NO177084B

NO177084B - Fremgangsmåte og anordning for kontinuerlig fremstilling av absorbente legemer

Info

Publication number: NO177084B
Application number: NO903652A
Authority: NO
Inventors: Wolfgang Kramer; Fritz Pesendorfer; Gerhard Schwankhardt
Original assignee: Mcneil Ppc Inc
Priority date: 1989-01-03
Filing date: 1990-08-20
Publication date: 1995-04-10
Also published as: GR1000530B; AU619939B2; AR243616A1; ZA9035B; DE69013581D1; ES2062505T3; WO1990007314A1; ATE113196T1; EP0403636B1; DE69013581T2; DK0403636T3; ATA1089A; AT401610B; NO903652L; EP0403636A1; IE62366B1; CN1044046A; JPH03503733A; CN1023966C; KR910700036A

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for kontinuerlig fremstilling av absorbente legemer, især tamponger, fortrinnsvis for kvinnehygiene, hvor en endeløs bane av fibermateriale blir kontinuerlig anbragt i lag i fremmatningsretning ved bretting om sin lengdeakse, deretter blir sammenpresset radialt ved hjelp av trykkvalser og siden blir delt i lengdepartier.

Videre vedrører oppfinnelsen en anordning for gjennomføring av fremgangsmåten, med en lagerrull for en endeløs bane av fibermateriale, en brettestasjon med bretteplater og roterbare bretteskiver for den langsgående bretting av banen av f ibermateriale, og med et par trykkvalser, fulgt av en kutteanordning, en brettestasjon fulgt av en valseramme med et antall trykkvalsepar, hvor nippene til trykkvalseparene er trinnvis redusert.

En fremgangsmåte og en anordning av ovennevnte, generelle type er kjent fra sveitsisk patent 355 255. Ifølge dette patent blir en tampongrull brettet over i lengderetningen og omgitt av et omsluttende bånd, hvis innbyrdes overlappende, langsgående sider blir sammenfestet ved hjelp av oppvarmede trykkvalser. Fiberstangen blir deretter kuttet i enkelte lengder som deretter blir presset intermitterende i en presse for å danne tamponger. Det omsluttende bånd danner samtidig gjenvinningsbåndet for tampongen.

Fra US-PS 3 523 535 er det kjent en fremgangsmåte og et apparat ifølge hvilke et luftanbrakt tremasselag blir anbrakt på et ikke vevet, omsluttende bånd av viskosefibre og blir matet mellom to transportbånd til en dyselignende pressering som gir materialstangen et sirkulært tverrsnitt. Materialstangen blir deretter ført over et bord, over hvilket det er anordnet en anordning for påføring av lim, for lukking av det omsluttende bånd og to trykkvalser som utøver et svakt press mot materialstangen for å stabilisere dens form, før stangen til slutt kuttes i individuelle tamponglengder.

Ytterligere eksempler på teknikkens stand er vist i GB-A-115918, AU-A-136016, AU-A-157150 og NO-B-163723.

Det formål som er satt for foreliggende opfinnelse er å bedre fremgangsmåten og anordningen for kontinuerlig produksjon av absorbente legemer ifølge de trekk som er angitt i innlednin-gene til krav 1 og 21, på en slik måte at man oppnår en meget rask prosess og tilsvarende apparatur for fremstilling av slike absorbente legemer som spesielt er hensiktsmessige som tamponger for kvinnehygiene og som, samtidig som de vesentlige egenskaper ved de kjente tamponger blir opprettholdt, har økt stabilitet eller motstandskraft mot bukling.

Ifølge oppfinnelsen oppnås denne hensikt ved hjelp av de trekk som er angitt i den karakteriserende del av krav 1 og 24.

Som følge av oppfinnelsen kan de absorbente legemers egenskaper lett tilpasses den spesielle bruk som de er tiltenkt for. På samme tid er det garantert at masseproduksjon av de absorbente legemer vil være ytterst økonomisk fordi den er kontinuerlig. Variasjonsområdet til fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen og til anordningen ifølge oppfinnelsen gjør det f eks mulig å anbringe et omsluttende bånd på det absorbente legeme og fremstille absorbente legemer med eller uten et avvikende antall langsgående spor som, når de absorbente legemer blir brukt som tamponger, bidrar til å øke slike tampongers stabilitet og absorpsjons-hastighet. Disse fordeler blir oppnådd selv om alle opera-sjoner hva angår behandling av fibermaterialet skjer kontinuerlig, dvs at det ikke på noe tidspunkt av prosessen forekommer noe avbrudd i arbeidssyklus eller noen intermitterende behandling.

Oppfinnelsen er forklart i detalj i det følgende under henvisning til den skjematiske tegning av et utførelseseksem-pel av anordningen ifølge oppfinnelsen. I tegningen viser: fig. 1 en delvis skjematisk gjengivelse i perspektiv av anordningen ifølge oppfinnelsen med stasjoner for bretting, påføring av omsluttende bånd, pressing og kutting;

fig. 2 et oppriss av brettemønsteret for banen av fibermateriale;

fig. 3 et snitt etter linjen 3 - 3 i fig. 2, som viser første bretting av banen av fibermateriale;

fig. 4 et snitt etter linjen 4 - 4 i fig. 2, som viser den andre bretting av banen av fibermateriale;

fig. 5 et snitt etter linjen 5 - 5 i fig. 2, som viser den

tredje bretting av banen av fibermateriale;

fig. 6 et snitt etter linjen 6 - 6 i fig. 2, som viser den

brettede bane av fibermateriale etter at en sidekant er blitt lagt over på øvre side av den brettede del av banen av fibermateriale;

fig. 7 et frontriss i perspektiv av stasjonen for påføring

av et omsluttende bånd;

fig. 8 et frontriss i perspektiv av stasjonen for pressing;

fig. 9 et riss bakfra og i perspektiv av en føring som er anordnet mellom innbyrdes nærliggende valsepar i pressestasj onen;

fig. 10 et oppriss av føringen som vist i fig. 9;

fig. 11 et sideriss av føringen;

fig. 12 et frontriss av føringen;

fig. 13 et snitt etter linjen 13 - 13 i fig. 10;

fig. 14 et snitt etter linjen 14 - 14 i fig. 11;

fig. 15 et snitt etter linjen 15 - 15 i fig. 8;

fig. 16 et snitt etter linjen 16 - 16 i fig. 8;

fig. 17 et snitt etter linjen 17 - 17 i fig. 8;

fig. 18 en gjengivelse av fiberstangen når den utsettes for kompresjon, hvor valsene og føringene er fjernet for at illustrasjonen skal bli tydeligere;

fig. 19 en gjengivelse i perspektiv av et ferdig, absorbent

legeme; og

fig. 20 en gjengivelse i perspektiv av en anordning for å

forme front- og bakenden av et absorbent legeme.

Fig. 1 illustrerer et apparat for kontinuerlig produksjon av absorbente legemer 30, i dette spesielle tilfelle av tamponger 32 for kvinnehygiene (fig. 19), som i forreste ende er forsynt med en rund kalott 35, på omkretsen er forsynt med fire, langsgående spor 31 og i bakre ende 34 har en fordypning 33 og et bånd 36 for gjenvinning, hvis ender er forbundet ved hjelp av en knute 37.

Ifølge fig. 1 består anordningen av en lagerrull 38 for en bane av fibermateriale 40, som blir behandlet kontinuerlig i etter hverandre følgende stasjoner, nemlig en brettestasjon A, en stasjon B for anbringelse av et omsluttende bånd, en pressestasjon C og en kuttestasjon D.

Brettestas. i onen

Det vil fremgå av fig. 1 at en stasjonær ledeplate 42 for den endeløse bane av fibermateriale 40 er anordnet bak lagerrullen 38, sett i fremmatingsretning x av banen av fibermateriale 40. I avstand ovenfor ledeplaten 42 er et endeløst transportbånd 44 montert. Dette er fortrinnsvis vertikalt justerbart og sikrer ved hjelp av en friksjonsforbindelse den kontinuerlige transport av fibermateriale 40 i retning av pilen x. I motsetning til det illustrerte utførelseseksempel, kan det i stedet for ledeplaten 42 like godt være anordnet et endeløst transportbånd. I dette tilfelle er minst ett av transportbåndene drivbart. Disse anordninger er i likhet med de nedenfor omtalte stasjoner og anordningene som hører til disse, anordnet på et stativ, hvorav bare delene 46 og 48 er antydet. Videre vil det uten videre bli forstått at ledesplaten 42 strekker seg i det minste over en vesentlig del av undersiden av brettestasjonen A. Av oversiktlighetshensyn er den bare antydet i fig. 1.

Bak transportbåndet 44 i fremmatingsretning x, er en ledeplate 50 anordnet ovenfor banen av fibermateriale 40, og bak denne foreligger en bretteplate 52, fulgt av en dreibar bretteskive 54. Ved hjelp av denne første bretteplate 52 utsettes langsiden 56 på høyre side i bevegelsesretningen x, ifølge fig. 2, for en første bretteoperasjon I. I denne forbindelse blir langsiden 56 av banen av fibermateriale 40 på høyre side i bevegelsesretningen x brettet over oppad i retning av pilen a, parallelt med den langsgående retning av banen av fibermateriale 40 og lagt oppå øvre side av banen av f ibermateriale 40. Det vil fremgå av fig. 2 og 3 at høyre, langsgående kant 58 etter bretteoperasjonen I inntar en større avstand fra venstre, langsgående kant 60 enn lengdemidtaksen til banen av fibermateriale 40. Ved foreliggende utførelseseksempel har banen av fibermateriale 40 en bredde på 25 cm. I dette tilfelle utgjør bredden av den første bretten 62 hensiktsmessig 9 cm. Dimensjonene av banen av fibermateriale 40 kan variere med den tiltenkte bruk av de spesielle, produserte absorbente legemer. Som regel vil dog bredden av banen av fibermateriale 40 ligge i området mellom 15 og 40 cm.

Det vil fremgå av ytterligere henvisninger til fig. 1, 2 og 4 at første bretteoperasjon I etterfølges av en andre bretteoperasjon II, som igjen utføres ved hjelp av hensiktsmessige bretteplater og brettevalser, skjønt disse ikke er vist i detalj av hensyn til oversiktigheten av tegningen. Denne bretteoperasjon II omfatter bretting av høyre lengdekant som utgjøres av bretten 62, i retning av pilen b, på den brettede, høyre langside 56 om en langsgående brett 64 og over langsiden 56, hvor bretten legges ned omtrent over midtre tredjedel av bredden av den langsgående side 56. Denne andre bretting finner sted over en bredde på ca 2 cm i tilfelle av ovenstående bredde av banen av fibermateriale 40. Det vil fremgå av fig. 1, 2, 4 og 5 at det følger en bretteoperasjon III, hvor stabelen 66 av fire lag blir brettet over i retning av pilen c, på den fortsatt udekkede del 68 av høyre langside 56 på venstre side ifølge fig. 5, sett i bevegelsesretningen x av banen av fibermateriale 40, slik at banen av f ibermateriale 40 nå er begrenset på høyre side, sett i bevegelsesretningen x, av en stabel 69 av seks lag. Denne bretteoperasjon III strekker seg over ca 3,5 cm i tilfelle av ovennevnte bredde av banen av fibermateriale 40.

Venstre langside 70 av banen av fibermateriale 40 som fortsatt gjenstår ifølge fig. 5, blir nå lagt i motsatt retning, sett i bevegelsesretningen x av banen av fibermateriale 40, i retning av pilen d i fig. 1, 2 og 6, rundt venstre kant av stabelen 69 av fire lag, og på dens øvre side, slik at det som følge av denne bretteoperasjon IV dannes en sju-lags bane av fibermateriale 72, som er fullstendig omgitt av den gjenstående, venstre langside 70 av banen av fibermateriale 40. På slutten av brettestasjonen A foreligger profilvalser som gir den sju-lags bane av fibermateriale 72 det runde tverrsnitt som fremgår av fig. 6. Trykkvalser av denne type er kjent og er derfor ikke vist. Venstre langside 70 av banen av fibermateriale 40 har en bredde på ca 6 cm før utførelse av bretteoperasjon IV. En annen fremgangsmåte for langsgående bretting eller lagvis anordning av banen av fibermateriale 40 kan selvsagt også utføres i overensstemmelse med den spesielle, tiltenkte bruk av det absorbente legeme.

Stasjon for anbringelse av omsluttende bånd

Det vil fremgå av fig. 1 at stasjonen B for påføring av omsluttende bånd omfatter en lagerrull 80 for et omsluttende bånd 82 i området for den fullstendig lagdelte og avrundede banen av fibermateriale 72. Det omsluttende bånd 82 er gjennomtrengelig for væske, og fibermaterialet av det omsluttende bånd har fortrinnsvis en vannavstøtende over-flatebehandling og inneholder i det minste delvis plastbestanddeler. Med fordel består det omsluttende bånd 82 av et ikke vevet fiberlag som har plastbestanddeler. Dette omsluttende bånd 82 er gjort bredere enn omkretsen av banen av fibermateriale 72. En ledevalse 84 er anordnet på tvers i forhold til bevegelsen x, bak lagerrullen 80 i en ringe avstand nedenfor banen av fibermateriale 72. Ifølge fig. 7 er denne ledevalses 84 funksjon å lede det omsluttende bånd 82, mate det i retning av pilen d fra lagerrullen 80 og i retning av pilen e under lederøret 86 og i en retning parallelt med banen av fibermateriale 72.

Lederøret 86 er anordnet nedstrøms av ledevalsen 84 for banen av fibermateriale 72. Hensikten med det er å opprettholde det runde tverrsnitt av banen av fibermateriale 72. Lederørets 86 innervegg har følgelig i det vesentlige sirkulær-sylindrisk form.

På undersiden er lederøret 86 forsynt med en langstrakt sliss 88, som kan ses i fig. 7. På undersiden av lederøret 86 er det anordnet et endeløst transportbånd 90 som er gjort smalere enn den langstrakte sliss 88. Det er dermed mulig å lede øvre løp 92 av transportbåndet 90 inn i området for den langstrakte sliss 88 i lederøret 86 ved hjelp av en støtte-plate 91 på en slik måte at banen av f ibermateriale 72 blir opptatt som følge av en friksjonsforbindelse. Det endeløse transportbånd 90 er på konvensjonell måte ført rundt en drivvalse 94 og en avbøyende valse 96 og blir drevet i retning av pilen f, slik at det øvre løp 92 kan drives i bevegelsesretningen x av banen av fibermateriale 72 med en hastighet som svarer til transporthastigheten til banen av fibermateriale 72.

Det omsluttende bånd 82 ledes ved hjelp av ledevalsen 84 mellom øvre side av øvre løp 92 av transportbåndet 90 og undersiden av banen av fibermateriale 72 i området hvor den langstrakte sliss 88 befinner seg, og det blir tatt opp som følge av friksjonsforbindelsen som da oppstår mellom øvre løp 92 og banen av fibermateriale 72.

Lederøret 86 er på venstre og høyre side i bevegelsesretningen x av banen av fibermateriale 72 utstyrt med respektive innføringsslisser 98, 100, som er utformet av etter hverandre anordnede avsnitt 102, 104 og 106 av lederøret 86. Det vil fremgå at de to innføringsslissene 98, 100 er forskutt i aksial retning av lederøret 86. Samtidig er avsnittet 104 utformet på en vridd måte, slik at bakre ende 108 av første avsnitt 102 som danner en spiss vinkel med kjernen av lederøret 86 og strekker seg som en spiral, får en kortere, radial avstand fra rørets kjerne enn forkanten 110 av avsnittet 104, som likeledes begrenser innføringsslissen 98.

På en lignende måte er radien til den kant 112 av avsnittet 104 som ligger bak i bevegelsesretningen x, gjort mindre enn radien til forkanten 114 av bakre avsnitt 106 av lederøret 86, som likeledes begrenser den høyre innføringssliss 100.

Av hensyn til oversiktligheten i tegningen, viser fig. 7 ikke det omsluttende bånd 82 i dets fulle bredde, som sikrer at det omsluttende bånd har venstre og høyre sidefliker 116, 118, som blir lagt rundt lederøret 86, oppad av ledevalser som er i og for seg kjent og derfor ikke vist og som glir langs dette. Men fig. 7 viser venstre sidef lik 116 av det omsluttende bånd 82, idet det innføres i venstre innførings-sliss 98, bortenfor ytre overflate av avsnittet 102 i retning av pilen g og ved hjelp av avsnittet 104 på blir lagt på den avrundede, i det vesentlige sylindriske overflate av banen av fibermateriale 72. Høyre sideflik 118 av det omgivende bånd 82 blir deretter på tilsvarende måte lagt i retning av pilen h over ytre flate av avsnittet 104, gjennom høyre innførings-sliss 100 og på overflaten av den avrundede bane av fibermateriale 72 ved hjelp av avsnittet 106. Samtidig vil ytre, langsgående kant 124 av fliken 118 på høyre side overlappe den langsgående kant 126 av fliken 116 på venstre side av det omsluttende bånd 82 som først ble lagt på øvre side av banen av fibre 72.

Fig. 7 viser også at lederøret 86 i området for bakre avsnitt 106 likeledes på øvre side er forsynt med en midtre, langsgående sliss 120 for en lukkeanordning 122 som har til oppgave å forbinde de langsgående kanter 124, 126 av sideflikene 116, 118 på det omsluttende bånd 82. Ved foreliggende utførelseseksempel består lukkeanordningen 122 av en varmeforseglende rulle 128 som er gjort smalere enn den langsgående sliss 120 og som følgelig får anlegg gjennom den langsgående sliss mot de innbyrdes overlappende kantene 124, 126 og forsegler dem med hverandre som følge av mykning av plastbestanddelene av det omsluttende bånd 82. Den varmeforseglende rulle 128 kan varmes opp på en måte som er i og for seg kjent ved hjelp av elektrisk motstandsvarming og kan drives i pilens i rotasjonsretning med transporthastigheten til den avrundede, omsluttede bane av f ibermateriale 130 som forlater lederøret 86 ved rørets ende.

Komprimerings- stas. ion

Under henvisning til fig. 1 og 8 omfatter komprimerings-stasjonen C et materør 139 og av en valseramme 140, som består av et flertall motsatt drivbare valsepar 142, 144, 146, 148, 150, 152, 154, 156, 158, 160, 162 og 164. Som vist i fig. 1 og 8, er valseparene anordnet etter hverandre og respektive innbyrdes forskutt i 90°. Valseparene 142, 146, 150, 154, 158 og 162 er anordnet henholdsvis i et ver-tikalplan horisontalt og parallelt over hverandre. I motsetning til dette er valseparene 144, 148, 152, 156, 160 og 164 henholdsvis anordnet i flukt vertikalt og parallelt med hverandre i vertikale plan. Det er minst mulig avstand mellom de nevnte, etter hverandre følgende valsepar.

Valserammen 140 består av tre grupper av valsepar som skiller seg fra hverandre ved at nipet til første gruppe,av trykkvalsepar 142, 144, 146 og 148, som dannes av det frie valsetverrsnitt, etter hvert blir redusert i trinn som er større enn ved nipet til den følgende, andre gruppe av trykkvalsepar 150, 152, 154 og 156, som dannes av det frie valsetverrsnitt. Tredje gruppe dannes av glattevalsepar 158, 160, 162 og 164, som hver har samme nipstørrelse. Det fremgår at f eks både antall og omkrets av valsegruppene kan endres avhengig av den type absorbente legemer som produseres.

I en delvis bortbrutt gjengivelse illustrerer fig. 15 et tverrsnitt gjennom det horisontalt anordnede trykkvalsepar 146, foran hvilket man i oppstrøms retning kan se paret av trykkvalser 144 som er forskutt 90° og dreibart om vertikale aksler. Det vil fremgå at valseprof ilene 166, 168, sym-metriske i forhold til deleplanet z-z av nipet 165, av øvre valse 170 og nedre valse 172 av paret av trykkvalser 146, er gitt formen av en tre-senterkurve og, sammen med en profil-bunn 174, 176 av den vertikale valse 178 på venstre side i transportretningen x, og av den høyre, vertikale valse 180 av paret av trykkvalser 144, danner et fritt rullende tverrsnitt som svarer til en likesidet åttekant, som er symmetrisk til deleplanet z-z av nipet 165 av valsene 170, 172. Fordi trykkvalseparene 144 og 146 som er vist i fig. 15, er anordnet direkte etter hverandre i transportretningen x, vil først valsene 178, 180 i det vertikale trykkvalsepar 144 kontinuerlig virke diametralt på banen av fibermateriale i horisontal retning for å valse banen til en fiberstang 240 med et tverrsnitt som også er vist i fig. 15. Deretter blir fiberstangen 240 diametralt i vertikal retning utsatt for valsetrykk ved hjelp av valsene 170, 172 av det horisontale trykkvalsepar 46. Fordi de etter hverandre følgende par av trykkvalser er anordnet forskutt med 90°, hindres dannelse av en langsgående valsegrad på fiberstangen 240 og samtidig reduseres tverrsnittet av sistnevnte trinnvis i hvert tilfelle.

Som det også vil fremgå av fig. 15, er de innbyrdes parallelle profilbunner 166, 168 av det horisontale trykkvalsepar 146 og profilbunnene 174, 176 av det vertikale trykkvalsepar 144 hver i midten forsynt med en omkretsribbe 182, 184 og 186, 188. Profilet til omkretsribbene er trekantet og smalner av utad. Evis det passer, kan omkretsribbene dog ha et avvikende profil, f eks et vinkelformet eller avrundet profil. Omkretsribbene på hvert trykkvalsepar har samme dimensjoner, slik at fiberstangen 190, som er omsluttet av det omsluttende bånd 82, kan gis tilsvarende, omtrent V-formede, langsgående spor 192, 194 og 196, 198 på steder av sin omkrets som er 90° forskutt.

Fig. 16 viser et trykkvalsepar 154 med den horisontale, øvre valse 200 og nedre valse 202, som er anordnet i avstand nedenfor og parallelt i vertikalplanet. De vertikale valsene 204 og 206 av trykkvalseparet 152 er foran dette par i transportretningen x av fiberstangen 190 og kan skimtes. Av fig. 16 fremgår at det frie valsetverrsnitt som dannes av de to etter hverandre følgende valsepar 152 og 154, igjen svarer til en omtrent likesidet åttekant. Men denne frie åttekantens valsetverrsnitt er gjort betydelig mindre, sammenlignet med det som er omtalt i forbindelse med fig. 15. Fig. 16 viser videre at omkretsribbene 208, 210 av øvre valse 200 og nedre valse 202 og omkretsribbene 212 og 214 av forangående vertikale valser 204, 206 for ytterligere fordypning av de langsgående spor 192, 194, 196 og 198 som vist i fig. 15, har en fot av omtrent samme bredde. Men omkretsribbene 212, 214, likledes med sitt profil avsmalnende utad, rager så langt radialt utover, forbi midt-høyden av profildybden til hver valse i midt-planet av sistnevntes profil at det kan dannes skarpt fremtredende, langsgående spor 216, 218, 220 og 222 i fiberstangen 240 som nå har et sterkt komprimert tverrsnitt

i sitt omsluttende bånd 82.

En mindre reduksjon av tverrsnittet til fiberstangen 240 skjer i den andre gruppen, som utgjøres av trykkvalseparene 150, 152 , 154 og 156. Ved foreliggende utførelseseksempel utgjør denne reduksjon i hvert tilfelle ca 0,5 mm i andre gruppe av trykkvalser, sammenlignet med 1 mm i første gruppe. Fiberstangen 240 blir dermed komprimert til et jevnt mindre tverrsnitt, som er redusert til det endelige tverrsnitt av fiberstangen 240, som vist i fig. 17 ved hjelp av foregående trykkvalsepar 256 med valsen 224 på venstre side i transportretningen x og høyre valse 226 av det vertikale trykkvalsepar 160 av andre gruppe.

Den horisontalt øvre valse 228 og nedre valse 230 av valseparet 162 er, likesom påfølgende valsepar 164 utformet som glatte- eller kalibreringsvalser, hvis nip er konstant og bidrar til stabilisering av tverrsnittsformen av fiberstangen 240 og glatting av sistnevntes overflate.

Profilet til paret av glattevalser 228, 230 i fig. 17 avviker fra det profil som er vist i fig. 15 og 16 ved å ha en grunnform 232 i det vesentlige som en sirkelbueform. Midtre omkretsribbe 234 med avsmalnende profil på alle fire nevnte valser rager radialt omtrent til høyden av den sylindriske diameter av disse valser. Av forenklingshensyn er alle omkretsribber på nevnte glattevalser i dette spesielle tilfelle gitt henvisningstall 234 i fig. 17. Ved hjelp av omtalte nip får fiberstangen 240 en tverrsnittsform hvor utpregede langsgående spor 236, som ligger parvis diametralt overfor hverandre og er anordnet med like vinkel intervaller på 90°, er utformet i fiberstangen 240 ved hjelp av omkretsribbene 234. Også her er de langsgående spor 236 i fiberstan-^ gen 240 av forenklingshensyn bare gitt det ene henvisningstall 236. I motsetning til det utførelseseksempel som er omtalt og med henblikk på den spesielle, tiltenkte bruk av de absorbente legemer, er det mulig å produsere en fiberstang 240 uten langsgående spor eller å utstyre den med et større antall langsgående spor som fortrinnsvis til enhver tid bør være jevnt fordelt over fiberstangens 240 omkrets. Når det gjelder produksjon av tamponger, er anordningen av langsgående spor fordelaktig fordi dette leder til delvis kompresjon av fibermaterialet i fiberstangens 240 langsgående midtakse, og dette medfører en stabilitet eller motstand mot bukling av den ferdige tampong som overstiger kjente tampongers stabilitet og motstand mot bukling. Det kan antas at denne fordel er relatert til den kontinuerlige, trinnvise trykkvalsing av fiberstangen 240 i den omtalte valserammen 140.

De horisontale glatte valsepar 158, 162 i fig. 8 etterfølges av de vertikalt anordnede glattevalsepar 160, 164 med samme nip som glattevalseparet 158 har, slik at fiberstangen 240 blir glattet over hele sin omkrets og dens tverrsnittsform blir stabilisert.

En styreanordning som er i og for seg kjent og derfor ikke vist, sørger for å opprettholde samme gjennomsnittlige omkretshastighet av alle trykk- og glattevalser som er anordnet i valserammen 140.

Utforming og stabilisering av fiberstangens form kan, om ønsket, fremmes ved at de sylindriske omkretspartier av valseprofilene fortrinnsvis blir utstyrt med et gummi- eller plastbelegg slik at friksjonen overfor fiberstangen økes.

Der dette passer kan dessuten enkelte eller alle par av trykk- og/eller glattevalser bli oppvarmet, slik at forming av fiberstangen 240 ledsages av en viss strykeeffekt, som øker dimensjonsstabiliteten av fiberstangen. Samtidig kan nipet til de etter hverandre anordnede par av trykkvalser i første og andre gruppe beregnes slik at fiberstangen 240 blir valset ned bare tilnærmet til det endelige tverrsnitt av det ønskede absorbente legeme. Men iallfall når det gjelder produksjon av tamponger for kvinnehygiene anbefales at fiberstangen 240 blir valset ned betydelig ut over tampongens endelige tverrsnitt, til et mindre tverrsnitt, fordi fibrene i fiberstangen 140 har en naturlig elastisitet som fører til at den ferdigpressede tampongens tverrsnitt ekspanderer. Det er følgelig mulig å beregne reduksjon av det endelige tverrsnitt av fiberstangen på en slik måte at tampongen, etter at den er ferdigbehandlet, vil ekspandere til et endelig tverrsnitt som svarer til de fysiologiske forutset-ninger for dens anvendelse.

Av fig. 8 vil det videre fremgå at føringer i form av omgivende føringer 250, 252, 254, 256, 258, 260, 262, 264, 266, 268, 270, 272 og 274 i det vesentlige helt fyller mellomrommene mellom de etter hverandre følgende trykk- og glattevalsepar 142 til 164 for positiv føring av fiberstangen 240. I overensstemmelse med den 90° forskyvning av de etter hverandre følgende trykk- og glattevalsepar er nevnte omgivende føringer 250 til 274 også anordnet etter hverandre, forskutt 90° innbyrdes i transportretningen x av fiberstangen 240. For å muliggjøre denne positive føring av fiberstangen 240 i valserammen 140, er det innvendige inngangstverrsnitt av hver omgivende føring gjort mindre enn nipet til det trykkvalsepar som går foran den omgivende føring, mens det innvendige tverrsnitt av utløpsenden til hver omgivende føring er større enn nipet til det trykkvalsepar som følger etter den omgivende føring.

Under henvisning til fig. 9 og 12 er det innvendige tverrsnitt av den omgivende føring grunnleggende ellipseformet eller ovalt. Samtidig er hovedaksen 278 av det ellipseformede eller ovale tverrsnitt av hver omgivende føring mellom etter hverandre følgende trykkvalsepar 142 til 160 anordnet parallelt med hovedaksen til det bestemte trykkvalsepar 142 til 162 som går forut med henblikk på transportretningen x av fiberstangen 240. Diametersammenpressingen av fiberstangen 240 ved hjelp av det trykkvalsepar som går forut for hver omgivende føring skjer dermed i hvert tilfelle i retning av den minste akse 280 av det i det vesentlige ellipsef ormede eller ovale tverrsnitt av hver omgivende føring (fig. 12). Fiberstangens 240 tverrsnitt blir samtidig formet til ellipseformet eller oval form. Fiberstangen 240 som trer ut av det respektive trykkvalsepar mottas positivt av tilsvarende tverrsnitt av hver omgivende føring, idet nevnte tverrsnitt smalner av i transportretningen som angitt med pilen x. Fiberstangen 240 mates til påfølgende trykkvalsepar av en omgivende føring som smalner av mot sin bakre ende, slik at den gir et tverrsnitt som bidrar til eller forbereder reduksjonen av fiberstangens tverrsnitt ved hjelp av påfølgende valsepar.

Denne tverrsnittsreduksjon mot bakre ende eller utløpsenden som er sikret ved hver omgivende føring, fremgår især av fig. 9, 11, 12, 13 og 14. Fig. 9 viser omgivende føring 252 av de omgivende føringer 252, 256, 260, 264 og 270 som er anordnet henholdsvis mellom et foregående, horisontalt trykkvalsepar 142, 146, 150, 154, 158 og et vertikalt trykkvalsepar 144, 148, 152, 156, 160, som er beliggende bak den omgivende føring. Omgivende føring 252 i fig. 9 er anordnet bak det trykkvalsepar 142 som er gjengitt ved strek-prikk-linjer og foran etterfølgende, vertikale trykkvalsepar 144, sett i transportretningen til fiberstangen (ikke vist) som er angitt ved pilen x, og fyller mellomrommet i det vesentlige helt mellom disse to trykkvalsepar. Forsiden er utstyrt med flanker 282, 284, som svarer til det horisontale trykkvalsepar 142 og har formen av en sylinderuttagning og kon-vergerer på en traktformet måte og hvor øvre og nedre valse 286, 288 er i roterende inngrep. To sidebakker 290 og 292 rager inn i mellomrommet som dannes av øvre valse 286 og nedre valse 288 av det horisontale trykkvalsepar 142 og forlenger dermed den koniske ledeflate 294 av omgivende føring 252. Den konisk avsmalnende ledeflate 294 er fortsatt i pilens x transportretning x av en avsmalnende, øvre lederibbe 296 og en nedre, identisk avsmalnende lederibbe 298, som er begrenset til siden av flankene 300, 302 og 304, 306 som smalner av på en traktlignende måte. Disse flanker er tilpasset omkretsflåtene av de vertikale valser 308, 310 av trykkvalsepar 144, og forkantene 312, 314 av lederibbene 296, 298 kommer nær det smaleste punkt av nipet mellom disse vertikale valser 308, 310.

For klargjøring viser fig. 11, 12, 13 og 14 i større målestokk reduksjonen av indre tverrsnitt 276 av omgivende føring 252 i retning av den minste akse 280 av det i det vesentlige ellipseformede eller ovale tverrsnitt av den omgivende føring. Det U-formede tverrsnitt 320 som dannes av sidebakkene 290, 292 og lederibbene 296, 298, åpner i retning av pilen x i fig. 11 og tiltenkt valseprof ilene av de vertikale trykkvalsene 308, 310 smalner det av forover, slik at de innvendige, fremre hjørner 316, 318 av lederibbene 296, 298, som begrenser den ellipseformede ledeflate 294 som smalner av på en dyselignende måte, er anordnet i mindre avstand fra hverandre enn et lengdeparti 322, 324 av lederibbene 296, 298, som ligger bak dem.

Følgelig vil de innvendige, fremre hjørner 314, 316 gå i inngrep med øvre og nedre langsgående spor 192, 194 av fiberstangen 240 (fig. 15) og dermed danne en aksial føring for fiberstangen 240. Men de langsgående spor i fiberstangen 240 som er vist i fig. 15 til 17, er ikke en forutsetning for denne form av de omgivende føringene. Tvert om, bidrar denne form av de omgivende føringer til positiv føring og kompri-mering av fiberstangen 240 i den diameterretning som strekker seg perpendikulært på presseretningen, som fiberstangen 240 blir utsatt for av påfølgende, vertikale trykkvalsepar 144, nemlig i horisontal retning av hovedaksen 278 til det ellipseformede tverrsnitt av omgivende føring 252 i fig. 12. Lederibbene 296, 298 av omgivende føring 252 i fig. 9 utøver derfor hver den spesielle, radiale trykk-kraft på fiberstangen 240. Dette gjelder videre, skjønt i mindre utstrekning, også ledef laten 294 i området for sidebakkene 290, 292. Samtidig utvider ledeflaten 294 seg konisk i området for inngangstverrsnittet, i en slik grad at fiberstangen 240 lett kan beveges inn i omgivende føring 252, som det vil ses av fig. 14. Det er derfor åpenbart at en i det vesentlige fullstendig, positiv føring av fiberstangen 240, som tillater uhemmet transport av fiberstangen gjennom valserammen 140, er sikret over hele valserammens 140 lengde.

Kuttestasjon

Kuttestasjonen D i fig. 1 består av minst to innbyrdes motsatt drivbare klemvalsepar 330, 332, som er forskutt 90°, og av hvilke det første klemvalsepar 330 er anordnet oppå horisontalt og parallelt i et plan som er perpendikulært på transportretningen x, mens det andre klemvalsepar 332 er anordnet vertikalt i avstand fra og innbyrdes parallelt, i et plan som er perpendikulært på transportretningen. Klemvalsene i de to klemvalsepar 330, 332 er hver utstyrt med et klemfremspring 334, 336 og 338, 340. Klemfremspringene 334, 336 reduserer tverrsnittet mellom etter hverandre følgende lengdepartier av fiberstangen 240 tilnærmet svarende til lengden av tampongen 32, med unntak av en tynn, aksial forbindelsesbane (ikke vist). Denne forbindende bane blir kuttet av siste klemvalsepar 332 av kuttestasjonen D og blir, som følge av klemvalsenes 338, 340 forholdsvis høye omkretshastighet i forhold til fiberstangens 240 transporthastighet utstøtt med forholdsvis skarp aksial kraft. Mens det absorbente legeme 30 blir klemt av klemvalseparet 330, 332, blir forreste ende 342 av det absorbente legeme 30 samtidig preliminært pyramideformet, som det vil ses av fig. 20. I motsetning til dette har bakre endeflate av det absorbente legeme 30 allerede en pyramideformet fordypning.

Når et omsluttende bånd 82 blir benyttet, anbefales at minst ett par kutteruller som en kutteanordning anbringes ved slutten og/eller begynnelsen av kuttestasjonen D, slik at det omsluttende bånd 82 som omslutter fiberstangen 240 og/eller den tynne, aksiale forbindelsesbane mellom etter hverandre følgende partier av fiberstangen 240 kan kuttes. Kutterullene er ikke vist fordi de er generelt kjent på området. Fig. 1 og 20 viser at det absorbente legeme 30, etter å være fraskilt, blir overført til en opptagende anordning 344, som er gjort trangere enn lengden av det absorbente legeme 30. For å motta det absorbente legeme 30 er den opptagende anordning 344 utstyrt med en U-formet, tvergående fordypning 346, som lukkes øverst ved hjelp av et deksel 348 for den optagende anordning etter at det absorbente legeme 30 er mottatt. Et flertall opptagende anordninger 344 av denne type er festet til utsiden av et endeløst transportorgan 350, som er kontinuerlig bevegelig i retning av pilen n og bare er antydet ved strek-prikk-linjer i fig. 20, slik at den opptagende anordning 344 kontinuerlig kan motta absorbente legemer 30 som utstøtes fra kuttestasjonen D. Anordningen for å overføre de absorbente legemer til den opptagende anordning hører til den kjente teknikk og er derfor ikke vist. Fig. 20 viser at det parallelt med bevegelsesplanet til det endeløse transportorgan 350, på begge sider er anordnet ytterligere endeløse transportorganer 352 og 354.

Det transporterende organ 352 bærer et antall kalottformede organer 356 som beveges synkront med det opptagende organ 344 i pilens n retning. Ifølge fig. 20 består hvert av de kalottformede organer 356 av en U-formet del 358, hvis grener 360, 362 er rettet parallelt med rotasjonsplanet til det endeløse transportorgan 352. Disse grener 360, 362 er utstyrt med koaksiale boringer 364, 366, gjennom hvilke en stang 368 blir ledet. Den ende av stangen 368 som rager frem fra grenen 362 i retning av den opptagende anordning 346, bærer en formematrise 370 som er utstyrt med en fordypning 372 i form av en rund kalott. Fordypningen 372 har større diameter enn det absorbente legemet. Hvis det er ønskelig, kan denne formematrise 370 varmes opp, for eksempel ved hjelp av elektrisk motstandsoppvarming.

Enden av stangen 368 som rager frem fra grenen 360 av den U-formede del 358 på den side som vender bort fra grenen 362, bærer en følevalse 374. Inn i bevegelsesbanen til denne følevalse 374 rager en stasjonær styrekam 376 med en styreflate 378 som følevalsen 374 møter. Ettersom en spiraltrykkfjær 380 er avstøttet mellom ytre flate av gren 360 til den U-formede del 358 og følevalsen 374, vil følevalsen 374, sammen med stangen 368 og formematrisen 370 alltid være forspent i retning av styreflaten 378. Ettersom styrekammen 376 rager tiltagende inn i følevalsens 374 bevegelsesbane i bevegelsesretningen til transportorgan 352, som er antydet ved pilen n, beveges formematrisen 370 aksialt opp mot den preliminært formede frontende 342 av det absorbente legeme 30, fordi det opptagende organ 344 og den U-formede del 358 roterer koaksialt og synkront. Følgelig blir den preliminært formede, fremre ende 342 formet til en rund kalott 35, som vist på tampongen 32 i fig. 19. Bevegelsesretningen av følevalsen 374 er antydet ved en brutt pil s. Det aksiale slag til stangen 368 begrenses av en stoppskive 382, som er festet til det lengdeparti på stangen 368 som er beliggende mellom grenene 360, 362 og som normalt er i anlegg mot innerflaten av gren 360 under påvirkning av spiraltrykk-fjæren 380.

Det endeløse transportorgan 354 er anordnet på den side av det opptagende organ 350 som ligger overfor transportorganet 352 for f ormematrisen 372, i avstand fra og parallelt med transportorganet 35 0 for det opptagende organ, og er bevegelig synkront med sistnevnte transportorgan. Transportorganet 354 er utstyrt med et antall pregeorganer 384, som svarer til antallet formeanordninger 356. Disse pregeorganer 384 består likeledes av en TJ-formet del 386, hvis innbyrdes parallelle grener 388, 390, som igjen er utstyrt med aksiale boringer (ikke vist), gjennom hvilke en stang 392 blir ledet, som er anordnet på ytre flate av gren 388, vendt mot det mottagende organ 386, med et pregehode 394, hvis endeflate er utstyrt med en konveks, kuleformet skål 396. På utsiden av transportorgan 354 er det igjen anordnet en styrekam 398 med en styreflate 400 som rager inn i bevegelsesbanen til en følevalse 402. Mellom følevalsen 402 ved nedre ende av stangen 392 og grenen til den U-formede del 386, er en spiraltrykkfjaer 404 anordnet på stangen 392. En stoppskive 404 er festet til den del av stangen 392 som strekker seg mellom grenene 388, 390. Den langsgående midtakse til stangen 392 og pregehodet 394 er innrettet koaksialt med den langsgående midtakse til tverrfordypningen 346 av det opptagende organ 344 og av formematrisen 370. Ettersom styrekammene 376 og 398 videre er beliggende overfor hverandre og deres styreflater 378 og 400 er av tilsvarende utformning, blir formingen av fremre ende 342 av det absorbente legeme 30 til en rund kalottform ledsaget av forming av bakre endeflate 343 av det absorbente legeme 30 av den kuleformede skål 396 til pregehodet 394, når følevalsen 402 møter styreflaten 400, presser pregehodet 394 i retning av den brutte pil o mot bakre endeflate 344 av det absorbente legeme 30 og i sistnevnte utformer en fordypning 33 som etter at tampongen er ferdig, utgjør en innføringshjelp for tampongen.

Fremgangsmåte

De vesentlige trinn i behandlingen av banen av fibermateriale 40 blir enda en gang kort angitt nedenfor.

Under henvisning til fig. 1-6, blir banen av f ibermateriale 40 i brettestasjonen A utsatt for tre langsgående bret-teoperasjoner I, II og III fra høyre langside 56 og blir derved brettet over før venstre langside 70 blir lagt rundt banen av fibermateriale i motsatt retning, slik at det dannes en sju-lags bane av fibermateriale 72. Profilvalser (ikke vist) avrunder tverrsnittet av den lagdelte bane av fibermateriale .

Deretter blir banen av fibermateriale 72 innført i føringsrø-ret 86 til stasjon B for anbringelse av et omsluttende bånd og blir omsluttet av båndet 82, hvis langsgående kanter 124, 126 blir forseglet til hverandre. Banen av fibermateriale 130 med rundt tverrsnitt, som er omgitt av det omsluttende bånd 82, kommer ut av føringsrøret 86 og blir deretter matet til komprimerings-stasjonen C. I valserammen 140 i komprimerings-stasjonen C blir banen av fibermateriale 130 valset ned trinnvis, i det minste til det endelige tverrsnitt av det absorbente legeme 30, og det dannes en fiberstang 240. Samtidig blir valsetrykket utøvet suksessivt i trinn på diametralt motstående sider av fiberstangen 240, hvor press-retningen blir innbyrdes forskutt med respektive 90°. Fiberstangen 240 blir fortrinnsvis valset ned til et tverrsnitt som er mindre enn det endelige tverrsnitt av det absorbente legeme 30, når det skal fremstilles tamponger for kvinnehygiene av det absorbente legeme. Dette forhindrer ikke den mulighet at nedvalsing ut over det endelige tverrsnitt av det absorbente legeme vil være hensiktsmessig også i andre tilfelle. Fig. 18 viser at fiberstangen 240 under kontinuerlig valsing blir utstyrt med fire, langsgående spor 31, som ligger parvis diametralt overfor hverandre. Det fremgår også at fiberstangens 240 tverrsnitt først blir redusert forholdsvis sterkt og deretter langsommere i bevegelsesretningen x, før ytre overflate av fiberstangen 240 blir glattet og kalibrert ved slutten av valserammen 140. Det kan være hensiktsmessig å varme opp fiberstangen under trykkvalsing for å øke dens dimensjonsstabilitet.

Som forklart i forbindelse med fig. 8 til 14, blir fiberstangen 240 under de suksessive komprimerings-trinn positivt ført gjennom omgivende føringer 250 til 274.

Den sammenpressede fiberstang 240 blir deretter matet til kuttestasjonen D, hvor partier av fiberstangen 240, som svarer til lengden av et absorbent legeme 30, blir kuttet, bortsett fra en aksial forbindelsesbane mellom partiene, ved at fiberstangen blir klemvalset diametralt og på en måte som er forskutt 90°. Samtidig blir forreste ende av hvert parti forhåndsutformet på en kalottlignende måte under klemoperasjonen. Deretter fraskilles de individuelle, absorbente legemer i området for den tynne forbindelsesbane. Den forhåndsutformede, kalottformede frontende av det absorbente legeme blir deretter definitivt utformet ved glatting. Samtidig blir en halvsirkelformet fordypning utformet i bakre ende av det absorbente legeme, som innføringshjelp for en tampong 32 ifølge fig. 19, som er fremstilt av det absorbente legeme. På en måte som er konvensjonell og derfor ikke vist i detalj, blir gjenvinningsbåndet 36, hvis ender forbindes med hverandre, f. eks med en knute, deretter festet til bakre ende av tampongen.

Claims

1. Fremgangsmåte for kontinuerlig fremstilling av absorbente legemer, især tamponger, fortrinnsvis for kvinnehygiene, hvor en endeløs bane av fibermateriale blir kontinuerlig anbrakt i lag i fremmatingsretning ved bretting om sin lengdeakse, deretter blir sammenpresset radialt ved hjelp av trykkvalser og siden blir delt i lengdepartier, karakterisert ved at banen av fibermateriale blir valset ned trinnvis, i det minste til det endelige tverrsnitt av det absorbente legeme og at en fiberstang blir utformet før partier som svarer til lengden av det absorbente legeme blir kuttet av fiberstangen, og at valsetrykket utøves suksessivt i trinn på diametralt motstående sider av fiberstangen, idet trykkretningen blir forskutt med respektive 90°, at fiberstangen blir valset ned til et tverrsnitt som er mindre enn det endelige tverrsnitt av det absorbente legeme, at fiberstangen forsynes med langsgående spor under valsingen, såsom to par av diametralt motstående, langsgående spor, at fiberstangen blir oppvarmet under trykkvalsingen, at fiberstangen blir positivt ført mellom de etter hverandre følgende trykkvalse-trinn, at banen av fibermateriale, før trykkvalsingen, brettes rundt over seg selv flere ganger fra en langsgående kant av banen, parallelt med den langsgående retning, før en andre, langsgående kant av banen legges rundt over på den flerlags bane av f ibermateriale i en motsatt retning, at den brettede, flerlags bane av fibermateriale har et avrundet tverrsnitt, at det benyttes en bane av fibermateriale med en bredde på 15-40 cm før bretting av banen, at banen av fibermateriale med rundt tverrsnitt, før trykkvalsingen, omhylles av et væskegjennomtrengelig, omsluttende bånd med overlappende lengdekanter, at de innbyrdes overlappende, langsgående kanter av det omsluttende bånd forbindes med hverandre, at de langsgående kantene av de omsluttende bånd forbindes ved sammensveising av plastbestanddeler i det omsluttende bånd, at partier av fiberstangen som svarer til lengden av et absorbent legeme kuttes delvis fra hverandre ved klemvalsing av fiberstangen diametralt og på en måte som er forskutt i trinn på 90°, som etterlater en aksial forbindelsesbane mellom partiene, at frontenden av hvert lengdeparti forhåndsutformes til en kalottlignende form under klemoperasjonen, at de enkelte absorbente legemer kuttes i den tynne forbindelsesbane, og at en halvkuleformet fordypning (33) utformes i en ende av det absorbente legemet som en innføringshjelp.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at fiberstangens tverrsnitt blir redusert, først relativt sterkt og deretter langsommere, før ytterflaten av fiberstangen blir glattet og kalibrert.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at det omgivende bånd er av ikke-vevet bane.

4. Anordning for gjennomføring av fremgangsmåten som angitt i kravene 1 til 3, med en lagerrull for en endeløs bane av fibermateriale, en brettestasjon med bretteplater og roterbare bretteskiver for den langsgående bretting av banen av f ibermateriale, og med et par trykkvalser, fulgt av en kutteanordning, en brettestasjonen (A) fulgt av en valseramme (140) med et antall trykkvalsepar (142 til 156), hvor nippene

(165) til trykkvalseparene er trinnvis redusert, karakterisert ved at trykkvalseparene (142 til 156) er suksessivt 90° forskutt i forhold til hverandre, at nippene (165) til en første gruppe av trykkvalsepar (142, 144, 146, 148) er suksessivt redusert i trinn som er mer uttalt enn nippene (165) til etterfølgende andre gruppe av trykkvalsepar (150, 152, 154, 156), at valserammen (140) omfatter en tredje gruppe av glattevalsepar (158, 160, 162, 164) som alle har samme nippstørrelse, at profilet til hver trykkvalse er utstyrt med minst en omkretsribbe (182, 184, 186, 188), at omgivende føringer (252 til 274) fyller mellomrommene mellom de suksessive valsepar (142 til 164) for positiv føring av fiberstangen (240), at indre tverrsnitt av de omgivende føringer (252 til 274) i det vesentlige er ellipseformet, hvor hovedaksen (278) til det ellipseformede tverrsnitt av hver omgivende føring er anordnet parallelt med aksene til de respektive foregående valsepar (142 til 164), at brettestasjonen (B) er fulgt av et i det vesentlige sirkulært-sylindrisk lederør (86) for stabilisering av det avrundede tverrsnitt av den flerlags bane av fibermateriale (72), at lederøret (86) på undersiden er utstyrt med en langsgående sliss (88), hvori et transportbånd (90) for den avrundede bane av fibermateriale (72) er anordnet, at det er anordnet en lagerrull (80) for et endeløst, væskegjennomtrengelig, omsluttende bånd (82) og en anordning (96) for anbringelse av det omsluttende bånd (82) mellom øvre side av transportbåndet (90) og den avrundede bane av fibermateriale (72) som hviler på dette, slik at sistnevnte kan bli tatt opp i transportretning (x) som følge av friksjonsforbindelse, at det er anordnet drivbare ledevalser på begge sider av lederøret (86) for U-formet legging av det omslutende bånd (82) rundt ytterflaten av lederøret (86) på en slik måte at det omsluttende bånd (82) blir glidende ført langs utsiden av lederøret (86), at lederøret (86) bak ledevalsene, på hver av de to sider er forsynt med en innføringssliss (98, 100) for de to sidef liker (116, 118) av det omsluttende bånd (82), idet innføringsslissene (98, 100) er aksialt forskutt på en slik måte at de to sidef liker (116, 118) av det omsluttende bånd (82) kan legges gjennom innføringsslissene (98, 100) på banen av fibermateriale (72) i lederøret (86), at lederøret (86) i området for innføringsslissene (98, 100) består av enkeltavsnitt (102, 104, 106), at en lukkeanordning (122) er anordnet ovenfor en langsgående sliss (120) i oppsiden av lederøret (86) for lukking av de overlappende, langsgående kanter (124, 126) av det omsluttende bånd (86), at det etter valserammen (140) er anordnet en kuttestasjon (D) med minst to par klemvalser (330,332) som er forskutt 90° og har klemfremspring (334, 336, 338, 340) for å knipe av partier av fiberstangen (240) som svarer til lengden av det absorbente legeme (30), slik at det gjenstår en tynn, aksial forbindelsesbane mellom fiberstangpartiene, at klemfremspringene (334, .336, 338, 340) er utformet på en slik måte at frontendene (342) av de absorbente legemer (30) blir forhåndsutformet på en kalottlignende måte, at minst ett par av kuttevalser som en kutteanordning er anordnet på enden og/eller ved begynnelsen av kuttestasjonen (D) for kutting av det omsluttende bånd (82) som omgir fiberstangen (240) og/eller den tynne, aksiale forbindelsesbane mellom etter hverandre følgende partier av fiberstangen (240), at kutteanordning er fulgt av en kalottutformende anordning (356) for glatting av den forhåndsutformede frontende (342) av de absorbente legemer (30), at den kalottutformende anordning (356) er tilordnet en pregeanordning (384) for utformning av en fordypning (33) i bakre ende (344) av det absorbente legeme (30), og at en styreanordning er anordnet for å opprettholde samme gjennomsnittlige omkretshastighet av alle par av trykk-og glattevalser som er anbrakt i valserammen (140).