NO780034L - Anordning ved taktekningsplater. - Google Patents

Description

"Anordning ved taktekningsplater"

y pen foreliggende oppfinnelse angår en anordning ved hoved-sakelige rektangulære, frittbærende, fortrinnsvis bølgeformede taktekningsplater for opplegg på bærende åser eller horisontale lekter, idet hver plate legges med omlegg til naboplatene både i horisontalretningen og i retning for takets fallinje og er forsynt med utsnitt ved to diagonalt motsatte hjørner for at man skal unngå å måtte legge de to midterste plater i et av fire plate-hjørner dannet kryss oppå hinannen, samtidig som der tillates en variasjon av omleggsdybden i retningen for fallinjen.

Ved legging av taksten eller -plater med omlegg både i horisontalretningen og i retning for takets fallinje vil der dannes skjøte- eller omléggskryss hvor hjørnene av fire taksten eller -plater ligger over hverandre. Dette er ingen særlig ulempe når takplatene er tynne, f.eks. korrugerte metallplater, men når platene består av tegl, asbestsement, keramisk materiale eller lignende og har en.tykkelse på 4 - 5 mm eller mer, er forholdet et annet. For at de to midterste hjørner, i krysset skal kunne ligge ved siden av hinannen i samme plan istedenfor oppå hinannen, er det kjent å forsyne to diagonalt motsatte hjørner med éaramen-passende utsnitt, f.eks. idet hjørnet rett og slett er skåret skrått av.

Ved tekking av tak med slike plater legger man vanligvis først en horisontal platerekke ved takfoten, dernest en ny horisontal platerekke med et visst omlegg eller overlapping av den første rekke osv. inntil man kommer opp til mønet, som til slutt dekkes av spesielle arøneplater eller lignende. Hvis leggehøyden (platehøyden minus omleggsdybden) av hver platerekke ikke går opp i avstanden mellom takfoten og mønet, må platene i den øverste platerekke kappes. Por unngåelse av dette er det Imidlertid også kjent (se OE-PS 336 851) å endre omleggsdybden i én slik utstrek-ning at mån på alle tak med . ikke altfor liten avstand mellom takfot og møné kan oppnå en tekking med et helt antall plate-høyder. Når platene legges med en omleggsdybde som er mindre enn den maksimale omleggsdybde, vil de skrått avskårede:hjørneplater ' bli liggende på avstand fra hinannen og således mellom seg danne en fuge eller passasje som nedbør under ugunstige vindforhold kan presses opp gjennom. Ifølge OE-PS 336 851 er det derfor kjent å forlenge hver plate noe nedenfor det nederste skrått avskårne hjørne, slik at innløpet til denne passasje til en viss grad dekkes. Allikevel må man regne med en viss redusert tetning mot inntrengende nedbør.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en anordning ved takteknlngsplater som tillater variasjon av omleggsdybden uten at tetningen mot inntrengende nedbør forringes.

I henhold til oppfinnelsen er dette oppnådd ved at hvert utsnitt er avtrappet i flere trinn og danner minst to partier som er parallelle med platens sidekanter, og som med liten klaring passer sammen med motsvarende partier på diagonalt tilstøtende plater. Fortrinnsvis er de med sidekantene parallelle partier av utsnittene forbundet ved partier som strekker seg vinkelrett på sidekantene. På denne måte oppnås det at den passasje eller fuge som dannes mellom kantene av de to midterste, diagonalt i forhold til hinannen liggende plater, forløper langs en sterkt knekket linje og omfatter flere meget trange partier med mellomliggende bredere partier som tjener som ekspansjonskammere. Hvis nedbør skulle bli presset inn gjennom det første trange parti av passasjen eller fugen som følge av et vindpress, vil den luft som presses inn, ekspandere i det etterfølgende ekspansjonskaramer, hvorved der fåes en hvirvlende bevegelse med Ødeleggelse av beve-gelsesenergien, slik at vannet ikke vil trenge videre inn gjennom

passasjen, men fenne ut under den underste av de to midtre plater. Det av de med liten klaring sammenpassende partier som ligger

innerst i fugen mellom de til hinannen støtende kanter av utsnittene, bør ligge omtrent langs den nærmest sidekanten liggende bølgetopp. Da vil vann som trenger inn i fugen eller passasjen,

måtte trykkes helt opp til en bølgetopp for å kunne trenge inn under takteknlngen.

For at det skal bli mulig å anbringe platene med varierende omleggsdybde i høyderetningen uten at der i noen av platene må tas ut større hull enn hva som er nødvendig for at festestiftene skal kunne føres gjennom platene og inn i de horisontale lekter, er der ifølge et videre trekk ved oppfinnelsen på undersiden av en eller flere bølgetopper ved den øvre kant av platen tildannet svekninger i fona av avlange spor eller rader med fordypninger, idet sporene eller radene har en slik lengde at stiftehull ved den nedre kant av den neste overliggende plate alltid vil ligge over et svekket parti når platene har en omleggsdybde innenfor det foreskrevne område.

Oppfinnelsen vil bli nærmere beskrevet under henvisning til et på tegningen vist utførelseseksempel. Fig. 1 er et riss av & t<£) > f ireplaters-kryss med hjørnet av den øverste plate skåret bort for å blottlegge de to midterste plater.

Fig. 2 er et snitt etter linjen II - II på fig. 1.

På fig. 1 er der vist utsnitt av fire like taktekningsplater 1, 2, 3 og 4 som er lagt med omlegg både i sideretningen (horisontalretningen) og i høyden (retningen for takets fallinje). Under hvert omleggsoraråde i høyderetningen er der anordnet horisontale lekter 5 som takteknlngsplatene er stiftet fast til.

De på tegningen viste plater 1-4 legges vanligvis i nummer-rekkefølge, slik at platen 1 blir liggende underst og platen 4 øverst. Platene 2 og 3 ville også bli liggende delvis oppå hinannen hvis det ikke hadde vært for det forhold at platene i det nedre høyre og øvre venstre hjørne er forsynt med trappeformede utsnitt 6 og 7. Ved legging av hver horisontal platerad fra høyre mot venstre istedenfor fra venstre mot høyre, vil det vare det nedre venstre og det øvre høyre hjørne som må forsynes med utsnitt. Hvert utsnitt er avtrappet i flere trinn, og utsnittet 6 er dannet av to partier 8 og 9 som er parallelle med platens sidekanter 10 og 15. Mellom de to partier 8 og 9 og mellom partiet 8 og sidekanten 10 strekker der seg partier henholdsvis 11 og 12 som står hovedsakelig vinkelrett på sidekanten 10. Utsnittet 7 har praktisk talt motsvarende form,.idet det dannes av partier 13 og 14 som er parallelle med platens sidekanter 10 og 15. Partiene 13 og 14 samt partiet 13 og sidekanten 15 er forbundet ved partier 16 resp. 17 som strekker seg vinkelrett på sidekanten 15, idet hjørnet mellom partiet 17 og sidekanten 15 kan være godt. avrundet som vist ved 18. Platene 1 og 2 er lagt med et visst omlegg a i sideretningen. Dette omlegg ef konstant og kan f.eks. bestemmes som følge av at platene er bølgeplater med bølgetopplinjer som strekker seg i høyderetningen* Kår det på tegningen viste platekryss er lagt, vil platene ha en fast innbyrdes stilling i sideretningen som følge av inngrep mellom bølgene, og partiene 9 og 13 resp. 8 og 14 vil da ligge parallelt med liten innbyrdes klaring i sideretningen. Fugen mellom platene 2 og 3 vil derfor utgjøres av en trang passasje 19, et bredere ékspan-sjonskammer 20 og ytterligere en trang passasje 21. Bølgeplatenes bølgetopplinjer er antydet ved 22, og som det vil sees, ligger partiet 21 av fugen omtrent i bølgetopplinjen 22.

Som det uten videre vil fremgå av fig. 1, er det mulig med en viss variasjon av omleggsdybden b i høyderetningen. Den største omleggsdybde f år man når det parti 11 resp. 16 som forbinder de med platens sidekanter parallelle partier av innsnittene, ligger an mot hinannen. Den minste omleggsdybde b er vist på fig. 1.

Som det vil sees, fås der også med den minste omleggsdybde trangé passasjer 19 og 21 av betydelig lengde. Reduksjonen av ekspan-sjonskammeret 20 etter hvert som omleggsdybden øker, kompenseres av en økt lengde av partiene 19 og 21 og av den økte omleggsdybde.

Ved platenes nedre kant 23 ef der på en eller flere av bølge-toppene hull 24 for stifting av platen. Tilsvarende hull ved platens øvre kant 25 måtte være avlange for å tillate den ønskede variasjon, av omleggsdybden. Så store, hull vil imidlertid utgjøre en ulempe for tettheten av taket, og isteden er der på undersiden av platen tUdannet svekninger i form av avlange spor 26. Når en stift slås inn gjennom et hull 24, vil den treffe det svekkede parti av den underliggende plate, men bare slå et hull i denne

svarende til tykkelsen av stiften. Den viste løsning med svekninger istedenfor gjennomgående hull medfører også den fordel åt platen kan forbli tett på steder hvor platen ikke skal stiftes ved overkanten (f.eks. ved den øvre ende av et pulttak.

Rett over de på undersiden tildannede svekningsspor 26 kan der på oversiden av platen vsre tildahnet markeringer, f.eks. i form av grunne forsenkninger 27 som tjener til å styre stiften mot ds svekkede partier.

SåvelUtformningen av svekningssporene 26 som utsnittene 6 og 7 har sammenheng med muligheten for oppnåelse av en varierende anleggsdybde uten at; tetningen mot inntrengende nedbør forringes.

Sporene 26 kan også erstattes av rader åv fordypninger.

Claims (5)

1. Anordning ved hovedsakelig rektangulære, , frittbesrende, fortrinnsvis bølgeformede takteknlngsplater (1 - 4) for opplegg på bærende åser eller horisontale lekter (5), idet hver plate legges med omlegg (ar b) til naboplatene både i hørisontalretningen og i retningen for takets fallinje og er forsynt med utsnitt (6, 7) ved to diagonalt motsatte hjørner for at man skal unngå å måtte legge de to midterste plater (2, 3) i et av fire platehjørner dannet kryss oppå hinannen, samtidig som der tillates en variasjon av omleggsdybden (b) i retningen for fallinjen, karakteri sert ved at hvert utsnitt (6, 7) er avtrappet i flere trinn og danner minst to partier (8, 9 resp. 13, 14) som er parallelle med platens sidekanter (10, 15), og som med liten klaring passer sammen med motsvarende partier på diagonalt tilstøtende plater.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at de med sidekantene (10, 15) parallelle partier (8, 9 resp. 13, 14) av utsnittene, resp. disse partier og den tilgren-sende sidekant, er forbundet ved partier (11, 12, 16, 17) som strekker seg vinkelrett på sidekantene.

3. Anordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at det av de méd liten klaring sammenpassende partier (8, 14) som ligger Innerst i fugen (19 - 21) mellom de til hinannen tilstøtende kanter av utsnittene (6, 7), ligger omtrent langs den nærmest sidekanten liggende bølgetopp (22).

4. Anordning som angitt i et av de foregående krav, hvor der ved platens nedre kant (23) på en eller flere av bølgetoppene (22) er hull (24) for stifting av platen, karakterisert ved at der på undersiden av de samme bølgetopper ved den øvre kant (25) av platen er tildannet svekninger i form av avlange spor (26) eller rader med fordypninger, idet sporene eller radene har en slik lengde at hullet (24) i den neste overliggende plate alltid vil ligge over et svekket parti når platene har en omleggsdybde (b) innenfor det foreskrevne område.

5. Anordning som angitt i krav 4, karakterisert ved at der på oversiden av platen er tildannet markeringer i form av grunne forsenkninger (27) rett over de på undersiden tildannede svekningsspor (26).