NO172061B - Brennstoffblanding med forbedret fluiditet - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår brennstoffblandinger inneholdende et additiv som forbedrer koldflytevnen.

Mineraloljer inneholdende parafinvoks slik som de destillatbrennstoffer som benyttes som dieselbrennstoff og fyringsolje har det karakteristikum at de blir mindre fluide når temperaturen i oljen synker. Dette fluiditetstap skyldes krystallisering av voksen til platelignende krystaller som eventuelt danner en svampaktig masse som fanger oljen, idet den temperatur der vokskrystallene begynner å danne seg er kjent som blakningspunktet og den temperatur der voksen forhindrer at oljen renner er kjent som héllepunktet.

Det har lenge vært kjent at forskjellige additiver virker som hellepunktsdepressorer ved blanding med voksholdige mineraloljer. Disse preparater modifiserer størrelsen og formen til vokskrystallene og reduserer de kohesive krefter mellom krystallene og mellom voksen og oljen på en slik måte at man tillater at oljen forblir fluid ved lavere temperaturer slik at den kan helles og er istand til å gå gjennom grove filtere.

Forskjellige hellepunktdepressorer er beskrevet i lit-teraturen og flere av disse er i kommersiell bruk. For eksempel beskriver US-PS 3 048 479 bruken av kopolymerer av etylen og C^_5 vinylestere, for eksempel vinylacetat, som hellepunktsdepressorer for brennstoffet, spesielt fyringsoljer, diesel- og jetdrivstoff. Hydrokarbonpolymere hellepunktsdepressorer basert på etylen og høyere a-olefiner, for eksempel propylen, er også kjent.

US-PS 3 791 916 beskriver bruken av en blanding av kopolymerer for å kontrollere størrelsen av vokskrystallene og GB-PS 1 263 152 foreslår at størrelsen av vokskrystallene kan kontrolleres ved å benytte en kopolymer med en lav grad av sidekjedeforgrening. Begge systemer forbedrer brennstoffets evne til å gå igjennom filteret som bestemt ved koldfil-terpluggingspunkt (se CFPP) prøven fordi det istedet for de platelignende krystaller som dannes uten nærvær av additiver, vil dannes nåleformede vokskrystaller som ikke vil blokkere porene i filteret men danne en porøs kake på filteret som tillater passasje av gjenværende fluid.

Andre additiver er også foreslått, således foreslår GB-PS 1 469 016 at kopolymerer av di-n-alkylfumarater og vinylacetat som tidligere har vært benyttet som hellepunktsdepressorer for smøreoljer kan benyttes som koadditiver med etylen/vinylacetat-kopolymerer ved behandling av destillatbrennstoffer med høye sluttkokepunkter for å forbedre lavtemperatur-flytegenskapene. EP-PS 0153177, 0153176, 0155807 og 0156577 beskriver forbedringer av slike di-n-alkylfumarater.

US-PS 3 252 771 angår anvendelse av polymerer av Ci^.^g a-olefiner oppnådd ved polymerisering med aluminiumtriklorid-/alkylhalogenid-katalysatorer som hellepunktsdepressorer i destillatbrennstoffer av de lett behandlede typer med bredt kokepunktsområde og som var tilgjengelig i USA tidlig i 60-årene.

Det har også vært foreslått å benytte additiver basert på olefin/maleinsyreanhydrid-kopolymerer. For eksempel benytter US-PS 2 542 542 kopolymerer av olefiner som octadecen med maleinsyreanahydrid forestret med en alkohol som lauryl-alkohol som hellepunktsdepressor og GB-PS 1 468 588 benytter kopolymerer av C22-28~°le^lner med maleinsyreanhydridet, forestret med behenylalkohol som koadditiver for destillatbrennstoffer .

På samme måte benytter JP-PS 5 654 037 olefin/maleinsyreanhydrid-kopolymerer som er omsatt med aminer som hellepunktsdepressorer og i JP-PS 5 654 038 benyttes derivater av olefin/maleinsyreanhydridkopolymerene sammen med konven-sjonelle midtdestillatflytforbedrere som etylen-vinylacetat-kopolymerer.

JP-PS 5 540 640 beskriver bruken av olefin/maleinsyreanhydrid-kopolymerer (ikke forestret) og angir at olefinene som benyttes bør inneholde mer enn 20 karbonatomer for å oppnå CFPP-aktivitet.

GB-PS 2 192 012 benytter blandinger av forestrede olefin/maleinsyreanhydrid-kopolymerer og lavmolekylvekts-polyetylen idet de forestrede kopolymerer er ineffektive når de benyttes som eneste additiv. Patentet angir at olefinet må inneholde 10-30 karbonatomer og alkoholen 6-28 karbonatomer idet den lengste kjede i alkoholen inneholder 22-40 karbonatomer. EP-PS 0214786 beskriver forbedringer ved slike forestrede olefin/maleinsyreanhydrid-kopolymerer.

US-PS 3 444 082, 4 211 534, 4 375 973 og 4 402 708 foreslår bruken av visse nitrogenholdige forbindelser.

De forestrede maleinsyreanhydrid kopolymerer er imidlertid vanskelige å fremstille fordi maleinsyreanhydrid-kopolymerer er vanskelige fullt ut å forestre på grunn av steriske problemer mens det ikke er mulig effektivt å kopolymerisere langkjede maleinsyreestrene med styren eller lengerkjedede olefiner, noe som kan gi ytelsesmangler. Disse problemer kan overvinnes ved hjelp av foreliggende oppfinnelse.

I henhold til dette angår foreliggende oppfinnelse en brennstoffblanding med forbedret fluiditet omfattende en hovedvektandel av en middeldestillat brenselsolje med kokepunkt innen området 120 til 500°C og en mindre vektmengde av et additiv, og denne blanding karakteriseres ved at additivet omfatter en kopolymer 1 av (1) et a-olefin med en rett kjede med 12-17 karbonatomer eller et aromatisk substituert olefin med fra 8-40 karbonatomer , og (2) en mono- eller dialkylester av fumar-, itakon-, cltra-kon-, mesakon- eller trans- eller cis-glutakonsyre, hvori alkylgruppen eller -gruppene har 14 til 23 karbonatomer.

Destillatbrennstoffet kan for eksempel være midlere destil-latbrenselsoljer, for eksempel et dieselbrennstoff, fly-bensin, kerosen, fyringsolje og så videre. Generelt er egnede destillatbrennstoffer de som koker innen området 120-500°C (ASTM D1160), fortrinnsvis de som koker innen området 150-400° C, for eksempel de som har et relativt høyt slutt-kokepunkt (FBP) på ca. 360°C. En representativ fyrings-oljespesifisering krever et 10$ destillasjonspunkt ikke høyere enn ca. 226°C, et 50% punkt ikke høyere enn ca. 272°C og et 90% punkt på minst 282°C og intet høyere enn ca. 338-343°C selv om enkelte spesifikasjoner setter 90% grensen helt opp til 357°C. Fyringsoljer består fortrinnsvis av en blanding av rendestillat, for eksempel gassolje, nafta og så videre og krakkede destillater, for eksempel katalytisk cyklisk råstoff. En reperesentativ spesifikasjon for et dieselbrennstoff inkluderer et minimum flammepunkt på 38°C og et 90% destillasjonspunkt mellom 282 og 338°C, se ASTM D-396 og D-975.

Kopolymeren som innarbeides som en mindre vektandel i drivstoffblandingen ifølge oppfinnelsen kan være et kopolymer av et C12-17 cx-olefin og en viss spesifisert ester. Således er egnede olefiner de med formelen R-CH=CH2 der R er hydrogen eller en alkylgruppe med 11-15 karbonatomer. Det er foretrukket at alkylgruppen er rettkjedet og ikke forgrenet. Hvis ønskelig kan blandinger av C12-17 olefiner kopolymeriseres med alkylfumarat.

Alternativt kan kopolymeren avledes fra en av de ovenfor angitte estere og et aromatisk substituert olefin med 8-40 karbonatomer/molekyl. Den aromatiske substituent kan være naftalen eller et substituert, for eksempel alkyl- eller halogensubstituert, naftalen, men er fortrinnsvis en fenylsubstituent. Spesielt foretrukne monomerer er styren, a- og e-alkylstyrener som a-metylstyren eller a-etylstyren. Styren eller alkylstyrenet kan ha substituenter, for eksempel alkylgrupper eller halogenatomer, på benzenringen 1 mole-kylet. Generelt er substituentene 1 benzenringen alkylgrupper med 1-20 karbonatomer.

Alkylfumarat, -itakonat, citrakonat, -mesakonat, -trans-eller -cis-glutakonatet med hvilket olefinet er kopolymeri-sert er fortrinnsvis en dialkylester, for eksempel fumaratet, men monoalkylestere, som fumarater, er egnet. Alkylgruppen bør ha 8-23 karbonatomer. Alkylgruppen er fortrinnsvis rettkjedet eller om det hvis ønskelig kan benyttes alkylgrupper med forgrenede kjeder. Egnede alkylgrupper er decyl, dodecyl, tetradecyl, heksadecyl, oktadecyl, eikocyl, behenyl eller blandinger derav. Fortrinnsvis inneholder alkylgruppen 10-18 karbonatomer. Hvis ønskelig kan de to alkylgrupper i dialkylfumaratet eller en annen ester være forskjellige, for eksempel den ene tetradecyl og den andre heksadecyl.

Kopolymeriseringen kan hensiktsmessig gjennomføres ved blanding av olefinet, olefinblandingen eller det aromatisk substituerte olefin og ester, for eksempel fumarat, vanligvis i ca. ekvimolare andeler, og å varme opp blandingen til en temperatur på minst 80°C, fortrinnsvis minst 120°C i nærvær av en friradikal-polymeriseringspromoter som t-butyl hydroperoksyd, di-t-butyl peroksyd eller t-butyl peroktoat. Alternativt kan olefin, olefinblandingen eller det aromatisk substituerte olefin og syre, for eksempel fumarsyre, kopolymeriseres og kopolymeren forestres med en egnet alkohol for å gi alkylgruppene i kopolymeren. Andelene av kopolymer og ytelsen kan avhenge av fremstillingen. For eksempel kan kontinuerlig tilsetning av styren eller olefin til en oppløsning av fumaratesteren gi en polymer med forskjellige egenskaper og annen ytelse enn polymerer fremstilt uten oppløsningsmiddel eller med alt styren eller olefin tilsatt ved starten av polymeriseringen.

Generelt er molforholdet mellom olefin, olefinblanding eller aromatisk substituert olefin og fumaratet mellom 1:1,5 og 1,5:1, fortrinnsvis mellom 1:1,2 og 1,2:1, for eksempel 1:1.

Den tallmidlere molekylvekt for kopolymeren, målt ved gelpermeasjonskromatografi, GPC, i forhold til polystyrenstandard, er vanligvis mellom 2.000 og 100.000 og fortrinnsvis mellom 5.000 og 50.000.

En foretrukket utførelsesform av blandingen ifølge oppfinnelsen karakteriseres ved at brennstoffet i tillegg inneholder en eller flere av en komponent 2 av i) en etylenvinylacetatkopolymer inneholdende fra 25 til 35

vekt-% vinylester og med en tallmidlere molekylvekt på

1000 til 3000,

ii) en polyetylenglykol (PEG) diester, -dieter, -eter/ester, -amid/eter eller en blanding derav med C^g_24ester-, -eter- eller -amidgrupper og en molekylvekt fra 200 til

2000,

lii) en polar nitrogenforbindelse med minst ett C^4_24alkylsegment,

idet komponentene 1 og 2 foreligger i en vektandel fra 0,1 til 5 vektdeler 1 pr. 1 vektdel 2.

Eksempler på komponent 2-additiver er således polyoksyalkylenestere, -etere, -ester/-etere, -amid/-estere, blandinger derav, spesielt de som inneholder minst en og fortrinnsvis minst to C^o-30 lineære mettede alkylgrupper av en polyoksyalkylenglykolgruppe med molekylvekt 100-5.000 og fortrinnsvis 200-5.000 i det alkylengruppen i polyoksyalkylen glykolen inneholder fra 1-4 karbonatomer. EP 0 061 895 A2 beskriver noen av disse additiver.

Eksempler på vinylestere som kan kopolymeriseres med etylen er vinylacetat, vinylpropionat og vinylbutyrat eller-isobutyrat, vinylacetat er foretrukket. Det er foretrukket at kopolymerene inneholder fra 20 til 40 vekt-% vinylester og helst fra 25 til 35 vekt-% vinylester. De kan også være blandinger av to kopolymerer slik som de som er beskrevet i US-PS 3 961 916. Det er foretrukket at disse kopolymerer har en tallmidlere molekylvekt, målt ved dampfaseosmometri, på 1000 til 6.000 og fortrinnsvis 1.000 til 3.000.

Egnede glykoler er generelt de i det vesentlige lineære polyetylenglykoler PEG og polypropylenglykoler PPG med en molekylvekt fra 200 til 2.000. Estrene er foretrukket og fettsyrer inneholdende 10 til 30 karbonatomer er brukbare for omsetning med glykolene for å danne esteradditivene og det er foretrukket å benytte en Cis- 24 fettsyre, spesielt behen-syrer. Estrene kan også fremstilles ved forestring av polyetoksylerte fettsyrer eller polyetoksylerte alkoholer.

Andre egnede additiver for blandinger ifølge oppfinnelsen er polare nitrogenholdige forbindelser, enten ioniske eller ikke-ioniske, som har evnen i brennstoffer til å virke som vokskrystallvekst inhibitorer. Disse nitrogenholdige forbindelser er funnet å være spesielt effektive når de benyttes i kombinasjon med glykolestere, -etere eller-esteretere. Disse polare forbindelser er generelt aminsalter og/eller amider, dannet ved omsetning av minst en molar andel av hydrokarbylsubstituerte aminer med en molar andel hydrokarbylsyre med 1-4 karboksylsyregrupper eller anhydrider derav; ester/amider kan også benyttes, disse inneholder 30 til 300 og fortrinnsvis 50 til 150 karbonatomer totalt. Disse nitrogenforbindelser er beskrevet i US-PS 4 211 534. Egnede aminer er vanligvis langkjede C2_4o primære, sekundære, tertiære eller kvaternære aminer eller blandinger derav, men kortere kjedede aminer kan benyttes forutsatt at den resulterende nitrogenforbindelse er oljeoppløselig og inneholder derfor vanligvis 30 til 300 karbonatomer totalt. Nitrogenforbindelsene inneholder som nevnt minst ett rett Cj4_24 alkylsegment.

Egnede aminer er primære, sekundære, tertiære eller kvaternære aminer men fortrinnsvis benyttes sekundære. Tertiære og kvaternære aminer kan kun danne aminsalter. Eksempler på aminer er tetradecylamin, kocoamin, hydrogenert tallamin og lignende. Eksempler på sekundære aminer er dioktadecylamin, metylbehenylamin og lignende. Aminblandinger er også egnede og mange aminer avledet fra naturlige stoffer er blandinger. Det foretrukne amin er et sekundært hydrogenert tallamin med formelen HNRiR2 der Rl°S R2 er alkylgrupper avledet fra hydrogenert tallfett bestående av ca. 4% 0^4, 31% C]^ og 59% <c>18«

Eksempler på egnede karboksylsyrer for fremstilling av disse nitrogenforbindelser (og deres anhydrider) er cyklo-heksan-1,2-dikarboksylsyre, cykloheksandikarboksylsyre, cyklopentan-1,2-dikarboksylsyre, naftalendikarboksylsyre og lignende. Generelt vil disse syrer ha 5 til 13 karbonatomer i den cykliske del. Foretrukne syrer er benzen-dikarboksylsyrer som ftalsyre, tereftalsyre og iso-ftalsyre. Ftalsyre eller dennes anhydrid er spesielt foretrukket. Den spesielt foretrukne forbindelse er amid-aminsaltet dannet ved omsetning av en 1 molar andel ftalsyre-anhydrid med en 2 molar andel dihydrogenert tallamin. En annen foretrukket forbindelse er diamidet som oppnås ved dehydratisering av dette amid-aminsaltet. Alternativt kan nitrogenforbindelsen være en forbindelse med den generelle formel

der X er C0NR2 eller C02- <+>H2NR2

Y og Z er CONR2, C02R, OCOR, -OR, -R, -NCOR en av Y eller Z kan være null, og

R er alkyl, alkoksyalkyl eller polyalkoksyalkyl som beskrevet i EP-publ. 0272889.

De relative andeler av additiver som benyttes i blandingene er fortrinnsvis fra 0,05 til 10 vektdeler og helst fra 0,1 til 5 vektdeler av den a-olefin- eller aromatisk substituerte olefin-esterkopolymer til 1 del av de andre additiver som polyoksyalkylenestere, -eter eller -ester/eter.

Mengden polymer som tilsettes til destillatbrenselsoljen er fortrinnsvis 0,0001 til 5,0 vekt-%, fortrinnsvis 0,001 til 0,5 vekt-% (aktivt stoff), beregnet på vekten av destil-latolje.

Den a-olefin- eller aromatisk substituerte olefin-esterkopolymer kan hensiktsmessig oppløses i et egnet oppløsnings-middel for derved å danne et konsentrat på fra 20 til 90, for eksempel 30 til 80 vekt-% av kopolymeren i oppløsningsmidlet. Egnede oppløsningsmidler er kerosen, aromatisk nafta, mineralsmøreolje og så videre. Konsentratet kan også inneholde andre additiver.

Eksempel 1

I dette eksempel blir destillatbrenselsoljeblandinger fremstilt og underkastet CFPP-prøver. En kopolymer, M, som ble benyttet, var en kopolymer av n-heksadecen-1 og di-n-tetradecylfumarat idet molforholdet var 1:1. Den tallmidlere molekylvekt, målt ved GPC i forhold til polystyrenstandard, var ca. 8.200. For en av prøvene ble kopolymer M blandet med en etylen-vinylacetat kopolymerblanding, X, der detaljene er som følger: Kopolymerblandingene var en 3:1 vektblanding av henholdsvis en etylen-vinylacetat-kopolymer inneholdende ca. 36 vekt-% vinylacetat med en midlere molekylvekt på 2.000 og en etylen-vinylacetat-kopolymer inneholdende ca. 17 vekt-% vinylacetat med tallmidlere molekylvekt 3.000.

For en annen prøve ble kopolymer M blandet med dibehenat av en polyetylenglykol Y med en midlere molekylvekt på ca. 600. Additivene ble tilsatt separat til to forskjellige destil-latoljer A og B som hadde følgende karakteristika:

For sammenligningsformål ble kopolymer X alene tilsatt til olje A. Også en heksadecen-ditetradecylmaleat-kopolymer N, blandet med X og med Y, ble tilsatt til oljene.

Fra dette kan man se at man generelt oppnår overlegne resultater med henblikk på CFPP ved hjelp av blandingene ifølge oppfinnelsen (prøvene 1 og 4). Detaljer ved CFPT-prøven er gitt nedenfor: Koldflytegenskapene for blandingen ble bestemt ved prøven på koldfilterpluggingsprøven. Denne prøve gjennomføres ved den prosedyre som er beskrevet i 52, nr. 510, juni 1966 s. 173-185. Generelt blir en 40 ml prøve av oljen avkjølt i et bad som holdes ved ca. -34°C. Periodisk (ved hvert fall på 1°C i temperaturen, begynnende ved 2°C over blakningspunktet,) ble den avkjølte olje prøvet på evnen til å strømme gjennom en fin duk i et visst tidsrom. Denne koldflytegenskap prøves med en innretning bestående av en pipette til hvis nedre ende det er festet en snudd trakt anbragt over overflaten av oljen som skal prøves. Spent over munningen av trakten er en 350 maskers duk med et areal på ca. 3 1/2 cm<2>. De periodiske prøver blir alle initiert ved å legge på et vakuum på den øvre delen av pipetten hvorved oljen trekkes gjennom duken opp inn i pipetten til et nivåmerke som antyder 20 ml olje. Prøven blir gjentatt ved hvert fall på 1°C inntil oljen ikke fyller pipetten til merket. Prøven gjentas på samme måte inntil oljen ikke fyller pipetten i løpet av 60 sekunder. Resultatene av denne prøve er angitt som CFPP i 'C og som er forskjellen mellom feiltemperaturen for ubehandlet olje, CFPP0, og olje behandlet med polymer, CFPPi, det vil si

ACFPP = CFPPq-CFPP!.

Eksempel 2

En kopolymer av styren og di-tetradecylfumaratadditiv P med en tallmidlere molekylvekt på 9.500 og en vektmidlere molekylvekt på 24.200, begge målt ved GPC mot en polystyrenstandard, ble separat blandet i to destillatbrennstoffer C og D sammen med andre additiver. Disse additiver var additiv X i eksempel 1 og en kopolymer av styren og di-tetradecyl maleat, additiv Y, med en tallmidlere molekylvekt målt som ovenfor på ca. 10.000. De to destillatbrennstoffer C og D hadde følgende egenskaper:

Man ser at de oppnådde resultater ved bruk av additiv P er minst like gode som de som ble oppnådd ved bruk av den kjente teknikks additiv Y.

Eksempel 3

I dette eksempel blir ytelsen til brennstoffene bestemt ved en programmert avkjølingsprøve der koldflytegenskapene for de beskrevne brennstoffer inneholdende additivene ble bestemt som følger. 300 ml brennstoff avkjøles lineært med 1'C/time til prøvetemperaturen og temperaturen holdes så konstant. Etter 2 timer ved -9°C blir ca. 20 ml av overflatesjiktet fjernet som abnormt store vokskrystaller som har en tendens til å danne seg på olje/luftgrenseflaten under avkjøling. Voks som er avsatt i kolben dispergeres ved forsiktig rysting og deretter ble det gjennomført en CFPP-filterprøve som beskrevet i detalj i "Journal of the Institute of Petroleum", vol. 52, nr. 510, Juni 1966, s. 173-285. Kranen åpnes for å legge på et vakuum på 500 mm Hg og lukkes når 200 ml har passert gjennom filteret til den graderte mottager. En vellykket prøve angis hvis 200 ml går gjennom en viss maskestørrelse, hvis filteret blokkeres er prøven mislykket.

En serie CFPP filteranordninger med filterduker fra 10 pm til 45 nm inkludert et LTFT (AMS 100.65) - et VW tankfilter (reservedelnr. KA/4-270/65.431-201-511), begge liggende mellom 35 og 45 pm, benyttes for å bestemme den fineste maskevidde brennstoffet går igjennom.

Voksavsetningsstudier ble også gjennomført før filtrering. Utstrekningen av avsetning ble bedømt visuelt som en prosentandel av det totale brennstoffvolum. Således ville en utstrakt voksavsetning antydes ved et lavt nummer mens et fluid brennstoff uten avsetning angis med 100%. Man må passe på fordi dårlige prøver av geldannet brennstoff med store vokskrystaller så og si alltid gir høye verdier og derfor må disse resultater angis som "gel".

I dette eksempel var additivene som ble benyttet som følger:

Additiv Q:

N,N dihydrogenerte tallammoniumsalt av 2 N.N^-dihydrogenert tallbenzen sulfonat;

Additiv R:

En kopolymer av etylen og vinylacetat inneholdende ca. 13,5 vekt-% vinylacetat og med en tallmidlere molekylvekt på 3.500;

Additiv S:

En kopolymer av etylen og propylen inneholdende 56 vekt-% etylen og med en tallmidlere molekylvekt på 50.000;

Additiv T:

1,2,4,5 tetra-N,N-di(hydrogenert tall)amidobenzen ble fremstilt ved å omsette 4 mol dihydrogenert tallamin med et mol pyromellitsyredianhydrid i smelte ved 225"C i en kolbe med røreverk, temperatursonder, nitrogenspyling og konden-sator. Vann destilleres ut i ca. 8 timer og produktet oppnås:

Additiv P og Y som i eks. 2.

Forskjellige kombinasjoner av disse additiver ble prøvet i destillatbrennstoffene E og F med følgende egenskaper:

Resultatene var som følger:

Eksempel 4

Fem C-^-styrenfumarat-kopolymerer ble fremstilt ved kopoly-merlsering av C^-dialkylfumarat og styren under forskjellige polymeriseringsbetingelser og prøvet ved den prosedyre som er angitt i eks. 3 som additiver i blandinger av 1:1:1 med additiv Q og R ved en 750 ppm behandlingsgrad i et brennstoff med følgende egenskaper: og sammenlignet med en tilsvarende blanding inneholdende styrenmaleat-kopolymeradditivet Y idet polymerene ble fremstilt ved polymerisering ved 120°C ved bruk av tertiært butylperoktoat som katalysator under et trykk på 275,8 x 10<3 >Pa man i en periode på 60 minutters polymerisering fulgt av 15 minutters opphold, hvis oppløsningsmiddel ble benyttet var det cykloheksan. Polymerene og prøveresulatene var som følger:

Claims (5)

1. Brennstoffblanding med forbedret fluiditet omfattende en hovedvektandel av en middeldestillat brenselsolje med kokepunkt innen området 120 til 500"C og en mindre vektmengde av et additiv, karakterisert ved at additivet omfatter en kopolymer 1 av

(1) et a-olefin med en rett kjede med 12-17 karbonatomer eller et aromatisk substituert olefin med fra 8-40 karbonatomer , og

(2) en mono- eller dialkylester av fumar-, itakon-, citra-kon-, mesakon- eller trans- eller cis-glutakonsyre, hvori alkylgruppen eller -gruppene har 14 til 23 karbonatomer.

2. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at a-olefinet (1) er styren.

3. Blanding ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved esteren (2) er et dialkylfumarat.

4. Blanding ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at molforholdet olefin (1) : ester (2) er mellom 1:1,2 og 1,2:1.

5. Blanding ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at brennstoffet i tillegg inneholder en eller flere av en komponent 2 av i) en etylenvinylacetatkopolymer inneholdende fra 25 til 35 vekt-% vinylester og med en tallmidlere molekylvekt på 1000 til 3000, ii) en polyetylenglykol (PEG) diester, -dieter, -eter/ester, -amid/eter eller en blanding derav med Cig_24ester-, -eter- eller -amidgrupper og en molekylvekt fra 200 til 2000, ili) en polar nitrogenforbindelse med minst ett Ci4_24alkyl segment, idet komponentene 1 og 2 foreligger i en vektandel fra 0,1 til 5 vektdeler 1 pr. 1 vektdel 2.