NO166333B

NO166333B - Ekstra kraftig, flytende, i det vesentlige ikke-vandig toeyvaskemiddel.

Info

Publication number: NO166333B
Application number: NO855349A
Authority: NO
Inventors: Guy Broze; Danielle Bastin
Original assignee: Colgate Palmolive Co
Priority date: 1984-12-31
Filing date: 1985-12-30
Publication date: 1991-03-25
Also published as: HK104491A; DK162609C; CH671028A5; DK162609B; PT81770A; SE8506152L; SG91091G; DE3546424A1; FI855087A0; ATA377985A; SE8506152D0; ZA859721B; FR2575491B1; MX162769A; ES550530A0; IN165216B; NO855349L; NO166333C; AU588845B2; BE903973A

Description

Oppfinnelsen vedrører ekstra kraftige, flytende, i det vesentlige ikke-vandige tøyvaskemidler. Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen tøyvaskemidler med forbedret vaskeevne som fås fra en blanding av et syreterminert, ikke-ionisk overflateaktivt middel og et overflateaktivt kvaternært ammoniumsalt.

Innen teknikken finnes det mange beskrivelser vedrørende vaskemiddelblandinger som inneholder kationiske mykningsmidler, deriblant mykningsmidlene som inneholder kvaternære ammoniumforbindelser, hvorav noen også kan virke som rengjørende eller overflateaktive forbindelser, sammen med ikke-ioniske overflateaktive forbindelser. Som represen-tanter for denne teknikk, kan det nevnes US patentskrifter nr. 4 264 457, 4 239 659, 4 259 217, 4 222 905, 3 951 879, 3 360 470, 3 352 483, 3 644 203, etc. I US patentskrifter nr. 3 537 993, 3 583 912, 3 983 079, 4 203 872 og 4 264 479 beskrives i tillegg nærmere kombinasjoner av ikke-ionisk overflateaktivt middel, kationisk tøymykner og et annet ionisk overflateaktivt middel eller modifikasjonsmiddel, som f.eks. zwitterionholdige overflateaktive midler, amfotære overflateaktive midler o.l.

I US patentskrift 4 222 905 beskrives tøyvaskemiddei-blandinger som kan være i flytende form og som er sammensatt av visse ikke-ioniske overflateaktive midler og visse kationiske overflateaktive midler, i et vektforhold mellom ikke-ionisk middel og kationisk middel som er fra 5:1 til ca. 1:1.

I US patentskrift nr. 4 239 659 er det beskrevet vaskemiddelblandinger som inneholder en blanding av ikke-ioniske og kationiske overflateaktive midler, og som har et vektforhold mellom ikke-ioniske og kationiske forbindelser som er fra ca. 1:1 til 40:1, hvor det ikke-ioniske overflateaktive middel er begrenset til den klasse som har en hydrofil-lipofil avstemning (HLB) fra ca. 5 til ca. 17, og hvor det kationiske overflateaktive middel er begrenset til klassen av mono-høyerealkyl, kvaternære ammoniumforbindelser hvori den høyerealkylrest har fra ca. 20 til ca. 30 carbon-

atomer.

På den annen side er det også kjent at syreterminerte, ikke-ioniske overflateaktive midler kan virke som viskositetsregulerende og gelinhiberende midler for forbedring av dispenserbarhet, dispergerbarhet og stabilitet hos ikke-vandige, flytende, ikke-ioniske overflateaktive blandinger. Det er også kjent at når det syreterminerte, ikke-ioniske overflateaktive middel tilsettes vaskeoppløsningen, så omdannes det til et anionisk overflateaktivt middel. Likevel anses de syreterminerte, ikke-ioniske overflateaktive midler for ikke å bidra i vesentlig grad til den generelle ren-gjøringsvirkning, dvs. vaskeevne, hos den ikke-ioniske overflateaktive blanding.

Det gjenstår et behov innen teknikken for tilveie-bringelse av ytterligere forbedringer i vaskeevne hos flytende vaskemiddelblandinger slik at blandingene for eksempel kan tilveiebringes i mer konsentrert form med den derav følgende forbedring når det gjelder reduksjon av emballeringskostnader og forbrukervennlighet.

Det er nå oppdaget at vaskeevnen til de syreterminerte, ikke-ioniske overflateaktive midler økes synergistisk ved nærværet av et overflateaktivt kvaternært ammoniumsalt. Selv om det kan fås forbedret rengjøringsvirkning over forholdsvis vide mengdeforhold mellom det syreterminerte, ikke-ioniske overflateaktive middel og det overflateaktive kvaternære ammoniumsalt, er best rengjøringsvirkning iakt-tatt ved molare forhold på omtrent 1:1.

Ved foreliggende oppfinnelse tilveiebringes følgelig et ekstra kraftig, flytende, i det vesentlige ikke-vandig tøyvaskemiddel, som er kjennetegnet ved at det omfatter en overflateaktiv blanding av (A) et flytende, ikke-ionisk overflateaktivt middel, (B) et ikke-ionisk overflateaktivt middel med en organisk hydrofob rest og en organisk hydrofil rest, idet den hydrofile rest omfatter en hydroxylgruppe i sin ende som er blitt modifisert ved å omdanne den terminale hydroxyl- gruppe til en rest som inneholder en carboxylgruppe, (C) et kationisk overflateaktivt middel som består av et overflateaktivt kvaternært ammoniumsalt, og (D) minst ett vaskemiddelbyggersalt oppslemmet i det flytende, ikke-ioniske overflateaktive middel (A), idet blandingen inneholder 40-90 vekt% (A), 10-60 vekt% (B) pluss (C) og 30-75 vekt% (D), og idet (B) og (C) er til stede i et molart forhold fra 4:1 til 1:4 og et vektforhold fra 1,5:1 til 1:1,5, og hvor det flytende, ikke-ioniske overflateaktive middel (A) omfatter minst én forbindelse valgt fra gruppen bestående av C^n-Cis fettalkoholer som omfatter fra 3 til 12 mol C2 til C3 alkylenoxyd pr. mol fettalkohol, og det syremodifiserte, ikke-ioniske overflateaktive middel (B) omfatter minst en forbindelse som er reaksjonsproduktet mellom et ikke-ionisk overflateaktivt middel som er en poly-(C2~C3)-alkoxylert fettalkohol med en terminal OH-gruppe, og en polycarboxylsyre eller et polycarboxylsyreanhydrid.

Det syreterminerte, ikke-ioniske overflateaktive middel som er én vesentlig bestanddel i vaskemiddelblandingene ifølge oppfinnelsen, kan anses som et ikke-ionisk overflateaktivt middel som er blitt modifisert ved omdan-nelse av en fri hydroxylgruppe (OH) til en rest som inneholder en carboxylgruppe (C00H), f.eks. ved omsetning med et polycarboxylsyreanhydrid, f.eks. ravsyreanhydrid. Nærmere bestemt er det ikke-ioniske overflateaktive middel av den type som har en organisk hydrofob rest og en organisk hydrofil rest, idet den sistnevnte omfatter en hydroxylgruppe i sin ende hvor den terminale hydroxylgruppe er modifisert til en rest som inneholder en carboxylgruppe. Fortrinnsvis utgjør reaksjonsproduktet mellom det ikke-ioniske overflateaktive middel og polycarboxylsyreanhydridet en delester, f.eks. halvesteren av polycarboxylsyren.

Spesifikke eksempler på det syreterminerte, ikke-ioniske overflateaktive middel og fremgangsmåten for frem-stilling av dette er vist nedenunder.

EKSEMPEL A

400 g av et ikke-ionisk overflateaktivt middel som er en <C>i3<-C>i5~alkanol som er blitt alkoxylert ved innføring av 6 ethylenoxyd- og 3 propylenoxydenheter pr. alkanolenhet ( "Plurafac RA30"), blandes med 32 g ravsyreanhydrid og

oppvarmes i syv timer ved 100°C. Blandingen avkjøles så og filtreres for å fjerne uomsatt ravsyreanhydrid. Infrarød analyse indikerer at omtrent halvparten av det ikke-ioniske overflateaktive middel er blitt omdannet til den sure halvester derav. Det resulterende produkt er derfor en blanding av ca. like store deler ikke-modifisert, ikke-ionisk overflateaktivt middel og dets syreterminerte halvester, og blandingen kan brukes som sådan uten fraseparering av det ikke-modifiserte, ikke-ioniske overflateaktive middel.

EKSEMPEL B

522 g av det ikke-ioniske overflateaktive middel som selges under varemerket "Dobanol 25-7" (produktet av ethoxylering av 1 <C>i2~<c>l5 alkanol, et produkt som har ca. 7 ethylenoxydenheter pr. molekyl alkanol), blandes med 100 g ravsyreanhydrid og 0,1 g pyridin (som virker som en forest-ringskatalysator) og varmes opp ved 260°C i to timer, av-kjøles og filtreres for å fjerne uomsatt ravsyremateriale; Infrarød analyse indikerer at i det vesentlige alle de frie hydroxylgrupper hos det overflateaktive middel har reagert. Andre forestringskatalysatorer som f.eks. alkalimetall-alkoxyder, slik som natriummethoxyd, kan brukes i stedet for, eller i blanding med, pyridinet.

EKSEMPEL C

Eksempel B gjentas ved å bruke 1000 g "Dobanol 91-5"

(produktet av ethoxylering av en Cg-C^i alkanol, et produkt som har ca. 5 ethylenoxydenheter pr. alkanolmolekyl) og 265 g ravsyreanhydrid.

I eksemplene ovenfor bindes carboxylsyreresten til resten av det ikke-ioniske overflateaktive middel ved en carboxylsyreesterbinding. I stedet for ravsyreanhydrid kan det brukes andre polycarboxylsyre- og syreanhydridforbindel-ser, f.eks. maleinsyre, maleinsyreanhydrid, glutarsyre, malonsyre, fthalsyre, fthalsyreanhydrid, citronsyre o.l.

Videre ligger det også innenfor omfanget av foreliggende oppfinnelse å bruke andre bindinger enn carboxyl-syreesterbindingene, som f.eks. ether-, thioether- eller urethanbindinger, dannet ved hjelp av konvensjonelle reaksjoner. For å danne en etherbinding, kan f.eks. det ikke-ioniske overflateaktive middel behandles med en sterk base (f.eks. for å omdanne dens hydroxylgruppe til en ONa-gruppe), og deretter omsettes med en halogencarboxylsyre som f.eks. kloreddiksyre eller klorpropionsyre, eller den tilsvarende bromforbindelse. Således kan den resulterende carboxylsyre ha formelen R-Y-ZCOOH hvor R er resten av et ikke-ionisk overflateaktivt middel (etter fjerning av en terminal OH), Y er oxygen eller svovel og Z er en organisk binding som f.eks. en hydrocarbongruppe med f.eks. 1 til 10 carbonatomer, som kan være bundet til oxygenet (eller svovelet) i formelen direkte eller ved hjelp av en mellomliggende binding som f.eks. en oxygen- eller nitrogenholdig binding, f.eks.

De ikke-ioniske, syntetiske, organiske vaskemidler som anvendes ved utøvelsen av oppfinnelsen som en forløper for det styreterminerte, ikke-ioniske overflateaktive middel, eller direkte som ikke-ioniske overflateaktivt middel, kan være hvilke som helst av en lang rekke forskjellige slike forbindelser, hvorav alle er velkjente og for eksempel er beskrevet utførlig i Surface Active Agents, Vol. II, av Schwartz, Perry og Berch, utgitt i 1958 av Interscience Publishers og McCutcheon's Detergents and Emulsifiers, 1969 (årbok). De ikke-ioniske vaskemidler er vanligvis poly-alkoxylerte lipofile forbindelser hvor den ønskede hydrofile-lipofile avstemning fås ved tilsetning av en hydrofil poly-laverealkoxy-gruppe til en lipofil rest. En foretrukket klasse av de ikke-ioniske vaskemidler som anvendes, er den poly-laverealkoxylerte, høyere alkanol hvor alkanolen har 10-18 carbonatomer og hvor antallet mol laverealkylenoxyd (med 2 eller 3 carbonatomer) er fra 3 til 12. Blant slike stoffer er det foretrukket å anvende de hvor den høyerealkanol er en høyere fettalkohol med 10-11 eller 12-15 carbonatomer og som inneholder fra 5 til 8 eller 5 til 9 laverealkoxygrupper pr. mol. Den laverealkoxygruppe er fortrinnsvis ethoxy, men i noen tilfeller kan det være ønskelig at den er blandet med propoxy, idet den sistnevnte, dersom den er tilstede vanligvis utgjør en mindre del (mindre enn 50%). Eksempler på slike forbindelser er de hvor alkanolen inneholder 12-15 carbonatomer og som inneholder ca. 7 ethylenoxydgrupper pr. mol, f.eks. "Neodol 25-7" og "Neodol 23-6.5". Den førstnevnte er et kondensasjonsprodukt mellom en blanding av høyere fettalkoholer med et gjennomsnitt på ca. 12-15 carbonatomer, og ca. 7 mol ethylenoxyd, og den sistnevnte er en tilsvarende blanding hvor carbonatominnholdet i den høyere fettalkohol er 12-13 og antallet tilstedeværende ethylenoxydgrupper gjennomsnittlig er ca. 6,5. De høyere alkoholer er primære alkanoler. Andre eksempler på slike vaskemidler omfatter "Tergitol 15-S-7" og "Tergitol 15-S-9", som begge er rettkjedede, sekundære alkoholethoxylater. Det førstnevnte er et blandet ethoxy-leringsprodukt mellom en rettkjedet, sekundær alkanol med 11-15 carbonatomer og 7 mol ethylenoxyd, og det sistnevnte er et lignende produkt, men med 9 mol ethylenoxyd omsatt.

En spesielt foretrukket gruppe ikke-ioniske overflateaktive midler baserte på rettkjedede, sekundære alkanoler, er de som er tilgjengelig i handelen under betegnelsen "Surfactant T ". De ikke-ioniske "Surfactant T" fås ved ethoxylering av sekundære C^3 fettalkoholer og har en liten spredning i antall ethylenoxydenheter (EO) fra molekyl til molekyl, og har følgende kjennetegn:

Det ikke-ioniske overflateaktive middel som er en

rettkjedet, sekundær C13 fettalkohol kondensert med gjennomsnittlig 8 mol ethylenoxyd pr. mol fettalkohol, og hvori det er praktisk talt ingen molekyler som inneholder mindre enn 7 eller mer enn 9 mol EO, som f.eks. mindre enn 10 vekt%, fortrinnsvis mindre enn 3 vekt%, tilsammen av de lave og høye

EO-substitusjoner, er et spesielt foretrukket flytende ikke-ionisk overflateaktivt middel på grunn av dets gode avstemning mellom forholdsvis lavt flytepunkt, forholdsvis høyt blakningspunkt og først og fremst på grunn av at det er i stand til å motstå geldannelse når det tilsettes til kaldt vann, f.eks. ved temperaturer så lave som ca. 5°C eller lavere.

Også brukbare i de foreliggende blandinger som en bestanddel av det ikke-ioniske overflateaktive middel, er ikke-ioniske forbindelser med høyere molekylvekt, som f.eks. "Neodol 45-11", som er lignende ethylenoxyd-kondensasjons-produkter av høyere fettalkoholer, idet den høyere fettalkohol inneholder 14-15 carbonatomer og antallet ethylenoxydgrupper pr. mol er ca. 11.

Andre brukbare ikke-ioniske midler er representert ved "Plurafac"-serien som er reaksjonsproduktet av en høyere rettkjedet alkohol og en blanding av ethylen- og propylen-oxyder, som inneholder en blandet kjede av ethylenoxyd og propylenoxyd avsluttet med en hydroxylgruppe. Eksempler omfatter "Plurafac RA30", "Plurafac RA40" (en C13-C15 fettalkohol som er kondensert med 7 mol propylenoxyd og 4 mol ethylenoxyd), "Plurafac D25" (en C^-Cj^ fettalkohol som er kondensert med 5 mol propylenoxyd og 10 mol ethylenoxyd) og "Plurafac B26". En annen gruppe foretrukkede, flytende, ikke-ioniske midler er tilgjengelig under "Dobanol"-varemerket: "Dobanol 91-5" er en ethoxylert Cg-C^ fettalkohol med et gjennomsnitt på 5 mol ethylenoxyd, "Dobanol 25-7" er en ethoxylert C^2~^15 fettalkohol med et gjennomsnitt på

7 mol ethylenoxyd, etc.

For å oppnå den beste avstemning mellom hydrofile og lipofile rester i de foretrukkede, poly-laverealkoxylerte, høyerealkanoler, vil antallet laverealkoxygrupper vanligvis være fra 40 til 100% av antallet carbonatomer i den høyere-alkohol, fortrinnsvis 40-60%, og det ikke-ioniske vaskemiddel vil fortrinnsvis inneholde minst 50% av en slik foretrukket poly-laverealkoxy høyerealkanol. Alkanoler med høyere molekylvekt og forskjellige andre ikke-ioniske vaskemidler og overflateaktive midler som vanligvis er faste, kan bidra til geldannelse av det flytende vaskemiddel og vil følgelig fortrinnsvis unngås eller begrenses i mengde i blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse som foreligger

i form av ikke-vandige væsker, selv om mindre andeler kan anvendes på grunn av deres rengjørende egenskaper, etc. Når det gjelder både foretrukkede og mindre foretrukkede ikke-ioniske vaskemidler, så er de tilstedeværende alkylgrupper vanligvis rettkjedede, selv om forgrening kan godtas, som f.eks. ved et carbonatom ved siden av eller to carbonatomer borte fra endecarbonatomet i den rette kjede, og bort fra ethoxykjeden, dersom et slikt forgrenet alkyl ikke er mer enn tre carbonatomer i lengde. Vanligvis vil andelen av carbonatomer i en slik forgrenet konfigurasjon være mindre, og sjelden overskride 20% av det totale carbonatominnholdet i alkylresten. Selv om rettkjedede alkylrester som i endene er bundet til ethylenoxydkjeder, er svært foretrukket,og anses for å gi den beste kombinasjon av vaskeevne, biologisk nedbrytbarhet og ikke-geldanningsegenskaper, kan likeledes mediale eller sekundære tilknytninger til ethylenoxydet i kjeden opptre, som i de ovenfor beskrevne, ikke-ioniske "Surfactant T". Når propylenoxyd er tilstede i den lavere-alkylenoxydkjede, vil det vanligvis være mindre enn 20% av dette, og fortrinnsvis mindre enn 10% av det.

Når større andeler ikke-terminalt alkoxylerte alkanoler, propylenoxyd-holdige poly-laverealkoxylerte alkanoler og dårligere hydrofil-lipofil-avstemte ikke-ioniske vaskemidler enn de som er nevnt ovenfor anvendes, og når andre ikke-ioniske vaskemidler brukes i stedet for de foretrukkede ikke-ioniske vaskemidler som her er gjengitt, kan det hende at det resulterende produkt ikke har så god vaskeevne, stabilitet, viskositet og ikke-geldanningsegenskaper som de foretrukkede ikke-vandige, flytende blandinger, men bruk av viskositets- og gelregulerende forbindelser kan også forbedre egenskapene til vaskemidlene basert på slike ikke-ioniske forbindelser. I noen tilfeller, som når en poly-laverealkoxylert, høyerealkanol med høyere molekylvekt anvendes, ofte på grunn av dens vaskeevne, vil andelen av denne være regulert eller begrenset i overensstemmelse med resultatene av forskjellige forsøk for å oppnå den ønskede vaskeevne og fortsatt ha produktet ikke-geldannende og med ønsket viskositet. Videre er det funnet at det bare er sjeldent nødvendig å benytte de ikke-ioniske forbindelser med høyere molekylvekt på grunn av deres vaskeegenskaper ettersom de foretrukkede ikke-ioniske midler som her er beskrevet, er utmerkede vaskemidler og muliggjør oppnåelsen av den ønskede viskositet i det flytende vaskemiddel uten . geldannelse ved lav temperatur. Det vil selvfølgelig være et bredere spillerom ved valget av det ikke-ioniske overflateaktive middel for de vandige og faste vaskemiddelblandinger ifølge oppfinnelsen. Blandinger av to eller flere av disse flytende ikke-ioniske midler kan også brukes, og i noen tilfeller kan det oppnås fordeler ved bruken av slike blandinger.

Det syreterminerte, ikke-ioniske overflateaktive middel brukes i form av dets blanding med et kationisk overflateaktivt middel for å tilveiebringe synergistiske vaske-evnenivåer. Praktisk talt ethvert kationisk stoff med overflateaktive egenskaper kan brukes sammen med det syreterminerte, ikke-ioniske overflateaktive middel. En særlig foretrukket klasse av det kationiske overflateaktive middel er de overflateaktive ethoxylerte kvaternære ammoniumsalt-forbindelser som er mono- eller polyethoxylerte med opp til 12 ethylenoxydgrupper, bundet i én eller to av de fire til-gjengelige stillinger på det kvaternære nitrogenatom.

Mer generelt kan imidlertid enhver av de kationiske overflateaktive forbindelser som er beskrevet i det tidligere nevnte US patentskrift 4 259 217, fra og med spalte 8 til og med spalte 15, brukes i blandingene ifølge oppfinnelsen.

De særlig foretrukkede kationiske overflateaktive midler som det er vist til ovenfor, har den generelle formel

hvor r<1> er en alkyl- eller en alkenylgruppe med fra 10 til 20 carbonatomer som eventuelt kan være substituert med en hydroxylgruppe, og som i tillegg kan inneholde opp til 12 ethylenoxydgrupper; R<2> er gruppen R-<*-> eller en alkyl-eller hydroxyalkylgruppe som inneholder 1-4 carbonatomer, eller en benzylgruppe; R<3> er gruppen R<2> eller (C2H40)qH; Z er et hydrogenatom; og q og p er uavhengig av hverandre tall fra 1 til 12.

Eksempler på de overflateaktive, kationiske, ethoxylerte kvaternære ammoniumforbindelser omfatter dipolyethoxy-lauryl-hydroxyethyl-ammoniumklorid, dipolyethoxy-stearyl-methylammoniumklorid, polyethoxy-distearyl-methylammonium-klorid, N-polyethoxy-N-polyethoxylert C15 alkyl N,N-di-methylammoniumklorid, dipolyethoxy-palmitylalkyl-methyl-ammoniummethosulfat, etc.

Bestemte eksempler på denne type kationiske overflateaktive forbindelser omfatter N-ethyl-N-kokosammoniumethoxy-lat-(15)-bisulfat ("Quaternium 54") hvor det totale antall ethoxylering i gjennomsnitt er 15 mol ethylenoxyd pr. mol kvaternært nitrogenatom, N-methyl-N-oleylammoniumethoxy-lat(2) hvori det er et gjennomsnitt på 2 mol ethylenoxyd pr. mol kvaternært nitrogenatom, N-methyl-N-stearyl-ammonium-propoxylat-(15)-bisulfat, hvori det er et gjennomsnitt på

15 mol propylenoxyd pr. kvaternært nitrogenatom, o.l.

I en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er det syreterminerte, ikke-ioniske overflateaktive middel og det kationiske overflateaktive middel kombinert i et kompleks med et molart forhold som er 1,5:1 til 1:1,5.

Selv om blandingen av det syreterminerte, ikke-ioniske overflateaktive middel og det kationiske overflateaktive middel gir økt vaskeeffekt når den brukes alene, er det foretrukket å bruke den overflateaktive blanding i kombinasjon med minst ett ytterligere overflateaktivt middel. I de foretrukkede flytende vaskemiddelblandinger er det ytterligere overflateaktive middel fortrinnsvis et av de flytende, ikke-ioniske overflateaktive midler som er beskrevet ovenfor, f.eks. "Surfactant T8" (enten fremstilt direkte som sådan, eller som en blanding av "Surfactant T7" og "Surfactant T9"), brukt alene eller i kombinasjon med en mindre mengde av et anionisk, kationisk, amfotært eller zwitterion-holdig overflateaktivt middel. Disse andre typer ioniske og amfotære overflateaktive midler er svært godt kjent innen teknikken, og hvilket som helst av disse kjente overflateaktive midler kan brukes.

Mengden av bestanddel (A) er som nevnt i området fra 40 til 90%, fortrinnsvis fra 50 til 80%, basert på den overflateaktive blanding, og den totale mengde av (B) pluss (C) er tilsvarende fra 10 til 60%, fortrinnsvis fra 20 til 50% av den overflateaktive blanding.

I tillegg til den overflateaktive blanding av (A), (B) og (C) omfatter vaskemiddelblandingen ifølge oppfinnelsen også vannoppløselige vaskemiddel-byggersalter. Typiske egnede byggere omfatter f.eks. de som er beskrevet i US patentskrift nr. 4 316 812, 4 264 466 og 3 630 929. Vann-oppløselige uorganiske alkaliske byggersalter som kan brukes alene sammen med vaskemiddelforbindelsen eller i blanding med andre byggere, er alkalimetallcarbonat, -borater, -fosfater, -polyfosfater, -bicarbonater og -silicater.

(Ammonium eller substituerte ammoniumsalter kan også brukes.) Bestemte eksempler på slike salter er natriumtripolyfosfat, natriumcarbonat, natriumtetraborat, natriumpyro-fosfat, kaliumpyrofosfat, natriumbicarbonat, kaliumtripoly-fosfat, natriumhexametafosfat, nariumsesquicarbonat, natriummono- og diorthofosfat og kaliumbicartonat. Natriumtripolyfosfat (TPP) er spesielt foretrukket. Alkalimetall-silicatene er nyttige byggersalter som også virker slik at blandingen gjøres antikorrosiv overfor vaskemaskindeler. Natriumsilicater med Na20/Si02~forhold fra 1,6/1 til 1/3,2, særlig 1/2 til 1/2,8, er foretrukket. Kaliumsilicater med de

samme forhold kan også brukes.

En annen klasse byggere som kan brukes her, er de vannuoppløselige aluminiumsilicater, både av krystallinsk og amorf type. Forskjellige krystallinske zeolitter (dvs. aluminiumsilicat) er beskrevet i britisk patentskrift nr.

1 504 168, US patentskrift nr. 4 409 136 og kanadiske patentskrifter nr. 1 072 835 og 1 087 477. Et eksempel på amorfe zeolitter som kan brukes her, er å finne i belgisk patentskrift nr. 835 351. Zeolittene har generelt formelen

hvor x er 1, y er fra 0,8 til 1,2 og fortrinnsvis 1, z er fra 1,5 til 3,5 eller høyere og fortrinnsvis 2 til 3, og W er fra 0 til 9, fortrinnsvis 2,5 til 6, og M er fortrinnsvis natrium. Et typisk zeolitt er type A eller lignende struktur, idet type 4A er særlig foretrukket. De foretrukkede aluminiumsilicater har calciumionebytterkapasiteter på ca. 200 milliekvivalenter pr. gram eller mer, f.eks.

400 mekv./g.

Andre materialer som f.eks. leirestoffer, særlig av de vannuoppløselige typer, kan være nyttige supplementer i blandinger ifølge oppfinnelsen. Særlig nyttig er bentonitt. Dette stoff er primært montmorillonitt som er et hydratisert aluminiumsilicat hvor ca. 1/6 av aluminiumatomene kan være erstattet av magnesiumatomer, og hvortil varierende mengder hydrogen, natrium, kalium, calcium, etc. kan være løst bundet. Bentonitten i sin mer rensede form (dvs. fri for eventuell sandsten, sand, etc.) egnet for vaskemidler inneholder uvegerlig minst 50% monmorillonitt og dens kation-bytterkapasitet er minst ca. 50 til 75 mekv. pr. 100 g bentonitt. Særlig foretrukket bentonitt er Wyoming eller Western U.S. bentonitter som har vært solgt som "Thixo-jels" 1, 2, 3 og 4. Disse bentonitter er kjent for å mykne tekstiler slik som beskrevet i britiske patentskrifter nr. 401 413 og 461 221.

Eksempler på organiske alkaliske sekvestrantbygger-salter som kan brukes alene sammen med vaskemidlet eller i blandinger med andre organiske og uorganiske byggere, er alkalimetall-, ammonium- eller substituerte ammonium-amino-polycarboxylater, f.eks. natrium- og kaliumethylendiamin-tetraacetat (EDTA), natrium- og kaliumnitrilotriacetater (NTA) og triethanolammonium-N-(2-hydroxyethyl)-nitril-diacetater. Blandede salter av disse polycarboxylater er også egnet.

Andre egnede byggere av den organiske type omfatter carboxymethylsuccinater, tartronater og glycollater. Poly-acetalcarboxylatene er av spesiell verdi. Polyacetalcarboxy-latene og deres anvendelse i vaskemiddelblandinger er beskrevet i US patentskrifter nr. 4 144 226, 4 315 092 og 4 146 495. Andre patentskrifter vedrørende lignende byggere omfatter US patentskrifter nr. 4 141 676, 4 169 934, 4 201 858, 4 204 852, 4 224 420, 4 225 685, 4 226 960, 4 233 422, 4 233 423, 4 302 564 og 4 303 777. Europeiske patentsøknader nr. 0015024, 0021491 og 0063399 er også relevante.

Ettersom vaskemidlene ifølge oppfinnelsen generelt er høykonsentrerte og derfor kan brukes ved forholdsvis lave doseringer, er det ønskelig å supplere eventuell fosfat-bygger (som f.eks. natriumtripolyfosfat) med en hjelpebygger som f.eks. en polymer carboxylsyre med høy calciumbindings-kapasitet for å inhibere beleggdannelse som ellers ville kunne forårsake dannelse av et uoppløselig calciumfosfat. Slike hjelpebyggere er også vel kjent innen teknikken.

Forskjellige andre vaskemiddeladditiver eller -hjelpe-stoffer kan være tilstede i vaskemiddelprodukter for å gi det ytterligere ønskede egenskaper, enten av funksjonell eller estetisk natur. Således kan det i blandingen være inkludert mindre smussoppslemmende eller anti-redeponerings-midler, f.eks. polyvinylalkohol, fettamider, natriumcarboxymethylcellulose, hydroxy-propyl-methylcellulose, optiske hvitemidler, f.eks. bomulls-, amin- og polyesterhvitemidler, f.eks. sulfonblandinger av stilben, triazol og benzidin, særlig sulfonert, substituert triazinylstilben, sulfonert nafthotriazolstilben, benzidinsulfon, etc, kombinasjoner av stilben og triazol er mest foretrukket.

Blåningsmidler som f.eks. ultramarinblått, enzymer, fortrinnsvis proteolytiske enzymer, som f.eks. subtilisin, bromelin, papain, trypsin og pepsin, samt enzymer av amylasetype, lipasetype og blandinger derav; bactericider, f.eks. tetraklorsalicylanilid, hexaklorofen; fungicider; fargestoffer; pigmenter (vanndispergerbare); konserverings-midler; absorpsjonsmidler for ultrafiolett lys; anti-gulningsmidler, f.eks. natriumcarboxymethylcellulose, kompleks av <C>12<-C>22 alkylalkohol og <C>^2~<c>18 alkylsulfat; PH~ modifikasjonsmidler og pH-buffere; fargesikre blekemidler, parfyme og antiskummidler eller skumundertrykkere, f.eks. siliciumforbindelser, kan også brukes.

Blekemidlene klassifiseres for lettvinthets skyld i grove trekk som klorblekemidler og oxygenblekemidler. Typiske for klorblekemidlene er natriumhypokloritt (NaOCl), kaliumdiklorisocyanurat (59% tilgjengelig klor) og triklor-isocyanurinsyre (85% tilgjengelig klor). Oxygenblekemidler er representert ved natrium- og kaliumperborater, -percarbo-nater og -perfosfater, og kaliummonopersulfat. Oxygenbleke-midlene er foretrukket og perboratene, særlig natriumper-boratmonohydrat, er spesielt foretrukket.

Peroxygenforbindelsen brukes fortrinnsvis i blanding med en aktivator for denne. Egnede aktivatorer er de som er beskrevet i US patentskrift nr. 4 264 466 eller i spalte 1 i US patentskrift nr. 4 430 244. Blant disse er polyacylerte forbindelser foretrukkede aktivatorer, og slike forbindelser som tetraacetylethylendiamin ("TAED") og pentaacetylglucose er særlig foretrukket.

Aktivatoren reagerer vanligvis med peroxygenforbindelsen slik at det dannes et peroxysyre-blekemiddel i vaske-vannet. Det er foretrukket å inkludere et sekvesterings-middel med høy kompleksdannelsesstyrke for å inhibere enhver uønsket reaksjon mellom en slik peroxysyre og hydro-genperoxyd i vaskeoppløsningen i nærvær av metallioner. Foretrukkede sekvesteringsmidler er i stand til å danne et kompleks Cu<2+->ioner slik at stabilitetskonstanten (pK) ved kompleksdannelsen er lik med eller større enn 6 ved 25°C i vann med en ionestyrke på 0,1 mol/liter, idet pK på vanlig måte er definert ved formelen: pK=-log K hvor er likevekts-konstanten. Således er f.eks. pK-verdiene for kompleks-dannelse mellom kobberion og NTA og EDTA ved de angitte betingelser henholdsvis 12,7 og 18,8. Egnede sekvesteringsmidler omfatter f.eks., i tillegg til de som er nevnt ovenfor, diethylentriaminpentaeddiksyre (DETPA), diethylen-triaminpentamethylenfosfonsyre (DTPMP) og ethylendiamin-tetramethylenfosfonsyre (EDITEMPA).

Blandingen kan også inneholde et uorganisk, uoppløse-lig fortykningsmiddel eller dispergeringsmiddel med svært stort overflateareal, som f.eks. fint oppdelt silica med ekstremt fint partikkelstørrelse (f.eks. 5-100 millimikro-meter i diameter, slik som den som selges under navnet "Aerosil"), eller de andre høyvoluminøse, uorganiske bærer-materialer som er beskrevet i US patentskrift nr. 3 630 929, i andeler på 0,1-10%, f.eks. 1-5%. Det er imidlertid foretrukket at blandinger som danner peroxysyrer i vaskeoppløs-ningen (f.eks. blandinger som inneholder peroxygenforbindel-se og aktivator for denne), er i det vesentlige fri for slike forbindelser og for andre silicater; det er f.eks. funnet at silica og silicater fremmer den uønskede dekompo-nering av peroxysyren.

Ved en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen utsettes det flytende, ikke-ioniske overflateaktive middel og faste bestanddeler for en mølle av nedslipningstype hvor partikkelstørrelsene til de faste bestanddelene reduseres til mindre enn ca. 10 um, f.eks. til en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på 2-10 um eller enda mindre (f.eks. 1 um). Blandinger med dispergerte partikler av så liten størrelse har forbedret stabilitet mot separasjon eller bunnfelling ved lagring.

Under oppmalingen er det foretrukket at andelen av faste bestanddeler er tilstrekkelig høy (f.eks. minst ca. 40%, som f.eks. ca. 50%) til at de faste partikler kommer i kontakt med hverandre og ikke i noen vesentlig grad av-skjermes fra hverandre av den ikke-ioniske overflateaktive væske. Møller som anvender oppmalingskuler (kulemøller) eller lignende mobile oppmalingselementer, har gitt svært gode resultater. Således kan man bruke en laboratoriemølle som har oppmalingskuler av steatitt og er 8 mm i diameter. Ved arbeid i større målestokk kan det anvendes en kontinuer-lig virkende mølle med oppmalingskuler med 1 mm eller 1,5 mm i diameter som arbeider i en svært liten åpning mellom en stator og en rotor som virker ved en forholdsvis høy hastig-het (f.eks. en "CoBall"-mølle); når det brukes en slik mølle er det ønskelig å sende blandingen av ikke-ionisk overflateaktivt middel og faste stoffer først gjennom en mølle som ikke gir så fin oppmaling (f.eks. en colloidmølle) for å redusere partikkelstørrelsen til mindre enn 100 pm (f.eks. til ca. 40 pm) før oppmalingstrinnet til en gjennomsnittlig partikkeldiameter under ca. 10 pm i den kontinuerlige kule-mølle.

Det er også fordelaktig at vaskemiddelblandingene omfatter et viskositetsregulerende og gelinhiberende middel for å senke temperaturen hvorved det ikke-ioniske overflateaktive middel vil danne en gel når det settes til vann. Slike viskositetsregulerende og gelinhiberende midler kan f.eks. være laverealkanol, f.eks. ethylalkohol (se US patentskrift nr. 3 953 380), alkalimetallformiater og

-adipater (se US patentskrift nr. 4 368 147), hexylenglycol, polyethylenglycol og andre. En særlig foretrukket klasse av viskositetsregulerende og gelinhiberende forbindelser som kan brukes i de flytende, ikke-ioniske vaskemiddelblandinger ifølge oppfinnelsen er imidlertid alkylenglycoletherforbin-delser representert ved den følgende generelle formel

hvor R er en CI-C5, fortrinnsvis C2-C5, spesielt foretrukket C2-C4, og særlig C4 alkylgruppe, R' er H eller CH3, fortrinnsvis H, og n er et tall fra ca. 1 til 4, fortrinnsvis 2 til 4 i gjennomsnitt. Foretrukkede eksempler på disse gelinhiberende forbindelser omfatter (ethylenglycolmonoethyl-ether (C2H5-O-CH2CH2OH) og diethylenglycolmonobutylether (C24Hg-0-(CH2CH20)2H). Diethylenglycolmonoethylether er spesielt foretrukket fordi den er enestående effektiv når det gjelder å regulere viskositet.

Bruken av disse viskositetsregulerende og gelinhiberende midler av glycolethertypen i hovedsakelig ikke-vandige, bygde, flytende, ikke-ioniske vaskemiddelblandinger er beskrevet i norsk patentsøknad nr. 855348.

Selv om de foretrukkede gelinhiberende forbindelser, særlig diethylenglycolmonobutylether, kan være det eneste viskositetsregulerende og gelinhiberende additiv i blandingene ifølge oppfinnelsen, kan det oppnås ytterligere forbedringer i de rheologiske egenskaper til de vannfrie, flytende, ikke-ioniske overflateaktive blandinger ved å inkludere i blandingen en liten mengde av et ikke-ionisk overflateaktivt middel som er blitt modifisert ved omdanning av en fri hydroxylgruppe til en rest med en fri carboxylgruppe, slik som beskrevet i den tidligere nevnte US patent-søknad nr. 597 948, f.eks. som en delester av en ikke-ionisk overflateaktiv forbindelse og en polycarboxylsyre og/eller en sur organisk fosforholdig forbindelse med en sur -POH-gruppe, som f.eks. en delester av fosforsyrling og en alkanol.

De ikke-ioniske overflateaktive midler som er modifisert med fri carboxylgruppe, som kan være de samme som, eller forskjellig fra, bestanddel (B), og som grovt sett kan karakteriseres som polyether-carboxylsyrer, bevirker nedsettelse av temperaturen hvor de flytende ikke-ioniske midler danner en gel med vann. Den sure polyetherforbindelse kan også nedsette flytespenningen til slike dispersjoner, noe som bedrer deres dispenserbarhet uten en tilsvarende nedsettelse av stabiliteten mot bunnfelling. Egnede poly-ethercarboxylsyrer inneholder en gruppe med formel

hvor R<2> er hydrogen eller methyl, Y er oxygen eller svovel, Z er en organisk binding, p er et positivt tall fra ca. 3 til ca. 50 og q er 0 eller et positivt tall opp til 10. Spesifikke eksempler halvesteren av "Plurafac RA30" og ravsyreanhydrid, halvesteren av "Dobanol 25-7" og ravsyreanhydrid, halvesteren av "Dobanol 91-5" og ravsyreanhydrid, etc. I stedet for en ravsyreanhydrid kan andre polycarboxylsyrer eller -anhydrider brukes, f.eks. maleinsyre, maleinsyreanhydrid, glutarsyre, malonsyre, ravsyre, fthalsyre, fthalsyreanhydrid, citronsyre, etc. Videre kan andre bindinger brukes, som f.eks. ether-, thioether- eller urethanbindinger, dannet ved hjelp av konvensjonelle reaksjoner. For å danne en etherbinding kan f.eks. det ikke-ioniske overflateaktive middel behandles med en sterk base (for å omdanne dens OH-gruppe til f.eks. en ONa-gruppe) og deretter omsette med en halogencarboxylsyre som f.eks. kloreddiksyre eller klorpropionsyre eller den tilsvarende bromforbindelse. Således kan den resulterende carboxylsyre ha formelen R-Y-ZCOOH hvor R er resten av et ikke-ionisk overflateaktivt middel (etter fjerning av en terminal OH), Y er oxygen eller svovel og Z er en organisk binding som f.eks. en hydrocarbongruppe med f.eks. 1 til 10 carbonatomer som kan være bundet til oxygenet (eller svovelet) i formelen direkte eller ved hjelp av en mellomliggende binding som f.eks. en oxygenholdig binding, f.eks. en Polyethercarboxylsyren kan fremstilles fra en polyether som ikke er et ikke-ionisk overflateaktivt middel, f.eks. kan den lages ved omsetning med en polyalkoxyforbin-delse som f.eks. polyethylenglycol eller en monoester eller monoether derav som ikke har den karakteristiske lange alkylkjeden til de ikke-ioniske overflateaktive midler. R kan således ha formelen

hvor R<2> er hydrogen eller methyl, R^ er alkylfenyl eller alkyl eller en annen kjedeterminerende gruppe, og "n" er minst 3, som f.eks. 5-25. Når alkylresten i R^ er en høyere-alkyl, er R en rest av en ikke-ionisk overflateaktiv forbindelse. Som angitt ovenfor, kan R^ i stedet være hydrogen eller laverealkyl (f.eks. methyl, ethyl, propyl, butyl) eller lavereacyl (f.eks. acetyl, etc.). Dersom den sure polyetherforbindelse er tilstede i vaskemiddelblandingen,

tilsettes den fortrinnsvis oppløst i det ikke-ioniske overflateaktive middel.

Når bestanddel (B) brukes i et molart overskudd i forhold til bestanddel (C) kationisk overflateaktivt middel, kan overskuddet av syreterminert, ikke-ionisk forbindelse virke som et gelinhiberende middel.

Som kjent fra tidligere kan den sure organiske fosforforbindelse med en sur -POH-gruppe øke stabiliteten til oppslemningen av bygger, særlig polyfosfat-byggere, i det ikke-vandige, flytende ikke-ioniske overflateaktive middel.

Den sure organiske fosforforbindelse kan f.eks. være en delester av fosforsyre og en alkohol som f.eks. en alkanol som har en lipofil karakter, og som f.eks. har mer enn 5 carbonatomer, f.eks. 8 carbonatomer.

Et bestemt eksempel er en delester av fosforsyre og en C15~C18 alkanol ("Empiphos 5632"), den består av ca. 35% monoester og 65% diester.

Innlemmelsen av svært små mengder av den sure organiske fosforforbindelse gjør oppslemningen betydelig mer stabil mot bunnfelling ved henstand, men den forblir hell-bar, formodentlig som et resultat av at flytespenningen til oppslemningen økes, men øker dens plastiske viskositet.

Det antas at bruken av den sure fosforforbindelse kan resultere i dannelsen av en høyenergetisk fysisk binding mellom -POH-delen i molekylet og overflatene på den uorganiske polyfosfatbygger slik at disse overflater antar en organisk karakter og blir mer forenlige med det ikke-ioniske overflateaktive middel.

Den sure organiske fosforforbindelse kan være valgt blant en lang rekke forskjellige stoffer, i tillegg til delestrene av fosforsyrling og alkanoler som er nevnt ovenfor. Således kan man anvende en delester av fosforsyrling eller fosforsyre og en mono- eller flerbasisk alkohol, som f.eks. hexylenglycol, ethylenglycol, di- eller triethylen-glycol eller høyere polyethylenglycol, polypropylenglycol, glycerol, sorbitol, mono- eller diglycerider av fettsyrer, etc. hvor én, to eller flere av de alkoholiske OH-grupper i molekyet kan være forestret med den fosforholdige syre. Alkoholen kan være et ikke-ionisk overflateaktivt middel, som f.eks. en ethoxylert eller ethoxylert-propoxylert høyerealkanol, høyerealkylfenol eller høyerealkylamid. -POH-gruppen behøver ikke være bundet til den organiske del i molekylet over en esterbinding; i stedet kan den være direkte bundet til carbon (som en fosfonsyre, som f.eks. en polystyren hvor noen av de aromatiske ringer bærer fosfonsyre- eller fosfinsyregrupper; eller en alkylfosfonsyre, som f.eks. propyl- eller laurylfosfonsyre) eller kan være bundet til carbon gjennom en annen mellomliggende binding (som f.eks. bindinger over 0-, S- eller N-atomer). Atomforholdet mellom carbon og fosfor i den organiske fosforforbindelse er fortrinnsvis minst ca. 3:1, som f.eks. 5:1, 10:1, 20:1, 30:1 eller 40:1.

De flytende, blandede overflateaktive blandinger omfatter fortrinnsvis minst én vaskemiddelbygger oppslemmet i det flytende, ikke-ioniske overflateaktive middel. Egnede områder for det overflateaktive middel og byggerbestanddelen omfatter fra ca. 0,5-1 vektdel av (A) ikke-ionisk, flytende overflateaktivt middel; fra ca. 0,12 til 5 vektdeler av (B) syreterminert, ikke-ionisk overflateaktivt middel pluss (C) kationisk overflateaktivt middel i et vektforhold mellom (B) og (C) i området fra ca. 3:1 til 1:3, og fra ca. 0,8 til 3 vektdeler av det minst ene vaskemiddelbyggersalt, fortrinnsvis minst ett uorganisk vaskemiddelbyggersalt, særlig foretrukket alkalimetallpolyfosfat, f.eks. natriumtripolyfosfat.

Som beskrevet ovenfor, kan videre ett eller flere ytterligere vaskemiddelhjelpestoffer eller -additiver være inkludert i blandingen for å gi bestemte virkninger som vanligvis er forbundet med ekstra kraftige tøyvaskemidler. For eksempel er blekemidler foretrukkede additiver. Optiske hvitemidler, fargestoffer, parfymer, enzymer, gelaterings-midler, etc. er også vanlig brukt og svært gunstige additiver.

Alle andeler og prosentdeler er basert på vekt med mindre annet er angitt.

De foretrukkede, flytende, ikke-ioniske vaskemidler ifølge oppfinnelsen er hovedsakelig vannfrie, selv om mindre mengder vann, f.eks. opp til ca. 5%, fortrinnsvis opp til 2%, særlig mindre enn 1%, kan tolereres.

For å demonstrere den forbedrede vaskeeffekt, dvs. rengjørende yteevne, som oppnås ved å bruke både det syreterminerte ikke-ioniske overflateaktive middel og et kationisk overflateaktivt middel, sammenlignet med de virkninger som oppnås ved å bruke bare én av disse to overflateaktive midler, ble følgende prøver utført:

En flytende, ikke-ionisk overflateaktiv blanding ble fremstilt med de følgende bestanddeler:

Syreterminert ikke-ionisk middel

Kationisk overflateaktivt middel

Det syreterminerte, ikke-ioniske overflateaktive middel var syreterminert Dobanol 91-5 fremstilt ifølge eksempel C.

Det kationiske overflateaktive middel var "Ethoquat 2T14" som er ditalg-di(dihydroxyethoxyethyl)ammoniumklorid.

Forholdet mellom det syreterminerte, ikke-ioniske og det kationiske overflateaktive middel i blandingen på 0,25 g ble variert på følgende måte: 1:0, 3:1, 1:1, 1:3 og 0:1. Hver av de resulterende fem blandinger ble tilsatt til en bolle som inneholdt 600 ml springvann ved 40°C eller 60°C. I hver oppløsning ble 6 "Krefield" tilskitnede tøyprøver ren-gjort. ARd-verdiene ble målt. Resultatene er vist i den følgende tabell:

Forhold mellom syreterminert ikke-ionisk A Rd

Disse resultater viser klart den forbedrede ren-gjørende yteevne til blandingen av syreterminert, ikke-ionisk overflateaktivt middel og det kationiske overflateaktive middel, særlig ved blandingsforholdet 1:1.

Claims

1. Ekstra kraftig, flytende, i det vesentlige ikke-vandig tøyvaskemiddel, karakterisert ved at det omfatter en overflateaktiv blanding av (A) et flytende, ikke-ionisk overflateaktivt middel, (B) et ikke-ionisk overflateaktivt middel med en organisk hydrofob rest og en organisk hydrofil rest, idet den hydrofile rest omfatter en hydroxylgruppe i sin ende som er blitt modifisert ved å omdanne den terminale hydroxylgruppe til en rest som inneholder en carboxylgruppe, (C) et kationisk overflateaktivt middel som består av et overflateaktivt kvaternært ammoniumsalt, og (D) minst ett vaskemiddelbyggersalt oppslemmet i det flytende, ikke-ioniske overflateaktive middel (A), idet blandingen inneholder 40-90 vekt% (A), 10-60 vekt% (B) pluss (C) og 30-75 vekt% (D), og idet (B) og (C) er til stede i et molart forhold fra 4:1 til 1:4 og et vektforhold fra 1,5:1 til 1:1,5, og hvor det flytende, ikke-ioniske overflateaktive middel (A) omfatter minst én forbindelse valgt fra gruppen bestående av C^<q>-<C>is f^tal^o-holer som omfatter fra 3 til 12 mol C2 til C3 alkylenoxyd pr. mol fettalkohol, og det syremodifiserte, ikke-ioniske overflateaktive middel (B) omfatter minst en forbindelse som er reaksjonsproduktet mellom et ikke-ionisk overflateaktivt middel som er en poly-(C2~C3)-alkoxylert fettalkohol med en terminal OH-gruppe, og en polycarboxylsyre eller et polycarboxylsyreanhydrid.

2. Tøyvaskemiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at (B) og (C) er til stede i et molart forhold fra 1,5:1 til 1:1,5.

3. Tøyvaskemiddel ifølge kravene 1-2, karakterisert ved at det kationiske overflateaktive middel (C) omfatter minst én forbindelse valgt fra gruppen bestående av overflateaktive ethoxylerte eller propoxylerte kvaternære ammoniumsalter med formelen: hvor R<*> er en alkyl- eller en alkenylgruppe med fra 10 til 20 carbonatomer som eventuelt kan være substituert med en hydroxylgruppe, og som i tillegg kan inneholde opp til 12 ethylenoxydgrupper; R<2> er gruppen R<*> eller en alkyl-eller hydroxyalkylgruppe som inneholder 1-4 carbonatomer, eller en benzylgruppe; R<3> er gruppen R<2> eller (C2H4<0>)gH; Z er et hydrogenatom; og q og p er uavhengig av hverandre tall fra 1 til 12.

4. Tøyvaskemiddel ifølge kravene 1-3, karakterisert ved at byggersaltet består av natriumtripolyfosfat.

5. Tøyvaskemiddel ifølge kravene 1-4, karakterisert ved at den overflateaktive blanding omfatter fra 0,5 til 1 vektdel av (A), fra 0,12 til 5 vektdeler av (B) pluss (C) i et vektforhold mellom (B) og (C) i området fra 3:1 til 1:3, og fra 0,8 til 3 vektdeler av uorganisk vaskemiddelbyggersalt.