NO840011L - Bygningsplate - Google Patents

Abstract

En bygningsplate (30) med innside og utside (32,50) omgitt av motstående ender (45, 49). og øvre (34) og nedre (36) kanter har motstående ender utformet for å ligge tett mot enden av en tilstøtende plate i samme skift. Utsiden (50) av platen har en nedre del (54) med betydelig størrelse på cverflatearealet beregnet på å være frilagt og en øvre del (52) med forholdsvis mindre overflateareal beregnet på å ligge under en nedre del av en eller flere plater i et neste høyereliggende skift som legges med overlapning. En av endene av platen har et overlappende endesegment (38S) som er beregnet på å ligge over et underliggende endesegment (40S) ved den annen ende av en tilstøtende plate som er lagt opp ende mot ende i samme skift for å danne en dobbeltfalset skjøt mellom platene. Det overlappende endesegment (38S) innbefatter et kantparti av utsiden (50) med en underside (39) av segmentet liggende under, hvilket overlappende endesegment er formet for å skråne fra en minimum tykkelse nær ved den øvre platekant (34) mot en maksimumtykkelse nær ved den nedre platekant (36). Platen (30) innbefatter et underliggende endesegment (40S) ved den annen ende med et kantparti av innsiden (32) med en øvre flate (31) av segmentet beregnet på å ligge under den skrånende underside (39) av det overlappende endesegment på en til-støtende plate og det underliggende endesegment er formet for å skråne fra en maksimal tykkelse nær ved den øvre platekant (34) mot en minste tykkelse nær ved den nedre plater. kant (36) .

Description

Foreliggende oppfinnelse angår fabrikkfremstilte bygningsplater av sammensatte trematerialer og mer bestemt angår oppfinnelsen bygningsplater som er egnet som utvendig taktekning eller veggbekledning på utsiden av tak og/

eller veggflater av en bygning. Hver plate er forsynt med en utvendig værbestandig flate som er utført med et mønster og med spor som ligner en rekke sjingels eller spon på et tak eller en veggflate, med spesielt utfor-

mede endesegmeter som er tilpasset for å danne dobbeltfalsede skjøter når platene legges ende mot ende i et felles skift eller en rad.

En rekke bygningsplater for vegger og tak er blitt ut-viklet for anvendelse i stedet for sjingels eller spon som har små dimensjoner og krever forholdsvis meget monteringsarbeid. US patent nr. 3.796.586 beskriver en dypt preget sjingellignende veggkledning av pressede trefibre og US patent nr. 3.868.300 beskriver et sammen-satt platelaminat med dype inntrykninger på en utside, utført med en seig utvendig fiberholdig hud og en kjerne av forholdsvis grove mindre tette fibermaterialer. US patent nr. 4.179.106 angår takplater med et tynt ytre skall av hard plast med et hulrom på undersiden, fylit med polyuretanskum.

Det er en hensikt med foreliggende oppfinnelse å komme

frem til en ny og forbedret bygningsplate for utvendig bruk og for montering på hellende tak og vertikale vegger.

Mer bestemt er det ønskelig å komme frem til en bygningsplate av den beskrevne art laget av sammensatte trematerialer, som kan monteres med et minimum av monteringsarbeid og som er estetisk tiltalende å ;se på, samt ligner på en flerhet av enkelte sjingels eller spon på

et tak eller en sidevegg.

Nok en hensikt med oppfinnelsen er å komme frem til en

ny og forbedret bygningsplate av den beskrevne art der platen tåler vind og vann, er forholdsvis lett i vekt, lett å håndtere og krever et minimalt antall enkelt-plater for et gitt areal eller et "kvadrat" av vegg-flaten eller takflaten som skal dekkes. Nok en hensikt med oppfinnelsen er å komme frem til en ny og forbedret bygningsplate av den beskrevne art der platen er så godt som selvinnrettende, er lett og hurtig å montere og som muliggjør dobbeltfalsede endeskjøter mellom sammenstøtende plater som er lagt ende mot ende i et felles skift eller rad.

Videre er det en hensikt med foreliggende oppfinnelse

å komme frem til en ny og forbedret bygningsplate med en frilagt værflate som er formet eller preget for å ligne på en rekke sjingels eller spon lagt side ved side med mellomliggende spor og nye endesegmenter for dannelse av dobbeltfalsede skjøter med sammenstøtende plater lagt ende mot ende, hvilke skjøter har samme utseende som sporene. Dessuten er det en hensikt med foreliggende oppfinnelse å komme frem til en ny og forbedret bygningsplate av den beskrevne art som når den er lagt, reduserer synligheten av skjøtene mellom platen og reduserer mulighetene for å oppfatte at et mønster gjentar seg på veggen eller takkonstruksjonen som platene er montert på..

De foregående og andre hensikter og fordeler med foreliggende oppfinnelse er oppnådd med en ny og forbedret rektangulær bygningsplate som er laget av sammensatte trematerialer og har innside og utside omgitt av motstående ender og øvre og nedre kanter. Platene er beregnet på å bli lagt ende mot ende i skift eller rader og slik at de overlapper hverandre fra rad til rad. Utsiden av en plate har et nedre parti med temmelig stort overflateareal innrettet til å tåle vær og vind og dette er formet eller preget for å ligne på en rekke enkeltsjingels eller spon som er lagt side ved side med mellomliggende spor som for øyet virker som de vanlige skjøter mellom sammenstøtende, adskilte sjingelelementer. Utsiden av panelet har dessuten et smalt bånd eller en

øvre del med forholdsvis lite overflateareal beregnet på å ligge under en nedre del av baksiden av en eller flere plater som er lagt opp i den neste høyere rad eller skift med overlapning som dermed dannes oventil.

Minst en av de motstående ender av flaten er utformet

med et overlappende endesegment som er innrettet til å ligge over et underliggende endesegment ved den annen ende av en tilstøtende plate som er lagt opp ende mot ende i samme skift, for å danne en dobbeltfalset endeskjøt mellom platene. Det overlappende endesegment omfatter et kantparti av utsiden med en underside liggende under denne og utformet for å helle fra en minste platetykkelse nærmest den øvre kant mot en større eller maksimal platetykkelse nær ved den nedre kant. Platene innbefatter og-

så et underliggende endesegment ved den annen ende med et endekantparti på platens innside der utsiden er innrettet til å ligge under en skrå underside på en til-støtende plate og er formet for å helle fra en maksimal platetykkelse nær ved den øvre kant mot en mindre eller minimum platetykkelsé nær ved den nedre kant.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i kravene gjengitte trekk og vil i det følgende bli forklart nærmere under henvisning til tegningene der: Fig. 1 sett fra siden viser et bruddstykke av en typisk bygningskonstruksjon som anvender bygningsplater i henhold til oppfinnelsen lagt opp i parallelle skift eller rader med overlapning, fig. 2 viser et vertikalt snitt tatt hovedsaklig etter linjene 2 - 2 på fig. 1,

fig. 3 viser i perspektiv en utførelsesform for en ny og forbedret bygningsflate i henhold til trekkene ved foreliggende oppfinnelse der man ser en utside av platen og en nedre butt endekant,

fig. 4 viser en nedre kant av platen på fig. 3 sett fra siden og i pilenes 4-4 retning på fig. 3,

fig. 5 viser et tverrsnitt gjennom veggen eller taket i en bygningskonstruksjon og man ser tverrsnittet av etpar bygningsplater, hvorav en er lagt opp i et skift eller en rad som overlapper den annen,

fig. 6 viser platen på fig. 3 sett fra en ende og i pilenes6 - 6 retning på fig. 3,

fig. 7 viser et snitt gjennom platen tatt etter linjen 7 - 7 på fig. 4 og

fig. 8 viser skjematisk en start-og innretningsprosedyre som anvendes ved montering av bygningsplaten i hgnhold til trekkene ved foreliggende oppfinnelse på et tak eller på veggkonstruks j onen ..f or en bygning.

På tegningenes fig. 1 og 2 er det vist en bygning 20

av almindelig eller vanlig type der det er benyttet en hellende takkonstruksjon 22 og vertikale sidevegger 24. Tak og vegger er tekket og kledd med en utvendig værbestandig kledning, bestående av en rekke nye og for-bedrede bygningsplater 30 som er lagt opp ende mot ende

i horisontale skift eller rader. Platene i hvert påhver-andre følgende høyereliggende skift overlapper en øvre del av det tilstøtende nedre skift eller rad som best

vist på fig. 2.

Hver bygningsplate 30 er laget av sammensatte trematerialer så som sponplater, fibeplater, partikkelplater, •' finer eller harde fiberplater etc. med stort sett ensartet tykkelse og har rektangulær form som vist på fig. 3 og 8. Platene har en forholdsvis flat eller plan bakside 32 som er omgitt av en langstrakt øvre kant eller topp 34 og en stort sett parallell nedre eller butt kant 36 som er utsatt for vær.og vind. Hver plate er utført med en utvendig eller værbestandig side 50 som er stort sett parallell med baksiden, bortsett fra de mindre variasjoner i tykkelse på grunn av forming eller-- pregning ved sporene som vil bli beskrevet i det følgende og ved motstående endesegmenter.

Utsiden 50 har et plant glatt, smalt bånd eller overleggs-parti 52 langs den øvre kant og arealet av dette bånd omfatter bare en brøkdel eller en mindre del av det totale eller hele overflateareal av hele bygningsplaten. Den smale overleggsflate langs den øvre kant er beregnet på å ligge under et smalt bånd av baksiden langs et nedre parti av hver påfølgende plate eller plater, idet de legges opp i en neste høyereliggende rad eller skift (som vist på fig. 2). Når platen er lagt opp som vist, vil de smale overlappende eller motstøttende partier av platene danne et omtrent vanntett overlegg mellom påhver-andre følgende skift eller rader av plater på en vegg eller et tak.

Den utvendige værbestandige side av hvert panel innbefatter en forholdsvis stor nedre overflatedel 54 som ligger under det smale øvre overlegg 52 og er skilt fra dette med en tynn markeringslinje eller et grunt spor 56 som er parallelt med og ligger i avstand mellom den øvre kant 34 og den nedre frilagte butte kant 36.

Det grunne sporet eller styrelinjen 56 er et hjelpe- middel til innretning av påfølgende rader eller skift av plater på en bygnings vegg eller en takflate. Platene 30 er forsynt med et skiftendemerke eller en kort linje 58 for innretning, normalt anbragt ved den høyre ende. Disse skiftinnretningsmerker er rettet inn med de øvre kanter 34 av plater i det nedenforliggende skift eller rad etterhvert som tekningsarbeidet eller veggklednings-arbeidet skrider frem.

I henhold til foreliggende oppfinnelse er værsiden

eller den utsatte utside 54 av ytterflaten 50 formet,

og fortrinnsvis ved dyp pregning, slik at den ligner mest mulig en rekke enkeltsjingels eller sponelementer 54a av tilfeldig bredde og rekkefølge, lagt opp side ved side i en felles rad eller skift som vist. Hvert sjingel-element avluttes langs en nedre butt kant som faller sammen med kanten på selve bygningsplaten og mellom hvert par av sammenstøtende enkeltsjingel-elementer som er preget i utsiden 54, finnes det avsmainende spor eller en kanal 66 som er slik dimensjonert at den øker fra en grunn eller minste dybde ved den øvre ende nær ved spiker-sporet eller linjen 56 til en større eller maksimal spore-dybde nær ved den nedre eller butte kant 36 av bygningsplaten. Hvert spor bryter ut eller kommer stort sett

i flukt med utsiden av de sammenstøtende par av pregede sjingelelementer 54a på hver side like før sporet når

opp i høyde med styrelinjen for spikring.

De avsmainende spor danner en dyp relieff ved den nedre eller butte kant av platen, noe som resulterer i at ut-seendet får en bemerkelsesverdig likhet med en rekke spon eller sjingels av sedertre på en vegg eller takflate. Langs den forholdsvis tykke, butte kant 36 av hvert panel kan sporene 66 mellom hvert par sammenstøtende pregede sjingelelementer ha en maksimal dybde og denne dybde er fortrinnsvis mindre enn den nominelle totaltykkelse av platene.

De avsmainende spor som øker i dybde, gir en tykk skygge-virkning som ekte og nøyaktig visuelt ligner på en bygning som er kledd med enkeltsjingler eller spon av sedertre. Fordi sporene smalner av til en minste dybde og bryter

ut ved den øvre ende av sporene nær ved styrelinjen for spikring før de kommer opp i det båndformede overleggs-området, er det liten sjanse for at vann som drives av vinden vil bli tvunget under overlegget mellom sammenstøt-ende ende-skift av plater. I stedet vil eventuelt vann søke å komme ut fra sporenes sider ved de grunne ender og deretter renne bakover ned langs utsidene av sammen-støtende sjingelelementer på hver side av sporet.

De egenartede spor 66 byr også på et ytterligere fordel-aktig trekk ved at bygningsplaten 30 er dimensjonert for å ha full nominell tykkelse ubrudt over hele lengden over styresporene 56 for spikring og i dette område 52 foregår montering til veggen eller taket av en bygning langs den sterkeste del av hver plate. Platene er dermed sterke der det er behov for det og vil ikke krølle opp eller gape, noe som er et problem med mange sjingelsmaterialer og materialer for taktekning.

Hver plate har også et styremerke 60 for skiftforskyvning anbragt på den utvendige værbestandige flate 50 og plas-sert i det øvre overlegg eller båndet 52 nær ved den øvre kant 34. Styremerket 60 er fortrinnsvis anbragt i en avstand på omtrent 1/3 av platens totale lengde langs den øvre kant inn fra den høyre ende. Som vist på fig. 8 blir styremerket for skiftforskyvning ved de øvre kanter av platene som er lagt i det første skift, benyttet for innretning av de høyre ender av platene i det neste skift. Tilsvarende forskyvningsstyremerker i platene i det annet skift, benyttes for innretning av de høyre ender av platene i det tredje skift.

Når styremerkene 60 får skiftforskyvning, ligger omtrent 1/3 av platenes totale lengde inn fra en ende av platen, vil orienteringen av platene i skiftet gjentar seg selv i hvert tredje skift eller rad som legges på en vegg eller takkonstruksjon. Plasseringen av styremerkene for skiftforskyvning på en plate kan forandres til en annen ende-avstand, for eksempel kan plasseringen være tilfeldig om det ønskes, men da med noe høyere produksjonsomkostninger. Hvis dette gjøres, vil det være liten sjanse for en perio-disk gjentagelse av påfølgende skift, og man vil få et virkelig tilfeldig mønster. Det har imidlertid vist seg at en gjentagelse av skiftorienteringen for hvert tredje skift eller rad er omtrent umulig å oppfatte for øyet, og orienteringen gir et virkelig tiltalende inntrykk såvel som en økonomisk værbestandig kledning for en bygning.

Bygningsplatene 30 innbefatter dobbelt falsede overlappende endesegmenter 38S ved en ende (venstre ende) beregnet på

å ligge over et underliggende endesegment 40S ved den motstående (høyre ende) på den neste tilstøtende plate 30 i samme skift eller rad, for å danne en dobbeltfalset skjøt som best vist på figurene 3 og 4. De overlappende endesegmenter 38S strekker seg mellom de øvre og nedre kanter 34 og 36 av platene 40 og har en flat eller stort sett plan underside 39, beregnet på å ligge over en overside eller en flate 41 med tett pasning når platene legges ende mot ende, slik at det dannes dobbeltfalsede skjøter mellom dem.

Som best vist på figurene 6 og 7, er flatene 39 og 41 hellende eller avsmainende fra en minstedybde eller avstand ved de øvre kanter 34 på platene ned fra utsiden 50 til en større eller maksimal avstand eller dybde ved de nedre platekanter 36. Når platene legges opp ende mot ende som vist på figurene 3 og 4, dannes det spor eller åpne rom 44 mellom mot-hverandre vendte innsider 43 over det underliggende endesegment og en ytre endeflate 45 pjs det overlappende endesegment 38S på en tilstøtende plate. Ekspansjonsrommene 44 ligner på og kan i almindelighet ikke sjelnes fra de avsmainende spor 66 mellom sammenstøtende sjingelflate-elementer 54a i platens hoveddel.

De overlappende endesegmenter 38s innbefatter også en innvendig endefalte 47 som er parallell med den øvre ytre endeflate 4 5 og perpendikulær på undersiden 39.

På lignende måte innbefatter de underliggende endesegmenter 40S ved den motstående eller høyre ende av platen ytre endeflater 49 som er parallelle med flatene 43 og perpen-dikulære på den hellende ytterflate 41. Når platene 30 legges opp ende mot ende i en enkel rad eller et skift som vist i detalj påfigurene 3 og 4, vil undersiden 39

på det overlappende endesegment 38s være i anlegg mot utsiden 41 på det underliggende endesegment 40F på en til-støtende flate, og denne tette plane kontakt mellom disse flater skaper en vanntett dobbeltfalset overlappende skjøt med et avsmainende spor eller ekspansjonsrom 44 dannet mellom flatene 43 og 44 som vender mot hverandre.

Sammenligner man figur 5 med figurene 6 og 7, ser man at heldningsvinkelen eller avsmalningen av bunden av sporene 66 i forhold til den utvendige panelflate 50 er.noe større enn helningen for flatene 39 og 41 på det overlappende endesegment 38S og et underliggende endesegment 40S. Imidlertid er forskjellen i helningsvinkel meget liten og blir i virkeligheten ikke synlig når et tak eller en vegg kles med platene. Mellomrommene 44 mellom plate-endeflåtene 43 og 44 kan tilpasses slik at de blir omtrent like brede som sporene 46 og derved blir det ennu vanskeligere å si hva som er en skjøt mellom plateender og hva som er et spor mellom sjingel eller sponelementer 54a.

Det skal også påpekes at den tynnere del av det underliggende segment 40S befinner seg i det nedre hjørne og hvis dette hjørne skades eller brekkes av under oppsetning eller håndtering av en plate, vil det avbrukkede område bli dekket av et tykkere og sterkere nedre hjørne av det overlappende endesegment 38S, slik at bruddet blir så

godt som usynlig. Dette trekk vil i høy grad redusere tap som ellers ville oppstå på grunn av uvøren håndtering av platene 30. På samme måte vil, hvis det øvre hjørne av det forholdsvis tynne parti av det overlappende endesegment 38S brytes av eller skades, det avbrutte område blir dekket over slik at det ikke vil bli synlig på

grunn av det overlappende parti av platen (platene) i det neste høyere skift eller rad av plater som settes opp.

Som vist på figur 8, blir et tak eller en vegg på en bygningskonstruksjon kledd med bygningsplater 30 ved at man legger opp et første skift langs en nedre kant eller et takskjegg med en venstre ende 38S stikkende utenfor og forbi en "sagelinje" som på sin side ligger utenfor kanten av et fremsping på bygningen. På hverandre følgende plater i det første skift blir deretter lagt ende mot ende langs raden. Et andre skift startes med den venstre ende 38S av et første panel i skiftet trukket utenfor til venstre forbi den venstre ende av endeplaten i det første skift. På samme måte blir den venstre endeplate i det tredje skift lagt slik at den stikker utenfor til venstre lenger enn begynnelsesplaten i det annet skift.

Til slutt blir de utstikkende panelender skåret av langs "sagelinjen". De avskårede partier kan noen ganger benyttes ved den motstående (høyre) ende av skiftet eller på andre deler av konstruksjonen, avhengig av deres lengder og de lengder som skal dekkes. Oppsettingen som her er beskrevet, kan også begynne fra det venstre hjørne langs den nedre kant eller et takskjegg og platene kan rettes inn ende mot ende i hvert skift eller hver rad fra høyre mot venstre, idet man går frem til den venstre kant av fremspringet på bygningen eller takkonstruksjonen.

Som vist er innretningsmerkene 58 for skiftet på platene

30 i det annet skift anbragt over de øvre kanter 34 av platene i det første skift og dette hjelper en taktekker med å få til nøyaktig parallell innretning av de nedre eller butte kanter 36 på platene i hvert påfølgende skift. Den butte kant på platen i det annet skift blir også synlig rettet inn med de grunne spor eller markerings-linjene 56 for spikring i platene i det første skift for å sikre at hvert skift blir nøyaktig parallelt med det foregående . Linjene 56 og endemerkene 58 samvirker dermed for å lette installatørens arbeid med å få til nøyaktig og riktig, men minimal overlapning mellom platene, idet de legges opp i hvert påfølgende skift eller rad.

Ved oppsetting av plater på et tak eller en veggflate anbefales det at platene monteres på et underlag av minst 12,5 mm tykk CDX finer eller tilsvarende tekning eller dekke. Tekningen eller dekket bør også være dekket med et lag av 7,5 kg asfaltfilt eller lignende materiale før oppsetning av platene. Spiker eller stifter 62 benyttes for å feste platene på plass, og disse festemidler drives inn over spikringslinjen eller sporet 56 i den smalne over-lapningsområdet eller båndet 52 for ikke å bli utsatt for vær og vind. I almindelighet anbefales galvaniserte takspiker eller stifter, og normalt vil fem eller seks spiker eller stifter i avstand fra hverandre bli benyttet for å holde på plass en bygningsplate med en lengde på 1,20 m.

I praksis vil plater med nominell lengde på 1,20 m lett kunne håndteres av en person alene. Langs den nedre kant av veggen på en bygning eller ved takskjegget på en takkonstruksjon, anvendes det en smal utgangslekte 63 for det første skift og en nedre kant av utgangslekten anbringes et kort stykke ovenfor den nedre eller tykke, butte kant 36 av platene i begynnelsesskiftet som vist på fig. 2.

I en typisk kommersiell utførelsesform for foreliggende oppfinnelse er platene 30 dimmensjonert for å være 1,20 m lange og 30 cm brede med et 7,6 cm bredt overlapnings-

område mellom den øvre kant 34 og den pregede styrelinje 56 for spikringen. Platene er nominelt 11 mm tykke og er pakket med 6 plater i hver bunt. Ved disse dimmensjoner

2

er det nok med bare 6 bunter for å dekke 9,29 m eller ett "kvadrat" av taket eller veggkonstruksjonen for en bygning. Plater med disse dimmensjoner har en vekt på omtrekt 109 kg pr."kvadrat" av det overflateareal som skal dekkes. Denne vekt er sammenlignbar med vekten av mange asfaltsjingels, men platene 30 byr på en større fordel når det gjelder det lille antall enheter (36) som er nødvendig for å dekke et "kvadrat" av overflatearealet. Platene anbefales brukt på tak med helninger på 4 : 12 eller brattere og er økonomiske i bruk både på nye konstruksjoner såvel som for ny kledning eller taktekking over gamle materialer som allerede er på plass.

De skrå eller avsmainende flater 39 og 41 på endesegmentene 38S og 40S gir styrke der dette behøves mest for å beskytte mot skade fra uvøren håndtering, og selv om hjørnene på tynnere partier er brukket av eller knekt, vil platene frem-deles kunne være brukbare på den måte som tidligere er beskrevet fordi de avbrukne områder i almindelighet vil bli dekket og beskyttet mot vær og vind av ehoverlappende plate.Mellomrommene 44 mellom plateendene og sporene 66

i en plates hoveddel kan omtrent ikke sjeldnes fra hverandre når platene er lagt på et tak eller en vegg, og dette gir et overordentlig tiltalende utseende, svarende til det utseende man finner ved veggflater av høy kvalitet med sjingels eller spon av sedertre, men med meget mindre oppsetning-og arbeidsomkostninger.

Selv om foreliggende oppfinnelse er beskrevet under henvisning til en enkel gjengitt utførelsesform, er det klart at mange modifikasjoner og endringer kan gjøres av fagfolk på om- rådet, uten at man derved går utenom oppfinnelsens ånd og ramme.

Claims (9)

1. Bygningsplate med innside og utside omgitt av motstående ender og av øvre og nedre kanter, der de motstående ender av platen er innrettet til tett å vende mot enden av en tilstøtende plate i samme skift, der utsiden har et nedre område med betydelig større overflateareal beregnet på å være frilagt og en øvre del med forholdsvis mindre overfalteareal beregnet på å ligge under en nedre innside-del på en eller flere plater i et neste skift som legges overlappende over det første, hvilken nedre del omfatter et enkelt stykke av materiale med et overflateområde formet for å ligne på en rekke enkle sjingels-lignende elementer som er lagt side ved side i et felles skift og avskilt av spor, hvilke spor øker i dybde fra en minimumdybde nær ved den øvre kant av den nedre del mot en maiksimumdybde nær ved en nedre kant av platen, der en av de nevnte ender av platen innbefatter et overlappende endesegment som er beregnet på å ligge over et underliggende endesegment ved den annen ende av en tilstøtende plate som er lagt opp ende mot ende i samme skift for å danne en dobbeltfalset skjøt mellom pane-lene, hvilket overlappende endesegment ved den nevnte ene ende har et kantparti av den nevnte ytre flate med en underside under denne formed for å smalne av med en minste platetykkelse nær ved den øvre kant mot en maksimalplatetykkelse nær ved den nevnte nedre kant, hvilken plate innbefatter et underliggende endesegment ved den annen ende med et endekantparti av innsiden, der en utside er innrettet til å ligge under den nevnte avsmainende underside av en tilstøtende plate og er formet for å smalne av fra en maksimum paneltykkelse nær ved den øvre kant mot en minimum paneltykkelse nær ved den nedre kant.

2. Bygningsplate som angitt i krav 1, karakterisert ved at det overlappende endesegment innbefatter indre og ytre ender i avstand fra hverandre perpen-dikulært på og kryssende undersiden, mens det underliggende endesegment innbefatter indre og ytre ender som er perpen-dikulære på og krysser den nevnte utside.

3. Bygningsplate som angitt i krav 1, karakterisert ved at de avsmainende spor er åpne ved den nedre ende ved den nedre kant av platen.

4. Bygningsplate som angitt i krav 1, karakterisert ved at platen er dimmensjonert slik at den får en tykkelse ved den nedre ende av sporet som tilsvarer plate-tykkelsen for det underliggende endesegment ved den nedre kant av platen.

5. Bygningsplate som angitt i krav 1, karakterisert ved at de avsmainende spor har øvre ender som avsluttes ved eller nedenfor den øvre del ved forholdsvis lite overflateareal på utsiden.

6. Bygningsplate som angitt i krav 5, karakterisert ved at de avsmainende spor bryter ut i utsiden av platene ved eller lavere enn den øvre del med forholdsvis lite overflateareal.

7. Bygningsplate som angitt i krav 1, karakterisert ved at undersiden av det overlappende endesegment og utsiden av det underliggende segment er stort sett plan og strekker seg mellom platens øvre og nedre kanter.

8. Bygningsplate som angitt i krav 1, karakterisert ved at den er laget av trefibre som er presset til en stort sett ensartet totaltykkelse, bortsett fra variasjoner i den pregede utside ved sporene og ved endesegmentene.

9. Bygningsplate som angitt i krav 1, karakterisert ved at styremerker for skiftforskyvning er anbragt ved den øvre kant i en på forhånd valgt avstand fra én av endesegmentene i den øvre del med forholdsvis lite overflateareal på utsiden.