NO313289B1 - Bisykliske aminosyrer, fremgangsmåte for fremstilling derav, farmasöytisk preparat, fremgangsmåte for fremstilling derav, samtanvendelse av forbindelsene til fremstilling av et legemiddel foranvendelse som <alfa>v-integrininhibitor - Google Patents

Abstract

Forbindelser med formel (I). hvor X, Y, Z, R, R, R,,,, R,, m og n har de i krav 1 angitte betydninger, samt deres fysiologisk akseptable salter, kan anvendes som integrininhibitorer, særlig til profylakse og behandling av sykdommer i blodomløpet, ved trombose, hjerteinfarkt, koronare hjertesykdommer, arteriosklerose, osteoporose, ved patologiske symptomer som underholdes eller propageres av angiogenese, og innen tumorterapi.

Description

Oppfinnelsen vedrører forbindelser med formel I

hvor

R<1> betyr H, alkyl med 1-6 C-atomer eller benzyl,

R<2> betyr COOR<10> eller S02R<6>,

R<4> betyr H eller =0,

R<5> betyr NH2, H2N-C(=NH) eller H2N-C(=NH)-NH, idet de primære aminogruppene også kan være substituert én gang med COOR<10> eller S02R<10>, eller

betyr benzimidazolyl eller imidazolyl,

X betyr NH eller O,

Y betyr O,

W og Z uavhengig av hverandre mangler eller betyr O, NR<1>, C(=0), CONH eller

NHCO,

R<6> betyr CrC6 alkyl, halo-CrC6-alkyl, kamfyl, naftyl, fenyl-C,-C4-alkyl

eller fenyl, hvor fenylgruppene eventuelt kan være substituert med én

eller flere substituenter valgt fra Ci-C6-alkyl, Ci-C6-alkoksy og halogen, R<10> betyr CrC6-alkyl, halo-CrC6-alkyl, fenyl-CrC4-alkyl eller fenyl hvor fenylgruppene eventuelt kan være substituert med én eller flere

substituenter valgt blant CrC6-alkyl, Ci-C6-alkoksy og halogen,

m og n betyr uavhengig av hverandre 0, 1, 2, 3 eller 4,

samt deres fysiologisk akseptable salter.

Lignende forbindelser er kjent f.eks. fra WO 94/29273, WO 96/00730 og WO 96/18602.

Til grunn for oppfinnelsen lå den oppgave å finne frem til nye forbindelser med verdifulle egenskaper, særlig slike som kan anvendes til fremstilling av legemidler.

Det ble funnet at forbindelsene med formel I og deres salter har svært verdifulle farmakologiske egenskaper ved god forenlighet. Fremfor alt virker de som integrininhibitorer, idet de særlig hemmer vekselvirkningen til av-integrinreseptorer med ligander. Særlig aktivitet utviser forbindelsene i tilfellet med integrinene avp3 og avp5. Helt spesielt aktiv er forbindelsene som adhesjonsreseptorantagonister for vitronektinreseptoren avp3. Denne virkningen kan påvises f.eks. etter metoden som beskrives av J.W. Smith et al. i J. Biol. Chem., 265, 11008-11013 og 12267-12271

(1990). B. Felding-Habermann og D.A. Cheresh beskriver i Curr. Opin. Cell. Biol., 5, 864 (1993) betydningen av integrinene som adhesjonsreseptorer for de forskjelligste fenomener og sykdomsbilder, spesielt hva angår vitronektinreseptoren ctvp3. Avhengigheten til angiogeneseinntreden av vekselvirkningen mellom vaskulære integriner og ekstracellulære matriksproteiner er beskrevet av P.C. Brooks, R.A. Clark og D.A. Cheresh i Science, 264, 569-71 (1994). Muligheten for inhibering av denne vekselvirkningen, og dermed for innledning av apoptose (programmert celledød) i angiogene vaskulære celler ved hjelp av et syklisk peptid, er beskrevet av P.C. Brooks, A.M. Montgomery, M. Rosenfeld, R.A. Reisfeld, T.-Hu, G. Klier og D.A. Cheresh i Cell, 79, 1157-64 (1994). Den eksperimentelle påvisning av at også forbindelsene ifølge oppfinnelsen forhindrer festingen av levende celler til de tilsvarende matriksproteiner, og således også forhindrer festing av tumorceller til matriksproteiner, kan tilveiebringes i en celleadhesjonstest som gjennomføres analogt med metoden til F. Mitjans et al., J. Cell Science, 108, 2825-2838 (1995). P.C. Brooks et al. beskriver i J. Clin. Invest, 96, 1815-1822 (1995) avp3-antagonister til kreftbekjempelse og til behandling av tumorinduserte angiogene sykdommer. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen med formel I kan således anvendes som aktive legemiddelforbindelser, særlig til behandling av tumorsykdommer, osteoporoser, osteolytiske sykdommer samt til undertrykkelse av angiogenesen. Forbindelser med formel I som blokkerer vekselvirkningen mellom integrinreseptorer og ligander, som f.eks. av fibrinogen på fibrinogenreseptoren (glykoprotein Ilb/IIIa), forhindrer som GPIIb/IIIa-antagonister spredningen av tumorceller gjennom metastase. Dette underbygges gjennom de følgende iakttakelser: Spredningen av tumorceller fra en lokal tumor i det vaskulære system skjer gjennom dannelsen av mikroaggregater (mikrotromber) ved tumorcellenes interaksjon med blodplater. Tumorcellene avskjermes gjennom beskyttelsen i mikroaggregatet og gjenkjennes ikke av cellene i immunsystemet. Mikroaggregatene kan feste seg til karvegger, hvorved en videre inntrenging av tumorceller i vevet lettes. Ettersom dannelsen av mikrotromber gjennom fibrinogenbinding til fibrinogenreseptorene formidles på aktiverte blodplater, kan GPIIa/IIIb-antagonistene anses som aktive metastasehemmere. Forbindelser med formel I hemmer ved siden av bindingen av fibrinogen, fibronektin og Willebrand-faktoren til fibrinogenreseptorene på blodplater også bindingen av ytterligere adhesive proteiner som vitronektin, kollagen og laminin, til de tilsvarende reseptorer på overflaten av forskjellige celletyper. De forhindrer særlig at det oppstår blodplatetromber og kan således anvendes til behandling av tromboser, apopleksi, hjerteinfarkt, betennelser og arteriosklerose. Egenskapene til forbindelsene kan også påvises etter metoder som er beskrevet i EP-A1-0 462 960. Hemmingen av fibrinogenbindingen til fibrinogenreseptorene kan påvises etter metoden som er angitt i EP-A1-0 381 033. Den trombocyttaggregasjonshemmende virkning lar seg påvise in vitro etter metoden til Born (Nature, 4832, 927-929, 1962). Oppfinnelsens gjenstand er således også forbindelser med formel I ifølge krav 1 og/eller deres fysiologisk akseptable salter for fremstilling av et legemiddel for anvendelse som av-integrininhibitorer. Oppfinnelsens gjenstand er særlig forbindelser med formel I ifølge krav 1 og/eller deres fysiologisk akseptable salter hvor R har betydningen kamfer-10-sulfonyl, til fremstilling av et legemiddel for bekjempelse av patologisk angiogene sykdommer, tumorer, osteoporose, betennelser og infeksjoner. Forbindelsene med formel I kan anvendes som aktive legemiddelforbindelser innen human- og veterinærmedisinen, til profylakse og/eller terapi av tromboser, hjerteinfarkt, arteriosklerose, betennelser, apopleksi, angina pectoris, tumorsykdommer, osteolytiske sykdommer som osteoporose, patologisk angiogene sykdommer som f.eks. betennelser, oftalmologiske sykdommer, diabetisk retinopati, makular degenerasjon, myopi, okular histoplasmose, reumatoid artritt, osteoartritt, rubeotisk glaukom, ulcerøs kolitt, morbus Crohn, aterosklerose, psoriasis, restenose etter angioplasti, virusinfeksjon, bakterieinfeksjon, soppinfeksjon, ved akutt nyresvikt og ved sårheling til understøttelse av helingsprosessen. Forbindelsene med formel I kan anvendes som anti-mikrobielt aktive stoffer ved operasjoner hvor det anvendes biomaterialer, implantater, katetre eller pacemakere. De virker da antiseptisk. Virkningen til den antimikrobielle aktivitet kan påvises gjennom den av P. Valentin-Weigund et al. i Infection and Immunity, 2851-2855 (1988), beskrevne fremgangsmåte. Oppfinnelsens gjenstand er videre en fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser med formel I ifølge krav 1 samt deres salter, kjennetegnet ved at a) en forbindelse med formel I frisettes fra et av dens funksjonelle derivater ved behandling med et solvolyserende eller hydrogenolyserende middel, eller

b) en forbindelse med formel II

hvor R<1>, R<4>, R<5>, W, X, Y, Z, m og n, som har de i krav 1 angitte betydninger, omsettes med en forbindelse med formel III

hvor R har den i krav 1 angitte betydning, og L betyr Cl, Br, I, OH eller en reaksjonsdyktig, forestret OH-gruppe, eller

c) en ester med formel I forsåpes, eller

d) en rest R<1> og/eller R5 omdannes til en annen rest R<1> og/eller R<5>,

og/eller

e) en basisk eller sur forbindelse med formel I overføres ved behandling med en syre eller base til et av dens salter.

Forbindelsene med formel I har minst ett kiralt sentrum og kan således opptre i flere stereoisomere former. Alle disse formene (f.eks. D- og L-formene) og deres blandinger (f.eks. DL-formene) er omfattet av formel 1.1 forbindelsene ifølge oppfinnelsen er det også omfattet såkalte forløperlegemiddelderivater, det vil si forbindelser med formel I som er omdannet med f.eks. alkyl- eller acylgrupper, sukkerstoffer eller oligopeptider, og som hurtig spaltes til de aktive forbindelser ifølge oppfinnelsen i organismen.

De ovenfor og nedenunder oppførte forkortelser står for:

Ac acetyl

BOC tert.-butoksykarbonyl

CBZ eller Z benzyloksykarbonyl

DCCI disykloheksylkarbodiimid

DMF dimetylformamid

DOPA (3,4-dihydroksyfenyl)alanin

DPFN 3,5-dimetylpyrazol-1 -formamidinium-nitrat EDCI N-etyl-N,N'-(dimetylaminopropyl)-karbodiimid

Et etyl

Fmoc 9-fluorenylmetoksykarbonyl

HOBt 1-hydroksybenzotriazol

Me metyl

Mtr 4-metoksy-2,3,6-trimetylfenylsulfonyl

HONSu N-hydroksysuksinimid

OBn benzylester

OBut tert.-butylester

Oet oktanoyl

OMe metylester

OEt etylester

Orn ornitin

POA fenoksyacetyl

TBTU 0-(benzotriazol-1 -yl)-N,N,N,N-tetrametyluroniumtetrafluorborat

TFA trifluoreddiksyre

Trt trityl (trifenylmetyl)

Z eller CBZ benzyloksykarbonyl.

For hele oppfinnelsen gjelder det at samtlige rester som opptrer flere ganger, kan være like eller forskjellige, det vil si er uavhengige av hverandre.

I formlene ovenfor står alkyl fortrinnsvis for metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, isobutyl, sek.-butyl eller tert.-butyl, videre også for pentyl, 1-, 2- eller 3-metylbutyl, 1,1-, 1,2- eller 2,2-dimetylpropyl, 1-etylpropyl, heksyl, 1-, 2-, 3- eller 4-metylpentyl, 1,1-, 1,2-, 1,3-, 2,2-, 2,3- eller 3,3-dimetylbutyl, 1- eller 2-etylbutyl, 1-etyl-l-metylpropyl, l-etyl-2-metylpropyl, 1,1,2- eller 1,2,2-tri-metylpropyl.

Oppfinnelsens gjenstand er således særlig slike forbindelser med formel I hvor minst én av de nevnte rester har en av de ovenfor angitte, foretrukne betydninger. Noen foretrukne grupper av forbindelser kan uttrykkes gjennom de følgende delformlene Ia-Ie, som tilsvarer formel I, og hvor de ikke nærmere angitte rester har de for formel I angitte betydninger, hvor imidlertid

i Ia) R<1> betyr H eller alkyl med 1-6 C-atomer,

R<2> betyr COOR<10>,

R<5> betyr H2N-C(=NH) eller H2N-C(=NH)-NH,

W og

Z uavhengig av hverandre mangler eller betyr C(=0), NH, CONH

eller NHCO,

R<10> betyr CrC6-alkyl eller benzyl, og

m og

n betyr uavhengig av hverandre 0, 1 eller 2;

i Ib) R<1> betyr H eller alkyl med 1-6 C-atomer,

R<2> betyr COOR<10>,

W og

Z uavhengig av hverandre mangler eller betyr C(=0), NH, CONH

eller NHCO,

R10 betyr CrC6-alkyl eller benzyl,

m og

n betyr uavhengig av hverandre 0, 1 eller 2;

i Ic) R<1> betyr H eller alkyl med 1-6 C-atomer,

R<2> betyr COOR<10>

W og

Z uavhengig av hverandre mangler eller betyr C(=0), NH, CONH

eller NHCO, R<10> betyr alkyl med 1-4 C-atomer eller benzyl, og

m og

n betyr uavhengig av hverandre 0, 1 eller 2;

i Id) R<1> betyr H eller alkyl med 1-6 C-atomer,

R<2> betyr COOR<10>,

R<5> betyr H2N-C(=NH) eller H2N-C(=NH)-NH,

W og

Z uavhengig av hverandre mangler eller betyr C(=0), NH, CONH

eller NHCO, og

m og

n betyr uavhengig av hverandre 0, 1 eller 2;

i le) R<1> betyr H eller alkyl med 1-6 C-atomer,

R<2> betyr COOR<10>,

W og

Z uavhengig av hverandre mangler eller betyr C(=0), NH, CONH

eller NHCO,

mog

n betyr uavhengig av hverandre 0, 1 eller 2.

Forbindelsene med formel I og også utgangsforbin-delsene for deres fremstilling fremstilles for øvrig etter i og for seg kjente fremgangsmåter, slik som de er blitt beskrevet i litteraturen (f.eks. i standardverkene som Houben-Weyl, Methoden der organischen Chemie, Georg-Thieme-Verlag, Stuttgart), og da under reaksjonsbetingelser som er kjent og egnet for de nevnte omsetninger. Således kan man også gjøre bruk av i og for seg kjente, her ikke nærmere belyste varianter.

Utgangsforbindelsene kan, om ønsket, også dannes in situ, slik at man ikke isolerer dem fra reaksjonsblandingen, men straks omsetter dem videre til forbindelsene med formel I.

Forbindelser med formel I kan fortrinnsvis fås ved at man frisetter forbindelser med formel I fra deres funksjonelle derivater ved behandling med et solvolyserende eller hydrogenolyserende middel.

Foretrukne utgangsforbindelser for solvolysen henholdsvis hydrogenolysen er slike som ellers tilsvarer formel I, men som i stedet for én eller flere frie amino- og/eller hydroksygrupper inneholder tilsvarende beskyttede amino-og/eller hydroksygrupper, fortrinnsvis slike som i stedet for et H-atom, som er forbundet med et N-atom, bærer en aminobeskyttelsesgruppe, særlig slike som i stedet for en HN-gruppe bærer en R'-N-gruppe, hvor R' betyr en aminobeskyttelsesgruppe, og/eller slike som i stedet for H-atomet i en hydroksygruppe bærer en hydroksybeskyttelsesgruppe, f.eks. slike som tilsvarer formel I, men som imidlertid i stedet for en gruppe -COOH bærer en gruppe -COOR", hvor R" betyr en hydroksybeskyttelsesgruppe.

Det kan også være til stede flere, like eller for-skjellige, beskyttede amino- og/eller hydroksygrupper i molekylet til utgangsforbindelsen. Dersom de tilstedeværende be-skyttelsesgrupper er forskjellige fra hverandre, kan de avspaltes selektivt i flere tilfeller.

Uttrykket "aminobeskyttelsesgruppe" er generelt kjent og henviser til grupper som er egnet til å beskytte (å blokkere) en aminogruppe mot kjemiske omsetninger, men som er lett fjernbar etter at den ønskede kjemiske reaksjon er gjennomført på andre steder i molekylet. Typisk for slike grupper er særlig usubstituerte eller substituerte acyl-, aryl-, aralkoksymetyl- eller aralkylgrupper. Ettersom amino-beskyttelsesgruppene etter den ønskede omsetning (eller reaksjonsrekkefølge) fjernes, er deres type og størrelse for øvrig ikke av avgjørende betydning; foretrukket er imidlertid slike med 1-20, særlig 1-8, C-atomer. Uttrykket "acylgruppe" skal i sammenheng med den foreliggende fremgangsmåte oppfattes i sin videste betydning. Det omfatter fra alifatiske, aralifatiske, aromatiske eller heterosykliske karboksylsyrer eller sulfonsyrer avledede acylgrupper, samt særlig alkoksykarbo-nyl-, aryloksykarbonyl- og fremfor alt aralkoksykarbonylgrupper. Eksempler på slike acylgrupper er alkanoyl som acetyl, propionyl eller butyryl; aralkanoyl som fenylacetyl; aroyl som benzoyl eller toluyl; aryloksyalkanoyl som POA; alkoksykarbonyl som metoksykarbonyl, etoksykarbonyl, 2,2,2-trikloretoksykarbonyl, BOC eller 2-jodetoksykarbonyl; aralkyloksykarbonyl som CBZ ("karbobenzoksy"), 4-metoksybenzyloksykarbonyl eller FMOC; arylsulfonyl som Mtr. Foretrukne aminobeskyttelsesgrupper er BOC og Mtr, videre CBZ, Fmoc, benzyl og acetyl.

Avspaltingen av aminobeskyttelsesgruppene skjer, alt etter den benyttede beskyttelsesgruppe, f.eks. med sterke syrer, hensiktsmessig med TFA eller perklorsyre, men også med andre sterke uorganiske syrer som saltsyre eller svovelsyre, sterke organiske karboksylsyrer som trikloreddiksyre, eller sulfonsyrer som benzen-eller p-toluensulfonsyre. Tilstedeværelsen av et ytterligere inert oppløsningsmiddel er mulig, men imidlertid ikke nødvendig. Som inert oppløsningsmiddel egner seg fortrinnsvis organiske, f.eks. karboksylsyrer som eddiksyre, etere som tetrahydrofuran eller dioksan, amider som DMF, halogenerte hydrokarboner som diklormetan, videre også alkoholer som metanol, etanol eller isopropanol, samt vann. Videre kommer det på tale med blandinger av de ovenfor nevnte oppløsningsmidler. TFA anvendes fortrinnsvis i overskudd uten tilsetning av et ytterligere oppløsningsmiddel, perklorsyre i form av en blanding av eddiksyre og 70 %-ig perklorsyre i forholdet 9:1. Reaksjonstemperaturene for spaltingen ligger hensiktsmessig mellom ca. 0 og ca. 50 °C, fortrinnsvis arbeider man mellom 15 og 30 °C (romtemperatur).

Gruppene BOC, OBut og Mtr kan f.eks. foretrukket avspaltes med TFA i diklormetan eller med ca. 3-5 N HC1 i dioksan ved 15-30 °C, Fmoc-gruppen med en ca. 5-50 %-ig opp-løsning av dimetylamin, dietylamin eller piperidin i DMF ved 15-30

Hydrogenolytisk fjernbare beskyttelsesgrupper (f.eks. CBZ eller benzyl) kan f.eks. avspaltes ved behandling med hydrogen i nærvær av en katalysator (f.eks. en edelmetallkatalysator som palladium, hensiktsmessig på en bærer som karbon). Som oppløsningsmiddel egner seg da de ovenfor angitte, særlig f.eks. alkoholer som metanol eller etanol, eller amider som DMF. Hydrogenolysen gjennomføres som regel ved temperaturer mellom ca. 0 og 100 °C og trykk mellom ca. 1 og 200 bar, foretrukket ved 20-30 °C og 1-10 bar. En hydrogenolyse av CBZ-gruppen skjer f.eks. godt på 5-10 %-ig Pd-C i metanol eller med ammoniumformiat (i stedet for hydrogen) på Pd/C i metanol/DMF ved 20-30 °C.

Forbindelser med formel I kan fortrinnsvis fås ved at man omsetter forbindelser med formel II med forbindelser med formel III. Utgangsforbindelsene med formlene II og III er som regel nye. De kan imidlertid fremstilles etter i og for seg kjente fremgangsmåter.

I forbindelsene med formel III betyr L fortrinnsvis

Cl, Br, I eller en reaksjonsdyktig omdannet OH-gruppe som alkylsulfonyloksy med 1-6 C-atomer (foretrukket metylsulfonyloksy), eller arylsulfonyloksy med 6-10 C-atomer (foretrukket fenyl- eller p-tolylsulfonyloksy). Omsetningen av forbindelsene med formel II skjer som regel i et inert oppløsningsmiddel i nærvær av et syrebindende middel, fortrinnsvis en organisk base som trietylamin, dimetylanilin, pyridin eller kinolin. Også tilsetningen av et alkali- eller jordalkalimetallhydroksid, - karbonat eller -bikarbonat, eller et annet salt av en svak syre og alkali- eller jordalkalimetall, fortrinnsvis kalium, natrium, kalsium eller cesium, kan være gunstig.

Reaksjonstiden ligger, alt etter de anvendte betingelser, mellom noen minutter og 14 dager, reaksjonstemperaturen mellom ca. -30 og 140 °C, normalt mellom -10 og

90 °C, særlig mellom ca. 0 og ca. 70 °C.

Som inert oppløsningsmiddel egner seg f.eks. hydro-karboner som heksan, petroleter, benzen, toluen eller xylen; klorerte hydrokarboner som trikloretylen, 1,2-dikloretan, karbontetraklorid, kloroform eller diklormetan; alkoholer som metanol, etanol, isopropanol, n-propanol, n-butanol eller tert.-butanol; etere som dietyleter, diisopropyleter, tetra-hydrofuran (THF) eller dioksan; glykoletere som etylenglykolmonometyl- eller -monoetyleter (metylglykol eller etylglykol), etyienglykoldimetyleter (diglym); ketoner som aceton eller butanon; amider som acetamid, dimetylacetamid eller dimetylformamid (DMF); nitriler som acetonitril; sulfoksider som dimetylsulfoksid (DMSO); karbondisulfid; karboksylsyrer som maursyre eller eddiksyre; nitroforbindelser som nitrometan eller nitrobenzen; estere som etylacetat; vann eller blandinger av de nevnte oppløsningsmidler.

Dessuten er det mulig å forsåpe en ester med formel I. Hensiktsmessig skjer dette ved solvolyse eller hydrogenolyse, som angitt ovenfor, f.eks. med NaOH eller KOH i dioksan-vann ved temperaturer mellom 0 og 60 °C, fortrinnsvis mellom 10 og 40 °C.

Videre er det mulig at man omdanner en rest R<1> og/eller R<5> til en annen rest R<1> og/eller R5. Særlig kan man omdanne en karboksylsyre til en karboksylsyreester. Omdanningen av en cyangruppe til en amidinogruppe skjer ved omsetning med f.eks. hydroksylamin og påfølgende reduksjon av N-hydroksyamidinet med hydrogen i nærvær av en katalysator som f.eks. Pd/C. Videre er det mulig å erstatte en vanlig aminobeskyttelsesgruppe med hydrogen, idet beskyttelsesgruppen avspaltes solvolytisk eller hydrogenolytisk, som beskrevet ovenfor, eller ved at man frisetter en aminogruppe som er beskyttet med en vanlig beskyttelsesgruppe ved solvolyse eller hydrogenolyse.

En base med formel I kan overføres med en syre til det tilhørende syreaddisjonssalt, f.eks. ved omsetning av ekvivalente mengder av basen og syren i et inert oppløsnings-middel som etanol, og ved påfølgende inndamping. For denne omsetningen kommer det særlig på tale med syrer som gir fysiologisk akseptable salter. Således kan det anvendes uorganiske syrer, f.eks. svovelsyre, salpetersyre, hydrogenhalogensyrer som saltsyre eller hydrogenbromsyre, fosforsyrer som orto-fosforsyre, sulfaminsyre, videre organiske syrer, særlig alifatiske, alisykliske, aralifatiske, aromatiske eller heterosykliske en- eller flerbasiske karboksyl-, sulfon-eller svovelsyrer, f.eks. maursyre, eddiksyre, propionsyre, pivalinsyre, dietyleddiksyre, malonsyre, ravsyre, pimelinsyre, fumarsyre, maleinsyre, melkesyre, vinsyre, eplesyre, sitronsyre, glukonsyre, askorbinsyre, nikotinsyre, isonikotinsyre, metan- eller etansulfonsyre, etandisulfonsyre, 2-hydroksyetansulfonsyre, benzensulfonsyre, p-toluensulfonsyre, naftalenmono- og -disulfonsyrer, og laurylsvovelsyre. Salter med fysiologisk ikke akseptable syrer, f.eks. pikrater, kan anvendes til isolering og/eller rensing av forbindelsene med formel I.

På den annen side kan en syre med formel I overføres i et av dens fysiologisk akseptable metall- eller ammoniumsalter ved omsetning med en base. Som salter kommer det da særlig i betraktning natrium-, kalium-, magnesium-, kalsium- og ammoniumsalter, videre substituerte ammoniumsalter, f.eks. dimetyl-, dietyl- eller diisopropylammoniumsalter, mono-etanol-, di etanol- eller diisopropylammoniumsalter, sykloheksyl-, disykloheksylammoniumsalter, dibenzyletylendiammoniumsalter, dessuten f.eks. salter med arginin eller lysin.

Forbindelsene med formel I inneholder ett eller flere kirale sentre og kan således foreligge i racemisk eller i optisk aktiv form. Erholdte racemater kan separeres mekanisk eller kjemisk i enantiomerene etter i og for seg kjente metoder. Fortrinnsvis dannes diastereomerer fra den racemiske blanding ved omsetning med et optisk aktivt oppløsningsmiddel. Som oppløsningsmiddel egner seg f.eks. optisk aktive syrer, som D- og L-formene av vinsyre, diacetylvinsyre, dibenzoylvinsyre, mandelsyre, eplesyre, melkesyre eller de forskjellige optisk aktive kamfersulfonsyrer som (5-kamfersulfonsyre. Fordelaktig er også en enantiomeroppløsning med hjelp av en kolonne som er fylt med et optisk aktivt oppløsningsmiddel (f.eks. dinitrobenzoylfenylglysin); som elueringsmiddel egner seg f.eks. en blanding av heksan/isopropanol/acetonitril, f.eks. i volumforhold 82:15:3.

Naturligvis er det også mulig å erholde optisk aktive forbindelser med formel I etter de ovenfor beskrevne metoder, idet man anvender utgangsforbindelser som allerede er optisk aktive.

Oppfinnelsens gjenstand er videre anvendelse av forbindelsene med formel I og/eller deres fysiologisk akseptable salter til fremstilling av farmasøytiske preparater, særlig på ikke-kjemisk måte. Herved kan de bringes sammen med minst ett fast, flytende og/eller halvflytende bærer- eller hjelpestoff, og eventuelt i kombinasjon med én eller flere ytterligere aktive forbindelser i en egnet doseringsform.

Oppfinnelsens gjenstand er videre farmasøytiske preparater som inneholder minst én forbindelse med formel I og/eller et av dens fysiologisk akseptable salter.

Disse preparatene kan anvendes som legemidler innen human- eller veterinærmedisinen. Som bærerstoffer kommer det på tale med organiske eller uorganiske forbindelser som egner seg for enteral (f.eks. oral), parenteral, topisk applikasjon eller for en applikasjon i form av en inhalasjonsspray, og som ikke reagerer med de nye forbindelsene, f.eks. vann, planteolje, benzylalkohol, alkylenglykol, polyetylenglykol, glyseroltriacetat, gelatin, karbohydrater som laktose eller stivelse, magnesiumstearat, talkum eller vaselin. For oral anvendelse tjener særlig tabletter, piller, drasjeer, kapsler, pulvere, granulater, siruper, safter eller dråper, for rektal anvendelse suppositorier, for parenteral anvendelse oppløsninger, fortrinnsvis olje- eller vannoppløsninger, videre suspensjoner, emulsjoner eller implantater, for topisk anvendelse salver, kremer eller pudder. De nye forbindelsene kan også lyofiliseres og de erholdte lyofilisater anvendes f.eks. til fremstilling av injeksjons-preparater. De angitte preparater kan være sterilisert og/eller inneholde hjelpestoffer som glide-, konserverings-, stabiliserings- og/eller fuktemiddel, emulgatorer, salter for påvirkning av det osmotiske trykk, bufferstoffer, farge-, smaks og/eller flere ytterligere aktive forbindelser, f.eks. ett eller flere vitaminer. For applikasjon som inhalasjonsspray kan det anvendes sprayer som enten inneholder den aktive forbindelse enten oppløst eller oppslemmet i en drivgass eller drivgassblanding (f.eks. C02 eller klorfluorhydrokarboner). Hensiktsmessig anvender man den aktive forbindelse da i mikronisert form, idet det kan være tilsatt ett eller flere ytterligere fysiologisk forenlige oppløsningsmidler, f.eks. etanol. Inhalasjonsoppløsninger kan administreres ved hjelp av vanlige inhalatorer.

Forbindelsene med formel I og deres fysiologisk akseptable salter kan anvendes som integrininhibitorer ved bekjempelsen av sykdommer, særlig av patologisk angiogene sykdommer, tromboser, hjerteinfarkt, koronare hjertesykdommer, arteriosklerose, tumorer, betennelser og infeksjoner. Foretrukket er forbindelser med formel I ifølge krav 1 og/eller deres akseptable salter, hvor R2 har betydningen kamfer-10-yl, til bekjempelse av patologisk angiogene sykdommer, tumorer, osteoporose, betennelser og infeksjoner.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan da som regel administreres analogt med andre kjente peptider som befinner seg i handelen, særlig imidlertid analogt med de i US-A-4 472 305 beskrevne forbindelser, fortrinnsvis ved doseringer mellom ca. 0,05 og 500 mg, særlig mellom 0,5 og 100 mg pr. doseringsenhet. Den daglige dosering ligger fortrinnsvis mellom ca. 0,01 og 2 mg/kg kroppsvekt. Den spesielle dose for hver pasient avhenger imidlertid av de forskjelligste faktorer, f.eks. av aktiviteten til den spesielle forbindelse som anvendes, av alderen, kroppsvekten, den generelle helse-tilstand, arv, av kost, av administreringstidspunkt og -vei, av utskillingshastighet, legemiddelkombinasjon og alvorlighet av den enkelte sykdom som behandlingen gjelder for. Den parenterale applikasjon er foretrukket.

Ovenfor og nedenunder er alle temperaturer angitt i °C. I de etterfølgende eksempler betyr "vanlig opparbeidelse": Om nødvendig tilsettes vann, det innstilles

om nødvendig, alt etter konstitusjon av sluttproduktet, på pH-verdier mellom 2 og 10, ekstraheres med etylacetat eller diklormetan, separeres, den organiske fase tørkes over natriumsulfat, inndampes og renses ved kromatografi på silikagel og/eller ved krystal-lisasjon.

Massespektrometri (MS): EI (elektronstøtionisering) M<+>

F AB (hurtigatombombardement) (M+H)<+.>

Eksempel 1

En oppløsning av 12 g BOC-3-nitro-L-tyrosinbenzylester ("1") i 200 ml THF hydrogeneres ved romtemperatur og normaltrykk i 6 timer i nærvær av 1 g Raney-nikkel. Katalysatoren fraskilles, og det fas etter vanlig opparbeidelse 11,7 g BOC-3-amino-L-tyrosinbenzylester ("2"), FAB 387.

En oppløsning av 9,3 g "2", 2,36 g maleinsyreanhydrid og 3,3 ml trietylamin i 150 ml DMF oppvarmes ved 80 °C og omrøres i 12 timer. Oppløsningsmidlet fjernes, og resten kromatograferes på silikagel med diklormetan/metanol i forholdet 20:1-10:1 som elueringsmiddel. Det fås 5,1 g (2S)-2-tert-butyloksykarboksamido-3-(3,4-dihydro-2-karboksymetyl-2H-1,4-benzoksazin-3-on-6-yl)propionsyrebenzylester som diastereomerblanding ("3"), FAB 485.

En oppløsning av 1 g "3" og 0,79 g 2-klor-l-metylpyridiniumjodid i 20 ml DMF tilsettes 1 g Z-guanidin og 1,75 ml etyldiisopropylamin, og det omrøres i 12 timer ved romtemperatur. Det opparbeides som vanlig og fås etter kromatografi på silikagel (toluen/metanol 10:1) 0,2 g (2S)-2-tert.-butyloksykarboksamido-3-[3,4-dihydro-2-(2-benzyloksykarbonylguanidino-2-oksoetyl)-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yl]propionsyrebenzylester ("4"), FAB 660.

En oppløsning av 200 mg "4" og 3 ml vann/3 ml dioksan hydrogeneres i nærvær av 100 mg palladium (10 % på aktivt karbon) ved romtemperatur og normaltrykk. pH-verdien holdes ved 4-5 gjennom tilsetning av 1 N HC1. Katalysatoren og oppløsningsmidlet fjernes. Resten renses ved preparativ HPLC (RP-18 med en gradient av acetonitril/vann + 0,3 % TFA på 1:80 til 99:1 i 1 time), og det fås 40 mg (2S)-2-tert.-butyloksykarboksamido-3-[3,4-dihydro-2-(2-guanidino-2-oksoetyl)-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yl]propionsyre ("5"), trifluoracetat, FAB 660.

Eksempel 2

En oppløsning av 6 g Z-L-DOPA-etylester ("6") i 25 ml etanol og 25 ml vann tilsettes 2,3 g kaliumkarbonat under beskyttelsesgass. Det varmes opp til 60 °C, tilføres 4,5 ml epibromhydrin og varmes opp til 90 °C. Etter å ha omrørt i 2 timer opparbeides det som vanlig, og råproduktet renses på silikagel. Det fås 5,6 g av en blanding ("8") av de stillingsisomere diastereomerpar, som ikke lar seg separere: (2S)-2-benzyloksykarboksamido-3-(3-(3R,3S)-hydroksymetyl-l,4-benzodioksan-6-yl)propionsyreetylester ("7a") og (2S)-2-benzyloksykarboksamido-3-(2-(2R,2S)-hydroksymetyl-l,4-benzodioksan-6-yl)propionsyreetylester ("7b"), FAB 416.

En oppløsning av 2 g "8" i 30 ml pyridin tilsettes 0,413 ml metansulfonylklorid ved 0 °C og opparbeides som vanlig etter 2 timers omrøring. Det fås 2,2 g (2S)-2-benzyloksykarboksamido-3-(2/3-metylsulfonyloksymetyl-l,4-benzo-dioksan-6-yl)propionsyreetylester ("9"), FAB 494.

En oppløsning av 1,6 g "9", 1,6 g natriumazid og 30 ml DMF omrøres ved 75 °C i 12 timer. Etter vanlig opparbeidelse får man (2S)-2-benzyl-oksykarboksamido-3-(2/3-azidometyl-l,4-benzodioksan-6-yl)propionsyreetylester ("10"), FAB 441.

En oppløsning av 1,25 g "10" og 25 ml metanol tilsettes 3,4 ml 1 N natronlut, og det omrøres i 12 timer ved romtemperatur. Det opparbeides som vanlig og fås 1,3 g (2S)-2-benzyloksykarboksamido-3-(2/3-azidometyl-l,4-benzodioksan-6-yl)propionsyre ("11"), FAB 413.

I en oppløsning av 1,3 g "11" i 40 ml pyridin og 20 ml vann ledes det inn hydrogensulfid i 30 minutter ved romtemperatur, og oppløsningen får stå i 12 timer. Etter fjerning av oppløsningsmidlet får man 1,5 g (2S)-2-benzyloksykarboksamido-3-(2/3-aminometyl-l,4-benzodioksan-6-yl)propionsyre ("12"), FAB 387.

En oppløsning av 0,3 g "12", 0,23 g DPFN og 0,22 ml trietylamin i 10 ml DMF omrøres ved 60 °C i 12 timer. Etter vanlig opparbeidelse får man ved preparativ HPLC (betingelser analogt med eksempel 1 for rensing av "5") en separasjon av 2-guanidinometylforbindelsen fra 3-guanidinometylforbindelsen.

Utbytte: 80 mg (2S)-2-benzyloksykarboksamido-3-(2-(2R,S)-

i guanidinometyl-l,4-benzodioksan-6-yl)propionsyre ("13"), FAB 429.

Eksempel 3

En oppløsning av 0,95 g BOC-glysin og 0,96 g karbonyldiimidazol i 20 ml THF omrøres i 2 timer. Deretter tilsettes 0,7 g "12", og det omrøres i 12 timer. Etter ; vanlig opparbeidelse får man 0,66 g (2S)-2-benzyloksykarboksamido-3-(2/3-tert.-butyloksykarboksamidoacetamidometyl-1,4-benzodioksan-6-yl)propionsyre ("14"), FAB 544.

En oppløsning av 0,15 g "14" i 5 ml diklormetan tilsettes 0,5 ml trifluoreddiksyre, og det omrøres i 8 timer. Etter fjerning av oppløsningsmidlet tilsettes ) 10 ml DMF, og deretter tilsettes 80 mg DPFN og 70 (il trietylamin. Det varmes opp til 80 °C og omrøres i 12 timer. Rensingen og separasjonen av 2/3-isomerene skjer ved

preparativ HPLC analogt med eksempel 1. Det fås 42 mg (2S)-2-benzyloksy-karboksamido-3-(2-guanidinoacetamidometyl-l,4-benzodioksan-6-yl)propionsyre

("15"), FAB 486.

>

Eksempel 4

Gjennom en oppløsning av 0,45 g "14" i 10 ml dioksan og 5 ml vann ledes hydrogen i 2 timer i nærvær av 0,2 g palladium (10 % på aktivt karbon). Etter

fjerning av katalysatoren og vanlig opparbeidelse får man 0,28 g (2S)-2-amino-3-(2/3-) tert.-butyloksykarboksamidoacetamidometyl-1,4-benzodioksan-6-yl)propionsyre ("16"), FAB 410.

Til en oppløsning av 0,28 g "16" i 5 ml acetonitril tilsettes 430 ul N,0-bis-(trimetylsilyl)trifluoracetamid (BSTFA), og det kokes deretter i 3 timer under

tilbakeløpskjøling. Deretter tilsettes 66 (il pyridin og 0,188 g R-kamfer-10-

5 sulfonsyreklorid, og det omrøres i 3 timer ved 70 °C. Etter vanlig opparbeidelse får man 0,26 g (2S)-2-(R)-kamfersulfonamido-3-(2/3-tert-butyloksykarboksamidoacetamidometyl-1,4-benzodioksan-6-yl)propionsyre (" 17"), FAB 624.

Analogt med fremstilling av "15" får man etter avspalting av BOC-gruppen og guanylering fra 0,25 g "17" 58 mg (2S)-2-(R)-kamfersulfonamido-3-(2-~ guanidinoacetamidometyl-l,4-benzodioksan-6-yl)propionsyre ("18"), FAB 566.

Eksempel 5

En oppløsning av 0,3 g "3" og 0,248 g 2-aminobenzimidazol ("A") i 10 ml DMF tilsettes 0,26 g TBTU, 26 mg HOBT og 0,34 ml N-metylmorfolin, og det omrøres i 12 timer ved romtemperatur. Etter vanlig opparbeidelse får man 0,14 g (2S)-2-tert.-butyloksykarboksamido-3-{3,4-dihydro-2-[N-(2-benzimidazolyl)karbamoylmetyl]-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yl}-propionsyrebenzylester ("19").

Analogt med eksempel 1 får man ved hydrogenering av "19" 60 mg (2S)-2-tert.-butyloksykarboksamido-3 - { 3,4-dihydro-2-[N-(2-benzimidazolyl)karbamoylmetyl]-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yl}propionsyre ("22"), FAB 510.

Analogt får man ved omsetning av "3"

med 2-aminoimidazol ("B"):

(2S)-2-tert.-butyloksykarboksamido-3-{3,4-dihydro-2-[N-(2-imidazolyl)karbamoylmetyl]-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yl}propionsyrebenzylester ("20"), og deretter spalting av benzylesteren: (2S)-2-tert.-butyloksykarboksamido-3-{3,4-dihydro-2-[N-(2-imidazolyl)karbamoylmetyl]-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yl}propionsyre ("23"), FAB 460, og med 2-aminometylbenzimidazol ("C"): (2S)-2-tert.-butyloksykarboksamido-3- {3,4-dihydro-2-[N-(2-benzimidazolylmetyl)karbamoylmetyl]-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yl}-propionsyrebenzylester ("21"), og deretter spalting av benzylesteren: (2S)-2-tert.-butyloksykarboksamido-3-{3,4-dihydro-2-[N-(2-benzimidazolylmetyl)karbamoylmetyl]-2H-1,4-benzoksazin-3-on-6-yl} propionsyre ("24"), FAB 524.

Eksempel 6

En oppløsning av 2 g "3" i 50 ml diklormetan tilsettes 5 ml TFA, og det omrøres i 1 time ved romtemperatur. Etter fjerning av oppløsningsmidlet får man 2 g (2S)-amino-3-(3,4-dihydro-2-karboksymetyl-2H-1,4-benzoksazin-3-on-6-yl)-propionsyrebenzylester-trifluoracetat ("25"), FAB 385.

Til en oppløsning av 1 g "25" og 0,3 ml trietylamin i 25 ml acetonitril tilsettes 1,2 ml BSTFA, og det kokes deretter i 2 timer under tilbakeløpskjøling. Ved 40 °C tilføres deretter 0,19 ml pyridin og 0,55 g (R)-kamfer-10-sulfonsyreklorid, og det omrøres i 12 timer ved 70 °C. Etter vanlig opparbeidelse får man 0,41 g (2S)-2-[(R)-kamfersulfonamido]-3-(3,4-dihydro-2-karboksymetyl-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yl)propionsyrebenzylester ("26"), FAB 599.

Analogt med eksempel 5 får man ved omsetning av "26"

med "A":

(2S)-2-[(R)-kamfersulfonamido]-3-{3,4-dihydro-2-[N-(2-benzimidazolyl)karbamoylmetyl]-2H-1,4-benzoksazin-3-on-6-yl} - propionsyrebenzylester ("27"), FAB 714,

og med "C":

(2S)-2-[(R)-kamfersulfonamido]-3-{3,4-dihydro-2-[N-(2-benzimidazolylmetyl)karbamoylmetyl]-2H-1,4-benzoksazin-3-on-6-yl} - propionsyrebenzylester ("29").

Ved spalting av benzylesteren ved hjelp av hydrogenering får man

fra "27": (2S)-2-[(R)-kamfersulfonamido]-3-{3,4-dihydro-2-[N-(2-benzimidazolyl)karbamoylmetyl]-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yl}propionsyre ("28"), FAB 624,

og fra "29":

(2S)-2-[(R)-kamfersulfonamido]-3-{3,4-dihydro-2-[N-(2-benzimidazolylmetyl)karbamoylmetyl]-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yl}propionsyre ("30"), FAB 638.

Eksempel 7

Gjennom avspalting av BOC-gruppen med TFA i diklormetan får man fra "19": (2S)-2-amino-3-{3,4-dihydro-2-[N-(2-benzimidazolyl)karbamoylmetyl]-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yl}propionsyrebenzylester ("31a"), FAB 500.

En oppløsning av 0,13 g "31a" i 15 ml diklormetan tilsettes 22 ul butylsulfonsyreklorid ("D") og 71 fil trietylamin, og det omrøres i 30 timer. Etter vanlig opparbeidelse hydrogeneres råproduktet analogt med eksempel 1. Ved preparativ HPLC fås det etter rensing 13 mg (2S)-2-butylsulfonamido-3-{3,4-dihydro-2-[N-(2-benzimidazolyl)karbamoylmetyl]-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yl}propionsyre ("32a"), FAB 530.

Eksempel 8

En oppløsning av 2,1 g "1", 3,7 g 2,4-dibromadipinsyredietylester, 1,4 g kaliumkarbonat og 0,137 g 18-krone-6 i 100 ml toluen omrøres ved 80 °C i 2 timer. Etter vanlig opparbeidelse får man 1,8 g (2S)-2-tert.-butyloksykarboksamido-3-[3-nitro-4-(l,4-bis(etoksykarbonyl)-4-brombutyloksy)fenyl]propionsyrebenzylester ("34") som fargeløs sirup, FAB 696.

En oppløsning av 1,5 g "34" og 0,7 g natriumazid i 60 ml DMF omrøres ved 60 °C i 12 timer. Etter vanlig opparbeidelse får man 1,3 g (2S)-2-tert.-butyloksykarboksamido-3 - [3 -nitro-4-( 1,4-bis(etoksykarbonyl)-4-azidobutyloksy)-fenylJpropionsyrebenzylester ("35"), FAB 658.

1,1 g "35" oppløses i 50 ml metanol, tilsettes 5,9 ml 1 N NaOH, og det omrøres i 5 timer. Etter vanlig opparbeidelse får man 0,85 g (2S)-2-tert.-butyloksykarboksamido-3-[3-nitro-4-(l,4-biskarboksyl-4-azidobutyloksy)fenyl]-propionsyre ("36"), FAB 512.

En oppløsning av 0,5 g "36" i 10 ml dioksan og 5 ml vann hydrogeneres i nærvær av 0,1 g palladium (10 % på aktivt karbon) i 6 timer. pH-verdien holdes mellom 4 og 6 med 1 N HC1. Etter fjerning av katalysatoren og oppløsningsmidlet får man 0,21 g (2S)-2-tert.-butyloksykarboksamido-3-[3,4-dihydro-2-(3-amino-3-karboksylpropyl)-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yl]propionsyre ("37"), FAB 456.

Råproduktet "37" (0,2 g) oppløses i 10 ml DMF, 2 ml etanol og 1 ml vann og guanyleres med 0,354 g DPFN i nærvær av 0,5 ml trietylamin i 24 timer ved 60 °C. Etter vanlig opparbeidelse får man 0,1 g (2S)-2-tert.-butyloksykarboksamido-3-[3,4-dihydro-2-(3-guanidino-3-karboksylpropyl)-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yljpropionsyre ("38"), FAB 480.

Eksempel 9

Ved omsetning av "25" med klormaursyre-2,2,2-triklor-l,l-dimetyletylester og påfølgende spalting av benzylesteren gjennom hydrogenering får man forbindelsen (2S)-2- {[(2,2,2-triklor-1,1 -dimetyl)etyl]karboksamido} -3-(3,4-dihydro-2-karboksymetyl-2H-1,4-benzoksazin-3-on-6-yl)propionsyre ("40").

Analogt med eksempel 5 gir omsetning av "40" med "A" forbindelsen (2S)-2- {[(2,2,2-triklor-1,1 -dimetyl)etyloksy]karboksamido} -3- {3,4-dihydro-2-[N-(2-benzimidazolyl)karbamoylmetyl]-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yl}propionsyretrifluor-acetat, FAB 726

Analogt får man forbindelsen (2S)-2-[(neopentyloksy)etyl]-karboksamido} -3- {3,4-dihydro-2-[N-(2-benzimidazolyl)karbamoylmetyl]-2H-l ,4-benzoksazin-3-on-6-yl}propionsyre, FAB 524.

Eksempel 10

Ved omsetning av BOC-3-amino-L-tyrosinetylester med (2S)-brompentandisyre-5-benzylester [som lar seg erholde ved omsetning av L-glutaminsyre-y-benzylester med NaN02 og KBr i svovelsyre] og EDCI i diklormetan ved romtemperatur får man etter 12 timers omrøring og vanlig opparbeidelse forbindelsen (4S)-4-brom-4-[5-((2S)-2-tert.-butyloksykarbonylamino-2-etoksy-karbonyletyl)-2-hydroksyfenylkarbamoyl] smørsyrebenzylester, FAB 608.

Gjennom 12 timers oppvarming med DBU (diazabisykloundek-7-en) i toluen ved 100 °C får man etter vanlig opparbeidelse forbindelsen (2S)-3-[(2R)-2-(2-benzyloksykarbonyletyl)-3-okso-3,4-dihydro-2H-benzo[ 1,4]oksazin-6-yl]-2-tert.-butoksykarbonylaminopropionsyreetylester, FAB 527.

Gjennom hydrogenering med Pd/C får man (2S)-2-tert.-butoksykarbonylamino-3-[(2R)-2-(2-karboksyetyl)-3-okso-3,4-dihydro-2H-benzo[l,4]oksazin-6-yl]propionsyreetylester ("41"), FAB 437

Analogt med eksempel 5 får man ved omsetning av "41" med "A": (2S)-2-tert.-butyloksykarboksamido-3-{3,4-dihydro-2-[N-(2- benzimidazolyl)karbamoyletyl]-(2R)-2H-1,4-benzoksazin-3-on-6-yl} - propionsyreetylester ("42"), og med "B": (2S)-2-tert.-butyloksykarboksamido-3-{3,4-dihydro-2-[N-(2-imidazolyl)karbamoyletyl]-(2R)-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yl} propionsyreetylester ("43"), FAB 502. 5 Ved spalting av etylesteren i "42" og "43" med vandig NaOH får man forbindelsene: (2S)-2-tert.-butyloksykarboksamido-3-{3,4-dihydro-2-[N-(2-benzimidazolyl)karbamoyletyl]-(2R)-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yl}propionsyre, FAB 524, og

(2S)-2-tert.-butyloksykarboksamido-3- {3,4-dihydro-2-[N-(2-imidazolyl)karbamoyletyl]-(2R)-2H-1,4-benzoksazin-3-on-6-yl}propionsyre, FAB 474.

Analogt får man forbindelsen: (2S)-2-tert.-butyloksykarboksamido-3-{3,4-dihydro-2-[N-(2-imidazolyl)karbamoyletyl]-(2S)-2H-1,4-benzoksazin-3-on-6-yl}propionsyre, FAB 474.

Eksempel 11

Ved avspalting av BOC-gruppen med TFA i diklormetan får man fra "42" og "43" de følgende forbindelser: (2S)-2-amino-3-{3,4-dihydro-2-[N-(2-benzimidazolyl)karbamoyletyl]-(2R)-2H-1,4-benzoksazin-3-on-6-yl} propionsyreetylester ("44"), og (2S)-2-amino-3-{3,4-dihydro-2-[N-(2-imidazolyl)karbamoyletyl]-(2R)-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yl}propionsyreetylester ("45"), FAB 402. Analogt med eksempel 6 får man ved omsetning av "44" med 2,3,5,6-tetrametylfenylsulfonylklorid: (2S)-2-(2,3,5,6-tetrametylfenylsulfonamido)-3-{3,4-dihydro-2-[N-(2-benzimidazolyl)karbamoyletyl]-(2R)-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yl}propionsyreetylester, og derav gjennom esterspalting: (2S)-2-(2,3,5,6-tetrametylfenylsulfonamido)-3-{3,4-dihydro-2-[N-(2-benzimidazolyl)karbamoyletyl]-(2R)-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yl}propionsyre, FAB 620. Analogt får man ved omsetning av "45" med 3-klor-6-metoksyfenylsulfonylklorid: (2S)-2-(3-klor-6-metoksyfenylsulfonamido)-3-{3,4-dihydro-2-[N-(2« imidazolyl)karbamoyletyl]-(2R)-2H-1,4-benzoksazin-3-on-6-yl} propionsyreetylester, med 1-naftylsulfonylklorid: (2S)-2-(l-naftylsulfonamido)-3-{3,4-dihydro-2-[N-(2-imidazolyl)-karbamoyletyl]-(2R)-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yl}propionsyreetylester, med 2,3,5,6-tetrametylfenylsulfonylklorid: (2S)-2-(2,3,5,6-tetrametylfenylsulfonamido)-3-{3,4-dihydro-2-[N-(2--imidazolyl)karbamoyl etyl]-(2R)-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yl} propionsyreetylester, med (R)-kamfer-lO-sulfonylklorid: (2S)-2-[(R)-kamfer-10-ylsulfonamido)-3-{3,4-dihydro-2-[N-(2-imidazolyl)karbamoyletyl]-(2R)-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yl}propionsyreetylester, med butylsulfonylklorid: (2S)-2-butylsulfonamido-3-{3,4-dihydro-2-[N-(2-imidazolyl)-karbamoyletyl]-(2R)-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yl}propionsyreetylester, med klormaursyreisopropylester: (2S)-2-isopropoksykarboksamido-3-{3,4-dihydro-2-[N-(2-imidazolyl)-karbamoyletyl]-(2R)-2H-1,4-benzoksazin-3-on-6-yl} propionsyreetylester, med klormaursyreisobutylester: (2S)-2-isobutoksykarboksamido-3-{3,4-dihydro-2-[N-(2-imidazolyl)-karbamoyletyl]-(2R)-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yl}propionsyreetylester, med klormaursyreneopentylester: (2S)-2-neopentyloksykarboksamido-3-{3,4-dihydro-2-[N-(2-imidazolyl)-karbamoyletyl]-(2R)-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yl}propionsyreetylester, med klormaursyrebenzylester: (2S)-2-benzyloksykarboksamido-3-{3,4-dihydro-2-[N-(2-imidazolyl)-karbamoyletyl]-(2R)-2H-1,4-benzoksazin-3-on-6-yl} propionsyreetylester, med benzylsulfonylklorid: (2S)-2-benzylsulfonamido-3-{3,4-dihydro-2-[N-(2-imidazolyl)-karbamoyletyl]-(2R)-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yl}propionsyreetylester, med benzensulfonylklorid: (2S)-2-benzensulfonamido-3-{3,4-dihydro-2-[N-(2-imidazolyl)-karbamoyletyl]-(2R)-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yl}propionsyreetylester, og derav gjennom esterspalting av de følgende propionsyrederivater: (2S)-2-(3-klor-6-metoksyfenylsulfonamido)-3-{3,4-dihydro-2-[N-(2--imidazolyl)karbamoyletyl]-(2R)-2H-1,4-benzoksazin-3-on-6-yl}propionsyre, FAB 578,

(2S)-2-(l-naftylsulfonamido)-3-{3,4-dihydro-2-[N-(2-imidazolyl)-karbamoyletyl]-(2R)-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yl}propionsyre, FAB 564,

(2S)-2-(2,3,5,6-tetrametylfenylsulfonamido)-3-{3,4-dihydro-2-[N-(2-imidazolyl)karbamoyletyl]-(2R)-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yl}propionsyre, FAB 570,

(2S)-2-[(R)-kamfer-10-ylsulfonamido-3-{3,4-dihydro-2-[N-(2-imidazolyl)karbamoyletyl]-(2R)-2H-l ,4-benzoksazin-3-on-6-yl}propionsyre, FAB 588,

(2S)-2-butylsulfonamido-3-{3,4-dihydro-2-[N-(2-imidazolyl)-karbamoyletyl]-(2R)-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yl}propionsyre, FAB 494,

(2S)-2-isopropoksykarboksamido-3-{3,4-dihydro-2-[N-(2-imidazolyl)-karbamoyletyl]-(2R)-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yl}propionsyre, FAB 460,

(2S)-2-isobutoksykarboksamido-3-{3,4-dihydro-2-[N-(2-imidazolyl)-karbamoyletyl]-(2R)-2H-l ,4-benzoksazin-3-on-6-yl}propionsyre, FAB 474,

(2S)-2-neopentyloksykarboksamido-3-{3,4-dihydro-2-[N-(2-imidazolyl)-karbamoyletyl]-(2R)-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yl}propionsyre, FAB 488,

(2S)-2-benzyloksykarboksamido-3-{3,4-dihydro-2-[N-(2-imidazolyl)-karbamoyletyl]-(2R)-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yl}propionsyre, FAB 508,

(2S)-2-benzylsulfonamido-3-{3,4-dihydro-2-[N-(2-imidazolyl)-karbamoyletyl]-(2R)-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yl}propionsyre, FAB 528, og

(2S)-2-benzensulfonamido-3-{3,4-dihydro-2-[N-(2-imidazolyl)-karbamoyletyl]-(2R)-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yl}propionsyre, FAB 514.

Analogt får man forbindelsen (2S)-2-(l,l-dimetyl-2,2,2-trikloretyloksykarboksamido)-3-{3,4-dihydro-2-[N-(2-imidazolyl)karbamoyletyl]-(2R)-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yl}propionsyre, FAB 578.

Eksempel 12

25 g L-Orn(N -Z) oppløses sammen med 37 g kaliumbromid i 300 ml 2,5 N svovelsyre, og det tilsettes 9,7 g natriumnitritt ved 0 °C. Det far varmes opp til romtemperatur og omrøres i 12 timer. Det opparbeides på vanlig måte og fas 11 g (2S)-2-brom-4-benzyloksykarbonylaminosmøresyre som olje, EI 330.

Ved påfølgende omsetning med BOC-3-amino-L-tyrosinetylester og EDCI i diklormetan ved romtemperatur far man etter 12 timers omrøring, vanlig opparbeidelse og påfølgende omsetning av produktet med DBU (diazabisykloundek-7-en) i toluen ved 100 °C forbindelsen (2S)-3-[(2R)-2-(3-benzyloksy-karbonylaminopropyl)-3-okso-3,4-dihydro-2H-benzo[l,4]oksazin-6-yl]-2-tert.-butoksykarbonylaminopropionsyreetylester ("46"), FAB 556.

Ved esterhydrolyse med vandig natronlut og påfølgende avspalting av Z-gruppen gjennom hydrogenering (Pd/C) i dioksan/vann far man forbindelsen (2S)-3-[(2R)-2-(3-aminopropyl)-3-okso-3,4-dihydro-2H-benzo[l,4]oksazin-6-yl]-2-tert.-butoksykarbonylaminopropionsyre, FAB 394.

Analogt med eksempel 3 får man derav ved omsetning med DPFN forbindelsen (2S)-3-[(2R)-2-(3-guanidinopropyl)-3-okso-3,4-dihydro-2H-benzo[ 1,4]oksazin-6-yl]-2-tert.-butoksykarbonylaminopropionsyre, FAB 436.

Gjennom avspalting av BOC-gruppen med TFA i diklormetan far man fra "46" forbindelsen (2S)-2-amino-3-[(2R)-2-(3-benzyloksykarbonylaminopropyl)-3-okso-3,4-dihydro-2H-benzo[ 1,4]oksazin-6-yl]propionsyreetylester ("47"), trifluoracetat, FAB 456

Analogt med eksempel 6 får man ved omsetning av "47" med butylsulfonylklorid: (2S)-2-butylsulfonamido-3-{3,4-dihydro-2-(3-benzyl-oksykarbonylaminopropyl)-(2R)-2H-1,4-benzoksazin-3 -on-6-yl} propionsyreetylester, FAB 576, og med klormaursyreneopentylester: (2S)-2-neopentyloksykarboksamido-3-{3,4-dihydro-2-(3-benzyloksykarbonylaminopropyl)-(2R)-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yl}propionsyreetylester, FAB 570.

Fra de sistnevnte Z-beskyttede propionsyreestere får man ved esterspalting og hydrogenering de følgende forbindelser: (2S)-2-butylsulfonamido-3-{3,4-dihydro-2-(3-aminopropyl)-(2R)-2H-1,4-benzoksazin-3-on-6-yl}propionsyre, og

(2S)-2-neopentyloksykarboksamido-3-{3,4-dihydro-2-(3-aminopropyl)-(2R)-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yl}propionsyre, FAB 408.

Analogt med eksempel 3 får man fra de sistnevnte propionsyrer ved omsetning med DPFN de følgende forbindelser: (2S)-2-butylsulfonamido-3-{3,4-dihydro-2-(3-guanidinopropyl)-(2R)-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yl}propionsyre, FAB 456, og

(2S)-2-neopentyloksykarboksamido-3-{3,4-dihydro-2-(3-guanidino-propyl)-(2R)-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yl}propionsyre, FAB 450.

De etterfølgende eksempler vedrører farmasøytiske preparater.

Eksempel A

Injeksjons glass

En oppløsning av 100 g av en aktiv forbindelse med formel I og 5 g dinatriumhydrogenfosfat innstilles på pH 6,5

i 3 1 dobbeltdestillert vann med 2 N saltsyre, det steril-filtreres, fylles i injeksjonsglass, lyofiliseres under sterile betingelser og lukkes sterilt. Hvert injeksjonsglass inneholder 5 mg aktiv forbindelse.

Eksempel B

Suppositorier

Man smelter en blanding av 20 g av en aktiv forbin-delse med formel I sammen med 100 g soyalecitin og 1400 g kakaosmør, heller i former og lar det avkjøles. Hvert supposi-torium inneholder 20 mg aktiv forbindelse.

Eksempel C

Oppløsning

Det lages en oppløsning av 1 g av en aktiv forbindelse med formel I, 9,38 g NaH2P0412 H20, 28,48 g Na2HP0412 H20 og 0,1 g benzalkoniumklorid i 940 ml dobbeltdestillert vann. Det innstilles på pH 6,8, fylles opp til 1 1 og sterili-seres ved bestråling. Denne oppløsningen kan anvendes i form av øyedråper.

Eksempel D

Salve

Man blander 500 mg av en aktiv forbindelse med formel I med 99,5 g vaselin under aseptiske betingelser.

Eksempel E

Tabletter

En blanding av 1 kg aktiv forbindelse med formel I, 4 kg laktose, 1,2 kg potetstivelse, 0,2 kg talkum og 0,1 kg magnesiumstearat presses på vanlig måte til

tabletter, slik at hver tablett inneholder 10 mg aktiv forbindelse.

Eksempel F

Drasjeer

Analogt med eksempel E presses tabletter som deretter belegges på vanlig måte med et belegg av sakkarose, potetstivelse, talkum, tragant og fargestoff.

Eksempel G

Kapsler

2 kg aktiv forbindelse med formel I fylles på vanlig måte i hardgelatinkapsler, slik at hver kapsel inneholder 20 mg av den aktive forbindelse.

Eksempel H

Ampuller

En oppløsning av 1 kg aktiv forbindelse med formel I i 60 1 dobbeltdestillert vann sterilfiltreres, fylles i ampuller, lyofiliseres under sterile betingelser og lukkes sterilt. Hver ampulle inneholder 10 mg aktiv forbindelse.

Eksempel I

Inhalasionsspray

Det oppløses 14 g aktiv forbindelse med formel I i 10 1 isoton NaCl-oppløsning, og oppløsningen fylles i handels-vanlige sprøytebeholdere med pumpemekanisme. Oppløsningen kan sprøytes i munn eller nese. Ett sprøytestøt (ca. 0,1 ml) til-svarer en dose på ca. 0,14 mg.

Claims (11)

1. Forbindelser, karakterisert ved at de har formel I hvor R<1> betyr H, alkyl med 1-6 C-atomer eller benzyl, R<2> betyr COOR<10> eller S02R<6>, R<4> betyr H eller =0, R<5> betyr NH2, H2N-C(=NH) eller H2N-C(=NH)-NH, idet de primære aminogruppene også kan være substituert én gang med COOR<10> eller S02R<10>, eller betyr benzimidazolyl eller imidazolyl, X betyr NH eller O, Y betyr O, W og Z uavhengig av hverandre mangler eller betyr O, NR<1>, C(=0), CONH eller NHCO, R<6> betyr CrC6 alkyl, halo-CrC6-alkyl, kamfyl, naftyl, fenyl-CrC4-alkyl eller fenyl, hvor fenylgruppene eventuelt kan være substituert med én eller flere substituenter valgt fra Ci-C6-alkyl, CrC6-alkoksy og halogen, R<10> betyr CrC6-alkyl, halo-CrC6-alkyl, fenyl-CrC4-alkyl eller fenyl hvor fenylgruppene eventuelt kan være substituert med én eller flere substituenter valgt blant C]-C6-alkyl, Ci-C6-alkoksy og halogen, m og n betyr uavhengig av hverandre 0, 1, 2, 3 eller 4, samt deres fysiologisk akseptable salter.

2. Forbindelser med formel I ifølge krav 1, karakterisert ved at de er enantiomerer eller diastereomerer.

3. Forbindelser med formel I ifølge krav 1, karakterisert ved at de er: a) (2S)-2-benzyloksykarboksamido-3-(2-guanidinometyl-1,4-benzodioksan-6-yl)-propionsyre, b) (2S)-2-tert.-butyloksykarboksamido-3-[3,4-dihydro-2-(2-guanidino-2-oksoetyl)-2H-1,4-benzoksazin-3-on-6-yl]propionsyre, c) (2S)-2-benzyloksykarboksamido-3-(2-guanidinoacetamidometyl-1,4-benzodioksan-6-yl)propionsyre, d) (2S)-2-tert.-butyloksykarboksamido-3- {3,4-dihydro-2-[N-(2-imidazolyl)karbamoylmetyl]-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yl}propionsyre, e) (2S)-2-tert.-butyloksykarboksamido-3- {3,4-dihydro-2-[N-(2-benzimidazolyl)karbamoylmetyl] -2H-1,4-benzoksazin-3 -on-6-yl} propionsyre eller f) (2S)-2-tert.-butyloksykarboksamido-3-{3,4-dihydro-2-[2-(2-imino-4- oksoimidazolidin-5-yl)etyl]-2H-l,4-benzoksazin-3-on-6-yl}propionsyre, samt. deres fysiologisk akseptable salter.

4. Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser med formel I ifølge krav 1, samt av deres salter, karakterisert ved at a) en forbindelse med formel I frisettes fra et av dens funksjonelle derivater ved behandling med et solvolyserende eller hydrogenolyserende middel, eller b) en forbindelse med formel II hvor R<1>, R<4>, R<5>, W, X, Y, Z, m og n, som har de i krav 1 angitte betydninger, omsettes med en forbindelse med formel III hvor R har den i krav 1 angitte betydning, og L betyr Cl, Br, I, OH eller en reaksjonsdyktig, forestret OH-gruppe, eller c) en ester med formel I forsåpes, eller d) en rest R<1> og/eller R<5> omdannes til en annen rest R<1> og/eller R<5>, og/eller e) en basisk eller sur forbindelse med formel I overføres til et av dens salter ved behandling med en syre eller base.

5. Fremgangsmåte for fremstilling av et farmasøytisk preparat, karakterisert ved at en forbindelse med formel I ifølge krav 1 og/eller et av dens fysiologisk aksep-table salter bringes sammen med minst ett fast, flytende eller halvflytende bærer- eller hjelpestoff i en egnet doserings-form.

6. Farmasøytisk preparat, karakterisert ved et innhold av minst én forbindelse med formel I ifølge krav 1, og/eller et av dens fysiologisk akseptable salter.

7. Forbindelser som GPIIb/IIIa-antagonister for bekjempelse av tromboser, hjerteinfarkt, koronare hjertesykdommer og arteriosklerose, karakterisert ved at de har formel I ifølge krav 1, samt deres fysiologisk akseptable salter.

8. Forbindelser som av-integrininhibitorer for bekjempelse av patologisk angiogene sykdommer, tromboser, hjerteinfarkt, koronare hjertesykdommer, arteriosklerose, tumorer, osteoporose, betennelser og infeksjoner, karakterisert ved at de har formel I ifølge krav 1, samt deres fysiologisk akseptable salter.

9. Forbindelser som av-integrininhibitorer for bekjempelse av patologisk angiogene sykdommer, tromboser, hjerteinfarkt, koronare hjertesykdommer, arteriosklerose, tumorer, osteoporose, betennelser og infeksjoner, karakterisert ved at de har formel I ifølge krav 1, samt deres fysiologisk akseptable salter, hvor R har betydningen kamfer- 10-yl.

10. Anvendelse av forbindelser med formel I ifølge krav 1 og/eller deres fysiologisk akseptable salter til fremstilling av et legemiddel.

11. Forbindelser for fremstilling av et legemiddel for anvendelse som av-integrininhibitor, karakterisert ved at de har formel I ifølge krav 1, og/eller deres fysiologisk akseptable salter.