NO169014B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive distamycinderivater - Google Patents

Abstract

En fremgangsmåte for fremstilling av distamycin A derivater med formelen (I). R er monosubstituert eller disubstituert amino og hver Rj uavhengig er hydrogen eller alkyl omfatter modifiseringer, f.eks.ved acylering, av aminogruppen i N-deformyl-distamycin A.Forbindelsene som fremstilles som angitt ovenfor rapporteres å ha terapeutisk aktivitet og finner anvendelse som antivirale og antineoplastiske midler.

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av et gjærprodukt ved

dyrking av en gjær som forbruker rettkjedede hydro-

karboner under tilstedeværelse av en jordoljefraksjon som helt eller delvis består av rettkjedede hydrokar-

boner, i nærvær .av et vandig næringsmedium inneholdende mineralsalter inkludert fosfat, og en gass inneholdende fritt oksygen.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til fremstilling av et gjærprodukt ved dyrking av en gjær som forbruker rettkjedede hydrokarboner under tilstedeværelse av en jordoljefraksjon, som helt eller delvis består av rettkjedede hydrokarboner, i nærvær av et vandig næringsmedium inneholdende mineralsalter inkludert fosfat,

og en gass inneholdende fritt oksygen, ved hvilken fremgangsmåte jordoljefraksjonen og det vandige medium kontinuerlig føres til et dyrkingsapparat inneholdende gjæren, og hvori det skjer et første trinn av dyrkingen av gjæren ved en pH-verdi i området 4.0-5.0.

I beskrivelsen i belgisk patent nr. 623 ^50 er det beskrevet en fremgangsmåte som består i å dyrke eri gjærstamme som er tilpasset vekst på rettkjedede paraffiniske hydrokarboner ved en pH-verdi i området 3 - 6 og fortrinnsvis i området 4 - 5, i nærvær av en jordoljefraksjon som delvis består av rettkjedede hydrokarboner og som har en gjennomsnittlig molekylvekt tilsvarende minst 10 karbonatomer per molekyl,, og i nærvær av et vandig næringsmedium samt en gass inneholdende fritt oksygen, og som ytterligere består i fra nevnte blanding å fraskille på den ene side gjær og på den annen side en jordoljefraksjon med et redusert innhold av rettkjedede hydrokarboner eller en jord-oljef raks jon som er fri for rettkjedede hydrokarboner. Det er angitt at denne fremgangsmåte har særlig verdi for behandling av gassoljefraksjoner fra jordolje og inneholdende rettkjedede hydrokarboner i form av vokser, idet det ved denne fremgangsmåte oppnåes en gassolje med et forbedret hellepunkt, mens voksene omdannes.til et verdifullt produkt.

I dansk patent nr. 108 531 er det beskrevet en fremgangsmåte som er en videreutvikling av den ovenfor omtalte. Denne fremgangsmåte har til formål å tilveiebringe en mineraloljefraksjon med et ønsket og forutsibart hellepunkt og er kjennetegnet ved at en mikroorganisme dyrkes i hydrokarbonblandingen i nærvær av et vandig næringsmedium inneholdende mineralsalter og under gjennomføring av en gass inneholdende fritt oksygen, og eventuelt i nærvær av et gjærekstrakt, hvor mengden av en av de for mikroorganismens vekst essensielle mineralsalter, eller den gjennomførte mengde oksygen eller begge deler, holdes på en slik verdi at det oppnåes forbruk av rettkjedede hydrokarboner i et forutbestemt omfang.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en fremgangsmåte for dyrking av gjær ved hvilken det oppnåes et forminsket forbruk av fosfat samt forminsket mikrobiell forurensning ved.en pH-verdi som er gunstigere for dyrkingen enn de hittil benyttede verdi-er.

Dette oppnåes med en fremgangsmåte av den i krav l's innled-ning angitte art, hvilken fremgangsmåte er kjennetegnet ved at en produktstrøm inneholdende gjæren kontinuerlig føres til et annet trinns dyrkningsapparat hvori gjæren behandles med et annet trinns vandige næringsmedium og dyrkes ved en pH på omkring 5.5, og at en produkt-strøm inneholdende gjæren kontinuerlig, fjernes fra det annet trinns dyrkningsapparat, hvilket produkt behandles for å utvinne gjæren, hvorhos fosfatmengden i den vandige fase under det første dyrkningstrinn holdes ved en slik størrelse at veksten av gjæren ikke hemmes av mangel på fosfat, og hvorhos fosfatmengden i den vandige fase i det annet trinns dyrkningsapparat holdes mindre enn den mengde som er nødvendig til gjærens uhemmede vekst i det første trinn, eller at det ikke er fosfat tilstede i den vandige fase i'det annet trinns dyrkningsapparat .

Det har vist seg at man ved å gjennomføre ovennevnte fremgangsmåte til fremstilling av et gjærprodukt under anvendelse av to trinn, hvorav det andre trinnet gjennomføres ved en høyere pH-verdi på omkring 5.5, oppnår en mer effektiv utnyttelse av de benyttede fos-fatmengder uten den bakterielle forurensning som tidligere har vist seg ved anvendelse av et enkelt dyrkningstrinn ved denne pH-verdi.

En utførelses form av foreliggende oppfinnelse er kjennetegnet ved at det vandige næringsmedium til det annet trinn inneholder eller består av det vandige næringsmedium som er uttatt fra dyrkningsapparatet til bruk i det første trinn. Det har vist seg at man oppnår en mer effektiv utnyttelse av det benyttede fosfat ved i det andre trinn å benytte et medium som inneholder alt det vandige næringsmedium som uttaes fra det første trinn. Det har ifølge foreliggende oppfinnelse vist seg at dette også er tilfelle når det samlede væskeformige produkt som uttaes fra dyrkningsapparatet for det første trinn, hvilket, produkt i suspensjon inneholder gjæren, føres til dyrkningsapparatet for det andre trinn.

En ytterligere utførelsesform er kjennetegnet ved at det i det første trinn foretas en resirkulering av i det minste en del av hydrokarbonet som er blitt uttatt fra nevnte trinn. Derved oppnåes en bedre utnyttelse av det benyttede hydrokarbon.

Ved anvendelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen oppnåes gode utbytter av gjærproduktet i forhold til den benyttede mengde fosfat.

Med betegnelsen "fosfat" skal forståes et vannoppløselig ammonium- eller metallfosfat eller en fosforsyre eller en blanding inneholdende to eller flere av disse materialer. Fosfatet er fortrinnsvis av den type som vanligvis benyttes i vandige næringsmedier. Foretrukne fosfater er trinatriumfosfat og ortofosforsyre. Tilstedeværelsen av andre fosfater enn de ovenfor angitte er ikke utelukket fordi deres tilstedeværelse i visse tilfeller kan være ønskelig, men den samtidige tilstedeværelse av et fosfat av den art som er angitt ovenfor, er essensielt.

Med betegnelsen "fosfatmengde" skal forståes vekten av fos-fationer' som er tilstede i den vandige fase.

Ved utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen fore-trekkes det at det vandige næringsmedium, som på et gitt tidspunkt tilføres dyrkningsapparatet for dét annet trinn, inneholder fosfat i en mengde som er mindre enn 1 vektdel beregnet som fritt fosfor per

100 vektdeler gjær beregnet på tørrvektbasis, og som innføres i dyrknings apparatet i den nevnte periode, idet det herved oppnåes den beste fosfatutnyttelse.

De rettkjedede hydrokarboner vil vanligvis være tilstede i utgangsmaterialet til bruk ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen som paraffiner. De rettkjedede hydrokarboner kan imidlertid også være tilstede som olefiner og det kan likeledes benyttes en blanding inneholdende rettkjedede paraffiner og olefiner.

Eksempler på velegnede utgangsmaterialer til bruk ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er petroleum, gassoljer og smøreoljer. Disse utgangsmaterialer kan være uraffinerte og kan også ha vært underkastet en viss raffineringsbehandling, men skal inneholde en viss mengde rettkjedede hydrokarboner. Det benyttes hensiktsmessig en jordoljefraksjon inneholdende 3-45 vektprosent rettkjedede hydrokarboner.

Det benyttes hensiktsmessig en jordoljefraksjon som helt eller delvis består av rettkjedede hydrokarboner, og som har en gjennomsnittlig molekylvekt tilsvarende minst 10 karbonatomer per molekyl.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen har særlig verdi ved behandling av gassoljefraksjoner som stammer fra jordolje, inneholdende rettkjedede hydrokarboner i form av vokser, idet det ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen oppnåes en gassolje med et forbedret hellepunkt, mens voksene omdannes til et verdifullt prodult.

Gjærartene er klassifisert i overensstemmelse med "The Yeasts - a Taxonomic Study" av Lodder og Kreger-van Rij (1952), utgitt av North Holland Publishing Company (Amsterdam).

Den benyttede gjær er fortrinnsvis fra familien Cryptococcaceae og spesielt fra underfamilien Cryptococcoideae. Det kan imidlertid om ønsket benyttes f.eks. ascosporogene gjærtyper av underfamilien Saccharomycoideae. Foretrukne slekter av Cryptococcoideae-underfamilien er Torulopsis (også kjent som Torula), Candida og Mycoderma. Foretrukne gjærstammer er anført i det følgende. Det er spesielt foretrukket å benytte de stammer som er betegnet med deponeringsbetegnelser. Disse deponeringsbetegnelser refererer seg til CBS-samlingen, som finnes ved Centraal Bureau vor Schimmelculture, Baarn, Holland, og til INRA-samlingen som finnes ved Institut National de la Recherche Agronomique, Paris, Frankrike.

Av de ovenstående er Candida lipolytica spesielt foretrukket.

Ved dyrkingen av gjæren vil det være nødvendig i tillegg til utgangsmaterialet å tilveiebringe et vandig næringsmedium og et for-råd av oksygen,- fortrinnsvis i form av luft.

Et egnet næringsmedium til gjærarter har følgende sammensetning:

Destillert vann (til fortynning opp til 1000 ml).

Veksten av den benyttede gjær begunstiges ved at det til dyrkingsmediet tilsettes en meget liten mengde gjærekstrakt (et indu-strielt produkt som har et stort innhold av essensielle næringsstoffer eller vekstfaktorer, og som er fremstilt ved hydrolyse av gjær) eller mer generelt ved tilsetning av essensielle næringsstoffer. Eksempler på essensielle næringsstoffer er biotin, pantothensyre, nikotinsyre, tiamin, inositol dg pyridoxin. Mengden av det tilsatte gjærekstrakt er fortrinnsvis av størrelsesorden 25 ppm. Den nødvendige mengde av hvert næringsstoff varierer mellom 0.1 ppm for biotin og 10 ppm for inositol.

Det vandige næringsmedium i hvert dyrkingsapparat holdes fortrinnsvis på en ønsket pH-verdi ved trinnvis eller kontinuerlig tilsetning av et vandig medium med høy pH-verdi.

Den optimale temperatur for dyrkningsblandingen vil variere avhengig av den type gjær som benyttes, og vil vanligvis ligge mellom 25° og 35°C. Ved anvendelse av Candida lipolytica er det foretrukne temperaturområdet 2 8° - 32°C.

Opptagelsen av oksygen er nødvendig for veksten av gjær. Oksygenet tilveiebringes vanligvis som luft. Fra annet-trinns-dyrkningsapparatet fjernes en produktstrøm som inneholder gjær og ikke-metaboliserte hydrokarboner i en sammenhengende vandig fase.

Hoveddelen av den sammenhengende vandige fase fraskilles først. Dette skjer fortrinnsvis ved sentrifugering. Den fraskilte vandige fase vil vanligvis inneholde en større mengde ikke-nærende ioner enn det som kan tolereres i resirkuleringsstrømmen, og når dette er tilfelle, kan det bare resirkuleres en del av den utvundne vandige fase. Det vil således vanligvis være mulig å fraskille ca. 96 vektprosent av den vandige fase som er tilstede i produktet, hvorav det på samme prosentbasis kasseres ca. 20 vektprosent. Resirkulerings-strømmen tilføres supplerende mengder av de nødvendige næringsstoffer og føres tilbake til dyrkningsapparatet. Suppleringsmaterialene kan om ønsket føres til dyrkningsapparatet som en separat strøm.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan omfatte følgende separeringstrinn.

For det første vil det være mulig å fraskille gjæren som er forurenset med noe ikke-metabolisert utgangsmateriale og vandig næringsmedium, fra størsteparten av den ikke-metaboliserte utgangsfrak-sjon.

Gjærfraksjonen, som vanligvis har form av en pasta eller en fløte, og som inneholder hydrokarboner som urenheter, underkastes en utvasking ved hjelp av en vandig oppløsning av et overflateaktivt middel. Gjærfraksjonen blandes fortrinnsvis kraftig med det vandige overflateaktive middel og underkastes uten noen ytterligere dyrknings-periode en ytterligere fraskillelse fortrinnsvis ved sentrifugering, for å utvinne en gjærfraksjon og en vandig fase som inneholder hydiro-. karbonurenhetene, og som fjernes fra gjæren. Utvaskings- og separer-ingstrinnene kan om ønsket gjentaes en eller flere ganger under anvendelse av et vandig overflateaktivt middel under vasketrinnet. Etter vaskingen med overflateaktivt middel er det nødvendig å vaske med et vandig medium som er fritt for overflateaktivt middel. Dette medium er fortrinnsvis vann. Det kan om ønsket anvendes en rekke utvaskings-og separeringstrinn.

Utvaskingstrinnene utføres fortrinnsvis inntil hydrokarbon-innholdet i gjæren er mindre enn 7 % basert på vekten av gjæren (beregnet på tørrbasis). Innholdet av hydrokarboner skal fortrinnsvis være mindre enn 5

Som overflateaktivt middel, som benyttes ved utvaskingen, kan benyttes kationiske overflateaktive midler slik som stearyltrimetyl-ammoniumklorid, ikke-ioniske overflateaktive midler, f.eks. konden-sater av oljesyre -og etylenoksyd eller anioniske overflateaktive midler, f.eks. natriumalkylsulfater.

Fraksjonen som. inneholder gjæren, underkastes deretter-fortrinnsvis en ekstraksjon med et oppløsningsmiddel. Oppløsningsmiddel-ekstraksjonen utføres hensiktsmessig ved anvendelse av et oppløsnings-middel som består av eller inneholder et hydrokarbon. Hydrokarbonet har fortrinnsvis 4-7 karbonatomer per"molekyl. Hensiktsmessige hydrokarboner er paraffin, og særlig hensiktsmessig er det å benytte en rettkjedet paraffin. n-pentan og n-heksan er velegnede oppløsnings-midler.

Forut for ekstraksjonen av hydrokarbonene ved hjelp av et hydrokarbonoppløsningsmiddel, kan det om ønsket foretas en ekstraksjon ved hjelp av en alkohol, fortrinnsvis etanol.

Det kan om ønsket benyttes et ekstraksjonstrinn hvorved det som oppløsningsmiddel benyttes en blanding av et hydrokarbon og f.eks. etanol. Det kan således benyttes et oppløsningsmiddel bestående av 80 vektprosent heks an og 20 vektprosent etanol.

De hydrokarboner som utvinnes under ekstraksjonsfasen ved oppløsningsmiddelekstraksjonen kan, såfremt de kan metaboliseres, resirkuleres til dyrkningstrinnet for gjæren.

Oppfinnelsen skal i det følgende illustreres ytterligere under :henvisning til de nedenfor angitte forsøk og eksempler. Det nevnte forsøk tjener til sammenligning..

Forsøk

Gjæren Cåndida tropicalis ble dyrket i et kontinuerlig' førsté dyrkningsapparat med en kapasitet på 60 m^ under tilstedeværelsen av et vandig' næringsmedium med følgende sammérisetnirig:

med gjennomlufting med en hastighet på 30 volumenheter per volumenhet per time under anvendelse av vortex-omrøring.

Karbonkilden var eh gassolje fremstilt fra råolje fra Irak og med følgendé egenskaper:

En'blanding av gassolje og vandig næringsmedium i en relativ mengde på 1.5': 10 volumdeler, ble ført til dyrkings apparatet i én mengde på 200 liter per nr dyrkningsapparat per time (dvs. 12000 liter per time). Dyrkningsapparatet ble holdt på en temperatur på 30°C og en pH-verdi på 4 ved kontinuerlig tilførsel av vandig ammoniakk.

Det ble kontinuerlig uttatt en produktstrøm på 14000 liter per time fra det første dyrkningsapparat, og denne ble ført til et de-kanteringsapparat hvori 2000 liter per time vannholdig gjærpasta ble fraskilt og resirkulert kontinuerlig til det første dyrkningsapparat. Den resterende strøm, som beløper seg til ca. 12000 liter per time, ble fjernet fra dekanteringsapparatét og ført kontinuerlig til et annet dyrkningsapparat med en kapasitet på 30 m^.

Det andre dyrkningsapparat ble holdt ved en temperatur på 30°C og gjennomluftet med en hastighet på 30 volumdeler per volumdel per time under anvendelse av vortex-bmrøring. Det ble ikke tilført noen frisk karbonkilde, idet karbonkilden ble fremskaffet ved hjelp av resthydrokarboner, som ble medført fra det første til det andre dyrkhings-apparat. Det ble kontinuerlig uttatt en produktstrøm fra det andre dyrkningsapparat, og denne strøm ble underkastet dekantering. Deretter ble det uttatt 66 vektprosent av den vandige fase og erstattet med 66 vektprosent vannledningsvann.

0.5 kg av et ikke-ionisk rensemiddel, "NI 29", som er et produkt som er fremstilt ved å kondensere en blanding av laurin-' og myri-stinalkohol og etylenbksyd, ble tilsatt til hver m^ av blandingen av gjær, restolje og vann.

Blandingen ble- omrørt grundig dg sentrifugert i en sentri-fuge av typen Sharples autojector DG 2 for dannelse av følgende sepa-rate produkter: .. ■

En; gjærpasta, en vandig fase og en gassoljefase.

Gjærpastaen ble etterpå på ny blandet med vann i en mengde på 1 vektdel tørrstoff per 5 vektdeler vann og omrørt grundig og sentrifugert på ny.

Den utvundne gjærpasta inneholdt .65 - 70 % vann. Noe av vannet ble fjernet for dannelse av en fløte bestående av 50 % gjær (tørrvekt) og 50 vektprosent vann.

Denne fuktige gjær ble deretter pumpet inn i et ekstraksjonsapparat som hadde form av en filtertrommel, som roterte om en horisontal akse. En oppløsningsmiddelblanding bestående av 50 vektprosent n-heksan og 50 % isopropanol ble tilsatt til den fuktige gjær i en mengde på 8 vektdeler blanding per vektdel gjær (tørrvekt). Blandingen av gjær, vann og oppløsningsmiddel ble holdt ved 50°C i 30 minutter. Deretter ble oppløsningsmidlet som inneholdt størsteparten av gjærurenhetene, bortledet.

Det resterende fuktige gjærprodukt ble behandlet igjen med oppløsningsmiddel i et annet ekstraksjonstrinn under anvendelse av en vektdel tørr gjær per vektdel vann per 4 deler blanding av 50 vektprosent n-heksan og 50 % isopropanol, hvorhos kontakttiden var 30 minutter ved 50°C. Etter filtrering av oppløsningsmidlet, som inneholdt noen gjærurenheter, ble det resterende produkt behandlet i en annen ekstraksjonsfase med 2 vektdeler av en blanding av oppløsningsmidler bestående av: 80 vektprosent n-heksan og 20 vektprosent isopropanol.

Blandingen ble holdt ved 50°C i 10 minutter og oppløsnings-midlet ble til slutt fjernet i vakuum. Utvaskingen med denne blanding av oppløsningsmidler ble gjentatt fire ganger. Til slutt bie gjærproduktet tørket med overopphetet damp.

De benyttede driftsbetingelser og de oppnådde resultater er angitt i nedenstående tabell.

Ekgempel 1

Den ovenfor beskrevne fremgangsmåte ble gjentatt med en end-ring av fosfatkonsentrasjonen i medier som ble ført til de to dyrknings apparat er. (a) Mediet, som ble ført til det første, dyrknings apparat,. ble fremstilt ved å fortynne det vandige næringsmedium, som er beskrevet i forbindelse med ovennevnte forsøk, med et like.stort volum vann. Gjærekstraktkonsentrasjonen ble innstilt på 0.03 g/l.

(b) Det ble ikke benyttet noen resirkulering av gjærfløte.

De benyttede driftsbetingelser og de oppnådde resultater fremgår.fra nedenstående tabell. •

Under de betingelser som benyttes ved forsøket, var innholdet av fosfat i det vandige næringsmedium i det første og det andre dyrkningsapparat tilstrekkelig til i begge dyrkningsapparater å under-støtte veksten av gjæren, som blir hemmet av mangel på fosfat.

Under de betingelser som er illustrert i eksempel 1, var fosfatinnholdet i det vandige næringsmedium i første dyrknings apparat tilstrekkelig til å understøtte veksten av gjæren uhemmet av mangel på fosfat, og fos fatinnholdet i det vandige næringsmedium i det andre dyrkningsapparat var slik at veksten av gjæren ble hemmet ved mangel på fosfat.

Under betingelsene som er illustrert i eksempel 1, var be-grensningen av veksten i det andre dyrkningsapparat like på grensen, og det var et vesentlig fosfatinnhold i det brukte vandige næringsmedium fra det andre dyrkningsapparat. (Ikke desto mindre er dette innhold lavere enn i det benyttede medium til det første dyrkningsapparat). Det kan imidlertid sees en bemerkelsesverdig reduksjon i fosforinnholdet i den utvundne gjær. Utbytte av gjæren per enhet fosfor innført er derfor større i produktet fra det andre dyrkningsapparat enn i produktet fra det første dyrkningsapparat.

Eksempel 2

Gjæren Hansenula suaveolens ble dyrket i et kontinuerlig første dyrknings apparat med en kapasitet på 60 liter i nærvær av et vandig næringsmedium med følgende sammensetning:

med en gjennomluftningshastighet på 30 volumenheter per volumenhet per time under anvendelse av vortex-omrøring.

Karbonkilden var en gassolje fremstilt fra råolje fra Irak og med følgende egenskaper:

En blanding - av gassolje og vandig næringsmedium i det rela-tive forhold 1.5:10 volumdeler ble tilført til dyrkningsapparatet i en mengde på 12 liter per time. Dyrkningsapparatet ble holdt ved en temperatur på 30°C og ved en pH-verdi på 4 ved kontinuerlig tilførsel av vandig ammoniakk.

Det ble kontinuerlig uttatt en produktstrøm på 12 liter per time og denne ble tilført til et annet dyrkningsapparat med en kapasitet på 30 liter.

Det andre dyrkningsapparat ble holdt ved en temperatur på 30°C og gjennomluftet med en hastighet på 30 volumdeler per volumdeler per time under anvendelse av vortex-omrøring. Det ble ikke tilført noen frisk karbonkilde, idet karbonkilden ble fremskaffet ved hjelp av resthydrokarboner, som ble medført fra det første til det andre dyrkningsapparat.

Det ble kontinuerlig uttatt en produktstrøm fra det andre dyrkningsapparat og denne strøm ble underkastet dekantering. Det ble deretter uttatt 70 vektprosent av den vandige fase og erstattet med 70 vektprosent vannledningsvann. 1 g av et ikke-ionisk rensemiddel, "NI 29",•som er et produkt som er fremstilt ved å kondensere en blanding av laurin- og myristin-' alkohol og etylenoksyd, ble tilsatt til hver liter av blandingen av gjær, restolje og vann. Denne blanding ble omrørt grundig og sentrifugert i en supersentrifuge av Sharples-typen for å oppnå: en gjærpasta, en vandig fase og en gassoljefase.

Gjærpastaen ble etterpå på nytt blandet med vannledningsvann i en mengde på 1 vektdel tørrstoff per 5 vektdeler vann og omrørt grundig og sentrifugert på ny. Gjærens vanninnhold ble deretter regu-lert til 50 vektprosent. Denne våte gjær ble deretter pumpet inn i et ekstraksjonsapparat som hadde form av en filtertrommel, som roterte om en horisontal akse. En oppløsningsmiddelblanding bestående av 50 vektprosent n-heksan og 50 % isopropanol, ble tilsatt til den fuktige gjær i en mengde på 8 vektdeler blanding per vektdel gjær (tørrvekt). Blandingen av gjær, vann og oppløsningsmiddel ble holdt ved 80°C i 1 time, hvoretter oppløsningsmiddel, som inneholdt størstedelen av gjærurenhetene, ble bortledet.

Det tilbakeværende gjærprodukt ble underkastet en annen opp-løsningsmiddelbehandling på samme basis som beskrevet ovenfor. Etter fjerning av oppløsningsmidlet, som inneholder gjærurenheter, ble det tilbakeværende fuktige gjærprodukt på ny behandlet med oppløsnings-

middel i et eget ekstraksjonstrinn på basis av en vektdel tørr ,gjær per 4 vektdeler isopropanol, idet kontakttiden var 30 minutter ved 60°C.

Oppløsningsmidlet ble bortledet og gjærproduktet til slutt

tørket med overopphetet damp.

De benyttede driftsbetingelser og de oppnådde resultater

fremgår fra nedenstående tabell.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av et gjærprodukt ved dyrking av en gjær som forbruker rettkjedede hydrokarboner, under tilstedevær-

else av en jordoljefraksjon som helt eller delvis består av rett- kjedede hydrokarboner, i nærvær av et vandig næringsmedium inneholdende mineralsalter inkludert fosfat, og en gass inneholdende fritt oksygen, ved hvilken fremgangsmåte jordoljefraksjonen og det vandige medium kontinuerlig føres til et dyrkningsapparat inneholdende gjæren, og hvori det skjer et første trinn av dyrkningen av gjæren ved en pH-verdi i området 4.0-5.0, karakterisert ved at en produktstrøm inneholdende gjæren kontinuerlig føres til et annet-trinns dyrkningsapparat, hvori gjæren behandles med et annet-trinns vandig næringsmedium og dyrkes ved en pH-verdi på omkring 5.5, og at en produktstrøm inneholdende gjæren kontinuerlig fjernes fra annet-trinns dyrkningsapparatet, hvilket produkt behandles for å utvinne gjæren, hvorhos fosfatmengden i den vandige fase i det første dyrkningstrinn holdes ved en slik størrelse at veksten av gjæren ikke hemmes av mangel på fosfat, og hvorhos fosfatmengden i den vandige fase i annet-trinns dyrkningsapparatet holdes mindre enn den mengde som er nødvendig for gjærens uhemmede vekst i det første trinn, eller at det ikke er fosfat tilstede i den vandige fase i annet-trinns dyrkningsapparatet .

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det vandige næringsmedium til det andre trinn inneholder eller består av det vandige næringsmedium som er uttatt fra dyrkningsapparatet til bruk i det første trinn.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det samlede væskeformige produkt, som uttaes fra dyrkningsapparatet for det første trinn, hvilket produkt i suspensjon inneholder gjæren, føres til dyrkningsapparatet for det andre trinn.

4. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det i det første trinn foretas en resirkulering av i det minste en del av hydrokarbonet som er blitt uttatt fra nevnte trinn.

5. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det vandige næringsmedium, som på et gitt tidspunkt tilføres dyrkningsapparatet for det andre trinn, inneholder fosfat i en mengde som er mindre enn 1 vektdel beregnet som fritt fosfor per 100 vektdeler gjær beregnet på tørrvektbasis, og som innføres i dyrkningsapparatet i den nevnte periode.