NO179551B

NO179551B - Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk virksomme kinoxalinforbindelser

Info

Publication number: NO179551B
Application number: NO884729A
Authority: NO
Inventors: Tage Honore; Poul Jacobsen; Flemming Elmelund Nielsen; Lars Naerum
Original assignee: Novo Nordisk As; Ferrosan As
Priority date: 1987-11-10
Filing date: 1988-10-24
Publication date: 1996-07-22
Also published as: FI885151A; NO884729D0; PT88964A; DE3888093D1; NO307252B1; JPH01153680A; NO179551C; US5026704A; PT88964B; ES2061606T3; AU2494988A; FI885151A0; DE3888093T2; KR970011279B1; KR890008113A; IL88155A0; NO963412L; NO884729L; EP0315959A3; CA1321587C

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk virksomme kinoxalinforbindelser. L-glutaminsyre, L-asparaginsyre og flere andre nært be-slektede aminosyrer har til felles evnen til å aktivere neuroner i sentralnervesystemet (CNS). Biokjemiske, elektrofysiologiske og farmakologiske undersøkelser har godtgjort dette og vist at sure aminosyrer er transmittere for det store flertall av eksitatoriske neuroner i sentralnervesystemet til pattedyr.

Interaksjon med glutaminsyre-mediert neurotransmisjon anses som en anvendbar fremgangsmåte ved behandlingen av neurologiske og psykiatriske sykdommer. Kjente antagonister for eksitatoriske aminosyrer har således utvist kraftige antiepileptiske og muskelrelakserende egenskaper (A. Jones et al., Neurosci. Lett 45, 157-61 (1984) og L. Turski et al., Neurosci. Lett. 53, 321-6 (1985)).

Det er blitt foreslått at akkumulering av ekstracellu-lære eksitatoriske og neurotoksiske aminosyrer etterfulgt av hyperstimulering av neuroner kan forklare neuron-degenerering-ene som ses ved neurologiske sykdommer som Huntingtons chorea, parkinsonisme, epilepsi, senil dementes og mangler ved mental og motorisk oppførsel som ses etter tilstander av hjerne-ischemi, -anoksi og -hypoglycemi (E.G. McGeer et al., Nature, 263, 517-19 (1976) og R. Simon et al., Science, 226, 850-2

(1984).

Eksitatoriske aminosyrer utøver sine virkninger via spesifikke reseptorer lokalisert postsynaptisk eller presynaptisk. Slike reseptorer oppdeles for tiden passende i tre grupper basert på elektrofysiologiske og neurokjemiske tegn: JL NMDA-(N-methyl-D-aspartat)-reseptorene, 2^ quisqualat-reseptorene og 3^ kainat-reseptorene. L-glutaminsyre og L-asparaginsyre aktiverer sannsynligvis alle de ovenfor nevnte typer av eksitatoriske aminosyrereseptorer og sannsynligvis også

andre typer.

Følgen av interaksjon mellom eksitatorisk aminosyre og postsynaptiske reseptorer er en økning i intracellulære cGMP-nivåer (G.A. Foster et al., Life Sei. 27, 215-21 (1980) og en åpning av Na -kanaler (A. Luini et al,, Proe. Nati. Acad. Sei. 78, 3250-54 (1981)). Na<+->innstrømming i neuronene vil depolarisere neuronmembranene, initiere et virkningspoten-sial og til sist føre til en frigjørelse av transmitterstoff fra nerveenden. Virkningene av testforbindelser på de ovenfor nevnte sekundærresponser på reseptorinteraksjon kan testes i enkle in vitro systemer.

Den ovenfor nevnte klassifisering av eksitatoriske aminosyrereseptorer i NMDA, quisqualat- og kainat-reseptorer er primært basert på de følgende elektrofysiologiske og neurokjemiske funn. 1) N- methyl- D- aspartat- ( NMDA)-reseptorer utviser høy selektivitet for det eksiterte NMDA. Ibotensyre, L-homocystein-syre, D-glutaminsyre og trans-2,3-piperidin-dicarboxylsyre (trans-2,3-PDA) utviser en sterk til middels agonistakti-vitet på disse reseptorer. De sterkeste og mest selektive antagonister er D-isomere av 2-amino-5-fosfono-carboxylsyrene, f.eks. 2-amino-5-fosfono-valeriansyre (D-APV) og 2-amino-7-fosfonoheptansyre (D-APH), mens middels antagonistaktivitet utvises av D-isomerene av langkjedede 2-aminodicarboxylsyrer (f.eks. D-2-amino-adipinsyre) og langkjedede diaminodicarboxyl-syrer (f.eks. diaminopimelinsyre). De NMDA-induserte synaptiske responser er blitt grundig undersøkt i sentralnervesystemet til pattedyr, spesielt i ryggmargen (J. Davies et al.,

J. Physiol. 297, 621-35 (1979)), og responsene er blitt på-

2+

vist a bli sterkt inhibert av Mg

2) Quisqualat-reseptorer aktiveres selektivt av quisqualin-syre, idet andre sterke antagonister er AMPA (2-amino-3-hydroxy-5-methyl-4-isoxazolpropionsyre) og L-glutaminsyre. Glutaminsyrediethylester (GDEE) er en selektiv men svært

svak antagonist for dette sted. Quisqualat-reseptorer er for-2+

holdsvis ufølsomme for Mg

Det er godt kjent at det foreligger en utsendelse av eksitatorisk aminosyre fra forsidebark til nucleus accumbens (en spesiell del av forhjernen med dopaminneuroner) (Christie et al., J. Neurochem. 45, 477-82 (1985)). Videre er det godt kjent at glutamat avpasser den dopaminerge transmisjon i striatumet (Rudolph et al., Neurochem.int. 5, 479-86 (1983)), samt hyperaktiviteten som er forbundet med presynaptisk sti-mulering av doaminsysternet med AMPA i nucleus accumbens (Arnt. Life Sei. 28, 1597-1603 (1981)).

Quisqualat-antagonister er derfor anvendbare som en ny type neuroleptika.

3) Kainat-reseptorer. Eksitatoriske responser på kainsyre er forholdsvis ufølsomme for antagonisme med NMDA-anatago-nister og med GDEE, og det er blitt foreslått at kainsyre aktiverer en tredje underklasse av sur aminosyrereseptor. Visse laktoniserte derivater av kainsyre er selektive antagonister (0. Goldberg et al., Neurosci. Lett. 23, 187-91

(1981)) og dipeptidet 2-glutamyl-glycin utviser også noe selektivitet for kainat-reseptorer. Ca , men ikke Mg , er en sterk inhibitor for kainsyrebinding.

Affiniteten til et stoff for én eller flere av de for-skjellige typer eksitatoriske aminosyrereseptorer kan under-søkes i enkle bindingsforsøk. Egentlig omfatter fremgangs-måten inkubasjon av en bestemt utvalgt radioaktivt merket ligand og det bestemte spesifikke stoff som skal undersøkes med hjernehomogenat som inneholder reseptoren. Måling av reseptorervervelse gjøres ved å bestemme den radioaktivitet som er bundet til homogenatet og subtraksjon av ikke-spesi-fikk binding.

Quisqualat-reseptorbinding kan undersøkes ved å bruke

3

H-AMPA som radioligand.

Innvirkningen av glutaminsyreanaloger på sekundær-effekter av glutamatreseptorinteraksjoner, slik som på c-GMP-dannelse og Na<+->utstrømning, kan undersøkes in vitro ved å bruke hjernesnitt. Slike forsøk vil gi informasjon med hensyn til virkningsfullhetene (agonist/antagonist) av test-stoffene. Dette er i motsetning til bindingsundersøkelser som bare gir informasjon vedrørende affinitetene til forbindelsene for reseptoren.

Den nærmeste teknikkens stand anses for å være i:

J. Med. Chem. 28(3), 363-6 (1985), som f.eks. beskriver 6-methoxy-l-methyl-kinoxalin-2,3(1H,4H)-dion og J. Chem. Soc. 1170 (1962) som f.eks. beskriver 6-brom-l-methyl-kinoxalin-2,3(lH,4H)-dion.

Det er nå funnet at de heterocykliske forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen har affinitet for quisqualat-reseptorene og er antagonister i forbindelse med denne type reseptor som gjør dem anvendbare ved behandlingen av hvilken som helst av det store antall indikasjoner forårsaket ved hyperaktivitet av eksitatoriske aminosyrer og nærmere bestemt som neuroleptika.

De heterocykliske forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen har den generelle formel I

hvor

R<1> er C1.12-alkyl, som eventuelt kan være substituert med hydroxy eller carboxy, eller R<1> er C3.8-cycloalkyl, eller benzyl; og hvor R<6> er hydrogen, halogen, CN, CF3, N02 eller OR', hvor R' er -alkyl, og R<5>, R7 og R<8> er hydrogen, eller hvor R<6> og R<7> uavhengig er N02, halogen eller OR', hvor R' er C^-alkyl, og R<5> og R<8> hver er hydrogen;

forutsatt at når R<1> er CH3, er R6 ikke CF3, OCH3/ N02, Cl eller Br, og R<7> er ikke Cl eller Br; og at R<1> ikke er CH3, CH2C6H5 eller CH2C00H, når R<5>, R6, R7 og R<8> alle er hydrogen, eller

R5 og R6 tilsammen danner en ytterligere kondensert benzenring som kan være substituert med halogen eller N02, R<7 >er hydrogen eller N02, og R<8> er hydrogen, eller

R7 og R<8> tilsammen danner en ytterligere kondensert benzenring som kan være substituert med halogen eller N02, R<5 >er hydrogen og R6 er hydrogen, halogen, CN eller N02, samt farmasøytisk akseptable salter derav.

De heterocykliske forbindelser fremstilles ved en analogifremgangsmåte som er kjennetegnet ved at

a) en forbindelse med formel II

hvor R 1 og R 2 har de ovenfor angitte betydninger, omsettes

med oxalat eller et reaktivt derivat derav, eller

b) en forbindelse med formel III

hvor R har den ovenfor angitte betydning, og minst én av

R^, R^, R^ og R er hydrogen og de øvrige har de ovenfor angitte betydninger, nitreres, eller

c) en forbindelse med formel IV

1 5

hvor R har den ovenfor angitte betydning, og minst en av R ,

6 7 8

R , R og R er nitro og de øvrige har de ovenfor definerte betydninger, reduseres, eller

d) en forbindelse med formel V

hvori R1, R5, R<6>, R7 og R<8> har de ovenfor angitte betydninger, reduseres,

hvoretter, om ønsket, en erholdt forbindelse omdannes til et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

De farmakologiske egenskaper til forbindelsene fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse kan illustreres ved å bestemme deres evne til å fortrenge radioaktiv merket 2-amino-3-hydroxy-5-methyl-4-isoxazolpropionsyre (AMPA) fra quisqua-lattypereseptorene. Forbindelsenes antagonistiske egenskaper demonstreres ved deres evne til å antagonisere quisqualin-syre-stimulert 3H-GABA-utstrømnxng fra dyrkede hjernebark-neuroner fra rotte.

Fortrengningsaktiviteten til forbindelsene kan påvises ved å bestemme ICD CU«-verdien som utgjør den konsentrasjon (yg/ml) som forårsaker en fortrengning av 50% av den spesi-

3

fikke binding av H-AMPA.

Antagonismen måles ved å bestemme EC,-^-verdien som ut-gjør konsentrasjonen som reduserer hastigheten for quisqua-linsyre-stimulert <3>H-GABA-utstrømning med 50%. 3H- AMPA- bindinq

500 yl opptint hjernebarkmembranhomogenat fra rotte i Tris-HCl (30 mM), CaCl2 (2,5 mM) og KSCN (100 mM), pH 7,1, ble inkubert ved 0°C i 30 minutter med 25 yl <3>H-AMPA (5 nM sluttkonsentrasjon) og testforbindelsen og buffer. Ikke-spe-sifikk binding ble bestemt ved inkubasjon med L-glutaminsyre (600 ym sluttkonsentrasjon). Bindingsreaksjon. ble bestemt ved å tilsette 5 ml iskald buffer etterfulgt av filtrering gjennom Whatman GF/C-glassfiberfiltere og 2 x 5 mm vasking med iskald buffer. Bundet radioaktivitet ble målt ved scintillasjonstelling. IC,-0 ble bestemt ved hjelp av Hill-analyse av minst fire konsentrasjoner av testforbindelse.

Cellekulturer

Hjernebarker fra 16 dagers gamle musembryoer opphakkes

i 0,4 x 0,4 mm terninger. Vevet dissosieres ved hjelp av mild trypsinisering (0,1%) (vekt/volum) trypsin, 37°C, 15 minutter) og inokuleres deretter i poly-L-lysin-belagte 3 cm petri-skåler inneholdende en svakt modifisert DMEM

(24,5 mM KC1, 30 mM glucose) supplert med p-aminobenzoat (7 ym), insulin (100 y/l) og 10% (volum/volum) hesteserum. Celler holdes i kultur i 5 - 7 dager med tilsetning av det antimitotiske middelcytosinarbinosid (40 ym) fra dag 2 in vitro for å forhindre formering av støttevevceller. For nærmere detaljer og henvisninger, se Drejer et al. (Exp. Brain Res, 47, 259. (1982)).

FrigjøreIseforsøk

Frigjørelseforsøk utføres ved å bruke modellen beskrevet av Drejer et al. (Life Sei. 38, 2077 (1986)) interneuroner fra hjernebark dyrket i petri-skåler (30 mm) tilsettes 100

ym gamma-vinyl-GABA 1 time før forsøket for å inhibere ned-brytning av GABA i neuronene. 30 minutter før forsøket tilsettes 5 yCi <3>H-GABA til hver kultur og etter denne for-fyllingsperiode dekkes cellemonolaget på bunnen av skålen ved et stykke nylonnett for å beskytte cellene mot mekanisk skade og for å lette dispersjon av medium over cellelaget. Forfyllingsmediet fjernes og petri-skålene plasseres i et superfusjonssystem. Dette systemet består av en peristantisk pumpe som kontinuerlig leverer superfusjonsmedium innstilt på 37°C ved hjelp av termostat (HEPES-bufret saltoppløsning (HBS) : 10 mM HEPES, 135 mM NaCl, 5 mM KC1, 0,6 mM MgSC>4,

1,0 mM CaCl2 og 6 mM D-glucose, pH 7,4) fra et reservoar til toppen av den svakt skråstilte petri-skål. Mediet samles kontinuerlig opp fra den nedre del av skålen og leveres til en fraksjonsoppsamler. Til å begynne med superfusjoneres cellene med HBS i 15 minutter (strømningshastighet 2 ml/min). Cellene stimuleres i 30 sekunder hvert 4. minutt ved å endre superfusjonsmediet fra HBS til et tilsvarende medium som inneholder quisqualat og testforbindelse. Frigjørelsen av <3>H-GABA i nærvær av quisqualat (stimulert frigjørelse i cpm) korrigeres for den gjennomsnittlige basalfrigjørelse (Cpm) før og etter stimuleringen.

Testresultater oppnådd ved å teste noen forbindelser fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den følgende tabell 1.

De farmasøytiske preparater eller blandinger som omfatter forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen, kan administreres til mennesker eller dyr på oral eller parenteral måte.

En effektiv mengde av den aktive forbindelse eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav kan bestemmes i overens-stemmelse med de vanlige faktorer, slik som typen og alvorlig-heten av tilstanden, og vekten til pattedyret som trenger behandling.

Vanlige eksipienser er slike farmasøytiske akseptable organiske eller uorganiske bærerstoffer som er egnet for parenteral eller enteral anbringelse, og som ikke på skadelig måte reagerer med de aktive forbindelser.

Eksempler på slike bærere er vann, saltoppløsninger, alkoholer, polyethylenglycoler, polyhydroxylert ricinusolje, gelatin, laktose, amylose, magnesiumstearat, talkum, kisel-syre, fettsyremonoglycerider og-diglycerider, pentaerythritol-fettsyreestere, hydroxymethylcellulose og polyvinylpyrrolidon.

De farmasøytiske preparater kan steriliseres og, om ønsket, blandes med hjelpemidler, slik som smøremidler, pre-serveringsmidler, stabiliseringsmidler, fuktemidler, emul-geringsmidler, salt for påvirkning av osmotisk trykk, buffere og/eller fargestoffer og lignende, som ikke på skadelig måte reagerer med de aktive forbindelser.

Injiserbare oppløsninger eller suspensjoner, fortrinnsvis vandige oppløsninger med den aktive forbindelse oppløst i polyhydroxylert ricinusolje, er særlig egnet for parenteral administrering.

Ampuller er bekvemme for éndoseformer.

Tabletter, dragéer eller kapsler som inneholder talkum og/eller en bærer eller et bindemiddel eller lignende, er særlig egnet for oral administrering. Bæreren er fortrinnsvis laktose og/eller maisstivelse og/eller potetstivelse.

En syrup, eliksir eller lignende kan brukes i de til-feller hvor en søtet bærer kan anvendes eller er ønsket.

Generelt dispenseres forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen i éndoseform som omfatter 50 - 20 mg aktiv be-standddel i eller sammen med en farmasøytisk akseptabel bærer pr. éndose.

Doseringen av forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen er 1 - 500 mg/dag, f.eks. ca. 100 mg pr. dose, når de administreres til pasienter, f.eks. mennesker, som et lege-middel .

En typisk tablett som kan fremstilles ved hjelp av kon-vensjonelle tabletteringsteknikker inneholder:

Kjerne:

De frie kinoxalinforbindelser fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse som danner alkalimetall- eller jordalkalimetallsalter, kan anvendes i slik saltform. Slike alkalimetall- eller jordalkalimetallsalter dannes vanligvis ved å omsette kinoxalinforbindelsen med en ekvivalent mengde eller overskudd av det utvalgte alkalimetall eller jordalkalimetall i form av hydroxydet, ofte og passende ved tilblanding i nærvær av et nøytralt oppløsningsmiddel, hvorfra saltet kan ut-felles eller utvinnes på annen vanlig måte, f.eks. ved inn-damping. Administrering av en forbindelse fremstilt ifølge oppfinnelsen skjer ofte fortrinnsvis i form av et farmasøy-tisk akseptbelt, vannoppløselig alkalimetall- eller jordalkalimetallsalt derav, og oralt, rektalt eller patenteralt,

i form av et farmasøytisk preparat hvor den er til stede sammen med en farmasøytisk akseptabel, flytende eller fast bærer eller fortynningsmiddel.

Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen kan, sammen med et vanlig adjuvans, bærer eller fortynningsmiddel, plasseres i form av farmasøytiske preparater og éndoser derav, og kan i slik form anvendes som faste stoffer, slik som tabletter eller fylte kapsler, eller væsker, slik som oppløs-ninger, suspensjoner, emulsjoner, eliksirer eller kapsler fylt med disse, alle for oral bruk, i form av suppositorier for rektal administrering, eller i form av sterile injiserbare oppløsninger for parenteral (inkludert subkutan) bruk. Slike farmasøytiske preparater og éndoseformer derav kan om-fatte vanlige bestanddeler i vanlige andeler, med eller uten ytterligere aktive forbindelser eller prinsipper, og slike éndoseformer kan inneholde enhver egnet, effektiv neuroleptisk, spesielt quisqualat-antagonistisk, mengde av den aktive bestanddel i samsvar med det påtenkte daglige doser-ingsområde som skal anvendes. Tabletter som inneholder 50 mg aktiv bestanddel eller, mer generelt, 10 - 200 mg, pr. tablett, er følgelig egnede representative éndoseformer.

På grunn av deres høye grad av neuroleptisk, særlig quisqualat-antagonistisk, aktivitet, og deres lave toksisitet, som tilsammen gir en svært gunstig terapeutisk indeks, kan forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen administreres til et individ, f.eks. en levende dyrekropp, som trenger slik neuroleptisk behandling, eliminering, lindring eller forbedring av en indikasjon som er følsom for en endring i quisqualat-reseptortilstanden, ofte fortrinnsvis i form av et alkalimetall-eller jordalkalimetallsalt derav, side og side med, samtidig med eller sammen med en farmasøytisk akseptabel bærer eller fortynningsmiddel, spesielt og fortrinnsvis i form av et farmasøytisk preparat derav, enten ad oral, rektal eller parenteral (inkludert subkutan) vei, i en effektiv mengde. Egnede doseområder er 50 - 200 mg daglig, fortrinnsvis 50 - 100 mg daglig, spesielt 70 - 100 mg daglig, som vanlig avhengig av den nøyaktige administreringsmåte, administreringsform, in-dikasjonen som administreringen er rettet mot, det involverte individ og kroppsvekten til individet som er involvert, og preferansen og erfaringen til den behandlende lege eller veterinær. Slik behandlingsmetode kan beskrives som behandlingen av en indikasjon forårsaket av eller relatert til hyperaktivitet av de eksitatoriske neurotransmittere, og særlig quisqualat-reseptorene, hos et individ som trenger behandling, som omfatter trinnet med å administrere til individet en neurologisk eller neuroleptisk effektiv mengde av den quisqualat-antagonistiske kinoxalinforbindelse fremstilt ifølge oppfinnelsen.

Oppfinnelsen vil bli beskrevet nærmere i eksemplene nedenunder.

Eksempel 1

a. N- Cyclohexyl- 2, 4- dinitroanilin

Til en oppløsning av 2,50 g (25,3 mmol) cyclohexylamin

i 100 ml tørr dimethylformamid ble det tilsatt 2,55 g .(25,1 mmol) tørr triethylamin. En oppløsning av 4,65 g (25,0 mmol) 2,4-dinitro-l-fluorbenzen i 20 ml tørr dimethylformamid ble tilsatt dråpevis og reaksjonsblandingen ble omrørt ved 25°C 1 time. Blandingen ble inndampet og så omrørt med vann, hvorved man fikk 6,1 g (92%) N-cyclohexyl-2,4-dinitroanilin. Sm.p. 153,2°C.

b. N- Cyclohexyl- 2- amino- 4- nitroanilin

En blanding av 2,2 g (8,3 mmol) N-cyclohexyl-2,4-dinitroanilin , 1,95 g (36,4 m mol) ammoniumklorid, 7,85 g (32,7 mmol) natriumsulfidhydrat og 100 ml methanol ble kokt under tilbakeløpskjøling i 1 time. Etter avkjøling til 25°C ble blandingen filtrert og inndampet. Produktet ble omrørt i vann, hvorved man fikk 1,6 g (82%) N-cyclohexyl-2-amino-4-nitroanilin. <1>H-NMR (CDCL3): 7,9-7,4 (2H, m), 6,5 (1H, d), 4,4 (1H; bred s), 3,4 (2H, bred s), 2,3-0,8 (11H, m).

c. l- Cyclohexyl- 6- nitrokinoxalin- 2, 3( 1H, 4H()- dion

( Forbindelse 1)

En blanding av 0,9 g (3,1 mmol) N-cyclohexyl-2-amino-4-nitroanilin og 1,0 g (7,9 mmol) oxalsyredihydrat i 50 ml 4 N saltsyre ble kokt under tilbakeløpskjøling i 5 timer. Etter avkjøling til 2 5°C ble produktet frafiltrert. Det urene produkt ble rekrystallisert (ether-vann), hvorved man fikk 0,2 g (19%) l-cyclohexyl-6-nitrokinoxalin-2,3(1H,4H)-dion. Sm.p. (DSC): dekomp. ^"H-NMR (DMSO-dg): 12,2 (1H, bred s) , 8,1-7,7 (3H, m), 3,0-1,0 (11H, m).

Eksempel 2

a. N- Benzyl- 2, 4- dinitroanilin

Til en oppløsning av 2,68 g (25,0 mmol) benzylamin i 100 ml tørr dimethylformamid ble det tilsatt 2,55 g (25,2 mmol) tørr triethylamin. En oppløsning av 4,65 g (25,0 mmol) 2,4'dinitro- fluorbenzen i 20 ml tørr dimethylformamid ble tilsatt dråpevis og reaksjonsblandingen ble omrørt ved 25°C

i 1 time. Blandingen ble inndampet, så oppløst i 50 ml ethylacetat og vasket med 100 ml vann. Ethylacetatet ble avdampet, hvorved man fikk 6,1 g (89%) N-benzyl-2,4-dinitroanilin. Sm.p. 106,2°C. <1>H.NMR (CDC13) : 9,1 (1H, d) , 8,9

(1H, bred s), 8,2 (1H, dd), 7,3 (5H, s) , 6,9 (1H, d) , 4,2 (2H, d).

b. N- benzyl- 2- amino- 4- nitroanilin

En blanding av 2,0 g (7,3 mmol) N-benzyl-2,4-dinitroanilin, 1,50 g (28,0 mmol) ammoniumklorid, 6,7 g (28,0 mmol) natriumsulfidhydrat og 100 ml methanol ble kokt under til-bakeløpskjøling i 3/4 time. Etter avkjøling til 25°C ble blandingen filtrert og inndampet. Produktet ble omrørt med vann, hvorved man fikk 1,3 g (73%) N-benzyl-2-amino-4-nitroanilin, <1>H-NMR (CDC13): 8,1-6,5 (8H, m), 4,9-4,3 (3H, m), 3,4 (2H, bred s).

c. l- Benzyl- 6- nitrokinoxalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion

( Forbindelse 2)

En blanding av 0,5 g (2,1 mmol) N-benzyl-2-amino-4-nitroanilin og 0,55 g (4,4 mmol) oxalsyredihydrat i 30 ml

4N saltsyre ble kokt under tilbakeløpskjøling i 5 timer.

Etter avkjøling til 25°C ble produktet filtrert fra og vasket med vann. Det urene produkt ble rekrystallisert (dimethylformamid-vann), vasket med 10 ml vann, 5 ml ethanol og 5 ml ether, hvorved man fikk 0,3 g (49%) l-benzyl-6-nitrokinoxalin-2,3(lH,4H)-dion. Sm.p. (DSC): 292,2°C. <1>H-NMR (DMSO-dg): 12,4 (1H, bred s), 8,2-7,0 (8H, m), 5,4 (2H, s).

Eksempel 3

6- Methoxy- l- methyl- 7- nitrokinoxalin- 2, 3-( 1H, 4H)- dion

( Forbindelse 3)

Til en oppløsning av 0,2 g (0,97 mmol) 6-methoxy-l-methylkinoxalin-2,3(1H,4H)-dion i 10 ml konsentrert svovelsyre ble det ved 0°C tilsatt 0,1 g (0,99 mmol) kaliumnitrat. Omrøring ble fortsatt ved 0°C i 30 minutter og så ved 25°C

i 1 time. Reaksjonsblandingen ble helt over i 50 ml isvann, hvorved man fikk en utfelling. Rekrystallisering (dimethylformamid-vann) av det urene produkt ga 0,15 g (62%) 6-methoxy-1- methyl-7-nitrokinoxalin-2,3(1H,4H)-dion. Sm.p. 356°C. NMR (DMSP-dg): 12,0 (1H, bred s), 7,77 (1H, s), 6,87 (1H, s)

3,90 (3H, s) 3,47 (3H, s).

Eksempel 4

a. N- Methyl- l- acetamido- 4- methoxy- 2- nitrobenzen

En oppløsning av 2,0 g (9,6 mmol) l-acetamido-4-methoxy-2- nitrobenzen i 16 ml tørr dimethylformamid ble gradvis tilsatt ved -10°C til en omrørt suspensjon av 0,4 g (9,7 mmol) 55-60% natriumhydrid i 32 ml tørr dimethylformamid. Omrøring ble fortsatt ved -10°C i 20 minutter og så ble 2,0 ml (32 mmol) methyljodid tilsatt. Omrøring ble fortsatt ved -10°C

i ytterligere 1 time og så ble reaksjonsblandingen inndampet under vakuum. Resten i 100 ml ethylacetat ble vasket med vann (2 x 50 ml) Ethylacetatfasen ble tørket og inndampet under vakuum, hvorved man fikk en olje (1,8 g). NMR (CDCl^): 7,6 - 7,2 (3H), 3,87 (3H, s) , 3,17 (3H, s) , 1,83 (3H, s) .

b. N- Methyl- 4- methoxy- 2- nitroanilin

En blanding av 1,6 g (7,2 mmol) N-methyl-l-acetamido-4-methoxy-2-nitrobenzen i 20 ml konsentrert saltsyre og 20

ml vann og 30 ml ethanol ble kokt under tilbakeløpskjøling i

3 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til 0°C og utfellingen ble frafiltrert og vasket med vann, hvorved man fikk 1,0 g (81%) N-methyl-4-methoxy-2-nitroanilin. Sm.p. 93-94°C.

c. 6- Methoxy- l- methylkinoxalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion

( Forbindelse 4)

En oppløsning av 0,75 g (4,1 mmol) N-methyl-4-methoxy-2-nitroanilin i 15 0 ml ethanol ble hydrogenert ved atmosfæretrykk ved å bruke 5% Pd-C (0,1 g) som katalysator. Reaksjonsblandingen ble filtrert, tilsatt 2 ml IN saltsyre og så inndampet under vakuum, hvorved man fikk 2-amino-4-methoxy-N-methylanilin som krystaller.

En blanding av det urene produkt og 1 g oxalsyredihydrat i 50 ml 4N saltsyre ble kokt under tilbakeløpskjøling i 3 timer. Etter avkjøling til 25°C ble utfellingen frafiltrert og vasket med vann. Det urene produkt ble rekrystallisert (dimethylformamid),. hvorved man fikk 0,43 g (51%) 6-methoxy-l-methyl-kinoxalin-2,3-(1H,4H)-dion. Sm.p. 332°C. NMR (DMSO-d6): 11,7 (1H, bred s), 7,1-6,4 (3H), 3,73 (3H, s), 3,47 (3H, s).

Eksempel 5

7- Methoxy- l- methyl- 6- nitrokinoxalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion

( Forbindelse 5)

Til en oppløsning av 0,5 g (2,4 mmol) 7-methoxy-l-methylkinoxalin-2,3(1H,4H)-dion i 20 ml konsentrert svovelsyre ble det ved 0°C tilsatt 0,25 g (2,48 mmol) kaliumnitrat. Omrøring ble fortsatt ved 0°C i 30 minutter og så ved 25°C

i 90 minutter. Reaksjonsblandingen ble helt over i 100 ml isvann,, hvorved man fikk 0,51 g (84%) 7-methoxy-l-methyl-6-nitro-kinoxalin-2,3(1H,4H)-dion som en utfelling. Sm.p. 343°C. NMR (DMSO-dg): 11,9 (1H, bred s), 7,67 (1H, s), 7,0 (1H, s) , 3,97 (3H, s) , 3,53 (3H, s) .

Eksempel 6

l- Methyl- 6, 7- dinitrokinoxalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion

( Forbindelse 6)

Til en oppløsning av 0,5 g (2,3 mmol) l-methyl-6-nitrokinoxalin-2,3(1H,4H)-dion i 15 ml konsentrert svovelsyre ble det ved 0°C tilsatt 0,27 g (2,7 mmol) kaliumnitrat. Omrøring ble fortsatt ved 0°C i 30 minutter og så ved 25°C i 20 timer.

Reaksjonsblandingen ble helt over i 70 ml isvann.

Utfellingen ble frafiltrert og vasket med vann, hvorved man fikk 0,49 g (82%) l-methyl-6,7-dinitrokinoxalin-2,3-(1H, 4H)-dion. Smp. 370-380°C. NMR (DMSO-dg): 12,5 (1H, bred s), 8,0 (1H, s), 7,73 (1H, s) , 3,5 (3H, s) .

Eksempel 7

6- Acetamido- l- methylkinoxalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion

( Forbindelse 7)

Til en oppløsning av 0,3 g (1,3 mmol) 6-amino-l-methylkinoxalin-2,3(1H,4H)-dion i en blanding av 15 ml vann og 0,6 ml 4N natriumhydroxyd ble det tilsatt 5 ml eddiksyre.-anhydrid. Omrøring ble fortsatt ved 25°C i 2 timer. Utfellingen ble frafiltrert og vasket med vann, hvorved man fikk 0,21 g (68%) 6-acetamido-l-methylkinoxalin-2,3(1H,4H)-dion. Sm.p. 390°C. NMR (DMSO-dg): 10,1 (1H, bred s), 9,7 (1H, bred s), 7,5-7,0 (3H), 3,43 (3H, s), 2,0 (3H, s).

Eksempel 8

a. N- Methyl- l- acetamido- 4, 5- dimethoxy- 2- nitrobenzen

En oppløsning av 1,5 g (6,3 mmol) l-acetamido-4,5-dimethoxy-2-nitrobenzen i 30 ml tørr dimethylformamid ble gradvis tilsatt ved 25°C til en omrørt og i samkjørt suspensjon av 0,3 g (7,3 mmol) 55-60% natriumhydrid i 15 ml tørr dimethylformamid. Omrøring ble fortsatt ved 0°C i 15 minutter og så ble 1,5 ml (24 mmol) methyljodid tilsatt. Omrøring ble fortsatt ved 0°C i 1 time og så ble reaksjonsblandingen inndampet under vakuum. Resten i 100 ml ethylacetat ble vasket med vann (2 x 50 ml). Ethylacetatfasen ble tørket og inndampet under vakuum, hvorved man fikk 1,2 g (75%) N-methyl-l-acetamido-4,5-dimethoxy-2-nitrobenzen som gule krystaller. NMR (DMSO-dg) : 7,5 (1H, s) , 7,07 (1H, s) , 3,83 (6H, s) , 3,0 (3H, s) 1,7 (3H, s) .

B. N- Methyl- 4, 5- dimethoxy- 2- nitroanilin

En blanding av 1 g (3,9 mmol) N-methyl-l-acetamido-4-methoxy-2-nitrobenzen i 10 ml konsentrert saltsyre og 10 ml vann og 15 ml ethanol ble kokt under tilbakeløpskjøling i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til 0°C og tilsatt 25 ml vann. Utfellingen ble frafiltrert og vasket med vann, hvorved man fikk 0,45 g (54%) N-methyl-4,5-dimethoxy-2-nitroanilin. Sm.p. 147,1°C.

c. 6, 7- Dimethoxy- l- methylkinoxalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion

( Forbindelse 8)

En oppløsning av 0,5 g (2,4 mmol) N-methyl-4,5-dimethoxy-2-nitroanilin i 150 ml ethanol ble tilsatt 1 ml 4N saltsyre, og blandingen ble hydrogenert ved atmosfæretrykk under anvendelse av 5% Pd-C (0,1 g) som katalysator. Reaksjonsblandingen ble filtrert og inndampet under vakuum, hvorved man fikk 2-amino-4,5-dimethoxy-N-methylanilin.

En blanding av det urene produkt og 0,7 g oxalsyredihydrat i 25 ml 4N saltsyre ble kokt under tilbakeløpskjøling i 3 timer. Etter avkjøling til 25°C ble reaksjonsblandingen inndampet under vakuum. Resten ble omrørt med methanol (25 ml). Utfellingen ble frafiltrert og vasket med methanol og ether , hvorved man fikk 0,25 g (40%) 6,7-dimethoxy-l-methylkinoxalin-2,3(1H,4H). Sm.p. 308°C. NMR (DMSO-dg): 11,7 (1H, bred s) , 6,8 (1H, s) , 6,7 (1H, s) , 3,8 (3H, s) , 3,7 (3H, s) , 3,5 (3H, s).

Eksempel 9

a. 4- Methylamino- 3- nitrobenzotrifluorid

En strøm av methylamin ble boblet gjennom en oppløsning av 1,3 g (6,2 mmol) 4-fluor-3-nitrobenzotrifluorid i 25 ml dimethylformamid ved 25°C i 5 minutter. Omrøring ble fortsatt ved 25°C i 2 timer, og så ble reaksjonsblandingen inndampet under vakuum. Resten ble omrørt med vann og utfellingen ble frafiltrert, hvorved man fikk .1,17 g (86%) 4-methylamino-3-nitrobenzotrifluorid. NMR (CDC13): 8,4 (1H, s), 8,2 (1H, bred s), 7,6 (1H, dd), 6,9 (1H, d), 3,1 (3H, d).

b. l- Methyl- 6- trifluormethylkinoxalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion

( Forbindelse 9 )

En oppløsning av 1,1 g (5,0 mmol) 4-methylamino-3-nitrobenzotrifluorid i 200 ml ethanol ble hydrogenert ved

tmosfæretrykk under anvendelse av 5% Pd-C (0,15 g) som katalysator. Reaksjonsblandingen ble filtrert og inndampet under vakuum, hvorved man fikk 3-amino-4-methylaminotrifluorid som krystaller.

En oppløsning av det urene produkt i 75 ml tørr tetrahydrofuran ble tilsatt 1,5 ml (10,9 mmol) tørr triethylamin. og så ble en oppløsning av 1,2 ml (10,7 mmol) ethoxalyl-klorid i 25 ml tørr tetrahydrofuran tilsatt dråpevis. Om-røring ble fortsatt ved 25°C i 1 time. Reaksjonsblandingen ble filtrert og inndampet under vakuum, hvorved man fikk en olje. Det urene produkt i 50 ml IN saltsyre og 10 ml ethanol ble kokt under tilbakeløpskjøling i 2 timer. Etter avkjøling til 25°C ble utfellingen frafiltrert og rekrystållisert (dimethylformamid/vann), hvorved man fikk 0,6 g (50%) 1-methyl-6-trifluormethylkinoxalin-2,3(1H,4H)-dion. Sm.p. 255°C. NMR (DMSO-dg): 12,1 (1H, bred s), 7,5 (3H, m), 3,53 (3H, s).

Eksempel 10

a. 6- Brom- 2- methoxy- l- nitronafthaien

En isavkjølt oppløsning av 100% salpetersyre (12,0 ml, 0,27 mol) i 95 ml eddiksyreanhydrid ble dråpevis tilsatt til en oppløsning av 6-brom-2-methoxynafthaien (61,7 g, 0,26 mol) og 0,25 ml konsentrert svovelsyre i 570 ml eddiksyreanhydrid mens temperaturen ble holdt på -30 - -40°C. Blandingen ble omrørt i ytterligere 10 minutter og filtrert. Det faste stoff ble vasket med vann og tørket, hvorved man fikk 60,0 g (73%) av nitroforbindelsen. Sm.p. 151-152°C. <1>H-NMR (CDC13): 3,98 (s, sH, CH3), 7,16-7,93 (m, 5H, ArH).

b. 6- Brom- 2- methylamino- l- nitronafthaien

En oppløsning av 5,64 g (20 mmol) 6-brom-2-methoxy-l-nitronafthaien i 100 ml tørr N,N-dimethylformamid mettet med methylamin ble omrørt i en kolbe med kork ved 80°C i 4 timer. Under reaksjonsperioden ble blandingen mettet to ganger med en ytterligere mengde methylamin. Den avkjølte blanding ble helt over i 1 liter is/vann. Etter omrøring i 1 time ble det orange faste stoff samlet opp ved filtrering og vasket med vann, og tørket under vakuum over fosforpentoxyd, som ga 5,43g (96%) av tittelforbindelsen. Sm.p. 169-170°C; <1>H-NMR (CDC13): 3,11 (d, J = 5 Hz, 3H, CH3), 7,00 (d, J = 9 Hz, 1H, ArH), 7,45-7,78 (m, 3H, ArH), 8,60 (d, J = 9 Hz, 1H, Ar.), 8,7 (bred, 1H, NH).

c. 4- Methylbenzo[ f] kinoxalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion

( Forbindelse 10)

En suspensjon av 2,81 g (10 mmol) 6-brom-2-methylamino-1- nitronafthalen og 1,40 ml (10 mmol) triethylamin i 150

ml 9 6% ethanol ble hydrogenert ved værelsetemperatur og atmosfæretrykk i nærvær av 5% palladium-på-carbon (500 mg) i 1 time. Oppløsningen ble filtrert direkte over i 50 ml 4N saltsyre under nitrogenatmosfære. Det sure filtrat ble inndampet til tørrhet og det faste diaminonafthalenhydroklorid ble kokt under tilbakeløpskjøling sammen med 1,5 g (11,9 mmol) oxalsyredihydrat i 25 ml 4N saltsyre uten ytterligere rensing. Etter koking under tilbakeløpskjøling i 2 timer ble blandingen avkjølt og det faste produkt ble isolert ved filtrering og vasket med vann, ethanol og ether, hvorved man fikk 2,07 g (92%) av tittelforbindelsen. Sm.p. 322,7°C: IR (KBr): 1685 cm"<1>;<1>H-NMR (DMSO-dg): 3,60 (s, 3H, CH3), 7,33-7,93

(m, 5H, ArH), 8,37-8,60 (m, 1H, ArH), 12,13 (bred s, 1H, NH); MS m/z: 226 (M<+>, 100%).

På nøyaktig samme måte ble 4-cyclohexylbenzo[fjkinoxalin-2,3(1H,4H)-dion laget fra 6-brom-2-cyclohexylbenzo[f]kinoxalin. Sm.p. 288°C (Forbindelse 27k).

Eksempel 11

6- Klor- l- methylkinoxalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion

( Forbindelse 11)

En suspensjon av 1,73 g (9,3 mmol) 4-klor-l-methylamino-2- nitrobenzen i 50 ml ethanol ble hydrogenert ved værelsetemperatur og to atmosfærers trykk i nærvær av 5% palladium-på-carbon (0,5 g) inntil den teoretiske mengde hydrogen var absorbert. Katalysatoren ble frafiltrert og 50 ml IN saltsyre ble tilsatt til filtratet. Det sure filtrat ble inndampet til tørrhet og den faste rest ble kokt under tilbakeløpskjøling med 1,4 g (11 mmol) oxalsyredihydrat i 100 ml 4N saltsyre i 90 minutter. Blandingen ble avkjølt og det utfelte produkt ble samlet opp ved filtrering og vasket med vann, ethanol og ether, hvorved man fikk 0,45 g (23%) av tittelforbindelsen. Sm.p. 34.1,5°C (N, N-dimethylf ormamid) ; IR (KBr): 1700, 1600 cm<-1>, la--NMR (DMSO-dg) : 3,43 (s, 3H, CH3) , 6.97-7,40 (m, 3H,

ArH), 12,0 (bred s, 1H, NH); MS m/z: 212 (M<+>+2, 50%), 210 (M<+>, 100%).

Eksempel 12

1- Cyclohexyl- 6- nitro- 7- klorkinoxalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion

( Forbindelse 12)

En oppløsning av 3,1 g (11 mmol) l-cyclohexyl-7-klorkinoxalin-2,3(1H,4H)-dion i 100 ml konsentrert svovelsyre (95-97%) ble isavkjølt og så tilsatt 1,1 g (11 mmol) kaliumnitrat. Omrøring ble fortsatt ved 0°C i 30 minutter og så

ved 25°C i 17 timer. Reaksjonsblandingen ble helt over i 500 ml isvann. Utfellingen ble frafiltrert og vasket med vann, hvorved man fikk 3,0 g (83%) l-cyclohexyl-6-nitro-7-klorkinoxalin-2,3(1H,4H)-dion. Sm.p. (DSC): dekomp. <1>H-NMR (DMSO-d6): 12,2 (1H, bred s), 7,9 (2H, s), 4,0-1,0 (11H, m).

Eksempel 13

a. N- Cyclohexyl- 4- cyano- 2- nitroanilin

Til en oppløsning av 3,0 g (16 mmol) 3-klor-2-nitro-"benzonitril i 50 ml dimethylf ormamid ble det tilsatt 1,8 g

(18 mmol) tørr triethylamin og 1,8 (18 mmol) cyclohexylamin. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 80°C i 1 time. Etter avkjøling til 25°C ble 100 ml vann tilsatt og utfellingen ble frafiltrert. Det urene produkt ble rekrystallisert (methanol), hvorved man fikk 1,6 g (65%) N-cyclohexyl-4-cyano-2-nitroanilin. Sm.p. 109,0°C. <1>H-NMR (CDC13): 8,4-6,8 (4H, m), 3,5 (1H, bred s), 2,4-1,0 (10H, m).

b. 1- Cyclohexyl- 6- cyanokinoxalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion

( Forbindelse 13)

En oppløsning av 1,2 g (4,9 mmol) N-cyclohexyl-4-cyano-2- nitroanilin i 100 ml ethylacetat ble hydrogenert ved 2,8 kg/cm <2>under anvendelse av 5% Pd/C (100 mg) som katalysator. Reaksjonsblandingen ble filtrert og 2,0 g (20 mmol) tørr triethylamin ble tilsatt. En oppløsning av 2,7 g (20 mmol) ethyloxalylklorid i 20 ml ethylacetat ble dråpevis tilsatt og reaksjonsblandingen ble omrørt i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert og inndampet under vakuum, hvorved man fikk en olje. En blanding av oljen, 20 ml ethanol og 70 ml 0,5N saltsyre ble kokt under tilbakeløpskjøling i 1 time. Etter avkjøling til 25°C ble utfellingen frafiltrert og vasket med vann, hvorved man fikk 0,33 g (25%) l-cyclohexyl-6-cyanokinoxalin-2,3(1H,4H)-dion. Sm.p. (DSC): dekomp.. <1>H-NMR (DMSO-dJ6 : 12,0 (1H, bred s), 8,0-7,4 (3H-, 1m), 4,4 (1H, m), 2,7-0,7 (10H, m)r IR (KBr): 2450, 1700 cm .

Eksempel 14

a. N- Cyclohexyl- 4- fluor- 2- nitroanilin

En oppløsning av 5,0 g (31 mmol) 2,5-difluornitro-benzen, 3,8 ml (31 mmol) cyclohexylamin og 4,4 ml (31 mmol) triethylamin i 50 ml dimethylformamid ble omrørt ved 80°C i 2 timer. Etter avkjøling til 25°C ble 100 ml vann tilsatt. Utfellingen ble frafiltrert og vasket med vann, hvorved man fikk 6,1 g (82%) N-cyclohexyl-4-fluor-2-nitroanilin. Sm.p. 93,0°C.

b. 1- Cyclohexyl- 6- fluorkinoxalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion

( Forbindelse 14)

En oppløsning av 2,0 g (8,4 mmol) N-cyclohexyl-4-fluor-2-nitroanilin i en blanding av 100 ml ethanol og 50 ml ethylacetat ble hydrogenert ved atmosfæretrykk under anvendelse av Ra-Ni (1 g) som katalysator. Reaksjonsblandingen ble filtrert og inndampet under vakuum, hvorved man fikk en olje. En blanding av oljen, 2,8 g (23 mmol) oxalsyredihydrat, 10 ml ethanol og 150 ml 4N saltsyre ble kokt under tilbakeløpskjøling i 1 1/2 time. Etter avkjøling til 25°C ble utfellingen frafiltrert og vasket med vann, hvorved man fikk 1,1 g (50%) 1-cyclohexyl-6-fluorkinoxalin-2,3(1H,4H)-dion. Sm.p. 289,8°C. <1>H-NMR (DMSO-dg): 12,0 (1H, bred s), 7,6 (1H, M), 7,0 (2H, M), 4,5 (1H, M), 2,6-09 (10H), M).

Eksempel 15

a. N- Cyclohexyl- 2- nitro- 4- trifluormethylanilin

Til en oppløsning av 5,0 g (22 mmol) 4-klor-3-nitrobenzotrifluorid i 100 ml dimethylformamid ble det tilsatt 3,4 ml (24 mmol) triethylamin og 2,8 ml (23 mmol) cyclohexylamin. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 80°C i 2 timer. Etter av-kjøling til 25°C ble reaksjonsblandingen inndampet under vakuum. Resten ble omrørt med 100 ml vann og utfellingen ble frafiltrert. Rekrystallisering (methanol) ga 3,9 g (61%) N-cyclohexyl-2-nitro-4-trifluormethylanilin. Sm.p. 80,1°C. •"■H-NMR (CDC13) : 8,4 (1H, s) , 8,3 (1H, m) , 7,5 (lH, dd), 6,9 (1H, d), 3,5 (1H, bred s).

b. l- Cyclohexyl- 6- trifluormethylkinoxalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion

( Forbindelse 15)

En oppløsning av 2,1 g (7,3 mmol) N-cyclohexyl-2-nitro-4-trifluormethylanilin i 179 ml ethanol ble tilsatt 0,3 ml konsentrert saltsyre og blandingen ble hydrogenert ved 2,5 kg/cm<2 >trykk under anvendelse av 5% Pd/C (100 mg) som katalysator. Reaksjonsblandingen ble filtrert og inndampet under vakuum, hvorved man fikk en olje. Oljen ble oppløst i 100 ml tørr tetrahydrofuran og 1,3 ml (13,9 mmol) tørr triethylamin ble tilsatt. 1,6 ml (13,9 mmol) ethyloxalylklorid ble tilsatt dråpevis og reaksjonsblandingen ble omrørt i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert og inndampet under vakuum, hvorved man fikk en olje. En blanding av oljen, 100 ml IN saltsyre og 50 ml ethanol ble kokt under tilbakeløpskjøling i 2 timer. Etter avkjøling til 25°C ble utfellingen frafiltrert og omrørt med 100 ml ether. Produktet ble frafiltrert og tørket, hvorved man fikk 0,32 g (14%) l-cyclohexyl-6-trifluormethylkinoxalin-2 ,3(1H,4H). Sm.p. (DSC): dekomp. <1>H-NMR (DMSO-dg): 13,5-10,5 (1H, bred s), 8,0-7,2 (3H, m), 4,6 (lH, m), 2,8-1,0 (10H, m). MS m/e: 312 (M<+>, 10%), 231 (100%).

Eksempel 16

a. N- Carboxyethyl- 2- nitroanilin

En blanding av 5,0 g (36 mmol) 2-fluornitrobenzen, 6,3 g (71 mmol) 6-alanin, 2 0 ml triethylamin, 50 ml vann og 100 ml dimethylformamid ble omrørt ved 80°C i 10 timer. Etter av-kjøling til 25°C ble reaksjonsblandingen inndampet under vakuum. Resten ble omrørt med IN saltsyre og utfellingen ble frafiltrert og vasket med vann, hvorved man fikk 3,6 g (48%) N-carboxyethyl-2-nitroanilin. Sm.p. 145°C. <1>H-NMR (DMSO-dg): 8,2-6,2 (5H, m), 3,4 (2H, q), 2,5 (2H, t).

b. 1. Carboxyethylkinoxalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion

( Forbindelse 16 )"

1,5 g (7,1 mmol) N-carboxyethyl-2-nitroanilin ble oppløst i 50 ml ethanol og oppløsningen ble hydrogenert ved atmosfæretrykk under anvendelse av 5% Pd/C (100 mg) som

katalysator. Reaksjonsblandingen ble filtrert og inndampet.

50 ml 4N saltsyre og 1,6 g (13 mmol) oxalsyredihydrat ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble kokt under tilbakeløps-kjøling i 2 timer. Etter avkjøling til 25°C ble utfellingen frafiltrert, vasket med vann og ethanol, hvorved man fikk 0,4 g (24%) l-carboxyethylkinoxalin-2,3(1H,4H)-dion. Sm.p.

>300°C <1>H-NMR (DMSO-dg): 12,0 (1H, bred s), 7,2 (4H, m),

4,3 (2H, t), 2,6 (2H, t).

Eksempel 17

a. N-( 2- Hydroxy- l- methyl) ethyl- 2- nitroanilin

En blanding av 3,8 ml (36 mmol) 2-fluornitrobenzen,

6,0 g (80 mmol) alininol, 10 ml triethylamin og 100 ml dimethylf ormamid ble omrørt ved 80°C i 2 l/t time. Etter av-kjøling til 25°C ble reaksjonsblandingen inndampet under vakuum. Resten i 50 ml ethylacetat ble vasket med vann (2 x 3 0 ml). Ethylacetatfasen ble tørket og inndampet under vakuum. Resten ble omrørt med 50 ml pentan og utfellingen ble frafiltrert, hvorved man fikk 5,3 g (75%) N-(2-hydroxy-l-methyl)ethyl-2-nitroanilin. Sm.p. 70,8°C.

b. 1-(( 2- Hydroxy - methyl) ethyl) kinoxalin- 2, 3( lH, 4H)- dion

( Forbindelse 17)

5,0 g (26 mmol) N-(2-hydroxy-l-methyl)ethyl-2-nitroanilin ble oppløst i 100 ml ethanol og oppløsningen ble hydrogenert ved atmosfæretrykk under anvendelse av 5% Pd/C (200

mg) som katalysator. Reaksjonsblandingen ble filtrert og inndampet. Resten, 8,0 g (63 mmol) oxalsyredihydrat og 200 ml 4N saltsyre ble kokt under tilbakeløpskjøling i 1 time. Etter avkjøling til 25°C ble utfellingen frafiltrert og vasket med vann, hvorved man fikk 2,2 g (39%) 1-((2-hydroxy-l-methyl)-ethyl)kinoxalin-2,3(1H,4H)-dion. Sm.p. 241,2°C <1>H-NMR (DMSO-dg): 12,0 (lH, bred s), 7,8-6,9 (4H, m), 5,2-3,2 (4H,

m), 1,5 (3H, d).

Eksempel 18

a. N-( 2- hydroxyethyl)- 4- klor- 2- nitroanilin

Til en oppløsning av 10 g (52 mmol) 2,5-diklornitroben-zen i 40 ml butanol ble det tilsatt 6,5 g (104 mmol) ethanol-amin, og blandingen ble kokt under tilbakeløpskjøling i 20 timer. Reaksjonsblandingen ble inndampet under vakuum. Resten ble rekrystallisert (toluen), hvorved man fikk 8,1 g (75%) N-(2-hydroxyethyl)-4-klor-2-nitroanilin. Sm.p. 98-100°C.

b. 6- Klor- l- 2- hydroxyethyl)- kinoxalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion

( Forbindelse 18)

En oppløsning av 1,0 g (4,6 mmol) N-(2-hydroxyethyl)-4-klor-2-nitroanilin i 100 ml ethanol ble hydrogenert ved atmosfæretrykk under anvendelse av Ra-Ni (1 g) som katalysator. Reaksjonsblandingen ble filtrert og inndampet under vakuum. Resten ble tilsatt 100 ml 4N saltsyre og 1,4 oxalsyredihydrat, og blandingen ble kokt under tilbakeløpskjøling i 3 timer. Etter avkjøling til 25°C ble utfellingen frafiltrert og vasket med vann. Det urene produkt ble rekrystallisert (dimethylformamid/vann), hvorved man fikk 0,55 g (50%) 6-klor-l-(2-hydroxyethyl)-kinoxalin-2,3(1H,4H)-dion. Sm.p, 295°C. <1>H-NMR (DMSO-dr): 12,0 (1H, bred s), 7,6-7,0 (3H, m), 4,8 (1H, bred b 12,0 (1H, bred s) , 7,6-7,0 (3H, m) , 4,8 (1H, bred s), 4,1 (2H, t), 3,6 (2H, m). MS (m/e): 240 (M , 40%).

Eksempel 19

6- Cyano- l- cyclohexylbenzo[ f] kinoxalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion

( Forbindelse 19)

En oppløsning av 100% salpetersyre (0,91 ml, 22 mmol)

i 8 ml eddiksyreanhydrid ble dråpevis tilsatt til en oppløs-ning av 3,66 g (20 mmol) l-cyano-4-methoxynafthaien i 50 ml eddiksyreanhydrid som inneholdt to dråper konsentrert svovelsyre, mens temperaturen ble holdt ved -30 til -40°C. Blandingen ble omrørt i ytterligere 10 minutter, og filtrert. Det faste stoff ble vasket med vann og tørket, hvorved man fikk 3,5 g (77%) 4-cyano-l-methoxy-2-nitronafthaien. Det urene produkt ble oppløst i en blanding av 25 ml tetrahydrofuran og 10 ml N,N-dimethylformamid. Så ble 5 ml cyclohexylamin tilsatt og blandingen ble omrørt ved værelsetemperatur i 2 timer. Blandingen ble inndampet til tørrhet og resten ble triturert med lettbensin, hvorved man fikk 4,5 g (90%) 4-cyano-l-cyclohexylamino-2-nitronafthaien. Det urene produkt, oppslemmet i 200 ml 96% ethanol, ble hydrogenert ved værelsetemperatur og atmosfæretrykk i nærvær av 5% palladium-på-carbon. Etter at den teoretiske mengde hydrogen var tatt opp, ble katalysatoren frafiltrert og filtratet ble inndampet til tørr-

het. Det resulterende diaminonafthaien ble øyeblikkelig oppslemmet i en blanding av 2 0 ml tørr tetrahydrofuran og tørr triethylamin (1,95 ml, 14 mmol). Så ble en oppløsning av 1,56 ml (14 mmol) ethyloxalylklorid i 10 ml tørr tetrahydrofuran tilsatt dråpevis under omrøring ved 0°C. Blandingen ble om-rørt ved værelsetemperatur over natten og så oppvarmet ved koking under tilbakeløpskjøling i 1 time. Den avkjølte blanding ble filtrert og det faste stoff ble vasket med tetrahydrofuran og vann. Rekrystallisering fra 2-methoxyethanol ga 1,84 g (41%) av tittelforbindelsen. Sm.p. >300°C; IR (KBr): 2220, 1700 cm<-1>; <1>H-NMR (DMSO-dg): 0,93-4,77 (m, 11H, cyclohexyl), 7,97-8,63 (m, 5H, ArH), 11,8 (bred s, 1H, NH); MS (m/z): 319 (M<+>, 16%).

Analyse: Beregnet f or: c1gH17N3°2: c 71'46'' H 5,37; N 13,16

Funnet: C 7 0,73; H 5,35; N 13,02

Eksempel 2 0

1-( 2- Fenylethyl) benzo[ f] kinoxalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion

( Forbindelse 20)

En oppløsning av 2,82 g (10 mmol) 4-brom-l-methoxy-2-nitronafthaien og 1,4 ml (11 mmol) 2-fenylethylamin i 20 ml tørr N,N-dimethylformamid ble omrørt ved 80°C i 2 timer, og inndampet til tørrhet under vakuum. Det urene 4-brom-2-nitro-1-fenylethylaminonafthaien (3,7 g, 10 mmol) ble oppslemmet i 100 ml 96% ethanol. 1,4 ml (10 mmol) tørr triethylamin ble tilsatt og blandingen ble hydrogenert ved værelsetemperatur og atmosfæretrykk i nærvær av 5% palladium-på-carbon (300

mg) i 6 timer. Katalysatoren ble frafiltrert og filtratet inndampet til tørrhet. Resten ble tatt opp i 25 ml tørr tetrahydrofuran og 1,4 ml (10 mmol) tørr triethylamin ble tilsatt. Så ble en oppløsning av 1,2 ml (10 mmol) ethyloxalylklorid

i 5 ml tørr tetrahydrofuran tilsatt dråpevis under omrøring ved 0°C. Blandingen ble omrørt over natten ved værelsetemperatur og inndampet til tørrhet. Resten ble triturert med 40 ml ethanol og filtrert. Vasking med vann og ethanol ga 0,70 g (22%) av tittelforbindelsen. Sm.p. 268,1°C (DSC): IR (KBr): 1680 cm<-1>; <1>H-NMR (DMSO-dg): 3,03 (forvrengt t,J = 7 Hz, 2H, CH2), 4,56 (forvrengt t,J = 7 Hz, 2H, NCH2), 6,80-

8,20 (m, 11H, ArH), 11,8 (bred s, 1H, NH): MS (m/z): 316

(M<+>, 60%).

Eksempel 21

6- Brom- l- methylbenzo[ f] kinoxalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion

( Forbindelse 21)

En suspensjon av 1,12 g (4 mmol) 4-brom-l-methylamino-2-nitronafthaien i 60 ml 96% ethanol ble hydrogenert ved værelsetemperatur og atmosfæretrykk i nærvær av Ni/Raney. Etter at hydrogenopptaket var fullført ble reaksjonsblandingen filtrert og 25 ml 4N saltsyre ble tilsatt til filtratet. Oppkonsentrering til tørrhet ga 1,1 g (92%) urent 2-amino-4-brom-l-methylaminonafthalen-hydroklorid. Til en suspensjon av hydrokloridet og 1,06 ml (7,6 mmol) tørr triethylamin i 75 ml tørr tetrahydrofuran ble det tilsatt en oppløsning av 0,42 ml (3,8 mmol) ethyloxalylklorid i 15 ml tørr tetrahydrofuran dråpevis under omrøring ved 0°C. Så ble blandingen om-rørt ved værelsetemperatur i 2 timer og filtrert. Filtratet ble inndampet til tørrhet og resten ble oppvarmet ved koking under tilbakeløpskjøling i 40 ml 4N saltsyre i 2 timer. Etter avkjøling ble utfellingen isolert ved filtrering og vasket med vann og ethanol. Rekrystallisering fra ethanol/N,N-dimethylformamid ga 0,39 g (34%) av den rene tittelforbindelse. Sm.p. 315,o°C (DSC); IR (KBr): 1690 cm"<1>; <1>H-NMR (DMSO- dg): 3,70 (s, 3H, CH3), 7,33-8,33 (m,5H, ArH), 12,1 (bred s, 1H, NH); MS (m/z): 304 (M<+>, 100%).

Eksempel 22

6- Brom- l- cyclohexylbenzo[ f] kinoxalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion

( Forbindelse 22)

en oppløsning av 10,0 g (35,5 mmol) 4-brom-l-methoxy-2-nitronafthaien og 12,5 ml cyclohexylamin i 40 ml tørr tetrahydrofuran ble omrørt ved værelsetemperatur i 1 time. Blandingen ble inndampet til tørrhet. 12,1 g (98%) urent 4-brom-l-cyclohexylamino-2-nitronafthaien ble oppslemmet i 350 ml 9 6% ethanol og hydrogenert ved værelsetemperatur og atmosfæretrykk over Ni/Raney. Etter at hydrogenopptaket var fullført ble reaksjonsblandingen filtrert over i 150 ml 4N saltsyre og oppkonsentrert til tørrhet. 11,7 (95%) urent 2-amino-4-

brom-l-cyclohexylaminonafthalen-hydroklorid ble tatt opp i 80 ml tørr tetrahydrofuran etterfulgt av tilsetning av 9,2 ml (66 mmol) tørr triethylamin. En oppløsning av 3,7 ml (33

mmol) ethyloxalylklorid i 20 ml tørr tetrahydrofuran ble dråpevis tilsatt under omrøring ved 0°C. Så ble blandingen omrørt ved værelsetemperatur i 4 timer og ved koking under tilbakeløpskjøling i 3 timer. Etter avkjøling ble det faste stoff isolert ved filtrering og vasket i rekkefølge med tetrahydrofuran, vann og ethanol, hvorved man fikk 3,0 g (24%) av den rene tittelforbindelse. Sm.p. 340,5°C (DSC); IR (KBr): 1690 cm"<1>; <1>H-NMR (DMS0-dg): 1,23-4,77 (m, 11H, cyclohexyl), 7,13-8,23 (m, 5H, ArH), 11,9 (bred s, 1H, NH); MS (m/z) : 372 (M<+>, 14%) .

Eksempel 2 3

8- Brom- 4- cyclohexylbenzo[ f] kinoxalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion

( Forbindelse 23)

En oppløsning av 10,Og (35,6 mmol) 6-brom-2-methoxy-1-nitronafthaien og 8 ml cyclohexylamin i 50 ml tørr N,N-dimethylformamid ble oppvarmet under omrøring ved 120°C i 17 timer. Blandingen ble inndampet til tørrhet og resten ble triturert med 50 ml ethanol ved 0°C. Det faste stoff ble isolert ved filtrering og vasket med lettbensin, hvorved man fikk 10,4 g (84%) 6-brom-2-cyclohexylamino-l-nitronafthaien. Det urene produkt ble oppslemmet i 150 ml 96% ethanol og hydrogenert ved værelsetemperatur og 2,8 kg/cm 2 over Ni/ Raney. Etter at hydrogenopptaket var fullført ble reaksjonsblandingen filtrert over i 50 ml 4N saltsyre og oppkonsentrert til tørrhet. 9,8 g (27,6 mmol) urent l-amino-6-brom-2-cyclo-hexylaminonafthalen-hydroklorid ble tatt opp i 80 ml tørr tetrahydrofuran. 7,7 ml (55,3 mmol) tørr triethylamin ble tilsatt, etterfulgt av dråpevis tilsetning av 3,1 ml (27,7 mmol) ethyloxalylklorid under omrøring ved 0°C. Blandingen ble omrørt over natten ved værelsetemperatur og til slutt ved koking under tilbakeløpskjøling i 4 timer. Den avkjølte blanding ble filtrert og det faste stoff ble vasket med vann og ethanol, hvilket ga 5,2 g (51%) av tittelforbindelsen. Sm.p. 347,0°C (N,N-dimethylformamid, DSC): IR (KBr): 1700 cm"<1>;

<1>H-NMR (DMSO-dg): 1,13-2,93 (m, 10H, 5CH2), 4,33-4,90 (m, 1H, NCH), 7,47-8,67 (m, 5H, ArH), 12,1 (bred s, 1H, NH), MS(m/z): 372 (M<+>, 17%).

Eksempel 24

1- Methylbenzo[ f] kinoxalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion

( Forbindelse 24)

En suspensjon av 1,69 g (6 mmol) 4-brom-l-methylamino-2- nitronafthaien og 0,84 ml (6 mmol) triethylamin i 100 ml 9 6% ethanol ble hydrogenert ved værelsetemperatur og to atmosfærers trykk i nærvær av 300 mg 5% palladium-på-carbon i 90 minutter. Katalysatoren ble frafiltrert under nitrogenatmosfære og filtratet ble inndampet til tørrhet. Resten ble triturert med 50 ml tørr ether og triethylaminhydroklorid ble frafiltrert og vasket med 25 ml tørr ether. Det kombinerte filtrat ble inndampet, hvorved man fikk 0,8 g (77%) av den urene diaminoforbindelse som en mørk olje. Uten rensing ble oljen kokt under tilbakeløpskjøling ved 0,66 g (6 mmol) oxalsyredihydrat i 15 ml 4N saltsyre i 2 timer. Blandingen fikk avkjøles til værelsetemperatur og det utfelte produkt ble samlet opp ved filtrering og vasket med vann, ethanol og ether, hvorved man fikk 0,52 g (52%) av tittelforbindelsen. Sm.p. 294-295°C; IR (KBr): 1665 cm"<1>; <1>H-NMR (DMSO-db,): 3,78 (s,

3H, CH3), 7,16-8,33 (m, 6H, ArH), 12,12 (bred s, 1H, NH); MS (m/z): 226 (M<+>, 100%).

Eksempel 25

l- Methyl- 6, 7- dinitrobenzo[ f] kinoxalin- 2, 3-( 1H, 4H)- dion

( Forbindelse 25 )

0,20 g (2 mmol) fint pulverisert kaliumnitrat ble tilsatt til en omrørt oppløsning av 0,23 g (1 mmol) 1-methylbenzo[f]kinoxalin-2,3-(1H,4H)-dion i 5 ml konsentrert svovelsyre ved 0°C. Blandingen ble omrørt over natten ved værelsetemperatur og helt over i 50 ml is/vann. Den gule utfelling ble isolert ved filtrering, vasket med vann og rekrystallisert en gang fra eddiksyre og en gang fra N,N-dimethylformamid/vann, hvilket ga 0,13 g (41%) av tittelforbindelsen svakt forurenset med en annen dinitroforbindelse. Sm.p. >300°C dekomp.; IR (KBr): 1710, 1535 og 1350 cm"<1>; <1>H-NMR (DMSO-dg): 3,77 (s, 3H, CH3), 7,63-8,86 (m, 4H, ArH), 12,3 (bred s, 1H,

NH): MS (m/z): 316 (M<+>, 100%).

Eksempel 2 6

4- Methyl- 6, 7- dinitrobenzo[ f] kinoxalin- 2, 3( 1H, 4H)- dion

( Forbindelse 26)

0,41 g (4 mmol) fint pulverisert kaliumnitrat ble til-

satt til en omrørt oppløsning av 0,45 g (2 mmol) 4-methylbenzo[f]kinoxalin-2,3(1H,4H)-dion i 10 ml konsentrert svovelsyre ved 0°C. Etter omrøring ved 0°C i 30 minutter ble blandingen helt over i 50 ml is/vann. Et gult fast stoff ble iso-

lert ved filtrering og vasket med vann og en liten mengde ethanol og ether. Det urene produkt ble rekrystallisert fra eddiksyre, hvilket ga 0,20 g (32%) av tittelforbindelsen som inneholdt spormengder av en annen dinitroisomer. Sm.p. >325°C dekomp.: IR (KBr): 1690, 1540 og 1350 cm"<1>; <1>H-NMR (DMSO-dD,): 3,68 (s, 3H, CH3), 7,67-9,13 (m, 4H, ArH), 12,5 (bred s, 1H,

NH); MS (m/z): 316 (M<+>, 32%).

Fra det ovenfor nevnte kan det konkluderes med at det

er åpenbart at foreliggende oppfinnelse gir nye neurologisk effektive quisqualatantagonist-kinoxalinforbindelser og salter derav som har fordelaktige og uforutsigelige egenskaper,

og som kan anvendes i form av farmasøytiske preparater derav i behandlingsfremgangsmåter, som er i besittelse av de oven-

for nærmere spesifiserte karakteristika og fordeler.

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av en terapeutisk virksom kinoxalinforbindelse med den generelle formel I

Claims

hvor

R<1> er Ci.jj-alkyl, som eventuelt kan være substituert med hydroxy eller carboxy, eller R<1> er C3.8-cycloalkyl, eller benzyl; og hvor R<6> er hydrogen, halogen, CN, CF3, N02 eller OR', hvor R' er C^-alkyl, og R5, R7 og R<8> er hydrogen, eller hvor R<6> og R<7> uavhengig er N02, halogen eller OR', hvor R' er C1.4-alkyl, og R<5> og R<8> hver er hydrogen; forutsatt at når R<1> er CH3, er R6 ikke CF3, OCH3, N02, Cl eller Br, og R<7> er ikke Cl eller Br; og at R<1> ikke er CH3, CH2C6H5 eller CH2COOH, når R5, R<6>, R7 og R<8> alle er hydrogen, eller

R<5> og R<6> tilsammen danner en ytterligere kondensert benzenring som kan være substituert med halogen eller N02, R<7 >er hydrogen eller N02, og R<8> er hydrogen, eller

R<7> og R<8> tilsammen danner en ytterligere kondensert benzenring som kan være substituert med halogen eller N02, R<5 >er hydrogen og R<6> er hydrogen, halogen, CN eller N02, samt farmasøytisk akseptable salter derav,karakterisert ved at a) en forbindelse med formel II hvor R 1 og R 2 har de ovenfor angitte betydninger, omsettes med oxalat eller et reaktivt derivat derav, eller b) en forbindelse med formel III hvor R<1> har den ovenfor angitte betydning, og minst én av c c "7 p R , R , R og R er hydrogen og de øvrige har de ovenfor angitte betydninger, nitreres, eller c) en forbindelse med formel IV

hvor R<1> har den ovenfor angitte betydning, og minst én av R^, R 6 , R 7 og R 8 er nitro og de øvrige har de ovenfor definerte betydninger, reduseres, eller d) en forbindelse med formel V

hvor R1, R5, R<6>, R7 og R<8> har de ovenfor angitte betydninger, reduseres,

hvoretter, om ønsket, en erholdt forbindelse omdannes til et farmasøytisk akseptabelt salt derav.
2. Analogifremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av l-benzyl-6-nitrokinoxalin-2,3(1H,4H)-dion, karakterisert ved at det anvendes tilsvarende substituerte utgangsforbindelser.
3. Analogifremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 4-methylbenzo[f]kinoxalin-2,3(1H,4H)-dion, karakterisert ved at det anvendes tilsvarende substituerte utgangsforbindelser.