NO178541B - Farmakologisk virksomme hydrazinderivater - Google Patents

Farmakologisk virksomme hydrazinderivater Download PDF

Info

Publication number
NO178541B
NO178541B NO922611A NO922611A NO178541B NO 178541 B NO178541 B NO 178541B NO 922611 A NO922611 A NO 922611A NO 922611 A NO922611 A NO 922611A NO 178541 B NO178541 B NO 178541B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
mmol
formula
acid
phe
compounds
Prior art date
Application number
NO922611A
Other languages
English (en)
Other versions
NO178541C (no
NO922611D0 (no
NO922611L (no
Inventor
Alexander Fassler
Guido Bold
Marc Lang
Peter Schneider
Original Assignee
Ciba Geigy Ag
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Ciba Geigy Ag filed Critical Ciba Geigy Ag
Publication of NO922611D0 publication Critical patent/NO922611D0/no
Publication of NO922611L publication Critical patent/NO922611L/no
Publication of NO178541B publication Critical patent/NO178541B/no
Publication of NO178541C publication Critical patent/NO178541C/no

Links

Classifications

    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C243/00—Compounds containing chains of nitrogen atoms singly-bound to each other, e.g. hydrazines, triazanes
    • C07C243/10—Hydrazines
    • C07C243/12—Hydrazines having nitrogen atoms of hydrazine groups bound to acyclic carbon atoms
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D213/00—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D213/02—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D213/04—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having no bond between the ring nitrogen atom and a non-ring member or having only hydrogen or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom
    • C07D213/24—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having no bond between the ring nitrogen atom and a non-ring member or having only hydrogen or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom with substituted hydrocarbon radicals attached to ring carbon atoms
    • C07D213/36—Radicals substituted by singly-bound nitrogen atoms
    • C07D213/40—Acylated substituent nitrogen atom
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K31/00—Medicinal preparations containing organic active ingredients
    • A61K31/16—Amides, e.g. hydroxamic acids
    • A61K31/17—Amides, e.g. hydroxamic acids having the group >N—C(O)—N< or >N—C(S)—N<, e.g. urea, thiourea, carmustine
    • A61K31/175—Amides, e.g. hydroxamic acids having the group >N—C(O)—N< or >N—C(S)—N<, e.g. urea, thiourea, carmustine having the group, >N—C(O)—N=N— or, e.g. carbonohydrazides, carbazones, semicarbazides, semicarbazones; Thioanalogues thereof
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P31/00—Antiinfectives, i.e. antibiotics, antiseptics, chemotherapeutics
    • A61P31/12—Antivirals
    • A61P31/14—Antivirals for RNA viruses
    • A61P31/18—Antivirals for RNA viruses for HIV
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C243/00—Compounds containing chains of nitrogen atoms singly-bound to each other, e.g. hydrazines, triazanes
    • C07C243/10—Hydrazines
    • C07C243/12—Hydrazines having nitrogen atoms of hydrazine groups bound to acyclic carbon atoms
    • C07C243/14—Hydrazines having nitrogen atoms of hydrazine groups bound to acyclic carbon atoms of a saturated carbon skeleton
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C243/00—Compounds containing chains of nitrogen atoms singly-bound to each other, e.g. hydrazines, triazanes
    • C07C243/10—Hydrazines
    • C07C243/12—Hydrazines having nitrogen atoms of hydrazine groups bound to acyclic carbon atoms
    • C07C243/16—Hydrazines having nitrogen atoms of hydrazine groups bound to acyclic carbon atoms of an unsaturated carbon skeleton
    • C07C243/18—Hydrazines having nitrogen atoms of hydrazine groups bound to acyclic carbon atoms of an unsaturated carbon skeleton containing rings
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C255/00—Carboxylic acid nitriles
    • C07C255/49—Carboxylic acid nitriles having cyano groups bound to carbon atoms of six-membered aromatic rings of a carbon skeleton
    • C07C255/58—Carboxylic acid nitriles having cyano groups bound to carbon atoms of six-membered aromatic rings of a carbon skeleton containing cyano groups and singly-bound nitrogen atoms, not being further bound to other hetero atoms, bound to the carbon skeleton
    • C07C255/60—Carboxylic acid nitriles having cyano groups bound to carbon atoms of six-membered aromatic rings of a carbon skeleton containing cyano groups and singly-bound nitrogen atoms, not being further bound to other hetero atoms, bound to the carbon skeleton at least one of the singly-bound nitrogen atoms being acylated
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C271/00—Derivatives of carbamic acids, i.e. compounds containing any of the groups, the nitrogen atom not being part of nitro or nitroso groups
    • C07C271/06—Esters of carbamic acids
    • C07C271/08—Esters of carbamic acids having oxygen atoms of carbamate groups bound to acyclic carbon atoms
    • C07C271/10—Esters of carbamic acids having oxygen atoms of carbamate groups bound to acyclic carbon atoms with the nitrogen atoms of the carbamate groups bound to hydrogen atoms or to acyclic carbon atoms
    • C07C271/12—Esters of carbamic acids having oxygen atoms of carbamate groups bound to acyclic carbon atoms with the nitrogen atoms of the carbamate groups bound to hydrogen atoms or to acyclic carbon atoms to hydrogen atoms or to carbon atoms of unsubstituted hydrocarbon radicals
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C271/00—Derivatives of carbamic acids, i.e. compounds containing any of the groups, the nitrogen atom not being part of nitro or nitroso groups
    • C07C271/06—Esters of carbamic acids
    • C07C271/08—Esters of carbamic acids having oxygen atoms of carbamate groups bound to acyclic carbon atoms
    • C07C271/10—Esters of carbamic acids having oxygen atoms of carbamate groups bound to acyclic carbon atoms with the nitrogen atoms of the carbamate groups bound to hydrogen atoms or to acyclic carbon atoms
    • C07C271/22—Esters of carbamic acids having oxygen atoms of carbamate groups bound to acyclic carbon atoms with the nitrogen atoms of the carbamate groups bound to hydrogen atoms or to acyclic carbon atoms to carbon atoms of hydrocarbon radicals substituted by carboxyl groups
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C281/00—Derivatives of carbonic acid containing functional groups covered by groups C07C269/00 - C07C279/00 in which at least one nitrogen atom of these functional groups is further bound to another nitrogen atom not being part of a nitro or nitroso group
    • C07C281/02—Compounds containing any of the groups, e.g. carbazates
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C281/00—Derivatives of carbonic acid containing functional groups covered by groups C07C269/00 - C07C279/00 in which at least one nitrogen atom of these functional groups is further bound to another nitrogen atom not being part of a nitro or nitroso group
    • C07C281/02—Compounds containing any of the groups, e.g. carbazates
    • C07C281/04—Compounds containing any of the groups, e.g. carbazates the other nitrogen atom being further doubly-bound to a carbon atom
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C311/00—Amides of sulfonic acids, i.e. compounds having singly-bound oxygen atoms of sulfo groups replaced by nitrogen atoms, not being part of nitro or nitroso groups
    • C07C311/01—Sulfonamides having sulfur atoms of sulfonamide groups bound to acyclic carbon atoms
    • C07C311/02—Sulfonamides having sulfur atoms of sulfonamide groups bound to acyclic carbon atoms of an acyclic saturated carbon skeleton
    • C07C311/03—Sulfonamides having sulfur atoms of sulfonamide groups bound to acyclic carbon atoms of an acyclic saturated carbon skeleton having the nitrogen atoms of the sulfonamide groups bound to hydrogen atoms or to acyclic carbon atoms
    • C07C311/05—Sulfonamides having sulfur atoms of sulfonamide groups bound to acyclic carbon atoms of an acyclic saturated carbon skeleton having the nitrogen atoms of the sulfonamide groups bound to hydrogen atoms or to acyclic carbon atoms to acyclic carbon atoms of hydrocarbon radicals substituted by nitrogen atoms, not being part of nitro or nitroso groups
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D213/00—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D213/02—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D213/04—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having no bond between the ring nitrogen atom and a non-ring member or having only hydrogen or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom
    • C07D213/24—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having no bond between the ring nitrogen atom and a non-ring member or having only hydrogen or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom with substituted hydrocarbon radicals attached to ring carbon atoms
    • C07D213/54—Radicals substituted by carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen, e.g. ester or nitrile radicals
    • C07D213/56—Amides
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D215/00—Heterocyclic compounds containing quinoline or hydrogenated quinoline ring systems
    • C07D215/02—Heterocyclic compounds containing quinoline or hydrogenated quinoline ring systems having no bond between the ring nitrogen atom and a non-ring member or having only hydrogen atoms or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom
    • C07D215/16—Heterocyclic compounds containing quinoline or hydrogenated quinoline ring systems having no bond between the ring nitrogen atom and a non-ring member or having only hydrogen atoms or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom with hetero atoms or with carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen, e.g. ester or nitrile radicals, directly attached to ring carbon atoms
    • C07D215/48—Carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D257/00—Heterocyclic compounds containing rings having four nitrogen atoms as the only ring hetero atoms
    • C07D257/02—Heterocyclic compounds containing rings having four nitrogen atoms as the only ring hetero atoms not condensed with other rings
    • C07D257/04—Five-membered rings
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D295/00—Heterocyclic compounds containing polymethylene-imine rings with at least five ring members, 3-azabicyclo [3.2.2] nonane, piperazine, morpholine or thiomorpholine rings, having only hydrogen atoms directly attached to the ring carbon atoms
    • C07D295/16—Heterocyclic compounds containing polymethylene-imine rings with at least five ring members, 3-azabicyclo [3.2.2] nonane, piperazine, morpholine or thiomorpholine rings, having only hydrogen atoms directly attached to the ring carbon atoms acylated on ring nitrogen atoms
    • C07D295/18—Heterocyclic compounds containing polymethylene-imine rings with at least five ring members, 3-azabicyclo [3.2.2] nonane, piperazine, morpholine or thiomorpholine rings, having only hydrogen atoms directly attached to the ring carbon atoms acylated on ring nitrogen atoms by radicals derived from carboxylic acids, or sulfur or nitrogen analogues thereof
    • C07D295/182—Radicals derived from carboxylic acids
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D295/00—Heterocyclic compounds containing polymethylene-imine rings with at least five ring members, 3-azabicyclo [3.2.2] nonane, piperazine, morpholine or thiomorpholine rings, having only hydrogen atoms directly attached to the ring carbon atoms
    • C07D295/16—Heterocyclic compounds containing polymethylene-imine rings with at least five ring members, 3-azabicyclo [3.2.2] nonane, piperazine, morpholine or thiomorpholine rings, having only hydrogen atoms directly attached to the ring carbon atoms acylated on ring nitrogen atoms
    • C07D295/20—Heterocyclic compounds containing polymethylene-imine rings with at least five ring members, 3-azabicyclo [3.2.2] nonane, piperazine, morpholine or thiomorpholine rings, having only hydrogen atoms directly attached to the ring carbon atoms acylated on ring nitrogen atoms by radicals derived from carbonic acid, or sulfur or nitrogen analogues thereof
    • C07D295/215—Radicals derived from nitrogen analogues of carbonic acid
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D307/00—Heterocyclic compounds containing five-membered rings having one oxygen atom as the only ring hetero atom
    • C07D307/02—Heterocyclic compounds containing five-membered rings having one oxygen atom as the only ring hetero atom not condensed with other rings
    • C07D307/04—Heterocyclic compounds containing five-membered rings having one oxygen atom as the only ring hetero atom not condensed with other rings having no double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D307/10—Heterocyclic compounds containing five-membered rings having one oxygen atom as the only ring hetero atom not condensed with other rings having no double bonds between ring members or between ring members and non-ring members with substituted hydrocarbon radicals attached to ring carbon atoms
    • C07D307/12—Radicals substituted by oxygen atoms
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07K—PEPTIDES
    • C07K5/00—Peptides containing up to four amino acids in a fully defined sequence; Derivatives thereof
    • C07K5/04—Peptides containing up to four amino acids in a fully defined sequence; Derivatives thereof containing only normal peptide links
    • C07K5/06—Dipeptides
    • C07K5/06008—Dipeptides with the first amino acid being neutral
    • C07K5/06017—Dipeptides with the first amino acid being neutral and aliphatic
    • C07K5/06026—Dipeptides with the first amino acid being neutral and aliphatic the side chain containing 0 or 1 carbon atom, i.e. Gly or Ala
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C2601/00—Systems containing only non-condensed rings
    • C07C2601/12—Systems containing only non-condensed rings with a six-membered ring
    • C07C2601/14—The ring being saturated

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Virology (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Epidemiology (AREA)
  • Communicable Diseases (AREA)
  • Oncology (AREA)
  • AIDS & HIV (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Nuclear Medicine, Radiotherapy & Molecular Imaging (AREA)
  • Proteomics, Peptides & Aminoacids (AREA)
  • Genetics & Genomics (AREA)
  • Biophysics (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • Tropical Medicine & Parasitology (AREA)
  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)
  • Organic Low-Molecular-Weight Compounds And Preparation Thereof (AREA)
  • Acyclic And Carbocyclic Compounds In Medicinal Compositions (AREA)
  • Hydrogenated Pyridines (AREA)
  • Medicines That Contain Protein Lipid Enzymes And Other Medicines (AREA)
  • Quinoline Compounds (AREA)
  • Furan Compounds (AREA)
  • Pyridine Compounds (AREA)
  • Saccharide Compounds (AREA)
  • Heterocyclic Carbon Compounds Containing A Hetero Ring Having Nitrogen And Oxygen As The Only Ring Hetero Atoms (AREA)
  • Plural Heterocyclic Compounds (AREA)

Abstract

Forbindelser ned formelen:. der Rj og Rg uavhengig av hverandre er hydrogen, acyl, eventuelt substituert alkyl, alkenyl eller alklnyl; heterocyklyl; sulfo, med eventuelt substituert alkyl, aryl, heterocyklyl, alkoky, san eventuelt er substituert, eller med aryloksy substituert sulfonyl;ulTomoyl som eventuelt er. substituert på nitrogenet; eller med en eller to uavhengig av hverandre. blant eventuelt substituert alkyl, blant eventuelt substituert cykloalkyl, blant aryl, blant hydroksy, blant eventuelt substituert alkoksy, blant cykloalkoksy og blant aryloksy valgte rester substituert fosforyl, forutsatt at høyest en av restene Ry og Rg betyr hydrogen; og Rg og Rg begge uavhengig av hverandre betyr hydrogen eller betyr en av de ovenfor for Rj og Rg nevnte rester; eller substltuentperene Rj og Rg eller Rg og Rg begge uavhengig av hverandre saumen med nitrogena tonet hvor til de er bundet danner en heterocykllsk ring bestående av det bindende nitrogen samen med en blant etylen, trine ty len, te trane tylen og pen tame tylen valgte rest der et karbona tan kan vatre erstattet av nitrogen, oksygen, svovel eller med oksygen en eller to ganger substituert svovel, og san kan være unettet, eller betyr en av disse rester med hver en oksosubstltuent på de to med det bindende karbona tam forbundne kar bona taner og med eller uten påkcndensert benzen- eller naf tal lnr Ing;. Rog R| uavhengig av hverandre betyr hydrogen, eventuelt substituert alkyl eller cykloalkyl; aryl; heterocyklyl;. eller eventuelt substituert alkenyl; eller Rog Rsaumen betyr eventuelt substituert alkyl en, alkyl Iden eller benzokondensert alkylen;Rg betyr hydroksy; Rbetyr hydrogen; eller Rog Rf,samen betyr ok eo; og Rbetyr usubstltuert eller substituert alkyl eller cykloalkyl; aryl; heterocyklyl; eller eventuelt substituert alkenyl;. samt salter av de nevnte forbindelser 1 den grad det foreligger saltdannende grupper.Forbindelsene med formel (I) rapporteres å vere aktive soo henne re for "gag-protease" og finner derfor anvendelse son antlvlrale midler not AIDS og andre retrovlrale sykdommer.Forbindelsenes fremstilling samt mellomprodukter til bruk ved fremstillingen, beskrives.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en ny klasse ikke-hydrolyser-bare analoga for av aspartatproteaser spaltbare peptider, nemlig hydrazinderivater.
Forbindelsene finner anvendelse som legemidler eller for fremstilling av farmasøytiske preparater for bekjempelse av vlralt betingede sykdommer.
Ved immunsvekningen AIDS ("Aquired Immunodeficiency Syndrome") dreier det seg om en sykdom med dødelig utgang. Denne sykdom sprer seg over hele verden i tiltagende grad, fremfor alt innen visse risikogrupper, men også utover disse risikogrupper. Sykdommen har betydning for millioner av mennesker og dens kausale bekjempelse er et av de viktigste mål for den moderne medisin. Til nu kunne retrovirene HIV-1 og HIV-2 (HIV betyr "Human Immunodeficiency Virus") identifi-seres som årsak for sykdommen og karakteriseres molekylær-biologisk. For terapi er, utover dagens muligheter for lindring av AIDS-symptomene og visse preventive muligheter, spesielt forskningen efter preparater som påvirker utbredel-sen av virusen selv, uten å skade celler og vev hos pasien-ten, spesielt interessant.
Spesielt synes slike forbindelser lovende som forhindrer prosesseringen av de i de menneskelige celler biosyntetiserte protein-byggeklosser til virusen og dermed også den korrekte sammenbygnlng av disse byggeklosser til komplette, infektiøse virioner.
HIV-1 og HIV-2 oppviser begge i sitt genom et område som koder for en "gag-protease". Denne "gag-protease" er ansvarlig for den korrekte proteolytiske spalting av forløperproteinene som fremgår av de for de "Groiip Specific Antigens" (gag) kodende genomavsnltt. Herved frisettes strukturproteinene til viruskjernen, på engelsk "core". "gag-proteasen" selv er bestanddel i et gjennom pol-genomavsnittet i HIV-1 og HIV-2 kodet forløperprotein som også inneholder avsnittet for den "reverse transkriptase" og "intergrasen" og som antagelig spaltes autoproteolytlsk.
"gag-proteasen" spalter hovedkjerneproteinet ("Major Core Protein") p24 til HIV-1 og HIV-2 fortrinnsvis N-terminalt fra prolinrester, det vil si i de toverdige radikaler Phe—Pro, Leu—Pro eller Tyr—Pro. Det dreier seg om en protease med en katalytisk aktiv aspartatrest 1 det aktive sentrum, en såkalt aspartatprotease.
Når virkningen av "gag-proteasen" kan forhindres, ville de for sammenbygnlng av viruskjernen nødvendige proteiner ikke lenger stå til disposisjon. Dette ville medføre en begrens-ning eller sågar en forhindring av reproduseringen av viruset. Det foreligger således et behov for inhibitorer for "gag-proteasen" for anvendelse som antiviralt middel mot AIDS og ytterligere retrovirale sykdommer.
Det er allerede syntetisert en rekke "gag-protese"-inhibitorer som inneholder sentrale grupper som ikke utgjør proteolytisk spaltbare peptidisosterer. Til nu har det, på tross av intens forskning, dog ikke vært mulig å komme frem til på mennesker anvendbare aspartatproteaseinhlbitorer for bekjempelse av AIDS for en større andel av de infiserte. Dette skyldes 1 det alt vesentlige farmakodynamiske pro-blemer. I tillegg til dette oppviser de fleste til nu kjente "gag-protese"-inhibitorer mer enn to asymmetriske karbonatomer noe som nødvendiggjør relativt kompliserte stereo-speslflkke synteser eller lsomersepareringer. Målet for foreliggende søknad er derfor å tilveiebringe en ny klasse inhibitorer for virale aspartatproteaser med en ny sentral-byggekloss. Syntesen av denne sentrale byggekloss skal 1 tillegg til dette være sterisk enklest mulig. Videre oppviser de nye sentrale byggeklosser amlnogrupper i begge ender, slik at det ved valg av egnede substituenter for eksempel foreligger retro-inversopeptidanaloge strukturer.
I henhold til dette angår foreliggende oppfinnelse forbindelser med formelen:
der
Ri og Rg uavhengig av hverandre betyr hydrogen, laverealkanoyl, fenyl-laverealkanoyl, fenyl-laverealkanoyl der laverealkanoylresten er substituert med karbamoyl, morfolino-laverealkanoyl, tio-morfolino-laverealkanoyl, pyridyl-laverealkanoyl, kinolyl-laverealkanoyl, tetrazolyl-laverealkanoyl, amino-laverealkanoyl som er substituert på amin-nitrogenet med N-morfolino- eller N-tiomorfolinokarbonyl, halogen-laverealkanoyl som inneholder opp til 3 halogenatomer, 2-(N-morfolinolaverealkyl-karbamoyl)-laverealkyl, 2-(N-pyridyllaverealkyl-karbamoyl)-laverealkanoyl, laverealkoksy-karbonyl, fenyl-laverealkoksykarbonyl, benzyloksykarbonyl, tetrahydrofuranyl laverealkoksykarbonyl, laverealkylsulfonyl, morfolinosulfonyl, tiomorfolinosulfonyl, N-pyridyl-laverealkyl-N-laverealkyl-karbamoyl, en acylrest av en aminosyre, valgt blant glycin, alanin, valin, leukin, lsoleukln, glutamlnsyre og asparagin i (D)-, (L)- eller (D,L)-form, der a-aminogruppen er usubstituert eller er acylert med en av de øvrige til nu nevnte R^ eller Rq, forutsatt at høyst en av restene R^ og R9 betyr hydrogen,
R2, R4, Re og R8 betyr hydrogen,
<R>2» R4. R& °6 ^8 betyr hydrogen,
R3 betyr laverealkyl, cykloheksyl-laverealkyl eller eventuelt med halogen, laverealkoksy eller cyano substituert fenyllaverealkyl,
R5 betyr hydroksy og
R7 betyr laverealkyl, cykloheksyl laverealkyl eller eventuelt med halogen, laverealkoksy eller cyano substituert fenyl laverealkyl,
hvorved lavere 1 definisjonene ovenfor betyr at restene Inneholder opp til og med 7 karbonatomer,
eller eventuelt et salt derav.
Innenfor rammen av oppfinnelsen betyr det ved definisjonen av grupper eller rester som laverealkyl, laverealkoksy, laverealkanoyl og så videre, anvendte uttrykk "lavere" at de således definerte grupper og rester, hvis ikke annet uttrykkelig er sagt, slike med opp til og med 7 og fortrinnsvis til og med 4 karbonatomer.
Så sant Ikke annet er sagt, forekommer substituentene i restene R^, R2» R3, R4, R7, Rs og/eller Rg uavhengig av hverandre en eller flere ganger, særlig en til tre ganger, for eksempel enkeltvis.
De med R3 og R4 henholdsvis med R5 og Rg substituerte karbonatomer 1 forbindelsene med formel I kan, i den grad de er asymmetriske, på samme måte som eventuelt tilstedeværende ytterligere asymmetriske karbonatomer, foreligge i (R)—, (S)- eller (R,S)-konfigurasjon. Dermed kan de foreliggende forbindelser foreligge som isomere blandinger eller som rene isomerer, spesielt som dlastereomerblandlnger, enantlomerpar eller rene enantiomerer. Foretrukket er forbindelser med formel I der det med R3 eller hydroksy R5 substituerte karbonatom oppviser (S)-konfigurasjon og ytterligere eventuelt tilstedeværende asymmetriske karbonatomer uavhengig av hverandre foreligger i (R)—, (S)- eller (R,S)-konfigurasjon.
De i den foreliggende beskrivelse anvendte generelle uttrykk og betegnelser har fortrinnsvis de følgende betydninger, hvorved det på de forskjellige definisjonsplan av de ovenfor og nedenfor anførte rester kan anvendes hvilke som helst kombinasjoner eller enkeltrester 1 stedet for de generelle definisjoner.
Fortrinnsvis er kun høyst hver gang en av restene R^ og R2 henholdsvis restene Rg og Rq, acyl.
Acylgruppene R^ og Rq er:
laverealkanoyl som formyl, acetyl, proplonyl, butyryl eller pivaloyl,
fenyllaverealkanoyl, hvori laverealkanoyl kan være usubstltuert eller substituert med karbamoyl, for eksempel fenylacetyl, 3-fenylpropionyl, 2(R,S)-karbamoyl-3-fenylpropionyl, 3-fenyl-2-karbamoylpropionyl, 3-fenyl- eller 3-a—nafty1-2-tert-butylkarbamoyl-proplonyl,
2-imidazolinyl-, 2,3—dihydropyridyl—, piperidyl-, pipera-zinyl-, 2,3,5,6-tetrahydropyrazJ.nyl-, morfolinyl-, tiomorfo-linyl-, S,S—diokso-tiomorfolinyl-, indolinyl-, isoindolinyl-, 4,5,6,7-tetrahydrolndolyl-, 1,2,3,4-tetrahydrokinolyl-, 1,2,3,4-tetrahydroisokinolyl-, kromanyl-, tiokromanyl-, 1,2,3,4-tetrahydro-3,1-benzdiazinyl-, 3,4-dihydro-3H-4,1-benzoksazinyl-, 3,4-dihydro-3H-4,1-benztiazinyl-, pyridyl-, kinolyl- eller tetrazolyl-laverealkanoyl, for eksempel pyridylkarbonyl som 2-, 3- eller 4-pyridylkarbonyl, pyridylacetyl som 2-, 3- eller 4-pyridylacetyl, for eksempel kinolylkarbonyl som 2-, 3- eller 4-kinolylkarbonyl, tetra-zolyllaverealkanoyl som 3-(tetrazol-l-yl)propionyl, morfolino-laverealkanoyl, for eksempel morfolinylkarbonyl, som morfolinokarbonyl, tiomorfolino-laverealkanoyl, for eksempel tiomorfolinylkarbonyl som tiomorfolinokarbonyl, særlig spesielt fortrukket morfolinokarbonyl, tiomorfolinokarbonyl, kinolin-2-ylkarbonyl, 3-(tetrazol-l-yl)-propionyl eller 2-eller 3-pyridylacetyl;
med N-morfolino- eller N-tiomorfolinokarbonyl, på amino-nltrogenet substituert amlnolaverealkanoyl, for eksempel N—morfolino— eller N-tiomorfolino-karbonylamino-laverealkanoyl som N-morfolino— eller N-tiomorfolino-karbonylamino-acetyl,
halogenlaverealkanoyl, som fortrinnsvis inneholder opp til 3 halogenatomer, for eksempel a-halogenacetyl som a-fluor-, a—klor—, a—brom-, a—Jod-, a,a,a—trifluor— eller a,a,a-trikloracetyl eller halogenpropionyl som <p>—klor— eller P-brom-proplonyl,
2—(N-morfolinolaverealkyl-karbamoyl)-laverealkanoyl som 2(R,S)-(N-(2-morfolinoetyl)-karbamoyl-3-metyl-butyryl, 2-(N-(pyridyllaverealkyl)-karbamoyl)-laverealkanoyl som 2(R,S)-(N-(2-pyridylmetyl)-karbamoyl)-3-metyl-butyryl;
laverealkoksykarbonyl, for eksempel metoksy—, etoksy—, isopropoksy—, isobutoksy— eller tert-laverealkoksykarbonyl som tert-butoksykarbonyl eller isobutoksykarbonyl, fenyl-laverealkoksykarbonyl, særlig foretrukket er btmzyloksy-karbonyl,
tetrahydrofuranyllaverealkoksykarbonyl som 2-tetrahydro-furanylmetoksykarbonyl;
N-pyridyllaverealkyl-N-laverealkyl-karbamoyl som N-(2-, 3-eller 4-pyridyImetyl)-N-Metyl-karbamoyl;
den over en karboksygruppe bundne rest til en aminosyre valgt blant glycin (H-Gly-OH), alanin (H-Ala-OH), valin (H-Val-OH), leucin (H-Leu-OH), isoleucin (H-Ile-OH), glutamin (H-Gln-OH) og asparagin (H-Asn-OH) hvorved (bortsett fra glycin) hver av de nevnte aminosyrer kan foreligge i D-, L- eller (D,L)—, fortrinnsvis (bortsett fra Val, som også kan foreligge i (D)-eller (D.L)-form) kan foreligge i L-form,
idet a—aminogruppen kan være usubstituert eller N-acylert med en av de øvrige rester R^ eller R2 bortsett fra en acylrest av en aminosyre som nettopp definert, for eksempel med laverealkanoyl som acetyl, med fenyllaverealkanoyl, der laverealkanoyl er usubstituert eller substituert for eksempel med karbamoyl, og er forgrenet eller lkke-forgrenet, hvorved fenylacetyl, er spesielt foretrukket, med tetrazolyl-, pyridyl-, kinolyl-, morfolino eller tlomorfollno, laverealkanoyl, for eksempel pyridylkarbonyl som 2-, 3- eller 4—pyridylkarbonyl, morfolinokarbonyl, tiomorfolinokarbonyl, kinol-2-ylkarbonyl, pyridylacetyl som 2— eller 3-pyridylacetyl, morfolinoacetyl, pyridylpropionyl som 3—(2- eller 3-pyridyl)propionyl, 3-morfolinopropionyl eller tetra-zolylpropionyl som 3-(tetrazol-1—yl)propionyl, med halogen-laverealkanoyl som inneholder opptil 3 halogenatomer, for eksempel a—halogenacetyl som a-fluor-, a-klor-, a—brom—, a-Jod—, a,a,a-trifluor— eller a,a,a-trikloracetyl eller halogenproplonyl som 3—klor- eller e-brompropionyl, med laverealkoksykarbonyl som tert-butoksykarbonyl, med fenyl-laverealkoksykarbonyl som benzyloksykarbonyl, med tetrahydrofuranyl-laverealkoksykarbonyl som 2-tetrahydrofuranyl-metoksykarbonyl, 2-(N-morfolinolaverealkyl-karbamoyl)-laverealkanoyl som 2(R,S)-(N-(2-morfolinoetyl)-karbamoyl-3-metyl-butyryl eller 2-(N(pyridyllaverealkyl)-karbamoyl)-laverealkanoyl som (2(R,S)(N-(2-pyridylmetyl)-karbamoyl)-3-metyl)-butyryl,
med laverealkylsulfonyl som metyl- eller etylsulfonyl, med morfolinosulfonyl eller med tiomorfolinosulfonyl;
særlig resten av en usubstituert eller substituert aminosyre valgt blant N-morfolinokarbonylglycin, N-(N-(2-, 3- eller 4-pyridyl)metyl-N-metylaminokarbonyl)glycin, valin, N-(trifluoracetyl)-valin, N-fenylacetyl-valin, N-acetyl-valln, N-(3-fenylpropionyl)-valin, N-(2-karbamoyl-3-fenylpropionyl )-valin, N-(2(R,S)-karbamoyl-3-fenyl-propionyl)-valin, N-(2-, 3- eller 4-pyridylkarbonyl)-valin, N-(2- eller 3-pyridyl-
acetyl)-valin, N-(morfolinoacetyl )-valin, N-(3-(2- eller 3-pyridyl)-propionyl)-valin, N-(3-(morfolino)-proplonyl)-valin, N-tetrahydrofurylmetoksykarbonyl-valin, N—3-(tetrazol-l-yl )-propionyl-valin, N-(kinolin-2-karbonyl)-valin, N-metoksykarbonyl-valin, N-isobutoksykarbonyl-valin, N-tert-butoksykarbonyl-valin, N-benzyloksykarbonyl-valin, N-(morfolinokarbonyl)-valin, N—(tiomorfolinokarbonyl)-valin, N—(N-2-pyridylmetyl-N-metylaminokarbonyl)-valin, N-morfolino-karbonylamino-acetyl-valin, N—metylsulfonyl-valin, N-morfolinosulfonyl-valin, N-(N—2—pyridyImetyl)-N-metyl-amino-karbonyl)-valin, N-acetyl-leucin, N-(2-, 3- eller 4-pyridylkarbonyl)-leucin, N—(4-tiomoforlinokarbonyl)-leucin, N—(4—aminobutyryl)-leucin, N—(benzyloksykarbonyl)-leucin, N—acetyl-isoleucin, N-propionyl-isoleucin, N—benzyloksy-karbonyl-glutamlnsyre, asparagin, N-benzyloksykarbonyl-asparagin, kinolin-2-karbonyl-asparagin og N—(morfolinokarbonyl )-asparagin, hvorved aminosyrerestene fortrinnsvis foreligger i (L)- eller (D.L)-form, når det gjelder valin også i (D)-form;
Ri og Rg er valgt blant laverealkylsulfonyl som metyl-sulfonyl, etylsulfonyl, n—propylsulfonyl eller tert-butyl-sulfonyl, morfolinosulfonyl og tiomorfolinosulfonyl. I spesielt foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen kan morfolino- eller tiomorfolinosulfonyl som substituent være fraværende.
R3 og R7 er valgt blant
laverealkyl, for eksempel metyl, etyl, propyl, isopropyl, n—butyl eller tert-butyl,
cykloheksyllaverealkyl som -metyl eller -etyl,, fortrinnsvis cykloheksylmetyl og
fenyllaverealkyl som er usubstituert eller substituert med halogen, for eksempel fluor eller klor, laverealkoksy, for
eksempel metoksy eller cyano, som benzyl, 2-fenyletyl, 3-fenylpropyl, 4-fluor-, 4-cyano- eller 4-metoksybenzyl, spesielt foretrukket fenyllaverealkyl som nettopp definert,
Salter av forbindelser med formel I er særlig syreaddlsjonssalter, salter med baser eller, når det foreligger flere saltdannende grupper, eventuelt også blandede salter eller Indre salter.
Salter er 1 første rekke farmasøytisk godtagbare lkke-toksiske salter av forbindelser med formel I.
Slike salter dannes for eksempel av forbindelser med formel I med en sur gruppe, for eksempel en karboksy-, sulfo- eller av en eller to hydroksygrupper substituert fosforylgruppe og er for eksempel disse salter med egnede baser som lkke-toksiske, fra metaller fra gruppene Ia, Ib, Ila og Ilb 1 periode-systemet avledede metallsalter, i første rekke egnede alkalimetall-, for eksempel litium-, natrium- eller kalium-, eller Jordalkallmetallsalter, for eksempel magnesium- eller kalslumsalter, videre slnksalter eller ammoniumsalter, imidlertid også salter som dannes med organiske aminer, som eventuelt med hydroksy substituert mono-, di- eller trialkyl-amlner, særlig mono-, di- eller trilaverealkylaminer, eller med kvaternsre ammoniumforbindelser, for eksempel med N-metyl-N-etylamin, dletylamln, trietylamin, mono-, bis-eller tris-(2-hydroksylaverealkyl)aminer som mono-, bis-eller tris-(2-hydroksyetyl)amin, 2-hydroksy-tert-butylamin eller tris-(hydroksymetyl)-metylamin, N,N-dilaverealkyl-N-(hydroksylaverealky1)-aminer som N,N-dimetyl-N-(2-hydroksy-etyl)-amin eller tri-(2-hydroksyetyl)-amin, N-metyl-D-glukamin eller kvaternære ammoniumsalter som tetrabutyl-ammoniumsalter. Forbindelsene med formel I med en basisk gruppe, for eksempel en aminogruppe, kan danne syreaddisjonssalter, for eksempel med uorganiske syrer, for eksempel halogenhydrogensyrer, som saltsyre, svovelsyre eller fosforsyre, eller med organiske karbon-, sulfon-, sulfo-eller fosforsyrer eller N-substituerte sulfaminsyrer som for eksempel eddik-, propion-, glykol-, rav-, malein-, hydroksy-malein-, metylmalein-, fumar-, eple-, vin-, glukon-, glukar-, glukuron-, sitron-, benzo-, kanel-, mandel-, salicyl-, 4—amlnosali cy1-, 2—fenoksybenzo-, 2—acetoksybenzo-, embon-, nikotin- eller lsonikotinsyre, videre med aminosyrer som for eksempel de tidligere nevnte ot-amlnosyrer, særlig glutamlnsyre eller asparaginsyre, samt med metan-, etan-, 2-hydroksy-etan-, etan-1,2-di-, benzen-, 4-metylbenzen- eller naftalin-2-sulfonsyre, 2- eller 3-fosfoglycerat, glukose-6-fosfat, N—cykloheksylsulfaminsyre (under dannelse av cyklamatene) eller med andre sure organiske forbindelser som askorbinsyre. Forbindelsene med formel I med sure og basiske grupper kan også danne indre salter.
For isolering eller rensing kan også farmasøytisk uegnede salter finne anvendelse.
Forbindelsene ifølge oppfinnelsen oppviser hemmende virkning på virale aspartatproteaser, særlig en gag-protease-hemmende virkning. I første linje hemmer de i de efterfølgende beskrevne prøver i konsentrasjoner på 10"^ til 10"^ mol/l virkningen av gag-protease fra HIV-1 og HIV-2 og er derfor egnet som middel mot av disse og anvendte retrovirer forårsakede sykdommer, for eksempel mot AIDS.
Evnen til forbindelsene med formel I å inhibere den proteolytiske aktivitet av for eksempel HIV-l-protease, kan påvises for eksempel i henhold til den av J. Hansen et al. i "The EMBO Journal", 7, 1785-1791 (1988), beskrevne metode. Derved blir hemmingen av virkningen med gag-protease målt på et substrat som er et i E. coil eksprimert fusjonsprotein fra gag-forløperproteinet og MS-2. Substratet og dettes spalt-nlngsprodukter separeres ved polyakrylamid-gelelektroforese °8 gjøres synlig ved immunoblotting med monoklonale anti-stoffer mot MS-2.
I en ennu enklere prøve, som muliggjør nøyaktig kvantitative utsagn, anvendes det som substrat for gag-proteasen et syntetisk peptid som tilsvarer spaltlngssetet for gag-forløperprotelnet. Dette substrat og dets spaltlngsprodukter kan måles ved HPLC.
For eksempel anvender man som substrat for en rekombinant HIV-1-protease (fremstilling i henhold til S. Billich et al. i "J. Biol. Chem.", 263(34), 17905-17908 (1990)) et syntetisk kromofort peptid (for eksempel HKARVL[N02]FEANleS (Bachem, Sveits) eller et ikosapeptid som RRSNQVSQNYPIVQNIQGRR (fremstilt ved peptidsyntese i henhold til kjente metoder), som tilsvarer et av spaltlngssetene til gag-forløper-protelnet. Dette substrat og dets spaltlngsprodukter kan måles ved HPLC.
For dette formål oppløses en Inhibitor med formel I som skal utprøves i dlmetylsulfoksyd; enzymtesten gjennomføres idet egnede fortynninger av inhibitoren i 20 mM e-morfolinoetan-sulfonsyre (MES)-buffer, pH 6,0, tilsettes til analyse-blandingen av 67,2 pM av det ovenfor angitte kromofore peptid i 0,3M natriumacetat, 0,1M NaCl, pH 7,4 eller 122 pM av det ovenfor nevnte ikosapeptid i 20 mM MES-buffer, pH 6,0. Størrelsen av satsen er 100 pl. Reaksjonen startes ved tilsetning av i det første tilfellet 2 pl, i det andre tilfellet 10 pl HIV-l-protease og stanses i det første tilfellet efter 15 minutter ved tilsetning av 100 pl 0,3M ECIO4, i det andre tilfellet efter en times lnkubering ved 37<*>C under tilsetning av 10 pl 0,3M HCIO4. Reaksjonsproduk-tene kvantifiseres efter avsentrifugering av prøven i 5 minutter ved 10 000 x g i 100 pl (ansats med kromofort peptid) henholdsvis 20 pl (ikosapeptid-ansats) av den oppnådde supernatant og efter at det hele er bragt på en 125 mm x 4,6 mm Nucleosil® C18-5p-HPLC-søyle (Macherey & Nagel, Dtlren) og eluering, på basis av Peak-høyden til spaltingsproduktet ved 280 (kromofort peptid) eller ved 215 nm (ikosapeptid), gradient: 100* El.l -» 505É E1 .1 ./505É El.2
(El.l: 75* acetonitril, 90* H20, 0,1* trifluoreddiksyre (TFA); El.2: 75* acetonitril, 25* H20, 0,08* TFA) i løpet av 15 minutter; gjennornstrømnlngshastighet 1 ml/min.
Herved fastslår man for forbindelser med formel I fortrinnsvis IC5Q-verdier (IC50 - den konsentrasjon som reduserer aktiviteten til HIV-l-protease i forhold til en kontroll uten inhibitor, med 50*), på ca. 10~<6> til 10~<9>M, særlig på ca. IO-<7> til 10~<8>M.
I en ytterligere prøve kan det påvises at forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse beskytter celler som normalt er infisert av HIV, fra en slik Infeksjon, eller i det minste sinker en slik infeksjon. Derved blir den menneskelige T-celle-leukemi-cellelinje MT-2 ("Science", 229, 563 (1985)), som er ekstremt ømfintlig overfor den cytopatogene virkning av HIV, inkubert med HIV alene eller med HIV 1 nærvær av oppfinnelsens forbindelser hvorefter levedyktigheten for de således behandlede celler bedømmes efter noen dager.
For dette formål blir MT-2-cellene holdt i RPMI 1640-medium (Gibco, Svelts, RPMI 1640 inneholder en aminosyreblanding uten L-Gln) som er supplert med 10* varmeinaktivert fetalt kalveserum, L-glutamin, hepes (2-[4-(2-hydroksyetyl)-l-piperazino]-etansulfonsyre) og standard antibiotika, ved 37°C i fuktet luft med 5* C02. 50 pl av den angjeldende prøve-forbindelse i kulturmedlum og 100 pl HIV-1 i kulturmedium (800 TCID50/ml) (TCID50 - Tissue Culture Infectious Dose 50 - dose som infiserer 50* av MT-2-cellene) bringes på 4xl0<3 >eksponensielt voksne MT-2-celler i 50 pl kulturmedium pr. brønn på 96 hullers mikrotiterplater. Parallelle ansatser på en ytterligere mikrotiterplate med celler og prøveforbindelse inneholder 100 pl kulturmedium uten virus. Efter 4 dagers lnkuberlng i 10 pl cellesupernatant fastslår man den reverse transkriptase-(RT)-aktivitet. RT-aktiviteten bestemmes i 50 mM Tris (a,a,a-tris(hydroksymetyl)-metylamin, Ultra pur, Merck, Forbundsrepublikken Tyskland) pH 7,8, 75 mM KC1, 2 mM ditiotreitol, 5 mM MgCl£; 0,05* Nonidet P-40 (Detergens; Sigma, Svelts), 50 pg/ml polyadenylsyre (Pharmacia, Sverige); 1,6 pg/ml dT( 12-18) (Sigma, Svelts). Blandingen filtreres gjennom et 0,45 pm Acrodlsc-fIlter (Gellman Science Inc., Ann Arbor) og oppbevares ved -20*C. Til allquoter av denne oppløsning settes det 0,1* (v/v) [a-<32>P]dTTP for å oppnå en radioaktiv sluttaktivitet på 10 pCi/ml. 10 pl av kultursuper-natanten overføres på en ny 96-hullers mlkrotlterplate og til denne settes 30 pl av den nevnte RT-cocktail. Efter blanding blir platen inkubert i lfc til 3 timer ved 37<*>C. 5 pl av denne reaksjonsblanding overføres på Whatman DE81-papir (Whatman). Det tørkede filter vaskes tre ganger i 5 minutter med 300 mM NaCl/25 mM trlnatriumcltrat og en gang med 95* etanol og tørkes på ny i luft. Bedømmelsen skjer i en matriks Packard 96-brønners teller (Packard). EDgrj-verdiene regnes ut og defineres som den laveste konsentrasjon av den angjeldende prøveforbindelse som senker RT-aktiviteten med 90* sammen-lignet med celleansatser som Ikke er behandlet med prøve-substansen. RT-aktiviteten er derved et mål på HIV-1-forplantningen.
Oppfinnelsens forbindelser viser herved en EDsg-verdi på ca. IO-<5> til 10-<8> M, fortrinnsvis ca. 5 x IO-<7> til 5 x 10-<8> M.
Ved de nedenfor angitte grupper av forbindelser med formel I kan på fornuftig måte, for eksempel ved å erstatte generelle med mer spesielle definisjoner, definisjoner av rester fra de ovenfor angitte generelle definisjoner settes inn eller definisjoner fra de andre grupper føyes inn eller utelates.
I første rekke foretrukket er forbindelser med formel I, der Ri betyr tert-butoksykarbonyl, benzyloksykarbonyl, den via karboksygruppen bundne monovalente rest av aminosyren valin eller den via karboksygruppen bundne rest av den på nitrogenatomet med en av restene fenylacetyl, 3-pyridylacetyl, morfolinokarbonyl, tiomorfolinylkarbonyl, tert-butoksykarbonyl eller benzyloksykarbonyl acylerte alanin, R2 betyr hydrogen, R3 betyr benzyl, R4 betyr hydrogen, R5 betyr hydroksy, Rg betyr hydrogen, R7 betyr lsobutyl, cykloheksylmetyl eller benzyl, Rg betyr hydrogen og Rg betyr en av de for Ri nevnte rester og de asymmetriske karbonatomer som bærer restene R3 og R5 foreligger 1 S-konfIgurasjon, samt de farmakologisk godtagbare salter av disse forbindelser.
Særlig foretrukket er en forbindelse med formel I der
Ri og Rg betyr en over karboksygruppen bundet og på amin-nitrogenet med benzyloksykarbonyl acylert monovalent rest av aminosyren (L)-valin,
R2, R4, Rg og Rg betyr hydrogen,
R3 betyr benzyl,
R5 betyr hydroksy,
R7 betyr lsobutyl, og
karbonatomene som bærer restene R3 og R5 foreligger i S-konfigurasj on,
samt et farmakologisk godtagbart salt av en av disse forbindelser,
eller en forbindelse med formel I, der
Ri og Rg betyr en over karboksygruppen bundet og på amln-nitrogenet med benzyloksykarbonyl acylert monovalent rest av aminosyren (L)-valin,
<R>2» R4» R6 °6 R8 betyr hydrogen,
R3 betyr benzyl,
R5 betyr hydroksy,
R7 betyr benzyl, og
de asymmetriske karbonatomer som bærer restene R3 og R5 foreligger i S-konfigurasjon,
samt farmakologisk godtagbare salter av denne forbindelse,
eller en forbindelse med formel I, der
Ri og Rg betyr den over karboksygruppen bundne, på amino-nitrogenatornet med 4-tiomorfolinokarbonyl acsrlerte, monovalente rest av aminosyren (L)-valin,
Ro, R4, Ra og Rg betyr hydrogen,
R3 betyr benzyl,
R5 betyr hydroksy,
R7 betyr lsobutyl,
og de asymmetriske karbonatomer som bærer restene R3 og R5 foreligger i S-konfIgurasjon,
samt farmakologisk godtagbare salter av denne forbindelse,
eller en forbindelse med formel I, der
R^ og Rg betyr en over karboksygruppen bundet og på amin-nitrogenet med benzyloksykarbonyl acylert monovalent rest av aminosyren (L)-valin,
R2, R4, Rg og R8 betyr hydrogen,
R3 betyr benzyl,
R5 betyr hydroksy,
R7 betyr p-cyanobenzyl,
og de asymmetriske karbonatomer som bærer restene R3 og R5 foreligger i S-konfigurasjon,
samt farmakologisk godtagbare salter av denne forbindelse,
eller en forbindelse med formel I, der
Ri og Rg betyr den over karboksygruppen bundne, på amino-nitrogenatomet med 4-tiomorfolinokarbonyl acylerte, monovalente rest av aminosyren (L)-isoleucln,
R2, R4. R6 °S R8 betyr hydrogen,
R3 betyr benzyl,
R5 betyr hydroksy,
R7 betyr lsobutyl,
og de asymmetriske karbonatomer som bærer restene R3 og R5 foreligger i S-konfigurasjon,
samt farmakologisk godtagbare salter av denne forbindelse.
De aller mest foretrukne forbindelser er de som er nevnt i eksemplene samt deres salter.
Forbindelsene med formel I og salter av slike forbindelser med minst en saltdannende gruppe fremstilles på i og for seg kjent måte, for eksempel ved at man
a) adderer et hydrazinderivat med formelen:
der restene har den ovenfor angitte betydning, på et
epoksyd med formelen:
der restene har den ovenfor angitte betydning, hvorved de frie funksjonelle grupper med unntak av de 1 reaksjonen deltagende grupper eventuelt foreligger i beskyttet form, og eventuelt spalter av tilstedeværende beskyttelsesgrupper eller b) kondenserer en amlnoforblndelse med formelen:
der restene har den nevnte betydning, med en syre med
formelen:
eller et reaksjonsdyktlg syrederlvat derav,, hvori R9 har den nevnte betydning, hvorved de frie funksjonelle grupper med unntak av de 1 reaksjonen deltagende grupper eventuelt
foreligger i beskyttet form, og spalter av eventuelt tilstedeværende beskyttelsesgrupper, eller
c) kondenserer en amlnoforbindelse med formelen:
der restene har den angitte betydning, med en syre med
formelen:
eller reaksjonsdyktlg derivater derav, der Rj har den angitte betydning, hvorved de frie funksjonelle grupper med unntak av de i reaksjonen deltagende grupper eventuelt foreligger i beskyttet form, og spalter av eventuelt tilstedeværende beskyttelsesgrupper, eller d) for fremstilling av forbindelser med formel I, der R^ og Rg betyr to like rester og de øvrige rester har den angitte betydning, kondenserer en dlamlnoforbindelse med formelen:
der restene har den angitte betydning, med en for innføring av de identiske rester Rj og Rg egnede syrer eller reaksjonsdyktige syrederlvater derav, hvori R^ og Rg har den sist angitte betydning, hvorved de frie funk-
sjonelle grupper med unntak av de 1 reaksjonen deltagende grupper eventuelt foreligger 1 beskyttet form, og eventuelt spalter av tilstedeværende beskyttelsesgrupper, eller
e) 1 en forbindelse med formel I<*>:
der R7' betyr hydrogen og de øvrige rester har den ovenfor angitte betydning, fører inn resten R7 ved substitusjon med en forbindelse med formel:
der X betyr en avspaltbar gruppe og R7 betyr laverealkyl;
cykloheksyllaverealkyl; eller fenyllaverealkyl, som er usubstituert eller substituert med halogen, laverealkoksy eller cyano, hvorved de frie funksjonelle grupper med unntak av de som deltar 1 reaksjonen eventiielt foreligger i beskyttet form, og eventuelt spalter av tilstedeværende beskyttelsesgrupper, eller
f) i en forbindelse med formel I der substituentene R1-R9 har den ovenfor angitte betydning, forutsatt at, i den
angjeldende forbindelse med formel I, minst en funksjonell gruppe er beskyttet med en beskyttelsesgruppe, spalter av tilstedeværende beskyttelsesgrupper, og
eventuelt overfører en i henhold til et av trinnene a) til
f) oppnådd forbindelse med formel I med minst en saltdannende gruppe til det tilsvarende salt eller overfører et oppnådd
salt til den frie forbindelse eller til et annet salt,
og/eller eventuelt separerer oppnådde isomerblandlnger, og/eller omdanner en av oppfinnelsens forbindelser med formel I til en annen forbindelse Ifølge oppfinnelsen med formel I.
De ovenfor angitte fremgangsmåter skal beskrives nærmere nedenfor:
Fremgangsmåte a) (addisjon av et amin på et epoksyd):
Den 1 reaksjonen deltagende amlnogruppe i hydrazinderlvatet med formel III har, alt efter betydningen av R7, fortrinnsvis minst et fritt hydrogenatom; den kan imidlertid også selv være derivatisert for å øke hydrazinderivatets reaksjonsevne.
Epoksydet med formel IV har særlig en struktur som lar den endestående addisjon av hydrazinderlvatet skje som foretrukket reaksjon.
Funksjonelle grupper i utgangsmaterlaler hvis omsetning skal unngås, særlig karboksy-, amino- og hydroksygrupper, kan være beskyttet med egnede beskyttelsesgrupper (konvensjonelle beskyttelsesgrupper), som vanligvis anvendes ved syntese av peptidforbindelser, men også av cefalosporiner og penicil-liner samt nukleinsyrederivater og sukkere. Disse beskyttelsesgrupper kan være til stede allerede i de tidlige trinn og skal beskytte de angjeldende funksjonelle grupper mot uønskede bireaksjoner som acylering, foretring og forestring, oksydasjon, solvolyse og så videre. I spesielle tilfeller kan beskyttelsesgruppene utover dette bevirke et selektivt, for eksempel stereoselektivt omsetnlngsforløp. Karakteristisk for beskyttelsesgrupper er at de lett kan spaltes av, det vil si uten uønskede blreaksjoner, for eksempel på solvolytisk, reduktiv, fotolytisk eller også enzymatisk måte, for eksempel også under fysiologiske betingelser. Beskyttelsesgruppe-analoge rester kan Imidlertid også være til stede i sluttproduktene. Forbindelser med formel I med beskyttede funksjonelle grupper kan oppvise en høyere metabolsk stabilitet eller på annen måte forbedrede farmakodynamiske egenskaper enn de tilsvarende forbindelser med frie funksjonelle grupper. I det ovenfor anførte og i det følgende dreier det seg om beskyttelsesgrupper i snevrere betydning når de angjeldende rester Ikke lenger er til stede i sluttproduktene.
Beskyttelsen av funksjonelle grupper med slike beskyttelsesgrupper, beskyttelsesgruppene selv samt deres avspaltnlngs-reaksjoner er for eksempel beskrevet 1 standardverker som J.F.W. McOmle, "Protective Groups in Organic Chemistry", Plenum Press, London og New York 1973, i Th.W. Green, "Protective Groups in Organic Synthesis", Wiley, New York 1981, i "The Peptides", bind 3 (E. Gross og J. Meienhofer, utg.), Academic Press, London og New York 1981, i "Methoden der organisenen Chemie", Houben-Weyl, 4. opplag, bind 15/1, Georg Thieme Verlag, Stuttgart 1974, i H.-D. Jakubke og H. Jescheit, "Aminosauren, Peptide, Proteine", Verlag Chemie, Weinneim, Deerfield Beach og Basel 1982 og i Jochen Lehmann, "Chemie der Kohlenhydrate: Monosaccharlde und Derivate", Georg Thieme Verlag, Stuttgart 1974.
En karboksygruppe er for eksempel beskyttet som en ester-gruppe som selektivt kan spaltes av under skummende betingelser. En i forestret form beskyttet karboksygruppe er i første rekke forestret med en laverealkylgruppe som fortrinnsvis er forgrenet i 1-stilling i laverealkylgruppen eller i 1- eller 2-stllling i laverealkylgruppen ved egnede substituenter.
En beskyttet karboksygruppe som er forestret med laverealkylgruppe er for eksempel metoksykarbonyl eller etoksykarbonyl.
En beskyttet karboksygruppe som er forestret med en laverealkylgruppe som er forgrenet i 1-stilllng i laverealkylgruppen er for eksempel tert-laverealkoksykarbonyl som tert-butoksykarbon<y>l•
En beskyttet karboksygruppe som er forestret med en laverealkylgruppe som er substituert i 1- eller 2-stilling i laverealkylgruppen med egnede substltuenter er for eksempel arylmetoksykarbonyl med en eller to arylrester, der aryl er usubstituert eller betyr med laverealkyl, for eksempel tert-laverealkyl som tert-butyl; laverealkoksy, for eksempel metoksy, hydroksy, halogen, for eksempel klor og/eller nitro mono-, di- eller trisubstituert fenyl, for eksempel benzyloksykarbonyl, for eksempel 4-nltrobenzyloksykarbonyl eller 4—metoksybenzyloksykarbonyl, difenylmetoksykarbonyl eller med de nevnte substituenter substituert difenylmetoksykarbonyl, for eksempel di-(4-metoksyfenyl)-metoksykarbonyl, videre med en laverealkylgruppe forestret karboksy, hvorved laverealkylgruppen er substituert i 1- eller 2-stilling med egnede substituenter som 1-laverealkoksylaverealkoksykarbonyl, for eksempel metoksymetoksykarbonyl, 1-metoksyetoksykarbonyl eller 1-etoksyetoksykarbonyl, 1-laverealkyltlolaverealkoksy-karbonyl, for eksempel 1-metyltiometoksykarbonyl eller 1- etyltioetoksykarbonyl, aroylmetoksykarbonyl, hvori aroylgruppen eventuelt for eksempel er med halogen som brom, substituert benzoyl, for eksempel fenacyloksykarbonyl, 2- halogenlaverealkoksykarbonyl, for eksempel 2,2,2-trikloretoksykarbonyl, 2-brometoksykarbonyl eller 2-jodetoksy-karbonyl samt 2-(trisubstituert silyl)-laverealkoksykarbonyl, der substituentene uavhengig av hverandre hver har en eventuelt, for eksempel med laverealkyl, laverealkoksy, aryl, halogen og/eller nitro substituert allfatisk, aralifatisk, cykloalifatisk eller aromatisk hydrokarbonrest, for eksempel eventuelt som ovenfor substituert laverealkyl, fenyllaverealkyl, cykloalkyl eller fenyl, for eksempel 2-trilaverealkylsilyllaverealkoksykarbonyl som 2-trilaverealkylsilyletoksy-karbonyl, for eksempel 2-trimetylsilyletoksykarbonyl eller 2-(di-n-butyl-metyl-silyl)-etoksykarbonyl eller 2-triaryl-silyletoksykarbonyl som trifenylsilyletoksykarbonyl.
En karboksygruppe kan også være beskyttet som organiske silyloksykarbonylgrupper. En organisk silyloksykarbonylgruppe er for eksempel en trilaverealkylsilyloksykarbonylgruppe, for eksempel trlmetylsllyloksykarbonyl. Silisiumatoimet til silyloksykarbonylgruppen kan også være substituert med to laverealkylgrupper, for eksempel metylgrupper, og aminogruppen eller karboksygruppen 1 et andre molekyl med formel I. Forbindelsene med slike beskyttelsesgrupper kan fremstilles for eksempel med dimetylklorsilan som silylerlngs-mlddel.
En beskyttet karboksygruppe er fortrinnsvis tert-laverealkoksykarbonyl, for eksempel tert-butoksykarbonyl, benzyloksykarbonyl, 4-nitrobenzyloksykarbonyl, 9-fluorenylmetoksykarbonyl eller difenylmetoksykarbonyl.
En beskyttet aminogruppe kan være beskyttet med en amlnobeskyttelsesgruppe, for eksempel i form av en acylamino-, arylmetylamino-, foretret merkaptoamlno-, 2-acyl-laverealk-l-enylamino- eller slly1aminogruppe eller som azldogruppe.
I en tilsvarende acylaminogruppe er acyl for eksempel acylresten til en organisk karboksylsyre med for eksempel opptil 18 karbonatomer, særlig en eventuelt, for eksempel med halogen eller aryl substituert laverealkankarboksylsyre eller eventuelt, for eksempel med halogen, laverealkoksy eller nitro, substituert benzosyre, eller fortrinnsvis en karbonsyrehalvester. Slike acylgrupper er for eksempel laverealkyl som formyl, acetyl, proplonyl eller pivaloyl, halogen-laverealkanoyl, for eksempel 2-halogenacetyl som 2-klor-, 2-brom-, 2-jod-, 2,2,2-trifluor- eller 2,2,2-trikloracetyl, eventuelt for eksempel med halogen, laverealkoksy eller nitro substituert benzoyl som benzoyl, 4-klorbenzoyl, 4-metoksy-benzoyl eller 4-nitrobenzoyl, laverealkoksykarbonyl, fortrinnsvis i 1-stilling i laverealkylresten forgrenet eller i 1- eller 2-stllling egnet substituert laverealkoksykarbonyl, for eksempel tert-laverealkoksykarbonyl som tert-butoksykarbonyl, arylmetoksykarbonyl med en, to eller tre arylrester som eventuelt, for eksempel med laverealkyl og særlig tert-laverealkyl som tert-butyl, laverealkoksy som metoksy, hydroksy, halogen som klor, og/eller nitro mono-eller polysubstituert fenyl, for eksempel benzyloksykarbonyl, 4-nltrobenzyloksykarbonyl, difenylmetoksykarbonyl, 9—fluorenylmetoksykarbonyl eller di-(4-metoksyfenyl)-metoksykarbonyl, aroylmetoksykarbonyl, hvori aroylgruppen fortrinnsvis er eventuelt med for eksempel halogen som brom, substituert benzoyl, for eksempel fenacyloksykarbonyl, 2—halogen-1averealkoksykarbonyl, for eksempel 2,2,2-trikloretoksykarbonyl, 2-brometoksykarbonyl eller 2-jodetoksy-karbonyl, 2-(trisubstituert silyl)-laverealkoksykarbonyl, for eksempel 2-trllaverealkylsllyllaverealkoksykarbonyl som 2—trimetylsilyletoksykarbonyl eller 2-(di-n-butyl-metyl-sily1)-etoksykarbonyl som triarylsilyllaverealkoksykarbonyl, for eksempel 2-trifenylsllyletoksykarbonyl.
I en arylmetylamlnogruppe som for eksempel utgjør en mono-, di- eller særlig triarylmetylaminogruppe, er arylrestene spesielt eventuelt substituerte fenylrester. Slike grupper er for eksempel benzyl-, difenylmetyl- eller særlig tritylamino-grupper.
I en foretret merkaptoaminogruppe foreligger merkaptogruppen i første rekke som substituert aryltio eller aryllaverealkyl-tio der aryl for eksempel er eventuelt med for eksempel laverealkyl som metyl eller tert-butyl, laverealkoksy som metoksy, halogen som klor, og/eller nitro, substituert fenyl, for eksempel 4-nitrofenyltio.
I en som aminobeskyttelsesgruppe anvendbar 2-acyl-laverealk-1-enylrest er acyl for eksempel den tilsvarende rest av en laverealkankarboksylsyre, en eventuelt for eksempel med laverealkyl som metyl eller tert-buty-1, laverealkoksy som metoksy, halogen som klor, og/eller nltro, substituert benzosyre, eller særlig en karbonsyrehalvester som en karbonsyre-laverealkylhalvester. Tilsvarende beskyttelsesgrupper er i første rekke l-laverealkanoyl-laverealk-l-en-2-yl, for eksempel l-laverealkanoyl-prop-l-en-2-yl som 1- acetyl-prop-l-en-2-yl eller laverealkoksykarbonyl-lavere-alk-l-en-2-yl, for eksempel laverealkoksykarbonyl-prop-l-en-2- yl som l-etoksykarbonyl-prop-l-en-2-yl.
En sily1aminogruppe er for eksempel en trilaverealkylsilyl-amlnogruppe som trlmetylsilylamlno eller tert-butyl-dimetyl-silylamlno. Slllslumatomet 1 sllylaminogrupperi kan være substituert også kun med to laverealkylgrupper, for eksempel metylgrupper, og amlnogruppen eller karboksylgruppen i et andre molekyl med formel I. Forbindelser med slike beskyttelsesgrupper kan for eksempel fremstilles ved hjelp av de tilsvarende klorsllaner som dlmetylklorsllan som silylerings-mlddel.
En aminogruppe kan også beskyttes ved overføring til protonert form; som tilsvarende anioner kommer 1 første rekke i betraktning de av sterke uorganiske syrer som svovelsyre, fosforsyre eller halogenhydrogensyrer, for eksempel klor-eller bromanionet, eller av organiske sulfonsyrer som p-toluensulfonsyre.
Foretrukne aminobeskyttelsesgrupper er laverealkoksykarbonyl, fenyllaverealkoksykarbonyl, fluorenyllaverealkoksykarbonyl, 2-laverealkanoyl-laverealk-l-en-2-yl eller laverealkoksykarbonyl-laverealk-l-en-2-yl.
En hydroksygruppe kan for eksempel være beskyttet med en acylgruppe, for eksempel med halogen som klor, substituert laverealkanoyl som 2,2-dikloracetyl, eller særlig med en for beskyttede aminogrupper nevnt acylrest av en karbonsyrehalvester. En foretrukken hydroksybeskyttelsesgruppe er for eksempel 2,2,2-trikloretoksykarbonyl, 4-nitrobenzyloksykarbonyl, difenylmetoksykarbonyl eller trityl. En hydroksygruppe kan videre være beskyttet med trilaverealkylsilyl, for eksempel trimetylsilyl, triisopropylsilyl eller tert-butyl-dimetylsilyl, en lett avspaltbar foretrende gruppe, for eksempel en alkylgruppe som tert-laverealkyl, for eksempel tert-butyl, en oksa- eller en tia-allfatisk eller -cyklo-allfatlsk, og særlig 2-oksa- eller 2-tiaalifatisk eller -cykloalifatisk hydrokarbonrest, for eksempel 1-lavere-alkoksylaverealkyl eller 1-laverealkyltlolaverealkyl som metoksymetyl, 1-metoksyetyl, 1-etoksyetyl, metyltiometyl, 1-metyltioetyl eller 1-etyltloetyl eller 2-oksa- eller 2-tla-cykloalkyl med 5 til 7 ringatomer som 2-tetrahydrofuryl eller 2- tetrahydropyranyl eller en tilsvarende tiaanalog, samt med 1-fenyllaverealkyl som benzyl, dlfenylmetyl eller trityl, hvorved fenylresten for eksempel kan være substituert med halogen som klor, laverealkoksy som metoksy, og/eller nitro.
Et 1 et molekyl forekommende nabopar hydroksy- og aminogruppe, kan for eksempel være beskyttet med toverdige beskyttelsesgrupper som en fortrinnsvis, for eksempel med en eller to laverealkylrester eller okso, substituert metylen-gruppe, for eksempel med usubstituert eller substituert alkylIden, for eksempel laverealkylIden som lsopropyliden, cykloalkyliden som cykloheksyliden, en karbonylgruppe eller benzyliden.
Som beskyttelsesgruppe, for eksempel karboksybeskyttelses-gruppe, Innenfor oppfinnelsens ånd og ramme skal også særlig nevnes en lett avspaltbar polymer bærer som er forbundet med gruppen, for eksempel karboksygruppen, som skal beskyttes, for eksempel slik de er egnet for Merrifield-syntesen. En slik egnet polymer bærer er for eksempel en ved kopolymeri-sering med divinylbenzen svakt fornettet polystyrenharpiks som bærer broledd som er egnet for reversibel binding.
Addisjonen av forbindelsene med formel III på epoksydene med formel IV skjer fortrinnsvis under de-for addisjon av nukleofiler på epoksyder vanlige reaksjonsbetingelser.
Addisjonen skjer særlig i vandig oppløsning og/eller i nærvær av polare oppløsningsmidler som alkoholer, for eksempel metanol, etanol eller etylenglykol, etere som dioksan, amider som dlmetylformamld, eller fenoler som fenol, også under vannfrle betingelser, 1 apolare oppløsninger som benzen eller toluen, eller 1 benzen:vann-emulsjoner, eventuelt 1 nærvær av sure eller basiske katalysatorer, for eksempel lut som natronlut, eller 1 nærvær av med hydrazln doterte fastfase-katalysatorer som aluminiumoksyd, 1 etere, for eksempel dletyleter, generelt ved temperaturer på ca. 0<*>C til den tilsvarende reaks;]onsblandings koketemperatur, fortrinnsvis mellom 20<*>C og 130<*>C, eventuelt under tllbakeløp, under forhøyet trykk som 1 bomberør, hvorved koketemperaturen også kan overskrides, og/eller under lnert gass som nitrogen eller argon, hvorved hver enkelt av de to forbindelser med formlene III og IV kan foreligge i overskudd, for eksempel i mol-forhold 1:1 til 1:100, fortrinnsvis 1:1 til 1:10 og aller helst 1:1 til 1:3.
Frisettingen av de beskyttede grupper skjer eventuelt i henhold til de under fremgangsmåte f) (avspalting av beskyttende grupper) beskrevne metoder.
Frem<g>an<g>småte b) (fremstilling av en amidbinding):
I utgangsmaterlalene i formlene V og VI er funksjonelle grupper med unntak av grupper som skal delta 1 reaksjonen eller som ikke reagerer under reaksjonsbetingelsene, uavhengig av hverandre beskyttet ved en av de under fremgangsmåte a) nevnte beskyttelsesgrupper.
Forbindelsene med formel VI inneholder en fri karboksy-eller sulfogruppe og reaksjonsdyktlge syrederivater derav, for eksempel de avledede aktiverte estere eller reaksjonsdyktige anhydrider, videre reaksjonsdyktlge cykllske amider. De reaksjonsdyktlge syrederivater kan også dannes in situ.
Aktiverte estere av forbindelsene med formel Vi med ende-atående karhoksvariinner er særliff nå forbindelseskarbonatomet
1 resten som skal forestres umettede estere, for eksempel av vlnylestertypen som vlnylester (oppnåelig for eksempel ved omsetning av en tilsvarende ester med vinylacetat; metoden med aktivert vlnylester), karbamoylestere (oppnåelig for eksempel ved behandling av den tilsvarende syren med en lsoksazollumreagens; 1,2-oksazolium- eller Woodward-metoden), eller 1—laverealkoksyvinylester (oppnåelig for eksempel ved behandling av den tilsvarende syre med et laverealkoksy-acetylen; etoksyacetylen-metoden), eller estere av amldlno-typen som N,N'-disubstituert amlnoester (oppnåelig for eksempel ved behandling av den tilsvarende syre med et egnet N,N<*->disubstituert karbodllmid, for eksempel N,N'-dicyklo-heksylkarbodllmid; karbodlimld-metoden), eller N,N-disubsti-tuerte amldinoestere (oppnåelig for eksempel ved behandling av den tilsvarende syre med et N,N-disubstituert cyanamid; cyanamld-metoden), egnede arylestere, særlig med elektron-tiltrekkende substituenter på egnet måte substituerte fenylestere (oppnåelig for eksempel ved behandling av den tilsvarende syre med en egnet substituert fenol, for eksempel 4-nitrofenol, 4—metylsulfonylfenol, 2,4,5-triklorfenol, 2,3,4,5,6-pentaklorfenol eller 4—fenyldiazofenol, i nærvær av et kondensasjonsmlddel som (N,N'-dicykloheksylkarbodiimid; metoden med aktivert arylester) cyanmetylester (oppnåelig for eksempel ved behandling av den tilsvarende syre med klor-acetonitril i nærvær av en base; cyanmetylester-metoden), tioestere og særlig eventuelt for eksempel med nitro substituert fenyltioester (oppnåelig for eksempel ved behandling av den tilsvarende syre med eventuelt, for eksempel med nitro, substituerte tiofenoler, blant annet ved hjelp av anhydrid- eller karbodlimld-metoden; metoden med den aktive tiolester), eller særlig amino- eller amidoestere (oppnåelig for eksempel ved behandling av den tilsvarende syren med en N-hydroksyamino- henholdsvis N-hydroksyamido-forbindelse, for eksempel N-hydroksysuccinimid, N-hydroksy-piperidin, N-hydroksyftallmid, N-hydroksy-5-norbornen-2,3-dlkarboksylsyrelmld, 1-hydroksybenztriazol eller 3-hydroksy-3,4-dihydro-l,2,3-benztriazin-4-on, for eksempel i henhold til anhydrid- eller karbodlimld-metoden; metoden med aktivert N-hydroksyester). Man kan også anvende indre estere, for eksempel -y-laktoner.
Anhydrider av syrer kan være symmetriske eller fortrinnsvis blandede anhydrider av disse syrer, for eksempel anhydrider med uorganiske syrer som syrehalogenider og særlig syre-klorlder (oppnåelig for eksempel ved behandling av den tilsvarende syre med tlonylklorid, fosforpentaklorld, fosgen eller oksalylklorld; syrekloridmetoden), azider (oppnåelig for eksempel fra en tilsvarende syreester via det tilsvarende hydrazld og dettes behandling med under salpetersyre; azldmetoden), anhydrider med karbonsyrehalvestere, for eksempel karbonsyrelaverealkylhalvestere (oppnåelig for eksempel ved behandling av den tilsvarende syre med klormaur-syrelaverealkylestere eller med et l-laverealkoksykarbonyl-2-laverealkoksy-1,2-dihydrokinolin; metoden med blandet 0—alkylkarbonsyreanhydrid), eller anhydrider med dlhaloge-nerte og særlig diklorerte fosforsyrer (oppnåelig for eksempel ved behandling av den tilsvarende syre med fosforyl-oksyklorid; fosforoksykloridmetoden), anhydrider med andre fosforsyrederivater (for eksempel slike som man kan oppnå med fenyl-N-fenylfosforamidokloridat eller ved omsetning av alkylfosforsyreamider i nærvær av sulfonsyreanhydrider og/eller racemiseringsreduserende additiver som N-hydroksy-benztrlazol, eller i nærvær av cyanofosfonsyredietylestere) eller med under fosforsyrederivater eller anhydrider med organiske syrer som blandede anhydrider med organiske karboksylsyrer (oppnåelig for eksempel ved behandling av den tilsvarende syre med et eventuelt substituert laverealkan-eller fenyllaverealkankarboksylsyrenalogenid, for eksempel fenyleddik-, pivalin- eller trifluoreddiksyreklorld; metoden med blandede karboksylsyreanhydrider)*eller med organiske sulfonsyrer (oppnåelig for eksempel ved behandling av et salt, for eksempel et alkalimetallsalt, av den tilsvarende syre med et egnet sulfonsyrehalogenid som laverealkan- eller arvl-. for eksenmel metan- eller D-toluensulfonsvreklorid: metode med blandede sulfonsyreanhydrIder) samt symmetriske anhydrider (oppnåelig for eksempel ved kondensasjon av den tilsvarende syre i nærvær av et karbodlimid eller av en dletylamlnopropln; metoden med symmetriske anhydrider).
Egnede cykliske amider er særlig amider med 5-leddede dlazacykler av aromatisk type som amider med imidazoler, for eksempel lmidazol (oppnåelig for eksempel ved behandling av den tilsvarende syre med N,N'-karbonyldilmidazol; lmidazol-metoden), eller pyrazol, for eksempel 3,5-dimetylpyrazol (oppnåelig for eksempel via syrehydrazidet ved behandling med acetylaceton; pyrazolid-metoden).
Som nevnt kan derivater av karboksylsyrer som anvendes som acyleringsmldler også dannes ln situ. Således kan man for eksempel danne N,N'-disubstituerte amidinoestere in situ idet man bringer blandingen av utgangsmaterlalet med formel V og den som acyleringsmiddel anvendte syre til reaksjon i nærvær av et egnet N,N'-disubstltuert karbodlimid, for eksempel N,N'-cykloheksylkarbodiimid. Videre kan man danne amino-eller amidoestere av de som acyleringsmldler anvendte syrer i nærvær av utgangsmaterlalet med formel V som skal acyleres, idet man omsetter blandingen av de tilsvarende syre- og amlnoutgangsstoffer i nærvær av et N,N'-disubstituert karbodlimid, for eksempel N,N'-dicykloheksylkarbodiimid og et N-hydroksyamin eller N-hydroksy-amid, for eksempel N-hydroksysuccinimid, eventuelt 1 nærvær av en egnet base som 4-dimetylamlno-pyridin. Videre kan man ved omsetning med N,N,N<*>,N'-tetraalkyluroniumforbindelser som O-benztriazol-1-yl-N,N,N' ,-tetrametyl-uronium-heksafluorfosfat, 0-(l ,2-dihydro-2-okso-l-pyridyl)-N,N,N',N'-tetrametyluronium-tetrafluorborat eller 0-(3,4-dihydro-4-okso-l,2,3-benz-triazolin-3-yl)-N,N,N',N'-tetrametyluronium-tetrafluorborat oppnå aktivering in situ. Til slutt kan fosforsyreanhydrider av karboksylsyrene med formel Vi og VII fremstilles in situ Idet et alkylfosforsyreamid som heksametylfosforsyretrlamid omsettes i nærvær av et sulfonsyreanhydrid som 4-toluen-sulfonsyreanhydrld med et salt som et tetrafluorborat, for eksempel natrlumtetrafluorborat, eller med et annet derivat av heksametylfosforsyretrlamlder som benzotriazol-l-yl-oksy-tris-(dlmetylamlno)-fosfonium-heksafluorid, fortrinnsvis i nærvær av et racemlseringssenkende additiv som N-hydroksybenztriazol.
På analog måte kan flere av de ovenfor for karboksylsyre med formel VI angitte reaksjonstyper også gjennomføres for forbindelser med formel III med endestående sulfonylgruppe ved kondensasjon med forbindelser med formel V til sulfon-amider.
Således kan man for eksempel anvende aktiverte sulfonsyre-estere, for eksempel de tilsvarende og særlig med nitro-grupper substituerte arylestere som fenylester, hvorved aminkomponenten med formel V også kan anvendes som alkali-metallamid, for eksempel alkalimetallarylamid som natrium-anlllnamld, eller alkallmetallsalt av nltrogenholdlge heterocykler som kalium-pyrrolid.
Videre kan man anvende reaksjonsdyktlge anhydrider som for eksempel de tilsvarende symmetriske (fremstillbar for eksempel ved omsetning av de alkylsulfonsyresølvsalter med alkylsulfonylklorider) eller fortrinnsvis asymmetriske syreklorider, for eksempel anhydrider med uorganiske syrer som sulfonylhalogenlder og særlig sulfonylklorld (oppnåelig for eksempel ved omsetning av de tilsvarende sulfonsyrer med uorganiske syreklorider som tionylklorid, fosforpentaklorid), med organiske karboksylsyre (oppnåelig for eksempel ved behandling av et sulfonsyrehalogenid med saltet av en karboksylsyre som et alkallmetallsalt, analog den ovenfor nevnte metode med blandede sulfonsyreanhydrider)\ eller azlder (oppnåelig for eksempel fra det tilsvarende sulfon-syreklorid og natriumazid eller via tilsvarende hydrazid og dettes behandling med under salpetersyre analogt den ovenfor angitte azidmetode).
Aminogruppen med formel V som deltar 1 reaksjonen bærer fortrinnsvis minst et reaksjonsdyktig hydrogenatom, særlig når den dermed reagerende karboksy-, sulfonyl- eller fosforylgruppe foreligger i reaksjonsdyktig form; de kan imidlertid også selv være derivatisert, for eksempel ved omsetning med en fosfitt som dietylklorfosfitt, 1,2—fenylen-klorfosfitt, etyldiklorfosfitt, etylenklorfosfitt eller tetraetylpyrofosfitt. Et derivat av en slik forbindelse med en aminogruppe er for eksempel også et karbamlnsyreklorld eller et lsocyanat, hvorved den 1 reaksjonen deltagende aminogruppe for eksempel er substituert med halogenkarbonyl som klorkarbonyl eller omdannet som lsocyanatgruppe, hvorved det i det sistnevnte tilfellet kun er tilgjengelige forbindelser med formel I som på nitrogenatornet 1 amldgruppen som er dannet ved reaksjonen, bærer et hydrogenatom.
Kondensasjonen for fremstilling av en amidblnding kan skje på i og for seg kjent måte, for eksempel som beskrevet i standardverker som "Houben-Weyl, Methoden der organischen Chemie", 4. opplag, bind 15/11 (1974), bind IX (1955), bind E 11 (1985), Georg Thieme Verlag, Stuttgart, "The Peptides" (E. Gross og J. Neienhofer, Eg.), bind 1 og 2, Academlc Press, London og New York, 1979/1980, eller M. Bodansky, "Principles of Peptide Synthesis", Springer Verlag, Berlin 1984.
Kondensasjonen av en fri karboksylsyre med et tilsvarende amin kan fortrinnsvis gjennomføres i nærvær av et av de vanlige kondensasjonsmldler eller under anvendelse av karboksylsyreanhydrider eller -halogenider som -klorider, eller aktiverte karboksylsyreester som p-nitrofenylestere. Vanlige kondensasjonsmldler er for eksempel karbodiimider som dietyl-, dipropyl-, N-etyl-N'-(3-dimetylaminopropyl)-karbodlimid eller særlig dicykloheksylkarbodiimid, videre egnede karbonylforbindelser som karbonyllmidazol, 1,2-oksa-zollumforbindelser, for eksempel 2-etyl-5-fenyl-l,2-oksazolium-3'-sulfonat og 2-tert-butyl-5-metylisoksazoliumper-klorat eller en egnet acylaminoforbindelse som 2-etoksy-l-etoksykarbonyl-l,2-dihydrokinolin, N,N,N',N'-tetraalkyl-uroniumforbindelser som 0-benztrlazol-l-yl-N,N,N'.N'-tetra-metyluronium-heksafluorfosfat, videre aktiverte fosforsyrederivater, for eksempel difenylfosforylazid, dietylfosforyl-cyanid, fenyl-N-fenylfosforoamidokloridat, bis-(2-okso-3-oksazolidinyl)-fosfinsyreklorid eller 1-benztriazolyloksy-tris-(dimetylamino)-fosfonium-heksafluorfosfat.
Eventuelt tilsetter man en organisk base, fortrinnsvis et tertiært amin, for eksempel et trllaverealkylamln med voluminøse rester, for eksempel etyldllsopropylamln eller trietylamin, og/eller en heterocyklisk base som 4-dimetyl-amlnopyrldin eller fortrinnsvis N-metylmorfolin eller pyridin.
Kondensasjonen av aktiverte estere, reaksjonsdyktlge anhydrider eller reaksjonsdyktlge cykllske amider med de tilsvarende aminer gjennomføres vanligvis 1 nærvær av en organisk base, for eksempel enkle trilaverealkylaminer som trietylamin eller tributylamin, eller en av de ovenfor nevnte organiske baser. Eventuelt anvender man 1 tillegg ytterligere et kondensasjonsmlddel slik det er beskrevet for frie karboksylsyrer.
Kondensasjonen av syreanhydrider med aminer kan for eksempel skje 1 nærvær av uorganiske karbonater som ammonium- eller alkallmetallkarbonater eller hydrogenkarbonater som natrium-eller kallumkarbonat eller -hydrogenkarbonat (hvis ønskelig sammen med et sulfat).
Karboksylsyreklorlder, for eksempel de fra syren med formel VI avledede klorkarbonsyrederivater, eller sulfonsyre-klorider, kondenseres med de tilsvarende aminer fortrinnsvis i nærvær av et organisk amin, for eksempel det ovenfor nevnte trllaverealkylamln eller heterocykliske baser, eventuelt i nærvær av et hydrogensulfat.
Kondensasjonen gjennomføres fortrinnsvis i et inert, aprotlsk, fortrinnsvis vannfritt oppløsningsmlddel eller en blanding av slike, for eksempel 1 et karboksylsyreamid som formamld eller dimetylformamid, en halogenert hydrokarbon som metylenklorid, karbontetraklorid eller klorbenzen, et keton som aceton, en cyklisk eter som tetrahydrofuran, en ester som eddiksyreetylester eller et nitril som acetonitril, eller i en blanding derav, eventuelt ved lavere eller høyere temperatur, for eksempel i et temperaturområde fra ca. —40'C til +100<*>C og fortrinnsvis fra -10*C til +50<*>C, når det gjelder arylsulfonylestere også ved ca. +100°C til +200<*>C og eventuelt under inert gass-, for eksempel nitrogen- eller argonatmosfære.
Også vandige og for det meste alkoholiske, for eksempel etanol, eller aromatiske oppløsnlngsmldler, for eksempel benzen eller toluen, er mulige. Ved nærvær av alkall-hydroksyder som baser kan man eventuelt også tilsettes aceton.
Kondensasjonen kan også gjennomføres 1 henhold til den som fastfase-syntese kjente teknikk, som føres tilbake til R. Merrifield og som for eksempel er beskrevet i "Angew. Chem.", 97. 801-812 (1985), "Naturvissenschaften", 71, 252-258 (1984) eller i R.A. Houghten, "Proe. Nati. Acad. Sei.", USA 82, 5131-5136 (1985).
Alt efter de anvendte utgangsforbindelser kan restene R^ og Rg i de oppnåelige forbindelser med formel I være Identiske eller forskjellige fra hverandre.
Frisetting av beskyttede grupper skjer eventuelt i henhold til den nedenfor under fremgangsmåte f) (avspalting av beskyttende grupper) beskrevne metoder.
Fremgan<g>småte c) (fremstilling av en amidbinding)
I utgangsmaterialene med formlene VII og VIII er funksjonelle grupper med unntak av grupper som skal delta 1 reaksjonen eller som ikke reagerer under reaksjonsbetingelsene, uavhengig av hverandre beskyttet med en av de under fremgangsmåte a) nevnte beskyttelsesgrupper.
Fremgangsmåten er fullstendig analog de under fremgangsmåte b) nevnte, når man 1 stedet for forbindelser med formel V anvender forbindelser med formel VII og i stedet for
forbindelser med formel VI anvender slike med formel VIII og ved acyleringen anvender Rj i stedet for Rg på. forbindelser med formel VII i stedet for forbindelser med formel V.
Alt efter anvendte utgangsforbindelser kan restene R^ og Rg i de oppnåelige forbindelser med formel I være like eller forskjellige fra hverandre.
Frisettingen av beskyttede grupper skjer eventuelt i henhold til den nedenfor under fremgangsmåte f) (avspalting av beskyttende grupper) beskrevne metoder.
Fremgangsmåte d) (fremstilling av en amidbinding)
I utgangsmaterialene med formel IX og de for innføring av de identiske rester R^ og Rg egnede syrer eller deres reaksjonsdyktlge derivater er funksjonelle grupper som ikke skal delta i reaksjonen eller som ikke reagerer under reaksjonsbetingelsene, uavhengig av hverandre beskyttet med av en av de under fremgangsmåte a) nevnte beskyttelsesgrupper.
Den for innføring av de identiske rester R^ og Rg egnede syre har fortrinnsvis en av formlene VI eller VIII.
Fortrinnsvis som, eventuelt med beskyttelsesgrupper beskyttet utgangsforblndelser med formel IX er de med formel II som beskrevet under avsnittet om utgangsforblndelsene.
Fremgangsmåten er fullstendig analog de som er nevnt under fremgangsmåte b), hvorved man 1 stedet for forbindelser med formel V anvender slike med formel IX og 1 stedet for forbindelser med formel VI anvender slike med formlene VI eller VIII.
Frisettingen av beskyttede grupper skjer eventuelt i henhold til den nedenfor under fremgangsmåte f) (avspaltlng av beskyttende grupper) beskrevne metoder.
Frem<g>an<g>småte e) (alkylerlng av et sekundært nitrogenatom)
I utgangsmaterlaler med formel I' og de for innføring av restene R7 egnede forbindelser med formel XII eller deres reaksjonsdyktlge derivater er funksjonelle grupper som ikke skal delta i reaksjonen eller som ikke reagerer under reaksjonsbetingelsene, beskyttet uavhengig av hverandre beskyttet med av en av de under fremgangsmåte a) nevnte beskyttelsesgrupper.
En avspaltbar gruppe X er spesielt en nukleofug avspaltbar gruppe som er valgt blant med sterke organiske eller uorganiske syrer forestret hydroksy, som med en mineralsyre, for eksempel halogenhydrogensyre som saltsyre, bromhydrogen-eller jodhydrogensyre, eller med en sterk organisk syre som en eventuelt med halogen som fluor substituert laverealkan-sulfonsyre eller en aromatisk sulfonsyre, for eksempel en eventuelt med laverealkyl som metyl, halogen som brom og/eller nitro substituert benzensulfonsyre, for eksempel en metansulfon-, p-bromtoluensulfonsyre eller p-toluensulfonsyre forestret hydroksy eller med nitrogenhydrogensyre forestret hydroksy.
Substitueringen kan skje under betingelsene til en nukleofil substituering av første eller annen grad.
For eksempel kan man innsette en av forbindelsene med formel XII der X betyr en avspaltbar gruppe med høy polarlserbarhet i elektronskallet, for eksempel Jod, i et polart, aprotlsk oppløsnlngsmlddel som aceton, acetonitril, nitrometan, dimetylsulfoksyd eller dimetylformamid. Reaksjonen kan også gjennomføres 1 vann hvortil det eventuelt som oppløsnings-formldler er satt et organisk oppløsnlngsmlddel, for eksempel etanol, tetrahydrofuran eller aceton. Substituerings-reaksjonen gjennomføres eventuelt ved lavere eller høyere temperatur, for eksempel Innen et temperaturområde fra -40 °C til ca. +100'C, fortrinnsvis ca. -10°C til ca.. +50<*>C og eventuelt under inert gass, for eksempel under nitrogen-eller argonatmosfære.
Frisettingen av beskyttede grupper skjer eventuelt i henhold til den nedenfor under fremgangsmåte f) (avspalting av beskyttende grupper) beskrevne metoder.
Frem<g>an<g>småte f) (avspalting av beskyttende grupper)
Avspalting av de beskyttende grupper som ikke er en bestanddel av det ønskede sluttprodukt med formel I, for eksempel karboksy-, amino- og/eller hydroksy-beskyttelsesgruppene, skjer på 1 og for seg kjent måte, for eksempel ved solvolyse og særlig hydrolyse, alkoholyse eller azldolyse, eller ved hjelp av reduksjon, særlig hydrogenolyse eller kjemisk reduksjon, samt fotolyse, eventuelt trinnvis eller samtidig, hvorved det også kan anvendes enzymatiske metoder. Avspaltln-gen av beskyttelsesgruppene er for eksempel beskrevet 1 de tidligere i avsnittet "Beskyttelsesgrupper" nevnte standard-verk.
Således kan for eksempel beskyttet karboksy, for eksempel tert-laverealkoksykarbonyl, i 2-stilling med en trisubstituert silylgruppe eller 1 1-stilllng med laverealkoksy eller laverealkyltlo substituert laverealkoksykarbonyl eller eventuelt substituert difenylmetoksykarbonyl ved behandling med en egnet syre som maursyre, saltsyre eller trlfluoreddlk-syre, eventuelt under tilsetning av en nukleofil forbindelse som fenol eller anisol, overfores til fritt karboksy. Fra laverealkoksykarbonyl kan man også sette karboksy fri ved hjelp av baser som hydroksyder, for eksempel alkallmetallhydroksyder som NaOH eller KOH. Eventuelt substituert benzyloksykarbonyl kan for eksempel settes fri ved hjelp av hydrolyse, det vi si behandling med hydrogen 1 nærvær av metalliske hydrerlngskatalysatorer som en palladium-katalysator. Videre kan egnet substituert benzyloksykarbonyl som 4-nitrobenzyloksykarbonyl, også ved reduksjon, for eksempel ved behandling med et alkallmetall som natrlum-ditionitt eller med et reduserende metall, for eksempel sink eller et reduserende metallsalt som et krom(II)salt, for eksempel krom(II)klorid, vanligvis i nærvær av et hydrogenavgivende middel som sammen med metallet kan danne nascerende hydrogen, som en syre, 1 første rekke en egnet karboksylsyre som en eventuelt med hydroksy substituert laverealkankarboksylsyre som eddik-, maur-, glykol-, difenylglykol-, melke-, mandel-, 4-klormandel- eller vinsyre eller en alkohol eller tiol, hvorved man fortrinnsvis tilsetter vann, overføres til fritt karboksy. Ved behandling med et reduserende metall eller metallsalt som beskrevet ovenfor, kan også 2-halogenlaverealkoksykarbonyl (eventuelt efter omdanning av en 2-brom-laverealkoksykarbonylgruppe til en tilsvarende 2-jodlavere-alkoksykarbonylgruppe) eller aroylmetoksykarbonyl omdannes til fritt karboksy. Aroylmetoksykarbonyl kan likeledes spaltes ved behandling med en nukleofil, fortrinnsvis saltdannende reagens som natriumtiofenolat eller natrium-jodid. 2-(trisubstituert silyl)-laverealkoksykarbonyl som 2-trllaverealkylsilyllaverealkoksykarbonyl kan overføres til fri karboksy ved behandling med et salt av flussyre som gir et fluoridanion, for eksempel et alkallmetallfluorid som natrium- eller kaliumfluorid, eventuelt i nærvær av en makrocyklisk polyeter ("krone-eter") eller med et fluorid av en organisk kvaternær base som tetralaverealkylammonium-fluorid eller trllaverealkylaryllaverealkylammonlumfluorid, for eksempel tetraetylammonlumfluorid eller tetrabutyl-ammoniumfluorid, 1 nærvær av et aprotlsk, polart oppløsnlngs-mlddel som dlmetylsulfoksyd eller N,N-dimetylacetamld. Som organisk sily1oksykarbonyl som trilaverealkylsilyloksy-karbonyl, for eksempel trimetylsilyloksykarbonyl, beskyttet karboksy, kan settes fri på vanlig måte som beskrevet ovenfor solvolytisk, for eksempel ved behandling med vann, en alkohol eller syre, eller i tillegg fluorid. Forestret karboksy kan også settes fri enzymatisk, for eksempel med esteraser eller egnede peptidaser, for eksempel forestret arglnln eller lysln som lysinmetylester, ved hjelp av trypsin.
En beskyttet aminogruppe setter man fri på i og for seg kjent og alt efter type beskyttelsesgruppe på forskjellig måte, fortrinnsvis ved hjelp av solvolyse eller reduksjon. Laverealkoksykarbonylamino som tert-butoksykarbonylamino kan spaltes i nærvær av syrer, for eksempel mineralsyrer som halogenhydrogen som hydrogenklorid eller hydrogenbromid, eller med svovel- eller fosforsyre, fortrinnsvis hydrogenklorid, eller av sterke organiske syrer som trihalogeneddik-syre, for eksempel trifluoreddiksyre, eller maursyre, i polare oppløsnlngsmldler som vann, eller etere,, fortrinnsvis cykllske etere som dloksan, 2-halogenlaverealkoksy-karbonylamino (eventuelt Under omdanning av en 2-brom-1averealkoksykarbonylaminogruppe til en 2-jodlaverealkoksy-karbonylgruppe) eller direkte oppløst i en flytende organisk karboksylsyre som maursyre, aroylmetoksykarbonylamino eller 4-nitrobenzyloksykarbonylamino kan for eksempel spaltes ved behandling med et egnet reduksjonsmiddel som sink i nærvær av en egnet karboksylsyre som vandig eddiksyre. Aroylmetoksykarbonylamino kan også spaltes ved behandling med en nukleofil, fortrinnsvis saltdannende reagens som natriumtiofenolat, og 4-nltrobenzyloksykarbonylamino også ved behandling med et alkallmetall-, for eksempel natriumditionitt. Eventuelt substituert difenylmetoksykarbonylamino, tert-laverealkoksykarbonylamino eller 2-(trisubstituert silyl)-laverealkoksykarbonylamino som 2-trilaverealkylsilyllavere-alkoksykarbonylamino, kan settes fri ved behandling med en egnet syre, for eksempel maur- eller trlfluoreddiksyre, eventuelt substituert benzyloksykarbonylamino, for eksempel ved hjelp av hydrogenolyse, det vil si behandling med hydrogen i nærvær av en egnet hydrerlngskatalysator som en platina- eller palladium-katalysator, eventuelt substituert triarylmetylamino eller formylamlno, for eksempel ved behandling med en syre som mineralsyre, for eksempel saltsyre, eller en organisk syre, for eksempel maur-, eddik-eller trlfluoreddiksyre, eventuelt i nærvær av vann, og en som sllylamlno beskyttet aminogruppe, for eksempel ved hjelp av hydrolyse eller alkoholyse. En med 2-halogenacetyl, for eksempel 2-kloracetyl, beskyttet aminogruppe, kan settes fri ved behandling med tiourinstoff i nærvær av en base, eller med et tlolatsalt, som et alkallmetalltlolat av tiourinstoff, og derpå følgende solvolyse som alkoholyse eller hydrolyse, av det oppnådde substltusjonsprodukt, fra trifluoracetylamino settes amino fri for eksempel ved hydrogenolyse med baser som alkallmetallhydroksyder eller -karbonater, som Na£C03 eller K2CO3, 1 polare oppløsnlngsmldler, for eksempel alkoholer som metanol, ved temperaturer mellom 0 og 100°C og særlig ved 40'C til 80"C. En med 2-(trisubstituert silyl)-laverealkoksykarbonyl som 2-trilaverealkylsilyllaverealkoksykarbonyl beskyttet aminogruppe kan også overføres ved behandling med et fluorldanlon dannende salt av flussyre som beskrevet ovenfor i sammenheng med frisettingen av en tilsvarende beskyttet karboksygruppe, til den frie aminogruppe. Likeledes kan man ved hjelp av fluorldioner spalte av silyl som trimetylsilyl som er bundet direkte til et heteroatom som nitrogen.
I form av en azidogruppe beskyttet amino overføres for eksempel ved reduksjon til fritt amino, for eksempel ved katalytisk hydrering med hydrogen i nærvær av en hydrerings-katalysator som platlnaoksyd, palladium eller Rajiey-nikkel, ved reduksjon ved hjelp av merkaptoforblndelser som ditio-treltol eller merkaptoetanol, eller også ved behandling med sink 1 nærvær av en syre som eddlksyre. Den katalytiske hydrering gjennomføres fortrinnsvis i et inert oppløsnlngs-mlddel som et halogenert hydrokarbon, for eksempel metylenklorid, eller også 1 vann eller en blanding av vann og et organisk oppløsnlngsmlddel som en alkohol eller dioksan, ved 20<*>C til 25<*>C eller også under avkjøling eller oppvarming.
En med en egnet acylgruppe, en trilaverealkylsilylgruppe eller med eventuelt substituert 1-fenyllaverealkyl beskyttet hydroksygruppe settes fri analogt en tilsvarende beskyttet aminogruppe. En med 2,2-dikloracetyl beskyttet hydroksygruppe settes fri for eksempel ved basisk hydrolyse, en med tert-laverealkyl eller med en 2-oksa- eller 2-tia-alifatisk eller -cykloalifatisk hydrokarbonrest beskyttet hydroksy- henholdsvis merkaptogruppe settes fri ved azidolyse, for eksempel ved behandling med en mineralsyre eller en sterk karboksylsyre, for eksempel trlfluoreddiksyre. Nabostående amino- og hydroksygrupper som sammen er beskyttet ved hjelp av en bivalent beskyttelsesgruppe, fortrinnsvis for eksempel en med laverealkyl en eller to ganger substituert metylen-gruppe, som med laverealkyliden, for eksempel Isopropyliden, cykloalkylIden, for eksempel cykloheksyliden, eller benzyliden, kan settes fri ved sur solvolyse, særlig i nærvær av mineralsyre eller en sterk organisk syre. En trilaverealkylsilylgruppe spaltes likeledes av ved azidolyse, for eksempel med mineralsyre og fortrinnsvis flussyre, eller en sterk karboksylsyre. 2-halogenlaverealkoksykarbonyl fjernes ved hjelp av de ovenfor nevnte reduksjonsmidler, for eksempel reduserende metall som sink, reduserende metallsalter som krom(II)salter eller med svovelforbindelser, for eksempel natriumditlonitt eller fortrinnsvis natriumsulfid og karbonsulfid.
Ved nærvær av flere beskyttede funksjonelle grupper kan hvis ønskelig, beskyttelsesgruppene velges slik at samtidig mer enn en slik gruppe kan spaltes av, for eksempel azldolytlsk, som ved behandling med trlfluoreddiksyre, eller med hydrogen og en hydrerlngskatalysator som en palladium-karbon-katalysator. Omvendt kan gruppene også velges slik at ikke alle samtidig spaltes av, men spaltes av 1 ønsket rekkefølge, hvorved de tilsvarende mellomprodukter oppnås.
Ytterligere forholdsregler
Ved de ytterligere forholdsregler som eventuelt gjennomføres hvis ønskelig, kan funksjonelle grupper av utgangsforbindelsene som ikke skal delta 1 reaksjonen foreligge 1 ubeskyttet eller i beskyttet form, for eksempel ved en eller flere av de ovenfor under fremgangsmåte a) nevnte beskyttelsesgrupper. Beskyttelsesgruppene kan forbli i sluttproduktene eller spaltes av helt eller delvis i henhold til en av de under fremgangsmåte f) nevnte metoder.
Salter av forbindelser med formel I kan fremstilles med minst en saltdannende gruppe på i og for seg kjent måte. Således kan man danne salter av forbindelser med formel I med sure grupper for eksempel ved behandling med metallforbindelser som alkallmetallsalter av egnede organiske karboksylsyrer, for eksempel natriumsaltet av 2—etylheksansyre, med organiske alkali- eller jordalkallmetallforbindelser som de tilsvarende hydroksyder, karbonater eller hydrogenkarbonater som natrium-og kallumhydroksyd, —karbonat eller -hydrogenkarbonat, med tilsvarende kalslumforbindelser eller med ammoniakk, eller et egnet organisk amin, hvorved man fortrinnsvis anvender støkiometrlske mengder eller kun et lite overskudd av det saltdannende middel. Syreaddisjonssalter av forbindelsene med formel I oppnås på vanlig måte, for eksempel ved behandling med en syre eller med en egnet ionebytter. Indre salter av forbindelsene med formel I som inneholder sure og basiske saltdannende grupper, for eksempel en fri karboksygruppe og en fri aminogruppe, kan dannes for eksempel ved nøytrali-sering av salter som syreaddlsjonssalter ved det lsoelek-trlske punkt, for eksempel med svake baser, eller ved behandling med lonebyttere.
Salter kan på vanlig måte overføres til de frie forbindelser, metall- og ammoniumsalter for eksempel ved behandling med egnede syrer, og syreaddlsjonssalter for eksempel ved behandling med et egnet basisk middel.
Stereoisomerblandinger, altså blandinger av diastereomerer og/eller enantlomerer som for eksempel racemlske blandinger, kan separeres på i og for seg kjent måte ved egnede sepa-rerlngsmetoder til de tilsvarende isomerer. Således kan dlastereomerblandlnger separeres ved fraksjonert krystalli-ser ing, kromatografi, oppløsnlngsmlddelfordeling, og så videre 1 de enkelte diastereomerer. Racemater kan separeres efter overføring av de optiske antipoder til diastereomerer, for eksempel ved omsetning med optisk aktive forbindelser, for eksempel optisk aktive syrer og baser, ved kromatografi med optisk aktive forbindelser belagt søylematerialer eller ved enzymatiske metoder, for eksempel ved selektiv omsetning kun av en av de to enantlomerer. Denne separering kan finne sted både når det gjelder utgangsprodukter og når det gjelder forbindelser med formel I selv.
På enkelte kiralltetssentere i en forbindelse med formel I kan konfigurasjonen snus målrettet. For eksempel kan man snu konfigurasjonen til asymmetriske karbonatomer som bærer nukleofile substituenter som amino- eller hydroksy, ved nukleofil substitusjon av annen orden, eventuelt efter overføring av de bundne nukleofile substituenter til en egnet nukleofug avgangsgruppe og omsetning med en reagens som innføres den opprinnelige substituent, eller man kan snu konfigurasjonen på karbonatomer med hydroksygrupper som karbonatomer i formel I som bærer R5, ved oksydasjon og reduksjon av forbindelser med formel I som beskrevet nedenfor.
Restene hydroksy R5 og hydrogen Rg i en forbindelse med formel I kan oksyderes til en oksogruppe hvorved det fortrinnsvis anvendes slike oksydasjonsmidler som selektivt omdanner hydroksygruppen til en ketogruppe, for eksempel kromsyre eller derivater derav som pyrldlnlumkromat eller tert-butylkromat, dikromat/svovelsyre, svoveltrloksyd i nærvær av heterocykllske baser som pyridin/S03, videre salpetersyre, brunsten eller selendloksyd, eller dimetylsulfoksyd 1 nærvær av oksalylklorid, i vann, vandige eller organiske oppløsningsmidler som halogenerte oppløsnlngs-midler, for eksempel metylenklorid, karboksylsyreamider som dimetylformamid, eller dilaverealkylsulfoksyder som dimetylsulfoksyd, i nærvær eller fravær av basiske aminer, for eksempel trilaverealkylaminer som trietylamin, ved temperaturer mellom -50"C og +100<*>C, fortrinnsvis ved -10°C til +50<*>C, for eksempel som beskrevet i EP-Å-0 236 734.
Derefter kan man 1 de således oppnådde forbindelser med formel I, der R5 og Rg sammen danner en oksogruppe, redusere denne oksogruppe til en hydroksygruppe. For reduksjon av oksogruppen 1 en forbindelse med formel I egner seg reduk-sjonsmldler som under metodens reaksjonsbetlngelser selektivt eller hurtigere reduserer en isolert ketogruppe enn amid-grupper som er til stede i forbindelsene med formel I.
I første rekke skal her nevnes egnede borhydrider som alkalimetallborhydrider, særlig natriumborhydrid, litiumbor-hydrid eller natriumcyanborhydrid, videre sinkborhydrid eller egnede aluminlumhydrlder som alkalimetalllaverealkoksy-alumlnlumhydrld med voluminøse rester, for eksempel lltium-tris-tert-butoksyaluminiumhydrid.
Reduksjonen kan også skje med hydrogen 1 nærvær av egnede tungmetallkatalysatorer, for eksempel Raney-nikkel eller platina- eller palladiumkatalysatorer, for eksempel platina-eller palladium-aktivkull, eller 1 henhold til Meerwein-Ponndorf-Verley ved hjelp av alumlniumalkanolater, særlig aluminium-2-propanolat eller —etanolat.
Reduksjonen kan fortrinnsvis gjennomføres med støklometrlske mengder eller et fornuftig tilmålt overskudd av reduksjons-midlet 1 et inert oppløsnlngsmlddel ved temperaturer mellom -80°C og oppløsningsmidlets kokepunkt, for eksempel mellom -20*C og +100<*>C, hvis nødvendig under beskyttelsesgass, for eksempel nitrogen eller argon. Et overskudd av reduksjons-mldlet er særlig da nødvendig, når dette også reagerer med oppløsningsmidlet, for eksempel protonene 1 et protlsk oppløsnlngsmlddel.
Ved anvendelse av natriumborhydrid egner seg polare, protlske oppløsningsmidler, for eksempel metanol, etanol eller isopropanol; ved anvendelse av de andre reduksjonsmidler egner seg polare, aprotlske oppløsningsmidler, for eksempel tetrahydrofuran.
I en forbindelse med formel I, der Rj og Rg ikke Inneholder noen arylrester eller ikke meget aktive arylrester, kan man hydrere en i R7 og/eller R3 tilstedeværende fenylrest, for eksempel ved katalytisk hydrering, særlig i nærvær av tungmetalloksyder som rhodium/platlna-blandingsoksyder, for eksempel med Nishlmura-katalysatoren, fortrinnsvis i et polart oppløsnlngsmlddel som en alkohol, for eksempel metanol eller etanol, ved temperaturer mellom 0<*>C og 80'C, særlig mellom 10*C og 40<*>C, og ved et hydrogentrykk på 1 til 10 atmosfærer, for eksempel ved normaltrykk.
I en forbindelse med formel I kan man acylere en tilstedeværende fri aminogruppe, for eksempel for Innføring av en av de for Ri eller Rg ved definisjonen av forbindelser med formel I nevnte rester. Acyleringen skjer i henhold til de ovenfor under fremgangsmåtene b), c) eller d) for kondensasjonen eller en av de for beskyttelsesgruppene nevnte metoder eller for eksempel 1 henhold til en av de i "Organikum", 17. opplag, VEB Deutscher Verlag der Wissen-schaften, Berlin (Øst) 1988, nevnte metoder.
Alle de ovenfor angitte fremgangsmåtetrlnn kan gjennomføres ved i og for seg kjente og fortrinnsvis de spesielt nevnte reaksjonsbetlngelser, i fra- eller vanligvis nærvær av oppløsnings- eller fortynningsmidler, fortrinnsvis slike som er inerte overfor de anvendte reagenser og oppløser disse, i fra- eller nærvær av katalysatorer, kondensasjonsmldler eller nøytraliserende reagenser, for eksempel ionebyttere som kationbyttere, for eksempel i H+<->form, alt efter type reaksjon og/eller reaksjonsdeltager ved redusert, normal eller forhøyet temperatur, for eksempel i temperaturområdet fra ca. -100'C til ca. 190<*>C, fortrinnsvis ved ca. -80*C til ca. 150<*>C, for eksempel ved -80'C til -60°C, ved romtemperatur, ved -20°C til +40"C eller ved kokepunktet for det anvendte oppløsnlngsmlddel, under atmosfærisk trykk eller 1 en lukket beholder, eventuelt under trykk og/eller 1 en inert atmosfære, for eksempel under en argon- eller nitrogen-atmosfære.
Ved alle utgangs- og mellomforblndelser kan det, så sant saltdannende grupper er til stede, foreligge salter. Salter kan også foreligge under omsetningen av slike forbindelser så sant reaksjonen ikke forstyrres.
På alle reaksjonstrinn kan tilstedeværende lsomerblandinger spaltes 1 de enkelte lsomerer, for eksempel diastereomerer eller enantlomerer, eller i hvilke som helst blandinger av lsomerer, for eksempel racemater eller diastereomerblan-dlnger, for eksempel analogt de metoder som er beskrevet under "ytterligere fremgangsmåteforhoLdsregler".
I spesielle tilfeller, for eksempel ved hydrering, er det mulig å oppnå stereoselektive reaksjoner slik at en lettet oppnåelse av enkelte lsomerer er mulig.
Til oppløsningsmidlene blant hvilke de egnede velges for hver reaksjon skal for eksempel nevnes vann, estere som laverealkyl eller laverealkanoler, for eksempel eddiksyredietyl-ester, etere som al ifatiske etere, for eksempel dletyleter, eller cykllske etere som tetrahydrofuran, flytende aromatiske hydrokarboner som benzen eller toluen, alkoholer som metanol, etanol eller 1— eller 2—propanol, nitriler som acetonitril, halogenhydrokarboner som metylenklorld, syreamider som dlmetylformamld, baser som heterocykllske nltrogenbaser, for eksempel pyridin, karboksylsyreanhydrider som laverealkan-syreanhydrider, for eksempel acetanhydrid, cykllske, lineære eller forgrenede hydrokarboner som cykloheksan, heksan eller lsopentan, eller blandinger av disse oppløsningsmidler, for eksempel vandige oppløsningsmidler, så langt det ved beskrivelsen av fremgangsmåten Ikke er angitt noe annet. Slike oppløsningsmidler kan også finne anvendelse ved opparbeiding, for eksempel ved kromatograf! eller fordeling.
Oppfinnelsen angår også de utførelsesformer av fremgangsmåten ved hvilke man går ut fra et på et hvilket som helst trinn som mellomprodukt oppnådd forbindelse og gjennomfører de manglende trinn, eller avbryter fremgangsmåten på et hvilket som helst trinn eller danner et utgangsstoff under reaksjonsbetingelsene og anvender det i form av et reaksjonsdyktlg derivat eller et salt, eller oppnår en Ifølge oppfinnelsens fremgangsmåte oppnåelig forbindelse under reaksjonsbetingelsene og videre bearbeider dette in situ. Derved går man fortrinnsvis ut fra slike utgangsstoffer som fører til de forbindelser som er angitt ovenfor som foretrukket, særlig som spesielt foretrukket, i første rekke foretrukket og/eller aller mest foretrukket.
Farmasøyt i ske preparater:
Oppfinnelsen angår også farmasøytisk preparater Inneholdende forbindelser med formel I.
De farmakologisk anvendbare forbindelser Ifølge foreliggende oppfinnelse kan for eksempel anvendes for fremstilling av farmasøytiske preparater som inneholder en virksom mengde av den aktive bestanddel sammen med eller 1 blanding med en signifikant mengde uorganiske eller organiske, faste eller flytende, farmasøytisk anvendbare bærere.
Til oppfinnelsen hører også et farmasøytisk preparat som er egnet for administrering til varmblodige dyr, særlig mennesker, for behandling eller lnhiberlng av en sykdom som beror på en lnhiberlng av en retroviral protease, særlig en retroviral aspartatprotease som HIV-I- eller HIV-II-gag-protease, for eksempel en retroviral sykdom som AIDS, omfattende en for lnhiberlng av den retrovirale protease virksom mengde av en forbindelse med formel I eller et farmasøytisk godtagbart salt derav, sammen med minst en farmasøytisk godtagbar bærer.
Ved oppfinnelsens farmasøytiske preparater dreier det seg om slike for enteral som nasal, rektal eller oral, eller parenteral som lntramuskulær eller intravenøs, administrering til varmblodige (mennesker og dyr), som inneholder en effektiv dose av den farmakologisk aktive bestanddel alene eller sammen med en signifikant mengde av en farmasøytisk godtagbar bærer. Doseringen av den aktive bestanddel avhenger av art, kroppsvekt, alder og den individuelle tilstand, individuelle farmakokinetlske faktorer, sykdommen som skal behandles samt den tilsiktede applikasjonsmåte.
Oppfinnelsens forbindelser anvendes ved behandling av viralt, særlig retroviralt forårsakede sykdommer, for eksempel av AIDS, idet en terapeutisk virksom mengde av oppfinnelsens forbindelser med formel I, administreres til et varmblodig dyr, for eksempel mennesker, som trenger en slik behandling på grunn av en av de nevnte sykdommer og særlig AIDS. Dosene, for eksempel til mennesker med kroppsvekt ca. 70 kg, ligger mellom ca. 3 mg og 3 g, fortrinnsvis mellom ca. 10 mg og 1,5 g, for eksempel ved ca. 300 til 1000 mg pr. person og dag, fordelt fortrinnsvis på 1 til 3 enkeltdoser som for eksempel kan være like store. Vanligvis får barn en halv voksen dose.
De farmasøytiske preparater Inneholder ca. 1 til 95*, og fortrinnsvis 20 til 90* aktiv bestanddel. Farmasøytiske preparater Ifølge oppfinnelsen kan for eksempel foreligge i enhetsdoseform som ampuller eller lignende, suppositorler, dragéer, tabletter eller kapsler.
De farmasøytiske preparater Ifølge foreliggende oppfinnelse fremstilles i henhold til i og for seg kjente metoder, for eksempel ved hjelp av konvensjonelle oppløsnings-, lyofili-serings-, blande-, granulerings- eller dragéringsmetoder.
Fortrinnsvis anvender man oppløsninger av de aktive bestanddeler, i tillegg imidlertid også suspensjoner og særlig isotoniske, vandige oppløsninger eller suspensjoner hvorved disse for eksempel ved lyofiliserte preparater som inneholder den aktive bestanddel alene eller sammen med en bærer som manitt, kan fremstilles før bruk. De farmasøytiske preparater kan være sterilisert og/eller inneholde hjelpestoffer som konserverings-, stabiliserings-, fukte- og/eller emulgerlngsmldler, oppløsningsformidlerer, salter for regulering av det osmotiske trykk og/eller buffere, og fremstilles i henhold til i og for seg kjente metoder, for eksempel ved hjelp av konvensjonelle oppløsnings- eller lyofiliseringsmetoder. De nevnte oppløsninger eller suspensjoner kan inneholde viskositetsforhøyende stoffer som natriumkarboksymetylcellulose, karboksymetylcellulose, dekstran, polyvinylpyrrolidon eller gelatin.
Suspensjoner 1 olje inneholder som oljekomponent de for Injeksjonsformål vanlige vegetabilske, syntetiske eller halvsyntetiske oljer. Som slike skal spesielt nevnes flytende fettsyreestere som, som syrekomponent Inneholder en lang-kjedet fettsyre med 8 til 22, og særlig 12 til 22 karbonatomer som for eksempel laurin-, tridecyl-, myristin-, pentadecyl-, palmitin-, margarin-, stearin-, arachidin- eller behensyre eller tilsvarende umettede syrer som for eksempel olje-, elaidin-, eruca-, brasidln- eller linolsyre, eventuelt under tilsetning av antioksydanter som vitamin E, 3-karotln eller 3,5—di-tert-butyl-4-hydroksytoluen. Alkoholkomponenten i disse fettsyreestere har maksimalt 6 karbonatomer og er en— eller flerverdige, for eksempel en-, to- eller treverdige alkohol som metanol, etanol, propanol, butanol eller pentanol eller lsomerer derav, fremfor alt imidlertid glykol eller glycerol. Som fettsyreester skal derved nevnes etyloleat, isopropylmyristat, isopropylpalmitat, "Labrafil M 2375"
(polyoksyetylenglyceroltrioleat fra firma Gattefossé, Paris), "Miglyol 812" (triglycerid av mettede fettsyrer med kjede-lengde Cg til C^ fra firma Htlls AG, Tyskland), særlig imidlertid vegetabilske oljer som bomullsfrø-, mandel-, oliven-, ricinus-, sesam- eller soyabønneolje og fremfor alt jordnøttolje.
Fremstillingen av Injeksjonspreparatene skjer på vanlig måte under sterile betingelser, likeledes oppfyllingen i ampuller eller lignende samt lukking i beholdere.
Farmasøytiske preparater for oral anvendelse kan oppnås idet den aktive bestanddel kombineres med faste bærere, eventuelt granulerer en oppnådd blanding og, hvis ønskelig eller nødvendig, bearbeider blandingen efter tilsetning av egnede hjelpestoffer til tabletter, dragékjerner eller kapsler. Derved kan man bygge dem inn i plastbærere som på dosert måte avgir den aktive bestanddel eller lar den diffundere.
Egnede bærere er særlig fyllstoffer som sukker, for eksempel laktose, sakkarose, manltt eller sorbltt, cellulosepreparater, og/eller kalslumfosfater som trlkalslumfosfat eller kalsiumhydrogenfosfat, videre blndemidler som stlvelsesllm under anvendelse av for eksempel mals-, hvete-, ris- eller potetstlvelse, gelatin, tragant, metylcellulose, hydroksy-propylmetylcellulose, natrlumkarboksymetylcellulose og/eller polyvlnylpyrrolldon, og/eller, hvis ønskelig, sprengmidler som de ovenfor nevnte stivelser, videre karboksymetyl-stlvelse, fornettet polyvlnylpyrrolldon, agar, alglnsyre eller et salt derav som natriumalginat. Hjelpemidler er i første rekke risleevneregulerende midler og smøremldler som kiselsyre, talkum, stearinsyre eller salter derav, som magnesium- eller kalslumstearat, og/eller polyetylenglykol. Dragékjerner utstyres med egnede, eventuelt mavesaftresistente overtrekk hvorved man blant annet anvender konsen-trerte sukkeroppløsnInger som eventuelt inneholder arabisk gummi, talkum, polyvlnylpyrrolldon, polyetylenglykol og/eller titandloksyd, lakkoppløsninger i egnede organiske oppløs-ningsmidler eller, for fremstilling av mavesaftresistente overtrekk, oppløsninger av egnede cellulosepreparater som etylcelluloseftalat eller hydroksypropylmetylcelluloseftalat. Kapsler er stikkapsler av gelatin samt myke, lukkede kapsler av gelatin og en mykner som glycerol eller sorbltt. Stikk-kapslene kan Inneholde den aktive bestanddel 1 form av et granulat, for eksempel med fyllstoffer som laktose, blndemidler som stivelse, og/eller glldemidler som talkum- eller magneslumstearat, og eventuelt med stabilisatorer. I myke kapsler er den aktive bestanddel fortrinnsvis oppløst eller suspendert i egnede oljeaktige hjelpestoffer som fete oljer, parafinolje eller flytende polyetylenglykoler, hvorved eventuelt stabilisatorer og/eller antibakterielle midler kan være tilsatt. Tablettene eller dragéovertrekkene og kapsel-hylstrene kan inneholde farvestoffer eller pigmenter, for eksempel for identifisering eller karakterisering av forskjellige doser av aktiv bestanddel.
Utgangsstoffer;
Nye utgangsstoffer og/eller mellomprodukter samt fremgangsmåter for disses fremstilling skal beskrives nærmere. Fortrinnsvis anvendes slike utgangsstoffer og velges reaksjonsbetlngelser slik at man kommer til de forbindelser som er angitt som foretrukket.
Ved fremstilling av alle utgangsstoffer kan frie funksjonelle grupper som Ikke skal delta 1 den angjeldende reaksjon, foreligge ubeskyttet eller 1 beskyttet form, for eksempel beskyttet ved de ovenfor under fremgangsmåte a) nevnte beskyttelsesgrupper. Disse beskyttelsesgrupper kan så settes fri til egnede tidspunkter under de under fremgangsmåte f) beskrevne reaksjoner.
Utgangsstoffene 1 fremgangsmåte a) er kjente eller kan, i den grad de er nye, fremstilles ved i og for seg kjente metoder, for eksempel fra hydrazin eller egnede derivater derav, forbindelsene med formel III, videre fra egnede aminosyrer eller deres analoger, for eksempel med en eller to av de nevnte s1dekjeder R3 og R4, forbindelsene med formel IV.
Forbindelsene med formel III er for eksempel tilgjengelige fra forbindelser med formelen:
der Rn er hydrogen eller en aminobeskyttelsesgruppe, som beskrevet ovenfor under fremgangsmåte b), særlig tert-laverealkoksykarbonyl som tert-butoksykarbonyl, aryllaverealkoksykarbonyl som benzyloksykarbonyl eller 9-fluorenylmetoksykarbonyl, eller en av de ovenfor nevnte acyl-aminobeskyttelsesgrupper, idet man for fremstilling av en forbindelse med formel I alkylerer under innføring av R7 med en forbindelse med formel XII som beskrevet ovenfor under fremgangsmåte e), eller innfører resten R7 ved reaksjon
mellom egnede karbonylforblndelser med den frie aminogruppe 1 forbindelsen med formel VIII eller deres acylerte derivater og derpå følgende reduksjon av det oppnådde hydrazon til hydrazinderlvater med formelen:
hvorved restene i alle nevnte forbindelser har den ovenfor angitte betydning og funksjonelle grupper i de deltagende reagenser som ikke deltar 1 reaksjonen, eventuelt er beskyttet, eventuelt spalter av beskyttelsesgruppen Rn, så sant den ikke tilsvarer en av restene Rq 1 forbindelsene med formel I, og/eller ytterligere beskyttelsesgrupper, og omsetter restene Rq bortsett fra hydrogen ved kondensasjon under de ovenfor under fremgangsmåte b) nevnte betingelser med syrer med formel VI.
De for fremstilling av forbindelsene med formel XVI anvendte og for innføring av R7 egnede karbonylforblndelser er aldehyder eller ketoner hvis reaktive karbonylgruppe efter omsetning med forbindelsene med formel XV og den derpå følgende reduksjon er en del av en av restene Ry, fortrinnsvis aldehyder, som er egnet for innføring av laverealkyl, cykloheksyllaverealkyl eller fenyl1averealkyl.
Omsetningen av karbonylforbindelsene med forbindelsene med formel XVI til de tilsvarende hydrazoner skjer under de for omsetning av karbonylforblndelser med aminer vanlige betingelser, fortrinnsvis de polare organiske oppløsnings-midler, for eksempel etere som tetrahydrofuran eller dietyleter, alkoholer som metanol eller etanol, karboksylsyreamider som dimetylformamid eller estere som eddiksyreetylester, eller i vandig oppløsning,-fortrinnsvis i metanol, videre i nærvær eller fravær av sure katalysatorer, for eksempel karboksylsyrer som maur- eller eddiksyre, eller sulfonsyrer eller p-toluensulfonsyre, ved temperaturer mellom 0<*>C og reaksjonsblandingens tilbakeløpstemperatur, fortrinnsvis ved temperaturer på 20°C til reaksjonsblandingens tilbakeløpstemperatur.
Reduksjonen av de oppnådde hydrazoner skjer fortrinnsvis ved hydrering 1 nærvær av en egnet katalysator. Som egnede katalysatorer for hydrering anvendes metaller som nikkel, Jern, kobolt eller ruthenium, eller edelmetaller henholdsvis deres oksyder, som palladium eller rhodium, henholdsvis deres oksyder, eventuelt for eksempel på egnede bærere som barlumsulfat, aluminiumoksyd eller aktivkull, eller som skjelettkatalysatorer som Raney-nikkel. Brukbare oppløsnings-midler for katalytisk hydrering er for eksempel vann, alkoholer som metanol eller etanol, estere som eddiksyreetylester, etere som dioksan, klorhydrokarboner som diklormetan, karboksylsyreamlder som dimetylformamid, eller karboksylsyrer som lseddlk, eller blandinger av disse oppløsningsmidler. Hydreringen skjer ved temperaturer fra 10 til 250<*>C, fortrinnsvis fra romtemperatur til 100*C og ved hydrogentrykk fra 1 til 200 bar, fortrinnsvis 1 til 10 bar, i de vanlige apparaturer.
Spesielt foretrukket for fremstilling av forbindelsene med formel XV er reaksjonsbetingelser som er analog de som er beskrevet i "J. Chem. Soc. Perkin I", 1712 (1975).
Forbindelsene med formel IV er for eksempel tilgjengelige ved reduksjon av aminosyrer med formelen
der Rjo er hydrogen eller en av de umier fremgangsmåte a) nevnte aminobeskyttelsesgrupper, særlig tert-laverealkoksykarbonyl som tert-butoksykarbonyl, aryllaverealkoksykarbonyl som benzyloksykarbonyl eller 9-fluorenylmetoksykarbonyl, eller en av de der nevnte acyl-aminobeskyttelsesgrupper og R3
og R4 har den for forbindelsene med formel I nevnte betydning, fortrinnsvis fra aminosyrer med formelen::
der restene har den angitte betydning, til aldehyder med formelen: der restene har den nevnte betydning, fortrinnsvis til aldehyder med formelen: der restene har den angitte betydning (oppnåelig for eksempel fra forbindelser med formel XVIIIA), ved omsetning av disse aldehyder med en ylid-forbindelse, fortrinnsvis en svovel-ylid-forbindelse, til et epoksyd med formelen: der restene har den angitte betydning, fortrinnsvis til forbindelser med formelen:
(oppnåelig for eksempel fra forbindelser med formel XIXA), der restene har den angitte betydning, eventuelt avspalting av beskyttelsesgruppen Kjj så sant den ikke tilsvarer en av restene Rg 1 forbindelsene med formel I, og acylerlng av amlnogruppen 1 den resulterende forbindelse med syrer med formel VIII, hvorved restene har den angitte betydning, under de for fremgangsmåte b) beskrevne betingelser.
Reduksjonen av aminosyrene med formlene XVIII eller XVIIIA til de tilsvarende aldehyder XIX og XIXA følger for eksempel ved reduksjon til de tilsvarende alkoholer med derpå følgende oksydasjoner til de nevnte aldehyder.
Reduksjonen til alkoholen skjer for eksempel ved hydroge-ner ing av syrehalogenidene eller også andre under fremgangsmåte b) nevnte aktiverte karboksylsyrederivater under de for hydrogeneringen av fra forbindelser med formel XVI oppnådde hydrazoner nevnte betingelser eller med komplekse hydrider som natrlumborhydrld. Den derpå følgende oksydasjon av de oppnådde alkoholer mulig for eksempel under betingelser for oksydasjon av forbindelsene med formel I der R5 er hydroksy og Rg er hydrogen til slike der R5 og Rg felles betyr okso, slik det er beskrevet under de ytterligere fremgangsmåteforholdsregler, eller mulig ved oksydasjon av hydroksygruppen med et sulfoksyd som dimetylsulfoksyd i nærvær av en reagens som aktiverer hydroksygruppen, for eksempel et karboksylsyre-klorid som oksalylklorld, 1 et inert oppløsnlngsmlddel som et halogenert hydrokarbon som diklormetan, og/eller acyklisk eller cyklisk eter som tetrahydrofuran ved -80*C til 0"C, for eksempel ved -78*C til -50'C.
Også den direkte reduksjon av aminosyrene til aldehydene er mulig, for eksempel ved hydrering i nærvær av en partielt forgiftet palladlumkatalysator eller ved reduksjon av den tilsvarende amlnosyreester, for eksempel laverealkylesteren som etylesteren, med komplekse hydrider som borhydrider, for eksempel natrlumborhydrld, eller fortrinnsvis aluminium-hydrider, for eksempel litiumaluminiumhydrid, litium-tri-(tert-butoksy)alumlniumhydrld eller spesielt diisobutyl-aluminiumhydrid, 1 apolare oppløsningsmidler, for eksempel i hydrokarboner eller aromatiske oppløsningsmidler som toluen, ved -100*C til 0<*>C, og fortrinnsvis -70*C til 30°C, under derpå følgende omsetning til de tilsvarende semikarbazoner, for eksempel med de tilsvarende syresalter av semikarbazoner som semlkarbazldhydroklorid, 1 vandige oppløsningsmlddel-systemer som alkohol/vann, for eksempel etanol/vann, ved temperaturer mellom -20*C og +60<*>C, fortrinnsvis 10<*>C til 30<*>C, og omsetning av det oppnådde semlkarbazon med et reaktivt aldehyd, for eksempel formaldehyd, i et inert oppløsnlngsmlddel, for eksempel et polart, organisk oppløs-nlngsmlddel som et karboksylsyreamid, for eksempel dimetyl-formamld, ved temperaturer mellom -30*C og +60"C, fortrinnsvis 0<*>C til 30<*>C, og derefter en syre, for eksempel en sterk mineralsyre, for eksempel halogenhydrogensyre 1 vandig oppløsning, eventuelt i nærvær av de ovenfor anvendte oppløsnlngmidler, ved temperaturer mellom —40<*>C og +50<*>C, fortrinnsvis mellom -10*C og +30<*>C. De tilsvarende estere oppnås ved omsetning av aminosyrene med tilsvarende karbok-syl syrer, for eksempel etanol, analog de ved kondensasjonen under fremgangsmåte b) anvendte betingelser, for eksempel ved omsetning med uorganiske syrehalogenider som tlonylklorid, 1 organiske oppløsningsmidler som blandinger av aromatiske og alkoholiske oppløsningsmidler, for eksempel toluen og etanol, ved temperaturer mellom —50<*>C og +50<*>C, fortrinnsvis mellom
-10*C og +20<*>C.
Fremstillingen av forbindelsene med formel XIX og XIXA skjer på spesielt foretrukken måte under betingelser analogt de betingelser som er nevnt i "J. Org. Chem.", 47, 3016 (1982) eller "J. Org. Chem.", 43, 3624 (1978).
En for omsetning av forbindelsene med formel XIX eller XIXA til epoksydene med formel XX eller XXA egnet svovel-ylid er for eksempel et dialkylsulfoniummetylid som dimetylsulfonium-metylld, et alkyl- eller fenyl-dlalkylamlnosulfoksonium-metylid som metyl- eller fenyl-dimetylamlnosulfoksonlum-metylld eller et dlalkylsulfoksonlummetylld som dlmetyl-eller dletylsulfoksonlummetylld.
Den angjeldende svovel-ylid-forbindelse blir fortrinnsvis fremstilt in situ fra det tilsvarende sulfonium- henholdsvis sulfoksoniumsalt og en base, for eksempel natrlumhydrid, i et dipolart, aprotlsk oppløsnlngsmlddel, for eksempel dlmetylsulfoksyd, eller en eter som tetrahydrofuran eller 1,2-di-metoksyetan, og derefter omsatt med forbindelsene med formel XIX eller XIXA. Omsetningen skjer vanligvis ved romtemperatur, under avkjøling, for eksempel til -20"C eller under lett oppvarming, for eksempel til 40<*>C. Det samtidig dannede sulfid, sulfidamld henholdsvis sulfoksyd fjernes den derpå følgende vandige opparbeiding.
Omsetningen med et svovel-ylid skjer på spesielt foretrukken måte analogt de betingelser som er beskrevet i "J. Org. Chem.", 50, 4615 (1985).
Forbindelsene med formel XX (fortrinnsvis XXA) kan fremstilles fra forbindelser med formel XIX (fortrinnsvis XIXA), som definert ovenfor ved deres omsetning med en trilavere-alkylsilylmetyl-Grignard-forbindelse, for eksempel fremstilt fra det tilsvarende halogenmetylsilan som klormetylsllan, i et inert oppløsnlngsmlddel, for eksempel en eter som dloksan eller dietyleter, ved temperaturer mellom 0<*>C og 50<*>C, for eksempel mellom romtemperatur og ca. 40<*>C med efterfølgende eliminering under fjerning av silylresten og dannelse av en dobbeltbinding, for eksempel ved hjelp av en Lewls-syre som BF3, hvorved det fortrinnsvis også spaltes av en aminobeskyttelsesgruppe R^o * et inert oppløsnlngsmlddel, for eksempel en eter som dietyleter, eller et halogenhydrokarbon som diklormetan eller en blanding derav, ved temperaturer mellom
-50*C og tilbakeløpstemperaturen, særlig mellom 0<*>C og 30<*>C, hvi« nødvendig ny acylering under innføring av en amino-
beskyttelsesgruppe som R^q som definert ovenfor, og oksydasjon av den oppnådde dobbeltbinding til oksiran, fortrinnsvis med en perkarboksylsyre som m-klorperbenzosyre i et Inert oppløsnlngsmlddel, for eksempel halogenert hydrokarbon som dlklormetan, ved temperaturer mellom -20*C og blandingens tllbakeløpstemperatur, for eksempel ved 10°C til 30*C.
Utgangsmaterialene for fremgangsmåtene b), c) og d) er kjente eller kan, 1 den grad de er nye, fremstilles 1 henhold til 1 og for seg kjente metoder, for eksempel kan forbindelsene med formel V oppnås fra egnede hydrazinderivater med formel III der resten Rg betyr hydrogen og de øvrige rester har den betydning som er nevnt for forbindelsene med formel V, og egnede epoksyder med formel IV der restene har den betydning som er gitt forbindelser med formel V (fremgangsmåte b), forbindelsene med formel VII fra egnede hydrazlnderivater med formel III der restene har den betydning som er gitt for forbindelser med formel VII og egnede epoksyder med formel IV der Ri betyr hydrogen og de øvrige rester har den betydning som er gitt for forbindelser med formel VII (fremgangsmåte
c), og forbindelsen med formel IX fra egnede hydrazlnderivater med formel III der Rg betyr hydrogen og de øvrige
rester har den betydning som er gitt for forbindelser med formel IX (fremgangsmåte d) og egnede epoksyder med formel VI der Ri betyr hydrogen og de øvrige rester har den betydning som er gitt for forbindelser med formel IX (fremgangsmåte d), analogt fremgangsmåte a), eventuelt under anvendelse og avspalting av beskyttelsesgrupper.
Forbindelsene med formel I' der substituenten har den ovenfor angitte betydning kan for eksempel fremstilles fra forbindelser med formel III<*>:
der restene har den betydning som er gitt for forbindelser med formel I, som beskrevet ved fremgangsmåte b), ved omsetning med en forbindelse med formel IV, hvorved tilstedeværende funksjonelle grupper som ikke skal delta 1 reaksjonen som der foreligger beskyttet og kan settes fri efter reaksjonen.
Foretrukket for fremgangsmåte d) er utgangsforbindelsene med formel:
der R 3 og R7 har den for forbindelsene med formel I angitte betydning, samt saltene av de nevnte forbindelser, så sant det er til stede saltdannende grupper, som er mellom-forbindelser..
Disse kan spesielt være beskyttet på en eller begge aminogrupper hvorved, når det foreligger to aminogrupper, disse kan være like eller forskjellige.
Som aminobeskyttelsesgrupper finner for eksempel de ovenfor under fremgangsmåte a) nevnte grupper anvendelse. De for forbindelser med formel II nevnte rester R3 og R7 har den ovenfor gitte betydning for forbindelsene med formel I ved definisjonen av R3 og R7.
Meget foretrukket er forbindelsene med formel II der R 3 er cykloheksyllaverealkyl, fenyllaverealkyl eller p-fluorfenyl-laverealkyl og R7 betyr laverealkyl, cykloheksyllaverealkyl, fenyllaverealkyl, p-cyanofenyllaverealkyl eller p-fluorfenyl-laverealkyl, samt saltene av de nevnte forbindelser så sant det foreligger saltdannende grupper.
Helt foretrukket er spesielt forbindelsene med formel II, der R3 betyr fenyllaverealkyl og R7 betyr laverealkyl, cykloheksyllaverealkyl eller fenyllaverealkyl, samt saltene av de nevnte forbindelser så sant det foreligger saltdannende grupper.
I første rekke foretrukket er forbindelsene med formel II der R3 betyr cykloheksylmetyl, benzyl eller p-fluorbenzyl og R7 betyr n-butyl, lsobutyl, cykloheksylmetyl, benzyl, p-fluorbenzyl eller p—cyanobenzyl, samt saltene av de nevnte forbindelser så sant det foreligger saltdannende grupper.
Helt spesielt foretrukket er forbindelsene med formel II, der R3 betyr benzyl og R7 betyr lsobutyl, cykloheksylmetyl eller benzyl, samt saltene av de nevnte forbindelser, så sant det foreligger saltdannende grupper.
De mest foretrukne forbindelser er de i eksemplene nevnte forbindelser med formel II.
Forbindelsene med formel II der substituentene har de ovenfor angitte betydninger og deres salter, så sant det foreligger saltdannende grupper, fremstilles for eksempel ved at et hydrazinderivat med formelen: der Rio betyr en aminobeskyttelsesgruppe, adderes på epoksyd med formelen:
Der Rn betyr en amlnobeskyttelsesgruppe, og
eventuelt en i henhold til den ovenfor angitte fremgangsmåte
a) oppnådd forbindelse med formel II overføres med minst en saltdannende gruppe til sitt salt eller et oppnådd salt 1 den
frie forbindelse eller til et annet salt, og/eller eventuelt oppnådde lsomerblandlnger separeres og/eller tilstedeværende beskyttelsesgrupper i en forbindelse med formel II spaltes av og/eller
en forbindelse Ifølge oppfinnelsen med formel II omdannes til en annen forbindelse Ifølge oppfinnelsen med formel II.
Fremstillingen og omdanningen av salter, separering av lsomerblandlnger, spalting av beskyttelsesgrupper og omdanning av forbindelser med formel II skjer analogt det som er angitt ovenfor for forbindelser med formel I.
Spesielt foretrukket er fremstillingen av utgangsprodukter med formel II der substituentene har den angitte betydning, ved beskyttelsesgruppeavspalting fra forbindelser med formel II der en eller begge aminogrupper er beskyttet med aminobeskyttelsesgrupper, særlig under betingelser for hydrolyse av forbindelser med formel I som beskrevet under de ytterligere forholdsregler.
Metodene for addisjon av forbindelser med formel XVI på slike med formel XXA er beskrevet ovenfor under fremgangsmåte a) ved fremstilling av forbindelser med formel I.
Fremstillingen av de beskyttede forbindelser med formel I skjer for eksempel i henhold til en hvilken som helst av de til nu nevnte metoder, spesielt fra forbindelser med formel II og IV, hvorved funksjonelle grupper 1 disse forbindelser eventuelt er beskyttet med beskyttelsesgrupper som beskrevet under fremgangsmåte a).
Syrene med formlene VI, VIII, XVII og XXI samt forbindelsene med nukleofuge grupper med formel XII, XIII er kjente eller kan, 1 den grad de er nye, fremstilles ved 1 og for seg kjente metoder.
De følgende eksempler skal Illustrere oppfinnelsen uten å begrense den.
Temperaturene angis i °C. Evis ikke temperaturangivelser foreligger, skjer reaksjonen ved romtemperatur. Rf-verdiene som angir forholdene mellom løpestrekningene til de angjeldende stoffer og løpestreknlngen til eluerlngsmiddel-fronten bestemmes på sllikageltynnsjiktplater ved tynnsjikt-kromatografi (DC) i de følgende eluerlngsmlddelsystemer.
DC-elueringsmiddelsystemer:
Forkortelsene "Rf(A)" betyr for eksempel at Rf-verdien ble bestemt 1 oppløsnlngsmlddelsystemet A. Mengdeforholdet mellom oppløsnlngsmidlene seg Imellom står alltid angitt 1 volum-andeler.
HPLC-gradlenter:
I 20* -» 100* acetonitril:0,05* trlfluoreddiksyre i
vann:0,05* trlfluoreddiksyre i løpet av 35 minutter.
II 0* -» 40* acetonitril:0,05* trlfluoreddiksyre 1
vann:0,05* trlfluoreddiksyre i løpet av 30 minutter.
III 20* -» 60* acetonitril:0,05* trlfluoreddiksyre i
vann:0,05* trlfluoreddiksyre i løpet av 60 minutter.
IV 10* 50* acetonitril:0,05* trlfluoreddiksyre i vann:0,05* trlfluoreddiksyre i løpet av 60 minutter.
Søyle (250 mm x 4,6 mm) fylt med "Reversed-Phase"-material Cig-Nucleosil"® (5 pm midlere kornstørrelse, med oktadecyl-silaner kovalent derivatisert silikagel, Macherey & Nagel, Duren, Tyskland). Detektering ved UV-absorpsjon ved 215 nm. Retensjonstidene (tRet) angis i minutter. Flythastighet 1 ml/min.
For angivelse av flytmiddelsystemet anvendes det ved flashkromatografi og middeltrykk-kromatografi de samme forkortelser.
De ytterligere anvendte kortbetegnelser og forkortelser har følgende betydning:
Massespektroskoplske måleverdier oppnås enten ved konven-sjonell MS eller 1 henhold til "Fast-Atom-Bombardment"
(FAB—MS)-metoden. Masseangivelsene gjelder 1 det første tilfellet det ikke-protonerte molekylion (M)<+> eller det protonerte molekylion (M+H)<+.>
Verdiene for proton-kjerneresonansspektroskopien (^-H-NMR) angis i ppm (deler pr. million), beregnet på tetrametylsilan som Intern standard, s - singlett, d - dublett, t - trlplett, q - kvartett, m - multiplett, dd - dobbeltdublett, br - bred.
Verdiene for IR-spektrene angis i cm"<1>, i runde parenteser finnes det angjeldende oppløsnlngsmlddel. Evis angitt, betyr s en sterk, m en midlere og w en svak intensitet for det angjeldende signal.
Resten med betegnelsen -[Phe^Phe] betyr den toverdige rest av 3(S)-amino-4-fenyl-l-(N-benzylhydrazino)-butan-2(S)-ol og har formelen:
Resten med betegnelsen -[Phe^Cha] betyr den toverdige rest av 3(S)-amino-4-fenyl-l-(N-cykloheksylmetylhydrazlno)-butan-2(S)-ol og har formelen:
Resten med betegnelsen -[Phe^Leu] betyr den toverdige rest av 3(S)-amino-4-fenyl-l-(N-isobutylhydrazino)-butan-2(S)-ol og har formelen:
Resten med betegnelsen -[Phe^Nle] betyr resten av 3(S)-amino-4-fenyl-l-(N-n-butylhydrazino)-butan-2(S)-ol og har formelen:
Resten med betegnelsen -[Phe^Cp-FjPhe] betyr den toverdige rest av 3(S)-amino-4-fenyl-l-(N-(p-fluorfenylmetyl)-hydra-zlno)-butan-2(S)-ol og har formelen:
Resten med betegnelsen -[(p-F)Phe<NN>(p-F)Phe] betyr den toverdige rest av 3(S)-amino-4-(p-fluorfenyl)-l-(N-(p—fluor-fenylmetyl)-hydrazino)-butan-2(S)-ol og har formelen:
Resten med betegnelsen -[Ph<e>N<N>(p-CN)Phe] betyr den toverdige rest av 3(S)-amino-4-fenyl-l-(N-(p-cyanofenylmetyl)-hydra-zino)-butan-2(S)-ol og har formelen:
Resten med betegnelsen -[Cha^Leu] betyr den toverdige rest av 3(S)-amino-4-cykloheksyl-l-(N-Isobutyl-hydrazino)-butan-2(S)-ol og har formelen:
For betegnelse av toverdige rester av naturlige a-aminosyrer anvendes de i peptldkjemien vanlige forkortelser. Herved har dog aminosyrene som i forbindelsesnavnene står til høyre for -[PheNNphe] , -[PheNNcha] , -[Phe^<L>eu] , -[Phe^Nle] , -[Phe^p-FjPhe] , -[(p-FjPhe^p-FjPhe] , -[Phe^p-CNjPhe] eller -[Cha^<L>eu] , til forskjell fra den vanlige peptid-nomenklatur, der amlnotermlnus ligger til venstre og karboksyterminus til høyre, den bindende karboksygruppe til venstre, noe som er angitt med en pil (*-), som symboliserer snuingen av blndlngsretnlngen. Konfigurasjonen på ot-karbon-atomet angis, hvis den er kjent, ved prefikset (L) eller
(D). Tyrosinrester som på den fenoliske hydroksygruppe er foretret med resten R, angis med Tyr(OR). Nie betyr resten av
norleucin.
Eksempel 1; Boe- [Phe^Phe] -Boe
En oppløsning av 300 mg (1,14 mmol) (2R)-[l'(S)-Boc-amino-2'-fenyletyl]oksiran ("J. Org. Chem.", 50, 4615 (1985)) og 253 mg (1,14 mmol) tert-butyl-3-benzyl-karbazat (WJ. Org. Chem. Soc", Perkin I, 1712 (1975)) i 4 ml metanol oppvarmes i 12 timer under tilbakeløp. Efter avkjøling av reaksjonsblandingen til 0'C faller en stor del av tittelforbindelsen ut. Moderluten dampes inn og resten oppløses i litt metylenklorid. Efter tildrypping av heksan felles en ytterligere del av tittelforbindelsen ut som et hvitt bunnfall.
FAB-MS (M+H)<+> - 486; tRet(<I>) - 25,8 min.;
Rf(E) - 0,70.
Eksempel 2; Z-fLJ-Val-lPhe^PheiM(L)-Val-Z):
Man oppløser 191 mg (0,76 mmol) Z-(L)-valln, 336 mg (0,76 mmol) BOP og 103 mg (0,76 mmol) HOBt i 5 ml av en 0.3M oppløsning av NMM i DMF, tilsetter efter 10 min. 100 mg (0,25 mmol) H-CPhe<NNp>heJ-H-SBXl og omrører i 2 timer ved RT under nltrogenatmosfære. Reaksjonsblandingen dampes inn, resten oppløses 1 metylenklorld og vaskes to ganger med mettet natriumbikarbonatoppløsning. De organiske faser filtreres gjennom vatt, dampes inn og resten renses ved hjelp av kromatograf1 på klselgel med metylenklorld:eter (1:1). Efter lyof11isering av de produktholdige fraksjoner fra dioksan oppnår man tittelforbindelsen som hvitt faststoff.
FAB-MS (M+H)<+> - 752; tRet(<J>) " 27»8 «in.;
Rf(E) - 0,45.
Utgangsmaterlalet fremstilles som følger:
a) H-[ Phe^ Phe]- H• 3HC1:
En oppløsning av 280 mg (0,58 mmol) Boc-CPhe^Phe]-Boe fra
eksempel 1 1 10 ml 4N hydrogenklorld 1 dioksan omrøres 1 2 timer ved RT under nltrogenatmosfære og lyofiliseres derefter. Fornyet lyofilisering fra dioksan:tert-butanol gir tittelforbindelsen som fnokket faststoff.
FAB-MS (M+H)<+> - 286; <t>Ret(II) - 23,1 min.;
Rf(C) - 0,17.
Eksempel 3: Boc-(L )-Val-[Phe^-PheM (L)-Val-Boe):
Analogt eksempel 2 oppnår man fra 50 mg (0,13 mmol) H_[Pne<NNp>he]_H.3HC1f 83 mg (o,83 mmol) Boc-(L)-valln, 168 mg (0,38 mmol) BOP, 51 mg (0,38 mmol) HOBt og 2,5 ml 0,3M NMM 1 DMF efter kromatografisk rensing på slllkagel med kloroform: metanol (95:5) vinder lyof i liser ing fra dioksan tittelforbindelsen.
FAB-MS (M+H)<+> - 684; tRet(I) - 27,4 min.;
Rf(E) - 0,38.
Eksempel 4: Boe- [Phe^Cha] -Boe:
Analogt eksempel 1 oppnår man fra 231 mg (0,8 mmol) (2R.3S)-l-[3-Boc-amino-2-fenyletyl]oksiran og 200 mg (0,88 mmol) tert-butyl-3-cykloheksylmetyl-karbazat tittelforbindelsen som hvitt bunnfall fra heksan.
FAB-MS (M+H)<+> - 492; tRet(I) " 30»4 min.;
Rf(E) - 0,78.
Utgangsmaterlalet fremstilles som følger:
a) tert- butvl- 3- cykloheksvlmetvl- karbazat:
10,2 g (45,1 mmol) cykloheksylkarbaldehyd-tert-butoksykarbonylhydrazon, oppløst i 400 ml metanol, hydreres i nærvær av 5,1 g 5* platin-på-karbon ved RT og 4 atm. hydrogentrykk. Efter avsluttet reaksjon filtreres katalysatoren av og filtratet dampes Inn. Resten oppløses i metylenklorld og vaskes med vann. Efter inndamping av den organiske fase oppnår man tittelforbindelsen som farveløs harpiks.
^H-NMR (200 MHz, CDC13): 6,1 (s, br, 1H), 3,9 (s, br,
1H), 2,65 (d, 2H), 1,8-0,75 (m, 11H), 1,45 (s, 9H);
<tg>et(I) - 32,0 min.; Rf(E) - 0,75.
b) C. vkloheksylkarbaldehyd- tert- butoksvkarbonvlhvdrazon;
En oppløsning av 10,8 g (81,2 mmol) tert-butylkarbazat og
10,1 g (90 mmol) cykloheksylkarbaldehyd 1 400 ml etanol oppvarmes i 2 timer under tllbakeløp. Derefter blir halvparten av oppløsnlngsmldlet destillert av og tittelforbindelsen felt ut ved tilsetning av vann. Denne anvendes direkte videre i a).
Eksempel 5: H-(L )-Val-[PheM-PheX (L )-Val )-H- 3HC1:
En oppløsning av 40 mg (0,06 mmol) Boc-(L)-Val-[Phe^Phe]«—
((L)-Val)-Boc fra eksempel 3 i 4 ml 4N hydrogenklorid i dioksan omrøres i 1 time ved RT. Derefter fortynner man med dioksan og oppnår efter lyofilisering tittelforbindelsen som hydroklorid.
FAB-MS (M+H)<+> - 484; tRet(II) - 25,8 min.;
Rf(A) - 0,45.
Eksempel 6; N-1 iomor f ol inokarbonyl - (L )-Val-[PheliNPhe]«-(N-tiomorfolinokarbonyl-(L)-Val): Til en oppløsning av 20 mg (0,03 mmol) H-(L)-Val-[Phe<NN>Phe]«—
((L)-Val)-H*3HCl fra eksempel 5 i 0,5 ml DMF settes det ved RT efter hverandre 35 pl (0,25 mmol) trietylamin og 16 mg (0,1 mmol) (4-tiomorfolinylkarbonyl)klorid og det hele omrøres i 1 time ved RT. Reaksjonsblandingen fortynnes med
kloroform og vaskes med mettet natrlumblkarbonatoppløsning. Den organiske fase filtreres gjennom vatt, dampes inn og resten kromatograferes på silikagel med en gradient kloroform: metanol (15:1 -» 8:1). Produkt f raks J onen dampes inn og felles med metylenklorld: DIPE. Man oppnår tittelforbindelsen som fnokket faststoff efter lyofilisering fra dioksan.
FAB-MS (M+H)<+> - 742; <*>Ret(I) - 21,6 min.;
Rf(D) - 0,54.
Utgangsmaterlalet fremstilles som følger:
a) ( 4- tiomorfolinylkarbonyl) klorid:
Til en oppløsning av 85 ml (165 mmol) 20 *-ig fosgen i
toluen dryppes det ved 0°C til en oppløsning av 10 g (97 mmol) tlomorfolin i 200 ml toluen og den hvite suspensjon omrøres i 1 time ved RT. Overskytende fosgen drives av ved innføring av nitrogen, suspensjonen filtreres og filtratet dampes inn. Man oppnår tittelforbindelsen som gul olje.
IR (CH2C12, cm"<1>): 1735, 1450, 1440, 1405, 1370, 1290,
1180.
TCic«em pel 7: N-morfol inokarbonyl- (L)- Val- [Phe^Phe] *-(N-■orfolinokarbonyl-(L)-Val): Til en oppløsning av 100 mg (0,25 mmol) H-CPhe^Phel-H-SHCl fra eksempel 2a), 163 mg (0,76 mmol) N-morfolinokarbonyl-(L)-valln og 288 mg (0,76 mmol) HBTU 1 2 ml DMF settes det 210
pl (1,52 mmol) trietylamin og det hele omrøres ved Rt i 16 timer under nitrogen. ReaksjonsblandIngen dampes fullstendig Inn, resten oppløses 1 metylenklorld og vaskes med mettet natrlumblkarbonatoppløsning. Den organiske fase filtreres gjennom vatt, dampes inn og kromatograferes med metylenklorid:metanol (15:1). Tittelforbindelsen felles fra
metylenklorld:heksan og efter lyoflllserlng fra dioksan:tert-butanol oppnås tittelforbindelsen som fnokket faststoff.
FAB-MS (M+H)<+> - 710; tRet(I) - 16,3 min.;
Rf(E) - 0,16.
Utgangsmaterlalet fremstilles som følger:
a) N- morfolinokarbonyl-( L)- valln:
2,7 g (8,4 mmol) N-morfolinokarbonyl-(L)-valin-benzylester
oppløses 1 75 ml eddlkester og hydreres 1 nærvær av 500 mg 10* palladium-på-karbon ved 1 atm. hydrogentrykk og RT i 3 timer. Katalysatoren filtreres av og man oppnår efter
inndamplng av oppløsnlngsmldlet tittelforbindelsen som farveløs olje.
<*>H-NMR (300 MHz, CD30D): 4,15 (m, 1H), 3,65 (m, 4H), 3,40 (m, 4H), 2,12 (m, 1H), 0,95 (2d, 6H).
b) N- morfolinokarbonyl-( L)- valin- benzvlester:
Til en oppløsning av 4 g (10,5 mmol) (L)-valin-benzylester-4-toluensulfonat i 56 ml metylenklorld settes 0,8 ml (8,1 mmol) (morfolinokarbonyl)klorid (Fremstilling: "J. Med. Chem.»', 31, 2277 (1988)) og 4,1 ml (24,1 mmol) N-etyldlisopropylamln og det hele omrøres i 24 timer ved RT. ReaksjonsblandIngen fortynnes med eddlkester og efter hverandre med IN saltsyre, vann, mettet natrlumblkarbonat-oppløsning og saltoppløsning (sole). Den organiske fase tørkes over natriumsulfat og dampes inn. Efter kromatograf i på sillkagel med eddlkester oppnår man N-morfolinokarbonyl-(L)-valin-benzylesteren som farveløs olje. Esteren anvendes øyeblikkelig videre i trinn a). Eksempel 8: Fenylacetyl - (L )-Val-[Phe^Phe]*^ N-fenylacetyl- fD-Val): Analogt eksempel 7 oppnår man tittelforbindelsen fra 100 mg (0,25 mmol) H-[Phe^Phe]-H*3HC1 fra eksempel 2a), 143 mg (0,61 mmol) fenylacetyl-(L)-valin (Fremstilling: "Mem. Tokyo Univ. Agrlc", 20, 51 (1978)), 230 mg (0,61 mmol) HBTU og 200 pl (1,42 mmol) trietylamin efter kromatograflsk rensing med metylenklorld:eterrmetanol (20:20:1) og lyofiljsering fra dioksan:tert-butanol.
FAB-MS (M+H)<+> - 720; tRet(<I>) " 23»7 min.;
Rf(G) - 0,21.
Eksempel 9: N-( 3-pyridylacetyl MLj-Val-CPhe^-PheiMlM 3-pyr idyl acetyl)- (L )-Val): Analogt eksempel 7 oppnår man fra 100 mg (0,25 mmol) H-CPhe<NNp>hel-H-SBXl fra eksempel 2a), 576 mg (1,52 mmol) HBTU, 358 mg (1,52 mmol) N-(3-pyridylacetyl)-(L)-valin og 316 pl (2,3 mmol) trietylamin efter kromatograflsk rensing med kloroform:metanol (5:1) og lyofillserlng fra dioksan:tert-butanol , tittelforbindelsen som hvitt faststoff.
FAB-MS (M+H)<+> - 722; tRet*11) - 27»9 min.;
Rf(A) - 0,71.
Utgangsmaterlalet fremstilles som følger:
a) N- O- pyrldvlacetvl )-( L)- valin:
3,4 g N-(3-pyridylacetyl)-(L)-valin-tert-butylester
oppløses i 20 ml trifluoreddiksyre:metylenklorid (1:1) og omrøres ved RT 1 16 timer. Reaksjonsoppløsnlngen dampes
fullstendig Inn og resten dlgereres med DIPE. Man oppnår tittelforbindelsen som hvitt, amorft faststoff.
<1>H-KMR (200 MHz, CD3OD): 8,9-8,6 (m, bred, 1E),
8,5 (m, 1H), 7,95 (m, 1H), 4,33 (m, 1H),
3,93 (s, 2H), 2,2 (m, 1H), 0,98 (2d, 6B). b) N-( 3- pvridylacetvl)-( L )- valin- tert- butvlester;
Til en oppløsning av 3,36 g (16 mmol) (L)-valin-tert-butylester-EC1, 2 g (14,5 mmol) 3-pyridyleddiksyre og 2,17 ml (14,3 mmol) cyanfosforsyre-dietylester i 20 ml DMF dryppes det ved 0°C til 4,2 ml trietylamin. Reaksjonsblandingen omrøres 1 48 timer ved RT, fortynnes så med metylenklorld og vaskes med 10 £-lg sltronsyre samt med mettet natrlumblkarbonatoppløsning. Den organiske fase filtreres gjennom vatt og gir efter avdamping av oppløs-ningsmidlet N-(3-pyridylacetyl)-(L)-valin-tert-butylester, som umiddelbart anvendes videre under a).
Eksempel 10; Boc-(L)-Val-[PheNNCha]«-( (L)-Val )-Boc
Analogt eksempel 7 oppnår man ved å gå ut fra 500 mg (1,25 mmol) E-CPhe<NN>chal-E-SBCl, 1,08 g (4,98 mmol) Boc-(L)-valin, 1,89 g (4,98 mmol) EBTU og 1,39 ml (9,96 mmol) trietylamin efter kromatografisk rensing på sllikagel med metylenkloridreter (1:1) og lyofilisering fra dioksan, tittelforbindelsen som fnokket faststoff.
FAB-MS (M+E)+ - 690; tRet*1) " 29>3 min.;
Rf(E) - 0,48.
Utgangsmaterialene fremstilles som følger:
a) H-[ Phe^ Cha]- H• 3HC1:
1,10 g (2,2 mmol) Boc-CPhe^ChaJ-Boc fra eksempel 4
oppløst 1 20 ml 4N hydrogenklorId 1 dioksan og omrøres 1 3 timer ved RT. Efter lyofillserlng av reaksjonsoppløsnlngen oppnår man tittelforbindelsen som hydroklorld.
FAB-MS (M+H)<+> - 292; tRet(II) - 27,3 min.
Eksempel 11: Z-CLJ-Val-CPhe^ChaM (L)-Val-Z:
Analogt eksempel 2 oppnår man tittelforbindelsen fra 50 mg (0,12 mmol) H-CPhe^Chal-H-SHCl fra eksempel 10a), 94 mg (0,37 mmol) Z-(L)-valln, 165 mg (0,37 mmol) BOP, 51 mg (0,37 mmol) EOBt og 2,5 ml 0,3M NMM 1 DMF efter kromatograflsk rensing på silikagel med metylenklorld:eter (1:1) og lyofIllserlng fra dioksan.
FAB-MS (M+H)<+> - 758; tRet(I) - 29,1 min.;
Rf(H) - 0,55.
Eksempel 12: Boe- [Phe^Leu] -Boe:
Analogt eksempel 1 oppnår man tittelforbindelsen som bunnfall fra heksan ved å gå ut fra 1,0 g (3,8 mmol) (2R)-[1'(S)-Boc-amino-2'-fenyletyl]oksiran og 715 mg (3,8 mmol) tert-butyl-3-lsobutyl-karbazat (Fremstilling: "J. Chem. Soc.", Perkin I, 1712 (1975)).
FAB-MS (M+H)<+> - 452; tRet(I) - 27,2 min.;
Rf(I) - 0,55.
Eksempel 13; Z-(L)-Val-[PlierøiJeU]*.((L)-Val-Z:
Analogt eksempel 2 oppnår man tittelforbindelsen ved å gå ut fra 60 mg (0,172 mmol) H—[Phe^Leu]-H*3HC1. 125 mg (0,50 mmol) Z-(L)-valln, 221 mg (0,50 mmol) BOP, 67 mg (0,50 mmol) HOBt og 3,3 ml 0.3M NMM 1 DMF efter kromatograflsk rensing på sllikagel med metylenkloridteter (1:1) og lyofillserlng fra dioksan.
FAB-MS (M+H)<+> - 718; tRet(<I>) - 26,8 min.;
Rf(H) - 0,38.
Utgangsmaterlalet oppnås som følger:
a) H-[ Phe^ Leu]- H* 3HC1:
Analogt eksempel 10a) oppnår man tittelforbindelsen fra
1,21 g (2,48 mmol) Boc-CPhe^Leu]-Boe fra eksempel 12 som lyofilisat.
FAB-MS (M+H)<+> - 252; tRet^<1>1) 20•»9 min.;
Rf(K) - 0,23.
Eksempel 14; H- (L )-Val- [Phe^ChaM (L )-Val-H* 3HC1:
Analogt eksempel 10a) oppnår man tittelforbindelsen som hydroklorid fra 632 mg (0.91 mmol) Boc-(LJ-Val-CPheNNcha]—
((L)-Val)-Boc fra eksempel 10 efter lyofillserlng.
FAB-MS (M+H)<+> - 490; tRet*<1>1) " 29 »4 min.;
Rf(K) - 0,23.
Eksempel 15: H-(3-pyridylacetyl)-(L)-Val-[Phe^Leu]«-(N-(3-pyridylacetyl)-(L)-¥al): Analogt eksempel 9 oppnår man tittelforbindelsen fra 90 mg (0,25 mmol) H— [Phe^Leu]-H*3HC1 fra eksempel 13a), 358 mg (1,52 mmol) N-(3-pyridylacetyl)-(L)-valin, 576 mg (1,52 mmol) HBTU og 316 pl (2,5 mmol) trietylamin efter kromatograflsk rensing med metylenklorld:metanol (15:1) og lyofIllserlng fra dioksan:tert-butanol:vann.
FAB-MS (M+H)<+> - 688; tRet(IV) " 15»5 min.;
Rf(D) - 0,37.
T<g>k<g>ftinpfti 1 h: N-trifluoracetyl-[PheM'(p-F )Phe] -Boe:
En oppløsning av 4,0 g (15,4 mmol) 2(R)-[1'(S)-(trifluoracetyl-amino)-2'-fenyletyl]-oksiran og 3,89 g (16,2 mmol) tert-butyl-3-(p-fluorfenyl-metyl)-karbazat i 35 ml metanol oppvarmes 1 ca. 20 timer 1 bomberør til ca. 80°C. Reaksjonsblandingen dampes inn, resten oppløses 1 litt diklormetan og tittelforbindelsen felles ut med heksan (kjøleskap). Ytterligere produkt oppnås ved søylekromatografi (S102, metylenklorld:eter 95:7).
DC Rf(J) - 0,57; tRet^<1>) - 24»3 min.;
FAB-MS (M+H)<+> - 500.
Utgangsmaterialene fremstilles som følger:
a) N- 3( S)-( Boc- amino)- 2( R. Sl- hvdroksv- 4- fenvl- l- trlmetvl-sllvl- butan: Under ^-atmosfære går man ut fra 24,7 g (1,02 mol) magnesium i 100 ml abs. eter og det tilsettes 1 løpet av 35 min. litt jod og samtidig 132,5 ml (0,95 mol) klor-metyltrimetylsilan og 300 ml eter, hvorved temperaturen holdes ved 38<*>C ved hjelp av et Isbad. Den oppnådde reaksjonsblanding omrøres så 1 1V4 time ved ST. Efter avkjøling til -60'C tilsettes det en suspensjon av 48,6 g (0,195 mol) N-Boc-fenylalanlnal (Fremstilling: D.J. Kempf, "J. Org. Chem.", 51» 3921 (1986)) i 1,1 1 eter i løpet av 40 min. I løpet av 90 min. oppvarmes reaksjonsblandingen
til ST og omrøres i ytterligere 90 min. ved denne
temperatur. Derefter heller man på 2 1 Isvann og 1,5 1 10 £-lg vandig sltronsyre. Den separerte vandige fase ekstraheres 2 x 500 ml eter. Alle eterekstrakter vaskes med 500 ml 10 £-lg sltronsyre og to ganger med saltoppløs-nlng. Efter tørking over natrlumsulfat damper man Inn under vakuum og anvender den oppnådde tittelforbindelse videre uten ytterligere rensing.
DC Bf(L) - 0,6; FAB-MS (M+H)<+> - 338.
b) l- fenvl- 3- buten- 2( S)- amln:
Til en oppløsning av 18,8 g (0,055 mol) 3(S)-(Boc-amino)-2(B,S)-hydroksy-4-fenyl-l-trimetylsilyl-butan i 420 ml metylenklorld settes det ved 5'C i løpet av 10 minutter 35,6 ml (0,28 mol) av en ca. 48 %- lg oppløsning av bortrifluorid i eter. Reaksjonsblandingen omrøres i 16 timer ved ST, avkjøles til 10°C og det tilsettes i løpet av 20 min. 276 ml av en 4N natriumhydroksydoppløsning. Den vandige fase separeres og ekstraheres med 2 x 400 ml metylenklorld. De forenede organiske ekstrakter vaskes med saltoppløsning og tørkes over natrlumsulfat. Tittel-produktet anvendes videre uten ytterligere rensing.
DC Bf(C) - 0,15;
IS (metylenklorld) (cm-<1>): 3370, 3020, 2920, 1640, 1605.
c) N- trifluoracetyl- l- fenvl- 3- buten- 2( S)- amln:
Oppløst 1 210 ml metylenklorld og 70 ml pyrldln settes
det dråpevis til 11,9 g (81 mmol) l-fenyl-3-buten-2(S)-amin ved 0<*>C, 17,0 ml (121 mmol) trlfluoreddiksyre. Efter 0,5 timers omrøring ved 0°C ekstraheres det to ganger med fortynnet HC1, vann og saltoppløsning. De vandige faser vaskes videre to ganger med metylenklorld, tørkes over natrlumsulfat og dampes Inn.
DC Rf(M) - 0,4.
d) 2( S)- fl,( S)-( trifluoracetvl- amlno)- 2,- fenvletvl1- oksiran: Til en oppløsning av 14,5 g (60 mmol) N-trifluoracetyl-1-fenyl-3-buten-2(S )-amin 1 600 ml kloroform settes det 54,28 g (314 mmol) m-klorperbenzosyre og det hele omrøres 1 24 timer ved RT. ReaksJonsblandlngen vaskes to ganger
med 10 £-lg natrlumsulfittoppløsnlng, to ganger med mettet natriumkarbonatoppløsning, vann og saltoppløsning. De vandige faser ekstraheres så to ganger med metylenklorld, de forenede organiske faser tørkes med natrlumsulfat og dampes Inn, noe som gir tittelforbindelsen som anvendes uten ytterligere rensing i det neste trinn.
DC Rf(N) - 0,6.
e) p- fluorfenvlkarbaldehvd- tert- butoksykarbonylhydrazon;
Analogt eksempel 4b) omsetter man 32 g (242 mmol) tert-butylkarbazat og 30 g (242 mmol) p-fluorbenzaldehyd i 300 ml etanol ved 80<*>C i 3 timer til tittelforbindelsen som krystalliserer ut ved avkjøling og "fortynning med vann.
DC Rf(N) - 0,48; tRet(I) - 19,4 min.
f) tert- butyl- 3-( p- fluorfenyl- metyl)- karbazat:
Analogt eksempel 4a) hydrerer man 55 g (231 mmol) p-fluor-fenylkarbaldehyd-tert-butoksykarbonylhydrazon i 500 ml THF med 5,5 g palladium (5$) på kull til tittelforbindelsen.
<i>H-NMR (200 MHz, CD3OD): 7,35 (dd, 8 og 6 Hz, 2H),
7,05 (t, 8 Hz, 2H), 3,9 (s, 2H), 1,45 (s, 9H).
Eksempel 17: N-mor f ol inokarbonyl - (L) -Val - [ Phe10^ p-F )Phe] -Boe: En oppløsning av 185 mg (0,80 mmol) N-morfolinokarbonyl-(L)-valin (fremstilling se eksempel 7a), 270 mg (0,67 mmol) H-CPhe<NN>fp-FjPheD-Boc, 311 mg (0,70 mmol) BOP og 95 mg (0,70 mmol) HOBt oppløses ved RT i 6,8 ml NMM:DMF 0,3M og omrøres 1 5 timer ved RT. Reaksjonsblandlngen dampes inn under HV og resten fordeles mellom 4 porsjoner metylenklorld, 2 porsjoner IM natrlumkarbonatoppløsnlng, vann og saltoppløsnlng. De over natrlumsulfat forenede og tørkede faser dampes inn og renses søylekromatograflsk (SiC>2, eddlksyreetylester).
DC Rf(0) - 038; tRet(J) " 21 »8 mln»
FAB-MS (M+H)<+> - 616.
Utgangsmaterlalet fremstilles som følger:
a) H-[ PheNfl( p- F) Phe]- Boe:
Ved 70<*>C drypper man tii en oppløsning av 0,3 g (0,6 mmol)
N-trifluoracetyl-CPhe^p-DPhel-Boc (fremstilling se eksempel 16) 1 50 ml metanol og under ^-atmosfære, 15 ml av en IM vandig oppløsning av kaliumkarbonat og omrører i 25 timer ved denne temperatur. ReaksJonsblandlngen dampes inn under HV, til resten settes metylenklorld og man vasker to ganger med vann og saltoppløsnlng. De vandige faser ekstraheres to ganger med metylenklorld, de organiske faser tørkes med natrlumsulfat og dampes Inn. Råproduktet omsettes uten ytterligere rensing 1 det neste trinn.
<t>get(I) - 16,2 min.
Eksempel 18: N-morf ol Inokarbonyl-(L )-Val- [Phe^p-F )Phe]«—
((D-Val)-Z:
Til en oppløsning av 86 mg (0,34 mmol) Z-(L)-Val og 160 mg (0,31 mmol) N-morfolinokarbonyl-(L)-Val-[Phe<NN>(p-F)Phe]-H 1
2,7 ml NMM/CH3CN 0.25M (0,25M NMM 1 CH3CN) settes det 129 mg (0,34 mmol) HBTU. Efter 4 timer ved RT dampes det hele Inn og resten fordeles mellom 3 deler metylenklorld, 2 deler mettet natrlumblkarbonatoppløsning og saltoppløsnlng. Tørking av de organiske faser med natrlumsulfat og lnndamping gir tittelforbindelsen som efter digerering fra metylenkloridreter (1:1) oppnås ren.
DC Rf(P) - 0,4; tRet(I) " 22»4 min.;
FAB-MS (M+H)<+> - 749.
Utgangsmaterlalet fremstilles som følger:
a) N- morfolInokarbonyl-( L)- Val-[ PheNN( p- F) Phe]-H:
Oppløst i 105 ml maursyre blir 210 mg (0,34 mmol) N-morfolinokarbonyl-flJ-Val-CPhe<N>^p-FjPheJ-Boc (eksempel 17) omrørt i 4 timer ved RT. Derefter dampes det hele inn, resten tas opp i metylenklorld og oppløsningen vaskes med mettet natrlumblkarbonatoppløsning og saltoppløsnlng. Ekstrahering av de vandige faser med 2 deler metylenklorld, tørking av de organiske faser med natrlumsulfat og lnndamping gir tittelforbindelsen som anvendes uten ytterligere rensing i det neste trinn.
tRet(I) - 12,9.
Eksempel 19: N-»orfol inokarbonyl - (L )-Val-[Phe10^ p-F )Phe] «—
((U-Val)-H:
Ved normaltrykk blir 160 mg (0,21 mmol) N-morfolinokarbonyl-(L)-Val-[Phe<NN>(p-F)Phe]*-((L)-Val)-Z (eksempel 18) i 6 ml etanol hydrert med 40 mg 10 56—lg palladium-på-karbon. Efter filtrering gjennom Celite® (Kiselgur, filterhjelpemiddel fra Fluka, Buchs, Sveits), lnndamping og lyofillserlng fra dioksan, oppnår man tittelforbindelsen.
<t>Ret(hydroklorid, I) - 13,4 min.;
FAB-MS (M+H)<+> - 615.
TCirnftmTv»! an: N-mor f ol lnokar bony 1 - (L) -Val - [ Phe10* (p-F )Phe] «—
((L )-Val M N-morf ol inokarbonyl-Gly):
Til en oppløsning av 26,9 mg (0,143 mmol) N-morfolinokarbonyl -glyein og 80 mg (0,130 mmol) N-morfolinokarbonyl-(L)-Val-[PheNN(p-F)Phe]*-((L)-Val)-H i 1,1 ml NMM/CH3CN 0,25M settes det 54 mg (0,143 mmol) HBTU og omrøres 16 timer ved RT. Man damper inn og fordeler resten mellom 3 deler eddiksyreetylester, vann, 2 deler mettet natriumbikarbonat-oppløsnlng, vann og saltoppløsnlng. Tørking av de organiske faser med natrlumsulfat og lnndamping gir tittelforbindelsen som efter oppløsning i litt DMF og felling med DIPE faller ut ren.
tRet(J) - 15.1 min.; FAB-MS (M+H)<+> - 785.
Utgangsmaterlalet fremstilles som følger:
a) N- morfolinokarbonvl- glycln- benzylester:
Analogt eksempel 7b) omsettes 7,69 g (22,8 mmol) glycin-benzylester-4-toluensulfonat og 2,8 g (19 mmol) (morfolinokarbonyl )klor ld 1 118 ml metylenklorld og 9 ml (53 mmol) N-etyldlisopropylamin 1 18 timer. Tittelforbindelsen felles ut 1 ren form efter ekstrahering med metylenklorld og digererlng fra heksan.
tRet(I) - 11,6 min.
b) N- mor f ol inokarbonyl - gl. vc in:
Analogt eksempel 7a) hydreres 4,8 g (18,3 mmol) N-morfolinokarbonyl-glycin-benzylester i 100 ml eddiksyreetylester med 1 g 10 5É-ig palladium-på-karbon til tittelforbindelsen.
%-NMR (300 MHz, CDC13): 3,88 (s, 2H), 3,64 (s, 4H),
3,50 (s, 2H), 3,35 (s, 4H).
Eksempel 21; Z-UJ-Val-CPhe^p-FjPheD-Boc:
Til en oppløsning av 335 mg (1,33 mmol) Z-(L)-Val og 448 mg (1,11 mmol) H-[Phe<NN>(p-F)Phe]-Boc (fremstilling se eksempel 17a) 1 9,4 ml NMM/CE3CN 0,25M (0,25M NMM i CH23CN) settes det 463 mg (1,22 mmol) HBTU. Efter 16 timers omrøring ved RT dampes det hele inn og resten fordeles mellom 3 deler metylenklorld, 2 deler mettet natrlumblkarbonatoppløsning og saltoppløsnlng. Tørking av de organiske faser med natrlumsulfat og lnndamping gir tittelforbindelsen som renses ved søylekromatografi (S102, heksanreddiksyreetylester 4:1 1:1).
<t>Ret*1) - 26,6 min.; FAB-MS (M+H)<+> - 637.
Eksempel 22; Z-(L)-Val-[Phe^p-F)Phe]«-( (L)-Val )-Boc;
Analogt eksempel 18 omsettes 165 mg (0,76 mmol) Boe-(L)-Val og 371 mg (0,69 mmol) Z-dO-Val-CPheN^p-FjPheD-H 1 6 ml NMM/CH3CN 0.25M med 289 mg (0,76 mmol) HBTU til tittelforbindelsen som krystalliseres direkte fra reaksjonsoppløsnlngen og derved kan filtreres av.
<t>Ret^1) - 27,2 min.; FAB-MS (M+H)<+> - 736.
Utgangsmaterlalet fremstilles som følger:
a) Z-( L)- Val-[ Phe^( p- F) Phe]- H:
Analogt eksempel 18a) blir beskyttelsesgruppen fjernet fra
440 mg (0,69 mmol) Z-(L)-Val-[Phe<NN>(p-F)Phe]-Boe med 212 ml maursyre til tittelforbindelsen.
tRet^) " 17»8 mln-
Eksempel 23; Z-(L )-Val-[Phe101 (p-F)Phe]«-( (L )-Val )-H:
Analogt eksempel 18a) blir beskyttelsesgruppen fjernet fra 250 mg (0,34 mmol) Z-(L)-Val-[Phe<NN>(p-F)Phe]-((L)-Val)-Boc (eksempel 22) med 50 ml maursyre til tittelforbindelsen.
<t>Ret(I) - 18,0 min.; FAB-MS (M+H)<+> - 636.
Eksempel 24: Z-fLj-Val-CPhe^p-FjPheM(L)-Val)«-(¥-morfo-1Inokarbonyl-Gly);
Analogt eksempel 20 omsettes 32 mg (0,17 mmol) N-morfolinokarbonyl-glycin (eksempel 20b) og 99 mg (0,16 mmol) Z-(L)-Val-[Phe<NN>(p-F)Phe]«-((L)-Val)-H i 1,3 ml NMM/CH3CN 0.25M med 65 mg (0,17 mmol) HBTU til tittelforbindelsen som krystalliseres ut direkte fra reaksjonsoppløsnlngen.
"<t>Ret^1) - 21,1 min.; FAB-MS (M+H)<+> » 806.
Eksempel 25; Z- (L )-Asn- [PheIDJ( p-F )Phe] -Boe:
Til en oppløsning av 2,09 g (5,2 mmol) H-[Phe<NN>(p-F)Phe]-Boe (fremstilling se eksempel 17a) 1 68 ml DMF og 2,7 ml (16 mmol) N-etyl-dllsopropylamln settes 3,0 g (7,8 mmol) Z-(L)-asparagln-p-nitrofenylester (Bachem, Bubendorf, Sveits). Efter 16 timers omrøring ved RT damper man inn under HV, resten tas opp 1 mye metylenklorld (tungt oppløselig) og vaskes med 2 deler 5 £-ig kallumkarbonatoppløsnlng. De vandige faser ekstraheres så to ganger med mye metylenklorld, de forenede organiske faser tørkes med natrlumsulfat og dampes Inn. Efter oppløsning av råproduktet 1 litt metanol og utfelling ved tilsetning av toluen ved -20*C oppnås tittelforbindelsen.
<t>RetC1) " 21,2 min.
Eksempel 26; H-tLj-Asn-CPhe^p-FjPhell-Boc:
Analogt eksempel 19 hydreres 0,40 g (0,61 mmol) Z-(L)-An-[Phe<NN>(p-F)Phe]-Boc i 20 ml metanol til tittelforbindelsen.
tRet(I) - 14,9 min.
Eksempel 27: Kinolin-2-karbonyl-(L)-Asn-[Phe<Wf>i(p-F)Phe]-Boe: Analogt eksempel 17 omsettes 134 mg (0,78 mmol) klnolin-2-karboksylsyre (Fluka, Buchs, Sveits) i 4 ml NMM/DMF 0,3M med 344 mg (0,78 mmol) BOP, 105 mg (0,78 mmol) HOBT og 268 mg (0,52 mmol) H-(L)-Asn-[Phe<NN>(p-F)Phe]-Boe. Da det efter 16 timers omrøring ved RT i henhold til HPLC ennu er til stede H-(L)-Asn-[Phe<NN>(p-F)Phe]-Boc, tilsetter man ytterligere 299 mg BOP, 70 mg HOBT, 89 mg kinaldinsyre og 113 pl NMM. Efter ytterligere 16 timer dampes det hele inn og resten fordeles mellom 3 deler metylenklorld, 2 deler mettet natrium-bikarbonatoppløsning og saltoppløsnlng. De forenede organiske faser tørkes med natrlumsulfat og dampes inn. Oppløsning av råproduktet i litt DMF, felling med DIPE og avkjøling til
-20*C gir tittelforbindelsen.
<t>Ret*1) " 22»8 ">in.; FAB-MS (M+H)<+> - 673.
Eksempel 28: Z-fLj-Asn-CPhe^p-FjPheM(L)-Val-Z:
88 mg (0,35 mmol) Z-(L)-Val 1 3,8 ml NMM/DMF 0,3M aktiveres med 153 mg (0,35 mmol) BOP og 47 mg (0,35 mmol) HOBT og efter 15 min. tilsettes 144 mg (0,23 mmol) Z-(L)-Asn-[Phe<NN>(p-F)-Phe]-H*2HC1. Efter 14 timers omrøring ved RT dampes reaksjon sblandingen inn, resten oppløses i 2 ml metanol og fordeles mellom 3 deler metylenklorld og 2 deler IM natrium-karbonatoppløsnlng, den organiske fase tørkes med natrlumsulfat og dampes Inn. Gjentatt oppløsning av råproduktet 1 litt DMF og utfelling med DIPE gir tittelforbindelsen.
<t>Ret(I) - 22»2 min.; FAB-MS (M+H)<+> - 785.
Utgangsmaterlalet fremstilles som følger:
a) Z-( L)- Asn-[ Phe^ tp- F) Phe]- H• 2HC1:
Under ^-atmosfære blir det til en oppløsning av 150 mg
(0,23 mmol) Z-(L)-Asn-[Phe<NN>(p-F)Phe]-Boc (eksempel 25) i 1 ml dioksan satt 2 ml HC1/dioksan 4N (Fluka, Buens,
Sveits). Efter 1,5 timers omrøring ved RT blir reaksjonsblandingen lyofilisert og lyofilisatet umiddelbart omsatt videre.
Eksempel 29: Tr i fluor acetyl-[Phe^C p-F ^Phe]«-( (L)-Val )-Z: Analogt eksempel 17 omsettes 239 mg (0,95 mmol) Z-(L)-Val i 10,5 ml NMM(DMF 0,4M med 421 mg (0,95 mmol) BOP, 129 mg (0,95 mmol) HOET og 0,3 g (0,63 mmol) N-trifluoracetyl-CPhe^p-F)-Phe]-H i 15 timer. Søylekromatografi (Si02, metylenklorld: eter 10:1) og felling fra DMF-oppløsning med DIPE gir tittelforbindelsen.
DC Rf(0) - 0,15; tRet(I) - 25,9 min.;
FAB-MS (M+H)<+> - 633.
Utgangsmaterlalet fremstilles som følger:
a) N- trifluoracetyl-[ Phe*^ p- F) Phe]- H:
Ved 0*C blir det til 0,20 g (0,40 mmol) N-trifluoracetyl-^he^p-F )Phe] -Boe (fremstilling se eksempel 16) i 5 ml metylenklorld satt 5 ml trlfluoreddiksyre. Efter 4 timers omrøring ved 0<*>C og 2 timer ved RT blir reaksjonsblandlngen dampet inn. Lyofillserlng av resten fra dioksan gir tittelforbindelsen som anvendes videre uten ytterligere rensing.
tRetd) - 14-7 mln-
Eksempel 30: Z-(L)-Asn-[PhefflIPhe]-Boc:
Analogt eksempel 25 omsettes 167 mg (0,34 mmol) H-CPhe^Phe]-Boe i 3,6 ml DMF og 0,18 ml (1 mmol) N-etyl-diisopropylamin med 0,20 g (0,52 mmol) Z-(L)-asparagin-p-nitrofenylester til tittelforbindelsen som efter søylekromatografi (SIO2, eddiksyreetylester) oppnås i ren form.
DC Rf(0) - 0,19; tRet(I) " 20,9 min.
Utgangsmaterlalet fremstilles som følger:
a) N- trlfluoracetyl-[ Phe^ Phel- Boe;
Analogt eksempel 16 omsettes 1,82 g (7,0 mmol) 2(R)-[1 *(S)-(trifluoracetyl-amino)-2'-fenyletyl]-oksiran (eksempel 16d) og 1,58 g (7,1 mmol) tert-butyl-3-benzyl-karbazat ("J. Chem.", Perkln I, 1712 (1975)) 1 15 ml metanol 1 bomberør til tittelforbindelsen som så Isoleres ved søylekromatografi.
DC Rf(J) - 0,38; *Ret(J) " 24»5 min«
b) H- CPhe^ Phel- Boc:
Analogt eksempel 17a) omsettes 258 mg (0,53 mmol) N-trifluoracetyl-CPhe^Phej-Boc i 60 ml metanol med 10,7 ml IM kallumkarbonatoppløsnlng til tittelforbindelsen.
Eksempel 31: Z- (L )-Yal- [ (p-F )PheliN(p-F )Phe] -Boe:
Analogt eksempel 21 omsettes 18 mg (0,070 mmol) Z-(L)-Val og 27 mg (0,064 mmol) H-[(p-F)Phe<NN>(p-F)Phe]-Boc i 0,6 ml NMM/CH3CN 0,25M med 26,6 mg (0,070 mmol) HBTU til tittelforbindelsen som renses ved oppløsning i litt metylenklorld og utfelling med DIPE.
FAB-MS (M+H)<+> - 655.
Utgangsmaterlalet fremstilles som følger:
a) N- Boc-( p- fluorfenvlalanln):
I 0,4 1 dioksan:vann 1:1 omsettes 20 g (109 mmol) p-fluor-fenylalanin (Fluka, Buchs, Sveits) jned 35,5 g'(163 mmol) Boc-anhydrid og 150 g (1,09 mol) kaliumkarbonat. Efter 4 timer blir reaksjonsblandingen surgjort med sitronsyre-oppløsning og ekstrahert med 3 deler eddiksyreetylester. De organiske faser vaskes med 10 5t-ig sltronsyre, vann og saltoppløsnlng, tørkes med natrlumsulfat og dampes Inn. Oppløsning av resten 1 litt metylenklorld og omkrystalli-sering ved tilsetning av heksan gir tittelforbindelsen.
<t>Ret^1) " 16,9 min.
b) N- Boc- fp- fluorfenvlalanlnol):
Ved -5*C til -10*C blir det til en oppløsning av 17,9 g (63 mmol) N-Boc-(p-fluorfenylalanin) i 73 ml abs. THF satt 9,66 ml (69 mmol) trietylamin hvorefter det dryppes til en oppløsning av 9,05 ml (69 mmol) klormaursyreisobutylester i 44 ml abs. THF. Efter en fc times omrøring ved RT suges det dannede bunnfall av. Filtratet dryppes under avkjøling til 4,77 g (126 mmol) natrlumborhydrld i 28 ml vann. Efter 4 timers omrøring ved RT gjøres det hele surt med 10 St-ig sltronsyre, THF dampes delvis av 1 en RV og resten fordeles mellom 3 deler eddiksyreetylester, 2 deler 2N natrlumhydroksydoppløsnlng, vann, mettet natriumhydrogen-karbonatoppløsning og saltoppløsnlng. Den med natrlumsulfat tørkede og lnndampede organiske fase gir tittelforbindelsen efter oppløsning 1 litt metylenklorld og krystallisering ved tilsetning av heksan. DC Rf(N) - 0,36; tRetd) " 16»8 min.; <i>H-NMR (200 MHz, CD30D): 7,24 (dd, 8 og 5 Hz, 2H), 6,98 (t, 8 Hz, 2H), 3,73 (m, 1H), 3,47 (d, 5 Hz, 2H), 2,88 (dd, 13 og 6 Hz, 1H), 2,62 (dd, 13 og -8 Hz, 1H), 1,36 (s, 9H).
c) N- Boc-( p- fluorfenylalaninal):
Under ^-atmosfære drypper man til en til -60*C avkjølt
oppløsning av 4,0 ml (46,8 mmol) oksalylklorid 1 44 ml metylenklorld 1 4,44 ml (62,4 mmol) DMSO oppløst i 76 ml metylenklorld. Efter 15 min. tilsetter man så til den
klare reaksjonsoppløsning 8,4 g (31,2 mmol) N-Boc-(p-fluorfenylalånlnol) som oppløsning 1 185 ml metylenklorid:THF 1:1 (-» utfelling) og man omrører i ytterligere 25 min. Derefter tilsettes 17,3 ml (124,8 mmol) trietylamin oppløst 1 38 ml metylenklorld. Efter 30 min. omrøring drypper man til 278 ml av en 20 %- lg kallumhydrogensulfat-oppløsnlng, fulgt av 220 ml heksan. Det hele oppvarmes på RT, den vandige fase separeres og ekstraheres med 2 deler eter. De organiske faser gir efter vasking med mettet
natriumbikarbonatoppløsning, vann og saltoppløsnlng, tørking over natrlumsulfat og lnndamping, tittelforbindelsen som anvendes videre i det neste trinn uten ytterligere rensing.
<*>E-NMR (200 MHz, CDC13): 9,63 (s, 1H), 6,9-7,2 (2m, 4H), 5,04 (m, 1H), 4,42 (m, 1E), 3,10 (m, 2H), 1,43 (s, 9H).
d) N- 3( S)-( Boc- amlno)- 2( R. S)- hvdroksv- 4-( p- fluorfenyl)- l-trImetvis ilvl- butan: Analogt eksempel 16a) omsettes 1,63 g (67 mmol) magnesium i 33 ml abs. eter med 8,3 ml (60 mmol) klormetyltrlmetyl-silan til en Grignard-forbindelse som efter reaksjon med 13 mmol N-Boc-(p-fluorfenylalaninal), ekstrahering og
søylekronratografi (SIO2, heksan:eddiksyreetylester 5:1 -» 4:1) gir tittelforbindelsen som dlastereomerblandlng.
DC Rf(L) - 0,32; tRet(I) - 24,9 min.(22*)/25,5 min.(78*);
FAB-MS (M+E)<+> - 356.
e) 1-( p- fluorfenvl)- 3- buten- 2( S)- amln:
Analogt eksempel 16b) omsettes 1,1 g (3,1 mmol) N-3(S)-(Boc-amino)-2(R,S)-hydroksy-4-(p-fluorfenyl)-l-trimetyl silyl-butan i 22 ml metylenklorld med 1,9 ml (15,5 mmol) av en ca. 48 5É-ig oppløsning av bortrifluorid i eter til tittelforbindelsen.
^H-NMR (300 MHz, CDC13): 7,2-7,10 og 7,05-6,9 (2m, hver 2H), 5,9-5,8 (m, 1H), 5,2-5,0 (m, 2H), 3,57 (m, 1H), 2,79 (dd, 12 og 6 Hz, 1H), 2,62 (dd, 12 og 8 Hz, 1H), 1,7 (sb, 2H).
f) N- trlfluoracetvl- l-( p- fluorfenvl)- 3- buten- 2( S)- amln: Analogt eksempel 16c) omsettes 364 mg (2,2 mmol) l-(p-fluorfenyl)-3-buten-2(S)-amin i 1,8 ml metylenklorld og 5,4 ml pyridin med 460 pl (3,3 mmol) trlfluoreddiksyre til tittelforbindelsen som oppnås i ren form efter digerering i heksan.
DC Rf(F) - 0,58; MS (M)<+> - 261.
g) 2( RI- T!'( S)-( trifluoracetvl- amino)- 2,-( p- fluorfenvl) etvl1-okslran: Analogt eksempel 16d) oksyderes 359 mg (1,37 mmol) N-trifluoracetyl-l-(p-fluorfenyl)-3-buten-2(S)-amin i 9 ml kloroform med 1,18 g (6,87 mmol) m-klorperbenzosyre til ti ttelforblndelsen.
DC Rf(R) - 0,45.
h) N- trlfluoracetyl-[( p- FJPhe0( p- F) Phe]- Boe:
Analogt eksempel 16) omsettes 415 mg (1,49 mmol) 2(R)-[1 * (S)-( trif luoracetyl-amlno)-2 '-(p.-fluor fenyl )etyl]-oksiran og 377 mg (1,57 mmol) tert-butyl-3-(p-fluorfenyl-metyl)-karbazat i 9 ml metanol til tittelforbindelsen.
DC Rf(S) - 0,53; FAB-MS (M+H)<+> - 518;
^H-NMR (300 MHz, CD3OD): 7,4-7,3 og 7,3-7,2 (2m, hver 2H), 7,05-6,9 (m, 4H), 4,23 (m, 1H), 3,90-3,65 (m, 3H), 3,03-2,78 og 2,74-2,60 (2m, hver 2E), 1,30 (s, 9H). 1) H- C ( p- F iPhe^ tp- F ) Phe] - Boe;
Analogt eksempel 17a) omsettes 285 mg (0,55 mmol) N-trifluoracetyl-Cfp-FjPhe^p-FjPheJ-Boc i 45 ml metanol med 14 ml IM kaliumkarbonatoppløsnlng til tittelforbindelsen.
tjjg-td) - 16,4 min.
Eksempel 32: Z-(L)- Val-[(p-FjPhe10* (p-F)Phe]-H:
Analogt eksempel 18a) blir beskyttelsesgruppen fjernet fra 215 mg (0,33 mmol) Z-(L)-Val-[(p-FjPhe<NN>fp-FiPhe]-Boe med 100 ml maursyre til tittelforbindelsen.
FAB-MS (M+H)<+> - 555.
Eksempel 33: Z-(L )-Val- [ (p-F )PheNN( p-F )Phe]«-(N-(N-(2-pyr i dy Ime tyl )-N-metyl-aminokarbonyl )-(L)-Val): Analogt eksempel 18 omsettes 23,6 mg (0,089 mmol) N-(N-(2-pyridylmetyl)-N-metyl-aminokarbonyl)-(L)-valin (fremstilling se EP 402646 Al, 19. desember 1990) og 45 mg (0,081 mmol) Z-(L)-Val-[(p-F)Phe<NN>(p-F)Phe]-H med 33,8 mg (0,089 mmol) HBTU i 0,76 ml NMM/CH3CN 0.25M til tittelforbindelsen som derefter omkrystal11seres fra DMF(DIPE).
DC Rf(0) - 0,39; FAB-MS (M+H)<+> - 802.
Eksempel 34; Z-(L)-Val-[(p-F)Phe<NN>(p-F)Phe]«-(N-(2(S,S)-karbamoyl-3-fenyl-proplonyl )-(L)-Val): Analogt eksempel 18 blir 26,0 mg (0,089 mmol) N-(2(H,S)-karbamoyl-3-fenyl-proplonyl)-(L)-valln (fremstilling: "Synth., Struct., Funct.", "Proe. Am. Pept. Symp.", 7., 85,
(1981)) og 45 mg (0,081 mmol) Z-(L)-Val-[(p-F)Phe<NN>(p-F)-Phe]-E (eksempel 32) omsatt med 33,8 mg (0,089 mmol) HBTU 1 0,76 ml NMM/CH3CN 0,25M til tittelforbindelsen som så omkrystal11seres fra DMF/DIPE.
Rf(P) - 0,64; FAB-MS (M+H)<+> - 829.
Eksempel 35: Acetyl-Val- [Phe^Phe]«-(N-acetyl-Val):
Analogt eksempel 7 oppnår man tittelforbindelsen fra 100 mg (0,25 mmol) H-CPhe<NNp>hel-H-SHCl fra eksempel 2a), 121 mg (0,76 mmol) N-acetyl-(L)-valin, 288 mg (0,76 mmol) HBTU og 0,211 ml (1,52 mmol) trietylamin i DMF efter lyofillserlng fra dioksan.
FAB-MS (M+H)<+> - 568; tRet(<:>) " 15»° min.;
Rf(B ) - 0,46.
Eksempel 361 Z-(D)-Val-[PheMfPhe]«-( (D)-Val )-Z:
Analogt eksempel 2 oppnår man tittelforbindelsen fra 50 mg (0,123 mmol) H-[Phe^Phe]-H*3HC1 fra eksempel 2a), 95 mg (0,38 mmol) Z-(D)-valin, 168 mg (0,38 mmol) BOP, 51 mg (0,38 mmol) HOBt og 2,53 ml 0,3M NMM i DMF efter lyofillserlng fra dioksan.
FAB-MS (M+H)<+> - 752; tRet(I) - 26,4 min.;
Rf(H) - 0,21.
Eksempel 37: Klnolin-2-karbonyl-Val-[Phe^Phe]«-( N-kinolin-2-karbonyl-Val): Man oppløser 45 mg (0,53 mmol) N-(kinolin-2-karbonyl)-(L)-valin, 235 mg (0,53 mmol) BOP og 72 mg (0,53 mmol) EOBt i 3,5 ml av en 0,3M oppløsning av NMM i DMF, tilsetter efter 10 min. 70 mg (0,18 mmol) H-CPhe^Phe]-H*HC1 (eksempel 2a) og omrører i 5 timer ved RT under nltrogenatmosfære. Reaksjonsblandlngen dampes Inn, resten oppløses 1 metylenklorld og vaskes to ganger med mettet natrlumblkarbonatoppløsning, en gang med 10* sltronsyre og nok en gang med mettet natrlum-blkarbonatoppløsning. De organiske faser filtreres gjennom vatt, dampes inn og resten felles ut to ganger fra metylenklorld :metanol ved tilsetning av DIPE. Efter lyofillserlng fra dioksan oppnår man tittelforbindelsen som hvitt faststoff (blanding av to i HPLC erkjennbare diastereomerer).
FAB-MS (M+H)<+> - 794; *Ret(A) - 29,1 og 29,3 min.
Rf(B ) - 0,81.
a) N-( klnolin- 2- karbonvl)-( L)- valln;
Til en oppløsning av 2,5 g (14,5 mmol) (L)-valyl-tert-butylester og 2,5 g (14,5 mmol) klnolin-2-karboksylsyre i 100 ml metylenklorid:THF (10:1) settes det 3,28 g (15,9 mmol) N,N-dlcykloheksylkarbodllmld og 2,0 ml (14,5 mmol) trietylamin og det hele omrøres i 18 timer ved RT. Reaksjonsblandlngen avkjøles til -18*C og urlnstoff filtreres av. Filtratet dampes Inn, resten oppløses 1 metylenklorld og vaskes en gang med natrlumblkarbonat-oppløsning og en gang med vann. De organiske faser filtreres gjennom vatt, dampes inn og gir efter kromatograflsk rensing på sillkagel med heksan:eddiksyreetylester (2:1) den ønskede N-(klnolin-2-karbonyl)-(L)-valyl-tert-butylester. 2,59 g (12,2 mmol) av denne settes hen i 4% time ved RT i metylenklorld: TFA (1:1). Efter lnndamping blir resten renset ved kromatografi på silikagel med heksan:eddiksyre (2:1). De produktholdige fraksjoner dampes inn, oppløses på ny 1 metylenklorld og overføres ved vasking med IN natronlut og IN saltsyre til hydro-klorldet av tittelforbindelsen.
<*>H-NMR (200 MHz, CD30D): 1,05 og 1,07 (2d, J-6Hz, 6H), 2,40 (m, 1H), 4,65 (m, 1H), 7,70 (m, 1H),
7,85 (m, 1H), 8,00 (dxd, 1H), 8,20 (m, 2H),
8,48 (d, 1H).
Eksempel 38; Acetyl-(L)-Val-[PheliNCha]«-(N-acetyl-(L)-Val): Analogt eksempel 37 oppnår man tittelforbindelsen fra 160 mg (0,40 mmol) H-CPheNNchal-H* 3BX1 fra eksempel 10a), 190 mg (1,19 mmol) N-acetyl-(L)-valin, 525 mg (1,19 mmol) BOP, 160 mg (1,19 mmol) HOBt og 7,9 ml 0,3M NMM i DMF, efter utfelling fra kloroform:metanol med DIPE og lyofillserlng fra dioksan.
FAB-MS (M+H)<+> - 574; tRet(<I>) - 18,1 min.;
Rf(B) - 0,30.
Eksempel 39; N-(3-pyridylacetyl)-(L)-Val-[Phe^Cha]•-(N-(3-pyridylacetyl )-(L)-Val )• 3HC1: Analogt eksempel 7 oppnår man tittelforbindelsen fra 100 mg (0,25 mmol) H-[Phe^Cha]-H*3EC1 fra eksempel 10a), 358 mg (1,52 mmol) N-(3-pyridylacetyl)-(L)-valin fra eksempel 9a), 675 mg (1,52 mmol) HBTtT og 0,316 ml (2,28 mmol) trietylamin 1 DMF efter kromatograflsk rensing fra silikagel med metylenklorld :metanol (15:1) og lyofillserlng av de produktholdige fraksjoner fra dioksan.
FAB-MS (M+H)<+> - 728; tRet(I) - 11,3 min.;
Rf(U) - 0,21.
Eksempel 40: Acetyl-Ile-CPhe^CbÅ^N-acetyl-Ile):
Analogt eksempel 37 oppnår man tittelforbindelsen fra 160 mg (0,40 mmol) H-[Phe^Cha]-H*3HC1 fra eksempel 10a), 2,06 mg (1,19 mmol) N-acetyl-(L)-isoleucin, 525 mg (1,19 mmol) BOP, 160 mg (1,19 mmol) HOBt og 7,9 ml 0,3M NMM 1 DMF efter utfelling fra metylenklorld:metanol efter tilsetning av DIPE og lyofillserlng fra dioksan:tert-butanol (blanding av 2 1 HPLC erkjennbare diastereomerer).
FAB-MS (M+H)<+> - 602; tRet(I) - 20 »4 °« 20»7 min.;
Rf(D) - 0,33.
Eksempel 41: Ti omor f ol inokarbonyl - (L) -Val - [ Phe^Cha] «—
(H-tiomorfolInokarbonyl-(L)-Val):
Analogt eksempel 6 oppnår man ved å gå ut fra 70 mg (0,12 mmol) H-(L-Val )-[PheNNCha]«-(N-(L)-Val )-H'3HCl fra eksempel 14, 58 mg (0,35 mmol) (4-tiomorfollnylkarbonyl)klorid fra eksempel 6a) og 0,127 ml trietylamin i 2 ml DMF tittelforbindelsen efter kromatograflsk rensing på silikagel med metylenklorld:metanol (95:5) og lyofillserlng av de produktholdige fraksjoner fra dioksan.
FAB-MS (M+H)<+> - 748; tRet(<I>) - 24,0 min.;
Rf(B) - 0,70.
Eksempel 42: Z- (L )-Glu- [PheliN(p-F )Phe]«-(( L)-Glu)-Z:
Man omrører en oppløsning av 130 mg (0,14 mmol) Z-(L)-Glu(0-tert-butyl MPheNNfp-F )Phe]«-( (L)-Glu(O-tert-butyl) )-Z [(Glu(0-tert-butyl) betyr her den på ir -karboksygruppen med en tert-butylrest forestret rest av glutamlnsyre] i 80 ml metylenklorid:TFA (1:1) i 3 timer ved RT. Oppløsningsmidlet dampes av tinder redusert trykk og resten felles ut fra metylenklorld efter tilsetning av DIPE. Man oppnår tittelforbindelsen efter lyofillserlng fra dioksan:tert-butanol.
FAB-MS (M+H)<+> - 830; tRet(<J>) " 19»6 min.;
Rf(B) - 0,32.
a) Z-( L)- Glu( 0- tert- butyl)- CPhe^ Cp- F) Phe] «-( ( L)- Glu( 0- tert-- butyin- Z: Analogt eksempel 37 oppnår man tittelforbindelsen fra 100 mg (0,24 mmol) H-CPhe^p-DPheil-H-SHCl, 245 mg (0,73 mmol) Z-(L)-glutaminsyre-tert-butylester, 321 mg (0,73 mmol) BOP, 98 mg (0,73 mmol) HOBt og 4,8 ml 0,3M NMM 1 DMF efter kromatograflsk rensing på silikagel med metylenklorid:eter (1:1).
<t>Ret*1) - 30'2 min.; Rf(H) - 0,17.
b) H-[ Phe^( p- F) Phe]- H- 3HC1:
Analogt eksempel 2a) oppnår man tittelforbindelsen ved å
gå ut fra 1,77 g (3,51 mmol) Boc-CPhe<NN>fp-F)Phe]-Boe efter lyofillserlng.
FAB-MS (M+H)<+> - 304; Rf(K) - 0,19.
c) Boe-[ Pheyy( p- F) Phe]- Boe:
Analogt eksempel 1 oppnår man tittelforbindelsen ved å gå
ut fra 2,0 g (7,60 mmol) (2R )-[l'(S)-Boc-amino-2*-fenyletyl]oksiran og 2,17 g (9,04 mmol)_tert-butyl-3-(4-fluorfenyl-metyl)-karbazat fra eksempel 16f) efter kromatograflsk rensing på silikagel med heksan:eddiksyreetylester (2:1).
FAB-MS (M+H)<+> - 504; "tRet(I) - 26,2 min.;
Rf(F) - 0,26.
Eksempel 43; N-(2-pyridylmetyl)-N-mety1 -aminokarbony1 -(L )-Val- [Phe^p-F )PheMM-(N-( 2-pyridylmetyl )-¥-■etyl-aminokarbony 1)-(L )-Val): Analogt eksempel 37 oppnår man tittelforbindelsen fra 70 mg (0,17 mmol) H-[PheNN(p-F)Phe]-H-3HCl fra eksempel 42b), 135 mg (0,51 mmol) N-(N-(2-pyridylmetyl)-N-metyl-aminokarbonyl)-(L)-valin (fremstilling som i EP 0 402 646 Al), 225 mg (0,51 mmol) BOP, 69 mg (0,51 mmol) HOBt og 3,4 ml 0,3M NMM i DMF, efter kromatograf! på silikagel med metylenklorld:metanol (15:1) og lyofIllserlng av de produktholdige fraksjoner fra dioksan.
FAB-MS (M+H)<+> - 798; tRet(<I>V) - 35 min.;
Rf(U) - 0,21.
Eksempel 44: N-(3-(tetrazol-l-yl)-proplonyl)-Val-[Phe*0* (p-F)-Phe]«-(N-(3-tetrazol-l-yl )-propionyl )-Val): Analogt eksempel 37 oppnår man tittelforbindelsen fra 100 mg (0,24 mmol) H-CPhe<N>^p-FjPhel-H-SHCl (fra eksempel 42b), 146
mg (0,61 mmol) N-(3-(tetrazol-l-yl)-propionyl)-(L)-valin, 268 mg (0,61 mmol) BOP, 82 mg (0,61 mmol) HOBt og 4 ml 0,3M NMM i DMF, efter utfelling fra metylenklorld ved tilsetning av DIPE og lyoflllserlng fra dioksan (4 diastereomerer kan erkjennes
ved HPLC).
FAB-MS (M+H)<+> - 750;
tRet(III) - 30,8; 31,4; 32,4 og 32,8 min.;
Rf(K) - 0,5.
Teirnft^pftf ddn• h-(3-(tetrazol-l-yl)-propionyl)-(L)-valin: Analogt eksempel 9b) oppnår man, ved å gå ut fra 4 g (16,4 mmol) (L)-valin-benzylester*HCl, 2,1 g (14,9 mol) 3-(tetra-zol-l-yl )-proplonsyre (fremstilling: US-PS 4 794 109), 2,4 ml cyanfosfonsyre-dietylester og 4,4 ml trietylamin i DMF, efter kromatograflsk rensing på silikagel med metylenklorld:metanol (30:1), N-(3-(tetrazol-l-yl)-propionyl)-(L)-vaIin-benzylester. 2,66 g (8,03 mmol) av denne forbindelse hydreres i metanol:vann (9:1) i nærvær av 530 mg 10 *— ig palladium-på-trekull ved 1 atm. hydrogentrykk og gir efter felling fra metanol/DIPE tittelforbindelsen.
^H-NMR (200 MHz, CD30D): 0,9 (d, J-7Hz, 6H), 2,1 (m, 1H),
2,95 (m, 2H), 4,29 (d, J-6Hz, 1H), 4,78 (1, 2H),
9,15 (s, 1H).
Eksempel 45: Z-(L)-Val-[Phe<10>^p-F)Phe]-((L)-Val)-Z:
Analogt eksempel 37 oppnår man tittelforbindelsen fra 100 mg (0,24 mmol) H-[Phe^(p—F)Phe]-H* 3HC1 (fra eksempel 42b), 182 mg (0,38 mmol) Z-(L)-valin, 321 mg (0,73 mmol) BOP, 98 mg (0,73 mmol) HOBt og 4,8 ml 0,3M NMM i DMF efter utfelling fra metylenklorld ved tilsetning av DIPE og lyofillserlng fra dioksan.
FAB-MS (M+H)<+> - 770; "tRet(I) - 26,3 min.;
Rf(H) - 0,25.
Eksempel 46: Acetyl-Val-[Phe^p-F)Phe]*-(tf-acetyl-Val): Analogt eksempel 37 oppnår man tittelforbindelsen fra 80 mg (0,19 mmol) H-[Phe^(p—F)Phe]-H*3HC1 fra eksempel 41b), 124 mg (0,78 mmol) N-acetyl-(L)-valin, 344 mg (0,78 mmol) BOP, 105 mg (0,76 mmol) HOBt og 4,5 ml 0,3M NMM i DMF efter to gangers omfelling fra metylenklorldrmetanol ved tilsetning av DIPE og lyofillserlng fra dioksan:tert-butanol.
FAB-MS (M+H)<+> - 586; tRet(<I>) " 15»8 »in.;
Rf(E) - 0,32.
Eksempel 47: Acetyl-Val-CPhe^p-CftjPheMN-acetyl-Val): Analogt eksempel 37 oppnår tittelforbindelsen fra 80 mg (0,19 mmol) H-CPhe<NN>fp-ClOPheD-H-SHCl, 124 mg (0,78 mmol) N-acetyl-(L)-valln, 344 mg (0,78 mmol) BOP, 105 mg (0,78 mmol) HOBt og 4,5 ml 0,3M NMM i DMF efter utfelling fra metylenklorld: metanol ved tilsetning av DIPE og lyofillserlng fra dioksan som en blanding av to ved HPLC erkjennbare diastereomerer.
FAB-MS (M+H)<+> - 593; tRet(I) - 14,4 og 14,6 min.;
Rf(D) - 0,39.
a) H-[ PheNK( p- CN) Phe]- H- 3HC1:
Analogt eksempel 2a) oppnår man tittelforbindelsen ved å
gå ut fra 2,69 g (5,27 mmol) Boe-[Phe<NN>(p-CN)Phe]-Boe efter lyofillserlng.
FAB-MS (M+H)<+> - 311; Rf(K) - 0,16.
b) Boe-[ PheNN( p- CN) Phe]- Boe:
Analogt eksempel 1 oppnår man tittelforbindelsen ved å gå
ut fra 2,0 g (7,60 mmol) (2R)-[l<*>(S)-Boc-amino-2'-fenyletyl]oksiran og 1,87 g (7,6 mmol) tert-butyl-3-(4-cyanfenyl-metyl)-karbazat efter krystallisering fra metanol:DIPE.
FAB-MS (M+H)<+> - 511; tRet(I) " 25 min.;
Rf(Y) - 0,19.
c) tert- butyl-3-( 4- cynnofenvl- metyl)- karbazat:
Analogt eksempel 4b) omsettes 10 g (76,3 mmol) 4-cyanbenz-aldehyd og 10 g (76,3 mmol) tert-butylkarbazat 1 etanol til 4-cyanfenylkarbaldehyd-tert-butoksykarbonylhydrazon. 11,1 g av dette hydreres i 150 ml THF 1 nærvær av 2 10 #-ig palladium-på-trekull ved 2 atm. hydrogentrykk og gir tittelforbindelsen.
<i>H-NMR (200 MHz, CDC13): 7,65 (d, J-8Hz, 2H), 7,45 (d,
J-8Hz, 2H), 6,08 (s, br, 1H), 4,3 (s, br, 1H), 4,02 (s, 2H), 1,45 (s, 9H).
Eksempel 48: Z-(L)-Val-[Pheini"(p-CH)Phe]«-( (L)-Val-Z:
Analogt eksempel 37 oppnår man tittelforbindelsen fra 70 mg (0,17 mmo 1) H-[Phe<NN>(p-CN)Phe]-H-3HCl (fra eksempel 47a), 125 mg (0,5 mmol) Z-(L)-valln, 221 mg (0,5 mmol) BOP, 68 mg (0,5 mmol) HOBt og 3,33 ml 0,3M NMM i DMF, efter utfelling fra metylenklorld ved tilsetning av heksan og efterfølgende lyofillserlng fra dioksan.
FAB-MS (M+H)<+> - 777; tRet(<I>) - 25,3 min.;
Rf(D) - 0,69.
Eksempel 49: Z-fLj-Ile-CPhe^LeuM(L)-Ile)-Z:
Analogt eksempel 37 oppnår man tittelforbindelsen fra 70 mg (0,19 mmol) H-[Phe^Leu]-H*3HC1 (fra eksempel 13a), 154 mg (0,58 mmol) Z-(L)-isoleucin, 257 mg (a,58 mmol) BOP, 79 mg (0,58 mmol) HOBt og 3,88 ml 0,3M NMM i DMF, efter kromatograf i på silikagel med metylenklorld:eter (3:1) og felling av de produktholdige fraksjoner fra metylenklorld:DIPE og lyofIllserlng fra dioksan.
FAB-MS (M+H)<+> - 746; tRet(<I>) - 28,2 min.;
Rf(H) - 0,39.
Tgifa^mp«»l Kn: Isobutoksykarbonyl-(L )-¥al- [Phe^Leu]«-(H-i8obutok8ykarbonyl-(L)-Val): Analogt eksempel 37 oppnår man tittelforbindelsen fra 70 mg (0,19 mmol) H-[Phe^Leu]-H*3HC1 (fra eksempel 13a), 130 mg (0,58 mmol) N-(isobutoksykarbonyl)-(L)-valin, 256 mg -,58 mmol) BOP, 78 mg (0,58 mmol) HOBt og 3,9 ml 0,3M NMM 1 DMF, efter kromatograf1 på silikagel med metylenklorld:eter (1:1) og lyofillserlng av de produktholdige fraksjoner fra dioksan.
FAB-MS (M+H)<+> - 650; tRet(I) - 26,4 min.;
Rf(H) - 0,38.
a) N-( lsobutoksvkarbonvl)-( L)- valin:
Til en oppløsning av 10 g (85,3 mmol) (L)-valln 1 100 ml 2N natronlut settes 11,2 ml (85,3 mmol) isobutylkloroform og omrøres ved RT 1 18 timer. Reaksjonsoppløsningen vaskes med metylenklorld, surgjøres med 4N saltsyre og ekstraheres med metylenklorld. De organiske ekstrakter vaskes med saltoppløsnlng, filtreres gjennom vann og gir efter lnndamping tittelforbindelsen som farveløs harpiks. <i>H-NMR (200 MHz, CD30D): 0,59 (m, 12H), 1,9 (m, 1H), 2,15 (m, 1H), 3,85 (d, J-7Hz, 2H), 4,05 (d bred, 1H). Eksempel 51; N-(3-(tetrazol-l-yl)-proplonyl)-(L)-Val- [PheNNLeu]«-(N-3-( tetrazol-l-yl) -piropionyl - (L )-Val): Analogt eksempel 37 oppnår man tittelforbindelsen fra 150 mg (0,42 mmol) H-CPhe^Leu]-H* 3HC1 (fra eksempel 13a), 251 mg (1,04 mmol) N-(3-(tetrazol-l-yl-propionyl)-(L)-valin fra eksempel 44a), 460 mg (1,04 mmol) BOP, 140 mg (1,04 mmol) HOBt og 6,9 ml 0,3M N-metylmorfolln 1 DMF, efter felling fra metylenklorid:DIPE og lyofillserlng fra dioksan:tert-butanol :vann.
FAB-MS (M+H)<+> - 689; tRet(<I>) - 14,7 min.;
Rf(K) - 0,36.
Eksempel 52: Acetyl - Val - [ Phe^Leu]«-( N-acetyl - Val):
Analogt eksempel 37 oppnår man tittelforbindelsen fra 70 mg (0,19 mmol) H-CPhe^LeuD-H-SHCl (fra eksempel 13a), 184 mg (1,16 mmol) N-acetyl-(L)-valin, 512 mg (1,16 mmol) BOP, 156 mg (1,16 mmol) HOBt og 7,8 ml 0,3M NMM 1 DMF, efter utfelling fra metylenklorld:metanol ved tilsetning av DIPE og lyofilisering fra dioksan:tert-butanol:vann (2 diastereomerer er erkjennbare i henhold til HPLC).
FAB-MS (M+H)<+> - 534; tRet(I) " 14»7 °« 15min.;
Rf(D ) - 0,35.
Eksempel 53; (D-Val-CPhe^Leu]^ (L)-Val )-Boc:
Analogt eksempel 7 oppnår man tittelforbindelsen fra 300 mg (0,83 mmol) H-CPhe<N>^Leul-H-3HC1 (fra eksempel 13a), 722 mg (3,33 mmol) Boc-(L )-valin, 1,262 g (3,33 mmol) HBTU og 0,927 ml (6,66 mmol) trietylamin i DMF, efter kromatograflsk rensing på silikagel med metylenklorld:eter (1:1), felling av produktholdige fraksjoner og lyofillserlng fra dioksan.
FAB-MS (M+H)<+> - 650; tRet(I) - 26,3 min.;
Rf(H) - 0,64.
Eksempel 54: H-(L)-Val-[Phe^I*u]«-( (L)-Yal )-H'3HCl:
Analogt eksempel 5 oppnår man tittelforbindelsen fra 396 mg (0,61 mmol) Boc-(L )-Val-[PheNNLeu]*-( (L )-Val )-Boc fra eksempel 53 og 10 ml 4N hydrogenklorid i dioksan, efter lyofIllserlng av reaksjonsoppløsnlngen.
FAB-MS (M+H)<+> - 450; <t>Ret(II) - 2*-1 min.;
Rf(K) - 0,25.
Eksempel 55: N-tiomorf ol inokarbonyl- (L )-Val- [Phe^-Leu]«-(N-tiomorfolinokarbonyl-(L)-Val): Analogt eksempel 6 oppnår man tittelforbindelsen ved å gå ut fra 100 mg (0,16 mmol) H-(L)-Val-[PheNNLeu]«-(L)-Val-H'3HCl, 78,5 mg (0,47 mmol) (4-tiomorfolinylkarbonyl)klorid fra eksempel 6a) og 0,174 ml trietylamin i DMF efter kromatograf i sk rensing på silikagel med metylenklorld:metanol (95:5), felling av de produktholdige fraksjoner fra metylenklorid:heksan og lyofIllserlng fra dioksan, i form av et amorft faststoff.
FAB-MS (M+H)<+> - 708; tRet(I) - 21,4 min.;
Rf(E) - 0,45.
Eksempel 56: 2 (E, S) -tetrahydrofury1-metoksykarbony1-(L)-Val-[ Cna^Leu]«-(H-2(B,S)-tetrahydrofury1-metoksykarbonyl-(L)-Val): Analogt eksempel 37 oppnår man tittelforbindelsen fra 80 mg (0,22 mmol) H—[Cha^Leu]-H*3HC1, 160 mg (0,65 mmol) N-(2(R,S)-tetrahydrofuryl-metoksykarbonyl)-(L)-valln, 289 mg (0,65 mmol) BOP, 88 mg (0,65 mmol) HOBt og 4,35 ml 0,3M NMM 1 DMF, efter kromatograflsk rensing på silikagel med eddiksyreetylester og lyofillserlng av de produktholdige fraksjoner fra dioksan.
FAB-MS (M+H)<+> - 712; *Ret(I) " 22 •4 min.;
Rf(E) - 0,21.
a) H-[ ChaNNLeu]- H• 3HC1:
Analogt eksempel 5 oppnår man tittelforbindelsen fra 150
mg (0,33 mmol) Boc-CCha^Leu]-Boe og 10 ml 4N hydrogenklorid i dioksan efter lyofillserlng av reaksjonsoppløs-ningen, i en mengde av 100 mg tilsvarende 83$.
Rf(K) - 0,26.
b) Boc- rCha^ Leul- Boc:
En oppløsning av 200 mg (0,24 mmol) Boc-CPhe^Leu]-Boe
(eksempel 12) i 15 ml metanol hydreres 1 nærvær av 10 mg Nlshlmura-katalysator (Rh(III)- og Pt(IV)oksyd-monohydrat, Degussa) ved 1 atm. hydrogentrykk i 4 timer. Man filtrerer av katalysatoren, damper Inn oppløsningsmldlet fullstendig og oppnår tittelforbindelsen efter krystall!sering fra
mety1en:heksan.
tRetd) " 26'7 min.; Rf(V) - 0,21.
c) N- f2( R. S)- tetrahvdrofurvl- metoksvkarbonvl) - ( L)- valin: Analogt eksempel 50a) oppnår man tittelforbindelsen fra 7
g (60 mmol) (L)-valln og 9,8 g (60 mmol) 2(R,S)-tetra-hydrofurylmetyl-formiat ("Hetercycles", 27, 1155 (1988)) 1 100 ml 2N natronlut og 30 ml dioksan som blanding av to diastereomerer.
<t>Ret(II) - 23,5 og 23,8 min.
Eksempel 57; Z-Val-[Phe<NN>Leu]«-(»-( 3-(tetrazol-l-yl )-proplonyl)-Val): Analogt eksempel 37 oppnår tittelforbindelsen fra 100 mg (0,21 mmol) Z-(L)-Val-[Phe<NN>Leu]-H, 75 mg (0,31 mmol) N-(3-(tetrazol-l-yl)-propionyl)-(L)-valin fra eksempel 44a), 137 mg (0,31 mmol) BOP, 42 mg (0,31 mmol) HOBt og 2 ml 0,3M NMM i DMF, efter felling fra metylenklorld:heksan og lyofillserlng fra dioksan:tert-butanol (2 diastereomerer kan erkjennes ved
HPLC).
FAB-MS (M+H)+ - 708; tRet^<1>) " 21-1 °8 21,1 min.;
Rf(D) - 0,45.
a) Z - ( L) - Val - [ Phe^ Leu] - H:
En oppløsning av 250 mg (0,43 mmol) Z-(L)-Val-[Phe<NN>Leu]-Boe i 5 ml maursyre omrøres i 7% time ved RT. Efter denne tid kan intet utgangsmaterlale lenger erkjennes ved HPLC-analyse (tRet(I) - 27,5 min.), og reaksjonsoppløsningen dampes inn. Resten oppløses i kloroform og vaskes med mettet natrlumblkarbonatoppløsning'. Kloroform-fasen filtreres gjennom vatt og gir den urene tittelforbindelse efter avdamping av oppløsningsmldlet.
<t>Ret^1) - 16>7 min.; Rf(K) - 0,21.
b) Z-( L)- Val- CPhe^ Leu]- Boe:
Analogt eksempel 37 oppnår man tittelforbindelsen fra 230
mg (0,653 mmol) H-CPhe^Leu-Boc, 247 mg (0,98 mmol) Z-(L)-Valln, 434 mg (0,98 mmol) BOP, 133 mg (0,98 mmol) HOBt og 6,5 ml 0,3M NMM 1 DMF, efter felling fra metylenklorld:
metanol ved tilsetning av DIPE.
FAB-MS (M+H)<+> - 585; tRet(I) - 27,5 min.;
Rf(C) - 0,71.
c) H- rPhe^ LeuJ- Boc:
Analogt eksempel 17a) oppnår man tittelforbindelsen ved å
gå ut fra 1,27 g (2,84 mmol) N-trifluoracet3rl-[Phe<NN>Leu]-Boc og 24 ml IN vandig natrlumkarbonatoppløsnlng 1 90 ml metanol, hvorefter tittelforbindelsen felles ut fra
metylenklorld ved tilsetning av DIPE.
"tRet*1) " 14»9 min.; Rf(K) - 0,38.
d) N- trlfluoracetyl- CPhe^ Leul- Boc:
Analogt eksempel 16 oppnår man ved å gå ut fra 3 g (11,57
mmol) 2(R)-[l,(S)-(trifluoracetyl-amino)-2'-fenyletyl]-oksiran fra eksempel 16d) og 2,3 g (12,15 mmol) tert-butyl -3-lsobutyl-karbazat (fremstilling: "J. Chem. Soc.<H>, Perkin I, 1712 (1975)), tittelforbindelsen efter kromatograflsk rensing på silikagel med metylenklorld:eter (20:1).
<t>Ret(I) " 24»7 min.; Rf(W) - 0,36.
Eksempel 581 Acetyl-Val-[Phe^Leu]«-(»-(2(R,S)-karbamoyl-3-fenyl-proplonyl)-Val): Analogt eksempel 37 oppnår man tittelforbindelsen fra 140 mg (0,3 mmol) acetyl-(L)-Val-[Phe<NN>Leu]-H*2HCl, 132 mg (0,45 mmol) N-(2(R,S)-karbamoyl-3-fenyl-propionyl)-(L)-valln (fremstilling: "Synth., Struct., Funct.", "Proe. Am. Pept. Symp.", 7,, 85, (1981)), 199 mg (0,45 mmol) BOP, 61 mg (0,45 mmol) HOBt og 3,5 ml 0,3M NMM 1 DMF, efter utfelling fra metylenklorid:DIPE og lyofillserlng fra dioksan (2 diastereomerer kan erkjennes ved HPLC).
FAB-MS (M+H)<+> - 667; tRetd) - 17»9 °S 18•4 min.;
Rf(D) - 0,33.
a) Acetyl- Val-[ Phe^ Leu]- H* 2HC1:
Analogt eksempel 2a) oppnår man tittelforbindelsen ved å
gå ut fra 230 mg (0,46 mmol) acetyl - (L) - Val - [ Phe^Leu] -Boe efter lyofillserlng.
tRet(I) - 10,5 min.; Rf(D) - 0,38.
b) Acetyl - Val - [ Phe^ Leu] - Boe:
Analogt eksempel 37 oppnår man tittelforbindelsen ved å gå
ut fra 250 mg (0,71 mmol) H-CPhe^Leu]-Boe fra eksempel 57c), 170 mg (1,07 mmol) N-acetyl-(L)-valin, 471 mg (1,07 mmol) BOP, 144 mg (1,07 mmol) HOBt og 7,1 ml 0,3M NMM 1 DMF efter utfelling fra metylenklorld ved tilsetning av DIPE og lyofillserlng fra dioksan.
FAB-MS (M+H)<+> - 493; tRet(<I>) - 20,5 min.;
Rf(D) - 0,59.
Eksempel 59: N-morf ol inokarbonyl - (L) -Val - [Phe^Leu] ♦-( N- (3-(tetrazol-l-yl)-propionyl)-Val): Analogt eksempel 37 oppnår man tittelforbindelsen fra 100 mg (0,19 mmol) N-morfolinokarbonyl-(L)-Val-[Phe<NN>Leu]-H-2HCl, 67 mg (0,38 mmol) N-(3-(tetrazol-l-yl)-propionyl)-(L)-valin fra eksempel 44a), 124 mg (0,28 mmol) BOP, 38 mg (0,28 mol) HOBt og 2,1 ml 0,3M NMM I DMF, efter utfelling fra metylenklorld ved tilsetning av DIPE og lyofillserlng fra dioksan (2 diastereomerer kan erkjennes ved HPLC).
FAB-MS (M+H)<+> - 687; <t>Ret(<I>) " 15»2 °S 15,4 min.;
Rf(D) - 0,25.
a) N- mor f ol Inokarbonyl - ( L) - Val - [ Phe^ Leu] - H • 2HC1;
Analogt eksempel 37 oppnår man tittelforbindelsen ved å gå
ut fra 279 mg (0,49 mmol) N-morfolinokarbonyl-(L)-Val-[Phe^LeuJ-Boc efter lyof illserlng.
FAB-MS (M+H)<+> - 464; tRet(11) - 30,3 min.;
Rf(D) - 0,46.
b) N- morf ol inokarbonyl - ( L) - Val - [ Phe^ Leu] - Boe:
Analogt eksempel 37 oppnår man tittelforbindelsen ved å
gå ut fra 250 mg (0,71 mmol) H-CPhe^Leu]-Boe (fra eksempel 57a), 265 mg (1,07 mmol) N-morfolinokarbonyl-(L)-valin fra eksempel 7a), 471 mg (1,07 mmol) BOP, 144 mg (1,07 mmol) HOBt og 7,1 ml 0.3M NMM i DMF, efter utfelling fra metylenklorld:heksan og lyofillserlng fra dioksan.
FAB-MS (M+H)<+> - 564; tRet*1) - 21,5 min.;
Rf(K) - 0,69.
Eksempel 60: N-trif luoracetyl - [Phe^Leu]«-(N- (2 (R, S) -kar ba-moyl-3-fenyl-proplonyl)-(L)-Val): Analogt eksempel 37 oppnår man tittelforbindelsen ved å gå ut fra 136 mg (0,32 mmol) N-trlfluoracetyl-CPhe^LeulH-2HC1, 142 mg (0,49 mmol) N-(2(R,S)-karbamoyl-3-fenyl-proplonyl)-(L)-valin (fremstilling: "Synth., Struct., Funct.", "Proe. Am. Pept. Symp. 7<tn>", 85 (1981)), 215 mg (0,49 mmol) BOP, 66 mg (0,49 mmol) HOBt og 3,5 ml 0,3M NMM 1 DMF, efter kromatograf lsk rensing på silikagel med kloroform:metanol (15:1), felling av de produktholdige fraksjoner fra metylenklorld:DIPE og lyofIllserlng fra dioksan:tert-butanol (2 diastereomerer kan erkjennes ved HPLC).
FAB-MS (M+H)<+> - 622; tRet^<1>) 21'6 °S 22»° min.;
Rf(K) - 0,26.
A) n- t r i f luoracetyl - [ Phe^ Leu] - H • 2HC1
Analogt eksempel 2a) oppnår man tittelforbindelsen ved å gå ut fra 300 mg -,67 mmol) N-trif luoracetyl-[Phe^Leu]-Boe fra eksempel 57d) efter lyofIllserlng.
Rf(W) - < 0,1
Eksempel 61: Z-(L )-Val- [Phe^Nle]«-(N- (2 (R,S)-(N- (2-morfolino-etyl)-karbamoyl)-3-metyl)-butyryl): Analogt eksempel 37 oppnår man tittelforbindelsen ved å gå ut fra 100 g (0,17 mmol) Z-(L)-Val-[Phe^Nle]-H*2HC1, 69 mg (0,27 mmol) 2(R,S)-(N-(2-morfolinoetyl)-karbamoyl)-3-metyl-smørsyre (isopropylmalonsyre-N-(2-morfollnoetyl)monoamld), 119 mg -,27 mmol) BOP, 36 mg (0,27 mmol) HOBt og 2,1 ml 0,3M NMM i DMF, efter felling fra metylenklorid:DIPE og lyofilisering fra dioksan (2 diastereomerer kan erkjennes ved HPLC).
FAB-MS (M+H)<+> - 725; tRet(I) - 17,2 og 17,6 min.;
Rf(D) - 0,56.
a) Z - ( L) - Val - [ Phe^ N 1 e] - H • 2HC1:
Analogt eksempel 2a) oppnår man efter lyofIllserlng
tittelforbindelsen ved å gå ut fra 310 mg (0,53 mmol) Z-( L )-Val- [Phe^-Nle] -Boe.
<t>Ret^1) *" 16»4 min.; Rf(U) - 0,25.
b) Z- tD- Val- CPhe^ Nlel- Boc:
Analogt eksempel 37 oppnår man tittelforbindelsen fra 250
mg (0,71 mmol) H-CPhe^Nle]-Boe, 268 mg (1,07 mmol) Z-(L)-valln, 472 mg (1,07 mmol) BOP, 144 mg (1,07 mmol) HOBt og 7,1 ml 0,3M NMM 1 DMF, efter kromatograflsk rensing på silikagel med metylenklorld:metanol (40:1) og felling av de produktholdige fraksjoner fra metylenklorld:DIPE.
tRet^i " 25'6 min.; Rf(X) - 0,17.
c) H- CPhe^ Nlel- Boc:
Analogt eksempel 17a) oppnår man tittelforbindelsen ved å
gå ut fra 830 mg (1,85 mmol) N-trlfluoracetyl-[Phe^Nle]-Boc, efter felling fra metylenklorid:DIPE.
<t>Retf1) - 15'4 min.; Rf(K) - 0,54.
d) N- trlfluoracetyl- CPhe^ NleJ- Boc:
Analogt eksempel 16 oppnår man tittelforbindelsen ved å gå
ut fra 1 g (3,86 mmol) 2(R)-[l'-(S)-(trifluoracetylamino)-2'-fenyletyl]-oksiran fra eksempel 16å) og 720 mg
(3,86 mmol) tert-butyl-3-butyl-karbazat, efter kromatograflsk rensing på silikagel med metylenklorld:eter (20:1).
tRetf1) " 25»3 min.; Rf(0) - 0,43.
e) tert- butvl- 3- butvl- karbazat:
Analogt eksempel 4b) oppnår man fra 18,0 g (136,2 mmol)
tert-butylkarbazat og 12,3 ml (135,2 mmol) n-butanal det tilsvarende tert-butoksykarbonyl-hydrazon (25 g, 99*) som råprodukt, som så hydreres som beskrevet 1 eksempel 4a) i nærvær av 10 g 5 *-lg platina-på-trekull og under 4 atm. hydrogentrykk. Kromatograflsk rensing av råproduktet på silikagel med heksan:eddlksyre (1:1) gir tittelforbindelsen.
Rf(N) - 0,44,
<i>H-NMR (200 MHz, CD3OD): 0,92 (t, J-7Hz, 3H), 1,43 (s,
9H), 1,30 til 1,50 (m, 4H), 2,75 (t, J-7Hz, 2H).
f) 2( R. S)-( N-( 2- morfolinoetvl)- karbamoyl)- 3- metvi- smørsvre: Analogt eksempel 9b) oppnår man fra 7 g (43,7 mmol)
racemisk isopropylmalonsyre-monometylester ("Chem. Ber.", 119, 1196 (1986)), 6,3 ml (48,1 mmol) aminoetyl-morfolin, 6,6 ml (43,7 mmol) cyanfosfonsyre-dietylester og 12,8 ml (91,8 mmol) trietylamin i DME, 2(R,S)-(N-(2-morfolino-etyl)karbamoyl)-3-metyl-smørsyre-metylester (isopropylmalonsyre-N-morfolinoetylamid-metylester). Denne omrøres i 5 timer 1 en blanding av 28 ml 2N natronlut og 28 ml
dioksan ved RT, surgjøres med 2N saltsyre og dampes fullstendig inn. Resten digereres med etanol, filtreres av og gir tittelforbindelsen efter lnndamping av filtratet.
<*>H-NMR (200 MHz, CD30D): 0,95 og 1,00 (2d, J-7Hz, 6H), 2,25 (m, 4H), 2,70 (m, 6H), 2,75 (d, J-8Hz, 1H), 3,45 (m, 2E), 3,75 (m, 4H).
Eksempel 62; Z-fLj-Val-CPhe^NleMft-CS-Ctetrazol-l-yl )-proplonyl)-Val): Analogt eksempel 37 oppnår man tittelforbindelsen fra 100 mg (0,18 mmol) Z-(L)-Val-[Phe<NN>Nle]-H'2HCl (fra eksempel 61a), 65 mg (0,27 mmol) N-(3-(tetrazol-l-yl)-proplonyl)-(L)-valin fra eksempel 44a), 119 mg (0,27 mmol) 80P, 36 mg (0,27 mmol) HOBt og 2,1 ml 0,3M N-metylmorfolin 1 DMF, efter felling fra metylenklorld:DIPE og lyofillserlng fra dioksan:tert-butanol (2 diastereomerer kan erkjennes ved HPLC).
FAB-MS (M+H)<+> - 708; <t>Ret(I) - 20,3 og 20,6 min.;
Rf(D) - 0,43.
Eksempel 63: Z-(L)-Val- [Phe^NleXN-(2(R,S)-(N-(2-pyridyl-metyl )-karbamoyl)-3-metyl)-butyryl) (dibenzen-sulfonat): Analogt eksempel 37 oppnår man tittelforbindelsen ved å gå ut fra 95 mg (0,17 mmol) Z-fD-Val-CPhe^Nle]-H*2HC1 fra eksempel 61a), 60 mg (0,26 mmol) (R,S)-isopropylmalonsyre-N-(2-pikolyl )-monoamid, 113 mg (0,26 mmol) BOP, 35 mg (0,26 mmol) HOBt og 2,0 ml 0,3M NMM 1 DMF, efter kromatograflsk rensing på silikagel med metylenklorld:metanol (15:1), som fritt amin. Dette oppløses i metylenklorld, det tilsettes 2 ekvivalenter benzensulfonsyre og produktet felles ut ved tilsetning av DIPE. LyofIllserlng fra tert-butanol gir dibenzensulfonatsaltet (2 diastereomerer kan erkjennes ved
HPLC).
FAB-MS (M+H)<+> - 703; "tRet^) " 17»7 °8 18»° min.;
Rf(D) - 0,54.
a) Isopropylmalonsyre- N-( 2- pikol. vl ) mopn«niiri •
Til en oppløsning av 15 g (93,6 mmol) lsopropylmalonsyre-monometylester (fremstilling: "Chem. Ber.", 119, 1196
(1986)) 1 150 ml THF settes 10,6 ml (103 mmol) N-metylmorfolln og derefter dråpevis 13,5 ml (103 mmol) isobutyl-klorformlat. Efter 30 min. setter man til 15,3 ml (150 mmol) 2-pikolylamin og det hele omrøres i 2 timer. Reaksjonsblandlngen fortynnes med metylenklorld, vaskes med IN natronlut og vann, den organiske fase filtreres gjennom vatt og dampes inn. KrystallIsering fra resten gir isopropylmalonsyre-N-(2-pikolylamid)-metylester som hydrolyseres som beskrevet 1 eksempel 61f) 1 2N natronlut og dioksan til tittelforbindelsen.
tRet(II) - 16,0 min.
Eksempel 64; Z-(L)-Val-[Phe<NN>(p-F)Phe]*-(H-(3-(tetrazol-l-yl )-proplonyl)-(L)-Val) (benzensulfonat): Analogt eksempel 37 oppnår man tittelforbindelsen fra 100 mg (0,16 mmol) Z-(L)-Val-[Phe<NN>(p-F)Phe]-H fra eksempel 22a), 59 mg (0,25 mmol) N-(3-(tetrazol-l-yl)-propionyl)-(L)-valin fra eksempel 44a), 109 mg (0,25 mmol) BOP, 33 mg (0,25 mmol) HOBt og 1,19 ml 0,3M N-metylmorfolin i DMF, efter utfelling fra metylenklorld:DIPE, som fritt amin. Dette oppløses i metylenklorld:metanol, det tilsettes 1 ekvivalent benzen-sulf onsyre og det hele felles ut ved tilsetning av heksan. Lyofillserlng fra tert-butanol gir tittelforbindelsen som benzensulfonatsalt.
FAB-MS (M+H)<+> - 760; tRet(I) - 21,6 min.;
Rf(B) - 0,49.
Eksempel 65: Metyl sul fonyl- tPhe^Phe]«-( N-fenylacetyl- (L )-Val): 132 mg (0,28 mmol) Metyl sul f onyl - [Phe^Phe]-H* 2HC1 omsettes analogt eksempel 7 med 197 mg (0,84 mmol) N-fenylacetyl-(L)-valin (fremstilling: "Mem. Tokyo Univ. Agric.", 20, 51
(1978)), 317 mg (0,84 mmol) HBTU og 0,23 ml (1,67 mmol) trietylamin i DMF og gir tittelforbindelsen efter felling fra metanol ved tilsetning av eter.
FAB-MS (M+H)<+> - 581; tRet(I) - 20,2 min.;
Rf(B) - 0,64.
a) Metyl sul f onyl - [ Phe^ Phe] - H • 2HC1:
Analogt eksempel 2a) oppnår man tittelforbindelsen efter
lyofillserlng ved å gå ut fra 130 mg (0,28 mmol) metyl-sulfonyl-[Phe<NNp>he]-Boe.
FAB-MS (M+H)<+> - 364; tRet(<I>I) - 28,5 min.;
Rf(K) - 0,56.
b) Metyl sul f onyl - [ PheMPhe] - Boe:
Analogt eksempel 16a) oppnår man tittelforbindelsen ved å
gå ut fra 1,1 g (4,56 mmol) 2(R)-[l'(S)-(metylsulfonyl-amino)-2'-fenyletyl]oksiran og 1,11 g (5,02 mmol) tert-butyl -3-benzyl -karbazat (fremstilling: "J. Chem. Soc. Perkin I", 1712 (1975)), som diastereomerblanding i forholdet 4:1. Ved krystallisering fra metylenklorld :heksan forbedres forholdet til 10:1 til fordel for 2S-dlastereomeren.
FAB-MS (M+H)<+> - 464; tRet(I) - 21,3 min.;
Rf (N) - 0,26.
c) 2 ( R)- Tl'( S)-( metvlsulfonylamino)- 2•- fenvletvllokslran:
En oppløsning av 1 g (6,8 mmol) l-fenyl-3-buten-2(S)-amin fra eksempel 16b) 1 10 ml metylenklorld settes ved 0°C 2,36 g (13,6 mmol) metansulfonsyreanhydrid og 1,888 ml (13,6 mmol) trietylamin og det hele omrøres 1 1 time. Reaksjonsblandlngen vaskes med vann og mettet natrlum-blkarbonatoppløsning, den organIske fase filtreres gjennom vann og dampes inn og man oppnår 2(S)-metylsulfonylamino-1-fenyl-3-buten. 1 g (4,4 mmol) av dette råprodukt oppløses 1 30 ml metylenklorld, det tilsettes 3,05 g (17,7 mmol) 4-klorperbenzosyre ved RT og det hele omrøres i 18 timer. Reaksjonsoppløsnlngen vaskes fem ganger 10 £-lg vandig natrlumsulflttoppløsnlng, filtreres gjennom vatt og dampes inn fullstendig. Råproduktet gir 1 henhold til ^H-NMR de to (2R)- og (2S)-epimerer i forholdet 4:1. i-H-NMR (200 MHz, CD3OD): 2,30 og 2,52 (2s, til sammen 3E),
2,6 til 3,2 (m, 5H), 3,55 (m, 1H), 7,32 (m, 5H).
Eksempel 66: Metoksykarbonyl - (L )-Val-[ PheIiNLeu]«-(N-met oksy-karbonyl-(L)-Val): Analogt eksempel 37 oppnår man tittelforbindelsen fra 200 mg (0,55 mmol) H-[Phe^Leu]-H*3HC1 (fra eksempel 13a), 291 mg (1,66 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-valln (fremstilling: "Chem. Lett.", 705 (1980)), 735 mg (1,66 mmol) BOP, 225 mg (1,66 mmol) HOBt og 11 ml 0,3M NMM i DMF, efter felling fra metylenklorld:DIPE og lyofillserlng fra dioksan.
FAB-MS (M+H)<+> - 566; tRet(<I>) " 18»6 min.;
Rf(U) - 0,33.
Eksempel 67: Metoksykarbonyl -(L )-Val- [Phe^p-F )Phe]«-(N-metoksykarbonyl-(L)-Val): Analogt eksempel 37 oppnår man tittelforbindelsen fra 200 mg (0,48 mmol) H-[Phe^(p—F)Phe]-H* 3HC1 (fra eksempel 42b), 255 mg (1,45 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-valln (fremstilling: "Chem. Lett.", 705 (1980)), 643 mg (1,45 mmol) BOP, 196 mg (1,45 mmol) HOBt og 9,7 ml 0,3M NMM 1 DMF, efter felling fra metylenklorld:DIPE og lyofillserlng fra dioksan.
FAB-MS (M+H)<+> - 618; tRet(<I>) - 19•5 min.;
Rf(U) - 0,22.
Eksempel 68: Metoksykarbonyl - (L) - Val [ Phefflf( p-CN )Phe] «—
(N-metoksykarbonyl)-(L)-Val):
Analogt eksempel 37 oppnår man tittelforbindelsen fra 200 mg (0,48 mmol) H-CPhe^p-CNjPheil-H-SHCl (fra eksempel 47a), 250 mg (1,43 mmol) N-metoksykarbonyl-(L)-valin (fremstilling: "Chem. Lett.", 705 (1980)), 631 mg (1,43 mg (1,43 mmol) BOP, 193 mg (1,43 mmol) HOBt og 9,5 ml 0,3M NMM i DMF, efter kromatograflsk rensing på silikagel med metylenklorld:metanol (15:1) og lyofillserlng av de produktholdige fraksjoner fra dioksan.
FAB-MS (M+H)<+> - 625; tRet(I) " 18 min.;
Rf(U) 0,31.
Eksempel 69: Z-(L)-Val-[(p-F)Phe<NH>(p-F)Phe]«-(N-(2(B,S)-(N-(2-morfol inoetyl) -karbamoyl) -3-metyl) -butyryl): Analogt eksempel 18 blir 23,0 mg (0,089 mmol) 2(R,S)-(N-(2-morfolinoetyl)-karbamoyl)-3-metyl-smørsyre (eksempel 61f) og 45 mg (0,081 mmol) Z-(L)-Val-[(p-F)Phe<NN>(p-F)Phe]-H (eksempel
32) omsatt til tittelforbindelsen med 33,8 mg (0,089 mmol)
HBTU i 0,76 ml NMM/CH3CN 0.25M, hvorefter tittelforbindelsen felles om med DMF/DIPE.
DC Rf(P) - 0,42; FAB-MS (M+H)<+> - 795.
Eksempel 70: Z-(L)-Val-[(p-F)PheliN(p-F)Phe]«-(N-(2(R,S)-(N-(2-pyr i dy Ime tyl)-karbamoyl)-3-metyl)-butyryl): Analogt eksempel 18 blir 21,0 mg (0,089 mmol) racemisk isopropylmalonsyre-N-(2-pikolyl)amid (eksempel 63a) og 45 mg (0,081 mmol) Z-(L)-Val-[(p—F)Phe^(p—F)Phe]-H (eksempel 32) omsatt med 33,8 mg (0,089 mmol HBTU 1 0,76 ml NMM/CH3CN 0,25M til tittelforbindelsen som så felles om med DMF/DIPE.
DC Rf(P) - 0,52; FAB-MS (M+H)<+> - 773.
TTk<g>f>mp«»1 71 «
Analogt en av de ovenfor angitte fremgangsmåter kan følgende forbindelser fremstilles: a) Z-(L)-Val-[(p-F)Phe<NN>(p-F)Phe]<-((L)-Val)*-(N-morfolino karbonyl-Gly); b ) N-mor f ol inokarbonyl - (L)-Val - [ (p-F )PheNN( p-F )Phe]«-( (L) - ValK(N-morfolinokarbonyl-Gly); c) N-(kinolin-2-karbonyl)-(L)-Asn-[PheNN(p-F)Phe]<-( (L)-Val)-d) N- (mor f ol inosul f onyl )-(L) -Val - [PheNNLeu]*-( N- (morf ol ino-sulfonyl)-(L)-Val.
Eksempel 72: Gelatinoppløsning:
En sterilfUtrert vandig oppløsning med 2096 cyklodekstriner som oppløsningsformldler, av en av de i de ovenfor angitte eksempler nevnte forbindelser med formel I som aktiv bestanddel blandes under oppvarming med en steril gelatln-oppløsning som som konserveringsmiddel Inneholder fenol og under aseptiske betingelser, på en slik måte at 1,0 ml av oppløsningen har følgende sammensetning: Aktiv bestanddel 3 mg Gelatin 150,0 mg Fenol 4,7 mg Destillert vann med 20* cyklodekstriner som oppløsnlngsformldler 1,0 ml Eksempel 73; Sterilt terrstoff for injeksjon: Man oppløser 5 mg av en av de 1 de ovenfor angitte eksempler nevnte forbindelser med formel I som aktiv bestanddel i 1 ml av en vandig oppløsning med 20 ml manitt og 20* cyklodekstrln som oppløsnlngsformldler. Oppløsningen sterllfUtreres og fylles i 2 ml ampuller under aseptiske betingelser, dypfryses og lyofiliseres. Før bruk blir lyofilisatet oppløst i 1 ml destillert vann og 1 ml fysiologisk koksaltoppløsning. Oppløsningen anvendes lntramuskulært eller Intravenøst. Denne formulering kan også oppfylles 1 dobbeltkammersprøyte-ampuller.
Eksempel_74: Nesespray:
Til en blanding av 3,5 ml Myglyol® og 0,08 g benzylalkohol suspenderes 500 mg flnoppmalt (< 5,0 pm) pulver av en av de i de ovenfor angitte eksempler nevnte forbindelser med formel I som aktiv bestanddel. Denne suspensjon fylles i en beholder med doseringsventil. I beholderen fylles også 50 g Freon 12® under trykk gjennom ventilen. Ved rysting oppløses "Freon" i Myglyol-benzylalkoholblandingen. Denne spraybeholder inneholder ca. 1.00 enkeltdoser som kan applikeres enkeltvis.
Tirkaftmpftl 7K: Lakktabletter:
For fremstilling av 10 000 lakktabletter, hver Inneholdende 100 mg aktiv bestanddel, bearbeides følgende bestanddeler:
En blanding av de i de ovenfor angitte eksempler nevnte forbindelser med formel I som aktiv bestanddel, 50 g maisstivelse og den kolloide kiselsyre bearbeides med stivelsesklister fra 250 g maisstivelse og 2,2 kg deminera-lisert vann til en fuktig masse. Denne drives gjennom en sikt med maskevidde 3 mm og tørkes ved 45<*>C i 30 minutter i en hvirvelsjikttørker. Det tørkede granulat trykkes gjennom en sikt med 1 mm maskevidde, blandes med en på forhånd siktet blanding (1 mm sikt) av 330 g maisstivelse, magneslum-stearatet, stearinsyre og natriumkarboksymetylstivelsen og presses til svakt hvelvede tabletter.

Claims (8)

1. Forbindelse, karakterisert ved den generelle formel (I), der Ri og Rq uavhengig av hverandre betyr hydrogen, laverealkanoyl, fenyl-laverealkanoyl, fenyl-laverealkanoyl der laverealkanoylresten er substituert med karbamoyl, morfolino-laverealkanoyl, tio-morfolino-laverealkanoyl, pyridyl-laverealkanoyl, kinolyl-laverealkanoyl, tetrazolyl-laverealkanoyl, amlno-laverealkanoyl som er substituert på amin-nitrogenet med N-morfolino- eller N-tlomorfolinokarbonyl, halogen-laverealkanoyl som inneholder opp til 3 halogenatomer, 2-(N-morfollnolaverealkyl-karbamoyl)-laverealkyl, 2-(N-pyridyllaverealkyl-karbamoyl)-laverealkanoyl, laverealkoksy-karbonyl, fenyl-laverealkoksykarbonyl, tetrahydrofuranyl laverealkoksykarbonyl, laverealkylsulfonyl, morfolinosulfonyl, tiomorfolinosulfonyl, N-pyridyl-laverealkyl-N-1averealkyl-karbamoyl, en acylrest av en aminosyre, valgt blant glycin, alanin, valin, leukln, isoleukin, glutaminsyre og asparagin i (D)-, (L)- eller (D.L)-form, der a-aminogruppen er usubstituert eller er acylert med en av de øvrige til nu nevnte Rj eller Rq, forutsatt at høyst en av restene Ri og Rq betyr hydrogen, <R>2, R4, Rg og Rg betyr hydrogen, R2, R4, Rg og Rg betyr hydrogen, R3 betyr laverealkyl, cykloheksyl-laverealkyl eller eventuelt med halogen, laverealkoksy eller cyano substituert fenyllaverealkyl, R5 betyr hydroksy og R7 betyr laverealkyl, cykloheksyl laverealkyl eller eventuelt med halogen, laverealkoksy eller cyano substituert fenyl laverealkyl, hvorved lavere i definisjonene ovenfor betyr at restene inneholder opp til og med 7 karbonatomer, eller eventuelt et salt derav.
2. Forbindelse med formel (I) Ifølge krav 1, karakterisert ved at Ri og R9 betyr en over karboksygruppen bundet og på amin-nitrogenet med benzyloksykarbonyl acylert monovalent rest av aminosyren (L)-valin, R2, R4, R6 og R8 betyr hydrogen, R3 betyr benzyl, R5 betyr hydroksy, R7 betyr lsobutyl, og karbonatomene som bærer restene R3 og R5 foreligger i S-konfigurasjon, samt et farmakologisk godtagbart salt av en av disse forbindelser.
3. Forbindelse med formel (I) ifølge krav 1, karakterisert ved at Ri og Rg betyr en over karboksygruppen bundet og på amin-nitrogenet med benzyloksykarbonyl acylert monovalent rest av aminosyren (L)-valin, R2, R4, Rb og R8 betyr hydrogen, R3 betyr benzyl, R5 betyr hydroksy, R7 betyr benzyl, og de asymmetriske karbonatomer som bærer restene R3 og R5 foreligger i S-konfigurasjon, samt farmakologisk godtagbare salter av denne forbindelse.
4. Forbindelse med formel (I) ifølge krav 1, karakterisert ved at Ri og Rg betyr den over karboksygruppen bundne, på amino-nitrogenatomet med 4-tiomorfolinokarbonyl acylerte, monovalente rest av aminosyren (L)-valin, R2, R4. R6 og Rg betyr hydrogen, R3 betyr benzyl, R5 betyr hydroksy, R7 betyr lsobutyl, og de asymmetriske karbonatomer som bærer restene R3 og R5 foreligger i S-konfigurasjon, samt farmakologisk godtagbare salter av denne forbindelse.
5. Forbindelse med formel (I) ifølge krav 1, karakterisert ved at Ri og Rg betyr en over karboksygruppen bundet og på amin-nitrogenet med benzyloksykarbonyl acylert monovalent rest av aminosyren (L)-valin, R2, R4, R6 og Rg betyr hydrogen, R3 betyr benzyl, R5 betyr hydroksy, R7 betyr p-cyanobenzyl, og de asymmetriske karbonatomer som bærer restene R3 og R5 foreligger i S-konfigurasjon, samt farmakologisk godtagbare salter av denne forbindelse.
6. Forbindelse med formel (I) ifølge krav 1, karakterisert ved at Ri og Rg betyr den over karboksygruppen bundne, på amino-nitrogenatomet med 4-tiomorfolinokarbonyl acylerte, monovalente rest av, aminosyren (L)-isoleucin, <R>2, R4, Rg og Rg betyr hydrogen, R3 betyr benzyl, R5 betyr hydroksy, R7 betyr lsobutyl, og de asymmetriske karbonatomer som bærer restene R3 og R5 foreligger i S-konfigurasjon, samt farmakologisk godtagbare salter av denne forbindelse.
7. Farmasøytisk preparat, karakterisert ved at det inneholder en forbindelse med formel (I) ifølge et av kravene 1 til 6 eller et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse med minst en saltdannende gruppe sammen med et farmasøytisk godtagbart bærermateriale.
8. Anvendelse av en av de 1 kravene 1 til 6 nevnte forbindelser med formel (I) eller et farmasøytisk akseptabelt salt av en slik forbindelse med minst en saltdannende gruppe for fremstilling av farmasøytiske preparater for hemming av gag-protease-virkningen av HIV-1 og/eller HIV-2.
NO922611A 1991-07-03 1992-07-02 Farmakologisk virksomme hydrazinderivater NO178541C (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
CH196291 1991-07-03

Publications (4)

Publication Number Publication Date
NO922611D0 NO922611D0 (no) 1992-07-02
NO922611L NO922611L (no) 1993-01-04
NO178541B true NO178541B (no) 1996-01-08
NO178541C NO178541C (no) 1996-04-17

Family

ID=4222677

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO922611A NO178541C (no) 1991-07-03 1992-07-02 Farmakologisk virksomme hydrazinderivater

Country Status (27)

Country Link
EP (1) EP0521827B1 (no)
JP (1) JP3187535B2 (no)
KR (1) KR100255099B1 (no)
CN (1) CN1054598C (no)
AT (1) ATE143355T1 (no)
AU (1) AU660469B2 (no)
CA (1) CA2072785C (no)
CZ (1) CZ280651B6 (no)
DE (1) DE59207226D1 (no)
DK (1) DK0521827T3 (no)
DZ (1) DZ1591A1 (no)
ES (1) ES2093237T3 (no)
FI (1) FI114634B (no)
GR (1) GR3021169T3 (no)
HU (1) HU219915B (no)
IE (1) IE80471B1 (no)
IL (1) IL102354A (no)
MA (1) MA22581A1 (no)
MX (1) MX9203899A (no)
NO (1) NO178541C (no)
NZ (1) NZ243410A (no)
PL (1) PL171232B1 (no)
RU (1) RU2092492C1 (no)
SA (1) SA93140336B1 (no)
SK (1) SK279706B6 (no)
TW (1) TW309512B (no)
ZA (1) ZA924914B (no)

Families Citing this family (24)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US5753652A (en) * 1991-07-03 1998-05-19 Novartis Corporation Antiretroviral hydrazine derivatives
US6071895A (en) 1992-03-11 2000-06-06 Narhex Limited Polar-substituted hydrocarbons
US5888992A (en) 1992-03-11 1999-03-30 Narhex Limited Polar substituted hydrocarbons
US5679688A (en) * 1992-03-11 1997-10-21 Narhex Limited Quinaldoyl-amine derivatives of oxo-and hydroxy-substituted hydrocarbons
AU681342B2 (en) * 1992-03-11 1997-08-28 Narhex Limited Amine derivatives of oxo- and hydroxy-substitued hydrocarbons
MXPA93002392A (es) 1992-03-11 2005-02-04 Narhex Ltd Derivados amino de hidrocarburos-oxo e hidroxi-substituidos.
US5559256A (en) * 1992-07-20 1996-09-24 E. R. Squibb & Sons, Inc. Aminediol protease inhibitors
DE59303870D1 (de) 1992-12-23 1996-10-24 Ciba Geigy Ag Antiretrovirale hydrazinderivate
US5461067A (en) * 1993-02-25 1995-10-24 Abbott Laboratories Retroviral protease inhibiting compounds
EP0626178A1 (de) * 1993-05-17 1994-11-30 Ciba-Geigy Ag Verwendung von Hemmstoffen von HIV-Aspartatproteasen zur Bekämpfung von Tumorerkrankungen
IL110898A0 (en) * 1993-09-10 1994-11-28 Narhex Australia Pty Ltd Polar-substituted hydrocarbons
AU3150395A (en) * 1994-08-09 1996-03-07 Abbott Laboratories Retroviral protease inhibiting 1,2,4-triazacycloheptanes
ES2177816T3 (es) 1995-11-21 2002-12-16 Novartis Ag Derivados de azahexano como isosteros de sustrato de aspartato proteasas retroviricas.
US5849911A (en) * 1996-04-22 1998-12-15 Novartis Finance Corporation Antivirally active heterocyclic azahexane derivatives
TW409125B (en) * 1996-04-22 2000-10-21 Novartis Ag Antivirally active heterocyclic azahexane derivatives
ES2251022T3 (es) * 1996-05-10 2006-04-16 Bayer Cropscience Ag Nuevos piridilcetoenoles sustituidos.
AU2959397A (en) * 1996-05-31 1998-01-05 Novartis Ag Process for the preparation of hydrazine derivatives useful as intermediates for the preparation of peptide analogues
US6642261B2 (en) * 1997-11-21 2003-11-04 Athena Neurosciences, Inc. N-(aryl/heteroarylacety) amino acid esters, pharmaceutical compositions comprising same, and methods for inhibiting β-amyloid peptide release and/or its synthesis by use of such compounds
EP1299352B1 (en) * 2000-06-30 2005-12-28 Elan Pharmaceuticals, Inc. Compounds to treat alzheimer's disease
WO2008011116A2 (en) * 2006-07-21 2008-01-24 Gilead Sciences, Inc. Aza-peptide protease inhibitors
ES2574831T3 (es) 2006-07-21 2016-06-22 Gilead Sciences, Inc. Inhibidores de la proteasa antivirales
JOP20180009A1 (ar) 2017-02-06 2019-01-30 Gilead Sciences Inc مركبات مثبط فيروس hiv
TWI829205B (zh) 2018-07-30 2024-01-11 美商基利科學股份有限公司 抗hiv化合物
CN115197118B (zh) * 2022-06-21 2024-01-23 贵州医科大学 一种3,3双取代硫化氧化吲哚衍生物的合成方法

Family Cites Families (6)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
BE635585A (no) * 1962-07-30
AR206201A1 (es) 1972-06-29 1976-07-07 Ciba Geigy Ag Procedimiento para la obtencion de compuestos de acido 7beta-amino-3-cefem-3-01-4-carboxilico0-substituidos
US5142056A (en) 1989-05-23 1992-08-25 Abbott Laboratories Retroviral protease inhibiting compounds
US4794109A (en) 1982-11-16 1988-12-27 Ciba-Geigy Corporation 6-hydroxy-lower alkylpenem compounds, pharmaceutical preparations that contain these compounds, and the use of the latter
FI870474A (fi) 1986-02-07 1987-08-08 Ciba Geigy Ag Med svavelhaltiga grupper substituerade 5-amino-4-hydroxivalerylderivat.
EP0376040A3 (en) 1988-12-27 1990-09-12 American Cyanamid Company N-phosphinyl di-and tripeptides as renin inhibitors

Also Published As

Publication number Publication date
ZA924914B (en) 1993-03-31
KR930002372A (ko) 1993-02-23
TW309512B (no) 1997-07-01
NO178541C (no) 1996-04-17
FI923017A0 (fi) 1992-06-29
DK0521827T3 (da) 1996-11-11
IE80471B1 (en) 1998-07-29
IE922166A1 (en) 1993-01-13
FI114634B (fi) 2004-11-30
EP0521827B1 (de) 1996-09-25
SA93140336B1 (ar) 2006-08-14
PL171232B1 (pl) 1997-03-28
RU2092492C1 (ru) 1997-10-10
DE59207226D1 (de) 1996-10-31
AU1937392A (en) 1993-01-07
SK206292A3 (en) 1995-02-08
HU9202215D0 (en) 1992-10-28
CN1054598C (zh) 2000-07-19
GR3021169T3 (en) 1996-12-31
IL102354A (en) 1997-01-10
CA2072785C (en) 2006-07-25
MA22581A1 (fr) 1993-04-01
NO922611D0 (no) 1992-07-02
PL295100A1 (en) 1993-03-22
JP3187535B2 (ja) 2001-07-11
AU660469B2 (en) 1995-06-29
ES2093237T3 (es) 1996-12-16
JPH05201945A (ja) 1993-08-10
IL102354A0 (en) 1993-01-14
CZ206292A3 (en) 1993-11-17
KR100255099B1 (ko) 2000-05-01
HUT62602A (en) 1993-05-28
CZ280651B6 (cs) 1996-03-13
HU219915B (hu) 2001-09-28
FI923017A (fi) 1993-01-04
DZ1591A1 (fr) 2002-02-17
NZ243410A (en) 1995-02-24
MX9203899A (es) 1993-01-01
NO922611L (no) 1993-01-04
CN1068333A (zh) 1993-01-27
ATE143355T1 (de) 1996-10-15
EP0521827A1 (de) 1993-01-07
SK279706B6 (sk) 1999-02-11
CA2072785A1 (en) 1993-01-04

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO178541B (no) Farmakologisk virksomme hydrazinderivater
US5663200A (en) Antiviral ethers of aspartate protease substrate isosteres
SK280292A3 (en) New derivatives of 5-amino-4-hydroxyhexane acid effecting as therapeutic agents
NO310410B1 (no) Nye &lt;delta&gt;-amino-&lt;gamma&gt;-hydroksy-&lt;omega&gt;-aryl- alkansyreamider, fremgangsmåte for fremstilling herav,farmasöytiske sammensetninger og mellomprodukter, samtforbindelser for anvendelse som terapeutikum
AU626361B2 (en) Retroviral protease inhibitors
NO180442B (no) Antiretrovirale hydrazinderivater
EP0876336B1 (en) Azahexane derivatives as substrate isosters of retroviral asparate proteases
US5409927A (en) Morpholin- and thiomorpholin-4-ylamides
CA2043603A1 (en) Hiv protease inhibitors and processes for their preparation
CZ54194A3 (en) Derivatives of acylhexanoic acid, process of their preparation, pharmaceutical preparations in which they are comprised and their pharmaceutical use
US8133864B2 (en) PAR-2 agonist
TW213454B (no)

Legal Events

Date Code Title Description
MK1K Patent expired