NO179422B - Balanseringsarrangement - Google Patents

Description

OPPFINNELSENS OMRÅDE

Foreliggende oppfinnelse vedrører et balanseringsarrangement og nærmere bestemt et balanseringsarrangement for et hult roterende element, såsom drivakselen for et motorkjøretøy.

OPPFINNELSENS BAKGRUNN

Balanseringsarrangementer som benytter motvekter er velkjent teknikk. Det har vært foreslått forskjellige arrangementer som baserer seg på å feste motvektene i den eller de stillinger som bestemmes ved hjelp av en avbalanseringsma-skin som roterer delen som skal balanseres. Disse maskiner er som sådanne kjent f.eks. i forbindelse med balansering av bilhjul, hvor motvekter festes i forutbestemte posisjoner på hjulets felg.

Etter fremkomsten av drivaksler for motorkjøretøyer laget av lettvektsmetall såsom aluminium eller aluminiumslegering som må balanseres, har tidligere fremgangsmåter for balansering av slike drivaksler bestått av sveising av motvekter av forutbestemt størrelse og vekt i forutbestemte posisjoner. Denne type drivaksel er i motsetning til tidligere kjente drivaksler, av hul aluminiumskonstruksjon og større diameterdimensjon enn tidligere kjente massive drivaksler. Da drivaksler av aluminium har en veggtykkelse på omtrent 2,2 mm, må motvektene sveises til ytterflaten av det tilsvarende sylindriske endestykke av universalleddet, som har en veggtykkelse på omtrent 5 mm. Sveiseoperasjonen krever imidlertid ikke bare et lengre sylindrisk endestykke av universalleddet for å gi plass til de største motvekter og deres sveiseforbindelser, slik det skal forklares mer fullstendig i det følgende, men er dertil både tidkrevende og dyr og vil dertil innebære problemer som vanligvis medføres av sveisede forbindelser.

En balansevektanordning for drivaksler med en klemme hvis åpne ender er innbyrdes forbundet ved hjelp av et klemmehode tilsynelatende av skruetypen er allerede vist i US patent nr. 3.901.046. Imidlertid tjener klemmehodet i dette patent som fast motvekt, idet balanserende motvekter for å kompensere for overvekt i klemmehodet foreslås installert på klemmen diametralt motstående klemmehodet. Rent bortsett fra at den ikke kompenserer for termiske spenninger som oppstår ved de relativt høye temperaturer som kan forekomme i hule drivaksler av relativt stor diameter, medfører denne tidligere kjente balansevektanordning også betydelige ulemper når det gjelder omkostninger, vekt og enkel installasjon fordi den benytter en fast motvekt og krever én eller flere motvektselementer for å kompensere for eventuell overvekt i motvekten. Den utelukker derfor bruk av en motvekt som kan velges ut fra den nødvendige vekt i en gitt situasjon og som kan konsentreres i det bestemte område av båndomkretsen som gir optimal effektivitet i funksjon.

Fra GB 1 417 266 er det kjent et balanseringsarrangement for et roterende element, spesielt en hul drivaksel laget av et lett metall eller en legering av dette, omfattende en motvekt hvis vekt er valgt i henhold til ubalansen av det roterende element, og en fastspenningskonstruksjon som har et fastspenningsbånd hvis frie ender er innrettet til å forbindes med hverandre og som er innrettet for stramming rundt det roterende element til stram kontakt med ytterflaten av det roterende element og av motvekten for fast befestigelse av motvekten på ytterflaten av det roterende element i en forutbestemt stilling.

Dette kjente arrangement er tidkrevende i bruk fordi avbalanseringsoperasjonen krever to målekjøringer. Videre har arrangementet den ulempe at temperaturvekslinger i det roterende element kan føre til at fastspenningskonstruksjonen med tiden løsner.

SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN

Det er derfor et hovedformål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et balanseringsarrangement som unngår foran nevnte ufullkommenheter og ulemper man støter på i tidligere kjente balanseringsarrangementer og som både er enkel og relativt billig i installasjon og som samtidig sikrer permanent plassering av motvekten uten bruk av sveising.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved et balanseringsarrangement som nevnt ovenfor i forbindelse med GB 1 417 266, hvor det karakteristiske er at forbindelsen mellom de frie ender av fastklemmingsbåndet ligger i et omkretsområde av fastklemmingsbåndet som innbefatter motvekten slik at vekten av forbindelsen i realiteten adderer seg til vekten av motvekten, og at fastspenningskonstruksjonen er slik konstruert at den oppviser en forutbestemt elastisk strekkbarhet i sin lengderetning for å kompensere for temperaturendringer i det roterende element.

Dette medfører ytterligere fordeler, slik det skal forklares mer utførlig i det følgende. Dersom de åpne ender av fastklemmingsbåndet forbindes innbyrdes ved hjelp av et separat forbindelsesorgan forsynt med et såkalt "Oetiker"-øre, kan forbindelsesorganet med fordel benyttes som en del av motvekten, hvis innvirkning økes av de motstående anbragte åpninger i båndet. Klembåndet ifølge foreliggende oppfinnelse tillater en enkel og relativt hurtig installasjon av motvekten, samtidig som det sikrer at motvekten fastholdes i sin forutbestemte stilling.

Ifølge et ytterligere trekk ved foreliggende oppfinnelse kan hver motvekt være forsynt med utadragende, kalddeformerte kroklignende organer, som er adskilt fra hverandre med en avstand som tilnærmet tilsvarer bredden av fastklemmingsbåndet og som mellom seg danner en kanal for opptagelse av klembåndet, slik at eventuelle laterale bevegelser mellom fastklemmingsbåndet og motvekten stort sett forhindres. Ifølge enda et trekk ved foreliggende oppfinnelse er motvektene ikke flate, men kan være krummet med en krumningsradius som er i det minste litt mindre enn krumningsradien av ytterflaten av det roterende element og er laget med en materialtykkelse som vil tilpasse seg elastisk til ytterflaten av det roterende element under de krefter som utøves mot motvekten av fastklemmingsbåndet.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Disse og andre formål, trekk og fordeler ved foreliggende oppfinnelse vil fremstå tydeligere av følgende beskrivelse i forbindelse med vedføyede tegninger, som utelukkende for illustrasjonsformål, viser utførelseseksempler på foreliggende oppfinnelse, og hvor: Fig. 1 er et grunnriss av en klemmekonstruksjon for bruk i balanseringsarrangementet ifølge foreliggende oppfinnelse; Fig. 2 er et sideriss av klemmekonstruksjonen på fig. 1; Fig. 3 er et grunnriss av en motvekt i henhold til foreliggende oppfinnelse; Fig. 4 er et sideriss av motvekten på fig. 3; Fig. 5 er et perspektivisk riss av en drivaksel med installert balanseringsarrangement ifølge foreliggende oppfinnelse; Fig. 6 er et grunnriss av en modifisert utførelse av en klemmekonstruksjon ifølge foreliggende oppfinnelse; fig. 7 er et snitt langs linjen 7-7 på fig. 6; Fig. 8 er et snitt i likhet med fig. 7 av en modifisert utførelse av et fastklemmingsbånd ifølge foreliggende oppfinnelse som har en konkavt krummet innerflate; Fig. 9 er et perspektivisk riss av det separate forbindelsesorgan som benyttes med klemmekonstruksjonen på fig. 6; Fig. 10 er et perspektivisk riss av klemmekonstruksjonen på fig. 6 i installert tilstand; Fig. 11 er et perspektivisk riss av en modifisert utførelse av et separat forbindelsesorgan ifølge foreliggende oppfinnelse som er dannet i ett med en motvekt; Fig. 12 er et grunnriss av den installerte klemmekonstruksjon som innbefatter et forbindelsesorgan ifølge fig. 11; Fig. 13 er et aksialt snitt gjennom en tidligere kjent forbindelse mellom en hul drivaksel og et endestykke av et universalledd og viser også en påsveiset motvekt; og Fig. 14 er et aksialt snitt i likhet med fig. 13 og illustrerer forbindelsen mellom en hul drivaksel og et endestykke for et universalledd hvor det benyttes et balanseringsarrangement ifølge foreliggende oppfinnelse.

Det skal så vises til tegningene, hvor like henvisningstall er benyttet på alle tegningene for å angi like deler, og nærmere bestemt til fig. 1 og 2, som illustrerer et fastklemmingsbånd som er generelt betegnet med henvisningstall 10 og er laget av rustfritt eller galvanisert stål og er forsynt med flere seksjoner som er generelt betegnet med henvisningstall 20 og som gir fastklemmingsbåndet elastisk strekkbarhet, mens båndet er laget av et materiale som vanligvis er uten elastisk strekkbarhet av betydning i sin lengderetning. Hver seksjon 20 består av to laterale båndpartier 21a og 21b som ikke er rette og som er dannet utelukkende ved hjelp av utstansning av fastklemmingsbåndet 10. Nærmere bestemt er de konkavt krummede sideflater 22a og 22b fremstilt ved hjelp av tilsvarende konkave, segment-formede utstansninger langs sidene av fastklemmingsbåndet. Innerflåtene 23a og 23b av hvert lateralt båndparti 21a og 21b er utformet ved tilsvarende flater av en utstansning 24 i det sentrale område av fastklemmingsbåndet, som i det viste utførelseseksempel har en form som i det minste tilnærmet ligner et timeglass. De ikke-rettlinjede laterale båndpartier 21a og 21b har hovedsakelig konstant bredde i i det minste den største del av sin lengde, hvilket oppnås ved hjelp av hovedsakelig parallelle flater 22a, 23a og 22b, 23b. På hverandre følgende seksjoner er forbundet med hverandre ved hjelp av stegpartier 26, som strekker seg over den normale bredde av fastklemmingsbåndet og defineres av tversgående endeflater 25 av de sentrale utstansninger 24 i de på hverandre følgende seksjoner 20. For å unngå spenningskonsentrasjoner, er hjørnene mellom endeflatene 25 og sideflatene 23a og 23b avrundet. Likeledes er overgang-ene fra sideflatene 22a og 22b til den normale bredde av sideflatene av båndet også avrundet.

Endepartiene 10a og 10b er uten seksjoner 20 som gir elastisk strekkbarhet og innbefatter midler for å strekke og mekanisk forbinde de åpne ender av klemmekonstruksjonen i strukket tilstand. Nærmere bestemt er fastklemmingsbåndets 10 endeparti 10a forsynt med to utadragende, kalddeformerte kroker 31a og 31b. Det motstående endeparti 10b av fastklemmingsbåndet er, begynnende fra dettes frie ende, forsynt med en rektangulær åpning 34 og en annen kalddeformert, utadragende krok 35. Krokorganene 31a og 35 tjener her med sine verktøysamvirkende anleggsflater som midler for elastisk sammentrekning av klemmens ender slik at kroken 31b kan inngripe i åpningen 34 når fastklemmingsbåndet er strukket elastisk ved utøvelse av strekkrefter ved bruk av et verktøy kjent for disse formål. For å holde de to endepartier 10a og 10b av fastklemmingsbåndet i innbyrdes innretning, er det tilveiebragt et tungelignende fremspring 36 i endeflaten 34a av åpningen 34, som inngriper under den kalddeformerte krok 31b når klemmen er installert.

Motvekten generelt betegnet med henvisningstall 40 er av forutbestemt vekt og form, f.eks. av rektangulær form, og innbefatter fire kalddeformerte, utadragende kroklignende fremspring 41 som danner en kanal mellom seg som har en bredde som hovedsakelig tilsvarer bredden av fastklemmingsbåndet 10 for å forhindre relativ sideveis bevegelse mellom motvekten 40 og fastklemmingsbåndet 10. Motvekten 40 har fortrinnsvis en krummet form som passer i det minste tilnærmet til ytterflatene av det roterende element som den skal festes til og er fortrinnsvis laget med en krumningsradius R som er litt mindre enn krumningsradien RAKSEL av ytterflaten av det roterende element, slik at strammekreftene som utøves av klemmekonstruksjonen vil bevirke at motvekten, som er laget av passende materiale og/eller tykkelse, vil tilpasse seg elastisk til krumningsradien av det roterende element. Som et resultat av dette kan motvekten 40 være forsynt med passende forankringsmidler på sin innerflate som vil forankre seg selv sikkert i den forutbestemte stilling på ytterflaten av det roterende element. Forankringsmidlene kan ha form av ujevne, gradforsynte kanter fremstilt ved bruk av et sløvt verktøy for utstansing av motvekten og/eller kan være fremstilt ved behandling av innerflaten på kjent måte for å gi en ru overflate og/eller ved valg av motvektens materialsammensetning.

Fastklemmingsbåndet 10 kan også være forsynt med forankringsmidler for å forhindre relativ bevegelse mellom fastklemmingsbåndet og ytterflaten av det roterende element. Dette kan hensiktsmessigvis oppnås ved bruk av et sløvt stanseverktøy for utstansing av seksjonene 20 som gir fastklemmingsbåndet 10 dets elastiske strekkbarhet.

Balanseringsarrangementet ifølge foreliggende oppfinnelse medfører betydelige fordeler. På den ene side er det enkelt å installere, relativt billig og pålitelig under drift. På den annen side overflødiggjør det sveisede forbindelser og de problemer som nødvendigvis følger med slike, slik det skal beskrives i større detalj i det følgende.

Størrelsen av motvektene og materialet de er laget av kan velges fritt for å møte spesielle krav. Som ved andre balanseringsarrangementer, vil det være nødvendig å ha flere forskjellige størrelser og vekter på motvektene på lager for å muliggjøre balansering av de roterende elementer i arrangementet ifølge foreliggende oppfinnelse. Videre kan fastklemmingsbåndet lages av relativt tynt materiale, slik at overlappingen mellom de frie båndender blir relativt ubetydelig i forbindelse med balanseringen av det roterende element. Videre vil eventuell ubalanse som overlappingen resulterer i kunne tas i betraktning ved utformningen av motvektene, slik det skal forklares nærmere i det følgende.

Fig. 5 illustrerer et roterende element 60 i form av en hul drivaksel av aluminium hvor det er installert et balanseringsarrangement ifølge foreliggende oppfinnelse.

Ved bruk av et fastklemmingsbåndmateriale av rustfritt stål som har en elastisk grense på omtrent 2,2 - 2,4 mm, var det mulig å oppnå en elastisk strekkbarhet på omtrent 0,4 -

0,5 mm for hver seksjon 20. Denne elastiske strekkbarhet ble oppnådd selv om strekkreftene i fastklemmingsbåndet fikk fastklemmingsbåndet til å strekke seg mer enn 0,4 - 0,5 mm pr. seksjon, forutsatt at elastisitetsgrensen ikke ble overskredet. Med andre ord, en elastisk strekkbarhet på omtrent 0,4 - 0,5 mm pr. seksjon kan oppnås selv om båndet har vært utsatt for strekkrefter som har gitt større strekking av dette så lenge strekkreftene ikke fikk fastklemmingsbåndet til å overskride sin flytespenning.

Fig. 6 illustrerer en modifisert utførelse av en klemme-konstruks jon hvor et separat forbindelsesorgan, som er generelt betegnet med henvisningstall 130 benyttes til mekanisk å forbinde de åpne endepartier 110a og 110b av fastspenningsbåndet generelt betegnet med henvisningstall 110. I den utførelse som er illustrert på fig. 6, 7 og 9 innbefatter det separate forbindelsesorgan 130 et plastisk deformerbart såkalt Oetiker-øre, generelt betegnet med henvisningstall 136, som innbefatter stort sett utadrettede benpartier 137a og 137b som er innbyrdes forbundet ved hjelp av et broparti 138. Bropartiet kan være forsynt med et forsterkningsspor eller fortrinnsvis med en relativt grunn forsterkningsfordypning, som vist i søkerens britiske patentsøknad nr. 2.160.577. Det separate forbindelsesorgan 130 innbefatter sirkumferiensielt rettede forlengelser 132a og 132b, som er forsynt med fliklignende utadragende krokorganer 131a, 131b, 131c og 13ld, som er innrettet til å gripe inn i tilsvarende rektangulære åpninger 134 anordnet i fastklemmingsbåndets endepartier 110a og 110b.

Fastklemmingsbåndet 110 er forsynt med alternerende sirkulære og ovale åpninger 124 og 124', som gir fastklemmingsbåndet 110 en begrenset elastisk strekkbarhet i lengderetningen på omtrent 0,2 mm. Da det separate forbindelsesorgan 13 0 imidlertid er forsynt med et plastisk deformerbart øre 136, er den reduserte elastiske strekkbarhet som tilveiebringes av åpningene 124 og 124' tilstrek-kelig fordi den begrensede elastiske strekkbarhet assisteres av kompenseringsevnen til det plastisk deformerbare øre 136 på kjent måte. De kroklignende organer 131a, 131b er her fliklignende organer som er tilveiebragt ved å bøye ut båndmaterialet etter at det er forsynt med hovedsakelig U-formede kutt. Dette muliggjør formontering av fastspenningsbåndet 110 og forbindelsesorganet 130 ved at de kroklignende organer 131a og 131b innsettes i åpningene 134 i endepartiet 110b av fastspenningsbåndet 110, hvoretter de kroklignende organer 131a og 131b presses ned.

Også her er motvekten 140 forsynt med fire fremspring, som kan ha form av kalddeformerte kroker, og som også her danner en kanal for å forhindre sideveis bevegelse av fastspenningsbåndet 110 i forhold til motvekten 140. I utførelsen på fig. 6 og 7 er fastspenningsbåndet 110 flatt, slik det fremgår av fig. 7, dvs. at de laterale partier 122a og 122b ligger i samme plan som åpningen 124. I motsetning til dette er fastspenningsbåndet på fig. 8 krummet konkavt, noe som ytterligere øker forankringen av fastspenningsbåndet i ytterflaten av det roterende element og av motvekten når fastklemmingsbåndet søker å rette seg ut under innflytelse av strammekreftene forårsaket av den plastiske deformasjon av øret 136. Fig. 10 illustrerer en utførelse av et balanseringsarrangement i henhold til foreliggende oppfinnelse på en hul drivaksel 60, hvor fastspenningsbåndet 110 er av den type som er vist på fig. 8 og midlene som gir elastisk strekkbarhet består av jevnt fordelte sirkulære åpninger 124. Fig. 11 illustrerer en kombinasjon bestående av forbindelsesorgan og motvekt generelt betegnet med henvisningstall 240, hvor motvekten består av to rektangulære motvektspar-tier 240a og 240b, som er krummet som beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 1 - 4 og som er dannet i ett med det plastisk deformerbare øre generelt betegnet med henvisningstall 236, som i sin tur kan være forsynt med en forsterkningsfordypning 239 av den type som er beskrevet i foran nevnte søknad. Benpartiene 237a og 237b er her forbundet med motvektspartiene 240a og 240b ved hjelp av relativt korte forlengelser 232a og 232b (fig. 12) som er utformet ved hovedsakelig U-formede endekutt 242a og 242b. De fliklignende krokorganer 231a, 231b og 231c, 23ld er her integrert med hhv. motvektspartiene 240b og 240a. Fig. 12 illustrerer et flatt fastspenningsbånd 210 som er forsynt med åpninger 224, som er innbyrdes forbundet ved de åpne ender 210a og 210b ved hjelp av et kombinert motvekts-og forbindelsesorgan av den type som er vist på fig. 11. Fig. 13 illustrerer et tidligere kjent balanseringsarrangement hvor en hul drivaksel 60 er sveiset ved hjelp av sveiseskjøten 310 til den sylindriske forlengelse 301 av et universalledds endestykke generelt betegnet med henvisningstall 300. To slike universalledd-endestykker er

sveiset til endene av drivakselen 60. Dette universalledd-endestykke 300 innbefatter en ganske tykk endevegg 302, så vel som armpartier 303 som er forsynt med hull 3 04 utboret i armene 303. Motvekten 340 sveises til den sylindriske forlengelse 301 ved hjelp av sveiseskjøten 341. Da veggtykkelsen av drivakselen 60 er omtrent 2,2 mm, er det nødvendig å tilveiebringe en relativt lang sylindrisk forlengelse 301 med en lengde på omtrent 65 mm og med en veggtykkelse på omtrent 5 mm for å muliggjøre fastsveising av en motvekt 340 av nødvendig størrelse. Motvekten 340 kan ikke sveises direkte til drivakselen 60, fordi med en veggtykkelse på kun 2,2 mm er det alltid fare for at sveiseforbindelsen vil danne hull, noe som også kan skje med en veggtykkelse på 5 mm. I praksis betyr dette at endestykket 300 må være forsynt med en relativt lang sylindrisk forlengelse 301 som må maskineres og som øker vekten av drivakselanordningen. På fig. 13 er den sylindriske forlengelse 301 videre forsynt med en skulder 301' med redusert diameter slik at drivakselen 60 kan monteres inn på denne, men drivakselen 60 kan naturligvis også monteres på innsiden av endestykket 301.

Med balanseringsarrangementet ifølge foreliggende oppfinnelse illustrert på fig. 14 kan det oppnås flere betydelige fordeler. For det første kan forlengelsen 301 innkortes med omtrent 50 mm, noe som i sin tur medfører betydelige besparelser da aluminiumsvekten av to slike endestykker 3 00 og maskineringstiden for disse reduseres i betydelig grad. Med balanseringsarrangementet ifølge foreliggende oppfinnelse kan videre motvekten nå monteres på ethvert sted langs lengden av drivakselen 60. Videre vil ifølge oppfinnelsen drivakselens 60 sveiseforbindelse 310 ligge i området for den massive, relativt tykke endevegg 302, noe som er til fordel for sveiseforbindelsen. Skulderen 301'a med redusert diameter, som kan gå over i en avsmalning, tjener ikke lenger bare som den eneste understøttelse for drivakselen 60 fordi sistnevnte nå også understøttes i området for den relativt tykke endevegg 302, noe som ikke bare gir bedre understøttelse for drivakselen, men som også gir bedre basis for sveiseforbindelsen.

Som et typisk, ikke-begrensende eksempel kan seks størrelser av motvektene 340 benyttes i det tidligere kjente arrangement på fig. 12, nemlig som følger: Motvekt 1: 84 mm (bredde) x 50,8 mm (lengde) x 2,54 mm (tykkelse) - vekt 28,5 g

Motvekt 2: 70 mm (bredde) x 50,8 mm (lengde) x 2,54 mm (tykkelse) - vekt 23,5 g

Motvekt 3: 54 mm (bredde) x 50,8 mm (lengde) x 2,54 mm (tykkelse) - vekt 18,0 g

Motvekt 4: 40 mm (bredde) x 50,8 mm (lengde) x 2,54 mm (tykkelse) - vekt 13,0 g

Motvekt 5: 2 6 mm (bredde) x 42,0 mm (lengde) x 2,54 mm (tykkelse) - vekt 7,5 g

Motvekt 6: rund plate med en diameter på 32 mm, 2,54 mm tykkelse og en vekt på 5,5 g

I det tidligere kjente arrangement ifølge fig. 13 blir disse motvekter av aluminium sveiset til drivakselen ved hjelp av en spesiell maskin. Dette krever flere gjentatte opera-sjoner, som i sin tur betyr at akselen må opphenges for avkjøling etter hver første sveiseoperasjon og deretter må undersøkes på nytt for eventuell gjenværende ubalanse i avkjølt tilstand. Dette er nødvendig fordi akselen kan utsettes for spenninger eller deformasjoner som resultat av varmen som oppstår under sveiseoperasjonen, og ny ubalanse kan dermed oppstå i drivakselen.

Som nevnt ovenfor, er det i det tidligere kjente arrangement også nødvendig å forsyne drivakselen i begge ender med et endestykke med en sylindrisk forlengelse som har en lengde på omtrent 65 mm og en tykkelse på omtrent 5 mm fordi selve drivakselen har en veggtykkelse på kun omtrent 2 mm. Dette er nødvendig for å kunne sveise på motvektene fordi med en veggtykkelse på 2,2 mm ville hull lett kunne brennes under sveiseoperasjonen.

Ved bruk av balanseringsarrangementet ifølge foreliggende oppfinnelse kan universalleddenes endestykker som drivakselen er fastsveiset til, reduseres i lengde med omtrent 50 mm. Dette medfører betydelige besparelser fordi både vekten av endestykkene og maskineringstiden av disse kan reduseres betraktelig.

I en ikke-begrensende utførelse av foreliggende oppfinnelse ble et fastspenningsbånd av rustfritt stål med en bredde på 10 mm og en tykkelse på 1 mm forsynt med et antall, f.eks. syv, elastiske strekkbarhetsdannende seksjoner 20 av den type som er vist på fig. 1 og 2. De åpne ender av dette fastspenningsbånd ble hver forsynt med to åpninger av den type som er vist i forbindelse med åpningene 134 på fig. 6. Et separat forbindelsesorgan av den type som er vist på fig. 9 ble benyttet til å trekke de åpne ender av fastspenningsbåndet sammen og bevirke den nødvendige holdekraft for den underliggende motvekt. Dersom større holdekrefter er nødvendig, kan naturligvis bredden og/eller tykkelsen av fastspenningsbåndet økes.

Forbindelsesorganet, som er forsynt med et plastisk deformerbart øre av den type som er vist på fig. 9, hadde en vekt på 4,5 g, noe som betydde at avbalanseringsvekten kunne reduseres tilsvarende. Videre vil de elastiske strekkbarhetsdannende seksjoner 20 av den type som er vist på fig. 1, ytterligere redusere vekten av klemmekonstruksjonen på motstående side i forhold til forbindelsesorganet og motvekten, noe som muliggjør ytterligere reduksjon av motvekten.

I den reelle utførelse beskrevet ovenfor kan massen av forbindelsesorganet forbli den samme, massen av fastspenningsbåndet kan være den samme for alle balanseringsarrangementer, og kun balansevekten behøver endres. Videre vil foreliggende oppfinnelse gjøre det mulig for motvektene å ha tilsynelatende samme dimensjoner.

For å unngå forvirring og sammenblanding, består balanseringsarrangementet ifølge foreliggende oppfinnelse av det elastisk strekkbare bånd av rustfritt stål med en bestemt lengde, bredde og tykkelse, og av det separate forbindelsesorgan med såkalt Oetiker-øre, også med bestemte dimensjoner, så vel som forskjellige motvekter. Ifølge balanseringsarrangementet i henhold til foreliggende oppfinnelse kan motvektene ha følgende dimensjoner, hvor nummerbetegnelsen på motvekten tilsvarer den som ble benyttet i det tidligere kjente sveisearrangement: Motvekt 1: 54 mm (bredde) x 25 mm (lengde) x 2,0 mm (tykkelse) = 20,4 g, som ganske nøyaktig tilsvarer balansevekten på 28,5 g, tatt i betraktning åpningene i fastspenningsbåndet anbragt motstående motvekten.

Motvekt 2: 52 mmx 25 mmx 1,5 mm = 14,6 g, som ganske nøyaktig tilsvarer balansevekten på 23,5 g, tatt i betraktning åpningene i fastspenningsbåndet anbragt motstående motvekten.

Motvekt 3: 49 im x 25 m x 1,0 m = 9,8 g, som ganske nøyaktig tilsvarer balansevekten på 18,0 g, tatt i betraktning åpningene anbragt motstående motvekten.

Motvekt 4: 47 mm x 25 mmx 0,5 mm = 4,5 g, som ganske nøyaktig tilsvarer motvekten på 13,0 g, tatt i betraktning åpningene anbragt motstående motvekten.

Motvekt 5: i dette tilfelle er motvekten ikke lenger nødvendig fordi klemmekonstruksjonen i seg selv danner en motvekt på 4,5 g, og en effektiv motvekt på 7,5 g kan oppnås ved hjelp av et antall åpninger anbragt i fastspenningsbåndet plassert motsatt det plastisk deformerbare øre i forbindelsesorganet.

Motvekt 6: også i dette tilfelle er motvekten ikke lenger nødvendig fordi klemmekonstruksjonen i seg selv gir 4,5 g motvekt, og en motvekt på 5,5 g kan oppnås ganske nøyaktig ved hjelp av åpningene i fastspenningsbåndet av stål anbragt motstående det plastisk deformerbare øre.

Det foregående indikerer at motvektene kan lages med samme utseende, idet kun deres vekt endres ved hovedsakelig endring av tykkelsen. Balansearrangementet ifølge foreliggende oppfinnelse tillater således bruk av det samme forbindelsesorgan med plastisk deformerbart øre og samme båndlengde. Ved å benytte et pneumatisk knipetanglignende verktøy, kan øret alltid lukkes med samme lukketrykk, slik at forskjellig materialtykkelse i balansevektene kan kompenseres ved mer eller mindre åpning av øret. Videre blir toleranser i drivakselen uten betydning som et resultat av dette.

Fjærvirkningen som blir nødvendig for å holde balansevekten på plass på grunn av termisk utvidelse og sammentrekning av drivakselen, oppnås ved hjelp av fjærvirkningen i fastspenningsbåndet av rustfritt stål og i det plastisk deformerbare øre, og i nødvendig grad av krumningen av selve båndet.

Balanseringsarrangementet ifølge foreliggende oppfinnelse kan også med fordel benyttes på samlebåndet. Fastspen-ningsbåndene, motvektene og de separate forbindelsesorganer med det plastisk deformerbare øre tilføres formontert og fordeformert i rund tilstand. Monteringspersonen behøver bare å installere denne formonterte konstruksjon på riktig sted på drivakselen, hvorpå øret kan lukkes med forutbestemt kraft ved bruk av en pneumatisk knipetang. Dersom øret skulle rage ut for langt selv i sin lukkede tilstand, kan det pneumatiske knipetanglignende verktøy, samtidig med at det deformerer øret, også automatisk presse nedad mot broorganet slik at det således deformerte øre kun ville rage minimalt ut fra drivakselen.

Det vil forstås at det foregående eksempel kun er ment til å illustrere oppfinnelsen, som ikke er begrenset til dette, men som kan gjøres til gjenstand for mange modifikasjoner, slik det vil klart fremgå av det ovenstående.

Selv om det er vist og beskrevet flere utførelser av foreliggende oppfinnelse, vil det forstås at denne ikke er begrenset til disse, men kan gjøres til gjenstand for mange endringer og modifikasjoner av fagmannen. Eksempelvis kan utformningen av de seksjoner som gir elastisk strekkbarhet varieres etter ønske for å gi spesielle resultater, idet det kun er nødvendig at arrangementet er slik at den forønskede elastiske strekkbarhet oppnås og at den nødvendige effektive motvekt skapes. Videre er foreliggende oppfinnelse ikke begrenset til bruk sammen med roterende elementer laget av aluminium, men kan også benyttes sammen med roterende elementer som er laget av andre metalliske materialer eller legeringer av slike, så vel som elementer laget av plastma-terialer eller andre eksotiske materialer såsom sintrede materialer for høye temperaturer.

Oppfinnelsen skal derfor ikke begrenses til de viste og omtalte detaljer, men er ment å skulle dekke alle slike endringer og modifikasjoner som faller inn under de vedføyede krav.

Claims (16)

1. Balanseringsarrangement for et roterende element (60), spesielt for en hul drivaksel laget av et lett metall eller en legering av dette, omfattende en motvekt (40,140,240) hvis vekt er valgt i henhold til ubalansen av det roterende element (60), og en fastspenningskonstruksjon (10,110,210) som har et fastspenningsbånd hvis frie ender (10a,10b;110a, 110b;210a 210b) er innrettet til å forbindes med hverandre og som er innrettet for stramming rundt det roterende element (60) til stram kontakt med ytterflaten av det roterende element (60) og av motvekten (40,140,240) for fast befestigelse av motvekten på ytterflaten av det roterende element i en forutbestemt stilling, karakterisert ved at forbindelsen mellom de frie ender (10a,10b;110a,110b;210a 210b) av fastklemmingsbåndet ligger i et omkretsområde av fastklemmingsbåndet som innbefatter motvekten slik at vekten av forbindelsen i realiteten adderer seg til vekten av motvekten (40,140,240), og at fastspenningskonstruksjonen (10,110,210) er slik konstruert at den oppviser en forutbestemt elastisk strekkbarhet i sin lengderetning for å kompensere for temperaturendringer i det roterende element (60).

2. Balanseringsarrangement ifølge krav 1, karakterisert ved at hele motvekten (40,140,240) er plassert innenfor nevnte omkretsområde.

3. Balanseringsarrangement ifølge krav 1 eller 2, hvor fastspenningsbåndet (10,110,210) er laget av et materiale som er uten nevneverdig elastisk strekkbarhet, spesielt galvanisert eller rustfritt stål, karakterisert ved at fastspenningsbåndet ved hjelp av ytterligere midler (20/124,124') er utformet for å gi fastspenningsbåndet en forutbestemt elastisk strekkbarhet i lengderetningen, hvilke ytterligere midler innbefatter i det minste én seksjon (20) med ikke-lineære båndsidepartier (21a,21b) på begge sider av fastspenningsbåndets langsgående sentralplan og plassert i det minste innenfor et område som befinner seg motstående den innbyrdes forbindelse mellom de frie ender av fastspenningsbåndet.

4. Balanseringsarrangement ifølge krav 3, karakterisert ved at de laterale ikke-lineære båndpartier (21 a,21b) av fastspenningsbåndet er konkavt krummet for å avgrense i det minste én uttagning (24) anbragt i det sentrale område av fastspenningsbåndet, og at de ikke-lineære sider (22a,22b) av fastspenningsbåndet er utformet til i det minste tilnærmet å følge formen av de nærbeliggende sider (23a,23b) av en uttagning (24).

5. Balanseringsarrangement ifølge krav 4, karakterisert ved at ikke-lineære laterale båndpartier (21a,21b) er dannet mellom den respektive sideflate (22a,22b) av fastspenningsbåndet og den tilsvarende nærbeliggende side (23a,23b) av uttagningen, at hvert av de to laterale båndpartier (21a,21b) har i det minste tilnærmet konstant bredde over en betydelig del av sin lengde, og at uttagningen (24) har en form som i det minste tilnærmet ligner et timeglass (fig. 1).

6. Balanseringsarrangement ifølge et av kravene 3-5, karakterisert ved at fastspenningsbåndet innbefatter flere seksjoner (20) som inneholder slike ytterligere midler, og at et tversgående stegparti (25) med hovedsakelig full båndbredde forbinder på hverandre følgende seksjoner (30).

7. Balanseringsarrangement ifølge et av kravene 1-6, karakterisert ved at de ytterligere midler utgjøres i det minste delvis av åpninger (124,124<1>,224) i fastspenningsbåndet og er plassert i det minste i området motstående den innbyrdes forbindelse mellom de frie ender av fastspenningsbåndet når fastspenningsbåndet er installert over det roterende element og motvekten.

8. Balanseringsarrangement ifølge et av kravene 1-7, karakterisert ved at de ytterligere midler (20,124,124<1>,224) er hovedsakelig symmetriske i forhold til fastspenningsbåndets langsgående sentralplan og er utformet utelukkende av utstansninger i fastspenningsbåndet, og at utstansningene innbefatter i det minste én utstansning (24) i det sentrale område av fastspenningsbåndet, så vel som utstansninger langs sidene (22a,22b) av fastspenningsbåndet innenfor området for en respektiv utstansning (24) i det sentrale område.

9. Balanseringsarrangement ifølge et av kravene 1-8, karakterisert ved at i det minste motvekten (40,140,240) eller fastspenningsbåndet innbefatter midler for forankring av denne i ytterflaten av det roterende element (60), at forankringsmidlene er utformet.i det minste delvis av ujevne, gradforsynte kanter på enten motvekten eller fastspenningsbåndet og/eller er utformet i det minste delvis av ujevne innerflater som skyldes i det minste delvis materialsammensetning, fremstilling og/eller etterbehandling av angjeldende del for å oppnå de forønskede forankrende innerflater.

10. Balanseringsarrangement ifølge et av kravene 1-9, karakterisert ved at den innbyrdes forbindelse innbefatter i det minste én utadragende, kalddeformert krok (31b) som er anbragt nær en fri ende (10a) av fastspenningsbåndet og virker til å inngripe i en åpning (34) anordnet nær den andre frie ende (10b) av fastspenningsbåndet, og at fastspenningsbåndet er innrettet til å kunne strammes ved hjelp av motsatt rettede flater (31,35) nær de frie ender (10a,10b) av fastspenningsbåndet.

11. Balanseringsarrangement ifølge krav 10, karakterisert ved at åpningen (34) er forsynt med et sentralt plasssert tungelignende fremspring (36) i sin tversgående endeflate (34a) nærmere den tilsvarende frie ende av fastspenningsbåndet, hvilket fremspring er innrettet til å samvirke med en tilsvarende kalddeformert krok (31b).

12. Balanseringsarrangement ifølge et av kravene 1-9, karakterisert ved at den innbyrdes forbindelse mellom de frie ender av fastspenningsbåndet innbefatter et forbindelsesorgan (fig. 6-10;11,12 og 14) som er adskilt fra fastspenningsbåndet og innbefatter et plastisk deformerbart øre (136;236) som har hovedsakelig utadragende benpartier (137a,137b;237a,237b) som er innbyrdes forbundet ved hjelp av et broparti (138,238), og forbindende forlengelser (132a,132b;232a,232b) som er forbundet med benpartiene (137a,137b;237a,237b) og er forsynt med utadragende kroker (131a-131d;231a-231d) innrettet til å inngripe i tilsvarende åpninger anordnet i endepartiene av fastspenningsbåndet, hvorved de forbindende forlengelser (132a,132b; 232a,232b) strekker seg i motsatte omkretsretninger bort fra øret (136;236).

13. Balanseringsarrangement ifølge krav 12, karakterisert ved at kroken (131 a,131b,131c og/eller 131d; 231 a,231b,231c og/eller 231d) i i det minste én av forlengelsene (132a og/eller 132b; 232a og/eller 232b) er et fliklignende krokorgan innrettet til å kunne bøyes ned etter inngrep i den tilsvarende åpning for å muliggjøre formontering av forbindelsesorganet på fastspenningsbåndet .

14. Balanseringsarrangement ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at motvekten (240) og den innbyrdes forbindelse (231 a,231b,231c,231d) er kombinert til en enhetlig konstruksjon (fig. 11 og 12).

15. Balanseringsarrangement ifølge et av kravene 1-9 og 12-

14, karakterisert ved at den innbyrdes forbindelse innbefatter et plastisk deformerbart øre (236), og at motvekten (240) utgjøres av to deler (240a,240b) som er forbundet med motstående sider av øret (236) og hver innbefatter en utadragende krok (131a,131b,131c,131d) innrettet til å inngripe i en tilsvarende åpning anordnet i fastspenningsbåndet.

16. Balanseringsarrangement ifølge et av kravene 1-15, karakterisert ved at motvekten (40,140;240) har konkavt formede innerflater med en krumningsradius (R) som er lik eller litt mindre enn krumningsradie<n> (<R>AKSEL) av det roterende element, slik at når fastspenningsbåndet strammes, bevirker det at motvekten tilpasser seg elastisk til ytterflaten av det roterende element (fig. 4).