NO165988B - Fremgangsmaate og anordning for behandling av husholdnings-, industri- og annet lignende avfall. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for behandling av husholdnings-, industri- og annet, lignende avfall, samt en anordning for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge den innledende del av krav 1 og 6.

En slik fremgangsmåte og anordning er kjent fra DE-PS

31 05 597. Ved denne kjente fremgangsmåte blir det av avfallsmaterialet som gjennomløper samtlige prosesstrinn, foruten en fraksjon bestående av magnetiske metaller og en granulatfraksjon, dannet minst én lettfraksjon som fremkommer først ved slutten av behandlingsprosessen. Da de lette bestanddeler utgjør den største andel av vanlig avfall og under hensyntagen til at papir og emballasjematerialer utgjør ca. 40% av avfallet, er den kjente fremgangsmåte meget arbeids-, energi- og tidkrevende og følgelig forbundet med betydelige driftsomkostninger, og dette fordyrer prisen for fraksjonene.

Oppfinnelsen har som formål å forenkle en fremgangsmåte av ovennevnte art samt en anordning for gjennomføring av denne fremgangsmåte, og særlig å minske de nødvendige omkostninger.

Dette er oppnådd ved de kjennetegnende særtrekk ifølge krav 1 - 10.

Ved anvendelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen dannes minst én ytterligere fraksjon som, under omgåelse av de kostbare fraksjoneringstiltak, også vil oppfylle de stilte eller spesielle krav. Oppfinnelsen er basert på den forutsetning at en vesentlig del av avfallet, senest etter en foroppstykking, skal oppfylle de krav som stilles til de ønskede fraksjoner. Ved hjelp av fremgangsmåten og anordningen ifølge oppfinnelsen kan denne andel utskilles fra behandlingsprosessen allerede etter vindsiktingen og forut for etteroppkappingen, og tilføres direkte, eller indirekte gjennom en ytterligere oppstykkerinnretning, for gjenanvendelse. For den således opprettede ekstrafraksjon kreves følgelig ingen kostbar viderebehandling som ved den kjente metode, og den etterstrebede forenkling og kostnadsreduksjon vil derfor oppnås.

Dersom bestanddelene i avfallet, ihvertfall tidvis, allerede på forhånd tilfredsstiller kravene, kan hele avfallsstrømmen når som helst uttas fra prosessforløpet og behandles i overensstem-melse med oppfinnelsen, og i et slikt tilfelle vil kostnaden for den unødvendige behandling, ifølge den kjente metode, av avfallsbestanddeler som i seg selv allerede oppfyller kravene, bortfal-le . '

Forsøk har vist at de avfallsbestanddeler som tilfredsstiller kravene, kan utskilles fra tørkeprosessen. Dette er mulig-gjort på grunn av vindsiktingen hvorunder klebende bestanddeler fremstår som "tung fraksjon" og derfor ikke utskilles, slik at den utskilte fraksjon viser relativt liten fuktighet. Forsøk gir en andel av 18-20%.

En annen fordel ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er

at utskillingen av det kvantum materialbestanddeler som allerede tilfredsstiller kravene, reguleres automatisk under vindsiktingen, slik at spesiell regulering av dette kvantum er unødvendig i de fleste tilfeller.

Ved versjonen ifølge oppfinnelsen kan den ekstra fraksjon valgfritt overføres direkte for videreutnyttelse og/eller for ytterligere oppstykking, slik at det om ønskelig fremskaffes en grovfibret og en finfibret fraksjon. Begge fraksjoner kan valgfritt overføres direkte for videreutnyttelse, såvel uten som under viderebehandling.

Anordningen ifølge oppfinnelsen vil gjøre det mulig å gjennomføre fremgangsmåten med enkle og prisgunstige midler. Dersom det ønskes en finfibret struktur hos ekstrafraksjonen, vil det riktignok kreves en ytterligere oppstykkerinnretning, fortrinnsvis i form av et hammerverk, men denne utgiftspost vil være betydelig mindre enn driftskostnadene som oppstår i forbindelse med fremgangsmåten og anordningen av kjent art. Ved drift av de kjente, ytterligere behandlingsaggregater, og særlig under tørkingen, spares en stor mengde energi, og de ytterligere behandlingsaggregater kan dessuten være dimensjonert for en lavere kapasitet, med derav følgende, betydelig reduksjon.av produksjons- og driftsomkostningene for anordningen.

Fordelaktige videreføringer av oppfinnelsen er beskrevet i underkravene. Det fremheves i den forbindelse at den avdelte lettfraksjon har en optimal pressfuktighet, og derfor meget lett kan sammenpresses til briketter eller pellets. Det vil dessuten, på grunn av den andre etteroppstykking, oppnåes en finfraksjon som, såvel i presset som upresset tilstand, er egnet for viderebehandling eller videreutnyttelse ved papirfremstilling eller forgasning (forbrenning, biogassutvinning, pyrolyse).

Oppfinnelsen er nærmere beskrevet i det etterfølgende under henvisning til den medfølgende tegning.

Tegningen viser en anordning for behandling av husholdnings-industri- og annet, lignende avfall. Avfallet tømmes i en samlebinge 1. Det er fortrinnsvis tale om avfall med ingen eller bare liten gjæringstid bak seg og som heller ikke har gjennomgått behandling, såsom foroppstykking, forsortering eller komprimering i depot eller på kjemisk måte. Anvendelsen av ferskt, organisk avfall har den fordel at fiber-utgangsmaterialet kan bibringes den ønskede struktur, og at de viktige bestanddeler, såsom cellulose og lignin, ikke er fjernet eller ødelagt.

Det således lagrede avfall overføres, ved hjelp av en mekanisk transportinnretning 2, kontinuerlig eller diskontinuer-lig til en foroppstykkingsenhet 3. Denne har som oppgave, dels å løsne det fremførte avfall i dets løse bestanddeler og dels å redusere avfallet som varierer sterkt i størrelse og sammenset-ning, til en størrelse som er egnet for viderebehandlingen, ved oppkapping, hakking og/eller riving. Til denne arbeidsprosess kan det anvendes skjære- eller slagmaskiner samt hakke- eller riveinnretninger. For å sikre en uforstyrret bearbeiding og oppnåelse av et endeprodukt av ønsket struktur, finhet og renhet, vil det fortrinnsvis benyttes en langsomtgående skjæremaskin som er kommersielt tilgjengelig i forskjellige versjoner. Særlig egnet er en utførelsesform med flerknivsaksler som er anordnet side om side og som roterer mot hverandre. Hver av flerknivs-akslene bør dessuten rotere langsomt og med innbyrdes forskjellige turtall. Med henblikk på sikkerhet, ytelse og selvrensing bør dessuten samtlige aksler kunne reverseres. En slik maskin handelsføres under betegnelsen "SHREDDER". Lignende maskiner med samme betegnelse anvendes også for oppstykking av gamle biler, og andre metallplatevarer.

Etter å være oppdelt til en størrelse av ca. 100 mm i foroppstykkingsenheten 3, overføres avfallet i fritt fall til en materanordning 4 i form av en vibrerende transportkanal.

For å sikre uforstyrret drift i de etterfølgende innretninger er det viktig, at eventuelt tilstedeværende jernpartikler blir fullstendig utsortert fra avfallet. Av den grunn vil materinnretningen 4 videreføre avfallet, i form av et jevnt utbredt, relativt tynt flytesjikt, forbi en ovenforliggende magnetbånden-het 5 hvoretter avfallet nedkastes, fra enden av innretningen,

på en nedenforliggende, roterende trommelmagnet 6. Da det utstrømmende avfall fra foroppstykkingsenheten 3 varierer i mengde, er materinnretningen 4 forbundet med en ikke vist utjevneranordning foran magnetbåndenheten 5.

Magnetbåndenheten 5 tjener for utsortering av jernpartiklene i flytesjiktets øvre halvdel. Jernpartiklene i avfalls-flytesjiktets nedre halvdel fjernes ved hjelp av den roterende trommelmagnet 6.

Gjennom en materinnretning 7 er magnetenhetene 5 og 6 forbundet med en samlebinge 8. Fra samlebingen 8 videreføres det utsorterte metall til en presse 9 hvori metalldelene sammenpresses til kommersielt vanlige blokker som deretter kan leveres til et skrapmetallstøperi.

Avfallet som på denne måte er befridd for jerndeler, fremføres deretter til en første fraksjoneringsenhet 10. Denne omfatter en vibratorsikt 11, for opprettelse av en finfraksjon, med en maskevidde av 6-8 mm. En sugeanordning 12 er rettet mot oversiden av vibratorsikten 11, for opprettelse av en første, spesifikt lett grovfraksjon, mens en samlerenne 13 ved underenden av den skråstilte vibratorsikt 11, som opptar det materiale som ennu befinner seg på vibratorsikten 11 og som ikke kan passere gjennom denne på grunn av sin størrelse, og heller ikke kan bortsuges på grunn av sin tyngde, tjener for opprettelse av en spesifikt tung fraksjon.

En fordel ved denne deling i tre første fraksjoner er at de påfølgende oppstykkingsenheter 14 og 15 avlastes for de finpartikler som ikke overstiger den ønskede sluttstørrelse. Andelen av disse finpartikler utgjør normalt ca. 15 vekt-%, hvilket innebærer en energibesparelse av ca. 15% under den etterfølgende oppstykkingsprosess. Det således utsorterte finmateriale passerer gjennom en omføringsledning 16 forbi de to oppstykkingsenheter 14 og 15, for atter å innblandes i det avfall som er etteroppstykket i sistnevnte.

Sugeanordningen 12 kan være av en vanlig handelsført type som eksempelvis finner anvendelse i spon- og formiddelindustrien. Det spesifikt lette materialet som oppsuges av sugeanordningen 12 fra avfallsstrømmen, gjennom sugekanalene 12A, 12B og 12C, består hovedsakelig av papir, kartong, folie, tekstiler og trespon, dvs. organiske deler som, for avsluttende strukturering og findeling, tilføres oppstykkerenheten 15 som er iform av en finhakker. Slike oppstykkingsenheter handelsføres under betegnelsene finhakkere, spondelere eller finmøller. Det har i den forbindelse vist seg gunstig å benytte rotoroppstykkere hvor knivrotorer virker mot knivstatorer eller knivrotorer mot knivrotorer, og med en gjennomslippelig sperre, for oppnåelse av den ønskede sluttmaterialstørrelse.

Den spesifikt tunge, andre grovfraksjon som ved hjelp av fraksjoneringsenheten 10 er befridd for finpartiklene og samtidig for de spesifikt lette deler, og som i praksis består hovedsakelig av anorganiske deler, gjennomgår en granulerende oppdelings-prosess i den separate oppstykkingsenhet 14. Denne oppstykkingsenhet 14 har som oppgave å bibringe de tilstrømmende avfallsdeler den ønskede sluttstørrelse som er nødvendig for fullstendig gjenutnyttelse, og som motsvarer en siktmaskevidde av ca. 6 mm. Slike oppstykkingsenheter 14 som markedsføres under betegnelsene hammer-, støt- eller slagmøller, kan komme til anvendelse forsynt med en gjennomslippelig sperre som er tilpasset den minste, oppnåelige partikkelstørrelsen.

Fraksjonene som innstrømmer fra oppstykkingsenhetene 14 og 15 samt omføringsledningen 16, fremføres sammen til en samlebe-holder 17. Fra beholderen overføres det oppsamlede materiale til en tørkings- og steriliseringsenhet 18. Enheten 18 har som oppgave å tørke det innstrømmende materiale til en bestemt, uforanderlig restfuktighet og tilintetgjøre substanser, f.eks. patogene bakterier, som av helsemessige grunner er uønsket i materialet. I dette øyemed kan det i tørkings- og steriliseringsenheten 18 oppnås temperaturer av mer enn 100°C, og oppholdstiden i tørkings- og steriliseringsenheten 18 er også regulerbar. Tilførselen av oppvarmet, tørr luft fra varmeanleg-get 3 4 gjennom resirkulasjonsledningen 19 og avledingen av fuktig luft foregår kontinuerlig og kan likeledes reguleres slik at restfuktigheten hos materialet som utstrømmer fra tørkings- og steriliseringsenheten 18, lar seg regulere til ønsket verdi.

Etter å ha forlatt tørkings- og steriliseringsenheten 18 blir det således behandlede materiale, ved hjelp av.en separator-innretning 20, inndelt i en spesifikt lett og en spesifikt tung fraksjon, hvoretter den spesifikt lette fraksjon overføres til en avluftutskiller 21, i form av en utskillersyklon, for avleding av den fuktige avluft fra tørkeprosessen. Det utløpende materiale fra avluftutskilleren 21 blir deretter igjen sammenført med den tidligere fraskilte, spesifikt tunge fraksjon og videreført gjennom en ozonbehandlingsinnretning 22 til en ytterligere fraksjoneringsenhet 23. Sistnevnte har som oppgave å inndele det tilstrømmende materiale som er sterilisert og tørket til en bestemt, maksimal restfuktighetsgrad, i tre mellomfraksjoner etter partikkelstørrelse, hvor partikkelstør-relsen i den ene mellomf raks jon er mindre enn 3 mm2 , mens partikkelstørrelsene i den andre mellomfraksjon varierer mellom 3 og 6 mm<2> og overstiger 6 mm<2> i en tredje mellomfraksjon. Fraksjoneringsenheten 23 kan være utstyrt med vibrerende arbeidsflater. Det vil fortrinnsvis anvendes en lettkonstruk-sjonsinnretning med vibrerende arbeidsflate. Amplituderetningen og svingetallet må kunne varieres, for regulering av intensiteten og oppholdstiden under materialbehandlingen.

De tre fraksjoner som er utgått fra fraksjoneringsenheten

23 og som hver for seg er sammensatt av organiske (hovedsakelig lette) og anorganiske (hovedsakelig tunge) partikler tilføres sluttfraksjoneringen langs adskilte baner. Sluttfraksjoneringen gjennomføres ved hjelp av luftseparatorene 24, 25 og 26, som har som oppgave å skille de sammenblandede råstoffer, såsom mineral-er, kolørtmetaller, plaststoffer osv., fra de organiske stoffer. Slike luftseparatorer er kommersielt tilgjengelige i ulike utførelsesformer, og finner likeledes anvendelse i livsmiddel-, fårmiddel- og treindustrien.

Finfraksjonen som forlater fraksjoneringsenheten 23, overføres pneumatisk til sluttfraksjoneringsprosessen i luftseparatoren 24, hvor materialet i en bestemt sone innføres i en motluftsstrøm. Luftstrømmens styrke er slik valgt at de hovedsakelig organiske, spesifikt lette partikler medføres av luft-strømmen, mens de hovedsakelig anorganiske, spesifikt tunge partikler faller nedad mot luftstrømmen.

De fjernede lettpartikler fremføres til en utskillersyklon

27 som er anordnet direkte som siloinntak på en fibersilo 28.

De spesifikt tunge deler som faller nedad mot luftstrømmen, overføres til en granulatsilo 29.

Den fraksjon fra fraksjoneringsenheten 23 som, ut fra sin spesifikke vekt ligger mellom fin- og grovfraksjonen, tilføres luftseparatoren 25 for sluttfraksjonering. De spesifikt lette deler som her utskilles, kan valgfritt overføres til utskillerne 27 eller 30 og siloene 28 og 31. De hovedsakelig anorganiske, spesifikt tunge granulater som innstrømmer i luftseparatoren 25, blir likeledes tilført granulatsiloen 29.

Grovfraksjonen fra fraksjoneringsenheten 23 blir, med

henblikk på sluttfraksjoneringen, tilført luftseparatoren 26 som fungerer på samme måte som de to andre luftseparatorer 24 og 25. De spesifikt lette deler som utskilles fra luftseparatoren 26, kan likeledes overføres valgfritt til siloene 28 og 31. Det hovedsakelig anorganiske, spesifikt tunge granulat som utskilles fra luftseparatoren 26, overføres til granulatsiloen 29, blandet med granulatene fra luftseparatorene 24 og 25.

Den støvholdige avluft som utstrømmer fra luftseparatorene

24, 25 og 26 samt fra utskillerne 27 og 30, ledes til et filter-anlegg 32. Støvet som utskilles i filteranlegget 32 og som hovedsakelig består av organiske finpartikler, kan overføres til støvsiloen 33 eller valgfritt til siloene 28 og/eller 31.

Lagringen av endeproduktene, bestående av tre hovedsakelig fiberholdige fraksjoner og en støvfraksjon, i innbyrdes adskilte siloer, vil forenkle og utvide anvendelsesmulighetene.

De hovedsakelig anorganiske, spesifikt tunge granulater fra luftseparatorene 24, 25 og 26 kan selvsagt også lagres adskilt fra hverandre.

Det således frembragte materiale kan viderebearbeides til briketter eller pellets, eksempelvis for fremstilling av plater eller andre byggematerialer eller for oppvarmingsformål. Samme materiale kan også anvendes som jødning og jordforbedringsmiddel og som tilslagsmateriale i asbest-, sement- og teglprodukter og som tilsatsmateriale i kunststen, bitumenbelegg og betong.

I sonen mellom sugeanordningen 12 og den snittende oppstykkingsenhet 15 blir ihvertfall en delstrøm av lettfraksjon som er opptatt gjennom sugeanordningen 12, under omgåelse av de tidligere beskrevne, ytterligere behandlingstrinn, utskilt fra behandlingsprosessen og overført for videre utnyttelse enten direkte eller gjennom en ytterligere oppstykkingsenhet 41, fortrinnsvis en hammermølle med smale støtere og innmontert sil, for bestem-melse av strukturstørrelse for den deri frembragte fiberfraksjon og tungmaterialet, idet det er anordnet to lagersteder 42 og 43 for opptakelse av de direkte tilførte grovfibre, nemlig bladfibre av dimensjon opptil 100 mm, og de etteroppstykkede finfibre (av millimeterstørrelse) fra oppstykkingsenheten 41.

Transportørinnretningen 44 for fjerning av den etteroppstykkede lettfraksjon fra oppstykkerenheten 41 omfatter en forgrening 45 hvorfra det utgår tre transportører til henholdsvis finfiber-lagersteder 43, en brikettpresse 46 og en pelletpresse 47. I pressene 46 og 47 blir lettfraksjonen henholdsvis brikettert og pelletert. Fra brikettpressen 46 føre brikettene til et kjøle-lager 48. De ferdige pellets overføres fra pelletpressen 47 til et kjølelager 49 for avkjøling av briketter eller pellets.

Videreutnyttelsen foregår ved papirfremstillingen og/eller energiutvidingen i forbrenningskraftverk, som vist skjematisk i tegningen.

I det foreliggende tilfelle blir det på to forskjellige steder avgrenet del- eller også helstrømmer 51 og 52 fra behandlingsprosessen. Delstrømmen 51 avgrenes nær sugeanordningen 12 fra sugekanalene 12a og 12b av de eksisterende tre sugekanaler 12a, 12b og 12c, og det er derfor anordnet grenseksjoner 53 og 54 eller avgreninger. Den andre delstrøm 52 utgår fra en grenseksjon 55 eller en avgrening som er opprettet i den eksisterende materinnretning mellom sugeanordningen 12 og den snittende oppstykkingsenhet 15. Materinnretningen 56 som opptar den første delstrøm 51, omfatter en avgrening 57 for valgfri overføring av grovfiberfraksjonen til grovfiberlagerste-det 42 eller til oppstykkingsenheten 41. Materinnretningen 58 som opptar den andre delstrøm 52, fører direkte til oppstykkingsenheten 41.

innenfor oppfinnelsens ramme er det også mulig å avgrene ikke bare én eller flere delstrømmer 51 og 52, men også en totalstrøm, slik at hele lettfraksjonen fra sugeanordningen 12 blir avgrenet. På grunn av vindsiktingen eller bortsugingen vil mengdestrømmen styres automatisk og derved rette seg etter størrelsen av lettfraksjonsandelen i avfallet. Ved tilstede-værelsen av en stor andel av lette, svevende bestanddeler i avfallet vil mengden som opptar av sugeanordningen 12 være stor, og ellers liten.

Det kan imidlertid også benyttes grenseksjoner 53-55 som vil muliggjøre en styring eller regulering av mengdestrømmen, f.eks. ved manuell eller automatisk tverrsnittsjustering.

De tidligere beskrevne materinnretninger kan være av mekanisk eller pneumatisk type.

Avledingen av ihvertfall en del av lettfraksjonen medfører følgende fordeler: Det dannes en ytterligere nyttestoff-fraksjon som er utmerket egnet for papirfremstilling P og for energiutvinning E

i forbrenningskraftverk.

Denne ekstra nyttestoff-fraksjon kan fremstilles med minimale omkostninger i forhold til de kjente fraksjoner, og følgelig vesentlig gunstigere.

Det er konstatert at denne ekstra nyttestoff-fraksjon, jevnført med fraksjonene som gjennomgår den totale behandlings-prosess, muliggjør en strømbesparelse av ca. 50% og en varme-energibesparelse av ca. 80%. Varmeverdien av den ekstra nytte-stof f -f raks jon kan også økes i forhold til de øvrige fraksjoner, og det kan være tale om en varmeverdiøkning av 10-15% som følge av den økede plastandel.

Da den organiske nyttestoffandel i husholdningsavfall utgjør 50-70%, er det innlysende at driftsomkostningene for behandlingen kan senkes i vesentlig grad, fordi behandlingstrinnene i tilslutning til tørkingsenheten enten er betydelig redusert eller helt bortfalt. Det må derved tas i betraktning at hovedmengden av de lette bestanddeler i avfallet, nemlig 80-90 vekt% opptas av sugeanordningen 12.

Innenfor oppfinnelsens ramme er det også mulig å utnytte den ekstra nyttestoff-fraksjon som råstoff ved biogass-utvinningen.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte til behandling av husholdnings-, industri- og annet avfall, for gjenvinning av et fiber- og/eller granulat-materiale, hvorved avfallsmaterialet gjennomgår foroppstykking, magnetutskilling, sikting, tørking og fraksjonering, og hvor lettfraksjonen som er frembragt under siktingen i tilslutning til magnetutskillingen gjennomgår en skjærende, og den frembragte tungfraksjon en hovedsakelig granulerende etteroppstykking, hvoretter de to oppstykkingsprodukter atter sammenføres, tørkes og fraksjoneres i fibermateriale og granulat, karakterisert ved at ihvertfall en delstrøm eller hele lettfraksjonsstrømmen (51, 52) avgrenes foran etteroppstyk-kingsinnretningen (15) og overføres, direkte og/eller etter oppdeling i en ytterligere oppstykkingsenhet (41), for videreutnyttelse .

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, hvorved lettfraksjonen avgrenes i en sugeanordning med flere sugekanaler, karakterisert ved at det ihvertfall i én av sugekanalene (12a, 12b) avgrenes en (første) delstrøm eller totalstrømmen (51) og/eller, umiddelbart foran den første etteroppstykkingsenhet (15), en (andre) delstrøm eller total-strømmen (52) av lettfraksjonen, hvorved den første delstrømmen eller totalstrømmen (51) fremføres for videreutnyttelse og den andre delstrømmen eller totalstrømmen (52) overføres til den andre etteroppstykkingsenhet (41).

3. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at del- eller totalstrømmen eller den første delstrømmen eller totalstrømmen (51) tilføres et grovfiberlager (42).

4. Fremgangsmåte i samsvar med ett av kravene 1-3, karakterisert ved at fraksjonen som utstrømmer fra den andre etteroppstykkingsenhet (41) overføres til et finfiberlager (43) og/eller en brikett- eller pelletpresse (46, 47) og forarbeides til briketter og/eller pellets.

5. Fremgangsmåte i samsvar med ett av kravene 1-4, karakterisert ved at fraksjonen i del- eller totalstrømmen (51, 52) videreutnyttes som råstoff ved papirfremstilling eller ved energiproduksjon (forbrenningskraftverk, biogassutvinning).

6. Anordning for gjennomføring av fremgangsmåten i samsvar med krav 1 og omfattende en avfalls-foroppstykker, en magnetseparator for utskilling av magnetiske metaller, en sikt, en skjærende etteroppstykker, en granulerende etteroppstykker, innretninger for ytterligere avfallsfraksjonering og transportører for kontinuerlig fremføring av avfall gjennom bearbeidingsstasjonene, karakterisert ved at det, mellom sikten (12) og den skjærende etteroppstykkerenhet (15), er opprettet en avgrening (56, 58) for en delstrøm eller hele lettfraksjonsstrømmen (51, 52) hvorigjennom delstrømmen eller totalstrømmen (51, 52) overføres, under omgåelse av de senere behandlingstrinn, direkte eller gjennom en andre etteroppstykkingsenhet (41), for videreutnyttelse .

7. Anordning i samsvar med krav 6, hvor det som sikt benyttes en sugeinnretning med flere sugekanaler, karakterisert ved at det, ihvertfall fra én av sugekanalene (12a, 12b), utgår en første avgrening (56) for en (første) del- eller totalstrøm (51) og/eller, umiddelbart foran den første etteroppstykkingsenhet (15), en (andre) avgrening (58) for en (andre) del- eller totalstrøm (52) av lettfraksjonen, hvor del- eller totalstrømmen (51) som overføres gjennom den første avgrening (56) er umiddelbart klar for bruk mens den andre avgrening (58) er forbundet, gjennom den andre etteroppstykkingsenhet (41) , med en innretning (42, 43, 48, 49) for videreutnyttelse.

8. Anordning i samsvar med krav 7, karakterisert ved at den første avgrening (56) er forbundet med et grovfiberlager (42).

9. Anordning i samsvar med krav 7, karakterisert ved at den andre avgrening (57) er forbundet med et finfiberlager (43) og/eller en brikett- og/eller pelletpresse (46, 47).

10. Anordning i samsvar med krav 9, karakterisert ved at brikett- og/eller pelletpressene (46, 47) er forbundet, gjennom en materinnretning, med hver sitt lagersted (48, 49).