NO313771B1 - Rörkopling - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en rørkobling med en ringformet sikringsklemme, som for å forbinde rørender som ligger mot hverandre, ved hjelp av en oppspenningsinnretning som på yttersiden i periferiretningen kan trekkes sammen, hvor sikringsklemmen på innersiden av klemmeflaten på begge sider har flere holdeklør som peker innover.

Fra DE PS 42 04 762 er allerede en rørkobling av den innledningsvis nevnte art kjent, som har en sikringsklemme til å forbinde to uprofilerte endeavsnitt av to rør som ligger mot hverandre. Ved hjelp av denne på forhånd kjente rørkoblingen kan det oppnås en kraftoverførende forbindelse mellom de to endeavsnittene som ligger ved siden av hverandre for slike støpte rør, som for eksempel overvannsledninger som er lagt inne eller trykkledninger for løfteanlegg, som er utsatt for et høyt indre trykk.

Sikringsklemmen til rørkoblingen ifølge DE 4 204 762 har i periferiretningen et atskilt og radialt innover åpent hus, hvor det er festet tunger som hver dekker over en av spaltene mellom husdelene. Husdelene til sikringsstedet kan ved hjelp av en oppspenningsinnretning trekkes sammen, hvor oppspenningsinnretningen har to festeskruer som angriper på den motstående festetungen til husdelen. I huset er det lagt inn en tetningsmansjett som er forutsatt til tetning av rørendene som skal forbindes med hverandre. For mest mulig å forhindre en relativbevegelse, en aksial forskyvning og en avkobling av disse rørendene mot store krefter, har de aksialt ytterste sideveggene til klemmehuset og også sideveggene til tungene på sin radialt innvendige kant spisstannede holdeklør, som i sammenkoblet tilstand med oppspent rørkobling griper inn i rørmaterialet.

Fremstillingen av denne tidligere kjente rørkoblingen er med sin flerdelte utforming forbundet med ikke ubetydelige omkostninger. Da sikringsklemmen består av husdeler som skal forbindes med hverandre og da husåpningen med disse uelastiske husdelene skal tilpasses rørdiameteren er anvendelsesområdet til denne tidligere kjente rørkoblingen hver begrenset til den forutsatte rørdiameteren.

Andre kjente rørkoplinger er beskrevet i EP 0 447 955, DE 4 204 762 og FR 2 334 905.

Det er derfor oppgaven å lage en rørkobling av den arten som er nevnt innledningsvis, som holder stand mot store belastninger, som kan anvendes på mange måter og som dessuten kan fremstilles med minst mulige omkostninger.

Løsningen på denne oppgaven som angår oppfinnelsen består hos den rørkoblingen som er nevnt innledningsvis spesielt i at sikringsklemmen er formet som ringbånd og på begge sider i overfiatekantområdet har en brettet fals eller dobbeltkant som peker innover, at holdeklørne hver er dannet av en tungeformet utstansing i det innvendige falsekantområdet og at disse tungeformede utstansingene hver har i det minste to tungedeler, hvorav en første tungedel er formet i ett stykke i det indre falsekantområdet og hvor i det minste en andre tungedel er forbundet med den første tungedelen og omtrent aksialt orientert utover.

Rørkoblingen som angår oppfinnelsen har en sikringsklemme som er formet som et ringbånd. Sikringsklemmen som er formet som et ringbånd er i periferiretningen forholdsvis elastisk og bøyelig, slik at den også godt kan anlegges mot ikke runde rør og/eller ifølge fremstillingstoleranser forskjellige rørdiametere. Av bøyeligheten til sikringsklemmen kan holdeklørne bringes i fast kontakt med rørendene som skal forbindes med hverandre. Her er holdeklørne forutsatt i området til en fals eller en dobbeltkant på ringbåndet, som på begge sider i overflateområdet er brettet aksialt innover. Mens ringbåndet i kantsiden i delområdet er formet dobbeltvegget og som har holdeklørne og dermed godt kan ta opp de oppspenningskreftene som virker i området fra holdeklørne hhv reaksjonskreftene fra røret på holdeklørne, så er den båndformede sikringsklemmen i de områdene hvor ingen store krefter må tas opp formet som ett lag, som er forbundet med en ikke ubetydelig materialinnsparing.

Da holdeklørne har i det minste en tungedel som er orientert utover, bevirker aksiale krefter eller langsgående bevegelser som virker utover i motsatte retninger, at holdeklørne, hver med en tungedel som er orientert utover og støttet av falsen eller dobbeltkanten derved kan gripe fastere inn i rørendene. Gjennom slike aksiale krefter blir holdeklørne vridd ubetydelig utover, inntil holdeklørne med basisen til sine omtrent aksiale tungedeler som er orientert utover ligger an mot falsen eller dobbeltkanten. Her graver hver av holdeklørne seg med det frie kantområdet til sin første tungedel dessuten in i røravsnittet ved siden av, fordi den forholdsvis lange diagonalen til det andre tungeområdet økende blir vridd inn i en radial posisjon i relasjon til rørforbinderen. Dette inngrepet som er forårsaket av vridningen av holdeklørne på grunn av aksiale krefter blir her også betegnet "kippeffekt". Her er det spesielt fordelaktig at de kreftene som virker fra basis til den andre tungedelen på rørforbinderen blir ledet rett inn i det forsterkede fals- eller dobbeltkantområdet.

Da sikringsklemmen med elastisiteten og bøyeligheten lett kan bøyes opp og legges om et rør, kan rørkoblingen som angår oppfinnelsen også anvendes som trekkfast reparasjonsklemme. Den falsen som er brettet omtrent radialt innover på begge sider av klemmeperiferien begunstiger ikke bare estetikken ved rørkoblingen som angår oppfinnelsen, men forminsker samtidig også risikoen for å skade seg på klemmekantene. Da hver av holdeklørne er dannet av en tungeformet utstansing i det indre falsekantområdet kan sikringklemmen til rørkoblingen som angår oppfinnelsen fremstilles omkostningsgunstig med få arbeidsoperasjoner.

Allsidigheten ved rørkoblingen som angår oppfinnelsen og den enkle tilpasningen også til forskjellige rørdiametre (toleranseutligning) blir begunstiget ved at oppspenningsinnretningen har oppspenningsbolter eller lignende mothold, som for å trekke sammen klemmeendene er forbundet med hverandre med minst en oppspenningsskrue eller et lignende reguleringselement, at de frie klemmeendene er slyngeformet for å holde oppspenningsboltene og at sikringsklemmene i området ved hver av sine slyngeformede klemmeender i det minste har en gjennomgående åpning som oppspenningsskruen(e) kan gå gjennom.

For å kunne lede oppspenningskreftene rett inn i det forsterkede området til sikringsklemmen er det fordelaktig når de frie klemmeendene til hver av sikringsklemmene på begge sider i området ved falsene eller dobbeltkantene er slyngeformede holdetunger og når disse holdetungene i det minste i den ene klemmeenden avgrenser en gjennomgangsåpning.

En spesielt fordelaktig utforming ifølge oppfinnelsen er det slik at i en fri klemmeende er forutsatt en føringstunge som er orientert i periferiretningen til sikringsklemmen, som blir ført mellom holdeklørne på den motstående klemmeenden og at føringstungen fortrinnsvis smalner av mot sin frie ende. Den forskyvbare føringstungen, som blir ført mellom holdeklørne som er plassert på begge sider av sikringsklemmen, overtar ved tiltrekningen av oppspenningskruen føringen av klemme-båndsendene mot hverandre. Samtidig blir ved hjelp av føringstungen også den spalten som eksisterer mellom klemmeendene i området ved oppspenningsinnretningen overdekket, hvorved en tetningsmansjett som befinner seg i sikringsklemmen i periferiretningen blir trykket jevnt og tett på rørendene. En videre utforming ifølge oppfinnelsen som begunstiger de lave omkostningene ved fremstillingen av rørkoblingen som angår oppfinnelsen enda mer, forutsetter at holdetungene er avgrenset med innsnitt eller utstansinger orientert i periferiretningen i den frie klemmeenden og at det gjenstående materialstykket mellom innsnittene eller utstansingene i en klemmeende er formet som føringstunge.

For å kunne tette godt rundt de endeavsnittene av rørene som vender mot hverandre er det fordelaktig når det mellom holdeklørne, som er forutsatt i aksial retning i en viss avstand fra hverandre på begge sider av klemmeflaten er forutsatt eller holdt en tetningsmansjett. Denne tetningsmansjetten, som med sine langsgående kanter orientert i periferiretningen fortrinnsvis ligger an mot innersiden til de første tungedelene til holde-klørne som vender mot hverandre, blir sikret mellom disse holdeklørne i aksial retning.

For at holdeklørne ved tiltrekningen av sikringsklemmen skal kunne grave seg godt inn i støperørene er det mulig at de frie endene i det minste til den første tungedelen til holdeklørne smalner av. Her kan disse frie endene til tungedelen være sirkelbueformede. En annen utforming forutser at i det minste i den frie og omtrent radialt pekende tungeenden til den første tungedelen i det minste er forutsatt en holdeklo, en ansatsspiss eller en flertakket ansatskrone. Men foretrukket blir en utforming hvor det frie kantområdet til den første tungedelen er plassert omtrent på tvers og fortrinnsvis i rett vinkel med lengderetningen til denne tungedelen.

Ved tiltrekningen av oppspenningsinnretningen tilbakelegger hver av de i periferiretningen første holdeklørne i klemmeendene den lengste veien, hvorved de blir mest belastet med kreftene på tvers. Ifølge en utvalgt utforming ifølge oppfinnelsen er det derfor forutsatt at hver av de i periferiretningen første holdeklørne i tungeendene bare har en andre tungedel, som på den siden som vender bort fra klemmeenden på den første tungedelen er forbundet med denne. For å unngå en uforholdsmessig sterk vridning av disse første holdeklørne i periferiretningen og for å begunstige den gode regulerbarheten til rørkoblingen som angår oppfinnelsen er det fordelaktig når den første tungedelen til disse holdeklørne er skrånet i det hjørneområdet som vender mot den frie tungeenden. En slik skråning av den første tungedelen gjør det lettere for hver av de i periferiretningen første holdeklørne å gli mot gods- eller metallrør ved tiltrekningen av sikringsklemmen.

For å forhøye stabiliteten til holdeklørne ved aksiale trekk- eller radiale oppspenningskrefter og for å begunstige den ovenfor beskrevne kippeffekten til holdeklørne ved aksial trekkraft er det fordelaktig når den første tungedelen til de øvrige holdeklørne hver på begge sider er forbundet med enda en andre tungedel som er orientert utover og når holdeklørne med sine første og andre tungedeler har et U- eller C-formet tverrsnitt.

Ved fremstillingsmåten for de båndformede sikringsklemmen er det mulig å herde bare de frie endeområdene til holdeklørne mens klemmebåndet for øvrig forblir uherdet og elastisk. Her kan de langsgående kantene som er forutsatt for de tungeformede holdeklørne ved gjennomløpsfremgangsmåten, materialstrimmelen som er forutsatt til sikringsklemmen fortrinnsvis i utstanset form men ennå uformet tilstand, bli blåst på med en flamme på kanten og avkjølt igjen.

En utvalgt utforming ifølge oppfinnelsen forutser at sikringsklemmen består av ett materialstykke og at sikringsklemmen fortrinnsvis er formet som en tynnplatedel.

Andre karakteristikker for oppfinnelsen fremgår av den følgende beskrivelsen av utformingseksempler som angår oppfinnelsen i forbindelse med kravene og også tegningen. De enkelte karakteristikker kan være virkeliggjort hver for seg eller flere ved en utforming ifølge oppfinnelsen.

Den viser: figur 1 en rørkobling med en ringformet sikringsklemme vist i perspektiv, hvor sikringsklemmen i periferiretningen kan tekkes sammen ved hjelp av en oppspenningsinnretning, som har en skrue som reguleringselement, figur 2 til 5 de nødvendige arbeidsoperasjonene for å fremstille sikringsklemmen på figur 1, hvor det av figurene 2 til 5 fremgår at sikringsklemmen blir fremstilt av ett materialstykke, figur 6 til 10 holdeklørne som er plassert på klemmeflaten til en sikringsklemme ifølge figur 1 i forskjellige utforminger og figur 11 en rørkobling, som ligner den på figur 1, her også vist i perspektiv, hvor oppspenningsinnretningen til rørkoblingen på figur 11 har to oppspenningskruer som reguleringselementer.

Figurene 1 til 11 viser en rørkobling 1, 100 som har en ringformet sikringsklemme 2, som her også blir betegnet "klemmebånd 2". Den båndformede sikringsklemmen 2 kan tekkes sammen for å forbinde rørender som ligger mot hverandre ved hjelp av en oppspenningsinnretning 3, hvor sikringsklemmen 2 på sin indre klemmeflate på begge sider har flere holdeklør 4 i en viss avstand til hverandre som peker radialt innover. Holdeklørne 4 griper etter tiltrekning og oppspenning av sikringsklemmen 2 fast inn i ytterflaten til rørendene, som med sine røråpninger hvor endene ligger mot hverandre er plassert mellom holdeklørne 4 som er plassert aksialt med en viss avstand til hverandre.

Mellom holdeklørne 4 som er forutsatt i aksial retning med et visst mellomrom og på begge sider på klemmeflaten er det forutsatt en tetningsmansjett 5 som ligger an mot langsidene på holdeklørne 4 som vender mot hverandre og derved er sikret i aksial retning. I tetningsmansjetten 5 er det innarbeidet en distansering 6 som rager opp radialt innover, som tjener som posisjoneringshjelp og som på en enkel måte signaliserer til brukeren av rørforbinderen som angår oppfinnelsen, at rørendene som ligger ved siden av hverandre og som ligger an mot distanseringen holdes omtrent likt og dermed tilstrekkelig sikkert i rørkoblingen.

Som det fremgår av figurene 1, 5 og 11 har den båndformede sikringsklemmen på begge sider i sitt overflatekantområde brettet en fals 7 eller en dobbeltkant som peker innover. Figurene 2 til 4 viser at hver av holdeklørne her er dannet av en tungeformet utstansing ved den indre falsen 7. De tungeformede utstansingene har tungedelene 9, 10, hvor den første tungedelen 9 i ett stykke er formet på det indre falsekantområdet 8 og hvor den i det minste ene andre tungedelen 10 er forbundet i ett stykke med den første tungedelen over en radialt orientert falslinje og er orientert utover i aksial retning.

Ved en aksial trekkbelastning mot holdeklørne 4 utover i motsatte retninger støtter de andre tungedelene seg på sin basis på falsen 7 eller dobbeltkanten. Med slike aksiale krefter blir holdeklørne 4 i aksial retning litt vridd utover, inntil holdeklørne 4 med basisen til sin omtrent aksialt utoverorienterte tungedel 10 ligger an mot falsen 7 eller dobbeltkanten. Dermed graver hver av holdeklørne 4 seg med det frie kantområdet til sin første tungedel 9 inn i røravsnittet som ligger ved siden av, fordi den forholdsvis lange diagonalen til den andre tungedelen 10 økende blir vridd til en radial posisjon i relasjon til rørforbinderen. Her blir de kreftene som utøves fra basisen til den andre tungedelen 10 på sikringsklemmen 2 nettopp ledet inn i det spesielt stabile fals- eller dobbeltkantområdet 7. De oppspenningskreftene som utøves ved tiltrekningen av sikringsklemmen 2 blir dertil målrettet ledet inn i sikringsklemmen 2, hvor planet til holde-klørne 4 befinner seg. I dette området hvor store krefter skal tas opp er sikringsklemmen formet dobbeltvegget. I det klemmeavsnittet som er plassert mellom falsene 7, hvor bare små krefter virker, er klemmebåndet 2 derimot bare ettlags, hvor det blir en materialbesparelse og fremfor alt en høy elastisitet og bøyelighet i sikringsklemmen.

På grunn av bøyeligheten til sikringsklemmen 2 kan denne også godt tilpasses urunde rør. Sikringsklemmen 2 kan lett bøyes opp og legges om et rør, slik at den også kan brukes som trekkfast reparasjonsklemme. Den elastiske sikringsklemmen 2 er lett å tilpasse til forskjellige rørdiametere, hvor de rørendene som skal forbindes med hverandre eksempelvis på grunn av høye fremstillingstoleranser kan ha forskjellige rørdiametere. Derved begunstiger bøyeligheten til rørforbinderen 1, 100 at alle holdeklørne 4 i sikringsklemmen hele tiden angriper på rørflaten.

Oppspenningsinnretningen 3 til sikringsklemmen 2 har to oppspenningsbolter 11, 12 eller lignende mothold, som for å trekke sammen sikringsklemmen 2, er forbundet med hverandre med minst en oppspenningsskrue 13 eller et lignende reguleringselement. Mens sikringsklemmen 2 til rørkoblingen 1 ifølge figur 1 bare har en oppspenningsskrue 13, har sikringsklemmen 2 til rørkoblingen 100 på figur 11 to slike, oppspenningsskruer 13 i en viss avstand til hverandre. Oppspenningskruene 13 ligger med sine skruehoder på oppspenningsbolten 11, mens de med sine utvendige gjenger på skruen er skrudd inn i en innvendig gjenge i oppspenningsbolten 12 på motsatt side.

Som det fremgår av figurene 1 og 11 er de frie klemmeendene som skal holde oppspenningsboltene 11, 12 slyngeformet. Her er hver av de frie klemmeendene til sikringsklemmen 2 på begge sider i området ved falsen 7 formet som slyngeformede holdetunger 14. De to holdetungene 14 i hver klemmeende avgrenser en gjennomgående åpning 15, som oppspenningskruene 13 går gjennom. De to hverandre tilordnede holdetungene 14 er i den frie utoverbøyde klemmeenden forbundet med hverandre med en strimmel 16 på klemmebåndet 2 og festet på sikringsklemmen 2. Til å feste holdetungene 14 kunne disse riktignok eksempelvis være sveiset til sine tungeender - som vist her - festet med nagler 17, hvorved korrosjonsfastheten til sikringsklemmen 2 blir begunstiget og det kan også anvendes billigere materialer. Da også holdetungene som er plassert i området ved falsen 7 er formet dobbeltvegget, kan de oppspenningskreftene som virker i dette området godt tas opp og ledes inn i klemmebåndet 2. Figurene 1 til 5 og også figur 11 viser at det ved en av de to frie klemmeendene er forutsatt en føringstunge 18 orientert i periferiretningen til sikringsklemmen 2, som med sin frie tungeende blir ført mellom holdeklørne 4 i klemmeenden på den andre siden. For å forhindre en opphaking av føringstungen 18 smalner denne av mot den frie tungeenden. De har i tillegg i hjømeområdene til de frie tungeendene passende skråninger 19. Føringstungen 18 kan være sveiset på klemmebåndet 2. Men spesielt fordelaktig er det når de - som her - som fortsettelse av klemmebåndet i ett stykke er forbundet med dette. Føringstungen 18 dekker spalten mellom klemmeendene, slik at den totale ytterflaten til tetningsmansjetten 5 blir dekket av sikringsklemmen 2 og blir påtrykket jevnt på ytterflaten til røret. Figurene 1, 5 og 11 viser at hver av de første holdeklørne 4a i periferiretningen i klemmeendene bare hat en andre tungedel, som er på den siden til den første tungedelen 9 som vender bort fra klemmeenden og er forbundet med denne. På den siden som vender mot klemmeenden har den første tungedelen 9 i sitt frie hjørneområde en skråning 20 eller en lignende avsmalning, som gjør det lettere for den første holdekloen 4a å gli på røret under tiltrekningen av sikringsklemmen.

Med unntak av hver av de første holdeklørne 4a er de øvrige holdeklørne 4 på sine første tungedeler 9 på begge sider forbundet med enda en andre tungedel 10 som er orientert utover og har dermed et U- eller, som også vist på figur 10, et C-formet tverrsnitt.

Med sine U- eller C-formede tverrsnitt kan holdeklørne 4 på sin basis godt støtte seg falsen 7. Dermed skjærer holdeklørne 4 seg ved tiltrekningen av sikringsklemmen 2 som ved en aksial trekkbelastning som følge av den ovenfor beskrevne kippeffekten enda dypere inn i røroverflaten, hvor det blir en spesielt stabil trekkfast forbindelse i området til sikringsklemmen 2.

For å muliggjøre en spesielt god og dyp inngripning for holdeklørne 4, har disse fortrinnsvis i sine første tungedeler 9 en tungeende som smalner av utover. Mens holdeklørne på figurene 1, 6 og 11 har en rett tungekant 21 med omtrent rettvinklet orientering til klørnes lengdeakse, så er tungekanten til hver av de første tungedelene 9 for holdeklørne 4 på figur 7 sirkelbueformet. Holdeklørne 4 ifølge figur 8 har derimot en ansatsspiss 22 og holdeklørne 4 ifølge figur 9 har en flertakket ansatskrone 23.

Figurene 2 til 5 viser enkelte arbeidsoperasjoner som er nødvendige for fremstillingen av sikringsklemmen 2. Som det fremgår av figurene 2 til 5 er sikringsklemmen 2 fremstilt av ett enkelt materialstykke og fortrinnsvis formet som en tynnplatedel. Det strimmelformede materialsnittet ifølge figur 2 har i et midtre avsnitt i sin strimmelformede lengde utstansingen til holdeklørne 4 som først peker utover. Holdeklørne 4 er skilt fra hverandre av T-formede utstansinger, hvor disse T-formede utstansingene på den motsatte langsiden av materialsnittet er vendt mot hverandre med sine tverrgående topper. Mens det i den ene strimmelenden av materialsnittet på figur 2 en rettvinklet utstansing 24 danner den gjennomgående åpningen 15 som er forutsatt i denne klemmeenden, blir den motsatte klemmeenden føringstungen avgrenset av Uformet utstansing 25. Av figur 2 fremgår det at ved fremstillingsmåten for klemmeplaten 2 kan bare endene på holdeklørne 4 målrettet bli herdet, mens resten av materialstrirnmelen forblir uherdet og elastisk, når den utstansede, men ennå ubøyde materialstrimmelen blir blåst på med en flamme og avkjølt igjen langs kanten i området til de tungeformede utstansingene beregnet til holdeklørne 4.

I en etterfølgende arbeidsoperasjon vist på figur 3 blir de tungeformede utstansingene som er tilordnet holdeklørne brettet omtrent i rett vinkel, for videre på begge sider av materialstrimmelen å bøye falsen 7 ifølge figur 4. For å forenkle brettingen av materialstrimmelen og for kunne fremstille falsen eller dobbeltkanten med minst mulig anstrengelser er det fordelaktig når materialstrimmelen i området for brettin gen som kreves har en materialsvekkelse, som passende til bretten er orientert i lengderetningen til materialstrimmelen. Som det er antydet på figur 2 kan denne materialsvekkelsen på hver av sidene være formet som perforering 26 av materialstrimmelen. En slik perforering 26 lager små gjennomgående åpninger hvor den væsken, som eventuelt eksempelvis måtte være nødvendig i en fremstillingsprosess, som f.eks. et løsnings- eller avfetningsmiddel, også etter brettingen og fremstillingen av dobbeltkanten 7 på fordelaktig måte kan renne ut av det mellomliggende innesluttede lommeformede rommet.

Etter brettingen og fremstillingen av falsen 7 blir ifølge arbeidsoperasjonene vist på figur 5 så den andre tungedelen brettet utover og holdeklørne 4 laget ferdig. Etter

brettingen av holdetungen 14 og naglingen er en lignende forbindelse for tungeendene med klemmebåndet 2 blir sikringsklemmen 2 brakt til en sirkelform og holdt i denne sirkelformen ved hjelp av en oppspenningsinnretning 3 inntil monteringen av rørforbinderen.

Av figurene 2 til 5 fremgår det at sikringsklemmen 2 kan fremstilles rimelig av ett enkelt materialstykke med lite materialforbruk i bøye-/foldeteknikk.

Ved hjelp av rørkoblingen 1, 100 kan glattsylindrede rør og rør med uprofilerte endeavsnitt og også rør med glatte ender forbindes tett med hverandre. Sikringsklemmen 2 til rørkoblingen 1, 100 tillater en trekkfast forbindelse, som kan ta opp de aksiale kreftene som spesielt kan oppstå ved et høyt innvendig trykk, en temperaturforandring eller som følge av svingebevegelser under monteringen. Her tillater rørkoblingen 1, 100 mindre bevegelser for rørene, uten at rørforbinderen mister sin funksjonsdyktighet. Også slike rørforbindelser, som eksempelvis ifølge fabrikasjonstoleranser har forskjellige rørdiametere , kan spennes inn fast og sikkert i rørkoblingene 1, 100. Med bøyeligheten til silcringsklemmen 2 angriper her alle holdeklørne 4 på rørflaten. Rørkoblingene 1, 100 kan også motstå høye trykk, slik at det oppstår en trekkfast forbindelse, som også kan ta opp aksiale krefter som virker i motsatte retninger. Sikringsklemmen 2 til rørkoblingene 1, 100 kan med sin bøyelighet også godt tilpasses urunde rør. Sikringsklemmen 2 kan riktignok fremstilles rimelig av ett materialstykke med lite materialforbruk, - men på de områdene hvor store krefter skal tas opp er klemmebåndet med falsen 7 på begge sider formet dobbeltvegget, slik at de kreftene som virker inn på sikringsklemmen 2 i området ved holdeklørne 4 og også holdetungene 14 godt blir tatt opp og kan ledes inn i klemmebåndet 2. Falsene 7 som er forutsatt i begge overflatekantområdene til sikringsklemmen 2, danner myke runde kanter i de aksiale endene til denne rørforbinderen 1, 100, slik at risikoen for skader blir redusert og den spesielle estetikken til disse rørkoblingene blir begunstiget.

Da de ulike lange klemmebåndene 2 for forskjellige rørdiameterområder i klemmeendene er utformet likt, kreves den samme platebredden og de samme arbeidsoperasjoner til fremstillingen, så er det også enkelt å fremstille et sortiment rørkoblinger hvor, som det er antydet på figurene 2-5, bare det midterste avsnittet til materialstrimmelen og det antall holdeklør 4 som forutsettes der, blir forandret.

Dersom rørkoblingene 1,100 også skal forbinde rør med ulike diameter, kan det være fordelaktig om angrepspunktene til oppspenningsskruene 13 i oppspenningsboltene 1, 12 er lagret dreibare eller bevegelige, eksempelvis ved at disse angrepspunktene i tverrsnitt er formet som sirkelbuer eller halvrunde lagerdeler, som hver ligger i en formtilpasset lagerpanne for oppspenningsboltene 11,12.

Claims (12)

1. Rørkobling (1, 100) med en ringformet sikringsklemme (2), som for å forbinde rørender som ligger mot hverandre ved hjelp av en oppspenningsinnretning (3) som kan trekkes sammen i periferiretningen, hvor sikringsklemmen (2) på innersiden og på begge sider har flere holdeklør (4) med mellomrom,karakterisert vedat sikringsklemmen (2) er formet som ringbånd og har på begge sider i overflatekantområdet en fals (7) som er foldet innover eller en dobbeltkant, at hver holdeklo (4) er dannet av en tungeformet utstansing i det innvendige falsekantområdet (8) og at disse tungeformede utstansingene hver har minst to tungedeler (9, 10) hvorav den første tungedelen (9) er formet i ett stykke i det innvendige falsekantområdet (8) og hvor i det minste en andre tungedel (10) er forbundet med den første tungedelen (9) og orientert utover.

2. Rørkobling ifølge foregående krav,karakterisert vedat oppspenningsinnretningen (3) har oppspenningsbolter (11, 12) eller lignende til mothold, som for å trekke sammen sikringsklemmen (2) er forbundet med hverandre med minst en oppspenningsskrue (13) eller et lignende reguleringselement, at de frie ringendene er slyngeformet for å holde oppspenningsboltene (11, 12) og at sikringsklemmen (2) i området ved sin slyngeformede klemmeender hver har minst en gjennomgangsåpning (15) som oppspenningsskruen(e) går gjennom.

3. Rørkobling ifølge foregående krav,karakterisert vedat de frie klemmeendene til sikringsklemmen (2) hver på begge sider i området ved falsen (7) eller dobbeltkanten er formet som slyngeformede holdetunger (14) og at disse holdetungene (14) i det minste avgrenser en gjennomgangsåpning (15).

4. Rørkobling ifølge foregående krav,karakterisert vedat i en fri klemmeende i periferiretningen til sikringsklemmen (2) er forutsatt en føringstunge (18), som er ført mellom holdeklørne (4) på den overforliggende klemmeenden og at føringstungen (18) fortrinnsvis smalner inn mot den frie enden.

5. Rørkobling ifølge foregående krav,karakterisert vedat holdetungen (14) er begrenset i periferiretningen av innsnitt eller utstansinger (24, 25) til den frie klemmeenden og at det gjenstående materialtrinnet mellom innsnittene eller utstansingene (25) er formet som en føringstunge (18).

6. Rørkobling ifølge foregående krav,karakterisert vedat mellom holdeklørne (4) på begge sider av klemmeoverflaten som i aksial retning har en viss avstand til hverandre er forutsatt eller holdt en tetningsmansjett (5).

7. Rørkobling ifølge foregående krav,karakterisert vedat det i det minste i den frie tungeenden til den første tungedelen (9) som peker innover er forutsatt minst en holdeklo (4), en ansatsspiss (22) eller en ansatskrone (23).

8. Rørkobling ifølge foregående krav,karakterisert vedat den første holdekloen (4a) i periferiretningen på klemmeenden bare har en andre tungedel (10) som på den siden som vender bort fra klemmeenden for den første tungedelen (9) er forbundet med denne (9).

9. Rørkobling ifølge foregående krav,karakterisert vedat den første tungedelen (9) i det minste en holdeklo (4) på begge sider hver er forbundet med en annen, utoverorientert andre tungedel (10) og at holdeklørne (4) med sine første og andre tungedeler (9, 10) har et U- eller C-formet tverrsnitt.

10. Rørkobling ifølge foregående krav,karakterisert vedat sikringsklemmen (2) i området ved holdeklørne (4) er herdet.

11. Rørkobling ifølge foregående krav,karakterisert vedat sikringsklemmen (2) er fremstilt i et stykke og fortrinnsvis utformet som en tynnplatedel.

12. Rørkobling ifølge krav 1-10,karakterisert vedat det frie kantområdet til den første tungedelen (9) til holdeklørne (4) er plassert omtrent på tvers, fortrinnsvis i rett vinkel på lengderetningen til holdeklørne (4).