NO840010L - Bygningsplater - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår fabrikkfremstilte bygningsplater av sammensatte trematerialer og mer bestemt angår oppfinnelsen bygningsplater som er egnet for anvendelse utendørs på en vegg og takkonstruksjon. Platene har en utvendig eller værbestandig flate preget eller formet med et mønster som ligner på en rekke sjingels på et tak eller en vegg.

Et stort antall forskjellige utførelser av forholdsvis store bygningsplater for sidevegger og tak, er blitt ut-viklet på grunnlag av bord eller plater som er laget av pressede trefibere med en preget utside eller værbestandig overflate som er utført for å ligne på vanlig bordkledning eller sjingels. US patent nr. 3.796.586 beskriver en dypt sjingelpreget overlappende bordkledning som er laget av komprimerte trefibre. US patent nr. 3.868.300 beskriver et sammensatt platelaminat med dype inntrykninger og for-synt med en seig, utvendig, fiberholdig hud og en kjerne av forholdsvis grove fibermaterialer. US patent nr. 4.279.106 angår en takplate med et tynt skall av hard plast som danner et hulrom som er fyllt med polyuretan-skum.

En hensikt med foreliggende oppfinnelse er å komme frem

til en ny og forbedret moduldimensjonert bygningsplate for anvendelse på et hellende tak og/eller en vertikal veggflate der platen er tett, vindbestandig, lett i vekt, værbestandig, estetisk tiltalende og lett å sette opp.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å komme frem til en

ny og forbedret bygningsplate av tremasse av den beskrevne art, som er fremstilt med en værflate som er formet eller preget for å ligne på fibre, med en utvendig eller værflate preget for å ligne en rekke enkeltsjingler eller heller som er lagt side ved side i et felles skift.

Nok en hensikt med oppfinnelsen er å komme frem til en

ny og forbedret bygningsplate av den beskrevne art, der man har minst mulig overlapning eller omslag, noe som fører til en reduksjon av antall enkeltplater som er nød-vendig for å dekke et gitt veggområde eller takflate.

Ennu en hensikt med oppfinnelsen er å komme frem til en

ny og forbedret bygningsplate av den beskrevne art som er hovedsaklig selvinnrettende, lett og hurtig å sette på plass og som krever minimum av arbeid for anbringelse på

en takkonstruksjon eller en veggkonstruksjon.

Videre er det en hensikt med foreliggende oppfinnelse å komme frem til en ny og forbedret bygningsplate av den beskrevne art med spesielt utformede spor som er plassert mellom sammenstøtende sjingelelementer eller heller som er preget i utsiden, hvilke spor understreker utseende av den utvendige værbestandige flate, uten særlig å svekke den samlede konstruksjon av plater i rekkene med spor.

Ennu en hensikt med foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en ny og forbedret bygningsplate av den beskrevne art som har stort sett ensartet tykkelse, bortsett fra mindre variasjoner som skyldes pregeprosessen og ved sporene som utvider seg fra en minste dybde nær ved det øvre nivå for den frilagte flate eller den værbestandige flate av platen til en maksimum dybde ved den nedre kant eller kort-enden av platen.

Ennu en hensikt med oppfinnelsen er å komme frem til en

ny og forbedret bygningsplate av den art som er beskrevet under de foregående hensikter, der man reduserer synlig-heten av skjøter mellom platene og reduserer innstrøm-ningen av vann som drives inn av vinden og som søker å

bli ledet oppad i sporene eller som søker å trenge inn under omslag mellom skift av plater som støter inn til hverandre

Ennu en hensikt med foreliggende oppfinnelse er a komme frem til en ny og forbedret bygningsplate av den beskrevne art der sporene er beregnet på å bryte ut eller gå over i den tilstøtende ytterflate av platen før den når frem til overkanten av bygningsplaten.

Det er også en hensikt med foreliggende oppfinnelse å

komme frem til en ny og forbedret bygningsplate av den beskrevne art, som hovedsaklig er laget av en type materialer og allikevel har økt styrke, lett vekt pr. overflateenhet som dekkes og ikke lider av oppbøyning eller krølling langs de nedre kantpartier eller hjørner av de enkelte pregede sjingelelementer.

De foregående og andre hensikter med foreliggende oppfinnelse er oppfylt med en ny og forbedret bygningsplate som er laget av komprimerte trefibre med stort sett ensartet tykkelse og med indre og ytre flater omgitt av motstående ender og øvre og nedre kanter. De motstående ender av hver plate er beregnet på å passe tett til enden av en tilstøtende plate i samme skift og utsidene av platene er preget over et nedre område med betydelig overflate areal, beregnet på å bli utsatt for vær og vind.

Et forholdsvis flatt øvre overleggparti med vesentlig mindre overflateareal blir tilbake og er innrettet til å ligge under de nedre partier av baksiden av en eller flere plater i en neste høyereliggende rad eller skift som legges med overlapning på det foregående. Det nedre pregede overflateparti av den utvendige værflate er formet ved preg-ning for å ligne på en rekke enkeltelementer, for eksempel sjingels eller heller som er plassert eller lagt side ved side i et felles skift. Avsmalnende spor er utformet i utsiden av platene mellom sammenstøtende sjingel-eller helle elementer og disse spor er spesielt formet for å utvide seg fra en minste dybde nær ved det øvre parti av den utvendige plateside til en maksimal dybde ved den frilagte nedre eller endekant av platen. Den maksimale dybde av sporet er mindre enn tykkelsen av platen og sammen med det pregede sjingelelement danner sporene en utvendig eller værflate som har stor likhet med tykke takspon av sedertre/sjingels og lignende.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i kravene gjengitte trekk og vil i det følgende bli forklart nærmere under henvisning til tegningene der: Fig. 1 viser et bruddstykke, sett fra siden av en bygnings-konstruksjon med bygningsplater i henhold til oppfinnelsen lagt opp i parallelle skift eller rader med overlapping,

fig. 2 viser et vertikalt snitt tatt etter linjen 2-2 på fig. 1,

fig. 3 viser i perspektiv en utførelsesform for en ny og forbedret bygningsplate i henhold til trekkene ved foreliggende oppfinnelse der man ser en utside eller værsiden av platen og en nedre sidekant,

fig. 4 viser i perspektiv en annen utførelsesform for en bygningsplate i henhold til foreliggende oppfinnelse der man igjen ser utsiden eller værsiden av platen og en nedre endekant,

fig. 5 viser et bruddstykke sett fra siden og i perspektiv av en skjøt mellom et par sammenstøtende bygningsplater av den type som er vist på fig. 3 lagt opp ende mot ende i et skift eller en rad,

fig. 5 viser i perspektiv det samme som fig. 5, men gjengir en skjøt mellom etpar bygningsplater av den type som er' vist på fig. 4 lagt opp ende mot ende i et skift eller en rad,

fig. 7 viser et snitt gjennom bygningsplatene på fig. 3 og

4 tatt hovedsaklig etter linjene 7-7,

fig. 8 viser et bruttstykke av et lengdesnitt tatt hovedsaklig langs linjen 8-8 på fig. 7,

fig. 9 viser et bruddstykke av et lengdesnitt tatt hovedsaklig langs linjen 9-9 på fig. 7,

fig. 10 viser et bruddstykke tatt fra den øvre kant av bygningsplatene på fig. 3 og 4 sett i retning av pilene på fig. 7 og

fig. 11 er en grafisk gjengivelse av en begynnelses-og innretningsprosedyre som anvendes ved oppsetning av bygningsplater i henhold til oppfinnelsen på et tak eller på veggkonstruksjonen av en bygning.

Det skal særlig vises til fig. 1 og 2 på tegningene der det er gjengitt en bygning 20 av vanlig utførelse med en hellende takkonstruksjon 22 og vertikale sidevegger 24. Taket og veggene er dekket med en utvendig eller værbestandig klebning som er dannet av en rekke nye og forbedrede bygningsplater 30 som er lagt opp ende mot ende i horisontale skift eller rader. Platene i hvert påfølgende skift overlapper et øvre parti av det til-støtende nedre skift eller rad som best vist på fig. 2.

Hver bygningsplate 30 er laget av komprimerte trefibre eller er harde fiberplater med stort sett ensartet tykkelse og de har rektangulær form som vist på fig. 3 og 4. Platene har en forholdsvis plan bakside 32 som er omgitt av en langsgående øvre kant eller topp 34 og en stort sett parallell nedre kant 36 som er utsatt for vær og vind. Platen på fig. 3 og 5 innbefatter stort sett plane, motstående høyre og venstre endekanter 38-40 som er perpendikulære på de øvre og nedre kanter. Disse<1>ender er beregnet på å passe tett til de tilstøtende ender av plater som legges ende mot ende i samme eller et felles skift eller en rad som best vist på fig. 5.

Skjøtene som dannes mellom sammenstøtende endeflater 38

og 40 av platene i en rad, er beslått med blikkbeslag 42 som er utført med oppadrettede toppflenser 42a ved den øvre ende. Flensene passer mot den øvre kant eller toppen 34 av bygningsplatene og holder beslagene på plass i et tak eller en vegg slik at de ligger under og lukker skjøten mellom endene av sammenstøtende plater i et skift eller en rad. En liten spalte eller et rom 42 vil normalt danne seg mellom sammenstøtende ender 38 og 40 i hvert.par'av plater i en rad, for å kunne oppta utvidelse av platene på grunn av oppvarmning og hevning av temperaturen når taket står utsatt for sol eller varmt vær. Metallbeslagene vil lede eventuelt vann i disse spalter eller rom ned mot utsiden av platene i den neste lavereliggende skift eller rad.

Bygningsplatene 30 på fig. 4 og 6 tilsvarer platene på fig. 3 og 5, bortsett fra dobbeltfalsede overlappende endeflater 38S og 40S som finnes ved motstående ender av hver plate og her er beslag av metallblikk ikke benyttet. Når platene legges opp ende mot ende som vist på fig. 6, vil det oppstå et lite rom eller en spalte 44 mellom de mothverandre øvre deler av plate-endene 38S og 40S og et nedre parti 39 av den dobbeltfalsede skjøt danner en kanalbunn for spalten eller rommet mellom de øvre deler av endene for å lede og føre eventuel samlet vann eller fuktighet ned mot det neste nedreliggende skift av plater.

I henhold til oppfinnelsen er bygningsplatene 30 utført med en utside eller en værside 50 som stort sett er parallell med baksiden 32, bortsett fra de små variasjoner i tykkelse på grunn av pregningen og ved sporene som vil bli beskrevet i det følgende. Utsiden av hver plate 30 er delt opp for å danne et forholdsvist plant og glatt smalt bånd eller overleggparti 52 langs den øvre kant og arealet av dette bånd omfatter bare en brøkdel eller en mindre del av det totale areal av hele bygningsplaten. Dette smale overleggområdet langs den øvre kant 34 er beregnet på å ligge under et smalt bånd av baksiden 32 langs en nedre del av hver påfølgende plate eller plater etterhvert som de legges på plass i det neste påfølgende høyereliggende skift eller rad (som vist på fig. 2). Når platene er lagt på plass som vist, vil de smale overlappende eller sammenliggende partier av platene danne et stort sett vann-tett overlegg mellom på hverandre følgende skift eller rader av plater på en vegg eller et tak.

Den utvendige værside på hver plate har et preget nedre overflateparti 54 som ligger nedenfor den smale øvre marg 52 og er adskilt fra denne med en tynn markeringslinje eller et grunt spor 56 som er parallelt med og ligger mellom den øvre kant 34 og den nedre frilagte kant 36.

Det grunne spor eller linjen 56 danner en styring til hjelp ved innretning av påfølgende rader eller skift av plater på en bygningsvegg eller en takflate. Platene 30 er for-synt med skiftinnretningsmerker ved endene eller korte linjer 58 som normalt befinner seg på høyere endeflate 40 eller 40S. Disse skiftinnretningsmerker blir rettet inn med de øvre kanter av platene i det tilstøtende lavereliggende skift eller rad etterhvert som arbeidet med tak-tekkingen eller veggkledningen skrider frem.

I henhold til foreliggende oppfinnelse er værsiden eller den frilagte utside 54 av utsiden 50 dypt preget for å få et utseende som best mulig ligner på en rekke enkle sjingelelementer eller helle-elementer 54 med tilfeldig bredde og rekkefølge lagt opp side ved side i en rad eller et skift som vist. Hvert sjingelelement 54a ender langs en nedre endekant som faller sammen med kanten 3 6 av den hele bygningsplate 30. Mellom hvert par av sammenstøtende enkle sjingelelementer 54a som er preget i platen 54, finnes det et avsmalnende spor eller en kanal 66 som er vist i forstørret målestokk på fig. 7 - 10. Disse spor eller kanaler er dimensjonert slik at de skråner fra en grunn eller minstedybde ved den øvre ende nær ved styre-sporet eller linjen 56 for spikring til en største dybde for sporet som åpner ved den nedre endekant 3 6 av bygningsplaten. Hvert spor bryter ut eller kommer stort sett i flukt med utsiden av det tilstøtende par av pregede sjingelelementer 54a på hver side, like før de når frem til nivået for spikerlinjen 56.

De avsmalnende spor med den dype relieff som fremkommer

ved de nedre endekanter 36 av platene, resulterer i et samlet utseende som det er overraskende vanskelig å

sjelne fra utseende av tykke spon av sedertre eller sjin-gelvegger eller takflater. Langs den forholdsvis tykke, butte kant 36 av hver plate har sporene 6 6 mellom hvert par sammenstøtende pregede sjingelelementer 54a maksimal dybde, en dybde som er mindre enn den nominelle totale tykkelse av platene.

De avsmalnende spor med økende dybde gir en tykk skygge-dannelse som riktig og nøyaktig visuelt ligner på en bygning som er kledd med tykke, butte spon av sedertre. Fordi sporene 66 smalner av til en minimal dybde og bryter ut ved sin øvre ende nær ved spikerlinjen 56 før de går over i båndområdet 52 for overlegget, er det liten sjanse for at vann som drives av vinden vil bli tvunget under overlegget mellom naboskift av plater. Istedet vil eventuelt vann søke å komme ut fra sidene av sporene ved de grunne, øvre ender og deretter strømme tilbake ned langs utsidene 54a av sammenstøtende sjingelelementer på begge sider av sporet. De egenartede spor 66 byr også på et annet fordelaktig trekk ved at bygningsplaten 30 er slik dimensjonert at den har full nominell tykkelse ubrudt over hele lengden over spikersporet 56 og i dette område 52 utføres monteringen til veggen eller taket av en bygning i det sterkeste parti av hver plate. Platene 30 er dermed sterke der det er behov for det og blir ikke utsatt for spriking eller avskalling som er et problem med mange sjingelsmaterialer og takmaterialer. De avsmalnende spor 66 danner en plate 30 som ligner meget på en rekke tykke,butte spon av sedertre uten å kreve den store arbeidsinnsats som normalt er nødvendig ved anvendelse av slike spon. Videre vil de egenartede formede spor i høy grad forbedre utseende av platene 30 og de har ikke innvirkning på platens styrke der det er behov for slik styrke, fordi i festeområdet ved overleggbåndet 62 har platen sin fulle nominelle tykkelse. De avsmalnende spor gir dype skygger som gir inntrykk av å være fra avsmalnende tykke, butte spon uten noen av de kostbare monteringsarbeider som kreves når det anvendes riktige spon. Som vist på fig. 11 blir ;skiftinnretningsmerkene 58 på platene 30 i det annet skift plassert over de øvre kanter 34 av platene i det første skift og dette hjelper er taktekker med nøyaktig parallell innretning av de nedre eller butte kanter 36 av platene i hvert påfølgende skift. Endekanten av platene i det annet skift blir også visuelt rettet inn med de grunne spor eller linjer 56 i platene i det første skift for ytterligere å sikre at hvert påføl-gende skift blir nøyaktig parallelt med det foregående. Linjene 56 og endemerker 58 samvirker derfor for å hjelpe montøren til på en enkel måte å få nøyaktig og riktig størrelse på overlegget eller overlapningen mellom platene når de settes på plass i hvert påfølgende skift eller rad.

Hver plate har også et styremerke 60 for forskyvning av skiftet, anbragt på den utvendige værside 50 og plassert i det øvre overlegg eller bånd 52 ved den øvre kant 34. Styremerkene 30 er fortrinnsvis anbragt i en avstand omtrent en tredjedel av platens fulle lengde langs kanten 34 inn fra den høyre ende 40 eller 40S. Som vist på fig. 11 blir styremerket for skiftforsyningfn ved de øvre kanter av platene 30 som er lagt i det første skift, benyttet for innretning av de høyre kanter 4 0 eller 4OS på platene i det neste skift. På lignende måte blir styremerker for forskyvningen i platene i det annet skift benyttet for innretning av de høyre kanter 40 og 40S av platene i det tredje skift. Når styremerkene 60 for forskyvningen er anbragt omtrent en tredjedel av platenes hele lengde inn fra en ende av platen, vil skiftorienteringen av platene gjenta seg for hvert tredje skift eller rad som legges på en vegg eller en takkonstruksjon. Plasseringen av styremerkene for forskyvningen på en plate kan endres til en annen endeforskyvning, for eksempel en tilfeldig forskyvning hvis det ønskes, men da med en viss økning i frem-stillingsomkostningene. Hvis dette gjøres, vil det være liten sjanse for periodisk gjentagelse av på hverandre følgende skift og resultatet vil være et helt tilfeldig mønster. Det har imidlertid vist seg at en gjentagelse av skiftorienteringen for hvert tredje skift eller rad er omtrent umulig å oppfatte med øyet og det gir en meget estetisk tiltalende såvel som økonomisk værbestandig kledning eller tekning på en bygning.

Som vist på fig. 11 blir et tak eller en veggkonstruksjon tekket eller kledd med bygningsplater 30 ved først å legge et skift langs en nedre kant eller takskjegget med den venstre ende 38/38S stikkende ut forbi en "sagelinje" som på sin side ligger utenfor kanten av fremspringet på bygningen. På hverandre følgende flater i det første skift blir deretter lagt ende mot ende langs raden. Et andre skift begynner med den venstre ende 38/383 på en første i skiftet stikkende utenfor til venstre forbi den venstre ende av endeplaten i det første skift. På samme måte skal den venstre endeplate i det tredje skift stikke utenfor til venstre lenger enn begynnelsesplaten i det annet skift. Til slutt blir disse utstikkende endepartier av platene skåret av langs "saglinjen". De avskårede partier kan noen ganger anvendes ved den motsatte "høyre" ende av skiftet eller på andre deler av konstruksjonen, avhengig av deres lengde og den avstand som skal dekkes.

Påsettingen som her er beskrevet kan også begynne i det høyre hjørne langs den nedre kant eller takskjegget og platene kan rettes inn ende mot ende i hvert skift eller hver rad fra høyre mot venstre helst frem til den venstre kant av fremspringet på bygningen eller takkonstruksjonen.

Ved oppsetting av platene 30 på et tak eller en veggflate er det å anbefale at platene anbringes over et underdekke med minst 12 mm tykk CDX kryssfinér eller lignende plate-materiale eller tekning. Platene eller tekningen i under-dekket bør også dekkes med et lag av 7,5 kg asfaltfilt eller lignende materiale før bygningsplatene settes på plass. Spiker eller stifter 62 benyttes for å sikre platene på plass og disse festemidler drives over spik-ringslinjen eller sporet 56 i det smale overdeknings-eller båndområdet 52, for derfor ikke å bli utsatt for vær og vind. I aimindelighet anbefales galvaniserte tak-spiker eller stifter og normalt er 4 eller 5 spiker eller stiftet benyttet i avstand fra hverandre for å holde på plass bygningsplater .som er 1,20 meter lange.

I praksis er plater med en lengde på 1,20 meter å fore-trekke når de spenner over minst to eller tre bjelker eller taksperrer og langs den nedre kant av en bygningsvegg eller ved takskjegget benyttes det en smal begyn-nelseslekte 64 for det første skift. En nedre kant av begynnelseslekten ligger et lite stykke innenfor den nedre eller tykke kant 36 av platene 30 i begynnelses-skiftet som vist på fig. 2.

I en typisk utførelsesform for foreliggende oppfinnelse er platene 30 dimensjonert slik at de blir omtrent 1,20 m lange og 30 cm brede med et overlegg på 7,5 cm mellom den øvre kant 34 og spikerlinjen 56. Platene er nominelt II mm tykke og er pakket med 6 plater pr. pakke. Med disse dimensjoner er 6 pakker tilstrekkelig til å dekke 9,29 m 2 eller et "kvadrat" av tak-eller veggkonstruksjonen for en bygning. Plater 30 med disse dimensjoner gir en vekt på omtrent 109 kg pr. "kvadrat" av overflate som dekkes. Denne vekt er sammenlignbar med vekten for mange asf alts j inge l-s, men platene 30 byr på en stor fordel når det gjelder det lave antall deler (36) som er nød-vendige for å dekke et "kvadrat" av overflaten. Platene 30 kan anbefales for takvinkler på 4 : 12 eller brattere og er økonomiske for anvendelse i nybygninger såvel som for senere paneling og taktekning over gamle materialer som allerede er på plass.

Selv om foreliggende oppfinnelse er beskrevet under henvisning til en rekke utførelsesformer, skal det påpekes at fagfolk på dette område kan frembringe mange andre modifikasjoner og utførelsesformer som vil falle innenfor oppfinnelsesprinsippenes ånd og ramme.

Claims (16)

1. Enhetlig bygningsplate fremstilt av et enkelt stykke av fiberholdig tremateriale som er presset til en stort sett ensartet tykkelse over det hele og med stort sett parallelle motstående indre og ytre sideflater omgitt av motstående ender og av øvre og nedre kanter, der de motstående ender av platene er innrettet til å passe tett mot enden av en tilstøtende plate i samme skift, der utsiden har en nedre del med betydelig større areal enn den øvre del av en forholdsvis mindre flate som er stort sett plan og innrettet til å ligge under en nedre del av en eller flere plater i et neste høyere skift som overlapper for å danne en smal overlapning oventil, der den større nedre del av utsiden er beregnet på å tåle vær og vind og har en uregelmessig overflate som er dypt preget for å ligne på et antall sjingel eller lignende enkéitementer som er anbragt side ved side i et felles skift og minst et spor utformet i yttersiden av platen anbragt mellom sammenstøtende par av sjingel-lignende enkeltelementer og forløpende fra den smale øvre del av utsiden til en nedre ende som er åpen ved den nedre kant av platen, hvilket spor utvider seg fra en minste dybde nær ved den smale øvre del av utsiden til en større dybde nær ved den nedre kant av platen slik at sjingelplaten ligner en rekke tykke rettkuttede sjingels som er lagt i et felles skift.

2. Bygningsplate som angitt i krav 1, karakterisert ved at innsiden langs nedre kant er stort sett plan for å danne en tett overlapning mellom platene når platene legges med overlapp i påhverandre følgende skift.

3. Bygningsplate som angitt i krav 1 laget hovedsaklig av trefibre som er presset til en ensartet total tykkelse, bortsett fra variasjoner i den prege overflate og ved sporene.

4. Bygningsplate som angitt i krav 1, karakterisert ved at motstående ender er stort sett plane mellom innside og utside og mellom øvre og nedre kanter.

5. Bygningsplate som angitt i krav 1, karakterisert ved at de motstående ender er: formet for å danne en dobbeltfals mellom sammenstøtende ender av plater som legges ende mot ende i samme skift.

6. Bygningsplate som angitt i krav 1, karakterisert ved at den dobbeltfalsede skjøt er dannet ved at en underliggende endedel ved en ende av en plate har en flate mellom innside og utside beregnet på å overlappe det underliggende endeparti av en tilstø-tende plate som er lagt opp ende mot ende ved den først-nevnte i samme skift.

7. Bygningsplate som angitt i krav 1, karakterisert ved at den nevnte kant er preget for å ligne på den butte kant av en rekke tykke sjingels i et felles skift.

8. Bygningsplate' som angitt i krav 1, karakterisert ved anordninger for skille mellom det nedre store overflateareal og det øvre mindre overflateareal av utsiden.

9. Bygningsplate som angitt i krav 8, karakterisert ved at skilleanordningen innbefatter en markeringslinje som er parallell mellom de øvre og nedre kanter og strekker seg mellom de motstående ender.

10. Bygningsplate som angitt i krav 9, k a r a k- terisert ved at markeringslinjen omfatter et grunt spor i utsiden.

11. Bygningsplate som angitt i krav 1 , karakterisert ved at den har et styremerke for skift-forskyvning ved den øvre kant anbragt på utsiden i en valgt avstand fra en av de nevnte motstående ender.

12. Bygningsplate som angitt i krav 11, karakterisert ved at styremerke for sjiktforskyvninge er anbragt i den øvre del av et forholdsvis smalt område over markeringslinjen.

13. Bygningsplate som angitt i krav 1, karakterisert ved at den innbefatter et innrettnings merke nær ved en av de motstående ender beregnet på å ligge over en øvre kant av en plate i et neste lavereliggen skift.

14. Bygningsplate som angitt i krav 13, karakterisert ved at innretningsmerket for skiftet er anbragt i en avstand opp fra den nedre kant i det vesent-lige svarende til avstanden mellom den øvre kant av platen og en øvre kant av det nedenforliggende betydelig større overflateområde av utsiden.

15. Bygningsplate som angitt i krav 1, karakterisert ved at sporene utvider seg til en maksimal dybde nær ved den nednre kant.

16. Bygningsplate som angitt i krav 1 eller 15, karakterisert ved at den maksimale dybde av sporene er mindre enn tykkelsen av platen langs den nedre kant.