NO173908B - Fremgangsmaate for overfoering og/eller for mottakersideutnyttelse av digitale informasjoner i et radiosignal - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte ifølge innledningen til patentkrav 1. Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte ifølge innledningen til patentkrav 8. Videre angår oppfinnelsen også en fremgangsmåte ifølge innledningen til patentkrav 11.

Fremgangsmåter av den innledningsvis angitte type er eksempelvis beskrevet i det Tekniske Dokument Doc. Techn, nr. 3244 til Den Europeiske Kringkastingsunion. Ved det der spesifiserte radiodatasystem (RDS) er overføringen av tilleggs-informasjoner, f.eks. overføring av alternative frekvenser (AF-kode), særlig i form av i en liste sammenfattede, alternative frekvenser, anordnet som innhold av en datastrøm som er modu-lert på en 57 kHz-hjelpebærebølge. Denne informasjon er av interesse både ved mobil mottaking (f.eks. ved bilradioer) - kanskje når man forlater utstrålingsområdet for en sender - og ved stasjonær mottaking - kanskje ved bortfall eller forstyrrelse av en sender. Ved passende utformede mottakere med lager kan sådanne lister lagres, og således kan tiden for innstilling av mottakeren på den respektive, optimale frekvens i denne liste (f.eks. ifølge optimale mottakingsbe-tingelser) reduseres.

RDS-datasignalet omfatter dessuten blant annet en såkalt program-identifikasjonsinformasjon (PI-kode), hvorved det ved hjelp av AF-koden direkte og ved hjelp av PI-koden indirekte kan fastslås de alternative sendefrekvenser på hvilke programsignalet for den momentane mottakingsfrekvens likeledes kan mottas.

Utnyttelsen eller vurderingen på mottakersiden av de alternative sendef rekvenser kan skje på den måte at mottakeren for hver alternativ frekvens innstilles kortvarig og suksessivt på de alternative frekvenser. Deretter blir mottakingsfeltstyrkene for de alternative frekvenser og den momentane mottakingsfrekvens sammenliknet med hverandre, hvorved den frekvens som leverer den høyeste målte mottakingsfeltstyrke, velges og innstilles som ny mottakingsfrekvens (denne kan selvsagt også være den hittil innstilte mottakingsfrekvens).

Derved fremkommer imidlertid det problem at det finnes tilfeller ved hvilke målingen av mottakingsfeltstyrken - særlig ved flerveismottaking - ikke gir noe pålitelig kvali-tetsutsagn om mottakingen. Ved flerveismottaking er de på grunn av signalinnbrudd forårsakede mottakingsforstyrrelser avhengig av omveiene, av den momentane signalutstyring (som bestemmes av programtypen - eksempelvis klassisk musikk eller popmusikk), og ved mobil mottaking avhengig av kjøretøyhastig-heten. Et mottakingssignal som er forstyrret på grunn av f lerveismottaking, kan på tross av en forholdsvis høy mot-takingsf eltstyrke mellom signalinnbruddene subjektivt føles som usedvanlig forstyrrende, mens derimot et mottakingssignal som bare er forstyrret av støy, kan føles som vesentlig bedre.

Som resultat kan den omtalte utvelgelse av den best mulige mottaking av et valgt programsignal føre til at mottakingen vedvarende er skadet på grunn av flerveismot-takingsforstyrrelser. Dette uønskede resultat kan ikke endres vesentlig ved at det - eventuelt ved hjelp av en andre avstemningskrets ("Tuner") i mottakeren - avstemmes både på de alternative frekvenser over et lengre måletidsrom og de målte mottakingsfeltstyrker integreres, da de på grunn av flerveismottaking forstyrrede mottakingssignaler også ved en sådan integrasjon som regel oppviser en høyere gjennomsnittlig mot-takingsf eltstyrke enn de mottakingssignaler som bare er forstyrret på grunn av støy.

Sådanne forstyrrelser kan imidlertid ikke bare skade programsignalet. Også de ytterligere, eksempelvis i RDS-datastrømmen overførte informasjoner kan være implisert, slik at det på mottakingssiden iblant enten kan oppstå lange ventetider inntil det på nytt foreligger riktig mottatte RDS-informasjoner, eller det kan oppstå feiltolkninger. Dette er generelt særlig negativt i forbindelse med data hvis gjen-takelsessyklus i datastrømmen er forholdsvis lang.

Et ytterligere problem med hensyn til programsignal-kvaliteten har sin årsak i sendernettstrukturen i enkelte land, særlig i sådanne land som har innbyrdes overlappende sendernett. Da de fra en modersender sentralt utsendte, digitale informasjoner, kanskje en liste over alternative frekvenser, iblant ikke passer for den pr. re 1-émot taking fra modersenderen matede dattersender (f.eks. omformer), måtte de etter relémottakeren utfiltreres og erstattes med den for den respektive dattersender passende liste. Denne utfiltrering og nyinnmating er forbundet med økede omkostninger. Hertil kommer at også kvaliteten på programsignalet forringes på grunn av filtreringen.

Det er derfor allerede blitt foreslått (DE-PS 3 432 848) å utstråle en rekke lister med alternative frekvenser fra alle sendere i en sendergruppe, idet hver av disse lister ved sin begynnelse mottar driftsfrekvensen for den til vedkommende liste tilordnede sender, for ut fra rekken av lister å kunne velge den i hvert tilfelle passende og til den mottatte sender optimerte liste.

En sikker mottaking av en sådan rekke av lister forutsetter imidlertid at den i det etterfølgende som "topptekst" ("header") betegnede begynnelse av hver liste med driftsfrekvensen for den til den aktuelle liste tilordnede sender mottas på riktig måte. Dersom dette ikke er tilfelle, eksempelvis som følge av forstyrrelser på grunn av flerveismottaking, kan man på mottakersiden ikke dra nytte av de alternative frekvenser som følger etter toppteksten av hver liste, og da heller ikke når den mottas på riktig måte, da det ikke kan skje noen korrekt tilordning til vedkommende driftsfrekvens.

Det er derfor også allerede blitt foreslått (Firma Blaupunkt-Werke GmbH, Hildesheim) å overføre samtlige, alternative frekvenser for en senderkjede - som kan bestå av flere sendergrupper (f. eks. BR-nord og BR-syd) - i form av. en matrise, hvorved de tilhørende, alternative frekvenser for hver sender er gruppert som matrisenaboer innenfor matrisen. Denne såkalte "matrisemetode" har imidlertid den ulempe at frekvenser som i virkeligheten slett ikke er alternative frekvenser i ovennevnte betydning, som følge av grupperingsfor-skriften uunngåelig kan være naboer, slik at det på motttaker-siden kan opptre tilsvarende uriktige avstemninger på sådanne naboer. Dessuten er fremstillingen og endringen av en matrise usedvanlig komplisert, slik at en nybelegning av en sendefrekvens som er blitt fri, iblant kanskje ikke ville være mulig bare på grunn av at en bestående matrise ikke tillater en sådan endring.

På denne bakgrunn er formålet med oppfinnelsen å forbedre mottakingskvaliteten ved en fremgangsmåte av den innledningsvis angitte type.

Denne oppgave løses ifølge oppfinnelsen ved hjelp av de i patentkrav 1 angitte særtrekk. Denne oppgave løses også ved hjelp av de i krav 8 angitte særtrekk. Videre løses denne oppgave også ved hjelp av de i krav 11 angitte særtrekk.

Oppfinnelsen beror på den erkjennelse at mottakingskvaliteten for det første kan forbedres ved at de alternative frekvenser overføres på den måte at de på mottakersiden på sikrere måte kan tilordnes til de respektive senderdriftsfre-kvenser. Dette har den fordel at mottakeren da ved behov kan avstemmes raskere på en alternativ frekvens som byr på en bedre mottaking. Dette gjelder til og med dersom mottakeren skulle oppvise en bare liten lagerkapasitet.

Oppfinnelsen beror også videre på den erkjennelse at mottakingskvaliteten kan forbedres ved at ikke mottakingsfeltstyrken, eller i hvert fall ikke utelukkende mottakingsfeltstyrken, benyttes for bedømmelsen av mottakingskvaliteten, men derimot akustiske forvrengninger og/eller programsignalfor-vrengninger. Dette har den fordel at sådanne alternative frekvenser, som bare "tilsynelatende" - nemlig på grunn av en høyere mottakingsfeltstyrke - byr på en bedre mottaking, men i virkeligheten føles som dårligere av brukeren, på mottakersiden kan forkastes eller kasseres. Dersom de innenfor radiosignalet overførte, ytterligere data foreligger i form av digitale informasjoner slik som ved RDS-datasignalet, kan bitfeilene i RDS-datasignalet benyttes som mål for program-signalf orvrengningene . Det har nemlig vist seg at bitfeilene i RDS-datasignalet korreleres forholdsvis nøyaktig med program-signalf orvrengningene, selv om programsignalet overføres i basisbåndet fra 0 til 53 kHz og RDS-datasignalet overføres på en 57 kHz-bærebølge med et sving på minimalt ±1,2 kHz.

På grunn av denne korrelasjon kan man ved en ut-førelse av oppfinnelsen utnytte den omstendighet at forstyrrelser på grunn av flerveismottaking eller interferens frem-kaller serieliknende opptredende bitfeil i RDS-datasignalet, mens derimot forstyrrelser på grunn av støy har ensartet fordelte bitfeil som resultat. Graden av alle forstyrrelser kan da avledes ut fra blokkfeilhyppigheten

som kan fastslås fullstendig uavhengig av datainnholdet.

For en optimal utvelgelse av den frekvens som mulig-gjør den beste, momentane mottaking, blir med utgangspunkt i dette en avstemningskrets eller avstemmer i mottakeren i tidsintervaller avstemt suksessivt både på de alternative frekvenser og på den innstilte mottakingsfrekvens. Ved en noe mer komfortabel mottakerutførelse er det for en optimal utvelgelse av den frekvens som muliggjør den beste, momentane mottaking, i mottakeren anordnet en andre avstemmer som i intervaller på eksempelvis minst 2 sekunder avstemmes suksessivt både på de alternative frekvenser og på den innstilte mottakingsfrekvens for den første avstemmer.

I løpet av disse - ved mottakerutførelsen med to avstemmere forholdsvis lange - avstemningsintervaller blir bitfeilene fastslått for det totale, mottatte RDS-datasignal (som foruten de alternative frekvenser inneholder en overflod av ytterligere informasjoner). Deretter blir de for hver alternativ frekvens og for den momentane mottakingsfrekvens fastslåtte bitfeilfordelinger og blokkfeilhyppigheter utnyttet på følgende måte: Dersom alle etterprøvede eller kontrollerte frekvenser oppviser bare serieliknende eller bare jevnt fordelte bitfeil, hvilket er ensbetydende med at det ved alle frekvenser foreligger mottakingssignalforstyrrelser på grunn av flerveismottaking, interferens* eller støy, sammenliknes de tilhørende blokkfeilhyppigheter med hverandre, hvorved den frekvens som har den minste blokkfeilhyppighet, utvelges som optimal mot-takingsf rekvens . Mottakerens avstemmer - henholdsvis den første avstemmer i tilfellet med en mottaker som oppviser to avstemmere - avstemmes deretter på denne utvalgte frekvens, såfremt ikke den allerede innstilte mottakingsfrekvens er ;identisk med den utvalgte frekvens. ;For det tilfelle at de kontrollerte frekvenser oppviser forskjellige forstyrrelser, altså både på grunn av støy og på grunn av flerveismottaking forårsakede bitfeil, forvelges først de frekvenser som i det vesentlige er forstyrret på grunn av støy og ikke på grunn av f lerveismottaking, dvs. de frekvenser som i hovedsaken oppviser jevnt fordelte feil. For å utelukke sterkt støybelastede signaler, kan det bare forvelges sådanne frekvenser ved hvis RDS-datasignal en maksimalt tillatelig blokkfeilhyppighet ikke overskrides. Deretter blir de forvalgte frekvenser sammenliknet med hverandre med hensyn til sin fastslåtte blokkfeilhyppighet, hvorved på nytt den frekvens som har den laveste blokkfeilhyppighet, utvelges som optimal mottakingsfrekvens. ;Den foran omtalte utvelgelse av den optimale frekvens kan ved tilstrekkelig langt måleintervall for hver alternativ sendefrekvens skje uten hensyntagen til den aktuelle mottakingsfeltstyrke. Særlig ved mindre måleintervaller kan i tillegg mottakingsfeltstyrken tas i bruk for utvelgelsen, hvorved avveiningen mellom mottakingsfeltstyrke på den ene side og signalforvrengninger på den annen side kan fastslås empirisk. ;De alternative frekvenser kan bestemmes ved hjelp av PI-koden eller AF-koden, eller under anvendelse og eventuelt supplering - i tilfelle av flertydigheter eller ufullstendig overføring - med begge koder. PI-koden identifiserer frekvenser på hvilke det samme programsignal kan mottas. Ved hjelp av sammenlikning av PI-koden ved sendersøkeløpet kan det skje en entydig tilordning av momentan mottakingsfrekvens og dennes alternative frekvenser. Denne tilordning kan finnes direkte ut fra AF-koden. Dersom AF-koden ikke overføres i RDS-datasignalet eller dersom AF-koden er feilbeheftet, kan derfor de alternative frekvenser også avledes hhv. suppleres ut fra PI-koden. ;Ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er det for første gang, ved hjelp av et konsept av helt nytt slag for bestemmelse av den optimale mottakingskvalitet, mulig å realisere de med innføringen av RDS-systemet og de i dette inneholdte, alternative frekvenser tilstrebede fordeler med en stadig optimal mottaking for radiomottakere (både for mobile og for stasjonære radiomottakere). Ved hjelp av RDS-datasignalet kan derved problemene med flerveismottaking av nytte-signalet på overraskende måte reduseres vesentlig. ;Ved rekkefølgen av enkelte lister, som er inneholdt i RDS-datastrømmens digitale informasjoner og som på sin side inneholder alternative frekvenser som er tilordnet til de aktuelle sendere i en senderkjede eller er optimert til disse aktuelle sendere, er det ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen' ifølge en ytterligere utf ørelsesf orm sørget for at den i eller for hver liste anordnede driftsfrekvens for den til-hørende sender overføres ikke bare ved listens begynnelse, men i tillegg før hver enkelt, alternativ frekvens av vedkommende liste, slik at hver alternativ frekvens er "adressert" med driftsfrekvensen. Hver liste består således av en rekke-følge av digitale informasjonsblokker, idet hver blokk består av to informasjoner. Én av disse informasjoner for hver blokk er (med helt spesielle unntagelser) driftsfrekvensen for den til den aktuelle liste tilordnede sender. Om derfor en del av listen overføres eller mottas på ukorrekt måte, kan de korrekt mottatte, alternative frekvenser som følge av sin paring med driftsfrekvensen entydig tilordnes til den til-hørende sender og på mottakersiden innsorteres i dennes liste. Da det er usannsynlig at den samme informasjonsblokk stadig er forstyrret i en betraktet liste, kan den fullstendige liste lagres på mottakersiden ut fra to eller tre fortløpende mottatte, forstyrrede lister for den samme sender. ;Den i det foregående beskrevne paring av hver alternativ frekvens med driftsfrekvensen for den til listen tilordnede sender øker antallet av de frekvensinformasjoner som skal overføres for hver liste, til det dobbelte sammenliknet med fremgangsmåten ifølge DE-PS 3 432 848, slik at syklusvarigheten for hver rekkefølge av lister økes tilsvarende. Man kunne derfor anta at mottakingssannsynligheten og -sikkerheten ved en sådan forlenget syklusvarighet snarere blir forringet enn forbedret. For den innledningsvis nevnte matrisemetode blir i virkeligheten den mindre syklusvarighet for en matrise i forhold til en rekkefølge av enkelte lister gjort gjeldende som fordel i forhold til listemetoden ifølge DE-PS 3 432 848, og ut fra dette blir en høyere mottakingssik-kerhet avledet. ;Det må derfor være overraskende for fagfolk på området at mottakingssikkerheten, på tross av den betydelige økning av syklusvarigheten av den ifølge oppfinnelsen overførte rekkefølge av lister, er avgjørende høyere enn ved matrisemetoden og ved den artsoverensstemmende listemetode. Den ikke forutsebare grunn til denne overraskende fordel består i at en sikker tilordning av de korrekt mottatte, alternative frekvenser likevel er mulig også ved ytterst dårlige mottakings-forhold, som følge av den omtalte adressering av hver alternativ frekvens med driftsfrekvensen. Dette er ikke tilfelle med de to andre metoder, slik at disses kortere syklusvarighet ikke er til noen nytte i sådanne mottakingssituasjoner. ;Ytterligere særtrekk, fordeler og detaljer ved oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med tre utførelseseksempler under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser en skjematisk fremstilling av den fra hver sender i en senderkjede utstrålte rekkefølge av lister med alternative frekvenser ifølge et første ut-førelseseksempel på oppfinnelsen, fig. 2 viser et blokkskjema av en mottaker for en fremgangsmåte ifølge et andre utførelses-eksempel på oppfinnelsen, og fig. 3 viser et blokkskjema av en mottaker for en fremgangsmåte ifølge et tredje utførelses-eksempel på oppfinnelsen. ;På fig. 1 er det skjematisk vist et system av alternative lister som overføres som tilleggsinformasjon for en radiosender. I det betraktede eksempel utgås det fra et radiosignal i hvilket det er innsatt en hjelpebærebølge på 57 kHz. Hjelpebærebølgen kan inneholde en amplitudemodulasjon som har et trafikkradiokjennetegn (Verkehrsfunkkennung) som innhold. Som modulasjon hhv. som ytterligere modulasjon er det på hjelpebærebølgen preget et datasignal som er kodet på en bestemt måte som her ikke interesserer nærmere. Dette datasignal blir i overensstemmende form overført med det samme program av samtlige sendere i en senderkjede, eksempelvis av samtlige sendere i senderkjeden "Bayern 3" i dekningsområdet for Bayerischer Rundfunk (forkortet: BR). Det på overensstemmende måte ©verførte datasignal inneholder blant annet en rekke lister med alternative frekvenser for samtlige sendere i senderkjeden, i det viste eksempel listen for sender nr. 1, listen for sender nr. 2, listen for sender nr. 3 frem til listen for sender nr. 29 for tilfellet med en senderkjede med 29 sendere. Hver liste er spesielt tilskåret for den aktuelle sender og inneholder de for denne sender anordnede, alternative frekvenser, altså frekvensene for den sender som i mottakingsområdet for vedkommende sender kan mottas alternativt på det samme program. Eksempelvis kan programmet "Bayern 3" i Miinchen-området alternativt mottas av senderen "Wendelstein" eller av senderen "Ismaning". Dersom mottakeren er avstemt på senderen Wendelstein, kan mottakeren ved en mot-takingsf orringelse , f.eks. som følge av flerveismottaking, på grunn av sitt kjennskap til "alternativet" Ismaning, kortvarig avstemme på senderen Ismaning og kontrollere dennes mottakingsfeltstyrke. Dersom sistnevnte er bedre, omkoples det til senderen Ismaning, hvorved dette prøveforløp praktisk talt ikke er hørbart for tilhøreren. ;Hver liste består av en rekkefølge av digitale informasjonsblokker som på fig. 1 er antydet som horisontale linjer innenfor listen. Hver informasjonsblokk består av et par informasjoner, slik det er antydet ved hjelp av den vertikale oppdeling av listen i en venstre og en høyre halvdel. Den første, som "topptekst" betegnede blokk i hver liste inneholder i den venstre blokkhalvdel antallet av alternative frekvenser innenfor vedkommende liste. I tilfellet med listen 'for sender nr. 1 med fire alternative frekvenser inneholder toppteksten tallet #4, og i tilfellet med listen for sender nr. 29 med syv alternative frekvenser inneholder toppteksten tallet #7. I den høyre blokkhalvdel inneholder toppteksten av hver liste driftsfrekvensen for den til listen tilordnede 'sender. I tilfellet med listen for sender nr. 1 med driftsfrekvensen 98,5 MHz er frekvensinformasjonen 98,5 MHz inneholdt i den høyre halvdel av toppteksten. I tilfellet med listen for sender nr. 29 med drif tsf rekvensen 97,9 MHz overføres ;frekvensinformasjonen "97,9 MHz" i toppteksten. ;Så langt består overensstemmelse med fremgangsmåten ifølge DE-PS 3 432 848. Der blir deti.de etter toppteksten følgende blokker for hver liste overført to alternative frekvenser, slik at det i tilfellet med liste nr. 1 med fire alternative frekvenser etter toppteksten følger to blokker med 2<*>2=4 alternative frekvenser.

I motsetning til dette blir det i det foreliggende utførelseseksempel ifølge oppfinnelsen i hver blokk som følger etter toppteksten, overført den til listen tilordnede driftsfrekvens, og da sammen med en alternativ frekvens. Disse par inneholder således driftsfrekvensen som adresse for den aktuelle, alternative frekvens, hvilket har den allerede nevnte fordel at mottakingssikkerheten økes drastisk, selv om antallet av de for hver liste nødvendige blokker som følger etter toppteksten, fordobles.

I tilfellet med listen for sender nr. 1 må det etter toppteksten i stedet for to blokker, slik som ifølge DE-PS 3 432 848, nå overføres fire blokker, hvilket medfører en tilsvarende økning av overføringstiden for rekken av 29 betraktede lister. Da denne overføringstid er lik syklusvarigheten for hver rekke av lister, kunne man tro at mottakingssikkerheten ved overføringsforstyrrelser forringes som følge av denne forlengelse av syklustiden. Slik som allerede for-klart, er imidlertid denne antagelse uriktig, slik at man må notere den overraskende virkning at mottakingssikkerheten ved den ifølge oppfinnelsen tilveiebrakte fremgangsmåte ifølge dette utførelseseksempel trass i forlengelsen av syklustiden er tydelig øket i forhold til listemetoden og matrisemetoden.

I tilfellet med sendere hvis driftsfrekvens ikke ligger i 100 kHz-rasteret, men derimellom (såkalte offset-frekvenser), f.eks. beløper seg til 92,85 MHz, overføres ikke driftsfrekvensen i toppteksten for vedkommende liste, men derimot en spesialinformasjon, en såkalt "filler-kode" ("Fil-lercode") ifølge det innledningsvis nevnte dokument fra den Europeiske Kringkastingsunion. I den derpå følgende blokk blir først offset-frekvensen, f.eks. "92,85 MHz" og deretter "kvasi-driftsfrekvensen", f.eks. "92,8 MHz" overført. Denne kvasi-driftsfrekvens blir i de etterfølgende blokker på første sted overført som adresse for de alternative frekvenser.

En ytterligere avvikelse fra den på tegningen viste overføringsregel for de enkelte lister fremkommer dersom en av de alternative frekvenser er en offset-frekvens. I dette tilfelle overføres offset-frekvensen for den alternative frekvens i stedet for driftsfrekvensen i den tilsvarende blokk, og da sammen med den "kvasi-alternative frekvens" som ligger i 100 kHz-rasteret.

For identifisering av alternative frekvenser for sådanne sendere som innenfor rammen av regionalprogrammer i en del tid av en sendedag eller en sendeuke utkoples fra den tilordnede senderkjede, f.eks. sendere som fra kl. 6.00 til 12.00 overfører programmet "Bayern 3", fra kl. 12.00 til 13.30 overfører regionalprogrammet "Nytt fra Schwaben" og fra kl. 13.30 til 24.00 igjen overfører programmet "Bayern 3", kan det være gunstig å ombytte rekkefølgen av driftsfrekvens og alternativ frekvens i den tilordnede blokk, altså først å overføre den alternative frekvens og deretter adressen "driftsfrekvens" i blokken.

Hver liste er spesielt tilskåret til den aktuelle sender og inneholder i overensstemmelse med avtalen innenfor den Europeiske Kringkastingsunion maksimalt 25 frekvenser, i det normale tilfelle imidlertid betydelig færre. I begynnelsen av hver liste står driftsfrekvensen for den tilhørende sender, dvs. i listen for sender nr. 1 står i begynnelsen driftsfrekvensen for sender nr. 1, f.eks. 98,5 MHz. Som nevnt, blir den viste rekke av 29 lister av hver sender i senderkjeden overført som datasignal.

Mottakeren mottar og dekoder det overførte datasignal, dvs. rekken av lister med alternative frekvenser. For å velge den for den for øyeblikket avstemte sender gyldige liste ut fra den mottatte listerekke, trenger mottakeren bare å sammenlikne den første frekvens av hver liste med den momentane avstemningsfrekvens, hvilket selv ved 29 lister kan utføres på ytterst kort tid. Danne seleksjon kan skje enten ved on-line-drift eller ved off-line-drift, dvs. uten eller med mellomkopling av den mottatte rekke av lister. I et foretrukket utførelseseksempel blir den utvalgte liste i hvert tilfelle lagret.

Ved bearbeidelsen av den mottatte og eventuelt mellomlagrede rekke av lister velger mottakeren den liste hvis første frekvens (lik driftsfrekvensen for den tilordnede sender) stemmer overens med den momentane avstemningsfrekvens. Dersom denne første frekvens for flere lister stemmer overens med den innstilte driftsfrekvens, må alle disse lister velges. Utelukkende den valgte liste ellex de valgte lister benyttes for den etterfølgende optimering av avstemningen.

Dette avstemningsforløp skjer enten ved hjelp av en tilsvarende kommando fra tilhøreren eller automatisk, når eksempelvis den for øyeblikket mottatte sender ikke lenger er mottakingsverdig. Ved avstemningsforløpet avstemmes mottakeren automatisk på de i den valgte liste eller de valgte lister oppførte, alternative frekvenser, og utvelger den alternative frekvens som byr på den best mulige mottaking. Ved hjelp av det overførte datasignal RDS kan det også ved senderkjeder med mer enn det fastlagte, maksimale antall alternative frekvenser utføres en rask optimering av avstemningen av mobile mottakere, uten at en utfiltrering og nyinnmating av frekvenslister på oppstillingsstedet fra datter-sendere blir nødvendig.

Fig. 2 viser et blokkskjema av en mottaker for en fremgangsmåte ifølge et andre utførelseseksempel på oppfinnelsen. Det tas derved hensyn til det på grunnlag av fig. 1 beskrevne system, selv om det ved det andre utførelses-eksempel ikke kommer an på at de ytterligere informasjoner overføres i digital form.

De med en antenne 1 mottatte kringkastings- eller radiosignaler som inneholder ytterligere data, tilføres på den ene side til en avstemmer 2 og på den annen side til en avstemmer 3. Avstemmeren 2 utgjør en del av et radiomottaker-apparat som omfatter en mellomfrekvensforsterker 4 for den fra avstemmeren avgitte mellomfrekvens, en demodulator 5 for gjenvinning av lavfrekvenssignalene, en forsterker 6 for lavfrekvenssignalene, og en høyttaler 7 for den akustiske gjengivelse. Til signalbanen, f.eks. på utgangen av avstemmeren 2, er det tilkoplet en kopling 10 for utvelgelse av 57 kHz-bærebølgen, og som er forbundet med en kopling 11 for gjenvinning av dataene. Dataene tilføres til et lager 12. I dette lager 12 blir stadig de alternative frekvenser (AF) til den av avstemmeren 2 mottatte driftsfrekvenssender innlest. Avstemmeren 3 tjener til stadig avsøking eller sampling av det fra avstemmeren 2 mottakbare frekvensområde. Dennes høy-eller mellomfrekvente utgangssignaler tilføres likeledes til lageret 12. De av avstemmeren 3 avsøkte frekvenser blir stadig sammenliknet med de tilsvarende lagrede frekvenser, for å tilveiebringe et mål for den sender som for øyeblikket kan mottas best. Den frekvens som i hvert tilfelle skal innstilles av avstemmeren 3, bestemmes av lageret 12 ved hjelp av en mikroprosessor 13 over en ledning 14 og avstemmeren 3 avstemmes tilsvarende.

En kopling 15 tjener til måling av feltstyrken for den i hvert tilfelle mottatte sender. Så snart feltstyrke-målingen viser at signalene fra en annen sender har en større feltstyrke enn den av avstemmeren 2 innstilte drif tsf rekvens-sender, blir avstemmeren 2 over en ledning 16 omkoplet til senderen med den for øyeblikket større feltstyrke.

Ved den så langt beskrevne kopling er det mulig at det på grunn av interferenser, f.eks. slike som forårsakes på grunn av refleksjoner, opptrer forvrengninger av det akustisk gjengitte lydsignal. Slike interferenser opptrer for det meste i nærheten av meget sterke sendere. På grunn av en stor feltstyrke på det momentane mottakingssted kan det også inntreffe en overstyring av mottakeren, på grunn av hvilken den akustiske gjengivelse blir forvrengt.

Ved kjente fremgangsmåter, eksempelvis ifølge DE-PS 3 448 043, blir det etter utvelgelse av en sender muliggjort en helautomatisk avstemning uten brukerens medvirkning på den sender med det samme program som på den momentane mottaker-standplass kan mottas best, dvs. leverer den største feltstyrke.

For dette formål vil hver sender ikke bare utstråle sin egen liste, men i rekkefølge også utstråle listene til alle ytterligere sendere i den samme senderkjede, hvorved driftsfrekvensene for de enkelte sendere i hvert tilfelle står i begynnelsen av de enkelte lister. Mottakeren kan således etter inntruffet mottaking av alle lister på grunn av sin momentane avstemningsfrekvens velge den liste som hører til den for øyeblikket innstilte sender, idet mottakeren sammenlikner avstemningsfrekvensen med den første frekvens av hver liste innenfor listerekken. Videre gjenkjenner mottakeren også de alternative frekvenser på hvilke den når den forlater dekningsområdet for den for øyeblikket innstilte sender, kan motta det samme program videre uten at den må prøve de alternative frekvenser for de øvrige lister. Omkoplingen til en annen sender i den samme senderkjede kan på denne måte som regel utføres meget raskt.

Nettopp ved mottaking fra sendere med stor nær-stående feltstyrke kan imidlertid den akustiske gjengivelse være forvrengt. Dette kan eksempelvis bero på en overstyring som følge av altfor sterk mottakingsfeltstyrke, eller på inter-ferensfenomener på grunn av refleksjoner.

Ved det foreliggende utførelseseksempel ifølge oppfinnelsen er det derfor sørget for å muliggjøre en senderinn-stilling under bibeholdelse av den automatiske omkopling til andre sendere som utstråler det samme program, ved hvilken akustiske forvrengninger ved gjengivelsen i vidtgående grad unngås eller reduseres.

Ved hjelp av en bryter 17 blir det i mikroprosessoren 13 frembrakt en koplingstilstand ved hvilken ikke den sterkeste sender, men en svakere sender, særlig den nest sterkeste sender, benyttes for sammenlikningen med den respektive, innstilte driftsfrekvenssender.

Ved hjelp av ytterligere utforming av bryteren 17 som tilbakestillingstast oppnås at innstillingen av appara-tet på sendere med mindre enn den momentane, største feltstyrke kan oppheves når senderens nærsone eller forstyrrelsessone forlates. Et gjentatt koplingsforløp blir således mulig på lettere måte. Bryterens 17 virkning på mikroprosessoren 13 kan også være utformet slik at alle sendere ved hjelp av gjentatt, kort berøring av brytere 17 i overensstemmelse med den lagrede, alternative liste kan innstilles etter hverandre med fallende feltstyrke. "Véd hjelp av en lengre betjening avbryteren 17, f.eks. over flere sekunder, kan tilbakestil-

lingsforløpet utløses.

Avstemmeren 3 kan på fig. 2 ha en annen utførelse enn avstemmeren 2, da dens egentlige oppgave bare er å avsøke frekvensbåndet for kontroll av eventuelt sterkere sendere. En signalkvalitet må altså ikke oppnås.

Ved anvendelse av bare én avstemmer er det også mulig å utføre en feltstyrkeomkopling i den beskrevne form, idet det riktignok for benytteren under utspørringsforløpet kan mottas sendere med mindre feltstyrker.

Fig. 3 viser i et tredje utførelseseksempel på oppfinnelsen en modifikasjon av den på fig. 2 viste kopling ved hvilken to likeverdige avstemmere 2 og 3 er innkoplet i to adskilte forsterkertog A, B som hvert leverer et lav-frekvens(LF)-utgangssignal LFA» LFg til en LF-bryter 18 som viderele.der det ene eller det andre av de to signaler til LF-forsterkeren 6 og høyttaleren 7. Fra avstemmeren 2 blir datasignalene (f.eks. fra RDS-datastrømmen) utvalgt ved hjelp av utvelgelseskoplingen 10, 11 og tilført til lageret 12 med mikroprosessoren 13. Fra avstemmeren 3 utvelges likeledes datasignalene og tilføres til lageret 12 med mikroprosessoren 13. Avstemmeren 2 kan avstemmes ved hjelp av manuell hhv. vilkårlig innmating. Avstemmeren 3 blir ved hjelp av lageret 12 hhv. mikroprosessoren 13 over ledningen 14 utspurt i overensstemmelse med den lagrede, alternative liste.

Gjenkjennelsen av den aktuelle sender med den største feltstyrke skjer i koplingen 15 ved hjelp av sammenlikning av de mottatte signaler fra avstemmeren 2 og avstemmeren 3. For det tilfelle at senderen med den feltstyrke som skal mottas optimalt, ikke er innstilt med avstemmeren 2, overtar avstemmeren 3 denne sender med sterkest feltstyrke, og dennes LF-utgangssignal LF blir over bryteren 18 tilført til LF-forsterkeren 6 og høyttaleren 7.

I denne koplingstilstand blir avstemmeren 2 over en ledning 20 fra mikroprosessoren 12/13 utspurt i overensstemmelse med de i de alternative lister lagrede frekvenser.

LF-signalene LF^ og LFg tilføres til en kopling 19 for sammenlikning av modulasjonen av begge signaler. I denne modulasjonssammenlikningskopling blir modulasjonsinnholdet for den med den største feltstyrke innstilte sender sammenliknet med modulasjonsinnholdet for den fra den alternative liste utvalgte sender. Hensiktsmessig skjer denne sammenlikning i hvert tilfelle med den nest sterkeste sender fra listen.

Sammenlikningen kan skje ved hjelp av direkte sammenlikning av lavfrekvensspenningens tidsforløp eller ved hjelp av sammenlikning av omhyllingskurvene for de to LF-signaler. Dersom derved senderen med den største feltstyrke på grunn av refleksjonsinnvirkning oppviser modulasjonsinnbrudd eller modulasjonsfordypninger og avkappinger av lavfrekvensen (LF) på grunn av overstyring, blir automatisk bryteren 18 ved hjelp av mikroprosessoren 12/13 omkoplet til den nest sterkeste sender, slik at forvrengningene knapt er merkbare for brukeren. Dersom begge signaler er identiske, forblir senderen med den respektive, større feltstyrke tilkoplet. Siden kan bryteren 18 av den nettopp virksomme mottaker A, B stadig omkoples til den respektive andre mottaker B, Ai avhengighet av mikroprosessorens styring. Utelukkende ved manuell eller annen innmating ved hjelp av brukeren blir avstemmeren 2 igjen først fortrinnsberettiget, for deretter videre å underkastes den automatiske, RDS-styrte driftsmåte.

Claims (19)

1. Fremgangsmåte for overføring av digitale informasjoner i et radiosignal som avstemningshjelp ved kringkastingsmottaking, ved hvilken de digitale informasjoner inneholder en rekke separate, til de aktuelle sendere i en senderkjede tilordnede eller til disse aktuelle sendere optimerte lister av alternative frekvenser, KARAKTERISERT VED at ved overføring av hver liste som en rekke digitale blokker med to digitale informasjoner for hver blokk, gjelder som regel a) at det i den første blokk av hver enkelt liste over-føres både en informasjon om antallet av de alternative frekvenser for den aktuelle liste og driftsfrekvensen for den til den aktuelle liste tilordnede sender, og b) i de resterende blokker av hver enkelt liste overføres både driftsfrekvensen for den til den aktuelle liste tilordnede sender og den alternative frekvens.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den i den første blokk og/eller i de resterende blokker av hver liste overførte drif tsf rekvens på mottakersiden benyttes for tilordning av de alternative frekvenser til vedkommende senderkjede med henblikk på en entydig, forstyrrelsessikker adressering.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, KARAKTERISERT VED at av de mottatte, alternative frekvenser for alle frekvenslister blir bare de alternative frekvenser lagret og/eller benyttet for avstemningen for hvilke den tilordnede driftsfrekvens stemmer overens med radioapparatets for øyeblikket innstilte mottakingsfrekvens .

4. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-3, KARAKTERISERT VED at driftsfrekvensen for den aktuelle, alternative frekvens i de resterende blokker er foranstilt eller etterstilt.

5. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-4, KARAKTERISERT VED at de mottatte, digitale informasjoner underkastes en feilkorreksjon, og at det foretas en i henhold til de feilkorrigerte, digitale informasjoner inntreffende adressering av de alternative frekvenser på grunnlag av den i eller for hver liste - eventuelt flere ganger - overførte senderdriftsfrekvens.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at ved de mottatte, digitale informasjoner benyttes konstaterte bitfeil som kvalitetsvurdering alene eller i tillegg til mottakingsfeltstyrken.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at bitfeilene benyttes til vurdering av programsignal forvrengninger på den måte at a) forstyrrelser på grunn av flerveismottaking eller interferens foreligger ved serieliknende opptredende bitfeil, b) forstyrrelser på grunn av støy foreligger ved jevnt fordelte feil, og c) graden av alle forstyrrelser avledes ut fra blokkfeilhyppigheten for det i blokker strukturerte RDS-datasignal, og hvorved følgende utvalgsavgjørelser avledes ut fra de bitfeil som fastslås både for hver alternativ sendefrekvens og for den momentane mottakingsfrekvens: d) dersom alle etterprøvede frekvenser i hovedsaken oppviser bare serieliknende eller bare jevnt fordelte bitfeil, sammenliknes de med hverandre med hensyn til sin blokkf eilhyppighet, idet frekvensen med den laveste blokkfeilhyppighet utvelges for mottakeravstemningen; e) dersom de etterprøvede frekvenser oppviser forskjellige bitfeilfordelinger, forvelges først de frekvenser som i hovedsaken oppviser bare jevnt fordelte bitfeil - eventuelt avhengig av at en fastlagt, maksimalt tillatelig blokkfeilhyppighet ikke overskrides ved disse frekvenser -, og deretter sammenliknes de forvalgte frekvenser med hverandre med hensyn til sin blokkfeilhyppighet, idet den forvalgte frekvens med den laveste blokkfeilhyppighet velges for mottakeravstemningen.

8. Fremgangsmåte for mottakerside-utnyttelse av i et radiosignal overførte, digitale informasjoner, f.eks. AF-kode og/eller PI-kode i et RDS-datasignal, ut fra hvilke det umiddelbart kan sluttes eller utledes på hvilke alternative sendefrekvenser programsignalet for den momentane mottakingsfrekvens likeledes kan mottas, ved hvilken a) det for den momentane mottakingsfrekvens fastslås alternative sendefrekvenser ved utnyttelse av AF-koden og/eller PI-koden og/eller sammenliknbare koder, b) en mottakingsdel av mottakeren kortvarig avstemmes på én eller suksessivt på flere alternative frekvenser, og mottakingskvaliteten både for hver av disse alternative frekvenser og for den momentane mottakingsfrekvens fastslås, og c) det som optimal mottakingsfrekvens velges den frekvens som for øyeblikket byr på den best mulige mottakingskvalitet, KARAKTERISERT VED at mottakingskvaliteten vurderes på den måte at bitfeil som konstateres i de mottatte digitale informasjoner (for eksempel ved det mottatte RDS-datasignal), benyttes som mål for feilkorreksjon og/eller for kvalitetsvurdering for programsignal forvrengninger som skal fastslås, enten alene eller i tillegg til mottakingsfeltstyrken.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, KARAKTERISERT VED at bitfeilene i RDS-datasignalet benyttes til vurdering av programsignal forvrengningene på den måte at a) forstyrrelser på grunn av flerveismottaking eller interferens foreligger ved serieliknende opptredende bitfeil, b) forstyrrelser på grunn av støy foreligger ved jevnt fordelte feil, og c) graden av alle forstyrrelser avledes ut fra blokkfeilhyppigheten for det i blokker strukturerte RDS-datasignal, og hvorved følgende utvalgsavgjørelser avledes ut fra de bitfeil som fastslås både for hver alternativ sendef rekvens og for den momentane mottakingsfrekvens: d) dersom alle etterprøvede frekvenser i hovedsaken oppviser bare serieliknende eller bare jevnt fordelte bitfeil, sammenliknes de med hverandre med hensyn til sin blokkfeilhyppighet, idet frekvensen med den laveste blokkfeilhyppighet utvelges for mottakeravstemningen; e) dersom de etterprøvede frekvenser oppviser forskjellige bitfeilfordelinger, forvelges først de frekvenser som i hovedsaken oppviser bare jevnt fordelte bitfeil - eventuelt avhengig av at en fastlagt, maksimalt tillatelig blokkfeilhyppighet ikke overskrides ved disse frekvenser -, og deretter sammenliknes de forvalgte frekvenser med hverandre med hensyn til sin blokkfeilhyppighet, idet den forvalgte frekvens med den laveste blokkfeilhyppighet velges for mottakeravstemningen.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 8 eller 9, ved hvilken de digitale informasjoner inneholder en rekke separate, til de aktuelle sendere i en senderkjede tilordnede eller til disse aktuelle sendere optimerte lister av alternative frekvenser, hvorved driftsfrekvensene for de enkelte sendere i senderkjeden i hvert tilfelle er anordnet ved begynnelsen av de enkelte lister, KARAKTERISERT VED at de mottatte, digitale informasjoner underkastets en feilkorreksjon, og at det foretas en i henhold til de feilkorrigerte, digitale informasjoner inntreffende adressering av de alternative frekvenser på grunnlag av den i eller for hver liste - eventuelt flere ganger - overførte senderdriftsfrekvens.

11. Fremgangsmåte for mottakerside-utnyttelse av i et radiosignal overførte, digitale informasjoner, f.eks. AF-kode og/eller Pl-kode i et RDS-datasignal, ut fra hvilke det umiddelbart kan sluttes eller utledes på hvilke alternative sendefrekvenser programsignalet for den momentane mottakingsfrekvens likeledes kan mottas, ved hvilken a) det for den momentane mottakingsfrekvens fastslås alternative sendefrekvenser ved utnyttelse av AF-koden og/eller PI-koden og/eller sammenliknbare koder, b) en mottakingsdel av mottakeren kortvarig avstemmes på én eller suksessivt på flere alternative frekvenser, og mottakingskvaliteten både for hver av disse alternative frekvenser og for den momentane mottakingsfrekvens fastslås, og c) det som optimal mottakingsfrekvens velges den frekvens som for øyeblikket byr på den best mulige mottakingskvalitet, idet de digitale informasjoner inneholder en rekke separate, til de aktuelle sendere i en senderkjede tilordnede eller til disse aktuelle sendere optimerte lister av alternative frekvenser, hvorved driftsfrekvensene for de enkelte sendere i senderkjeden i hvert tilfelle er anordnet ved begynnelsen av de enkelte lister, KARAKTERISERT VED at de mottatte, digitale informasjoner underkastets en feilkorreksjon, og at det foretas en i henhold til de feilkorrigerte, digitale informasjoner inntreffende adressering av de alternative frekvenser på grunnlag av den i eller for hver liste - eventuelt flere ganger - overførte senderdriftsfrekvens.

12. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 8-11, KARAKTERISERT VED at de i digitale informasjoner inneholdte, alternative frekvenser som i hvert tilfelle overføres som frekvenspar sammen med en tilhørende senderdriftsfrekvens, adresseres og eventuelt lagres i henhold til den i forhold til disse umiddelbart forangående eller umiddelbart etterfølgende senderdrif tsf rekvens.

13. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 8-12, som avstemningshjelp ved kringkastingsmottaking, ved hvilken de digitale informasjoner inneholder en rekke separate, til de aktuelle sendere i en senderkjede tilordnede eller til disse aktuelle sendere optimerte lister av alternative frekvenser, KARAKTERISERT VED at ved overføring av hver liste som en rekke digitale blokker med to digitale informasjoner for hver blokk, gjelder som regel a) at det i den første blokk av hver enkelt liste over-føres både en informasjon om antallet av de alternative frekvenser for den aktuelle liste og driftsfrekvensen for den til den aktuelle liste tilordnede sender, og b) i de resterende blokker av hver enkelt liste overføres både drif tsfrekvensen for den til den aktuelle liste tilordnede sender og den alternative frekvens.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, KARAKTERISERT VED at den i blokkene i hver liste overførte driftsfrekvens på mottakersiden benyttes for tilordning av de alternative frekvenser til vedkommende liste med henblikk på en entydig, forstyrrelsessikker adressering.

15. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 8-14, KARAKTERISERT VED at av de mottatte, alternative frekvenser for alle frekvenslister blir bare de alternative frekvenser lagret og/eller benyttet for avstemningen for hvilke den tilordnede driftsfrekvens stemmer overens med radioapparatets for øyeblikket innstilte mottakingsfrekvens.

16. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-15, KARAKTERISERT VED at den alternative frekvens som byr på den for øyeblikket best mulige mottaking, etterprøves med henblikk på om den muliggjør en akustisk akseptabel gjengivelse, og at en annen alternativ frekvens velges for det tilfelle at den etterprøvede, alternative frekvens bare muliggjør en akustisk forvrengt gjengivelse.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 16, KARAKTERISERT VED at det for valg av en annen alternativ frekvens benyttes manuelt innstillbare midler.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 16 eller 17, KARAKTERISERT VED at det for valg av en annen alternativ frekvens benyttes midler som er innstillbare av et signal, idet det nevnte signal - eventuelt også forskjellig vektlagt -, er avledet både ut fra sammenlikningen av mottatte feltstyrker og ut fra sammenlikningen av til feltstyrkene tilordnede, lavfrekvente forvrengninger.

19. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-18, KARAKTERISERT VED at de alternative frekvenser på mottakersiden fastslås ved utnyttelse av en i det digitale RDS-datasignal inneholdt kode for programidentifikasjonen (PI-kode), idet mottakingsdelen utfører et sendersøkeløp og sammenlikner PI-kodene til de på de enkelte senderfrekvenser mottatte RDS-datasignaler i den retning at like PI-koder identifiserer de frekvenser på hvilke det samme programsignal kan mottas.