NO149887B - Plateformet isolasjonselement og fremgangsmaate til dets fremstilling - Google Patents

Description

Plateformet isolasjonselement og fremgangsmåte til dets

fremstillinq

Oppfinnelsen angår et plateformet isolasjonselement av den art som er dannet av ved siden av hinannen liggende parallelle mineralullremser som er orientert med fiberplanéne hovedsakelig vinkelrett på elementets hovedflater og er fast forbundet ved hjelp av sammenholdsmidler ved den ene hovedflate av elementet.

Til fremstilling av stive isolasjonsplater som tillater en betydelig større trekk- bg trykkbelastning enn vanlige mineralulls— plater hvor fibrene forløper i plan parallelt med hovedflåtene,

er det kjent å bruke remseisolasjonsemner av denne art hvor remsene bare er holdt sammen på den ene hovedflate ved hjelp av en på hele denne flate pålimt plate av hardt materiale, som f.eks. masonitt, og denne plate også tjener som trykkfordelingsplate.

De kjente stive remseisolasjonsplater har en betydelig øket vekt i forhold til rene isolasjonsplater av mineralull, og med hensyn til bøyningsstivhet og bruddstyrke har de ikke bedre egenskaper enn den harde sammenholdende plate, hvis tykkelse nettopp av vekthensyn må være forholdsvis liten. Da det under håndtering av platene er viktig at remsene som bare er festet til den hårde plate, holdes tett sammen og ikke går fra hverandre på undersiden, har disse forhold medført at de kjente remseisolasjonsplater bare har vært fremstilt i forholdsvis små dimensjoner opp til ca. 60 x 90 cm, slik at anvendelse av disse plater til dekning av en større flate har krevet et stort antall sammenføyninger.

Da det av hensyn til varmeisoleringen er en fordel at

remsene er trykket tett sammen innen anbringelsen av trykkfordel-ingsplaten, kan et manglende sammenhold på undersiden få remsene til å utvide seg så hele platen krummer seg.

Forsøk på å øke de kjente remseisolasjonsplaters bøynings-stivhet og formstabilitet ved å lime en hard plate på hver side av remsene har på grunn av den økende vekt ikke medført noen forbedret håndterlighet og har ytterligere øket fremstillingsprisen.

Ennvidere er det for fremstilling av rørisolasjonsmatter kjent å holde remsene sammen ved hjelp av et fleksibelt dekklag, f.eks. av papir, på den ene hovedflate.

På denne bakgrunn tar den foreliggende oppfinnelse sikte på

å gi anvisning på en ny utforming av slike isolasjonselementer til bruk både som fleksible isolasjonsmatter og som stive, formstabile

isolasjonsplater, i begge tilfeller med betydelig forbedrede belastningsegenskaper i forhold til kjente remseisolasjonselementer ,

Med henblikk på dette er et isolasjonselement av den innledningsvis angitte art ifølge oppfinnelsen karakterisert ved at sammennoldsmidlene er innlagt og fastholdt i parallelle spor på tvers av remsene i det minste i nevnte hovedflate av elementet, og sporene har en dybde som er liten i forhold til remsenes tykkelse.

Avhengig av sammenholdsmidlenes utforming og anbringelse i den ene eller begge platesider fås der herved mulighet for fremstilling .av både formstabile plater og .bøyelige matter til bruk f.eks. til rørisolasjon. .Sammennoldsmidlene er fortrinnsvis fremstilt av et materiale som med hensyn til bearbeidelse har egenskaper hovedsakelig svarende til mineralullsremsenes. Tilskjæring av det ferdige element kan da både for plater og matter likedan som for vanlige isolasj.onsplater eller -matter av mineralull skje med en kniv i motsetning til de kjente stive remseisolasjonsplater som bare kan tilskjæres ved saging.

Ved utførelse av isolasjonselementer ifølge oppfinnelsen med sammenholdsmidler bestående av bøyelige strenger som er fastlimt i bunnen av de nevnte spor i hele disses utstrekning, blir der således, når disse strenger, bare legges ned i spor i den ene sideflate, oppnådd en bøyelig matte som er velegnet til rørisola-s jon.

En slik matte anbringes på det buede eller krumme underlag, f.eks. et rør, med den side hvor sammenholdsmidlene er anbragt, beliggende på største krumningsradius, dvs. med en konveks krum flate lengst borte fra røret og med en konkav krum flate nærmest dette. P.å denne måte fås en sammenpresning eller komprimering av remsene på mattens motsatte side, hvor der ikke finnes sammenholdsmidler ,. og hvor krumningsradien er mindre, noe som gir mulighet for isolering med større tykkelser enn ved kjent rørisolering med de ovenfor nevnte remsematter, hvor remsene holdes sammen av et dekklag, f.eks. papir, på den ene side, idet de.-sammenholds—.. midler som anvendes ved- isolasjonselementet-ifølge oppfinnelsen, kan ha .ves.entlig større . strekkstyrke og forlenges ut-over matten med henblikk på sammenbinding eller surring..

Sammenholdsmidler av. den., nevnte art kan for. eksempel bestå-

av snorer, f.eks. seilgarn.

Med slike sammenholdsmidler kan der imidlertid foruten bøye-lige matter også oppnås f ox-mstabile, stive isolas jonsplater i egentlig forstand, hvis de bøyelige strenger, f.eks. snorer, anbringes i spor i "begge hovedflater av isolasjonselementet, idet disse i seg selv bøyelige sammenholdsmidler i forbindelse med en lett tverrgående komprimering av remsene da vil forhindre innbyrdes bevegelse eller adskillelse av remsene på begge sider av platen.-Isolasjonselementer ifølge oppfinnelsen kan imidlertid også utformes som formstabile, stive plater ved at sammeriholdsmidlene utgjøres av strimler av forholdsvis liten tykkelse og disse er innfelt på høykant og fastholdt i sporene..

Allerede ved innfelling bare i platens ene hovedflate blir der med slike strimler oppnådd en betydelig forbedret bøyningsstiv-het i forhold til de kjente stive remseisolasjonsplater.

Det foretrekkes dog at også slike sammenholdsmidler som er utformet som strimler, innfelles i spor i begge platenes motstående hovedflater, hvorved der fås en lett håndterlig plate med liten vekt og stor bøyningsstivhet og formstabilitet, uansett om platen er satt sammen av langsgående eller tverrgående remser.

En god stivhet ved liten tykkelse og bredde av de nevnte strimler oppnås hvis disse utformes av et korrugert materiale med korrugeringen på tvers av strimlenes lengderetning. Et velegnet og billig materiale som samtidig oppfyller kravet om lett bearbeidbar-het, er bølgepapp.

Like overfor de nevnte strimler medfører sammenholdsmidler i form av snorer dog en noe enklere og billigere fremstilling av formstabile isolasjonsplater, idet snorer er lettere å håndtere og oppbevare, og innleggingen i sporene er lettere på grunn av den større bøyelighet av snorene i forhold til strimler som skal innfelles på høykant.

Både med sammenholdsmidler i form av snorer og i form av strimler innfelt på høykant blir der ved utformning av isolasjonselementer ifølge oppfinnelsen som formstabile plater i forhold til de kjente remseisolasjonsplater på en gang oppnådd en vesentlig forbedret bøyningsstivhet og formstabilitet uten noen nevneverdig vekt-økning i forhold til vanlige mineralullplater, så det blir mulig å fremstille lett håndterlige plater i betydelig større formater enn: hittil-, fl.eks. det vanlige moduIma 1 på 120 x 24Q cm, og til en lavere fremstillingspris, bl.a. på grunn av det vesentlig mindre forbruk av klebemiddel til forbindelse av remser og sammenholdsmidler.

Ved isolasjonselementer ifølge oppfinnelsen skal der nemlig bare påføres klebemiddel i sporene for sammennoldsmidlene, slik at der - uansett om disse er snorer eller strimler - oppnås et betydelig lavere klebemiddelforbruk enn ved de kjente remseisolasjonsplater og -matter. Det har vist seg å være fullt tilstrekkelig om sammennoldsmidlene er fastholdt med klebemiddel i bunnen av sporene.

En særlig velegnet utførelse av en formstabil remseisolasjonsplate til anvendelse ved vegg- og gulvisolasjon hvor der skal foretas en etterfølgende ferdigkledning på den tilgjengelige side av platen, blir oppnådd hvis der i en utfresning i platens ene hovedflate er lagt inn i et spikerslag.. En slik utfresing vil ikke bryte sammennoldsmidlene såfremt disse anbringes i sporene, i større dybde enn utfresingens bunn. Spikerslaget kan derfor forløpe i vilkårlig retning i forhold til remsene. En slik list, som kan være av kryssfiner eller annet spikringsfast materiale, benyttes til spikring både ved befestigelse av isolasjonsplaten til den underliggende bygningsdel og ved anbringelse av. kledningsplater på isolasjonsplatens tilgjengelige side.

Et slikt spikerslag kan ytterligere finne anvendelse både ved en plate holdt sammen av snorer og ved en formstabil isolasjonsplate med strimmelformede sammenholdsmidler.

Isolasjonselementer ifølge oppfinnelsen utformet som stive plater er som følge av sin gode bøyningsstivhet og formstabilitet velegnet til å holdes på.lager som utgangs- eller masterplater for en rekke forskjellige anvendelser. Hvis der på platens ene side anbringes en trykkfordelingsplate av hardt materiale og platen i seg selv har liten tykkelse og vekt, oppnås således en tråkkfast plate som egner seg direkte.som underlag for takbelegg, f.eks. takpapp, eller for gulvmateriale som støpte belegg, parkett eller andre kjente former for gulvmaterialer. Ennyidere er stive isolasjonsplater.ifølge oppfinnelsen ved anbringelse av harde plater, f.eks., av kryssfiner på begge sider, velegnet til fremstilling av høyisolerende veggelementer.

Oppfinnelsen går videre ut på en for serieproduksjon egnet. fremgangsmåte til fremstilling av isolasjonselementer ifølge oppfinnelsen både som bøyelige matter og som stive plater, hvorunder remsene skjæres ut i en stripe på tvers av fiberplanene fra den ene side av en stabel av hovedsakelig ensartede plateformede mineralullelementer som ligger ovenpå hverandre, og den avskårne remsestripe ved dreining 90° legges på en plan, hovedsakelig horisontal transportflate med fiberplanene vinkelrett på denne og remsenes lengderetning vinkelrett på transportretningen. Fremgangsmåten er karakterisert ved at der i remsenes over- og/eller underside ved fremføring av remsestripen i transportretningen under sammenholdelse av remsene i rekkefølge skjæres et antall spor som er parallelle med transportretningen, at der innføres et klebemiddel i bunnen av disse spor, og at der innfelles sammenholdsmidler til fastliming mot sporenes bunn ved hjelp av klebemiddelet.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli forklart nærmere under henvisning til den skjematiske tegning, hvor

fig. 1 viser i perspektiv en utførelsesform for et isolasjonselement ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 og 3 viser snitt til nærmere illustrasjon av sammennoldsmidlene i utførelsesformen på fig. 1,

fig. 4 viser et matteformet isolasjonselement som vist på fig. 1,anvendt til rørisolasjon,

fig. 5 viser perspektivisk en annen utførelsesform for et remseisolasjonselement ifølge oppfinnelsen som formstabil isolasjonsplate,

fig. 6 viser perspektivisk en sammenholdsstrimmel til bruk ved utførelsesformen på fig. 5,

fig. 7 viser en videre utvikling av utførelsesformen på fig.

1 og 5, til bruk som formstabil isolasjonsplate til vegg- eller gulvisolasjon, fig. 8 viser snitt av en veggisolasjon utført med en isolasjonsplate som vist på fig. 7, og fig. 9 og 10 anskueliggjør fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ved deler av et maskinelt anlegg til fremstilling av remseisolasjonselementer. På fig. 1 ses en del av et plateformet remseisolasjonselement 1 sammensatt av remser 2 som er skåret ut i en stripe på tvers av -fiberplanene fra mineralullmatter og deretter dreiet 90° om sin lengdeakse dg lagt inn mot hverandre, slik at fiberpl-anéne som antydet ved 3 er orientert vinkelrett på hovedflatene av isolasjonselementet 1.

I den viste utførelsesform er der i den ene hovedflate av isolasjonselementet 1 utformet et antall parallelle spor 4 på tvers av lengderetningen for remsene 2, og i sporene er der innlagt fort-løpende sammenholdsmidler 5 til å forbinde remsene 2, som vist i snittbildene .på fig. 2 og 3. Sporenes dybde er liten.i forhold til. platetykkelsen, f .eks. 6-15 mm for en platetykkelse på 10-15 cm, så de ikke forringer isolasjonsevnen. I den viste utførelsesform består sammenholdsmidlene 5 av snorer, f.eks. seilgarn, hvorved der oppnås en enkel og billig fremstilling.

Sammenholdsmidlene kan imidlertid også bestå av andre former for bøyelige strenger som har hovedsakelig sirkulært tverrsnitt og egner seg til å festes i bunnen av sporene 4 ved liming, eller, som forklart i det følgende, av strimmelformede strenger som innfelles på høykant.

Et isolasjonselement som vist på fig. 1-3 hvor sammenholdsmidlene bare er anordnet i den ene hovedflate av elementet, egner seg til å anvendes som bøyelig isolasjonsmatte til bruk f.eks. som rørisolasjon, slik-det er illustrert på fig. 4. På denne figur ses en bøyelig remseisolasjonsmatte 1 som vist på fig..1-3, anbragt utenpå et rør 6 som ønskes isolert, på en slik måte at de sammenholdsmidler, f.eks. snorer 5, som er innlagte i sporene 4, befinner seg på største krumningsradius, dvs. lengst borte fra røret 6. Ved omvikling rundt røret fås derved en sammenpressing eller komprimering av remsene 2 på isolasjonsmattens motsatte side som har anlegg mot røret 6. Som allerede nevnt fås der herved mulighet for en større isolasjonstykkelse enn ved kjent rørisolasjon med remsematter, idet snorene 5 har en betydelig strekkstyrke og forøvrig kan være forlenget ut .over siden av isoleringsmatten med sikte på en sammenbinding som vist ved 5', eller en surring.

Ved anbringelse av sammenholdsmidlene i form av bøyelige strenger, f.eks. snorer, i paralleltløpende spor i begge sider av isolasjonselementet, kan der imidlertid i forbindelse med en svak tverrkomprimering av remsene også oppnås en formstabil og i. alle retninger bøyningsstiv remseisolasjonsplate.

En formstabil remseisolasjonsplate med bøyelige sammenholdsmidler i form av f.eks. snorer vil i prinsippet, få et utseende som vist på fig. 1-3-, bare med snorer innfelt i spor i begge de motstående hovedflater av isolasjonselementet, og er derfor ikke vist nærmere.

En annen utførelse av isolasjonselementet Ifølge oppfinnelsen som formstabil plate er vist på fig. 5, hvor der 1 begge hovedflater av en plate 7 er utformet et antall parallelle spor på tvers av lengderetningen for remsene 8. I sporene er der for fast forbindelse av remsene 8 innfelt fortløpende sammenholds-.strimler 9 på høykant. Sporenes dybde er liten i forhold til platetykkelsen, f.eks. 10-15 mm for en platetykkelse på 10-15 cm, så isolasjonen ikke blir nevneverdig forringet som følge av kuldebroer mellom overfor hinannen liggende spor, og de innfelte strimler 9 har tilsvarende bredde, så de ikke rager ut fra platens hovedflater. Strimlene 9 fastholdes i sporene av et klebemiddel som er sprøytet ned i bunnen av sporene.

Uansett om remsene holdes sammen av snorer eller strimler, vil formstabile plater utført av isolasjonselementer ifølge oppfinnelsen, ha en naturlig bøyningsstivhet i remsenes lengderetning forårsaket av remsenes iboende stivhet på tvers av fiberplanene, mens bøyningsstivheten på tvers av remsene 2 eller 8 sikres av snorene 5 eller strimlene 9, som opptar de krefter som vil opptre ved en eventuell bøyningspåkjenning på platen 1 eller 7 i denne retning.

Der oppnås på denne måte en i alle retninger bøyningsstiv plate hvor remsene ikke har mulighet for å komme ut av gjensidig anlegg.

Spesielt ved utførelsesformen på fig. 5 vil det ved en plate sammensatt av tversgående remser ved normalt forekommende platetykkelser ofte være mulig å oppnå en tilstrekkelig god bøynings-stivhet bare ved innfelling av strimlene 9 i spor i den ene hovedflate.

Ved normalt forekommende platetykkelser vil sporene i de to hovedflater ved dobbeltsidig sammenhold med snorer eller strimler kunne ligge rett overfor hverandre, slik det er vist på fig. 5, uten at dette medfører noen nevneverdig forringelse av isolasjonsevnen som følge av kuldebroer. Ved plater med redusert tykkelse kan det dog være formålstjenlig for bevarelse av god isolasjonsevne at sporene i platens to motstående hovedflater er forskutt i forhold til hverandre.

Som et velegnet og prisbillig materiale til sammenholds-strimlene 9 i utførelsesformen på fig. 5 foretrekkes bølgepapp med korrugeringen på tvers av strimlenes lengderetning, slik det er vist på fig. 6. Innfelt på høykant på tvers av remsene vil slike strimler av et i seg selv bøyelig materiale ha stor bøyningsstiv-het i lengderetningen. Andre korrugerte eller ikke-korrugerte materialer kan dog også finne anvendelse, idet der for bevaring av gode isolasjonsegenskaper fortrinnsvis bør anvendes et materiale med dårlig varmeledningsevne og av hensyn til tilskjæring av den ferdige plate et materiale som på samme måte som mineralull kan gjennomskjæres med kniv.

Den innbyrdes avstand mellom sporene i platen 1 vil, uansett om der benyttes sammenholdsmidler i form av snorer eller strimler, avhenge av platetykkelsen og av om der ved anvendelse av strimler som vist på fig. 5 benyttes ensidig eller tosidig avstivning.

Ved forholdsvis tynne plater må sporene således ligge tettere enn ved tykkere plater, og tilsvarende må sporavstanden ved ensidig sammenhold i utførelsen på fig. 5 være mindre enn ved tosidig sammenhold. Ved en platetykkelse på 10-15 cm og tosidig sammenhold vil en sporavstand på ca. 20 cm normalt være passende.

Fig. 7 anskueliggjør en spesiell utførelse av en formstabil plate som er særlig velegnet til bruk som vegg- eller gulvisola-sjonsplate. Figuren viser en rektangulær plate 10 med remsene 11 forløpende i bredderetningen og utformet med langsgående spor henholdsvis 12 og 13 i begge hovedflater. Som nevnt i det fore-gående kan sporene ved små platetykkelser være forskutt i forhold til hverandre for å minske risikoen for kuldebroer. I sporene 12 og 13 kan der være innfelt sammenholdsmidler enten i form av bøyelige elementer som f-eks. snorer eller i form av strimler som vist på fig. 5. Disse sammenholdsmidler er dog ikke vist på fig. 7.

Ytterligere er der i det viste eksempel i en langsgående utfresing på tvers av remsene 11 i den ene side av platen 10 innlagt et spikerslag i form av en list 14 av spikringsfast materiale, f.eks. kryssfiner, til bruk både ved fastspikring av selve isolasjonsplaten 10 til et underlag og ved påsetting av en ytterligere kledning på den tilgjengelige side av platen 10, hvor listen 14 sitter.

Siden utfresingen bare har forholdsvis liten dybde og sammenholdsmidlene kan anbringes i større dybde i sporene, kan spikerslaget imidlertid forløpe i vilkårlig retning i forhold til remsene uten å gjennombryte sammenholdsmidlene. Således kan spikerslaget spesielt også forløpe på langs av remsene, og som et ekstrem gir dette mulighet for fremstilling av et isolasjonselement som består av ganske få remser, og som kan virke som bærende bjelke, så mellomrommene mellom slike isolasjonselementer i en veggisolasjon kan utfylles med bløtt isolasjonsmateriale. Fig. 8 viser en veggisolasjon utført på denne måte. isolasjonsplaten 10 er ved hjelp av forholdsvis lange spikre 15 som slås inn gjennom spikerslaget 14, festet til et ytre veggelement 16 og hviler nederst på en lekte 16' som er spikret til et gulv 17. En innerkledning 18 i form av f.eks. en gips- eller finerplate blir deretter festet til den tilgjengelige side av isolasjonsplaten 10 med spikre 19 som slås inn i spikerslaget 14, idet lekten 16' danner anlegg for innerkledningen 18 ved gulvet 17. Der kan på denne måte oppnås en ytterst enkel oppsetning av isolasjonsplater, idet der ikke behøves noe lekteskjelett, og isolasjonsplater som vist på fig. 7 blir derved særlig velskikket til bruk ved etteriso-lering, idet det ellers til dette formål ved store isolerings-tykkelser er nødvendig å bruke et omfattende treskjelett som for-årsaker kuldebroer og i seg selv representerer en vesentlig omkostning. Fig. 9 og 10 viser skjematisk deler av et anlegg til fremstilling av remseisolasjonselementer som vist på fig. 1, i serieproduksjon.

Fra en stabel av ensartede på hinannen liggende mineralullplater 20 hvor fiberplanene er parallelle med hovedflåtene, blir der ved hjelp av en båndsag 21 avskåret en stripe remser 22 på tvers av fiberplanene. Etter avskjæringen blir remsestripen 22 ved hjelp av et par dreiearmer 23 under 90°'s dreining lagt ned på en båndtransportør 24 med remsenes lengderetning vinkelrett på dennes transportretning. Ved hjelp av båndtransportøren 24 blir remsestripen 22 ført inntil en eller flere tilsvarende, tidligere pålagte remsestriper.

Herved vil fiberplanene i de enkelte remser nå hovedsakelig ligge vinkelrett på transportplanet for båndtransportøren 24.

Båndtransportøren 24 fører de sammenlagte remsestriper 22 videre til en rekke arbeidsstasjoner 25 som ligger parallelt på tvers av transportretningen, og som hver for seg sørger for innfelling av sammenholdsmidler i remsenes over- og/eller underside.

Fig. 10 viser mer detaljert en enkelt arbeidsstasjon 25 som må forefinnes for hvert av sporene i remsestripen 22. Den viste arbeidstasjon omfatter en rundsag 26 som skjærer et spor 27 med den ønskede dybde på f.eks. 5-15 mm i oversiden av remsestripen 22. Deretter styres remsestripen 22 sidelengs ved hjelp av et styrejern 28, slik at sporene 27 i de enkelte remser bringes til å flukte. Etter styrejernet 28 sitter en sprøytepistol 29 til å sprøyte et klebemiddel ned i bunnen av sporet 27.

Det anvendte klebemiddel kan f.eks. være et passende hurtig-herdnende eller -størknende lim. Fortrinnsvis benyttes et klebemiddel som påføres i varm tilstand ved f.eks. 200°C og størkner umiddelbart ved avkjøling til f.eks. 100-130°C. Et slikt klebemiddel kan f.eks. være et lim av den såkalte "hot melt"-type eller varm asfalt.

Etter nedføring av klebemiddel i sporet 27 legges et sammen-holdsmiddel, f.eks. i form av en snor 30, som tilføres kontinuerlig fra en rull 31, ned i sporet 27 og trykkes på plass ved hjelp av skiver 32 med en bredde som passer til sporet 27, så snoren 30 blir ført ned i bunnen av sporet 27.

For å oppnå en komprimering av remsene 2 i stripen 22 under innfellingen av sammenholdsmidlene, noe som i tilfellet av sammenholdsmidler i form av snorer er hensiktsmessig for å oppnå en strekkforspenning, kan båndtransportøren 24 som vist på fig. 9 være delt i to fluktende deler, hvorav den ene, som strekker seg til et lite stykke foran arbeidsstasjonene 25, løper hurtigere enn den annen del, som strekker seg fra og med arbeidsstasjonene 25 og videre mot høyre på fig. 9.

Ved anvendelse av strimler istedenfor snorer som sammenholds— middel blir f.eks. en bølgepappstrimmel som vist på fig. 6, som tilføres kontinuerlig fra en rull, lagt på høykant ned i hvert spor 27 og trykket på plass ved hjelp av ruller, slik at dens ytterkant vil flukte med eller bli forsenket i forhold til remsenes over-og/ eller underside.

Etter innfellingen av sammenholdsmidler i form av snorer eller strimler og størkningen eller herdingen av klebemiddelet kan isolasjonsplater som vist på fig. 1 eller 5 på ikke vist måte kappes av i ønskede lengder ved enden av båndtransportøren 24.

Claims (11)

1. Plateformet Isolasjonselement av den art som er dannet av ved siden av hinannen liggende parallelle mineralullsremser (2) som er orientert med fiberplanene hovedsakelig vinkelrett på elementets hovedflater og er fast forbundet ved hjelp av sammenholdsmidler på den ene hovedflate av elementet, karakterisert ved at sammenholdsmidlene (5) er innlagt og fastholdt i parallelle spor på tvers av remsene (2) i det minste i nevnte hovedflate av elementet, og sporene har relativt liten dybde i forhold til remsenes tykkelse.

2. Isolasjonselement som angitt i krav 1, karakterisert ved at sammenholdsmidlene (5) er fremstilt av et materiale som med hensyn til bearbeidelse har egenskaper hovedsakelig svarende til mineralullsremsenes(2).

3. Isolasjonselement som angitt i krav 2, karakterisert ved at sammenholdsmidlene (5) består av bøyelige snorer, strimler e.l. som er fastlimt i bunnen av sporene (4) i hele disses utstrekning.

4. Isolasjonselement som angitt i krav 2, til anvendelse som formstabil isolasjonsplate, karakterisert ved at sammenholdsmidlene utgjøres av strimler (5) som har forholdsvis liten tykkelse og er innfelt på høykant i sporene.

5. Isolasjonselementet som angitt i krav 4, karakterisert ved at strimlene (5) er utformet av et korrugert materiale med korrugeringen på tvers av deres lengderetning.

6. Isolasjonselement som angitt i krav 5, karakterisert ved at strimlene (5) er av bølgepapp.

7. Isolasjonselement som angitt i et av kravene 3-6, karakterisert ved at sammenholdsmidlene (5) er innlagt i spor 19ylD) i begge hovedflater av elementet (7).

8. Isolasjonselement som angitt i krav 7, karakterisert ved at sporene i de motstående hovedflater er forskutt i forhold til hverandre. -

9. Isolasjonselementet som angitt i et av kravene 4-8, karakterisert ved at'der i en utfresning i dets ene hovedflate er innlagt et spikerslag (14).

10. Fremgangsmåte til fremstilling av et isolasjonselement som angitt i et av kravene 1-9 , hvor remser skjæres ut i en stripe på tvers av fiberplanene fra den ene side av en stabel av hovedsakelig plateformede ensartede mineralullsemner og den avskårne remsestripe ved dreining 90° legges på en plan, hovedsakelig horisontal transportflate med fiberplanene vinkelrett på denne og remsenes lengderetning vinkelrett på transportretningen, karakterisert ved at der i remsenes (2) over- og/ eller underside under fremføring av remsestripen i transportretningen under sammenholdelse av remsene i rekkefølge skjæres et antall spor (18) som er parallelle med transportretningen, at der føres ned et klebemiddel i bunnen av.disse spor (18), og at der innfelles sammenholdsmidler til fastliming mot sporenes (18) bunn ved hjelp av klebemiddelet.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 10, karakterisert ved at remsene i remsestripen komprimeres i transportretningen før innfellingen av sammenholdsmidler.