NO160287B - Maskin for regulerbar lengdeprofilering av platemateriale. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen gjelder en maskin av det slaget som ec angitt i innledningen til patentkrav 1, særlig for lengdeprofilering av metallplater for tilvirkning av profiler av platebånd eller platestykker, særlig for bygningsformål.

Det er kjent slike maskiner med et sett for hvert profilsteg av samvirkende, spesialutformete over og undervalser for kombinert stegvis forming og framdrift av platematerialet. Hver valse er utformet med vekselvis ribber og fordypninger for dannelse av samsvarende åser og daler i platematetialet som føres mellom valsene. Slike kjente valseverk er kostbare og krever høyt kvalifisert drifts-personell, og de er kostbare og kompliserte i drift og vedlikehold, mellom annet fordi de krever flere kostbare valsesett og forholdsvis lang profileringsstrekning. Hver profilutforming krever et eget komplett sett med valser. En eventuell omstilling fra en profiltype til en annen innebærer dermed utskifting av samtlige valsesett og medfører lang omstillingstid. Dessuten må valsestolen og drivverket være spesialkonstruert for dette formålet, noe som øker produksjonskostnadene ytterligere og kompliserer kjente valseverk.

Dessuten har slike valseverk begrenset bruksområde. Dette gjelder både med hensyn til platekvalitet, material-tykkelse, beleggtype m.m. For slike platematerialer, som er mulig å benytte, stilles det videre meget spesielle og strenge krav til justering av valsene, avhengig av platekvaliteten, materialtykkelsen etc.

Dette har ført til at kjente profileringsverk har hatt store begrensninger både med hensyn til materialvalg og i profil- eller korrugeringsvalget. Alternativt har de vært nødt til å forutsette forholdsvis høy produksjon av hver enkelt profiltype innenfor et snevert variasjonsområdet med hensyn på platetykkelse og platekvalitet.

Fra svensk utlegningsskrift 348.955 er det kjent et profileringsverk hvor det for hvert profilsteg er anordnet en over- og underliggende aksel i et akselpar, idet minst den ene er en drivaksel, hvor det for kombinert framdrift og profilering av

platematerialet er anbragt parvis motstilte ruller. Den ene av rullene i et slikt par kan være fritt-

løpende eller montert på en frittløpende aksel. Den ene av rullene i hvert rullepar har større diameter enn den andre og sitter vekselvis på øvre og nedre aksel. På denne måten dannes åser og daler i platemateriale som blir fastklemt mellom rulleparene mens de mellomliggende vangene eller skråpartiene er frittliggende. Hvert rullepar har her således fast stilling i tverretning. Denne utformingen stiller spesielle krav til rullenes diameter. Dette profiletingsverket har ikke justeringsmuligheter annet enn for finjustering for ulike matetialtykkelser. Denne løsningen er derfor lite fleksibel og krever ombygging med komplette sett nye ruller med endring i profilerings-mønsteret. Dette profileringsverket er også beheftet med andre ulemper.

Fra fransk patentskrift 867.039 er det kjent et profileringsverk med et antall profileringssteg for kombinert framdrift og forprofiler ing av plate til bølgeform. Hensikten er å tilpasse materiallengden og materialfordelingen forut for sluttbehandling i et konvensjonelt valsesett som danner trapesprofil e.l. Her forutsettes det at de enkelte profileringshjulene sitter adskilt på parvis sammenstilte aksler. Profileringshjulene har buet løpebane for å oppnå det nødvendige inngrep med platene, for å kunne trekke disse framover. Her forutsettes det at de enkelte hjulene for kombinert framdrift og profilering skal virke uten anlegg mot noe mothjul. Slik hjulene er anordnet foreligger det ingen mulighet for å

danne skarpe profiler.

Oppfinnelsens hovedformål er å skape en enkel og driftsikker maskin for profilering av metallplater. Knekkingen eller profileringen bør kunne skje med en fast innstilling for alle normalt forekommende platétykkelser. Videre er det et formål å redusere rullemotstanden og dermed senke energiforbruket. Maskinen må dessuten på enkelt vis og med kort omstillingstid kunne omstilles fra et profilmønster til et hvilket som helst annet. Det er også et formål å skape en maskin som har større frihet i valg av profil-mønster slik at variasjonsmulighetene blir større. Maskinen bør fortrinnsvis være sammensatt av mest mulig ensartet, enkle og lette komponenter. Det er et særlig formål å utforme maskinen slik at omstillingen kan utføres av en mann uten bruk av løfteutstyr eller spesielt verktøy. Hensikten med dette er å gjøre det mulig å tilvirke spesialprofil i små serier.

Endelig er det et formål å skape en maskin som har vesentlig lavere byggekostnader enn kjente profileringsverk.

Oppfinnelsens prinsipp er beskrevet i den karakteriserende delen av patentkrav 1.

Ytterligere fordelaktige trekk ved oppfinnelsen er angitt i underkravene.

Forskjellige sider ved oppfinnelsen og dens virkemåte og fordeler vil gå fram av eksempelbeskrivelsen nedenfor og den etterfølgende funksjonsbeskrivelsen.

Fig. 1 viser et skjematisk sideriss av en maskin utformet i samsvar med oppfinnelsen,

fig. 2 viser et skjematisk planriss ovenfra av innløpsenden til maskinen i fig. 1,

fig. 3 viser et skjematisk vertikalsnitt etter linja II- II i fig. 2,

fig. 4 viser et skjematisk vertikalsnitt etter linja III- III i fig. 2,

fig. 5 A viser et delvis oppsnittet sideriss av en rulleenhet,

fig. 5 B viser et sideriss av rulleenheten i fig. 5A,

med oppsnittet bærebjelke og festebrakett, mens

fig. 6 viser delvis oppsnittet sideriss av en rulleenhet for kantforming.

Maskinen som er vist i fig. 1 omfatter en hovedenhet 11 hvor profileringen skjer, ei platesaks 12 plassert ved inntaksenden og et mottaksbord 13 plassert ved utløpsenden.

Platesaksa 12 kan bestå av en kjent skjæremekanisme plassert i et hus som er hensiktsmessig arrangert opptil materialbanen. Den kan være utformet for skjæring av plane plater slik at samme platesaks kan brukes for alle materialer som skal profileres.

Mottaksbordet 13 kan være utformet på forskjellig hensiktsmessig måte med gripeorgan og en rullebane som er tilgjengelig for bortføring av platestabler.

Hovedenheten 11 er bygd opp med to parallelle langsgående vanger 14 (se fig. 3), som bæres av vertikale stendere 15 festet til ei bunnramme 16.

Hovedenheten 11 omfatter videre elleve drivenheter 17A-K. Den første drivenheten 17A er plassert ved innløps-enden, foran platesaksa 12. Hovedenheten 11 omfatter dessuten elleve profileringsenheter 18A-K. Den første profileringsenheten 18A er plassert etter de to første drivenhetene 17A-B. Profileringsenhetene 18A-B og 18C-D er plassert parvis med drivenheten 17C mellom seg. Videre langs vangene 14 er det plassert parvis en profileringsenhet og en drivenhet i nevnte rekkefølge.

Detaljer ved utformingen av profileringsenhetene og

drivenhetene vil gå fram åv beskrivelsen nedenfor. I fig. 1 er det også vist en drivmotor 19 som over et kjede 20 driver et kjedesystem 21 med drivforbindelse til et drivhjul 22 på hver drivenhet 17A-K. Til dette drivsystemet hører kjeder 23 som forbinder to og to drivenheter og strammehjul 24.

Ved kapping av platematerialet ved innløpsenden er det ønskelig å skape litt avstand mellom to plater som følger etter hverandre derfor er det hensiktsmessig at den første drivenheten løper litt saktere enn de etterfølgende. Dette kan f.eks. oppnås ved å bruke drivruller med mindre diameter

enn de drivrullene som brukes lengen fremme i verket.

Foran innløpsenden er det plassert en ikke vist holder for en platerull.

Fig. 2 viser innløpsenden på hovedenheten 11 med platesaksa 12. Her er det vist et materialemne 25 på veg gjennom maskinen og et ytterligere emne 26 som mates inn etter det første.

I fig. 2 som er vist skjematisk sett ovenfra på den måten at overdelene til profileringsenhetene og drivenhetene er fjernet, er det vist profileringsrekker eller rulleenheter 27, kantrulleenheter 28, begge i profileringsenhetene og drivruller 60 i drivenhetene. Detaljer i forbindelse med disse delene vil bli beskrevet nærmere nedenfor.

I fig. 3 er det vist et vettikalsnitt gjennom hovedenheten 11, som gir et frontriss av en profileringsenhet 18 under profileringen av emnet 25.

Hver profileringsenhet 18 omfatter en underliggende bærebjelke 30 som er festet til vangene 14 og som bærer et underliggende sett rulleenheter 27. Til to parallelle stendere 31 som er festet på motstående sider innvendig på hver sin vange 14, er det glidbart opptatt en overbjelke 32 som kan justeres opp og ned slik det er beskrevet nærmere nedenfor. Overbjelken 32 bærer et øvre sett rulleenheter 27. Ved hver side er det ved ytterkanten plassert en kantrulle-enhet 28. De enkelte rulleenhetene vil bli beskrevet nærmere nedenfor.

I fig. 4 er det vist et vertikalsnitt gjennom hovedenheten 11, som gir et frontriss av en drivenhet 17. Drivenheten 17 har en underbjelke 33 på tilsvarende måte som underbjelken 30 i fig. 3 og en faststående overbjelke 34 som er skrueforbundet med oversida av vangene 14. Hensikten med overbjelken 34 vil bli beskrevet nedenfor.

På underbjelken 33 er det festet fire motrulleenheter 35 som hver omfatter en festebrakett 36 beregnet for påskruing på underbjelkens 33 øvre flens, og en motrulle 37. Detaljene ved en slik motrulleenhet vil bli beskrevet

nærmene nedenfor.

Over motrulleenheten 35 er det montert en bæreaksel 38 innspent mellom vangene 14 med hensiktsmessige lager 39. I tillegg til et dobbelt kjedehjul 40 plassert ved akselens drivende, finnes det på denne drivenheten 17B et kjedehjul 41 for tilkobling til drivkjeden 20 fra motoren.

Midt på overbjelken 34 er det plassert en støtteenhet

42 som vil bli beskrevet nærmere nedenfor.

I fig. 5A-B er det vist en rulleenhet 27 beregnet for profilering av emnet eller materialet. Hver rulleenhet omfatter en L-formet rulleholdet 43 hvor et bein er beregnet for å danne anlegg mot undersida av overbjelken 32, henholdsvis mot oversida av underbjelken 30 (se fig. 3). Til rulleholderens andre bein er det ved enden innsatt i en åpning et kulelager 44 med en innsatt aksel 45 i form av en mutterskrue. På hver side av lagerets 44 indre ring er det plassert ei avstandshylse 46 som utvendig på hver side ligger an mot ei profileringsskive 47. Profileringsskivene 47 og avstandshylsene 46 blir presset mot kulelageret 44 av en mutter 48 på akselen 45. Profileringsskivene 47 vil dermed kunne rotere fritt sammen med akselen 45.

Profileringsskivene 47 er utformet av platemateriale med en tykkelse som i eksemplet utgjør ca. en tjuendedel av diameteren og med avrundete kanter. Kantavrundingen er med på å bestemme skarpheten i de knekkene som blir formet i platematerialet 25 (fig. 3). For å kunne bruke rulleenhetene 27 mest mulig universielt er det fordelaktig å la profileringsskivene 47 være jevnt avrundet. Festebraketten 49 har form av ei vinkelskinne med et bein festet mot sida av rullebraketten 43 og med det andre beinet parallelt med rulleaksen, vendt innover mot rulleenhetens sentralplan slik at det dannes en åpning mot det beinet på rullebraketten 43 som vender imot den bærende bjelken.

Det frittliggende beinet på festebraketten 49 er forsynt med en inngjenget skrue 50 for fastspenning (se fig. 5B) .

Andre rulleenheter kan også være aktuelle, for eksempel for utforming av riller. Det kan da brukes frittløpende profileringsskiver som er stillt opp mot motskiver slik det er beskrevet foran. Det er hensiktsmessig at slike enheter er utformet mest mulig lik de øvrige rulléenhetene.

I fig. 6 er det vist eksempel på en kantformingsenhet 28. På en sokkel 51 som i prinsipp tilsvarer festebraketten 49 ved en rulleenhet 27, er det festet ei oppragende bære-stang 52, i eksemplet av firkantrør. Ved den oppragende, frie enden av bærestanga 52 er det innsatt i motstående sidevegger to kulelagere 53 som bærer en spindel 54 påsatt ei låsehylse 55 mellom kulelagrene. På spindelens 54 indre del, eventuelt med et mellomliggende aksialt virkende kulelager 56, er det plassert en konisk rulle 57 som utgjør en aktiv del av kantformingsenheten. Fra den koniske rullen 57 rager det ut en sylindrisk spindeltapp 58.

I montert tilstand er en slik kantformingsenhet 28 plassert korresponderende med en underliggende eller eventuelt overliggende rulleenhet ytre 27 (se fig. 3) med et par rulleskiver 47 slik at sidekanten av platematerialet presses av spindeltappen 58 evt. også av den koniske rullen 57 mot den ene henholdsvis begge rulleskivene i rulleskive-paret, og dermed sørger for knekking av en rett flens, henholdsvis en rett kant med overgang til skrå flens mot de koniske rullene 57, ved kanten av platematerialet.

Ved innsetting av ruller 27 med forskjellig stignings-vinkel og ved justering av kantformingsenheten 28 i side-retning, kan det lages forskjellige kantflenser 59 (se fig.

3)

Et eksempel på en drivenhet 17B er illustrert i fig. 4. Drivakselen 38 bærer her fire drivruller 60 som er påsatt og festet mot dreining og aksiell forskyvning ved hjelp av låseskruer 61. Disse drivrullene kan lettvint forskyves langs drivakselen 38 for å tilpasse maskinen for andre profilmønster.

Såvel drivrullene 60 som motrullene 37 er hensiktsmessig forsynt med gummibelagt bane, for å øke friksjonen mot platematerialet og gi større variasjons-mulighet i platetykkelsen uten omstilling. Best resultat oppnås når drivruller og motruller er identisk i diameter, bredde og banemateriale.

Maskinens funksjon vil nedenfor blir beskrevet nærmere med referanse til tilsvarende kjente maskiner.

Maskinen i samsvar med oppfinnelsen kan med enkelt standardutstyr fritt reguleres med hensyn til profilhøyder, flensbredder og profilform, antall korruger inger, kant-avslutninger m.m. Maskinen i samsvar med oppfinnelsen kan benyttes for utforming av forskjellig profiltyper og profilhøyder, og endog for profiltyper med forskjellige korrugeringshøyder i ett og samme profilmønster. Dette skjer ved sideveis regulering av profileringsrullene eller ved utskifting med sideveis ferdigjusterte enheter, samt enkel høyderegulering enten av maskinens over- og/eller underliggende rullesett, avhengig av aktuell konstruksjon. Begge deler kan skje ut fra en fast basis etter justeringsmål beregnet for det aktuelle profilmønster.

Likeledes vil det kunne foretas mindre justeringer av profilhøyde, modulbredde for hovedkorrugeringene, og eventuelt også av profilets flensbredder, slik at enhver profiltype ved et valgt antall korruger inger vil kunne tilpasses en vilkårlig utgangsbredde av tilgjengelig platemateriale.

Ingen av delene er mulig med kjente verk for tynnplatekorrugering, som fordrer utskifting av komplette sett spesialtormete valser for hvert nytt profil.

Verket i samsvar med oppfinnelsen har dessuten uavhengig av platetykkelse og platekvalitet fast inn-justering for et bestemt profil. Ved kjente profilerings-anordninger, krever en forholdsvis liten endring av platetykkelse og forskjell i platekvalitet omhyggelig og tidkrevende omjustering av samtlige valsepar.

Ved<;>en foretrukket utførelse har samtlige profilerings-ruller identisk utforming og dimensjon med rulldiameter på kun 60-120 mm, samt bredde på kun 5-25 mm selv for de største høyprofiler uansett profilhøyde. Det samme gjelder feitt forflyttbare enheter for forskjellige kant-avslutninger, som i foretrukket utførelse alle er identiske, med unntak av forskjellig konvinkel for konhjulet 57 for skrå kantavslutning.

Bevegelig deler i direkte kontakt med platematerialet har i berøringsflata samme hastighet i platas bevegelses-retning som platas aktuelle framdriftshastighet, og har dessuten lav masse og rullemotstand i forhold til tilsvarende bevegelige deler i kjente profileringsverk. Dette gir en meget enkel og rimelig utførelse av maskinen driv-verk, og en lav motoreffekt. Ved vanlige platetykkelser opp til 1,2 mm, ved normal platekvalitet i stål eller aluminium og uansett profiltype og profilhøyde er det tilstrekkelig med akseldiameter på 50 mm med dobbel 3/4" drivkjede-forbindelse eller tilsvarende for kraftoverføring fra motor til hoveddrivaksel, og med akseldiameter fot sekundære drivaksler i dobbel eller enkel utførelse på hhv. 30 mm eller 50 mm med hhv. enkel eller dobbel 3/4" drivkjede.

Dessuten er det her selv ved høyeste aktuelle praktiske profileringshastighet (ca. 20 m/min.) tilstrekkelig med en motoreffekt på ca. 3 kw selv for de største profiitypene. Det er overflødig med innretning for sakte start og sakte stopp.

Alt dette er forskjellig fra kjente profileringsverk som opererer med opp til flere titalls tonn med bevegelige deler, med behov for opp til flere titalls kilowatt motoreffekt og kompliserende utstyr både for sakte start og sakte stopp. Dessuten har valsenes inngrep med plata tildels avvikende drivhastighet i forhold til platas framdriftshastighet. Dette fordi valseutformingen etter profilet innebærer varierende avstand fra rotasjonsaksen til inn-gripende valseoverflate, hvor således klemvirkningen under utvalsingen av profilet utsetter plata for ujevne dragninger og problematiske spenninger. For å unngå disse problemene kreves derfor konstruksjonsmessig et høyt antall profileringssteg, meget lang profileringsstrékning, samt stor valsedimensjon. I tillegg krever kjente verk omhyggelig omjustering både ved overgang til annen platetykkelse og platekvalitet. Ved kritisk platetykkelse og/eller platekvalitet er det ikke uvanlig at plata dessuten må påføres smøremiddel for å unngå skjemmende dragninger i ferdig profil eller at profileringen ikke lar seg utføre i det hele tatt. Likeledes er det med kjente verk ikke mulig å unngå visse avvik m.h.t dekningsbredde for ferdig korrugert plate, idet sammendragningen under profileringen varierer både med platetykkelsen og platekvaliteten.

Ved kjente verk foreligger det ingen mulighet fra start av for å foreta fullprofil korrugering. Profileringen vil måtte starte ved midten av profilet med suksessiv profilering ut til sidene etter avslutning av innenforliggende kor ruger inger. Profileringen ville ellers avspore eller skjære seg etter noen få profileringssteg.

Ved verket i samsvar med oppfinnelsen forekommer ingen tilsvarende klemvirkning som medfører sideveis fastlåsing av platen under profileringen og de problemer dette kan med-føre, og heller intet hastighetsavvik mellom plata og inn-gripende bevegelige deler. Uten nevneverdig rullemotstand vil det ikke oppstå kritiske spenninger eller ujevne dragninger, forutsatt korrekt innstilling av rullene i.h.t. fastlagte justeringsmål for det aktuelle profilerings-mønstret. Det oppnås alltid samme dekningsbredde uansett platetykkelse og platekvalitet, idet hverken platetykkelsen eller platekvaliteten påvirker sammendragningen av plata i særlig grad. Videre gjelder at det ikke er noe til hinder for korrugering i full bredde fra første profileringssteg. Oppfinnelsen gjør det mulig å ferdigprofilere platematerialet med færre profileringssteg og dermed vesentlig kortere profileringsstrekning enn tilsvarende kjente profileringsverk, og dette med sikrere og bedre resultat.

Med v,erket ifølge oppfinnelsen kan lengdekapping av

plata skje med saksplassering foran selve profileringsdelen. Dette fordi det ikke forekommer noen merkbar tilbakefjæring av profilet når platas bakkant passerer en profileringsenhet og løper fritt fram til den neste. Følgelig kan det også

foretas profilering av på forhånd ferdigklipte plater.

Ved å bruke innmatningsdrivruller med elastisk rullebane med noe mindre drivdiameter enn for de øvrige drivrullene oppnås det at det alltid oppstår et gap mellom platene ved at bakenfor løpende plate før inngrep med hoveddrivrullene får noe lavere hastighet enn foranløpende plate. Dette skjer uten nevneverdig motstand når hoveddrivrullene overtar føringen med hensyn til platas framdriftshastighet, idet innmatningsrullenes elastiske rullebane med meget beskjedent rulletrykk lett gir etter med slipp. Gapet mellom platene kan utnyttes i forbindelse med en enkel bryter-funksjon, for å kunne styre nedleggingen av platene på et mottaksbotd uten å stanse profileringen, og uten risiko for at bakenfor løpende plate forårsaker problemer under nedleggingen.

I motsetning til dette krever kjente, normalt lange profileringsverk at kapping av platen må foregå etter ferdig profilering. Årsaken er en viss tilbakefjæring av profilet straks bakkanten av ei plate forlater et profileringssteg, og som uunngåelig forårsaker problem i det påfølgende profileringssteget. Saksskjærene må derfor her utformes nøyaktig etter selve profilformen for det ferdig profilet med et spesielt sett saksskjær for hvert enkelt profil.

Maskinen som er beskrevet i eksemplene kan varieres.

For eksempel kan profileringsskivene ved enkle maskiner være plassert på en felles overliggende og en tilsvarende felles underliggende aksel. Ved forskyvning av profileringsskivene på disse akslene kan forskjellige profilmønstre produseres. Tilsvarende kan det anordnes en drivaksel under materialbanen, for dobbeltsidig drift.

Også i detaljkonstruksjonen kan det foretas modifikasjoner. Profileringskivene kan være montert på en frittløpende aksel.

Ved en alternativ utførelsesform kan en fra et visst profileringssteg bare holde kantrulleenhetene fast i side-retning og la de øvrige være aksialt frittløpende ved at de forsynes med glidelager, f.eks. i forbindelse med akselen.

Claims (9)

1. Maskin for regulerbar lengdeprofilering av platemateriale, særlig av metall, ved stegvis knekking/bøying over frittløpende ruller og motruller, slik at det dannes vekselvis langsgående åser og daler med lave toleranser, karakterisert ved at det for hvert enkelt profileringssteg finnes ei rekke over- og underliggende profileringsskiver (47), som er innstillbare enkeltvis eller i grupper for hvert steg i det minste vinkelrett på plate-matetialets hovedplan, og at det i avstand i profileringsretningen fra profileringsskivene er anordnet sett (17A-K) med drivruller (60) med fortrinnsvis frittløpende motruller (37).

2. Maskin i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at det for minst noen av profileringsstegene er anordnet ved sidekanten et samvirkende par med en kantformingsenhet (28) og en motrulleenhet (27).

3. Maskin i samsvar med patentkrav 1 eller 2, karakterisert ved at profi leringsskivene (47) er anordnet enkeltvis eller flere sammen i en enhet (27) med en felles aksel, idet en slik enhet er forsynt med en feste-anordning som tillater fastsetting i en vilkårlig tverr-posisjon på en tversgående bærer (30,32).

4. Maskin i samsvar med et av patentkravene 1-3, karakterisert ved at drivrullene (60) har lik diameter og er i hvert sett festet aksialt regulerbart til en bæreaksel (38), idet motrullene (37) fortrinnsvis har samme diameter og bredde og har samme baneegenskaper som drivrullene, idet de er forsynt med et elastisk belegg, så som gummi.

5. Maskin i samsvar med patentkrav 4, karakterisert ved at drivrullene (60) er tilknyttet en justerbar pressanordning (42) for innstilling av cullet rykket.

6. Maskin i samsvar med et av patentkravene 1-5, karakterisert ved at kantformingsenhetene (28) har ruller for kantprofiler ing med en ytre sylindrisk del (58) og en innenforliggende konisk del (57), som bæres av en akseltapp.

7. Maskin i samsvar med et av patentkravene 1-6, karakterisert ved at drivenheten (17A) for innføring av platematerialet i maskinen drives med lavere periferihastighet enn de øvrige drivenhetene, fortrinnsvis ved at drivrullene har mindre diameter enn de etterfølgende drivrullene.

8. Maskin i samsvar med et av patentkravene 1-7, karakterisert ved at samtlige drivruller (60) og motruller (37) har samme diameter og baneegenskaper, fortrinnsvis at drivrullene og motrullene er tilsvarende banepålagt med et elastisk belegg, så som gummi, eventuelt at drivrullene (60) er tilknyttet en justerbar pressanordning (42) for regulering av rulletrykket.

9. Maskin i samsvar med patentkrav 8, karakterisert ved at drivrullene (60) har samme bredde som motrullene (37), og i det minste at drivrullene (60) i hvert av settene (17C-K) er festet aksialt regulerbart på tilhørende aksel (38).