NO310543B1 - Nanopartikkelformig preparat og fremgangsmåte for dets fremstilling - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et nanopartikkelformig preparat og fremgangsmåte for fremstilling av preparatet. Nanopartiklene inneholder et diagnostisk eller terapeutisk middel og tyloxapol forbundet dermed.

Nanopartlkler, som beskrives i US patent 5.145.684, er partikler bestående av et tungt oppløselig terapeutisk eller diagnostisk middel på hvilket det er adsorbert et ikke-tverrbundet overflatemodifiserende middel, og som har en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på mindre enn ca 400 nanometer (nm).

Tyloxapol [4-(1,1,3,3-tetrametylbutyl)fenolpolymer med etylenoksyd og formaldehyd] er en ikke ionisk, flytende polymer av alkylarylpolyeteralkoholtypen. Tyloxapol, også kjent som "Superinone", er beskrevet som nyttig som et ikke-ionisk overflateaktivt middel i et overflateaktivt lunge-preparat i US patent 4.826.821 og som et stabiliseringsmiddel for 2-dimetylaminoetyl-4-n-butylaminobenzoat i US patent 3.272.700.

Foreliggende oppfinnelse angår bruken av tyloxapol i nanopartikkelformuleringer. Tyloxapol kan virke som en stabilisator og/eller et dispergeringsmiddel. Tyloxapol virker også som et overflatemodifiserende middel. Tyloxapol tjener som et utmerket fuktemiddel og gir forbedret opphold i blodmassen via redusert makrofagopptak.

Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebragt et nanopartikkelformig preparat, som er kjennetegnet ved at det vesentlig består av: (a) et organisk, krystallinsk, terapeutisk eller diagnostisk middel som har en effektiv gjennomsnittlig partikkelstørrelse på mindre enn 400 nm; og (b) 0,1-90 vekt-#, basert på totalvekten av den tørre partikkel, av tyloxapol, hvor tyloxapol er adsorbert på overflaten av det nanopartikkelformige midlet.

I en foretrukket utførelse omfatter nanopartiklene et ytterligere overflatemodifiserende hjelpemiddel forbundet dermed som kan virke slik at det reduserer partikke1aggio-merering under sterilisering.

Et foretrukket nanopartikkelformig preparat er kjennetegnet ved at det vesentlig består av: (a) det diagnostiske midlet etyl 3 ,5-diacetamido-2,4,6-triiodbenzoat som har en effektiv gjennomsnittlig

partikkelstørrelse på mindre enn 400 nm; og

(b) tyloxapol adsorbert på overflaten av det nano-partikkelf ormige diagnostiske midlet.

Det er ifølge oppfinnelsen foretrukket at det diagnostiske midlet er valgt fra gruppen bestående av: etyl 3,5-diacetoamido-2,4,6-triiodbenzoat; etyl-2-(3,5-bis(acetamido)-2,4,6-triiodbenzoyloksy)butyrat; dietyl 2-(3,5-bis(acetamido )-2,4,6-triodbenzoyloksy)malonat; og

6-etoksy-6-oksoheksyl-3,5-bis(acetamido)-2,4, 6-triiodbenzoat.

Det er ifølge oppfinnelsen også tilveiebragt en fremgangsmåte for fremstilling av et nanopartikkelformig preparat, hvor preparatet omfatter: (a) et organisk, krystallinsk, terapeutisk eller diagnostisk middel som har en effektiv gjennomsnittlig partikkelstørrelse på mindre enn 400 nm, og (b) 0,1-90 vekt-#, basert på totalvekten av den tørre partikkel, av tyloxapol, hvor tyloxapol er adsorbert

på overflaten av det nanopartikkelformige midlet,

og denne fremgangsmåten er kjennetegnet ved anbringelse av det terapeutiske eller diagnostiske midlet i kontakt med tyloxapol i en tid og under betingelser som er tilstrekkelige til å gi et nanopartikkelformig middel-tyloxapol-preparat.

Det er foretrukket at denne fremgangsmåten ytterligere omfatter tilsetning av en sekundær overflatestabilisator til blandingen av det nanopartikkelformige midlet og tyloxapol for dannelse av et stabilt nanopartikkelformig preparat av nanopartikkelformig middel-tyloxapol-sekundær overflatestabilisator, hvor både tyloxapol og den sekundære overflatestabilisatoren adsorberes til overflaten av det nanopartikkelformige midlet.

Det antas at oppfinnelsen kan utføres med andre ikke-ioniske flytende polymerer av alkylarylpolyeteralkoholtypen enn tyloxapol.

Som nevnt nanopartiklene fortrinnsvis et ytterligere overflatemodifiserende middel forbundet dermed. OverflatemodifIserende midler som er nyttige i foreliggende sammenheng adherer fysikalsk til overflaten av nanopartikkelen, men reagerer ikke kjemisk med nanopartikkelen eller seg selv. Individuelt adsorberte molekyler av det overflatemodifiserende midlet er vesentlig fritt for intermolekylaere tverrbindinger. Egnede overflatemodifiserende midler kan velges fra kjente organiske og uorganiske farmasøytiske hjelpemidler slik som forskjellige polymerer, oligomerer av lav molekylvekt, naturlig forekommende produkter og overflateaktive midler. Foretrukne overflatemodifiserende midler innbefatter ikke-ioniske og anioniske overflateaktive midler.

Representative eksempler på overflatemodifiserende midler innbefatter gelatin, kasein, lecitin (fosfatider), akasie-gummi, kolesterol, tragant, stearinsyre, benzalkoniumklorid, kalsiumstearat, glyserylmonostearat, cetostearylalkohol, cetomakrogol-emulgerende voks, sorbitanestere, polyoksy-etylenalkyletere, f.eks makrogoletere slik som cetomakrogol 1000, polyoksyetylenricinusoljederivater, polyoksyetylen-sorbitanfettsyreestere, f.eks de kommersielt tilgjengelige Tweens™, polyetylenglykoler, polyoksyetylenstearater, kolloidalt silisiumdioksyd, fosfater, natriumdodecylsulfat, karboksymetylcellulosekalsium, karboksymetylcellulosenatrium, metylcellulose, hydroksyetylcellulose, hydroksypropyl-cellulose, hydroksypropylmetylcelluloseftalat, ikke-krystal-llnsk cellulse, magnesiumaluminiumsillkat, trietanolamln, polyvlnylalkohol og polyvinylpyrrolidon (PVP). De fleste av disse overflatemodifiserende midlene er kjente farmasøytiske hjelpemidler og er beskrevet i detalj i Handbook of Pharmaceutical Excipients, publisert i samarbeid av Americal Pharmaceutical Associatoin og The Pharmaceutical Society of Great Britain, Pharmaceutical Press, 1986.

Spesielt foretrukne overflatemodifiserende midler innbefatter PVP, poloksamerer slik som Pluronic™ F68 og F108, som er blokk-kopolymerer av etylenoksyd og propylenoksyd, og poloksaminer slik som Tetronic™ 908 (også kjent som Poloxamine 908), som er en tetrafunksjonell blokk-kopolymer avledet fra sekvensmessig tilsetning av propylenoksyd og etylenoksyd til etylendiamin, tilgjenglig fra BASF, dekstran, lecitin, dialkylestere av natriumsulforavsyre, slik som Aerosol OT™, som er en dioktylester av natriumsulf oravsyre, tilgjengelig fra American Cyanamid, Duponol™ P, som er et natriumlaurylsulfat, tilgjengelig fra DuPont, Triton™ X-200, som er et alkylarylpolyetersulfonat, tilgjengelig fra Rohm og Haas, Tween 80, som er en polyoksyetylensorbi tanf ettsyre-ester, tilgjengelig fra ICI Speciality Chemicals, og Carbowax™ 3350 og 934, som er polyetylenglykoler tilgjengelig fra Union Carbide. Overflatemodifiserende midler som har blitt funnet å være særlig nyttige inkluderer Tetronic 908, Tweens™, Pluronic F-68 og PVP. Andre nyttige overflatemodifiserende midler innbefatter: decanoyl-N-metylglukamid;

n-decyl-p<->D-glukopyranosid;

n-decyl-p<->D-matopyranosid;

n-dodecyl-p-D-glukopyranosid;

n-dodecyl-p<->D-maltosid;

heptanoyl-N-metylglukamid;

n-heptyl-p<->D-glukopyranosid;

n-heptyl-p<->D-tioglukosid;

n-heksyl-P-D-glukopyranosid;

nonanoyl-N-metylglukamid;

n-nonyl-N-glukopyranosid;

oktanoyl-N-metylglukamid;

n-oktyl-N-glukopyranosid;

oktyl-P-D-tioglukopyranosid; og lignende.

Spesielt foretrukne overflatemodifiserende hjelpemidler er de som gir bestandighet overfor partikkelaggregering under sterilisering og innbefatter dioktylsulfosuksinat (DOSS), polyetylenglykol, glyserol, natriumdodecylsulfat, dodecyltri-metylammoniumbromid og et ladet fosfolipid slik som dimyri-stoylfosfatidylglyserol. De overflatemodifiserende midlene er kommersielt tilgjengelige og/eller kan fremstilles ved hjelp av teknikker som er kjent på området. To eller flere overflatemodifiserende midler kan benyttes i kombinasjon.

Tyloxapolforbindelsen som er forbundet med nanopartiklene kan virke som et overflatemodifiserende middel, som en stabilisator, og/eller som et dispergeringsmiddel. Tyloxapolforbind^ eisen kan alternativt tjene andre formål. I en utførelse av foreliggende oppfinnelse tjener tyloxapol alle tre funk-sjonene. I en annen utførelse kan tyloxapolforbindelsen tjene som en stabilisator og/eller et dispergeringsmiddel, mens en annen forbindelse virker som et overflatemodifiserende middel, som omtalt ellers heri.

Foreliggende nanopartlkler inneholder et diagnostisk eller terapeutisk middel. Nanopartiklene som er nyttige i utfør-elsen av foreliggende oppfinnelse kan fremstilles ifølge de metoder som er beskrevet i US patent 5.145.684. I korthet blir nanopartlkler fremstilt ved dispergering av et tungt oppløselig terapeutisk eller diagnostisk middel i et flytende dispergeringsmedium og våtmaling av midlet i nærvær av malemedia for å redusere partikkelstørrelsen til kontrastmidlet til en effektiv gjennomsnittlig partikkelstørrelse på mindre enn 400 nm. Partiklene kan reduseres i størrelse i nærvær av et overflatemodifiserende middel.

En generell prosedyre for fremstilling av partiklene som er nyttige ved utførelsen av foreliggende oppfinnelse følger. Det valgte terapeutiske eller diagnostiske midlet oppnås kommersielt og/eller fremstilles ved i og for seg kjente teknikker som omtalt ovenfor, i en konvensjonell grov form. Det er foretrukket, men ikke vesentlig, at partikkel-størrelsen for den valgte grovkornede terapeutiske eller diagnostiske substansen er mindre enn 100 pm som bestemt ved siktanalyse. Dersom den grove partikkelstørrelsen til dette midlet er større enn 100 pm så er det foretrukket at de grovkornede partiklene av det terapeutiske eller diagnostiske midlet reduseres i størrelse til mindre enn 100 pm ved anvendelse av en konvensjonell målemetode slik som luft-stråle- eller fragmenteringsmaling.

Det grovkornede, valgte terapeutiske eller diagnostiske midlet kan deretter tilsettes til et væskemedium hvori det er vesentlig uoppløselig for dannelse av en forblanding. Konsentrasjonen av det terapeutiske eller diagnostiske midlet i vaeskemediet kan variere fra 0,1 til 60 io og er fortrinnsvis i området 5-30 % (vekt/vekt). Det er foretrukket, men ikke vesentlig, at det overflatemodifiserende midlet er tilstede i forblandingen. Konsentrasjonen av det overflatemodifiserende midlet kan som nevnt variere fra 0,1 til 90 %, og er fortrinnsvis 1-75 %, mer foretrukket 10-60 % og mest foretrukket 10-30 vekt-# basert på den totale kombinerte vekt av legemiddelsubstansen og det overflatemodifiserende midlet. Den tilsynelatende viskositeten til forblandingssuspensjonen er fortrinnsvis mindre enn ca 1000 centipoise.

Forblandingen kan anvendes direkte ved våtmaling for å redusere den gjennomsnittlige partikkelstørrelsen i dispersjonen til mindre enn 400 nm. Det er foretrukket at forblandingen anvendes direkte når en kulemølle benyttes for nedsliping. Det terapeutiske eller diagnostiske midlet og eventuelt det overflatemodifiserende midlet kan alternativt dispergeres i væskemediet ved bruk av egnet omrøring, f.eks en valsemølle eller en blander av Cowles-typen, inntil en homogen dispersjon observeres i hvilken det ikke er noen store agglomerater synlig for det blotte øye. Det er foretrukket at forblandingen utsettes for et slikt formaling-dispergeringstrinn når en resirkulerende mediummølle benyttes for nedsliping.

Våtmaling kan finne sted i en hvilken som helst egnet dispergeringsmølle, inkludert f.eks en kulemølle, en gnidningsmølle, en vibrasjonsmølle, og mediamøller slik som en sandmølle og en "bead"-mølle. En mediamølle er foretrukket på grunn av den relativt kortere maletid som er nødvendig for å oppnå det tilsiktede resultat, dvs. den ønskede reduksjon i partikkelstørrelse. For mediummaling er den tilsynelatende viskositeten til forblandingen fortrinnvis fra 100 til 1000 centipoise. For kulemaling er den tilsynelatende viskositeten til forblandingen fortrinnsvis fra 1 opptil 100 centipoise. Slike områder har tilbøyelighet til å gi en optimal balanse mellom effektiv partikkelfragmentering og mediaerosjon.

Malemedia for partikkelstørrelsesreduksjonstrinnet kan velges fra stive media som fortrinnsvis er sfæriske eller partikkel-formige med en gjennomsnittlig størrelse på mindre enn 3 mm og mer foretrukket mindre enn 1 mm. Slike media kan ønskelig gi partiklene ifølge oppfinnelsen kortere bearbeidelsestider og gir mindre slitasje på måleutstyret. Valget av materiale for nevnte malemedia antas ikke å være kritisk. Foretrukne media har imidlertid en densitet som er større enn 3 g/cm3 . Zirkoniumoksyd, slik som 95 K> ZrO stabilisert med magnesium-oksyd, zirkoniumsilikat, og glassmalemedia gir partikler som har forurensningsnivåer som antas å være akseptable for fremstilling av terapeutiske eller diagnostiske preparater. Andre media slik som rustfritt stål, titanoksyd, aluminium-oksyd og 95 1o ZrO stabilisert med yttrium, antas imidlertid å være nyttige.

Nedslipingstiden kan variere sterkt og avhenger hovedsakelig av den spesielle våtmalemøllen som velges. For kulemøller kan det være nødvendig med bearbeidelsestider på opptil 5 dager eller mer. På den annen side har bearbeidelsestider på mindre enn 1 dag (oppholdstider på ca 1 min opptil flere timer) gitt de ønskede resultater ved anvendelse av en høyskjær-media-mø11e.

Partiklene må reduseres i størrelse ved en temperatur som ikke vesentlig nedbryter det terapeutiske eller diagnostiske midlet. Bearbeidelsestemperaturer på mindre enn ca 30-40°C er vanligvis foretrukket. Om ønsket kan bearbeidelsesutstyret avkjøles med konvensjonell kjøleapparatur. Metoden utføres hensiktsmessig under betingelser med omgivelsestemperatur og ved bearbeidelsestrykk som er sikre og effektive for maleprosessen. For eksempel er bearbeidelse ved omgivelses-trykk typisk for kulemøller, gnidningsmøller og vibrasjons-møller. Bearbeidelsestrykk på opptil ca 140 kPa er typiske for mediamaling.

Det overflatemodifiserende midlet må, dersom det ikke er tilstede i forblandingen, tilsettes til dispersjonen etter nedsliping i en mengde som beskrevet for forblandingen. Deretter kan dispersjonen blandes, f.eks ved sterk rysting. Dispersjonen kan eventuelt underkastes et sonikeringstrinn, f.eks ved bruk av en ultralyd-kraftilførsel. Dispersjonen kan f.eks underkastes ultralydenergi som har en frekvens på 20-80 kHz i en tid fra 1 til 120 sekunder.

Den relative mengden av terapeutisk eller diagnostisk middel og overflatemodifiserende middel kan variere sterkt og den optimale mengden av det overflatemodifiserende midlet kan f.eks avhenge av det spesielle terapeutiske eller diagnostiske midlet og overflatemodifiserende middel som velges, den kritiske micellekonsentrasjonen av det overflatemodifiserende midlet dersom det danner miceller, hydrfil-lipofil-balansen (HLB) for stabilisatoren, smeltepunktet til stabilisatoren, dets vannoppløselighet, overflatespenningen til vannopp-løsninger av stabilisatoren, osv. Det overflatemodifiserende midlet er fortrinnsvis tilstede i en mengde på 0,1-10 mg/m<2 >overflateareal av det terapeutiske eller diagnostiske midlet. Det overflatemodifiserende midlet kan være tilstede i en mengde på 0,1-90 %, fortrinnsvis 1-75 %, mer foretrukket 10-60 %, og mest foretrukket 10-30 vekt-36 basert på den totale kombinerte vekt av den tørre partikkelen.

Terapeutiske og diagnostiske midler som er nyttige i foreliggende preparat innbefatter de som er beskrevet i US patent 5.145.684 og i EP-A-0.498.482. Foretrukne diagnostiske midler innbefatter etyl-3,5-diacetamido-2,4,6-triiodbenzoat, etyl-2-(3,5-bis(acetamido)-2,4 ,6-triiodbenzoyloksy )butyrat, dietyl-2-(3,5-bis(acetamido)-2,4 ,6-triiodbenzoyloksymalonat og 6-etoksy-6-oksoheksyl-3,5-bis(acetamido)-2,4,6-triiodbenzoat. Et særlig foretrukket diagnostisk middel er røntgenavbildningsmidlet etyl-3,5-diacetamido-2,4,6-triiodbenzoat.

Som benyttet i foreliggende sammenheng refererer partikkel-størrelse til en midlere partikkelstørrelse som målt ved konvensjonelle partikkelstørrelse-måleteknikker som er velkjent for fagfolk på området, slik som feltstrømnings-fraksjonering med sedimentering, fotonkorrelasjonsspektro-skopi eller skivesentrifugering. Med "en effektiv gjennomsnittlig partikkelstørrelse på mindre enn ca 400 nm" menes at minst 90 % av partiklene har en partikkelstørrelse på mindre enn ca 400 nm målt ved hjelp av de ovenfor nevnte teknikker. I foretrukne utførelser av oppfinnelsen er den effektive gjennomsnittlige partikkelstørrelsen mindre enn ca 300 nm og mer foretrukket mindre enn ca 250 nm. I noen utførelser av oppfinnelsen har en effektiv gjennomsnittlig partikkel-størrelse på mindre enn 200 nm blitt oppnådd. Under henvisning til den effektive gjennomsnittlige partikkel-størrelsen er det foretrukket at minst 95 % og mer foretrukket minst 99 # av partiklene har en partikkelstørrelse mindre enn den effektive gjennomsnittlige partikkel-størrelsen, f.eks 400 nm. I spesielt foretrukne utførelser har vesentlig alle partiklene en størrelse mindre enn 400 nm. I noen utførelser har vesentlig alle partiklene en størrelse mindre enn 250 nm.

Foreliggende oppfinnelse innbefatter nanopartikkelpreparatet med tyloxapol knyttet til dets overflate, som beskrevet ellers i foreliggende sammenheng, formulert til preparater sammen med en eller flere ikke-toksiske fysiologisk akseptable bærere eller hjelpemidler som kolektivt refereres til heri som bærere, for parenteral injeksjon, for oral administrasjon i fast eller flytende form, for rekatal eller topisk administrasjon, eller lignende.

Preparatene kan administreres til mennesker og dyr enten oralt, rektalt, parenteralt (intravenøst, intramuskulært eller subkutant), intracisternalt, intravaginalt, intrapere-tonealt, lokalt (pulvere, salver eller dråper), eller som en bukal eller nasal spray.

Preparater egnet for parenteral injeksjon kan omfatte fysiologisk akseptable sterile vandige eller ikke-vandige oppløsninger, dispersjoner, suspensjoner eller emulsjoner og sterile pulvere for rekonstituering til sterile injiserbare oppløsninger eller dispersjoner. Eksempler på egnede vandige og ikke-vandige bærere, fortynningsmidler eller oppløsnings-midler innbefatter vann, etanol, polyoler (propylenglykol, polyetylenglykol, glyserol, og lignende), egnede blandinger derav, vegetabilske oljer (slik som olivenolje) og injiserbare organiske estere slik som etyloleat. Riktig fluiditet kan opprettholdes f. eks ved bruk av et belegg slik som lecitin, ved opprettholdelse av den nødvendige partikkel-størrelsen i tilfelle for dispersjoner og ved bruk av overflateaktive midler.

Disse preparatene kan også inneholde hjelpemidler slik som preserveringsmidler, fuktemidler, emulgeringsmidler og dispergeringsmidler. Hindring av innvirkning av mikro-organismer kan sikres ved hjelp av forskjellige antibakteri-elle og antifungale midler, f.eks parabener, klorbutanol, fenol, sorbinsyre og lignende. Det kan også være ønskelig å innbefatter isotoniske midler, f.eks sukkere, natriumklorid og lignende. Forlenget absorbsjon av den injiserbare farmasøytiske form kan oppnås ved bruk av midler som forsinker absorbsjon, f.eks aluminiummonostearat og gelatin.

Faste doseringsformer for oral administrasjon innbefatter kapsler, tabletter, piller, pulvere og granuler. I slike faste doseringsformer blir den aktive forbindelsen blandet med minst en inert vanlig eksipiens (eller bærer) slik som natriumsitrat eller dikalsiumfosfat eller (a) fyllstoffer eller drøyemidler, f.eks stivelser, laktose, sukrose, glukose, mannitol og kiselsyre, (b) bindemidler, f.eks karboksymetylcellulose, alginater, gelatin, PVP, sukrose og akasie, (c) fuktemidler, f.eks glyserol, (d) desintegrerings-midler, f.eks agar-agar, kalsiumkarbonat, potet- eller tapiokastivelse, alginsyre, visse komplekse silikater og natriumkarbonat, (e) oppløsningsretarderende midler, f.eks paraffin, (f) absorbsjonsakselleratorer, f.eks kvaternære ammoniumforbindelser, (g) fuktemidler, f.eks cetylalkohol og glyserolmonostearat, (h) adsorbsjonsmidler, f.eks kaolin og bentonitt, og (i) smøremidler, f.eks talk, kalsiumstearat, magnesiumstearat, faste polyetylenglykoler, natriumlaurylsulfat eller blandinger derav. I tilfellet for kapsler, tabletter og piller, kan doseringsformene også omfatter buffermidler.

Faste preparater av en lignende type kan også anvendes som fyllstoffer i myk- og hardfylte gelatinkapsler ved bruk av eksipienser slik som laktose eller melkesukker samt polyetylenglykoler av høy molekylvekt, og lignende.

Faste doseringsformer slik som tabletter, dragéer, kapsler, piller og granuler kan fremstilles med belegg og overtrekk, slik som enteriske belegg og andre som velkjent innen teknikken. De kan inneholde opasifiserende midler og kan også være av en slik sammensetning at de frigjør den aktive forbindelsen eller forbindelsene i en viss del av tarmkanalen på forsinket måte. Eksempler på innleiringssammensetninger som kan anvendes er polymere stoffer og vokser.

De aktive forbindelsene kan også være i mikroinnkapslet form, dersom dette er hensiktsmessig, med en eller flere av de ovennevnte eksipiensene.

Flytende doseringsformer for oral administrasjon innbefatter farmasøytisk akseptable emulsjoner, oppløsninger, suspensjoner, siruper og eleksirer. I tillegg til de aktive forbindelsene kan de flytende doseringsformene inneholde inerte fortynningsmidler som er vanlig benyttet innen teknikken, slik som vann eller andre oppløsningsmidler, oppløseliggjørende midler og emulgeringsmidler, som f.eks etylalkohol, isopropylalkohol, etylkarbonat, etylacetat, benzylalkohol, benzylbenzoat, propylenglykol, 1,3-butylen-glykol, dimetylformamid, oljer, spesielt bomullsfrøolje, jordnøttolje, maiskimolje, olivenolje, ricinusolje og sesamolje, glyserol, tetrahydrofurfurylalkohol, polyetylenglykoler og fettsyreestere av sorbitan eller blandinger av disse stoffene, og lignende.

Foruten slike inerte fortynningsmidler kan preparatet også innbefatte hjelpemidler slik som fuktemidler, emulgeringsmidler og suspensjonsmidler , søtningsstoffer, smaksstoffer og parfymemidler.

Suspensjoner kan i tillegg til de aktive forbindelsene inneholde suspensjonsmidler som f.eks etoksylerte isostearyl-alkoholer, polyoksyetylensorbitol og sorbitanestere, mikrokrystallinsk cellulose, aluminiummetahydroksyd, bentonitt, agar-agar og tragant, eller blandiner av disse stoffene, og lignende.

Preparater for rektale administasjoner er fortrinnsvis suppositorier som kan tilberedes ved blanding av foreliggende forbindelser med egnede ikke-irriterende eksipienser eller bærere slik som kakaosmør, polyetylenglykol eller en suppositoriumvoks, som er fast ved vanlige temperaturer, men flytende ved kroppstemperatur og derfor smelter i rektum eller vaginalhulrommet og frigjør den aktive komponenten.

Doseringsformer for topisk administrasjon av en aktuell forbindelse innbefatter salver, pulvere, sprayer og inhaler-ingsmidler. Den aktive komponenten blandes under sterile betingelser med en fysiologisk akseptabel bærer og eventuelle preservativer, buffere eller drivmidler etter behov. Oftalmiske formuleringer, øyesalver, pulvere og oppløsninger er også aktuelle innenfor oppfinnelsens ramme.

Aktuelle doseringsnivåer av aktive bestanddeler i foreliggende preparater kan varieres slik at det oppnås en mengde av aktiv bestanddel som er effektiv med henblikk på å oppnå en ønsket terapeutisk respons for et spesielt preparat og administrasjonsmetode. Det valgte doseringsnivået avhenger derfor av den ønskede terapeutiske effekt, administrasjons-veien, av den ønskede behandlingsvarigheten og andre faktorer.

Den totale daglige dose av aktuelle forbindelser til en vert i en enkelt eller oppdelt dose kan være i mengder på f.eks fra 1 nanomol til 5 mikromol/kg kroppsvekt. Doseringsenhet-preparater kan inneholde slike mengder av slike undermul-tipler derav som kan benyttes for å danne den daglige dosen. Det skal imidlertid forstås at det spesifikke doseringsnivå for enhver spesiell pasient vil avhenge av en rekke forskjellige faktorer inkludert kroppsvekt, generell helsetil-stand, kjønn, diett, tid og vei for administrasjon, absorb-sjons- og utskillelseshastigheter, kombinasjon med andre legemidler og alvorlighetsgrad når det gjelder den spesielle sykdommen som behandles.

En fremgangsmåte for fremstilling av et nanopartikkelpreparat ifølge foreliggende oppfinnelse innbefatter innføring av et terapeutisk eller diagnostisk middel, et vaeskemedium, malemedia, og eventuelt et overflatemodifiserende middel i en malebeholder; våtmaling for å redusere partikkelstørrelsen for det terapeutiske eller diagnostiske midlet til mindre enn ca 400 nm; og separering av partiklene og eventuelt væskemediet fra malebeholderen og malemedia, f.eks ved sug, filtrering eller fordampning. Dersom det overflatemodifiserende midlet ikke er tilstede under våtmaling så kan det deretter blandes med partiklene. Væskemediet, som oftest vann, kan tjene som farmasøytisk akseptabel bærer. Fremgangsmåten utføres fortrinnsvis under aseptiske betingelser. Nanopartikkelpreparatet blir deretter fortrinnsvis under-kastet en steriliseringsprosess.

Fremgangsmåten for fremstilling av nanopartlkler som har tyloxapol adsorbert på deres overflate omfatter fremstilling av de terapeutiske eller diagnostiske nanopartiklene som omtalt ellers i foreliggende sammenheng, og anbringelse av disse nanopartiklene i kontakt med tyloxapol. Kontaktan-bringelse kan foretas ved sammenblanding av en suspensjon av nanopartlkler med en oppløsning av tyloxapol i en tidsperiode og under betingelser som er egnet for dannelse av et nanopartikkel-tyloxapol-preparat.

Konsentrasjonen av tyloxapol kan som nevnt variere fra 0,1 til 90 %, og er fortrinnsvis 1-75 <f>, mer foretrukket 10-60 % og mest foretrukket 10-30 vekt-# basert på den totale kombinerte vekt av legemiddelsubstansen og tyloxapol. Kontakttiden kan være fra 60 sek. til 48 timer.

I en foretrukket utførelse omfatter fremgangsmåten ytterligere tilsetning av andre overflatemodifiserende midler forbundet med nanopartiklene. Fremgangsmåten utføres ifølge de teknikker som er beskrevet annensteds heri.

En metode for diagnostisk avbildning for bruk i medisinske prosedyrer omfatter administrasjon til legemet til et testindivid som har behov for diagnostisk avbildning, av en effekt kontrastproduserende mengde av det ovenfor beskrevne diagnostiske avbildningskontrastpreparatet. I tillegg til mennesker kan testindividet innbefatter pattedyrarter slik som kaniner, hunder, katter, aper, sauer, svin, hester, storfe og lignende. Deretter blir i det minste en del av legemet som inneholder det administrerte kontrastmidlet eksponert overfor røntgenstråler eller et magnetisk felt for frembringelse av et røntgen- eller magnetisk resonans-avbildningsmønster tilsvarende tilstedeværelsen av kontrastmidlet. Avbildningsmønsteret kan deretter visualiseres.

Ved røntgenavbildning blir transmittert stråling benyttet for å frembringe et røntgenbilde basert på totale vevdempnings-egenskaper. Røntgenstråler passerer gjennom forskjellig vev og dempes ved spredning, dvs refleksjon eller refraksjon eller energiabsorbsjon. Visse kroppsorganer, kar og anatomiske steder utviser imidlertid så liten absorbsjon av røntgenstråling av røntgenbilder av disse kroppsdelene er vanskelig å oppnå. For å overkomme dette problemet innfører radiologer rutinemessig et røntgenabsorberende medium som inneholder et kontrastmiddel i slike kroppsorganer, kar og anatomiske steder.

En hvilken som helst røntgenvisualiseringsteknikk, fortrinnsvis en høykontrastteknikk slik som datastyrt tomografi, kan benyttes på konvensjonell måte. Bildemønsteret kan alternativt observeres direkte på en kombinasjon av en røntgenfølsom fosforskjerm og en fotografisk sølvhalogenidfilm.

Visualisering med et magnetisk resonansavbildningssystem kan oppnås med kommersielt tilgjengelige magnetiske avbildnings-systemer slik som et General Electric 1,5 T Sigma-avbild-ningssystem (1H resonansfrekvens 63,9 megahertz (MHz)). Kommersielt tilgjengelige magnetiske resonansavbildnings-systemer er typisk kjennetegnet ved den magnetiske felt-styrken som benyttes, med en feltstyrke på 2,0 Tesla som det nåværende maksimum og 0,2 Tesla som det nåværende minimum. For en gitt feltstyrke har hver detekterte kjerne en karakteristisk frekvens. Ved f.eks en feltstyrke på 1,0 Tesla er resonansfrekvensen for hydrogen 42,57 MHz; for fosfor-31 er den 17,24 MHz; og for natrium-23 er den 11,26 MHz.

Den kontrasteffektive mengden av foreliggende preparater er den mengde som er nødvendig for å gi vevvisualisering med f.eks magnetisk resonansavbildning eller røntgenavbildning. Metoder for bestemmelse av en kontrasteffektiv mengde i et spesielt individ vil som velkjent på området avhenge av typen av magnetisk reaktivt materiale som benyttes, massen til det individ som avbildes, sensitiviteten til det magnetiske resonans- eller røntgenavbildningssystem og lignende.

Etter administrasjon av foreliggende preparater holdes det aktuelle pattedyr i en tidsperiode som er tilstrekkelig for at de administrerte preparatene skal være fordelt gjennom hele individet og komme inn i pattedyrets vev. En tilstrekkelig tidsperiode er typisk fra 20 min til 90 min, fortrinnsvis fra 20 min til 60 min.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet under henvisning til følgende eksempler.

Eksempel 1. Avbildnlngsstudier med tyloxapol og etyl- 3. 5-diacetamido- 2. 4. 6- trliodbenzoat

En formulering av etyl-3,5-diacetamido-2,4,6-triiodbenzoat ble fremstilt ved bruk av tyloxapol som stabilisator i mengder av 20 g etyl-3,5-diacetamido-2,4,6-triiodbenzoat pr 100 ml suspensjon og 3 g tyloxapol pr 100 ml suspensjon i fosfatbuffret saltoppløsning (PBS). Suspensjonen ble malt i 7 dager hvoretter den gjennomsnittlige partikkelstørrelsen ble bestemt ved lysspredning til å være 185 nm. Stabilitets-testing i friskt rotteplasma og simulert magesaft viste ikke noen aggregering. For datamaskinstyrte røntgentomografiske avbildnlngsstudier ble formuleringen sendt til både Center for Imaging and Pharmaceutical Research (CIPR) ved Massachus-ettes General Hospital og til Standford University Medical School, Department of Radiology.

Ved CIPR ga tyloxapol-suspensjonen utmerkede bilder av akslHære og subskapulare lymfeknuter ved injeksjon i forpotene til hvite New Zealand-hannkaniner (omtrentlig vekt = 2,5 kg) ved tider av 12 og 36 timer etter injeksjon av 0,5 ml som en enkelt bolusinjeksjon. Ved Standford ga injeksjon av 3 ml/kg utmerket avbildning av det vaskulære systemet fulgt av opasifisering av både leveren og milten i lang tid etter injeksjon (dvs. > 30 min).

Eksempel 2. Avbildnlngsstudier med tyloxapol og etyl- 2-( 3. 5-bis( acetamido)- 2. 4. 6- triiodbenzoyloksy) butyrat

En formulering av etyl-2-(3,5-bis(acetamido)-2,4,6-triiodbenzoyloksy)butyrat ble fremstilt som i eksempel 1 ved bare bruk av 10 g etyl-2-(3,5-bis(acetamido-2,4,6-triiodbenzoyloksy)butyrat pr 100 ml formulering og 3,4 g tyloxapol pr 100 ml formulering og maling i 14 dager. Ved slutten av denne prosessen ble partikkelstørrelsen bestemt ved lysspredning til å være 289 nm. Formuleringen ble sendt til Standford for avbildnlngsstudier hvor intravenøs (IV) injeksjon resulterte i forlenget blodmasse-opasifisering fulgt av konsentrerlng i leveren og milten.

Eksempel 3. Avbildnlngsstudier med tyloxapol og etyl- 3. 5-diacetamldo- 2. 4. 6- triiodbenzoat

En formulering ble fremstilt som i eksempel 1 ved bruk av 10 g etyl-3,5-diacetamido-2,4,6-triiodbenzoat pr 100 ml formulering og 3 g tyloxapol pr 100 ml formulering. Etter maling i 7 dager ble partikkelstørrelsen bestemt til å være 170 nm ved lysspredning. Avbildning ved CIPR viste utmerket avbildning av aksillære og subskapulare lymfeknuter ved 12 timer etter injeksjon.

Eksempel 4. Avbildnlngsstudier med tyloxapol og dietyl- 2-( 3 . 5- bis( acetamido)- 2 . 4 . 6- tri iodbenzoyloksy-malonat

En formulering ble fremstilt som i eksempel 1 ved bruk av bare 15 g dietyl-2-(3,5-bis(acetamido )-2,4,6-triiodbenzoyloksymalonat pr 100 ml formulering og 4,0 g tyloxapol pr 100 ml formulering. Etter maling i 3 dager ble partikkel-størrelsen bestemt til å være 207 nm ved lysspredning. Avbildning ved CIPR viste utmerket aksillær og subskapular lymfeknuteopasifisering etter injeksjon av 0,5 ml subkutant i forpoten til kaninene ved 12 timer etter injeksjon.

Eksempel 5. Avbildnlngsstudier med tyloxapol og 6- etoksy- 6-oksoheksyl- 3. 5- bis( acetamldo)- 2. 4, 6- trilod-benzoat

En formulering ble fremstilt som i eksempel 4 ved bruk av bare 6-etoksy-6-oksyheksyl-3,5-bis(acetamido)-2,4,6-triiodbenzoat. Suspensjonen ble malt i 3 dager og dette ga en partikkelstørrelse på 186 nm som bestemt ved lysspredning. Avbildning ved CIPR viste utmerket aksillær og subskapular lymfeknuteopasifisering etter injeksjon av 0,5 ml subkutant i forpoten til kaniner ved tider av 12 timer etter injeksjon.

Eksempel 6.

Ved omfattende screening-studier som involverte over 40 tungt oppløselig forbindelser, ble det funnet at tyloxapol stabiliserte en mye høyere prosentandel (ca 80 %) av forbindelser i form av nanopartlkler enn alle andre testede overflatemodifiserende midler.

Eksempel 7. Tyloxapolstabil iserte retinoinsyre- nanopartikler

Tyloxapol ble vist å være en god stabilisator for den terapeutiske forbindelsen retinoinsyre. En nanopartikkel-formulering (7 % retinoinsyre, 3 % tyloxapol) våtmalt ifølge den teknikk som er beskrevet i US patent 5.145.684 til en midlere partikkelstørrelse på 130 nm viste en midlere partikkelstørrelse på 145 nm 7 måneder senere.

Claims (7)

1. Nanopartikkelformig preparat, karakterisert ved at det vesentlig består av: (a) et organisk, krystallinsk, terapeutisk eller diagnostisk middel som har en effektiv gjennomsnittlig partikkelstørrelse på mindre enn 400 nm; og (b) 0,1-90 vekt-56, basert på totalvekten av den tørre partikkel, av tyloxapol, hvor tyloxapol er adsorbert på overflaten av det nanopartikkelformige midlet.

2. Nanopartikkelformig preparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det ytterligere omfatter et ytterligere overflatemodifiserende middel adsorbert på overflaten av det nanopartikkelformige midlet.

3. Nanopartikkelformig preparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det vesentlig består av: (a) det diagnostiske midlet etyl 3,5-diacetamido-2,4,6-triiodbenzoat som har en effektiv gjennomsnittlig partikkelstørrelse på mindre enn 400 nm; og (b) tyloxapol adsorbert på overflaten av det nanopartikkelformige diagnostiske midlet.

4. Nanopartikkelformig preparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det diagostiske midlet er valgt fra gruppen bestående av: etyl 3,5-diacetoamido-2,4,6-triiodbenzoat; etyl-2-(3,5-bis(acetamido)-2,4,6-triiodbenzoyloksy)butyrat; di etyl 2-(3 ,5-bis(acetamido)-2,4,6-triodbenzoyloksy)malonat; og 6-etoksy-6-oksoheksyl-3,5-bis(acetamido)-2,4,6-tri iodbenzoat.

5. Fremgangsmåte for fremstilling av et nanopartikkelformig preparat, hvor preparatet omfatter: (a) et organisk, krystallinsk, terapeutisk eller diagnostisk middel som har en effektiv gjennomsnittlig partikkelstørrelse på mindre enn 400 nm, og (b) 0,1-90 vekt-96, basert på totalvekten av den tørre partikkel, av tyloxapol, hvor tyloxapol er adsorbert på overflaten av det nanopartikkelformige midlet, karakterisert ved anbringelse av det terapeutiske eller diagnostiske midlet i kontakt med tyloxapol i en tid og under betingelser som er tilstrekkelige til å gi et nanopartikkelformig middel-tyloxapol-preparat.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at den ytterligere omfatter tilsetning av en sekundær overflatestabilisator til blandingen av det nanopartikkelformige midlet og tyloxapol for dannelse av et stabilt nanopartikkelformig preparat av nanopartikkelformig middel-tyloxapol-sekundær overflatestabilisator, hvor både tyloxapol og den sekundære overflatestabilisatoren adsorberes til overflaten av det nanopartikkelformige midlet.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at det nanopartikkelformige midlet velges fra gruppen bestående av: etyl 3 ,5-diacetoamido-2,4,6-triiodbenzoat; etyl-2-(3,5-bis(acetamido)-2 ,4 ,6-triiodbenzoyloksy)butyrat; dietyl 2-(3,5-bis(acetamido)-2,4,6-triodbenzoyloksy)malonat; og 6-etoksy-6-oksoheksyl-3,5-bis(acetamido )-2,4,6-triiodbenzoat.