NO170186B - Fremgangsmaate og innretning for elektronisk bearbeidelse av lagrede videosignaler - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for elektronisk bearbeidelse av videosignaler i overensstemmelse med innledningen til patentkrav 1, og en innretning for utførelse av fremgangsmåten.

En fremgangsmåte og en innretning av den innledningsvis angitte type er kjent fra US-A-4 334 247, ut fra hvilket man i denne forbindelse riktignok bare kan slutte seg til foranstaltninger for å skjule synkronisasjonsfeil.

Innen fjernsyns-studioteknikken er det kjent å forbe-handle de av et fjernsynskamera avgitte videosignaler, enten det er for å benytte en trickteknikk eller for å innføre en forkor-reksjon for billedforbedring i mottakeren. Alle disse kjente foranstaltninger er temmelig dyre og neppe anvendelige for hj emmeelektronikken.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte og en innretning for bearbeidelse av videosignaler, som også er anvendelig for formålene for hjemmeelektronikken.

Ved en fremgangsmåte ifølge innledningen til patentkrav 1 består oppfinnelsen i anvendelsen av de fremgangsmåtetrinn som er angitt i krav 1. En innretning ifølge oppfinnelsen for utførelse av fremgangsmåten er definert ved de foranstaltninger som er angitt i patentkrav 13. Utførelsesformer av fremgangsmåten og innretningen er angitt i underkravene.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den erkjennelse at det for bearbeidelse av videosignalene i hjemmet er til disposisjon mer tid enn i studioet. I prinsipp gjør oppfinnelsen bruk av at de videosignaler som skal bearbeides, lagres i et hovedlager, f.eks. en videoopptaker, at de lagrede videosignaler for en billedsekvens eller bilde for bilde eller billeddel for billeddel innleses i et mellomlager, at de der med elektroniske midler på forutbestemt måte bearbeides - spesielt korrigeres, endres og/eller bibeholdes - og deretter fra mellomlageret på nytt innleses i det samme hovedlager eller i et annet hovedlager.

Under varigheten av bearbeidelsen avbrytes en avsøkning og/eller videreledning av ytterligere videosignaler fra hovedlageret. Ved bearbeidelsen av en billedsekvens som består av et forutbestemt antall bilder, avleses hovedlageret skrittvis, eksempelvis drives videoopptakeren i start-stopp-drift. For den forutbestemte bearbeidelse kan det benyttes en passende takt, en gradasjonspåvirkning, men imidlertid også en programmerbar regnemaskin, eksempelvis en hjemmedatamaskin eller personlig datamaskin. Som opptegningsbærere kan det benyttes magnetbånd, men imidlertid også andre tekstbare bærere, såsom billedplater. Videosignalene kan være lagret i analog eller digital form. Videre kan ledsagerlyden utsettes for en bearbeidelse, f.eks. en kompandering.

Ytterligere fordeler og særtrekk ved oppfinnelsen vil fremgå av den etterfølgende, nærmere beskrivelse av foretrukne utførelseseksempler under henvisning til tegningene hvis figurer delvis ikke er i målestokk i forhold til hverandre, og der fig. 1 viser et blokkskjerna av en innretning for utførelse av fremgangsmåten, fig. 2 viser et opptegningsskjerna for et magnetbånd ved et første utførelseseksempel, fig. 3 viser en utsnittsforstørrelse av fig. 2, fig. 4 viser et grunnriss av en i det første utførelseseksempel anordnet hodehjulanordning, fig. 5 viser et grunnriss av et i et andre utførelseseksempel anordnet hodehjul ifølge en skråspormetode, fig. 6 viser en delvis avvikling av hodehjulets sylindermantel på fig. 5 i området for hodene, fig. 7 viser et grunnriss av et tvillinghode i hodehjulet på fig. 5, fig. 8 viser et sideriss av tvillinghodet på fig. 7, fig. 9 viser et ved hjelp av to hoder i hodehj ulet på fig. 5 opptegnet spormønster for den originale billedinformasjon, fig. 10 viser spormønsteret ifølge fig. 9 med ytterligere opptegnet, bearbeidet billedinformasjon, fig. 11 viser et grunnriss av et i et tredje utførelseseksempel anordnet hodehjul ifølge en skråspormetode, fig. 12 viser en delvis avvikling av hodehjulets sylindermantel på fig. 11 i området for hodene, fig. 13 viser et ved hjelp av to hoder i hodehjulet på fig. 11 opptegnet spormøns-ter, fig. 14 viser et ved hjelp av to ytterligere hoder i hodehj ulet på fig. 11 opptegnet spormønster, fig. 15 viser et spormønster av en etter hverandre utført opptegning, først ifølge fig. 13 og deretter ifølge fig. 14, fig. 16 viser et perspektiv-riss av en ved et fjerde utførelseseksempel anordnet hodetrommel ifølge en skråspormetode, fig. 17 viser en perspektivisk fremstilling av samvirket mellom hodetrommelen på fig. 16 og et magnetbånd som delvis omslynger denne, fig. 18 viser et spor-mønster som er opptegnet ved hjelp av hodene i hodetrommelen ifølge fig. 16, og fig. 19 viser et spormønster som er opptegnet ifølge et femte utførelseseksempel ved hjelp av en skråspormetode .

På fig. 1 er det symbolsk vist en video-opptaker 1 med et av en drivrull 2 (kappstan) og en gummitrykkrull 3 bevegbart magnetbånd 4 som tjener som opptegningsbærer. Drivrullen 2 drives av en motor 5. For opptegning av videosignaler som eksempelvis tilsvarer en billedsekvens, og for gjengivelse av disse opptegnede signaler er det anordnet et symbolsk vist hode 6.

Opptegnings- og gjengivelsessystemet kan være en vanlig videoopptaker ifølge VHS-, Beta-, Video 2000- eller 8 mm-systemet. I et foretrukket utførelseseksempel, slik det er beskrevet i det etterfølgende på grunnlag av fig. 2-4, benyttes en videoopptaker ifølge den tyske patentsøknad P 35 09 584.9. Det er her sørget for at videosignalene opptegnes i parallelt med hverandre anordnede, langsgående spor eller langsspor, og at disse langsspor følger etter hverandre på blokkliknende måte. På fig. 5-19 er vist ytterligere, foretrukne utførelseseksempler ved hvilke det benyttes videoopptakere ifølge skråspormetoden. Det er klart at det ved utførelse av oppfinnelsen også kan komme til anvendelse videoopptakere ved hvilke videosignalene opptegnes i spor som i det vesentlige opptegnes på tvers av opptegnings-bærerens bevegelsesretning.

Signalene som fra båndet 4 avføles eller avsøkes med hodet 6, blir over en ledning 6' tilført til en hodeforsterker 7 og derfra over en ledning 7' til et lager 8 som kan være en del av videoopptakeren 1. Lageret 8 er dimensjonert slik at det kan lagre videosignalene som svarer til et bilde eller en billeddel. Som lager kan det eksempelvis benyttes typen IDT 7201 eller IDT 7202.

Lageret 8 er forbundet med inngangen til en prosessor 9, f.eks. en mikroprosessor eller en separat disponerbar hjemmedatamaskin eller personlig datamaskin, på en slik måte at prosessoren 9 på forutbestemt måte bearbeider de lagrede videosignaler - f.eks. dels endrer signalene og dels lar dem være - og kan lagre den bearbeidede utgave i det samme lager 8 (f.eks. på det samme sted, altså "on place") eller i et annet lager 8a. Prosessoren 9 kan være en regnemaskin- eller mikropro-sessorkopling, og den oppviser fortrinnsvis midler for opptakelse av forberedte korreksjons- og/eller endringsprogrammer og er i

alminnelighet programmerbar via et tastatur.

Forbindelsen mellom lageret 8 og prosessoren 9 skjer over en DMA (Direct Memory Access)-mellomkopling Dl, og lageret 8a og prosessoren 9 kan på tilsvarende måte være forbundet med hverandre over en DMA-mellomkopling D2.

Dersom en opptegning skal bearbeides, kan brukeren ved hjelp av tradisjonelle betjeningsknapper innstille båndet 4 på videoopptakeren på det sted fra hvilket bearbeidelsen av de opptegnede videosignaler skal begynne. Det kan være sørget for at bare et på båndet 4 eventuelt samtidig lagret billednummer fastslås etter innstillingen og videreledes til prosessoren 9. Det er klart at dette billednummer kan innleses i prosessoren 9 også via et tastatur. Varigheten av den scene som skal bearbeides, eller antallet av de i denne inneholdte bilder kan likeledes innmates i prosessoren 9 via et tastatur. I stedet kan imidlertid også billednummeret for det siste bilde på samme måte som for det første bilde av den scene som skal bearbeides, innmates eller videreledes fra videoopptakeren til prosessoren.

Etter en eksempelvis manuelt eller automatisk innmatet startkommendo til prosessoren 9 kontrollerer denne det totale forløp av bearbeidelsen, altså ved siden av den forutbestemte, elektroniske bearbeidelse av videosignalene eventuelt også den periodisk gjentatte start/stopp-drift av videoopptakeren. Antallet av start/stopp-sykluser utregnes her som kvotienten mellom antallet av de bilder som skal bearbeides, og antallet av bruddstykker av et bilde (eller antallet av bilder) som under forløpet av en syklus kan opptas av lageret 8, 8a.

Ved utførelsen av videosignalbearbeidelsen blir den i videoopptakeren anordnede stillbilleddrift innkoplet ved hjelp av en bryter St. For opptakeren er det anordnet en start-stopp-anordning 10 med hvilken samtidig relativdriften mellom båndet 4 og hodet 6 og signaloverføringen fra hodet 6 til lageret 8 settes i drift. Med et utenfra tilgjengelig manøverledd 11 blir anordningen 10 innkoplet eller utkoplet og således forberedt for ordre- eller instruksjonsoverføring. Anordningen 10 mottar ordrene start og stopp via en styreledning 12. Til lageret 8 er det tilordnet en detektor 13 som etter lagringen av det til det siste billedelement svarende, fra båndet 4 ankommende videosignal over styreledningen 12 avgir et signal til anordningen 10 som stopper relativdriften mellom båndet 4 og hodet 6 og/eller signaloverføringen. Samtidig blir det til prosessoren 9 fra detektoren 13 over en styreledning 13' overført en ordre om start av videosignalbearbeidelsen. Til lageret 8a er det av grunner som skal omtales nærmere nedenfor, på liknende måte tilordnet en detektor 13a som over styreledninger 12a hhv. 13a' er forbundet med henholdsvis anordningen 10 og prosessoren 9.

Som videosignalbearbeidelse kan det være sørget for en foranstaltning for billedforbedring, altså utførelse av en gradasjon, en konturforsterkning ( "crispening" eller skjerpelse) eller liknende. Det er imidlertid også mulig å endre bildet på vilkårlig måte, f.eks. utføre en trick-forbehandling. For dette formål kommer muligens fargelegging, falsk-fargefremstilling eller også innkopiering av grafikk i bilder - eksempelvis tittel eller bevegelige symboler ved videospill - på tale. Utvalget av bearbeidelsesskjemaene kan eksempelvis foretas ved hjelp av en trykktastanordning 14. Prosessoren kan imidlertid også være en hjemmedatamaskin med innmatingsanordning for forberedte program-moduler, programkassetter eller programskiver.

I det viste utførelseseksempel er det som ytterligere innmatingsanordning for prosessoren 9 anordnet en til denne tilkoplet, lysfølsom detektor i form av en såkalt lyspenn L, slik den eksempelvis er kjent fra den med typebetegnelsen "TO 7 (Ref. UC 90.001)" forsynte hjemmedatamaskin fra det franske firma Thomson. Ved å anbringe lyspennens L lysfølsomme spiss på steder av en billedskjerm T kan koordinatene for disse steder innmates i prosessoren 9 uten at den numeriske verdi av koordinatene for dette formål trenger å innmates via siffertaster eller trenger å være kjent for brukeren. Billeddeler som skal bearbeides, kan således - eksempelvis ved "uttak" av disses på billedskjermen T fremstilte begynnelses- og sluttpunkt - ved hjelp av lyspennen L på enkel måte innmates i prosessoren 9. Det er klart at det for dette formål også kan benyttes en fra både kontor- og fra hjemmedatamaskinområdet kjent, såkalt "mus" (skjermpilot) i forbindelse med en av denne styrt, på billedskjermen T fremstill-bar markør.

Bearbeidelsen av videosignalene foretas fortløpende bilde for bilde eller billeddel for billeddel, idet det for hvert bilde henholdsvis for hver billeddel - sammenliknet med bear-beidelsestidene i fjernsyns-studioteknikken - kan benyttes mye tid. Hvert videosignal som svarer til en billeddel, blir i driftstilstanden for stillbilledgjengivelsen overført til lageret 8 og deretter bearbeidet, hvorved relativdriften mellom bånd og hode stanses og det for bearbeidelsen av hvert lagerinnhold ved hjelp av prosessoren, f.eks. en hjemmedatamaskin, står til disposisjon nesten vilkårlig lang tid.

Så snart bearbeidelsen er avsluttet og de bearbeidede signaler på nytt er lagret - ved på-stedet-drift i det samme lager 8, ellers i lageret 8a -, mottar anordningen 10 - over styreledningen 12 fra detektoren 13 hhv. over styreledningen 12a fra detektoren 13a - ordre om innkopling av relativdriften mellom bånd og hode, og lagerinnholdet lagres på båndet 4 eller på en annen opptegningsbærer. Det kan også være sørget for at anordningen 10 på her ikke nærmere vist måte mottar sine styreordrer fra prosessoren 9. De for dette formål eventuelt nødvendige informa-sjoner om lagerets 8, 8a "fyllingstilstand" kan eksempelvis tilbakemeldes til prosessoren 9 via DMA-me11omkoplingene Dl, D2 eller også fra detektorene 13, 13a via styreledningene 13' , 13a' .

De i lageret 8 hhv. 8a lagrede, bearbeidede videosignaler ankommer derfra via en ledning 8' hhv. 8a' til en returkanal i forsterkeren 7, fra hvilken de via ledningen 6' tilføres til hodet 6 og i det foreliggende utførelseseksempel opptegnes på det samme bånd 4 i et korrelert område. Herved er eksempelvis den ene side eller halvdel av båndet 4 anordnet for de videosignaler som skal bearbeides, og den andre side eller halvdel for de bearbeidede videosignaler. Det bearbeidede signal kan på denne måte stadig sammenliknes med det opprinnelige signal. For dette formål blir originalsignalet og det bearbeidede signal opptegnet i sporretning ved siden av hverandre på et bånd, og hodene i hvert tilfelle innstilt tilsvarende. For dette formål er det fordelak-tig med sådanne opptegningsmetoder som er vist på henholdsvis fig. 2-4 og 5-19.

Fig. 2 viser i ikke-målestokk-fremstilling et magnetbånd 4 med et for opptegning av digitale videosignaler egnet opptegningsskjerna. Videosignalene er opptegnet i spor 22 som er anordnet tilnærmet parallelt med båndkantene 23 og har en begrenset lengde. Ved den praktiske prøving viste det seg hensiktsmessig, med en utførelsesform med en hellingsvinkel (3 = arctan b/l, hvor b var bredden (10 um) og 1 lengden (15 mm) av sporene 22. Sporene 22 forløper her altså under en hellingsvinkel P på ca. 0,04° og således tilnærmet parallelt med båndkantene 23. Sporene 22 ligger på fig. 2 blokkvis ved siden av hverandre, og de forbindende begrensningslinjer 24, 25 for alle sporbegynnelser hhv. sporender av en blokk Bn (n = 1, 2, 3,...) er anordnet i hovedsaken loddrett på båndkantene 23. Fig. 3 viser en forstørrelse av skjemaet. Sporene 22 er kjennetegnet med en begynnelsespuls 27 og en sluttpuls 28, for at avfølingen eller avsøkningen av sporene 22 på nytt skal kunne identifiseres. Blokkene Bn ligger praktisk talt uten mellomrom ved siden av hverandre. Fig. 4 viser en prinsippfremstilling av et hodehjul 31 med fire hoder Kl, K2, K3, K4 såvel som båndet 4 som ved hjelp av lederuller 29, 30 er ført rundt hodehjulet 31 og omslynger dette hjul med ca. 180°. Hodehjulet 31 kan være en del av en trommel. Hodehjulets 31 akse 32 er anordnet loddrett på bånd-bevegelsesretningen og parallelt med håndflaten. Hodehjulet 31 beveges opp og ned i retning av sin akse 32. Hvert hode K1-K4 skriver et spor 22. Ved kontinuerlig bevegelse av hodehjulet 31 og båndet 4 forløper dette spor svakt på skrå på grunn av håndbevegelsen, slik som allerede nærmere beskrevet foran i forbindelse med fig. 2.

Det så langt ifølge fig. 2-4 beskrevne opptegningsskjerna muliggjør ikke bare den raske oppdagelse av opptegnede spor 22. Ved styring av hodene K1-K4 er det også mulig uten håndbevegelse å skrive de korrigerte videosignaler direkte ved siden av de opprinnelige videosignaler, og å viderebevege båndtransporten med f.eks. en sporlengde 1 først etter et forløp bestående av avsøkning - lagring - korrigering - lagring - opptegning.

I det følgende skal ytterligere, foretrukne utførelses-eksempler beskrives under henvisning til fig. 5-19, ved hvilke det benyttes videoopptakere som arbeider ifølge en skråspormetode for opptegning og gjengivelse av bearbeidede billedinformasjoner i overensstemmelse med oppfinnelsen.

På fig. 5 og 6 er det antydet et i et andre utførelses-eksempel anordnet hodehjul 40 for en kjent skråspormetode. Dette kan eksempelvis være et hodehjul ifølge VHS-, Beta-, Video 2000-eller 8 mm-systemet. Hodehjulet 40 oppviser to innbyrdes diamet-ralt motstående tvillinghoder A og B av hvilke hvert oppviser to separate hoder a, b hhv. c, d. Den aksiale posisjon av disse hoder er slik justert at hodenes a og c spalter oppviser den samme aksiale posisjon ("høyde"). Det samme gjelder for hodene b og d, idet høydeforskjellene mellom spaltene for hodene a og b såvel som for hodene c og d tilsvarer tilnærmet halve sporav-standen på et for vedkommende system passende magnetbånd 4', kfr. fig. 9.

Fig. 7 og 8 viser en foretrukket utforming av et tvillinghode A slik det svarer til teknikkens stilling ved analoge video-magnetopptegninger. Liknende utformede hoder benyttes eksempelvis til å virkeliggjøre vanskeligere trick-modi, som for eksempel stillbilde ved VHS-opptakere.

"Spormønsteret" for den opptegnede, ennå ikke bearbeidede og altså originale billedinformasjon er vist på fig. 9. Dette mønster opptegnes og gjengis med hodene a og c ifølge fig. 6. Spaltebredden w for hodene a til d, hodehjulets 40 omdrei-ningshastighet og båndfremmatningéns hastighet er slik avstemt i forhold til hverandre at - slik som vist på fig. 9 - den innbyrdes avstand s mellom spor 41 og 42 som skal opptegnes eller gjengis på denne måte, altså avstanden mellom innbyrdes tilsvarende punkter for to tilgrensende spor, eksempelvis avstanden mellom lengdemidtlinjene for disse spor, tilsvarer den dobbelte sporbredde.

På fig. 10 er vist spormønsteret for den originale og den bearbeidede billedinformasjon. Sporene 41 og 42 er også her opptegnet med hodene a og c og inneholder den opprinnelige informasjon. De med 43 og 44 betegnede spor opptegnes med de på fig. 6 viste hoder b og d og inneholder den bearbeidede informasjon. For i vidtgående grad å unngå en overskriving av sporene 41 og 42 under opptegningen av sporene 43 og 44, er det for det første viktig at hodene a-d er justert nøyaktig på den foran beskrevne, aktuelle, aksiale høyde, og at for det andre ikke bare sporenes 41 og 42 sporavstand, men også sporenes 43 og 44 sporavstand svarer til den dobbelte sporbredde. Dersom asimut-opptaksmetoden benyttes for å redusere overhøringen mellom nabokanaler, må man passe på at hodenes a og c spalter begge oppviser den samme asimutvinkel, og at det for hodenes b og d spalter er anordnet en med denne ikke identisk asimutvinkel.

En vesentlig fordel ved det foran beskrevne utførelses-eksempel ifølge oppfinnelsen ved et skråsporsystem består i at det for opptak og for gjengivelse av signaler kan benyttes hoder ifølge en tradisjonell videoopptaker-standard, eksempelvis ifølge VHS-, Beta-, Video 2000- eller 8 mm-systemet, slik at det oppnås en fullstendig kompatibilitet. Dette oppnås ved hjelp av de i det etterfølgende beskrevne forholdsregler.

Idet det henvises til fig. 6, er det forutsatt at spaltevidden ved alle hoder a-d svarer til sporbredden ifølge én av de tradisjonelle videoopptaker-standarder. Det ble for dette formål nødvendig med bare to hoder, eksempelvis hodene a og enten c eller d. Hodet c oppviser for dette formål imidlertid den "falske" asimut, og hodet d den falske posisjon (aksial høyde).

En mulig løsning består i å feste tvillinghodene a/b og/eller c/d eller ett eller flere av hodene a-d på én eller flere aktuatorer, for på denne måte å muliggjøre en nøyaktig styring av den aksiale høyde. Piezokeramiske aktuatorer, slik de benyttes i Video 2000-systemet, er best egnet for dette formål.

En ytterligere mulighet er å benytte et ytterligere, femte hode med den passende asimut. Da dette femte hode ikke kan anordnes nøyaktig 180° forskjøvet på hodehjulet i forhold til hodet a, da hodene c og d er anordnet der, må den aksiale høyde av dette femte hode være noe forskjellig fra den aksiale høyde av hodet a. På denne måte kan det til enhver tid oppnås en optimal sporinnstilling (sporing eller samløp). Tidsforsinkelsen av det femte hodes signaler, som forårsakes av den fra 180° avvikende vinkelposisjon, kan på enkel måte korrigeres med elektroniske midler.

For oppnåelse av en kompatibilitet med allerede bestående standarder er også andre løsninger mulige. Disse beror på det kjente faktum at en forbedret kvalitet av opptakerhoder og opptakerbånd, som ville føre til forbedrede signal/støy-forhold, i stedet også muliggjør en opptakelse og. gjengivelse av smalere spor ved omtrent opprinnelig kvalitet. Et tredje utførelseseksempel, ved hvilket det igjen benyttes en videoopptaker ifølge en skråspormetode og de ovennevnte erkjennelser kommer til anvendelse, skal nå beskrives under henvisning til fig. 11-15.

De på fig. 11 og 12 viste og innbyrdes 180° forskjøvne på et hodehj ul 40' anordnede hoder e og g oppviser den samme spaltebredde og til disses hodespalter innbyrdes motstående asimutvinkler, hvorved det hele tilsvarer en av de tradisjonelle videoopptaker-standarder, slik at det også her er sikret en fullstendig kompatibilitet med den aktuelle videoopptaker-standard.

Fig. 13 viser spor 45 og 46 som er opptegnet ved hjelp av hodene e hhv. g. Spaltebredden for hodene f og h på fig. 12, som likeledes er innbyrdes 180° forskjøvet anordnet på hodehjulet 40', svarer til halvparten av spaltebredden for hodene e og g. Den forskjell som hodenes f og h spalter oppviser i forhold til hverandre i aksial høyde, svarer tilnærmet til avstanden mellom sporene 47 hhv. 48 som skal opptegnes og gjengis av disse, slik de er fremstilt på fig. 14. Hodene e og f hhv. g og h er - på liknende måte som tvillinghodet A på fig. 5 til 8 - utformet som tvillinghoder C hhv. D. Hodene e og g tjener til opptegning og gjengivelse av den opprinnelige billedinformasjon, og hodene f og h virker på tilsvarende måte for den i overensstemmelse med oppfinnelsen bearbeidede billedinformasjon.

Dersom et bånd 4' på hvilket en informasjon ble opptegnet ved hjelp av hodene e og g (fig. 13), nå beskrives ved hjelp av hodene f og h (kfr. fig. 14), fører dette - på liknende måte som sporene 41 til 44 på fig. 10 - til et spormønster slik det er vist på fig. 15. I dette tilfelle er nå imidlertid sporene 47 (fig. 14) for en stor del skrevet over sporene 45 (fig. 13), idet det av de opprinnelige spor 45 gjenstår spor 45' som er redusert til omtrent halve sporbredden. På tilsvarende måte er sporene 48 skrevet over sporene 46, idet det av de opprinnelige spor 46 gjenstår spor 46' som er redusert til omtrent halve sporbredden. På fig. 15 er begynnelsen eller slutten av det nå overskrevne område av sporene 45, 46 - hvor dette ikke tilnærmet faller sammen med begynnelsen eller slutten av sporene 48, 47 - for tydeliggjøring fremstilt som prikkede linjer 45'', 46''. Hodenes e-h posisjon med hensyn til aksial høyde, vinkelstilling på hodehjulet 40' og asimutvinkel er i det foreliggende utførel-seseksempel - under hensyntagen til vedkommende opptaker-standard - valgt på en slik måte at to på nytt opptegnede spor 47, 48 følger etter "restene" 45', 46' av to opprinnelig opptegnede spor 45, 46, deretter igjen to på nytt opptegnede spor 47, 48 osv.

Ved gjengivelse leser hodene e og g, hvis spaltebredde tilnærmet svarer til en dobbelt sporbredde av sporene 45', 46', 47', 48', signalene fra sporene 45' hhv. 46'. En overhøring fra nabosporene 48 hhv. 47 kan minimeres ved hjelp av optimering av asimutvinkelen for hodene f og h og/eller ved hjelp av et moduleringssystem for opptakelsen av den bearbeidede billedinformasjon.

Et fjerde utførelseseksempel skal beskrives i det følgende under henvisning til fig. 16-18. Også her kommer et opptaks- og gjengivelsessystem ifølge skråsporprinsippet til anvendelse. Slik som vist på fig. 16, oppviser i dette ut-førelseseksempel en opptegnings- og avsøkningsanordning to skråspor-hodesystemer A' og B' som er anordnet over hverandre på sylindermantelen 51 av en trommel 50. Trommelen 50 er på ikke nærmere vist måte dreibart lagret om en akse 52. Den øvrige utformning av trommelen 50 og hodesystemene A', B' kan svare til teknikkens stand ved konvensjonelle skråspor-opptakersystemer, ved hvilke hodesystemene er anordnet i et plan på et hodehj ul eller liknende.

På fig. 17 er det vist et magnetbånd 54 som omslynger trommelen 50 og omstyres over to ruller 53, hvor båndets kanter forløper på skrå under en vinkel på ikke 90o i forhold til aksen 52. Stiplet viste kurver 58 og 59 antyder hodesystemenes A' hhv. B' bane. Det tilhørende spormønster er vist på fig. 18, idet sporene 61 er tilordnet hodesystemet A' og sporene 62 er tilordnet hodesystemet B'.

Det er klart at det ene av hodesystemene A' og B' med sitt tilhørende spormønster kan benyttes til opptak og til gjengivelse av den opprinnelige billedinformasjon, og at det andre hodesystem kan benyttes for den bearbeidede informasjon.

Et femte utførelseseksempel, ved hvilket likeledes et skråsporsystem kommer til anvendelse, skal beskrives under henvisning til fig. 19. Det er her vist et spormønster som er opptegnet ifølge en skråspormetode, eksempelvis svarende til VHS-, Beta-, Video 2000- eller 8 mm-standarden. Hvert av de enkelte spor er oppdelt i en av parallelt ved siden av hverandre forløpende spor 71, 71' dannet, første del på den ene halvdel av magnetbåndet 4' for den ubearbeidede informasjon, og i en av parallelt ved siden av hverandre forløpende spor 72, 72' dannet, andre del på den andre båndhalvdel for den bearbeidede informasjon. Derved blir sporene 71, 72 opptegnet under en annen asimut enn de til disse umiddelbart tilgrensende spor 71', 72'. Sporene 71, 72 som flukter med hverandre slik som også sporene 71', 72', er for øvrig adskilt fra hverandre i et område 73 som ligger omtrent på midten av båndbredden. Dette område 73 kan eksempelvis være markert magnetisk på båndet 4' ved hjelp av et forutbestemt HF-kjenningssignal som overføres ved hjelp av de for opptegningen og gjengivelsen av sporene 71, 72, 71', 72' anordnede hoder.

Ved alle de omtalte utførelseseksempler er det mulig å lese, å korrigere og på nytt å opptegne spor for spor. Det er imidlertid også mulig å tilpasse lesevarigheten til den aktuelle kapasitet av lageret 8, 8a, og således eventuelt eksempelvis innlese alle til et helbilde hørende spor i et helbilledlager.

Claims (19)

1. Fremgangsmåte for elektronisk bearbeidelse av videosignaler som er lagret på en opptegningsbærer, særlig på magnetbånd eller på en magnetisk eller optisk plate, ved hvilken

a) de videosignaler som skal bearbeides, lagres på en første opptegningsbærer (4), KARAKTERISERT VED at for bearbeidelse av videosignalene med hensyn til den i disse inneholdte billedinformasjon (luminans, kromi-nans), b) innleses videosignaler som representerer et forutbestemt antall billedsekvenser, bilder eller billeddeler, fra den første opptegningsbærer (4) i et mellomlager (8), c) deretter avbrytes en avsøkning av ytterligere videosignaler fra den første opptegningsbærer (4) og/eller en videreledning av disse inn i mellomlageret (8), d) de i mellomlageret (8) innleste videosignaler bearbeides på forutbestemt måte med en prosessor (9), særlig korrigeres, endres og/eller bibeholdes, e) de bearbeidede videosignaler innleses i det samme mellomlager (8) eller i et annet lager (8a), f) de bearbeidede videosignaler fra mellomlageret (8, 8a) opptegnes på en slik måte på en andre opptegningsbærer, som også kan være den samme opptegningsbærer (4), at de ved gjengivelse fra denne frembrakte billedsekvenser, bilder eller billeddeler inntar en forutbestemt steds-og tidsposisjon, g) deretter avbrytes opptegningen på den andre opptegningsbærer (4), og h) fremgangsmåtetrinnene b-g gjentas et forutbestemt antall ganger for ytterligere videosignaler som skal bearbeides.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at de på den første opptegningsbærer (4) opptegnede videosignaler representerer en billedsekvens, at roms- og tidsposisjonen for hvert bilde eller hver billeddel innenfor billedsekvensen er entydig bestemt for videosignalene som representerer et bilde eller en billeddel av billedsekvensen, og at de bearbeidede videosignaler opptegnes på en slik måte at de innenfor den da fullstendig bearbeidede billedsekvens får en forutbestemt posisjon.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, KARAKTERISERT VED at det bearbeidede videosignal opptegnes avsnittsvis med det samme opptegningsapparat (1) som det som iverksetter den avsnittsvise lesning av det opprinnelige videosignal, og/eller at det opprinnelige og det bearbeidede videosignal opptegnes på den samme opptegningsbærer (4).

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at hvert bearbeidet videosignal opptegnes i en definert, romlig tilordning til de videosignalavsnitt som skal bearbeides.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 3 eller 4, KARAKTERISERT VED at et videosignal som svarer til den del av billedsekvensen som skal bearbeides, i hvert tilfelle overskrives i hovedsaken fullstendig eller bare delvis med det tilsvarende, bearbeidede videosignal.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 3 eller 4, KARAKTERISERT VED at hvert bearbeidet videosignal opptegnes på en sådan flate eller på sådanne flatedeler av den samme opptegningsbærer som ikke opptas av det videosignal som skal bearbeides.

7. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 3-6, KARAKTERISERT VED at flater eller flatedeler med videosignaler som skal bearbeides, eller sådanne med bearbeidede videosignaler, i det vesentlige veksler med hverandre etter opptegning av de bearbeidede videosignaler på opptegningsbæreren (4).

8. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-7, KARAKTERISERT VED at det på opptegningsbæreren (4) mellom de spor som svarer til de videosignaler som skal bearbeides, gjenstår et respektivt mellomrom, og de spor som svarer til de bearbeidede videosignaler, i det vesentlige opptegnes i disse mellomrom.

9. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-7, KARAKTERISERT VED at de videosignaler som svarer til den del av billedsekvensen som skal bearbeides, på opptegningsbæreren (4) i det vesentlige over hele sporbredden eller en del av sporbredden som spesielt svarer til omtrent halvparten av sporbredden av den opprinnelige opptegning, overskrives med de tilsvarende, bearbeidede videosignaler.

10. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-9, KARAKTERISERT VED at hvert spor er tilordnet til en adresse eller forsynt med en adresse.

11. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-10, KARAKTERISERT VED at mellomlageret (8, 8a) er en del av en hjemme-videoopptaker.

12. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-11, KARAKTERISERT VED at det er anordnet midler for utvelgelse av hvert sted på opptegningsbæreren for avsøkning av et videosignal som skal bearbeides.

13. Innretning for utførelse av fremgangsmåten ifølge ett av kravene 1-12, omfattende en videoopptaker som er forsynt med stillbilledgjengivelse, med en styrbar start-stopp-anordning (10) og med en mellom opptak og gjengivelse omstyrbar hodeanordning (31), KARAKTERISERT VED at hodeanordningen (31) ved avsøkning er forbundet med et lager (8) og mater dette med videosignaler som tilsvarer en billedsekvens, et bilde eller en billeddel, og som kan forandres av en prosessor (9), at hodeanordningen (31) ved opptegning av de bearbeidede videosignaler er forbundet med et lager (8, 8a) i hvilket de videosignaler som på forutbestemt måte er bearbeidet av prosessoren (9), særlig korrigert, endret og/eller bibeholdt, er lagret, og at signaloverføringen mellom hodeanordningen (31) og opptegningsbæreren (4) er avbrutt under varigheten av bearbeidelsen av videosignalene.

14. Innretning ifølge krav 13, KARAKTERISERT VED at den relative drift mellom hodeanordningen (31) og opptegningsbæreren (4) er utkoplet under varigheten av bearbeidelsen av videosignalene.

15. Innretning ifølge krav 13 eller 14, KARAKTERISERT VED at det ved oppnåelse av en forutbestemt fyllingstilstand av lageret (8, 8a) avgis et styresignal til start-stopp-anordningen (10), som styrer relativdriften på stopp ved lagring av de fra hodet ankommende videosignaler og på start ved lagring av de bearbeidede signaler.

16. Innretning ifølge ett av kravene 13-15, KARAKTERISERT VED at videoopptakeren omstyres fra opptegning til avsøkning etter opptegning av alle i lageret (8, 8a) inneholdte, bearbeidede signaler, og at hodeanordningen innstilles på den forutbestemte begynnelse av de neste videosignaler som skal bearbeides.

17. Innretning ifølge ett av kravene 13-16, KARAKTERISERT VED at hodeanordningen oppviser ett eller flere hoder hvis tilsynelatende, radiale vinkelstilling på omkretsen av et hodehjul eller en hodetrommel kan endres med elektroniske midler - særlig midler for forsinkelse av signaloverføringen -, uten at disses virkelige vinkelstilling endres.

18. Innretning ifølge ett av kravene 13-17, KARAKTERISERT VED at hodeanordningen (40' ) i tillegg til de til en videoopptakerstandard svarende hoder (e, g) oppviser andre - for øvrig til denne videoopptakerstandard svarende - hoder (f, h) hvis spaltebredde tilnærmet svarer til halve spaltebredden for de førstnevnte hoder (e, g), og som med hensyn til sin aksiale høyde på et hodehjul (40' ) eller en hodetrommel er slik anordnet at de med sine spalter overstryker (spor 48, 47) den ene eller den andre halvpart av de spor (45, 46) som skal opptegnes på et magnetbånd (4') av de førstnevnte hoder (e, g).

19. Innretning ifølge ett av kravene 13-17, KARAKTERISERT VED at en hodetrommel (50) i videoopptakeren på sin sylindermantel (51) oppviser to aksialt over hverandre anordnede hodesystemer (A', B') av hvilke det ene eller begge tilsvarer en videoopptakerstandard, og som i sin aksiale høyde er slik anordnet at det ene hodesystem (A' ) overstryker den ene halvpart, og det andre hodesystem (B' ) overstryker den andre halvpart av et magnetbånd (54).