NO178662B

NO178662B - Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk virksomme kinoksalinforbindelser

Info

Publication number: NO178662B
Application number: NO895196A
Authority: NO
Inventors: Tage Honore; Poul Jacobsen; Flemming Elmelund Nielsen; Lars Naerum
Original assignee: Novo Nordisk As; Ferrosan As
Priority date: 1988-12-22
Filing date: 1989-12-21
Publication date: 1996-01-29
Also published as: JPH02221264A; PT92717A; ES2057076T3; ZA899470B; EP0374534B1; DE68916626D1; NO895196L; CA2004077A1; DE68916626T2; PT92717B; NO178662C; NZ231905A; IL92464A; DK716188D0; ATE108182T1; IE65171B1; EP0374534A1; AU624885B2; FI896236A0; IL92464A0

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk virksomme kinoksalinforbindelser. L-glutaminsyre, L-asparaginsyre og en rekke andre nært beslektede aminosyrer har til felles evnen til å aktivere neuroner i sentralnervesystemet (CNS). Biokjemiske, elektrofysiologiske og farmakologiske undersøkelser har underbygget dette og vist at sure aminosyrer er transmittere for det store flertall av eksitatoriske neuroner i sentralnervesystemet hos pattedyr.

Interaksjon med glutaminsyre-mediert neurotransmisjon betraktes som en nyttig fremgangsmåte ved behandlingen av neurologiske og psykiatriske sykdommer. Kjente antagonister for eksitatoriske aminosyrer har således utvist sterke anti-epileptiske og muskelrelakserende egenskaper (A. Jones et al., Neurosci. Lett., 45, s. 157-61 (1984) og L. Turski et al., Neurosci. Lett., 53, s. 321-6 (1985)).

Det er blitt foreslått at akkumulering av ekstra-cellulære eksitatoriske og neurotoksiske aminosyrer etterfulgt av hyperstimulering av neuroner kan forklare neurondegene-reringen som ses ved neurologiske sykdommer som Huntingtons chorea, parkinsonisme, epilepsi, senil dementes og svikt i mental og motorisk fremtreden som ses etter tilstander med hjerneiskemi, anoksi og hypoglykemi (E.G. McGeer et al., Nature, 263, s. 517-19 (1976) og R. Simon et al., Science, 226, s. 850-2 (1984)).

Eksitatoriske aminosyrer utviser sine virkninger via spesifikke reseptorer lokalisert postsynaptisk eller presynaptisk. Slike reseptorer er for tiden vanligvis oppdelt i tre grupper basert på elektrofysiologiske og neurokjemiske tegn: 1) NMDA (N-metyl-D-aspartat)-reseptorene, 2) quisqualatresep-torene og 3) og kainatreseptorene. L-glutaminsyre og L-asparaginsyre aktiverer sannsynligvis alle de ovenfor nevnte typer av eksitatoriske aminosyrereseptorer, og muligens andre typer også.

Følgen av eksitatorisk aminosyreinteraksjon med post-synaptiske reseptorer er en økning i intracellulære cGMP-nivåer (G.A. Foster et al., Life Sei., 27, s. 215-21 (1980)) og en åpning av Na<+->kanaler (A. Luini et al., Proe. Nati. Acad. Sei., 78, s. 3250-54 (1981)). Na<+->innstrømning i neuronene vil depolarisere neuronmembranene, initiere et virkningspotensial og til sist føre til en frigjørelse av transmittersubstans fra nerveenden. Virkningene av testforbindelser på de ovenfor nevnte, sekundære responser til reseptorinteraksjon kan testes i enkle systemer in vitro.

Den ovenfor nevnte klassifikasjon av eksitatoriske aminosyrereseptorer i NMDA-, quisqualat- og kainatreseptorer er primært basert på de følgende elektrofysiologiske og neurokjemiske funn. 1) N- metyl- D- aspartatreseptorer ( NMDA- reseptorer) utviser høy selektivitet for den stimulerte NMDA. Ibotensyre, L-homocysteinsyre, D-glutaminsyre og trans-2,3-piperidin-di-karboksylsyre (trans-2,3-PDA) utviser en sterk til middels agonistaktivitet på disse reseptorer. De sterkeste og mest selektive antagonister er D-isomerene av 2-amino-5-fosfon-karboksylsyrene, f.eks. 2-amino-5-fosfon-valeriansyre (D-APV) og 2-amino-7-fosfonheptansyre (D-APH), mens middels antago-nistaktivitet utvises av D-isomerene av langkjedede 2-amino-dikarboksylsyrer (f.eks. D-2-amino-adipinsyre) og langkjedede diaminodikarboksylsyrer (f.eks. diaminopimelinsyre). De NMDA-induserte synapseresponser er blitt grundig undersøkt i sentralnervesystemet til pattedyr, spesielt i ryggmargen (J. Davies et al., J. Physiol., 297, s. 621-35 (1979)), og respon-sene er påvist å bli sterkt inhibert av Mg<2+>. 2) Quisqualat-reseptorer aktiveres selektivt av quisqualinsyre, idet andre sterke agonister er AMPA (2-amino-3-hydroksy-5-metyl-4-isoksazolpropionsyre og L-glutaminsyre. Glutaminsyredietylester (GDEE) er en selektiv men svært svak antagonist på dette sted. Quisqualatreseptorer er forholdsvis ufølsomme for Mg<2+>.

Det er godt kjent at en eksitatorisk aminosyreutsen-delse fra forhjernebark til nucleus accumbens (en spesiell del av forhjernen med dopaminneuroner) foreligger (Christie et al., J. Neurochem., 45, s. 477-82 (1985)). Videre er det godt kjent at glutamat modulerer den dopaminerge transmisjon i striatum (Rudolph et al., Neurochem. int. 5_, s. 479-86 (1983)) samt hyperaktiviteten forbundet med presynaptisk stimulering av dopaminsystemet med AMPA i nucleus accumbens (Arnt. Life Sei., 28, s. 1597-1603 (1981)).

Quisqualatantagonister er derfor anvendbare som en ny type neuroleptika. 3) Kainat-reseptorer. Eksitatoriske responser på kainsyre er forholdsvis ufølsomme overfor antagonisme med NMDA-antagonister og med GDEE, og det er blitt foreslått at kainsyre aktiverer en tredje underklasse av sur aminosyre-reseptor. Visse laktoniserte derivater av kainsyre er selektive antagonister (0. Goldberg et al., Neurosci. Lett., 23,

s. 187-91 (1981)), og dipeptidet 3-glutamyl-glysin utviser også noe selektivitet for kainatreseptorer. Ca<2+>, men ikke Mg<2+>, er en sterk inhibitor for kainsyrebinding.

Affiniteten av et stoff for én eller flere av de for-skjellige typer eksitatoriske aminosyrereseptorer kan under-søkes i enkle bindingsforsøk. I hovedsak omfatter metoden inkubasjon av en bestemt utvalgt, radioaktivt merket ligand og det bestemte spesifikke stoff som skal undersøkes med hjerne-homogenat som inneholder reseptoren. Måling av reseptorbesit-telse gjøres ved bestemmelse av radioaktiviteten som er bundet til homogenatet og subtraksjon av ikke-spesifikk binding.

Quisqualatreseptorbinding kan undersøkes ved å bruke <3>H-AMPA som radioligand.

Innflytelsen av glutaminsyreanaloger på sekundær-effekter av glutamatreseptor-interaksjoner kan undersøkes in vitro ved å bruke hjerneskiver. Slike forsøk vil gi informasjon med hensyn til virkningsfullhetene (agonist/antagonist) av teststoffene. Dette er i motsetning til bindingsundersøkel-ser som bare gir informasjon vedrørende forbindelsenes affini-teter for reseptoren.

Det er nå blitt funnet at de heterosykliske forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen har affinitet for quis-qualatreseptorene og er antagonister i forbindelse med denne type reseptor, noe som gjør dem anvendbare ved behandlingen av hvilke som helst av det store antall indikasjoner forårsaket av hyperaktivitet av eksitatoriske aminosyrer, og nærmere bestemt som neuroleptika.

Noen forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen har også utvist glysinreseptoraktiyitet.

De terapeutisk virksomme kinoksalinforbindelser fremstilt ved analogifremgangsmåten ifølge oppfinnelsen har den generelle formel I

hvor

R<5> og R<6> til sammen danner en ytterligere kondensert benzen-, sykloheksyl- eller pyridinring, og R<7> og R<8> uavhengig av hverandre er hydrogen, halogen, CN, acetyl, S02NH2 eller S02NHCOC02C2H5; eller

R<7> og R<8> til sammen danner en ytterligere kondensert benzen-, sykloheksyl- eller pyridinring, og R<5> og R<6> uavhengig av hverandre er hydrogen, halogen, CN, acetyl, S02NH2 eller S02NHCOC02C2H5; eller

R5, R<6> og R<7> eller R6, R7 og R<8> til sammen danner en benzopyranodionring, idet R<8> henholdsvis R<5> er som angitt ovenfor.

Forbindelsene fremstilles ved en analogifremgangsmåte som er kjennetegnet ved at en forbindelse med formel II

hvor R5, R<6>, R7 og R<8> har en av de ovenfor angitte betydninger, reduseres, og det derved dannede produkt eventuelt omsettes med en forbindelse med formel III

hvor X er en uttredende gruppe, hvorved det dannes en forbindelse med formel I.

De farmakologiske egenskapene til forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen kan illustreres ved å bestemme deres evne til å fortrenge radioaktivt merket 2-amino-3-hydroksy-5-metyl-4-isoksazolpropionsyre (AMPA) fra quisqualattyperesep-torene. De antagonistiske egenskapene til forbindelsene demon-streres ved deres evne til å antagonisere quisqualinsyre-stimulert <3>H-GABA-utstrømning fra dyrkede hjernebarkneuroner fra rotte.

Fortrengningsaktiviteten til forbindelsene kan vises ved å bestemme IC50-verdien som utgjør den konsentrasjon (ug/ml) som forårsaker en fortrengning av 50 % av den spesifikke binding av <3>H-AMPA.

Antagonismen måles ved å bestemme EC50-verdien som utgjør den konsentrasjon som reduserer hastigheten til quis-qualinsyrestimulert <3>H-GABA-utstrømning med 50 %.

3 H- AMPA- binding

500 pl opptint homogenat av hjernebarkmembran fra rotte i tris-HCl (30 mM), CaCl2 (2,5 mM) og KSCN (100 mM), pH 7,1, ble inkubert ved 0 °C i 30 minutter med 25 ul <3>H-AMPA

(5 nM sluttkonsentrasjon) og testforbindelsen og buffer. Ikke-spesifikk binding ble bestemt ved inkubasjon med L-glutaminsyre (600 uM sluttkonsentrasjon). Bindingsreaksjonen ble av-sluttet ved å tilsette 5 ml iskald buffer, etterfulgt av filtrering gjennom Whatman GF/C-glassfiberfiltre og 2 x 5 ml vasking med iskald buffer. Bundet radioaktivitet ble målt ved scintillasjonstelling. IC50 ble bestemt ved hjelp av Hill-analyse av minst fire konsentrasjoner av testforbindelse.

Cellekulturer

Hjernebarker fra 16 dager gamle museembryoer skjæres opp i 0,4 x 0,4 mm terninger. Vevet dissosieres ved hjelp av mild trypsinering (0,1 % (vekt/volum) trypsin, 37 °C,

15 minutter) og inokuleres deretter i poly-L-lysinbelagte 3 cm petriskåler inneholdende en svakt modifisert DMEM (24,5 mM KCL, 30 mM glukose) supplert med 7 um p-aminobenzoat, 100 mU/1 insulin og 10 % (volum/volum) hesteserum. Celler holdes i kultur i 5-7 dager med tilsetning av det antimitotiske middel cytosinarbinosid (40 pM) fra dag 2 in vitro for å forhindre gliaproliferasjon. For ytterligere detaljer og henvisninger - se Drejer et al. (Exp. Brain Res., 47, 259 (1982)).

Frigiørelsesforsøk

Frigjørelsesforsøk utføres ved å bruke modellen beskrevet av Drejer et al. (Life Sei., 38, 2077 (1986)). Hjerne-barkinterneuroner dyrket i petriskåler (30 mm) tilsettes 100 pM gamma-vinyl-GABA 1 time før forsøket for å inhibere nedbrytning av GABA i neuronene. 30 minutter før forsøket tilsettes 5 pCi <3>H-GABA til hver kultur, og etter denne for-ladingsperiode tildekkes cellemonolaget i bunnen av skålen med et stykke nylonnetting for å beskytte cellene mot mekanisk skade og lette dispersjon av medium over cellelaget. For-ladingsmediet fjernes, og petriskålene plasseres i et super-fusjonssystem. Dette systemet består av en peristaltisk pumpe som kontinuerlig leverer termostatinnstilt superfusjonsmedium ved 37 °C (HEPES-bufret saltoppløsning (HBS): 10 mM HEPES,

135 mM NaCl, 5 mM KCL, 0,6 mM MgS04, 1,0 mM CaCl2 og 6 mM D-glukose; pH 7,4) fra et reservoar til toppen av den svakt skråstilte petriskål. Mediet samles kontinuerlig opp fra den nedre del av skålen og sendes til en fraksjonsoppsamler. Til å begynne med superfusjoneres cellene med HBS i 15 minutter (strømningshastighet 2 ml/minutt). Cellene stimuleres i 30 sekunder hvert 4. minutt ved å endre superfusjonsmediet fra HBS til et tilsvarende medium inneholdende quisqualat og testforbindelse. Frigjørelsen av <3>H-GABA i nærvær av quisqualat (stimulert frigjørelse i cpm) korrigeres for den gjennomsnitt-lige grunnfrigjørelse (cpm) før og etter stimuleringen.

Oppnådde testresultater ved å teste noen forbindelser fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse, vil fremgå av den følgende tabell 1.

De farmasøytiske preparater eller blandinger som omfatter forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen, kan administreres til mennesker eller dyr ad oral eller parenteral vei.

En effektiv mengde av den aktive forbindelse eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav kan bestemmes i overens-stemmelse med de vanlige faktorer, slik som typen og alvorlig-heten av tilstanden, og vekten av pattedyret som trenger behandling.

Oppfinnelsen vil nedenunder bli beskrevet nærmere i eksemplene.

Eksempel 1

a. 4- brom- l- etoksalylamino- 2- nitronaftalen

Til en oppløsning av 4,0 g (15,0 mmol) 4-brom-2-nitro-l-naftylamin og 4,0 ml (29,1 mmol) tørt trietylamin i 200 ml tørt tetrahydrofuran ble det tilsatt en oppløsning av 3,8 ml (34,2 mmol) etyloksalylklorid i 30 ml tørt tetrahydrofuran. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 25 °C i 24 timer og så filtrert og inndampet under vakuum. Resten ble rekrystallisert (etanol/vann), hvorved man fikk 4,5 g (82 %) 4-brom-l-etoksalylamino-2-nitronaftalen, sm.p. 190-1 °C.

b. 4- hydroksy- benzorf1kinoksalin- 2, 3( lH, 4H)- dion

Til en oppløsning av 0,5 g (1,36 mmol) 4-brom-l-etoksalylamino-2-nitronaftalen i 30 ml tetrahydrofuran ble det tilsatt 10 ml dimetylformamid og 0,7 ml 25 % vandig ammoniakk. Blandingen ble hydrogenert ved atmosfæretrykk under anvendelse av 50 mg 5 % Pd-C som katalysator. Det utfelte produkt ble frafiltrert og vasket med tetrahydrofuran. Filterkaken ble vasket flere ganger med 5 % vandig kaliumhydroksid. Surgjøring av filtratet med 4 N saltsyre og rekrystallisering (dimetylformamid/vann) av det utfelte produkt gav 0,2 g (65 %) 4-hydroksy-benzo[f]kinoksalin-2,3(lH,4H)-dion. Sm.p. 270 °C dekomp. <1>H-NMR (DMS0-d6): 12,1 (1 H, bred s), 8,6 (1 H, m), 7,7 (5 H, m). MS (m/e): 228 (M<+>, 90 %).

Eksempel 2

a. 4- cyan- 1- etoksalylaminonaftalen

Til en oppløsning av 6,73 g (40,0 mmol) 4-cyan-1-naftylamin og 11,2 ml (80 mmol) tørt trietylamin i 200 ml tørt tetrahydrofuran ble det ved 0 °C tilsatt en oppløsning av 8,9 ml (80 mmol) etyloksalylklorid i 40 ml tørt tetrahydrofuran. Omrøring ble fortsatt ved 25 °C i 1 time, og så ble blandingen filtrert og inndampet under vakuum. Resten ble om-rørt med etanol, hvorved man fikk 10,0 g (94 %) 4-cyan-l-etoksalylaminonaftalen, sm.p. 163,8 °C.

b. 4- cyan- l- etoksalylamino- 2- nitronaftalen

En oppløsning av 4,2 g (15,7 mmol) 4-cyan-l-etoksalylaminonaftalen i 125 ml iseddik ble tilsatt 125 ml eddiksyreanhydrid. Ved 15 °C ble en oppløsning av 12 ml 100 % salpetersyre i 60 ml iseddik dråpevis tilsatt. Omrøring ble fortsatt ved 25 °C i 24 timer og så ved 50 °C i 1,5 time. Reaksjonsblandingen ble helt over i 500 ml isvann, hvorved man fikk 3,5 g (72 %), sm.p. 178,0 °C.

c. 6- cyan- 4- hydroksy- benzorflkinoksalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion

En oppløsning av 0,5 g (1,59 mmol) 4-cyan-1-etoksalylamino-2-nitronaftalen i 30 ml tetrahydrofuran ble tilsatt 10 ml dimetylformamid og 0,7 ml 25 % vandig ammoniakk. Blandingen ble hydrogenert ved atmosfæretrykk under anvendelse av 100 mg 5 % Pd-C som katalysator. Det utfelte produkt ble frafiltrert og vasket med tetrahydrofuran. Filterkaken ble vasket flere ganger med 5 % vandig kaliumhydroksid. Surgjøring av filtratet med 4 N saltsyre gav 0,2 g (50 %) 6-cyan-4-hydroksy-benzo[f]kinoksalin-2,3-(lH,4H)-dion. Sm.p. 275 °C dekomp. IR (KBr): 3420 (m, bred), 330-2800 (m), 2220 (m), 1760 (s), 1585 (m), 1530 (m), 1370 (m) cm"<1>.

Eksempel 3

a. 6- brom- 2- etoksalvlamino- l- nitronaftalen

Til en oppløsning av 1,0 g (3,75 mmol) 6-brom-l-nitro-2-naftylamin og 0,8 ml (5,81 mmol) tørt trietylamin i 100 ml tørt tetrahydrofuran ble det tilsatt en oppløsning av 0,77 ml (6,27 mmol) etyloksalylklorid i 25 ml tørt tetrahydrofuran. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 25 °C i 24 timer og så filtrert og inndampet under vakuum. Resten ble rekrystallisert (etanol), hvorved man fikk 1,2 g (87 %) 6-brom-2-etoksalylamino-l-nitronaftalen, sm.p. 175-5 °C.

b. 1- hydroksy- benzo r f1kinoksalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion

En oppløsning av 0,5 g (1,36 mmol) 6-brom-2-etoksalylamino-l-nitronaftalen i 30 ml tetrahydrofuran ble tilsatt 10 ml dimetylformamid og 0,7 ml 25 % vandig ammoniakk. Blandingen ble hydrogenert ved atmosfæretrykk under anvendelse av 100 mg 5 % Pd-C som katalysator. Det utfelte produkt ble frafiltrert og vasket med tetrahydrofuran. Filterkaken ble vasket flere ganger med 5 % vandig kaliumhydroksid. Surgjøring av filtratet med 4 N saltsyre gav 0,15 g (50 %) 1-hydroksybenzo[f]kinoksalin-2,3(1H,4H)-dion. Sm.p. 220 °C dekomp. ^-NMR (DMS0-d6): 12,3 (1 H, bred s), 9,2 (1 H, m), 7,5 (5 H, m).

Eksempel 4

a. 5- etoksalylamino- 6- nitrokinolin

Til en oppløsning av 1,3 g (6,9 mmol) 2-amino-6-nitro-kinolin og 3,0 ml (21 mmol) tørt trietylamin i 100 ml tørt tetrahydrofuran ble det tilsatt en oppløsning av 2,5 ml (22,3 mmol) etyloksalylklorid. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 80 °C i 1,5 time. Etter avkjøling til 25°C ble blandingen inndampet under vakuum og resten omrørt med vann, hvorved man fikk 1,9 g (96 %) 5-etoksalylamino-6-nitrokinolin, sm.p.

180,7 °C.

b. 4- hvdroksypyridor3, 2- f 1kinoksalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion

1,85 g (6,4 mmol) 5-e_toksalylamino-6-nitrokinolin i 100 ml tetrahydrofuran:dimetylformamid:25 % vandig ammoniakk (30:10:0,7) ble hydrogenert ved atmosfæretrykk under anvendelse av 200 mg 5 % Pt-C som katalysator. Utfellingen ble frafiltrert og vasket med tetrahydrofuran. Filterkaken ble vasket flere ganger med 1 N vandig kaliumhydroksid. Surgjøring av filtratet med konsentrert saltsyre gav 0,78 g urent produkt. Det urene produkt ble rekrystallisert (dimetylformamid/vann), hvorved man fikk 0,58 g (34 %) 4-hydroksypyrido[3,2-f]kinoksalin-2,3(lH,4H)-dion, hydroklorid. Sm.p. dekomp. <1>H-NMR (DMSO-d6): 12,5 (1 H, bred s), 9,2-7,4 (5 H, m). MS (m/e): 229 (M<+>, 100 %), 184 (60 %).

Eksempel 5

a. 5- etoksalylamino- l, 2, 3, 4- tetrahydro- 6- nitronaftalen

En oppløsning av 1,3 ml (11,6 mmol) etyloksalylklorid 1 10 ml tørt tetrahydrofuran ble dråpevis tilsatt en oppløs-ning av 2,2 ml (11,4 mmol) 5-amino-l,2,3,4-tetrahydro-6-nitronaftalen og 1,6 ml (11,6 mmol) tørt trietylamin i 50 ml tørt tetrahydrofuran under omrøring ved 0 °C. Så ble blandingen om-rørt ved værelsestemperatur i 30 minutter. En tilleggsekvi-valent av tørt trietylamin og etyloksalylklorid ble dråpevis tilsatt blandingen. Etter 1 time ved temperatur for koking under tilbakeløpskjøling ble blandingen avkjølt på is og filtrert. Filtratet ble inndampet til tørrhet og resten rekrystallisert fra etanol, noe som gav 2,9 g (87 %) av den rene tittelforbindelse. Sm.p. 121-122 °C. <1>H-NMR (CDC13): 1,47 (t, J = Hz, 3 H, CH3), 1,66-2,02 (m, 4 H, 2 CH2), 2,57-3,05 (m, 4 H, 2 CH2), 4,47 (q, 3 = 7 Hz, 2 H, CH2), 7,23 (d, J = 9 Hz, 1 H, ArH), 7,88 (d, J = 9 Hz, 1 H, ArH), 9,77 (bred s, 1 H, NH).

b. 7,8,9,10-tetrahydro-4-hydroksybenzo[f]kinoksalin-2,3-( l, H. 4H)- dion

0,7 ml av en oppløsning av 25 % ammoniumhydroksid i vann ble tilsatt en oppløsning av 0,30 g (1 mmol) 5-etoksalylamino-l, 2, 3, 4-tetrahydro-6-nitronaf talen i en blanding av 10 ml N,N-dimetylformamid og 30 ml tetrahydrofuran. Blandingen ble hydrogenert ved atmosfæretrykk og værelsestemperatur i

nærvær av 5 % platina-på-karbon inntil utgangsmaterialet var forsvunnet. Blandingen ble filtrert og filtratet kastet. Så ble Filteret vasket med 5 % vandig kaliumhydroksid og filtratet surgjort med 4 N saltsyre. Den hvite utfelling ble isolert ved filtrering og vasket med vann og etanol, hvorved man fikk 0,11 g (46 %) av tittelforbindelsen. Sm.p. >225 °C dekomp. <1>H-NMR (DMS0-d6): 1,57-1,90 (m, 4 H, 2 CH2), 2,50-2,93 (m, 4 H, 2 CH2), 6,95 (d, J = 9 Hz, 1 H, ArH), 7,30 (d, J = 9 Hz, 1 H, ArH), ca. 11,1 (svært bred s, 1 H, NH). IR (KBr): 1670 cm"<1>. MS (m/e): 232 (M<+>, 87 %).

Eksempel 6

a. 4- brom- l- etoksalylamino- 2- nitronaftalen

En oppløsning av 1,1 ml (9,8 mmol) etyloksalylklorid 1 15 ml tørt tetrahydrofuran ble dråpevis tilsatt en oppløs-ning av 0,9 g (3,2 mmol) l-amino-4-brom-2-nitronaftalen og 1,37 ml (9,8 mmol) tørt trietylamin i 20 ml tørt tetrahydrofuran under omrøring ved 0 °C. Blandingen ble omrørt i 1 time ved værelsestemperatur og filtrert. Filtratet ble inndampet til tørrhet og den oljeaktige rest kokt i 25 ml 96 % etanol i 15 minutter. Etter avkjøling på is ble det faste produkt isolert ved filtrering og vasket med en liten mengde kald etanol, hvorved man fikk 0,9 g (74 %) av tittelforbindelsen, sm.p. 191-192 °C. <1>H-NMR (CDC13): 1,4 (t, J = 7 Hz, 3 H, CH3), 4,40 (q, J = 7 Hz, 2 H, 2 CH2), 7,43-8,33 (m, 5 H, ArH), [0,0 (bred s, 1 H, NH).

b. 6- brom- 4- hydroksybenzo f flkinoksalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion

En oppløsning av 0,20 g (0,5 mmol) 4-brom-2-nitronaftalen i 20 ml N,N-dimetylformamid ble hydrogenert ved værelsestemperatur og atmosfæretrykk i nærvær av en liten mengde Raney-Ni. Etter at hydrogenopptaket var fullstendig, ble blandingen filtrert. Filtratet ble inndampet til tørrhet og resten triturert med vann og varm etanol, hvorved man fikk 100 mg (62 %) av tittelforbindelsen. Sm.p. >200 °C dek.

IR (KBr): 1690 cm-<1>. MS (m/e): 306 (M<+>, 2 %), 308 ((M + 2) + ,

2 %).

Eksempel 7

a. 5- brom- 8- etoksalylaminokinQlin

Til en oppløsning av 2,5 g (17,4 mmol) 8-aminokinolin i 60 ml tørt tetrahydrofuran ble det tilsatt 2,8 ml (20,0 mmol) tørt trietylamin, og reaksjonsblandingen ble av-kjølt til 0 °C. 2,2 ml (19,7 mmol) etyloksalylklorid i 20 ml tørt tetrahydrofuran ble dråpevis tilsatt og reaksjonsblandingen omrørt ved 25 °C i 1 time. Reaksjonsblandingen ble inndampet under vakuum og resten omrørt med vann. Utfellingen ble frafiltrert (4,0 g).

Utfellingen ble oppløst i 100 ml tørt dimetylformamid, og 3,5 g (19,7 mmol) N-bromsuccinimid ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 25 °C ved 18 timer og ved 100°C i 1 time. Reaksjonsblandingen ble inndampet under vakuum og resten omrørt med vann. Utfellingen ble frafiltrert, hvorved man fikk 5,0 g (89 %) 5-brom-8-etoksalylaminokinolin, sm.p. 152 °C.

b. 5- brom- 8- etoksalylamino- 7- nitrokinolin

10 ml 100 % salpetersyre ble avkjølt til 0 °C, og 1,0 g (3,1 mmol) 5-brom-8-etoksalylaminokinolin ble tilsatt litt etter litt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 25 °C i en halv time og så helt over i 150 ml isvann. Utfellingen ble frafiltrert, vasket med vann og etanol, hvorved man fikk 1,0 g (88 %) 5-brom-8-etoksalylamino-7-nitrokinolin, sm.p. 213-

215 °C.

c. 6- brom- 4- hydroksypyridor2, 3- f1kinoksalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion

0,5 g (1,4 mmol) 5-brom-8-etoksalylamino-7-nitrokinolin 30 ml etanol ble hydrogenert ved atmosfæretrykk under anvendelse av 100 mg (5 %) Pt/C som katalysator. Reaksjonsblandingen ble filtrert og filtratet inndampet under vakuum. Resten ble omrørt med vann og utfellingen frafiltrert. Det urene produkt ble vasket med etanol, hvorved man fikk 0,3 g (72 %) 6-brom-4-hydroksypyrido[2,3-f]kinoksalin-2,3(1H,4H)-dion. Sm.p. dekomp. MS (m/z): 307 (M<+>, 20 %), 291 (70 %), 156 (100 %), 128 (70 %).

d. 4- hvdroksypyrido[ 2 , 3- f1kinoksalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion

0,3 g (1,0 mmol) 6-brom-4-hydroksypyrido[2,3-f]-kinoksalin-2,3(1H,4H)-dion i 20 ml dimetylformamid ble hydrogenert ved atmosfæretrykk under anvendelse av 300 mg Pd/C

(5 %) som katalysator. Reaksjonsblandingen ble filtrert og filtratet inndampet under vakuum. Resten ble omrørt med etanol og utfellingen frafiltrert, hvorved man fikk 0,2 g (90 %) 4-hydroksypyrido[2,3-f]kinoksalin-2,3(1H,4H)-dion. Sm.p. dekomp. MS (m/z): 229 (M<+>, 25 %), 212 (100 %), 185 (45 %).

Eksempel 8

a. 3- etoksalylamino- l. 8- naftalendikarboksylsyreanhydrid

Til en oppløsning av 2,13 g (10 mmol) 3-amino-l,8-naftalendikarboksylsyreanhydrid og 1,53 ml (11 mmol) tørt trietylamin i 90 ml tørt N,N-dimetylformamid ble en oppløsning av 1,23 ml (11 mmol) etyloksalylklorid i 10 ml tørt N,N-dimetylformamid dråpevis tilsatt ved 50 °C under omrøring. Omrøring ble fortsatt i 30 minutter ved værelsestemperatur og så i 1,5 time ved 0 °C. Blandingen ble filtrert og utfellingen vasket suksessivt med vann, etanol og eter, hvorved man fikk 2,40 g (77 %) av den rene tittelforbindelse, sm.p. 275-276 °C. <X>H-NMR (DMS0-d6): 1,35 (t, J = 7 Hz, 3 H, CH3), 4,33 (q, J = 7 Hz, 2 H, CH2), 7,73 (t, J = 8 Hz, 1 H, H-6), 8,20-8,83 (m,

4 H, ArH), 11,33 (s, 1 H, NH).

b. 3-etoksalylamino-4-nitro-l,8-naftalendikarboksylsyreanhydrid

0,51 g (5 mmol) kaliumnitratpulver ble tilsatt en omrørt oppløsning av 1,57 g (5 mmol) 3-etoksalylamino-l,8-naftalendikarboksylsyreanhydrid i 15 ml konsentrert svovelsyre ved 0 °C. Omrøring ble fortsatt i 2 timer ved den samme temperatur, og så ble reaksjonsblandingen helt over i 150 ml isvann. Det fraskilte gule, faste stoff ble isolert ved filtrering og vasket med vann, etanol og eter. Triturering med en liten mengde etylacetat gav 1,38 g (77 %) av tittelforbindelsen, sm.p. 221-222 °C. ^■H-NMR (CDC13 + DMS0-d6): 1,43 (t, J = 7 Hz, 3 H, CH3), 4,37 (q, J = 7 Hz, 2 H, CH2), 7,70-8,60 (m,

3 H, ArH), 8,82 (s, 1 H, H-2), 11,3 (bred s, 1 H).

c. ll-hydroksy-4H,6H-[2]benzopyrano[4,5-gf]kinoksalin-4. 6. 9. 10( 8H. llH)- tetron

En oppløsning av 0,63 g (1,75 mmol) 3-etoksalylamino-1,8-naftalendikarboksylsyreanhydrid i 50 ml etanol og 25 ml N, N-dimetylformamid ble hydrogenert ved værelsestemperatur og atmosfæretrykk over 5 % platina-på-karbon inntil den teoretiske mengde hydrogen var tatt opp. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering filtratet inndampet til tørrhet. Resten ble triturert med etanol, hvorved man fikk det urene produkt som ble oppløst i 10 ml 1 N kaliumhydroksid, behandlet med farge-fjernende aktivkull, filtrert og på nytt ut felt med 4 N saltsyre, hvorved man fikk 100 mg (19 %) av tittelforbindelsen. Sm.p. 276 °C dek. (DSC). IR (KBr): 1770, 1705, 1668 cm"<1>. <1>H-NMR (DMS0-d6): 7,5-9,6 (m, 4 H, ArH), 12,6 (bred s, 1 H eller OH, bare ett utbyttbart proton kunne ses). MS (m/e): 298 (M<+>, 7 %).

Eksempel 9

a. 1. 2. 3, 4- tetrahvdro- 8- nitro- 5- naftalensulfonamid

En oppløsning av 4,4 g (25 mmol) 1,2,3,4-tetrahydro-8-nitro-5-naftylamin i en blanding av 90 ml eddiksyre og 100 ml 4 M saltsyre ble diazotisert med en oppløsning av 1,74 g (25 mmol) natriumnitritt i 50 ml vann under omrøring ved 0 °C. Omrøring ble fortsatt i 1 time ved denne temperatur.

1 mellomtiden ble en mettet oppløsning av svoveldioksid i

90 ml eddiksyre fremstilt. Så ble en oppløsning av 0,55 g (4 mmol) kobber(II)-klorid i 20 ml vann tilsatt, etterfulgt av tilsetning av diazoniumsaltoppløsning under omrøring ved 0 °C. Etter 1 time ved denne temperatur ble 50 ml isvann tilsatt og det faste produkt isolert ved filtrering og vasket med vann, hvorved man fikk 4,1 g urent 1,2,3,4-tetrahydro-8-nitro-5-naftalensulfonylklorid. Uten ytterligere rensing ble det opp-løst i 50 ml tørt tetrahydrofuran, og ammoniakkgass ble boblet igjennom oppløsningen i 30 minutter under omrøring ved værelsestemperatur. Blandingen ble inndampet til tørrhet og den faste rest triturert med vann, frafiltrert og vasket med vann og etanol, hvorved man fikk 3,3 g (52 %) av tittelforbindelsen, sm.p. 203-206 °C. <1>H-NMR (DMS0-d6): 1,57-1,95 (m, 4 H, 2 CH2), 2,62-3,33 (m, 4 H, 2 CH2), 2,62-3,33 (m, 4 H, 2 CH2), 7,53 (s, 2 H, NH2), 7,65 (d, J = 9 Hz, 1 H, ArH), 7,85 (d, J = 9 Hz, 1 H, ArH).

b. 8- amino- l, 2, 3, 4- tetrahydro- 5- naftalensulfonamid

En suspensjon av 3,1 g (12 mmol) 1,2,3,4-tetrahydro-8-nitro-5-naftalensulfonamid i 150 ml etanol ble hydrogenert ved værelsestemperatur og atmosfæretrykk over Raney-Ni. Etter den teoretiske absorpsjon ble reaksjonsblandingen filtrert og oppkonsentrert til tørrhet, hvorved man fikk 2,6 g (95 %) av tittelforbindelsen. Sm.p. 216-219 °C (etanol). <1>H-NMR (DMS0-d6): 1,50-1,93 (m, 4 H, 2 CH2), 2,17-2,57 (m, 2 H, CH2), 2,83-3,17 (m, 2 H, CH2), 5,29 (bred s, 2 H, NH2), 6,38 (d, J = 9 Hz, 1 H, ArH), 6,75 (bred s, 1 H, S02NH2), 7,35 (d, J = 9 Hz, 1 H, ArH).

c. 5-etoksalylamino-8-etoksalylaminosulfonyl-1,2,3,4-tetra hydroftalen

4,2 ml (30 mmol) tørt trietylamin ble tilsatt en opp-løsning av 2,3 g (10 mmol) 8-amino-l,2,3,4-tetrahydro-5-nafta-lensulf onamid i 100 ml tørt tetrahydrofuran. Så ble en oppløs-ning av 3,4 ml (30 mmol) etyloksalylklorid i 30 ml tørt tetrahydrofuran dråpevis tilsatt ved 0 °C under omrøring. Blandingen ble omrørt over natten ved værelsestemperatur og filtrert. Filtratet ble inndampet til tørrhet og resten omrørt med etanol, hvorved man fikk 2,5 g (59 %) av tittelforbindelsen, sm.p. 160-161 °C. ^-NMR (DMSO): 1,23 (t, J = 7 Hz, 3 H, CH3), 1,30 (t, J = 7 Hz, 3 H, CH3), 1, 55-1,92 (m, 4 H, 2 CH2), 2,50-2,80 (m, 2 H, CH2), 2,92 (m, 2 H, CH2), 4,13 (q, 3 = 7 Hz, 2 H, CH2), 4,25 (q, 3 = 7 Hz, 2 H, CH2), 7,38 (d, J = 9 Hz,

1 H, ArH), 7,77 (d, J = 9 Hz, 1 H, ArH), 9,56 (svært bred s,

1 H, S02NH), 10,3 (s, 1 H, NH).

d. 5-etoksalylamino-8-etoksalylaminosulfonyl-1,2,3,4-tetrahydro- 6- nitronaftalen

0,24 g (2,3 mmol) kaliumnitrat ble tilsatt en opp-løsning av 1,0 g (2,3 mmol) 5-etoksalylamino-8-etoksalylamino-sulfonyl-l,2,3,4-tetrahydronaftalen i 12 ml konsentrert svovelsyre under omrøring ved 0 °C. Omrøring ble fortsatt i 2 timer ved denne temperatur, og så ble blandingen helt over i

75 ml isvann. Det fraskilte produkt ble isolert ved suge-filtrering og vasket gjentatte.ganger med vann, hvorved man fikk 0,64 g (58 %) av tilstrekkelig ren tittelforbindelse. Sm.p. 140-142 °C (etanol). <1>H-NMR (DMS0-d6): 1,20 (t, J = 7 Hz, 3 H, CH3), 1,30 (t, J = 7 Hz, 3 H, CH3), 1,58-1,90 (m, 4 H, 2 CH2), 2,60-2,90 (m, 2 H, CH2), 3,05-3,33 (m, 2 H, CH2), 3,95-4,60 (m, 4 H, 2 CH2), 8,27 (s, 1 H, ArH), 10,9 (bred s, 1 H, NH, bare ett utbyttbart proton kunne ses). e. 6-etoksalylaminosulfonyl-7,8,9,10-tetrahydro-4-hydroksybenzo T f1kinoksalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion En suspensjon av 0,61 g (1,3 mmol) 5-etoksalylamino-8-etoksalylaminosulfonyl-1,2,3,4-tetrahydro-6-nitronaftalen i 100 ml etanol ble hydrogenert ved værelsestemperatur og atmosfæretrykk i nærvær av 60 mg 5 % platina-på-karbon. Etter den teoretiske absorpsjon ble blandingen filtrert og filtratet inndampet til tørrhet. Det urene produkt (0,51 g) ble triturert med 50 ml vann, frafiltrert og så vasket med vann og en liten mengde kald etanol, hvilket gav 0,28 g (53 %) av tittelforbindelsen. Sm.p. 267 °C dekomp. (DSC), IR (KBr): 1725 cm"<1>. <1>H-NMR (DMS0-d6): 1,23 (t, J = 7 Hz, 3 H, CH3), 1, 57-1,93 (m, 4 H, 2 CH2), 2,63-3,20 (m, 4 H, 2 CH2), 4,20 (q, J = 7 Hz, 2 H, CH2), 7,98 (s, 1 H, ArH), 11,5 (bred s, 1 H, NH, bare ett utbyttbart proton kunne ses).

f. 7,8,9,10-tetrahydro-4-hydroksy-6-sulfamoylbenzo[f]kinoksa lin- 2. 3( 1H. 4H)- dion

En suspensjon av 0,20 g (0,5 mmol) 6-etoksalylamino-sulfonyl-7,8,9,10-tetrahydro-4-hydroksybenzo[f]kinoksalin-2,3(1H,4H)-dion i 7 ml konsentrert saltsyre ble oppvarmet til koking ved tilbakeløpskjøling under omrøring i 1,5 time. Blandingen ble avkjølt til 0 "C og filtrert. Det isolerte produkt ble vasket med vann og tørket, hvorved man fikk 0,14 g (66 %) av tittelforbindelsen. Sm.p. dekomp. (DSC), IR (KBr): 1698 cm"<1>. <1>H-NMR (DMS0-d6): 1,56-1,93 (m, 4 H, 2 CH2), 2,60-3,27 (m, 4 H, 2 CH2), 7,37 (bred s, 2 H, S02NH2), 7,92 (s, 1 H, ArH), 11,3 (bred s, 1 H, NH eller OH), ca. 10,7-12,1 (svært bred s, 1 H, NH eller OH). MS (m/e): 311 (M<*>, 18 %).

Eksempel 10

a. 8- acetyl- l. 2 . 3 . 4- tetrahydro- 5- metoksy- 6- nitronaftalen

En oppløsning av 0,42 ml (10 mmol) 100 % salpetersyre 1 2 ml eddiksyreanhydrid ble dråpevis tilsatt under omrøring ved -f 10° til -5-15 °C til en oppløsning av 2,1 g (10 mmol) 8-acetyl-l,2,3,4-tetrahydro-5-metoksynaftalen i 25 ml eddiksyreanhydrid inneholdende én dråpe konsentrert svovelsyre. Omrør-ing ble fortsatt i 20 minutter ved den samme temperatur, og så ble reaksjonsblandingen helt over i 100 ml isvann. De utfelte krystaller ble samlet opp ved filtrering og vasket med vann og en liten mengde kald etanol, hvorved man fikk 1,48 g (59 %) av tittelforbindelsen. Sm.p. 76-77 °C. <1>H-NMR (CDC13): 1,60-1,93 (m, 4 H, 2 CH2), 2,57 (s, 3 H, C0CH3), 2,67-3,13 (m, 4 H, 2 CH2), 3,88 (s, 3 H, 0CH3), 7,97 (s, 1 H, H-7).

b. 8- acetyl- l, 2, 3, 4- tetrahydro- 6- nitro- 5- naftylamin

En oppløsning av 1,0 g (4 mmol) 8-acetyl-l,2,3,4-tetrahydro-5-metoksy-6-nitronaftalen i 15 ml tørt dimetyl-sulfoksid ble varmet opp til 100 °C, og ammoniakk ble sendt inn i oppløsningen i 3 timer. Etter at oppløsningen var tilsatt til 100 ml isvann, ble det urene, faste stoff frafiltrert og vasket med vann. Rekrystallisering fra etanol gav 0,71 g (75 %) av den rene tittelforbindelse, sm.p. 170-172 °C. <X>H-NMR (DMS0-d6): 1,47-1,93 (m, 4 H, 2 CH2), 2,27-2,63 (m, 2 H, 2 CH2), 2,48 (s, 3 H, C0CH3), 2,70-3,03 (m, 2 H, CH2), 7,50 (bred s, 2 H, NH2), 8,33 (s, 1 H, H-7).

c. 8-acetyl-5-etoksalylamino-l,2,3,4-tetrahydro-6-nitronaftalen

0,78 ml (5,6 mmol) tørt trietylamin ble tilsatt en oppløsning av 0,66 g (2,8 mmol) 8-acetyl-l,2,3,4-tetrahydro-6-nitro-5-naftylamin i 50 ml tørt tetrahydrofuran. Så ble en oppløsning av 0,64 ml (5,6 mmol) etyloksalylklorid i 5 ml tørt tetrahydrofuran dråpevis tilsatt under omrøring ved værelsestemperatur. Omrøring ble fortsatt i 20 minutter ved den samme temperatur, og så ble blandingen oppvarmet til koking under tilbakeløpskjøling i 3 timer og avkjølt. Blandingen ble filtrert og filtratet inndampet til tørrhet. Den oljeaktige rest ble behandlet med 25 ml vann over natten og det utfelte

faste stoff isolert ved filtrering og vasket suksessivt med vann, kald etanol og lettpetroleum, hvorved man fikk 0,78 g (83 %) av den rene tittelforbindelse, sm.p. 120-121 °C. <1>H-NMR (CDC13): 1,42 (t, J = 7 Hz, 3 H, CH2CH3), 1,60-1,93 (m, 4 H,

2 CH2), 2,50-3,17 (m, 4 H, 2 CH2), 2,58 (s, 3 H, C0CH3), 4,37

(q, J = 7 Hz, 2 H, CH2CH3), 8,00 (s, 1 H, H-7), 9,57 (bred s,

1 H, NH).

d. 8-acetyl-7,8,9,10-tetrahydro-4-hydroksybenzo[f]kinoksalin- 2, 3( lH. 4H)- dion

En oppløsning av 0,67 g (2 mmol) 8-acetyl-5-etoksalylamino-1,2,3,4-tetrahydro-6-nitronaftalen i 100 ml etanol ble hydrogenert ved værelsestemperatur og atmosfære-

trykk over 5 % platina-på-karbon i 1 time. Så ble 50 ml N,N-dimetylformamid tilsatt for å oppløse det utfelte faste stoff,

og katalysatoren ble fjernet ved filtrering. Filtratet ble oppkonsentrert og resten vasket med 50 ml etanol, hvorved man fikk 0,40 g (73 %) av tittelforbindelsen. Sm.p. >200 °C

dekomp. (DSC), IR (KBr): 1709, 1677 cm"<1>. <X>H-NMR (DMS0-d6): 1,43-1,93 (m, 4 H, 2 CH2), 2,57 (s, 3 H, C0CH3), 2,53-3,07 (m, 4 H, 2 CH2), 7,57 (s, 1 H, H-7), 11,4 (svært bred s, 2 H, OH og NH). MS (m/e): 274 (M<+>, 100 %).

Claims

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av en terapeut isk virksom kinoksalinforbindelse med den generelle formel I hvor R<5> og R<6> til sammen danner en ytterligere kondensert benzen-, sykloheksyl- eller pyridinring, og R<7> og R<8> uavhengig av hverandre er hydrogen, halogen, CN, acetyl, S02NH2 eller S02NHCOC02C2H5; eller R<7> og R<8> til sammen danner en ytterligere kondensert benzen-, sykloheksyl- eller pyridinring, og R<5> og R<6> uavhengig av hverandre er hydrogen, halogen, CN, acetyl, S02NH2 eller S02NHCOC02C2H5; eller R<5>, R<6> og R<7> eller R<6>, R<7> og R<8> til sammen danner en benzopyranodionring, idet R<8> henholdsvis R5 er som angitt ovenfor, karakterisert ved at en forbindelse med formel II hvor R<5>, R6, R7 og R<8> har en av de ovenfor angitte betydninger, reduseres, og det derved dannede produkt eventuelt omsettes med en forbindelse med formel III hvor X er en uttredende gruppe, hvorved det dannes en forbindelse med formel I.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 4-hydroksy-benzo[f]kinoksalin-2,3(1H,4H)-dion, karakterisert ved at det anvendes tilsvarende substituert utgangsforbindelse.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 6-cyan-4-hydroksy-benzo[f]kinoksalin-2,3(1H,4H)-dion, karakterisert ved at det anvendes tilsvarende substituert utgangsforbindelse.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 4-hydroksy-pyrido[3,2-f]kinoksalin-2,3(1H,4H)-dion, karakterisert ved at det anvendes til svarende substituert utgangsforbindelse.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 7,8,9,10-tetrahydro-4-hydroksybenzo[f]kinoksalin-2,3(1H,4H)-dion, karakterisert ved at det anvendes tilsvarende substituert utgangsforbindelse.