydrocarbon or substituted hydrocarbon radicals, directly attached to ring carbon atoms
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D257/00—Heterocyclic compounds containing rings having four nitrogen atoms as the only ring hetero atoms
    • C07D257/02—Heterocyclic compounds containing rings having four nitrogen atoms as the only ring hetero atoms not condensed with other rings
    • C07D257/04—Five-membered rings
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D277/00—Heterocyclic compounds containing 1,3-thiazole or hydrogenated 1,3-thiazole rings
    • C07D277/02—Heterocyclic compounds containing 1,3-thiazole or hydrogenated 1,3-thiazole rings not condensed with other rings
    • C07D277/20—Heterocyclic compounds containing 1,3-thiazole or hydrogenated 1,3-thiazole rings not condensed with other rings having two or three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D277/22—Heterocyclic compounds containing 1,3-thiazole or hydrogenated 1,3-thiazole rings not condensed with other rings having two or three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members with only hydrogen atoms, hydrocarbon or substituted hydrocarbon radicals, directly attached to ring carbon atoms
    • C07D277/28—Radicals substituted by nitrogen atoms
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D333/00—Heterocyclic compounds containing five-membered rings having one sulfur atom as the only ring hetero atom
    • C07D333/02—Heterocyclic compounds containing five-membered rings having one sulfur atom as the only ring hetero atom not condensed with other rings
    • C07D333/04—Heterocyclic compounds containing five-membered rings having one sulfur atom as the only ring hetero atom not condensed with other rings not substituted on the ring sulphur atom
    • C07D333/06—Heterocyclic compounds containing five-membered rings having one sulfur atom as the only ring hetero atom not condensed with other rings not substituted on the ring sulphur atom with only hydrogen atoms, hydrocarbon or substituted hydrocarbon radicals, directly attached to the ring carbon atoms
    • C07D333/14—Radicals substituted by singly bound hetero atoms other than halogen
    • C07D333/20—Radicals substituted by singly bound hetero atoms other than halogen by nitrogen atoms
    • Y—GENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y02—TECHNOLOGIES OR APPLICATIONS FOR MITIGATION OR ADAPTATION AGAINST CLIMATE CHANGE
    • Y02P—CLIMATE CHANGE MITIGATION TECHNOLOGIES IN THE PRODUCTION OR PROCESSING OF GOODS
    • Y02P20/00—Technologies relating to chemical industry
    • Y02P20/50—Improvements relating to the production of bulk chemicals
    • Y02P20/55—Design of synthesis routes, e.g. reducing the use of auxiliary or protecting groups

Landscapes

  • Organic Chemistry (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Nuclear Medicine, Radiotherapy & Molecular Imaging (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Oncology (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Communicable Diseases (AREA)
  • Virology (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Tropical Medicine & Parasitology (AREA)
  • AIDS & HIV (AREA)
  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)
  • Plural Heterocyclic Compounds (AREA)
  • Pyridine Compounds (AREA)
  • Heterocyclic Compounds Containing Sulfur Atoms (AREA)
  • Organic Low-Molecular-Weight Compounds And Preparation Thereof (AREA)
  • Thiazole And Isothizaole Compounds (AREA)
  • Epoxy Compounds (AREA)
  • Heterocyclic Carbon Compounds Containing A Hetero Ring Having Oxygen Or Sulfur (AREA)
  • Indole Compounds (AREA)
  • Hydrogenated Pyridines (AREA)
  • Heterocyclic Carbon Compounds Containing A Hetero Ring Having Nitrogen And Oxygen As The Only Ring Hetero Atoms (AREA)
  • Medicines That Contain Protein Lipid Enzymes And Other Medicines (AREA)

Description

Oppfinnelsen vedrører heterocykliske azaheksanderivater som kan anvendes som substratisosterer til retrovirale aspartatproteaser, salter derav, til fremgangsmåter for fremstilling av slike forbindelser og deres salter, farmasøytiske blandinger som inneholder slike forbindelser eller deres salter og til anvendelsen av slike forbindelser eller de-
res salter (alene eller i kombinasjon med andre antiretroviralt aktive forbindelser) i den terapeutiske eller diagnostiske behandling av menneske- eller dyrekroppen eller ved fremstillingen av farmasøytiske blandinger.
Bakgrunn for oppfinnelsen
I henhold til WHO-overslag er det med sikkerhet mer enn 20 millioner mennesker som
er infisert av "Human Immuno Deficiency Virus", HIV-1 eller HIV-2. Med svært få unntak, resulterer sykdommen i de smittede personer via forløperstadier så som ARDS, i en uttrykt sykdom i immunsystemet som er kjent som "Acquired Immunodeficiency Syndrome" eller AIDS. I de aller fleste tilfeller fører sykdommen før eller senere til dø-den hos den smittede pasient.
Til nu har behandling av retrovirale sykdommer så som AJDS hovedsakelig involvert bruken av inhibitorer av den reverse trafiskriptase, et enzym som er aktivt ved omdannelsen av retroviralt RNA til DNA, for eksempel 3'-azido-3'-deoksytymidin (AZT) eller dideoksyinosin (DDI) og også trinatriumfosfonoformat, ammonium-21-tungstenato-9-antimonat, l-B-D-ribofuranoksyl-l,2,4-triazol-3-karboksamid og dideoksycytidin og også adriamycin. Det har også vært gjort forsøk med å innføre i kroppen, for eksempel i form av et rekombinant molekyl eller molekylfragment, T4-cellereseptoren som finnes på visse celler i forsvarssystemet i menneskekroppen og som er ansvarlig for forankring og introduksjon av infiserende viruspartikler i de cellene og derved for at de smittes, hvorved hensikten er å blokkere bindingsstedene for viruset slik at virioner ikke lenger skal være i stand til å binde seg til cellen. Forbindelser som forhindrer viruset i å trenge gjennom cellemembranen på andre måter, så som polymannoacetat, anvendes også.
Den første inhibitoren blant de såkalte retrovirale aspartatproteasene som ble godkjent
for å bekjempe infeksjoner var [N-tert-butyl-dekahydro-2-[2(R)-hydroksy-4-fenyl-3(S)-[[N-2-quinolyl-karbonyl-L-asparaginyl]amino]butyl]-(4aS,8aS)-isoquinolin-3(S)-karboksamid (Ro 31-8959)]. Siden har andre fulgt efter (indinavir (Merck) og ritonavir (Abbott)).
Det er også under utvikling en rekke andre inhibitorer av typen retrovirale asparatpro-teaser et enzym hvis funksjon kan karakteriseres som følger: I AlDS-virusene HIV-1 og HIV2, og andre retroviruser, for eksempel de korresponderende vimser i katter (FIV) og aper (SIV), forårsakes den proteolyttiske modningen av for eksempel kjerneproteinene til viruset av en aspartatprotease så som HTV-proteasen. Uten denne proteolyttiske modningen kan det ikke dannes infiserende viruspartikler. Takket være den sentrale rolle til nevnte aspartatproteaser så som HIV-1 eller HIV-2 proteasen ved modningen av vimser og på basis av eksperimentelle resultater for eksempel på infiserte cellekulturer synes det sannsynlig at en effektiv hemming av mod-ningstrinnet som forårsakes av denne proteasen vil hemme sammenkoblingen av modne virioner in vivo. Hemmere av denne proteasen kan derfor anvendes terapeutisk.
Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å frembringe en ny type forbindelse som er utstyrt med spesielt en høy grad av hemmende aktivitet mot vimsreplikasjon i celler, høy antiviral aktivitet mot en rekke vimsstammer, også omfattende de som er resistente til kjente forbindelser så som saquinavir, ritonavir og indinavir, og særlig fordelaktige farmakologiske egenskaper, for eksempel god farmakokinetikk så som en høy biotilgjengelighet og høye blodnivåer og/eller høy selektivitet.
Full beskrivelse av oppfinnelsen
Azaheksanderivatene i henhold til oppfinnelsen er forbindelser med formel I,
hvori
Ri er Ci-6alkoksykarbonyl,
R2er en sekundær eller tertiær C2-7alkyl eller Ci-6alkyltio-lavere alkyl,
R3er fenyl
R4er fenyl som er substituert med tiazolyl, pyridyl, pyrazinyl, tienyl eller tetrazolyl, eventuelt substituert med Ci-6alkyl eller fenyl-Ci-6alkyl;
R5, uavhengig av R2, har en av betydningene nevnt for R2, og
R<5, uavhengig av Ri, er C 1.6 alkoksykarbonyl,
eller et salt derav, fomtsatt at det foreligger minst en saltdannende gruppe.
Disse forbindelsene oppviser uventet gode og overraskende positive farmakologiske egenskaper som vist i detalj nedenfor, og de er relativt enkle å fremstille.
Bortsett fra når annet er antydet har de generelle termer brukt ovenfor her og nedenfor her fortrinnsvis de følgende betydninger i denne beskrivelsen: Termen "lavere" indikerer en gruppe som har opp til og inkludert maksimalt 7 karbonatomer, fortrinnsvis opp til og inkludert maksimalt 4 karbonatomer, hvilke grupper er rettkjedede eller forgrenede en eller flere ganger.
Lavere alkyl, C2.7alkyl, Ci.6alkyl og Ci-4alkyl er særlig tert-butyl, sek-butyl, isobutyl, n-butyl, isopropyl, n-propyl, etyl og metyl.
Enhver henvisning til forbindelser, salter eller lignende i flertall inkluderer også en forbindelse, et salt og lignende.
Et hvert asymmetrisk karbonatom for eksempel karbonatomene som er bundet til gruppene R2og R5>kan foreligge i (R)-, (S)- eller (R,S)-konfigurasjonen, fortrinnsvis i (R)-eller (S)-konfigurasjonen, hvorved (S)-konfigurasjonen er særlig foretrukket i det tilfelle karbonatomet bærer gruppen R? og/eller R5i forbindelser med formel 1.1 henhold til dette kan de foreliggende forbindelser foreligge i form av isomeriske blandinger eller i form av rene isomerer, fortrinnsvis i form av enantiomerisk rene diastereoisomerer.
Lavere alkoksykarbonyl og Q.6 alkoksykarbonyl er fortrinnsvis C 1.4 alkoksykarbonyl hvori alkylgruppen kan være forgrenet eller rettkjedet, og er særlig etoksykarbonyl eller metoksykarbonyl.
Sekundær eller tertiær lavere alkyl, C2-7alkyl, er særlig sek-butyl, tert-butyl eller isopropyl.
Lavere alkyltio-lavere alkyl og Ci.6alkyltio-Ci-6alkyl er særlig metyltiometyl.
I fenyl som er substituert i 4-posisjon med tiazolyl, pyridyl, pyrazinyl, tienyl eller tetrazolyl, eventuelt substituert med C1-6alkyl eller fenyl-Ci-6alkyl, har den tilsvarende tiazolyl, pyridyl, pyrazinyl, tienyl eller tetrazolyl særlig de følgende betydninger: tiazolyl, pyridyl, pyrazinyl, tienyl eller tetrazolyl som er bundet via et ringatom og eventuelt substituert med Ci.6alkyl, særlig med metyl, eller med fenyl-Ci-6alkyl der Ci_6alkylresten er forgrenet eller uforgrenet, særlig med 1-metyl-1-fenylmetyl, og er særlig en av de følgende rester bundet via et ringatom: tienyl (=tiofenyl); tiazolyl; 1,4-tiazinyl som er usubstituert eller fortrinnsvis substituert med 1-metyl-1-fenyl-etyl eller mer foretrukket med tert-butyl eller særlig foretrukket med metyl, så som 1-, 2- eller 4-(metyl ell er tert-butyl)-triazol-3-yl; tetrazolyl som er usubstituert eller, særlig foretrukket, substituert med 1-metyl-1-fenyletyl eller fortrinnsvis med lavere alkyl, så som med tert-butyl eller særlig med metyl, så som 2H-tetrazol-5-yl substituert med 1-metyl-1-fenyl-etyl eller fortrinnsvis med lavere alkyl, så som med tert-butyl eller særlig foretrukket med metyl, eller lH-tetrazol-5-yl substituert med tert-butyl eller særlig foretrukket med metyl ; pyridinyl og pyrazinyl,
mer foretrukket 2- eller 3-tienyl (=tiofen-2-yl eller tiofen-3-yl); tiazol-5-yl; tiazol-2-yl; 2H-tetrazol-5-yl som er usubstituert eller særlig foretrukket substituert i 2-posisjonen med 1-metyl-1-fenyl-etyl eller fortrinnsvis med tert-butyl eller mer foretrukket med metyl; lH-tetrazol-5-yl substituert i 1-posisjon med metyl; pyridin-2-yl; pyridin-3-yl; pyridin-4-yl; eller pyrazin-2-yl.
R4er fortrinnsvis fenyl substituert i 4-posisjon med tiazolyl, pyridyl, pyrazinyl, tienyl eller tetrazolyl, eventuelt substituert med Ci.6alkyl eller fenyl-Ci-6alkyl, hvori heterocyklyl fortrinnsvis har betydningene definert ovenfor som foretrukket.
Forbindelsene med formel I har fortrinnsvis formel Ia,
hvori gruppene er som allerede definert.
Saltene er fortrinnsvis farmasøytisk akseptable salter av forbindelsene med formel I.
Slike salter dannes for eksempel av forbindelser med formel I som har et basisk R4-CH2-bærende nitrogenatom som syreaddisjonssalter, fortrinnsvis med uorganiske syrer, for eksempel hydrohalogensyrer som saltsyre, svovelsyre eller fosforsyre, eller med sterke organiske sulfon-, sulfo- eller fosforsyrer eller N-substituerte sulfaminsyrer (fortrinnsvis pKa < 1). Andre salter kan være tilstede når basiske heterocyklylradikaler, som pyridyl,
er tilstede i R4. De saltene omfatter særlig syreaddisjonssalter med organiske eller uorganiske syrer, særlig de farmasøytisk akseptable saltene. Egnede uorganiske syrer er for eksempel hydrohalogensyrer som saltsyre, svovelsyre og fosforsyre. Egnede organiske syrer er karboksyl-, fosfon-, sulfon- eller sulfaminsyrer, for eksempel eddiksyre, pro-pionsyre, oktansyre, dekansyre, dodekansyre, glykolsyre, melkesyre, 2-hydroksy-smørsyre, glukonsyre, glukosemonokarboksylsyre, fumarsyre, ravsyre, adipinsyre, pime-linsyre, subersyre, azelainsyre, maleinsyre, vinsyre, sitronsyre, glukarinsyre, galaktarin-syre, aminosyrer, så som glutaminsyre, aspartinsyre, N-metylglycin, acetylaminoeddik-syre, N-acetylasparagin eller N-acetylcystein, pyruvinsyre, acetoeddiksyre, fosfoserin, 2-eller 3-glycerofosforsyre, glukose-6-fosforsyre, glukose-1-fosforsyre, fruktose-1,6-bisfosforsyré, maleinsyre, hydroksymaleinsyre, metylmaleinsyre, cykloheksankarboksyl-syre, adamantankarboksylsyre, benzosyre, salicylsyre, 1- eller 3-hydroksynaftyl-2-karboksylsyre, 3,4,5-trimetoksybenzosyre, 2-fenoksybenzosyre, 2-acetoksybenzosyre, 4-aminosalicylsyre, ftalsyre, fenyleddiksyre, mandelsyre, kanelsyre, glukoronsyre, galaktu-ronsyre, metansulfon- eller etansulfonsyre, 2-hydroksyetansulfonsyre, etan-1,2-disulfonsyre, benzensulfonsyre, 2-naftalensulfonsyre, 1,5-naftalendisulfonsyre, 2-, 3-
eller 4-metylbenzensulfonsyre, metylsvovelsyre, etylsvovelsyre, dodecylsvovelsyre, N-cykloheksylsulfaminsyre, N-metyl-, N-etyl- eller N-propylsulfaminsyre, eller andre organiske protoniske syrer som askorbinsyre.
Når negativt ladede rester er tilstede som tetrazolyl i R4kan saltene også være dannet med baser som metall- eller ammoniumsalter, for eksempel alkalimetall eller jordalka-limetallsalter, for eksempel natrium, kalium, magnesium eller kalsiumsalter eller ammoniumsalter med ammoniakk eller egnede organiske aminer som tertiære monoaminer, for eksempel trietylamin eller tri-(2-hydroksyetyl)-amin, eller heterocykliske baser som N-etyl-piperidin eller N,N'-dimetylpiperazin.
I forbindelse med isolasjon eller opprensing eller det også mulig å anvende farmasøytisk uegnede salter som pikrater eller perklorater. Kun de farmasøytisk akseptable saltene eller de frie forbindelsene (eventuelt i form av farmasøytiske blandinger) anvendes terapeutisk og de er derfor foretrukket.
Med tanke på det nære slektskapet som finnes mellom de nye forbindelsene i fri form og
i form av salter, inkludert de saltene som kan anvendes som mellomprodukter, for ek-
sempel ved opprensing av de nye forbindelsene eller for å identifisere dem, skal enhver henvisning til de frie forbindelsene i det forutgående eller i det følgende forstås som å inkludere de korresponderende saltene som passende og hensiktsmessig.
Forbindelsene med formel I har verdifulle farmakologiske egenskaper. De har anti-retroviral aktivitet, særlig mot virusene HIV-1 og HTV-2 som anses som årsaker for AIDS, og kan overraskende utvise synergistiske effekter i kombinasjon med andre forbindelser som er aktive mot retrovirale aspartatproteaser. Forbindelsene med formel I er nemmere av retrovirale aspartatproteaser, særlig nemmere av aspartatproteasen til HIV-1 eller også HIV-2 og er derfor egnede ved behandling av retrovirale sykdommer som AIDS eller tidlige forløpere (derav for eksempel ARDS). Forbindelsene med formel I oppviser også aktivitet mot tilsvarende dyreretroviruser så som SIV (i aper) eller FIV (i katter).
Forbindelsene med formel I viser overraskende særlig fordelaktige og viktige farmakologiske egenskaper, for eksempel en meget høy antiviral aktivitet i celleforsøk mot ulike virusstammer, inkludert de som er resistente mot andre proteasehemmere, for eksempel i MT2-celler, god farmakokinetikk som høy biotilgjengelighet, høy selektivitet og særlig høye blodnivåer (selv i tilfelle ved oral administrering).
Den hemmende virkning av forbindelsene med formel I på den proteolyttiske aktiviteten til HIV-1 protasen kan vises for eksempel i henhold til kjente prosedyrer (se A.D. Ri-chards et al., "J. Biol. Chem." 265 (14), 7733-7736 (1990)). Ved den fremgangsmåten måles den hemmende aktivitet til HIV-1-proteaser (fremstilling: se S. Billich et al., "J.
Biol. Chem." 263(34), 17905-17908 (1990)) i nærvær av ikosapeptidet RRSNQVSQNYPIVQNIQGRR (et syntetisk substrat for HIV-1-proteasen, fremstilt ved peptidsyntese i henhold til kjente prosedyrer (se J. Schneider et al., "Cell" 54, 363-368
(1988)), som inneholder som substratanalog en av spaltningsstedene for gag-prelcursorproteinet (det naturlige substratet for HIV-1-proteasen). Dette substratet og dets spaltningsprodukt analyseres ved "high performance liquid chromatography"
(HPLC).
Forsøksforbindelsene oppløses i dimetylsulfoksyd. Den enzymatiske testen utføres ved å sette til egnede fortynninger av ihibitoren i 20 mM B-morfolinoetansulfohsyre (MES)
buffer pH 6,0 til testblandingen. Denne blandingen består av ovenfor nevnte ikosapeptid (122 uM) i 20 mM MES-buffer pH 6,0. 100 ul anvendes pr. testbatch. Reaksjonen star-tes ved tilsetning av 10 ml HIV-l-proteaseoppløsning og stoppes efter 1 time inkubasjon
ved 37°C ved tilsetning av 10 ul 0,3M HC104. Efter sentrifugering av prøven ved 10000 x g i 5 minutter, bringes 20 ul av den resulterende supernatanten til en 125 x 4,6 mm Nucleosil C-18-5m-HPLC-kolonne (reversfasemateriale fra Macherey & Nagel, Duren, Tyskland, basert på silikagel som er ladet med Cisalkylkjeder). Det uspaltede ikosapeptidet og dets spaltningsprodukter elueres fra kolonnen ved hjelp av følgende gradient: 100% eluent 1 -> 50% eluent 1 + 50% eluent 2 (eluent 2: 10% acetonitril, 90% H20, 0,1% trifluoreddiksyre (TF A); eluent 2: 75% acetonitril, 25% H20, 0,08% TF A) i 15 minutter, gjennomstrømningsrate 1 ml/min. Kvantifiseringen av de eluerte peptidfrag-mentene utføres ved å måle peakhøyden til spaltningsproduktet ved 215 nm.
Forbindelsene med formel I utviser hemmende aktiviteter i nanomolarområdet; de oppviser fortrinnsvis ICso-verdier (IC50= den konsentrasjonen som forårsaker en 50% reduksjon i aktiviteten til HIV-1 -proteasen sammenlignet med en kontroll uten inhibitor) på omtrent 2 x IO"<7>til 5 x IO"<9>M, fortrinnsvis 5 x 10"<8>til 5 x IO"<9>M.
En alternativ metode (se Matayoshi et al., "Science" 247, 954-958 (1990), modifisert her) for å bestemme den hemmende aktiviteten mot HIV-1-proteasen kan beskrives kort som følger: protease (opprensing: se Leuthardt et al., "FEBS Lett." 326, 275-80 (1993)) inkuberes ved romtemperatur i 100 ul prøvebuffer (20 mM MES pH 6,0; 200 mM NaCl; 1 mM ditiotreitol; 0,01% polyetylenglykol (gjennomsnittlig molekylvekt 6000 til 8000 da) med 10 uM fluorogenisk substrat SC4400 (4-(4-dimetylaminofenylazo) benzoyl-Y-aminobutyryl-Ser-Gln-Asn-Tyr-Pro-Ile-Val-Gln-EDANS (EDANS = 5-(2-aminoetylamino)-l-naftalensulfonsyre); Neosystem Laboratoire, Frankrike). Reaksjonen stoppes ved tilsetning av 900 ul av 0,3M HCIO4. HIV-1-proteaseaktiviteten bestemmes ved å måle økningen i fluorescensen ved Xcx = 336, X,em = 485 nm. ICso-verdiene til forbindelsene med formel I bestemmes som konsentrasjonen av forbindelsen som er nødvendig for å hemme proteaseaktiviteten i prøven med 50%. Tallverdiene erholdes fra computer-produserte grafer fra data vedrørende minst 5 konsentrasjoner av forbindelsen med formel I med tre gangers bestemmelse pr. konsentrasjon.
I en ytterligere test kan det vises at forbindelsene med formel I beskytter celler som vanligvis infiseres av HIV mot en slik infeksjon eller idet minste sinker en slik infeksjon. For dette forsøket, brukes MT-2-celler som er infisert med HIV-1/MN. MT-2-celler som er transformert med HTLV-1 (et virus som forårsaker leukemi) og en kontinuerlig pro-dusent derav; de er derfor særlig sensitive til den cytopatogeniske effekten til HIV. MT-2-celler kan erholdes via "AIDS Research and Reference Reagent Program", Division of AIDS, NIAID, NTH fra Dr. Douglas Richman (se "J. Biol. Chem." 263, 5870-5875
(1988) og også "Science" 229, 563-566 (1985)). MT-2-cellene kultiveres i RPMI1640-medium (Gibco, Skottland; RPMI består av en aminosyreblanding uten glutamin) tilsatt 10% varmeinaktivert fetalt kalveserum, glutamin og standard antibiotika. I alle tilfellene er cellene, og også virusstammeoppløsningen som anvendes for infeksjonen (HIV-I/MN), fri for mykoplasma. Virusstammeoppløsningen fremstilles som en cellekultur-supernatant av den permanent infiserte cellelinjen H9/HIV-1/MN, som likeledes kan erholdes via "AIDS Research and Reference Program, Division of AIDS, NAID, NIH" fra Dr. Robert Gallo (se også "Science", 224, 500-503 (1984) og "Science" 226, 1165-1170 (1984)). Titeren til HIV-1/MN-virusstammeoppløsningen (bestemt ved titrasjon på MT-2-celler) er 4,2 x 10<5>TCID50/ml (TCID50 = vevskulturinfiserende dose = dose som infiserer 50% av MT-2-cellene). For å måle den infeksjonshemmende virkningen til forbindelsene med formel I, tilsettes 50 ul av forsøksforbindelsen som skal testes i dyrkningsmediet og 2800 TCID50 av HIV-l/MN i 100 ul av dyrkningsmediet til 2 x IO<4>eksponensieltvoksende MT-2-celler som er satt til 50 ul dyrkningsmedie i 96-brønner mikrotiterplater (som har en rund base). Efter 4 dagers inkubasjon (ved 37°C, 5% CO2) tas det en 10 ul prøve av supernatanten fra hver brønn, som overføres til en ytterligere 96-brønns mikrotiterplate og (hvis nødvendig) lagres det ved -20°C. For å måle aktiviteten til den virusassosierte reverse transkriptase, settes 30 ul av revers transkriptase (RT) cocktail til hver prøve. Den reverse transkriptasecocktailen består av 50 mM Tris (a,a,a-tirs(hydroksymetyl)metylamin, Ultra pur, Merck, Tyskland), pH 7,8; 75 mM KC1, 2 mM ditiotreitol, 5 mM MgCl2; 0,1% Nonidet P-40 (detergent; Sigma, Sveits), 0,8 mM EDTA, 10 ug/ml Poly-A (Pharmacia, Uppsala, Sverige) og 0,16 ug/ml oligo(T)
(= pdT (12-18), Pharmacia, Uppsala, sverige) som "templatprimer"- hvis ønsket kan blandingen filtreres gjennom et 0,45 mm Acrodiscfilter (Gelman Sciences Inc., Ann Arbor, USA). Det lagres ved -20°C. Forut for forsøket settes 0,1% (volum/volum) [alfa-<32>P]dTTP til alikvoter av oppløsningen for å bestemme radioaktiviteten til 10 uCi/ml.
Efter blandingen inkuberes platen i 2 timer ved 37°C. 5 ul av reaksjonsblandingen over-føres til DE81-papir (Whatman, et filter pr. brønn). De tørkede filterne vaskes tre ganger i 5 minutter med 300 mM NaCl/25 mM trinatriumsitrat og derefter en gang med etanol og tørkes igjen i luft. Radioaktiviteten på filterne måles i en Matrix Packard 96-brønnsteller (Packard, ZUrich, Sveits). EDtrø-verdiene beregnes og defineres som konsentrasjonen til forsøksforbindelsen som reduserer RT-akti vi teten med 90% sammenlignet med en kontroll uten forsøksforbindelse.
De foretrakkede forbindelser med formel I oppviser her en ED90, det vil si en 90% hemming av virusreplikasjon, ved konsentrasjoner på fra 10"<7>til 10"9M, særlig fra 5 x 10"<9>til 10"9M.
I henhold til dette, er forbindelsene med formel I egnet for meget effektiv senkning av replikasjonen av HIV-1 i cellekulturer.
For å bestemme farmakokinetikken, oppløses forbindelsene med formel I i dimetylsulfoksid (DMSO) i en konsentrasjon på 240 mg/ml. De resulterende oppløsninger fortynnes 1:20 (volum/volum) med 20% (vekt/volum) vandig hydroksypropyl-fi-cyklodekstirnoppløsning for å oppnå en konsentrasjon av forsøksforbindelsen som skal testes på 12 mg/ml. Den resulterende oppløsningen behandles kort med ultralyd og administreres oralt i BALB/c-hunnmus (Bornholt-gården, København, Danmark) ved kunstig rørtilførsel ved en dose på 120 mg/kg. Ved forutbestemte tidspunkt (for eksempel 30, 60, 90, 120 min.) efter administrering, avlives muene og plasma lagres i hepari-niserte forsøksrør. Blodet sentrifugeres (12000 x g, 5 min.) og plasma fjernes. Plasma deproteiniseres ved tilsetning av et tilsvarende volum av acetonitril. Blandingen blandes under anvendelse av en vortex-blander og settes her ved romtemperatur i 20 til 30 minutter. Bunnfallet klumpes ved sentrifugering (12000 x g, 5 min.) og konsentrasjonen av forsøksforbindelsen bestemmes ved reversfase høyhastighetsvæskekromatografi
(HPLC).
HPLC-analysen av prøvene oppnådd i henhold til metoden beskrevet ovenfor utføres i en 125 x 4,6 mm Nucleosil Ci8-kolonne (reversfasemateriale levert av Macherey & Nagel, Dtiren, Tyskland, basert på silikagel derivatisert med karbonradikaler som har 18 karbonatomer), under anvendelse av en 2 cm lang preliminær kolonne av samme kolon-nemateriale. Forsøket utføres med følgende lineære acetonitrihvanngradient (i hvert tilfelle i nærvær av 0,05% trifluoreddiksyre): 20% acetonitril -» 100% acetonitril i 20 min.; derefter 5 min. 100% acetonitril; deretter tilbake til de opprinnelige betingelser i 1 min. og 4 min. gjenvinning av ekvilibrium. Strømningshastigheten er 1 ml pr. min. Under disse betingelsene har forbindelsen med formel I fra eksempel 1 for eksempel, en retensjonstid på ca. 15,5 min. og deteksjonsnivået er 0,1-0,2 uM. Forsøksforbindelsen detekteres ved UV-absorbsjonsmålinger ved 255 nm. Toppene identifiseres ved re-tensjonstiden og UV-spekteret mellom 205 og 400 nm. Konsentrasjonene bestemmes ved den eksterne standardmetoden; topphøydene brukes for å bestemme konsentrasjonene ved sammenligning med standardkurver. Standardkurvene oppnås ved analog HPLC-analyse av museplasma som inneholder kjente konsentrasjoner av forsøksforbin- deisen som skal uttestes og som er opparbeidet i henhold til fremgangsmåten beskrevet ovenfor.
Idet eksperimentet produserer forbindelsene med formel I plasmakonsentrasjoner med ovenfor de EDso-verdiene bestemt ovenfor i celleeksperimentet, for eksempel opp til 8000 ganger høyere enn ED90efter 30 minutter og opp til 10500 ganger høyere enn ED90efter 90 minutter, fortrinnsvis plasmakonsentrasjoner på fra 0,1 uM til 25 mM, særlig fra 1 til 25 uM, 30 minutter efter oral administrering og plasmakonsentrasjoner på fra 0,5 til 35 uM, særlig fra 1 til 35 uM, 90 minutter efter oral administrering.
På analog måte, i hunder, kan blodnivået av forbindelsene med formel I, for eksempel tittelforbindelsen fra eksempel 46 måles, for eksempel under anvendelse av formule-ringer i henhold til enten eksempel 63 eller eksempel 64, hvorved det anvendes for eksempel fra 92 til 100 mg/kg av forbindelsen som administreres ved hjelp av en ma-geslange, hvorved blodnivåene derefter måles, for eksempel 1, 2, 3, 4, 6, 8 og 24 timer efter administrering. Også her kan blodnivåer i det mikromolare området finnes.
Særlig er det kombinasjonen av den høye biotilgjengeligheten (høye plasmanivåer), som er overraskende i seg selv og de uventede utmerkede EDgo-verdiene i celleeksperimentet som gjør forbindelsene i henhold til foreliggende oppfinnelse verdifulle på en uforutsig-bar måte. Aktiviteten mot nemmere av retrovirale aspartatproteaser som det allerede er oppnådd resistens mot, er fremdeles mulig og er en ytterligere viktig fordel med forbindelsene i henhold til oppfinnelsen.
Dette kan demonstreres for eksempel ved hjelp av følgende eller analoge forsøk:
Inhibitorresistent HIV-l-proteasevarianter klones som følger:
Ved hjelp av PCR-basert mutagenesis og kloning genereres HIV-1-proteasemutanter
som er basert på den infektiøse klonen pNL4-3 (som er fritt tilgjengelig via "NIH AIDS reference and reagent program", den opprinnelige referansen er A. Adachi et al., "J. Virol" (1986) 59, 284-91 - men det kan selvfølgelig være en hver annen HIV-klon eller til og med klinisk materiale forutsatt at sammenlignbarheten er sikret). De ellers isogeniske punktmutantene inneholder kun de endringer som er blitt beskrevet i publikasjoner i
forbindelse med viralresistens til ulike proteasehemmere. De klonede fragmentene er for eksempel kun 500 basepar lange, resten er fullstendig uendret. Ved å bruke mutasjoner i alltid samme klon, sikres direkte sammenlignbarhet, hvilket ikke ville være tilfelle ved en direkte sammenligning av kliniske prøver eller av forskjellige HIV-kloner. I den tran-
siente DNA-transfeksjonsprøven i humane T4-positive celler (HeLaT4), viser også de resulterende proviruser redusert inhibitoraktivitet i sammenligning med villtypeviruset, det vil si øket resistens. Det følgende system anvendes som et transient DNA-transfeksjonssystem i forsøk: 1) for å identifisere mulige kryss-resistenser til proteasevarianter av flere proteaseinhibi-torer; og
2) for å etablere styrke og resistensprofil til nye inhibitorkandidater.
For eksempel har i det nevnte transfeksjonssystem l-[4-(pyridin-2-yl)fenyl]-4(S)-hydroksy-5(S)-2,5-bis-[N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino]-6-fenyl-2-azaheksan (eksempel 46) en in vitro styrke som med en IC90 på <30 nM, i praksis er bedre enn saquinavir (Hoffmann-LaRoche, se nedenfor) og aktiviteten mot en resistent variant (451/76F stamme) som er påvist mot 5(S)-(tert-butoksykarbonylamino)-4(S)-hydroksy-6-fenyl-2(R)-(2,3,4-trimetoksyfenylmetyl)-heksanoyl-(L)-valyl-N-(2-metoksyetyl)-amid (= Lasinavir, se EP 0 708 085, publisert 24. april 1996; Novartis AG, opprinnelig Ciba-Geigy AG), er sammenlignbar med saquinavir og bedre enn indinavir (Merck & Co., Inc., se nedenfor) eller ritonavir (Abbott, se nedenfor). Sammenlignet med andre stammer (for eksempel 461/47V/50V (VX478)), 10 nM produserer en aktivitet som er sterkere (ikke kvantifisert) enn den til saquinavir, ritonavir og indinavir. Iste-det for stammene som er nevnt her, kan det anvendes enhver human T4-positiv celle som HeLa T4-cellene, som er deponert under navnet Richard Axel og Paul Maddon i "NTH AIDS reference and reagent program", og er tilgjengelige via denne kilden.
I prinsipp er det kjent relevante mutasjoner for de ovenfor nevnte forsøkssystemer for resistens (se for eksempel i forbindelse med 48V/90M stammen (saquinavirresistens): Jacobsen, H., Yasargil, K., Winslow, D.L., Craig, J.C., Krohn, A., Duncan, I.B., & Mous, "J. Virology" 206, 527 (1995); Merck mutasjoner (flere for eksempel 71V/82T/84V): Condra, J.H., Schleif, W.A., Blahy, O.M., Gabryelski, L.J., Graham, D.J., Quintero, J.C., Rhodes, A., Robbins, H.L., Roth, E., Shivaprakash, M. & et al., "Nature" 374, 569 (1995); Abbott 82V/84A stamme: Markowitz, M., Mo, H., Kempf, D.J., Norbeck, D.W., Bath, T.N., Erickson, J.W., & Ho, D.D., "J. Virol", 69, 701
(1995).
Ved bestemmelse av den antienzymatiske aktiviteten mot en rekke humane aspartatproteaser i henhold til kjente metoder (se for eksempel "Biochem. J." 265, 871-878 (1990)), oppviser forbindelsene med formel I en høy selektivitet mot de retrovirale aspartatproteasene til HIV, særlig HIV-1. For eksempel, er den hemmende konsentrasjonen (IC50) for forbindelsene med formel I i forsøket mot katepsin D mer enn 10 uM, særlig mer enn 25 uM. IC50-verdien mot human katepsin D i det forsøket måles ved pH 3,1. Forsø-ket utføres i henhold til kjente fremgangsmåter under anvendelse av substratet KPIQF<*>NphRL (se Jupp, R.A., Dunn, B.M., Jacobs, J.W., Vlasuk, G., Arcuri, K.E., Veber, D.F., S. Perow, D.S., Payne, L.S., Boger, J., DeLazlo, S., Chakrabarty, P.K., TeaBroeke, J., Hangauer, D.G., Ondeyka, D., Greenlee, W.J. og Kay, J.: "The Selectivi-ty of statine-based inhibitors against various human aspartic proteases." "Biochem. J." 265: 871-878 (1990)).
Forbindelsene med formel I kan anvendes alene eller i kombinasjon (som en fast kombinasjon med tilsvarende blandinger eller som en kombinasjon av individuelle forbindelser eller individuelle blandinger i en tidsforskjøvet sekvens) med en eller flere andre farmasøytisk aktive substanser (eller salter derav forutsatt at minst en saltdannende gruppe foreligger) som er effektive mot retroviruser, særlig HIV, så som HIV-1 eller HIV-2; særlig med inhibitorer av revers transkriptase, mer spesielt nukleosidanaloger, særlig 3'-azido-3'-deoksypyrimidin (= zidovudin = RETROVIR, Burroughs-Wellcome), 2',3'-di-deoksycytidin (= zalcitabin = HP/ID, Hoffmann-LaRoche), 2',3'-dideoksyinosin (= didanosin = VEDEX, Bristol-Myers-Squibb) eller (2R,cis)-4-amino-1 -(2-hydroksymetyl-1,3-oksatiolan-5-yl)-( 1 H)-pyrimidin-2-on (=lamivudin, Glaxo); særlig d4C = 2',3'-didehydro-2',3'-dideoksycytidin, d4T = 2',3'-didehydro-2',3'-dideoksytymidin (= stavudin = ZERIT) eller 2',3'-dideoksyinosin (= ddlno = DZ1 = didanosin = VIDEX); eller ikke-nukleosidanaloger, så som 1 l-cyklopropyl-5,11-dihydro-4-metyl-(6H)-dipyrido[3,2-b; 2',3'-e]-[l,4]-diazepin-6-on; eller med en eller flere (særlig en eller også to) andre inhibitorer av retrovirale aspartatproteaser, særlig aspartatproteaser av HIV, så som HIV-1 og HIV-2, særlig
a) en av inhibitorene nevnt i EP 0 346 847 (publisert 20. desember 1989) og EP 0 432 695 (publisert 19. juni 1991; som tilsvarer US 5 196 438, publisert 23. mars 1993), særlig forbindelsen betegnet Ro 31-8959 (= saquinavir; Hoffmann-LaRoche); b) en av inhibitorene nevnt i EP 0 541 168 (publisert 12. mai 1993); som tilsvarer til US 5 413 999), særlig forbindelsen betegnet L-735,524 (= indinavir = CRTXIVAN, Merck 6 Co., Inc.); c) en av inhibitorene nevnt i EP 0 486 948 (publisert 27. mai 1992; som tilsvarer US 5 354 866), særlig forbindelsen betegnet ABT-538 (= ritonavir; Abbott); d) forbindelsen betegnet KVX-478 (eller VX-478 eller 141W94; GlaxoWellcome, Ver-tex og Kissei Pharmaceuticals); e) forbindelsen betegnet AG-1343 (Agouron); f) forbindelsen betegnet KNI-272 (Nippon Mining); g) forbindelsen betegnet U-96988 (Upjohn);
h) forbindelsen betegnet BILA-2011 BS (= palinavir; Boehringer-Ingelheim); og/eller
i) forbindelsen 5(S)-(tert-butoksykarbonylamino)-4(S)-hydroksy-6-fenyl-2(R)-(2,3,4-trimetoksyfenylmetyl)-heksanoyl-(L)-valyl-N-(2-metoksy-etyl)-amid (= lasinavir, se EP 0 708 085, publisert 24. april 1996; Novartis AG, opprinnelig Ciba-Geigy AG),
eller i hvert tilfelle et salt derav, med den forutsetning at det foreligger saltdannende grupper.
Forbindelsene med formel I kan også anvendes for å forebygge, kontrollere og behandle retrovirusinfeksjoner, særlig HIV, så som HIV-1 eller HIV-2, i cellekulturer, særlig i cellekulturer i lymfocyttcellelinjer, fra varmblodige dyr, som er fordelaktige særlig i det tilfelle man har svært verdifulle cellekulturer som produserer for eksempel verdifulle antistoffer, vaksiner eller messengersubstanser, så som interleukiner eller lignende og som derfor er av stor kommersiell verdi.
Endelig kan forbindelsene med formel I anvendes som standarder i eksperimenter for eksempel som HPLC-standarder eller som standarder for sammenligning av dyremodel-ler med hensyn til forskjellige aspartatproteasehemmere, for eksempel med hensyn til de oppnåelige blodnivåer. 1 gruppene av foretrukne forbindelser med formel I nevnt nedenfor, er det mulig hvis det er hensiktsmessig (for eksempel for å erstatte mer generelle definisjoner med mer spesi-fikke definisjoner, eller særlig med definisjoner beskrevet som foretrukne) å anvende definisjoner av substituenter fra de generelle definisjonene gitt ovenfor, i hvert tilfelle er de forbindelsene foretrukne dersom de har de definisjonene som er beskrevet ovenfor som foretrukne eller som er gitt i eksempelmaterialet.
Fortrinn er gitt til forbindelser med formel I, særlig med formel Ia, hvori
Ri er Ci_6alkoksykarbonyl, særlig metoksykarbonyl eller etoksykarbonyl,
R2er isopropyl, sek-butyl (særlig i (S)-konfigurasjonen) eller tert-butyl,
R3er fenyl
R4er fenyl substituert i 4-posisjon med en av de følgende rester som er bundet ved hjelp av et ringkarbonatom: tienyl (=tiofenyl) eller tiazolyl som er usubstituert, eller særlig substituert med 1-metyl-1-fenyl-etyl eller foretrukket med tert-butyl eller særlig med metyl, så som 1-, 2- eller 4-(metyl eller tert-butyl)-triazol-3-yl; tetrazolyl som er usubstituert eller særlig substituert med 1-metyl-1-fenyl-etyl eller fortrinnsvis med lavere alkyl, så som tert-butyl eller særlig med metyl, så som 2H-tetrazol-5-yl substituert med 1-metyl-1-fenyl-etyl eller fortrinnsvis med lavere alkyl, så som med tert-butyl eller særlig med metyl, eller lH-tetrazol-5-yl substituert med metyl,
særlig 2- eller 3-tienyl (= tiofen-2-yl eller tiofen-3-yl); tiazol-5-yl; tiazol-2-yl; 2H-tetrazol-5-yl som er usubstituert eller særlig substituert i 2-posisjonen med 1-metyl-1-fenyl-etyl eller fortrinnsvis med tert-butyl eller særlig med metyl; lH-tetrazol-5-yl substituert i 1-posisjon med metyl;
R5er isopropyl, sek-butyl (fortrinnsvis i (S)-konfigurasjon), tert-butyl eller metyltiometyl, og
Rf, er Ci-6alkoksykarbonyl, særlig metoksykarbonyl eller etoksykarbonyl,
eller et salt derav (særlig et farmasøytisk akseptabelt salt derav), med den forutsetning at det foreligger minst en saltdannende gruppe.
Større fortrinn er gitt til en forbindelse med formel I, hvori
Ri er metoksykarbonyl eller etoksykarbonyl,
R2er isopropyl, sek-butyl eller tert-butyl,
R3er fenyl,
R4er fenyl substituert i 4-posisjonen på fenylringen med 2- eller 3-tienyl (= tiofen-2-yl eller tiofen-3-yl); tiazol-5-yl; tiazol-2-yl; 2H-tetrazol-5-yl som er usubstituert eller særlig substituert i 2-posisjon med 1-metyl-1-fenyl-etyl eller fortrinnsvis med tert-butyl eller særlig med metyl; lH-tetrazol-5-yl substituert i 1-posisjon med metyl;
R5er isopropyl, sek-butyl, tert-butyl eller metyltiometyl; og
Réei- metoksykarbonyl eller etoksykarbonyl;
med den forutsetning at minst en av de to restene R2og R5er tert-butyl, forutsatt at R4er fenyl substituert i 4-posisjon til fenylringen med 2- eller 3-tienyl (=tiofen-2-yl eller tiofen-3-yl); tiazol-5-yl; tiazol-2-yl; 2H-tetrazol-5-yl som er usubstituert eller særlig substituert i 2-posisjonen med 1-metyl-1-fenyl-etyl eller fortrinnsvis med tert-butyl eller særlig med metyl; lH-tetrazol-5-yl substituert i 1-posisjon med metyl;
eller et (fortrinnsvis farmasøytisk akseptabelt) salt derav, forutsatt at det foreligger minst en saltdannende gruppe.
Særlig foretrukne er forbindelser med formel I, hvori
Ri er metoksykarbonyl eller etoksykarbonyl;
R2er isopropyl, sek-butyl eller tert-butyl;
R3er fenyl;
R4er 4-(tiazol-2-yl)-fenyl, 4-(tiazol-5-yl)-fenyl, 4-(pyridin-2-yl)-fenyl eller 4-(2-metyl-tetrazol-5-yl)-fenyl;
R5er isopropyl, sek-butyl, tert-butyl eller metyltiometyl; og
R<5 er metoksykarbonyl eller etoksykarbonyl;
eller et (fortrinnsvis farmasøytisk akseptabelt) salt derav, med den forutsetning at det foreligger minst en saltdannende gruppe.
Hver av forbindelsene med formel I nevnt nedenfor, eller et (fortrinnsvis farmasøytisk akseptabelt) salt derav, er sterkt foretrukket: l-[4-(tiazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-valyl)amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan; l-[4-(tiazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-5(S)-2,5-bis-[N-(4-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)-amino] -6-fenyl-2-azaheksan; l-[4-(tiazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-iso-leucyl)amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan; l-[4-(tiazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-S-metylcysteinyl)-amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan; l-[4-(tiazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-N-(N-etoksykarbonyl-(L)-valyl)amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan; l-[4-(tiazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-valyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan; l-[4-(tiazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-iso-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan; l-[4-(tiazol-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-5(S)-2,5-bis-[N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)-amino]-6-fenyl-2-azaheksan; l-[4-(tiazol-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-valyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan; l-[4-(tiazol-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-iso-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan; 1 -[4-(2-metyl-2H-tetrazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-5(S)-2,5-bis-[N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino]-6-fenyl-2-azaheksan; 144-(pyridin-2-yl)-fenyl-4(S)-hydroksy-5(S)-2,5-bis-[N-(N-metoksykarbonyl-(L)-valy])amino]-6-fenyl-2-azaheksan; l-[4-(pyridin-2-yl)-fenyl]-4-(S)-hydroksy-5(S)-2,5-bis-[N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert leuc3/l)-amino]-6-fenyl-2-azaheksan; l-[4-(pyridin-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-valyl)am 5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan; eller l-[4-(pyirdin-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-N-(N-rnetoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-valyl)
Særlig fortrinn er gitt til forbindelsene med formel I nevnt i eksemplene, eller til farma-søytisk akseptable salter derav, forutsatt at det foreligger minst en saltdannende gruppe.
Forbindelsene med formel I og salter av de forbindelsene som har minst en saltdannende gruppe fremstilles i henhold til i og for seg kjente fremgangsmåter, for eksempel som følger:
a) et hydrazinderivat med formel
hvori gruppene R4, R5og R6er som definert for forbindelser med formel I, settes til et
epoksid med formel IV<*>,
særlig med formel IV,
hvori gruppen Ri, R2og R3er som definert for forbindelsene med formel I, hvori frie funksjonelle grupper med unntak av de som tar del i reaksjonen, hvis nødvendig foreligger i beskyttet form og en hver beskyttelsesgruppe fjernes, eller
b) en aminoforbindelse med formel V<*>,
særlig med formel V hvori restene Ri, R2, R3og R4er som definert for forbindelsene med formel I, kondenseres med en syre med formel
eller med et reaktivt syrederivat derav, hvori restene R5og Réer som definert for forbindelsene med formel I, frie funksjonelle grupper med unntak av de som tar del i reak-
sjonen er hvis nødvendig, i beskyttet form, og mulige beskyttelsesgrupper er fjernet, eller
c) en aminoforbindelse med formel VII<*>,
særlig med formel VU hvori restene R3, R4, R5og R6er som definert for forbindelsene med formel I, kondenseres med en syre med formel eller med et reaktivt syrederivat derav, hvori Ri og R2er som definert for forbindelsene med formel I, hvorved frie funksjonelle grupper med unntak av de som tar del i reaksjonen hvis nødvendig foreligger i beskyttet form, og mulige beskyttelsesgrupper fjernes, eller d) å fremstille en forbindelse med formel I, hvori parene av substituenter R\og R6og R2og R5i hvert tilfelle er to identiske rester, som definert for forbindelsene med formel I, og R3og R4er som definert for forbindelsene med formel I, en diaminoforbindelse med formel IX<*>
særlig med formel LX,
hvori restene er som nettopp definert, kondenseres med en syre med formel
eller med et reaktivt syrederivat derav, hvori Rv og R2- er som definert for Ri og Réog for R2og R5henholdsvis i formel I, og parene Ri og R<5 og R2og R5i hvert tilfelle er to identiske grupper, hvorved frie funksjonelle grupper med unntak av de som tar del i reaksjonen foreligger hvis nødvendig i beskyttet form, og enhver foreliggende beskyttelsesgruppe fjernes, eller
e) en iminoforbindelse med formel (F)*,
særlig med formel V hvori resten Ri, R2, R3, R5og R6er som definert for forbindelsene med formel I, omsettes med en forbindelse med formel X,
hvori X er en avgangsgruppe og R4er som definert for forbindelsene med formel I, hvori frie funksjonelle grupper med unntak av de som tar del i reaksjonen foreligger, hvis nødvendig i beskyttet form og mulige beskyttelsesgrupper fjernes, eller
f) en iminoforbindelse med formel (I')<*>,
særlig med formel V hvori restene Ri, R2, R3, R5og Réer som definert for forbindelser med formel I, omsettes med et aldehyd med formel X<*>,
hvori R4 er som definert for forbindelsene med formel I, eller med et reaktivt derivat derav, med reduktiv alkylering, hvorved frie funksjonelle grupper med unntak av de som tar del i reaksjonen foreligger, hvis nødvendig, i beskyttet form, og mulige beskyttelsesgrupper fjernes,
og, hvis ønsket, omdannes en forbindelse med formel I som har minst en saltdannende gruppe som kan fremstilles i henhold til en av fremgangsmåtene a) til f) ovenfor omdannes til dets salt eller et fremstillbart salt omdannes til den frie forbindelse eller til et annet salt og/eller isomere blandinger som kan fremstilles separeres og/eller en forbindelse med formel I i henhold til oppfinnelsen omdannes til en annen forbindelse med formel I i henhold til oppfinnelsen.
Fremgangsmåtene beskrevet ovenfor skal beskrives i mer detalj nedenfor med henvisning til foretrukne utførelsesformer.
I den følgende beskrivelsen av de forskjellige prosessene og fremstillingen av utgangsmaterialene er gruppene Ri, R2, R3, R4, R5 og R6, bortsett fra når annet er sagt, som definert for forbindelsene med formel I, hvorved det som er foretrukket i hvert tilfelle er det som er oppført som foretrukket.
Fremgangsmåte a) (Tilsetning av et amin til et epoksid):
I hydrazinderivatene med formel III, har aminogruppen som tar del i reaksjonen fortrinnsvis et fritt hydrogenatom; det kan dog selv være derivatisert for å øke reaktiviteten til hydrazinderivatet.
Epoksidet med formel IV muliggjør at den terminale addisjonen av hydrazinderivatet skjer foretrukket.
I utgangsmaterialene, kan funksjonelle grupper hvis reaksjon helst skal unngås, særlig karboksy-, amino- og hydroksygrupper beskyttes ved egnede beskyttelsesgrupper (konvensjonelle beskyttelsesgrupper) som er vanlig brukt i syntese av peptidforbindelser, og også i syntese av cefalosporiner og penicilliner samt nukleinsyrederivater og sukkere. Disse beskyttelsesgrupper kan allerede være tilstede i forløperne og har den funksjon at de skal beskytte de funksjonelle gruppene det er snakk om mot uønskede sekundære reaksjoner, så som acylering, eterdannelse, forestring, oksydasjon, solvolyse og lignende. I visse tilfeller kan beskyttelsesgruppene dessuten forårsake at reaksjoner forløper selektivt, for eksempel stereoselektivt. Det er karakteristisk for beskyttelsesgrupper at de kan fjernes med letthet, det vil si uten at uønskede sekundære reaksjoner finner sted som ved solvolyse, reduksjon, fotolyse, og også enzymatisk som under fysiologiske betingelser. Grupper som er analoge til beskyttelsesgrupper kan dog også være tilstede i slutt-produktet. Forbindelser med formel I som har beskyttet funksjonelle grupper kan ha større metabolisk stabilitet eller farmakodynamiske egenskaper som er bedre på noen måte enn de korresponderende forbindelsene som har frie funksjonelle grupper. I det ovenfor beskrevne og i det som følger er beskyttelsesgruppene henvist til i deres virkeli-ge betydning når gruppene det er snakk om ikke er tilstede i sluttproduktene.
Beskyttelsen av funksjonelle grupper ved hjelp av slike beskyttelsesgrupper, beskyttelsesgruppene selv og reaksjonene for å fjerne dem er for eksempel beskrevet i standard-arbeidet så som J.F.W. McOmie, "Protective Groups in Organic Chemistry", Plenum Press, London, og New York 1973, i Th. W. Greene, "Protective Groups in Organic Synthesis", Wiley, New York 1981, i "The Peptides", bind 3 (E. Gross og J. Meienhofer, red.), Academic Press, London og New York 1981, i "Methoden der organischen Chemie" ("Methods of Organic Chemistry"), Houben-Weyl, 4. utgave, bind 15/1, Georg Thieme Verlag, Stuttgart 1974, i H.-D. Jakubke og H. Jescheit, "Aminosåuren, Peptide, Proteine" ("Amino acids, peptides, proteins"), Verlag Chemie, Weinheim, Deerfield Beach og Basel 1982, og i Jochen Lehmann, "Chemie der Kohlenhydrate: Monosaccha-ride und Derivate" ("The Chemistry of Carbohydrates: monosaccharides and derivati-ves"), Georg Thieme Verlag, Stuttgart 1974.
En karboksygruppe er beskyttet for eksempel i form av en estergruppe som kan spaltes selektivt under milde betingelser. En karboksygruppe som er beskyttet i forestret form forestres særlig med en lavere alkylgruppe som er fortrinnsvis forgrenet i 1-posisjon til den lavere alkylgruppen eller substituert i 1- eller 2-posisjon til den lavere alkylgruppen med egnede substituenter.
En beskyttet karboksygruppe forestret med en lavere alkylgruppe er for eksempel metoksykarbonyl eller etoksykarbonyl.
En beskyttet karboksygruppe forestret med en lavere alkylgruppe som er forgrenet i 1-posisjon av den lavere alkylgruppen er for eksempel tert-lavere alkoksykarbonyl som tert-butoksykarbonyl.
En beskyttet karboksygruppe forestret med en lavere alkylgruppe som er substituert i 1-eller 2-posisjon til den lavere alkylgruppen med egnede substituenter er for eksempel arylmetoksykarbonyl som har en eller to arylradikaler, hvori aryl er fenyl som er usubstituert eller mono-, di- eller tri-substituert, for eksempel med lavere alkyl som tert-lavere alkyl som tert-butyl, lavere alkoksy som metoksy, hydroksy, halogen, for eksempel klor, og/eller med nitro, for eksempel benzyloksykarbonyl, benzyloksykarbonyl substituert med de nevnte substituenter, for eksempel 4-nitrobenzyloksykarbonyl eller 4-metoksybenzyloksykarbonyl, difenylmetoksykarbonyl eller difenylmetoksykarbonyl substituert med de nevnte substituenter, for eksempel di(4-metoksyfenyl)metoksykarbonyl, og også karboksy forestret med en lavere alkylgruppe, hvorved den lavere alkylgruppen er substituert i 1- eller 2-posisjon med egnede substituenter som 1-lavere alkoksy-lavere alkoksykarbonyl, for eksempel metoksymetoksykarbonyl, 1-metoksyetoksykarbonyl eller 1-etoksyetoksykarbonyl, 1-lavere alkyltio-lavere alkoksykarbonyl, foreksempel 1-metyltiometoksykarbonyl eller 1-etyltioetoksykarbonyl, aroylmetoksykarbonyl hvori aroylgruppen er benzoyl som er usubstituert eller substituert, for eksempel med halogen som brom, for eksempel fenylacyloksykarbonyl, 2-halo-lavere alkoksykarbonyl, for eksempel 2,2,2-trikloreteoksykarbonyl, 2-brometoksykarbonyl eller 2-jodetoksykarbonyl, samt 2-(tri-substituert silyl)-lavere alkoksykarbonyl hvori substituentene hver er uavhengig av de andre en alifatisk, aralifa-tisk, cykloalifatisk eller aromatisk hydrokarbongruppe som er usubstituert eller substituert for eksempel med lavere alkyl, lavere alkoksy, aryl, halogen og/eller med nitro, for eksempel lavere alkyl, fenyl-lavere alkyl, cykloalkyl eller fenyl hver av hvilke er usubstituert eller substituert som nevnt ovenfor, for eksempel 2-tri-lavere alkylsilyl-lavere alkoksykarbonyl som 2-tri-lavere alkylsilyletoksykarbonyl, for eksempel 2-trimetylsilyletoksykarbonyl eller 2-(di-n-butyl-metyl-silyl)-etoksykarbonyl, eller 2-triarylsilyletoksykarbonyl, så som trifenylsilyletoksykarbonyl.
En karboksygruppe kan også være beskyttet i form av en organisk silyloksykarbonylgruppe. En organisk silyloksykarbonylgruppe er for eksempel en tri-lavere alkylsily-loksykarbonylgruppe som trimetylsilyloksykarbonyl.
En beskyttet karboksygruppe er fortrinnsvis tert-lavere alkoksykarbonyl, for eksempel tert-butoksykarbonyl, benzyloksykarbonyl, 4-nitrobenzyloksykarbonyl, 9-fluorenylmetoksykarbonyl eller difenylmetoksykarbonyl.
En beskyttet aminogruppe kan beskyttes med en aminobeskyttelsesgruppe, for eksempel i form av en acylamino, arylmetylamino, foretret merkaptoamino, 2-acyl-lavere alk-1-enylamino eller silylamino, eller i form av en azidogruppe.
I en. korresponderende acylaminogruppe, er acyl for eksempel acylradikalet til en organisk karboksylsyre som har for eksempel opp til 18 karbonatomer, særlig en usubstituert eller substituert, for eksempel halo- eller aryl-substituert, lavere alkankarboksylsyre eller en usubstituert eller substituert, for eksempel halo-, lavere alkoksy- eller nitro-substituert, benzosyre eller fortrinnsvis av en kullsyresemiester. Slike acylgrupper er for eksempel lavere alkanoyl, så som formyl, acetyl, propionyl eller pivaloyl, halo-lavere alkanoyl, for eksempel 2-haloacetyl som 2-klor-, 2-brom-, 2-jod-, 2,2,2-trifluor- eller 2,2.,2-triklor-acetyl, usubstituert eller substituert, for eksempel halo-, lavere alkoksy-eller nitro-substituert, benzoyl som benzoyl, 4-klorbenzoyl, 4-metoksybenzoyl eller 4-nitrobenzoyl, lavere alkoksykarbonyl, fortrinnsvis lavere alkoksykarbonyl som er forgrenet i 1-posisjonen til det lavere alkylradikalet eller hensiktsmessig substituerte i 1-eller 2-posisjon, for eksempel tert-lavere alkoksykarbonyl som tert-butoksykarbonyl, arylmetoksykarbonyl som har en, to eller tre arylradikaler som er fenyl som er usubstituert eller mono- eller poly-substituert, for eksempel med lavere alkyl, særlig tert-lavere alkyl som tert-butyl, lavere alkoksy, så som metoksy, hydroksy, halogen som klor, og/eller nitro, for eksempel benzyloksykarbonyl, 4-nitrobenzyloksykarbonyl, difenylmetoksykarbonyl, 9-fluorenylmetoksykarbonyl eller di(4-metoksyfenyl)metoksykarbonyl, aroylmetoksykarbonyl hvori aroylgruppen fortrinnsvis er benzoyl som er usubstituert eller substituert, for eksempel med halogen som brom, for eksempel fenylacyloksykarbonyl, 2-halo-lavere alkoksykarbonyl, for eksempel 2,2,2-trikloretoksykarbonyl, 2-brometoksykarbonyl eller 2-jodetoksykarbonyl, 2-(tri-substituert silyl)-lavere alkoksykarbonyl, for eksempel 2-tri-lavere alkylsilyl-lavere alkoksykarbonyl som 2-trimetylsilyletoksykarbonyl eller 2-(di-n-butyl-metyl-silyl)-etoksykarbonyl, eller triaryl-silyl-lavere alkoksykarbonyl, for eksempel 2-trifenylsilyletoksykarbonyl.
I en arylmetylaminogruppe, for eksempel en mono-, di- eller særlig tri-arylmetylaminogruppe, er arylgruppen særlig usubstituert eller substituerte fenylradika-ler. Slike grupper er for eksempel benzyl-, difenylmetyl- eller spesielt trityl-amino, eller meget spesielt 1-aryl-lavere alkylmetylamino hvori den lavere alkylgruppen fortrinnsvis er forgrenet i 1-posisjon som i 1-metyl-1-fenyl-etylamino.
I en foretret merkaptoaminogruppe er merkaptogruppen særlig i form av substituert aryl-tio eller aryl-lavere alkyltio hvori aryl er for eksempel fenyl som er usubstituert eller substituert, for eksempel med lavere alkyl, så som metyl eller tert-butyl, lavere alkoksy som metoksy, halogen som klor, og/eller med nitro som eksempel 4-nitrofenyltio.
I en 2-acyl-lavere alk-l-enylradikal som kan anvendes som en aminobeskyttelsesgruppe har acyl for eksempel det korresponderende radikalet til en lavere alkankarboksylsyre, av en benzosyre som er usubstituert eller substituert, for eksempel med lavere alkyl som metyl eller tert-butyl, lavere alkoksy som metoksy, halogen som klor, og/eller med nitro, eller særlig av en kullsyresemiester som kullsyrelavere alkyl semiester. Tilsvarende beskyttelsesgrupper er særlig 1-lavere alkanoyl-lavere alk-l-en-2-yl, for eksempel 1-lavere alkanoyl-prop-l-en-2-yl som l-acetyl-prop-l-en-2-yl, eller lavere alkoksykarbonyl-lavere alk-l-en-2-yl, for eksempel lavere alkoksykarbonyl-prop-l-en-2-yl som 1-etoksykarbonyl-prop-1 -en-2-yl.
En silylgruppe er for eksempel en tri-lavere alkylsilylaminogruppe som trimetylsilyla-mino eller tert-butyl-dimetylsilylamino. Silikonatomet til silylaminogruppen kan også være substituert med kun to lavere alkylgrupper, for eksempel metylgrupper, og med aminogruppen eller karboksygruppen til et annet molekyl i formel I. Forbindelser som har slike beskyttelsesgrupper kan fremstilles for eksempel under anvendelse av de tilsvarende klorsilanene, så som dimetylklorsilan, som silyleringsmidler.
En aminogruppe kan også beskyttes ved omdanning til den protonerte formen; egnede korresponderende anioner er særlig de fra sterke uorganiske syrer som svovelsyre, fosforsyre eller hydrohalogensyrer, for eksempel klor eller bromanionet, eller av organiske sulfonsyrer som p-toluensulfonsyre.
Foretrukne aminobeskyttelsesgrupper er lavere alkoksykarbonyl, fenyl-lavere alkoksykarbonyl, fluorenyl-lavere alkoksykarbonyl, 2-lavere alkanoyl-lavere alk-l-en-2-yl, 1-metyl- 1-fenyl-etyl og lavere alkoksykarbonyl-lavere alk-l-en-2-yl.
En hydroksygrupe kan beskyttes for eksempel med en acylgruppe, for eksempel lavere alkanoyl som er substituert med halogen som klor, som 2,2-dikloracetyl eller særlig med et acylradikal til en karbonsyresemiester som nevnt for beskyttede aminogrupper. En foretrukket hydroksybeskyttelsesgruppe er for eksempel 2,2,2-trikloretoksykarbonyl, 4-nitrobenzyloksykarbonyl, difenylmetoksykarbonyl eller trityl. En hydroksygruppe kan også beskyttes med tri-lavere alkylsilyl, for eksempel trimetylsilyl, triisopropylsilyl eller tert-butyl-di-metylsilyl, en lett fjernbar foretringsgruppe, for eksempel en alkylgruppe som tert-lavere alkyl, for eksempel tert-butyl, en oksa- eller en tia-alifatisk eller - cykloalifatisk, særlig 2-oksa- eller 2-tia-alifatisk eller -cykloalifatisk, hydrokarbonradi-kal,, for eksempel 1-lavere alkoksy-lavere alkyl eller 1-lavere alkyltio-lavere alkyl, som metoksymetyl, 1-metoksyetyl, 1-etoksyetyl, metyltiometyl, 1-metyltioetyl eller 1-etyltioetyl, eller 2-oksa- eller 2-tiacykloalkyl som har fra 5 til 7 ringatomer som 2-tetrahydrofuryl eller 2-tetrahydropyranyl eller en tilsvarende tiaanalog, eller også med 1-fenyl-lavere alkyl som benzyl, difenylmetyl eller trityl, hvori fenylradikalene kan være substituerte, for eksempel med halogen som klor, lavere alkoksy som metoksy og/eller med nitro.
En hydroksygruppe og en aminogruppe som ligger ved siden av hverandre i et molekyl kan være beskyttet for eksempel med toverdige beskyttelsesgrupper som en metylengruppe som fortrinnsvis er substituert, for eksempel med en eller to lavere alkylradikaler eller med okso, for eksempel usubstituert eller substituert alkyliden, for eksempel lavere alkyliden som isopropyliden, cykloalkyliden som cykloheksyliden, en karbonylgruppe eller benzyliden.
I konteksten til denne beskrivelse, er en beskyttelsesgruppe for eksempel en karboksy-beskyttelsesgruppe, er det underforstått også uttrykt en polymerbærer som er bundet på en med letthet fjernbar måte til den funksjonelle gruppe, for eksempel karboksygruppen som skal beskyttes, for eksempel en bærer egnet for Merrifield-syntesen. En slik egnet polymer bærer er for eksempel polystyrenharpiks svakt fornettet med kopolymerisering med divinylbenzen og som bærer bromedlemmer som er egnet for reversibel binding.
Tilsetning av forbindelsene med formel IJJ til epoksidene med formel IV utføres fortrinnsvis under reaksjonsbetingelser som er vanlig brukt for tilsetning av nukleofiler til epoksider.
Tilsetningen utføres særlig i vandig oppløsning og/eller i nærvær av polare løsningsmid-ler som alkoholer, for eksempel metanol, etanol, isopropanol eller etylenglykol, etere som dioksan, amider som dimetylformamid, eller fenoler som fenol og også under vann-frie betingelser, i ikke-polare løsningsmidler som benzen eller toluen eller i benzen/vannemulsjoner, eventuelt i nærvær av sure eller basiske katalysatorer, for eksempel alkalihydroksidoppløsninger som natriumhydroksydoppløsning, eller i nærvær av fastfa-sekatalysatorer dopet med hydrazin som aluminiumoksid, i etere for eksempel dietyleter, vanligvis ved temperaturer på fra omtrent 0°C til koketemperaturen for reaksjonsblandingen det er snakk om, fortrinnsvis fra 20°C til tilbakeløpstemperatur, eventuelt under forhøyet trykk, for eksempel i et bomberør, i hvilket tilfelle det er også er mulig å gå over koketemperaturen som er målbar ved normalt trykk, og/eller under en inertgass så som nitrogen eller argon, er det mulig for hver av de to forbindelsene med formlene ITJ og IV å være tilstede i overskudd, for eksempel i et molart forhold fra 1:1 til 1:100, særlig i et molart forhold fra 1:1 til 1:10, mer spesielt i et forhold fra 1:1 til 1:3.
Fjerning av beskyttelsesgrupper kan utføres i henhold til fremgangsmåtene beskrevet nedenfor under overskriften "Fjerning av beskyttelsesgrupper".
Fremgangsmåte b) (Dannelse av en amidbinding)
I utgangsmaterialene med formlene V og VI, er de funksjonelle gruppene, med unntak av grupper som skal ta del i reaksjonen eller som ikke reagerer under reaksjonsbetingelsene beskyttet uavhengig av hverandre med en av beskyttelsesgruppene nevnt under fremgangsmåte a).
Forbindelsene med formel VI inneholder enten en fri karboksylgruppe eller foreligger i form av et reaktivt syrederivat, for eksempel i form av en derivatisert aktivert ester eller et reaktivt anhydrid, eller i form av et reaktivt cyklisk amid. De reaktive syrederivatene kan også formes in situ.
Aktiverte estere til forbindelsene med formel VI som har en terminær karboksylgruppe er særlig estere som er umettet på karbonatomet som bærer radikalet som skal forestres, for eksempel estere av vinylestertypen som vinylestere (som kan fremstilles for eksempel ved transforestring av en tilsvarende ester med vinylacetat; aktivert vinylestermeto-de), karbamoylestere (fremstillbare for eksempel ved behandling av den tilsvarende syre med et isoksazoliumreagens; 1,2-oksazolium eller Woodward-metoden), eller 1-lavere alkoksyvinylestere (fremstillbare for eksempel ved behandling av den tilsvarende syre med en lavere alkoksyacetylen; etoksyacetylenmetoden) eller estere av amidinotypen som N,N'-disubstituerte amidinoestere (fremstillbare for eksempel ved behandling av den korresponderende syre med en egnet N,N'-disubstituert karbodiimid, for eksempel N,N'-dicykloheksylkarbodiimid eller særlig N-(3-dimetylaminopropyl)-N'-etylkarbodiimid; karbodiimidmetoden), eller N,N-substituerte amidinoestere (fremstillbare for eksempel ved behandling av en korresponderende syre med N,N-disubstituert cyanamid; cyanamidmetoden), egnede arylestere, særlig fenylestere hensiktsmessig substituert med elektrontrekkende substituenter (fremstillbare for eksempel ved behandling av den korresponderende syre med et hensiktsmessig substituert fenol, for eksempel 4-nitrofenyl, 4-metylsulfonylfenol, 2,4,5-triklorfenyl, 2,3,4,5,6-pentaklorfenol eller 4-fenyldiazofenol, i nærvær av et kondensasjonsmiddel som N,N'-dicykloheksylkarbodiimid; aktiverte arylestermetoden), cyanometylestere (fremstillbare for eksempel ved behandling av den korresponderende syre med kloracetonitril i nærvær av en base; cyanometylestermetoden), tioestere, særlig usubstituerte eller substituerte, for eksempel nitrosubstituerte, fenyltioestere (fremstillbare for eksempel ved behandling av den korresponderende syre med usubstituerte eller substituerte, for eksempel nitrosubstituerte tiofenoler, for eksempel ved anhydrid eller karbodiimidmetoden; aktivert tioestermetoden), eller særlig amino eller amidoestere (fremstillbare for eksempel ved behandling av korresponderende syre med en N-hydroksyamino eller N-hydroksyamidoforbindelse, for eksempel N-hydroksysuksinimid, N-hydroksypiperidin, N-hydroksyftalimid, N-hydroksy-5-norbornen-2,3-dikarboksylsyreimid, 1 - hydroksybenzotriazol eller 3-hydroksy-3,4-dihydro-l,2,3-benzotirazin-4-on, for eksempel ved anhydrid- eller karbodiimidmetoden; aktivert N-hydroksyestermetoden). Interne estere som y-laktoner kan også brukes.
Anhydrider av syrer kan være symmetriske eller fortrinnsvis blandede anhydrider av de syrene, for eksempel anhydrider med uorganiske syrer, så som syrehalogenider, særlig syreklorider (fremstillbare for eksempel ved behandling av den korresponderende syre med tionylklorid, fosforpentaklorid, fosgen eller oksalylklorid; syrekloridmetoden), azi-der (fremstillbare for eksempel fra en korresponderende syreester via det korresponderende hydrazidet og behandling derav med salpetersyre; azidmetoden), anhydrider med kullsyresemiestere, for eksempel kullsyre lavere alkylsemiestere (særlig klormaursyre-metylestere) (fremstillbare, for eksempel ved behandling av korresponderende syre med klormaursyre lavere alkylestere eller med en 1-lavere alkoksykarbonyl-2-lavere alkoksy-1,2-dihydroquinolin; blandede O-alkylkullsyreanhydridermetoder), eller anhydrider med dihalogenerte, særlig diklorerte, fosforsyre (fremstillbare for eksempel ved behandling av korresponderende syre med fosforoksyklorid, fosforoksykloridmetoden), anhydrider med andre fosforsyrederivater, for eksempel de som kan fremstilles med fenyl-N-fenylfosforamidokloridat eller ved reaksjon med alkylfosforsyreamider i nærvær av sulfonsy-reanhydrider og/eller racemiseringsreduksjonsadditiver som N-hydroksybenzotriazol, i nærvær av cyanofosfonsyredietylestere) eller med fosforsyrederivater eller anhydrider med organiske syrer som blandede anhydrider med organiske karboksylsyrer (fremstillbare for eksempel ved behandling av den korresponderende syre med usubstituert eller substituert lavere alkan- eller fenyl-lavere alkankarboksylsyrehalogenider, for eksempel fenyleddiksyreklorid, pivalinsyreklorid eller trifluoreddiksyreklorid; blandede karbok-sylsyreanhydridmetode) eller med organiske sulfonsyrer (fremstillbare for eksempel ved behandling av et salt som et alkalimetallsalt av den korresponderende syre med et egnet organisk sulfonsyrehalogemd som et lavere alkan- eller aryl-, for eksempel metan- eller p-toluensulfonsyreklorid; blandede sulfonsyreanhydridmetode) og symmetriske anhydrider (fremstillbare for eksempel ved kondensasjon av den korresponderende syre i nærvær av et karbodiimid eller 1-dietylaminopropyn; symmetrisk anhydridmetode).
Egnede cykliske amider er særlig amider med 5-leddet diazacykler av aromatisk karak-ter som amider med imidazoler, for eksempel imdiazol (fremstillbare for eksempel ved behandling av den korresponderende syren med N,N'-karbonyldiimidazol; imidazolme-toden), eller pyrazol, for eksempel 3,5-dimetylpyrazol (fremstillbar for eksempel via syrehydrazidet ved behandling med acetylaceton; pyrazolidmetoden).
Som nevnt kan derivater av karboksylsyrer som anvendes som acyleringsmidler også dannes in situ. For eksempel kan N,N'-disubstituerte amidinoestere dannes in situ ved å reagere en blanding av utgangsmaterialene med formel V og syren som anvendes som acyleringsmiddel i nærvær av en egnet N,N'-disubstituert karbodiimid, for eksempel N,N'-cykloheksylkarbodiimid eller særlig N-(3-dimetylaminopropyl)-N'-etylkarbodiimid. I tillegg kan amino- eller amidoestere av syrene som anvendes som acyleringsmiddel dannes i nærvær av utgangsmateriale med formel V som skal acyleres, ved å omsette en blanding av den korresponderende syre og aminoutgangsmaterialene i nærvær av en N,N'-disubstituert karbodiimid, for eksempel N,N'-dicykloheksylkarbodiimid, og av en N-hydroksyamin eller N-hydroksyamid, for eksempel N-hydroksysuksinimid, når hensiktsmessig nærvær av en egnet base som 4-dimetylamino-pyridin. Videre kan aktivering in situ oppnås ved omsetning med N,N,N',N'-tetraalkyluroniumforbindelser som 0-benzotriazol-l-yl-N,N,N',N'-tetrametyluroniumheksafluorfosfat, 0-( 1,2-dihydro-2-okso-1 -pyridyl)-N,N,N' ,N' - tetrametyluroiniumtetrafluorborat (i nærvær av eller fravær av l,8-diazabicyklo[5.4.0]-undek-7-en( 1,5-5)) eller 0-(3,4-dihydro-4-okso-l,2,3,4-benzotriazolin-3-yl)-N,N,N',N'-tetrametyluroniumtetrafluorborat. Endelig kan fosforsyreanhydrider av karboksylsyrene med formel VI fremstilles in situ ved omsetning av et alkylfosforsyreamid som heksametylfosforsyretriamid i nærvær av et sulfonsyreanhydrid som 4-toluensulfonsyre-anhydrid, med et salt som et tetrafluorborat, for eksempel natriumtetrafluorborat, eller med et annet derivat av heksametylfosforsyretriamid som benzotriazol-l-yl-oksy- tris(dimetylamino)fosfoniimmeksafluorid, fortrinnsvis i nærvær av et racemiserings-reduksjonsadditiv som N-hydroksybenzotriazol.
Aminogruppen til forbindelsene med formel V som tar del i reaksjonen bærer fortrinnsvis minst et reaktivt hydrogenatom, særlig når karboksy, sulfonyl eller fosforylgruppen som reagerer foreligger i en reaktiv form; det kan dog selv være derivatisert, for eksempel ved reaksjon med et fosfit som dietylklorfosfit, 1,2-fenylenklorfosfit, etyldiklorfos-fit, etylenklorfosfit eller tetraetylpyrofosfit. Et derivat av en slik forbindelse som har en aminogruppe er for eksempel også et karbaminsyrehalogenid eller et isocyanat, hvorved aminogruppen som tar del i reaksjonen er substituert med halokarbonyl, for eksempel klorkarbonyl, eller modifisert i form av en isocyanatgruppe.
Kondensasjonsreaksjonen for å danne et amidbånd kan utføres på i og for seg kjent måte for eksempel som beskrevet i standardarbeider så som Houben-Weyl, "Methoden der organischen Chemie", 4. utgave, bind 15/H (1974), bind IX (1985), bind El 1 (1985), Georg Thieme Verlag, Stuttgart, "The Peptides" (E. Gross og J. Meienhofer, red.), bind 1 og 2, Academic Press, Londong og New York, 1979/1980, eller M. Bodansky, "Prin-ciples of Peptide Synthesis", Springer-Verlag, Berlin 1984.
Kondensasjonen av en fri karboksyl syre med det tilsvarende amin kan utføres fortrinnsvis i nærvær av et av de vanlige kondensasjonsmidlene, eller ved å anvende karboksylsyreanhydrider eller karboksylsyrehalogenider som klorider, eller aktiverte karboksylsy-reestere som p-nitrofenylestere. Vanlige kondensasjonsmidler er for eksempel karbo-diirnider som di etyl-, dipropyl- eller dicykloheksyl-karbodiimider eller særlig N-(3-dimetylaminopropyl)-N'-etylkarbodiimid, også egnede karbonylforbindelser som karbo-nylimidazol, 1,2-oksazoliumforbindelser som 2-etyl-5-fenyl-l,2-oksazolium-3'-sulfonat og 2-tert-butyl-5-metylisoksazoliumperklorat, eller en egnet acylaminoforbindelse, for eksempel 2-etoksy-1 -etoksykarbonyl-1,2-dihydroquinolin, N,N,N',N'-tetraalkyl-uroniumforbindelser som 0-benzotriazol-l-yl-N,N,N',N'-tetrametyluronium hek-safluorfosfat eller særlig 0-(l,2-dihydro-2-okso-l-pyirdyl)-N,N,N',N'-tetrametyl-uroniumtetrafluorborat (i nærvær eller fråvær av l,8-diazabicyklo[5.4.0]undek-7-en-(1,5-5)), også aktiverte fosforsyrederivater for eksempel difenylfosforylazid, dietylfosfo-rylcyanid, fenyl-N-fenylfosforamidokloridat, bis(2-okso-3-oksazolidinyl)-fosfinsyreklorid eller l-benzotriazolyloksy-tris(dimetylamino)fosfonium heksafluor-fosfat.
Hvis ønskelig, settes en organisk base til, fortrinnsvis et tertiært amin, for eksempel et tri-lavere alkylamin, særlig etyldiisopropylamin eller mer spesielt trietylamin, og/eller en heterocyklisk base, for eksempel 4-dimetylaminopyridin eller fortrinnsvis N-metylmorfolin eller pyridin.
Kondensasjonen av aktiverte estere, reaktive anhydrider eller reaktive cykliske amider med korresponderende aminer utføres vanligvis i nærvær av en organisk base, for eksempel enkle tri-lavere alkylaminer som trietylamin eller tributylamin, eller en av de ovenfor nevnte organiske baser. Hvis ønskelig, kan det tilsettes et kondensasjonsmiddel i tillegg, for eksempel som beskrevet for frie karboksylsyrer.
Kondensasjonen av syreanhydrider med aminer kan utføres for eksempel i nærvær av uorganiske karbonater, for eksempel ammonium- eller alkalimetallkarbonatomer eller hydrogenkarbonater som natrium- eller kaliumkarbonat eller hydrogenkarbonat (hvis ønskelig sammen med et sulfat).
Karboksylsyreklorider, for eksempel klorkullsyrederivatene avledet fra syren med formel VI, kondenseres med tilsvarende aminer fortrinnsvis i nærvær av et organisk amin som de ovenfor nevnte tri-lavere alkylaminene eller heterocykliske baser, hvor hensiktsmessig i nærvær av et hydrogensulfat eller et hydroksid, fortrinnsvis et alkalime-tallhydroksid så som natriumhydroksid.
Kondensasjonen utføres fortrinnsvis i et inert, aprotisk fortrinnsvis vannfritt løsnings-middel eller løsningsmiddelblanding, for eksempel i et karboksylsyreamid som form-amid eller dimetylformamid, et halogenert hydrokarbon som metylenklorid, karbon-tetraklorid eller klorbenzen, et keton som aceton, en cyklisk eter som tetrahydrofuran eller dioksan, en ester som etylacetat eller en nitril som acetonitril, eller i en blanding derav som hensiktsmessig ved redusert eller forhøyet temperatur, for eksempel i et temperaturområde fra omtrent -40° til omtrent +100°C, fortrinnsvis fra omtrent -10° til omtrent +70°C, og når arylsulfonylestere anvendes også ved omtrent fra +100 til +200°C, særlig ved temperaturer på fra 10° til 30°C, og hvis nødvendig under en intertgassatmo-sfære, for eksempel en nitrogen- eller argonatmosfære.
Vandige, for eksempel alkoholiske løsningsmidler som etanol eller aromatiske løs-ningsmidler som benzen eller toluen kan også anvendes. Når alkalimetallhydroksyder er tilstede som baser, kan aceton også tilsettes der det er hensiktsmessig.
Kondensasjonen kan også utføres i henhold til teknikken kjent som fastfasesyntese som stammer fra R. Merrifield og er beskrevet for eksempel i "Angew. Chem." 97, 801-812
(1985), Naturwissenschaften 71, 252-258 (1984) eller i R.A. Houghten, "Proe. Nati. Acad. Sei. USA" 82, 5131-5135 (1985).
Frisettelse av beskyttede grupper kan utføres i henhold til metodene beskrevet nedenfor under overskriften "Fjerning av beskyttelsesgrupper".
Fremgangsmåte c) (Dannelse av en amidbinding)
I utgangsmaterialene med formlene VU og VUJ beskyttes funksjonelle grupper, med unntak av gruppene som skal ta del i reaksjonen eller som ikke reagerer under disse reaksjonsbetingelser uavhengig av hverandre ved hjelp av en av beskyttelsesgruppene nevnt under fremgangsmåte a).
Fremgangsmåten er fullstendig analog til den oppført under fremgangsmåte b) men forbindelsene med formel VU anvendes isteden for de med formel V og forbindelsene med formel VITI anvendes isteden for de med formel VI.
Frisettelse av beskyttede grupper kan utføres i henhold til metodene beskrevet nedenfor under overskriften "Fjerning av beskyttelsesgrupper".
Fremgangsmåte d) (Dannelse av en amidbinding)
I utgangsmaterialene med formel IX og i syren med formel Villa som er egnet for innfø-ring av identiske acylradikaler eller i reaktive derivater derav, beskyttes funksjonelle grupper som ikke skal ta del i reaksjonen eller som ikke reagerer under disse reaksjonsbetingelser uavhengig av hverandre med en av beskyttelsesgruppene nevnt under fremgangsmåte a).
Foretrukne utgangsmaterialer med formel IX, som kan beskyttes med beskyttelsesgrupper er de med formel II beskrevet nedenfor i delen som omhandler utgangs forbindelser.
Fremgangsmåten er fullstendig analog til den gitt under fremgangsmåte b), men forbindelser med formel IX anvendes i steden for de med formel V og forbindelser med formel Villa anvendes i steden for de med formel VI.
Frisettelse av beskyttelsesgrupper kan utføres i henhold til fremgangsmåtene beskrevet nedenfor under overskriften "Fjerning av beskyttelsesgrupper".
Fremgangsmåte e) (Alkylering av et sekundært nitrogenatom)
I utgangsmaterialene med formel F og formel X eller i reaktive derivater derav, beskyttes funksjonelle grupper som ikke skal ta del i reaksjonen eller som ikke reagerer under disse reaksjonsbetingelser uavhengig av hverandre med en av beskyttelsesgruppene nevnt under fremgangsmåte a).
En avgangsgruppe X er særlig nukleofugal avgangsgruppe valgt fra hydroksy forestret med et sterk uorganisk eller organisk syre, så som hydroksyforestret med en mineralsyre, for eksempel en hydrohalogensyre som saltsyre, hydrobrom eller hydrojodsyre, hydroksy forestret med en sterk organisk sulfonsyre som en lavere alkansulfonsyre, som er usubstituert eller substituert, for eksempel med halogen som fluor, eller med en aromatisk sulfonsyre, for eksempel benzensulfonsyre som er usubstituert eller substituert med lavere alkyl som metyl, halogen som brom og/eller med nitro, for eksempel en metansulfonsyre, p-bromtoluensulfonsyre eller p-toluensulfonsyre, og hydroksy forestret med hydrazoinsyre.
Substitusjonen finner sted under betingelsene til en første eller annen grads nukleofil substitusjon.
For eksempel kan en av forbindelsene med formel X hvori X er en avgangsgruppe som har en polariserbarhet i elektronskallet, for eksempel jod, anvendes i et polart aprotisk løsningsmiddel som aceton, acetonitril, nitrometan, dimetylsulfoksid eller dimetylformamid. Reaksjonen kan også utføres i vann, eventuelt i blanding med et organisk løs-ningsmiddel som etanol, tetrahydrofuran eller aceton, som oppløser. Substitusjonsreak-sjonen utføres som hensiktsmessig ved redusert eller forhøyet temperatur, for eksempel i temperaturområdet fra omtrent -40° til omtrent 100°C, fortrinnsvis fra omtrent -10° til omtrent 50°C og hvis nødvendig under en inertgass, for eksempel under en nitrogen-eller argonatmosfære.
Fremgangsmåte e) er ikke vellykket i alle tilfeller, den er ofte kun mulig under spesielle betingelser og er derfor en mindre foretrukket fremgangsmåte.
Frisettelsen av beskyttelsesgrupper kan utføres i henhold til fremgangsmåtene beskrevet nedenfor under overskriften "Fjerning av beskyttelsesgrupper".
I utgangsmaterialer med formel I' og formel X<*>eller i reaktive derivater derav blir funksjonelle grupper som ikke skal delta i reaksjonen eller som ikke reagerer under reaksjonsbetingelsene, beskyttet uavhengig av hverandre med en av de beskyttende grupper som er nevnt under fremgangsmåte a).
Reaktive derivater av forbindelsene med formel I er for eksempel korresponderende bisulfitaddukter eller særlig semiacetaler eller ketaler av forbindelsene med formel X<*>med alkoholer som lavere alkanoler; eller tioacetaler av forbindelsene med formel X<*>med merkaptaner, som lavere alkansulfider. De frie aldehydene med formel X<*>er fore-trulme.
Den reduktive alkyleringen utføres fortrinnsvis med hydrogenering i nærvær av en katalysator, særlig en edelmetallkatalysator som platina eller særlig palladium, som fortrinnsvis er bundet til et bærermateriale som karbon, eller en tungmetallkatalysator, som Raney-nikkel ved normalt trykk eller ved trykk på fra 0,1 til 10 MPa, eller med reduksjon ved hjelp av komplekse hydrider som borhydrider, særlig alkalimetallcyanoborhydrider som natriumcyanoborhydrid, i nærvær av en egnet syre, fortrinnsvis en relativt svak syre som lavere alkankarboksylsyrér eller særlig en sulfonsyre som p-toluensulfonsyre; i vanlige brukte løsningsmidler, for eksempel alkoholer som metanol eller etanol, eller etere, for eksempel cykliske etere som tetrahydrofuran, i nærvær eller fravær av vann.
Frisettelse av beskyttede grupper kan utføres i henhold til fremgangsmåtene som beskrives nedenfor under overskriften "Fjerning av beskyttelsesgrupper".
Fjerning av besk<y>ttelsesgrupper
Fjerningen av beskyttelsesgrupper som ikke er en del av det ønskede sluttprodukt med formel I, for eksempel karboksy-, amino- og hydroksybeskyttelsesgrupper utføres på i og for seg kjent, for eksempel ved hjelp av solvolyse, særlig hydrolyse, alkoholyse eller azidolyse, eller ved hjelp av reduksjon, særlig hydrogenolyse eller kjemisk reduksjon eller også fotolyse, trinnvis eller simultan som hensiktsmessig, og det er også mulig å anvende enzymatiske metoder. Fjerningen av beskyttelsesgrupper er beskrevet for eksempel i standardarbeidene nevnt ovenfor i seksjonen vedrørende beskyttelsesgrupper.
For eksempel, kan beskyttet karboksy som tert-lavere alkoksykarbonyl, lavere alkoksykarbonyl substituert i 2-posisjonen med en trisubstituert silylgruppe eller i 1-posisjon med lavere alkoksy eller med lavere alkyltio eller usubstituert eller substituert difenyl-metoksykarbonyl omdannes til fri karboksy ved behandling med en egnet syre som maursyre, saltsyre eller trifluoreddiksyre, eventuelt med tilsetning av en nukleofil forbindelse som fenol eller anisol. Karboksy kan settes fri fra lavere alkoksykarbonyl også med baser som hydroksider, for eksempel alkalimetallhydroksider som NaOH eller KOH. Usubstituert eller substituert benzyloksykarbonyl kan spaltes for eksempel ved hjelp av hydrogenolyse, det vil si ved behandling med hydrogen i nærvær av en metall-hydrogeneringskatalysator som en palladiumkatalysator. I tillegg, kan egnet substituert benzyloksykarbonyl som 4-nitrobenzoyloksykarbonyl, omdannes til fri karboksy også ved reduksjon, for eksempel ved behandling med en alkalimetallditionitt som natriumditionitt, eller med et reduksjonsmetall, for eksempel sink, eller et reduserende metallsalt som et krom(II)salt, for eksempel kromium(]I)klorid, vanligvis i nærvær av et hydro-gengivende middel som sammen med metallet er egnet til å produsere nascerende hydrogen, for eksempel en syre og særlig en egnet karboksylsyre, som en usubstituert eller substituert for eksempel hydroksy-substituert, lavere alkankarboksylsyre som eddiksyre, maursyre, glykolsyre, difenylglykolsyre, melkesyre, mandelsyre, 4-klormandelsyre eller vinsyre, eller i nærvær av en alkohol eller tiol, hvorved vann fortrinnsvis er tilsatt. Ved behandling med et reduserende metall eller metallsalt som beskrevet ovenfor kan 2-halo-lavere alkoksykarbonyl (hvor hensiktsmessig efter omdannelse av en 2-brom-brom-lavere alkoksykarbonylgruppe til en tilsvarende 2-jod-lavere alkoksykarbonylgruppe) eller aroylmetoksykarbonyl også omdannes til fri karboksy. Aroylmetoksykarbonyl kan spaltes også ved behandling med et nukleofilt, fortrinnsvis saltdannende reagens som natriumtiofenolat eller natriumjodid. 2-(tri-substituert silyl)-lavere alkoksykarbonyl, som 2-tri-lavere alkylsilyl-lavere alkoksykarbonyl, kan også omdannes til fri karboksy ved behandling med et salt av hydrofluorsyre som gir fluoridanionet, for eksempel et alkalimetallfluorid, for eksempel natrium eller kaliumfluorid, eventuelt i nærvær av en makrocyklisk polyeter ("kroneeter"), eller med et fluorid av en organisk kva-ternær base som tetra-lavere alkylammoniumfluorid eller tri-lavere alkylaryl-lavere alkylammoniumfluorid, for eksempel tetraetylammoniumfluorid eller tetrabutylammo-niumfluorid, i nærvær av et aprotisk, polart løsningsmiddel som dimetylsulfoksyd eller N,N-dimetylacetamid. Karboksy beskyttet i form av organisk silyloksykarbonyl som tri-lavere alkylsilyloksykarbonyl, for eksempel trimetylsilyloksykarbonyl, kan settes fri på vanlig måte ved solvolyse, for eksempel ved behandling med vann, en alkohol eller en syre eller, videre, et fluorid som beskrevet ovenfor. Forestret karboksy kan også spaltes enzymatisk, for eksempel ved hjelp av esteraser eller egnede peptidaser, for eksempel under anvendelse av trypsin. En beskyttet aminogruppe settes fri på i og for seg kjent måte og i henhold til naturen til... beskyttelsesgruppene, på mange måter, fortrinnsvis ved solvolyse eller reduksjon. Lavere alkoksykarbonylamino som tert-butoksykarbonylamino, kan spaltes i nærvær av syrer som mineralsyrer som saltsyre eller bromsyre, svovelsyre eller fosforsyre, men fortrinnsvis saltsyre eller i nærvær av en sterk organisk syre som trihaloeddiksyre, for eksempel trifluoreddiksyre, eller maursyre i nærvær eller fravær av polare løsningsmidler som vann, eller etere, fortrinnsvis cykliske etere som dioksan; eller nitriler, som acetonitril, 2-halo-lavere alkoksykarbonylamino (hvor hensiktsmessig efter omdannelse av en 2-brom-lavere alkoksykarbonylaminogruppe til en 2-jod-lavere alkoksykarbonylaminogruppe), eller oppløst direkte i en flytende organisk karboksylsyre som maursyre, aroylmetoksykarbonylamino eller 4-nitrobenzyloksykarbonylamino kan spaltes for eksempel ved behandling med et egnet reduksjonsmiddel som sink i nærvær av en egnet karboksylsyre som vandig eddiksyre. Aroylmetoksykarbonylamino kan også spaltes ved behandling med en nukleofilt, fortrinnsvis saltdannende, reagens som natriumtiofenolat, og 4-nitrobenzyloksykarbonylamino også ved behandling med et alkalimetallditionitt, for eksempel natriumditionitt. Usubstituert eller substituert difenylmetoksykarbonyla-mino, tert-lavere alkoksykarbonylamino eller 2-(tri-substituert silyl)-lavere alkoksykarbonylamino som 2-tri-lavere alkylsilyl-lavere alkoksykarbonylamino, kan spaltes ved behandling med en egnet syre som maursyre eller trifluoreddiksyre; usubstituert eller substituert benzyloksykarbonylamino kan spaltes for eksempel ved hjelp av hydrogenolyse, det vil si ved behandling med hydrogen i nærvær av en egnet hydrogeneirngskata-lysator som en platina- eller palladiumkatalysator; usubstituert eller substituert triaryl-metylamino eller formylamino kan spaltes for eksempel ved behandling med en syre som en mineralsyre, for eksempel saltsyre, eller en organiske syre, for eksempel maursyre, eddiksyre eller trifluoreddiksyre, hvor hensiktsmessig i nærvær av vann, eller en aminogruppe beskyttet i form av silylamino kan settes fri, for eksempel ved hjelp av hydrolyse eller alkoholyse. En aminogruppe beskyttet med 2-haloacetyl, for eksempel 2-kloracetyl, kan settes fri ved behandling med tiourea i nærvær av en base, eller med et tiolatsalt, for eksempel et alkalimetalltiolat av tiourea, og påfølgende solvolyse som alkoholyse eller hydrolyse, av det resulterende substitusjonsprodukt. Amino settes fri fra trifluoracetylamino, for eksempel ved hydrogenolyse med baser som alkalimetallhydroksyder eller karbonater, for eksempel Na2C03eller K2CO3, i polare løsningsmid-ler, for eksempel alkoholer som metanol, i nærvær eller fravær av vann, ved temperaturer på fra 0° til 100°C, særlig ved tilbakeløpstemperatur. En aminogruppe beskyttet med 2-(tri-substituert silyl)-lavere alkoksykarbonyl som 2-tri-lavere alkylsilyl-lavere alkoksykarbonyl, kan omdannes til den frie aminogruppe også ved behandling med et salt av fluorsyre, som gir fluoridanioner, som antydet ovenfor i forbindelse med frisettelsen av en tilsvarende beskyttet karboksygruppe. En 1-aryl-lavere alkylmetylbeskyttelsesgruppe hvori den lavere alkylresten fortrinnsvis er forgrenet i 1-posisjon som 1-metyl-1-fenyl-etyl, kan fjernes særlig i nærvær av en sterk syre som svovelsyre (det vil si 80% svovelsyre) i vandig oppløsning, ved foretrukne temperaturer på fra -10° til +30°C, særlig ved omtrent 0°C.
Likeledes kan silyl som trimetylsilyl, bundet til direkte til et heteroatom som nitrogen, fjernes under anvendelse av fluoridioner.
Amino beskyttet i form av en azidogruppe omdannes til fri amino for eksempel ved reduksjon, for eksempel ved katalytisk hydrogenering med hydrogen i nærvær av en hyd-rogeneringskatalysator som platinaoksid, palladium eller Raney-nikkel, ved reduksjon under anvendelse av merkaptoforbindelser som ditiotreitol eller merkaptoetanol, eller ved behandling med sink i nærvær av en syre som eddiksyre. Den katalytiske hydrogeneringen utføres fortrinnsvis i et inert løsningsmiddel som et halogenert hydrokarbon,
for eksempel metylenklorid, eller i vann eller i en blanding av vann og et organisk løs-ningsmiddel som en alkohol eller dioksan, ved omtrent fra 20°C til 25°C, eller med av-kjøling eller oppvarming.
En hydroksygruppe som er beskyttet med en egnet acylgruppe, med en tri-lavere alkylsi-lylgruppe eller med usubstituert eller substituert 1-fenyl-lavere alkyl settes fri på analog måte som en tilsvarende beskyttet aminogruppe. En hydroksygruppe beskyttet med 2,2-dikloracetyl settes fri for eksempel ved basisk hydrolyse og en hydroksygruppe beskyttet med en tert-lavere alkyl eller med en 2-oksa- eller 2-tia-alifatisk eller -cykloalifatisk hydrokarbonrest settes fri ved acidolyse, for eksempel ved behandling med en mineralsyre eller en sterk karboksylsyre som trifluoreddiksyre. Hydroksy- og aminogrupper som ligger ved siden av hverandre og som er beskyttet sammen ved hjelp av en to verdig beskyttelsesgruppe, fortrinnsvis for eksempel med en metylengruppe som er mono- eller di-substituert med lavere alkyl som lavere alkyliden, for eksempel isopropyliden, cykloalkyliden, for eksempel cykloheksyliden, eller benzyliden, kan settes fri ved syresolvo-lyse, særlig i nærvær av en mineralsyre eller en sterk organisk syre. En tri-lavere alkylsi-lylgruppe fjernes likeledes ved acidolyse, for eksempel med en mineralsyre, fortrinnsvis fluorsyre eller en sterk karboksylsyre. 2-halo-lavere alkoksykarbonyl fjernes under anvendelse av de ovenfor nevnte reduksjonsmidler for eksempel et reduserende metall som sink, reduserende metallsalter som krom(n)salter, eller under anvendelse av svovel-forbindelser som natriumditionitt eller særlig natriumsulfid eller karbondisulfid. Når flere beskyttede funksjonelle grupper er tilstede, kan hvis ønsket beskyttelsesgruppene være så valgt at mer enn en slik gruppe kan fjernes simultant, for eksempel ved fjerning av trifluoracetyl som aminobeskyttelsesgruppe ved basekatalyse, for eksempel med K2CO3i metanol/vann, og senere fjerning av tert-butoksykarbonyl som aminobeskyttelsesgruppe, for eksempel med HC1 i dioksan eller acetonitril (i nærvær eller fravær av vann) med maursyre, eller selektiv fjerning av 1-metyl-1-fenyl-etyl som aminobeskyttelsesgrupper under anvendelse av svovelsyre; eller generelt ved acidolyse som ved behandling med trifluoreddiksyre, eller med hydrogen og en hydrogeneirngskataly-sator som palladium på kullkatalysator. På omvendt måte kan gruppene også være slikt valgi: at de ikke alle kan fjernes samtidig, men heller i en ønsket rekkefølge, hvorved de korresponderende mellomprodukter erholdes.
Ytterligere prosesstrinn
I de ytterligere prosesstrinn som er valgfri, kan funksjonelle grupper til utgangsforbindelsene som ikke skal ta del i reaksjonen, være ubeskyttet eller kan være i beskyttet fbrrn, for eksempel de kan være beskyttet med en eller flere av beskyttelsesgruppene nevnt ovenfor under fremgangsmåte a). Beskyttelsesgruppene kan beholdes i sluttproduktene eller noen eller alle kan fjernes i henhold til en av fremgangsmåtene nevnt under overskriften "Fjerning av beskyttelsesgrupper".
Salter av forbindelsene med formel I som har en saltdannende gruppe kan fremstilles på
i og for seg kjent måte. For eksempel kan syreaddisjonssalter av forbindelsene med formel I fremstilles for eksempel ved behandling med en syre eller med et egnet anionbyt-terreagens.
Salter kan omdannes til frie forbindelser på vanlig måte, for eksempel ved behandling med et egnet basisk middel.
Stereoisomere blandinger som blandinger av distereoisomere kan separeres til de korresponderende isomere på i og for seg kjent måte, ved egnede separasjonsprosedyrer.
For eksempel kan blandinger av diastereoisomere adskilles i de individuelle diastereoisomere ved fraksjonell krystallisering, kromatografi, løsningsmiddelfordeling og lignende, slike separasjonstrinn kan utføres enten på trinnet til et av utgangsmaterialene eller med forbindelsene med formel I selv.
I en forbindelse med formel I hvori R2er fenyl, kan fenylresten hydrogeneres, for eksempel ved katalytisk hydrogenering, særlig i nærvær av tungmetalloksider, så som rodium/platinablandede oksider, for eksempel med Nishimura-katalysatoren, fortrinnsvis i et polart løsningsmiddel som en alkohol, for eksempel metanol eller etanol ved temperaturer på fra 0° til 80°C, særlig fra 10° til 40°C, og ved et foretrukket hydrogentrykk på fra 1 til 10 atm., fortrinnsvis ved normaltrykk.
I en forbindelse med formel I hvori R4er 4-tetrazol-5-ylfenyl, kan en lavere alkylgruppe som metyl omdannes ved reaksjon med et lavere alkylhalid eller et lavere alkylarylsul-fonat som et lavere alkyljodid eller et lavere alkyltoluensulfonat, for eksempel metyljodid eller tert-butyljodid, fortrinnsvis i nærvær av cesiumkarbonat i en blanding av en cyklisk eter som dioksan, eller N,N-di-lavere alkyl-lavere alkankarboksylsyreamid som dimetylformamid, ved foretrukket temperatur på fra -10° til 40°C, særlig fra 0° til omtrent 30°C.
I en forbindelse med formel I, hvori R4er 4-(l- eller 2-fenyl-lavere alkyl som 1- eller 2-(1-metyl-l-fenyletyl)-tetrazol-5-yl)fenyl, kan fenyl-lavere alkylresten (fortrinnsvis 1-metyl-l-fenyletyl) fjernes ved behandling med en sterk mineralsyre som svovelsyre, i vandig oppløsning fortrinnsvis ved temperaturer på fra -20 til 30°C, for eksempel ved 0°C.
Generelle prosessbetingelser
Alle prosesstrinnene som er gitt i denne tekst kan utføres under reaksjonsbetingelsene som er i og for seg kjente, men fortrinnsvis under de som spesielt nevnes, i fravær eller vanligvis i nærvær av løsningsmidler eller fortynnere, fortrinnsvis slike løsningsmidler eller fortynnere som er inerte mot reagensene som brukes og er oppløsningsmidler for dem, i fravær eller nærvær av katalysatorer, kondensasjonsmidler eller nøytraliserende midler, for eksempel ionebyttere som kationbyttere, for eksempel i H+<->formen, avhengig av arten til reaksjonen og/eller reaktantene ved redusert, normal eller forhøyet temperatur, for eksempel i et temperaturområde på fra omtrent -100° til omtreng 190°C, fortrinnsvis fra omtrent -80°C, til omtrent 150°C, for eksempel fra -80° til -60°C, ved romtemperatur ved fra -20° til 40°C, eller ved kokepunktet til løsningsmidlet som brukes, under atmosfærisk trykk eller i en lukket beholder, eventuelt under trykk og/eller i en inert atmosfære for eksempel under en argon eller nitrogenatmosfære.
Når det gjelder alle utgangsmaterialer og mellomprodukter kan de foreligge som salter når saltdannende grupper er tilstede. Salter kan også være tilstede i løpet av reaksjonen av slike forbindelser, forutsatt at reaksjonen ikke påvirkes.
I alle reaksjonstrinnene, kan en hver isomerisk blanding som dannes separeres til de individuelle isomerene, for eksempel diastereoisomere eller enantiomere, eller til enhver ønsket blanding av isomerer, for eksempel racemater eller diastereoisomere blandinger, for eksempel analog de til fremgangsmåter som er beskrevet under overskriften "Andre prosesstrinn".
I visse tilfeller, for eksempel i tilfelle hydrogenering, er det mulig å utføre stereoselekti-ve reaksjoner slik at for eksempel individuelle isomere kan fremstilles lettere.
Oppløsningsmidlene for en spesiell reaksjon kan velges blant for eksempel vann, estere som lavere alkyl-lavere alkanoater, for eksempel dietylacetat, etere som alifatiske etere, for eksempel dietyleter, eller cykliske etere, for eksempel tetrahydrofuran, flytende aromatiske hydrokarboner som benzen eller toluen, alkoholer som metanol, etanol eller 1-eller 2-propanol, nitriler som acetonitril, halogenerte hydrokarboner som metylenklorid, syreamider som dimetylformamid, baser som heterocykliske nitrogenbaser, for eksempel pyridin, karboksylsyreanhydrider som lavere alkansyreanhydrider, for eksempel ed-diksyreanhydrid,'cykliske, lineære eller forgrenede hydrokarboner som cykloheksan, heksan eller isopentan, eller blandinger av disse løsningsmidler, for eksempel vandige oppløsninger bortsett fra når beskrivelsen av fremgangsmåtene sier noe annet. Slike oppløsningsmiddelblandinger kan også anvendes ved opparbeiding, for eksempel ved kromatografi eller fordeling.
Oppfinnelsen vedrører også de former av fremgangsmåten der en forbindelse som kan fremstilles som et mellomprodukt i et hvert trinn anvendes som utgangsmateriale og de resterende trinnene utføres eller fremgangsmåtene stoppes på hvilket som helst trinn eller et utgangsmateriale dannes under reaksjonsbetingelser eller brukes i form av et reaktivt derivat eller salt, eller en forbindelse som kan fremstilles i henhold til fremgangsmåten til oppfinnelsen fremstilles under prosessbetingelsene og behandles videre in situ, hvorved det er foretrukket å anvende de utgangsmaterialene som resulterer i de forbindelser beskrevet ovenfor som foretrukne. Særlig de som er beskrevet som særlig foretrukne, mer spesielt foretrukne og/eller meget spesielt foretrukne.
Fremstillingen av forbindelsene med formel I utføres fortrinnsvis analogt med fremgangsmåter og fremgangsmåtetrinn som er vist i eksemplene.
Forbindelsene med formel I, samt deres salter, kan også fremstilles i form av hydrater, eller deres krystaller kan omfatte for eksempel løsningsmidlet anvendt for krystallisering.
Farmasøytiske blandinger:
Oppfinnelsen vedrører også farmasøytiske blandinger som inneholder forbindelser med formel I<*>, det vil si særlig en forbindelse med formel I, og mest foretrukket med formel Ia.
De farmakologisk akseptable forbindelsene i henhold til foreliggende oppfinnelse kan anvendes for eksempel ved fremstilling av farmasøytiske blandinger som inneholder en effektiv mengde av den aktive ingrediensen sammen med eller i blanding med en signifikant mengde med uorganiske eller organiske, faste eller flytende, farmasøytisk akseptable bærere.
Oppfinnelsen vedrører også en farmasøytisk blanding som er egnet for administrering til et varmblodig dyr, særlig et menneske, for behandling eller forebyggelse av en sykdom som responderer til hemming av en retroviral protease, særlig en retroviral asparatprotease, så som HIV-1 eller HIV-2 gagproteasen, for eksempel en retroviral sykdom som AIDS, eller dets forutgående trinn, bestående av en forbindelse med formel I<*>eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, i en mengde effektiv for å hemme den retrovirale proteasen sammen med minst en farmasøytisk akseptabel bærer.
De farmasøytiske blandinger i henhold til oppfinnelsen er blandinger for enteral, så som nasal, rektal eller oral eller parenteral, så som intramuskulær eller intravenøs administrering til varmblodige dyr (mennesker og dyr) som omfatter en effektiv dose av den farmakologisk aktive ingrediens alene eller sammen med en signifikant mengde av en far-masøytisk akseptabel bærer. Dosen til den aktive ingrediens er avhengig av type varmblodig dyr, kroppsvekt, alder og individuell tilstand, individuelle farmakokinetiske data, sykdommen som skal behandles og administreirngsmåten.
Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte for å behandle sykdommer som forårsakes av virus, særlig retrovirus, særlig AIDS, eller dets forutgående stadier, hvori en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse med formel I<*>eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav administreres i en dose som er effektiv for å behandle nevnte sykdom særlig til varmblodige dyr, for eksempel et menneske, som på grunn av en av de nevnte sykdommer, særlig ATDS eller dets forutgående stadier, trenger slik behandling. Den foretrukne dose for administrering til varmblodige dyr, for eksempel mennesker, på omtrent 70 kg kroppsvekt er fra omtrent 3 mg til omtrent 3 g, fortrinnsvis fra omtrent 10 mg til omtrent 1,5 g, for eksempel omtrent 50 mg til 1000 mg pr. person pr. dag, oppdelt fortrinnsvis i en til tre eksempeldoseringer som kan for eksempel være av samme stør-relse. Vanligvis skal barn få halvparten av den voksne dose.
De farmasøytiske blandinger inneholder fra omtrent 1% til omtrent 95%, fortrinnsvis fra omtrent 20% til omtrent 90%, av den aktive ingrediens. Farmasøytiske blandinger i henhold til oppfinnelsen kan for eksempel foreligge i enhetsdoseform så som i form av ampuller, medisinglass, stikkpiller, drageer, tabletter eller kapsler.
De farmasøytiske blandinger i henhold til foreliggende oppfinnelse fremstilles på i og
for seg kjent måte, for eksempel ved hjelp av konvensjonelle oppløsnings-, lyofilise-rings-, blandings-, granulerings- eller konfeksjoneringsprosesser.
Oppløsninger av den aktive ingrediens og også suspensjoner, og særlig isotone vandige oppløsninger eller suspensjoner anvendes fortrinnsvis, det er for eksempel mulig når det gjelder lyofiliserte blandinger som inneholder den aktive ingrediens alene eller sammen med en bærer som mannitol, at slike oppløsninger eller suspensjoner lages forut for bruk. De farmasøytiske blandinger kan være sterilisert og/eller inneholde eksipienter,
for eksempel preserveringsmidler, stabiliseirngsmidler, smøremidler og/eller emulgeringsmidler, solubiliseirngsmidler, salter for å regulere det osmotiske trykk og/eller buf-fere, eller syrer som sitronsyre og fremstilles på i og for seg kjent måte for eksempel ved konvensjonelle oppløsnings- eller lyofiliseringsprosesser. Nevnte oppløsninger eller suspensjoner kan inneholde viskositetsøkende substanser som natriumkarboksymetylcellulose, karboksymetylcellulose, hydroksypropylmetylcellulose (for eksempel cellulose HPM603), silikagel, dekstran, polyvinylpyrrolidon eller gelatin.
Suspensjoner i olje omfatter som oljekomponenten de vegetabilske, syntetiske eller halv-syntetiske oljene som er vanlig brukt for injeksjonsformål. Det kan også nevnes spesielt flytende fettsyreestere som inneholder som syrekomponenten en langkjedet fettsyre som har fra 8 til 22, særlig fra 12 til 22 karbonatomer, for eksempel laurinsyre, tri-decylinsyre, myristinsyre, pentadecylinsyre, palmitinsyre, margarinsyre, stearinsyre, arachidinsyre, behensyre eller tilsvarende umettede syrer som oljesyre, elaidinsyre, em? cinsyre, brassidinsyre eller linoleinsyre, hvis ønsket med tilsetning av antioksidanter, for eksempel vitamin E, B-karoten eller 3,5-di-tert-butyl-4-hydroksytoluen. Alkohol-komponenten for de fettsyreesterne har et maksimum på 6 karbonatomer og er en mono-eller poly-hydrisk, for eksempel en mono-, di- eller tri-hydrisk alkohol som metanol, etanol, propanol, butanol eller pentanol eller isomerene derav, men særlig glykol eller glyserol. De følgende eksemplene på fettsyreestere skal derfor nevnes: etyloleat, isopropylmyristat, isopropylpalmitat, "Labrafil M 2375" (polyoksyetylenglykoltrioleat, Gattefossé, Paris), "Miglyol 812" (triglyseridet til mettede fettsyrer med en kjedelengde på Cg til Ci2, Huls AG, Tyskland), men særlig vegetabilske oljer så som bomullsfrøolje, mandelolje, olivenolje, lakserolje, soyaolje og mer spesielt jordnøttolje og sesamolje.
Injeksjonsblandingene fremstilles på vanlig måte under sterile betingelser; det samme gjelder for introduksjonen av blandingene i ampuller en medisinglass og forsegling av beholderne.
Farmasøytiske blandinger for oral administrering kan fremstilles ved å kombinere den aktive ingrediens med faste bærere, hvis ønsket granulere den resulterende blanding og prosessere blandingen, hvis ønsket eller nødvendig efter tilsetning av hensiktsmessige eksipienter til tabletter, drageekjerner eller kapsler. Det er også mulig at de aktive ingrediensene innlemmes i plastikkbærere som gjør det mulig for de aktive ingrediensene å diffundere eller frisettes i forutbestemte mengder.
Egnede bærere er særlig fyllstoffer som sukkere, for eksempel laktose, sakkarose, mannitol eller sorbitol, cellulosepreparater og/eller kalsiumfosfater, for eksempel trikalsium-fosfat eller kalsiumhydrogenfosfat og også bindestoffer som stivelsepasta, under anvendelse av for eksempel mais, hvete, ris eller potetstivelse, gelatin, tragakant, metylcellulose, hydroksypropylmetylcellulose, natriumkarboksymetylcellulose og/eller polyvinylpyrrolidon, og/eller, hvis ønskelig, disintegrasjonsmidler som de ovenfor nevnte stivel-ser, og også karboksymetylstivelse, tverrbundet polyvinylpyrrolidon, agar, alginsyre eller et salt derav som natriumalginat. Eksipienter er særlig flytførere og fuktemidler, for eksempel kiselsyre, talkum, stearinsyre eller salter derav, så som magnesium- eller kal-siumstearat og/eller polyetylenglykol. Drageekjerner utstyres med et egnet, eventuelt enterisk overtrekk, hvorved det anvendes blant annet konsentrerte sukkeroppløsninger som kan inneholde gummiarabikum, talkum, polyvinylpyrrolidon, polyetylenglykol og/eller titandioksid, eller overtrekksoppløsninger i egnede organiske løsningsmidler eller for fremstilling av enteriske overtrekk, oppløsninger av egnede cellulosepreparater som metylcelluloseftalat eller hydroksypropylmetylcelluloseftalat.
Kapsler er hardgelatinkapsler og også myke forseglede kapsler av gelatin og et mykgjø-ringsmiddel som glyserol eller sorbitol. Hardgelatinkapslene kan inneholde den aktive ingrediens i form av granuler, for eksempel med fyllstoffer som laktose, bindestoffer som stivelse og/eller glidestoffer så som talkum eller magnesiumstearat, og hvis ønsket med stabiliseringsmidler. I kapsler blir den aktive ingrediens fortrinnsvis oppløst eller suspendert i egnede oljeaktige eksipienter som fettsyreoljer, parafinolje eller flytende polyetylenglykoler, hvorved det likeledes er mulig at stabiliseirngsmidler og/eller antibakterielle midler kan være tilsatt. Som eksempel på slike oljer kan det nevnes særlig flytende fettsyreestere som inneholder som syrekomponent en langkjedet fettsyre, for eksempel en som har fra 8 til 22, særlig fra 12 til 22 karbonatomer som laurinsyre, tride-cylinsyre, myristinsyre, pentadecylinsyre, palmitinsyre, margarinsyre, stearinsyre, arachidinsyre, behensyre, eller tilsvarende umettede syrer for eksempel oleinsyre, elaidinsyre, erucinsyre, brassidinsyre eller linoleinsyre, hvis ønsket med tilsetning av antioksidanter som vitamin E, 6-karoten eller 3,5-di-tert-butyl-4-hydroksytoluen. Alkoholkom-ponenten til disse fettSyreesterne har et maksimum på 6 karbonatomer og er en mono-eller polyhydrisk, for eksempel en mono-, di- eller tri-hydrisk, alkohol som metanol, etanol, propanol, butanol eller pentanol eller isomere derav men særlig etylen eller pro-pylenglykol og glyserol. De følgende eksempler på fettsyreestere skal derfor nevnes: etyloleat, isopropylmyristat, isopropylpalmitat, "Labrafil M 2375" (polyoksyetylenglyse-rol trioleat, Gattefossé, Paris), "Miglyol 812" (triglyserid av mettede fettsyrer med kjedelengde på fra Cg til Cu, Hiils AG, Tyskland), men særlig vegetabilske oljer så som bomullsfrøolje, mandelolje, olivenolje, lakserolje, jordnøttolje, og mer spesielt sesamolje. Parafinolje er også mulig. Stabiliseirngsmidler som emulgeringsmidler, fuktemidler eller overflateaktive midler, bindestoffer som stivelsespasta under anvendelse av for eksempel mais, hvete, ris eller potetstivelse, gelatin, tragakant, metylcellulose, hydroksypropylmetylcellulose eller hydroksypropylcellulose (foretrukket), natriumkarboksymetylcellulose, cyklodekstrin(er) og/eller polyvinylpyrrolidon, og/eller antibakterielle midler kan være tilsatt. Egnede emulgeringsmidler er særlig oljesyre, ikke-ioniske overflateaktive midler av fettsyrepolyhydroksyalkoholestertypen som sorbitan monolaurat, mo-nooleat, monostearat eller monopalmitat, sorbitan tristearat eller trioleat, polyoksyetyle-naddukter av fettsyrepolyhydroksyalkoholestere som polyoksyetylen sorbitan monolaurat, mono-oleat, monostearat, monopalmitat, tristearat eller trioleat, polyetylenglykol fettsyreestere, så som polyoksyetylstearat, polyoksyetylenglykol (300 eller 400) stearat, poly-etylenglykol 2000 stearat, særlig etylenoksid/propylenoksid blokkpolymerer av Pluronic-typen (Wyandotte Chem. Corp., varemerke til BASF, Tyskland) eller Synpero-nic-typen (ICI). Hvis for eksempel den aktive ingrediensen ikke er oppløselig i de nevnte oljer, så foreligger den i form av en suspensjon, for eksempel med en partikkelstørrel-se på omtrent fra 1 til 100 mm. Slike suspensjoner kan også anvendes som sådan, det vil si uten kapsler.
Farvestoffer eller pigmenter kan settes til tablettene eller drageeovertrekket eller til kap-selveggene for eksempel for identifiseringsformål eller for å påvise forskjellige dose av aktive ingrediens.
Utgangsmaterialer:
Foreliggende oppfinnelse vedrører også nye utgangsmaterialer og/eller mellomprodukter og til fremgangsmåter for deres fremstilling. Utgangsmaterialene som anvendes og reaksjonsbetingelsene som velges er fortrinnsvis de som resulterer i forbindelser som er beskrevet som foretrukne.
Ved fremstilling av alle utgangsmaterialer kan funksjonelle grupper som ikke skal ta del
i reaksjonen det er snakk om være ubeskyttede eller være i beskyttet form, for eksempel kan de beskyttes med beskyttelsesgruppene nevnt ovenfor under fremgangsmåte a). Beskyttelsesgruppene kan fjernes på egnede tidspunkter ved reaksjonene beskrevet under overskriften "Fjerning av beskyttelsesgrupper".
Utgangsmaterialene for fremgangsmåte a) er kjent eller, hvis nye, kan fremstilles i henhold til i og for seg kjente fremgangsmåter; for eksempel kan forbindelsene med formel III fremstilles fra hydrazin eller egnede derivater derav og forbindelsene med formel IV kan fremstilles fra egnede aminosyrer eller analoger derav, for eksempel som har en av de nevnte sidekj edene R3.
Forbindelsene med formel in kan fremstilles, for eksempel fra forbindelser med formel
som er i og for seg kjent eller kan fremstilles fra hydrazin ved introdusjon av beskyttelsesgrupper som beskrevet under fremgangsmåte a) og i hvilke R7er hydrogen eller en aminbeskyttelsesgruppe som beskrevet under fremgangsmåte b), særlig tert-lavere alkoksykarbonyl, så som tert-butoksykarbonyl, aryl-lavere alkoksykarbonyl, så som ben-
zyloksykarbonyl eller 9-fluorenylmetoksykarbonyl, eller en av de ovenfor nevnte acyla-minobeskyttelsesgrupper, særlig trifluoracetyl, ved alkylering med en forbindelse med formel X som beskrevet ovenfor under fremgangsmåte e) eller ved reaksjon av radikalet med underformel hvori R4er som definert for forbindelser med formel I ved reaksjon av en egnet karbo-nylforbindelse med formel X<*>, eller et reaktivt derivat derav, begge som definert under fremgangsmåte f), med den frie aminogruppen til forbindelsen med formel XI eller til et acylert derivat derav og påfølgende reduksjon av resulterende hydrazon for å danne et hydrazinderivat med formel
hvorved restene i alle nevnte forbindelser er som definert ovenfor og funksjonelle grupper i reagensene som er involvert som ikke skal ta del i reaksjonene er beskyttet som nødvendig, og fjerning av beskyttelsesgruppen R7som nødvendig over kondensasjon under betingelsene nevnt ovenfor under fremgangsmåte b), med en syre med formel VI, eller et syrederivat derav nevnt under fremgangsmåte b).
Karbonylforbindelsene med formel X<*>, eller reaktive derivater derav, som er egnet for introduksjon av resten med subformel A som anvendes ved fremstilling av forbindelsene med formel XII, som definert ovenfor under fremgangsmåte f), er aldehyder eller reaktive derivater derav, hvorved den reaktive karbonylgruppen efter reaksjonen med forbindelser med formel XI og påfølgende reduksjon, er en bestanddel av en av de nevnte radikalene med sub-formel A.
Omsetning av karbonylforbindelsene med forbindelsene med formel XI for å danne korresponderende hydrazoner utføres under betingelser som vanligvis anvendes for reaksjon av karbonylforbindelser med aminer, fortrinnsvis i polare organiske oppløsnings-midler for eksempel etere som tetrahydrofuran eller dietyleter, alkoholer som metanol eller etanol, karboksylsyreamider som dimetylformamid, estere som etylacetat eller i vandige oppløsningsmidler fortrinnsvis i metanol og også i nærvær eller fravær av syre-katalysatorer, for eksempel karboksylsyrer som maursyre eller eddiksyre eller sulfonsyrer som p-toluensulfonsyre, ved temperaturer på fra 0° til koketemperaturen for reak sjonsblandingen, fortrinnsvis ved temperaturer på fra 20° til tilbakeløpstemperatur for reaksj onsblandingen.
Forbindelser med formel
hvori R4og R7er som definert for forbindelsene med formel XJJ fremstilles.
Reduksjonen av de resulterende hydrazonene med formel XJJ<*>utføres fortrinnsvis ved hydrogenering i nærvær av en egnet katalysator eller med komplekse hydrider i nærvær av syrer. Som katalysatorer egnede for hydrogenering anvendes metaller som nikkel, jern, kobolt eller rutenium, eller edle metaller eller oksider derav som palladium eller rodium eller oksider derav, eventuelt for eksempel påført på en egnet bærer som bari-umsulfat, aluminiumoksid eller karbon (aktivt karbon) eller i form av sjelettkatalysato-rer som Raney-nikkel. Oppløsningsmidler som vanligvis anvendes for den katalytiske hydrogenering er for eksempel vann, alkoholer som metanol eller etanol, estere som etylacetat, etere som dioksan, klorinerte hydrokarboner som diklormetan, karboksylsyreamider som dimetylformamid, eller karboksylsyrer som iseddiksyre, eller blandinger av disse oppløsningsmidler. Hydrogeneringen utføres fortrinnsvis ved temperaturer på fra 10 til 250°C, særlig fra romtemperatur til 100°C og fortrinnsvis ved hydrogentrykk på fra 1 til 200 bar, særlig fra 1 til 10 bar, i vanligvis brukte apparater. For reduksjonen med komplekse hydrider, særlig borhydrider som alkalimetallcyanoborhydrider, for eksempel natriumcyanoborhydrid er det foretrukket å tilsette svake syrer som sulfonsyrer, for eksempel p-toluensulfonsyrer eller karboksylsyre som eddiksyre, fortrinnsvis i alkoholer som metanol eller etanol eller i blandinger derav med vann (se for eksempel "Tetrahedron" 49, 8605-8628 (1993)).
Det er også mulig at forbindelser med formel XI alkyleres ved reduksjon direkte med forbindelse med formel X<*>, eller reaktive derivater derav som definert under fremgangsmåte f), under betingelser som er analoge med de nevnt i fremgangsmåte f).
For fremstillingen av forbindelser med formel XI er også reaksj onsbetingelser som er analoge til de beskrevet i "J. Chem. Soc. Perkin" I, 1712 (1975) særlig foretrukne. Forbindelser med formel HI kan fremstilles for eksempel ved å omsette en forbindelse - med formel XH<*>, som definert ovenfor, hvori R7er hydrogen (fremstillbar for eksempel ved å fjerne beskyttelsesgruppene, der R7 er en beskyttelsesgruppe), direkte med kondensasjon under betingelsene beskrevet ovenfor under fremgangsmåte b) med syrer med formel VI, eller syrederivater derav nevnt under fremgangsmåte b) for å danne forbindelser med formel
hvori restene er som definert for forbindelsene med formel I, som derefter omdannes til forbindelser med formel ni ved reduksjon under betingelser som er analoge med betingelsene nevnt for reduksjonen av hydrazoner med formel XII<*>.
Forbindelser med formel HI<*>kan også fremstilles fra tilsvarende forbindelser med formel HI', som er som definert og beskrevet nedenfor, ved å omsette sistnevnte med forbindelser med formel X<*>, som definert ovenfor for å danne hydrazoner med formel HI<*>under betingelser som er analoge med de beskrevet ovenfor for reaksjonen av karbonylforbindelser med formel X<*>med hydraziner med formel XI.
En forbindelse med formel IV kan fremstilles for eksempel ved reduksjon av en amino-syre med formel
hvori R8er hydrogen eller særlig en av aminobeskyttelsesgruppene nevnt under fremgangsmåte a), særlig tert-lavere alkoksykarbonyl som tert-butoksykarbonyl, aryl-lavere alkoksykarbonyl som benzyloksykarbonyl eller 9-fluorenylmetoksykarbonyl, eller en av acylaminobeskyttelsesgruppene nevnt under fremgangsmåte a), særlig trifluoracetyl, og R3er som definert for forbindelser med formel I for å danne et aldehyd med formel hvori restene er som sistnevnt definert, etterfølgende reaksjon av det aldehydet med et ylid, fortrinnsvis en svovelylidforbindelse for å danne et epoksid med formel
hvori restene er som sistnevnt definert, fjerning av beskyttelsesgruppen Rg (den resulterende frie aminoforbindelse hvori Rg = hydrogen kan være stabil, for eksempel i form av et syreaddisjonssalt) og til slutt en acylering av aminogruppen til den resulterende forbindelse med en syre med formel VHI, hvori restene er som definert for formel Vin, under egnede betingelser analoge med de betingelsene som er beskrevet for fremgangsmåte b).
Reduksjonen av aminosyrene med formel Xffl til de korresponderende aldehydene med formel XIV utføres for eksempel ved reduksjon til de korresponderende alkoholer og påfølgende oksidasjon til de nevnte aldehyder.
Reduksjonen til alkoholene (en fri forbindelse eller (hvis nødvendig, efter introduksjon av beskyttelsesgrupper, som beskrevet under fremgangsmåte a)) en forbindelse N-beskyttet med Rg, som har formelen
hvor gruppene er som definert for forbindelsene med formel XIII), utføres for eksempel ved hydrogenering av syrehalidene eller andre aktiverte karboksylsyrederivater nevnt under fremgangsmåte b) under betingelsene som nevnt for hydrogenering av hydrazone-
ne erholdt fra forbindelsene med formel XII, med diboran eller med komplekse hydrider som natriumborhydrid. Den påfølgende oksidasjonen av de resulterende alkoholene er mulig for eksempel ved oksidasjon av hydroksygruppen med et sulfoksid som dimetylsulfoksid i nærvær av et reagens som aktiverer hydroksygruppene som et karboksylsyre-klorid, for eksempel oksalylklorid, i inerte oppløsningsmidler, for eksempel et halogenert hydrokarbon som diklormetan, og/eller en acyklisk eller cyklisk eter som tetrahydrofuran ved fra -80° til 0°C, for eksempel fra -78° til -50°C, eller ved oksidasjon, for eksempel med kromsyre eller et derivat derav som pyridiniumkromat eller tert-butylkromat, dikromat/svovelsyre, svoveltrioksid i nærvær av heterocykliske baser som pyridin/S03og også salpetersyre, pyrolusit eller selendioksid, i vann, organiske oppløs-ningsmidler som halogenerte løsningsmidler, for eksempel metylenklorid, karboksylsyreamider som dimetylformamid, eller di-lavere alkylsulfoksider som dimetylsulfoksid i nærvaer eller fravær av basiske aminer, for eksempel tri-lavere alkylaminer som trietylamin, ved temperaturer på fra -50 til 100°C, fortrinnsvis fra -10 til 50°C, eller ved katalytisk dehydrogenering for eksempel i nærvær av metallisk sølv, kopper, kopperkrom-oksid eller sinkoksid ved omtrent fra 200 til 400°C (i et kontaktrør) med påfølgende rask avkjøling. Oksidasjon med 2,2,6,6-tetrametyl-piperidin-l-oksyl i nærvær av NaOCl er også mulig (se Anelli et al., "Org. Synth." 69, 212 (1990)).
Den direkte reduksjonen av aminosyrer til aldehyder er også mulig for eksempel ved hydrogenering i nærvær av en partielt forgiftet palladiumkatalysator eller ved reduksjon av de korresponderende aminosyreestere, for eksempel de lavere alkylesterne som etyl-esteren med komplekse hydrider, for eksempel borhydrid som natriumborhydrid eller fortrinnsvis aluminiumhydrider, for eksempel litiumaluminiumhydrid, litium tri(tert-butoksy)aluminiumhydrid eller spesielt diisobutylaluminiumhydrid, i ikke-polare opp-løsningsmidler for eksempel i hydrokarboner eller aromatiske oppløsningsmidler som toluen ved fra -100°C til 0°C, fortrinnsvis fra -70° til -30°C og påfølgende reaksjon for å danne de korresponderende semikarbazonene, for eksempel med de korresponderende syresalter av semikarbazonene som semikarbazidhydroklorid i vandige oppløsnings-middelsystemer som alkohol/vann, for eksempel etanol/vann ved temperaturer på fra - 20° til 60°C, fortrinnsvis fra 10° til 30°C, og reaksjonen av det resulterende semikarba-zonet med et reaktivt aldehyd, for eksempel formaldehyd i et inert løsningsmiddel for eksempel et polart organisk oppløsningsmiddel, for eksempel et karboksylsyreamid som dimetylformamid ved temperaturer fra -30°C til 60°C, fortrinnsvis fra 0 til 30°C og deretter med en syre, for eksempel en sterk mineralsyre som et syrehalid i vandige løs-ningsmidler, eventuelt i nærvær av det tidligere brukte oppløsningsmidlet ved temperaturer på fra -40° til 50°C, fortrinnsvis fra -10° til 30°C. De korresponderende esterne fremstilles ved omsetning av aminosyrene med de korresponderende karboksylsyrene, for eksempel i etanol, ved analoge betingelser som anvendt i kondensasjonen under fremgangsmåte b), for eksempel ved reaksjon med uorganiske syrehalogenider, så som tionylklorid, i organiske oppløsningsmiddelblandinger som blandinger av aromatiske og alkoholiske oppløsningsmidler, for eksempel toluen og etanol ved temperaturer på fra - 50 til 50°C, fortrinnsvis fra -10° til 20°C.
Fremstillingen av forbindelsene med formel XIV utføres på en særlig foretrukket måte under betingelser analoge med reaksjonsbetingelsene nevnt i "J. Org. Chem." 47, 3016
(1982) eller J. Org. Chem. 43, 3624 (1978).
Et svovelylid som er egnet for konversjon av forbindelser med formel XIV til epoksidene med formel XV er for eksempel et dialkylsulfoniummetylid, for eksempel dimetyl-sulfoniummetylid, et alkyl- eller fenyl-dialkylaminosulfoksoniummetylid, for eksempel metyl- eller fenyl-dimetylaminosulfoksoniummetylid, eller et dialkylsulfoksoniummety-lid, for eksempel dimetyl- eller dietyl-sulfoksoniummetylid.
Svovelylidforbindelsen det er snakk om, fremstilles med fordel in situ fra korresponderende sulfonium- eller sulfoksoniumsalter og en base, for eksempel natriumhydrid i et dipolart aprotisk løsningsmiddel, for eksempel dimetylsulfoksid, eller en eter, for eksempel tetrahydrofuran eller 1,2-dimetoksyetan og omsettes deretter med forbindelsen med formel XIV. Reaksjonen utføres vanligvis ved romtemperatur, med avkjøling, for eksempel ned til -20°C, eller med forsiktig oppvarming, for eksempel opp til 40°C. Sul-fidet, sulfmamidet eller sulfoksidet som dannes på samme tid fjernes i den påfølgende vandige opparbeidelsen.
Reaksjonen med et svovelylid utføres på en særlig foretrukket måte analogt til betingelsene nevnt i "J. Org. Chem." 50, 4615 (1985).
En forbindelse med formel XV kan også fremstilles fra en forbindelse med formel XIV, som definert ovenfor, ved omsetning med en tri-lavere alkylsilylmetyl Grignard-forbindelse, for eksempel fremstilt fra det korresponderende halometylsilanet som klor-metyl-trimetylsilan, i et inert løsningsmiddel, for eksempel en eter som dioksan eller dietyleter, ved temperaturer på fra 0° til 50°C, for eksempel fra romtemperatur til omtrent 40°C, med påfølgende eliminering med fjerning av silylresten og dannelse av en dobbeltbinding for eksempel ved hjelp av en Lewis-syre som BF3, hvorved enhver aminobeskyttelsesgruppe Rs fortrinnsvis også fjernes, i et inert løsningsmiddel for eksempel en eter som dietyleter eller en halogenert hydrokarbon, som diklormetan, eller en blanding derav, ved temperaturer på fra -50° til tilbakeløpstemperaturer, særlig fra 0° til 30°C hvis nødvendig, fulgt på av acylering igjen med introduksjon av en aminobeskyttelsesgruppe Ri2som definert ovenfor og oksidasjon av den resulterende dobbeltbinding for å danne oksiranet, fortrinnsvis med en perkarboksylsyre, for eksempel m-klorperbenzosyre eller monoperftalsyre (for eksempel i magnesiumsaltformen), i et inert løsnings-middel, for eksempel et halogenert hydrokarbon som diklormetan, eller alkoholer som metanol, lavere alkanoylnitriler som acetonitril, vann eller blandinger derav, ved temperaturer på fra -20°C til tilbakeløpstemperaturen for blandingen, for eksempel på fra 10° til 50°C.
Forbindelser med formel rV fremstilles fortrinnsvis ved å starte direkte med en alkohol med formel XIII<*>, som definert ovenfor, som også er kommersielt tilgjengelig, og å omsette den alkoholen med en syre med formel VITI, eller med et reaktivt derivat derav som definert for fremgangsmåte c) under betingelsene nevnt deri, med, hvis nødvendig, innføring av beskyttelsesgrupper som beskrevet under fremgangsmåte a), og fjerning av disse på egnet tidspunkt, som beskrevet under overskriften "Fjerning av beskyttelsesgrupper", hvorved det fremstilles en forbindelse som er analog med forbindelsen med formel XHI*, hvori plassen til Rs er tatt opp av den korresponderende acylresten fra syren til formel VHI; den resulterende forbindelsen oksyderes under betingelser analoge med de nevnt for oksidasjonen av alkoholer med formel XHI* for å danne det korresponderende aldehydet med formel
hvori restene er som definert tidligere, og dette aldehydet omdannes da for eksempel med en ylidforbindelse til en forbindelse med formel IV som beskrevet for omdannelsen av forbindelser med formel XIV til forbindelser med formel XV.
Utgangsmaterialene til fremgangsmåtene b), c) og d) er kjente eller hvis nye, kan de fremstilles i henhold til i og for seg kjente fremgangsmåter: for eksempel kan en forbin- deise med formel V fremstilles fra et egnet hydrazinderivat med formel XH, hvori R7er en beskyttelsesgruppe og de resterende restene er som definert for forbindelser med formel V og et egnet epoksid med formel IV hvori restene er som definert for forbindelser med formel I (fremgangsmåte b); en forbindelse med formel VU kan fremstilles fra et egnet hydrazinderivat med formel HI, hvori restene er som definert for forbindelser med formel I og et egnet epoksid med formel XV hvori Rg er en beskyttelsesgruppe og de resterende restene er som definert for forbindelser med formel I (fremgangsmåte c);
og forbindelsen med formel IX kan fremstilles fra et egnet hydrazinderivat med formel XII, hvori R7er hydrogen og de resterende restene er som definert for forbindelser med formel I og et egnet epoksid med formel XV, hvori Rg er en beskyttelsesgruppe, og de resterende restene er som definert for forbindelser med formel I (fremgangsmåte d), på analog måte med fremgangsmåte a), eventuelt under anvendelse og fjerning av beskyttelsesgrupper, som definert under fremgangsmåte a) og under overskriften "Fjerning av beskyttelsesgrupper", hvorved beskyttelsesgruppene R7og Rg fortrinnsvis er som defi-
nert ovenfor i definisjonen av forbindleser med formel XI og XHI, henholdsvis
Forbindelser med formel F, hvori substituentene er som definert ovenfor kan fremstilles for eksempel fra forbindelser med formel HI',
hvori restene er som definert for forbindelser med formel I, på en analog måte med det som er beskrevet i fremgangsmåte b), ved reaksjon med en forbindelse med formel IV, hvori mulige funksjonelle grupper som er tilstede som ikke skal ta de i reaksjonen kan beskyttes som beskrevet i fremgangsmåte b) og settes fri igjen efter reaksjonen.
Forbindelser med formel HI' kan fremstilles fra forbindelser med formel XI, som definert ovenfor, ved reaksjon med en syre med formel VI, eller et reaktivt syrederivat derav, hvori gruppene er som definert ovenfor på en analog måte med det som er beskrevet for reaksjonen av forbindelsene med formel XH med en syre med formel VI, og, hvis nødvendig, påfølgende fjerning av beskyttelsesgruppen R7i henhold til en av fremgangsmåtene beskrevet under overskriften "Fjerning av beskyttelsesgrupper".
Når det foreligger to aminobeskyttelsesgrupper kan de være identiske eller forskjellige.
Aminobeskyttelsesgruppene som anvendes er for eksempel aminobeskyttelsesgruppene nevnt ovenfor under fremgangsmåte a). Fortrinn er gitt til korresponderende forbindelser hvori beskyttelsesgruppene er valgt fra de beskrevet som foretrukne for R7og Rg i forbindelser med formlene XI og XHI.
Fremstillingen av de beskyttede forbindelser med formel I utføres for eksempel i henhold til en av fremgangsmåtene nevnt ovenfor særlig fra forbindelser med formlene HJ og IV, hvori funksjonelle grupper kan være beskyttet med beskyttelsesgrupper som beskrevet under fremgangsmåte a).
Syrene med formlene VI, VHI og VHIa og forbindelsene med formel X, og aldehydene som er egnet for innføring av radikalet med subformel A som anvendes for fremstilling av forbindelser med formel XII kan fremstilles i henhold til i og for seg kjente fremgangsmåter hvis de ikke allerede er kjent.
Fremstillingen av syrene med formel VI utføres ved omsetning av derivater av en lavere alkoksykarboksylsyre som er egnet for innføring av lavere alkoksykarbonylrester, for eksempel ved omsetning av den korresponderende pyrokarbonsyre di-lavere alkylestere (særlig pyrokarbonsyre dimetylester; Aldrich, Buchs, Sveits) eller fortrinnsvis halo-maursyre lavere alkylestere, så som klormaursyre lavere alkylestere (særlig klormaursyre metylester, Fluka, Buchs, Sveits), med aminosyrer med formel
hvori R5er som definert for forbindelsene med formel VI, under betingelser som er analoge med de beskrevet for acylering under fremgangsmåte b), særlig i en vandig alkali-metallhydroksydoppløsning, for eksempel en vandig natriumhydroksydoppløsning, i næi-vær av dioksan ved temperaturer på fra 20 til 100°C, særlig fra 50 til 70°C.
Tilsvarende kan forbindelser med formel VITI fremstilles fra aminosyrer med formel hvori R.2er som definert for forbindelser med formel I og forbindelsene med formel VTUa, kan fremstilles fra aminosyrer med formel hvori R2'er som definert for forbindelser med formel VHJ', ved reaksjon med derivater til en lavere alkoksykarboksylsyre som er egnet for innføring av lavere alkoksykarbonylrester.
Aminosyrene med formlene XVI, XVII og XVHI er kjente og kan fremstilles i henhold til i og for seg kjente fremgangsmåter. De er fortrinnsvis i (S)-form (med hensyn til a-karbonatomet).
Forbindelsene med formel IV kan også fremstilles ved å kondensere en forbindelse med formel XIX
med en forbindelse med formel XVIJI, som definert ovenfor. Kondensasjonen med en syre med formel VITI, eller et syrederivat derav utføres under betingelser analoge med de som er nevnt ovenfor under fremgangsmåte e). En forbindelse med formel XX,
hvori R]og R2er som definert for forbindelser med formel I blir slik fremstilt.
Epoksidering med oksygen, eller fortrinnsvis kjemisk bundet oksygen, for eksempel i hydroperoksider, hydrogenperoksider eller peroksisyrer som perbenzosyre, permaursyre, pereddiksyre, monoperoksytfalinsyre, pertungstensyre eller særlig m-klorperbenzosyre, i inerte løsningsmidler som etere, for eksempel dietyleter eller klorinerte hydrokarboner som klorform eller diklormetan, ved foretrukne temperaturer på fra -20 til 50°C, gir en forbindelse med formel IV, som definert ovenfor.
Utgangsmaterialet med formel XIX erholdes fortrinnsvis ved omsetning av en forbindelse med formel XIV hvori R3er fenyl og Rg er en beskyttelsesgruppe med et Grignard-reagens som introduserer metylidengruppen, særlig med trimetylsilylmetyl Grignard-reagenset (ClmgCH2Si(CH3)3- som kan fremstilles fra klormetyltrimetylsilan (Fluka, Buchs, Sveits) under betingelser som er vanlige for fremstilling av Grignard-forbindelser) i et inert oppløsningsmiddel for eksempel en eter som dietyleter ved foretrukne temperaturer på fra -65 til 0°C og påfølgende fjerning av hydroksygruppen og trimetylsilylgruppen, for eksempel med bortrifluorid i en eter som dietyleter ved foretrukne temperaturer på fra -20 til 30°C, og med simultan fjerning av beskyttelsesgruppen R8(særlig i tilfelle fjerning av tert-butoksykarbonylbeskyttelsesgruppen) eller med på-følgende fjerning av beskyttelsesgruppen, som beskrevet under overskriften "Fjerning av beskyttelsesgrupper".
Det er også mulig å starte syntesen med en forbindelse med formel XIV, hvori R3er fenyl og Rg er en beskyttelsesgruppe under anvendelse av et egnet Wittig-reagens som metyltrifenylfosfoniumbromiid eller jodid i nærvær av en sterk base som natriumamid ved temperaturer på fra -90 til 0°C, fulgt av fjerning av beskyttelsesgruppen Rg i henhold til betingelsene nevnt under overskriften "Fjerning av beskyttelsesgrupper".
Forbindelser med formel X<*>er kjente, og kan fremstilles i henhold til fremgangsmåter som er i og for seg kjent eller kan fremstilles for eksempel som følger:
Under anvendelse av en forbindelse med formel XXI,
hvori Hal er halogen, særlig brom eller klor, og å omsette den med en umettet heterocy-kel som har fra 5 til 8 ringatomer, inneholder fra 1 til 4 heteroatomer valgt fra nitrogen, oksygen, svovel, sulfinyl (-SO-) og sulfonyl (-SO2-) og er usubstituert eller substituert med lavere alkyl eller med fenyl-lavere alkyl, særlig med triazol eller tiofen, i nærvær av tetrakis(rrifenylfosfin)palladium som katalysator og i nærvær av et alkalimetall lavere alkanoat som kaliumacetat, i et egnet oppløsningsmiddel, særlig et N,N-di-lavere alkyl-lavere alkanoyl-amid som dimetylacetamid, ved foretrukne temperaturer fra 80°C til koketemperaturen til blandingen, for eksempel ved omtrent 150°C, hvorved den korresponderende forbindelse med formel X<*>, særlig 4-(tiazol-5-yl)-benzaldehyd eller 4-(tiofen-2-yl)-benzaldehyd, kan fremstilles. Alternativt er det mulig ved å starte med en forbindelse med formel XXI, som nettopp definert, å fremstille den korresponderende di-lavere alkylacetal (se for eksempel " J. Org. Chem." 56, 4280 (1991)), for eksempel brombenzaldehyddimetylacetal (fremstillbar for eksempel ved reaksjon av 4-brombenzaldehyd med ortomaursyre trimetylester i en alkohol som metanol, i nærvær av en syre som p-toluensulfonsyre (kan også anvendes i form av hydratet)). Det resulterende 4-halo-benzaldehyd di-lavere alkylacetalet omdannes deretter ved reaksjon med magnesium i nærvær av en katalytisk mengde jod i et egnet oppløsningsmiddel som en eter, for eksempel tetrahydrofuran, ved foretrukne temperaturer på fra 0° til 70°C til det korresponderende Grignard-reagens med formel xxn,
hvori Hal er halogen, særlig klor eller brom, og Z er lavere alkyl, som deretter omsettes, i nærvær av l,3-bis(difenylfosfino)propan nikkel(U)klorid som katalysator i et egnet oppløsningsmiddel som en eter, for eksempel tetrahydrofuran, hvorved det i en særlig
foretrukket prosessvariant tilsettes et egnet komplekst hydrid, særlig diisobutylaluminiumhydrid, (for eksempel oppløst i et hydrokarbon, så som heksan), ved foretrukne ternperaturer på fra 0° til 60°C, med en forbindelse med formel XXIII,
hvori Rg er en umettet heterocyklus som har fra 5 til 8 ringatomer, inneholdende fra 1 til 4 heteroatomer valgt fra nitrogen, oksygen, svovel, sulfinyl (-SO-) og sulfonyl (-SO2-) og er usubstituert eller substituert med lavere alkyl eller med fenyl-lavere alkyl, og hvori Hal' er klor eller særlig brom, med etterfølgende syrehydrolyse av acetalet (for eksempel med hydrogenklorid vann), for å danne den korresponderende aldehydforbindelsen med formel X<*.>Særlig foretrukne forbindelser med formel XXffl er 2-bromtiazol, 2-eller 3-brom-pyridin eller 2-klorpyrazin i fremstillingen av de følgende forbindelser med foraiel X<*>: 4-(tiazol-2-yl)-benzaldehyd, 4-(pyridin-2-yl eller -3-yl)-benzaldehyd eller 4-(pyrazin-2-yl)-benzaldehyd.
Forbindelser med formel X<*>hvori R4er 4-(tetrazolyl-5-yl)-fenyl, kan fremstilles ved omsetning av 4-cyanobenzaldehyd med et alkalimetallazid som natriumazid, i nærvær av et egnet alkalimetallhalid somlitiumklorid, i et egnet løsningsmiddel som 2-metoksyetanol, fortrinnsvis ved koketemperatur. Ved omsetning med fehyl-lavere alkyl-halidere eller fortrinnsvis med fenyl-lavere alkener som 2-fenylpropen, i et egnet løs-ningsmiddel som toluen, og en egnet syre som metansulfonsyre, fortrinnsvis under til-bakeløp, hvorved de korresponderende 1- eller 2-fenyl-lavere alkylforbindelsene med formel X<*>erholdes. Ved omsetning med et lavere alkylhalid som jodidet eller bromidet, for eksempel metyljodid i nærvær av alkalimetallkarbonater som kalium- eller særlig cesiumkarbonat og egnede oppløsningsmidler som dioksan ved foretrukne temperaturer på fra omtrent 0° til omtrent 30°C kan forbindelser med formel X<*>substituert i tetrazo-lyliingen med lavere alkyl eller med fenyl-lavere alkyl, særlig 4-(l-metyl-tetrazol-5-yl)-benzaldehyd fremstilles.
Forbindelser med formel X kan fremstilles fra korresponderende forbindelser med formel X<*>ved reduksjon av aldehydfunksjonen til en hydroksymetylgruppe (for eksempel med komplekse hydrider som litiumaluminiumhydrid i etanol, disiamylboran i tetrahydrofuran, natriumborhydrid i nærvær av litiumklorid i diglykol eller natriumborhydrid i etanol) og påfølgende introduksjon av resten X ved forestring med en sterk uorganisk eller organisk syre som med en mineralsyre, for eksempel en hydrohalogensyre som saltsyre, hydrobrom eller hydrojodsyre, eller med en sterk organisk sulfonsyre som en usubstituert eller substituert, for eksempel halogensubstituert, for eksempel fluorsubsti- tuert lavere alkansulfonsyre, eller en aromatisk sulfonsyre, for eksempel benzensulfon- - syre som er usubstituert eller substituert med lavere alkyl som metyl, halogen, som brom og/eller med nitro, for eksempel metansulfonsyre, p-brom-toluensulfonsyre eller p-toluensulfonsyre, eller hydrazoinsyre, i henhold til standardmetoder. For eksempel ved reaksjon med uorganiske syrehalogenider som tionyl eller fosforylhalogenider (for eksempel kloridene, bromidene eller jodidene) kan halogenradikaler X innføres, eller de resterende forbindelser med formel X kan fremstilles ved reaksjon med andre egnede organiske eller uorganiske syrer som sterke organiske sulfonsyrer (anvendt for eksempel i form av syrekloridene).
Utgangsmaterialer (særlig de med formlene IV<*>, V<*>, VU<*>, LX<*>og (F)<*>) kan også fremstilles på analog måte til fremgangsmåtene nevnt i EP 0 521 827 eller EP 0 672 448 eller er fremstillbare fra referansekildene nevnt deri, eller de er kjent, kan fremstilles i henhold til i og for seg kjente fremgangsmåte eller er kommersielt tilgjengelige.
Fremstillingen av utgangsmaterialene for fremstilling av forbindelsene med formel I utføres fortrinnsvis analogt med fremgangsmåtene og fremgangsmåtetrinnene som er nevnt i eksemplene..
Blant utgangsmaterialene i henhold til oppfinnelsen er de følgende særlig foretrukne
(når radikalene ikke er spesielt definerte, er det meningene nevnt i definisjonene for forbindelsene med formel I som gjelder i hvert tilfelle):
(1) forbindelser med formel XX, hvori Ri er metoksykarbonyl eller etoksykarbonyl og R2er tert-butyl; (2) forbindelser med formel IV, hvori R]er metoksykarbonyl eller etoksykarbonyl og R2er tert-butyl; (3) forbindelser med formel Ul<*>, særlig de hvori R5er tert-butyl og R6er metoksy- eller etoksykarbonyl; (4) forbindelser med formel XE; (5) forbindelser med formel XII<*>; (6) forbindelser med formel JU; (7) forbindelser med formel V; (8) forbindelser med formel VU; (9) forbindelser med formel IX; (10) forbindelser formel X; (11) en forbindelse med formel X<*>valgt blant 4-(l-metyl-tetrazol-5-yl)-benzaldehyd, 4-(tiazol-2-yl)-benzaldehyd, 4-(pyridin-2-yl eller -3-yl)-benzaldehyd, 4-(pyrazin-2-yl)-benzaldehyd, 4-(tiazol-5-yl)-benzaldehyd og 4-(tiofen-2-yl)-benzaldehyd;
(12) forbindelser med formel XXIV
hvori Rn og Ru er aminobeskyttelsesgrupper som er forskjellige fra hverandre og valgt blant de nevnt under fremgangsmåte a), særlig tert-lavere alkoksykarbonyl som tert-butoksykarbonyl, eller en acylaminobeskyttelsesgruppe, særlig trifluoracetyl; fortrinnsvis er Rn trifluoracetyl og Rh tert-butoksykarbonyl; (de forbindelsene er forbindelser med formel IX som er beskyttet på begge aminogrupper);
(13) forbindelser med formel XXV,
hvori Ri 4 er en aminobeskyttelsesgruppe som definert for forbindelser med formel XXIV, særlig tert-butoksykarbonyl; (14) forbindelser med formel XXVI,
hvori Ri 5 er en aminobeskyttelsesgruppe særlig tert-butoksykarbonyl og de resterende radikaler er som definert for forbindelser med formel I; (15) l-[4-(2-tert-butyl-2H-tetrazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-5(S)-N-(tert-butoksykarbonyl)amino-2-N-[N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl]amino-6-fenyl-2-azaheksan (som mellomprodukt, men også farmasøytiske aktive).
Når saltdannende grupper er tilstede, kan forbindelsene nevnt ovenfor under (1) til (15) som utgangsmaterialer også foreligge i form av et salt.
Eksempler:
De følgende eksempler skal illustrere oppfinnelsen uten å begrense omfanget derav: Temperaturene er oppgitt i grader Celcius (°C). Der ingen temperatur er oppgitt, er reaksjonene som følger utført ved romtemperatur. R^verdiene som angir forholdet av siveutbredelsen av substansen det er snakk om til siveutbredelsen til eluantfronten, bestemmes på silikageltynnsjiktplater (Merck, Darmstadt, Tyskland) ved tynnsjiktskromatografi (TLC) under anvendelse av oppløsningsmiddelsystemer som nevnes i hvert tilfelle.
HPLC-gradienter som anvendes:
HPLC20-1 oo 20% 100% a) i b) i 20 minutter.
HPLC20-ioo(i2-) 20% 100% a) i b) i 12 minutter., deretter 8 minutter 100% a). HPLC5-605% 60% i a) i b) i 15 minutter.
Elueringsmiddel a): acetonitril + 0,05% TFA; elueringsmiddel b): vann + 0,05% TFA. Kolonne (250 x 4,6 mm) pakket med reversfasemateriale C18-nukleosil (5 um gjennomsnittlig partikkelstørrelse, silika kovalent derivatisert med oktadecylsilaner, Macherey & Nagel, Diiren, Tyskland). Deteksjon ved UV-absorbsjon ved 254 nm. Re-tensjonstider (tRet) er oppført i minutter. Strømningshastighet 1 ml/min.
De andre forkortelsene har følgende betydninger:
abs. absolutt (betyr at løsningsmidlet er vannfritt)
anal. elementanalyse
Boe tert-butoksykarbonyl
calc. beregnet
DBU l,8-diazabicyklo[5.4.0]undek-7-en-(l,5-5)
TLC tynnsjiktskromatografi
DIPE diisopropyleter
DMF dimetylformamid
DPPP [l,3-bis(difenylfosfino)propan]nikkel(U)klorid (Aldrich, Milwaukee, USA)
EDC N-etyl-N'-(3-dimetylaminopropyl)-karbodiimid hydroklorid eter dietyleter
FA1B-MS "fast atom bombardment mass spectroscopy"
sat. mettet
HOAc eddiksyre
HOBT 1-hydroksy-benzotriazol
HPLC "High Performance Liquid Chromatography"
Hiinig base N-etyldiisopropylamin
MeOH methanol
min. minutter
NMM N-metylmorfolin
Pd/C palladium på kull
Pd(PPh3)4tetrakis(trifenylfosfin)palladium
iso-PrOH isopropanol
Rf forholdet mellom siveutbredelse til løsningsmiddelfront i TLC SiC>2silikagel
Smp. smeltepunkt
brine mettet natriumkloirdoppløsning
TEA trietylamin
TFA trifluoreddiksyre
THF tetrahydrofuran (dest. over natrium/benzofenon)
TPTU 0-(l,2-dihydro-2-okso-l-pyridyl)-N,N,N',N'-tetrametyluronium
tetrafluorborat
p-TSA p-toluensulfonsyre
Kilde for noen av aminosyrederivatene som anvendes som utgangsmaterialer:
- (2R)-[(l'S)-Boc-amino-2'-fenyletyl]oksiran, "J. Org. Chem." 50,4615 (1985).
- (2R)-[(l'S)-(trifluoracetyl)amino-2'-fenyletyl]oksiran (EP 0 521 827, side 78, eks. 16d)).
- N-metoksykarbonyl-(L)-valin (fremstilling se "Chem. Lett." 705 (1980)).
- N-etoksykarbonyl-(L)-valin (fremstilling se "J. Org. Chem." 60, 7256 (1995)).
- N-metoksykarbonyl-(L)-iso-leucin (fremstilling se "Chem. Lett." 705 (1980)).
Eksempel 1: l- r4-( tiazol5- vn- fenvU- 4( S)- hvdroksv- 5( S)- 2. 5- bisfN-( N-metoksvkarbonvl-( L)- valvl) aminol- 6- fenyl- 2- azaheksan
Under utelukkelse av fuktighet settes 735 mg (4,20 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-valin (se EP 0 604 368, eksempel 2b)), 1 548 mg (8,07 mmol) EDC og 654 mg (4,844 mmol) HOBT til 10 ml DMF. 1,13 ml (8,07 mmol) TEA settes til den hvite suspensjonen og blandingen omrøres ved romtemperatur i 30 minutter. Deretter tilsettes 595 mg (1,62 mmol) l-[4-(tiazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-5(S)-2,5-diamino-6-fenyl-2-aza-heksan oppløst i 1 ml DMF og blandingen omrøres over natten for å fullføre reaksjonen. Reaksj onsblandingen kondenseres ved fordamping; den resulterende olje oppløses i metylenklorid og vaskes med 10% sitronsyreoppløsning, mettet NaHC03-oppløsning og salt-oppløsning. Den vandige fase ekstraheres to ganger med metylenklorid; de samlede organiske faser filtreres gjennom bomull og konsentreres ved fordamping. Kolonnekromatografi (Si02; CH2Cl2:MeOH:H20:HOAc 85:13:1,5:0,5) og utfelling med DIPE fra en konsentrert oppløsning i metylenklorid gir tittelforbindelsen:
TLC: Rf = 0,57 (CH2Cl2:MeOH:H20:HOAc 85:13:1,5:0,5).
FfPLC2o-ioo:<t>Ret=13,0.
FAB MS (M+H)+ = 683.
Utgangsmaterialet fremstilles som følger:
la) 4-( tiazol- 5- vD- benzaldehyd
En et bomberør, røres en blanding av 3,7 g (20 mmol) 4-brombenzaldehyd (Fluka, Buchs, Sveits), 6,64 ml (93 mmol) tiazol, 2,94 g kaliumacetat og 1,16 g (1 mmol) Pd(PPh3)4i 50 ml dimetylacetamid ved 150°C i 12 timer. Reaksj onsblandingen konsent reres ved fordamping. Vann settes til resten og blandingen ekstraheres tre ganger med metylenklorid. De organiske fasene filtreres gjennom bomull, konsentreres ved for damping og kromatograferes (Si02; heksametylacetat 1:2), og gir slik tittelforbindelse: HPLC20-100: tue =11,4.
'H-NMR (CD3OD) 5 9,98 (s, HCO), 9,03 (s,H(2)riaz<o1>), 8,32 (s, H(4)tiazo1),7,95 og<7,>85 (2d, J=8, hver 2H); i tillegg også signaler av hydratet (* 12%): 8,92 (s, H(2)<tia20>'), 8,15
(s, H(4)<tiazo1>), 7,62 og 7,53 (2d, J=8, hver 2H), 5,54 (s, HC(OH)2).
lb) N- l-( tert- butoksvkarbonyl)- N- 2-{ f4-( tiazol- t- vl)- fenvll- metvlideiil- hvdrazon
En oppløsning av 1,22 g (6,45 mmol) 4-(tiazol-5-yl)-benzaldehyd og 1,12 g (6,14 mmol) tert-butylkarbazat (Fluka, Buchs, Sveits) i 40 ml etanol omrøres ved 80°C i 12 timer. Avkjøling og krystallisering ved tilsetning av 60 ml vann ved 0°C gir tittelforbindelsen med smeltepunkt 170-171°C.
HPLC2O-IOO: tRet<=>13,5.
lc> N- l-( tert- butoksvkarbonvl)- N- 2-[ 4-( tiazol- 5- vl)- benzyll- hvdrazin
Under en nitrogenatmosfære settes 20,4 g (67,2 mmol) N-l-(tert-butoksykarbonyl)-N-2-{[4-(tiazol-5-yl)-fenyl]-metyliden}-hydrazon til 120 ml THF, og 4,67 g (70,7 mmol; 95%) natriumcyanoborhydrid tilsettes. En oppløsning av 12,8 g (67,2 mmol) p-toluensulfonsyre monohydrat i 120 ml THF (pH 3-4) tilsettes dråpevis. Efter 7 timer tilsettes vann og etylacetat og den vandige fase adskilles og ekstraheres ytterligere to ganger med etylacetat. De organiske fasene vaskes med saltoppløsning, mettet NaHCCV oppløsning og saltoppløsning, tørkes over Na2SC<4 og konsentreres ved fordampning. Til den resulterende viskøse olje settes 80 ml diklormetan og 80 ml av IN NaOH-oppløsning (skummer) og blandingen kokes under tilbakeløp i 7 timer. Reaksj onsblandingen avkjøles og fortynnes med metylenklorid og vann; den vandige fase adskilles og ekstraheres to ganger med metylenklorid. De organiske faser tørkes (Na2SC>4), konsentreres ved fordamping og kromatograferes (SiC>2; heksametylacetat 2:1). Omrøring i heksan gir tittelforbindelsen med smeltepunkt 93-95°C.
TLC: Rr= 0,12 (heksan:etylacetat 2:1).
Elementanalyse for (C15H19N3O2S): Beregnet: C 58,99 H 6,27 N 13,76 S 10,50
Funnet C 58,98 H, 6,34 N 13,64 S 10,66
HPLC2O-IOO<:>tRet<=>10,1.
Id) 144- tiazol- 5- vl)- fenvll- 4( S)- hvdroksv- 5( S)- 2. 5- bisfftert-butoksvkarbonyl) aminol- 6- fenvl- 2- azaheksan
En suspensjon av 1,21 g (4,6 mmol) (2R)-[(rS)-Boc-amino-2'-fenyletyl]oksiran og 1,4
g (4,6 mmol) N-l-(tert-butoksykarbonyl)-N-2-[4-(tiazol-5-yl)-benzyl]-hydrazin i 25 ml iso-PrOH oppvarmes til koking over natten. Reaksjonsblandingen avkjøles og vann tilsettes. Supérnatantfasen dekanteres av fra oljen som er skilt ut; oljen tørkes i vakuum og kromatograferes (SiC>2; metylenklorid:metanol 30:1), og gir tittelforbindelse:
TLC: Rf = 0,2 (metylenklorid:metanol 30:1); HPLC20-ioo: tRet = 17,2.
le) l- f4-( tiazol- 5- vl)- fenvll- 4( S)- hydroksv- 5( S)- 2. 5- diamino- 6- fenvl- 2- azaheksan
En oppløsning 1,14 g (2,0 mmol) l-[4-(tiazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-5(S)-2,5-bis[[tert-butoksykarbonyl)amino]-6-fenyl-2-azaheksan i 100 ml maursyre omrøres ved romtemperatur i 3 timer og konsentreres deretter ved fordamping. Mettet NaHC03-oppløsning og metylenklorid settes til resten; den vandige fasen adskilles og ekstraheres to ganger med metylenklorid. De organiske fasene behandles med saltoppløsning, filtreres gjennom bomull og konsentreres ved fordamping for å danne tittelforbindelsen som anvendes direkte videre.
Eksempel 2: l-[ 4-( tiazol- 5- vl)- fenvll- 4( S)- hvdroksv- 2- N-( N- metoksvkarbonyl-( L)-valyl)- amino- 5( S)- N-( N- metoksvkarbonyl-( L)- tert- leucvl) amino- 6- fenvl- 2-azaheksan
Under en argonatmosfære settes 344 mg l-[4-(tiazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan og 191
ul (1,74 mmol) NMM i 5,6 ml DMF til 122 mg (0,696 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-valin og 173 mg (0,58 mmol) TPTU i 2,9 ml DMF og blandingen omrøres ved romtemperatur i 16 timer. Reaksjonsblandingen helles på isvann, røres i 30 minutter og filtreres.
Kolonnekromatografi av resten (S1O2; metylenklorid:THF 4:1) og omrøring i eter gir tittelforbindelsen med smeltepunkt 134-13 5°C.
HPLC20-100: tRet<=>14,0.
FAB MS (M+H)<+>= 697.
Utgangsmaterialet fremstilles som følger:
2a) l- f4-( tiazol- 5- vl)- fenvH- 4( S)- hvdroksv- 2-( tert- butoksvkarbonvnamino- 5( S)-trifluoraceytl) amino- 6- fenyl- 2- azaheksan
En suspensjon av 5,32 g (20,5 mmol) (2R)-[(rS)-(trifluoracetyl)amino-2'-fenyletyl]-oksiran og 5,7 g (18,6 mmol) N-l-(tert-butoksykarbonyl)-N-2-[4-(tiaozl-5-yl)-benzyl]-hydrazin (eksempel lc) i 95 ml iso-PrOH oppvarmes til koking i 8 timer. Efter avkjøling konsentreres reaksjonsblandingen delvis ved fordamping og får stå ved 0°C, hvilket resulterer i krystallisering av tittelforbindelsen som filtreres av med sug og tørkes.
TLC: Rf= 0,39 (metylenklorid:THF 10:1); HPLC20-ioo: tRet = 16,5.
FAB MS (M+H)<+>= 565.
Mer av produktet kan erholdes fra modervæsken ved koking igjen med (2R)-[(1 'S)-(trifluoracetyl)amino-2'-fenyletyl]oksiran i iso-PrOH og kolonnekromatografi (SiCtø metylenklorid:THF 15:1).
2b) l- r4-( tiazol- 5- vn- fenvn- 4( S)- hvdroksy- 2-( tert- butoksvkarbonvnaimino- 5( SV arnino- 6- fenvl- 2- azaheksan
100 ml av en IN K.2C03-oppløsning settes dråpevis til en oppløsning av 5,646 g (10,0 mmol) l-[4-(tiazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-(tert-butoksykarbonyl)amino-5(S)-(trifluoracetyl)-amino-6-fenyl-2-azaheksan i 100 ml metanol og blandingen omrøres ved 70°C i 15 timer. Metylenklorid og vann tilsettes; den vandige fasen adskilles og ekstraheres to ganger med metylenklorid. De organiske fasene vaskes to ganger med vann, tørkes over Na2SC>4 og konsentreres ved fordamping for å gi tittelforbindelsen: Elementanalyse for (C25H32N4O3S (0,53 H2)): Beregnet: C 62,80 H6,97 N 11,72 S 6,71 H20 2,00 Funnet: C 63,2 H 7,01 N 11,57 S 6,49 H201,98
FIPLC2o-ioo: tRet= 11>5.
2c) l- f4- ftiazol- 5- vn- fenvll- 4( S)- hvdroksv- 2-( tert- butoksvkarbonvnamino- 5( S)- N-( N- metoksvkarbonvl-( L)- tert- leucyl) amino- 6- fenvl- 2- azaheksan
Under en nitrogenatmosfære oppløses 1,36 g (7,2 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucin (eksempel 2e), 2,59 g (13,5 mmol) EDC og 1,22 g (9,0 mmol) HOBT i 20 ml DMF. Efter 15 minutter tilsettes 3,79 ml (27 mmol) TEA og deretter en oppløsning av 2,11 g (4,5 mmol) l-[4-(tiazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-(tert-butoksykarbonyl)amino-5(S)-amino-6-fenyl-2-azaheksan i 41 ml DMF dråpevis. Efter tre timer konsentreres reaksjonsblandingen ved fordampning. Den resulterende oljen oppløses i etylacetat og en liten mengde THF og vaskes to ganger med vann, mettet NaHCCb-oppløsning, to ganger vann og saltoppløsning. De vandige fasene ekstraheres med etylacetat; de samlede organiske faser tørkes over Na2S04og konsentreres ved fordamping. Kolonnekromatografi (SiC>2; metylenklorid:THF 5:1) og krystallisering fra etylacetat/DIPE gir tittelforbindelsen:
HPLC20-100: tRet =16,0.
FAB-MS (M+H)<+>= 640.
2d) l- r4- ftiazol- 5- vl)- fenvll- 4( S)- hvdroksy- 2- amino- 5fS)- N-( N- metoksvkarbonvl-( L)- tert- leucyl) amino- 6- fenvl- 2- azaheksan
742 mg (1,16 mmol) l-[4-(tiazol-5-yl)-fenyl-4(S)-hydroksy-2-(tert-butoksykarbonyl)-amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan og 12 ml maursyre omrøres ved romtemperatur i 7 timer og konsentreres ved fordamping. Mettet NaHCOrOppløsning og etylacetat settes til resten; den vandige fase adskilles og ekstraheres med etylacetat. De organiske fasene behandles med vann og saltoppløsning, tørkes over Na2SC«4 og konsentreres ved fordamping, for slik å gi tittelforbindelsen som anvendes videre direkte.
2e) N-( metoksvkarbonvD-( L)- tert- leucin
23,5 ml (305 mmol) metylklorformat settes over en periode på 20 minutter til en opp-løsning av 20 g (152 mmol) (L)-tert-leucin (= 2(S)-amino-3,3-dimetyl-smørsyre = (L)-a-tert-butylglycin; Fluka, Buchs/Sveits) i en blanding av 252 ml (504 mmol) 2N vandig natriumhydroksidoppløsning og 80 ml dioksan og reaksjonsblandingen oppvarmes ved 60°C i 14 timer. Efter avkjøling til romtemperatur vaskes reaksjonsblandingen to ganger med metylenklorid. Den vandige fasen gjøres sur til pH 2 med 4N vandig saltsyre og ekstraheres tre ganger med etylacetat. De organiske ekstraktene samles, tørkes over Na^SCu og konsentreres ved fordamping, produktet begynner å bli fast. Behandling av det utfelte faststoffet med heksan gir tittelforbindelsen i form av et hvitt pulver med smeltepunkt 106-108°C.
Ek sempel 3: l- r4-( tiazol- 5- vn- fenvll- 4( SVhvdroksv- 5( S)- 2. 5- bisrN-( N-mctoksykarbonvl-( L)- tert- leucvl) aminol- 6- fenyl- 2- azaheksan
Under en argonatmosfære settes 292 mg l-[4-(tiazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan (eksempel 2d) og 165 ul (1,5 mmol) NMM i 4,8 ml DMF til 113,5 mg N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucin (eksempel 2e) og 149 mg (0,50 mmol) TPTU i 2,5 ml DMF og blandingen omrøres ved romtemperatur i 14 timer. Reaksjonsblandingen helles på 0,2 liter isvann, omrøres i 45 minutter og filtreres. Kolonnekromatografi av resten (Si02; metylenklorid:etanol 20:1) og krystallisering fra etylacetat:eter:heksan gir tittelforbindelsen med smeltepunkt 207-209°C.
TLC: Rf = 0,25 (metylenklorid:etanol 20:1).
HPLC20-100<:>tRe,<=>14,7.
FABMS(M+H)<+>= 711.
Eksempel 4: l- f4-( tiazol- 5- vn- fenvll- 4( S)- hvdroksv- 2- N-( N- metoksvkarbonyl-( L)-isoleucvnamino- 5( S)- N-( N- metoksvkarbonvl-( L)- tert- leucvnamino- 6- fenyl- 2-a zaheksan
Under en argonatmosfære settes 292 mg l-[4-(tiazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)-amino-6-fenyl-2-azaheksan (eksem pel 2d) og 165 ul (1,5 mmol) NMM i 4,8 ml DMF til 113 mg N-metoksykarbonyl-(L)-iso-leucin og 149 mg (0,50 mmol) TPTU i 2,5 ml DMF, og blandingen omrøres ved romtemperatur i 14 timer og opparbeides analogt med eksempel 3 for å gi tittelforbindelsen med smeltepunkt 139-14TC.
TLC: Rf = 0,7 (metylenklorid:metanol 10:1).
HPLC20-ioo<:>tRet<=>14,6.
FAB-MS(M+H)<+>= 711.
Eksempel 5: l- r4- ftiazol- 5- vn- fenvll- 4( S)- hvdroksv- 2- N- rN- metoksvkarbonvl-( L)- S-metvlcvsteinvl) amino- 5( S)- N-( N- metoksvkarbonvl-( L)- tert- leucvl) amino- 6- fenyl- 2-azaheksan
Under en argonatmosfære settes 292 mg l-[4-(tiazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan (eksempel 2d) og 165 ul (1,5 mmol) NMM i 4,8 ml DMF til 116 mg (0,60 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-S-metylcystein og 149 mg (0,50 mmol) TPTU i 2,5 ml DMF, og blandingen omrøres ved romtemperatur i 5 timer og opparbeides analogt med eksempel 3, for å gi tittelforbindelsen:
TLC: Rf = 0,4 (metylenklorid:metanol 10:1).
HPLC2O-IOO<:><t>Ret<=>13,6.
FAB-MS(M+H)<+>= 715.
Utgangsmaterialet fremstilles som følger:
5a) N- metoksvkarbonvl-( L)- S- metvlcvstein
Under isavkjøling tilsettes 16,8 g (177,5 mmol) klormaursyremetylester dråpevis til en oppløsning av 12,0 g (88,8 mmol) S-metyl-(L)-cystein ((S)-2-amino-3-metylmerkaptopropionsyre: Fluka; Buchs/Sveits) i 150 ml 2N natriumhydroksy-doppløsning og 18 ml dioksan og blandingen omrøres ved 70°C over natten for å fullfø-re reaksjonen. Reaksjonsblandingen fortynnes med 150 ml metylenklorid; den vandige fase separeres av, gjøres sur med IN HC1 og ekstraheres tre ganger med etylacetat. Tør-king over Na2SC«4 og konsentrering av etylacetatfasene ved fordamping gir tittelforbindelsen: FAB-MS (M+H)<+>=194.
Eksempel 6: l- f4-( tiazol- 5- vn- fenvll- 4( S)- hvdroksv- 2- N-( N- etoksvkarbonvl-( LV valvn- amino- 5( S)- N-( N- metoksvkarbonvl-( L)- tert- leucvl) amino- 6- fenyl- 2-azaheksan
Under en argonatmosfære settes 344 mg l-[4-(tiazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan (eksempel 2d) og 191 ul (1,74 mmol) NMM i 5,6 ml DMF til 132 mg (0,7 mmol) N-etoksykarbonyl-(L)-valin (EP 0 604 368, eksempel 9a) og 173 mg (0,58 mmol) TPTU i 2,9 ml DMF, og blandingen omrøres over natten ved romtemperatur og opparbeides analogt med eksempel 3, for å gi tittelforbindelsen:
TLC: Rf = 0,45 (metylenklorid:THF 4:1).
HPLC20-100: W = 14,7.
FAB-MS (M+H)<+>= 711.
Eksempel 7: l-[ 4- ftiazol- 5- vn- fenvll- 4( S)- hvdroksv- 2- N-( N- metoksvkarbonvl-( LV tert- leucvl) amino- 5( S)- N-( N- metoksvkarbonvl-( L)- valyl) amino- 6- fenvl- 2-
azaheksan
Under argon plasseres 213 mg (1,13 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucin (eksempel 2e), 431 mg (2,25 mmol) EDC og 304 mg (2,25 mmol) HOBT i 18 ml DMF. Efter 15 minutter tilsettes 627 ul (4,5 mmol) TEA og 0,75 mmol l-[4-(tiazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-valyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan. Efter 2 timer tilsettes vann og etylacetat; den vandige fase separeres og ekstraheres ytterligere to ganger med etylacetat. De organiske fasene vaskes to ganger med vann, mettet NaHCC>3-oppløsning, to ganger vann og saltoppløsning, tørkes over Na2SC>4 og konsentreres ved fordamping. Kolonnekromatografi (Si02; metylenklorid:THF 5:1) og krystallisering fra eter gir tittelforbindelsen med smeltepunkt 200-201°C.
HPLC20-100: tRet =14,0.
FAB-MS (M+H)<+>= 697.
Utgangsmaterialet fremstilles som følger: 7a) l- f4-( tiazol- 5- vn- fenvll- 4( S)- hvdroksv- 2- ftert- butoksvkarbonyl) amino- 5( S)- N-( N- metoksvkarbonyl-( L)- valvl) amino- 6- fenvl- 2- azaheksan
Under en nitrogenatmosfære oppløses 2,66 g (15,2 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-valin, 5,46 g (28,5 mmol) EDC og 2,57 g (19 mmol) HOBT i 42 ml DMF. 7,9 ml (57 mmol) TEA tilsettes og efter 20 minutter tilsettes en oppløsning av 4,46 g (9,5 mmol) 1-[4-(tiazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-(tert-butoksykarbonyl)amino-5(S)-amino-6-fenyl-2-azaheksan (eksempel 2b) i 85 ml DMF dråpevis. Efter 1,5 timer opparbeides reaksjonsblandingen analogt med eksempel 2c. Krystallisering fra THF:eter gir tittelforbindelsen med smeltepunkt 114-115°C.
HPLC20-IOO: tRet= 15,1.
FAB-MS (M+H)<+>= 626.
7b) l- f4-( tiazol- 5- vl)- fenvll- 4( S)- hvdroksv- 2- amino- 5( S)- N-( N- metoksvkarbonvl-( L)- valyl) amino- 6- fenyl- 2- azaheksan
1,25 g (2,0 mmol) l-[4-(tiazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydrksy-2-(tert-butoksykarbonyl)amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-valyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan og 18 ml maursyre omsettes analogt med eksempel 2d for å danne tittelforbindelsen: HPLC20-100: tRe,= 10,0.
Eksempel 8: l-[ 4-( tiazol- 5- vl)- fenvll- 4( S)- hvdroksv- 2- N-( N- etoksvkarbonvl-( L)-valvl)- amino- 5( S)- N-( N- metoksvkarbonyI-( L)- valvl) amino- 6- fenvl- 2- azaheksan
Analogt med eksempel 7, omsettes 213 mg (1,13 mmol) N-etoksykarbonyl-(L)-valin, 431 mg (2,25 mmol) EDC og 304 mg (2,25 mmol) HOBT i 18 ml DMF og 627 ul (4,5 mmol) TEA med 0,75 mmol l-[4-(tiazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-valyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan (eksempel 7b) for å danne tittelforbindelsen med smeltepunkt 243-244°C.
HPLC20-100<:>tRet<=>14,0.
FAB-MS (M+H)<+>= 697.
Eksempel 9: l- f4-( tiazol- 5- vl)- 4( S)- hvdroksv- 2- N-( N- metoksvkarbonvl-( L)-isoleucvlVamino- 5( S)- N-( N- metoksvkarbonvl-( L)- valvl) amino- 6- fenvl- 2- azaheksan
Under en argonatmosfære settes 0,6 mmol l-[4-(tiazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-arriino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-valyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan og 198 ul (1,8 mmol NMM i 5,8 ml DMF til 136 mg (0,72 nmol) N-metoksykarbonyl-(L)-isoleucin og 179 mg (0,60 mmol) TPTU i 3 ml DMF og blandingen omrøres ved romtemperatur i 14 timer og opparbeides analogt med eksempel 3, for å gi tittelforbindelsen:
TLC: Rf = 0,59 (metylenklorid:TFiF 3:1).
HFLC2o-ioo<:>tRet<=>14,0.
FAB-MS (M+H)<+>= 697.
Eksempel 10: l- r4-( tiazol- 5- vl)- fenvll- 4( S)- hvdroksv- 2- N-( N- metoksvkarbonvl- rL)-S- metvlcvsteinvl) amino- 5( S)- N-( N- metoksvkarbonvl-( L)- valyI) amino- 6- fenvl- 2-azaheksan
Under en argonatmosfære settes 0,58 mmol l-[4-(tiazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-aniino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-valyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan og 191 ul
(1,74 mmol) NMM i 5,6 ml DMF til 134 mg (0,696 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-S-metylcystein (eksempel 5a) og 173 mg (0,58 mmol) TPTU i 2,9 ml DMF og blandingen omrøres ved romtemperatur i 15 timer og opparbeides analogt med eksempel 3, for å gi tittelforbindelsen:
TLC: Rf = 0,17 (metylenklorid:THF 4:1).
FIPLC2O-IOO: tRet = 13,0.
FAB-MS (M+H)<+>= 701.
Eksempel 11: l-[ 4-( tiazol- 5- vl)- fenvll- 4( S)- hvdroksv- 2- N-( N- metoksvkarbonyl-( L)-tert- leucvnamino- 5( S)- N- rN- metoksvkarbonyl-( L)- iso- leucynamino- 6- fenvl- 2-azaheksan
Under argon settes 0,5 mmol l-[4-(tiazol-5-yl)-4(S)-hydroksy-2-amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-iso-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan og 165 fil (1,5 mmol) NMM i 4,8 ml DMF til 113,5 mg (0,60 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucin (eksempel 2e) og 149 mg (0,50 mmol) TPTU i 2,5 ml DMF og blandingen omrøres ved romtemperatur i 14 timer. Isvann og etylacetat tilsettes; den vandige fasen adskilles og ekstraheres med etylacetat. De organiske fasene vaskes to ganger med vann og saltopp-løsning, tørkes over Na2S04og konsentreres ved fordamping. Kolonnekromatografi (Si02; etylacetat) og krystallisering fra etylacetat:eter:heksan gir tittelforbindelsen:
TLC: Rf = 0,42 (metylenklorid/etanol 10:1).
HPLC20-IOO<:>tRet - 14,8.
FAB-MS (M+H)+ = 711.
Utgangsmaterialet fremstilles som følger: lia) l- f4- tiazol- 5- vn- fenvIl- 4( S)- hvdroksv- 2-( tert- butoksvkarbonvl) amino- 5fS)- N-( N- metoksvkarbonyl-( L)- iso- leucynamino- 6- fenvl- 2- azaheksan
Under en nitrogenatmosfære oppløses 1,36 g (7,2 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-iso-leucin, 2,59 g (13,5 mmol) EDC og 1,22 g (9 mmol) HOBT i 20 ml DMF. Efter 30 minutter tilsettes 3,79 ml (27 mmol) TEA og en oppløsning av 2,11 g (4,5 mmol) l-[4-(tiazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-(tert-butoksykarbonyl)amino-5(S)-amino-6-fenyl-2-azaheksan (eksempel 2b) i 40 ml DMF tilsettes dråpevis. Efter 3 timer blir reaksjonsblandingen opparbeidet analogt med eksempel 2c for å danne tittelforbindelsen med smeltepunkt 163-I66°C.
Elementanalyse for (C33H45N506S (0,14 H20)):
Beregnet: C 61,71 H7,ll N 10,90 S 4,99 H20 0,39 Funnet: C 61,61 H 7,10 N 10,79 S 4,76 H20 0,4
HPLC20-100<:>tRet<=>16,0.
FAB-MS (M+H)<+>= 640.
11b) l-[ 4- tiazol- 5- vn- fenvll- 4( S)- hvdroksv- 2- amino- 5( S)- N-( N- metoksvkarbonvl-( L)- iso- leucvDamino- 6- fenyl- 2- azaheksan
320 mg (0,50 mmol) l-[4-(tiazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-(tert-butoksykarbonyl)-arriino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-iso-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan og 6 ml maursyre omsettes analogt med eksempel 2d for å danne tittelforbindelsen som anvendes direkte videre.
Eksempel 12: l- r4-( tiazol- 5- vn- fenvll- 4( S)- hvdroksv- 2- N-( N- metoksvkarbonvl- fL)-valvl) amino- 5( S)- N-( N- metoksvkarbonvl-( L)- iso- leucvnamino- 6- fenyl- 2- azaheksan
Analogt med eksempel 7 omsettes 140 mg (0,80 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-valin, 288 mg (1,5 mmol) EDC og 135 mg (1,0 mmol) HOBT i 2 ml DMF og 418 ul TEA omsettes med 0,5 mmol l-[4-(tiazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-iso-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan i 5 ml DMF for å danne tittelforbindelsen med smeltepunkt 202-204°C.
HPLC20-100: tRet<=>14,0.
FAB-MS (M+H)<+>= 697.
Eksempel 13: l-[ 4-( tiazol- 5- vn- fenvll- 4( S)- hydroksv- 5( S)- 2t5- bisrN-( N-metoksvkarbonvl-( L)- iso- leucyl) aminol- 6- fenvl- 2- azaheksan
Analogt med eksempel 7 omsettes 175 mg (0,92 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-iso-leucin, 332 mg (1,7 mmol) EDC og 156 mg (1,15 mmol) HOBT i 2,5 ml DMF og 483 ul (3,47 mmol) TEA med 0,578 mmol l-[4-(tiazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-iso-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan (eksempel 1 lb) i 5,2 ml DMF for å danne tittelforbindelsen med smeltepunkt 213-216°C.
HPLC20-IOO<:>tRet = 14,7.
FAB-MS (M+H)<+>= 711.
Eksempel 14: l- f4-( tiazol- 5- vl)- fenvll- 4( S)- hvdroksv- 2- N-( N- etoksvkarbonvI- fL)-valvn- amino- 5( S)- N-( N- metoksvkarbonvl-( L)- iso- leucvl) amino- 6- fenvl- 2-azaheksan
Analogt med eksempel 7 omsettes 175 mg (0,92 mmol) N-etoksykarbonyl-(L)-valin,
332 mg (1,7 mmol) EDC og 156 mg (1,15 mmol) HOBT i 2,5 ml DMF og 483 ul (3,47 mmol) TEA med 0,578 mmol l-[4-(tiaozol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-iso-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan (eksempel 11b) i 5,2 ml DMF for å danne tittelforbindelsen med smeltepunkt 200-203°C.
HPLC20-100: tRet<=>14,6.
FAB-MS (M+H)+ = 711.
Eksempel 15: l- f4-( tiazol- 5- vl)- fenvll- 4( S)- hvdroksv- 2- N-( N- metoksvkarbonvl-( L)-S- metvlcvsteinvl) amino- 5( S)- N-( N- metoksvkarbonyl-( L)- iso- leucvnamino- 6- fenvl-2- azaheksan
Under en argonatmosfære settes 0,5 mmol l-[4-(tiazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-amino-5(S)-(N-metoksykarbonyl-(L)-iso-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan (eksempel 1 lb) og 165 ul (1,5 mmol) av NMM i 4,8 ml DMF under isavkjøling til 116 mg (0,60 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-S-metylcystein (eksempel 5a) og 149 mg (0,50 mmol) TPTU i 2,5 ml DMF og blandingen omrøres ved romtemperatur i 12 timer. Vann og etylacetat tilsettes; den vandige fasen separeres fra og ekstraheres ytterligere 2 ganger med etylacetat. De organiske fasene vaskes 2 ganger med vann og saltvannsoppløsning, tørkes over Na2S04og konsentreres delvis ved fordampning. Tilsetningen av eter forårsaker at tittelforbindelsen krystalliserer ut med smeltepunkt 179-181°C.
TLC: Rf = 0,67 (metylenklorid/etanol 10:1).
HPLC2O-IOO: tRet<=>13,6.
FAB-MS (M+H)+ = 715.
Eksempel 16: l- r4- ftiazoI- 2- vn- fenvn- 4( SVhvdroksv- 5( S)- 2. 5- bis[ N-( N-metoksvkarbonvl-( L)- tert- leucvl) aminol- 6- fenyl- 2- azaheksan
Under en argonatmosfære oppløses 2,58 g (13,7 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucin og 4,09 g (13,7 mmol) TPTU og oppløses i 15,5 ml DMF; 5,7 ml (24,8 mmol) Humg-base tilsettes under avkjøling og blandingen omrøres i 10 minutter. Derefter tilsettes en oppløsning av 2,29 g (6,20 mmol) l-[4-(tiazol-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-5(S)-2,5-diamino-6-fenyl-2-azaheksan i 15,5 ml DMF og blandingen omrøres ved romtemperatur i 16 timer. Den lysegule reaksj onsoppløsningen helles i isvann; etylacetat tilsettes og blandingen omrøres i 30 minutter. Den vandige fasen separeres fra og ekstraheres ytterligere 2 ganger med etylacetat. De organiske fasene ekstraheres 2 ganger med vann, mettet NaHCC«3-oppløsning og 2 ganger med saltvannsoppløsning, tørkes over Na2S04og konsentreres ved inndamping. Kolonnekromatografi (Si02; heksan:etylacetat 1:3) og krystallisering fra metylenklorid:DIPE gir forbindelsen i overskriften:
TLC: Rf = 0,18 (heksametylacetat 1:3).
FIPLC2O-IOO: tRet = 1 LO.
FAB-MS (M+H)<+>= 711; [a]°.(c = 0,6, etanol) = -46°.
Utgangsmaterialet fremstilles som følger:
16a) 4-( tiazol- 2- v0- benzaldehyd
Under argon settes 9,2 g (379 mmol) magnesium i 84 ml TFfF og oppvarmes til 60°C. En oppløsning av 82,6 g (357 mmol) 4-brombenzaldehyd dimetylacetal (for fremstilling se "J. Org. Chem." 56, 4280 (1991)) i 677 ml THF tilsettes dråpevis i løpet av en periode på 30 minutter og blandingen omrøres ved koketemperatur i ytterligere 40 minutter. Grignard-oppløsningen avkjøles, dekanteres i en dråpetrakt og settes dråpevis innen et tidsrom på 30 minutter til en rødaktig suspensjon av 31,7 ml (338 mmol) 2-bromtiazol
(Fluka, Buchs, Sveits) og 5,39 g (9,95 mmol) DPPP i 1,68 liter THF. Blandingen omrø-res ved romtemperatur i 12 timer, ytterligere 5,39 g av det DPPP tilsettes og blandingen omrøres i ytterligere 7 timer. 840 ml vann tilsettes og blandingen omrøres i 10 minutter; THF fordampes under anvendelse av en rotasjonsfordamper og resten omrøres i 1,5 timer i 1,0 liter eter og 340 ml 2N HC1. Den vandige fasen separeres og ekstraheres to
ganger med etylacetat. De organiske fasene vaskes to ganger med 0,5N HC1, vann, mettet NaHC03-oppløsning, vann og saltoppløsning, tørkes over Na2S04og konsentreres ved fordamping. Kromatografi (Si02; heksametylacetat 4:1) og behandling i heksan gir tittelforbindelsen med smeltepunkt 91-92°C.
TLC: Rf = 0,21 (heksan:etylacetat 3:1).
Elementanalyse for (C10H7NOS):
Beregnet: C 63,47 H 3,73 N 7,40 S 16,94
Funnet: C 63,14 H 3,79 N7,27 S 17,08
'H NMR (CDCI3) 8 10,05 (s, HCO), 8,15 (d, J=8, 2H), 7,95 (m, 3H), 7,45 (d, J=3,1H).
16b) N- l- ftert- butoksvkarbonvn- N- 2-{ 14-( tiazol- 2- vn- fenvll- metvliden|- hydrazon
En oppløsning av 27,6 g (145 mmol) 4-(tiazol-2-yl)-benzaldehyd og 19,7 g (149 mmol) tert-butylkarbazat i 920 ml etanol omrøres ved 80°C i 18 timer. Avkjøling, konsentrasjon ved fordamping og omrøring fra DIPE gir tittelforbindelsen:
TLC: Rf = 0,31 (toluen:etylacetat 3:1).
HPLC20-IO0: tRet= 14,5.
16c) N- l-( tert- butoksvkarbonvl)- N- 2- f4-( tiazol- 2- vl)- benzyIl- hvdrazin
Under en nitrogenatmosfære plasseres 77,6 g (256 mmol) N-l-(tert-butoksykarbonyl)-N-2-{[4-(tiazol-2-yl)-fenyl]-metyliden}-hydrazon i 450 ml THF og 16,9 g (257 mmol; 95%) natriumcyanoborhydrid tilsettes. En oppløsning av 49,6 g (261 mmol) p-toluensulfonsyre monohydrat i 450 ml THF (pH 3-4) tilsettes dråpevis. Efter 17 timer, tilsettes ytterligere 3,38 g natriumcyanoborhydrid og blandingen reguleres til pH 3-4 med p-toluensulfonsyre monohydratoppløsning og omrøres i 3 timer for å fullføre reaksjonen. Vann og etylacetat tilsettes, den vandige fasen separeres og ekstraheres ytterligere 2 ganger med etylacetat. De organiske fasene vaskes med saltvannsoppløsning, mettet NaHC03-oppløsning og 2 ganger med saltoppløsning, tørkes over Na2SC>4og konsentreres ved fordamping. Den resulterende viskøse oljen tas opp i 300 ml 1,2-dikloretan; 300 ml IN NaOH-oppløsning tilsettes langsomt (skummer) og blandingen kokes under til- bakeløp i 3,5 timer. Blandingen avkjøles og fortynnes med metylenklorid og vann; den vandige fasen separeres og ekstraheres 2 ganger med metylenklorid. De organiske fasene tørkes over Na2S04, konsentreres ved inndamping og kromatograferes (Si02; toluen:aceton 9:1 -> 6:1). Omrøring i heksan gir tittelforbindelsen:
TLC: Rf = 0,3 (heksametylacetat 3:2).
HPLC2O-IOO<:>tRet<=>11,1.
16d) 144-( tiazol- 4- vn- fenvll- 4( S)- hvdroksv- 5( S)- 2. 5- bisf( tert-bn[ toksvkarbonvl) aminol- 6- fenyl- 2- azaheksan
En oppløsning av 6,00 g (22,8 mmol) (2R)-[(rS)-Boc-amino-2'-fenyletyl]oksiran og 5,37 g (17,6 mmol) N-(l-tert-butoksykarbonyl)-N-2-[4-(tiazol-2-yl)-benzyI]-hydrazin i 550 ml iso-PrOH oppvarmes ved koking over natten. Reaksjonsblandingen avkjøles til romtemperatur, helles i 0,2 liter vann under omrøring, og avkjøles med is. Filtrering med sug, vasking med vann og eter og tørking gir tittelforbindelsen:
TLC: Rf = 0,36 (heksamacetat 3:2).
FfJPLC20-100(12'):<t>Ret<=>12,7.
Ytterligere produkt kan isoleres fra moderluten ved kromatografi (Si02; heksamaceton 3:2).
1 6e) l- f4-( tiazol- 2- vl)- fenvll- 4( S)- hvdroksv- 5( S)- 2. 5- diamino- 6- fenyl- 2- azaheksan
En oppløsning av 4,3 g (7,56 mmol) l-[4-(tiazol-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-5(S)-2,5-bis[(tert-butoksykarbonyl)amino]-6-fenyl-2-azaheksan i 378 ml maursyre omrøres ved romtemperatur i 3,5 timer (argon) og konsentreres deretter ved fordamping. Mettet NaHC03-oppløsning og metylenklorid settes til resten; den vandige fasen separeres fra og ekstraheres 2 ganger med metylenklorid. De organiske fasene behandles med salt-vannsoppløsning, tørkes over Na2S04og konsentreres ved fordamping for å danne tittelforbindelsen: HPLC20-100(12'): tRet - 6,8.
Eksempel 17: l-[ 4-( tiazoH- 2- vn- fenvll- 4( S)- hvdroksy- 2- N-( N- metoksvkarbonvl-( L)-tert- leucvnamino- 5( S)- N-( N- metoksvkarbonvl-( L)- valvnamino- 6- fenyl- 2-azaheksan
Under en argonatmosfære tilsettes 294 mg l-[4-(tiazol-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-valyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan og 165 ul (1,5 mmol) NMM i 4,8 ml DMF til 113,5 mg (0,60 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucin (eksempel 2e) og 149 mg (0,50 mmol) TPTU i 2,5 ml DMF ved 0°C og blandingen omrøres ved romtemperatur i 18 timer. Vann og etylacetat tilsettes; den vandige fasen separeres og ekstraheres ytterligere 2 ganger med etylacetat. De organiske fasene vaskes 2 ganger med vann, mettet NaHC03-oppløsning, vann og saltvannsoppløsning, tørkes over Na2S04og konsentreres ved inndamping. Kolonnekromatografi (SiC<2; metylenklorid: THF 4:1) og utfelling med heksan fra en konsentrert oppløsning i metylenklorid gir tittelforbindelsen:
HPLC2O-IOO: tRet<=>14,5.
FAB-MS (M+H)<+>= 697.
Utgangsmaterialet fremstilles som følger: 17a) l-[ 4-( tiazol- 2- vl)- fenvll- 4( S)- hvdroksv- 2-( tert- butoksvkarbopvl) amino- 5( S)-( trifluoracetyl) amino- 6- fenyl- 2- azaheksan
Under utelukkelse av luft oppvarmes 4,8 g (18,5 mmol) (2R)-[(1'S)-(trifluoracetyl)amino-2'-fenyletyl]oksiran og 3,78 g (12,4 mmol) N-l-(tert-butoksykarbonyl)-N-2-[4-(tiazol-2-yl)-benzyl]-hydrazin (eksempel 16c) i 62 ml iso-PrOH og kokes i 10 timer. Avkjøling av reaksjonsblandingen, filtrering og vasking med eter gir tittelforbindelsen:
Elementanalyse for (C27H31N4F3O4S):
Beregnet: C 57,44 H 5,53 N9,92 F 10,09 S 5,68 Funnet: C 57,27 H 5,49 N9.91 F 9,94 S 5,70
HPLC20-100: tRet<=>16,9.
FAB-MS (M+H)<+>=565.
Ytterligere produkt kan isoleres fra filtratet ved konsentrering ved fordamping, kolonnekromatografi (Si02; metylenklorid:THF 25:1) og omrøring fra etenetylacetat.
17b) l-[ 4-( tia2ol- 2- vl)- fenvll- 4rS)- hvdroksv- 2-( tert- butoksvkarbonvn- amino- 5rS)-amino- 6- fenyl- 2- azaheksan 55 ml av en IN K^CCh-oppløsning settes dråpevis til 3,12 g (5,5 mmol) l-[4-(tiazol-2-yl)-fenyl]-4(S)-hyaroksy-2-(tetr-butoksykarbonyl)amino-5(S)-(tirfluoracetyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan i 55 ml metanol og blandingen omrøres ved 70°C i 9 timer. Blandingen avkjøles og « 30 ml metanol dampes av; metylenklorid og vann tilsettes og den vandige fasen separeres og ekstraheres med metylenklorid; de organiske fasene vaskes med vann, tørkes over Na2S04og konsentreres ved inndamping, hvilket gir tittelforbindelsen:
HI>LC2o-ioo: tRet =11,9.
FAB-MS (M+H)<+>= 469.
17c) l-[ 4-( tiazol- 2- vn- fenvll- 4( S)- hvdroksv- 2-( tert- butoksvkarbonvnamino- 5( S)- N-(N- metoksvkarbonvl-( L)- valvl) amino- 6- fenvl- 2- azaheksan
Under en nitrogenatmosfære oppløses 1,4 g (8,0 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-valin, 2,87 g (15 mmol) EDC og 1,35 g (10 mmol) HOBT i 22 ml DMF. Efter 45 minutter tilsettes 4,2 ml (30 mmol) TEA og deretter tilsettes dråpevis en oppløsning av 2,34 g (5,0 mmol) 1 -[4-(tiazol-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-(tert-butoksykarbonyl)amino-5(S)-amino-6-fenyl-2-azaheksan i 45 ml DMF. Efter 1,5 timer konsentreres reaksjonsblandingen ved inndamping; resten tas opp i metylenklorid og vaskes med vann, mettet NaHC03-oppløsning, vann og saltvannsoppløsning. De vandige fasene ekstraheres 2 ganger med metylenklorid; de kombinerte organiske fasene tørkes over Na2S04og konsentreres ved inndamping. Kolonnekromatografi (Si02; metylenklorid:etylacetat 2:1) og krystallisering fra etylacetat:eter gir tittelforbindelsen med smeltepunkt 178-179°C.
H.PLC2o-ioo: tRet<=>15,8.
17cn l-[ 4-( tiazol- 2- vn- fenvll- 4( S)- hvdroksv- 2- amino- 5fSVN-( N- metoksvkarbonvl-( L)- valvOamino- 6- fenvl- 2- azaheksan
0,94 g( 1,5 mmol) l-[4-(tiazol-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-(tert-butoksykarbonyl)-amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-valyl)amino-6-fe^ og 18 ml maursyre omrøres ved romtemperatur i 6 timer og opparbeides analogt med eksempel 2d for å danne tittelforbindelsen: FAB-MS (M+H)<+>= 526.
Eksempel 18: l-[ 4-( tiazol- 2- vl)- fenvn- 4( SVhvdroksv- 2- N-( N- metoksykarbonvl-( L)-isoleucvnamino- 5( S)- N-( N- metoksvkarbonvl- rL)- valvl) amino- 6- fenyl- 2- azaheksan
Analogt med eksempel 7 omsettes 106 mg (0,56 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-iso-leucin, 201 mg (1,05 mmol) EDC og 95 mg (0,7 mmol) HOBT i 4,6 ml DMF og 293 ul (2,1 mmol) TEA med 0,35 mmol l-[4-(tiazol-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-amino-5(S)-N-(metoksykarbonyl-(L)-valyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan for å danne tittelforbindelsen med smeltepunkt 227-229°C.
HPLC20-100: tRet<=>14,5.
FAB-MS (M+H)<+>= 697.
Eksempel 19: l-[ 4-( tiazol- l- vl)- fenvll- 4( S)- hvdroksv- 2- N-( N- etoksvkarbonvl- q)-valvnamino- 5( S)- N-( N- inetoksvkarbonvl-( L)- valvl) amino- 6- fenvl- 2- azaheksan
Analogt med eksempel 7 omsettes 106 mg (0,56 mmol) N-etoksykarbonyl-(L)-valin, 201 mg (1,05 mmol) EDC og 95 mg (0,7 mmol) HOBT i 4,6 ml DMF og 293 ul (2,1 mmol) TEA med 0,35 mmol l-[4-(tiazol-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-valyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan for å danne tittelforbindelsen:
Elementanalyse for (C35H48N6O7S (0,20 H2)):
Beregnet: C 60,01 H 6,96 N 12,00 S 4,58 H20 0,51 Funnet: C 60,07 H 6,78 NI 1,93 S 4,70 H20 0,52
HPLC20-IOO<:>tRet - 14,6.
FAB-MS (M+H)<+>= 697.
Eksempel 20: l- r4- ftiazol- 2- vn- fenvll- 4( S)- hvdroksv- 5( S)- 2. 5- bisfN-( N-metoksvkarbonvl- fl^)- valv0amino]- 6- fenvl- 2- azaheksan
Analogt med eksempel 7 omsettes 140 mg (0,80 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-valin, 288 mg (1,5 mmol) EDC og 135 mg (1,0 mmol) HOBT i 2,2 ml DMF og 418 ul (3,0 mmol) TEA med 0,5 mmol l-[4-(tiazol-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-valyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan i 4,5 ml DMF for å danne tittelforbindelsen med smeltepunkt 207-210°C.
HPLC20-IOO: tRet<=>13,8.
FAB-MS (M+H)<+>= 683.
Eksempel 21: l-[ 4-( tiazol- 2- vn- fenvll- 4fSVhvdroksv- 2- N-( N- metoksvkarbonvn- rLV teit- leucvl) amino- 5( S)- N-( N- metoksvkarbonyl-( L)- iso- ieucvnamino- 6- fenvl- 2-azaheksan
Under en argonatmosfære settes 294 mg l-[4-(tiazol-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-iso-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan og 165 ul (1,5 mmol) NMM i 4,8 ml DMF til 113,5 mg (0,60 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucin (eksempel 2e) og 149 mg (0,50 mmol) TPTU i 2,5 ml DMF ved 0°C og blandingen omrøres ved romtemperatur i 16 timer. Isvann og etylacetat tilsettes; den vandige fasen separeres og ekstraheres med etylacetat. De organiske fasene vaskes 2 ganger med vann og saltvannsoppløsning, tørkes over Na2S04og konsentreres ved inndamping. Kolonnekromatografi (Si02i etylacetat) og krystallisering fra etylacetat:eter:heksan gir tittelforbindelsen:
Elementanalyse for (C36H5oN607S (1,4% H2)):
Beregnet: C 59,97 H7,15 NI 1,66 S 4,45
Funnet: C 59,99 H7,18 N 11,35 S 4,59
TLC: Rf = 0,51 (metylenklorid:THF 3:1).
HPLC2O-IOO<:>tRet — 15,2.
FAB-MS (M+H)+ = 711.
Utgangsmaterialet fremstilles som følger: 21a) l-[ 4-( tiazol- 2- vn- fenvll- 4( S)- hvdroksv- 2-( tert- butoksvkarbonvnamino- 5( S)- N-( N- metoksvkarbonvI- flL)- iso- leucvl) amino- 6- fenyl- 2- azaheksaii
Under en nitrogenatmosfære oppløses 938 mg (4,96 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-iso-leucin, 1,78 g (9,3 mmol) EDC og 838 mg (6,2 mmol) HOBT i 13,7 ml DMF. Efter 30 minutter tilsettes 2,6 ml (18,6 mmol) TEA og derefter tilsettes det dråpevis en oppløs-ning av 1,45 g (3,1 mmol) l-[4-(tiazol-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-(tert-butoksykarbonyl)amino-5(S)-amino-6-fenyl-2-azaheksan (eksempel 17b) i 28 ml DMF. Efter 3 timer konsentreres reaksjonsblandingen ved inndamping; resten tas opp i etylacetat og en liten mengde THF og vaskes med vann, mettet NaHC03-oppløsning, vann og saltvannsoppløsning. De vandige fasene ekstraheres med etylacetat; de kombinerte organiske fasene tørkes over Na2S04og konsentreres ved inndamping. Kolonnekromatografi (Si02; metylenklorid:THF 5:1) og omrøring fra etylacetat:DIPE gir tittelforbindelsen:
HPLC20-IOO: tRet<=>16,3.
FAB-MS (M+H)<+>= 640.
Eksempel 21b) l- 14-( tiazol- 2- vn- fenvll- 4( S)- hvdroksv- 2- amino- 5( S)- N-( N-metoksvkarbonyl-( L)- iso- leucvl) amino- 6- fenvl- 2- azaheksan
761 mg (1,2 mmol) l-[4-(tiazol-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-(tert-butoksykarbonyl)amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-iso-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan og 12 ml maursyre omrøres ved romtemperatur i 7 timer og opparbeides analogt med eksempel 2d for å danne tittelforbindelsen.
Eksempel 22: l- f4-( tiazol- 2- vn- fenvll- 4fSVhvdroksv- 2- N-( N- etoksvkarbonvl- nL)-valvnamino- 5( S)- N-( N- metoksvkarbonvI-( L)- iso- leucvnamino- 6- fenyl- 2- azaheksan
Under en argonatmosfære settes 321 mg (0,60 mmol) l-[4-(tiazol-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-iso-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan (eksempel 21b) og 182 mg (1,8 mmol) NMM i 5,8 ml DMF til 136 mg (0,72 mmol) N-etoksykarbonyl-(L)-valin og 178 mg (0,60 mmol) TPTU i 3 ml DMF og blandingen omrøres ved romtemperatur i 15 timer. Reaksjonsblandingen helles i isvann, omrøres i 30 minutter og filtreres. Krystallisering fra THF med DJJPE og heksan gir tittelforbindelsen med smeltepunkt 209-211°C.
HPLC20-I00<:>tRet<=>15,2.
FAB-MS (M+H)+ = 711.
Eksempel 23: l-[ 4-( tiazol- 2- vn- fenvll- 4fS)- hvdroksv- 2- N-( N- metoksvkarbonvl-( LV valvl) amino- 5( S)- N-( N- metoksvkarbonvl-( L)- iso- Ieucvl) amino- 6- fenyI- 2- azaheksan
Under en argonatmosfære settes 321 mg (0,60 mmol) l-[4-(tiazol-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-iso-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan (eksempel 21b) og 182 mg (1,8 mmol) NMM i 5,8 ml DMF til 226 mg (0,72 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-valin og 178 mg (0,60 mmol) TPTU i 3 ml DMF; blandingen omrøres ved romtemperatur i 15 timer og opparbeides analogt med eksempel 3.
TLC: Rf = 0,15 (metylenklorid:THF 4:1).
HPLC2O-IOO<:>tRet<=>14,5.
FAB-MS (M+H)<+>= 697.
Eksempel 24: l- f4-( tiazol- 2- vn- fenvIl- 4fSVhvdroksv- 2- N- rN- metoksvkarbonvI-( LV S- metvlcvsteinvl) amino- 5( S)- N-( N- metoksvkarbonvl-( L)- iso- leucvnamino- 6- fenyI-2- azaheksan
Under en argonatmosfære settes 303 mg (0,50 mmol) l-[4-(tiazol-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-iso-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan (eksempel 21b) og 165 ul (1,5 mmol) NMM i 5 ml DMF til 116 mg (0,60 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-S-metylcystein (eksempel 5a) og 149 mg (0,50 mmol) TPTU i 2,5 ml DMF under isavkjøling og blandingen omrøres ved romtemperatur i 4 timer. Blandingen helles i isvann, omrøres i 30 minutter og ekstraheres 2 ganger med etylacetat. De organiske fasene vaskes 2 ganger med vann, mettet NaHC03-oppløsning, 2 ganger med vann og saltvannsoppløsning, tørkes over Na2S04og konsentreres ved inndamping. Kolonnekromatografi (SiC«2; metylenkloird:etanol 20:1) og omrøring fra DIPE gir tittelforbindelsen:
TLC: Rf = 0,39 (metylenkloird:metanol 10:1).
HPLC20-100<:>tRet<=>14,0.
FAB-MS (M+H)+ = 715.
Eksempel 25: l- l4-[ 2- ri- metvl- l- fenvl- etvl)- 2H- tetrazol- 5- vll- fenvll- 4( S)- hvdroksv-5fS)- 2, 5- bisfN-( N- metoksvkarbonvl-( L)- tert- leucvnaminol- 6- fenvl- 2- azaheksan
Under utelukkelse av luft oppløses 261 mg (1,38 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucin (eksempel 2e), 4,96 mg (2,58 mmol) EDC og 232 mg (1,72 mmol) HOBT i 7,5 ml DMF. Efter 15 minutter tilsettes 0,72 ml (5,17 mmol) TEA og 585 mg (0,86 mol) 1-{4-[2-(l-metyl-l-fenyl-etyl)-2H-tetrazol-5-yl]-fenyl}-4(S)-hydroksy-2-amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan hydroklorid i 3,5 ml DMF. Efter 20 timer konsentreres blandingen ved inndampning og vann metylenklorid settes til resten; den vandige fasen separeres og ekstraheres ytterligere 2 ganger med metylenklorid. De organiske fasene vaskes med 10% sitronsyreoppløsning, mettet NaHC03-oppløsning, vann og saltvannsoppløsning, tørkes over Na2S04og konsentreres ved inndamping. Utfelling fra en konsentrert oppløsning i etylacetat med DIPE:heksan gir tittelforbindelsen.
HPLC20-IOO<:>tRet<=>17,5.
FAB-MS (M+H)+ = 814.
Utgangsmaterialet fremstilles som følger:
25a) 4-( tetrazol- 5- vD- benzaldeh yd
20,0 g (0,47 mol) litiumklorid og 20,5 g (0,315 mol) natriumazid settes til 41,2 g (0,315 mol) 4-cyano-benzaldehyd (Fluka, Buchs, Sveits) i 310 ml metoksyetanol (Fluka, Buchs, Sveits) og blandingen oppvarmes til koking i 6 timer (argonatmosfære). Den avkjølte reaksjonsblandingen helles i 1 liter is:37% HC110:1 og omrøres grundig for å fullføre reaksjonen. Filtrering og vasking med vann gir tittelforbindelsen med smeltepunkt 180-182°C.
<*>H NMR (DMSO-d6) 5 10,11 (s, HCO), 8,29 og 8,14 (2d, J=8, hver 2H).
25b) 4- r2-( l- metvl- l- fenvl- etvl)- 2H- tetrazoI- 5- vll- benzaldehvd
Under en nitrogenatmosfære settes en oppløsning av 6,9 g (58 mmol) 2-fenyl-propen (Fluka, Buchs, Sveits) og 22 ml toluen dråpevis til 10 g (57 mmol) 4-(tetrazol-5-yl)-benzaldehyd og 1 g (5,7 mmol) metansulfonsyre i 44 ml kokende toluen og blandingen omrøres deretter under tilbakeløpsbetingelser i 1 time. Den avkjølte reaksjonsblandingen vaskes 2 ganger med mettet NaHC03-oppløsning, vann og saltvannsoppløsning, tør-kes over Na2S04og konsentreres ved avdamping for å danne tittelforbindelsen: *H NMR (DMSO-de) 8 10,09 (s, HCO), 8,29 og 8,08 (2d, J=8, hver 2H), 7,33 og 7,17 (2m, 5H), 2,17 (s, 6H). 25c) N- l-( tert- butoksvkarbonvl)- N- 2-( 4- r2-( l- metvl- l- fenvl- etvl)- 2H- tetrazol- 5- vll-fenyl- metylidenl- hvdrazin 13,0 g (42 mmol) 4-[2-(l-metyl-l-fenyl-etyl)-2H-tetrazol-5-yl]-benzaldehyd og 5,98 g (45,2 mmol) tert-butylkarbazat i 300 ml etanol omrøres ved 80°C i 20 timer. Reaksjonsblandingen konsentreres deretter til det halve ved fordamping; 420 ml vann tilsettes og blandingen ekstraheres 3 ganger med etylacetat. De organiske fasene vaskes 2 ganger med mettet NaHC03-oppløsning og saltvannsoppløsning, tørkes over Na2S04og konsentreres ved avdamping for å danne tittelforbindelsen: HPLC20-100'- tRet= 17,7. 25d) N- l-( tert- butoksvkarbonvlW benzvlj- hydrazin Under en nitrogenatmosfære plasseres 11,6 g (28,5 mmol) N-l-(tert-butoksykarbonyi)-N-2-{4-[2-(l-metyl-l-fenyl-etyl)-2H-tetrazol-5-yl]-fenyl-metyliden}-hydrazon i 140 ml THF, og 2,32 g (31,3 mmol; 85%) natriumcyanoborhydrid tilsettes. En oppløsning av 5,42 g (28,5 mmol) p-toluensulfonsyre monohydrat settes dråpevis til 90 ml THF. Efter 4 timer blir blandingen konsentrert ved inndamping; resten tas opp i etylacetat og vaskes med mettet NaHCC«3-oppiøsning og saltvannsoppløsning. De vandige fasene ekstraheres 2 ganger med etylacetat; de organiske fasene tørkes over Na2SC<4 og konsentreres ved inndamping. Resten tas opp i 250 ml metanol og 125 ml THF, 37 g K2B4O7x H20 i 125 ml vann tilsettes under avkjøling, og blandingen omrøres over natten. Blandingen konsentreres delvis ved avdamping på rotasjonsfordamper og fortynnes med metylenklorid og vann; de vandige fasene separeres og ekstraheres 2 ganger med metylenklorid. De organiske fasene tørkes over Na2S04og konsentreres ved inndamping for å gi tittelforbindelsen: HPLC20-100: tRet =16,4.
25e) l- i4-[ 2- fl- metvl- l- fenvl- etvn- 2H- tetrazol- 5- vll- fenvU- 4( S)- hvdroksv- 2-( tert-butoksvkarbonvl) amino- 5( S)-( trifluoracetvl) amino- 6- fenyl- 2- azaheksan
En blanding av 6,05 g (23,5 mmoml) (2R)-[(l'S)-(trifluoracetyl)amino-2'-fenyletyl]oksiran og 9,54 g (23,4 mmol) N-l-(tert-butoksykarbonyl)-N-2-{4-[2-(l-metyl-l-fenyl-etyl)-2H-tetrazol-5-yl]-benzyl}-hydrazin i 200 ml iso-PrOH oppvarmes til 90°C i 24 timer. Konsentrasjon av inndamping, kromatografi (SiC<2; metylenklorid:eter 20:1) og krystallisering fra MeOH gir tittelforbindelsen:
Elementanalyse for (C34H40N7O4F3):
Beregnet: C 61,16 H6,04 N 14,68
Funnet: C 61,37 H 6,02 N 14,80 25fll-! 4- r2- Q- metvl- l- fenvl- etvn-^ butoksvkarbonvl) amino- 5( S)- amino- 6- fenyl- 2- azaheksan 28 ml IN K2C03-oppløsning settes dråpevis, ved 70°C, til 1,9 g (2,8 mmol) l-{4-[2-(l-metyl-1 -fenyl-etyl)-2H-tetrazol-5-yl]-fenyl} -4(S)-hydroksy-2-(tert-butoksykarbonyl)-aniino-5(S)-(trifluoracetyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan i 29 ml metanol og blandingen omrøres i 15 timer. Efter avkjøling og konsentrering ved avdampning, tilsettes metylenklorid og vann; den vandige fasen separeres og ekstraheres med metylenklorid. De organiske fasene vaskes med vann, tørkes over Na2S04og konsentreres ved fordamping for å gi tittelforbindelsen:
HPLC2o-ioo: tRet= 15,1.
FAB-MS (M+H)<+>= 469.
25g) l-( 4- f2-( l- metvl- l- fenvl- etvn- 2H- tetrazol- 5- vll- fenvU- 4( S)- hvdroksy- 2-( tert-butoksvkarbonvl) amino- 5( S)- N-( N- metoksvkarbonvl-( L)- tert- leucyl) amino- 6-fenyl- 2- azaheksan
Under utelukkelse av luft oppløses 868 mg (4,59 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucin (eksempel 2e), 1,64 g (8,58 mmol) EDC og 773 mg (5,72 mmol) HOBT i 24,5 ml DMF. Efter 15 minutter tilsettes 2,39 ml (17,2 mmol) TEA og 1,64 g (2,86 mmol) l-{4-[2-(l-metyl-l-fenyl-etyl)-2H-tetrazol-5-yl]-fenyl}-4(S)-hydroksy-2-(tert-butoksykarbonyl)amino-5(S)-amino-6-fenyl-2-azaheksan i 12 ml DMF. Efter 20 timer konsentreres blandingen ved inndamping, og vann og metylenklorid settes til resten; den vandige fasen separeres og ekstraheres ytterligere 2 ganger med metylenklorid. De organiske fasene vaskes med 10% sitronsyreoppløsning, mettet NaHC03-oppløsning, vann og saltvannsoppløsning, tørkes over Na2S04og konsentreres ved inndamping. Nedbryt-ning fra DTPE gir tittelforbindelsen:
HPLC2o-ioo: tRet= 18,6.
FAB-MS (M+H)<+>= 743.
25h) l-( 4- f2-( l- metvl- l- fenvl- etvn- 2H- tetrazol- 5- vll- fenvl}- 4( S)- hvdroksv- 2- aminb-5( S)- N-( N- metoksvkarbonvl-( L)- tert- leucvl) amino- 6- fenyl- 2- azaheksan hydroklorid
Under en nitrogenatmosfære omrøres 1,37 g (1,84 mmol) l-{4-[2-(l-metyl-l-fenyl-etyl)-2H-tetrazol-5-yl]-fenyl}-4(S)-hydrote^ metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan i 64 ml acetonitril og 64 ml vandig 2N HC1 ved romtemperatur i 6 dager. Reaksjonsblandingen filtreres, og filtratet konsentreres ved fordamping under høyvakuum ved romtemperatur og lyofiliseres til slutt fra dioksan for å gi tittelforbindelsen:
HPLC2O-IOO: tRet — 14,2.
^-NMR (CD3OD) blant annet 5 8,10 (d, J=8, 2Harom), 7,8 (m, lH<arotn>), 7,53 (m,2Harom),7,32(m, 3H"0"1),7,17(m,6Harom),2,23(s,2H3Ctetrazol-beskyttende
Eksempel 26: l- f4-( tetrazol- 5- vn- fenvn- 4rS)- hvdroksv- 5( S)- 2. 5- bis[ N-( N-metoksvkarbonvl-( L)- tert- leucvl) amino1- 6- fenvl- 2- azaheksan
34,5 ml av en 80% vandig H2S04-oppløsning settes til 345,6 mg (0,424 mmol) l-{4-[2-(l-metyl-l-fenyl-etyl)-2H-tetrazol-5-yl]-fenyl}-4(S)-hyo^oksy-5(S)-2,5-bis[N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino]-6-fenyl-2-azaheksan, under isavkjøling. Efter omrøring i 75 minutter helles blandingen i 800 ml isvann og ekstraheres 3 ganger med etylacetat. De organiske fasene vaskes 3 ganger med vann og saltvannsoppløsning, tør-kes over Na2S04og konsentreres ved inndamping. Kolonnekromatografi (Si02; etylacetat/etanol 8:1 -> 2:1) gir tittelforbindelsen:
TLC: Rf = 0,38 (etylacetat:etanol 2:1).
HPLC2o-ioo: tRet<=>12,5.
FAB-MS (M+H)<+>= 696.
Eksempel 27: l- f4-( 2- metvl- 2H- tetrazoI- 5- vn- fenvll- 4( S)- hvdroksv- 5( SV2. 5- bisfN-( N- metoksvkarbonvl-( L)- tert- leucvl) aminol- 6- fenyl- 2- azaheksan ( og 1-metyl-1H-tetrazolylisomer)
Under en nitrogenatmosfære, oppløses 100 mg (0,144 mmol) l-[4-(tetrazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-5(S)-2,5-bis[N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino]-6-fenyl-2-azaheksan i 1 ml DMF/dioksan 1:1 og ved 0°C tilsettes 73,2 mmol (0,224 mmol) CS2CO3og 6,9 ul (0,111 mmol) metyljodid i 1 ml dioksan. Reaksjonsblandingen varmes langsomt opp til romtemperatur over natten og en ytterligere ekvivalent CS2CO3og metyljodid tilsettes. Efter omrøring i ytterligere 4 timer ved romtemperatur fortynnes blandingen med etylacetat og IN natriunmydroksidoppløsning. Den vandige fasen separeres av og ekstraheres to ganger med etylacetat. De organiske fasene vaskes 2 ganger med vann og saltoppløsning, tørkes over Na2S04og konsentreres ved fordamping. Kolonnekromatografi (Si02; metylenklorid:etylacetat 1:1 -> 1:2) gir den rene tittelforbindelse A (« 3 deler), fulgt av l-[4-(l-metyl-lH-tetrazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-5(S)-2,5-bis[N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino]-6-fenyl-2-azaheksan (B) (« 1 del):
A: TLC: Rf = 0,26 (metylenkloird:etylacetat 1:1).
HPLC20-IOO: tRet<=>14,2.
FAB-MS (M+H)+ = 710.
B: TLC: Rf = 0,09 (metylenkloird:etylacetat 1:1).
FIPLC20-IOO:<t>Ret = 13,3.
FAB-MS (M+H)+ = 710.
Alternativ syntese av tittelforbindelsen:
Under en nitrogenatmosfære omrøres 14,56 g (77 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucin og 22,87 g (77 mmol) TPTU i 77 ml DMF og 37,3 ml (218 mmol) Hiinigs base ved romtemperatur i 30 minutter. Reaksjonsblandingen settes derefter dråpevis til en isavkjølt oppløsning av 35,2 mmol l-[4-(2-metyl-2H-tetrazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-5(S)-2,5-diamino-6-fenyl-2-azaheksan dihydroklorid i 77 ml DMF. Efter om-røring ved romtemperatur i 15 timer, konsentreres reaksjonsblandingen delvis ved fordamping og resten (« 80 ml) helles på 5 liter vann; blandingen omrøres i 30 minutter og råproduktet filtreres av. Oppløsning i 90 ml kokende etanol, tilsetning av 600 ml DIPE og avkjøling gir tittelforbindelsen med smeltepunkt 191-192°C.
[oc]D = -46° (c = 0,5; etanol).
Utgangsmaterialet fremstilles som følger:
27a) 4-( 2- metvl- 2H- tetrazol- 5- vD- benzaldehvd
Under isavkjøling settes en oppløsning av 75,5 g (0,434 mol) 4-(tetrazol-5-yl)-benzaldehyd (eksempel 25a) i 550 ml DMF:dioksan 1:1 dråpevis til 179,7 g (1,30 mol) K2CO3i 200 ml DMF:dioksan 1:1; blandingen omrøres i 30 minutter og deretter tilsettes 40 ml (0,64 mol) metyljodid. Reaksjonsblandingen omrøres i et isbad i 3 timer og endelig ved romtemperatur i 15 timer; reaksjonsblandingen helles på 2,8 liter isvann og omrøres i 10 minutter, tittelforbindelsen filtreres av og vaskes med vann med smeltepunkt 137-139°C.
<!>H-NMR (CD3OD/CDCI3) d 10,05 (s, HCO), 8,29 og 8,03 (2d, J=8, hver 2H), 4,43 (s, 3H).
27b) N- l-( tert- butvloksvkarbonvl)- N- 2-[ 4-( 2- metvl- 2H- tetrazol- 5- vl)- fenvl-metylidenl- hvdrazon
75,0 g (0,40 mol) 4-(2-metyl-2H-tetrazol-5-yl)-benzaldehyd og 56,4 g (0,426 mol) tert-butylkarbazat i 1400 ml iso-PrOH omrøres ved 90°C i 24 timer. 2,2 liter vann settes til den avkjølte reaksjonsblandingen og blandingen omrøres grundig for å fullføre reaksjonen; tittelforbindelsen filtreres fra og vaskes med vann med smeltepunkt 195-197°C.
Elementanalyse for (C14H18N6O2):
Beregnet: C 55,62 H 6,00 N 27,80
Funnet: C 55,50 H 5,93 N 27,61 27c) N- l-( tert- butoksvkarbonvn- N- 2-[ 4-( 2- metvl- 2H- tetrazol- 5- vl)- benzvll-hydrazin
Under en nitrogenatmosfære plasseres 30,0 g (99,2 mmol) N-l-(tert-butyloksykarbonyl)-N-2-[4-(2-metyl-2H-tetrazol-5-yl)-fenyl-metyliden]-hydrazin i 350 ml THF og 8,79 g (119 mmol; 85%) NaCNBH3tilsettes. En oppløsning av 22,6 g (119 mmol) p-toluensulfonsyre monohydrat i 175 ml THF settes dråpevis til dette (-» utfelling). Efter 2 timer frafiltreres det faste stoffet, vaskes grundig med etylacetat og avhen-des. Vann og etylacetat settes til filtratet; den vandige fasen separeres og ekstraheres ytterligere 2 ganger med etylacetat. De organiske fasene vaskes med mettet NaHCC*3-oppløsning, vann og saltvannsoppløsning, tørkes over Na2SC«4 og konsentreres ved inndamping. De resulterende krystallene tas opp i 417 ml metanol og 208 ml THF og en oppløsning av 127 g (415 mmol) K2B407■ 4H20 i 417 ml H20 tilsettes dråpevis (-» dannelse av skum). Blandingen omrøres ved romtemperatur over natten, helles i 2,2 liter vann og ekstraheres 3 ganger med etylacetat. De organiske fasene vaskes med mettet NaHCCh-oppiøsning, vann og saltvannsoppløsning, tørkes over Na2S04og konsentreres ved inndampning. Råproduktet kombineres med materiale fra en andre, identisk porsjon og filtreres gjennom silisiumoksydgel ved anvendelse av metylenklorid:THF 10:1 som elueringsmiddel. Konsentrasjon ved fordamping til et gjenværende volum på ca. 0,1 liter og tilsetning av 150 ml DIPE gir den krystallinske tittelforbindelsen (som alternativt også kan oppnås ved katalytisk hydrogenering av N-l-(Boc)-N-2-[4-(2-metyl-2H-teti-azol-5-yl)-fenyl-metyliden]-hydrazin med Lindlar-katalysator i metanol) med smeltepunkt 100-102°C.
TLC: Rf = 0,47 (metylenklorid:THF 10:1).
'H-NMR (CD3OD) d 8,06 og 7,52 (2d, J=8, hver 2H), 4,42 (s, 3H); 4,00 (s, 2H); 1,44 (s, 9H).
HPLC2o-ioo: tRet= 10,2.
27 d) l-[ 4-( 2- metvl- 2H- tetrazol- 5- vn- fenvll- 4( S)- hvdroksv- 5( S)- 2<5- bisKtert-butoksykarbonvl) aminoI- 6- fenvl- 2- azaheksan
36,33 g (138 mmol) (2R)-[(l'S)-Boc-amino-2'-fenyletyl]oksiran og 38,17 g (125 mmol) N-l-(tert-butyloksykarbonyl)-N-2-[4-(2-metyl-2H-tetrazol-5-yl)-benzyl]-hydrazin oppvarmes i 964 ml iso-PrOH ved 90°C i 20 timer. Den krystalliserte forbindelsen i
overskriften kan separeres fra den avkjølte reaksjonsblandingen ved filtrering. Ytterligere produkt krystalliseres ut av filtratet efter tilsetning av 1,2 liter vann, med smeltepunkt 175-178°C.
TLC: Rf = 0,22 (metylenkloird/etylacetat 6:1).
HPLC20-100: tRet =16,9.
27e) l- f4-( 2- metvl- 2H- tetrazol- 5- vn- fenvll- 4( SVhvdroksv- 5( S)- 2. 5- diamino- 6- fenvl-2- azaheksan dihydroklorid 93 ml 4N vandig saltsyreoppløsning tilsettes til en oppløsning av 20,0 g (35,2 mmol) 1-[4-(2-metyl-2H-tetrazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-5(S)-2,5-bis[(tert-butyloksykarbonyl)amino]-6-fenyl-2-azaheksan i 279 ml THF. Blandingen omrøres ved 50°C i 8 timer og konsentreres deretter forsiktig ved avdamping (romtemperatur; høy-vakuum). Den oljeformige resten opptas ytterligere 3 ganger med etanol og konsentreres igjen ved fordamping, hvilket gir den krystallinske tittelforbindelsen. For å bestemme analytiske data ble 1 g av råproduktet omrørt i 6 ml varm iso-PrOH, 6 ml DIPE ble tilsatt, og avkjøling og separasjon ved filtrering ble utført med smeltepunkt 227-230°C.
HPLC20-IOO<:><t>Ret<=>7,4.
Elementanalyse for (C19H25N7O • 2 HC1 (+0,20 H20)):
Beregnet: C 51,40 H6,22 N 22,08 Cl 15,97 H2O0,81 Funnet: C 51,50 H 6,33 N 22,28 Cl 15,88 H20 0,80
Eksempel 28: l-( 4- f2-( l- metvI- l- fenvl- etvl)- 2H- tetrazol- 5- vll- fenvU- 4( S)- hvdroksv-2- N-( N- metoksvkarbonvl-( L)- iso- leucyl) amino- 5( S)- N-( N- metoksvkarbonvl-( L)-tert- leucyl) amino- 6- fenvl- 2- azaheksan
Under utelukkelse av luft oppløses 261 mg (1,38 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-iso-leucin, 496 mg (2,58 mmol) EDC og 232 mg (1,72 mmol) HOBT i 7,5 ml DMF. Efter 15 minutter tilsettes 0,72 ml (5,17 mmol) TEA og 585 mg (0,86 mmol) og l-{4-[2-(l-metyl-l-fenyl-etyl)-2H-tetrazol-5-yl]-fenyl}-4(S)-hydroksy-2-amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino-6-fenyl-2-azahekan hydroklorid (eksempel 25h)
i 3,5 ml DMF. Efter 20 timer opparbeides blandingen som beskrevet under eksempel
2fii. Utfelling med DIPE fra en konsentrert oppløsning i metylenklorid gir tittelforbindelsen:
HPLC2O-IOO: tRet<=>17,5.
FAB-MS (M+H)+ = 814.
Eksempel 29: l- f4-( tetrazol- 5- vl)- fenvn- 4( S)- hvdroksv- 2- N-( N- metoksykarbonvl-Æ)- iso- leucvnamino- 5( S)- N- rN- metoksvkarbonvl-( L)- tert- leucvl) amino- 6- fenyl- 2-azaheksan 35 ml av en 80% vandig H2S04-oppløsning settes til 354 mg (0,435 mmol) l-{4-[2-(l-metyl-l-fenyl-etyl)-2H-tetrazol-5-yl]-fenyl}-4(S)-hydroksy-2-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-iso-leucyl)amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan, under isavkjøling. Efter omrøring i 75 minutter opparbeides blandingen analogt med eksempel 26 for å gi tittelforbindelsen:
HPLC20-IOO<:>tRet = 12,6.
FAB-MS (M+H)<+>= 696.
Eksempel 30: l- r4-( 2- metvl- 2H- tetrazol- 5- vn- fenvll- 4rS)- hvdroksv- 2- N-( N-metoksvkarbonvl-( L)- iso- leucvnamino- 5( S)- N-( N- metoksvkarbonyl-( L)- tert-leucv0amino- 6- fenvl- 2- azaheksan
Under en nitrogenatmosfære oppløses 72 mg (0,103 mmol) l-[4-(tetrazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-iso-leucyl)amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)-amino]-6-fenyl-2-azaheksan i 0,5 ml DMF og, ved 0°C, tilsettes 71 mg (0,217 mmol) Cs2C03og 6,9 ul (0,111 mmol) metyljodid i 1 ml dioksan. Blandingen tillates langsom oppvarming til romtemperatur over natten og fortynnes deretter med etylacetat og IN natriurnhydroksydoppløsning. Den vandige fasen separeres og ekstraheres 2 ganger med etylacetat. De organiske fasene vaskes 2 ganger med vann og saltvannsoppløsning, tørkes over Na2SC<4 og konsentreres ved inndamping for å gi forbindelsen i overskriften A, som i tillegg inneholder « 20% l-[4-(l-metyl-lH-tetrazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-iso-leucyl)amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan (B): HPLC20-iooA: tRet =14,3.
HPLC2O-IO0<B:>tRet<=>13,3.
FAB-MS (M+H)<+>= 710.
Eksempel 31: l-( 4- r2-( l- metvl- l- fenvl- etvl)- 2H- tetrazol- 5- vn- fenvl}- 4fSVhvdroksv-2- N-( N- metoksvkarbonvl-( L)- tert- Ieucvl) amino- 5( S)- N-( N- metoksvkarbonyl-( L)-iso- leucvnamino- 6- fenvl- 2- azaheksan
Under utelukkelse av luft oppløses 128 mg (0,67 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucin (eksempel 2e), 243 mg (1,27 mmol) EDC og 114 mg (0,84 mmol) HOBT i 2 ml DMF. Efter 15 minutter tilsettes 0,35 ml (2,5 mmol) TEA og 286 mg (0,42 mmol) l-{4-[2-( 1 -metyl-1 -fenyl-etyl)-2H-tetrazol-5 -yl] -fenyl} -4(S)-hydroksylamino-5 (S)-N-(N-metoksykarobnyl-(L)-iso-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan hydroklorid i 1,5 ml DMF. Efter 20 timer opparbeides blandingen som beskrevet under eksempel 25. Kromatografi (Si02; etylacetat:toluen:metylenklorid 2:1:1) gir tittelforbindelsen:
TLC: Rf = 0,22 (metylenklorid:etylacetat 1:1)
HPLC2o-ioo-' tRet= 17,3.
FAB-MS (M+H)<+>= 814.
Utgangsmaterialene fremstilles som følger: 31a) l-( 4-[ 2- a- metvI- l- fenvl- etvn- 2H- tetrazol- 5- vll- fenvli- 4( SVhvdroksv- 2-( tert-butoksykarbonvl) amino- 5( S)- N-( N- metoksvkarbonvl-( L)- iso- Ieucvl) amino- 6- fenyl-2- azaheksan
Under utelukkelse av luft oppløses 270 mg (1,43 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-iso-leucin, 513 mg (2,67 mmol) EDC og 241 mg (1,78 mmol) HOBT i 7,8 ml DMF. Efter omrøring i 15 minutter tilsettes 0,75 ml (5,4 mmol) TEA og 510 mg (0,89 mmol) l-{4-[2-(l-metyl-l-fenyl-etyl)-2H-tetrazol-5-yl]-fenyl}-4(S)-hydroksy-2-(tert-butoksykarbo nyl)amino-5(S)-amino-6-fenyl-2-azaheksan (eksempel 25f) i 3,7 ml DMF. Efter 20 timer opparbeides blandingen analogt med eksempel 25g for å gi tittelforbindelsen: HP.LC2O-IOO: tRet — 18,5.
FAB-MS (M+H)<+>= 743.
31b) l-( 4- f2-( l- metvl- l- fenvl- etvn- 2H- tetrazol- 5- vll- fenvl>- 4fS)- hvdroksv- 2- amino-5( S)- N-( N- metoksvkarbonvl-( L)- iso- leucyl) amino- 6- fenvl- 2- azaheksan hvdroklorid
Under en nitrogenatmosfære omrøres 317 mg (0,43 mmol) 1-{4-[2-(l-metyl-1-fenyl-etyl>2H-tetrazol-5-yl]-fenyl}-4(S)-hydroksy-2-(tert-butoksykarbonyl)amino-5(S)-N-metoksykarbonyl-(L)-iso-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan i 15 ml acetonitril og 15 ml 2N HC1 ved 50°C i 20 timer og opparbeides analogt med eksempel 25h for å danne tittelforbindelsen:
HPLC20-100<:>tRet<=>14,4.
Eksempel 32: l-[ 4-( tetrazol- 5- vl)- fenvll- 4( S)- hvdroksv- 2- N-( N- metoksvkarbonvl-( L)- tert- leucyl) amino- 5( S)- N-( N- metoksvkarbonvl-( L)- iso- leucyl) aminol- 6- fenvi- 2-azaheksan
Analogt med eksempel 26 fjernes beskyttelsesgruppene i 1-{4-[2-(l-metyl-1-fenyl-etyl)-2H4etrazol-5-yl]-fenyl}-4(S)-hydroksy-2-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-isoleucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan med 80% svovelsyre for å danne tittelforbindelsen.
Ek sempel 33: l- f4-( 2- metvl- 2H- tetrazol- 5- vl)- fenvil- 4fS)- hvdroksv- 2- N-( N-metoksvkarbonvl-( L)- tert- leucvl) amino- 5( S)- N-( N- metoksykarbonyl-( L)- iso-leucyl) amino- 6- fenyl- 2- azaheksan
Analogt med eksempel 30 metyleres l-[4-(tetrazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-iso-leucyl)amino]-6-fenyl-2-azaheksan i DMF.dioksan med CS2CO3og metyljodid.
Ek sempel 34: l- r4-( 2- tert- butvl- 2H- tetrazol- 5- vl)- fenvn- 4fS)- hvdroksv- 5( S)- 2. 5-bis[ N-( N- metoksvkarbonvl-( L)- iso- leucvl) aminol- 6- fenvI- 2- azaheksan
Under en nitrogenatmosfære omrøres 54 mg (0,28 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucin og 84 mg (0,28 mmol) TPTU i 1 ml DMF og 94 ul (0,85 mmol) NMM ved romtemperatur i 10 minutter. 175 mg (0,283 mmol) l-[4-(2-tert-butyl-2H-tetrazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-5(S)-amino-2-N-[N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl]amino-6-fenyl-2-azaheksan hydroklorid i 2 ml DMF tilsettes og blandingen omrøres ved romtemperatur over natten for å fullføre reaksjonen. Reaksjonsblandingen helles i 40 ml vann og ekstraheres 3 ganger med metylenklorid. De organiske fasene filtreres gjennom bomullsdott, konsentreres ved inndamping og kromatograferes (SiC^; metylenklorid.metanol 25:1): TLC: Rf = 0,48 (metylenklorid:metanol 19:1).
HPLC20 -100(12'): tRet - 11,8.
FAB-MS (M+H)<+>= 752.
Utgangsmaterialet fremstilles som følger: 34a) N- l-( tert- butoksvkarbonvl)- N- 2- fN- metoksvkarbonvl-( L)- tert- Ieucvll-hydrazin
Under utelukkelse av luft, plasseres 10,0 g (52,8 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucin, 11,1 g (58 mmol) EDC og 7,85 g (58 mmol) HOBT i 130 ml etylacetat og 7,0 ml (63 mmol) NMM tilsettes. Efter 30 minutter tilsettes 7,69 g (58 mmol) tert-butylkarbazat og blandingen omrøres deretter ved romtemperatur i 16 timer. Reaksjonsblandingen fortynnes med 300 ml etylacetat og vaskes med mettet NaHC03-oppløsning, vann og saltvannsoppløsning. De vandige fasene ekstraheres tilbake 2 ganger med etylacetat. De organiske fasene tørkes over Na2S04og konsentreres ved inndamping for å danne tittelforbindelsen:
'H-NMR (CD3OD) d 3,98 (s, 1H), 3,66 (s, 3H), 1,47 og 1,03 (s, 2x 9H).
34b) fN- metoksvkarbonvl-( L)- tert- leucyI1- hydrazin
52,8 mmol N-l-(tert-butyloksykarbonyl)-N-2-[N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl]-hydrazin oppløses i 100 ml 4N HCkdioksan og omrøres ved romtemperatur i 18 timer. Suspensjonen konsentreres ved inndamping; resten tas opp i mettet NaHC03-oppløsning og ekstraheres 4 ganger med store mengder metylenklorid. Filtrering av de organiske fasene gjennom en bomullsdott og konsentrasjon ved inndamping gir tittelforbindelsen:
'H-NMR (CD3OD) d 3,89 (s, 1H), 3,66 (s, 3H), 0,99 (s, 9H).
34c) N- l-[ l- metoksykarbonyl-( L)- leucvl]- N- 2- f2-( tetrazol- 5- vl)- fenvl- metyliden1-hvdrazon
En oppløsning av 3,0 g (14,8 mmol) [N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl]-hydrazin og 2,57 g (14,8 mmol) 4-(tetrazol-5-yl)-benzaldehyd (eksempel 25a) i 30 ml isoPrOH oppvarmes til koking i 18 timer. Blandingen avkjøles; 100 ml vann tilsettes og den utfelte forbindelsen i overskriften filtreres fra: 'H-NMR (CD3OD) d 8,23 (s, 1H), 8,15-7,9 (m, 4H), 4,08 (s, 1H), 3,67 (s, 3H), 1,06 (s, 9H).
34d) N- l-[ N- metoksvkarbonvl-( L)- tert- leucvll- N- 2- f4-( 2- tert- butvl- 2H- tetrazol- 5-vD- fen yl- metylidenl - h vdrazon
I en autoklav oppvarmes 3,0 g (8,3 mmol) N-l-[N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl]-N-2-[4-(tetrazol-5-yl)-fenyl-metyliden]-hydrazin, 1,2 g iso-buten og 54 ul metansulfonsyre i 25 ml toluen til 110°C i 1 time. Reaksjonsblandingen fortynnes med etylacetat og vaskes med mettet NaHCC>3-oppløsning og saltvannsoppløsning. De vandige fasene ekstraheres tilbake 2 ganger med etylacetat; de organiske fasene tørkes over Na2SC>4 og konsentreres ved inndamping. Kolonnekromatografi (Si02; heksametylacetat 1:1) gir tittelforbindelsen:
TLC: Rf = 0,22 (heksan/etylacetat 1:1).
HPLC20-100(12<*>)<:><t>Ret^ 11,1.
FAB-MS (M+H)+ = 416.
34e) N- l-[ N- metoksvkarbonvl-( L)- tert- Ieucvll- N- 2- f4-( 2- tert- butvl- 2H- tetrazoi- 5-vD- henz<y>ll- hydrazin
Under en nitrogenatmosfære oppløses 2,00 g (4,81 mmol) N-l-[N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl]-N-2-[4-(2-tert-butyl-2H-tetrazol-5-yl)-fenyl-metyliden]-hydrazin i 9 ml THF, og 317 mg (4,8 mmol; 95%) NaCNBH3tilsettes. En oppløsning av 915 mg (4,8 mmol) p-toluensulfonsyre monohydrat i 9 ml THF settes dråpevis til dette. Efter 18 timer, tilsettes etylacetat og blandingen vaskes med mettet NaHCC>3-oppløsning og saltvannsoppløsning. De vandige fasene ekstraheres ytterligere 2 ganger med etylacetat. De organiske fasene tørkes over Na2S04og konsentreres ved avdamping. Resten tas opp i 20 ml THF og 20 ml vann; 6,18 g (20 mmol) K2B407 • 4H20 tilsettes og blandingen omrøres ved romtemperatur over natten. Reaksjonsblandingen fortynnes med etylacetat og vaskes med mettet NaHC03-oppløsning og saltvannsoppløsning. De vandige fasene ekstraheres 2 ganger med etylacetat; de organiske fasene tørkes over Na2S04og konsentreres ved inndamping. Kolonnekromatografi (Si02; heksan:etylacetat 1:2) gir tittelforbindelsen:
TLC: Rf = 0,28 (heksan:etylacetat 1:2).
<l>H NMR (CD3OD) d 8,07 og 7,53 (2d, J=8, hver 2H), 4,03 (s, 2H), 3,84 (s, 1H), 3,64 (s, 3H), 1,81 og 0,92 (s, hver 9H).
34f) l- f4-( 2- tert- butvl- 2H- tetrazol- 5- vn- fenvll- 4fS)- hvdroksv- 5( S)- N-( tert-butvloksvkarbonvn- ammo- 2- N- fN- metoksvkarbonyl-( L)- tert- leucvllamino- 6- fenvl-2- azaheksan
737 mg (2,80 mmol) (2R)-[(1 'S)-Boc-amino-2'-fenyletyl]oksiran og 1,17 g (2,80 mmol) N-l-[N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl]-N-2-[4-(2-tert-butyl-2H-tetrazol-5-yl)-benzyljhydrazin oppvarmes i 15 ml iso-PrOH ved 90°C i 16 timer. Ved tilsetning av 100 ml vann krystalliseres produktet og kan filtreres fra. Omkrystallisering ved tilsetning av DIPE:heksan til en konsentrert oppløsning i metylenklorid ved 0°C gir tittelforbindelsen:
TLC: Rf = 0,34 (CH2Cl2/MeOH 30:1).
HPLC20-ioo(i r<y>tRet_ 12,5.
34g) l- f4-( 2- tert- butvl- 2H- tetrazol- 5- vn- fenv! l- 4( S)- hvdroksv- 5( S)- amino- 2- N- fN-metoksvkarbonvl-( L)- tert- leucvllamino- 6- fenyl- 2- azaheksan hydroklorid
Under en nitrogenatmosfære oppløses 200 mg (0,293 mmol) l-[4-(2-tert-butyl-2H-tetrazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-5(S)-N-(tert-butyloksykarbonyl)amino-2-N-[N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl]amino-6-fenyl-2-azaheksan i 2,3 ml THF; 1,6 ml vandig 2N HC1 tilsettes og blandingen omrøres ved 50°C i 8 timer. Reaksjonsoppløs- ~ ningen konsentreres ved inndamping; resten opptas flere ganger i etanol og konsentreres igjen ved inndamping (fører til tittelforbindelsen):
TLC: Rf = 0,08 (CH2Cl2/MeOH 30:1).
HPLC20-ioo(i2-): tRet<=>9,9.
'H-NMR (CD3OD) d 8,03 og 7,50 (2d, J=8, hver 2H), 7,32 (m, 5H), 4,18 og 3,91 (2d J=4, 2H), 3,80 (m, 1H), 3,68 (s, 1H), 3,58 (s, 3H), 3,57 (m, 1H), 3,3-2,9 (m, 4H), 1,81 og 0,75 (2s, hver 9H).
Eksempel 35: l- f4-( 2- tert- butvl- 2H- tetrazol- 5- vn- feDvll- 4( S)- hvdroksv- 2- N-( N-metoksvkarbonvl-( L)- tert- leucvl) amino- 5( S)- N-( N- metoksykarbonvl-( L)-valvl) amino- 6- fenyl- 2- azaheksan
Under en nitrogenatmosfære omrøres 54 mg (0,308 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-valin og 92 mg (0,308 mmol) TPTU i 1 ml DMF og 101 ul (0,91 mmol) NMM ved romtemperatur i 10 minutter. 190 mg (0,308 mmol) l-[4-(2-tert-butyl-2H-tetrazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-5(S)-amino-2-N-[N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl]amino-6-fenyl-2-azaheksan hydroklorid (eksempel 34g) i 2 ml DMF settes til dette og blandingen omrøres ved romtemperatur over natten for å fullføre reaksjonen. Reaksjonsblandingen fortynnes med metylenklorid og vaskes med saltvannsoppløsning. De vandige fasene ekstraheres 2 ganger med metylenklorid; de organiske fasene filtreres gjennom bomullsdott, konsentreres ved inndamping og kromatograferes (Si02; metylenkloird:metanol 30:1):
TLC: Rf = 21 (metylenklorid:metanol 19:1).
FAB-MS (M+H)<+>= 738.
Eksempel 36: l- f4-( 2- metvl- 2H- tetrazol- 5- vn- fenvll- 4( S)- hvdroksv- 2- N-( N-metoksvkarbonvl-( L)- tert- leucvnamino- 5( S)- N-( N- metoksykarbonvl-( L)-valyl) amino- 6- fenvl- 2- azaheksan
Tittelforbindelsen kan fremstilles analogt med et av eksemplene ovenfor eller i det føl-gende.
Eksempel 37: l- f4-( pvridin- 2- vi)- fenvlI- 4( S)- hvdroksv- 5( S)- 2. 5- bis- fN-( N-metoksvkarbonvl-( L)- valvnaminol- 6- fenyl- 2- azaheksan
Under utelukkelse av fuktighet plasseres 455 mg (2,6 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-valin, 940 mg (4,9 mmol) EDC og 405 mg (3 mmol) HOBT i 10 ml DMF og oppvarmes til 40°C. 1,1 ml (7,9 mmol) TEA tilsettes og blandingen omrøres i ytterligere 15 minutter. 500 mg (0,98 mmol) l-[4-(pyridin-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-5(S)-2,5-diamino-6-fenyl-2-azaheksan hydroklorid tilsettes og blandingen omrøres ved romtemperatur over natt. Reaksjonsblandingen konsentreres sterkt ved fordampning under høyvakuum; resten oppløses i metylenklorid og vaskes i rekkefølge med natriumkarbonatoppløsning (1 gang), fosfatbuffer pH = 7 (2 ganger) og saltoppløsning. Efter å ha fjernet løsningsmid-let, kromatograferes resten på silikagel (elueringsmiddel: metylenklorid:metanol 15:1). De produktholdige fraksjonene konsentreres og tittelforbindelsen felles ut med DIPE. Produktet kan lyofihseres fra dioksan.
HPLC20-ioo<:>tRet<=>10,06.
FAB-MS (M+H)<+>= 677.
'H-NMR (CD3OD; 200 MHz) i.a.: 8,58/m (1H); 7,78 og 7,50/hver d, J=5 (2x2H); 8,0-7,73/m (2H); 7,33/m (1H); 7,30-7,05/m (5H); 3,62 og 3,60/hver s (2x3H); 1,85 og 1,68/hver m (2xlH); 0,76/'t', J=4 (6H); 0,65 og 0,58/hver d, J=4 (2x3H).
Utgangsmaterialet fremstilles som følger:
37a) 4- brombenzaldebyd dimeteylacetal
21,1 g(114 mmol) 4-brombenzaldehyd og 20 ml (182 mmol) trimetylorto format (begge Fluka, Buchs, Sveits) oppløses i 35 ml metanol og 0,65 g (3,4 mmol) p-toluensulfonsyre monohydrat tilsettes ved romtemperatur (eksoterm reaksjon). Reaksjonsblandingen om-røres ved romtemperatur under nitrogen i 20 timer. Syren nøytraliseres deretter med
0,62 ml 30% natriummetanolatoppløsning i metanol (3,4 mmol) og reaksjonsblandingen konsentreres under anvendelse av en rotasjonsfordamper og resten destilleres. Tittelforbindelse erholdes i form av en mer farveløs væske, kokepunkt 90-92°C (4 mbar).
TLC: Rf = 0,58 (heksan.etylacetat 2:1).
'H-NMR (CDC13; 200 MHz): 7,50 og 7,32/hver d, J=9 (2x2H), 5,36/s (1H); 3,3l/s (6H).
37 b) 4-( pvridin- 2- vD- benzaldehyd
6,93 g (29,9 mmol) 4-brombenzaldehyd dimetylacetal i 40 ml THF settes dråpevis til en varm (fra 40°C til 50°C) suspensjon av 0,8 g (31,6 mmol) med magnesiumspon og en liten mengde jod i 10 ml THF. Reaksjonsblandingen oppvarmes til 65°C og omrøres ved den temperaturen i 30 minutter. Blandingen settes hen og avkjøles til romtemperatur og Grignard-reagensen settes dråpevis til en oppløsning av 4,46 g (28,2 mmol) 2-brompyridin (Fluka, Buchs, Sveits) og 0,4 g (0,74 mmol) DPPP (Fluka, Buchs, Sveits) i 100 ml THF (lett eksoterm reaksjon). Efter at den dråpevise tilsetningen er fullført, kokes reaksjonsblandingen under tilbakeløp i 4 timer og får deretter avkjøles; 100 ml vann tilsettes. Blandingen konsentreres til 50 ml under anvendelse av en rotasjonsfordamper, fortynnes med etylacetat og ekstraheres med 0,1N saltsyre (3 ganger). De samlede HC1-ekstraktene omrøres ved romtemperatur i 20 minutter, gjøres basiske med konsentrert animoniakkoppløsning og ekstraheres med metylenklorid. Efter fjerning av oppløsnings-midlet kromatograferes resten på silikagel (heksametylacetat 2:1). De produktholdige fraksjonene konsentreres hvorved den ønskede tittelforbindelsen krystalliserer ut spontant.
TLC: Rf = 0,22 (heksan/etylacetat 2:1).
HPLC20-100: tRet<=>6,08.
'H NMR CDCI3; 200 MHz): 8,73/d, J=5 (2H); 8,16 og 7,97/hver d (2x2H); 7,80 lå, J=4 (2H); 7,3/m (1H).
37c) N- l-( tert- butoksvkarbonvl)- N- 2-( 4-[( pvridin- 2- vl)- fenvll- metvliden} hvdrazon
En oppløsning av 2 g (1,05 mmol) 4-(pyridin-2-yl)-benzaldehyd og 1,37 g (1 mmol) tert-butylkarbazat (Fluka, Buchs, Sveits) i 30 ml etanol omrøres ved 80°C i 5 timer (efter 4 timer tilsettes ytterligere 0,05 ekvivalenter tert-butylkarbazat). Reaksjonsblandingen får avkjøles og fortynnes med vann, hvorved den ønskede tittelforbindelsen krystalliserer ut.
TLC: Rf = 0,51 (metylenkloridmetanol 15:1).
HPLC20-100: tRet - 8,92.
'H NMR (CDCI3; 200 MHz): 8,68/m (1H); 8,21/s (1H); 7,98/d, J=9 (2H, del A av det aromatiske AB-system); 7,85/s (1H); 7,8-7,6/m (4H); 7,22/m (1H); 1,53/s (9H).
37d) N- l-( tert- butoksvkarbonvl)- N- 2- f4-( pvridin- 2- vl)- benzvII- hydrazin
2 g (6,7 mmol) N-l-(tert-butoksykarbonyl)-N-2-{4-[(pyridin-2-yl)-fenyl]-metyliden}-hydrazin og 0,2 g 5% Pd/C i 30 ml metanol hydrogeneres under normaltrykk ved romtemperatur i 8 timer. Katalysatoren filtreres fra og vaskes med metanol; oppløsnings-midlet fjernes. Tittelforbindelsen erholdes i form av en farveløs viskøs olje som størkner ved tørking under høyvakuum.
TLC: Rf = 0,36 (metylenklorid:metanol 15:1).
HPLC20-IOO:<t>Ret<=>6,71.
<J>H NMR (CDCI3; 200 MHz) i.a.: 8,69/m (1H); 7,96 og 7,45/hver d, J=2 (2x2H); 7,8-7,65/m (2H); 7,22/m (1H); 4,06/s (2H); 1,47/s (9H).
37e) l- f4- pvridin- 2- vn- fenvll- 4( S)- hvdroksv- 5( S)- 2. 5- bisKtert-butoksvkarbonvl) aminol- 6- fenvl- 2- azaheksan
En oppløsning av 1,06 g (4 mmol) (2R)-[(rS)-Boc-amino-2'-fenyletyl]oksiran og 1,2 g (4 mmol) N-l-(tert-butoksykarbonyl)-N-2-[4-(pyridin-2-yl)-benzyl]-hydrazin i 20 ml iso-PrOH omrøres ved 80°C i 16 timer. Efter avkjøling, konsentreres reaksjonsblandingen på en rotasjonsfordamper hvorved tittelforbindelsen felles ut som en farveløs utfelling. Ytterligere produkt kan felles ut ved å sette vann til moderluten.
TLC: Rf = 0,53 (metylenklorid:metanol 15:1).
HPLC2o-ioo: tRet=13,15.
'H-NMR (CD3OD; 200 MHz) i.a.: 8,57/s (1H); 7,85 og 7,48/hver d, J=9 (2x2H); 8,0-7,7/m (2H); 7,33/m (1H); 7,3-7,0/m (6H); 3,91/s (2H); 3,82-3,55 (2H); 3,05-2,45/m (4H); l,31/s(18H).
37f) l- f4-( pvridin- 2- vn- fenvll- 4( S)- hydroksv- 5( S)- 2. 5- diamino- 6- fenvl- 2- azaheksan hvdroklorid
IO1 ml DMF settes til en blanding bestående av 1,43 g (2,54 mmol) l-[4-(pyridin-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-5(S)-2,5-bis[(tert-butoksykarbonyl)amino]-6-fenyl-2-azaheksan i 30 ml 4N hydrogenklorid i dioksan (Aldrich) (eksoterm reaksjon) og blandingen omrø-res ved romtemperatur i 2 timer. Oppløsningsmidlet fjernes, toluen settes til resten 3 ganger og blandingen konsentreres ved fordamping. Resten oppløses i varm metanol og tittelforbindelsen felles ut i form av en harpiksaktig utfelling med DTPE:heksan. Ved tørking under høyvakuum oppnås et voluminøst skum.
HPLC5.60: tRet<=>9,87.
'Fl-NMR (CD3OD; 200 MHz) i.a.: 8,78/d, J=5 (1H); 8,72/dxt, J=2,5 og 7,5 (1H); 8,35/d, J=7,5 (1H), 8,1/dxd, J=hver 7,5 (1H); 8,02 og 7,72/hver d, J=9 (2x2H); 7,45-7,15/m (5H); 4,27 og 4,15/hver d, J=12,5 (2x2H).
Eksempel 38: l- f4-( pvridin- 2- vn- fenvll- 4( S)- hvdroksy- 5( S)- 2, 5- bisrN-( N-et oksvkarbonvl-( L)- valyl) aminol- 6- fenyl- 2- azaheksan
Analogt med eksempel 37 oppnås efter opparbeidelse tittelforbindelsen fra 300 mg (0,59 mmol) l-[4-(pyridin-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-5(S)-2,5-diamino-6-fenyl-2-azaheksan hydroklorid (eksempel 37f), 446 (2,36 mmol) N-etoksykarbonyl-(L)-valin, 679 mg (3,54 mmol) EDC, 398 mg (2,95 mmol) HOBT og 0,82 ml (5,9 mmol) TEA i 10 ml DMF.
TLC: Rf = 0,19 (metylenklorid:metanol 15:1).
HPLC20-ioo<:>tRet<=>11,68.
FAB-MS (M+H)<+>= 705.
Eksempel 39: l- f4-( pvridin- 3- vn- fenvn- 4( S)- hvdroksv- 5( S)- 2. 5- bis[ N-( N-metoksvkarbonvl-( L)- valy0aminol- 6- fenyl- 2- azaheksan
Analogt med eksempel 37 oppnås tittelforbindelsen fra 550 mg (1,52 mmol) l-[4-(]3yridin-3-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-5(S)-2,5-diamino-6-fenyl-2-azaheksan, 691 mg
(3,94 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-valin, 1,45 g (7,59 mmol) EDC, 614 mg (4,55 mmol) HOBT og 1,06 ml (7,59 mmol) TEA i 10 ml DMF. (I motsetning til beskrivelsen i eksempel 37, vaskes den organiske fasen med mettet natriurnhydrogenkarbonatoppløs-ning, 10% sitronsyre og saltvannsoppløsning).
TLC: Rf = 0,4 (metylenklorid:metanol 15:1).
HPLC20-ioo: tRet<=>9,91.
FAB-MS (M+H)<+>= 677.
Utgangsmaterialet fremstilles som følger:
39a) 4-( pyridin- 3- vD- benzaldehyd
Analogt med eksempel 37b, oppnås tittelforbindelsen fra 6,39 g (29,9 mmol) 4-brombenzaldehyd dimetylacetal (fremstilt ifølge eksempel 37a), 0,8 g (31,6 mmol) magnesiumspon, 2,77 ml (28,2 mmol) 3-brompyridin (Fluka, Buchs, Sveits) og 0,4 g (0,74 mmol) DPPP i 150 ml THF.
HPLC2O-IOO<:>tRet<=>5,50.
'H-NMR (CD3OD; 200 MHz): 10,04/s (1H); 8,87/d, J=2,5 (1H); 8,58/dxd, J= ca. 1,5 og 5 (1H); 8,17/m i.a. J=7,5 (1H); 8,05 og 7,88/hver d, J=9 (2x2H); 7,56/dxd, J=7,5 og 5 (1H).
39b) N- l-( tert- butoksvkarbonvl)- N- 2-{ 4- Kpyridin- 3- vI)- fenvn- metvlidenl-hydrazon
Analogt med eksempel 37c oppnås tittelforbindelsen fra 4,11 g (22,4 mmol) 4-(pyridin-3-yl)-benzaldehyd og 2,82 g (21,3 mmol) tert-butylkarbazat (Fluka, Buchs, Sveits) i 60 ml etanol.
HPLC20-IOO<:>tRet<=>8,88.
'H-NMR (CD3OD; 200 MHz): 8,83/d, J=2,5 (1H); 8,53/d, J=5 (1H); 8,14/m i.a. J=7,5 (1H); 7,97/s (1H); 7,85 og 7,71/hver d, J=9 (2x2H); 7,53/dxd, J=7,5 og 5 (1H).
39c) N- l-( tert- butoksvkarbonvl)- N- 2- f4-( pvridin- 3- vl)- benzvll- hvdrazin
Analogt med eksempel 37d oppnås tittelforbindelsen fra 5,03 g (16,9 mmol) N-l-(tert-butoksykarbonyl)-N-2-{4-[(pyridin-3-yl)-fenyl]-metyliden}-hydrazon og 0,5 g 5% Pd/C i 120 ml metanol, tittelforbindelsen bearbeides videre i urenset form.
HPLC20-IOO: tRet<=>6,36.
'H-NMR (CD3OD; 200 MHz) i.a.: 7,63 og 7,5l/hver d, J=9 (2x2H); 3,97/s (2H); 1,43/s (9H).
39 d) l- r4-( pvridin- 3- vl)- feDvll- 4rS)- hvdroksv- 5rS)- 2. 5- bisr( tert-butoksykarbonvl) aminol- 6- fenvl- 2- azaheksan
Analogt med eksempel 37e oppnås tittelforbindelsen fra 3,82 g (12,8 mmol) N-l-(tert-butoksykarbonyl)-N-2-[4-(pyridin-3-yl)-benzyl]-hydrazin og 3,36 g (12,8 mmol) (2R)-[(1 'S)-Boc-amino-2'-fenyletyl]oksiran efter 14 timer ved 80°C. Rensing utføres ved kromatografi på silikagel (heksan:etylacetat 1:2).
TLC: Rf = 0,27 (heksan:etylacetat 1:2).
HPLC2O-IOO: tRet<=>13,0.
'H-NMR (CD3OD; 200 MHz) i.a.: 7,62 og 7,52/hver d, J=9 (2x2H); 7,4-7,0/m (5H); 3,93/s (2H); 1,33 og 1,3l/hver s (2x9H).
39e) 1 - F4-( pvridin- 3- yl)- fen yll - 4( S)- hydroksv- 5( S)- 2, 5- diamino- 6- fenyl- 2- azaheksan 1 g(l,88 mmol) l-[4-(pyridin-3-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-5(S)-2,5-bis[(tert-butoksykarbonyl)amino]-8-fenyl-2-azaheksan oppløses i 10 ml maursyre og oppløsning-en omrøres ved romtemperatur i 5 timer. Reaksjonsblandingen konsentreres ved fordamping, resten oppløses i metylenklorid og den organiske fase vaskes med mettet nat-riiimhydrogerikarbonatoppløsning og saltoppløsning. Efter å ha fjernet oppløsningsmid-let oppnås tittelforbindelsen i form av en brun olje, som brukes videre uten ytterligere rensing.
Eksempel 40: l- f4-( pvrazin- 2- vn- fenvn- 4( S)- hvdroksv- 5fSV2. 5- bis[ N-( N-metoksykarbonyl-( L)- valvl) aminol- 6- feiivI- 2- azaheksan
Analogt med eksempel 37 oppnås tittelforbindelsen fra 473 mg (0,75 mmol) l-[4-(pyrazin-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-valyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan hydroklorid, 263 mg (1,5 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-valin, 575 mg (3 mmol) EDC (Fluka, Buchs, Sveits), 405 mg (3 mmol) HOBT (Fluka) og 1,7 ml (12 mmol) TEA i 10 ml DMF. Opparbeidelsen skjer analogt med eksempel 40f under anvendelse av etylacetat i stedet for metylenklorid. Forbindelsen kan fry-setørkes fra dioksan.
TLC: Rf = 0,28 (etylacetat).
HPLC2O-IOO<:>tRet<=>13,11.
FAB-MS (M+H)+ = 678.
Utgangsmaterialet fremstilles som følger:
40a) 4-( p yrazin- 2- vl)- benzaldeh vd
[se EP 0 344 577]
50 ml THF helles over 2,72 g (112 mg) magnesiumspon, som er gjort fettfrie med heksan og aktivert med en liten mengde jod, og blandingen oppvarmes til 50°C. En oppløs-ning av 4-brombenzaldehyd dimetylacetal (fremstilt ifølge eksempel 37a) i 200 ml THF settes dråpevis til blandingen innen et tidsrom på 30 minutter. I begynnelsen er reaksjonen eksoterm; mot slutten av den dråpevise tilsetningen oppvarmes reaksjonsblandingen til ca. 60°C. Efter røring ved 60°C i ytterligere 30 minutter, får blandingen avkjøles til romtemperatur og dekanteres fra det uomsatte magnesiumet; den resulterende oppløs-ning som inneholder Grignard-reagensen settes dråpevis ved romtemperatur i løpet av et tidsrom på 20 minutter til en suspensjon av 11,45 g (100 mmol) 2-klorpyrazin (Fluka, Buchs, Sveits) og 1,6 g DPPP (Aldrich, Buchs, Sveits) i 500 ml THF (lett eksoterm reaksjon). Blandingen omrøres deretter ved romtemperatur i 19 timer. Deretter settes 250 ml vann til reaksjonsblandingen og blandingen omrøres i 10 minutter. THF fjernes i vakuum; 300 ml etylacetat og 100 ml 2N saltsyre settes til emulsjonen som blir tilbake og blandingen omrøres i 5 minutter. Efter å ha adskilt den organiske fasen, omrøres denne fasen 2 ganger med 100 ml i hvert tilfelle med 0,5N saltsyre i 5 minutter.
Etylacetatfasen vaskes i rekkefølge med mettet natriurnhydrogenkarbonatoppløsning, vann og saltoppløsning og konsentreres. Tittelforbindelsen erholdes i form av lysebrune krystaller. Omkrystallisering fra metylenklorid:heksan utføres med smeltepunkt 86-88°C.
TLC: Rf = 0,17 (heksan/etylacetat 2:1).
HPLC20-100: tRet<=>11,06.
'H NMR (CDCI3; 200 MHz): 10,12/s (1H); 9,14/d, J < 1 (1H); 8,70/d, J < 1 (1H);
8,60/t, J < 1 (1H); 8,22 og 8,03/hver d, J=9 (2x2H).
40b) N- l-( tert- butoksvkarbonvl)- N- 2-( 4- f( pvrazin- 2- vi)- fenvll- metyliden}-hydrazon
Analogt med eksempel 37c oppnås tittelforbindelsen fra 12,4 g (67,3 mmol) 4-(pyrazin-2-yl)-benzaldehyd og 8,5 g (64 mmol) tert-butylkarbazat (Fluka, Buchs, Sveits) i 170 ml etanol efter 5 timer ved 80°C, mens tittelforbindelsen krystalliserer ut spontant med smeltepunkt 190-198°C.
TLC: Rf = 0,47 (etylacetat).
HPLC20-100<:>tRet<=>13,41.
40c) N- l-( tert- butoksvkarbonvi)- N- 2-[ 4-( pvrazin- 2- vl)- benzvll- hydrazin
Analogt med eksempel 37d oppnås tittelforbindelsen i form av en olje fra 0,6 g (2 mmol) N-1 -(tert-butoksykarbonyl)-N-2- {4-[(pyrazin-2-yl)-fenyl]-metyliden} -hydrazon og 0,15 g 5% Pd/C i 15 ml THF efter hydrogenering i 13 timer ved romtemperatur. Tittelforbindelsen krystalliserer ut ved triturering med eter. Omkrystallisering fra etylacetat: petroleumseter utføres med smeltepunkt 110-111°C.
HPLC20-KX): tRet<=>9,62.
'H-NMR (CD3OD; 200 MHz): 9,09/s (1H); 8,65/t, J < 1 (1H); 8,5 l/t, J < 1 (1H); 8,05
og 7,53/hver d, J=5 (2x2H); 4,00/s (2H); 1,43/s (9H).
40d) l-[ 4-( pvrazin- 2- vn- fenvll- 4rSVhvdroksv- 2-( tert- butoksvkarbonvl) amino- 5( S)-( trifluoracetvl) amino- 6- fenyl- 2- azaheksan
Analogt med eksempel 37e oppnås tittelforbindelsen i overskriften i form av beige krystaller fra 10,5 g (35 mmol) N-l-(tert-butoksykarbonyl)-N-2-[4-(pyrazin-2-yl)-benzyl]-hydrazin og 11,7 g (45 mmol) (2R)-[(1 'S)-(trifluoracetyl)amino-2'-fenyletyl]oksiran (EP 0 521 827, eksempel 16d) i 150 ml isopropanol med smeltepunkt 194-196°C.
TLC: Rf =0,38 (heksan/etylacetat 1:2).
HPLC20-ioo<:>tRet<=>16,27.
40e) l- f4-( pvrazin- 2- vn- fenvll- 4( S)- hvdroksv- 2-( tert- butoksykarbonvnamino- 5( S)-amino- 6- fenyI- 2- azaheksan
11,75 g (21 mmol) l-[4-(pyrazin-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-(tert-butoksykarbonyl)-amino-5(S)-(tirfluoracetyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan suspenderes i 500 ml metanol og, ved 60°C, tilsettes 105 ml av en IM K2CO3-OPPløsning i vann. Blandingen omrøres ved 75°C i ca. 3 timer; metanolen avdampes og resten ekstraheres med etylacetat. Den organiske fasen vaskes 1 gang hver med vann og saltvannsoppløsning og konsentreres. Tittelforbindelsen oppnås i form av orange-brune krystaller, som kan omkrystalliseres fra etylacetat:petroleumseter med smeltepunkt 146-148°C.
TLC: Rf = 0,08 (metylenkloird:metanol 10:1).
HPLC20-100: tRet=11,23.
40f) l- f4-( pvridin- 2- vn- fenvU- 4( S)- hvdroksv- 2-( tert- butoksvkarbonvnamino- 5( SV N-( N- metoksvkarbonyl-( L)- valyl) amino- 6- fenyl- 2- azaheksan
Analogt med eksempel 37 oppnås tittelforbindelsen fra 3,2 g (7 mmol) l-[4-(pyrazin-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-(tert-butoksykarbonyl)amino-5(S)-amino-6-fenyl-2-azaheksan, 2,54 g (14 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-valin, 5,4 g (28 mmol) EDC (Fluka, Buchs, Sveits), 3,8 g (28 mmol) HOBT (Fluka, Buchs, Sveits) og 7,1 g (70 mmol) TEA i 130 ml DMF. Reaksjonsblandingen opparbeides ved å fjerne DMF, ta opp resten 1 metylenklorid og vaske den organiske fasen efter hverandre med vann, mettet natriunmydrogenkarbonatoppløsning: vann 1:1,10% sitronsyre, vann og saltvannsopp-løsning. Forbindelsen krystalliserer ut ved konsentrasjon med smeltepunkt 218-220°C.
TLC: Rf = 0,29 (metylenklorid:metanol 10:1).
HPLC20-,oo: tRet =15,11.
40g) l-[ 4-( pvrazin- 2- vl)- fenvll- 4( SVhvdroksv- 2- amino- 5( S)- N-( N-metoksykarbonvl-( L)- valvl) amino- 6- fenvl- 2- azaheksan hydroklorid
3,4 g (5,5 mmol) l-[4-(pyrazin-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-(tert-butoksykarbonyl)amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-valyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan i 100 ml 4N hydrogenklorid i dioksan (Aldrich) og 10 ml metanol omrøres ved romtemperatur i 2 timer. Oppløsningsmidlene fjernes; dioksan settes 2 ganger til resten og dampes av. Forbindelsen i overskriften oppnås i form av en viskøs olje, forbindelsen krystalliserer ut ved triturering med eter med smeltepunkt 194-198°C.
TLC: Rf = 0,35 (metylenklorid:metanol 10:1).
FIPLC20-100<:>tRet<=>9,77.
Eksempel 41: l- r4-( pvrazin- 2- vn- fenvIl- 4( S)- hvdroksv- 2-[ N-( N- metoksvkarbonyl-( L)- isoleucvnamino- 5( S)-[ N-( N- metoksvkarbonyl-( L)- valvnaminol- 6- feiivl- 2-azaheksan
142 mg (0,75 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-iso-leucin og 23 mg (0,75 mmol) TPTU i 3 ml DMF omrøres ved romtemperatur i 10 minutter og deretter tilsettes en oppløsning av 473 mg (0,75 mmol) l-[4-(pyrazin-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-valyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan hydroklorid (eksempel 40g) og 0,33 ml NMM i 3 ml DMF. Blandingen omrøres ved romtemperatur over natten. Opp-arbeidingen skjer ved langsom dråpevis tilsetning av reaksjonsblandingen til 100 ml vann og omrøring ved romtemperatur i 20 minutter og isolering av den resulterende utfelling ved filtrering. Utfellingen vaskes med vann, og tas opp i metylenklorid; den organiske fase vaskes i rekkefølge med vann, mettet natriumhydrogenkarbonatoppløs-ning:vann 1:1, vann og saltoppløsning. Efter å ha fjernet oppløsningsmidlet tas resten opp i eter, hvorved tittelforbindelsen erholdes i form av et farveløst pulver. Forbindelsen kan frysetørkes fra dioksan.
TLC: Rf = 0,28 (etylacetat).
HPLC20-100<:>tRet<=>13,78.
FAB-MS (M+H)<+>= 692.
Eksempel 42:1 - f 4-( pyrazin- 2- yl)- fenyll - 4( S)- h ydroks y- 2- f N-( N- metoksykarbon yl-fL)- tert- leucvnaminol- 5( S)-[ N-( N- metoksvkarbonvl-( L)- valvI) aminol- 6- fenvl- 2-azaheksan
Analogt med eksempel 41 oppnås tittelforbindelsen efter opparbeiding fra 142 mg (0,75 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucin (eksempel 2e), 223 mg (0,75 mmol) TPTU i 3 ml DMF (oppløsning A) og 435 mg (0,75 mmol) l-[4-(pyrazin-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-valyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan hydroklorid (eksempel 40g) og 0,33 ml NMM i 3 ml DMF (oppløsning B), tittelforbindelsen krystalliserer spontant ut ved avdamping av oppløsningsmidlet. Forbindelsen kan lyofiliseres fra dioksan.
TLC: Rf = 0,46 (metylenklorid:metanol 10:1).
F£PLC2o-ioo: tRet<=>13,85.
FAB-MS (M+H)<+>= 692.
Eksempel 43: l-[ 4-( pvrazin- 2- vn- fenvll- 4( SVhvdroksy- 5( S)- 2. 5- bisrN-( N-metoksvkarbonyl-( L)- iso- ieucvl) aminol- 6- fenvl- 2- azaheksan
Analogt eksempel 41 oppnås tittelforbindelsen efter opparbeiding fra 132 mg (0,7 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-iso-leucin og 208 mg (0,7 mmol) TPTU i 3 ml DMF (oppløsning A) og 400 mg (0,7 mmol) l-[4-(pyrazin-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-iso-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan hydroklorid (eksempel 44b) og 0,31 mg (2,8 mmol) NMM i 3 ml DMF, idet tittelforbindelsen oppnås i krystallinske form ved digerering med eter med smeltepunkt 211-217°C.
TLC: Rf = 0,41 (metylenklorid:metanol 10:1).
HPLC2o-ioo<:>tRet<=>14,49.
FAB-MS (M+H)<+>= 706.
Ek sempel 44:1 - f 4- pyrazin- 2- vl)- fen yll - 4( S )- hydroks v- 2- f N-( N- metoksykarbonvl-(L)- valvnaminol- 5( S)-[ N-( N- metoksvkarbonvl- rL)- tert- leucvl) aminol- 6- fenvl- 2-azaheksan
Analogt med eksempel 41 oppnås tittelforbindelsen efter opparbeiding fra 175 mg (1 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-valin, 297 mg (1 mmol) TPTU (Fluka, Buchs, Sveits) 4 ml DMF (oppløsning A) og 571 mg (1 mmol) l-[4-(pyrazin-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-iso-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan hydroklorid og 0,44 ml (4 mmol) NMM i 4 ml DMF (oppløsning B); tittelforbindelsen kan oppnås i krystallinsk form ved digerering med eter med smeltepunkt 205-208°C.
HPLC20-100<:>tRet<=>13,87.
FAB-MS (M+H)<+>= 692.
Utgangsmaterialet fremstilles som følger:
44a) l- f4-( pvrazin- 2- vl)- fenvll- 4( S)- hvdroksv- 2-( tert- butoksvkarbonyl) amino- 5( S)-N-( N- metoksvkarbonvl-( L)- iso- leucvl) amino- 6- fenyl- 2- azaheksan
Analogt med eksempel 37 oppnås tittelforbindelsen fra 2,3 g (5 mmol) l-[4-(pyrazin-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-(tert-butoksykarbonyl)amino-5(S)-amino-6-fenyl-2-azaheksan (eksempel 40e), 1,9 g (10 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-iso-leucin, 3,8 g (20 mmol) EDC, 2,7 g (20 mmol) HOBT og 5,1 g (50 mmol) TEA i 90 ml DMF. Opparbeiding utføres som beskrevet i eksempel 40f. Forbindelsen kan ornkrystalliseres fra etylacetat.
TLC: Rf = 0,58 (metylenklorid/metanol 10:1).
HPLC2O-IOO<:>tRet =15,68.
'H-NMR (CD3OD; 200 MHz) i.a.: 9,08/s (1H); 8,65/bs (1H); 8,51/t, J < 1 (1H); 8,02 og 7,52/hver d, J=5 (2x2H); 7,3-7,l/m (5H); 3,92/s (2H); 3,62/s (3H); 1,28/s (9H); 0,8/t, J=5 (3H); 0,73/d, J=4 (3H).
44b) l- r4-( pvrazin- 2- vn- fenvll- 4( S)- hvdroksv- 2- amino- 5( SVN-( N-metoksvkarbonvl-( L)- iso- leucyl) amino- 6- fenyl- 2- azaheksan hydroklorid
Analogt med eksempel 40g oppnås tittelforbindelsen fra 2,1 g (3,3 mmol) l-[4-(pyrazin-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-(tert-butoksykarbonyl)amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-iso-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan i 60 ml 4N hydrogenklorid i dioksan og 10 ml metanol, idet tittelforbindelsen bringes til å krystallisere fra eter med smeltepunkt 200-201°C.
HPLC20-100<:>tRet<=>10,52.
Eksempel 45: l-[ 4-( tiofen- 2- vn- fenvll- 4( SVhvdroksv- 5( SV2. 5- bis[ N-( N-metoksvkarbonvI-( L)- valvl) aminol- 6- feiivl- 2- azaheksan
Analogt med eksempel 37 oppnås tittelforbindelsen fra 500 mg (1,36 mmol) l-[4-(tiofen-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-5(S)-2,5-diamino-6-fenyl-2-azaheksan, 620 mg (3,54 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-valin, 1,3 g (6,8 mmol) EDC, 551 mg (4,08 mmol) HOBT og 0,95 ml (6,8 mmol) TEA i 10 ml DMF, idet forbindelsen lyofiliseres fra dioksan.
TLC: Rf = 0,51 (metylenklorid:metanol 15:1).
HPLC2O-IOO<:>tRet = 15,30.
FAB-MS (M+H)<+>= 682.
Utgangsmaterialet fremstilles som følger:
45a) 4-( tiofen- 2- vl)- benzaldehyd
[se "Heterocycles" 31,1951 (1990)]
3,7 g (20 mmol) 4-brombenzaldehyd, 9,5 ml (120 mmol) tiofen, 2,94 g (30 mmol) kaliumacetat og 1,16 g (1 mmol) tetrakis(trifenylfosfin)-palladium (Fluka, Buchs, Sveits) i 50 ml dimetylacetamid plasseres i en trykkreaktor og omrøres ved 150°C under nitrogen" i 16 timer. Reaksjonsblandingen konsentreres ved fordamping; resten tas opp i vann og ekstraheres 3 ganger med metylenklorid. Efter å ha fjernet oppløsningsmidlet kromatograferes resten på silikagel (heksametylacetat 4:1). Tittelforbindelsen oppnås i form av et gult faststoff.
TLC: Rf = 0,36 (heksan:etylacetat 4:1).
HPLC20-100<:>tRet<=>15,26.
'H-NMR (CD3OD; 200 MHz): 9,98/s (1H), 7,93 og 7,85/hver d, J=9,5 (2x2H); 7,60/d, J=2,5 (1H); 7,52/d, J=5 (1H); 7,17/dxd, J=2,5 og 5 (1H).
45b) N- l -( tert- b u toks vkarbon vl)- N- 2- ( 4- f ( tiofen- 2- vl)- fen yll- metyliden }- h vdrazon
Analogt med eksempel 37c, erholdes tittelforbindelsen i form av gule krystaller fra 2,47
g (13,1 mmol) 4-(tiofen-2-yl)-benzaldehyd og 1,65 g (12,49 mmol) tert-butylkarbazat (Fluka, Buchs, Sveits) i 30 ml etanol (4,5 timer ved 90°C) med smeltepunkt 162-165°C.
HPLC20-ioo: tRet<=>16,08.
'H-NMR (CD3OD; 200 MHz) i.a.: 7,91/s (1H); 1,53/s (9H).
45c) N- l-( tert- butoksvkarbonyl)- N- 2- f4-( tiofen- 2- vl)- benzyll- hvdrazin
3,35 g (11,1 mmol) N-l-(tert-butoksykarbonyl)-N-2-{4-[(tiofen-2-yl)-fenyl]-metyliden}-hydrazin og 0,819 g (11,1 mmol) natriumcyanoborhydrid (Fluka, Buchs, Sveits) opp-
løses i 11 ml THF (sort oppløsning) og settes dråpevis over en periode på 5 timer til 2,11 g (11,1 mmol) p-toluensulfonsyre monohydrat oppløst i 11 ml THF. Blandingen omrøres over natten ved romtemperatur og under nitrogen (pH = fra omtrent 3 til 4) og fortynnet deretter med etylacetat; den organiske fasen vaskes i rekkefølge med saltopp-løsning, mettet natriumhydrogenkarbonatoppløsning og igjen saltoppløsning. Den organiske fase konsentreres ved fordamping og resten tas opp i 13,3 ml IN natriumhydrok-sidoppløsning; 15 ml metylenklorid tilsettes og blandingen kokes under tilbakeløp i 3 timer ved en badtemperatur på 60°C. Efter separering av den organiske fase, konsentre-
res denne til tørrhet ved fordamping. Tittelforbindelsen oppnås som en lett gul olje.
HPLC20-ioo: tRet<=>12,36.
'H-NMR (CD3OD; 200 MHz) i.a.: 3,91/s (2H); 1,42/s (9H).
45d) l-[ 4-( tiofen- 2- vl)- fenvll- 4( S)- hvdroksv- 5( S)- 2. 5- bis[( tert- butoksvkarbonvn-aminol- 6- fenyl- 2- azaheksan
Analogt med eksempel 37e oppnås tittelforbindelsen fra 3,39 g (11,1 mmol) N-l-(tert-butoksykarbonyl)-N-2-[4-(tiofen-2-yl)-benzyl]-hydrazin og 2,93 g (11,1 mmol) (2R)-[(l'S)-Boc-amino-2'-fenyletyl]oksiran ("J. Org. Chem." 50, 4615 (1985)) i 50 ml isopropanol, mens tittelforbindelsen krystalliserer ut spontant ved avkjøling av reaksj onsoppløsningen med smeltepunkt 165-168°C.
HPLC20-IOO: tRet<=>18,84.
'H-NMR (CD3OD; 200 MHz) i.a.: 7,56/d, J=9 (2H); 7,5-7,3/m (4H); 7,3-7,1/m (5H); 7,08/dxd, J=2 og 5 (1H); 3,85/s (2H); 1,33 og 1,32/hver s (2x9H).
45e) l- 14-( tiofen- 2- vl)- fenvn- 4( S)- hvdroksv- 5( S)- 2, 5- dianiino- 6- fenvl- 2- azaheksan
Analogt med eksempel 39e oppnås tittelforbindelsen i form av en svakt gulaktig olje fra 3,16 g (5,57 mmol) l-[4-(tiofen-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-5(S)-2,5-bis[(tert-butoksykarbonyl)amino]-6-fenyl-2-azaheksan i 30 ml maursyre efter omrøring ved romtemperatur i 6 timer, denne oljen bearbeides videre uten rensing.
'H-NMR (CD3OD; 200 MHz) i.a.: 7,62/d, J=9 (2H); 7,5-7,l/flere m'er, superponerte (9H); 7,09/dxd, J=2 og 5 (1H); 3,72/s (2H).
Eksempel 46: l-[ 4- fpvridin- 2- vn- fenyll- 4fS)- hvdroksv- 5( S)- 2. 5- bisfN-( N-metoksvkarbonvl-( L)- tert- leucvl) aminol- 6- fenvl- 2- azaheksan
Fremgangsmåte A:
Under utelukkelse av fuktighet plasseres 10,85 g N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucin (eksempel 2e) og 17,1 g TPTU i 65 ml DMF. 35,1 ml Hiinig-base settes til den hvite suspensjonen og blandingen omrøres ved romtemperatur i 20 minutter. Deretter tilsettes 13,2 g (26 mmol) l-[4-(pyirdin-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-5(S)-2,5-diamino-6-fenyl-2-azaheksan hydroklorid (eksempel 37f) oppløst i 65 ml DMF og blandingen omrøres i 24 timer for å fullføre reaksjonen (efter 20 timer tilsettes ytterligere 5 ml Hunig-base). Reaksjonsblandingen helles på 600 ml vann og den resulterende utfelling filtreres fra og vaskes med vann. Filterresten oppløses i metylenklorid og vaskes 2 ganger med mettet NaHCOroppløsning, vann og saltoppløsning. Efter tørking over natriumsulfat og opp-konsentrering behandles det resulterende skummet med DIPE; faststoffet filtreres fra og tørkes. Det resulterende råprodukt oppløses igjen i metylenklorid, behandles med aktivt kull og felles efter filtrering med eter. Den resulterende tittelforbindelsen tørkes i en oppvarmet desikkator ved 40°C i høyvakuum med smeltepunkt 202-204°C.
TLC: Rf = 0,38 (etylacetat).
HPLC2O-IOO: tRet<=>11,81.
FAB-MS (M+H)<+>= 705.
Ytterligere produkt kan oppnås fra modervæsken efter kromatografi (SiC<2, heksametylacetat, deretter etylacetat) og efter krystallisering fra eter med smeltepunkt 206-207°C).
Fremgangsmåte B:
Analogt med eksempel 4 settes 1,32 g l-[4-(pyridin-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan i 5 ml DMF til 0,42 g (2,2 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucin, 0,654 g (2,2 mmol) TPTU og 840 ul (5 mmol) Hunig-base i 5 ml DMF, og blandingen omrøres ved romtemperatur i 22 timer og opparbeides analogt med eksempel 3 for å gi tittelforbindelsen.
Utgangsmaterialene fremstilles som følger: 46a) l-[ 4-( pvridin- 2- vn- fenvll- 4( S)- hvdroksv- 2- N- Boc- amino- 5( S)- N-( N-metoksvkarbonvl-( L)- tert- leucyl) amiDO- 6- fenvl- 2- azaheksan
Analogt med eksempel 1 settes en oppløsning av 3,93 g (8,5 mmol) l-[4-(pyridin-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-(N-Boc-amino)-5(S)-6-fenyl-2-azaheksan hydroklorid (eksempel 47b) i 50 ml DMF dråpevis til en blanding av 2,58 g (13,6 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucin, 4,88 g (25,5 mmol) EDC og 2,3 g (17 mmol) HOBT i 50 ml DMF. Efter opparbeiding behandles råproduktet i metylenklorid:DIPE, filtreres fra og tørkes for å gi tittelforbindelsen.
TLC: Rf = 0,5 (etylacetat).
HPLC20-100: tRet<=>12,32.
FAB-MS (M+H)<+>= 634.
46b) l- f4-( pvridin- 2- vl)- fenvll- 4( S)- hvdroksv- 2- amino- 5( S)- N-( N-metoksvkarbonvl-( L)- tert- leucvl) amino- 6- fenvl- 2- a2aheksan hydroklorid
Analogt med eksempel 37f) settes 130 ml 4M HC1 til 4,4 g (6,94 mmol) l-[4-(pyridin-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-N-Boc-amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan og blandingen fortynnes med 7 ml DMF. Efter 2,75 timer opparbeides blandingen og tittelforbindelsen oppnås:
TLC: Rf = 0,44 (metylenklorid:metanol 9:1).
HPLC20-100: tRet<=>8,47.
FAB-MS (M+H)<+>= 534.
En alternativ fremgangsmåte for fremstilling av tittelforbindelsen fra eksempel 46 er som følger: Eksempel 46* : l-[ 4-( pvridin- 2- vl)- fenvll- 4( S)- hvdroksv- 5( S)- 2. 5- bisfN- fN-metoksvkarbonvl-( L)- tert- leucyl) aminol- 6- fenvl- 2- azaheksan
Under utelukkelse av fuktighet plasseres 567 g (3,0 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucin (eksempel 2e) og 891 g (3,0 mmol) TPTU i 3 liter metylenklorid; med isavkjø-ling, 775 g (6 mol) Hunig-base tilsettes dråpevis og blandingen omrøres i 20 minutter. En suspensjon av 432 g (1,0 mol) l-[4-(pyridin-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-5(S)-2,5-diamino-6-fenyl-2-azaheksan trihydroklorid i 3 liter metylenklorid settes deretter til oppløsningen og blandingen omrøres ved romtemperatur over natt for å fullføre reaksjonen. Reaksjonsblandingen vaskes med 10 liter vann, 10 liter mettet NaHC03-oppløsning og 5 liter saltoppløsning. De vandige fasene ekstraheres ytterligere 2 ganger med 5 liter metylenklorid; de organiske fasene tørkes over Na2SC«4 og konsentreres ved fordamping. Resten oppløses i 6 liter etylacetat og filtreres gjennom 500 g silikagel; kolonnen renses med 6 liter etylacetat og de produktholdige fraksjonene konsentreres ved fordamping." Omrøring kokende DIPE:etanol 49:1 (9 liter; 1 timer), avkjøling og filtrering ga tittelforbindelsen, som kan renses ytterligere ved omkrystallisering fra etanol/vann med smeltepunkt 207-209°C.
Utgangsforbindelsen er fremstilt som følger:
a') 4-( pvridin- 2- vl)- benzaldehvd
11 g jod, etterfulgt av 200 g 4-brombenzaldehyd dimetylacetal (eksempel 37a), settes til 317 g (13,0 mol) magnesium i 3,5 liter THF (nitrogenatmosfære). Så snart reaksjonen er kommet i gang (oppvarming om nødvendig) tilsettes 2 540 g (totalt 2 740 g; 11,8 mol) 4-brombenzaldehyd dimetylacetal i 3,5 liter toluen dråpevis (fra 25°C til 30°C, 1 time) og blandingen omrøres deretter ved romtemperatur i 1 time. Grignard-reagensen overfø-res deretter til dråpetrakten til en annen anordning som inneholder 1 750 g (11,0 mol) 2-brompyridin (Fluka, Buchs, Sveits) i 3,3 liter THF, 38 g (70 mmol) DPPP og 330 ml diisobutylalumimumhydrid (20% i heksan). Ved fra 15°C til 20°C tilsettes Grignard-reagensen dråpevis (45 minutter). Efter omrøring ved romtemperatur i 90 minutter helles reaksjonsblandingen på 10 kg is, 1,5 liter konsentrert saltsyre og 1,5 kg sitronsyre. 1 kg Hyflo Super Cel tilsettes og blandingen omrøres i 1 time og filtreres deretter; resten vaskes med 2 liter vann, 2x2 liter toluen og endelig 2x2 liter med IN HC1-oppløsning. Det første filtratet og vaskevannet kombineres; den vandige fase adskilles og ekstraheres 2 ganger med to toluenfiltrater. De resulterende organiske faser vaskes med de to saltsyreholdige filtratene. De vandige fasene samles; 6 liter toluen tilsettes og blandingen justeres til en pH-verdi på fra 8 til 9 med 4,6 liter natriumhydroksidoppløs-ning (30% i vann). Blandingen filtreres gjennom Hyflo (filtreirngshjelp basert på kisel-gel, Fluka, Buchs, Sveits); den vandige fase adskilles og ekstraheres med 2x2 liter toluen. De organiske fasene vaskes 2 ganger med vann, tørkes over Na2S04og behandles med aktivt kull. Tilsetning av 0,5 kg silikagel, omrøring, filtrering og konsentrasjon ved fordampning gir tittelforbindelsen (fysikalske data som eksempel 37b).
* b) N- l-( tert- butoksvkarbonvn- N- 2-( 4- f( pvridin- 2- vl)- fenyll- metvlideii}- hvdrazon
En oppløsning av 1 770 g (9,67 mol) 4-(pyridin-2-yl)-benzaldehyd og 1 220 g (9,2 rmmol) tert-butylkarbazat (Fluka, Buchs, Sveits) i 12,5 liter etanol oppvarmes til kokepunktet i 4 timer. Blandingen avkjøles til 40°C og 6 kg is tilsettes; blandingen filtreres av og tittelforbindelsen vaskes med 6 liter vann, hvorved den forbindelsen oppnås i ren form (fysikalske data som i eksempel 37c).
* c) N- l-( tert- butbksvkarbonvn- N- 2-[ 4-( pvridin- 2- vn- benzyIl- hvdrazin
En suspensjon av 1 655 g (5,57 mmol) N-l-(tert-butoksykarbonyl)-N-2-{4-[(pyridin-2-yl)-fenyl]-metyliden}-hydrazin i 12 liter metanol hydrogeneres i nærvær av 166 g 10% Pd/C under normalt trykk ved romtemperatur. Katalysatoren filtreres fra og vaskes grundig med metanol; oppløsningsmidlet fjernes. Krystallisering fra heksan gir tittelforbindelsen med smeltepunkt 74-77°C.
* d) l-[ 4-( pvridin- 2- vn- fenvll- 4fS)- hvdroksv- 5( S)- 2>5- bis[ ftert- butoksvkarbonvn-aminol- 6- fenyi- 2- azaheksan
En oppløsning av 1 185 g (4,5 mol) (2R)-[(l'S)-(tert-butoksykarbonyl)-amino-2'-fenyletyl]-oksiran og 1 230 g (4,1 mol) N-l-(tert-butoksykarbonyl)-N-2-[4-(pyridin-2-yl)-benzyl]-hydrazin i 14 liter iso-propanol oppvarmes til kokepunktet i 16 timer. Efter avkjøling tilsettes 15 kg is og 10 liter vann; blandingen omrøres i 2 timer; krystallene filtreres fra og vaskes med 6 liter vann. Omrøring 2 ganger i 5 liter eter i hvert tilfelle, filtrering, vasking med 2 liter eter og endelig 2 liter eter:tert-butylmetyleter 1:1 gir tittelforbindelsen med smeltepunkt 183-188°C.
* e) l-[ 4-( pvridin- 2- vl)- fenvll- 4( S)- hvdroksv- 5( S)- 2, 5- diamino- 6- fenyl- 2- azaheksan trihydroklorid
En oppløsning av 1 465 g (2,6 mol) l-[4-(pyridin-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-5(S)-2,5-bis[(tert-butoksykarbonyl)amino]-6-fenyl-2-azaheksan i 12 liter THF og 4 liter saltsyre (4N i vann) omrøres ved 50°C i 4 timer. Den vandige fase adskilles fra den resulterende tofaseblanding og konsentreres ved fordamping under vakuum. Resten fortynnes med 4 liter etanol, konsentreres ved fordamping, fortynnes med 4 liter etanol/toluen 1:1, konsentreres ved fordamping, fortynnes med 4 liter etanol og konsentreres ved fordamping igjen. Omrøring i 9 liter DIPE og filtrering gir tittelforbindelsen (fysikalske data som eksempel 37f).
<*>e(i): Alternativt fremstilles l-(4-(pyridin-2-yl)-4(S)-hydroksy-5(S)-2,5-di[(tert-butoksykarbonyl)-amino]-6-fenyl-2-azaheksan som følger: Under en nitrogenatmosfære settes 2,1 ml (2,1 mmol) 1,00M oppløsning av diisobutylaluminiumhydrid i metylenklorid langsomt dråpevis til en isavkjølt oppløsning av 200
mg (0,347 mmol) l-[4-(pyirdin-2-yl)fenyl]-l-okso-5(S)-2,5-di[(tert-butoksykarbonyl)-amino]-4(S)-hydroksy-6-fenyl-2-azaheksan i 5 ml THF (skummer). Efter 2 timer tilsettes 7 ml etylacetat og efter ytterligere 30 minutter, 70 ml metanol. Reaksjonsblandingen oppvarmes til romtemperatur og omrøres i 2 timer; 0,5 ml vann og 5 g natriumsulfat tilsettes og blandingen omrøres igjen i 1 time for å fullføre reaksjonen. Saltene filtreres fra og filtratet konsentreres ved fordampning. Mediumtrykkkromatografi (SiC<2, heksan/etylacetat 3:2 etylacetat) gir tittelforbindelsen med smeltepunkt 184°C.
TLC (heksan:etylacetat 1:1):
Rf = 0,26; FAB-MS (M+H)<+>= 563.
Syntese av utgangsmaterialet l-[4-(pyridin-2-yl)fenyl]-l-okso-5-(S)-2,5-di[(tert-butoksykarbonyl)amino]-4(S)-hydroksy-6-fenyl-2-azaheksan, utføres via følgende trinn:
Trinn (1) 4-(pyridin-2-yl)-benzosyre metylester:
24,0 g (150 mmol) 4-cyanobenzosyre metylester (Fluka, Buchs, Sveits) plasseres i 150 ml toluen plasseres under en acetylenatmosfære i en autoklav og 0,30 g (1,6 mmol) co-baltocen (= dicyklopentadienkobolt; Aldrich, Milwaukee, USA) tilsettes. Blandingen utsettes for et acetylentrykk på 15 atm., oppvarmes til 180°C og omrøres i 12 timer. Efter avkjøling og senkning av trykket, tilsettes 9,5 g aktivt kull til den sorte suspensjonen; blandingen fortynnes med 250 ml toluen, omrøres i 30 minutter, filtreres og konsentreres ved fordamping. Krystallisering fra varm eter ved tilsetning av heksan gir tittelforbindelsen med smeltepunkt 96°C.
TLC (heksametylacetat 4:1): Rf = 0,37.
FAB-MS (M+H)<+>= 214.
Ytterligere produkt kan oppnås fra moderluten ved kolonnekromatografi (SiC>2, heksan: etylacetat 19:1 -> 4:1).
Trinn (2) 4-(pyridin-2-yl)-benzosyre:
12,85 g (60,2 mmol) 4-(pyridin-2-yl)-benzosyre metylester i 125 ml metanol og 67 ml IN natriumhydroksidoppløsning omrøres ved romtemperatur i 6 timer. Den resulterende oppløsning konsentreres delvis ved fordamping; den vandige resten ekstraheres med etylacetat og gjøres sur til pH « 1,5 med 2N HCl-oppløsning. Tittelforbindelsen felles ut og kan filtreres fra og vaskes med vann:
TLC (etylacetat): Rf = 0,35.
FAB-MS (M+H)<+>= 200.
Trinn (3) 4-(pyridin-2-yl)-benzosyre iso-butyloksymaursyreanhydrid:
Under utelukkelse av luft suspenderes 6,0 g (30 mmol) 4-(pyridin-2-yl)-benzosyre ved - 20°C i 90 ml THF, og 9,90 ml (90 mmol) N-metyl-morfolin og 4,32 ml (33 mmol) iso-butylklorformat tilsettes. Efter 30 minutter filtreres blandingen, vaskes med en liten mengde kald THF og filtratet konsentreres delvis ved fordamping; resten fortynnes med metylenklorid, vaskes med isvann og kald saltoppløsning, tørkes over Na2S04og konsentreres ved fordamping for å danne tittelforbindelsen:<l>H NMR (CDC13) i.a. 8,75 (m, 1H), 8,16 (AB, J=8, 4H), 7,81 (m, 2H), 7,32 (4-linjesystem, J=5, 1H), 4,16 (d, J=7, 2H), 2,10 (9-linjesystem, J=7, 1H), 1,02 (d, J=7, 6H).
Trinn (4) l-(R)-cyano-2-(S)-(N-tert-butoksykarbonylamino)-3-fenylpropyl [4-(2-pyridyl)]-benzoat: Ved 0°C settes 250 mg (0,9 mmol) benzyltrietylammoniumklorid til 2,0 g (30 mmol) kaliumcyanid i 7,5 ml vann og 7,5 ml metylenklorid. Deretter tilsettes en oppløsning av 6,21 g (24,9 mmol) Boc-(L)-fenylalaninal i 10 ml metylenklorid og en oppløsning av 30 mmol 4-(pyridin-2-yl)-benzosyre-iso-butyloksymaursyreanhydrid i 10 ml metylenklorid samtidig dråpevis. Efter 20 minutter ved 0°C utføres omrøring ved romtemperatur i ytterligere 4 timer og reaksjonsblandingen fortynnes til slutt med metylenklorid/vann. Den vandige fase adskilles og ekstraheres 2 ganger med metylenklorid; den organiske fase vaskes 3 ganger med vann og saltoppløsning, tørkes over Na2SC<4 og konsentreres ved fordamping. Kolonnekromatografi (Si02; heksametylacetat 4:1 —► 2:1) gir en « 5:1 blanding av l-(R)-cyano-2(S)-(N-tert-butoksykarbonylamino)-3-fenylpropyl [4-(2-pyridyl)]-benzoat og l-(S)-cyano-2(S)-(N-tert-butoksykarbonylamino)-3-fenylpropyl [4-(2-pyridyl)]-benzoat:
TLC (heksametylacetat 4:1): Rf = 0,11.
FAB-MS (M+H)<+>= 458.
<!>H NMR (CDCI3) i.a. 5,66 (d, 5/6 H, l-(R)-epimer), 5,53 (m, 1/6 H, l-(S)-epimer).
Behandling med DIPE resulterer i det diastereoisomert rene l-(R)-cyano-2(S)-(N-tert-butc)ksykarbonylamino)-3-fenylpropyl [4-(2-pyridyl)]-benzoat med smeltepunkt 140-141°C.
Trinn (5) 4-(S)-1,4-di[(tert-butoksykarbonyl)amino]-3(R)-[4-(pyridin-2-yl)fenyl]-karbonyloksy-5-fenyl-1 -azapent-1 -ene: 2,29 g (5,0 mmol) l-(R)-cyano-2(S)-(N-tert-butoksykarbonylamino)-3-fenylpropyl [4-(2-pyridyl)]-benzoat oppløses i 80 ml metanol, og 900 mg (15 mmol) eddiksyre og 661,5 mg (5 mmol) tert-butylkarbazat tilsettes; efter tilsetning av 2,3 g Raney-nikkel, hydrogeneres blandingen. Det delvis utfelte produktet oppløses ved tilsetning av metanol og forsiktig oppvarming; katalysatoren filtreres fra og filtratet konsentreres ved fordampning. Resten tas opp i etylacetat:mettet natriumhydrogenkarbonatoppløsning; den vandige fasen separeres og ekstraheres ytterligere 2 ganger med etylacetat. De organiske fasene vaskes med saltoppløsning, tørkes over Na2S04og konsentreres ved fordamping. Mediumtrykk-kromatografi (Si02i heksan:etylacetat 4:1 -> etylacetat) gir tittelforbindelsen med smeltepunkt 195-196°C.
TLC (heksan:etylacetat 1:1): Rf= 0,39.
FAB-MS (M+H)<+>= 575.
Trinn (6) l-[4-(pyirdin-2-yl)fenyl]-l-okso-5-(S)-2,5-di[(tert-butoksykarbonyl)amino]-4(S)-hydroksy-6-fenyl-2-azaheksan
Under en nitrogenatmosfære settes 111 mg (85%; 1,5 mmol) NaCNBFi3 til en op-pløsning av 862 mg (1,5 mmol) 4-(S)-l,4-di[(tert-butoksykarbonyl)amino]-3(R)-[4-(pyridin-2-yl)fenyl]-karbonyloksy-5-fenyl-1 -azapent-l-en i 10 ml THF. En oppløsning av 290 mg (1,5 mmol) p-toluensulfonsyre i 4 ml THF tilsettes dråpevis. Efter omrøring i 2,5 timer tilsettes ytterligere 55 mg NaCNBH3og 145 mg p-toluensulfonsyre i 2 ml THF og blandingen omrøres igjen i 2,5 timer. Reaksjonsblandingen helles deretter på
230 ml av en 1% oppløsning av K2B4O7• 4H2O i vann, omrøres over natten for å fullfø-
re reaksjonen, filtreres og vaskes med vann. Resten tas opp i etylacetat; oppløsningen vaskes med saltoppløsning, tørkes (Na2S04) og konsentreres ved fordampning {— > 4-(S)-l,4-di[(tert-butoksykarbonyl)amino]-3(S)-[4-(pyirdin-2-yl)fenyl]-karbonyloksy-5-
fenyl-1 -azapentan: TLC (heksan:etylacetat 1:1): Rf = 0,45). Det resulterende skummet oppløses i 25 ml dietylenglykol dimetyleter; 250 ul 7-metyl-1,5,7-triazabicyklo[4,4,0]dek-5-en (Fluka; Buchs, Sveits) tilsettes og blandingen oppvarmes til 80°C i 1,5 timer. Blandingen konsentreres ved fordampning i høyvakuum og resten tas opp i etylacetat:vann; den vandige fase adskilles og ekstraheres ytterligere 2 ganger med etylacetat. De organiske fasene vaskes med saltoppløsning, tørkes over Na2SC"4 og konsentreres ved fordamping. Krystallisering fra DIPE/heksan gir tittelforbindelsen med smeltepunkt 104-105°C.
TLC (heksametylacetat 1:1): Rf = 0,20.
FAB-MS (M+H)<+>= 577.
Eksempel 47: f4- pvridin- 2- vn- fenvll- 4( SVhvdroksv- 5( SV2, 5- bisrN-( N-metoksvkarbonyl-( L)- iso- leucyl) aminol- 6- fenvl- 2- azaheksan
Under en nitrogenatmosfære oppløses 0,45 g (1,5 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-iso-leucin, 0,85 g (4,5 mmol) EDC og 0,4 g (3 mmol) HOBT i 10 ml DMF. Efter tilsetning av 1,26 ml TEA og omrøring i 10 minutter tilsettes en oppløsning av 0,96 (1,5 mmol) 1-[4-(pyridin-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-iso-leucyl)-amino-6-fenyl-2-azaheksan hydroklorid i 10 ml DMF dråpevis. Efter 2 timer, konsentreres reaksjonsblandingen ved fordamping. Den resulterende olje tas opp i metylenklorid og vaskes med vann, 2 ganger mettet NaHC03-oppløsning, vann og saltopp-løsning. De vandige faser ekstraheres med metylenklorid; de kombinerte organiske faser tørkes over Na2S04og konsentreres ved fordamping. Resten tas opp først i DIPE og deretter i metylenklorid:eter, filtreres og tørkes for å gi tittelforbindelsen:
TLC: Rf = 0,45 (etylacetat).
HPLC20-IOO: tRet= 11,71.
FAB-MS (M+H)<+>= 705.
Utgangsmaterialet fremstilles som følger: 47a) l-[ 4- pvridin- 2- vl)- fenvll- 4( S)- hvdroksv- 2-( N- Boc- aiiiino)- 5( S)- trinttoracetvl-aniino- 6- fenyl- 2- azaheksan
Analogt med eksempel 37e), omsettes 7 g (23 mmol) N-l-(tert-butoksykarbonyi)-N-2-[4-(pyridin-2-yl)-benzyl]-hydrazin med 6 g (23 mmol) (2R)-[(rS)-trifluoracetyl-amino-2' -fenyletyl]oksiran i 125 ml isopropanol ved 80°C for å danne tittelforbindelsen:
TLC: Rf = 0,33 (metylenklorid:metanol: 1/1).
HP<LC>20-100: tRet<=>12,76.
FAB-MS (M+H)<+>= 559.
47b) l- r4-( pvridin- 2- vl)- fenvll- 4( S)- hvdroksv- 2- fN- Boc- amino)- 5( S)- amino- 6- fenvl-2- azaheksanl- 4( S)- hvdroksv- 2-( N- Boc- amino)- 5( S)- amino- 6- fenyl- 2- azaheksan
Analogt med eksempel 40e, oppløses 5,6 g (10 mmol) l-[4-(pyridin-2-yl)-fenyl]-4(S)-h)fdroksy-5(S)-2-(N-Boc-amino)-5-(trifiuoracetyl-amino)-6-fenyl-2-azaheksan i 130 ml metanol, oppvarmes til 65°C og omdannes til tittelforbindelsen ved dråpevis tilsetning
av 50 ml IM vandig kaliumkarbonatoppløsning.
TLC: Rf = 0,17 (metylenklorid/metanol: 9/1).
FJPLC20-100<:>tRet<=>8,50.
FAB-MS (M+H)<+>= 463.
4 7c) l- r4-( pvridin- 2- vl)- fenvn- 4( S)- hvdroksv- 2- N- Boc- amino- 5( S)- N-( N-mietoksvkarbonvl-( L)- iso- leucvl) amino- 6- fenyi- 2- azaheksaii
Analogt med eksempel 1 settes en oppløsning av 1,62 g (3,5 mmol) l-[4-(pyridin-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-(N-Boc-amino)-5(S)-amino-6-fenyl-2-azaheksan i 25 ml DMF dråpevis til en blanding av 1,06 g (5,6 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-iso-leucin, 2,01 g (10,5 mmol) EDC og 0,95 g (7 mmol) HOBT i 20 ml DMF. Efter opparbeiding tas råproduktet opp i DIPE, frafiltreres og tørkes.
TLC: Rf = 0,59 (etylacetat).
HPLC20-100<:>tRet" 12,52.
FAB-MS (M+H)<+>= 634.
47d) l- f4-( pvridin- 2- vn- fenvll- 4( S)- hvdroksv- 2- amino- 5( SVN-( N-metoksvkarbonvl-( L)- iso- leucvl) amino- 6- fenyl- 2- azaheksan hydroklorid
Analogt med eksempel 40g settes 40 ml 4M HC1 i dioksan til 1,9 g (3 mmol) l-[4-(pyridin-2-yl)-fenyl]-4(S)-hy(koksy-2-N-Boc-amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-iso-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan og blandingen fortynnes med 3 ml DMF. Efter 2,5 timer opparbeides blandingen og tittelforbindelsen oppnås:
TLC: Rf = 0,55 (metylenklorid.metanol: 9:1).
HPLC20-IOO<:>tRet<=>8,74.
FAB-MS (M+H)<+>= 534.
Eksempel 48: l-[ 4-( pvridin- 2- vl)- fenvll- 4-( S)- hydroksv- 2- N-( N- metoksvkarbonyl-( L)- valvnamino- 5( S)- N-( N- metoksvkarbonvl-( L)- tert- leucvl) amino- 6- fenyl- 2-azaheksan
Analogt med eksempel 1 settes en oppløsning av 0,964 g (1,5 mmol) l-[4-(pyridin-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan hydroklorid i 10 ml DMF dråpevis til en blanding av 0,42 g (2,4 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-valin, 0,862 g (4,5 mmol) EDC, 0,405 g (3 mmol) HOBT og 1,26 ml TEA i 10 ml DMF. Efter opparbeiding tas råproduktet opp i DIPE, frafiltreres og tørkes. Etterfølgende kolonnekromatografi (Si02; heksan:etylacetat: 1:1
—> 3:1) gir den rene tittelforbindelsen:
TLC: Rf = 0,35 (etylacetat).
HPLC20-100: tRe,= 10,9.
FAB-MS (M+H)<+>= 691.
Eksempel 49: l-[ 4-( pvridin- 2- vl)- fenvIl- 4( S)- hvdroksv- 2- N-( N- metoksykarbonvl-( L)- tert- leucvl) amino- 5( S)- N-( N- metoksvkarbonvl-( L)- valvnamino- 6- ffenyl- 2-az aheksan
Analogt med eksempel 1 settes en oppløsning av 0,315 g (0,5 mmol) l-[4-(pyridin-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-valyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan hydroklorid i 3 ml DMF dråpevis til en blanding av 0,152 g (0,8 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucin, 0,287 g (1,5 mmol) EDC, 0,135 g (1 mmol) HOBT og 0,49 ml TEA i 3 ml DMF. Efter opparbeiding renses råproduktet ved etterfølgende mel-lomtrykk-kolonnekromatografi (Si02; heksan:etylacetat) for å gi tittelforbindelsen.
TLC: Rf = 0,35 (etylacetat).
HPLC20-100: tRet<=>11,05.
FAB-MS (M+H)+ = 691.
Utgangsforbindelsene fremstilles som følger: 4 9a) l- f4-( pvridin- 2- vl)- fenvll- 4rS)- hvdroksv- 2- N- Boc- amino- 5( S)- N-( N-metoksvkarbonvl-( L)- valyl) amino- 6- fenyl- 2- azaheksan
Analogt med eksempel 1 settes 4,1 g (8,87 mmol) l-[4-(pyridin-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-(N-Boc-amino)-5(S)-amino-6-fenyl-2-azaheksan (eksempel 47b) i 50 ml DMF dråpevis til en blanding av 2,49 g (14,2 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-valin, 5,1
g (26,6 mmol) EDC, 2,4 g (17,7 mmol) HOBT og 7,45 ml TEA i 50 ml DMF. Efter opparbeiding tas råproduktet opp 2 ganger i DIPE, frafiltreres og tørkes for å gi tittelforbindelsen:
TLC: Rf = 0,42 (etylacetat).
HPLC20-100: tRet = 11,92.
FAB-MS (M+H)<+>= 620.
49b) l- f4-( pvridin- 2- vn- fenvll- 4fS)- hvdroksv- 2- amino- 5( S)- N-( N-metoksvkarbonvl-( L)- valvOamiiio- 6- fenvl- 2- azaheksan hydroklorid
Analogt med eksempel 37f) settes 30 ml 4M HC1 i dioksan til 3,5 g (5,65 mmol) l-[4-(pyridin-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-N-Boc-amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-valyl)amino-6-fenyl-2-azahekan og blandingen fortynnes med 5 ml DMF. Efter 3,5 timer opparbeides blandingen og tittelforbindelsen oppnås:
TLC: Rf = 0,53 (metylenklorid/metanol 9:1).
HPLC20-100: tRet<=>8,00.
FAB-MS (M+H)<+>= 520.
Eksempel 50: l- f4-( pvridin- 2- vn- fenvll- 4( S)- hvdroksv- 2- N-( N- metoksvkarbonvl-( L)- valvnamino- 5( S)- N-( N- metoksvkarbonvl-( L)- iso- leucvl) amino- 6- fenyl- 2-azaheksan
Analogt med eksempel 46 omsettes 0,96 g (1,5 mmol) l-[4-(pyridin-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-iso-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan 3HC1 (eksempel 47d) i 10 ml DMF med 0,263 g (1,5 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-valin, 0,446 g (1,5 mmol) TPTU og 0,78 ml (4,5 mmol) DBU i 7 ml DMF. Efter opparbeiding oppnås tittelforbindelsen:
TLC: Rf = 0,4 (etylacetat).
HPLC2O-IOO<:>tRet<=>11,23.
FAB-MS (M+H)<+>= 691.
Eksempel 51: l-[ 4-( pvridin- 2- vl)- fenvll- 4( S)- hydroksv- 2- N-( N- metoksvkarbonvl-( L)- iso- leucvl) amino- 5( S)- N-( N- metoksvkarbonyl-( L)- valyl) amino- 6- fenvl- 2-azaheksan
Analogt med eksempel 1 settes en oppløsning av 1,26 g (2 mmol) l-[4-(pyridin-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-valyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan hydroklorid (eksempel 49b) i 12 ml DMF dråpevis til en blanding av 0,6 g
(3,2 rnrnol) N-metoksykarbonyl-(L)-iso-leucin, 1,14 g (6 mmol) EDC, 0,54 g (4 mmol)" HOBT og 1,68 ml TEA i 13 ml DMF. Efter opparbeiding tas råproduktet opp i DIPE og renses ved etterfølgende mellomtrykks-kolonnekromatografi (Si02; heksan:etylacetat) for å oppnå tittelforbindelsen.
TLC: Rf = 0,32 (etylacetat).
HPLC20-100: tRet =11,04.
FAB-MS (M+H)<+>= 691.
Eksempel 52: l- f4-( pvridin- 2- vn- fenvn- 4( SVhvdroksv- 2- N-( N- etoksvkarbonvl- q)-valyl)- ainino- 5( S)- N- flV- metoksvkarbonvl- n^)- valvnamino- 6- fenvl- 2- azaheksan
Analogt med eksempel 1 settes en oppløsning av 0,629 g (1 mmol) l-[4-(pyridin-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-valyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan hydroklorid (eksempel 49b) i 5 ml DMF dråpevis til en blanding av 0,303 g (1,6 mmol) N-etoksykarbonyl-(L)-valin, 0,575 g (3 mmol) EDC, 0,27 g (2 mmol) HOBT og 0,98 ml TEA i 7 ml DMF. Efter opparbeiding tas råproduktet opp i DIPE og renses ved etterfølgende mellomtrykks-kolonnekromatografi (Si02; heksan:etylacetat)
for å oppnå tittelforbindelsen.
TLC: Rf = 0,33 (etylacetat).
HPLC2O-IOO<:>tRet<=>11,13.
FAB-MS (M+H)+ = 691.
Eksempel 53: l- f4-( pyrid- 2- vn- fenvll- 4( SVhvdroksv- 5fS)- 2, 5- bisrN-( N-metoksvkarbonyl-( L)- tert- leucvl) aminol- 6- fenvl- 2- azaheksan metansulfonatsalt
210 mg (0,28 mmol) l-[4-(pyridin-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-5(S)-2,5-bis[N-(N-me1:oksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino]-6-fenyl-2-azaheksan (eksempel 46) oppløses i 10 ml metylenklorid under oppvarming og 19,5 ul (0,3 mmol) metansulfonsyre tilsettes. Tittelforbindelsen felles ut med eter, filtreres fra og tørkes under redusert trykk ved 50°C.
FAB-MS (M+H)<+>= 705.
'H-NMR (CD3OD) (kjemiske skift for pyridinprotonene til den frie base i parentes); 8 8,81 (8,6), 8,65 (7,9), 8,36 (7,8), 8,05 (7,35) og også, i tillegg, signalene til metylgrup-pen til saltet: 8: 2,7 ppm.
Eksempel 54: l-[ 4-( pvrid- 2- vl)- fenvll- 4( SVhvdroksv- 5( S)- 2. 5- bisfN-( N-metoksvkarbonvl-( L)- tert- leucvl) aminol- 6- fenvl- 2- azaheksan hvdrokloridsalt 70 mg (0,094 mmol) l-[4-(pyrid-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-5(S)-2,5-bis[N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino]-6-fenyl-2-azaheksan (eksempel 46) oppløses i 6 ml dioksan, og 25 ul av en 4M HCl-oppløsning i dioksan tilsettes. Den resulterende utfelling filtreres og tørkes.
FAB-MS (M+H)<+>= 705.
'H-NMR (CD3OD) (kjemiske skift til pyridinprotonene til den frie base i parentes); 8: 8,81 (8,6), 8,65 (7,9), 8,36 (7,8), 8,5 (7,35).
Elementanalyse til hydratet til tittelforbindelsen: Cl funnet: 4,6%; beregnet: 4,63%.
Eksempel 55: Gelatinoppløsning
En sterilfiltrert vandig oppløsning som inneholder 20% cyklodekstriner som oppløs-ningsmiddel, av en av forbindelsene med formel I nevnt i eksemplene ovenfor (for eksempel tittelforbindelsen fra eksempel 2) som aktiv ingrediens, blandes under oppvarming og under aseptiske betingelser, med en steril gelatinoppløsning som inneholder fenol som konserveringsmiddel slik at 1,0 ml av oppløsningen har følgende sammenset-ning:
Eksempel 56: Steril tørrsubstans for injeksjon 5 mg av en av forbindelsene med formel I nevnt i eksemplene ovenfor, (for eksempel tittelforbindelsen fra eksempel 3) som aktiv ingrediens oppløses i 1 ml av en vandig oppløsning som inneholder 20 mg mannitol og 20% cyklodekstriner som oppløsere. Oppløsningen sterilfiltreres og introduseres under aseptiske betingelser i en 2 ml ampul-le, dypfryses og frysetørkes. Før bruk, oppløses den frysetørkede substansen i 1 ml des-tillert vann eller 1 ml fysiologisk saltoppløsning. Oppløsningen administreres intra-muskulært eller intravenøst. Formuleringen kan også introduseres i dobbeltkammeren-gangssprøyter.
E ksempel 57: Nasalspray
500 mg finmalt (<5,0 mm) pulver av en av forbindelsene med formel I nevnt i eksemplene ovenfor (for eksempel forbindelsen fra eksempel 4) suspenderes som aktiv ingrediens i en blanding av 3,5 ml Myglyol 812 og 0,08 g benzylalkohol. Suspensjonen innfø-res i en beholder som har en måleventil. 5,0 g Freon 12® (diklordifluormetan) innføres under trykk gjennom ventilen inn i beholderen. "Freonet" oppløses i Myglyol/ benzylalkohol ved risting. Spraybeholderen inneholder omtrent 100 enkeltdoser som kan administreres individuelt.
E ksempel 58: Filmbelagte tabletter
De følgende bestanddeler behandles for fremstilling av 10 000 tabletter som hver inneholder 100 mg av den aktive ingrediens:
En blanding av en av forbindelsene med formel I nevnt i de foregående eksempler (for eksempel forbindelsen fra eksempel 5) som aktiv ingrediens, 50 g maisstivelse og den kolloidale kiselsyren behandles med en stivelsespasta fremstilt fra 250 g maisstivelse og 2,2 kg demineralisert vann for å danne en fuktig masse. Denne massen presses gjennom en sikt med 3 mm maskevidde og tørkes på en hvirvelsjikttørke ved 45°C i 30 minutter. De tørkede granulene presses gjennom en sikt med 1 mm maskevidde, blandes med en tidligere siktet blanding (1 mm sikt) av 330 g med maisstivelse, magnesiumstearat, stearinsyre og natriumkarboksymetylstivelse og presses for å danne noe konvekse tabletter.
Eksempel 59: Kapsler ( 1)
En forbindelse fra en av eksemplene ovenfor (for eksempel tittelforbindelsen fra eksempel 6) mikroniseres (partikkelstørrelse ca. 1 til 100 um) under anvendelse av en vanlig knivblandinger (for eksempel Turmix). Pluronic F 68 (blokkpolymer av polyetylen og polypropylenglykoler; Wyandotte Chem. Corp., Michigan, USA; også tilgjengelig fra Emkalyx, Frankrike; varemerke fra BASF) mikroniseres likeledes under anvendelse av
en vanlig blander og fingodsinnholdet fjernes på en sikt (0,5 mm) og brukes videre som beskrevet nedenfor. 16,00 g sesamolje plasseres i et glassbeger og 1,20 g av den mikro-niserte aktive ingrediens, 1,20 g av fingodsinnholdet av Pluronic F 68 og 1,20 g hydroksypropylmetylcellulose (Cellulose HP-M-603 fra Shin-Etsu Chemicals Ltd, Tokyo, Ja-pan) tilsettes under omrøring under anvendelse av en røreanordning (JXA-Werk, Tyskland) i kombinasjon med en tannet rører (diameter: 46 mm) (hastighet: 2000 omdrei-ninger pr. minutt). 20 minutters omrøring ved den oppgitte hastighet gir en suspensjon av pastaaktig konsistens som innføres i hardgelatinkapsler (20 mm x 40 mm; R.P. Scherer AG, Eberbach, Tyskland).
Eksempel 60: Kapsler ( II)
For fremstillingen av 10 000 kapsler som inneholder 100 mg av den aktive ingrediens
(fra en av eksemplene ovenfor, for eksempel tittelforbindelsen fra eksempel 7) pr. kap-
sel, behandles de følgende bestanddeler som følger:
Sesamoljen plasseres i et oppvarmbart kar (Fryma) og Pluronic F 68 fordeles deri. Karet oppvarmes til 60°C og Pluronic F 68 fordeles under omrøring (varighet ca. 2 timer). Under omrøring og homogenisering avkjøles blandingen til ca. 30°C. Hydroksypropylmetylcellulose og den aktive ingrediens tilsettes og under omrøring og homogenisering (ca. 1 time) fordeles dette i oljemassen. Suspensjonen som har en pastaaktig konsistens innføres i hardgelatinkapsler (størrelse 0; tilgjengelig for eksempel fra Elanco eller Par-ke-Davies (Caprogel)) eller mykgelatinkapsler (20 mm avlange; R.P. Scherer AG, Eberbach, Tyskland) under anvendelse av den vanlige anordningen.
Eksempel 61: Dispersjon
For fremstillingen av en dispersjon som inneholder 120,0 mg av aktiv ingrediens/10 ml (fortrinnsvis tittelforbindelsen fra eksempel 46) behandles de følgende bestanddeler som følger:
Det demineraliserte vannet plasseres i en beholder; hydroksypropylcellulosen strøs inn langsomt ved omrøring under anvendelse av en magnetrører og får svelle i 1 time. Po-lyoksyetylensorbitan monolauratet tilsettes deretter og blandingen omrøres i 5 minutter under anvendelse av magnetrøreren. Til slutt tilsettes den aktive ingrediensen og blandingen omrøres i 15 minutter under anvendelse av magnetrøreren.
Eksempel 62: Hemmende aktivitet med hensyn til HIV- l- protease
Under anvendelse av forsøkssystemet beskrevet ovenfor med ikosapeptidet RRSNQVSQNYPrVQNIQGRR, får man IC50-verdiene som angitt nedenfor for de føl-gende eksempler:
Eksempel 63: Beskyttelse av MT- 2- celler mot HIV- infeksion
Under anvendelse av forsøkssystemet ovenfor har tittelforbindelsen fra eksempel 46 1-[4-(pyridin-2-yl)fenyl]-4(S)-hydroksy-5(S)-2,5-bis[N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino]-6-fenyl-2-azaheksan, den følgende EDgo-verdi for hemming av infeksjon av MT-2-celler med virusstammen HIV-1/MN: ED90= 0,003 uM.
Eksempel 64: Blodnivåer i mus
Under anvendelse av forsøkssystemet ovenfor for bestemmelse av farmakokinetikken til forbindelsene med formel I, oppviser tittelforbindelsen fra eksempel 46, l-[4-(pyridin-2-yl)fenyl]-4(S)-hydroksy-5(S)-2,5-bis[N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino]-6-fenyl-2-azaheksan, de følgende blodnivåer efter oral administrering av 120 mg/kg i mus:
Plasmanivå (uM) til tittelforbindelsen fra eksempel 46
Eksempel 65: Formulering som oppløsning ( I)
Formuleringen inneholder 100 mg av tittelforbindelsen fra eksempel 46 som aktiv ingrediens, 100 mg av racemisk melkesyre (90%), Cellulose-FJP-M-603, silikagel (Aerosil 200) og ionefritt vann (2 g).
Eksempel 66: Formulering som oppløsning ( II)
Formuleringen inneholder 18,4 mg av tittelforbindelsen fra eksempel 46 som aktiv ingrediens, 5 mg Cellulose-HPM-603, 40 mg N-metylpyrrolidon og dobbeltdestillert vann ad 1 ml.
Eksempel 67: Analogt med en av fremgangsmåtene ovenfor fremstilles: A) U[4-(pyridin-2-yl)fenyl]-4(R)-hydroksy-5(S)-2,5-bis[N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino]-6-fenyl-2-azaheksan; B) l-[4-(pyirdin-2-yl)fenyl]-4(R)-hydroksy-5(R)-2,5-bis[N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino]-6-fenyl-2-azaheksan; C) l-[4-(pyirdin-2-yl)fenyl]-4(S)-hydroksy-5(S)-[N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino]-5-[N-(N-metoksykarbonyl-(D)-tert-leucyl)amino]-6-fenyl-2-azaheksan; eller D) l-[4-(pyirdin-2-yl)fenyl]-4(S)-hydroksy-5(S)-2-[N-(N-metoksykarbonyl-(D)-tert-leucyl)amino]-5-[N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino]-6-fenyl-2-azaheksan.

Claims (23)

1. En forbindelse med formel I,
karakterisert vedat Ri er Ci-6alkoksykarbonyl, R2er sekundær eller tertiær C2-7alkyl eller C1-6alkyltio- C1-6alkyl, R3er fenyl, R4er fenyl som er substituert med 4-posisjon med tiazolyl, pyridyl, prazinyl, tienyl eller tetrazolyl, eventuelt substituert med Ci-6-alkyl eller fenyl- Ci-6-alkyl, R5, uavhengig av R2, har en av betydningene nevnt for R2, og R6, uavhengig av Ri, er Ci.6alkoksykarbonyl, eller et salt derav, med den forutsetning at det foreligger minst en saltdannende gruppe.
2. En forbindelse i henhold til krav 1,karakterisert vedformel Ia,
hvori gruppene er som definert i krav 1, eller et salt derav med den forutsetning at det foreligger minst en saltdannende gruppe.
3. En forbindelse med formel Ia i henhold til krav 2,karakterisert vedat Ri er Ci-6alkoksykarbonyl, R2er isopropyl, sek-butyl eller tert-butyl, R3er fenyl, R4er fenyl substituert i 4-posisjon med en av de følgende rester bundet ved hjelp av et ringkarbonatom: tienyl, eller tiazolyl som eventuelt er substituert med 1 -metyl- 1-fenyl-etyl, tert-butyl eller med metyl; tetrazolyl som eventuelt er substituert med 1-metyl-1-fenyl-etyl, tert-butyl eller med metyl; Rser isopropyl, sek-butyl, tert-butyl eller metyltiometyl, og Ré er ci-6-alkoksykarbonyl, eller et salt derav, med den forutsetning at minst en saltdannende gruppe er tilstede.
4. En forbindelse med formel Ia, i henhold til krav 2,karakterisert ved Ri er metoksykarbonyl eller etoksykarbonyl, R2er isopropyl, sek-butyl eller tert-butyl, R3er fenyl, R4er fenyl som er substituert i 4-posisjon i fenylring med 2- eller 3-tienyl; tiazol-5-yl; tiazol-2-yl; 2H-tetrazol-5-yl som eventuelt er substituert i 2-posisjon med 1-metyl-l-fenyl-etyl, tert-butyl eller med metyl; lH-tetrazol-5-yl som er substituert i 1-posisjon med metyl; R5er isopropyl, sek-butyl, tert-butyl eller metyltiometyl; og R<ser metoksykarbonyl eller etoksykarbonyl; med den betingelse at minst en av de to restene R2og R5er tert-butyl, med den forutsetning at R4er fenyl substituert i 4-posisjon på fenylringen med 2- eller 3-tienyl; tiazol-5-yl; tiazol-2-yl; 2H-tetrazol-5-yl som eventuelt er substituert i 2-posisjon med 1-metyl-l-fenyl-etyl, tert-butyl eller med metyl; lH-tetrazol-5-yl substituert i 1-posisjon med metyl; eller et salt derav, med den forutsetning at det foreligger minst en saltdannende gruppe.
5. En forbindelse med formel Ia i henhold til krav 2,karakterisert vedat Ri er metoksykarbonyl eller etoksykarbonyl, R.2er isopropyl, sek-butyl eller tert-butyl, R3er fenyl, R4er 4-(tiazol-2-yl)-fenyl, 4-(tiazol-5-yl)-fenyl, 4-(pyridin-2-yl)-fenyl eller 4-(2-metyl-tetrazol-5-yl)-fenyl; R5er isopropyl, sek-butyl, tert-butyl eller metyltiometyl; og Réer metoksykarbonyl eller etoksykarbonyl; eller et (farmasøytisk akseptabelt) salt derav, med den forutsetning at det foreligger minst en saltdannende gruppe.
6. En forbindelse med formel Ia i henhold til krav 2, valgt blant de følgende forbindelser: l-[4-(tiazol-5-yl)-fenyl]-4-(S)-hydroksy-2-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-valyl)amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan; l-[4-(tiazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-iso-leucyl)amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan; l-[4-(tiazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-S-metylcysteinyl)-amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan; l-[4-(tiazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-'2-N-(N-etoksykarbonyl-(L)-valyl)amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan; l-[4-(tiazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-valyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan; l-[4-(tiazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-iso-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan; l-[4-(tiazol-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-5(S)-2,5-bis-[N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)-amino]-6-fenyl-2-azaheksan; l-[4-(tiazol-2-yl)-fenyl]-4-(S)-hydroksy-2-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-valyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan; l-[4-(tiazol-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-iso-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan; l-[4-(pyridin-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-5(S)-2,5-bis-[N-(N-metoksykarbonyl-(L)-valyl)amino]-6-fenyl-2-azaheksan; l-[4-(pyridin-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-valyl)amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan; og l-[4-(pyridin-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-2-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino-5(S)-N-(N-metoksykarbonyl-(L)-valyl)amino-6-fenyl-2-azaheksan; eller i hvert tilfelle et farmasøytisk akseptabelt salt derav, med den forutsetning at det foreligger en saltdannende gruppe.
7. En forbindelse med formel Ia i henhold til krav 2, som har navnet l-[4-(tiazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-5(S)-2,5-bis-[N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)-amino]-6-fenyl-2-azaheksan, eller et salt derav.
8. En forbindelse med formel Ia i henhold til krav 2, som har navnet l-[4-(2-metyl-2H-tetrazol-5-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-5(S)-2,5-bis-[N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)amino]-6-fenyl-2-azaheksan, eller et salt derav.
9. En forbindelse med formel Ia i henhold til krav 2, som har navnet l-[4-(pyridin-2-yl)-fenyl]-4(S)-hydroksy-5(S)-2,5-bis-[N-(N-metoksykarbonyl-(L)-tert-leucyl)-amino]-6-fenyl-2-azaheksan, eller et salt derav.
10. En forbindelse med formel I<*>i henhold til et av kravene 1 til og med 9 eller et farma-søytisk akseptabelt salt derav, for anvendelse i en fremgangsmåte for behandling av dyre- eller menneskekroppen.
11. En farmasøytisk blanding som inneholder en forbindelse med formel I<*>i henhold til et av kravene 1 til 9, eller et farmasøytisk akseptabelt salt til en slik forbindelse som har minst en saltdannende gruppe, sammen med en farmasøytisk akseptabel bærer.
12. Anvendelse av en forbindelse med formel I<*>i henhold til et av kravene 1 til 9 eller et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse, som har minst en saltdannende gruppe ved fremstilling av en farmasøytisk blanding for anvendelse for å hemme aspartatproteasen til HIV.
13. Anvendelse av en forbindelse med formel I<*>i henhold til et av kravene 1 til 9, eller et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindlese som har minst en saltdannende gruppe ved fremstilling av en farmasøytisk blanding for bruk ved behandling av en retroviral sykdom.
14. Anvendelse av en forbindelse ifølge et av kravene 1 til 9 for fremstilling av terapeutika for behandling av en retroviral sykdom.
15. En fremgangsmåte ved fremstilling av en forbindelse med formel I<*>i henhold til krav 1, eller et salt derav,karakterisert vedat a) et hydrazinderivat med formel
hvori gruppene R4, R5og R$er som definert for forbindelser med formel I, tilsettes til et epoksid med formel IV<*>,
hvori gruppen Ri, R2og R3er som definert for forbindelsene med formel I, frie funksjonelle grupper med unntak av de som tar del i reaksjonen, hvis nødvendig foreligger i beskyttet form og mulige beskyttelsesgrupper fjernes, eller b) en amino forbindelse med formel V<*>, hvori restene Ri, R2, R3og R4er som definert for forbindelsene med formel I, kondenseres med en syre med formel
eller med et reaktivt syrederivat derav, hvori restene R5og R^er som definert for forbindelsene med formel I, frie funksjonelle grupper med unntak av de som tar del i reaksjonen foreligger hvis nødvendig i beskyttet form, og mulige beskyttelsesgrupper fjernes, eller c) en amino forbindelse med formel VII<*>,
hvori restene R3, R4, R5og Réer som definert for forbindelsene med formel I, kondenseres med en syre med formel
eller med et reaktivt syrederivat derav, hvori Ri og R2er som definert for forbindelsene med formel I, frie funksjonelle grupper med unntak av de som tar del i reaksjonen foreligger, hvis nødvendig i beskyttet form, og mulige beskyttelsesgrupper fjernes, eller d) for å fremstille en forbindelse med formel I, hvori par av substituenter Rj og R^og R2og R5i hvert tilfelle er to identiske grupper, som definert for forbindelsene med formel I, og R3og R4er som definert for forbindelsene med formel I, kondenseres en diaminoforbindelse med formel IX<*>
hvori restene er som nettopp definert, med en syre med formel
eller med et reaktivt syrederivat derav, hvori Ry og R2- er som definert for R]og R6og for R2og R5henholdsvis i formel I, parene Ri og R6og R2og R5er i hvert tilfelle to identiske radikaler, og frie funksjonelle grupper med unntak av de som tar del i reaksjonen foreligger hvis nødvendig i beskyttet form, og mulige beskyttelsesgrupper fjernes, eller e) en iminoforbindelse med formel (I')<*>,
hvori gruppene Ri, R2, R3, R5og Réer som definert for forbindelsene med formel I, omsettes med en forbindelse med formel X,
hvori X er en avgangsgruppe og R4er som definert for forbindelsene med formel I, frie funksjonelle grupper med unntak av de som tar del i reaksjonen foreligger, hvis nødven-dig i beskyttet form og mulige beskyttelsesgrupper fjernes, eller f) en iminoforbindelse med formel (I')<*>,
hvori gruppene Ri, R2, R3, R5og R6er som definert for forbindelser med formel I, omsettes med et aldehyd med formel X<*>,
hvori R4er som definert for forbindelsene med formel I, eller med et reaktivt derivat derav, med reduktiv alkylering, og frie funksjonelle grupper med unntak av de som tar del i reaksjonen foreligger, hvis nødvendig, i beskyttet form, og mulige beskyttelsesgrupper fjernes, og, hvis ønsket, omdannes en forbindelse med formel I som har minst en saltdannende gruppe som er fremstillbar i henhold til en av fremgangsmåtene a) til og med f) ovenfor, til et salt eller et erholdt salt omdannes til den frie forbindelse eller til et annet salt og/eller isomere blandinger som er erholdbare kan adskilles og/eller en forbindelse med formel I i henhold til oppfinnelsen omdannes til en annen forbindelse med formel I i henhold til oppfinnelsen.
16. Forbindelsekarakterisert vedformel XX,
hvori Ri er metoksykarbonyl eller etoksykarbonyl og R2er tert-butyl, eller et salt derav.
17. Forbindelsekarakterisert vedformel IV,
hvori Ri er metoksykarbonyl eller etoksykarbonyl, R2er tert-butyl og R3er fenyl som er usubstituert eller substituert med en eller flere lavere alkoksygrupper, eller C4-Cgcykloalkyl.
18. Forbindelsekarakterisert vedformel V,
der Ri ci-6-alkoksykarbonyl, R2er sekundær eller tertiær C2_7-alkyl eller Ci-6-alkyltio-Ci_6-alkyl, R3er fenyl R4er fenyl som er substituert i 4-posisjon med tiazolyl, pyridyl, pyrazinyl, tienyl eller tetrazolyl som eventuelt er substituert med Ci-6-alkyl eller fenyl-ci-6-alkyl, eller et salt derav med den forutsetning at det foreligger minst en saltdannende gruppe.
19. Forbindelsekarakterisert vedformel VU,
der R3er fenyl; R4er fenyl som er substituert i 4-posisjon med tiazolyl, pyridyl, pyrazinyl, tienyl eller tetrazolyl som eventuelt er substituert med Ci-6-alkyl eller fenyl-ci-6-alkyl, R5er sekundær eller tertiær C2-7-alkyl eller Ci-6-alkyltio-Ci-6-alkyl, og R6er Ci-6-alkoksykarbonyl, eller et salt derav med den fomtsetning at det foreligger minst en saltdannende gruppe.
20. Forbindelsekarakterisert vedformel IX,
der R3er fenyl R4er fenyl som er substituert i 4-posisjon med tiazolyl, pyridyl, pyrazinyl, tienyl eller tetrazolyl som eventuelt er substituert med Ci-6-alkyl eller fenyl-Ci-6-alkyl, eller et salt derav med den forutsetning at det foreligger minst en saltdannende gruppe.
21. Forbindelsekarakterisert vedformel XXIV,
der Rn og Rh er aminobeskytten.de grupper som er forskjellige fra hverandre, valgt blant acylamino, arylmetylamino, forestret mercaptoamino, 2-acyl-lavere alk-l-enyl-amino eller silylamino, eller i form av en azidogruppe; R3er fenyl; R4er fenyl som er substituert i 4-posisjon med tiazolyl, pyridyl, pyrazinyl, tienyl eller tetrazolyl som eventuelt er substituert med Ci-6-alkyl eller fenyl-Ci-6-alkyl; R5uavhengig av R2har en av betydningene som er nevnt for R2; og R6uavhengig av Ri er Ci-6-alkoksykarbonyl; eller et salt derav med den forutsetning at det foreligger minst en saltdannende gruppe.
22. Forbindelsekarakterisert vedformel XXV,
der R14er en aminobeskyttende gruppe valgt blant acylamino, arylmetylamino, foretret mercaptoamino, 2-acyl-lavere alk-l-enylamino eller silylamino, eller i form av en aci-dogruppe; R3er fenyl; R4er fenyl som er substituert i 4-posisjon med tiazolyl, pyridyl, pyrazinyl, tienyl eller tetrazolyl som eventuelt er substituert med Ci-6-alkyl eller fenyl-Ci-6-alkyl; eller et salt derav med den forutsetaing at det foreligger minst en saltdannende gruppe.
23. Forbindelsekarakterisert vedformel XXVI,
der Ri:5er en aminobeskyttende gruppe valgt blant acylamino, arylmetylamino, forestret mercaptoamino-2-acyl-lavere alk-l-enylamino eller silylamino eller i form av en azidogruppe; Ri er Ci-6-alkoksykarbonyl; R2er sekundært eller tertiært C2-7-alkyl eller Ci-6-alkyltio-Ci-6-alkyl; R3er fenyl; R4er fenyl som er substituert i 4-posisjon med tiazolyl, pyridyl, pyrazinyl, tienyl eller tetrazolyl som eventuelt er substituert med Ci-6-alkyl eller fenyl-Ci_6-alkyl; eller et salt derav med den forutsetning at det foreligger minst en saltdannende gruppe.
NO19984900A 1996-04-22 1998-04-14 Antiviralt aktive heterocykliske azaheksanderivater NO313330B1 (no)

Applications Claiming Priority (4)

Application Number Priority Date Filing Date Title
CH101896 1996-04-22
CH2997 1997-01-08
CH22397 1997-01-31
PCT/EP1997/001860 WO1997040029A1 (en) 1996-04-22 1997-04-14 Antivirally active heterocyclic azahexane derivatives

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO984900D0 NO984900D0 (no) 1998-10-21
NO984900L NO984900L (no) 1998-12-21
NO313330B1 true NO313330B1 (no) 2002-09-16

Family

ID=27171723

Family Applications (2)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO19984900A NO313330B1 (no) 1996-04-22 1998-04-14 Antiviralt aktive heterocykliske azaheksanderivater
NO2005010C NO2005010I1 (no) 1996-04-22 2005-04-13 Azaheksansulfat

Family Applications After (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO2005010C NO2005010I1 (no) 1996-04-22 2005-04-13 Azaheksansulfat

Country Status (28)

Country Link
EP (1) EP0900210B1 (no)
JP (1) JP3174347B2 (no)
CN (3) CN1082508C (no)
AR (1) AR006720A1 (no)
AT (1) ATE288903T1 (no)
AU (1) AU706183B2 (no)
BR (1) BR9701877A (no)
CA (3) CA2250840C (no)
CY (1) CY2596B2 (no)
CZ (1) CZ296135B6 (no)
DE (2) DE122005000003I1 (no)
DK (1) DK0900210T3 (no)
EA (1) EA001794B1 (no)
ES (1) ES2238720T3 (no)
FR (1) FR05C0030I2 (no)
HK (2) HK1018788A1 (no)
HU (1) HU224125B1 (no)
IL (1) IL126381A (no)
LU (1) LU91189I2 (no)
MY (1) MY114457A (no)
NL (1) NL300203I2 (no)
NO (2) NO313330B1 (no)
NZ (3) NZ509045A (no)
PT (1) PT900210E (no)
SI (1) SI0900210T1 (no)
SK (1) SK285048B6 (no)
TW (1) TW409125B (no)
WO (1) WO1997040029A1 (no)

Families Citing this family (39)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US6087383A (en) * 1998-01-20 2000-07-11 Bristol-Myers Squibb Company Bisulfate salt of HIV protease inhibitor
US6251906B1 (en) 1998-05-15 2001-06-26 Abbott Laboratories Retroviral protease inhibiting compounds
EP1077977A1 (en) * 1998-05-15 2001-02-28 Abbott Laboratories Retroviral protease inhibiting compounds
EP0976736A1 (en) * 1998-07-29 2000-02-02 SUMIKA FINE CHEMICALS Co., Ltd. Production method of 2-(p-alkylphenyl)pyridine compound
EP0979820B1 (en) 1998-08-07 2003-05-07 SUMIKA FINE CHEMICALS Co., Ltd. 2-Phenylpyridine derivatives and production method thereof
US6207715B1 (en) 1998-12-09 2001-03-27 American Home Products Corporation Alpha-methylbenzyl-containing thiourea inhibitors of herpes viruses containing a substituted phenylene-diamine group
US6255349B1 (en) 1998-12-09 2001-07-03 American Home Products Corporation Alph-methylbenzyl-containing thiourea inhibitors of herpes viruses containing a phenylenediamine group
US6197803B1 (en) 1998-12-09 2001-03-06 American Home Products Corporation Heterocyclic carboxamide-containing thiourea inhibitors of herpes viruses containing phenylenediamine group
US6335350B1 (en) 1998-12-09 2002-01-01 American Home Products Corporation Acetamide and substituted acetamide-containing thiourea inhibitors of herpes viruses
JP4222671B2 (ja) 1999-02-15 2009-02-12 住友化学株式会社 ヒドラジン誘導体の製造方法
IT1313664B1 (it) * 1999-10-12 2002-09-09 Norpharma S P A Processo per la preparazione di un composto aril-piridinico.
JP4278316B2 (ja) * 2000-07-14 2009-06-10 住友化学株式会社 ヒドラジン誘導体の製造方法
US6365745B1 (en) 2000-07-14 2002-04-02 Sumika Fine Chemicals Co., Ltd. Method for producing hydrazine derivative
EP1546106A1 (en) 2002-10-02 2005-06-29 Euticals Prime European Therapeutical S.P.A Process for the preparation of aryl-pyridyl compounds
CA2510006C (en) * 2002-12-06 2012-02-07 Vertex Pharmaceuticals Incorporated Compositions comprising a combination of diphenyl urea impdh inhibitors and apoptosis-inducing anti-cancer agents
ITMI20032338A1 (it) * 2003-11-28 2005-05-29 Dinamite Dipharma S P A In Forma A Bbreviata Diph Composti feniltetrazolici.
CN1980666B (zh) * 2004-05-04 2011-03-30 布里斯托尔-迈尔斯斯奎布公司 制备阿扎那韦硫酸氢盐的方法和新的形式
CA2594395A1 (en) 2005-02-10 2006-08-17 Medivir Ab Hiv protease inhibitors
ES2574831T3 (es) * 2006-07-21 2016-06-22 Gilead Sciences, Inc. Inhibidores de la proteasa antivirales
BRPI0823520A2 (pt) 2007-06-12 2013-12-17 Concert Pharmaceuticals Inc Composto derivado de azapeptídeos e composição farmacêutica contendo o mesmo
WO2009130534A1 (en) * 2008-04-24 2009-10-29 Oxyrane (Pty) Ltd. Process for synthesizing atazanavir
EP2272830A1 (en) 2009-06-18 2011-01-12 Esteve Química, S.A. Preparation process of an antivirally heterocyclic azahexane derivative
EP2272831A1 (en) 2009-06-26 2011-01-12 Prime European Therapeuticals S.p.A. Process for the preparation of arylpyridinyl compounds
WO2011037467A1 (en) 2009-09-28 2011-03-31 Stichting Katholieke Universiteit Atazanavir for treating inflammatory diseases
WO2011080562A1 (en) 2009-12-29 2011-07-07 Hetero Research Foundation Novel aza-peptides containing 2,2-disubstituted cyclobutyl and/or substituted alkoxy benzyl derivatives as antivirals
WO2011107843A2 (en) * 2010-03-01 2011-09-09 Lupin Limited Process for the preparation of atazanavir sulfate substantially free of diastereomers
EP2621472A1 (en) 2010-09-28 2013-08-07 Ratiopharm GmbH Dry processing of atazanavir
US20140343290A1 (en) * 2011-07-27 2014-11-20 Rakesh Kumar Singh Process for the preparation of atazanavir or its bisulfate salt
US9227990B2 (en) 2012-10-29 2016-01-05 Cipla Limited Antiviral phosphonate analogues and process for preparation thereof
CN104250224A (zh) * 2013-06-28 2014-12-31 上海威智医药科技有限公司 阿扎那韦富马酸盐及其制备和应用
CN104163787A (zh) * 2014-08-08 2014-11-26 山东威智医药工业有限公司 阿扎那韦及其硫酸盐的制备方法
CN107459496B (zh) * 2016-06-03 2022-07-19 华东理工大学 噻唑类衍生物在治疗病毒感染中的应用
JOP20180009A1 (ar) 2017-02-06 2019-01-30 Gilead Sciences Inc مركبات مثبط فيروس hiv
CN107245052A (zh) * 2017-06-21 2017-10-13 连云港杰瑞药业有限公司 一种阿扎那韦制备方法
TWI829205B (zh) 2018-07-30 2024-01-11 美商基利科學股份有限公司 抗hiv化合物
CN109251165B (zh) * 2018-10-02 2022-09-23 国药集团川抗制药有限公司 阿扎那韦达二4-氨基苯磺酸盐及其制备方法
CN109574916A (zh) * 2018-12-29 2019-04-05 常州吉恩药业有限公司 阿扎那韦中间体2-[4-(2-吡啶基)苄基]-肼羧酸叔丁酯的工业化生产方法
US20230218644A1 (en) 2020-04-16 2023-07-13 Som Innovation Biotech, S.A. Compounds for use in the treatment of viral infections by respiratory syndrome-related coronavirus
CN113603634B (zh) * 2021-08-06 2023-03-21 江苏八巨药业有限公司 一种阿扎那韦中间体的制备方法

Family Cites Families (5)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
IE20010533A1 (en) * 1990-11-20 2003-03-05 Abbott Lab Intermediates for preparing retroviral protease inhibiting compounds
DE59207226D1 (de) * 1991-07-03 1996-10-31 Ciba Geigy Ag Pharmakologisch wirksame Hydrazinderivate und Verfahren zu deren Herstellung
DE59303870D1 (de) * 1992-12-23 1996-10-24 Ciba Geigy Ag Antiretrovirale hydrazinderivate
DK0727419T3 (da) * 1992-12-29 2002-06-10 Abbott Lab Mellemprodukter til fremstilling af forbindelser, som inhiberer retroviral protease
US5461067A (en) * 1993-02-25 1995-10-24 Abbott Laboratories Retroviral protease inhibiting compounds

Also Published As

Publication number Publication date
HK1018788A1 (en) 2000-01-07
SI0900210T1 (no) 2005-08-31
SK145298A3 (en) 1999-06-11
HUP9901612A3 (en) 2000-06-28
HK1075043A1 (en) 2005-12-02
EP0900210B1 (en) 2005-02-09
CN1216539A (zh) 1999-05-12
IL126381A0 (en) 1999-05-09
NO984900L (no) 1998-12-21
HUP9901612A2 (hu) 1999-08-30
JPH11511177A (ja) 1999-09-28
PT900210E (pt) 2005-06-30
BR9701877A (pt) 1998-09-29
CN1082508C (zh) 2002-04-10
NZ509045A (en) 2002-09-27
CZ296135B6 (cs) 2006-01-11
JP3174347B2 (ja) 2001-06-11
SK285048B6 (sk) 2006-05-04
DE69732483T2 (de) 2005-07-28
CA2510945C (en) 2007-01-16
CN1616453A (zh) 2005-05-18
AU706183B2 (en) 1999-06-10
CN1310905C (zh) 2007-04-18
EP0900210A1 (en) 1999-03-10
LU91189I2 (fr) 2005-10-03
ATE288903T1 (de) 2005-02-15
TW409125B (en) 2000-10-21
NZ509046A (en) 2002-05-31
EA199800899A1 (ru) 1999-10-28
CA2510945A1 (en) 1997-10-30
AU2385997A (en) 1997-11-12
NL300203I2 (nl) 2005-11-01
CY2596B2 (en) 2010-03-03
NO2005010I1 (no) 2005-05-02
AR006720A1 (es) 1999-09-08
ES2238720T3 (es) 2005-09-01
CA2250840C (en) 2006-07-04
NZ332118A (en) 2001-02-23
FR05C0030I2 (fr) 2007-04-27
HU224125B1 (hu) 2005-05-30
EA001794B1 (ru) 2001-08-27
DK0900210T3 (da) 2005-05-02
FR05C0030I1 (no) 2005-08-12
CA2250840A1 (en) 1997-10-30
DE69732483D1 (de) 2005-03-17
CZ337398A3 (cs) 1999-01-13
MY114457A (en) 2002-10-31
IL126381A (en) 2001-08-26
LU91189I9 (no) 2018-12-27
DE122005000003I1 (de) 2005-05-25
NL300203I1 (nl) 2005-10-03
CA2568104A1 (en) 1997-10-30
CN1319587A (zh) 2001-10-31
CA2568104C (en) 2009-08-04
NO984900D0 (no) 1998-10-21
CN1193010C (zh) 2005-03-16
WO1997040029A1 (en) 1997-10-30

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US6300519B1 (en) Antivirally active heterocyclic azahexane derivatives
EP0900210B1 (en) Antivirally active heterocyclic azahexane derivatives
RU2164229C2 (ru) Противовирусные эфиры изостеров субстратов аспартатпротеазы или их соли, способ их получения, фармацевтический препарат и композиция
US5753652A (en) Antiretroviral hydrazine derivatives
KR100255099B1 (ko) 약리학적으로 활성인 히드라진 유도체, 이를 포함하는 약제학적 조성물 및 이의 제조방법
EP0876336B1 (en) Azahexane derivatives as substrate isosters of retroviral asparate proteases
EP0604368B1 (de) Antiretrovirale hydrazinderivate
JP4100710B2 (ja) アニリノペプチド誘導体
JPH0649093A (ja) モルホリン−およびチオモルホリン−４−イルアミド
KR100486051B1 (ko) 항바이러스활성헤테로시클릭아자헥산유도체

Legal Events

Date Code Title Description
SPCF Filing of supplementary protection certificate

Free format text: PRODUCT NAME: REYATAZ; NAT. REG. NO/DATE: EU103267001 20040326

Spc suppl protection certif: 2005010

Filing date: 20050413

MK1K Patent expired