NO173334B

NO173334B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive alkylaminoalkylenderivater 2h-1-benzopyraner

Info

Publication number: NO173334B
Application number: NO89894521A
Authority: NO
Inventors: Johann Martin Grisar; Margaret Petty; Frank Bolkenius
Original assignee: Merrell Dow Pharma
Priority date: 1988-11-14
Filing date: 1989-11-13
Publication date: 1993-08-23
Also published as: HU211877A9; FI91404B; IE893640L; HUT51610A; NO173334C; HU895879D0; NO894521D0; JPH02178278A; DE68921298D1; IE65584B1; EP0369874A2; CN1042911A; CA2002649A1; PT92299A; IL92291A0; FI91404C; EP0369874A3; CN1033972C; HU204807B; KR900007827A

Abstract

Nye forbindelser av formel. hvori Q er NRReller N^-R-.°,,. Rog Rer H eller ci_6 alkyl, R ,. og Rer C_g alkyl, X er et halogenid eller 0-S(0)2R4 hvori Rer H,_. alkyl, aryl eller aralkyl, Rg er H, R-C(0), hvori R er H eller C1_9 alkyl, og n er et helt tall fra 1 til 6, utviser terapeutisk aktivitet.Fremstilling av forbindelsene er beskrevet.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår fremstilling av alkyl-aminoalkylenderivater av visse 2H-l-benzopyraner som har terapeutisk virkning.

Nærmere bestemt angår foreliggende oppfinnelse en analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive forbindelser av formel

hvori Q er NRXR2 eller N<*->RiR2R3.X<®>,

Rlf R2 og R3 er alkyl,

X er et halogenid eller 0-S(0)2R4, hvori R4 er

alkyl, eller toluen,

R6 er H, R-C(O), hvori R er C^ alkyl.

Uttrykket "farmasøytisk akseptable syreaddisjonssal-ter" omfatter de salter som er i stand til å dannes ved omsetning av en organisk eller uorganisk syre med en farmasøytisk baseforbindelse under dannelse av en ikke-toksisk farmasøytisk akseptabel enhet slik som den som illustreres ved forbindelsene av formel IV. Eksempler på uorganiske syrer som danner egnede salter innbefatter saltsyre, hydrobromsyre, svovelsyre og fosforsyre, og sure metallsalter slik som natrium-monohydrogen-orthofosfat og kaliumhydrogensulfat. Eksempler på organiske syrer som danner egnede salter innbefatter mono-, di- og tri-carboxylsyrene. Eksempler på slike syrer er eddiksyre, glycol-syre, melkesyre, pyruvsyre, malonsyre, ravsyre, glutarsyre, fumarsyre, eplesyre, vinsyre, sitronsyre, ascorbinsyre, malein-syre, hydroxymaleinsyre, benzoesyre, hydroxybenzoesyre, fenyl-eddiksyre, kanelsyre, salicylsyre, 2-fenoxybenzoesyre og sulionsyrer slik som methansulfonsyre og 2-hydroxyethansulfon-syre. Enten mono- eller di-syresaltene kan dannes, og slike salter kan eksistere i enten en hydratisert eller en hovedsake-lig vannfri form. Generelt er salter av disse forbindelser krystallinske materialer som er løselige i vann og forskjellige hydrofile organiske løsningsmidler.

Analogifremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er kjenne-tegnet ved at

(1) en forbindelse av formel

alkyleres ved omsetning av en forbindelse av formel R3X,

(2) en forbindelse av formel

amineres med et dialkylamino eller trialkylamin av formlene HNR1R2 eller NR1R2R3.

Generelt kan forbindelsene av formel I fremstilles ved standard kjemiske prosesser og teknikker analogt kjent innen faget. I praksis omfatter fremstillingen av forbindelsene av formel I hensiktsmessig 3,4-dihydro-2,5,7,8-tetramethyl-2H-l-benzopyran-2-oler som utgangsmaterialer som for'det meste er kjente forbindelser. I de tilfeller hvori ethvert spesifikt utgangsmateriale ikke er kjent, kan slike forbindelser lett fremstilles under anvendelse av standard prosedyrer analogt kjent innen faget såvel som ved anvendelse av slike prosesser som ville kunne forventes å gi de ønskede utgangsmaterialer.

Fremstilling av 3,4-dihydro-2,5,7,8-tetramethyl-2H-l-benzopyran-2-oler og deres omdannelse til sluttproduktene av formel I er vist i de etterfølgende reaksjonsskjemaer.

Fremstilling av mellomprodukter

Fremstilling av sluttforbindelser

hvori n, R,, R-, R_, R. og X er som tidligere

1 Z i b

definert og Rg<1> er -C(0)R, hvori R er som tidligere definert.

Fremstilling av mellomproduktene starter med kondensasjonen av hydrokinoner (2) med 3-buten-2-on i nærvær av en syre, fortrinnsvis svovelsyre, og kondensasjonen utføres i methanol og trimethylorthoformiat. De således fremstilte dihydrobenzopyraner (3) underkastes deretter sekvensvis acylering og hydrolysereaksjoner i henhold til standard prosedyrer under dannelse av hemiketalene av formel (4).

Innføring av hydroxyalkylgruppen ved 2-stillingen av forbindelsene av formel (4) kan utføres ved reaksjoner av Wittig eller Horner-type, fortrinnsvis ved omsetning av forbindelsene av formel (4) med en trimethylfosfonester (f.eks. trimethylfosfonacetat) under dannelse av estrene av formel (5) som hydrolyseres og deretter reduseres (fortrinnsvis med lithiumaluminiumhydrid) under dannelse av alkoholene av formel (6). Disse alkoholer kan også dannes direkte ved en syrekata-lysert kondensasjon av hydrokinonene (2) med de egnede vinyl-dioler av formel (10) og (11).

Før aminering aktiveres alkoholene av formel (6) først ved omdannelse av hydroxyalkyldelene i 2-stilling til enten deres halogenider eller tosylater (dvs. X er et halogenid eller et p-toluensulfonylradikal av formel -OS(0)2R4 hvori R4 er som tidligere definert) i henhold til standard betingelser slik som f.eks. omsetning av alkoholene med bromtrifenylfosfoniumbromid (03PBr<+>Br~) erholdt ved omsetning av trifenylfosfin med brom i diklormethan, eller ved omsetning av alkoholene med det egnede sulfonylhalogenid (f.eks. p-toluensulfonylklorid) i nærvær av en base i henhold til standard prosedyrer vel kjent innen faget. De resulterende aktiverte halogenider (eller tosylater) (7) kan omdannes til de ønskede dialkylamino eller kvartære ammoniumderivater enten før eller etter acylering av 6-OH-gruppen. Standard amineringsprosedyrer kan anvendes for å fremstille de ønskede tertiære eller kvartære aminer av formel I.

I det tilfelle hvor det er ønskelig å fremstille de tertiære aminer foretrekkes det å omsette forbindelsene av formel (7) med det egnede dialkylamin slik som ved å bringe ekvimolare mengder av reaktantene i kontakt med hverandre ved temperaturer på fra 30 til 90° C under omrøring i et inert løsningsmiddel, fortrinnsvis dimethylfonnamid, hvilken aminering fortrinnsvis finner sted etter at -ol-forbindelsen er blitt acylert i 6-stilling. På lignende måte kan standard prosedyrer vel kjent innen faget anvendes for fremstilling av de kvartære ammoniumderivater av formel 1. Eksempelvis kan omsetning av de aktiverte forbindelser av formel (7) med ekvimolare mengder av det egnede trialkylamin under trykk og ved temperaturer på fra 90 til 150° C i et inert løsningsmiddel, fortrinnsvis butanon, hensiktsmessig anvendes. Alternativt kan de kvartære ammoniumderivater fremstilles fra de tertiære aminer (som fri baser) ved omsetning av det tertiære amin med det egnede alkylhalogenid eller alkylsulfonat (dvs. R^X hvori X er et halogenid eller -OS(0)2R4) i henhold til standard prosedyrer slik som ved oppvarming av reaktantene, fortrinnsvis til til-bakeløpstemperaturene, i et basisk løsningsmiddel, fortrinnsvis acetonitril. Igjen foretrekkes det å acylere før aminering. Som angitt foretrekkes det å acylere gruppen i 6-stilling før aminering og de viste reaksjonsskjemaer illustrerer således den foretrukne synteserute. Om ønsket kan amineringen utføres etter acylering, men dette er en mindre ønskelig synteserute.

Da det ennvidere er et asymmetrisk carbonatom ved 2-stillingen, kan forbindelsene oppstå enten som R- eller S-enantiomerer eller blandinger derav. Fremstilling av den indi-viduelle enantiomere form kan utføres ved oppløsning av.syrene av formel (5) på standard og konvensjonell måte slik som for eksempel via anvendelse av diastereomere salter med optisk aktive aminer, eller alternativt ved oppløsning av alkoholene (7) som estere med optisk aktive syrer, f.eks. L-2,4-MeClCgH3CHMeCOOH (Me betegner methyl).

De etterfølgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

Eksempel I (mellomprodukt)

3, 4- dihydro- 2-( 2- bromethyl)- 2, 5, 7, 8- tetramethyl- 2H- l- benzopyran 6- ol

Til 11,0 g (0,042 mol) trifenylfosfin i 200 ml diklormethan ble dråpevis tilsatt en løsning av 6,71 g (0,042 mol) brom i 50 ml diklormethan. Løsningen ble omrørt i 30 minutter ved romtemperatur hvorpå 10,0 g (0,04 mol) 3,4-dihydro-6-hydroxy-2,5,7,8-tetramethyl-2H-l-benzopyran-2-ethanol (CAS 79907-48-5) ble tilsatt. Den resulterende løsning ble kokt under tilbakeløpskjøling i 4 timer, fikk avkjøles over natten, ble vasket med en løsning av 15 g natriumcarbonat i 2 00 ml vann, ble tørket over vannfritt natriumsulfat, filtrert og fordampet. Den resulterende olje ble krystallisert fra methanol under dannelse av 9,22 g 3,4-dihydro-2-(2-bromethyl)-2,5,7,8-tetramethyl-2H-l-benzopyran-6-ol.

De optisk aktive enantiomerer kan erholdes ved å erstatte racemisk 3 , 4-dihydro-6-hydroxy-2,5,7,8-tetramethyl-2H-l-benzopyran-3-ethanol med enantiomer R- (CAS 94425-68-0) eller S- (CAS 94425-67-9) og følge prosedyrene beskrevet i dette eksempel for hver individuell isomer.

Eksempel II (mellomprodukt)

3, 4- dihydro- 2-( 2- bromethyl)- 2, 5, 7, 8- tetramethyl- 2H- l- benzopyran- 6- yl- acetat

Til en løsning av 9,22 g (0,029 mol) 3,4-dihydro-2-(2-bromethyl)-2,5,7,8-tetramethyl-2H-l-benzopyran-6-ol i 60 ml lutidin ble tilsatt 30 ml eddiksyreanhydrid. Den resulterende løsning ble omrørt ved romtemperatur over natten. 30 ml vann ble tilsatt samt litt is for å holde temperaturen rundt 30° C, og blandingen ble omrørt i 30 minutter hvorpå mere vann og is ble tilsatt, og det resulterende bunnfall ble oppsamlet, vasket med vann og tørket over fosforpentoxyd under redusert trykk under dannelse av 10,0 g pulver. Omkrystallisering fra en blanding av ethylether og pentan ga 9,41 g 3,4-dihydro-2-(2-bromethyl)-2,5,7,8-tetramethyl-2H-l-benzopyran-6-yl-acetat, sm.p. 102 - 103° C.

Eksempel 1 (sluttprodukt)

3, 4- dihydro- 2-( 2- dimethylaminoethyl)- 2, 5, 7, 8- tetramethyl- 2H- l-benzopyran- 6- ol- hydroklorid

i En blanding av 12,53 g 3,4-dihydro-2-(2-bromethyl)-2,5,7,8-tetramethyl-2H-l-benzopyran-6-ol og væskeformig dimethylamin i 50 ml dimethylformamid ble omrørt ved romtemperatur i 16 timer. Vann ble tilsatt og produktet ble ekstrahert med ethylether. Ekstraktet ble vasket med vann, tørket over

>vannfritt natriumsulfat, filtrert og fordampet. En ekvivalent saltsyre i isopropanol ble tilsatt og det resulterende bunnfall ble omkrystallisert to ganger fra isopropanol/vann under dannelse av 9,44 g av tittelforbindelsen med sm.p. >300° C.

Eksempel 2

3, 4- dihydro- 2-( 2- dimethylaminoethyl)- 2, 5, 7, 8- tetramethyl- 2H-benzopyran- 6- yl— acetat- hydroklorid

En blanding av 3,55 g (0,01 mol) 3,4-dihydro-2-(2-bromethyl)-2,5,7,8-tetramethyl-2H-l-benzopyran-6-yl-acetat og 2,0 g væskeformig dimethylamin i 50 ml dimethylformamid ble omrørt ved romtemperatur i 40 timer. Vann ble tilsatt og produktet ble ekstrahert med ethylacetat og ethylether. Ekstraktet ble vasket med vann, ble tørket over vannfritt natriumsul-^ fat, filtrert og fordampet. Den resulterende olje ble krystallisert fra en blanding av ethylether og pentan under dannelse av 2,05 g 3,4-dihydro-2-(2-dimethylaminoethyl)-2,5,7,8-tetramethyl-2H-benzopyran-6-yl-acetat som den fri base.

Eksempel 3

2-( 3, 4- dihydro- 6- hydroxy- 2, 5, 7, 8- tetramethyl- 2H- l- benzopyran-2- yl)- ethy1- N, N, N- trimethylammoniumbromid

Trinn A; Til 11,0 g (0,042 m) trifenylfosfin i 200 ml diklormethan ble dråpevis tilsatt en løsning av 6,71 g (0,042 m) brom i 50 ml diklormethan. Løsningen ble omrørt i 30 minutter ved romtemperatur hvorpå 10,0 g (0,04 m) 3,4-dihydro-6-hydroxy-2,5,7,8-tetramethyl-2H-l-benzopyran-2-ethanol (CAS 79907-48-5) ble tilsatt. Den resulterende løsning ble kokt under tilbake-løpskjøling i 4 timer, fikk avkjøles over natten, ble vasket med en løsning av 15 g natriumcarbonat i 200 ml vann, ble tør-ket over vannfritt natriumsulfat, filtrert og fordampet. Den resulterende olje ble krystallisert fra methanol under dannelse av 9,22 g 3,4-dihydro-2-(2-bromethyl)-2,5,7,8-tetramethyl-2H-l-benzopyran-6-ol.

Trinn b: Til 2,90 g av det ovenfor erholdte bromid i 80 ml butanon i en rustfri stålbombe ble tilsatt 6 g kaldt (-20° C) væskeformig trimethylamin, bomben ble forseglet og oppvarmet til 120 - 125° C i 60 timer med indre omrøring. Bomben ble avkjølt, åpnet og dens innhold ble overført til en kolbe med et løsningsmiddel. Løsningsmidlet ble fordampet og residuet omkrystallisert fra ethanol under dannelse av 1,99 g av tittelforbindelsen med sm.p. 225° C.

De optisk aktive enantiomerer ble erholdt ved å erstatte racemisk 3,4-dihydro-6-hydroxy-2,5,7,8-tetramethyl-2H-1- benzopyran-3-ethanol med enantiomer R- (CAS 94425-68-0) eller S-(CAS-94425-67-9) og følge prosedyren i trinn A og B for hver individuell isomer.

Eksempel 4

2- ( 3, 4- dihydro- 2, 5, 7, 8- tetramethyl- 6- methylcarbonyloxy- 2H- l-benzopyran- 2- y1)- ethyl- N, N, N- trimethylammoniumbromid Trinn A: Til en løsning av 9,22 g (0,029 m) 3,4-dihydro-2-(2-bromethyl)-2,5,7,8-tetramethyl-2H-l-benzopyran-6-ol i 60 ml lutidin ble tilsatt 30 ml eddiksyreanhydrid. Den resulterende løsning ble omrørt ved romtemperatur over natten. 30 ml vann ble tilsatt sammen med is for å holde temperaturen rundt 30° C, blandingen ble omrørt i 30 minutter, ytterligere vann og is ble tilsatt og det resulterende bunnfall ble oppsamlet, vasket med vann og ble tørket over fosforpentoxyd under redusert trykk, under dannelse av 10,0 g pulver. Omkrystallisering fra en blanding av ethylether og pentan ga 9,41 g 3,4-dihydro-2-(2-bromethyl)-2,5,7,8-tetramethyl-2H-l-benzopyran-6-yl-acetat, sm.p. 102 - 103° C.

Trinn B; Til 6,71 g (0,019 m) av dette acetat i 80 ml butanon ble tilsatt ca. 10 g kaldt(-20° C) væskeformig trimethylamin. Blandingen ble omrørt og oppvarmet til 100 - 105° C i et forseglet rustfritt stålkar i 60 timer, løsningsmidlet ble fordampet og det resulterende faste materiale ble omkrystallisert to ganger fra ethanol under dannelse av 5,18 g av tittelforbindelsen med smeltepunkt 285° C.

Eksempel 5

2-( 3, 4- dihydro- 2, 5, 7, 8- tetramethyl- 6- methyl- carbonyloxy- 2H- l-benzopyran- 2- yl) ethyl- N, N, N- trimethylammonium- p- toluensulfonat

En blanding av 3,55 g (0,01 m) 3,4-dihydro-2-(2-brom-ethyl) -2,5,7,8-tetramethyl-2H-benzopyran-6-yl-acetat og 2,0 g væskeformig dimethylamin i 50 ml dimethylformamid ble omrørt ved romtemperatur i 40 timer. Vann ble tilsatt og produktet ble ekstrahert med ethylacetat ogr ethylether. Ekstraktet ble vasket med vann, tørket over vannfritt natriumsulfat, filtrert og fordampet. Den resulterende olje omkrystalliserte fra en blanding av ethylether og pentan under dannelse av 2,05 g 3,4-dihydro-2-(2-dimethylaminoethyl)-2,5,7,8-tetramethyl-2H-benzopyran-6-yl-acetat som den fri base.

En løsning av 319 g av den ovenfor angitte base og 204 mg (10 % overskudd) av methyl-p-toluensulfonat i 10 ml acetonitril ble kokt under tilbakeløpskjøling i 3 timer. Løs-ningsmidlet ble fordampet og den resulterende olje ble triturert med ethylether. Det resulterende faste materiale ble omkrystallisert fra ethylacetat under dannelse av 302 mg av tittelforbindelsen med smeltepunkt 77° C.

Etter å ha beskrevet rammen for forbindelsene

såvel som de generiske og spesifikke metoder for fremstilling av angitte forbindelser, beskriver den etterfølgen-de informasjon anvendeligheten og metodene derav for forbindelsene .

Når blodtilførselen til deler av hjertemuskelen blok-keres, resulterer dette i et myocardialt infarkt (hjerteinfarkt), og det prøvede muskelvev dør med det resultat at det oppstår permanent hjerteskade. Hvis blodtilførselen kan reetableres i løpet av timer etter infarkt, forblir hjertemuskelvevet leve-dyktig og permanent skade kan reduseres. Dette kan utføres ved

kirurgiske såvel som farmakologiske (trombolyse) prosedyrer,

og disse prosesser er kjent som reperfusjon.

Reperfusjon er nå utbredt og med hell anvendt, og det er blitt hevdet at dødsfall på grunn av myocardialt infarkt kan reduseres til 20 - 30 %. Reperfusjon medfører imidlertid også problemer. Oxygen-berøvet (ischemisk) vev foreligger i en unormal tilstand og er sårbart når det plutselig eksponeres for oxygenrikt blod. Dette er blitt angitt som "oxygen-para-dokset" og fører til reperfusjonsskade i form av celledød. Det er blitt postulert at denne skade skyldes oxygen-avledede fri radikaler, og i særdeleshet superoxydradikalet . Bevis for denne hypotese er blitt erholdt i dyreforsøk. B.R. Lucchesi og medarbeidere viste at enzymet superoxyd dismutase, såvel som den fri radikal-uttømmer N-(mercaptopropionyl)glycin, reduserer hunde- myocardial reperfusjonsskade (Cir. Res., 1984, 54, 277-285; J. Cardiovasc. Pharmacol., 1986, 8, 978-88; Fed. Proe, 1987, 46, 2413-21).

Vitamin E, dvs. a-tocoferol, en velkjent forbindelse av formelen

er en naturlig antioxydant som reagerer med oxygen-avledede fri radikaler såvel som hydrogenperoxyd. Det er blitt vist at det er ført inn i lipid-membraner og at dets biologiske funksjon er ' å beskytte biomembranene mot oxydativt angrep. Den anti-oxyde-rende 3,4-dihydro-2,5,7,8-tetramethyl-2H-2-benzopyran-6-ol-gruppe av a-tocoferol regenereres konstant av det ubikvitære cytosoliske redox-system, og er for alle praktiske formål en permanent membrankonstituent som konstant regenereres.

' Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen utviser også en beslektet eller lignende 3,4-dihydroxy-2,5,7,8-tetraalkyl-2H-l-benzopyran-2-yl-gruppe, men den lipofyliske gruppe i 2-stilling av oc-tocoferolmolekylet, som er antatt å være ansvarlig

for dets ubikvitære inkorporering i biomembranene, er erstattet med en hydrofil gruppe for å bibringe en større affinitet for hjertevev. Således er forbindelsene også anvendbare som farmakologiske antioxydanter og fri radikal-

uttømmere, og i særdeleshet som uttømmere av superoxyd anion-radikal 02 • De kan anvendes terapeutisk hvor reperfusjonsskade på grunn av oxygen-avledede fri radikaler og hydrogenperoxyd forårsaker celledød i vev. Denne situasjon oppstår når en total eller delvis blokkade av blodtilførsel til vevet fjer-nes, enten spontant (forbigående ischemia) eller ved farmakologisk eller kirurgisk behandling (trombolyse, angioplasti, by-r pass, organ-transplantasjon og lignende). Vev som underkastes forbigående ischemia eller reperfusjon i forskjellige sykdoms-tilstander, eller ved deres medisinske behandling, er de i hjerte, lunge, nyre, pancreas og hjerne. I særdeleshet vil den nå hurtig økende praksis ved farmakologisk thrombolyse,

også kjent som reperfusjon, etter coronartinfarkt og slag,

dra fordel av foregående eller ledsagende administrering

av en fri radikal-uttømmer slik som forbindelsene ifølge oppfinnelsen. På lignende måte kan kirurgiske inngrep slik som percutan transluminal coronar angioplasti, hvor en dilaterende ballong anvendes for å øke luminaldiameteren i alvorlig til-stoppede atherosclerotiske blodkar, coronare by-pass-operasjoner og organtransplåntat-kirurgiy skaffe betingelser hvor reperfusjonsskade på grunn av oxygen-avledede radikaler finner sted og kan reduseres med uttømmerne. Forbigående ischemia er én av de forårsakende faktorer som fører til angina pectoris, og forbindelsene ifølge oppfinnelsen er således også anvendbare som anti-anginale midler.

Inflammasjonsprosessen er også kjent for å innbefatte frigivelse av superoxydradikaler fra fagocytiske celler som forårsaker enkelte av symptomene på rheumatoid arthritis, og

en fri radikal-uttømmer slik som forbindelsene ifølge oppfinnelsen, er også anvendbar ved behandling av denne sykdom. Forbindelsene kan også være anvendbare ved behandling av kreft og aldring da oxygen-avledede frie radikaler er blitt identi-fisert blant de forårsakende faktorer. For ytterligere opplys-ninger henvises det til B. Halliwell and C. Gutteridge, Biochem. J., 1984, 219, 1-14; TINS 1985, 22-6.

In vitro og in vivo aktivitet av forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan demonstreres ved anvendelse av standard forsøk som demonstrerer den fri radikal-uttømmende egenskap, affinitet for hjertevev og cardiobeskyttende egenskaper.

Fri radikal- uttømmende egenskap

2-(3,4-dihydro-6-hydroxy-2,5,7,8-tetramethyl-2H-l-benzopyran-2-y1)ethy1-N,N,N-trimethylammoniumbromid, beskrevet i eksempel 1, ble vurdert med hensyn til dets evne til å redu-sere superoxydradikaler i en bestemmelse beskrevet av H.p. Misra og J. Fridovich, 1972, J. Biol. Chem. 247, 3170-5. Ved denne utprøvning følges graden av autooxydasjon av 1-epinefrin (1 x 10~<4>M) i nærvær av EDTA (1 x 10~<4>M) ved 30° C spektrofoto-metrisk ved å følge økningen av absorbans ved 4 80 nm. 50 % inhibering av autooxydasjonsgraden (ID^q) ble erholdt til 138 + 14 )iM for testforbindelsen.

Sammenligningsvis ga 3,4-dihydro-6-hydroxy-2,5,7,8-tetramethyl-2H-l-benzopyran-2-carboxylsyre (CAS 53188-07-1) en ID50 = 105 + 8 pm og d,1-penicillamin (CAS 52-67-5) ID5Q-verdi på 73 jiM i parallellforsøk. Misra og Fridovich rapporterte at kvegsuperoxyd dismutase ga 50 % inhibering ved 4 6 mg pr. ml.

Affinitet for hjertevev

Ved å følge den prosedyre som er beskrevet i eksempel 1, men anvende <14>C-methyl-p-toluensulfonat i stedet for "kaldt materiale", ble 14C-merket 2-(3,4-dihydro-2,5,7,8-tetramethyl-6-methylcarbonyloxy-2H-l-benzopyranan-2-yl)ethyl-N,N,N-tri- 14C-methylammonium-p-toluensulfonat syntetisert. Preparatet ble fortynnet med "kaldt materiale" til 11,7 4 pCi/mg base.

24 rotter ble gitt 0,91 mg base/kg intravenøst

(ved kanyle i halsvenen). Dyrene ble avlivet i grupper på tre ved de tidsperioder som er angitt i Tabell I. Umiddelbart før avlivning ble en 0,5 ml's blodprøve tatt fra et innført kateter i halspulsåren. Hjertene ble fjernet, avtørket og veiet. Prøvene av vev og blod ble oppløst med Luma S61ve (et kvartært ammoniumhydroxydpreparat), og radioaktivitet ble bestemt i en scintillasjonsteller. Resultatene er vist i Tabell I.

Det fremgår at testforbindelsen hadde en markert affinitet for hjertevev. Forholdet mellom radioaktivitet pr.

g av hjertevev og radioaktivitet pr. ml blod økte med tiden for å nå et maksimum på 27,15 etter 4 timer. Selv etter 8 timer var konsentrasjonen av legemiddel i hjertevev forhøyet (0,65 ug ekviv/g) .

Cardiobeskyttende effekter

2-(3,4-dihydro-2,5,7,8-tetramethyl-6-methylearbonyl-oxy-2H-l-benzopyran-2-yl)ethyl-N,N,N-trimethylammoniumbromid ble vurdert i ombindings-fremkalte hjerteinfarkt-angrepne og reperfuserte rotter som følger. Én av to grupper av rotter ble infusert intravenøst med en løsning av testforbindelse i saltvann ved en hastighet på 2,3 ml/time (10 mg/kg/time). Kontrollgruppen ble infusert med saltvann i samme hastighet. Etter 10 minutter med legemiddelinfusjon ble coronar-arterier ombundet kirurgisk i 60 minutter, ombindingen ble løsnet opp for å muliggjøre reperfusjon i 30 minutter. Ombindingen ble strammet på nytt, og et fargestoff (Evans Blue) ble injisert. Dyrene ble avlivet og hjerteventriklene ble fjernet og veiet. Det ubeisede vev ble dissekert og veiet, og dette representerer "risikoområdet", dvs. det areal som var berøvet blodtilførsel ved ombinding. For å bestemme det infarkt-angrepne område ble

vevet inkubert med 2,3,5-trifenyltetrazoliumklorid. Infarkt-angrepet vev ble lysfarget og kunne dissekeres og veies. For hver rotte som overlevet ombindingen, ble en måling av "risikoområde" og av "infarkt-angrepet område" erholdt, og forholdet ble beregnet som angitt i Tabell II og III.

Det fremgår at den ubehandlede gruppe ga et forhold på 83,3 % og den behandlede gruppe ga et forhold på 47,8 %, dvs. behandlingen resulterte i 42,7 % reduksjon av infarkt. Resultatet er statistisk signifikant (ANOVA) til p = 0,02.

Cardiobeskyttende effekter

3,4-dihydro-2-(2-dimethylaminoethyl)-2,5,7,8-tetramethyl-2H-l-benzopyran-6-yl-acetat-hydroklorid ble vurdert i ombindings-fremkalte infarktangrepne og reperfuserte rotter som følger. En av to grupper av rotter ble infusert intravenøst med en løsning av testforbindelse i saltvann med en hastighet på 2,3 ml/time (10 mg/kg/time). Kontrollgruppen, ble infusert med saltvann ved den samme hastighet. Etter 10 minutter med legemiddel ble coronar-arteriene ombundet kirurgisk i 6 0 minutter, og ombindingen ble løsnet for å muliggjøre reperfusjon i 30 minutter. Ombindingen ble strammet og et farvestoff (Evans Blue) ble injisert. Dyrene ble avlivet og hjerteventriklene ble fjernet og veiet. Det ubeisede vev ble dissekert og veiet, og dette representerer "risikoområdet", dvs. det område som var berøvet blodtilførsel ved ombinding. For å bestemme det infarktangrepne område ble vevet inkubert med 2,3,5-trifenyl-tetrazolium-klorid. Infarkt-angrepet vev ble lysfarvet og ble dissekert og veiet. For hver rotte som overlevet ombindingen, ble en måling av "risikoområde" og av "infarkt-angrepet område" erholdt, og forholdet ble beregnet som vist i de etterfølgende tabeller.

Det fremgår at den ubehandlede gruppe ga et forhold på 78,9 % og den behandlede, gruppe ga et forhold på 38,0 %, dvs. behandlingen resulterte i 48,2 % reduksjon av infarkt. Resultatet er statistisk signifikant (ANOVA) til p < 0,02.

Som tilfellet er i de fleste tilfeller hvori visse klasser av kjemiske forbindelser er blitt funnet å ha gunstige terapeutiske sluttelige anvendelsesområder, er selvsagt visse undergeneriske grupper og visse spesifikke forbindelser foretrukne. I dette tilfelle er de foretrukne forbindelser av formel I de hvori R6 er H, formyl, methylcarbonyl, t-butylcar-bonyl, ethylcarbonyl, propylcarbonyl, pentylcarbonyl; (repre-senterende en ethylengruppe) og substituentene bundet til nitrogenatomet er methylgrupper. Foretrukne spesifikke forbindelser er de forbindelser som omfattes av de foregående foretrukne grupper, i særdeleshet 2-(3,4-dihydro-6-hydroxy-2, 5, 7, 8-tetramethyl-2H-l-benzopyran-2-yl)ethyl-N,N,N-trimethylammoniumbromid, 2-(3,4-dihydro-2,5,7,8-tetramethyl-6-methylcarbonyloxy-2H-1-benzopyran-2-yl)ethyl-N,N,N-trimethy1-ammoniumbromid, 3,4-dihydro-2-(2-dimethylaminoethyl)-2,5,7,8-tetramethyl-2H-l-benzopyran-6-ol-hydroklorid, 3,4-dihydro-2-(2-dimethylaminoethyl)-2, 5,7,8-tetramethyl-2H-benzopyran-6-yl-acetat-hydroklorid, 3,4-dihydro-2-(2-dimethyl-aminoethyl)-2, 5, 7-trimethyl-2H-l-benzopyran-6-ol og 3, 4-dihydro-2-( 2-dimethylaminoethyl)-2,5,7,8-tetramethyl-6-(1,1-dimethylethyl-carbonyloxy)-2H-l-benzopyran.

Claims

Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive forbindelser av formel

hvori Q er NRXR2 eller N<®->R1R2R3.X^, Rlr R2 og R3 er alkyl, X er et halogenid eller 0-S(0)2R4, hvori R4 er alkyl, eller toluen, R6 er H, R-C(O), hvori R er Cw alkyl,karakterisert ved at (1) en forbindelse av formel alkyleres ved omsetning av en forbindelse av formel R3X, (2) en forbindelse av formel amineres med et dialkylamino eller trialkylamin av formlene HNRjR2 eller NRXR2R3.