NO164494B - Plate av isolasjonsmaterialer, spesielt mineralfibre. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en plate av isolasjonsmateriale, spesielt mineralfibre, som er beregnet for varme- og/eller støyisolering av bygninger og for anbringelse i spalter eller hulrom mellom støtteinnretninger. Som isolasjonsmaterialer for de foreliggende plater kan også skumstoffer anvendes. Begrepet plate skal forstås generelt, dvs. at oppfinnelsen

også er anvendbar for andre produkter av mineralfibre eller skumstoffer som foreligger i form av baner eller ruller eller lignende produkter.

Anvendelsesområdet for isolasjonsplater for støy-

og/eller varmeisolering er meget mangfoldig. Som isolasjonsmateriale anvendes fortrinnsvis mineralfibre og blandt mineralfibrene stenull på grunn av de utmerkede egenskaper. Fortrinnsvis blir mineralfiberplatene anvendt i bygninger

hhv. i hus eller byggedeler, og de blir da nærmere bestemt, anbragt på bærere, men fremfor alt innføyet mellom bærere, bjelker eller taksperrer etc. Hittil ble mineralfiber-

platene holdt "passive", dvs. at de måtte festes hhv. for-ankres ved hjelp av spesielle midler, f.eks. ved klebing.

For isolasjon av bygninger innen takområdet blir vanligvis spesielle konstruksjoner tilveiebragt i hvilke mineralfiberplatene holdes på plass under innvirkning av tyngdekraften. Ofte er mineralfiberplatene laminert med en folie av aluminium eller plast hvis kanter på begge sider overlapper den egentlige mineralfiberplate og er forsterket slik at disse mineralfiberplater blir festet til foliekantene ved hjelp av klemmer eller lignende innretninger.

Anbringelsen av mineralfibersperremateriale. • hhv. mineralfiberisoleringsmateriale er i praksis forbundet med ikke uvesentlige vaskeligheter, hvilket har for-skjellige årsaker. Av ferdigfremstillingsgrunner blir mineralfiberplater bare fremstilt med bestemte bredder og markedsført, og nærmere bestemt blir mineralfiberplater for det meste fremstilt med bare en enhetlig bredde av f.eks. 62,5 cm. I forhold hertil har det i praksis vist seg at bygningsverksbærerne, f.eks. taksperrer, ikke oppviser en jevn avstand fra hverandre. Her varierer den innvendige bredde mellom de enkelte taksperrer for en takkonstruksjon f.eks. mellom 52 og 80 cm.

Ved anvendelse av sperremateriale som består av mykt skummateriale på plastbasis, er det riktignok mulig med mindre store vanskeligheter å sammentrykke det myke skummateriale mer eller mindre sterkt og å skyve dette inn mellom taksperrene hvor ' det holdes på plass ved hjelp av en mer eller mindre sterk klemmevirkning, da dette skummateriale oppviser en meget lav vekt. På grunn av den store risiko for mennesker og materiale dersom en brann skulle oppstå, tilstrebes det imidlertid fra bygningskontrollens, branninnspeksjonens og forsikringsselskapenes side å opp-

nå den på grunn av energiproblemener økende betydning av varmesperringen hhv. -isoleringen av bygninger mest mulig uten anvendelse av skumstoffer på plastbasis, men ved hjelp av isolasjonsmateriale på mineralfiberbasis. For anvend-elsen av isolasjonsmateriale på mineralfiberbasis har imidlertid , hittil , som forklart ovenfor, bare forholdsvis vanskelig håndtsrbare befestelsessystemer vært disponible.

Det er vanlig teknikk å fremstille mineralfiberplater ved at aggregat-aymineralfibre klebes til en plate ved herd-ing av bindemidler, f.eks. fenolharpikser. En slik fremstilt mineralfiberplate er forholdsvis stiv i tverretningen slik at den vanskelig kan komprimeres for hånd, og i hvert fall ikke dersom mineralfiberplaten har en slik tykkelse at den overhodet kommer på tale for varmeisolering. Dersom altså en slik mineralfiberplate skal innføyes mellom taksperrer med varierende innvendig bredde, kan dette ikke gjøres ved enkel sammentrykkning, i det minste dersom av-standsforskjellene, som vanlig, er større enn 1 cm eller 2 cm. Mineralfiberplatene må tilsvarende tilskjæres, og dette innebærer ikke bare et vesentlig arbeid- og tidstap, men også et materialtap. Men også disse tilpassede og tilskårne mineralfiberplater må deretter holdes på plass ved hjelp av spesielle festemidler.

Det som er forklart ovenfor, svarer i det vesentlige også til en teknikkens stand i henhold til DE-A-2018836. Den her beskrevne befestigelsesanordning for varmeisolasjons-materialer oppviser i det vesentlige dobbelt-U-spesialprofiler, hvorved den angjeldende isolasjonsplates langsgående kanter skal trykkes sammen loddrett på plateoverflaten slik at disse kanter holdes sammentrykket mellom hver U-profils flenser. Bortsett fra forskjellene i bredde henholdsvis i den innvendige vidde mellom disse U-spesialprofiler, hvilket igjen gjør det nødvendig med en tilskjæring av platekantene,

er her avstandene mellom U-profilens to ben mindre enn iso-las jonsplatens tykkelse, slik at kantene kan sammentrykkes.

Da isolasjonsplatene ikke bare langs én lengdekant, men også langs den motsatte lengdekant, må trykkes mellom U-profilens ben, er innføringen meget vanskelig, og i det minste vil det knapt lykkes å bringe frontsidene av isolasjonsplatens lengde-kanter til anlegg mot U-profilens steg. Det vil hele tiden forbli en mer eller mindre stor luftspalte parallelt med steget, slik at luft her kan sirkulere, hvorved isoalsjons-evnen blir vesentlig redusert. Den tette anligging av de langsgående platekanters frontflater blir også her vesentlig vanskeliggjort på grunn av motlagerets spesielle profilform. Dessuten kan det utenfra ikke erkjennes om og hvorvidt U-profilene er fylt med det sammentrykkede isolasjonsmateriale.

Fra FR-A-336 148 er en murverkskonstruksjon kjent, hvor de enkelte byggelegemer er trekantformet eller trapesformet utformet. Når de innføres mellom bærere, f.eks. dobbelt-T-profiler, kan disse byggelegemer forskyves i forhold til hverandre. Byggelegemene skal bestå av materialer som gips, brent jord, kork eller lignende. Disse byggelegemer har på kantene spesielle profiler av typen not og fjær eller riller, slik at dobbelt-T-bærerens flenser griper inn i rillene i bygge-legemenes frontkantprofiler og for det annet griper profilene langs skråkantene direkte eller under mellominnkobling av spesielle stangformige legemer inn i hverandre. Når de mas-sive, praktisk ikke sammentrykkbare byggelegemer forskyves i forhold til hverandre, forblir mer eller mindre store hull som møysommelig må utfylles, stadig i naboområdet til dobbelt-T-bærerne.

Det tas i forhold hertil ved oppfinnelsen sikte på å tilveiebringe en støy- og/eller varmeisolerende sperre-

plate som er enkel å håndtere og anbringe, slik at også

en legmann kan utføre bearbeidelsen uten større vanskeligheter og uten spesielt verktøy og metoder som f.eks.

en på forhånd tilpassning til sperrebredden ved en be-skjæring etc. Det tas dessuten ved oppfinnelsen sikte på uten videre å utjevne store breddeforskjeller mellom byg-ningsverkbærerne. Dessuten skal det ifølge oppfinnelsen oppnås at mineralfiberplaten, dersom dette skulle være ønskelig, selvstendig vil holde seg på plass ved hjelp av klemmevirkning. Det tas ved oppfinnelsen endelig sikte på

å tilveiebringe en plate som også senere kan anvendes for isolering av eksisterende bygninger, f.eks. eldre bygninger, og nærmere bestemt f.eks. ved å skyve platene inn mellom taksperrene, uten at taksten overhodet,eller høyst bare enkelte rader av takstene på et tak,må fjernes, eller ved å skyve platen inn i hulrom i vegg- og takkonstruksjoner.

Denne oppgave blir løst i henhold til oppfinnelsen ved ett eller flere snitt som fra én plateytterkant forløper skrått og rettlinjet kontinuerlig til den motsatte plateytterkant, slik at de således dannede platedeler er forskyvbare mot hverandre og en løs innføring såvel som en tett tilpasning mellom støttene er muliggjort.

De sammenhørende kilelignende platedeler som danner en enhet, byr på den overraskende fordel at de enkeltvis kan anbringes i det for mottagelsen av disse bestemte rom,

f.eks. mellom taksperrene, og at de deretter ved hjelp av lett trykk eller slag kan forskyves mot hverandre slik at de kilelåser seg i forhold til bærerne, f.eks. taksperrene, og mellom hverandre. Det har vist seg i praksis at med en og den samme plate av en viss bredde kan store breddeforskjeller, .f.eks. forskjeller i den innvendige bredde mellom to taksperrer, overdekkes.

Fordelene ved oppfinnelsen er vesentlig som følger. Platene kan fremstilles ved anvendelse av vanlig produk-sjonsutstyr, dvs. at ingen investeringer i en eksisterende bedrift er nødvendige for nye anleggkonstruksjoner, hvor-

med også det for det meste en viss ferdigfremstillings-risiko er forbundet. Fremstillingsomkostningene kan der-

for beregnes på enkel måte. Forholdsvis store variasjoner

i avstanden mellom bærerne, spesielt mellom taksperrene, kan dekkes. Bearbeidelsen er vesentlig forenklet i forhold til den hittidige teknikkens stand og kan utføres selv av legfolk, og nærmere bestemt også f.eks. for etterisolering av allerede utbygde loftetasjer uten at hele taket må avdekkes.

På tegningene er utførelseseksempler av den foreliggende plate skjematisk vist, og av tegningene viser Fig. 1 et riss sett ovenfra av en plate med diagonalt for-løpende snitt,

Fig. 2 et sideoppriss av platen ifølge fig, 1,

Fig. 3 et riss sett ovenfra av platen ifølge fig. 1,

Fig. 4 et opprisa av en plate ifølge fig. 1 som er anbragt

mellom to taksperrer,

Fig. 5 et oppriss ifølge fig. 4, hvor imidlertid avstanden

mellom taksperrene er større,

Fig. 6 et oppriss ifølge fig. 4, hvor imidlertid avstanden

mellom taksperrene er mindre.

Fig. 7 et oppriss ifølge fig. 4, hvor taksperrene forløper skrått i forhold til hverandre, slik at avstanden mellom 2 taksperrer varierer, Fig. 8 et oppriss av en plate med skrått forløpende snitt

og trapesformede platedeler,

Fig. 9 et sideoppriss av platen ifølge fig. 8,

Fig.10 et riss sett ovenfra av platen ifølge fig. 8, Fig.11 et oppriss ifølge fig.8, hvor platen er anbragt

mellom taksperrer,

Fig.12 et oppriss ifølge fig. 11, hvor imidlertid avstanden

mellom taksperrene er større,

Fig.13 et forstørret utsnitt av fig. 12, tatt langs den

stiplede linje XIII på fig. 12,

Fig. 14 et oppriss ifølge fig,llthvor imidlertid taksperrene har en mindre avstand fra hverandre,

Fig. 15 et oppriss av en annen plate med diagonalsnitt,

Fig. 16 et riss sett ovenfra av plate ifølge fig 15,

Fig. 17 og 18 oppriss av på annen måte oppsnittede plater, Fig. 19 et delvertikalsnitt gjennom en loftsetasje i en

bygning,

Fig.20 et perspektivisk riss av en annnen uførelsesform av

en plate,

Fig.21. et frontoppriss av platen ifølge fig. 20 innføyet

mellom to takbjelker og beliggende på et tak,

Fig.22 og 23 perspektivoppriss av ytterligere plateutførelses-former.

Fig. 1-3 viser skjematisk et utførelseseksempel på

en plate d) ifølge oppfinnelsen som på grunn av et diagonalsnitt som følger snittlinje 4, består av to trekantformige platedeler 2,3. De to platedeler av platen hører altså sammen og danner en enhet. Ifølge fig. 4 er denne plate anbragt mellom to bærere som i det viste utførelses-eksempel er to taksperrer 5,6. I dette tilfelle overensstemmer platens bredde i det vesentlige med den innvendige bredde mellom de to taksperrer, slik at de to platedeler er klemt inn under trykk mellom taksperrene. I praksis innføres platene slik at den underste plate først innføres, dvs. at innføringen foretas platevis nedenfra og oppad. Det er da gunstig først å skyve den antydede platedel 8 mellom taksperrene,hvoretter platedel 7 skyves ovenfra mellom taksperrene og trykkes nedad så langt at en klemvirkning dannes mellom platedelene på den ene side og taksperrene på den annen side. Derpå innføres platedel 3 og derpå platedel 2

på tilsvarende måte.

Nåt avstanden mellom taksperrene 5, 6 ifølge fig. 5 innenfor de i praksis forekommende toleranseområder er større enn det tilfelle som er vist på fig. 4, blir hver plates platedeler innføyet etter hverandre på samme måte som beskrevet i forbindelse med fig. 4, men da bare skjøvet så meget mot hverandre ved hjelp av trykk eller slag mot oversiden at klemmvirkningen igjen inntrer. Ved for-skyvningen fåes riktignok i lengderetning en overlapping av de stiplet viste trekantformige spisser 11,12 med én lengde 9 som er avhengig av den opprinnelige dimensjon, men i praksis blir disse deler såmmentrykket og delvis tatt opp av naboplatens ettergivende materiale, slik at det der-ved endog fås en forbedring av klemmvirkningen.

Når som vist på fig. 6 taksperrene 5, 6 har en mindre avstand fra hverandre enn det tilfelle som er vist på fig. 4, vil på grunn av den opprinnelige dimensjon ved sammenskyvningen av de til hverandre hørende platedeler 2, 3 hhv. 7, 8 tverrforløpende fremspringende spissdeler 13, 14 dannes som imidlertid likeledes sammentrykkes og bidrar til å forbedre klemmvirkningen. På fig. 7 er det tilfelle vist hvor taksperrene 5, 6 forløper skrått i forhold til hverandre, slik at den innvendige bredde 15 oventil blir større og den innvendige bredde 16 nedentil blir mindre. Også i dette tilfelle skal platedelene fra hver plate som hører sammen under dannelse av en enhet, lett forskyves mot hverandre, som beskrevet i forbindelse med fig. 5 og 6, slik at en fastklemming fås i hvert tilfelle. Fig. 8 -10 viser et annet utførelseseksempel på en plate 17 hvor et snitt 20 finnes som forløper skrått fra oversiden til undersiden, slik at platedelene 18, 19 har trapesform. Også i dette tilfelle virker platedelene som kiler når de skyves sammen, og lar seg som vist på fig. 11 klemmes sammen til hverandre ved sammenskyvning og i forhold til taksperrene 5, 6. Fig. 12 og 13 viser igjen det tilfelle hvor taksperrene 5, 6 har en større innvendig bredde enn ifølge eksemplet vist på fig. 11. Når platedelene 18, 19 skyves mot hverandre inntil klemmestilling er blitt nådd, vil små trapesformige deler 21, 22 strekke seg inn i materialet ved naboplaten 18, 19 hhv. 23, 24.. Mineralfiber- hhv. stenull-platene er riktignok, som forklart i begynnelsen av denne beskrivelse, ikke slik sammentrykkbare over deres samlede bredde at det i praksis forekommende toleranseområde

(for den innvendige vidde mellom to taksperrer kan

overdekkes, men likevel kan små fremspringende deler 21,

22 sammentrykkes uten vanskeligheter, hvorved også materialet for naboplaten gir noe etter, slik at den virkelige berørings-flate ikke overensstemmer med den stiplete linje 25, men til-nærmet med den heltrukne linje 26.

Når den innvendige vidde mellom taksperrene 5, 6 ifølge fig. 14 er mindre enn i det tilfelle som er vist på fig. 11, kan platedelene 18, 19 likeledes ovenfra skyves mot hverandre så

langt som mulig inntil en god klemmvirkning er blitt oppnådd, slik at materialet innen området på begge sider av snittlinjen 20, som overdrevet forstørret vist ved hjelp av strekpunkt-Linjene 27, og eventuelt innen kantområdet i retning mot de

to taksperrer blir sammentrykket. Dette er mulig fordi platedelene kan forskyves kilelignende mot hverandre. Når taksperrene har en spesielt liten innvendig vidde og platedelene ikke forskyves så meget mot hverandre at grunnlinjene for de to sammenhørende platedeler får den samme høyde, kan etter omstendighetene foran de trapesformige platedelers små frontplater små hull bli tilbake som imidlertid der-

etter uten vanskeligheter kan fylles med løs mineralull.

Ved større bredder og fremfor alt for påfølgende ut-fylling av hulrom i bygningsvegger i hvilke avstandholdere befinner seg, kan det være fordelaktig å skjære opp en plate

36 ifølge fig. 17 i flere enn to platedeler, f.eks. i platedelene 37 - 40, og det er da gunstig først å skyve inn de to platedeler 37 og 38 og deretter platedelene 39 og 40

i hulrommet. En annen oppdeling av en plate 41 i fire trapesformige platedeler 42 - 45 er vist på fig. 18. I

dette tilfelle er det gunstig først å skyve inn og sammentrykke platedelene 43 og 44 og detetter platedelene 42 og 45 i hulrommet inntil fastholdelse ved hjelp av klemmevirkning er blitt oppnådd.

For alle de ovenfor beskrevne plater gjelder det at

disse eventuelt også i overensstemmelse med fig. 15 og 16

på en side eller to sider eller over hele omkretsen kan være omgitt av en aluminium- eller plast- eller papirfolie.

Med omkretsen skal forsiden og baksiden av platen og dessuten de to sideflater som ligger an mot bærerne, f eks.taksperrene , forstås , mens den øvre og nedre frontside for platen ifølge fig. 15 forblir åpen. For å gjøre det lettere å forskyve de skrått hhv. diagonalt forløpende snittflater mot hverandre kan også disse flater på begge sider som befinner seg i berøring med hverandre, lamineres med en tilsvarende folie.

Ved utførelseseksemplet ifølge fig. 15 og 16 er platen 28 oppskåret i to platedeler 29, 30 ved hjelp av et diagonalt snitt overensstemmende med snittiinjen 31, og nærmere bestemt går snittet også igjennom den pålaminerte folie 32 som på sin side er forsterket langs de langsgående kanter 33, 34. Platene ifølge dette utførelseseksempel er spesielt egnet for å innføyes mellom taksperrer når disse er fritt til-gjengelige fordi loftsetasjen ennå ikke er ferdig utbygd. Selv om platen 28 holder seg selv på plass mellom taksperrene på grunn av klemmevirkning, kan de forsterkede kantstrimler 33, 34 festes til taksperrene ved hjelp av klemmer eller lignende innretninger. Den pålaminerte folie kan langs snittlinjen overklebes med et klebebånd, som antydet ved stre.kpunktlinjer. 35. Det er også å anbefale å anbringe et klebebånd på de vannrette fuger, dvs. på de steder de enkelte over hverandre anbragte plater støter sammen.

På fig. 19 er ytterligere spesielle viktige anvendelses-muligheter for den foreliggende plate vist. Når f.eks. loftsetasjen 46 i en bygning allerede er blitt utbygget, hvilket skal antydes ved takkonstruksjonen 47, er det i de fleste tilfelle tilstrekkelig å fjerne bare en eller eventuelt to rader med taksten 48. Platedelene for de etterhver-andre innføyede plater 50, 51 og 52 kan da skyves inn i pilens 49 retning og som forklart bringes i klemmestilling ved hjelp av trykk ovenfra. Det samme gjelder naturlig nok også for isoleringen med plater 53 og 54, hvor de sistnevnte eventuelt etter at en rad med taksten 55 er blitt fjernet, kan skyves inn ovenfra i pilens 56 retning i mellomrommet mellom veggdelene 57 og 58.

I mange tilfelle, spesielt ved etterisolering av gamle bygninger, er det også mulig å gå på det lille trekantformige eller på annen måte utformede takrom over takkonstrukssjonen 47 vist på fig. 19, og fordi taksperrene her er fritt til-gjengelige, fra dette rom å skyve de foreliggende plater inn i hulrommene over takkonstruksjonen 47 uten at det er nødvendig å fjerne taksten ■.

For de ovenfor beskrevne utførelseseksempler av den foreliggende plate ifølge fig. 1 - 18 er snittene utført' loddrett på de overfor hverandre liggende store overflater av platene. Disse plater er spesielt egnede for anvendelse i alle de tilfelle hvor det kommer an på klemmevirkningen mellom bærerne og dermed på selvfastholdelsen. I alle disse tilfelle fås dessuten den fordel at isoleringens tykkelse overalt blir den samme.

I mange tilfelle anvendes platene på slike steder i

en bygning f.eks. over et tak eller en forskaling, at platene vil bæres av taket eller forskalingen. Det kommer da ikke så sterkt an på å utnytte den ovenfor beskrevne klemmevirkning for selvbærings som riktig å kunne variere tykk-elsen av den ønskede isolering innen et visst område etter ønske og etter omstendighetene, og dette kan igjen utføres ved å forskyve de innbyrdes tilhørende platedeler. I disse sistnevnte tilfelle er det gunstig å la snittene forløpe loddrett på de overfor hverandre beliggende smale frontflater.

På fig. 20 er vist et utførelseseksempel på en slik plate 59 som består av to platedeler 60 og 61, hvor snittet er utført i overensstemmelse med diagonallinjene 64 og 65 slik at det forløper loddrett på de overfor hverandre beliggende smale front;flater, dvs. at front flatene 62, 63

får trekantform.

På fig. 21 er vist anvendelse av en slik plate ifølge fig. 20 på et tak 66 som kan forløpe i det vesentlige hori-sontalt, og mellom to bærere 67, 68 som forløper loddrett på tegningens plan, pg som f.eks. består av trebjelker.

Ved dette utførelseseksempel fås den vesentlige fordel at de trekantformige platedeler 1 60, 61 som er vist ved hjelp av et frontoppriss, kan forskyves mot hverandre slik at de i ethvert tilfelle vil kunne trykkes tett mot bærerne 67, 68, hvorved det på enkel måte unngås at hulrom, spalter eller luker oppstår mellom isoleringen på den ene side og bærerne og eventuelt også taket på den annen side.

På fig. 22 er ytterligere et annet utførelseseksempel på en plate vist perspektivisk, hvor snittet 69 er utført slik at en platedel 70 får trekantform sett fra endesiden og en ytterligere platedel 71 får trapesform sett fra endesiden .

Ifølge en annen variant som er vist på fig. 23, finnes to snitt 72 og 73 som er utført slik at to ytre platedeler 74, 75 får trekantform sett fra endesiden og den mellomliggende platedel 76 får trapesform sett fra endesiden.

Det skal utrykkelig bemerkes at alt etter anvendelses-tilfellet vil de ovenfor beskrevne utførelseseksempler av platene også kunne kombineres med hverandre.

Claims (8)

1. Plate (l;17;28;36;41;50-54;59) av mineralfibre eller eller av skummaterialer, hvilken plate er beregnet for varme-og/eller lydisolasjon av bygninger og for innføring i mellom-og hulrom mellom støtter, som bjelker eller taksperrer, karakterisert ved ett eller flere snitt (4;20;31;64;69;72,73) som fra én plateytterkant forløper skrått og rettlinjet kontinuerlig til den motsatte plateytterkant, slik at de således dannede platedeler (2,3;18,19;29,30;

37-40;43-45;60,61;70,71;74-76) er forskyvbare mot hverandre og en løs innføring såvel som en.tett tilpasning mellom støttene er muliggjort.

2. Plate ifølge krav 1, karakterisert ved at et diagonalsnitt (4) er tilveiebragt slik at platedelene (2,3) i oppriss oppviser trekantform. (Fig. 1)

3. Plate ifølge krav 1, karakterisert, ved at et snitt (20) er tilveiebragt som forløper skrått på en slik måte at platedelene (18,19) i oppriss oppviser trapesform. (Fig. 8)

4. Plate iføløge krav 1-3, karakterisert ved at snittene (4;20) for-løper loddrett på de overfor hverandre liggende store overflater. (Fig. 1 og 8)

5. Plate ifølge krav 1-3, karakterisert ved at snittene (64;69; 72, 73) forløper loddrett på de overfor hverandre liggende smale frontflater. (Fig. 20, 22 og 23)

6. Plate ifølge krav 5, karakterisert ved at et snitt (69) er tilveiebragt slik at en platedel (70) i frontoppriss oppviser trekantform og slik at en ytterligere platedel (71) i frontoppriss oppviser trapesform. (Fig. 22)

7. Plate ifølge krav 5, karakterisert ved at to snitt (72,73) er tilveiebragt slik at to ytre platedeler (74,75) i frontoppriss oppviser trekantform og slik at den mellomliggende platedel (76) i frontoppriss oppviser trapesform. (Fig.23)

8. Plate ifølge krav 1-7, karakterisert ved at én eller flere sider av denne er belagt med en plast- eller aluminiumfolie (32), idet folien likeledes er snittet (31). (Fig. 15 og 16)