NO169185B - Fjaerende idrettsgulv - Google Patents

Abstract

Fjærende idrettsgulv av den type som omfatter et forholdsvis bøyestivt øvre lag (1) som over elastisk fjærende organer (7) er anbragt på et stivt undergulv, f.eks. en betongsåle (9). I det forholdsvis bøyestive øvre lagets underside er det anordnet et antall innbyrdes parallelle spor (7) i hele gulvets lengde og/eller bredde, i hvilke spor det er innlagt strimler (8) av et spenstig, elastisk materiale med større høyde (tykkelse) enn spordybden. Det forholdsvis bøyestive laget (1) anbringes med strimlenes (7) frie flater direkte mot det stive undergulvet (9). Ved en fore-trukket utførelsesform består det forholdsvis bøyestive øvre laget (1) av sammenlimte lamellparkettbord (2) med not/fjærforbindelse (3). Sporene er innfestet i bordenes lengderetning.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et fjærende idrettsgulv av den type som omfatter et som en sammenhengende skive utført øvre lag, bestående av bord, fortrinnsvis lamellparkettbord, som med elastisk fjærende organer hviler på et stivt undergulv, f.eks. en betongsåle, hvilke organer er anordnet i utsparinger i idrettsgulvets underside, idet de fjærende organene ved store belastninger temporært er beregnet til å bli presset inn i utsparingene, slik at de avlastes ved at gulvet med sin underside ligger direkte an mot undergulvet.

Det finnes en rekke fjærende idrettsgulv på markedet. Valg av et slikt gulv er avhengig av anvendelsesområdet (idrett), og hvilken pris man er villig til å betale. De forskjellige typene gulv kan grovt inndeles i tre kategorier, nemlig:

1. Punktelastisk gulv.

2. Flateelastisk gulv

3. Kombinerte konstruksjoner.

Det punktelastiske gulvet er det billigste av de ovennevnte typene og består av minst et elastisk mykt sjikt som limes direkte til et stivt undergulv. Dette gulvet kjennetegnes ved at en punktlast deformerer gulvet bare rett under belast-ningsflaten. Ulempen ved et slikt gulv er at det har meget høy friksjon som kan forårsake store skader på utøverne, samt at det har dårlige dempeegenskaper.

Når det gjelder de kombinerte konstruksjonene har disse meget gode egenskaper, men er til gjengjeld kompliserte og dyre samt har stor byggehøyde.

Foreliggende oppfinnelse hører inn under kategori 2, nemlig et flateelastisk gulv. En alminnelig anvendt type slike gulv fremgår av tegningens figur 1. Dette gulvet består av et forholdsvis bøyestivt øvre lag 1 av sammenlimte bord som hviler mot et stivt undergulv over krysslagte tilfarere 2,3, som i sin tur er understøttet av opprettingsklosser 4. Mellom tilfarerne kan det være anordnet varme— og lydisolerende materiale.

Fra svensk patent nr. 394307 er det kjent en konstruksjon der det bare benyttes ett lag tilfarere som understøttes mot det stive undergulvet ved hjelp av elastiske fjærelementer. De elastiske fjærelementene består av buede bladfjærer som er anordnet i utsparinger i tilfarernes underside, slik at en del av den konvekse buen rager utenfor utsparingen. I ubelastet tilstand hviler gulvet således på jevnt fordelte punkter som utgjøres av de buede bladfjærene. Ved belastning vil gulvet fjære, og ved stor belastning vil bladfjærene bli trykket opp i utsparingen slik at tilfarerne ligger an mot gulvet.

Problemet med en slik konstruksjon er at det oppstår ujevn svikt, stor byggehøyde og konstruksjonen kan ikke tåle store punktlaster. Dette siste problemet oppstår ved at gulvbordene eller gulvskiven blir utsatt for nedbøyning ettersom bordene eller skiven bare hviler mot tilfarerne. Dette kan bevirke at det kan oppstå skader i gulvet dersom det benyttes til andre formål enn idrett, f.eks. til utstillinger etc. Det vil da kunne oppstå store punktbelastninger ved kjøring med truck og lignende. Andre store punktbelastninger kan oppstå på grunn av flyttbare tribuner og lignende.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å gi anvisning til et idrettsgulv som gir jevn og tilstrekkelig stor svikt, har liten byggehøyde, er rimelig i pris, tåler store punktbelastninger og er lett og billig å legge. Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved hjelp av et fjærende idrettsgulv av den type som omfatter et som en sammenhengende skive utført øvre lag, bestående av bord, fortrinnsvis lamellparkettbord, som med elastisk fjærende organer hviler på et stivt undergulv, f.eks. en betongsåle, hvilke organer er anordnet i utsparinger i idrettsgulvets underside, idet de fjærende organene ved store belastninger temporært er beregnet til å bli-presset inn i utsparingene, slik at de avlastes ved at gulvet med sin underside ligger direkte an mot undergulvet, som er karakterisert ved at det i hvert bord i det øvre lag er utsparinger i form av innbyrdes parallelle spor i hele bordets lengde, i hvilke spor det er innlagt strimler av et elastisk fjærende materiale, såsom naturlig eller syntetisk gummimateriale eller porøst, spenstig plastmateriale med større tykkelse enn spordybden, slik at strimlene med sin nedre del rager nedenfor lagets underside, og er anbragt med strimlenes frie flate direkte mot det stive undergulvet.

Ved hjelp av oppfinnelsen oppnår man god spenst i gulvet og lang levetid. Årsaken til dette er at man bare trykker ned et begrenset areal av det sviktende materialet ved en gitt belastning. Den andre vesentlige fordelen er at det fjærende materialet er beskyttet mot overbelastning ved at strimlene av elastisk materiale vil trykkes inn i sporene og det stive laget vil da ligge med sin underside mot undergulvet. Man får da en kontrollert sammentrykking av det fjærende materialet, f.eks. 50#. Derved kan gulvet tåle meget store belastninger fra løftetrucker, biler, transportable tribuner og lignende uten at det fjærende materialet blir overbelastet og får varige skader.

Enkelte idrettsutøvelser setter ekstra store krav til et fjærende idrettsgulv. Dette kan f.eks. være tilfelle ved utøvelse av turn. Da vil et normalt fjærende idrettsgulv lett kunne virke for stivt, idet en utøver som kommer ned med relativt stive ben mot gulvet vil kunne bringe dette til å bunne mot underlaget ved at de elastiske strimlene presses helt sammen. Dette problemet blir løst ved hjelp av trekkene som fremgår av krav 2.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av de avhengige kravene fra 2 - 4.

Forsøk som har vært gjort viser at man ved hjelp av gulvet ifølge oppfinnelsen oppnår:

1. Jevn svikt

2. Gunstig, avpasset svikt

3. Liten byggehøyde

4. Rimelig i pris

5. Tåler store belastninger

6. Er lett å legge.

Dersom det i det forholdsvis bøyestive øvre laget benyttes lamellparkett, oppnås spesielt store fordeler ved oppfinnelsen. Parketten har meget gode bruksmessige egenskaper og er lett å legge. Produktet er komplett ferdig fra fabrikk, er meget dimensjonsstabilt og kan ved hjelp av oppfinnelsen legges flytende på et på forhånd avrettet gulv. En annen vesentlig fordel er at man ved fornyelse av eksisterende gulv kan legge gulvet ifølge oppfinnelsen på det eksisterende gulvet under forutsetning av at dette er plant. Den lave byggehøyden gjør at overgangene til porter og lignende blir problemfritt.

Man kan også tenke seg at man i f.eks. en idrettshall velger å ha punktelastisk gulv som er meget gunstig til friidrett og lignende, og at man ved utøvelse av f.eks. ballspill eller andre idretter som setter store krav til svikt, legger ut et gulv ifølge oppfinnelsen som består av håndterbare elementer på f.eks. 1-2 m<2>.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere under henvisning til tegningen, der

figur 1 som nevnt ovenfor viser en kjent utførelse av et flateelastisk idrettsgulv,

figur 2 viser et utsnitt av en utførelsesform for et gulv ifølge oppfinnelsen i ubelastet tilstand, og

figur 3 viser det samme som fig. 2 i belastet tilstand,

figur 4 viser en modifikasjon av gulvet ifølge oppfinnelsen sett i ubelastet tilstand,

figur 5 viser det samme gulvet som i figur 4 i lett belastet eller normalt belastet tilstand, og

figur 6 viser gulvet ifølge figurene 4 og 5 i sterkt belastet tilstand.

Gulvets forholdsvis bøyestive øvre lag 1 utgjøres av en lamellparkett som består av sammenlimte lamellparkettstaver eller —bord 2. Bordene er sammenkoplet ved hjelp av not/fjær-forbindelse 3 både på langsidene og kortsidene. Lamell-parketten består av et øvre lag 4 av hardved, f.eks. eik, et bunnlag 5 av en billigere tresort, f.eks. gran som løper samme vei som det øvre laget, samt et midtre sperrelag 6 likeledes av en billig tresort. Denne konstruksjonen har vist seg å være svært godt egnet til idrettsgulv. Bordene er meget raske og enkle å legge, idet de er svært dimensjonsstabile, og er lette å sammenføye. I bordenes underside er det utfrest innbyrdes parallelle spor i bordenes lengderetning. I disse sporene er det innlagt remser 8 av et spenstig elastisk materiale, f.eks. gummi eller plast. Tykkelsen på de elastiske remsene er omtrent det dobbelte av dybden på sporene, slik at den stive skiven som utgjøres av bordene 2 blir beliggende i en avstand h over det stive undergulvet 9 ved ubelastet gulv.

Som det fremgår av fig. 3 vil det bøyestive øvre laget 1 ved tung belastning i pilenes P retning bli presset nedover, og de underliggende elastiske remsene vil bli komprimert og opptas i sporene 7, slik at undersiden av parketten blir liggende an mot det stive undergulvet 9. Derved unngår man knusing av det elastiske mellomlegget mellom det forholdsvis bøyestive øvre laget og det stive undergulvet.

I tillegg til de parallelle sporene 7 i bordenes 2 lengderetning vil man også kunne tenke seg en løsning der det går parallelle spor på tvers av sporene 7.

Figurene 4-6 viser en videreutvikling av oppfinnelsen. I tillegg til strimlene 8 av spenstig, elastisk materiale er det i denne utførelsesform mellom strimlene 8 anordnet et ytterligere elastisk materiale 10. Utstrekningen på dette materialet er flere ganger større enn strimlenes utstrekning. Materialet 10, som f.eks. kan bestå av skumplastmateriale, er anordnet slik at det ligger med sin nedre flate i avstand fra underlaget 9 ved ubelastet gulv. Dette kan utføres slik som vist i utførelseseksempelet at materialstrimmelen 10 er inn-felt i undersiden av hvert av parkettbordene 2. Som det fremgår av figur 4 ligger bordene i en avstand h^ fra underlaget 9 i ubelastet tilstand. Ved normalt bruk av gulvet vil strimlene 8 komprimeres slik at når bordene belastes med en kraft <p>£ vil de bli presset ned slik at avstanden mot underlaget 9 forminskes til avstanden h£ i figur 5.

Dersom gulvet påføres en unormalt stor kraft P3 vil strimlene 8 komprimeres ytterligere, og i tillegg vil det elastiske materialet 10 tre i funksjon, idet også dette vil bli komprimert. I eksempelet i figur 6 har kraften P3 vært så sterk at bordet 2 med sin underside presses helt ned mot underlaget 9. I utførelseseksempelet er h^ 3 mm. Ved normal belastning, figur 5, presses bordet 2 2 mm nedover mot underlaget slik at høyden I12 er 1 mm. Det elastiske materialet 10 komprimeres således 1 mm før undersiden av bordet hviler mot underlaget. I utførelseseksempelet er materialstrimlene 8 dimensjonert slik at de presses sammen 50# når bordet 2 ligger med sin underside mot underlaget 9. Det samme gjelder også det elastiske materialet 10. Det vil således ikke bli utøvd noe knusende trykk hverken på strimlene 8 eller materialet 10.

Utførelsesformen ifølge figurene 4-6 vil løse de problemer ved elastisk eller sviktende gulv som utsettes for ekstra store påkjenninger, f.eks. ved utøvelse av turn. Dersom en relativt tung, kraftig utøver lander med bortimot stive ben mot gulvet, vil dette kunne bringes til å bunne mot underlaget ved at de elastiske strimlene 8 presses helt sammen. Ved hjelp av det mellomliggende ekstra elastiske materialet 10 som ligger i en viss avstand fra underlaget vil det oppnås en progressivitet i fjæringen, idet strimlene først må presses sammen inntil det ytterligere elastiske materialet 10 kommer i kontakt med underlaget. I stedet for å plassere det ytterligere elastiske materialet 10 mellom strimlene 8 vil man oppnå en tilnærmet samme virkning ved å plassere en hel matte av elastisk materiale oppå underlaget og plassere ut-førelsesformen ifølge figurene 2 og 3 oppå belegget.

Claims (4)

1. Fjærende idrettsgulv av den type som omfatter et som en sammenhengende skive utført øvre lag (1), bestående av bord (2), fortrinnsvis lamellparkettbord, som med elastisk fjærende organer hviler på et stivt undergulv (9), f.eks. en betongsåle, hvilke organer er anordnet i utsparinger (7) i idrettsgulvets underside, idet de fjærende organene ved store belastninger temporært er beregnet til å bli presset inn i utsparingene, slik at de avlastes ved at gulvet med sin underside ligger direkte an mot undergulvet (9), karakterisert ved at det i hvert bord (2) i det øvre lag (1) er anordnet utsparinger i form av innbyrdes parallelle spor (7) i hele bordets (2) lengde, i hvilke spor det er innlagt strimler (8) av et elastisk fjærende materiale, såsom naturlig eller syntetisk gummimateriale eller porøst, spenstig plastmateriale med større tykkelse enn spordybden, slik at strimlene med sin nedre del rager nedenfor lagets (1) underside, og er anbragt med strimlenes frie flate direkte mot det stive undergulvet (9).

2. Fjærende idrettsgulv ifølge krav 1, karakterisert ved at det i spor i bordene (2) mellom sporene (7) er anordnet et ytterligere fjærende materiale (10) som rager mindre ut fra lagets (1) underside enn strimlene (8).

3. Fjærende idrettsgulv ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at strimlene (8) og det fjærende materialet (10) rager nedenfor undersiden av laget (1) med cirka halvparten av sin tykkelse.

4. Fjærende idrettsgulv ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at det er to spor (7) i hvert bord (2).