NO178571B - Analogifremgangsmåte for fremstilling av et bifunksjonelt chelateringsmiddel - Google Patents

Analogifremgangsmåte for fremstilling av et bifunksjonelt chelateringsmiddel Download PDF

Info

Publication number
NO178571B
NO178571B NO894326A NO894326A NO178571B NO 178571 B NO178571 B NO 178571B NO 894326 A NO894326 A NO 894326A NO 894326 A NO894326 A NO 894326A NO 178571 B NO178571 B NO 178571B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
amino
carboxymethyl
bis
acid
ethyl
Prior art date
Application number
NO894326A
Other languages
English (en)
Other versions
NO894326D0 (no
NO894326L (no
NO178571C (no
Inventor
David Alan Wilson
Joseph R Garlich
Richard K Frank
Kenneth Mcmillan
Jaime Simon
Original Assignee
Dow Chemical Co
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Dow Chemical Co filed Critical Dow Chemical Co
Publication of NO894326D0 publication Critical patent/NO894326D0/no
Publication of NO894326L publication Critical patent/NO894326L/no
Publication of NO178571B publication Critical patent/NO178571B/no
Publication of NO178571C publication Critical patent/NO178571C/no

Links

Classifications

    • G—PHYSICS
    • G01—MEASURING; TESTING
    • G01N—INVESTIGATING OR ANALYSING MATERIALS BY DETERMINING THEIR CHEMICAL OR PHYSICAL PROPERTIES
    • G01N33/00—Investigating or analysing materials by specific methods not covered by groups G01N1/00 - G01N31/00
    • G01N33/48—Biological material, e.g. blood, urine; Haemocytometers
    • G01N33/50—Chemical analysis of biological material, e.g. blood, urine; Testing involving biospecific ligand binding methods; Immunological testing
    • G01N33/53—Immunoassay; Biospecific binding assay; Materials therefor
    • G01N33/531—Production of immunochemical test materials
    • G01N33/532—Production of labelled immunochemicals
    • G01N33/534—Production of labelled immunochemicals with radioactive label
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K51/00—Preparations containing radioactive substances for use in therapy or testing in vivo
    • A61K51/02—Preparations containing radioactive substances for use in therapy or testing in vivo characterised by the carrier, i.e. characterised by the agent or material covalently linked or complexing the radioactive nucleus
    • A61K51/04—Organic compounds
    • A61K51/0474—Organic compounds complexes or complex-forming compounds, i.e. wherein a radioactive metal (e.g. 111In3+) is complexed or chelated by, e.g. a N2S2, N3S, NS3, N4 chelating group
    • A61K51/0478—Organic compounds complexes or complex-forming compounds, i.e. wherein a radioactive metal (e.g. 111In3+) is complexed or chelated by, e.g. a N2S2, N3S, NS3, N4 chelating group complexes from non-cyclic ligands, e.g. EDTA, MAG3
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P19/00—Drugs for skeletal disorders
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P35/00—Antineoplastic agents
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P43/00—Drugs for specific purposes, not provided for in groups A61P1/00-A61P41/00
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C229/00—Compounds containing amino and carboxyl groups bound to the same carbon skeleton
    • C07C229/02—Compounds containing amino and carboxyl groups bound to the same carbon skeleton having amino and carboxyl groups bound to acyclic carbon atoms of the same carbon skeleton
    • C07C229/04—Compounds containing amino and carboxyl groups bound to the same carbon skeleton having amino and carboxyl groups bound to acyclic carbon atoms of the same carbon skeleton the carbon skeleton being acyclic and saturated
    • C07C229/06—Compounds containing amino and carboxyl groups bound to the same carbon skeleton having amino and carboxyl groups bound to acyclic carbon atoms of the same carbon skeleton the carbon skeleton being acyclic and saturated having only one amino and one carboxyl group bound to the carbon skeleton
    • C07C229/10—Compounds containing amino and carboxyl groups bound to the same carbon skeleton having amino and carboxyl groups bound to acyclic carbon atoms of the same carbon skeleton the carbon skeleton being acyclic and saturated having only one amino and one carboxyl group bound to the carbon skeleton the nitrogen atom of the amino group being further bound to acyclic carbon atoms or to carbon atoms of rings other than six-membered aromatic rings
    • C07C229/16—Compounds containing amino and carboxyl groups bound to the same carbon skeleton having amino and carboxyl groups bound to acyclic carbon atoms of the same carbon skeleton the carbon skeleton being acyclic and saturated having only one amino and one carboxyl group bound to the carbon skeleton the nitrogen atom of the amino group being further bound to acyclic carbon atoms or to carbon atoms of rings other than six-membered aromatic rings to carbon atoms of hydrocarbon radicals substituted by amino or carboxyl groups, e.g. ethylenediamine-tetra-acetic acid, iminodiacetic acids
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C229/00—Compounds containing amino and carboxyl groups bound to the same carbon skeleton
    • C07C229/40—Compounds containing amino and carboxyl groups bound to the same carbon skeleton having amino groups bound to carbon atoms of at least one six-membered aromatic ring and carboxyl groups bound to acyclic carbon atoms of the same carbon skeleton
    • C07C229/42—Compounds containing amino and carboxyl groups bound to the same carbon skeleton having amino groups bound to carbon atoms of at least one six-membered aromatic ring and carboxyl groups bound to acyclic carbon atoms of the same carbon skeleton with carboxyl groups linked to the six-membered aromatic ring, or to the condensed ring system containing that ring, by saturated carbon chains
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C233/00—Carboxylic acid amides
    • C07C233/01—Carboxylic acid amides having carbon atoms of carboxamide groups bound to hydrogen atoms or to acyclic carbon atoms
    • C07C233/34—Carboxylic acid amides having carbon atoms of carboxamide groups bound to hydrogen atoms or to acyclic carbon atoms having the nitrogen atom of at least one of the carboxamide groups bound to a carbon atom of a hydrocarbon radical substituted by amino groups
    • C07C233/42—Carboxylic acid amides having carbon atoms of carboxamide groups bound to hydrogen atoms or to acyclic carbon atoms having the nitrogen atom of at least one of the carboxamide groups bound to a carbon atom of a hydrocarbon radical substituted by amino groups with the substituted hydrocarbon radical bound to the nitrogen atom of the carboxamide group by a carbon atom of a six-membered aromatic ring
    • C07C233/43—Carboxylic acid amides having carbon atoms of carboxamide groups bound to hydrogen atoms or to acyclic carbon atoms having the nitrogen atom of at least one of the carboxamide groups bound to a carbon atom of a hydrocarbon radical substituted by amino groups with the substituted hydrocarbon radical bound to the nitrogen atom of the carboxamide group by a carbon atom of a six-membered aromatic ring having the carbon atom of the carboxamide group bound to a hydrogen atom or to a carbon atom of a saturated carbon skeleton
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C233/00—Carboxylic acid amides
    • C07C233/01—Carboxylic acid amides having carbon atoms of carboxamide groups bound to hydrogen atoms or to acyclic carbon atoms
    • C07C233/45—Carboxylic acid amides having carbon atoms of carboxamide groups bound to hydrogen atoms or to acyclic carbon atoms having the nitrogen atom of at least one of the carboxamide groups bound to a carbon atom of a hydrocarbon radical substituted by carboxyl groups
    • C07C233/53—Carboxylic acid amides having carbon atoms of carboxamide groups bound to hydrogen atoms or to acyclic carbon atoms having the nitrogen atom of at least one of the carboxamide groups bound to a carbon atom of a hydrocarbon radical substituted by carboxyl groups with the substituted hydrocarbon radical bound to the nitrogen atom of the carboxamide group by a carbon atom of a six-membered aromatic ring
    • C07C233/54—Carboxylic acid amides having carbon atoms of carboxamide groups bound to hydrogen atoms or to acyclic carbon atoms having the nitrogen atom of at least one of the carboxamide groups bound to a carbon atom of a hydrocarbon radical substituted by carboxyl groups with the substituted hydrocarbon radical bound to the nitrogen atom of the carboxamide group by a carbon atom of a six-membered aromatic ring having the carbon atom of the carboxamide group bound to a hydrogen atom or to a carbon atom of a saturated carbon skeleton
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C255/00—Carboxylic acid nitriles
    • C07C255/01—Carboxylic acid nitriles having cyano groups bound to acyclic carbon atoms
    • C07C255/24—Carboxylic acid nitriles having cyano groups bound to acyclic carbon atoms containing cyano groups and singly-bound nitrogen atoms, not being further bound to other hetero atoms, bound to the same saturated acyclic carbon skeleton
    • C07C255/25—Aminoacetonitriles
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C255/00—Carboxylic acid nitriles
    • C07C255/01—Carboxylic acid nitriles having cyano groups bound to acyclic carbon atoms
    • C07C255/30—Carboxylic acid nitriles having cyano groups bound to acyclic carbon atoms containing cyano groups and singly-bound nitrogen atoms, not being further bound to other hetero atoms, bound to the same unsaturated acyclic carbon skeleton
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C331/00—Derivatives of thiocyanic acid or of isothiocyanic acid
    • C07C331/16—Isothiocyanates
    • C07C331/28—Isothiocyanates having isothiocyanate groups bound to carbon atoms of six-membered aromatic rings
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07F—ACYCLIC, CARBOCYCLIC OR HETEROCYCLIC COMPOUNDS CONTAINING ELEMENTS OTHER THAN CARBON, HYDROGEN, HALOGEN, OXYGEN, NITROGEN, SULFUR, SELENIUM OR TELLURIUM
    • C07F5/00—Compounds containing elements of Groups 3 or 13 of the Periodic Table
    • C07F5/003—Compounds containing elements of Groups 3 or 13 of the Periodic Table without C-Metal linkages
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K2121/00—Preparations for use in therapy
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K2123/00—Preparations for testing in vivo

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Immunology (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Nuclear Medicine, Radiotherapy & Molecular Imaging (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Hematology (AREA)
  • Biomedical Technology (AREA)
  • Physics & Mathematics (AREA)
  • Urology & Nephrology (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • Pathology (AREA)
  • Biotechnology (AREA)
  • Cell Biology (AREA)
  • Physical Education & Sports Medicine (AREA)
  • Microbiology (AREA)
  • Epidemiology (AREA)
  • Optics & Photonics (AREA)
  • Food Science & Technology (AREA)
  • Analytical Chemistry (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • General Physics & Mathematics (AREA)
  • Proteomics, Peptides & Aminoacids (AREA)
  • Medicines Containing Antibodies Or Antigens For Use As Internal Diagnostic Agents (AREA)
  • Medicines That Contain Protein Lipid Enzymes And Other Medicines (AREA)
  • Organic Low-Molecular-Weight Compounds And Preparation Thereof (AREA)
  • Steroid Compounds (AREA)
  • Dental Preparations (AREA)
  • Heterocyclic Carbon Compounds Containing A Hetero Ring Having Oxygen Or Sulfur (AREA)
  • Acyclic And Carbocyclic Compounds In Medicinal Compositions (AREA)

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører fremstilling av chelateringsmidler som har ortoligerende funksjonalitet, for terapeutiske og/eller diagnostiske formål, samt komplekser av disse, særlig for anvendelse i cancerdiagnostikk og/eller terapi.
Funksjonaliserte chelateringsmidler, eller bifunksjonelle koordinatorer er kjent for å være i stand til å være kovalent bundet til et antistoff som har spesifisitet for cancer eller tumorcelleepitoper eller antigener. Radionuklidkomplekser av slike antistoff/chelateringsmiddelkonjugater er anvendbare i diagnostikk og/eller terapeutiske anvendelser som et middel til å overføre radionuklidet til en cancer eller tumorcelle. Se for eksempel Meares et al., Anal.Biochem. 142, 68-78, (1984); og Krejcarek et al., Biochem. and Biophys. Res. Comm. 77., 581-585
(1977) .
Aminokarboksylsyre-chelateringsmidler har vært kjent og studert i litteraturen i flere år. Typisk for aminokarboksyl-syrene er nitriltri-eddiksyre (NTA), etylendiamintetraeddiksyre (EDTA), hydroksyetyletylendiamintrieddiksyre (HEDTA), dietylentriaminpentaeddiksyre (DTPA) og trans-1,2-diaminocykloheksan-tetraeddiksyre (CDTA).
Tallrike bifunksjonelle chelateringsmidler basert på aminokarboksylsyrer har vært foreslått og fremstilt. For eksempel har det cykliske dianhydrid av DTPA (Hnatowich et.al.Science, 220, 613-615, 1983; U.S.-patent 4.479.930) og blandete karboksykarbon-syreanhydrider av DTPA (Gansow, U.S.-patenter 4.454.106 og 4.472.509; Krejcarek et al., Biochem. and Biophys.Res.Comm. 77, 581-585, 1977) vært rapportert i litteraturen. Når anhydridene bindes til proteiner, skjer bindingen via dannelse av en amidbinding, som således etterlater fire av de opprinnelige fem karboksymetylgrupper på dietylentriamin (DETA) hovedkjeden.
(Hnatowich et al., Int. J. Appl. Isot. 33., 327-332, 1982). I tillegg beskriver U.S.-patenter 4.432.907 og 4.352.751 bifunksjonelle chelateringsmidler anvendbare til å binde metallioner til "organiske stoffer slik som organiske målmolekyler eller antistoffer". Som i det ovenfor nevnte oppnåes binding via en amidgruppe gjennom anvendelse av diaminotetraeddiksyrer dianhydrider. Eksempler på anhydrider inkluderer dianhydrider av EDTA, CDTA,
propylendiamin-tetraeddiksyre og fenylen-1,2-diamintetraeddiksyre. U.S.-patent 4.647.447 beskriver flere komplekse salter dannet fra anionet av en kompleksdannende syre til anvendelse i forskjellige diagnostiske teknikker. Det beskrives konjugasjon via en karboksylgruppe i den kompleksdannende syre, som gir en binding gjennom en amidbinding.
En annen klasse av bifunksjonelt chelateringsmiddel basert på en aminokarboksylsyre-funksjonalitet er også vel dokumentert i litteraturen. Således beskriver Sundberg et al. i J..of Med.Chem. 12(12), 1304 (1974) bifunksjonelle analoger til EDTA. Representative for disse forbindelser er 1-(p-nitrofenyl)etylendiamintetraeddiksyre, 1-(p-aminofenyl)etylendiamintetraeddiksyre og 1-(p-benzendiazonium)etylendiamintetraeddiksyre. Binding til proteiner gjennom para-substituenten og bindingen av radioaktive metallioner til den chelaterende gruppe er diskutert. Forbindelsene er også beskrevet i Biochem.Biophys.Res. Comm. 75.(1), 149 (1977) og i U.S.-patenter 3.994.966 og 4.043.998. Det er viktig å legge merke til at tilretting av den aromatiske gruppe til EDTA-strukturen er gjennom et karbon i etylendiamin-hovedkjeden.
Optisk aktive binfunksjonelle chelateringsmidler basert
på EDTA, HEDTA og DTPA er beskrevet i U.S.-patent 4.622.42 0.
Også i denne referanse er tilheftingen av aminokarboksylsyre-funksjonaliteten til resten av det bifunksjonelle chelaterende molekyl gjennom et karbon i etylendiamin-hovedkjeden. I disse forbindelser forbinder en alkylengruppe den aromatiske gruppe (som inneholder funksjonaliteten som trenges til tilhefting til proteinet) til karbonet i polyaminet som inneholder den chelaterende funksjonalitet. Andre referanser til slike forbindelser inkluderer Brechbiel et al. Inorg.Chem. 2_5, 2772-2781 (1986), U.S.-patent 4.647.447 og en publisert PCT-søknad som har internasjonalt publikasjonsnummer WO 86/06384. Mer nylig er disse makrocykliske bifunksjonelle chelateringsmidler og anvendelse av deres kobberchelat-konjugater til diagnostiske eller terapeutiske anvendelser blitt diskutert i U.S.-patent 4.678.667. Tilhefting av aminokarboksylsyrefunksonaliteten til resten av det bifunksjonelle chelaterende molekyl er gjennom et ringkarbon i den cykliske polyaminhovedkjede. Således er en linker festet i en ende til et ringkarbon i det cykliske polyaitiin, og så festet i dens andre ende til en funksjonell gruppe i stand til å reagere med proteinet.
En annen klasse av bifunksjonelt chelateringsmiddel, som også er verd å merke seg, består av forbindelser, hvor den chelaterende del, d.v.s. aminokarboksylsyren, i molekylet er festet gjennom et nitrogen til den funksjonelle gruppe i molekylet som inneholder delen som er i stand til å reagere med proteinet. Som eksempel beskriver Mikola et al. i en publisert PCT-søknad (internasjonalt publikasjonsnummer WO 84/03698, publisert 27.09.84) et bifunksjonelt chelateringsmiddel fremstilt ved å reagere p-nitrobenzylbromid med DETA fulgt av reaksjon med bromeddiksyre for å lage aminokarboksylsyren. Nitrogruppen kunne reduseres til den tilsvarende amingruppe og blir så omdannet til isotiocyanatgruppen ved reaksjon med tiofosgen. Disse forbindelser er bifunksjonelle chelateringsmidler som kan konjugeres til bio-organiske molekyler for anvendelse.som diagnostiske midler i stand til å chelatere lantanider. Siden tilhefting av linker-delen av molekylet er gjennom et av nitrogenene i aminokarboksylsyren, er en potensiel aminokarboksylgruppe gått tapt for chelatering. Således blir det fremstilt et DETA-basert bifunksjonelt chelateringsmiddel som inneholder fire (ikke fem) syregrupper. I denne henseende er denne klasse av bifunksjonelt chelateringsmiddel lik de hvor tilhefting til proteinet er gjennom en amidgruppe med påfølgende tap av en karboksylchelaterende gruppe.
I J.Radioanalytical Chem. 57(12), 553-564 (1980), beskriver Paik et al. anvendelsen av p-nitrobenzylbromid i en reaksjon med et "blokkert" dietylentriaminm, d.v.s. bis-(2-ftalimidetyl)amin fulgt av deblokkeringsprosedyrer og karboksymetylering ved å anvende kloreddiksyre, for å gi N<1->p-nitrobenzyldietylentriamin N,N,N",N"-tetraeddiksyre. Igjen, siden tilheftingen er gjennom et nitrogen, oppnåes et tetraeddiksyrederivat. Konjugasjon av det bifunksjonelle chelateringsmiddel og chelatering med indium er diskutert. Substitusjon på nitrogenatomet er også beskrevet av Eckelman et al i J.Pharm.Set. 64(4), (1975) ved å reagere aminer slik som "etylendiamin eller dietylentriamin med det passende alkylbromid før karboksymetylering". Forbindelsen er foreslått som potensielle radiofarmasøytiske avbildningsmidler.
Nylig beskrev Carney, Rogers og Johnson (3. internasjonale konferanse om monoklonale antistoffer: San Diego, California - 4-6 februar 1988) sammendrag med tittel "Absence of Intrinsically Higher Tissue Uptake from Indium-111 Labeled Antibodies: Co-administration of Indium-111 and Iodine-125 Labeled B72.3 in a Nude Mouse Model" og "Influence of Chelator Denticity on the Biodistribution of Indium-111 Labeled B72.3 Immunoconjugates in Nude Mice". Den biologiske fordeling av indium-111 kompleksdannet med et EDTA og DTPA bifunksjonelt chelaterende middel er beskrevet. Tilhefting av den aromatiske ring til EDTA/DTPA delene er gjennom et acetatradikal. Tidligere beskrev Hunt et al. i U.S. patenter 4,088,747 og 4,091,088 (1978) etylendiamin dieddiksyre (EDDA) basert til chelateringsmidler hvor tilhefting av en aromatisk ring til EDDA-delen er gjennom alkylen eller acetat-radikalet. Forbindelsene er omtalt som å være anvendbare som chelater for å studere hepatobillær funksjon. Det foretrukne metall er technetium-99m. Indium-111 og indium 113 er også omtalt som anvendbare radionuklider for avbildning.
Martell et al, i Inorganica Chemica Acta 138. 215-230 (1987) beskriver et jernchelateringsmiddel for å behandle Colley's anemi. De anvendte ligander var analoger til EDTA med amino- og karboksylatdonorgrupper eller som hadde tilleggsdonor-grupper til stede som fenoliske grupper eller fenoliske grupper substituert på pyridinringer; aminofosfonsyre eller estergrupper med tilleggs-fenolat og aminodonorer; makrocykliske polyaminer som hadde karboksylat og/eller fenolatdonorgrupper; trishydroksaminsyrer; triscatekoler; og multidentatligander med koordinerende amidgrupper.
Utviklingen av benmetastaser er en vanlig og ofte katastrofal hendelse for en cancer-pasient. Smerten, patologiske frakturer, ofte nevrologiske defekter og påtvungen immobilitet forårsaket av disse metastatiske skader minsker signifikant livskvaliteten for cancer-pasienten. Antall pasienter som pådrar seg metastatisk sykdom er stort siden nesten 50% av alle pasienter som pådrar seg bryst-, lunge- eller prostatacarcinom til slutt vil utvikle benmetastaser. Benmetastaser er også sett i pasienter med carcinom i nyren, thyroidea, blære, cervix og andre tumorer, og samlet representerer disse mindre enn 20% av pasienter som utvikler benmetastaser. Metastatisk bencancer er sjelden livs-truende, og av og til lever pasienter i flere år etter oppdagelsen av benskadene. I utgangspunktet sentrerer behandlingens mål seg om å lindre smerter, hvilket reduserer krav om medisinering av narkotiske midler og øker bevegeligheten. Det er klart at det håpes at noen av cancer-tilstandene kan helbredes.
Anvendelse av radionuklider til behandling av cancer som
er metastatisk til ben, daterer seg tilbake til begynnelsen av 50-årene. Det er blitt foreslått å injisere et radioaktivt partikkel-utsendende nuklid i en egnet form til behandling av forkalkningsskader. Det er ønskelig at slike nuklider er konsentrert i området til benskaden med minimale mengder som når det bløte vev og normale ben.
Radioaktive fosfor (P-32 og P-33)-forbindelser har vært foreslått, men de nukleære og biologiske lokaliseringsegenskaper begrenser anvendbarheten av disse forbindelser.
(Kaplan, E., et al., J.Nuc.Med. 1(1), 1, (1960); (U.S. patent 3,965,254).
Et annet forsøk på å behandle bencancer har vært gjort ved å anvende fosforforbindelser som inneholder en bor-rest. Forbindelsene ble injisert inn i benet (intravenøst) og akkumulert i skjelettsystemet. Behandlingsområdet ble så bestrålt med nøytroner for å aktivere boret og gi en terapeutisk bestrålingsdose. (U.S.-patent 4.399.817).
I de ovenfornevnte fremgangsmåter er det ikke mulig å gi terapeutiske doser til tumoren uten vesentlig skade på normale vev. I mange tilfeller, spesielt for metastatiske benskader, har tumoren spredt seg i skjelettsystemet, og amputering eller bestråling lar seg ikke gjøre. (Seminars in Nuclear Medicine IX(2), april 1979).
Anvendelse av Re-186 kompleksdannet med et difosfonat, har også vært foreslått. [Mathieu, L. et al., Int.J.App.Rad.& Isot.
30 725-727 (1979); Weinenger, J., Ketring, A. R., et al., J. Nuc. Med 24.(5), 125, (1983)]. Imidlertid begrenser fremstillingen og rensingen som trenges for dette kompleks dets anvendbarhet og videre anvendelse.
Strontium-89 har også vært foreslått til pasienter med metastatiske benskader. Imidlertid kan den lange halveringstid (50,4 dager), høye blodnivåer og lave forhold mellom skade og normalt ben være ufordelaktig. [Firusian, N., Meilin, P., Schmidt, C. G., The Journal of Urology, 116, 764, (1976); Schmidt, C. G., Firusian, N., Int.J.Clin.Pharmacol., 93, 199-205, (1974)].
Det har vært rapportert en lindrende behandling av benmetastaser som anvendt i I-131-merket a-amino-(3-iod-4-hydroksy-benzyliden) difosfonat [Eisenhut, M. , J.Nuc.Med. 2j5(12), 1356-1361,
(1984)]. Anvendelse av radiojod som terapeutisk radionuklid er mindre enn ønskelig på grunn av iods vel kjente tendens til å lokalisere seg i thyroidea. Eisenhut setter opp iodid som en av de mulige metabolitter av denne forbindelse. I tillegg utgjør alt 1-131 som er til overs etter ioderingsreaksjonen og ikke blitt separert i vaskingsprosedyren, også en trussel for thyroidea.
Aminokarboksylsyrer er kjent for å chelatere metallioner. Spesielt stabile chelater dannes med metaller fra de alkaliske jord- og overgangsmetallserier. 0'Mara et al. (J.Nuc.Med. 10, 49-51, 1969) har fremstilt sjeldne jordkomplekser av aminokarboksylsyrer i forhold mellom chelateringsmiddel og metall på 10:1. Vi finner gode skjelett-egenskaper og foreslår deres anvendelse som diagnostiske skj elettmidler.
I tillegg til høyt benopptak ble det observert høye mengder av bestråling i muskel og lever. Av de sjeldne jordnuklider som ble evaluert, ble Sm-153 og Er-171 angitt å ha de mest egnete karakteristika for avbildning i mennesker. Anvendelsen av disse midler til terapi er imidlertid ikke foreslått.
Rosoff, B. et al., Int.J.App.Rad.and Isot, 14, 129-135 (1963) beskriver komplekser av EDTA og NTA med visse radionuklider, nemlig Sc-46, Y-91, La-140 og Sm-153. Forholdet mellom stabilitets-konstanten til disse komplekser og urinutskillelse er kjent. Det ble anvendt molare forhold mellom chelateringsmiddel og metall på 5:1, og det ble observert høye konsentrasjoner av radioaktivitet i lever, milt, nyre, lunge og ben.
Den foreliggende oppfinnelse er rettet mot nye chelateringsmidler som har ortoligerende funksjonalitet, idet disse chelateringsmidler danner komplekser med metaller, spesielt "radioaktive" metaller som har sjelden jordartsmetallkjemi. Foretrukne radioaktive metaller inkluderer samarium-153 (153Sm) , holmium-166 (166Ho) , yttrium-90 (90Y) , prometium-149 (u9Pm) , gadolinium-159 (159Gd) , lantanum-140 (U0La) , lutetium-177 (177Lu) , ytterbium-175 (175Yb) , skandium-47 ( 47Sc) og praseodymium-142 (<K2>Pr). De således dannede komplekser kan anvendes i seg selv eller kan festes til et antistoff eller fragment av dette og anvendes til terapeutiske og/eller diagnostiske formål. Kompleksene kan utformes for anvendelser in vivo eller in vitro.
I tillegg kan visse av chelateringsmiddel-radionuklidkompleksene anvendes effektivt i sammensetninger som er anvendbare som terapeutiske og/eller diagnostiske midler til forkalkningstumorer og/eller i sammensetninger som er anvendbare som terapeutiske midler for lettelse av bensmerter.
Mer spesielt er oppfinnelsen rettet mot en fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser som har formelen:
hvor: Z er er -NHCOCH3, ~NH2 eller -NCS ;
X er hydrogen eller CR3R4COOH;
R1, R2, R3 og R4 er hver uavhengig hydrogen eller C02H;
R5 er hydrogen eller (CR.,R2) nCR3R4B1 ;
B representerer et lineært eller forgrenet C4-C16-poly-alkylen-N2-N4-polyamin hvor minst ett av aminhydrogenene er blitt substituert med en CR3RACOOH-gruppe;
B' representerer et lineært eller forgrenet amin eller C4-C16-<p>olyalkylen-N2-N4-polyamin hvor minst ett av aminhydrogenene er blitt substituert med en CR3R4C02H-gruppe;
n ,er 0 eller 1; eller
et farmasøytisk akseptabelt salt av dette. Eventuelt blir det farmasøytisk akseptable salt kompleksdannet med et metallion valgt fra La, Ce, Pr, Nd, Pm, Sm, Eu, Gd, Tb, Dy, Ho, Er, Tm, Yb, Lu, Y eller Sc.
Fremgangsmåten er karakterisert ved de trekk som er beskrevet i krav 1.
Det er foretrukket at karboksylgruppen (når til stede) er tilheftet til det første eller andre karbon fra nitrogenet i B-gruppen, d.v.s. karbon a eller /3 til nitrogenet i chelateringsmiddeldelen. Foretrukne forbindelser med formel I er de hvor n er 0; eller R1, R2, R3 og R4 hver er hydrogen; eller n er 0 og en av R3 eller R4 er hydrogen og den andre er COOH; eller X er hydrogen. Når chelateringsmidlene skal anvendes som bifunksjonelle chelateringsmidler, er Z fortrinnsvis amino, isothiocyanat, semikarbazid, thiosemikarbazid, karboksyl, bromacetamid eller maleimid.
Ved oppfinnelsen kan det fremstilles radioaktive metallionkomplekser, spesielt radioaktive sjeldne jordartsmetall-ionkomplekser. Chelateringsmiddel-radionuklidkomplekser kan ha en farmasøytisk akseptabel bærer. Typisk er den farmasøytisk akseptable bærer i væskeform. Forbindelsene kan anvendes for diagnostikk eller behandling av en sykdomstilstand, spesielt cancer, i et pattedyr ved administrering til pattedyret av en effektiv mengde forbindelse.
Som anvendt her har de følgende angitte begreper disse betydninger: med henblikk på definisjonen av Z; inkluderer "elektrofile" deler, men er ikke begrenset til, isothiocyanat, bromacetamid, maleimid, imidoester, thioftalimid, N-hydroksy-succinimylester pyridyldisylfid og fenylazid; egnete "nukleofile" deler inkluderer, men er ikke begrenset til karboksyl, amino, acylhydrazid, semikarbazid og thiosemikarbazid; "Syntetiske linkere" inkluderer enhver syntetisk organisk eller uorganisk linker som har evne til å bli kovalent festet til et antistoff eller antistoff-fragment, foretrukne syntetiske linkere er biologisk nedbrytbare syntetiske linkere som er stabile i serum til en pasient, men som har et potensiale for enzymatisk spaltning i et utskillelsesorgan for radioisotopen, for eksempel, biologisk nedbrytbare peptider eller peptidinneholdende grupper. Av de elektrofile deler er isothiocyanat, bromacetamid og maleimid foretrukne, spesielt foretrukket er isothiocyanat; og av de nukleofile deler er amino, karboksyl, semakarbazid og thiosemikarbazid foretrukne, spesielt foretrukket er amino og karboksyl. Det er ønskelig at naturen og/eller posisjonen til Z er slik at den ikke merkbart interfererer med chelateringsreaksjonen. Z kan også være en ikke-reaktiv del slik som H, når sluttanvendelsen ikke involverer tilhefting av chelatet til et protein.
Begrepet "C^-cy<1> alkyl inkluderer metyl, etyl, n-propyl og isopropyl.
Begrepene "lineært eller forgrenet amin eller polyalkylenamin" betyr rette eller forgrenete kjedealkyldeler som inneholder minst ett, vanligvis mer enn et nitrogenatom.
Som anvendt her betyr begrepet "pattedyr" dyr som ernærer sine barn med melk utskilt ved brystkjertler, fortrinnsvis varm-blodige pattedyr, mer foretrukket mennesker.
"Antistoff" refererer til ethvert polyklonalt, monoklonalt, chimerisk antistoff eller heteroantistoff, fortrinnsvis et monoklonalt antistoff; "antistoff-fragment" inkluderer Fab-fragmenter og F (ab1) 2-fragmenter og enhver del av et antistoff som har spesifisitet mot en ønsket epitop eller epitoper. Når man anvender begrepet "radioaktivt metall-chelat/antistoff" er "antistoff" ment å inkludere hele antistoffer og/eller antistoff-fragmenter, inkludert semisyntetiske eller genteknikk-fremstilte varianter av disse. Foretrukne antistoffer er CC-49 og antistoff-fragmenter slik som Fab og F(ab')2. Andre mulige antistoffer er CC-83 og B72.3. Hybridomcellelinjer B72.3 er deponert i den amerikanske typekultursamling (ATCC) og har adgangsnummer ATCC HB 8108. De andre monoklonale museantistoffer binder seg til epitoper av TAG-72, et tumor-assosiert antigen.
Som anvendt her refererer "radioaktivt metallkompleks" eller "kompleks" til et kompleks av forbindelsen i henhold til oppfinnelsen, for eksempel formel I, kompleksdannet med et sjeldent jordartsmetallion, spesielt et radioaktivt jordartsmetallion, hvor minst ett metallatom er chelatert eller sekvestert: "radioaktivt metallionchelat/antistoffkonjugat" eller "radioaktivt metallionkonjugat" refererer til et radioaktivt metallionkonjugat som er kovalent bundet til et antistoff eller antistoffragment;
"radioaktiv", når anvendt i forbindelse med ordet "metallion" refererer til en eller flere isotoper av de sjeldne jordtype-elementer som sender ut partikler og/eller fotoner, slik som ^Sm, 166Ho, 90Y, U9Pm, 159Gd, 140La, 177Lu, 175Yb, 47Sc og 142Pr.
Begrepene "bifunksjonell koordinator", bifunksjonelt chelaterings-middel" og "funksjonalisert chelateringsmiddel" anvendes om hverandre og refererer til forbindelser som har en chelateringsmiddel-del med evne til å chelatere et metallion og en linker/spacerdel kovalent bundet til chelateringsmiddeldelen som kan tjene som et middel til kovalent å binde seg til et antistoff eller antistoff-fragment.
Som anvendt her betyr "farmasøytisk akseptabelt salt" ethvert salt av en forbindelse med formel (I) som er tilstrekkelig ikke-toksisk til å være anvendbart i terapi eller diagnostikk av pattedyr. Representative for disse salter dannet ved standard-reaksjoner fra både organiske og uorganiske kilder inkluderer for eksempel svovelsyre, saltsyre, fosforsyre, eddiksyre, ravsyre, sitronsyre, melkesyre, eplesyre, fumarsyre, palmitinsyre, cholin-syre, pamoinsyre, slimsyre, glutaminsyre, d-kamfersyre, glutar-syre, glykolsyre, ftalsyre, vinsyre, maursyre, laurinsyre, stearinsyre, salicylsyre, metansulfonsyre, benzensulfonsyre, benzensulfonsyre, sorbinsyre, pikrinsyre, benzosyre, kanelsyre og andre egnete syrer. Også inkludert er salter dannet ved standard-reaksjoner fra både organiske og uorganiske kilder slik som ammonium, alkalimetallioner, jordalkalimetallioner og andre lignende ioner.
Spesielt foretrukket er saltene av forbindelsene med formel (I) hvor saltet er av kalium, natrium, ammonium, eller blandinger av disse.
De bifunksjonelle chelateringsmidler beskrevet her (representert ved formel I) kan anvendes til å chelatere eller sekvestere de sjeldne jordartsmetallioner, spesielt radioaktive sjeldne jordartsmetallioner for å danne metallionchelater (også referert til her som "komplekser"). Kompleksene, på grunn av tilstedeværelse av den funksjonaliserende del (representert ved "Z" i formel I) kan festes til funksjonaliserte bærere, slik som funksjonaliserte polymere bærere, eller fortrinnsvis kovalent bundet til antistoffer eller antistoffragmenter. Således kan kompleksene som er beskrevet her være kovalent bundet til et antistoff eller antistoffragment og er referert til her som "konjugater".
Antistoffene eller antistoffragmentene som kan anvendes i konjugatene som er beskrevet her, kan fremstilles ved teknikker som er vel kjent på fagområdet. Høyt spesifikke monoklonale antistoffer kan produseres ved hybridiseringsteknikker vel kjent på fagområdet, se for eksempel Kohler og Milstein [Nature 256, 495-497 (1975); og Eur.J.Immunol. 6, 511-519 (1976)]. Slike antistoffer har normalt en høy spesifikk reaktivitet. I de antistoffmålrettete radioaktive metallionkonjugater kan antistoffer rettet mot ethvert ønsket antigen eller hapten anvendes. Fortrinnsvis er antistoffene som anvendes i de radioaktive metallionkonjugater, monoklonale antistoffer eller fragmenter av disse som har spesifisitet for (en) ønsket(e) epitop(er). Antistoffer anvendt i den foreliggende oppfinnelse kan være rettet mot for eksempel tumorer, bakterier, sopper, viruser, parasitter, mykoplasma, differensierings- og andre cellemembran antigener, patogenoverflate-antigener, toksiner, enzymer, allergener, medikamenter og alle biologisk aktive molekyler. Noen eksempler på antistoffer eller antistoffragmenter er CC-11, CC-15, CC-30, CC-46, CC-49 F(ab<!>)2, CC-49, CC-83, CC-83 F(ab')2, CC-92 og B72.3.
[Se D. Colcher et al., Cancer Res. 48, 4597-4603 (15. aug. 1988) ang. CC-49, CC-83 og B72.3 antistoffer]. De følgende CC-antistoffer er deponert i ATCC som følger: CC-11 som HB 9455: CC-49 som HB 9460; CC-30 som HB 9457; CC-46 som HB 9458; CC-49 som HB 9459; CC-83 som HB 9453; og CC-92 som HB 9454. B72.3 er deponert i ATCC som HB 8108. En mer fullstendig liste over antigener kan finnes i U.S.-patent 4.193.983. De radioaktive metallionchelat/ antistoffkonjugater er spesielt foretrukket til diagnostikk og behandling av forskjellige typer cancer.
De foretrukne sjeldne jordartsmetall (lantanid eller pseudo-lantanid)-komplekser som fremstilles i henhold til foreliggende oppfinnelse er representert ved formelen:
hvor: Ln er et sjeldent jordartsmetall (lantanid) ion, slik som Ce<3+>, Pr<3+>, Nd<3+>, Pm<3+>, Sm<3+>, Eu<3+>, Gd3+, Tb3<+>, Dy<3+>, Ho<3+>, Er<3+>, Tm3+,
Yb3+ og Lu<3+>, eller pseudo-lantanidmetallion slik som Sc<3+>, Y<3+> og La<3+>; BFC representerer et bifunksjonelt chelaterings-middel; og C representerer et bifunksjonelt chelateringsmiddel; og C representerer et farmasøytisk akseptabelt ion eller en gruppe av ioner med tilstrekkelig ladning til å gjøre hele komplekset nøytralt. Hvis BFC inneholder fire eller flere negativt ladede deler, er C et kation eller en gruppe av kationer slik som H+, Li<+>, Na<+>, K<+>, Rb<+>, Cs<+>, Mg<2+>, Ca<2+>, Sr<2+>, Ba<2+>, Ra<2+>, NH4<+>, N(CH3)4<+>, N(C2H5)4<+>, N(<C>3H7)4<+>, N(C4H9)4<+>, As(C6H5)4<+,> [ (<C>6<H>5) 3P=] 2N<+> og andre protonerte amider. Hvis BFC inneholder tre negativt ladede deler, kreves ikke C. Hvis BFC inneholder to negativt ladede deler, er C et anion slik som F"' Cl"' Br"' I"' C104"' BF4"' H2P04"' HC03"' HC02"' CH3S03"' H3C-C6H4-S03"' PF6"' CH3C02" og B(C6<H>5)4"<->
I forbindelse med oppfinnelsen anvendes en fysiologisk akseptabel bærer, et tilsetningsstoff eller en bærer for denne. Fremgangsmåtene for fremstilling av slike blandinger er vel kjente. De kan være i form av en suspensjon, injiserbar løsning eller andre egnete formuleringer. Fysiologisk akseptable suspenderingsmedia, med eller uten adjuvanser, kan anvendes.
En "effektiv mengde" av blandingen anvendes til terapi. Dosen vil variere avhengig av sykdommen som blir behandlet. Selv om in vitro-diagnostikk kan utføres med blandingene, er det også beskrevet in vivo-diagnostikk som anvender blandinger som beskrevet. Blandingene kan også anvendes i radioimmunodirigert kirurgi (RIGS); imidlertid inkluderer andre metaller som kunne anvendes til dette formål, også <99m>Tc, <111>In, <113n>In, <67>Ga og <68>Ga.
Når chelateringsmiddel-radionuklidkompleksene som fremstilles i henhold til denne oppfinnelse anvendes til behandling av bencancer, må visse kriterier bli møtt. Mens egenskapene til radionuklidet er viktige, er de samlede egenskapene til sammensetningen som inneholder radionuklid-chelateringsmiddelkomplekset, den bestemmende faktor. Ulempene med enhver egenskap kan overvinnes ved overlegenheten til en eller flere av egenskapene i forhold til hver ligand eller hver radionuklid og kombinasjonen av disse, som når de anvendes i sammensetningen må betraktes totalt.
Det følgende er en diskusjon av de kriterier som må betraktes når man velger en hvilken som helst spesiell kombinasjon (d.v.s. kompleks) av radionuklid og ligand. Radionuklid-chelateringsmiddelkomplekset, anvendt i fravær av et passende overskudd av de beskrevne ligander, er muligens ikke terapeutisk anvendbare eller effektive.
Det er derfor et behov for sammensetninger som har følgende kriterier hvorved det er mulig å avgi terapeutiske bestrålings-doser til kalkvevstumorer med minimale doser til bløtt vev.
Radionuklidet må avgis fortrinnsvis til benet fremfor til bløtt vev. Mest foretrukket er opptak i både lever og blod uønsket.
Radionuklidet bør utskilles hurtig fra ikke-ossøst vev for
å unngå unødvendig skade på slike vev, for eksempel bør det utskilles hurtig fra blodet.
Den foreslåtte anvendelse av noen av sammensetningene fremstilt i henhold til denne oppfinnelse er den terapeutiske behandling av kalkvevstumorer i dyr. Som anvendt her inkluderer begrepet "kalkvevstumorer" primære tumorer, hvor skjelettsystemet er det første involveringssetet, og metastatisk bencancer hvor nydannelsen sprer seg fra andre primære seter, slik som prostata og bryst, til skjelettsystemet. Denne oppfinnelse gir et middel for å lindre smerte og/eller redusere størrelsen av og/eller inhibere veksten av og/eller spredningen av eller forårsake regresjon av og/eller ødelegge forkalkningstumorene ved å avgi en terapeutisk bestrålingsdose.
Sammensetningen kan administreres som en enkelt dose eller som multiple doser over en lengre tidsperiode. Avgivning av radionuklidet til tumoren må være i tilstrekkelige mengder til å gi fordelene referert til ovenfor.
Andre anvendelser av noen av chelateringsmidlene fremstilt
i henhold til oppfinnelsen kan inkludere fjerning av uønskete metaller (dvs. jern) fra kroppen, magnetisk resonans-avbildning, tilhefting til polymere bærere for forskjellige formål, for eksempel som diagnostiske midler, og fjerning av lantanidmetall eller pseudolantanidmetallion ved selektiv ekstraksjon. I tillegg
kan metall-ligand-kompleksene anvendt til å avgi radionuklider til forkalkningssetet, ha anvendbarhet til amputasjon av benmarg (d.v.s. til benmarg-transplantasjoner).
Radionuklider kan produseres på flere måter. I en kjerne-reaktor blir et nuklid bombardert med nøytroner for å oppnå et radionuklid, for eksempel
En annen fremgangsmåte for å oppnå radionuklider er å bombardere nuklider med partikler produsert ved hjelp av en lineær akselerator eller en cyklotron. Enda en annen måte er å isolere radionuklidet fra en blanding av fisjonsprodukter. Fremgangsmåten for å oppnå nuklidene anvendt i den foreliggende oppfinnelse er ikke vesentlig for dette.
Chelateringsmidlene beskrevet her kan fremstilles på måter som er velkjente på fagområdet, se for eksempel Chelating Agents og Metal Chelates, Dwyer & Mellor, Academic Press (1964), kapittel 7. Se også fremgangsmåter for å lage aminosyrer i Synthetic Production and Utilization of Amino Acids, (utgitt av Kameko, et al.) John Wiley & Sons (1974).
Når Z ( i formel I) er valgt å være en elektrofil del, kan den fremstilles ved fremgangsmåter kjent på fagområdet. Slike fremgangsmåter kan finnes i Acc. Chem.Res. 17., 202-209 (1984).
Eksempler på noen av fremgangsmåtene som kan anvendes for å fremstille chelateringsmidlene med formlene I, II eller III er:
A) reaksjon mellom en forbindelse med formel
hvor: Z er -NHCOCHj, -NH2 eller -NCS;
X<1> er hydrogen;
R5 er hydrogen eller (CR1R2) nCR3R4T, hvor R1, R2, <R>3 og R4 hver uavhengig er hydrogen, hydroksy, C02H eller en C^-C^-alkyl-gruppe, n er 0 eller 1, og T representerer et lineært eller forgrenet amin eller polyalkylenamin hvor minst ett av aminhydrogenene er blitt substituert med en CR3R4C02H-gruppe; eller
et farmasøytisk akseptabelt salt av dette;
og en forbindelse B og et aldehyd eller en aldehydforløper-ekvivalent, hvor B representerer et lineært eller forgrenet amin eller polyalkylenamin hvor det er minst ett aminhydrogen;
i nærvær av kaustisk middel og et egnet løsningsmiddel, ved en temperatur på 20°C eller mindre, fulgt av oppvarming og separering av det ønskete produkt med formel I;
B) reaksjon mellom produktet oppnådd fra trinn (A) og en halogen- ( CR, R2) nCR3R4-syre ved en pH på 9 eller høyere, i nærvær av kaustisk middel, ved en temperatur på 20°C eller mindre, for å gi forbindelsene med formel I, hvor minst én av R.,, R2, R3 og R4 er C02H; C) hydrolyse av produktet fra trinn (B) hvor Z er NHC(0)CH3 med NAOH i H20 for å gi produktene med formel I, hvor Z er NH2; D) reaksjon mellom produktet oppnådd fra trinn (A) og glykolnitril, i kaustisk middel, ved en pH på 9 eller høyere, ved en temperatur på 20°C eller mindre, fulgt av hydrolyse av cyanogruppen med HC1 i H20, for å gi produktene med formel I, hvor minst én av R.,, R2, R3 og R4 er C02H; E) hydrolyse av produktet fra trinn (A) hvor Z er NHC(0)CH3 med DC1 i D20 med oppvarming, for å gi produktene med formel I, hvor Z er NH2; og F) reaksjon mellom produktet oppnådd fra hvilket som helst av trinn (A) til (E), hvor Z er NH2, med tiofosgen for å gi produktene med formel I, hvor Z er isotiocyanat.
Reaksjonsbetingelsene og reagensene for de forskjellige trinn ovenfor er som følger. Når temperaturen er: 20"C eller mindre: oppnåes dette vanligvis ved anvendelse av et is/vannbad. "Oppvarming" gjøres enten ved tilbakeløp eller over romtemperatur. Det foretrukne "kaustiske middel" er natriumhydroksyd, men en hvilken som helst egnet base som er i stand til å opprettholde den ønskete pH uten ugunstig virkning på produktet dannet fra reaksjonen, er akseptabel. Et "egnet løsningsmiddel" er inert og gir løselighet for reaktantene, eksempler på slike løsningsmidler er vann, og alkoholer slik som etanol. Det ønskete produkt kan separeres ved hvilke som helst egnete metoder, for eksempel utfelling fra et løsningsmiddel slik som aceton.
Kompleksene med formel I fremstilles ved konvensjonelle metoder, for eksempel ved å reagere chelateringsmidlet med metaller under slike betingelser at metallet blir sekvestert ved hjelp av chelateringsmidlet. Ofte er chelateringsmidlet i overskudd i forhold til metallet. Konjugatene med formel I fremstilles ved konvensjonelle fremgangsmåter, for eksempel ved kovalent å feste komplekset til et antistoff eller antistoffragment.
Oppfinnelsen vil bli videre klargjort ved en betraktning av de følgende eksempler, som er ment å være rent eksempelvise for anvendelsen av oppfinnelsen. Strukturer av forbindelsene med referanse til den generelle formel I er vist i tabell I.
Fremstilling av startmaterialer
Eksempel A FREMSTILLING AV USYMMETRISK ETYLEN-DIAMINDI-EDDIKSYRE
Deionisert vann (60,6 g) 98% N-acetyletylendiamin (20,4 g, 0,2 mol) og bromeddiksyre (55,7 g, 0,40 mol) ble tilsatt til et reaksjonskar og avkjølt i et is/vannbad. pH i blandingen ble justert, under røring, til omtrent 8,1 med 25% natriumhydroksyd-løsning. Temperaturen i blandingen ble opprettholdt ved mindre enn 20°C under den kaustiske tilsetning. Is/vannbadet ble fjernet og pH opprettholdt mellom 7 og 8 ved tilsetning av 25% natrium-hydroksydløsning. Temperaturen ble kontrollert ved mindre enn 37°C ved periodisk å avkjøle med et is/vannbad. Reaksjonsblandingen ble rørt og opprettholdt som ovenfor i omtrent lt. og så overført til en rundbunnet reaksjonskolbe utstyrt med en vannavkjølt tilbakeløpskjøler, magnetisk rørerstav, termometer, tilsetningstrakt og en oppvarmingskappe. Natriumhydroksydløsning (40,1 g av 50% løsning) ble tilsatt og blandingen oppvarmet under røring ved tilbakeløp i omtrent 15 t. og så avkjølt og filtrert ved å anvende en medium glassfrittetrakt og vakuum. Filtratet ble overført kvantitativt (ved å anvende deionisert vann) til et beger og avkjølt i isbad til mindre enn 25°C. Detionisert vann (100 ml) ble tilsatt under røring, og pH ble justert til omtrent 4 med konsentrert saltsyre mens man opprettholdt temperaturen ved mindre enn 25°C. Blandingen ble filtrert ved å anvende en medium glassfrittetrakt og vakuum. Omtrent 1200 ml etanol ble tilsatt til et stort beger og rørt med en magnetisk rørerstav. Filtratet fra det ovenfor nevnte ble tilsatt til etanol med kraftig røring. Det danner seg et oljeaktig materiale, som gradvis blir til et hvitt fast stoff. Røring ble fortsatt i 2 t., og ved dette tidspunkt ble de faste stoffer oppsamlet ved filtrering ved å anvende en medium glassfrittetrakt og vakuum. De faste stoffer ble tillatt å tørke ved å utsette dem for luft i omtrent 1,5 t. og så plassert i vakuumovn og tørket ved 55-60°C i flere timer.
Omtrent 42,9 g av hvitt fast stoff som inneholdt uorganisk salt, ble oppsamlet og identifisert som usymmetrisk etylendiamin-eddiksyre ved proton- og karbon-NMR.
Eksempel B FREMSTILLING AV 2-OKSO-l-PIPERAZINEDDIKSYRE:
LAKTAM AV ETYLENDIAMINDIEDDIKSYRE
Deionisert vann (150 g), 25,0 g (0,14 mol) av symmetrisk etylendiamindieddiksyre og 28 g konsentrert saltsyre ble tilsatt til en rundbunnet reaksjonskolbe utstyrt med et termometer, temperaturkontrollør, vannavkjølt reflukskjøler og oppvarmingskappe. Blandingen ble rørt med en magnetisk rørerstav og opp-varmet under tilbakeløp i 4 t. og avkjølt. Innholdene ble filtrert ved å anvende en medium glassfrittetrakt og vakuum. pH i filtratet ble justert til omtrent 1,5 med 50% natriumhydroksyd-løsning og filtrert med en medium glassfrittetrakt ved å anvende vakuum. pH i filtratet ble justert til omtrent 5 med 5 0% natrium-hydroksydløsning og de flyktige stoffer fjernet (under vakuum) ved en temperatur på 60-70°C. De faste stoffer ble tørket i en vakuumovn ved 55-60°C i flere timer. Laktamet av symmetrisk etylendiamindieddiksyre ble bekreftet ved proton- og karbon-NMR.
Eksempel C FREMSTILLING AV 2-OKSO-l,4-PIPERAZINDIEDDIKSYRE;
LAKTAM AV ETYLENDIAMINTRIEDDIKSYRE
Omtrent 40,8 g 2-okso-l-piperazineddiksyre, fremstilt ved fremgangsmåten i eksempel B, og 7 0 g deionisert vann ble tilsatt til et beger og rørt i flere timer med en magnetisk rørerstav. Innholdene ble filtrert ved å anvende en medium glassfrittetrakt og vakuum. Filtratet og 2 0,0 g bromeddiksyre ble tilsatt til et beger og rørt til all bromeddiksyren var oppløst. pH ble justert til omtrent 7 med 25% natriumhydroksydløsning. Temperaturen ble opprettholdt ved mindre enn 25°C under den kaustiske tilsetning ved avkjøling i et is/vannbad. Is/badet ble fjernet, og blandingen tillatt å rører i omtrent 4-5 t. ved omtrent 3 5°C mens man opprettholdt pH ved omtrent 7 ved periodisk tilsetning av 2 5% natriumhydroksydløsning. Reaksjonsblandingen ble tillatt å stå i flere timer og så konsentrert (under vakuum) til en vekt på omtrent 90-100 g og filtrert ved å anvende en medium glassfrittetrakt og vakuum. Flyktige stoffer ble fjernet (under vakuum) fra filtratet ved en temperatur på 55-60°C og materialet tørket i en vakuumovn ved 55-60°C i flere timer. Laktamet av etylendiamintrieddiksyre ble bekreftet ved proton- og karbon-NMR.
Eksempel D FREMSTILLING AV TRINATRIUMETYLENDIAMIN TRIEDDIKSYRE
Omtrent 44,5 g av den rå 2-okso-l,4-piperazindieddiksyre, fremstilt ved fremgangsmåten i eksempel C og 280 g deionisert vann ble tilsatt til et beger og rørt til laktamet var oppløst. Kaustisk løsning (110 g, 50%) ble tilsatt med røring. Temperaturen ble opprettholdt ved mindre enn 25°C ved avkjøling i et isbad. Hydrolyse ble så oppnådd ved å nedsenke rør som inneholdt løsningen i et vannbad kontrollert ved 87°C. Etter 15 minutter ble løsningene fjernet og avkjølt i et is/vannbad. Analyse ved proton og karbon-NMR bekreftet tilstedeværelse av trinatriumetylendiamintrieddiksyre i alkalisk hydrolysemedium.
Eksempel E FREMSTILLING AV 4-DIETYLENTRIAMINEDDIKSYRE
Til en kolbe utstyrt med. en vannavkjølt tilbakeløpskjøler, magnetisk rører og termometer ble det tilsatt 75,0 g ftalsyre-anhdrid, 350,5 g eddiksyre og 26,0 g dietylentriamin. Blandingen ble rørt og oppvarmet ved omtrent 116°C i 1,5 timer og så avkjølt. Flyktige stoffer ble fjernet under vakuum ved 65-70°C inntil en vekt på 218 g var oppnådd. Blandingen ble heldt i 600 g etanol under røring. Etter 2 timer ble de faste stoffer filtrert ved å anvende en medium glassfrittetrakt. De faste stoffer ble vasket to ganger med 500 ml etanol og så tørket i en vakuumovn ved 60-65°C. Omtrent 66 g materiale av diftaloylforbindelsen ble oppsamlet.
Etylesteren av diftaloylforbindelsen ble fremstilt ved å tilsette 65,6 g av den ovenfor fremstilte diftaloylforbindelse, 17,7 g natriumkarbonat og 800 ml etanol til en kolbe utstyrt med en vannavkjølt tilbakeløpskondensator, tilsetningstrakt, mekanisk rører og et termometer med temperaturkontrollør. Etylbromacetat (51,0 g) ble tilsatt over en 15 minutters periode til den rørte blanding og så oppvarmet under tilbakeløp i 16 timer. Etanol ble fjernet (200 ml) ved destillering ved å anvende en Dean-Stark destillasjonsfelle, og den gjenværende reaksjonsblanding avkjølt til mindre enn 5°C ved tilsetning av knust is. Blandingen ble avkjølt i 5 timer til i et isbad og filtrert ved å anvende en medium glassfrittetrakt. De faste stoffer ble vasket to ganger med etanol og tørket i vakuumovn ved 65-70°C. Omtrent 81 g av etyl-1,7-diftaloyl-4-dietylentriaminacetat ble oppnådd. I 30,32 g vann og 76,4 g konsentrert saltsyre ble det løst 20,1 g (0,045 mol) etyl 1,7-diftaloyl-4-dietylentriaminacetat med oppvarming til 93°C, og blandingen holdt ved 93°C i 6,5 timer. Den resulterende hvite utfelling ble filtrert og vasket med vann. Det kombinerte filtratet ble konsentrert ved 60°C under vakuum for å gi et hvitt fast stoff. NMR-analyse indikerte at ftaloyl-gruppene ikke var fullstendig hydrolysert. De to faste stoffer ble så kombinert og tilsatt til konsentrert saltsyre med en liten mengde vann. Oppslemmingen ble så oppvarmet under tilbakeløp i 6 timer, avkjølt til romtemperatur og filtrert for å gi 12,3 g ftalsyre. Filtratet ble så avdampet under vakuum for å gi 13,9 g produkt som et gult fast stoff. Produktet ble løst i vann ved tilsetning av 6 g 50% natriumhydroksyd og behandlet med aktivert kull ved 100°C fulgt av filtrering og avdampning under vakuum for å gi 15,2 g 4-dietylentriamineddiksyre.
Fremstilling av sluttprodukter
Eksempel 1 FREMSTILLING AV 2-[(2-{[BIS(KARBOKSYLMETYL)]AMIN0}-ETYL9AMIN0]-2-(5-ACETAMIDO-2-HYDROKSYFENYL)ETANSYRE
Deionisert vann (10,3 g), 98% 4-acetamidofenol (15,1 g
0,1 mol), 50% vandig glyoksylsyre (14,8 g 0,1 mol) og metanol (50,5 g) ble tilsatt til et beger og blandet ved å anvende en magnetisk rørerstav. Usymmetrisk etylendiamindieddiksyre (19,5 g) fremstilt ved fremgangsmåten i eksempel A, ble tilsatt og blandingen avkjølt i et is/vannbad. pH i blandingen ble justert, under røring, til omtrent 8,0 med 50% natriumhydroksydløsning. Temperaturen i blandingen ble opprettholdt ved mindre enn 20°C under den kaustiske tilsetning. Is/vannbadet ble fjernet, og blandingen justert til pH 8,7 og rørt ved 2 5-32"C i omtrent 2 timer. Blandingen ble overført til en rundbunnet reaksjonskolbe utstyrt med vannavkjølt tilbakeløpskjøler, magnetisk rørerstav, termometer og oppvarmingskappe. Blandingen ble oppvarmet under røring, ved 70°C i 8 timer og så avkjølt og filtrert ved å anvende en medium glassfrittetrakt og vakuum. De faste stoffer ble tillatt å tørke ved utsette dem for luft i 7 timer og så plassert i vakuumovn og tørket ved 55-60°C i flere timer. Omtrent 29,6 g faste stoffer ble oppsamlet. Materialet ble så rørt med omtrent 300 g aceton og filtrert ved å anvende en medium glassfrittetrakt og vakuum. De faste stoffer ble vasket en gang til med et tillegg på 3 00 g aceton, lufttørket og så plassert i vakuumovn i en time ved 55-60°C. Omtrent 26,7 g 2-[2-{bis(karboksymetyl)]amino}-etyl)amino]-2-(5-acetamido-2-hydroksyfenyl)etansyre, natriumsalt ble oppsamlet. Disse faste stoffer og 180 g deionisert vann ble
plassert i et beger og rørt med en magnetisk rørerstav. pH ble justert til 2,2 med konsentrert saltsyre, og på dette punkt begynte syreformen av produktet å utfelle fra løsningen. Produktet ble oppsamlet ved filtrering og vasket med omtrent 150 g deionisert vann. Produktet 2-[(2-{[bis(karboksymetyl)]amino]-2-(5-acetamido-2-hydroksyfenyl)etansyre, ble tørket i vakuum ovn ved 55-60°C i flere timer. Omtrent 14,2 g produkt ble oppnådd. Proton-NMR verifiserte strukturen av produktet. (Se tabell I.)
Eksempel 2 FREMSTILLING AV 2-[(2-{(BIS(KARBOKSYMETYL)]-AMINO}ETYL98KARBOKSYMETYL)AMINO]-2-{5-ACETAMIDO-2-(KARBOKSY-METYLOKSY)FENYL]ETANSYRE
Deionisert vann (4,5 g), bromeddiksyre (2,0 g) og 2-[(2-{[bis(karboksymetyl)amino}etyl)amino-2-(5-acetamido-2-hydroksy-fenol)etansyre (2,5 g), fremstilt ved fremgangsmåten i eksempel 1, ble tilsatt til et lite reaksjonskar og avkjølt i is/vannbad.
pH i blandingen ble justert under røring til omtrent 9,3 med 25% natriumhydroksydløsning. Temperaturen i blandingen ble opprettholdt ved mindre enn 20°C under den kaustiske tilsetning. Is/vannbadet ble fjernet og blandingen tillatt å røres i 48 timer ved en temperatur på 35-40°C mens man opprettholdt pH mellom 10,5 og 11,5 ved periodisk tilsetning av 25% natriumhydroksydløsning. Endel av reaksjonsblandingen (10,2 g) ble tilsatt til et beger og rørt med en magnetisk rørerstav. Aceton (125 g) ble tilsatt til løsningen over en 15 minutters periode hvilket resulterte i presipitering av en olje. Acetondelen ble fjernet ved å dekantere og et tillegg på 50 g aceton tilsatt til utfellingen, blandet og acetonlaget fjernet, oljen ble lufttørket og så tørket i vakuumovn ved 60-65°C i omtrent 2 timer for å gi et sprøtt gult fast stoff. Produktet ble renset ved anionebytterkromatografering på Q-Sepharose fra Pharmacia Inc. på en 15 mm x 500 mm kolonne ved å eluere med en gradient av 0-3 0% maursyre over 2 timer ved en hastighet på 3 ml/ minutt og oppsamling av fraksjoner. Fraksjonene ble målt ved UV-absorbsjon og de passende fraksjoner kombinert og lyofilisert for å gi det ønskede produkt. (Se tabell I).
Eksempel 3 FREMSTILLING AV 2-[(BIS(KARBOKSYMETYL)]AMINO}-ETYL)(KARBOKSYMETYL)AMINO]-2-[5-AMINO-2-(KARBOKSY-METYLOKSY)FENYL]ETANSYRE-PENTANATRIUMSALT
Omtrent 40 mg 2-[(2-{[5-acetamido-2-(karboksymetyloksy)-fenyl]etansyre fremstilt ved fremgangsmåten i eksempel 2, ble løst i 700 fil D20 og justert med NaOD/D20 til pH 13. Hydrolyse av N-acetylgruppen til den tilsvarende anilinfunksonalitet foregikk ved romtemperatur og ble fulgt av proton NMR som bekreftet strukturen.
(Se tabell I).
Eksempel 4 FREMSTILLING AV 2-[(2-{[BIS(KARBOKSYMETYL)]-AMINO}ETYL)(CYANOMETYL)AMINO]-2-(-ACETAMIDO-2-HYDROKSYFENYL)ETANSYRE
Deionisert vann (3,1 g) og 2,5 g (2-[(2-{[bis(karboksy-mety1)]amino}etyl)amino-2-(5-acetamido-2-hydroksyfeny1)etansyre, fremstilt ved fremgangsmåten i eksempel 1, ble tilsatt til et lite glasskår og avkjølt i et is/vannbad. pH ble justert til 9,8-9,9 med 2 5% natriumhydroksydløsning. Temperaturen i blandingen ble opprettholdt ved mindre enn 2 0°C under den kaustiske tilsetning. Isbadet ble fjernet og 1,0 g av en vandig 40% løsning glykolnitril-løsning ble tilsatt med blanding og PH justert til 9,9-10,0 med 25% natriumhydroksydløsning. Blandingen ble overført til en liten reaksjonskolbe utstyrt med termometer som inneholdt temperatur-kontrollør, vannavkjølt tilbakeløpskondensator og oppvarmingskappe. Reaksjonsblandingen ble rørt med magnetisk rørerstav og oppvarmet ved 49-50°C i 8 timer, avkjølt og tillatt å stå ved romtemperatur i 72 timer. Endel av reaksjonsblandingen (8,5 g) ble tilsatt til et beger og rørt med magnetisk rørerstav. Aceton (14 6 g) ble tilsatt til løsningen over en 10 minutters periode, hvilket resulterte i utfelling av et fast materiale. Acetondelen ble fjernet ved å dekantere, og et tillegg på 50 g aceton tilsatt til utfellingen, blandet og acetonlaget fjernet. Materialet ble tørket i vakuumovn ved 60-65°C i omtrent 4 timer. Omtrent 2,9 g produkt ble oppsamlet. Proton-NMR understøttet det ønskete aminoacetonitrilderivat.
(Se tabell I).
Eksempel 5 FREMSTILLING AV 2-[(2-[{BIS(KAROKSYMETYL]-AMINO}ETYL)(KARBOKSYMETYL)AMINO]-2-(5-AMINO-2-HYDROKSYFENYL)ETANSYRE
Omtrent 1,0 g 2-[(2-{[bis(karboksymetyl)]-amino}etyl)(cyano-metyl)amino]-2-(5-acetamido-2-hydroksyfenyl)etansyre, fremstilt ovenfor ved fremgangsmåten i eksempel 4, ble hydrolysert under sure betingelser for å omdanne aminoacetonitril-funksjonaliteten til den tilsvarende acetatgruppe og N-acetylgruppen til anilin-gruppen. Aminoacetonitril-forbindelsen, 2,2 g D20 og 7,8 g 2 0% DC1 ble tilsatt til et glassrør. Røret ble plassert i et tempe-raturkontrollert vannbad ved 88-89°C i til-sammen 3 3 minutter og så fjernet og avkjølt. Hydrolysen ble fulgt ved proton-NMR. Løsningen ble så frysetørket og lyofilisert for å gi 1,3 g fast stoff. Produktet ble renset ved anionebytter (Q-Sepharose) på en 15 mm x 500 mm kolonne ved å eluere med gradient av 0-1 M eddiksyre over en time i en hastighet på 3 ml/min. og oppsamling av 6 ml fraksjoner. Fraksjonene ble målt ved UV-absorbsjon og de passende fraksjoner ble kombinert og lyofilisert for å gi det ønskete produkt. (Se tabell I).
Eksempel 6 FREMSTILLING AV 2-[BIS(2-{[(BIS(KARBOKSYMETYL)]-AMINO}ETYL)AMINO]-2-[5-ACETAMIDO-2-(KARBOKSY-METYLOKSY) FENYL]ETANSYRE OG 2-[{2-[(2-{[BIS-(KARBOKSYMETYL)]AMINO}ETYL)(KARBOKSYMETYL)AMINO]-ETYL}(KARBOKSYMETYL)AMINO]-2-[5-ACETAMIDO-2-(KARBOKSYMETYLOKSY)FENYL]ETANSYRE
Deionisert vann (24,8), 15,1 g (0,1 mol) 98% 4-acetamidofenol, og 14,8 g 50% vandig glyoksylsyre (0,1 mol) ble tilsatt til et beger og avkjølt i is-vannbad. pH i blandingen ble justert til 3,3 med 2 5% natriumhydroksydløsning mens man opprettholdt temperaturen ved mindre enn 20°C. DETA (9,8 g) ble så tilsatt. En gang til ble temperaturen holdt under 20°C ved avkjøling i et isvannbad. pH etter tilsetning av DETA var omtrent 10,2. Blandingen ble overført til en reaksjonskolbe utstyrt med termometer, temperatur-kontrollør, vannavkjølt tilbakeløpskondensator og oppvarmingskappe. Reaksjonsblandingen ble rørt med en magnetisk rørerstav og oppvarmet ved 75°C i omtrent 7 timer og avkjølt. Aceton (1400 g) ble tilsatt til et stort beger og rørt med magnetisk rørerstav.
Omtrent 40 g av reaksjonsløsningen fremstilt ovenfor ble tilsatt over en 10 minutters periode, hvilket resulterte i utfelling av et fast materiale. Acetondelen ble fjernet ved dekantering, og et tillegg på 1460 g aceton ble tilsatt og det faste stoff titurert og blandet grundig under aceton. De faste stoffer ble utvunnet ved filtrering ved å anvende en medium glassfrittetrakt og vakuum. De faste stoffer ble vasket med en rikelig mengde aceton og så tørket i vakuumovn ved en temperatur på 60-65°C i flere timer. Omtrent 7,8 g faste stoffer ble utvunnet med proton-NMR som viste en blanding av de ønskete isomerer av DETA-forbindelsen.
Deionisert vann (5,3 g) og 4 g av de ovenfor isolerte faste stoffer ble tilsatt til et beger og rørt med magnetisk rørerstav i omtrent 3 timer, og på dette tidspunkt var de faste stoffer fullstendig oppløst. Bromeddiksyre (10,1 g) ble tilsatt under røring og blandingen avkjølt i et is-vannbad. pH i blandingen ble justert til omtrent 11 med 25% natriumhydroksydløsning. Temperaturen ble opprettholdt ved mindre enn 20°C under den kaustiske tilsetning. Is-vannbadet ble fjernet og blandingen tillatt å røres i 50 timer ved en temperatur på 35-40°C mens man opprettholdt pH mellom omtrent 10,5-11,5 ved periodisk tilsetning av 25% natriumhydroksyd-løsning. Aceton (240 g) ble tilsatt til et beger og rørt med en magnetisk rørerstav. Omtrent 5 g av reaksjonsløsningen ble tilsatt til acetonen hvilket resulterte i utfelling av et fast stoff. Acetondelen ble dekantert og et tillegg på 245 g aceton tilsatt, blandet og acetonlaget fjernet. De faste stoffer ble oppsamlet ved å filtrere ved å anvende en medium glassfrittetrakt og vakuum. De faste stoffer ble vasket med aceton og så tørket i vakuumovn ved 55-60'C i flere timer. Omtrent 2,6 g fast stoff ble oppsamlet.
(Se tabell I).
Eksempel 7 FREMSTILLING AV 2-[BIS(2-{[(BIS(KARBOKSYMETYL)]-AMINO}ETYL))AMINO]-2-[5-AMINO-2-(KARBOKSYMETYL-OKSY)-FENYL]ETANSYRE OG 2-[{2-[(2-{[BIS(KARBOKSY-METYL) ]-AMINO}-ETYL)(KARBOKSYMETYL)AMINO]ETYL}-(KARBOKSY-METYL)-AMINO]-2-[5-AMINO-2-(KARBOKSY-METYLOKSY)-FENYL]ETANSYRE
Omtrent 376 mg 2-[bis(2-{[(bis(karboksymetyl)]amino}etyl) og 2-[{2-[(2-{[bis(karboksymetyl)]amino}etyl)(karboksymetyl)amino]-amino]-2-[5-acetamido-2-(karboksymetyloksy)fenyl]etansyre, fremstilt ved fremgangsmåten i eksempel 6, ble løst i 1,1 g D20 og behandlet med 5 dråper 37% DC1. Den sure løsning ble så behandlet ved 80°C i 2 timer, og etter dette tidsrom indikerte proton-NMR-spektrum at faktisk alle acetanilid-gruppene var blitt omdannet til anilingrupper og eddiksyre. Løsningen ble så frosset i et tørris/acetonbad og lyofilisert over natten for å gi det ønskete produkt som et lyst brunt fast stoff. (Se tabell I).
Eksempel 8 FREMSTILLING AV 2-[{2-[(2-{[BIS(KARBOKSYMETYL)]-AMINO}ETYL)(KARBOKSYMETYL)AMINO]ETYL}(KARBOKSY-METYL) AMINO]-2-[5-AMINO-2-(KARBOKSYMETYLOKSY)-FENYL]-ETANSYRE
I 40 ml vann ble det løst 8,0 g 4-dietylentriamineddiksyre, fremstilt ved fremgangsmåten i eksempel E, og så ble blandingen avkjølt i et isbad. Til denne avkjølte løsning ble det tilsatt 6,08 g (0,04 mol) 4-acetamidofenol og en avkjølt løsning av 5,95 g (0,04 mol) av en 50 vekt% løsning av glyoksylsyre i vann. Mens man holdt oppslemmingen på mindre enn 20°C med isbadet, ble det tilsatt en 2,5 ml del av 50 vekt% natriumhydroksyd. Den resulterende opp-slemming ved pH 8,75 ble langsomt oppvarmet til 80°C, holdt ved denne temperatur i 4,5 timer under røring, så tillatt å avkjøles over natten. Løsningen ble så avdampet under vakuum til omtrent 25 ml volum og tilsatt til 300 ml aceton. Acetonet ble dekantert fra det resulterende faste stoff. Det faste stoff ble vasket flere ganger med aceton og tørket for å gi 2 6,1 g produkt som et mørkt, klebrig fast stoff. En 2 6,05 g del av dette faste stoffet ble løst i 50 ml vann. I denne løsning ble det løst 2 6,7 g (0,192 mol) bromeddiksyre. Den resulterende løsning ble avkjølt i isbad, pH justert til 10,5 med 50 vekt% natrium-hydroksyd, tillatt å varmes til romtemperatur og så oppvarmet til 46°C. Temperaturen ble holdt ved 46°C og pH holdt ved 10,5 ved tilsetning av 50 vekt% natrium-hydroksyd i omtrent 2 3 timer. Volumet ble så redusert til 50 ml under vakuum. Den konsentrerte løsning ble tilsatt til 500 ml aceton med kraftig røring, og den resulterende utfelling tillatt å avsettes. Acetonet ble dekantert og et tillegg på 400 ml aceton ble tilsatt, kraftig rørt og så dekantert. En sluttvask på samme måte ved å anvende 100 ml aceton ble gjort. Det faste stoff ble tørket under vakuum for å gi 52,55 g av et sprødt brunt fast stoff. En 2,00 g prøve av dette brune faste stoff ble løst i 20 ml vann og behandlet med 1,48 g konsentrert saltsyre. Denne løsning ble opp-varmet ved 80°C inntil analyse ved proton-NMR indikerte fullstendig hydrolyse av N-acetyldelen. Løsningen ble så frysetørket for å gi 2,13 g brunt fast stoff som inneholdt titerproduktet (se tabell I).
Eksempel 9 FREMSTILLING AV 2-[(2-[(2-[(2-{[BIS8KARBOKSYMETYL)]-AMINO}ETYL)(KARBOKSYMETYL)AMINO]ETYL)(KARBOKSYMETYL) AMINO]ETYL)(KARBOKSYMETYL)AMINO]- 2-[5-ACETAMIDO-2-(KARBOKSYMMETYLOKSY)FENYL]ETANSYRE OG 2[(2-[(2-{[BIS(KARBOKSYMETYL)]AMINO}ETYL)(KARBOKSYMETYL)-AMINO]ETYL)(2-{[BIS(KARBOKSYMETYL)]AMINO}ETYL)-AMINO]-2-[5-ACETAMIDO-2-(KARBOKSYMETYLOKSY)FENYL]-ETANSYRE
Deionisert vann (12,5 g), 98% 4-acetamidofenol (7,6 g) og 50% vandig glyoksylsyreløsning (7,4 ) ble tilsatt til et beger og avkjølt i is-vannbad. pH i blandingen ble justert til 3,6 med 25% natriumhydroksydløsning mens man opprettholdt temperaturen ved mindre enn 20°. Rettlinjet trietylentetraamin (7,2 g) ble tilsatt mens man holdt temperaturen under 2 0°C. pH etter tilsetning av trietylentetraamin var omtrent 10,6. Blandingen ble overført til en reaksjonskolbe utstyrt med termometer som inneholdt en tempera-turkontrollør, vannavkjølt tilbakeløpskjøler og oppvarmingskappe. Reaksjonsblandingen ble rørt med en magnetisk rørerstav og opp-varmet ved 8 0-83°C i 4,5 timer og avkjølt. Aceton (175 g) ble tilsatt til et beger og rørt med magnetisk rørerstav. Omtrent 12 g av reaksjonsløsningen ble tilsatt, hvilket resulterte i utfelling av en olje. Acetondelen ble fjernet ved å dekantere, og et tillegg på 175 g aceton tilsatt og røring fortsatt. Acetondelen ble fjernet og utfellingen tørket i vakuumovn ved 60-65°C i flere timer. Omtrent 3,1 g faste stoffer ble oppsamlet. De faste stoffer ble så oppslemmet i 100 g aceton, grundig blandet og filtrert ved å anvende en medium glassfrittetrakt og vakuum. De faste stoffer ble så vasket med et tillegg på 250 ml aceton og tørket en gang til i vakuumovn ved 60-65°C i omtrent 4 timer. Omtrent 2,0 g materiale ble utvunnet med proton-NMR som indikerte en blanding av trietylentetraaminisomerer til stede.
Deionisert vann (2,0 g) og 1,86 g av det faste produkt ovenfor ble tilsatt til et beger og rørt i en time, og på dette tidspunkt var de faste stoffer nesten oppløst. Bromeddiksyre (5,0 g) ble tilsatt under røring, og blandingen avkjølt i isvannbad. pH i blandingen ble justert til omtrent 10,5 og opprettholdt i 47 timer ved en temperatur på 3 5-4 0°C mens man opprettholdt pH mellom 10,5-11,5 ved periodisk tilsetning av 2 5% natriumhydroksyd-løsning. Aceton (13 0 g) ble tilsatt til et beger og rørt med magnetisk rørerstav. Omtrent 10,8 g av reaksjonsløsningen ble tilsatt til acetonet, hvilket resulterte i utfelling av et fast stoff. Acetondelen ble dekantert og et tillegg på 150 g aceton tilsatt til utfellingen, blandet og acetonlaget fjernet. De faste stoffer ble tørket i vakuumovn ved 60-65°C i flere timer. Omtrent 7,2 g faste stoffer ble oppsamlet. (Se tabell I).
Eksempel 10 FREMSTILLING AV 2,6-BISS{[BIS(KARBOKSYMETYL)-AMINO](KARBOKSY)METYL}-4-(ACETAMIDO)FENOL
Til et beger ble det tilsatt 38,6 g 98% 4-acetamidofenol, 35,3 98% iminodieddiksyre, 150 ml metanol, 38,5 g 50% vandig glyoksylsyreløsning og 30 g deionisert vann. Blandingen ble avkjølt i et is-vannbad, og pH ble justert under blanding til omtrent 9,4 med 50% natriumhydroksydløsning. Temperaturen ble opprettholdt ved mindre enn 30°C under den kaustiske tilsetning. Blandingen ble overført til en reaksjonskolbe utstyrt med en vannavkjølt tilbakeløpskjøler, termometer og oppvarmingskappe. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til omtrent 34-76°C, og pH målt og holdt mellom 8,7-9,5 ved periodisk tilsetning av 50% natrium-hydroksydløsning. Blandingen ble oppvarmet i tilsammen 8 timer.
I løpet av denne tid ble omtrent 40 g deionisert vann tilsatt. Etter avkjøling ble reaksjonsblandingen filtrert ved å anvende en medium glassfritte og vakuum.
Deionisert vann (75 g) ble tilsatt til filtratet og metanol fjernet (under vakuum) ved romtemperatur (omtrent 20-25°C). Løsningen ble tillatt å stå i flere timer og de utfelte faste stoffer fjernet fra løsningen ved å filtrere ved å anvende en medium glassfrittetrakt og vakuum.
Omtrent 30 g av filtratet og 15 etyleter ble blandet grundig og eterlaget så separert. Fremgangsmåten ble gjentatt ved å anvende 15 g og 10 g etyleter etter hverandre. Det vandige lag ble justert med vandig saltsyreløsning til en pH på omtrent 0,5 og flyktige stoffer fjernet (under vakuum) ved temperatur på 50-55°C. Omtrent 13,5 g faste stoffer ble oppsamlet. Metanol (75 g) ble tilsatt til de faste stoffer og de uløselige salter fjernet ved filtrering. Metanol ble fjernet (under vakuum) og de gjenværende faste stoffer tørket i en vakuumovn ved 70-75°C i flere timer. Produktet, som fortsatt inneholdt noe uorganisk salt, ble analysert ved proton NMR og funnet å være overveiende det bis-substituerte produkt. (Se tabell I).
Eksempel 11 FREMSTILLING AV 2,6-BIS{[2-{[BIS(KARBOKSYMETYL)]-AMINO}ETYL)(KARBOKSYMETYL)]AMINO-METYL]-4-(ACETAMIDO)FENOL
Den alkaliske trinatriumetylendiamintrieddiksyreløsning, fremstilt ved fremgangsmåten i eksempel D, ble avkjølt i isbad og saltsyre tilsatt ved røring for å oppnå en pH på omtrent 13,8. Temperaturen ble opprettholdt ved mindre enn 35°C under syretilsetningen. De flyktige stoffer ble fjernet (under vakuum) ved romtemperatur til en vekt på 210 g. De faste stoffer ble fjernet ved å filtrere på en medium glassfrittetrakt ved å anvende vakuum. Filtratet ble overført til en 2 50 ml rundbunnet kolbe utstyrt med vannavkjølt tilbakeløpskjøler, magnetisk rørerstav, termometer, temperaturkontrollør, oppvarmingskappe og tilsetningstrakt. pH ble justert til omtrent 11 med saltsyre. Temperaturen ble opprettholdt ved mindre enn 3 0°C under syretilsetningen. Blandingen ble oppvarmet til omtrent 40°C og 11,6 g 37% vandig formaldehyd-løsning tilsatt dråpevis fra tilsetningstrakten over en 35 minutters periode. Reaksjonsblandingen ble rørt og oppvarmet i 30 minutter til og så avkjølt. Løsningen ble justert med 25% natriumhydroksydløsning til en pH på omtrent 9,8 og overført til en tilsetnings-trakt. Til et beger ble det tilsatt 10,3 g 98% 4-acetamidofenol, 2 5,2 g deionisert vann og 9,5 g 2 5% natrium-hydroksydløsning. Blandingen ble rørt til det ble oppnådd fullstendig oppløsning. Løsningen ble overført til en rundbunnet reaksjonskolbe utstyrt som beskrevet ovenfor og oppvarming og røring startet. Blandingen ble oppvarmet til omtrent 65°C, og på dette tidspunkt ble formaldehydtilsetningsløsningen fremstilt ovenfor, tilsatt dråpevis over omtrent en times.periode. Reaksjonen ble rørt og varmet ved 65"C i 12 timer til og så avkjølt. Aceton (150 g) ble tilsatt til et beger og rørt med magnetisk rørerstav.
Omtrent 10 g av den rå reaksjonsblanding ble tilsatt til acetonet, hvilket resulterte i utfelling av et oljeaktig materiale. Acetondelen ble dekantert og et tillegg på 150 g aceton tilsatt til utfellingen, blandet og acetonlaget fjernet. Materialet ble tørket i vakuumovn ved 55-60°C i flere timer. Omtrent 3,1 g faste stoffer ble oppsamlet.
Omtrent 165 mg av de faste stoffer ble løst i et minimum av vann og satt på en Q-Sepharose (fra Pharmacia Inc.) kolonne [1,5 cm x 50 cm, acetatform] og eluert ved å anvende en gradient av 0 til 10 M ammoniumacetat over 2 timer ved 2 ml/min. Absorbansen ved 3 00 nm ble observert. Produktet var inneholdt i den tredje hovedtopp. Dette ble isolert og frysetørket for å gi 3 6,4 mg faste stoffer som ble karakterisert ved proton og karbon NMR og raskt atombombardement-massespektrometri som 2,6-bis{[(2-{[bis(karboksymetyl)]amino}etyl)(karboksymetyl)]-aminometyl}-4-(acetamido)fenol. (Se tabell I).
Eksempel 12 FREMSTILLING AV 2,6-BIS{[(2-{[BIS(KARBOKSYMETYL)]-AMINO}ETYL)(KARBOKSYMETYL)]AMINO-METYL} -4 -
(AMINO)FENOL
Omtrent 264 g av 2,6-bis{[(2-{[bis(karboksymetyl)]amino}-etyl)(karboksymetyl)]aminometyl}-4-acetamido)fenol, fremstilt ved fremgangsmåten i eksempel 11, ble plassert i et 5 ml NMR-rør og løst i en blanding av D20 (0,5 ml) og DCL (0,5 ml, 20%). NMR-røret ble plassert i en varmt vannbad (85°C) i korte tidsperioder og utviklingen av reaksjonen målt ved NMR (forsvinning av acetaminmetylprotoner og fremkomst av eddiksyre). Etter 35 minutter var reaksjonen fullstendig. Reaksjonsblandingen ble frysetørket for å gi det rå aminhydroklorid som et mørkt, fast materiale. Råproduktet ble løst i en minimumsmengde vann og satt på en Q-Sepharose kolonne (1,5 cm x 50 cm, acetatform) og eluert ved å anvende en gradient av 0 til 1 M ammoniumacetat over 3 timer ved 2 ml/minutt. Absorbansen ved 3 00 nm ble observert. Produktet var inneholdt i den tredje hovedtopp. Dette ble isolert og fryse-tørket for å etterlate et blekt ravfarget fast stoff (122 mg) som var en blanding av det ønskete aminprodukt og ammoniumklorid. Produktblandingen ble karakterisert ved proton- og karbon-NMR- og elementær-analyse. Det saltinneholdende produkt {250 mg fra kombinerte porsjoner) ble videre renset på Q-Sepharose (1,5 cm x 50 cm, formatform) ved å anvende en gradient av 0 til 10% maursyre over 4 timer. Absorbansen ved 3 00 nm ble observert. Den første hovedtopp inneholdt det ønskete produkt. Dette ble isolert og frysetørket for å gi 8,3 mg av et hvitt krystallinsk fast stoff. Strukturen ble bekreftet ved proton og karbon-NMR og raskt atombombe-bombardement-massespektrometri. (Se tabell I).
Eksempel 13 FREMSTILLING AV 2,6-BIS{[(2-{[BIS(KARBOKSY-METYL) ]AMINO}ETYL)(KARBOKSYMETYL)]AMINOMETYL}-4-(ISOTHIOCYANATO)FENOL
Et produkt som inneholdt 2,6-bis{[(2-{[bis(karboksymetyl)]-amino}etyl)(karboksymetyl)]aminometyl}-4-(amino)fenol og uorganisk salt (280 mg 15% i NH4C1), fremstilt ved fremgangsmåten i eksempel 12, ble løst i en minimumsmengde av vann og passert gjennom en Sephadex' G-10 (Pharmacia, Inc.) avsaltingskolonne (1 cm x 35 cm). Det saltfrie amin ble eluert med vann og frysetørket (11,5 mg). Aminet ble løst i vann (10 ml) og plassert i en rundbunnet reaksjonskolbe. Thiofosgen (0,015 ml, 10 eq) løst i metylenklorid (1 ml) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble rørt ved romtemperatur i en time. Blandingen ble så vasket med flere porsjoner metylenklorid for å fjerne overskudd av thiofosgen og det vandige lag frysetørket for å gi det rå isothiocyanatprodukt som ble karakterisert ved rask atombombardement-massespektrometri. (Se tabell I).
Eksempel 14 FREMSTILLING AV 2-({[BIS(KARBOKSYMETYL)]-AMINO}METYL)-4-(ACETAMIDO)FENOL
Deionisert vann (35,5 g), 35,3 g 98% iminodieddiksyre (0,25 mol) og 29,9 g 50% vandig natriumhydroksydløsning ble tilsatt til en rundbunnet reaksjonskolbe utstyrt med vannavkjølt tilbakeløps-kjøler, mekanisk rører, termometer med en temperaturkontrollør og tilsetningstrakt. Blandingen ble oppvarmet under røring, til en temperatur på 55°C. Vandig 37% formaldehydløsning (21,5 g) ble plassert i tilsetningstrakten og tilsatt til reaksjonskolben over en 15 minutters periode. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet ved 55°C i omtrent 45 minutter, avkjølt og overført til en tilsetnings-trakt. Til en rundbunnet kolbe utstyrt som ovenfor ble det tilsatt 38,7 g (0,25 mol) 98% 4-acetamidofenol, 35,3 g deionisert vann og 12,2 g 50% vandig natriumhydroksydløsning. Blandingen ble opp-varmet under røring til en temperatur på omtrent 65°C, og formaldehyd-iminodieddiksyre tilsetningsløsningen tilsatt over en 3 0 minutters periode. Reaksjonsblandingen ble varmet ved 65°C i
12 timer til og avkjølt.
Konsentrert saltsyre (55,5 g) ble tilsatt og reaksjonsblandingen rørt i en time. Løsningen ble tillatt å stå i flere uker, og så ble den krystallinske utfelling filtrert, vasket med deionisert vann og tørket i vakuumovn ved 65°C i flere uker. Omtrent 17,4 g faste stoffer ble utvunnet. Strukturen ble bekreftet ved proton NMR. (Se tabell I).
Eksempel 15 FREMSTILLING AV 2-({[BIS(KARBOKSYMETYL)]-AMINO}-METYL)-6-([({[BIS(KARBOKSYMETYL)]AMINO}ETYL)-(KARBOKSYMETYL)AMINO]METYL}-4-(ACETAMIDO)FENOL
Omtrent 5,7 g rå 2-okso-l,4-piperazineddiksyre fremstilt ved fremgangsmåten i eksempel C og 38,6 g deionisert vann ble tilsatt til et beger og blandet til oppløsning av laktamet var oppnådd. Kaustisk løsning (13,5 g av 50% løsning av natrium-hydroksyd) ble tilsatt mens man opprettholdt temperaturen ved mindre enn 30°C ved å avkjølte i et is-vannbad. Løsningen ble så overført til et glass-rør og nedsenket i et 9 0°C vannbad i 10 minutter og så avkjølt i et is-vannbad. Omdannelsen av laktamet til trinatriumsaltet av etylendiamintrieddiksyre ble bekreftet ved proton-NMR. Den alkaliske løsning ble så justert til en pH på omtrent 11,9 ved tilsetning av saltsyre. Temperaturen ble opprettholdt ved mindre enn 25°C ved å avkjøle i et is-vannbad. Løsningen ble overført til et reaksjonskar, og 1,5 g vandig 37% formaldehydløsning tilsatt dråpevis over en 20 minutters periode. En liten mengde vandig kaustisk løsning ble også tilsatt i løpet av dette tidsrom for pH-justering. Blandingen ble rørt i en time til med periodiske tilsetninger av vandig natriumhydroksyd for å opprettholde pH mellom 11,0-11,5.
Til et separat reaksjonskar ble det tilsatt 1,5 g 2-({[(karboksy-metyl)]amino}metyl)-4-(acetamido)fenol, fremstilt ved fremgangsmåten i eksempel 12 og 2,5 g deionisert vann. Vandig 25% natriumhydroksyd ble tilsatt mens man avkjølte i et isbad, for å oppnå en pH på omtrent 11. Formaldehydtilsetnings-løsningen fremstilt ovenfor ble så tilsatt over en 3 0 minutters periode til den fenoliske forbindelse ved en temperatur på omtrent 30°C. Reaksjonsblandingen ble blandet og oppvarmet i 10 timer til ved 70°C og så avkjølt. Aceton (100 g) ble tilsatt til et beger og rørt med en magnetisk rørerstav. Omtrent 10 g av den rå reaksjonsblanding ble tilsatt til acetonet, hvilket resulterte i utfelling av et gummi-aktig materiale. Acetondelen ble dekantert og et til-legg på 50 g aceton tilsatt til materialet og produktet triturert under aceton. Acetonlaget ble fjernet ved å dekantere og de faste stoffer tørket i vakuumovn ved 60-65°C i flere timer. Det ønskete produkt ble isolert fra den rå blanding ved å passere en vandig løsning av de faste stoffer over en Q-Sepharose<®->kolonne og isolering av den ønskete fraksjon som i eksempel 11. (Se tabell I).
Eksempel U FREMSTILLING AV N,N'-DI(2-HYDROKSY, 5-ACETAMIDO-BENZYLA)ETYLENDIAMIN-N,N<1->DIEDDIKSYRE
(Sammenlignende)
Etylendiamin-N,N'-dieddiksyre (10 g, 0,056 mol), 25 g deionisert vann, 7,0 g 50% natriunhydroksydløsning og 5,05 metanol ble tilsatt til en rundbunnet reaksjonskolbe utstyrt med vannavkjølt tilbakeløpskjøler, mekanisk rører, termometer med temperatur-kontrollør og tilsetningstrakt. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 55°C. Vandig 3 6% formaldehydløsning (9,2 g, 0,11 mol) ble fylt i tilsetningstrakten og tilsatt over en 20 minutters periode. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet ved 55°C i en time og så avkjølt og så overført til en annen tilsetningstrakt. Til en reaksjonskolbe utstyrt som ovenfor ble det tilsatt 17,2 g 4-acetamidofenol (0,11 mol), 36 g deionisert vann, 2,0 g 50% natriumhydroksyd-løsning og 36 g metanol. Blandingen ble oppvarmet til 65°C, og den vandige formaldehyd/etylendiamin-N,N'-dieddiksyre tilsetnings-løsning tilsatt over en 1 time og 15 minutters periode. Reaksjonsblandingen ble så oppvarmet i 12 timer til ved 64-65°C og så avkjølt. Endel av reaksjonsproduktet ble konsentrert og metanol fjernet under vakuum. Løsningen ble justert til pH 1,5-2,0 med saltsyre, hvilket resulterte i utfelling av acetylproduktet. Materialet ble filtrert, vasket med deionisert vann og tørket i vakuumovn ved 55-60°C i flere timer. Strukturen ble bekreftet ved proton-NMR.
Eksempel V FREMSTILLING AV N,N'-DI(2-HYDROKSY-5-AMINOBENZYL)-ETYLENDIAMIN-N,N'-DIEDDIKSYRE-HYDROKLORID)
(Sammenlignende)
Til omtrent 0,9 g av produktet isolert i eksempel U ble det tilsatt 12,5 g deionisert vann og 8 g konsentrert saltsyre. Løsningen ble oppvarmet ved tilbakeløp og rørt i en time i en rundbunnet reaksjonskolbe. De flyktige stoffer ble fjernet (under vakuum), og aminhydrokloridproduktet tørket i vakuumovn ved 50-60°C i flere timer. Strukturen ble bekreftet ved proton-NMR.
Eksempel W FREMSTILLING AV ETYLENDIAMINDI[(2-HYDROKSY-5-ACETAMIDOFENYL)EDDIKSYRE]
(Sammenlignende)
Vandig (50%) glyoksylsyre (30,0 g, 0,20 mol), 98% 4-acetamidofenol (30,9 g, 0,20 mol) og deionisert vann (22 g) ble tilsatt til en rundbunnet reaksjonskolbe utstyrt med vannavkjølt tilbakeløpskjøler, mekanisk rører og termometer med temperatur-kontrollør. Kolben ble avkjølt ved et is-vannbad og 19,0 g 50% natriumhydroksydløsning tilsatt langsomt under røring mens man opprettholdt temperaturen under 30°C.
Etylendiamin (6,1 g, 0,10 mol) ble tilsatt ved en temperatur mindre enn 30°C. Isbadet ble fjernet, og reaksjonsblandingen oppvarmet og rørt i 5 timer ved 85-86"C. Omtrent 20 g av det vandige reaksjonsprodukt ble behandlet med 10 g etyleter. Eterlaget ble fjernet og prosedyren gjentatt igjen. Den vandige del ble så justert til en pH på omtrent 4,2 med saltsyre og rørt med 35 aceton. Acetonlaget ble fjernet og kastet. Til det gjenværende materiale ble det tilsatt 65 g etanol under røring. De resulterende faste stoffer ble filtrert og tørket i vakuumovn ved 55-60°C i flere timer.
Eksempel X FREMSTILLING AV ETYLENDIAMINDI[(2-HYDROKSY-5-AMINOFENYL)EDDIKSYRE]
(Sammenlignende)
Til omtrent 4,5 g av de faste stoffer ovenfor ble det tilsatt 6 g deionisert vann og 21 g konsentrert saltsyre. Blandingen ble filtrert, og 6 g vann tilsatt. Løsningen ble plassert i en rundbunnet reaksjonskolbe utstyrt med vannavkjølt tilbakeløpskjøler, mekanisk rører og termometer. Løsningen ble oppvarmet i 1 time ved 100-103°C og så avkjølt. De flyktige stoffer ble fjernet under vakuum, og produktet, hydrokloridet av etylendiamindi(2-hydroksy-5-aminofenyl)eddiksyre, ble tørket i vakuumovn ved 60°C i flere timer. Hydrolyse av acetylfunksjonaliteten ble fulgt av proton-NMR.
KOMPLEKSFREMSTILLING AV PROSENT KOMPLEKSBESTEMMELSE
I de følgende eksempler ble følgende begreper anvendt: conc. betyr konsentrert: OAc betyr acetatdelen, OCOCH3; TLC betyr tynnsjiktkromatografering; romtemperatur betyr romtemperatur eller omtrent 2 0 til 25°C; over natten betyr fra omtrent 9 til 18 timer; SP-Sephadex' C-25 harpiks er en kationebytterharpiks som har sulfonsyrefunksjonalitet, solgt av Pharmacia, Inc.
Yttrium- og/eller samariumkompleksene av flere av forbindelsene ble fremstilt og prosent kompleksdannelse bestemt som følger:
Yttriumkompleksfremstilling:
Det ble laget komplekser ved å fremstille en 0,0003M yttrium-løsning i vann. YC13.6H20. 303.26 g/mol; Y(OAc)3, 12,1% H20) . Radioaktiv YC13 (Oakridge National Laboratories) ble tilsatt for å gi det ønskete antall tellinger. 10/Ltl ligandløsning (ved 0,03M) ble tilsatt til 990/Ltl av Y-løsningen, hvilket ga et forhold mellom ligand og metall på 1:1. (Ti ganger mengden av ligandløsningen ble anvendt for et forhold mellom ligand og metall på 10:1). pH ble så justert til 7,4 ved å anvende mikrolitermengder av saltsyre eller natriumhydroksyd. Løsningen ble så testet for mengden av kompleksdannet yttrium ved å anvende kationebytter-metoden som er beskrevet nedenfor.
Prosent kompleksbestemmelse:
En engangs 10 ml plast (Biorad) kolonne ble fylt med 1 til
2 ml vannsvellet Sephadex<®> C-2 5 kationebytterharpiks. Vannet ble trykkeluert til toppen av harpiksen. 15 /il av komplekset (eller mer hvis tellingen var lav) ble tilsatt til toppen av harpiksen. Dette ble fulgt av 2 ml 4:1 (V:V) isoton saltløsning; konsentrert ammoniumhydroksydløsning som elueringsmiddel som ble tillatt å dryppe ned i tellerrøret. Dette ble også trykkeluert til toppen av harpiksen. Et tillegg på 2 ml av elueringsmidlet ble tilsatt og kolonnen trykkeluert for å fjerne all væske. Den tørkete harpiks ble så plassert i et tredje tellerør og de tre rørene talt på en
Nal-brønnteller ved å anvende en Canberra multikanal analysator forbundet med en computer. Prosent kompleks ble bestemt ved å dele antall tellinger i de to elueringer med de totale tellinger i elueringene pluss kolonnen, alle ganger hundre. Ved denne fremgangsmåte ble ikke kompleksdannet yttrium holdt tilbake på kolonnen.
Samariumkompleks fremstillina/% kompleksbestemmelse: Samariumkomplekser ble dannet som beskrevet tidligere for yttrium-komplekser med unntak av at 0,0003M samarium ble fremstilt ved å løse Sm203 (348,7 g/mol) i 0,IM saltsyre. Radioaktiv Sm-153 ble oppnådd som en 0,0003M løsning i 0,1M saltsyre fra University of Missouri Research Reactor, Columbia, Missouri. Prosent kompleksbestemmelse ble gjort på samme måte som for yttrium-komplekset. Resultatene er oppsummert i tabell II.
Eksempler I - XV og sammenlignende eksempler A- F
IN VIVO KARTLEGNING AV BIFUNKSJONELLE CHELATER
Stabiliteten av visse sjeldne jordchelater er blitt korrelert med in-vivo testing i dyr. For eksempel rapporterer Rosoff, et al. i the International Journal af Applied Radiation and Isotopes, 14, 129-135 (1963) om fordelingen av radioaktive sjeldne jordchelater i mus for visse aminokarboksylsyrer. Korrelasjonen som ble funnet var at in-vivo "bestemmer konkurransen mellom chelateringsmidlet og kroppsbestanddelene (organiske og uorganiske) om det sjeldne jordion, dets avsetning og utskillelse". De sterke sjeldne jordchelater antas å dissosiere veldig lite og blir utskylt, mens de svake og intermediate sterke chelater dissosierer lettere og blir således avsatt i organer slik som leveren.
Imidlertid er konsentrasjonen av radionuklid i leveren ikke alltid forårsaket av svak kompleksdannelse, men i noen tilfeller er den forårsaket av affiniteten som metallchelatet har til leveren (se sammenlignende eksempler A og B i tabell III).
Det er faktisk blitt fremstilt og anvendt forbindelser for evaluering av leverfunksjonen Fritzberg, Alan R., Radio-pharamceuticals: Progress and Clinical Perspectives 1, (1986); U.S. patenter 4,088,747 ig 4,091,088 (Hunt et al.)
Den biologiske fordeling av flere av samarium og/eller yttriumchelatene beskrevet her, ble bestemt og prosent dose i leveren anvendt som in vivo kartleggingsprosedyre for kvalitativt å estimere stabiliteten av chelatene. Chelater av NTA og EDTA er inkludert for sammenligning. Også samarium ble injisert som samariumklorid i uchelatert form.
Sprague-Dawley-rotter som veide fra 150 til 200 g ble for-handlet fra Charles River Laboratories. Disse dyr ble plassert i bur og gitt vann og mat ad libitum. Dyrene ble akklimatisert i minst 5 dager før anvendelse. Før injeksjon av kompleks ble dyrene plassert under en varmelampe (15-3 0 minutter) for å dilatere halevenen. Så, når dyret var plassert i et begrensende bur, ble halen vasket med alkohol og dyret injisert (50-2 00 fil) via halevenen. Etter injeksjonen ble dyret plassert i et annet bur i 2 timer, og etter denne tid ble dyret avlivet ved nakkebrudd. Dyret ble så dissekert, delene renset med deionisert H20, og hatt i et tarert telle-hetteglass. Uansett hvilken størrelse av injeksjon som ble laget, ble det fremstilt minst tre standarder av det samme materiale og talt med dyredelene. Prosent dose er antall tellinger i organet delt med antall tellinger i standarden ganger 100 (se tabell III)•
Eksempler XVI & XVII
1:1-komplekset av yttrium med 1-(p-aminobenzyl)dietylentriaminpentaeddiksyre (ABDTPA), et velkjent bifunksjonelt chelateringsmiddel anvendt i litteraturen og med liganden fra eksempel 2 (nå eks. XVI) og eksempel 12 (nå eks. XVII) ble fremstilt ved å anvende teknikkene beskrevet tidligere. Flere hundre mikroliters alikvote mengder ble så trukket ut og tatt i separate sentrifugerer. Overskuddsmetall ble tilsatt slik at den totale volumforandring er minimalisert, og tiden ble notert. En halv time etter metalltilsetning ble prosentkomplekset bestemt ved Sephadex<®> C-25 metoden, og denne ble sammenlignet med den opprinnelige mengde kompleks. Prosent kompleks mot metall gir en indikasjon på labiliteten av ligand-metall komplekset. Resultatene er gitt nedenfor og er sammenlignet med EDTA-yttriumkomplekset.
Eksempel XVIII
En 0,18M/L løsning av 1-(p-aminobenzyl)-dietylentriaminpentaeddiksyre (ABDTPA) og en identisk 0,18M/L løsning av liganden fra eksempel 12 ble fremstilt i 0,5M natriumacetatbuffer ved pH 6,5.
Løsningene ble så behandlet med 1,5 ekvivalenter av yttrium-90 som 0,03M/L yttriumklorid. pH i det resulterende kompleks var 5-6. Overskudd Y-90 ble fjernet ved å passere komplekset gjennom et ml lavvolum av Chelex<®> harpiks (Bio-Rad laboratorier). Konsentrasjonen av komplekset i denne rensete form var 0,0013M.
En passende mengde av løsningen ble tilsatt til 1,7 x IO"<9> mol aldehyd som inneholdt CC-46 monoklonalt antistoff for å gi et 40:1- forhold mellom kompleks og antistoff. Etter en times eksponering ble et 236 molart overskudd (i forhold til antistoff) av NaCNBH3 tilsatt, og løsningene ble tillatt å avsettes i omtrent en time. Etter denne tid ble antistoffet (og alt kovalent bundet kompleks) separert fra ubundet kompleks ved- Sephadex® G-25-gel— filtrering. Denne fremgangsmåte ga et gjennomsnitt på 5,0 komplekser pr. antistoff for 1-(p-aminobenzyl)dietylentriaminpentaeddiksyre og et gjennomsnitt på 5,4 komplekser pr. antistoff for liganden fra eksempel 12.
Eksempel XIX
For å demonstrere inertheten til antistoff-komplekskonjugatene fra eksemplene XVIII ble konjugatene brakt i kontakt med et overskudd av dietylentriaminpentaeddiksyre (DTPA) på følgende måte. De rensete antistoff-komplekser ble tilsatt til HEPES-buffer (N-2-hydroksyetylpiperazin-N<1->2-etansulfonsyre) ved pH 7,4 og behandlet med en passende mengde 0,1 M DTPA løsning (pH 7,4) for å sikre et 1000 gangers molart overskudd av DTPA i forhold til kompleks bundet til antistoff. Etter en time ble en alikvot mengde fjernet, og antistoff-komplekskonjugatene ble separert fra lavmolekylvektstoffer ved å anvende gel-filtrering. Resultatene indikerer at ABDTPA-systemet mistet over 98% av yttrium mens systemet hvor man anvendte liganden fra eksempel 12, mistet omtrent 39% yttrium.
EKSEMPEL XX FREMSTILLING AV 2,6-BIS{[(2-{[BIS(KARBOKSYMETYL)]-AMINO}ETYL)KARBOKSYMETYL)]AMINO-METYL}-4-(AMINO)-FENOL-SAMARIUMKOMPLEKS
Det ble fremstilt en samariumløsning ved i en 1 ml ampulle å kombinere radioaktiv 15<3>Sm (200 /ul av en 3 x 10"<4>M løsning i 0,1M saltsyre, 6 x 10"<5> mmol) og "kald" SmCl3.gH20 (4,8 mg, 1.31 x 10"<2 >mmol). Denne løsning ble tilsatt til 2,6-bis{[(2-{[bis(karboksy-metyl) ]amino}etyl)(karboksymetyl)]aminometyl}-4-(acetamido)fenol (3,2 mg, 5.31 x 10"<3> mmol), fremstilt ved fremgangsmåten i eksempel 11. pH ble så justert til 7 ved tilsetning av natrium-hydroksyd (40 ul av en 1,0M løsning). Prosent kompleks ble bestemt å være 68% ved å anvende Sephadex<®> C-2 5-metoden.
Komplekset ovenfor ble renset ved anionebytterkromatografering (Q-Sepharose<®>, 1,5 cm x 21 cm, 0 til IM NaCl i 30 min. 2 ml/min, påvisning ved 285 nm). Kompleksinneholdende fraksjoner (1 ml hver, 6 ml totalt) ble kombinert, og prosent kompleks ble bestemt å være 95%.
EKSEMPEL XXI KONJUGERING AV 2,6-BIS{[2-{[BIS(KARBOKSYMETYL))]-AMINO}ETYL)(KARBOKSYMETYL)]AMINO-METYL}-4-(AMINO)-FENOL-SAMARIUMKOMPLEKS MOT CC-4 6 MONOKLONALT ANTISTOFF
Natriumbikarbonat (60 mg, 7,14 x 10"<1> mmol) ble plassert i et 3,55 ml hetteglass og kompleksløsningen fra eksempel XX ble tilsatt (1 ml, omtrent 8,8 x 10"<4> mmol). Thiofosgen (10/il, 1,31"<1 >mmol) i kloroform (1 ml) ble tilsatt, og hetteglasset ble lukket. Blandingen ble rystet i 15 minutter, hvoretter det vandige lag ble vasket to ganger med kloroform (1 ml porsjoner). Prosent kompleks ble sjekket og funnet å være 9 6%.
Isothiocyanat-SM-komplekset ovenfor (100 /ul, omtrent 8,8 x IO"<5> mmol) ble kombinert med CC-4 6 monoklonalt antistoff (100 /xl av en 8 mg/ml løsning, omtrent 5,3 x IO"<6> mmol) og tillatt å stå i 24 timer. Mengden av kompleks konjugert til antistoff ble bestemt å være 4 6% ved størrelseseksklusjons-kromatografering.
EKSEMPEL XXII FREMSTILLING AV 2-{[BIS(KARBOKSY-METYL)]AMINO}-ETYL)AMINO]-2-[5-AMINO-2-(KARBOKSYMETYLOKSY)FENYL]-ETANSYRE OG 2-[{2-[(2-{[BIS(KARBOKSYMETYL)]AMINO}-ETYL)(KARBOKSYMETYL)AMINO]ETYL}(KARBOKSYMETYL)AMINO]
-2-[5-AMINO-2-(KARBOKSYMETYLOKSY)-FENYL]ETANSYRE-SAMARIUMKOMPLEKS
En løsning av ligandene fra eksempel 7 ble fremstilt ved å løse 266 mg av det lyofiliserte faste stoff i 1 ml vann. En 33,85 Atl alikvot mengde av denne løsning ble behandlet med 1 ml 3 x 10"<4>M SmCl3 i 0, IN saltsyre som inneholdt en spormengde av radioaktiv 15<3 >Sm. pH i kompleksløsningen ble justert til omtrent 13 ved å anvende 50 vektprosent natriumhydroksyd og så justert til omtrent pH 7,5 ved å anvende 1,0N saltsyre. Prosent Sm som var kompleksdannet, ble bestemt som beskrevet i eksempler 16 til 3 3 og ble funnet å være 100%.
Inertheten av komplekset ble demonstrert ved å plassere to 500 Ml alikvote mengder av kompleksløsningen i separate hetteglass. En del ble behandlet med 1-2 ul porsjoner av 0,1N saltsyre inntil pH var senket, og den andre porsjonen ble behandlet med 0,1N saltsyre for å bringe pH opp. Kompleksene ble tillatt å avsettes i 5-10 minutter ved hver pH-forandring, så ble det samlet for å bestemme prosent kompleksdannelse ved den pH ved fremgangsmåten som er beskrevet for eksempler 16-33. Resultatene er vist i følgende tabell.
EKSEMPEL XXIII FREMSTILLING AV 2-[{2-[2-{[BIS(KARBOKSYMETYL)]-AMINO}ETYL)(KARBOKSYMETYL)AMINO]ETYL}(KARBOKSY-METYL) AMINO]-2-[5-AMINO-2-(KARBOKSYMETYLOKSY)-FENYL]-ETANSYRE-SAMARIUMKOMPLEKS
En løsning av liganden fra eksempel 8 ble fremstilt ved å løse 13,9 mg av det brunaktige faste stoff i 772 fil vann. Det ble fremstilt et kompleks ved å løse 500 iil av denne ligandløsning i 1 ml 3 x 10'<4>M SmCl3 (som inneholdt 0, IN saltsyre) som var blitt merket med radioaktiv <153>Sm. pH i kompleksløsningen ble justert til omtrent 7 ved tilsetning av 1,0N natriumhydroksyd. Prosent-kompleksdannelse ble bestemt ved fremgangsmåten beskrevet for eksempel 16-33 og funnet å være 96%.
Inertheten av komplekset ble demonstrert ved å plassere to 500 ul alikvote mengder av kompleksløsningen i separate hetteglass. En porsjon ble behandlet med 1-2 jil porsjoner av 1,0N saltsyre inntil pH var senket, og den andre porsjon ble behandlet med 0,1N, 1,0N og 50 vektprosent natriumhydroksyd for å bringe pH opp. Kompleksene ble tillatt å avsettes i omtrent 5 minutter ved hver pH forandring, så ble de samlet for å bestemme prosent kompleksdannelse ved den pH ved fremgangsmåten som er beskrevet for eksempler 16-33. Resultatene er vist i følgende tabell.
EKSEMPLER PÅ DATA OVER BIOLOGISK FORDELING
Det ble fremstilt komplekser ved å blande en løsning av ligand og metall og så justere pH til 7-8. Mengden av metall som var kompleksdannet til ligand, ble bestemt ved kationebytter-kromatografering. Fritt metall ble holdt tilbake av harpiksen, metallet i form av et kompleks ble ikke.
100 /il av kompleksene ble injisert inn i halevenen til tre Sprague-Dawley-rotter. To timer etter injeksjonen ble rottene drept ved nakkebrudd, og prøver av vev ble tatt. Vevene ble veiet, og mengden av bestrålning i hvert vev bestemt ved å måle antall tellinger ved å anvende en Nal brønnteller og sammenligne den med standarder. Prosent dose i blod ble bestemt ved å anta at vekten av blod var 6,5% av dyrevekten. Muskel ble beregnet ved å anvende 4 6% av kroppsvekt. Mengden i ben var 25 ganger prosent dosen i en femur. Eksemplene nedenfor er forskjellige i liganden, mengden av ligand og mengden av metall anvendt. Ikke-radioaktivt metall ble anvendt for å oppnå de ønskete forhold mellom ligand og metall, og tracer radioaktivt metall ble anvendt for å oppnå den biologiske fordeling.
EKSEMPEL XXIV
Liganden fra eksempel 10 ble blandet med en Sm-153-løsning. Konsentrasjonen av Sm var 3xlO'<4>M, og liganden ble anvendt med et 3 00 gangers molart overskudd. Den biologiske fordeling viste 52,7% i benet, 0,12% i leveren, 0,005% i milten, 0,23% i muskelen og 0,05% i blodet.
EKSEMPEL XXV
Liganden fra eksempel 10 ble kompleksdannet med Ho-166. Konsentrasjonen av Ho var 3xlO"<4>M, og formuleringen inneholdt 300 ganger molart overskudd av ligand. Den biologiske fordeling viste 52,9% i ben, 0,26% i lever, 0,007% i milt, 1,1% i muskel og 0,09% i blod.
EKSEMPEL XXVI
Liganden fra eksempel 10 ble kompleksdannet med Sm-153 ved å anvende en konsentrasjon av Sm på 3xlO~<4>M og 10 ganger molart overskudd av liganden. Den biologiske fordeling viste 48,5% i ben, 1,3% i lever, 0,01% i milt, 0,73% i muskel og 0,18% i blod.
EKSEMPEL XXVII
En kanin ble inj isert på samme måte som rottene med en formulering som hadde Y-90 med Y på 3xl0"<4>M og liganden for eksempel 10 i et 10 gangers molart overskudd. Aktiviteten ble funnet å konsentrere seg i ben (59%), mens lever (1,1%), milt (0,19%), muskel (1,5%) og blod (0,68%) viste minimalt opptak.
EKSEMPEL XXVIII
Liganden fra eksempel 1 ble kompleksdannet ved å anvende Y-90 som tracer. Konsentrasjonen av Y var 3xlO"<4>M, og liganden ble tilsatt i et 10 gangers molart overskudd. Den biologiske fordeling i rotte (gjennomsnitt av to rotter) viste 56,1% i ben, 0,87% i lever, 0,03% i milt, 0,78% i muskel og 0,57% i blod.
EKSEMPEL XXIX
En hund ble presentert med en osteosarcom i den høyre proksimale humerus og gikk med signifikant lamhet. Det ble
fremstilt et kompleks ved å anvende liganden fra eksempel 10 med en Sm-153 løsning. Konsentrasjonen av Sm var 3xl0"<4>, og liganden ble anvendt med et 300 gangers molart overskudd. Den spesifikke aktivitet av Sm-153 var 3 0 mCi/ml. Hunden ble gitt en I.V.
injeksjon av dette kompleks som inneholdt 0,95 mCi av Sm-153 pr. kg. kroppsvekt av hunden. En uke etter injeksjonen var hundens gange merkbart forbedret.

Claims (19)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av et bifunksjonelt chelateringsmiddel som har ortoligerende funksjonalitet, for terapeutiske og/eller diagnotiske formål, og som har formelen hvor Z er -NHCOCH3, -NH2 eller -NCS; X er hydrogen eller CR3R4COOH; R1, R2, R3 og R4 er hver uavhengig hydrogen eller C02H; R5 er hydrogen eller (CR1R2) nCR3R4B1 ; - B representerer et lineært eller forgrenet C4-C16-poly-alkylen-N2-N4-polyamin hvor minst ett av aminhydrogenene er blitt substituert med en CR3R4COOH-gruppe; - B<*> representerer et lineært eller forgrenet amin eller <C>4<-C>16-polyalkylen-N2-N4-polyamin hvor minst ett av aminhydrogenene er blitt substituert med en CR3R4C02H-gruppe; n er 0 eller 1; eller et farmasøytisk akseptabelt salt av dette, eventuelt kompleksdannet med et metallion valgt fra La, Ce, Pr, Nd, Pm, Sm, Eu, Gd, Tb, Dy, Ho, Er, Tm, Yb, Lu, Y eller Sc, karakterisert ved: A) å omsette en forbindelse med formel hvor Z er definert som foran; X<1> er hydrogen; R5 er hydrogen eller (CR1R2) nCR3R4T, hvor R1, R2, <R>3 og R4 hver uavhengig er hydrogen, hydroksy, C02H eller en C,-C3-alkylgruppe, n er 0 eller 1 og T representerer et lineært eller forgrenet amin eller polyalkylenamin hvor minst ett av aminhydrogenene er blitt substituert med en CR3R4C02H-gruppe; eller et farmasøytisk akseptabelt salt av dette; med en forbindelse B og et aldehyd eller en aldehydforløper- ekvivalent, hvor B representerer et lineært eller forgrenet amin eller polyalkylenamin hvor det er er minst ett aminhydrogen; i nærvær av kaustisk middel og et egnet løsningsmiddel, ved en temperatur på 20°C eller mindre, fulgt av oppvarming og separering av det ønskete produkt med formel I; B) reaksjon mellom produktet oppnådd fra trinn (A) og en halogen- (CR.,R2) nCR3R4-syre ved en pH på 9 eller høyere, i nærvær av kaustisk middel ved en temperatur på 20°C eller mindre, for å gi forbindelsene med formel I, hvor minst én av R.,, R2, R3 og R4 er C02H ; C) hydrolyse av produktet fra trinn (B) hvor Z er NHC(0)CH3 med NaOH i H20 for å gi produktene med formel I, hvor Z er NH2; D) reaksjon mellom produktet oppnådd fra trinn (A) og glykolnitril, i kaustisk middel, ved en pH på 9 eller høyere, ved en temperatur på 20°C eller mindre, fulgt av hydrolyse av cyanogruppen med HC1 i H20 for å gi produktene med formel I, hvor minst én av R1, R2, R3 og R4 er C02H; E) hydrolyse av produktet fra trinn (A) hvor Z er NHC(0)CH3 med DC1 i D20, med oppvarming for å gi produktene med formel I, hvor Z er NH2; eller F) reaksjon mellom produktet oppnådd fra hvilket som helst av trinn (A) til (E), hvor Z er NH2 med tiofosgen for å gi produktene med formel I, hvor Z er isotiocyanat.
2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved atnerO.
3. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at R4 er C02H.
4 Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at X er hydrogen.
5. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at R1, R2 og R3 hver er hydrogen.
6. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, trinn (A), for fremstilling av 2-[(2-{[bis(karboksymetyl)]aminojetyl)amino-1-(5-acetamido-2-hydroksyfenyl)etansyre, karakterisert ved å omsette 4-acetamidofenol og glyoksylsyre med usymmetrisk etylendiamindieddiksyre.
7. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, trinn (B) for fremstilling av 2-[(2-{[bis(karboksylmetyl)]amino}etyl)-(karboksy-metyl) amino]-2-[5-acetamido-2-(karboksymetyloksy)-fenyl]etansyre, karakterisert ved å omsette 2-[(2-{[bis-(karboksymetyl)]amino}etyl)amino]-2-(5-acetamid-2-hydroksyfenyl)-etansyre med bromeddiksyre.
8. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, trinn (C), for fremstilling av 2-[(2-{[bis(karboksymetyl)]amino}etyl)-(karboksy-metyl) amino]-2-[5-amino-2-(karboksymetyloksy)-fenyl]etansyre, karakterisert ved å omsette 2-[(2-[5-acetamid-2-(karboksymetyloksy)fenyl]etansyre med NaOH i H20.
9. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, trinn (D), for fremstilling av 2-[(2-{[bis(karboksymetyl)]amino}etyl)-(karboksy-metyl) amino]-2-(5-amino-2-hydroksyfenyl)etansyre, karakterisert ved å omsette 2-[(2-{[bis(karboksy-metyl) ]-amino}etyl)amino]-2-(5-acetamido-2-hydroksyfenyl)etansyre med glykolnitril og NaOH for å danne 2-[(2-{[bis(karboksymetyl)-amino}etyl)cyanommetyl)amino-2-(5-acetamido-2-hydroksyfenyl)-etansyre fulgt av hydrolyse med HC1 i H20.
10. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, trinn (A), for fremstilling av 2-[bis(2-{[(bis(karboksymetyl)]amino}etyl)amino]-2-[5-acetamido-2-(karboksymetyloksy)fenyl]etansyre, karakterisert ved å omsette 4-acetamidofenol og glyoksylsyre med dietylentriamin.
11. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, trinn (A), for fremstilling av 2-[{2-[(2-{[bis(karboksymetyl)]amino}etyl)-(karboksy-metyl) -amino]etyl}(karboksymetyl)amino]-2-[5-acetamido-2-(karboksy-metyloksy) f enyl] etansyre, karakterisert ved å omsette 4-acetamidofenol og glyoksylsyre med dietylentriamin.
12. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, trinn (A), for fremstilling av 2-[(2-[(2-[(2-{[bis(karboksymetyl)]aminojetyl)-(karboksymetyl)amino]etyl)(karboksymetyl)amino]etyl)-(karboksy-metyl )amino]-2-[5-acetamido-2-(karboksymetyloksy)-fenyl]etansyre, karakterisert ved å omsette 4-acetamidofenol og glyoksylsyre med lineær trietylentetraamin.
13. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, trinn (A) for fremstilling av 2-[(2-[(2-{[bis(karboksymetyl)]amino}etyl)-(karboksy-metyl) -amino]etyl)(2-{[bis(karboksymetyl)]-amino}etyl)amino]-2-[5-acetamido-2-(karboksymetyloksy)-fenyl]etansyre, karakterisert ved å omsette 4-acetamidofenol og glyoksylsyre med lineær trietylentetraamin.
14. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, trinn (A), for fremstilling av 2,6-bis{[bis(karboksymetyl)amino)-(karboksy)metyl}-4-(acetamido)fenol, karakterisert ved å omsette 4-acetamidofenol og iminodieddiksyre med glyoksylsyre.
15. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, trinn (A), for fremstilling av 2,6-bis{[(2-{[bis(karboksymetyl)]amino}etyl)-(karboksymetyl)]aminometyl}-4-(acetamido)fenol, karakterisert ved å omsette trinatriumetylendiamintrieddiksyre og vandig formaldehyd med 4-acetamidofenol.
16. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, trinn (E), for fremstilling av 2,6-bis{[(2-{[bis(karboksymetyl]amino}etyl)-(karboksy-metyl) ]aminometyl}-4-(amino)fenol, karakterisert ved å omsette 2,6-bis{[(2-([bis-(karboksymetyl)]amino}etyl)(karboksymetyl)]aminometyl}-4-(acet-amido) f enol med DC1 i D20.
17. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, trinn (F), for fremstilling av 2,6-bis{[(2-{[bis(karboksymetyl)]amino}etyl)-(karboksymetyl)]aminometyl}-4-(isothiocyanato)fenol, karakterisert ved å omsette 2,6-bis{[(2-([bis-(karboksymetyl)]amino}etyl)]aminometyl}-4-(amino)fenol ved tiofosgen.
18. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, trinn (A), for fremstilling av 2-({[bis(karboksymetyl)]amino}metyl-6-{[({[bis-(karboksymetyl)]amino}etyl)(karboksymetyl)amino]metyl}-4-(acetamido)fenol, karakterisert ved å omsette iminodieddiksyre og formaldehyd med 4-acetamidofenol.
19. Fremgangsmåte for fremstilling av et kompleks i henhold til krav 1, karakterisert ved at metallionet er 15<3>Sm, 166Ho, 90Y, 14<9>Pm, 159Gd, 14<0>La, 17<7>Lu, 175Yb, 47Sc eller 142Pr.
NO894326A 1988-10-31 1989-10-30 Analogifremgangsmåte for fremstilling av et bifunksjonelt chelateringsmiddel NO178571C (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US26515888A 1988-10-31 1988-10-31

Publications (4)

Publication Number Publication Date
NO894326D0 NO894326D0 (no) 1989-10-30
NO894326L NO894326L (no) 1990-05-02
NO178571B true NO178571B (no) 1996-01-15
NO178571C NO178571C (no) 1996-04-24

Family

ID=23009266

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO894326A NO178571C (no) 1988-10-31 1989-10-30 Analogifremgangsmåte for fremstilling av et bifunksjonelt chelateringsmiddel

Country Status (23)

Country Link
EP (3) EP0570022B1 (no)
JP (1) JP2845328B2 (no)
KR (1) KR0153468B1 (no)
CN (2) CN1038929C (no)
AT (3) ATE143353T1 (no)
AU (1) AU628095B2 (no)
BR (1) BR8905657A (no)
CA (1) CA2001765C (no)
DE (3) DE68927271T2 (no)
DK (1) DK541389A (no)
ES (2) ES2090787T3 (no)
FI (1) FI895141A0 (no)
HK (3) HK122796A (no)
HU (3) HU207710B (no)
IE (2) IE980697A1 (no)
IL (1) IL92160A (no)
NO (1) NO178571C (no)
NZ (1) NZ231180A (no)
PH (1) PH31170A (no)
PT (3) PT92157B (no)
SG (1) SG44640A1 (no)
TW (1) TW201694B (no)
ZA (1) ZA898271B (no)

Families Citing this family (18)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
DE10206690A1 (de) 2002-02-18 2003-08-28 Bsh Bosch Siemens Hausgeraete Dampfgarer sowie Anordnung und Verfahren zum Dampfgaren
US5342925A (en) * 1991-01-30 1994-08-30 The Dow Chemical Company Radioactive compositions for soft tissue tumors
US5562894A (en) * 1991-08-09 1996-10-08 Regents Of The University Of California Amino-acyl-type and catecholamine-type contrast agents for MRI
DE4136489A1 (de) * 1991-11-06 1993-05-13 Bayer Ag Neue diethylentriamin-derivate und deren verwendung zu diagnostischen und therapeutischen zwecken
US5410043A (en) * 1991-12-06 1995-04-25 Schering Aktiengesellschaft Process for the production of mono-N-substituted tetraaza macrocycles
US5250728A (en) * 1991-12-12 1993-10-05 Hampshire Chemical Corp. Preparation of ethylenediaminetriacetic acid
DE4218744C2 (de) * 1992-06-04 1997-11-06 Schering Ag Verfahren zur Herstellung von N-ß-Hxdroxyalkyl-tri-N-carboxylalkyl-1,4,7,10-tetraazacyclododecan- und N-ß-Hydroxyalkyl-tri-N-carboxyalkyl-1,4,8,11-tetraazacyclotetradecan-Derivaten und deren Metallkomplexe
JP3510627B2 (ja) * 1992-11-13 2004-03-29 ロレアル 酸化性ストレスに対するｎ−アリールメチレンエチレンジアミントリアセテート、ｎ−アリールメチレンイミノジアセテートまたはｎ，ｎ′−ジアリールメチレンエチレンジアミンアセテートの使用
FR2706889A1 (en) * 1993-06-23 1994-12-30 Oreal Use of N-(arylmethylene)ethylenediaminetriacetate, N-(arylmethylene)iminodiacetate or N,N'-di(arylmethylene)ethylenediaminediacetate compounds against oxidative stress
US5672335A (en) * 1994-11-30 1997-09-30 Schering Aktiengesellschaft Use of metal complexes as liver and gallbladder X-ray diagnostic agents
DE19507820A1 (de) * 1995-02-21 1996-08-22 Schering Ag Neuartig substituierte DTPA-Derivate, deren Metallkomplexe, diese Komplexe enthaltende pharmazeutische Mittel, deren Verwendung in der Diagnostik, sowie Verfahren zur Herstellung der Komplexe und Mittel
FR2737204B1 (fr) * 1995-07-26 1997-09-12 Oreal Derives de n,n'-di(aralkyl)n,n'-di(carboxylakyl)alkylene di- ou triamine et de n-(aralkyl)n'-(carboxyalkyl) n,n'-di(carboxyalkyl)alkylene di- ou triamine et leur utilisation en pharmacie et en cosmetique
EP1052985B1 (en) 1998-02-04 2004-12-22 University Of Florida Research Foundation, Inc. N,n'-bis(2-hydroxybenzyl)ethylenediamine-n,n'-diacetic acid and sodium salts thereof for iron chelating therapy
CA2394524A1 (en) * 1999-12-21 2001-06-28 Raymond J. Bergeron N,n'-bis(2-hydroxybenzyl)ethylenediamine-n,n'-diacetic acid in iron chelating therapy
DK2039679T3 (en) * 2007-09-20 2015-11-02 Przed Prod Consultingowe Adob Sp Z O O Sp K Process for the preparation of N, N'-bis (2-hydroxybenzyl) ethylenediamine-N, N'-diacetic acid and derivatives thereof
CN102746341A (zh) * 2012-07-20 2012-10-24 武汉工程大学 硫代氨基脲类席夫碱铋配合物及其制备方法
CN104840563A (zh) * 2015-05-09 2015-08-19 马德亮 一种治疗骨转移癌的中药制剂
CN115466194B (zh) * 2022-09-14 2023-08-04 江苏省农业科学院 一种溶杆菌来源的嗜铁素及其制备方法

Family Cites Families (26)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US2763680A (en) * 1953-12-15 1956-09-18 Ciba Ltd Imino-dicarboxylic acids and functional derivatives thereof and process of making same
CH353747A (de) * 1955-12-06 1961-04-30 Geigy Ag J R Verfahren zur Herstellung von Schwermetallkomplexverbindungen und Verwendung derselben zur Bekämpfung von Schwermetallmangelerscheinungen von Pflanzen
DE1187132B (de) * 1963-08-24 1965-02-11 Agfa Ag Photographisches Material
US4046793A (en) * 1971-10-01 1977-09-06 Ciba-Geigy Corporation Chelates for the regulation of metal-deficiency phenomena in plants
US3994966A (en) 1972-09-28 1976-11-30 The Board Of Trustees Of The Leland Stanford Junior University Chelating agents
ES415154A1 (es) * 1973-05-15 1976-02-16 Dabeer Sa Procedimiento para la obtencion de derivados fenolicos de acidos hidro-xialquil-alquilenodiamino aceticos y sus sales.
US3965254A (en) 1973-05-23 1976-06-22 The Procter & Gamble Company Compositions for the treatment of calcific tumors
ES417766A1 (es) * 1973-07-28 1976-02-16 Dabeer Sa Procedimiento para la obtencion de quelatos de hierro apli-cables como correctores de la clorosis ferrica en los vege- tales.
US4043998A (en) 1974-10-09 1977-08-23 The Board Of Trustees Of The Leland Stanford Junior University 1-(P-benzenediazonium)-ethylenediamine tetraacetic acid
US4091088A (en) 1975-02-19 1978-05-23 Australian Atomic Energy Commission Phenolic amino-carboxylic acid complexes for forming radiopharmaceuticals
US4088747A (en) 1975-02-19 1978-05-09 Australian Atomic Energy Commission Phenolic amino-carboxylic acid radiopharmaceuticals
US4193983A (en) 1978-05-16 1980-03-18 Syva Company Labeled liposome particle compositions and immunoassays therewith
US4352751A (en) 1979-09-10 1982-10-05 Analytical Radiation Corporation Species-linked diamine triacetic acids and their chelates
US4432907A (en) 1979-09-10 1984-02-21 Analytical Radiation Corporation Diamine acid fluorescent chelates
US4622420A (en) 1980-03-18 1986-11-11 The Regents Of The University Of California Chelating agents and method
US4399817A (en) 1981-06-30 1983-08-23 The Procter & Gamble Company Boron containing polyphosphonates for the treatment of calcific tumors
CA1205028A (en) * 1981-07-01 1986-05-27 Jerald C. Hinshaw Fluorescent chelates and labeled specific binding reagents prepared therefrom
US4647447A (en) * 1981-07-24 1987-03-03 Schering Aktiengesellschaft Diagnostic media
US4454106A (en) 1982-06-07 1984-06-12 Gansow Otto A Use of metal chelate conjugated monoclonal antibodies
US4472509A (en) 1982-06-07 1984-09-18 Gansow Otto A Metal chelate conjugated monoclonal antibodies
US4479930A (en) 1982-07-26 1984-10-30 Trustees Of The University Of Massachusetts Amines coupled wth dicyclic dianhydrides capable of being radiolabeled product
SE8301395L (sv) 1983-03-15 1984-09-16 Wallac Oy Kelatiserande foreningar med funktionella grupper vilka tillater kovalent koppling till bio-organiska molekyler
US4824986A (en) 1985-04-26 1989-04-25 The United States Of America As Represented By The Secretary Of The Department Of Health And Human Services Metal chelate protein conjugate
US4678667A (en) 1985-07-02 1987-07-07 501 Regents of the University of California Macrocyclic bifunctional chelating agents
IT1213029B (it) * 1986-01-30 1989-12-07 Bracco Ind Chimica Spa Chelati di ioni metallici paramagnetici.
US4831175A (en) * 1986-09-05 1989-05-16 The United States Of America As Represented By The Secretary Of The Department Of Health And Human Services Backbone polysubstituted chelates for forming a metal chelate-protein conjugate

Also Published As

Publication number Publication date
HU911929D0 (en) 1991-12-30
CA2001765C (en) 2003-12-30
NZ231180A (en) 1994-11-25
HUT51594A (en) 1990-05-28
DE68927271T2 (de) 1997-03-06
IL92160A (en) 1994-07-31
BR8905657A (pt) 1990-06-05
HU895608D0 (en) 1990-01-28
PT92157B (pt) 1997-01-31
NO894326D0 (no) 1989-10-30
EP0570022A2 (en) 1993-11-18
SG44640A1 (en) 1997-12-19
JPH02196761A (ja) 1990-08-03
DE68922368T2 (de) 1995-08-31
EP0570022A3 (en) 1993-11-24
PH31170A (en) 1998-03-20
KR0153468B1 (ko) 1998-12-01
EP0367223B1 (en) 1995-04-26
CN1042536A (zh) 1990-05-30
TW201694B (no) 1993-03-11
NO894326L (no) 1990-05-02
IE980697A1 (en) 2000-12-13
ZA898271B (en) 1991-06-26
PT101729B (pt) 1999-11-30
HK122796A (en) 1996-07-19
CN1090286A (zh) 1994-08-03
ATE140917T1 (de) 1996-08-15
ATE143353T1 (de) 1996-10-15
IL92160A0 (en) 1990-07-12
HK1007554A1 (en) 1999-04-16
DE68926913D1 (de) 1996-09-05
DE68926913T2 (de) 1997-01-09
DE68922368D1 (de) 1995-06-01
DK541389D0 (da) 1989-10-30
PT101728A (pt) 1996-01-31
NO178571C (no) 1996-04-24
PT101729A (pt) 1996-01-31
EP0566166A1 (en) 1993-10-20
ES2090787T3 (es) 1996-10-16
PT92157A (pt) 1990-05-31
JP2845328B2 (ja) 1999-01-13
PT101728B (pt) 1999-11-30
EP0367223A3 (en) 1990-09-05
CN1045290C (zh) 1999-09-29
CN1038929C (zh) 1998-07-01
HK1007555A1 (en) 1999-04-16
HU207710B (en) 1993-05-28
HU911928D0 (en) 1991-12-30
ATE121727T1 (de) 1995-05-15
EP0367223A2 (en) 1990-05-09
DE68927271D1 (de) 1996-10-31
IE980696A1 (en) 2000-12-13
KR900006273A (ko) 1990-05-07
AU628095B2 (en) 1992-09-10
EP0566166B1 (en) 1996-09-25
FI895141A0 (fi) 1989-10-30
ES2092188T3 (es) 1996-11-16
DK541389A (da) 1990-05-01
AU4391689A (en) 1990-10-04
EP0570022B1 (en) 1996-07-31
CA2001765A1 (en) 1990-04-30

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US5342604A (en) Complexes possessing ortho ligating functionality
US5714631A (en) Conjugates possessing ortho ligating functionality
EP0587555B1 (en) A bifunctional dtpa-type ligand
US5756065A (en) Macrocyclic tetraazacyclododecane conjugates and their use as diagnostic and therapeutic agents
JP2831073B2 (ja) 大環状二官能キレート剤、その錯体及びそれらの抗体接合体
AU674853B2 (en) Carboxamide modified polyamine chelators and radioactive complexes and conjugates
NO178571B (no) Analogifremgangsmåte for fremstilling av et bifunksjonelt chelateringsmiddel
KR0153501B1 (ko) 오르토 결합 작용기를 갖는 킬란트 및 그의 착물
NZ245370A (en) Chelants containing amino groups;complexes,conjugates and pharmaceutical formulations thereof
HU215932B (hu) Eljárás orto ligáló funkciós csoportot tartalmazó kelátok komplexei, valamint ezeket tartalmazó gyógyszerkészítmények előállítására
NO179585B (no) Fremgangsmåte ved fremstilling av antistoffkonjugater med makrocykliske bifunksjonelle chelaterte komplekser
NO179871B (no) Diagnostisk anvendelig makrocyklisk kompleksforbindelse
HU221187B1 (en) Process for the production of 1,4,7,10-tetraazacyclododecane derivatives, complexes and conjugates with antibody thereof and medicaments containing the same and diagnostics compraising these conjugates and complexes

Legal Events

Date Code Title Description
MM1K Lapsed by not paying the annual fees