NO161901B - Krigsskip med i vertikal avstand fra hverandre anordnede dekk. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et krigsskip med i vertikal avstand fra hverandre anordnede dekk som bærer utstyr og firkantede fundamenter samt har monteringsåpninger, idet henholdsvis langsgående og tverrgående bæreelementer er anordnet innbyrdes parallelt og med like innbyrdes avstander samt er avbrutt i områdene ved fundamentene og monteringsåpningene, der bæreelementene hovedsakelig danner kantene til fundamentene og monteringsåpningene, idet det mellom noen av de langsgående og tverrgående bæreelementer til dekk i innbyrdes vertikal avstand er anordnet langsgående vegger og/eller skott, som kan ha bærende funksjon, og idet i det minste noen av veggene og/eller skottene har firkantede ferdselsåpninger.

For rasjonell fremstilling av krigsskip, og for å muliggjøre modernisering, er det tidligere kjent (DE-PS 2.056.069) å anordne enhetsfundamenter på de ytterst liggende dekk, på hvilke det utskiftbart er festet våpen, ildlednings- eller radiopeileanlegg som funksjonsenheter. På grunn av denne utformning kan anleggene fremstilles separat som funksjonsenheter samtidig med bygging av skipsskroget, og anleggene kan etter at de er ferdige anbringes på enhetsfundamenter anordnet på skipsdekket.

På denne måte trengs det for montering av anleggene i skipet praktisk talt ikke noen ekstra tid. En annen fordel med dette funksjonsenhetssystem består i at funksjonsenhetene som er montert i skipet når som helst, f. eks for å repareres eller å skiftes ut, kan demonteres fra skipet.

I det kjente system inngår bestemte seksjoner av et skip, utstyrt med langsgående og tverrgående elementer med like avstander, mens det i andre deler av skipet er elementer med andre avstander. Dette kompliserer konstruksjonen, og byggingen av skipet blir urasjonell og kostbar.

Det skal imidlertid ikke bare anordnes innretninger, anlegg og apparater på det ytterst liggende dekk på et skip, men også på mange steder på dekk i det indre av skipet. Også disse innretninger, anlegg og apparater må kunne bringes inn i skipet og monteres utskiftbart mest mulig problemfritt.

For reparasjons- og vedlikeholdsarbeid på de forskjellige anlegg må det i skipets brukstid ofte frilegges adkomstveier på flere dekk, med store omkostninger. Arbeid med utskiftning av utstyr og/eller moderniseringsarbeider omfatter ofte hele avdelinger og områder, og de omkostninger som er knyttet til dette overstiger ofte flere ganger omkostningene for de nye eller moderniserte anlegg.

Særlig er det en ulempe at det må utføres et omfattende sveisearbeide, som kan medføre skader i isolasjon og varmefølsomme byggeelementer.

Forskjellige avstander mellom langsgående og tverrgående elementer i et skip, og fra skip til skip, medfører den ulempe at festepunktene for anleggene på dekkene ikke stemmer overens med knutepunktene for de langsgående og tverrgående elementer, slik at det trengs hjelpeelementer for avstivning og fastgjøring.

Videre er det kjent (US-PS 3.363.597) å bygge er skipsskrog av bunn-, sidevegg- og akterstevndeler, og i indre, like store sjakter som avgrenses av skott å anordne gitterverk for anbringelse av moduler eller særskilte anlegg, slik som

f. eks en trappemodul. Når det meste av skroget danner hulrom for anbringelse av anlegg som i seg selv ikke bidrar til avstivning av skroget, kreves det en meget stabil montering av de enkelte bunn-, sidevegg- og akterstevndeler, og det kan neppe oppnås den samme styrke som for konvensjonelt byggede skrog. Dessuten er anbringelsen av anleggene i gitterverket forbundet med betydelige problemer. Fremstillingen av skroget kompliseres av at alle de nevnte deler er innbyrdes forskjellige .

Formålet med oppfinnelsen er å komme frem til et skip av den innledningsvis angitte type, ved hvilket ikke bare anleggene som skal anordnes på de ytre dekk, men også innretninger, anlegg og apparater som skal plasseres i det indre av skipet, på en enkel måte kan føres inn i skipsskroget og monteres, og også i tilfeller av reparasjon eller utskifting kan demonteres og bringes ut av skipet, idet frilegging av adkomstveier og etterfølgende stengning av disse kan utføres uten omfattende sveisearbeid.

I henhold til oppfinnelsen er dette oppnådd med et skip som angitt i det etterfølgende patentkrav 1.

Oppfinnelsen gjør det mulig å bygge skroget av standardiserte elementer, og konstruktve detaljer kan gjøre like for hele skipet, slik at antall forskjellige deler minskes i forhold til konvensjonelt byggede skip.

Alle former for anlegg som skal bringes inn i skipet for montering kan utformes etter enhetsrasteren, slik at monteringsåpningene kan ha dimensjoner som bare i liten grad overstiger dimensjonene til anleggene. En særlig fordel er at anleggene er tilpasset knutepunktene for de langsgående og tverrgående elementer, slik at fastgjøring av anleggene kan skje på en enkel måte uten bruk at hjelpeelementer som må være tilpasset hvert enkelt anlegg.

Den enhetlige raster i lengde og bredde er på hele skipet og på alle dekk bestemmende for anordningen av skott, vegger, rammebjeiker, fundamenter, luker, åpninger, monteringsveier og for utformningen av funksjonsenheter, rommoduler, plattformer, stativer osv.

De langsgående rasterlinjer har fortrinnsvis halvparten av den innbyrdes avstand til de tverrgående rasterlinjer. Avstanden mellom de tverrgående rasterlinjer utgjør fortrinnsvis 60 cm, slik at avstanden mellom de langsgående rasterlinjer er 30 cm.

Avstanden mellom skott- og tverrgående bæreelementer må

utgjøre et helt multiplum av avstanden mellom de tverrgående rasterlinjer. Dette medfører at ved en grunnavstand mellom de tverrgående rasterlinjer på 60 cm er mulige avstander mellom de tverrgående bæreelementer 60, 120, 180 cm osv.

Avstandene mellom de langsgående bæreelementer, slik som

f. eks dekksbjelkene og de langsgående bjelker, må være et helt multiplum av avstanden mellom de langsgående rasterlinjer, dvs et helt multiplum av 30 cm.

Dette medfører mulige avstander mellom dekksbjelker og langsgående bjelker på 30, 60, 90 cm osv.

Særlig hensiktsmessig er det at bredden til fundamentene, monteringsåpningene, lukene og/eller ferdselsåpningene hovedsakelig tilsvarer et helt multiplum av avstanden mellom de tverrgående rasterlinjer. Det minste rastermål for de langsgående rasterlinjer bør således ikke benyttes for valg av bredden til fundamentene og åpningene.

På denne måte foreligger det flere muligheter for for-sterkning av dekkene når det trengs forsterkninger i områdene ved åpningene.

Den midtre, langsgående rasterlinjen befinner seg langs midten av skipet, hvilket medfører at avstanden mellom de langsgående vegger og den ytre kledning (i det rette området av skipet) utgjør flere ganger avstanden mellom de langsgående rasterlinjer, som f. eks er 30 cm.

Videre er det viktig at de langsgående og tverrgående avstivninger i veggene også er tilpasset enhetsrasteren. Ikke bare fundamentene og eventuelle åpninger i disse for beholdere, monteringsåpninger, luker og dører, men også alle avstivninger, skott og vegger skal være innpasset i rastersysternet. En fordelaktig praktisk utførelsesform av oppfinnelsen består i at stegene, som hovedsakelig er innerkantene av fundamentene, er tilordnet rasterlinjene og dermed skipets konstruk-sjon, og at anleggsflater for festeflenser for plattformer rager utover forbi rasterlinjene. Fundamentene for festing av funksjonsenheter, plattformer osv, er hovedsakelig anordnet på dekk.

Enhetsfundamentet kan f. eks omfatte en innføringsåpning for en funksjonsenhet, som hovedsakelig er begrenset av tverrgående og langsgående rasterlinjer, men som rager litt innenfor disse rasterlinjer. Funksjonsenheten som skal anbringes i innføringsåpningen har litt mindre dimensjoner enn innføringsåpningen.

For monteringsåpningene velges imidlertid en annen løsning, som kjennetegnes ved at kantene til monteringsåpningene er forsatt innover i forhold til rasterlinjene, for å danne en flens for festing av et monteringsdeksel på monteringsåpningen. Det er her tatt utgangspunkt i at det etter påsetting av monteringsdekselet skal foreligge en gjennomgående, trinnfri ferdselsflate, som muliggjør overlappende fundamentering for den overlappende anordning av en funksjonsenhet, plattform osv.

Dimensjoneringen av ferdselsåpningene i det indre av skipet, tilpasset enhetsrastersysternet i henhold til oppfinnelsen, utføres fortrinnsvis slik at de hovedsakelig rettvinklede åpninger gis en høyde og en bredde som i en viss grad overstiger rastermålet. Herved skal det særlig sørges for at høyden til ferdselsåpningene i det minste er lik deres bredde. Den økede høyde og bredde er fortrinnsvis slik at høyden og bredden til åpningene er omtrent 5 - 15 %, og særlig omtrent 10 % større enn avstanden mellom de tverrgående rasterlinjene .

På denne måte kan de innretninger, apparater og anlegg som er tilpasset enhetsrasteren med hensyn til dimensjoner uten problemer føres igjennom ferdselsåpningene i det indre av skipet, så lenge deres dimensjoner i det minste i et plan ikke overskrider rastermålet til vedkommende åpning. Generelt sørges det for at ferdselsåpningene anordnes med en bredde som hovedsakelig tilsvarer avstanden mellom de tverrgående rasterlinjer og med en høyde som hovedsakelig tilsvarer 1, 2 og/eller 3 ganger avstanden mellom de tverrgående rasterlinjer. På denne måte kan i det minste mindre apparater som er dimensjonert etter enhetsrastermålet transporteres i lengde- og tverr-retningen igjennom det indre av skipet.

Det foretrekkes at også veggene til rom anordnet i skipet forløper langs rasterlinjene. Derved dannes helt bestemte mål for dimensjonering av rommene, innen enhetsrasteren, hvilket f. eks med en grunnavstand mellom rasterlinjene på 30, henholdsvis 60 cm betyr at lengden og bredden til rommene bare skal velges som et helt multiplum av henholdsvis 30 og 60 cm. Dette passer også til stillingen av skottene og de langsgående vegger. På denne måte kan også rommene i det indre av skipet standardiseres fullstendig. Videre er det hensiktsmessig at rommene bygges som funksjonsenheter eller moduler som er dimensjonert etter rastermålet. Disse enheter eller moduler kan således bringes inn i det indre av skipet igjen-om monteringsåpninger som er større enn et rastermål, for å anbringes på dekkene, og kan skyves til korrekt stilling.

Det samme kan ikke bare utføres når det gjelder beboelsesrom, men også med andre romtyper, slik som f. eks salgsrom, verksteder, kjøkken, lagerrom, ganger og driftsrom.

Dimensjonene til apparater, funksjonsenheter, plattformer, monteringsåpninger o. 1. etter enhetsrasteprinsippet i henhold til oppfinnelsen kan angis ved bruk av tallverdier som er avledet fra rastermålet. Således betegnes lengden til et bestemt fundament, en monteringsåpning, et apparat eller et rom med antallet av rasterlinjer som vedkommende element rager over. Bestemmende for f. eks tallverdien til et oppholdsrom er hele tiden målet til avstanden mellom de tverrgående rasterlinjer, f. eks 60 cm. Typebetegnelsen for et oppholdsrom består f. eks av et tosifret tall, idet det første sifferlengden og det annet siffer angir bredden. Type 54 betyr f. eks 5 • 60 cm = 300 cm lang og 4 • 60 cm = 240 cm bred.

For apparater eller innretninger med en høyde som er tilpasset enhetsrastersystemet i henhold til oppfinnelsen benyttes et tredje siffer. Et apparat av type 112 har således en lengde og en bredde som tilsvarer avstanden mellom de tverrgående rasterlinjer og en høyde som tilsvarer to ganger avstanden mellom de tverrgående rasterlinjer.

Med et antatt grunnrastermål på 60 cm kan f. eks dimensjonene til et beholderdeksel være 22 cm større en rastermålet, mens dimensjonene til en beholder som skal innføres i en åpning inne i et enhetsfundament kan være f. eks 8 cm mindre enn rastermålet.

Ved utformningen av plattformer og stativer og også ved fundamenter for enkle apparater legges for tilkoblings-punktene på dekkene og også på skottene og veggene alltid rasterlinjene til grunn, fordi det på disse steder alltid finnes avstivninger. Rasterenhetssystemet i henhold til oppfinnelsen skal følgelig tas hensyn til også ved utvik-lingen og utformningen av funksjonsenheter, plattformer, moduler, funksjonsblokker osv.

Også ferdelsåpningene kan angis ved hjelp av et tall i henhold til den ovenfor gitte definisjon, idet det taes hensyn til de nødvendige avvikelser av hensyn til transport av apparatene igjennom åpningene.

Med utgangspunkt i rasterenhetssystemet i henhold til oppfinnelsen omfatter det enhetlig oppbyggede skipsskroget ikke bare standardiserte fundamenter og transportveier, men også standardiserte deler for bygging av skroget. De standardiserte spante- og langsgående plateavstander i forbindelse med en standardisert dekkshøyde fører generelt til like belastninger, og gir mulighet til å enhetliggjøre de konstruktive detaljer samt å minske antall forskjellige deler. Derved oppstår det f. eks for bygging av skroget et begrenset antall plater som er standardisert med hensyn til dimensjoner og utførelse, samt skott- og veggavstivninger som er standardisert med hensyn til sveising og utformning av endefester, standardiserte hjørneforbindelser som vegg- eller dekkavstivninger og standardiserte plateelementer.

En bærekonstruksjon som generelt er tilpasset rasterenhets-prinsippet medfører en standardisering av rommene og byggedelene og en forenkling av skipskonstruksjonen, hvilket medfører innsparing av omkostninger ved utvikling, konstruk-sjon og bygging av skipet. Dette gjelder såvel for skipsskroget som for fundamenter for utstyr, bæreelementer for gulv, monteringsåpninger kabelbaner osv. Det oppnås likeledes kortere byggetid og forbedret kvalitet.

Foruten for funksjonsenheter, moduler, plattformer osv kan prinsippielt alle systemer ombord, slik som dekkshus, master, maskinanlegg, transportsystemer, ventilasjonsanlegg, ammunisjonslager, rørledningsblokker osv tilpasses rastersysternet.

Et skip bygget etter enhetsrasterprinsippet kan således prosjekteres, konstrueres og bygges kvalitativt bedre og prisgunstigere. På grunn av de forbedrede betingelser med hensyn til reparasjoner, vedlikehold montering og utskifting kan det oppnås en betydelig reduksjon av omkostningene i løpet av brukstiden til skipet.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares ved hjelp av utførelseseksempler, under henvisning til de vedføyde tegninger.

Fig. 1 viser skjematisk et utsnitt av et skip bygget i henhold til enhetsrastersystemet, i området ved en

innføringsåpning for en våpenholder.

Fig. 2 viser det øvre dekk til et skip i henhold til oppfinnelsen, i området ved et enhetsfundament som omgir en innføringsåpning. Fig. 3 viser et skipsdekk til et skip i henhold til oppfinnelsen, i området ved en monteringsåpning. Fig. 4 viser i forstørret målestokk skjematisk et vertikalsnitt igjennom et skip i henhold til oppfinnelsen, i området ved forbindelsen mellom en funksjonsenhet og et enhetsfundament. Fig. 4a viser et snitt analogt med fig. 4, igjennom en detaljert utførelse av anordningen av en enhets-plattform på et enhetsfundament. Fig. 5 viser i forstørret målestokk et vertikalsnitt analogt med fig. 4, i området ved anordningen av et monteringsdeksel på et skipsdekk. Fig. 5a viser detaljert den utførelse som er vist skjema tisk i fig. 5. Fig. 6 viser skjematisk et vertikalt, langsgående snitt igjennom et skipsskrog, for å illustrere anbringelsen av forskjellige apparater i det indre av skroget. Fig. 7 viser et tverrsnitt igjennom gjenstanden i fig. 6. Fig. 8 viser skjematisk og delvis i snitt et dekk utstyrt

med rom i et skip i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 9 viser skjematisk og i perspektiv en ferdelsåpning i et skott, med en foran åpningen anordnet innretning som skal transporteres igjennom ferdselsåpningen. Fig. 10 og 11 viser i perspektiv og på lignende måte som fig. 9 større ferdselsåpninger og innretninger som skal transporteres igjennom disse.

Fig. 12 viser i perspektiv en innretning som har en lengde som er tre ganger lengden av innretningen i fig. 10, men som likevel kan føres igjennom den samme ferdelseåpning, vist i fig. 10.

Som vist i fig. 1 rager langsgående rasterlinjer 11 mellom de vertikale yttervegger 39 langs sidene av et skip, med jevne avstander på 30 cm. Det vertikale, langsgående midtplan 40 til skipet ligger i en avstand fra ytterveggene 39 som er 12 ganger avstanden mellom de langsgående rasterlinjene 11, slik at det mellom ytterveggene 39 befinner seg 23 langsgående rasterlinjer 11.

Vinkelrett på de langsgående rasterlinjer 11 forløper med jevn avstand på 60 cm tverrgående rasterlinjer 12. De langsgående rasterlinjene 11 og de tverrgående rasterlinjer 12 danner sammen en enhetsraster 14, som i fig. 1 er vist i grunnplanet til skipsskroget. Fordi enhetsrasteren 14 skal legges til grunn i alle horisontalplan i skipet og særlig i alle dekk og på den indre bunn, skal alle rasterlinjene ansees å være rasterplan som står vinkelrett på horisontal-snitt.

Som vist i fig. 1, er det langs annenhver tverrgående rasterlinje 12 anordnet tverrgående bæreelementer 27, som f. eks kan være dannet ved hjelp av tverrammer eller tverrbjelker. Bare ved det tredje bæreelement 27 fra venstre ligger det i en avstand på en rasterlinje 12 et annet tverrliggende bæreelement 27, for å øke styrken til dekket 41 i dette området.

I tverretningen er det, med utgangspunkt i en sidevegg 39, anordnet dekksbjelker 23, henholdsvis langsgående bjelker 26 på dekket 41, langs annenhver langsgående rasterlinje 11.

Langs det annet tverrliggende bæreelement 27 fra venstre og den øvre langsgående bjelke 26 rager det henholdsvis på og under dekket 41 et tverrskott 25, henholdsvis en langsgående vegg 24.

Som vist i fig. 1, ender de langsgående bæreelementer 23, 26 og de tverrgående bæreelementer 27 ved en åpning 15 i dekket 41, og åpningen rager over åtte tverrgående rasterlinjeavstander og i tverretningen over tolv langsgående rasterlinjeavstander, slik at den er tilpasset enhetsrasteren 14.

I områder ved hjørnene er åpningen 15 avrundet slik som vist, for å nedsette spenningskonsentrasjonene.

På grunn av lengden på åtte rasterenheter og bredden på tolv halve rasterenheter betegnes åpningen 15 som type 86, idet det første siffer angir lengden og det annet siffer angir bredden i tverrgående rasterlinjeavstander. Åpningen 15 kan f. eks, slik det skal beskrives under henvisning til fig. 2, 4 og 4a være beregnet for anbringelse av en våpenbeholder 16.

Som vist i fig. 2, er åpningen 15 innpasset i enhetsrasteren 14 slik at kantene til åpningen 15 rager praktisk talt langs de langsgående eller tverrgående rasterlinjene 11 eller 12. Men kantene forløper litt innenfor disse rasterlinjene. Våpenbeholderen 16, som er tilpasset enhetsraserprinsippet i henhold til oppfinnelsen, har et litt mindre tverrsnitt enn åpningen 15 mens enhetsfundamentet 13, som enhetsplattformen til våpenbeholderen 16 skal anbringes på, på alle sider rager utenfor de rasterlinjer 11, 12 som bestemmer åpningen 15,

slik det er antydet i fig. 1 med den ytterste stiplede linje.

Som vist i fig. 4 er enhetsplattformen 21, f. eks for å holde et våpen, utstyrt med en rundtgående festeflens 22 som rager sideveis ut. Våpenbeholderen 16 skrues fast til enhetsplattformen 21 på undersiden.

Flensen 22 overlapper enhetsfundamentet 13 på den måte som er antydet skjematisk i fig. 4. På grunn av de dimensjoner som

fremgår av fig. 2 kan således f. eks våpenfunksjonsenheten 16 uten videre føres inn i åpningen 15, inntil flensen 22 kommer til anlegg mot enhetsfundamentet 13. Deretter skjer festingen av flensen 22 til enhetsfundamentet 13, ved hjelp av festemidler 42 som bare er antydet skjematisk i fig. 4. Rastermålet R, dvs det sted der rasterlinjen 11, henholdsvis 12, rager vinkelrett på tegningens plan i fig. 4, er antydet med en pil. Ved den viste utførelsesform er bredden til beholde-ren omtrent 8 cm mindre enn et helt multiplum av avstanden mellom de tverrgående rasterlinjene 12, som f. eks er 60 cm.

Fig. 4a viser hvordan den skjematiske viste anordning i fig. 4 kan utføres i praksis. Flensen 22 er ved hjelp av en L-formet del 22 utformet som et hullegeme fylt med skum, og holdes mot støpt plast eller lignende anordnet på enhetsfundamentet 13 ved hjelp av festebolter 42. En tetnings-profil 43 av skumgummi hindrer at støpeplasten flyter bort ved monteringen.

Enhetsfundamentet er festet til dekket 41 via et steg 44.

Den trinnformede forhøyning mellom enhetsplattformen 21 og dekket 41 utgjør ingen ulempe, fordi det ved det anlegg som er anordnet på enhetsplattformen 21 dreier seg om et anlegg som rager tydelig over dekket, f. eks et våpen eller et radiopeileanlegg. Enhetsplattformen 21 kan imidlertid også

f. eks bære et dekkhus eller en annen større bygningsenhet som skal anordnes på skipets øvre dekk.

Åpningen 15 er bare nødvendig når en beholder 16 er anordnet på undersiden av enhetsplattformen 21. For mindre våpen eller for dekkshus o. 1. er denne ikke nødvendig, slik at i dette tilfellet er dekket 41 og de langsgående og tverrgående bæreelementer 23, 26, henholdsvis 27 ikke avbrutt slik som vist i fig. 1, 4 og 4a.

Mens enhetsfundamentet 13 og flensen 22 på enhetsplattformen 21 i utførelseseksemplet vist i fig. 1, 4 og 4a rager tydelig utenfor rastermålet R, er en monteringsåpning 17 vist i fig. 3, 5 og 5a anordnet annerledes, fordi det etter lukking av monteringsåpningen praktisk talt ikke skal finnes noe trinn mellom dekket 41 og monteringsdekselet. Dessuten er det, særlig ved anordningen av monteringsåpninger i det indre av skipet, for det meste ikke mulig å la dekselet rage utenfor rastermålet og feste dekselet på denne måte.

Av denne grunn er monteringsåpningen 17 vist i fig. 3 betydelig mindre enn det tilsvarende rastermål.

På denne måte dannes det, som vist i fig. 5, en innover ragende flens 20, på hvilken det overlappende monteringsdeksel 18 kan anbringes ved hjelp av festemidler 42.

Innretningen 19 som skal føres igjennom monteringsåpningen 17 må i tverrsnitt være litt mindre enn monteringsåpningen 17. Fortrinnsvis er innretningen i bredde og lengden en enhet mindre enn rastermålet som dimensjoneringen av monteringsåpningen 17 er basert på. Også monteringsdekselet 18 ligger litt innenfor dette rastermålet.

Som vist i fig. 5 a, består ved en foretrukket, praktisk utførelse av den grunnleggende idé vist i fig. 5 flensen 20 av en plan del 20' og en til denne fastsveiset, nedover ragende L-formet profildel 20''. Monteringsdekselet 18 utformet som et hullegeme trykkes ved hjelp av festebolter 42 mot støpeplast anordnet mellom dekselet og den L-formede delen 20'', idet utstrømning av støpeplasten ved monteringen hindres av en tetningsstrimmel 43 av skumgummi. Om ønskelig kan det under monteringsdekselet også festes et fremspring 45 for anbringelse av hvilke som helst innretninger.

I fig. 6 og 7 er vist bunnen av skipet og seks dekk 46, 47, 49, 50 og 41 over bunnen.

I det øverste dekket 41 er en monteringsåpning av type 96. Dette betyr at denne monteringsåpning 17 er tilpasset en lengde på ni tverrgående rasterlinjeavstander og en bredde på seks tverrgående rasterlinjeravstander, idet det taes hensyn til en forminskning av åpningen i henhold til fig. 3,5 og 5a. Av disse grunner kan det igjennom denne øverste monteringsåpning 17 innføres en innretning 51 av type 85, med en høyde som er litt mindre enn avstanden mellom dekkene 41 og 50. Under monteringsåpningen 17 kan innretningen 85 skyves til siden på den måte som fremgår av fig. 6.

I dekket 50 er en monteringsåpning 17 av type 86, og en innretning 52 av type 7 5 kan innføres i mellomrommet mellom dekkene 49 og 50. Tilsvarende er det i de følgende dekk 49, 48 og 47 anordnet monteringsåpninger 17, henholdsvis av type 75, 65 og 65, igjennom hvilke innretninger 53, 54 og 55, henholdsvis av type 64, 54 og 54, kan innføres.

Også rommene som innretningene 51, 52, 53, 54 og 55 bringes inn i er tilpasset enhetsrasteren i henhold til oppfinnelsen, idet rommene har lengder på henholdsvis 480, 540 og 600 cm og bredder på henholdsvis 300, 360 og 420 cm.

Fig. 8 viser også hvordan oppholdsrom 30, et vaskerom 32, et ventilasjonsrom 32, et dusj rom 3 3 og plass for koblingsskap 34 eller lignende kan innpasses i enhetsrasteren 14 i henhold til oppfinnelsen. Veggene 29 til rommene er anordnet langs rasterlinjer 11, 12. Også langsgående vegger og tverrgående skott i skipet kan utnyttes. Mellom rommene kan likeledes være langsgående og tverrgående ganger 35, 36 i henhold til rastermålet. I veggene 29 til de forskjellige rommene er det anordnet dører 37 til gangene 35 og 36.

Rommene 30 - 34 kan også være fremstilt som containere og på den beskrevne måte ved hjelp av monteringsåpninger bringes inn i det indre av skipet.

Som vist i fig. 9 er det i et skott 25 anordnet en hovedsakelig kvadratisk ferdelsåpning 38, som har lengde og bredde på 66 cm. Forutsatt av rastermålet utgjør 60 cm, er dimensjonene til ferdselsåpningen 38 6 cm større enn rastermålet. På denne måte kan en innretning 56 av type 111, dimensjonert etter rastermålet, transporteres gjennom ferdselsåpningen 38, idet innretningen har form av en terning med en sidelengde som tilsvarer avstanden mellom de tverrgående rasterlinjer. Pilen i fig. 9 viser transportretningen til innretningen 56. I retning av pilen kan også innretningen 56 ha en lengde som er flere ganger rastermålet.

Fig. 10 viser en ferdselsåpning 38' i en langsgående vegg 24, idet åpningen har større høyde enn bredde. Også denne ferdselsåpning 38' har en bredde som er 6 cm større enn rastermålet og en høyde som er 6 cm større enn det dobbelte av rastermålet, slik. at en innretning 57 av type 112 som er dimensjonert etter rastermålet kan transporteres gjennom denne ferdselsåpning.

Fig. 11 viser en ferdselsåpning 38'' som er et rastermål bredere enn åpningen vist i fig. 10, slik at en innretning 58

av type 222, som er et rastermål bredere, kan føres gjennom denne ferdselsåpning.

Fig. 12 viser en innretning 59 av type 122, med større lengde enn innretningen vist i fig. 10, og som likeledes kan føres gjennom åpningen 38' vist i fig. 10.

Claims (10)

1. Krigsskip med i vertikal avstand fra hverandre anord-

nede dekk som bærer utstyr og firkantede fundamenter samt har monteringsåpninger, idet henholdsvis langsgående og tverrgående bæreelementer er anordnet innbyrdes parallelt og med like innbyrdes avstander samt er avbrutt i områdene ved fundamentene og monteringsåpningene, der bæreelementene hovedsakelig danner kantene til fundamentene og monteringsåpningene, idet det mellom noen av de langsgående og tverrgående bæreelementer til dekk i innbyrdes vertikal avstand er anordnet langsgående vegger og/eller skott, som kan ha bærende funksjon, og idet i det minste noen av veggene og/eller skottene har firkantede ferdselsåpninger,karakterisert ved at de langsgående og tverrgående bæreelementer (23-, 24, 26; 25, 27) til samtlige dekk langs hele skipet er anordnet langs rasterlinjer (11, 12) i en i skipets grunnplan anordnet, rettvinklet enhetsraster (14) med henholdsvis langsgående og tverrgående rasterlinjer, anordnet med like avstander, og at fundamentene (13) , monteringsåpningene (17) og ferdselsåpningene (38, 38', 38'") er slik tilpasset enhetsrasteren (14) at de indre kanter av fundamentene (13) forløper litt innenfor rasterlinjene (11, 12) og at anleggsflater for festeflenser (22) for en plattform (21) rager utenfor rasterlinjene (11, 12), at kantene til monteringsåpningene (17) er forsatt innover i forhold til rasterlinjene (11, 12), og danner en forsenket flens (20) for fluktende fastgjøring av et deksel (18) som ligger noe innenfor rastermålet (R), at også ferdselsåpningene (38, 38', 38'') er tilpasset enhetsrasteren, idet de har en høyde og en bredde som i liten grad overstiger rastermålet, og at utstyret (51-59) har ytterdimensjoner som er tilpasset rastermålet, idet de langsgående og tverrgående dimensjoner er en enhet i rastermålet mindre enn rastermålet (R) til monteringsåpningen (17) som utstyret skal føres inn i skipet gjennom.

2. Skip som angitt i krav 1,karakterisert ved at de langsgående rasterlinjene (11) ligger i en innbyrdes avstand som er halvparten av avstanden mellom de tverrgående rasterlinjene (12).

3. Skip som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert ved at de tverrgående rasterlinjene (12) har en innbyrdes avstand på 50 til 70 cm, særlig omtrent 60 cm.

4. Skip som angitt i krav 1 - 3,karakterisert ved at langsgående, henholdsvis tverrgående bæreelementer (23, 26; 27) som utgjør naboelemen-ter hovedsakelig er anordnet i innbyrdes avstand som tilsvarer det dobbelte av avstanden mellom rasterlinjene (11, 12), og bare på særlig påkjente steder er de anordnet i en innbyrdes avstand som tilsvarer avstanden mellom rasterlinjene.

5. Skip som angitt i krav 1-4,karakterisert ved at høyden til ferdselsåpningene (38, 38', 38'') i det minste er lik deres bredde.

6. Skip som angitt i krav 1-5, karakterisert ved at høyden og bredden til ferdselsåpningene (38, 38', 38'') er 5 til 15%, og særlig omtrent 10% større enn avstanden mellom de tverrgående rasterlinjene (12).

7. Skip som angitt i krav 10, karakterisert ved at ferdselsåpningene (38, 38', 38'') har en bredde som hovedsakelig tilsvarer avstanden mellom de tverrgående rasterlinjene og en høyde som hovedsakelig tilsvarer avstanden, det dobbelte av avstanden og/ eller tre ganger avstanden mellom de tverrgående rasterlinjene.

8. Skip som angitt i krav 1-11, karakterisert ved at veggene (29) til rom (30, 31, 32, 33, 34) anordnet i skipet forløper langs rasterlinjene (11, 12) .

9. Skip som angitt i krav 8,karakterisert ved at rommene (30, 31, 32, 33, 34) er bygget som funksjonsenheter eller moduler som er dimensjonert etter rastermålet, beregnet for monteringsåpningene som er ett rastermål større.

10. Skip som angitt i krav 8 eller 9,karakterisert ved at langsgående og tverrgående avstivninger i veggene (29) også er tilpasset enhetsrasteren (14) .