NO305037B1 - Stivelsesfibrer og anvendelse av disse - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår stivelsesfibrer og anvendelse av disse.

Stivelse er et plantebasert karbohydrat og det er gjort bestrebelser på å bringe det til anvendelse som en så-kalt "naturlig plast" på de forskjelligste områder ved å be-nytte kjente plastbearbeidingsteknikker. Native stivelser må imidlertid på grunn av sin kornete struktur først bli åpnet, henholdsvis destrukturert, før de er termoplastisk bearbeidbare.

Det er kjent at amylose, som er en bestanddel av stivelse, løser seg i alkaliske eller også i formaldehydholdige vandige oppløsninger. I begge tilfeller oppnås mer eller mindre seigtflytende oppløsninger. Oppløsningenes stabilitet er i første rekke et spørsmål om konsentrasjonen av alkali, henholdsvis formaldehyd.

Begge typer oppløsninger, både den alkaliske amylose-oppløsning og den formaldehydholdige amyloseoppløsning, er egnet for fremstilling av fiber- eller folielignende gjenstander .

Fra DE patentskrift nr. 10 63 325 er det kjent å fremstille fibrer og folier av amylose, hvor fremstillingen imidlertid skjer fra oppløsninger i utfellingsbad, altså ved våtspinning, og ikke ad termoplastisk vei.

I DE off.skrift nr. 23 62 991 beskrives legemiddel-preparater med forsinket avgivelse av virksomt stoff for direkte innføring i kroppshulrom. En blanding av virksomt stoff og polymerisat, blant annet også stivelse, ble ved smeltespinning bearbeidet til en streng og denne ble til slutt delt opp i granulater. Disse granulater ble så tilført til en vanlig smeltespinneanordning og spunnet til fine fibrer. Disse fibrer ble så kuttet til lengder som var egnet for fremstilling av vattdotter og i tørr tilstand karet til vattdotter. De således fremstilte preparater var så klar til bruk. I DE off.skrift 23 62 991 blir riktignok fremgangsmåten for smeltespinning omtalt helt allment, men fremgangsmåten og anordning-ene blir imidlertid ikke nærmere beskrevet. I eksemplene i DE off.skrift 23 62 991 blir utelukkende anvendelsen av hydroksy-propylcellulose beskrevet.

Den ovenfor nevnte kjente fremgangsmåte for smelte spinning er i dag den enkleste og den mest benyttede metode til fremstilling av syntetisk tråd.

Oppfinnelsen har som oppgave å frembringe nye stivelsefibrer med spesielle egenskaper, henholdsvis stivelsemodifiserte fibrer, som kan fremstilles av en biologisk nedbrytbar smeltespinnemasse. Av smeltespinnemassen spinnes fibrer ved den i og for seg kjente fremgangsmåte for smeltespinning. Til slutt kan de således fremstilte fibrer med spesielle egenskaper kunne anvendes på de forskjelligste anvendelsesområder.

Med oppfinnelsen tilveiebringes således stivelsesfibrer som er fremstilt ved smeltespinning og som er kjenne-tegnet ved at de består av følgende bestanddeler: (A) fra 20 til 95 vektdeler av en smeltespinnbar stivelseformmasse av: (i) fra 96 til 56 vektdeler av minst en modifisert stivelse, (ii) fra 4 til 40 vektdeler av minst én myk-gjører som er vanlig på området og/eller et destruktureringsmiddel, (iii) inntil 4 vektdeler av minst ett hjelpestoff valgt blant urea, ureaderivater, emulgatorer, proteiner og deres alkalisalter, og glidemiddel, hvorved vektdelene av bestanddeler (i), (ii) og (iii) utgjør 100, og (B) fra 80 til 5 vektdeler av minst en smeltespinnbar polymer, valgt blant alifatiske polyamider,

alifatiske polyestere, homo- og kopolyamider av u-aminokarboksylsyrer og laktamer,

hvorved vektdelene av bestanddeler (A) og (B) utgjør 100 vektdeler,

samt eventuelt ytterligere

(C) inntil 20 vektdeler av et innen den kjente teknikk vanlig tilsetningsstoff for smeltespinnemasser.

De avhengige krav angir fordelaktige utførelsesformer av oppfinnelsen.

Oppfinnelsen angår også svært forskjellige, spesielle anvendelsesområder som angitt i krav 28-40, for de stivelse modifiserte fibrer ifølge oppfinnelsen, samt stivelsefibrer som ved de forskjelligste modifiseringer av stivelseformmassen har fått bestemte egenskaper.

Det er nå fastslått at det uventet lar seg gjøre å bearbeide ad termoplastisk vei de angitte stivelseformmasser (bestanddel A) ifølge oppfinnelsen, fortynnet med polyamider, polyestere og andre polymerer, som polyetere, polyhydroksy-smørsyre, polyhydroksyvaleriansyre, polylaktider, polygly-koler, polylaktoner, polyuretaner samt kopolymerer og blandinger av disse.

For en spesiell anvendelse kan det, avhengig av de hydrofile grupper i benyttet stivelse eller stivelsederivat, bli innebygget i syntesefibrene kaldtvannsløselige, varmt-vannsløselige eller vannuløselige områder. Behandler man slike fibrer som inneholder en liten andel varmtvannsuløselig stiv-elsef ormmasse med varmt vann oppnås det porøse fibrer. Inneholder fiberen mer enn 50% stivelseformmasse så oppstår det etter behandlingen med varmt vann en fin pulveraktig utfelling av fiberpolymeren, hvilken synker når tettheten er høyere enn vannets (PA, PES, etc). Det stivelseholdige avfallsvann er fullstendig biologisk nedbrytbart og polymerutfellingen kan filtreres fra og regenereres.

Det har uventet vist seg at homogene stivelseformmasser med lineære alifatiske polyamider, polyestere eller polyetere som bestanddel (B) som findispergert polymerbestanddel, likeså er tilgjengelig for biologisk nedbrytning. Jo mer homogent polymerbestanddelen foreligger i stivelseformmassen, jo hurtigere skjer den biologiske nedbrytning. Videre avhenger nedbrytningshastigheten av lengden på karbonkjeden mellom de hydrolyserbare grupper. Anvender man stivelseformmassen uten polymerbestanddel (B) så vil det skje en uvanlig hurtig biologisk nedbrytning i løpet av mindre enn 20 dager.

Oppfinnelsen angår en stivelsefiber som kan spinnes fra en stivelseformmasse ved den kjente fremgangsmåte ad termoplastisk vei. Denne formmasse utmerker seg ved sin enkle bearbeidbarhet og fører til tynne og faste fibrer som kan anvendes for biologisk nedbrytbare vevnader, ull, strikkevarer, m.m., eller kunne tjene til å modifisere tradisjonelle fibrer, spesielt for filtere, husholdningstekstiler, hygienevatt etc. og lignende.

Vevnader og ull av disse materialer kan anvendes for sekker, tøymaterialer, nett, spesielt til emballering av land-bruksprodukter av ethvert slag.

Ytterligere anvendelsesområder er innpakning av røt-ter på planter, trær, blomster og lignende.

Videre angår oppfinnelsen anvendelsesområder for fibrer av ethvert slag, som gjennom modifisering med stivelseformmassen (bestanddel A) oppnår spesielle egenskaper. Gjennom tilsetning av stivelse (bestanddel A) kan ulempen med syntetiske tekstilfibrer når det gjelder opptak av fuktighet over-vinnes og det kan oppnås en kroppskomfort tilsvarende det bomullstekstiler gir.

Stivelsemodifiserte fibrer har på grunn av stivelse-formmassens høye tetthet en høyere vekt og gir fordeler når det er nødvendig med tyngre fibrer.

Særlig fordelaktig er anvendelsen av biologisk hurtig nedbrytbare fibrer i sigarettfiltere. Videre kan biologisk nedbrytbare fibrer anvendes innen områdene hygienevatt, tekstiler, operasjonsrom(OP)-tekstiler, bleier, vatt og sårfor-bindingsmaterialer.

I forbindelse med stivelse (bestanddel A) kan egen-skapene til reabsorberbare materialer som polyhydroksysmør-syre, polyhydroksyvaleriansyre, samt kopolymerer og blandinger derav, eller polylaktider og polyglykolider, samt kopolymerer og blandinger derav, bli bearbeidet for fremstilling av reabsorberbare tråder og tekstiler.

Stivelseformmasser som inneholder to- eller flerkomponentfibrer kan fremstilles på grunn av den utvalgte stivel-sens hydrofile karakter. Etter fremstillingen blir de kaldt-vannsbestandige stivelseformmasser (bestanddel A) oppløst i kjølebadet i varmt vann, hvorved det erholdes porøse fibrer. Videre kan denne metode anvendes til fremstilling av hulfibrer, hvorved den koekstruderte stivelsekjerne kan ha alle mulige former som rund, stjerneformet, kantete, etc. Kjernen kan innbygges kontinuerlig eller trinnvis og kan deretter helt eller delvis løses ut.

For fremstilling av fine fibrer kan stivelseform massen (bestanddel A) anvendes som matriksmateriale og for å oppnå fine fibrer kan den etter spinningen oppløses miljøvenn-lig og økonomisk med varmt vann og enten anvendes på nytt eller fjernes ved biologisk nedbrytning. Disse fibrer kan anvendes til fremstilling av kunstig semsket skinn, som f.eks. alkantara, eller til fremstilling av filterull med fine porer.

Med stivelseformmassen (bestanddel A) kan syntetiske fibrer gjøres antistatiske. Videre tjener restvanninnholdet i stivelseformmassen til å gjøre de syntetiske fibrer flammebe-standige og reduserer drypproblemene på samme måte som metall-hydroksider i plastmaterialer.

Stivelsemodifiserte fibrer kan anvendes til å fremstille skilletråder som ødelegges av varmt vann. Fibrene kan alt etter vannløselighet anvendes som midlertidige eller per-manente klebefibrer, hvorved midlertidige sammenklebinger, f.eks. i ull, igjen kan løses opp ved dampbehandling. Dermed kan det fremstilles resirkulerbar laminert ull av ulike materialer.

Innen fiberlamineringsteknikken kan stivelsemodifiserte fibrer benyttes som varmtvannsløselige vevde skillelag for å holde ulike fibermaterialer adskilt, og senere kan disse dermed adskilles til rene materialer ved behandling med varmt vann og bli resirkulert for gjenbruk.

I dag blir det anvendt syntetiske fibrer til for-sterkning av papir og til å gjøre det vannfast, hvilket har den ulempe at disse fibrer blir igjen som en biologisk ikke nedbrytbar andel ved nedbrytningen av papiret. Med hjelp av stivelsemodifiserte fibrer kan det fremstilles forsterket papir som er fullstendig biologisk nedbrytbart.

Papir med en forhøyet andel stivelsefibrer egner seg særlig godt som releasepapir, isolasjonsmaterialer, samt for papir med forbedrede slipp-egenskaper og forbedret trykkbar-het, spesielt også for anvendelse i fotokopiapparater.

Stivelsemodifiserte papirforsterkningsfibrer vil ved papirresirkuleringen spaltes i den vannløselige stivelsedel som forblir i papirmassen, og i en pulverformig, ikke-vann-løselig polymerandel med høyere tetthet enn vann, som vil synke til bunns og adskilles fra papirmassen som skal gjenbrukes .

Stivelsefiberen ifølge oppfinnelsen fremstilles av en smeltespinnemasse som består av følgende bestanddeler: (A) fra 20 til 95 vektdeler av en smeltespinnbar stivelseformmasse av: (i) fra 96 til 56 vektdeler av minst en modifisert stivelse, (ii) fra 4 til 40 vektdeler av minst én myk-gjører som er vanlig på området og/eller et destruktureringsmiddel, (iii) inntil 4 vektdeler av minst ett hjelpestoff valgt blant urea, ureaderivater, emulgatorer, proteiner og deres alkalisalter, og glidemiddel, hvorved vektdelene av bestanddeler (i), (ii) og (iii) utgjør 100, og (B) fra 80 til 5 vektdeler av minst en smeltespinnbar polymer, valgt blant alifatiske polyamider,

alifatiske polyestere, homo- og kopolyamider av w-aminokarboksylsyrer og laktamer,

hvorved vektdelene av bestanddeler (A) og (B) utgjør 100 vektdeler,

samt eventuelt ytterligere

(C) inntil 20 vektdeler av et innen den kjente teknikk vanlig tilsetningsstoff for smeltespinnemasser. Fortrinnsvis består hjelpestoffet [(bestanddel A) (iii)] av 0,1-2 vektdeler urea og/eller ureaderivater, og/eller 0,1-2 vektdeler av minst én emulgator. Fortrinnsvis består smeltespinnemassen av 20-80 vektdeler, særlig foretrukket 50-80 vektdeler, av bestanddel (A), og fortrinnsvis 80-20 vektdeler, særlig foretrukket 50-20 vektdeler, av bestanddel (B).

Bestanddel (A) inneholder fortrinnsvis mykgjøreren i en mengde av 9-40 vektdeler, fortrinnsvis 10-30 vektdeler.

I en annen utførelsesform fremstilles stivelsefiberen ifølge oppfinnelsen fra en smeltespinne som består av følgende bestanddeler:

(A) 20-95 vektdeler, fortrinnsvis 30-95 vektdeler, av en stivelsemasse av: (i) 90-66 vektdeler av minst en modifisert stivelse, (ii) 10-30 vektdeler av minst én vanlig mykgjører på området, (iii) 0-4 vektdeler av minst ett hjelpestoff valgt blant urea, ureaderivater, emulgatorer, glidemiddel og deres alkalisalter, hvorved vektdelene av bestanddeler (i), (ii) og (iii) utgjør 100, og (B) 80-5 vektdeler, fortrinnsvis 70-5 vektdeler, av minst én utvalgt termoplastisk polymer,

hvorved vektdelene av bestanddeler (A) og (B) utgjør 100,

samt eventuelt i tillegg

(C) 0-10 vektdeler av et tilsetningsstoff fra den kjente teknikk for smeltespinnemasser.

Den kjemisk modifiserte eller ikke-modifiserte stivelse som anvendes ifølge oppfinnelsen har et naturlig vanninnhold på 5-16 vekt%, fortrinnsvis 5-12 vekt%, særlig foretrukket 6-8 vekt%.

Fremstillingen av den foretrukne, anvendte stivelseformmasse foregår ved en spesiell fremgangsmåte som er beskrevet i tysk patentsøknad P 41 17 628.6, hvor stivelsen med naturlig vanninnhold, minst én mykgjører og urea og/eller ureaderivater samt minst én emulgator oppsluttes i en ekstruder ved tilstrekkelig forhøyet temperatur og trykk, og ekstrud-eres som smelte.

Stivelsen blir kjemisk modifisert gjennom omsetning av OH-gruppene med alkylenoksider eller andre eter-, ester-, uretan-, karbamat- og/eller isocyanat-dannende stoffer. Foretrukket er hydroksy-, C2.6-alkyl-, acetyl- eller karbamatstiv-elser, eller blandinger av disse.

For vannfaste stivelsefibrer er det også mulig å an-vende hydrofobe stivelsederivater med en substitusjonsgrad på fra 2 til 3.

Substitusjonsgraden for de kjemisk modifiserte stiv- eiser utgjør fra 0,01 til 3,0, fortrinnsvis fra 0,05 til 1,0. Amyloseinnholdet i de anvendte modifiserte stivelser ligger i området fra 20 til 100 vekt%, fortrinnsvis fra 50 til 100 vekt%, særlig foretrukket fra 65 til 100 vekt%.

Mykgjøreren er en organisk forbindelse med minst én hydroksylgruppe, fortrinnsvis polyol, særlig foretrukket er sorbitol, mannitol, D-glukose, etylenglykol, polyetylenglykol, propylenglykol, eller blandinger av disse.

Minst ett hjelpestoff blir tilsatt i mengder inntil 4 vektdeler. Disse er fortrinnsvis urea, ureaderivater, emulgatorer, glidemiddel, proteiner og deres alkalisalter. Urea og/eller ureaderivatet blir anvendt i mengder fra 0,1 til 2 vektdeler, fortrinnsvis fra 0,1 til 1 vektdel, særlig foretrukket 1 vektdel.

I en foretrukket utførelsesform består bestanddel (A) av 70 vektdeler hydroksyetyl- og/eller hydroksypropylstivelse med en substitusjonsgrad på 0,06 og et amyloseinnhold på 50 vekt%, 15 vektdeler glyserol, 13,8 vektdeler sorbitol, 1 vektdel urea og 0,2 vektdel magnesiumstearat.

Som bestanddel (B) egner seg utvalgte termoplastiske polymerer med et smelte- eller mykningspunkt fra 50 til 220°C.

Med hensyn til den biologiske nedbrytbarhet foretrek-kes det materialer som selv er biologisk nedbrytbare, som

polykaprolakton, polyhydroksybutyrat, polyhydroksyvaleriat, polylaktid og blandinger av disse, samt lineære alifatiske polymerer som polyamid, polyester, polyeter og polyuretan, som i homogene stivelse-polymer-blandinger blir biologisk nedbrutt.

Som bestanddel (B) egner seg spesielt utvalgte alifatiske polyamider og polyestere med et smelte- eller mykningspunkt på 50 til 160°C og en smelteindeks (MI) fra 50 til 8.000 (ved 160°C og 21,2 N).

Foretrukket er homopolyamider og/eller kopolyamider av <o-aminokarbonsyrer med 2-12 C-atomer, fortrinnsvis 6-12 C-atomer, og/eller laktamer med 4-12 C-atomer, fortrinnsvis 6-12 C-atomer, og/eller av diaminer, fortrinnsvis alifatiske diaminer med 2-12 C-atomer, fortrinnsvis med 2-6 C-atomer, polyeterdianviner og dikarbonsyrer, fortrinnsvis lineære dikarbonsyrer med 2-12 C-atomer og/eller dimeriserte fettsyrer, særlig foretrukket er laktam-6, laktam-11, laktam-12, u-amino-■ kapronsyre, w-aminoundekansyre, w-aminododekansyre, dimetylen-diamin, tetrametylendiamin, heksametylendiamin, polyeterdiamin, oksalsyre, bernstensyre, adipinsyre, sebacinsyre, dodekandisyre, azelainsyre, dimerisert fettsyre av mettede fettsyrer med 17-19 C-atomer, eller blandinger av disse.

Som tilsetningsstoffer ifølge den kjente teknikk kan det anvendes optiske hvitemidler, stabilisatorer, antioksidanter, flammehemmende midler, fargestoffer, pigmenter, fyllstoffer, bearbeidingshjelpemidler, matteringsmidler, mykgjør-ere og/eller tverrbindings-/forgreningsmidler som tilsettes i bestanddel (C) i mengder fra 0 til 20 vektdeler.

I en foretrukket utførelsesform inneholder stivelseblandingen ifølge oppfinnelsen bestanddel (A) med vektdeler fra 1 til 100 og bestanddel (B) med vektdeler fra 99 til 0, idet 50 til 95 vektdeler av bestanddel (A) og 50 til 5 vektdeler av bestanddel (B) er særlig foretrukket.

Fremgangsmåten for fremstilling av stivelsefibrer fra en smeltespinnemasse ved en i og for seg kjent fremgangsmåte for smeltespinning, omfatter trinnene:

(a) fremstilling av en spinnesmelte,

(b) smeltespinning,

(c) avkjøling,

(d) påføring av spinnepreparatet,

(e) strekking, og

(f) etterbehandling,

hvilket innebærer at man

i trinn (a) i en kompounderingsekstruder smelter sammen bestanddel (A) og eventuelt bestanddel (C), eller bestanddeler (A) og (B), og eventuelt bestanddel (C) i et forhold mellom bestanddeler (A) og (B) på fra

1:99 til 100:0 vektdeler og eventuelt i tillegg fra 0 til 20 vektdeler av bestanddel (C), og

formmassen føres uten avkjøling til spinnedysepakken.

Disse stivelseformmasser kan viderebearbeides til termoplastisk formede fibrer ved at det fortrinnsvis først fremstilles et granulat som så anvendes ved fremstillingen av f ibrene.

Spinne-granulatenes vanninnhold reguleres til 1-15 vekt% med hensyn til stivelseformmassen, fortrinnsvis 2-10 vekt%, særlig foretrukket 5-8 vekt%.

Fremstillingen av fibrene ifølge oppfinnelsen fra smeltespinnemassen foregår ved den kjente smeltespinnefrem-gangsmåte. Foretrukket er fremgangsmåtene for fremstilling av monofilamenter, multifilamenter, stabelfibrer, vatt, hulfibrer, flerkomponentfibrer og finfibrer innesluttet i en matriks.

Fremstillingen av disse fibrer kan foregå i ett trinn ved at formmassen fremstilles ved f.eks. den fremgangsmåte som er beskrevet i tysk patentsøknad P 41 17 625 i en kompounderingsekstruder, og uten avkjøling føres gjennom et smelte-filter til spinnedysepakken, eller i to trinn ved at man går ut fra et på forhånd fremstilt granulat som smeltes i en tran-sportekstruder og føres til spinnedysepakken.

Spinnedysepakken er av kjent oppbygning, hvor den traktformige smeltefordelerinnsats tilpasses smeiten ifølge oppfinnelsen slik at det i hver dyseåpning oppnås samme flyte-hastighet. Spinnedyseplaten kan ha fra én til flere tusen dyserboringer med diametere som er vanlig ved fiberfremstil-ling.

Etter spinnedysepakken passerer trådene en kjøle-strekning hvor de påføres et spinnepreparat og oppvikles eller legges i tønner. Som kjølemedium anvendes væsker eller gasser. Egnede væsker for vannløselige fibrer er upolare medier som ikke er blandbare med vann og som har lave stivnepunkter. For vannfaste fibrer anvendes vann. Som tørr kjølestrekning anvendes blåsesjakter hvor trådene avkjøles med kald luft, nitrogen eller med karbondioksid som kjølegass. De oppviklede eller opp-kveilede tråder kan nå føres over et strekkanlegg, strekkes og oppvikles som glatte filamenter, eller eventuelt kruses, fik-seres og kuttes opp til stapelfibere. Spinnetrådene kan imidlertid også strekkes direkte og oppvikles som glatte filamenter eller eventuelt kruses og kuttes opp til stapelfibere.

Egnede strekkanlegg for glatte multifilamenter er strekktrådmaskiner, strekkoppspolingsmaskiner eller spinne-strekke-oppspolingsanlegg, for monofilamenter kompakte monofilament-spinnestrekkeanlegg, for stapelfibrer strekkgater og kompaktspinnestrekkeanlegg. Disse strekkanlegg kan være utrust et med oppvarmbare eller delvis ikke oppvarmbare galetter og strekkanlegg samt forleggerruller, og videre med damp-, varm-luft- og infrarødkanaler, aviveranordninger, kruseenheter, tørkere, kutteanlegg, og andre enheter.

I tilslutning til strekkeprosessen kan alle kjente etterbehandlingstrinn gjennomføres, som f.eks. påføring av avivasje som fortrinnsvis inneholder emulgatorer, hvilke forankrer seg med de polare grupper på overflaten og med den polare ende vendt utover. Fikseringen, henholdsvis relaksa-sjonen, av filamentene eller fibrene blir for det meste gjen-nomført på disse anlegg etter strekkeprosessen.

Tråder av ren stivelse og stivelse-polymer-tråder med høy stivelseandel kan alt etter fremstillingen underkastes en plastisk strekkeprosess for å oppnå tynne tråder, idet disse tråder behandles fortrinnsvis med vanndamp i strekketrinnet og deretter tørkes med luft.

De hurtigspunne monofilamenter kan strekktekstureres i maskiner som er kjent for formålet og gi strukkede tekstu-rer te monofilamenter.

For fremstilling av flerkomponentfibrer eller fine fibrer som er innlemmet i en matriks, blir stivelsesmelten og polymersmelten ført separat til spinnedysen og ført sammen uten at det oppstår en faseblanding. Ved en foretrukket fremgangsmåte blir fibrene ledet ned i et oppvarmet bad som fortrinnsvis inneholder vann, hvorved fiberens vannløselige sti-velsebestanddeler oppløses fullstendig eller delvis.

Ved en spesiell utførelsesform fremstilles det fibrer med definert profil eller superfine fibrer, som er egnet til f.eks. fremstilling av imitert semsket skinn. Ved en ytterligere utførelsesform ledes eventuelt de oppkuttede fibrer ned i et løsningsmiddelbad eller et oppvarmet vannbad slik at den oppløselige kappe eller kjerne oppløses. På denne måte oppnås hulfibrer med definerte hulrom (rund, stjernetformet, kantete etc.) og innstillbare snittlengder.

Særlig foretrukne utførelsesformer ifølge ovennevnte fremgangsmåte er:

a) stivelsefibrer uten polymertilsetning,

b) syntetiske fibrer med stivelsetilsetning,

c) porøse syntetiske fibrer,

d) syntetiske hulfibrer eller stivelse-hulfibrer,

e) syntetiske finfibrer eller stivelse-finfibrer,

f) stivelsefibrer med polyhydroksysmørsyre, polyhydroksyvaleriansyre, polykaprolakton, polylaktiden, polyglykoliden,

g) stivelsederivatfibrer uten polymertilsetning,

h) stivelsederivatfibrer med polymertilsetning.

Særlig foretrukne egenskaper hos de ovennevnte fibrer

er:

a) hurtig biologisk nedbrytbarhet,

b) forhøyet tetthet, antistatiske egenskaper, vannløselighet

eller våtfasthet,

c) termisk isolerende virkning hos hulfibrene,

d) ved porøse fibrer/hulfibrer: opp-sugingsevne/fuktighetsopptak,

e) liten tetthet hos porøse fibrer,

f) reabsorberbarhet,

g) slipp-egenskaper,

h) evne til å slippe gjennom fuktighet og til å ta opp fuktighet .

Med hjelp av oppfinnelsen er det for første gang mulig å finne en gunstig og miljøvennlig modifiserende bestanddel som kan benyttes til å regulere fuktigheten i syntetiske fibrer og som er tilstrekkelig blandbar med tradisjonelle fibermaterialer. For videre anvendelse kan disse hydrofile tilsetningsbestanddeler igjen fjernes etter fremstillingen av fibrene, og det er mulig med miljøvennlige eller enkle prosesser. Den dannede vaskeoppløsning er fullstendig biologisk nedbrytbar og det oppstår derfor ingen miljøbe-lastninger. Ved utvaskingen av de varmtvannsløselige hjelpe-bestanddeler oppstår på den ene side porøse fibrer eller fibrer med definerte hulrom. Ved en annen anvendelse går plastmaterialene istykker etter oppløsningen av de hydrofile bestanddeler og blir pulverformig.

Foretrukne anvendelser for stivelsefibrene uten polymertilsetning, dvs. uten bestanddel (B) og syntetiske fibrer med stivelsetilsetning ligger innen området papirforedling og papirforsterkning, hvor det fordres fullstendig biologisk nedbrytbarhet av alle bestanddeler eller hvor polymertilsetninger fraskilles etter pulverisering med den ovenfor beskrevne ad-

skilleisesmetode og kan gjenbrukes.

Særlig foretrukket er fremstillingen av biologisk nedbrytbare filtere, særlig sigarettfiltere eller hygienevatt og fremstillingen av biologisk nedbrytbare vevde tekstiler for engangsbruk. Foretrukket er også fremstillingen av luft-, olje- og støvfiltere.

Stivelsemodifiserte, vaskebestandige, syntetiske fibrer anvendes fortrinnsvis for vevde tekstiler for forbedring av fuktighetsopptaket for å gjøre klar mer behagelige å bære.

Stivelsefibrer eller stivelsemodifiserte syntetiske fibrer egner seg til fremstilling av komposittpels, sammen-satte vevnader og strikkevarer som består av forskjellige materialer og som etter nedbrytningen av bindefibrene kan gjenbrukes som rene materialer. Disse miljøskånsomme nedbrytbare fibrer egner seg særlig godt til fremstilling av fiberkom-positter hvor det er nødvendig med konstruksjonshjelpemidler som kan fjernes eller hvor det er fordelaktig med en skillevev som kan fjernes, f.eks. mellom enkelte fiberlag. Særlig foretrukket er klebefibrer som øker styrken i midlertidige kom-positter og som etter bruk igjen kan oppløses miljøvennlig.

Den særlige fordel med disse fibrer som ødelegges av varmt vann, ligger i at nesten alle syntetiske fibrer er ulø-selige i vann og at de etter nedbrytningen av bindefibrene beholder formen, mens stivelseandelen blir oppløst, nedbrytes biologisk og plastandelen i bindefasene faller sammen til pul-ver og kan gjenbrukes.

Fibrene ifølge oppfinnelsen er på grunn av deres stivelseandel antistatiske og flammehemmende. En fordel ved spesielle anvendelser, som f.eks. til små tepper, er deres store tetthet.

Porøse fibrer og hulfibrer kan anvendes som spesielt lette isolerende materialer. De porøse fibrer er på grunn av sin rue overflate særlig egnet for stikking til ull og vevnader. Videre er disse fibrer med vesentlig forstørret overflate anvendelig til fremstilling av sugende ull, særlig for bleier, vatt, pusseull og for filtermaterialer med høy absorpsjon, hvor virkningsmåten utelukkende avhenger av fysikalske prosesser.

Stivelsefibrer som er modifisert med reabsorberbare polymerer som polyhydroksysmørsyre (PHS), polyhydroksyvaleriansyre (PHV), polylaktider og polyglykolider kan anvendes som kirurgisk sytrådmateriale.

Superfine syntetiske fibrer som er fremstilt ved hjelp av en stivelsematriksfiber egner seg til fremstilling av superfin vev som kan anvendes som syntetisk semsket skinn eller som filtervev.

Fibrene ifølge oppfinnelsen kan ha runde, hule eller multilobale fibertverrsnitt.

For etterbehandlingen av fibrene finnes følgende muligheter:

a) fysisk etterbehandling: krusning,

b) kjemisk etterbehandling: samtlige kjemiske fremgangsmåter

for etterbehandling og foredling, som f.eks. alle de som anvendes ved papirforedling samt ved cellulosebehandling.

Til fremstilling av skummede fibrer kan en alternativ behandlingsmåte bestå i at man allerede i smeltespinnen til-setter drivmiddel som er kjent for anvendelse ved skumfibrer, henholdsvis forbindelser som utvikler gass.

Følgende eksempler belyser oppfinnelsen.

EKSEMPLER

I. Fremstilling av stivelseformmasse ( Bestanddel ( A)).

Eksempel 1

Med den nedenfor beskrevne fremgangsmåte ble det fremstilt en stivelseformmasse av 70 vektdeler hydroksypropyl-maisstivelse med en substitusjonsgrad på 0,06 og et amyloseinnhold på 50 vekt%, samt 15 vektdeler glyserol, 12,8 vektdeler sorbitol, 2 vektdeler urea og 0,2 vektdeler magnesiumstearat, som til slutt ble granulert.

Innstillingsverdier for ekstruderen:

a) hetesone: (1) romtemperatur

(2) 130°C (3) 130°C (4) 100°C (5) 100°C (6) 150°C

b) trykk: (6) 3-4 MPa (30-40 bar)

c) dreiemoment: 70%

d) undertrykk: -0,04 Mpa (-0,4 bar).

I matesonen (hetesone 1) på en ekstruder med en jevnt

løpende skrue med to bearbeidingssoner og med en skruegeometri som vist på fig. 1 og et forhold skruelengde-diameter på 41 ble det tilført separat 70 vekt% hydroksypropyl-maisstivelse med en substitusjonsgrad på 0,06 og et amyloseinnhold på 50 vekt%, og 12,8 vekt% sorbitol, på stedet 7 på fig. 1, blandet sammen i ekstruderen og matet fremover. 0,2 vekt% magnesiumstearat og 2 vekt% urea ble løst i 15 vekt% glyserol ved 60°C. Denne forhomogeniserte mykgjører-emulgator-hjelpestoff-blanding ble tilført på stedet 8 på fig. 1 i ekstruderen (hetesone 2), og så samtidig blandet i ekstruderen og ført videre fremover. Etter oppslutningen av stivelsekornene og fullstendig plastifisering av stivelseblandingen i bearbeidingssone 11

(hetesoner 2 og 3) til en homogen smelte, ble stivelsesmelten på stedet 9 p å fig. 1 avgasset ved hjelp av undertrykk. Etter gjennomløpning av hetesone (5) ble den homogene, termoplastisk bearbeidbare stivelsesmelte i hetesone (6) ekstrudert i en dyse som en streng med liten svelling (dyse: 3 mm, streng: 4 mm), avkjølt og granulert. Det svakt gulaktige granulat hadde et vanninnhold på 5-8 vekt%, sammenlignet med et vanninnhold på 9-12 vekt% i den tilførte stivelse. Denne således fremstilte homogene, termoplastisk bearbeidbare stivelsesmelte hadde en smelteviskositet på 3000 Pa.s ved 160°C og 236,4 N.

Fig. 1 viser en vanlig ekstruderskrue med to bearbeidingssoner .

Nummerne (l)-(6) betegner hetesonene i en eksempli-fisert ekstruder med to bearbeidingssoner (20), (7) betegner tilførselsåpningen i matesoneområdet, som kan være utstyrt med to doseringsanordninger for fast stoff, (8) en andre tilfør-selsåpning for væskedoseringsanretningen, (9) ekstruderåpning-en for avgassingsstussen, (10) en valgfri dyse, (lia) og (11b) en totrinns bearbeidingssone, (12)-(15) ytterligere bearbeidingssoner som ikke er vesentlige for oppfinnelsen, for even-tuell innarbeiding av hjelpestoffer i henhold til den kjente teknikk. II. Fremstilling av stivelse- plast- formmassen for fiberfrem-stillingen.

Eksempel 2- 32

Stivelsegranulatet fra eksempel 1 ble blandet med granulat av det utvalgte syntetiske fibermateriale (bestanddel (B) og tilført matesonen i en ekstruder med to bearbeidingssoner (ZSK-30, Werner & Pfleiderer) med 6 hetesoner. Omdrein-ingstallet var 100 opm og ekstruderingshastigheten 8-10 kg/h.

Type, smeltetemperatur, det syntetiske fibermaterial-ets smelteviskositet og vektandel, type stivelseformmasse, ekstruderingstemperaturer og farvekvalitet er sammenstilt i tabell 1. Den resulterende stivelseblandingens materialegen-skaper finnes i tabell 2.

Smelteviskositeten for det syntetiske fibermateriale (bestanddel B) ble bestemt etter DIN 53 735 ved 160°C og 21,2 N. Smelteviskositeten for stivelseblandingen ble målt ved hjelp av en modifisert smelteindeksmetode ved 160°C og 236,4 N. Vanninnholdet etter Karl-Fischer ble målt i henhold til DIN 53 714, og smeltepunktet bestemt differensialkalorimetrisk i tørr tilstand med en oppvarmingshastighet på 20°C/min i et DuPont termisk analyseapparat 109IB.

FREMSTILLING AV FIBRENE IFØLGE OPPFINNELSEN

Eksempler 33 - 44

Utvalgte formmasser fra eksempler 1-32 ble justert til forskjellig vanninnhold som vist i tabell 3 og i et kompakt-smeltespinnestrekkanlegg bearbeidet til filamenter.

Spinneanlegget var blant annet utstyrt med en Barmag-ekstruder 2E4 (skruestørrelse D25/24D), en tannhjuls-spinne-pumpe og en elektrisk oppvarmet spinneblokk. Til spinningen ble det anvendt en dysepakke beregnet på høyviskøse smelte-masser og en spesiell trykkplate og fordelerplate, samt en dyseplate med 68 hull med hulldiameter 0,35 mm.

Spinnetrådene som kom fra dyseplaten ble avkjølt i et vannbad av 20-23°C, trukket av og strukket over 3 oppvarmede galettpar og så over et fjerde uoppvarmet par ført til oppvik-ling.

I eksempel 43 ble det i stedet for vann anvendt en fettsyreester (Mold-Wiz) til avkjøling av spinnetråden.

I eksempel 44 ble det fremstilt monofilamenter av stivelseblandingen i eksempel 26. Ytelsen ble da forhøyet og det ble anvendt en spinnedyseplate med 6 hull med spinnedysediameter 0,85 mm, enkelttrådene ble skilt, ført over strekkaggregatet og enkeltvis oppspolt.

Det resulterte i monofilamenter med en diameter på 0,27-0,28 mm, en strekkfasthet på l,2cN/dtex og en bruddforlengelse på 37%.

Eksempel 45

Her ble stivelseblandingen fra eksempel 24 anvendt til hurtigspinning. Granulatet med et vanninnhold på 1,4% ble smeltet i en Barmag 3E8-ekstruder (skruestørrelse D30/30D), og ved en spinnetemperatur på 146°C trykket igjennom en dysepakke med en spinnedyseplate med 34 hull med dysediameter 0,35 mm, de resulterende tråder ble avkjølt med en tverrstrøm av luft, oljet med spinnepreparatet, trukket av over en galett med to medløperruller med en hastighet av 2520 m/min, og oppspolt med 2500 m/min. Det resulterende multifilament med titer dtex 190/34 viste en strekkfasthet på 1,4 cN/dtex og en bruddforlengelse på 46%. Dette multifilament er egnet for strekkteks-turering til teksturgarn.

Eksempel 46

Den samme stivelseblanding som i eksempel 24 ble her anvendt til strekkspinning. Det ble spunnet, avkjølt og oljet som angitt i eksempel 45. Spinnetrådene ble så ført over 5 galetter med forleggerruller, med følgende hastigheter og temperaturer: 1625 m/min/uoppvarmet, 1650 m/min/55°C, 2600 m/min/60°C, 2750 m/min/65°C og 2700 m/min/27°C. Den strekk-spundne tråd ble oppspolt med 2600 m/min. Den viste en titer på dtex 170f34, en strekkfasthet på 1,6 cN/dtex og en bruddforlengelse på 25,5%.

Eksempel 47

Multifilamentet fra eksempel 40 ble med en hastighet på 120 m/min delt opp til en totaltiter på 2000 tex, ført gjennom en stukekammer og dermed kruset, deretter kontinuerlig tørket i en platebåndtørker ved 70°C og i en Fleissner skjære-

maskin kuttet til en lengde på 80 mm.

Disse stapelfibrer med titer 30 dtex viste en strekkfasthet på 1,4 cN/dtex og en bruddforlengelse på 27%.

Dette eksempel viser at slike stivelseblandinger kan bearbeides i et kompakt-spinneanlegg i et trinn til stapelfibrer.

Eksempel 48

Stivelseblandingen fra eksempel 24 ble her etter den totrinns spinne- og strekkfremgangsmåte bearbeidet til stapelfibrer. Granulatet ifølge eksempel 24 ble smeltet i en Barmag 6E4-ekstruder, presset med en mengde av 877 g/min gjennom en spinnedysepakke med en spinnedyseplate med diameter 210 mm med 645 hull med hulldiameter 0,40 mm, spinnetrådene avkjølt i en tverrstrøm av luft, påført et spinnepreparat, ført over 4 galetter i åpen omslynging til en trådlegger som legger spinnefiberkabelen med 680 m/min i en tønne. Spinnekabelens titer var tex 1290f645.

Fra 3 slike tønner ble spinnefiberkabelen trukket ut samtidig og sammen ledet gjennom et fuktetrau med 0,5% avivage, deretter ført over 3 strekkverk med 2 galetter hver gang med hastigheter og temperaturer på 56,0 m/min/58°C, 103 m/min/60°C og 100,5 m/min/uoppvarmet, deretter gjennom en avi-veringsinnretning og fuktet med 3% avivage, kruset i en krym-per (stukekrusekammer), tørket i en platebåndtørker ved 70°C og snittet i en fiberskjæremaskin til fiberlengder på 80 mm.

Den resulterende krusede stapelfiber hadde en enkelt-titer på 11,0 dtex, en strekkfasthet på 1,5 cN/dtex og en bruddforlengelse på 31,5%.

Eksempel 49

Fibrer av bestanddel (A) uten polymerandel (= bestanddel (B)).

Det ble fremstilt en stivelseformmasse ved fremgangsmåten beskrevet i eksempel 1, av 70 vektdeler hydroksy-propylmaisstivelse med en substitusjonsgrad på 0,06 og et amyloseinnhold på 85 vekt%, 15 vektdeler glyserol, 13 vektdeler sorbitol, 2 vektdeler urea og 5 vektdeler av bearbeid-ingshjelpemidlet Paraloid K125/K175 3:2, og til slutt granulert.

Denne f ormmasse med et vanninnhold på 7,7 vekt% ble i overensstemmelse med eksempel 44, spunnet ved en spinnetemperatur på 135°C i et spinneanlegg, som allerede beskrevet i eksempler 33-44, men nå derimot utrustet som i eksempel 44 med en spinnedyseplate med 6 hull og spinnedysediameter 0,8 mm, og avkjølt ved luftblåsing. Enkelttrådene ble skilt, ført over et strekkaggregat og enkeltvis oppspolet.

Med galettemperaturer på 50/55/55/25°C, et strekkfor-hold på 1:1,79 og en oppspolingshastighet på 15,3 m/min ble det oppnådd monofilamenter med diameter 0,40 mm, strekkfasthet på 0,24 cN/dtex og en bruddforlengelse på 85%.

I eksemplene ble det anvendt følgende produkter som er på markedet: - Grilon CF 62 BSE er et kopolyamid fra firma EMS-Chemie på basis av monomerer som gir PA-6 og PA-6.9, med et smeltepunkt på ca. 136°C. - Grilon CRF 9 er et kopolyamid fra firma EMS-Chemie på basis av monomerer som gir PA-6 og PA-12, med et smeltepunkt på ca. 136°C. - Grilon CA-6E er et kopolyamid fra firma EMS-Chemie på basis av monomerer som gir PA-6 og PA-12, med et smeltepunkt på ca. 130°C. - Grilamid ELY 60 er et kopolyamid fra firma EMS-Chemie på basis av laktam-12, polyeterdiamin og dimerisert fettsyre med et smeltepunkt på ca. 160°C. - Griltex 1 er et kopolyamid fra firma EMS-Chemie på basis av monomerer som gir PA-6, PA-12 og PA-6.6 med et smeltepunkt på ca. 110°C og en smelteviskositet (DIN 53 735) på ca. 600 Pa.s (21,2 N/160°C). - Griltex 2 er et kopolyamid fra firma EMS-Chemie på basis av monomerer som gir PA-6, PA-12 og PA-6.6 med et smeltepunkt på ca. 125°C og en smelteviskositet (DIN 53 735) på ca. 400 Pa.s (21,2 N/160°C). - Griltex 3 er et kopolyamid fra firma EMS-Chemie på basis av monomerer som gir PA-6, PA-12 og PA-6.6 med et smeltepunkt på ca. 110°C og en smelteviskositet (DIN 53 735) på ca. 500 Pa.s (21,2 N/160°C). - Griltex 4 er et kopolyamid fra firma EMS-Chemie på basis av monomerer som gir PA-6, PA-12 og PA-6.6 med et smeltepunkt på ca. 110°C og en smelteviskositet (DIN 53 735) på ca. 100 Pa.s (21,2 N/160°C). - Griltex 5 er et kopolyamid fra firma EMS-Chemie på basis av monomerer som gir PA-6, PA-12, PA-6.6, PA-6.9 og PA-11 med et smeltepunkt på ca. 80°C og en smelteviskositet (DIN 53 735) på ca. 150 Pa.s (21,2 N/160°C). - CAPA 650 er et polykaprolakton fra firma Interrox.

Claims (40)

1. Stivelsefiber fremstilt ved smeltespinning,karakterisert vedat den består av følgende bestanddeler: (A) fra 20 til 95 vektdeler av en smeltespinnbar stivelseformmasse av: (i) fra 96 til 56 vektdeler av minst en modifisert stivelse, (ii) fra 4 til 40 vektdeler av minst én myk-gjører som er vanlig på området og/eller et destruktureringsmiddel, (iii) inntil 4 vektdeler av minst ett hjelpestoff valgt blant urea, ureaderivater, emulgatorer, proteiner og deres alkalisalter, og glidemiddel, hvorved vektdelene av bestanddeler (i), (ii ) og (iii) utgjør 100, og (B) fra 80 til 5 vektdeler av minst en smeltespinnbar polymer, valgt blant alifatiske polyamider, alifatiske polyestere, homo- og kopolyamider av (o-aminokarboksylsyrer og laktamer, hvorved vektdelene av bestanddeler (A) og (B) utgjør 100 vektdeler, samt eventuelt ytterligere (C) inntil 20 vektdeler av et innen den kjente teknikk vanlig tilsetningsstoff for smeltespinnemasser.

2. Stivelsefiber ifølge krav 1,karakterisert vedat den består av: (A) fra 20 til 95 vektdeler, fortrinnsvis fra 30 til 95 vektdeler, av en smeltespinnbar stivelseformmasse av: (i) fra 90 til 66 vektdeler av minst én modifisert stivelse, (ii) fra 10 til 30 vektdeler av minst én myk-gjører som er vanlig på området, (iii) fra 0 til 4 vektdeler av minst ett hjelpestoff valgt blant urea, ureaderivater, emulgatorer og glidemiddel, hvorved vektdelene av komponenter (i), (ii) og (iii) utgjør 100, og (B) fra 80 til 5 vektdeler, fortrinnsvis fra 70 til 5 vektdeler, av minst én utvalgt smeltespinnbar polymer, hvorved vektandelene av komponenter (A) og (B) utgjør 100, samt eventuelt ytterligere (C) fra 0 til 10 vektdeler av et innen den kjente teknikk vanlig tilsetningsstoff for smeltespinnemasser.

3. Stivelsefiber ifølge krav 1,karakterisert vedat den omfatter bestanddel (A) i en mengde fra 20 til 80 vektdeler, fortrinnsvis fra 50 til 80 vektdeler, og bestanddel (B) i mengder fra 80 til 20 vektdeler, fortrinnsvis fra 50 til 20 vektdeler.

4. Stivelsefiber ifølge krav 1-3,karakterisert vedat stivelsen (bestanddel [(A)(i)]) har et naturlig vanninnhold på fra 5 til 16 vekt%, fortrinnsvis fra 5 til 12 vekt%, særlig foretrukket fra 6 til 8 vekt%.

5. Stivelsefiber ifølge krav 1-4,karakterisert vedat stivelsen (bestanddel [(A)(i)]) har et amyloseinnhold på fra 20 til 100 vekt%, fortrinnsvis fra 50 til 100 vekt%, særlig foretrukket fra 65 til 100 vekt%.

6. Stivelsefiber ifølge krav 1-5,karakterisert vedat den modifiserte stivelse (bestanddel [(A)(i)]) er modifisert ved omsetning av OH-gruppene med alkylenoksider eller andre eter-, ester-, uretan-, karbamat- og/eller isocyanatdannende forbindelser.

7. Stivelsefiber ifølge krav 6,karakterisert vedat den kjemisk modifiserte stivelse (bestanddel [(A) (i)]) er en hydroksy-C2_6-alkyl-, acetyl- eller carbamatstivelse, eller blandinger av disse.

8. Stivelsefiber ifølge krav 6 eller 7,karakterisert vedat den kjemisk modifiserte stivelse (bestanddel [(A)(i)]) har en substitusjonsgrad på fra 0,01 til 3,0, fortrinnsvis fra 0,05 til 2,0, særlig foretrukket fra 0,05 til 1,0.

9. Stivelsefiber ifølge krav 6-8,karakterisert vedat den kjemisk modifiserte stivelse (bestanddel [(A)(i)]) er stivelseacetat som har en substitusjonsgrad på fra 2 til 3, fortrinnsvis fra 2,25 til 2,75.

10. Stivelsefiber ifølge krav 1,karakterisert vedat stivelseformmassen (bestanddel (A)) inneholder en mengde av mykgjøreren på fra 9 til 40 vektdeler, fortrinnsvis fra 10 til 30 vektdeler.

11. Stivelsefiber ifølge krav 1-10,karakterisert vedat mykgjøreren (bestanddel [(A)(ii)]) er en organisk forbindelse med minst én hydroksylgruppe, fortrinnsvis polyol, særlig foretrukket sorbitol, mannitol, D-glukose, glyserol, etylenglykol, polyetylenglykol, propylenglykol eller blandinger av disse.

12. Stivelsefiber ifølge krav 1-11,karakterisert vedat hjelpestoffet (bestanddel [(A)(iii)]) utgjøres av 0,1-2 vektdeler urea og/eller ureaderivater, og/eller 0,1-2 vektdeler av minst én emulgator.

13. Stivelsefiber ifølge krav 1-12,karakterisert vedat stivelseformmassen (bestanddel (A)) inneholder en mengde av emulgatoren på fra 0,1 til 1 vektdel, fortrinnsvis 0,2 vektdel.

14. Stivelsefiber ifølge krav 1-13,karakterisert vedat emulgatoren (bestanddel [(A)(iii)]) er en forbindelse med en hydrofil-lipofil-balanse-verdi (HLB-verdi) på opptil 20,0, fortrinnsvis fra 10,0 til 20,0, idet metallstearat og glyserolmonostearat er særlig foretrukket.

15. Stivelsefiber ifølge krav 1 - 14,karakterisert vedat stivelseformmassen (bestanddel (A)) inneholder urea og/eller ureaderivater i mengder på 0,1-2 vektdeler, fortrinnsvis 1 vektdel.

16. Stivelsefiber ifølge krav 1-15,karakterisert vedat den smeltespinnbare polymer (bestanddel (B)) har et smelte- eller mykningspunkt på fra 50 til 200°C.

17. Stivelsefiber ifølge krav 16,karakterisert vedat den smeltespinnbare polymer (bestanddel (B)) har en smelteindeks (MI) på fra 10 til 10.000 Pa.s (ved 21,2 N og en temperatur 30°C over smelte-eller mykningspunktet).

18. Stivelsefiber ifølge krav 16 og 17,karakterisert vedat den smeltespinnbare polymer (bestanddel (B)) har et smelte- eller mykningspunkt på fra 50 til 160°C og en smelteindeks (MI) på fra 50 til 8.000 Pa.s.

19. Stivelsefiber ifølge krav 17 og 18,karakterisert vedat den smeltespinnbare polymer (bestanddel (B)) er i det minste delvis biologisk nedbrytbar i seg selv eller i homogene stivelse-polymer-blandinger.

20. Stivelsefiber ifølge krav 16 - 19,karakterisert vedat den smeltespinnbare polymer (bestanddel (B)) er valgt fra gruppen omfattende polyamider, kopolyamider og blandinger av disse.

21. Stivelsefiber ifølge krav 16 - 19,karakterisert vedat den smeltespinnbare polymer (bestanddel (B)) er valgt blant polyhydroksybutyrat, polyhydroksyvaleriat, polyester og blandinger av disse, fortrinnsvis polykaprolakton.

22. Stivelsefiber ifølge krav 16 - 19,karakterisert vedat den smeltespinnbare polymer (bestanddel (B)) valgt blant polylaktid, polyglykolid, polyeter, polyuretan, polysiloksan og blandinger av disse.

23. Stivelsefiber ifølge krav 20,karakterisert vedat polyamidet er et homo-og/eller kopolyamid av u-aminokarbonsyrer med 2-12 C-atomer, fortrinnsvis med 6-12 C-atomer, og/eller laktamer med 4-12 C-atomer, fortrinnsvis med 6-12 C-atomer, og/eller diaminer, fortrinnsvis alifatiske diaminer, med 2-12 C-atomer, fortrinnsvis med 2-6 C-atomer, polyeterdiaminer og dikarbonsyrer, fortrinnsvis lineære dikarbonsyrer, med 2-12 C-atomer og/eller dimeriserte fettsyrer, idet laktam-6, laktam-11, laktam-12, w-aminokapronsyre, w-aminoundekansyre, w-aminododekansyre, di-metylendiamin, tetrametylendiamin, heksametylendiamin, poly-eterdiamin, oksalsyre, bernstensyre, adipinsyre, cebacinsyre, dodekandisyre, acetalinsyre, dimerisert fettsyre av mettede fettsyrer med 17-19 C-atomer eller blandinger av disse er særlig foretrukket.

24. Stivelsefiber ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat bestanddel (C) er valgt blant optiske hvitemidler, antioksidanter, stabilisatorer, fyllstoffer, mykgjørere, flammehemmende midler, matteringsmidler, fargestoffer, pigmenter, bearbeidingshjelpemidler og forgrenings-/tverrbindingsmidler.

25. Stivelsefiber ifølge krav 24,karakterisert vedat forgrenings- eller tverrbindingsmidlet inneholder isocyanat-, formaldehyd-, epok-sy-, anhydrid-, eter-, ester- og/eller amiddannende grupper.

26. Stivelsefiber ifølge krav 1-25,karakterisert vedat den er en stapelfiber, et monofilament eller et multifilament.

27. Stivelsefiber ifølge krav 26,karakterisert vedat den er en profilfiber, hulfiber, skumfiber, koekstrudert flerkomponentfiber eller en porøs fiber.

28. Anvendelse av stivelsefibrene ifølge krav 1-27 til fremstilling av gjenstander som vevnader, trikot, strikkevarer, ull, filt, vatt og fyllmaterialer.

29. Anvendelse av stivelsefibrene ifølge krav 1-27, som skillegarn og skillefibrer.

30. Anvendelse av skillegarnene og skillefibrene ifølge krav 29 for fremstilling av skillevevnader, skillestrikkevarer og skillepels.

31. Anvendelse av stivelsefibrene ifølge krav 1-27, som klebefibrer og klebegarn.

32. Anvendelse av klebegarnene og klebefibrene ifølge krav 31 til fremstilling av klebevevnader, klebestrikkevarer, klebeull og klebefilt.

33. Anvendelse av stivelsefibrene ifølge krav 1 - 27 ved fremstilling av forsterket eller foredlet papir.

34. Anvendelse av stivelsefibrene ifølge krav 1-27 til fremstilling av kirurgisk trådmateriale.

35. Anvendelse av stivelsefibrene ifølge krav 1-27 ved fremstilling av biologisk nedbrytbare filtere, spesielt sigarettfiltere, hygieneull og tekstligjenstander for éngangsbruk.

36. Anvendelse av stivelsefibrene ifølge krav 1-27 til fremstilling av tekstilvevnader, som klær med forbedret bære- komfort gjennom forbedret fuktighetsopptak.

37. Anvendelse av stivelsefibrene ifølge krav 1-27 til fremstilling av resirkulerbare komposittmaterialer, vevnader, strikkevarer og klebefibrer.

38. Anvendelse av stivelsefibrene ifølge krav 1-27 til fremstilling av pelsmaterialer med oppsugende egenskap, spesielt forbindinger, bleier, vatt, pusseull og filtermaterialer med forhøyet absorpsjon.

39. Anvendelse av stivelsesfiber ifølge krav 27 til fremstilling av isolasjonsmaterialer, fyllmaterialer og vatt.

40. Anvendelse av stivelsesfiber ifølge krav 27 for fremstilling av tekstilgjenstander.