NO156153B - Fremgangsmaate for fremstilling av et farmasoeytisk preparat med langvarig frigjoering. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til avmetning av dobbeltbindinger i polyolefiner.

Det er kjent at man i henhold til den såkalte lavtrykks-polyraeriseringsmetode kan fremstille høymolekylære polyolefiner med gunstige egenskaper. Disse produkter lar seg videre bearbeide til f.eks. tråder, folier og andre formlegemer. Ved siden av sin store styrke, motstandsevne overfor kjemikalier og andre fordelaktige egenskaper, oppviser polyolefinene imidlertid en lav stabilitet overfor oksydative angrep, særlig når polyolefinet samtidig utsettes for varme eller UV-bestråling. De beskadigelser som polyolefinene får under slike betingelser, skyldes bl.a. dobbeltbindinger i kjede-molekylene. Etter de erfaringer man har hittil, synes det ikke å

være mulig å unngå dannelsen av dobbeltbindinger ved polymeriseringen.

Derfor har man anstrengt seg for å gi det ferdige polymerisat en etterbehandling, hvorved oppnås en metning av dobbéltbindingene og dermed en økning av polyolefinenes stabilitet.

Por dette formål har man gjennomført en behandling med silisiumforbindelser, hvortil det var bundet minst ett H-atom umiddelbart på Si-atomet. I henhold til denne kjente metode må polyolefinene løses opp og røres i lengere tid sammen med silisiumforbindelsen og en egnet katalysator. Bortsett fra at det til dette trenges betraktelige mengder oppløsnings- og fellingsmidler, krever metoden meget arbeide, idet man etter den egentlige behandling må foreta en utfelling og rensing av polymerisatet. Ifølge et alternativ kan behandlingen imidlertid også foretas på den måte at polyolefinet blandes med en silisiumforbindelse ved høyere temperaturer, f.eks. 250-300°C, i et ekstruderingsapparat. Ved denne fremgangmåte kan man ikke oppnå noen jevn stabilisering. Dessuten finnes overskudd av silisiumforbindelsen fortsatt i polymerisatet etter behandlingen, hvilket må sees som en ulempe.

I henhold til en annen fremgangsmåte forsøker man å løse problemet ved en hydrogenering av dobbeltbindingen. Polyolefinet blir i oppløsning, emulsjon eller suspensjon sammen med hydrogen ført gjennom et hydreringsapparat, hvori det blir bragt sammen med en egnet hydrogeneringskatalysator. Metoden krever ganske mye apparatur og tid, og er ikke egnet for behandling av store polyolefinmengder. Endelig har metoden også den ulempe, at hydreringskatalysatoren må fjernes, fordi den ellers ville forstyrre ved polyolefinets videre bearbeidelse.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til avmetning av dobbeltbindinger i kjedemolekyler av polyolefiner ved oppvarmning av en dispersjon av renset polyolefinpulver i et inert hydrokarbon i nærvær av 0,1 - 1 vektprosent (referert til polyolefinet) av en forbindelse som er istand til å tilleire seg til dobbéltbindingene,

.frasugning av dispergeringsmidlet og flere gangers ettervasking av polyolefinet med dispergeringsmidlet, idet fremgangsmåten er karakterisert ved at man som tilleiringsdyktig forbindelse anvender en organisk svovelforbindelse med den generelle formel

H-S-R,

hvor R betyr en alkylrest med fra 1 til 18 C-atomer, en arylrest,

en aralkyl- eller en cykloalkylrest eller en alkylestergruppe,

og oppvarmer mellom 60°C og dispergeringsmidlets kokepunkt i nærvær av 0,01 - 0,1 vektprosent av et organisk peroksyd (vektprosent jav

polyolefin) i løpet av 30 minutter til 5 timer eller oppvarmer til mellom 20°C og dispergeringsmidlets kokepunkt under innvirkning av UV-lys i løpet av mellom 30 og 60 minutter under omrøring.

Egnede svovelforbindelser er f.eks.: alifatiske merkaptaner fra 2-18 C-atomer, cykloheksylmerkaptan, tiofenol, benzylmerkaptan, merkaptoeddiksyremetylester, 3-merkaptopropionsyrelaurylester. På grunn av den meget ubehagelige lukt foretrekkes de tungtflyktige høymolekylære forbindelser.

Brukbare organiske peroksyder er: di-t-butyl-peroksy, dibenzoyl, dikumyl-, diacetyl-, dilauroyl-, cykloheksanon-, metyl-etylketonperoksyd, t-butylperacetat, t-butylperacetat, t-butylperbenzoat, t-butylperbenzoat.

Som dispergeringsmidler egner seg inerte hydrokarboner

som pentan, heksan, heptan, bensin, benzen, toluen, cylen, dekalin, tetralin, dieselolje. Som dispergeringsmiddel foretrekkes lett-flyktige forbindelser på grunn av den lettere regenerering og fordi de raskere lar seg fjerne fra den polymere.

Det kan i enkelte tilfeller være fordelaktig å arbeide

ved temperaturer som ligger over dispergeringsmidlets kokepunkt ved normaltrykk. I disse tilfeller må trykket forhøyes tilsvarende.

Overfor'de kjente metoder frembyr foreliggende arbeids-måte den fordel at behandlingen av den polymere kan foretas umiddelbart i tilknytning til rensingen, i den samme apparatur hvori rensingen ble gjennomført. Samtlige av de dispergeringsmidler som er anvendelig til fremgangsmåten er også oppløsningsmidler som kan brukes ved rensingen. Det overskytende behandlingsmiddel kan fjernes ved avsugning og den polymere kan lett rense vasking ved dispergeringsmiddel. Det er her ikke nødvendig å rense polymerisatet for en heterogen katalysator, som ved den ovennevnte hydrogeneringsmetode.

Fremgangsmåten skal belyses ved eksempler:

1. Peroksydkatalyse.

I en 1 liters tohalskolbe med rører og tilbakeløpskjøler dispergeres under nitrogenatmosfære 100 g polypropylen, som er fremstilt ved anvendelse av en katalysator som består av trietyl-aluminium og TiCl^ og etter avsluttet polymerisering renset med heksan og deretter med saltsur metanol, vasket til nøytralitet og tørket. Det anvendes 600 ml dispergeringsmiddel (se tabellen).

Til dispersjonen settes peroksyd og behandlingsmiddel. Man opp-

varmer under røring. Deretter suges dispergeringsmidlet fra, pulveret

vaskes to ganger med hver gang 100 ml dispergeringsmiddel, og tørkes under nitrogen i vakuum tørkeskap. Den tørre prøve er dermed ferdig til stabilitetsbestemmelse.

2. UV- bestråling.

I en 1 liters tohalskolbe med rører og belyst med en kvikksølvlampe (70 W), dispergeres under nitrogenatmosfære 100 g polypropylen i 600 ml dispergeringsmiddel. Polypropylenet er'fremstilt som beskrevet i eksempel 1. Til dispersjonen settes behandlingsmiddel. Deretter settes røreren igang og UV-lampen slåes på. På

grunn av lampens varmeutvikling kjøles kolben utenifra med vann.

For å hindre en for sterk avbygning, blir lampen slått av i 5 min. perioder etter å ha brent i 2 minutters perioder. Deretter blir den polymere frasuget væske, vasket to ganger med hver gang 100 ml dispergeringsmiddel, tørket, og er ferdig til stabilitetsmåling.

Data angående fremgangsmåten sees av følgende tabell:

Claims (1)

1. Fremgangsmåte til avmetning av dobbeltbindinger i kjedemolekyler av polyolefiner ved oppvarmning av en dispersjon av renset polyolefinpulver i et inert hydrokarbon i nærvær av 0,1 - 1 vektprosent (referert til polyolefinet) av en forbindelse som er istand til å tilleire seg til dobbéltbindingene, frasugning av dispergeringsmidlet og flere gangers ettervasking av polyolefinet med dispergeringsmidlet, karakterisert ved at man som tilleiringsdyktig forbindelse anvender en organisk svovelforbindelse med den generelle formel H-S-R,

   hvor R betyr en alkylrest med fra 1 til 18 C-atomer, en arylrest,

   en aralkyl- eller en cykloalkylrest eller en alkylestergruppe, og oppvarmer ved temperaturer mellom 60°C og dispergeringsmidlets kokepunkt i nærvær av 0,01 til 0,1 vektprosent av et organisk peroksyd (vektprosent av polyolefinet) under omrøring eller oppvarmer mellom 20°C og dispergeringsmidlets kokepunkt under innvirkning av UV-lys i løpet av 30 og 60 minutter under omrøring.